IKT Sikkerhet og sårbarhet (IKT SoS) Programbeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT Sikkerhet og sårbarhet (IKT SoS) Programbeskrivelse"

Transkript

1 IKT Sikkerhet og sårbarhet (IKT SoS) Programbeskrivelse Revidert februar

2 Forord Forskningsrådet tok i 2003, etter ønske fra NHD, initiativ til planleggingen av et nytt forskningsprogram innen IKT sikkerhet og sårbarhet. Programstyret utarbeidet da en foreløpig programbeskrivelse som grunnlag for utlysing av forskningsmidler i Det ble samtidig besluttet at det skulle utarbeides en revidert programbeskrivelse som skulle være grunnlag for utlysing av midler i Programstyret for IKT SoS har utarbeidet den endelige programbeskrivelsen for IKT SoS som ble godkjent i divisjonsstyret for Vitenskapsdivisjonen i Norges forskningsråd i Programstyret har bestått av: 1. amanuensis II/spesialist i krypto Leif Nilsen, UNIK/Thales Communications (leder) Professor Einar Snekkenes, HiG Sikkerhetssjef Anne Reinsnes, Telenor Dosent Louise Yngström, KTH Sikkerhetsrådgiver Eva Skipenes, Nasjonalt senter for telemedisin Avdelingsdirektør Eiliv Ofigsbø, Nasjonal sikkerhetsmyndighet Fra Forskningsrådet har programkoordinator Morten Ween deltatt. Planen har tatt utgangspunkt i tidligere midlertidig programbeskrivelse for programmet, programbeskrivelse for IKT2010, erfaringer fra utlysingen i 2003 samt synspunkter fra programstyret og signaler fra departementene om politiske prioriteringer gjennom bl.a. e-norge dokumenter og bevilgningsbrev til Forskningsrådet

3 Sammendrag Forskningsprogrammet IKT sikkerhet og sårbarhet (IKT SoS) har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten og kunnskap som kan bidra til å øke sikkerheten og redusere sårbarheten ved bruken av dagens og morgendagens IKT-systemer. IKT SoS vil støtte forskning som har til hensikt å studere, analysere og utvikle løsninger for bedret informasjonssikkerhet, slik at informasjon og informasjonsflyt ved bruk av IKT-systemer i organisasjoner kan gis en riktig beskyttelse mot uønskede hendelser og at brukeres behov for sikkerhetsløsninger kan sikres gjennom tilstrekkelig tilgang til spisskompetanse for å kunne få utviklet dette. Programmets målgrupper for gjennomføring av forskningsprosjekter er forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter som utfører brukerrettet forskning innenfor programmets fagområder. Dette arbeidet kan gjerne utføres i samarbeid med eller støttes av bedrifter i næringslivet eller andre virksomheter som arbeider med informasjonssikkerhet. Disse virksomhetene kan også delta med egeninnsats i prosjektene. Næringsliv, forvaltning, brukere/individer og andre forskningsmiljøer vil være brukere av resultater fra programmet. Gjennom sine støttemidler skal programmet gjennom forskning bidra til å: Styrke den nasjonale kompetansen innenfor informasjonssikkerhet i dybde og bredde Bygge og videreutvikle de faglige nettverk nasjonalt og internasjonalt og bidra til å koordinere norske aktiviteter for å oppnå bedre utnyttelse av forskningsmiljøenes arbeider. Støtte nasjonale strategier innen IKT sikkerhet og sårbarhet Styrke norske forskningsmiljøer på et høyt faglig nivå slik at de kan bearbeide viktige spørsmål og utfordringer knyttet til sikkerhet i IKT-systemer Finne løsninger og bringe frem resultater som kan gi grunnlag for nasjonal industri og næringsutvikling innen sikkerhetsområdet og som kan hevde seg i et internasjonalt marked. Finne metoder for å utvikle en sikkerhetskultur for trygg elektronisk forretningsdrift i norske virksomheter og ved annen bruk av IKT i samfunnet. Hovedtyngden av prosjektene skal fokusere på fagområder som forventes å være av betydning for framtidig norsk nærings- og samfunnsliv. Det skal legges vekt på tiltak for å formidle resultatene av programmet fra forskningsmiljø til brukere i nærings- og samfunnsliv. Programperioden er f.o.m t.o.m Programmets totale budsjett er 59 mill. kr. Det er gitt bevilgning og tilsagn om støtte tilsvarende 25 % av disse midlene gjennom vedtak i De resterende 75 % vil bli disponert i

4 Innhold Innhold Bakgrunn Mål og delmål Overordnet mål for programmet Målgrupper for resultater Målgrupper for gjennomføring av forskningsprosjekter Sentrale FoU oppgaver Kriterier for søknad om midler fra programmet Kompetansebygging Programmets relevans for Forskningsrådets strategier Informasjon og formidling Plan for gjennomføring Finansiering

5 Bakgrunn Det har ikke i det siste vært et program rettet spesielt mot IKT sikkerhet og sårbarhet fra Forskningsrådet, men den senere tids utvikling har vist at det er nødvendig å styrke innsatsen på dette området. Dette er synliggjort gjennom en rekke hendelser og tiltak, inkludert enorge dokumentet Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet fra Forsvarsdepartementet, Næringsog handelsdepartementet og Justis- og politidepartementet. I tildelingsbrevet fra Nærings- og handelsdepartementet for 2003 bes Forskningsrådet om å igangsette et strategisk forskningsprogram innen området IKT sikkerhet og sårbarhet (IKT SoS), med en samlet ramme på 59 mill. kroner for perioden Programmet styres av et eget programstyre som er ansvarlig for å definere strategiske og faglige mål for programmet, og som er ansvarlig for at programmet når vedtatte mål innenfor de rammer som er gitt. Hovedbegrunnelsen for programmet er at regjeringen ønsker å bidra til tilliten til elektronisk samhandling og til å utvikle en sikkerhetskultur i samfunnet. IKT SoS vil støtte prosjekter som kan gi mer tillitsverdige IKT-systemer, og programmet skal derfor også bidra til å bygge kompetanse som er nyttig for dette formålet. Det er på nasjonalt og internasjonalt nivå bred enighet om den betydningen som utnyttelse av IKT har for samfunnets funksjon, utvikling og verdiskapning. Denne direkte avhengigheten har ført til økt fokus på at brukere, organisasjoner og ulike virksomheter skal kunne ha tillit til at informasjon og informasjonsflyt i IKT-systemer beskyttes mot uønskede hendelser. Et sikkerhetsfaglig fundament etableres først om en forstår hva som er tillitskapende og hva som da skal til for å bygge tiltrodde systemer. Slik tillit må så etableres gjennom at organisatoriske og teknologiske løsninger realiseres. Informasjonssikkerhet er betegnelsen som benyttes om det fagfeltet som har til hensikt å studere, analysere og utvikle løsninger for å gi denne beskyttelsen. Dokumentet vil derfor benytte betegnelsen informasjonssikkerhet synonymt med IKT sikkerhet og sårbarhet. Informasjonssikkerhet dreier seg om å redusere (eller oppnå fravær av) farer, skade og tap basert på sikkerhets- og sårbarhetsanalyser som er gjennomført og ved gjennomføring av tiltak. Ofte kan en møte informasjonssikkerhet definert som tiltak for beskyttelse mot brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for den informasjon som behandles av et informasjonssystem, og av systemet i seg selv samt beskyttelse av nett der informasjonen utveksles. Uønskede hendelser i denne sammenheng kan være av intensjonell karakter eller ha en mer tilfeldig årsak. Programmet skal bidra til økt forskning og kompetansebygging innenfor en bred tolkning av fagområdet og det skal bidra til at en sikkerhetskultur integreres i virksomheters daglige arbeid og oppbygging og drift av informasjonssystemer. Det betyr at totaliteten av prosjekter innenfor programmet skal gi en portefølje som dekker både organisasjonsmessige, bruksmessige og tekniske sider vedrørende informasjonssikkerhet. Driftmessig pålitelighet i informasjonssystemer er ikke i seg selv sentralt i programmet hvis det ikke knyttes direkte opp mot det å finne løsninger på identifiserte sikkerhetstrusler i systemet

6 Mål og delmål Overordnet mål for programmet Hovedmålet for programmet IKT SoS er å frembringe ny viten og kunnskap som kan bidra til å øke sikkerheten og redusere sårbarheten ved bruk av dagens og morgendagens IKT-systemer og å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for samfunnet og brukere som har behov for sikkerhetsløsninger. Hensikten er å: Redusere sårbarheten ved alminnelig bruk av IKT og i kritisk IKT-infrastruktur. Legge til rette for trygg elektronisk samhandling og sikre nettjenester i privat og offentlig sektor, slik at bruk og samvirke kan baseres på tiltrodde IKT-baserte systemer. Hovedmålet skal oppnås gjennom å: Styrke den nasjonale kompetansen innen informasjonssikkerhet i dybde og bredde. Prosjekter skal vektlegge både brukerrelaterte problemstillinger og forskerutdannelse og kompetanseoppbygging i FoU- og undervisningsmiljøer. Dette skal bidra til at kunnskap fra fagområdet integreres og undervises som en grunnleggende komponent i relevant IKTutdannelse, samt at brukermiljøene styrker sin kompetanse. Bygge og videreutvikle faglige nettverk og samarbeidsaktiviteter nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid mellom ulike fagmiljøer, myndigheter og næringsliv etterstrebes for å definere viktige forskningsområder og for å skape nye resultater. Støtte nasjonale strategier innen IKT sikkerhet og sårbarhet. Informasjonssikkerhet er viktig nasjonalt anliggende og behandles bl.a. i enorge planen og Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet (2003). IKT SoS skal bidra til at norsk forskning innen informasjonssikkerhet utgjør en integrert del av de nasjonale strategier og støtter opp under sikkerhetsmål identifisert i enorge-planen og Nasjonal plan for informasjonssikkerhet. Bidra til at norske forskningsmiljøer har et høyt faglig nivå og kan bearbeide viktige spørsmål og utfordringer knyttet til sikkerhet i IKT-systemer i et internasjonalt perspektiv Med viktige menes de problemstillinger som er relevante for enkeltmennesker, organisasjoner, næringsliv og offentlig forvaltning og som ikke har funnet sin prinsipielle løsning eller har etablert praksis/produkt, eller som har internasjonal forskningsrelevans. Forskningsresultater skal dokumenteres gjennom publisering i egnede medier eller vises i brukerrettede løsninger eller demonstratorer

7 Bidra til å finne løsninger og resultater på et internasjonalt konkurransedyktig nivå som kan gi grunnlag for nasjonal industri og næringsutvikling innen sikkerhetsområdet. Ny forskning skal bidra til videreutvikling og nyskapning for Norge som leverandør av sikkerhetsprodukter på nasjonale og internasjonale markeder. Samtidig er det viktig å bidra til at sikkerhetsløsninger bygges inn som en integrert del i andre relevante IKT-produkter. Forskningsprosjektene skal være innrettet mot å finne løsninger på identifiserte behov og problemer innen informasjonssikkerhet og det skal beskrives hvordan kunnskap ervervet i prosjektet vil kunne anvendes. Brukerinnretning kan også sikres gjennom at virksomheter deltar i forskningsprosjektene eller tar resultatene i bruk. Målgrupper for resultater Næringsliv, forvaltning, brukere/individer og andre forskningsmiljøer vil være brukere av resultater fra programmet. Målgrupper for gjennomføring av forskningsprosjekter Programmets målgrupper er forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter som utfører forskning innenfor programmets fagområder. Aktiviteter i samarbeidende virksomheter kan også støttes i programmet. Prosjektenes resultater skal i hovedsak være åpent tilgjengelige og prosjektene skal ikke være konkurransevridende. Programmet oppfordrer til samarbeid og arbeidsdeling der dette er naturlig og der det vil styrke vår kompetansebase. Næringsliv, forvaltning, brukere/individer skal være samarbeidspartner i noen prosjekter i porteføljen. Sentrale FoU oppgaver Informasjonssikkerhet representerer et stort og sammensatt fagfelt, og IKT SoS har ikke som egen målsetting å etablere norsk forskning som dekker hele fagfeltet. Programstyret ønsker at fagmiljøene gjennom sine søknader definerer behovs- og brukerorientert forskning på et internasjonalt nivå som kan bidra til at de strategiske målene nås. Programmet vil prioritere prosjekter der resultatet av FoU fra et informasjonssikkerhetssyn bidrar til å: Gjøre systemer og infrastruktur for elektronisk informasjonsutveksling robust og sikker, Utvikle innbyggeres og virksomheters holdninger slik at det bygges en sikkerhetskultur rundt bruk og utvikling av informasjonssystemer og elektronisk informasjonsutveksling. Etablere nye tjenester og produkter der sikkerhetsteknologi muliggjør nye måter å arbeide på, nye forretningsmodeller eller høyere effektivitet og god brukervennlighet

8 Utvikle, vedlikeholde og håndheve lover og forskrifter slik at de fremstår og kan anvendes på en enkel og oversiktlig måte. Muliggjøre deteksjon og sporing av sikkerhetshendelser med pålitelige og effektive metoder. Redusere kostnadene forbundet med etablering av riktig informasjonssikkerhet for målgruppen. Man ser derfor behov for forskning knyttet til modeller, formalismer, metoder og verktøy for spesifikasjon, analyse, design, implementering og bruk av sikkerhetsegenskaper innenfor en bred kontekst. Kriterier for søknad om midler fra programmet IKT SoS kan omfatte både strategisk forskning og anvendelsesorientert FoU, men alle prosjekter må dokumentere både vitenskapelig kvaliteter, hvilke behov som finnes i samfunnet for mer kunnskap om det temaet det skal forskes på og hvordan resultatene fra prosjektet vil kunne brukes for å realisere løsninger som benytter denne kunnskapen. Relevante faggrupper ved norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter kan søke om prosjektmidler fra programmet og bedrifter og andre virksomheter kan delta som prosjektpartnere. Programmet vil hovedsakelig satse på miljøer som allerede arbeider innenfor det aktuelle fagområdet. Programstyret vil ved vurdering vil særlig legge vekt på: Programrelevans: I hvilken grad prosjektet bidrar til å nå programmets hovedmål. Søknader må derfor beskrive hvilke mål de vil bidra til å nå, hvordan bidraget vil skje, og hvorfor foreslåtte resultat/tiltak vil bidra til å nå identifiserte mål. Prosjektkvalitet: Vitenskapelig kvalitet, soliditet i fremstillingen, refereevurdering og generell kvalitet på søknaden. Samfunnsrelevans: Behov i samfunnet for den kunnskap prosjektet vil bringe frem. Næringsrelevans: Kunnskapens anvendbarhet og potensial i næringsvirksomhet og næringslivsengasjement i prosjektet. Forskningsinnhold: Prosjektets forskningsmessig høyde, originalitet og ambisjonsnivå i et internasjonalt perspektiv, at forskningen er tilstrekkelig visjonær slik at den ikke blir forbikjørt av utviklingen. Forskningsmessig eksponeringspotensial. Enten ved at miljøet har dokumentert kompetanse innen det aktuelle området eller problemstilling, at en har valgt et område eller problemstilling der en har begrenset internasjonal konkurranse eller at resultatene kan tas i bruk på områder som er viktige for samfunnet. Det forventes at resultater fra prosjekter innenfor IKT SoS i all hovedsak skal være egnet for generell publikasjon. Kriteriene over skal ikke være til hinder for støtte til mindre prosjekter som ønsker å løse avgrensede problemstillinger innen fagområdet. Programstyret kan selv, med godkjenning fra divisjonsstyret, initiere forskning innenfor områder som ikke er dekket av prosjektsøknader, men som det vurderes strategisk viktig å dekke med nasjonal forskning. Forskningsmiljøene i Norge er små i Europeisk målestokk, og kvalitet og kvantitet skal styrkes med dette programmet. Det betyr at man ønsker å bygge på og videreutvikle miljøer som har - 8 -

9 dokumentert kompetanse innen informasjonssikkerhet og som kan bidra til et teknologiløft på internasjonalt nivå. Programmet skal også bidra til å initiere forskningsinnsats på nye områder. Det er ønskelig å etablere nettverk av miljøer som kan jobbe sammen, gjerne om felles problemområder, men med ulike angrepsmetoder. Samarbeid med relevant næringsliv vil bli tillagt vekt, og deltakelse i internasjonal programmer f.eks. innenfor EUs 6. rammeprogram eller andre internasjonale initiativer er ønskelig. Kompetansebygging Programmet skal adressere den situasjonen at det på enkelte viktige områder innen informasjonssikkerhetsfagene vil være behov for å styrke den nasjonale kompetansen for å dekke de nasjonale behov som beskrevet i Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Programmet skal bidra til en slik langsiktig styrking av nasjonale fagmiljøer og derved også til en økning i kapasiteten, kvaliteten og effektiviteten i forskerutdanningen. Programmet må for å oppnå dette bidra til tiltak som på kort sikt kan styrke kompetansen i det norske forskningsmiljøet, for eksempel gjennom: Gjesteprofessorater ( Named Chairs ) for å rekruttere internasjonale forskere. Post doc-stipend for å sikre et høyt faglig nivå i prosjektene Doktorgradsstipender for å bedre forskningskapasiteten Programmets relevans for Forskningsrådets strategier Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er en av Forskningsrådets Store Satsinger og IKT SoS vil kunne være et element i en slik satsing. IKT er også en av fire tematiske satsninger beskrevet i regjeringens Stortingsmelding nr. 39, Forskning ved et tidsskille. Arbeidet med Forskningsrådets strategi er i gang, men er ikke kommet langt nok til å gi føringer for IKT SoS. Programmet ble opprinnelig etablert i området for Naturvitenskap og teknologi (NT) i Forskningsrådet. Etter omorganiseringen av Forskninsgrådet er programmet administrativt forankret i Vitenskapsdivisjonen. Dette for ikke å gjennomføre for mange administrative endringer i perioden før man likevel vil ta en mer total tilpassing av programadministrasjonen innen IKT-området. Programplanen er utarbeidet i tråd med NHDs ønske om en sterk brukerinnretning i programmet Porteføljen som helhet vil derfor ventelig få et mer brukerorientert preg enn normalt for Vitenskapsdivisjonens programmer, men likevel med de forskingmessige kvalitetskrav man vanligvis legger til grunn i strategiske forskningsprosjekter og kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB). Bevilgningene til IKT SoS fra NHD er ett av flere tiltak som støtter opp under regjeringens enorgeplan og Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Programmet skal også dekke behov for spisskompetanse hos brukere med behov for avanserte sikkerhetsløsninger. I Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet heter det Et slikt strategisk (forsknings)program skal dekke både de organisatoriske, bruksmessige og tekniske sider ved IT-sikkerhet. Det er viktig at privat næringsliv deltar i forskningsinnsatsen. Det skal utdannes doktorgradskandidater i programmet

10 Informasjon og formidling Det er etablert egne web-sider for programmet for bl.a. linker til prosjektenes hjemmesider. Formidling fra programmet vil skje gjennom vitenskapelig publisering i prosjektene, populærvitenskapelige artikler, kronikker i større aviser og implementering og utprøving i ulike virksomheter. Programmet benytter kanaler som World Wide Web, aviser og teknisk presse til å spre informasjon om programmet. Videre vil programmet avholde programsamlinger hvor prosjektene presenter resultater fra sin forskning og ta initiativ til aktiviteter som involverer brukere og som kobler brukermiljøer og forskermiljøer. Det vil bli lagt vekt på at doktorgradsstudentene i prosjektene presenterer sin forskning i ulike sammenhenger. Programmet vil også bidra til at det arrangeres nasjonale og internasjonale konferanser/workshops innen programmets tema. I programmets siste år skal det arrangeres en avslutningskonferanse som skal vektlegge å presentere resultater som er oppnådd gjennom programmet. Plan for gjennomføring Programmet styres av et programstyre sammensatt av representanter fra universiteter, forskningsinstitutter og næringsliv. Programstyret skal følge opp prosjektene nøye slik at prosjekter med svak framdrift eller manglende resultater kan stoppes. Programmet vil samarbeide med andre relevante programmer ved finansiering og koordinering av prosjektene. Programmet har hatt en utlysning hvor 25 % av budsjetterte midler ble bevilget. De resterende 75 % planlegges disponert i løpet av Programmet vil benytte en søknadsprosess hvor det inviteres til å komme med søknader basert på programplanen. Disse vil bli vurdert av programstyret med hensyn til relevans for programmet. Basert på denne vurdering vil et antall søkere bli vurdert av internasjonale fageksperter og bli gitt en videre evaluering av programstyret som vil vurdere ulike aspekter ved søknaden. Dersom programstyret finner det nødvendig, vil enkelte av søkerne bli invitert til å gi en muntlig presentasjon for programstyret og/eller gi en mer detaljert prosjektbeskrivelse. Programstyret kan også vurdere en samordning av to eller flere prosjekter. Finansiering Programmet er finansiert gjennom tilsagn fra NHD om bevilgninger på til sammen 59 MNOK over programmets løpetid. (Programperioden er f.o.m t.o.m. 2007). 14,8 MNOK er disponert gjennom innvilgede søknader i Egeninnsats i FoU-institusjoner, næringsliv og andre virksomheter kommer i tillegg

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Søkerveiledning IKT SoS

Søkerveiledning IKT SoS Søkerveiledning IKT SoS Søknader til IKT SoS vil bli bedømt etter retningslinjer og prioriteringer som beskrevet i programplanen for IKT SoS. Ved søknader til Forskningsrådet skal søknadsportalen esøknad

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

)R8XWIRUGULQJHULQQHQ,7VLNNHUKHW. Ketil Stølen SINTEF 6. mars 2003

)R8XWIRUGULQJHULQQHQ,7VLNNHUKHW. Ketil Stølen SINTEF 6. mars 2003 )R8XWIRUGULQJHULQQHQ,7VLNNHUKHW Ketil Stølen SINTEF 6. mars 2003 1 ,QQKROG n,7vlnnhukhw hva er det? n,7vlnnhukhw er ikke kun teknologi n,7vlnnhukhw forutsetter risikoanalyse n,7vlnnhukhw en del av systemutviklingen

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4 Årsrapport for 2001 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Mål VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -

Detaljer

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1. Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Divisjon for store satsinger Avdeling for fremtidsteknologi Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Programplan Revidert desember 2003 1. Bakgrunn Nanoteknologi og materialteknologi fremstår i dag som

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Typiske innovasjonsprosjekter Tidlig fase av innovasjonsløpet, begrunnet ut fra de muligheter som åpner seg for innovasjon hos bedriften(e)

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Hovedprioriteringer og retningslinjer for forskningsmidler avsatt over reindriftsavtalen for perioden 2013-2016

Hovedprioriteringer og retningslinjer for forskningsmidler avsatt over reindriftsavtalen for perioden 2013-2016 Hovedprioriteringer og retningslinjer for forskningsmidler avsatt over reindriftsavtalen for perioden 2013-2016 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 15.11.2012 INNHOLD 1.0 FORSKNING OG FORMIDLING I REINDRIFTEN...

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,

Detaljer

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X DKNVS Meddelelser No. 9 DKNVS mot 2020 Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Administrasjon pr. juni 2011: Generalsekretær: Kristian Overskaug

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008

Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008 Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008 1. Innledning Styret for forskningsmidler over reindriftsavtalen (SFR) presenterer med dette en midlertidig strategisk plan

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. Strategien er delt inn i disse områdene: Informasjonsteknologi

Detaljer

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper: Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 8. Økende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) medfører flere utfordringer når det gjelder sikkerhet ved bruken av IKT-system, nettverk og tilknyttede

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT Norsk Designrad Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 Tilskuddsbrev 2011 1. INNLEDNING Nærings- og

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Behandlingsprosedyre for søknader som ikke defineres å være storskalasøknader

Behandlingsprosedyre for søknader som ikke defineres å være storskalasøknader Vedlegg 2: Behandlingsprosedyre Nedenfor er beskrevet prosedyren for søknadsbehandlingen som foretas i 2010. Alle søknader evalueres i en trinnvis prosess som omfatter en faglig evaluering av eksterne

Detaljer

HMS i Petroleumsnæringen. Norges Forskningsråd

HMS i Petroleumsnæringen. Norges Forskningsråd HMS i Petroleumsnæringen en egen satsing I Olje og gass programmet Norges Forskningsråd Norges forskningsråd Administrerende direktør Christian Hambro Stab: Internasjonal direktør Kari Kveseth, Assisterende

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI Toppdokument Felles toppdokument Sikkerhetsloven Grunnlagsdokument for sikkerhet Håndtering av brukerhenvendelser Personopplysningsloven Styringsdokument Policydokument

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer