IKT Sikkerhet og sårbarhet (IKT SoS) Programbeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT Sikkerhet og sårbarhet (IKT SoS) Programbeskrivelse"

Transkript

1 IKT Sikkerhet og sårbarhet (IKT SoS) Programbeskrivelse Revidert februar

2 Forord Forskningsrådet tok i 2003, etter ønske fra NHD, initiativ til planleggingen av et nytt forskningsprogram innen IKT sikkerhet og sårbarhet. Programstyret utarbeidet da en foreløpig programbeskrivelse som grunnlag for utlysing av forskningsmidler i Det ble samtidig besluttet at det skulle utarbeides en revidert programbeskrivelse som skulle være grunnlag for utlysing av midler i Programstyret for IKT SoS har utarbeidet den endelige programbeskrivelsen for IKT SoS som ble godkjent i divisjonsstyret for Vitenskapsdivisjonen i Norges forskningsråd i Programstyret har bestått av: 1. amanuensis II/spesialist i krypto Leif Nilsen, UNIK/Thales Communications (leder) Professor Einar Snekkenes, HiG Sikkerhetssjef Anne Reinsnes, Telenor Dosent Louise Yngström, KTH Sikkerhetsrådgiver Eva Skipenes, Nasjonalt senter for telemedisin Avdelingsdirektør Eiliv Ofigsbø, Nasjonal sikkerhetsmyndighet Fra Forskningsrådet har programkoordinator Morten Ween deltatt. Planen har tatt utgangspunkt i tidligere midlertidig programbeskrivelse for programmet, programbeskrivelse for IKT2010, erfaringer fra utlysingen i 2003 samt synspunkter fra programstyret og signaler fra departementene om politiske prioriteringer gjennom bl.a. e-norge dokumenter og bevilgningsbrev til Forskningsrådet

3 Sammendrag Forskningsprogrammet IKT sikkerhet og sårbarhet (IKT SoS) har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten og kunnskap som kan bidra til å øke sikkerheten og redusere sårbarheten ved bruken av dagens og morgendagens IKT-systemer. IKT SoS vil støtte forskning som har til hensikt å studere, analysere og utvikle løsninger for bedret informasjonssikkerhet, slik at informasjon og informasjonsflyt ved bruk av IKT-systemer i organisasjoner kan gis en riktig beskyttelse mot uønskede hendelser og at brukeres behov for sikkerhetsløsninger kan sikres gjennom tilstrekkelig tilgang til spisskompetanse for å kunne få utviklet dette. Programmets målgrupper for gjennomføring av forskningsprosjekter er forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter som utfører brukerrettet forskning innenfor programmets fagområder. Dette arbeidet kan gjerne utføres i samarbeid med eller støttes av bedrifter i næringslivet eller andre virksomheter som arbeider med informasjonssikkerhet. Disse virksomhetene kan også delta med egeninnsats i prosjektene. Næringsliv, forvaltning, brukere/individer og andre forskningsmiljøer vil være brukere av resultater fra programmet. Gjennom sine støttemidler skal programmet gjennom forskning bidra til å: Styrke den nasjonale kompetansen innenfor informasjonssikkerhet i dybde og bredde Bygge og videreutvikle de faglige nettverk nasjonalt og internasjonalt og bidra til å koordinere norske aktiviteter for å oppnå bedre utnyttelse av forskningsmiljøenes arbeider. Støtte nasjonale strategier innen IKT sikkerhet og sårbarhet Styrke norske forskningsmiljøer på et høyt faglig nivå slik at de kan bearbeide viktige spørsmål og utfordringer knyttet til sikkerhet i IKT-systemer Finne løsninger og bringe frem resultater som kan gi grunnlag for nasjonal industri og næringsutvikling innen sikkerhetsområdet og som kan hevde seg i et internasjonalt marked. Finne metoder for å utvikle en sikkerhetskultur for trygg elektronisk forretningsdrift i norske virksomheter og ved annen bruk av IKT i samfunnet. Hovedtyngden av prosjektene skal fokusere på fagområder som forventes å være av betydning for framtidig norsk nærings- og samfunnsliv. Det skal legges vekt på tiltak for å formidle resultatene av programmet fra forskningsmiljø til brukere i nærings- og samfunnsliv. Programperioden er f.o.m t.o.m Programmets totale budsjett er 59 mill. kr. Det er gitt bevilgning og tilsagn om støtte tilsvarende 25 % av disse midlene gjennom vedtak i De resterende 75 % vil bli disponert i

4 Innhold Innhold Bakgrunn Mål og delmål Overordnet mål for programmet Målgrupper for resultater Målgrupper for gjennomføring av forskningsprosjekter Sentrale FoU oppgaver Kriterier for søknad om midler fra programmet Kompetansebygging Programmets relevans for Forskningsrådets strategier Informasjon og formidling Plan for gjennomføring Finansiering

5 Bakgrunn Det har ikke i det siste vært et program rettet spesielt mot IKT sikkerhet og sårbarhet fra Forskningsrådet, men den senere tids utvikling har vist at det er nødvendig å styrke innsatsen på dette området. Dette er synliggjort gjennom en rekke hendelser og tiltak, inkludert enorge dokumentet Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet fra Forsvarsdepartementet, Næringsog handelsdepartementet og Justis- og politidepartementet. I tildelingsbrevet fra Nærings- og handelsdepartementet for 2003 bes Forskningsrådet om å igangsette et strategisk forskningsprogram innen området IKT sikkerhet og sårbarhet (IKT SoS), med en samlet ramme på 59 mill. kroner for perioden Programmet styres av et eget programstyre som er ansvarlig for å definere strategiske og faglige mål for programmet, og som er ansvarlig for at programmet når vedtatte mål innenfor de rammer som er gitt. Hovedbegrunnelsen for programmet er at regjeringen ønsker å bidra til tilliten til elektronisk samhandling og til å utvikle en sikkerhetskultur i samfunnet. IKT SoS vil støtte prosjekter som kan gi mer tillitsverdige IKT-systemer, og programmet skal derfor også bidra til å bygge kompetanse som er nyttig for dette formålet. Det er på nasjonalt og internasjonalt nivå bred enighet om den betydningen som utnyttelse av IKT har for samfunnets funksjon, utvikling og verdiskapning. Denne direkte avhengigheten har ført til økt fokus på at brukere, organisasjoner og ulike virksomheter skal kunne ha tillit til at informasjon og informasjonsflyt i IKT-systemer beskyttes mot uønskede hendelser. Et sikkerhetsfaglig fundament etableres først om en forstår hva som er tillitskapende og hva som da skal til for å bygge tiltrodde systemer. Slik tillit må så etableres gjennom at organisatoriske og teknologiske løsninger realiseres. Informasjonssikkerhet er betegnelsen som benyttes om det fagfeltet som har til hensikt å studere, analysere og utvikle løsninger for å gi denne beskyttelsen. Dokumentet vil derfor benytte betegnelsen informasjonssikkerhet synonymt med IKT sikkerhet og sårbarhet. Informasjonssikkerhet dreier seg om å redusere (eller oppnå fravær av) farer, skade og tap basert på sikkerhets- og sårbarhetsanalyser som er gjennomført og ved gjennomføring av tiltak. Ofte kan en møte informasjonssikkerhet definert som tiltak for beskyttelse mot brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for den informasjon som behandles av et informasjonssystem, og av systemet i seg selv samt beskyttelse av nett der informasjonen utveksles. Uønskede hendelser i denne sammenheng kan være av intensjonell karakter eller ha en mer tilfeldig årsak. Programmet skal bidra til økt forskning og kompetansebygging innenfor en bred tolkning av fagområdet og det skal bidra til at en sikkerhetskultur integreres i virksomheters daglige arbeid og oppbygging og drift av informasjonssystemer. Det betyr at totaliteten av prosjekter innenfor programmet skal gi en portefølje som dekker både organisasjonsmessige, bruksmessige og tekniske sider vedrørende informasjonssikkerhet. Driftmessig pålitelighet i informasjonssystemer er ikke i seg selv sentralt i programmet hvis det ikke knyttes direkte opp mot det å finne løsninger på identifiserte sikkerhetstrusler i systemet

6 Mål og delmål Overordnet mål for programmet Hovedmålet for programmet IKT SoS er å frembringe ny viten og kunnskap som kan bidra til å øke sikkerheten og redusere sårbarheten ved bruk av dagens og morgendagens IKT-systemer og å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for samfunnet og brukere som har behov for sikkerhetsløsninger. Hensikten er å: Redusere sårbarheten ved alminnelig bruk av IKT og i kritisk IKT-infrastruktur. Legge til rette for trygg elektronisk samhandling og sikre nettjenester i privat og offentlig sektor, slik at bruk og samvirke kan baseres på tiltrodde IKT-baserte systemer. Hovedmålet skal oppnås gjennom å: Styrke den nasjonale kompetansen innen informasjonssikkerhet i dybde og bredde. Prosjekter skal vektlegge både brukerrelaterte problemstillinger og forskerutdannelse og kompetanseoppbygging i FoU- og undervisningsmiljøer. Dette skal bidra til at kunnskap fra fagområdet integreres og undervises som en grunnleggende komponent i relevant IKTutdannelse, samt at brukermiljøene styrker sin kompetanse. Bygge og videreutvikle faglige nettverk og samarbeidsaktiviteter nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid mellom ulike fagmiljøer, myndigheter og næringsliv etterstrebes for å definere viktige forskningsområder og for å skape nye resultater. Støtte nasjonale strategier innen IKT sikkerhet og sårbarhet. Informasjonssikkerhet er viktig nasjonalt anliggende og behandles bl.a. i enorge planen og Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet (2003). IKT SoS skal bidra til at norsk forskning innen informasjonssikkerhet utgjør en integrert del av de nasjonale strategier og støtter opp under sikkerhetsmål identifisert i enorge-planen og Nasjonal plan for informasjonssikkerhet. Bidra til at norske forskningsmiljøer har et høyt faglig nivå og kan bearbeide viktige spørsmål og utfordringer knyttet til sikkerhet i IKT-systemer i et internasjonalt perspektiv Med viktige menes de problemstillinger som er relevante for enkeltmennesker, organisasjoner, næringsliv og offentlig forvaltning og som ikke har funnet sin prinsipielle løsning eller har etablert praksis/produkt, eller som har internasjonal forskningsrelevans. Forskningsresultater skal dokumenteres gjennom publisering i egnede medier eller vises i brukerrettede løsninger eller demonstratorer

7 Bidra til å finne løsninger og resultater på et internasjonalt konkurransedyktig nivå som kan gi grunnlag for nasjonal industri og næringsutvikling innen sikkerhetsområdet. Ny forskning skal bidra til videreutvikling og nyskapning for Norge som leverandør av sikkerhetsprodukter på nasjonale og internasjonale markeder. Samtidig er det viktig å bidra til at sikkerhetsløsninger bygges inn som en integrert del i andre relevante IKT-produkter. Forskningsprosjektene skal være innrettet mot å finne løsninger på identifiserte behov og problemer innen informasjonssikkerhet og det skal beskrives hvordan kunnskap ervervet i prosjektet vil kunne anvendes. Brukerinnretning kan også sikres gjennom at virksomheter deltar i forskningsprosjektene eller tar resultatene i bruk. Målgrupper for resultater Næringsliv, forvaltning, brukere/individer og andre forskningsmiljøer vil være brukere av resultater fra programmet. Målgrupper for gjennomføring av forskningsprosjekter Programmets målgrupper er forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter som utfører forskning innenfor programmets fagområder. Aktiviteter i samarbeidende virksomheter kan også støttes i programmet. Prosjektenes resultater skal i hovedsak være åpent tilgjengelige og prosjektene skal ikke være konkurransevridende. Programmet oppfordrer til samarbeid og arbeidsdeling der dette er naturlig og der det vil styrke vår kompetansebase. Næringsliv, forvaltning, brukere/individer skal være samarbeidspartner i noen prosjekter i porteføljen. Sentrale FoU oppgaver Informasjonssikkerhet representerer et stort og sammensatt fagfelt, og IKT SoS har ikke som egen målsetting å etablere norsk forskning som dekker hele fagfeltet. Programstyret ønsker at fagmiljøene gjennom sine søknader definerer behovs- og brukerorientert forskning på et internasjonalt nivå som kan bidra til at de strategiske målene nås. Programmet vil prioritere prosjekter der resultatet av FoU fra et informasjonssikkerhetssyn bidrar til å: Gjøre systemer og infrastruktur for elektronisk informasjonsutveksling robust og sikker, Utvikle innbyggeres og virksomheters holdninger slik at det bygges en sikkerhetskultur rundt bruk og utvikling av informasjonssystemer og elektronisk informasjonsutveksling. Etablere nye tjenester og produkter der sikkerhetsteknologi muliggjør nye måter å arbeide på, nye forretningsmodeller eller høyere effektivitet og god brukervennlighet

8 Utvikle, vedlikeholde og håndheve lover og forskrifter slik at de fremstår og kan anvendes på en enkel og oversiktlig måte. Muliggjøre deteksjon og sporing av sikkerhetshendelser med pålitelige og effektive metoder. Redusere kostnadene forbundet med etablering av riktig informasjonssikkerhet for målgruppen. Man ser derfor behov for forskning knyttet til modeller, formalismer, metoder og verktøy for spesifikasjon, analyse, design, implementering og bruk av sikkerhetsegenskaper innenfor en bred kontekst. Kriterier for søknad om midler fra programmet IKT SoS kan omfatte både strategisk forskning og anvendelsesorientert FoU, men alle prosjekter må dokumentere både vitenskapelig kvaliteter, hvilke behov som finnes i samfunnet for mer kunnskap om det temaet det skal forskes på og hvordan resultatene fra prosjektet vil kunne brukes for å realisere løsninger som benytter denne kunnskapen. Relevante faggrupper ved norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter kan søke om prosjektmidler fra programmet og bedrifter og andre virksomheter kan delta som prosjektpartnere. Programmet vil hovedsakelig satse på miljøer som allerede arbeider innenfor det aktuelle fagområdet. Programstyret vil ved vurdering vil særlig legge vekt på: Programrelevans: I hvilken grad prosjektet bidrar til å nå programmets hovedmål. Søknader må derfor beskrive hvilke mål de vil bidra til å nå, hvordan bidraget vil skje, og hvorfor foreslåtte resultat/tiltak vil bidra til å nå identifiserte mål. Prosjektkvalitet: Vitenskapelig kvalitet, soliditet i fremstillingen, refereevurdering og generell kvalitet på søknaden. Samfunnsrelevans: Behov i samfunnet for den kunnskap prosjektet vil bringe frem. Næringsrelevans: Kunnskapens anvendbarhet og potensial i næringsvirksomhet og næringslivsengasjement i prosjektet. Forskningsinnhold: Prosjektets forskningsmessig høyde, originalitet og ambisjonsnivå i et internasjonalt perspektiv, at forskningen er tilstrekkelig visjonær slik at den ikke blir forbikjørt av utviklingen. Forskningsmessig eksponeringspotensial. Enten ved at miljøet har dokumentert kompetanse innen det aktuelle området eller problemstilling, at en har valgt et område eller problemstilling der en har begrenset internasjonal konkurranse eller at resultatene kan tas i bruk på områder som er viktige for samfunnet. Det forventes at resultater fra prosjekter innenfor IKT SoS i all hovedsak skal være egnet for generell publikasjon. Kriteriene over skal ikke være til hinder for støtte til mindre prosjekter som ønsker å løse avgrensede problemstillinger innen fagområdet. Programstyret kan selv, med godkjenning fra divisjonsstyret, initiere forskning innenfor områder som ikke er dekket av prosjektsøknader, men som det vurderes strategisk viktig å dekke med nasjonal forskning. Forskningsmiljøene i Norge er små i Europeisk målestokk, og kvalitet og kvantitet skal styrkes med dette programmet. Det betyr at man ønsker å bygge på og videreutvikle miljøer som har - 8 -

9 dokumentert kompetanse innen informasjonssikkerhet og som kan bidra til et teknologiløft på internasjonalt nivå. Programmet skal også bidra til å initiere forskningsinnsats på nye områder. Det er ønskelig å etablere nettverk av miljøer som kan jobbe sammen, gjerne om felles problemområder, men med ulike angrepsmetoder. Samarbeid med relevant næringsliv vil bli tillagt vekt, og deltakelse i internasjonal programmer f.eks. innenfor EUs 6. rammeprogram eller andre internasjonale initiativer er ønskelig. Kompetansebygging Programmet skal adressere den situasjonen at det på enkelte viktige områder innen informasjonssikkerhetsfagene vil være behov for å styrke den nasjonale kompetansen for å dekke de nasjonale behov som beskrevet i Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Programmet skal bidra til en slik langsiktig styrking av nasjonale fagmiljøer og derved også til en økning i kapasiteten, kvaliteten og effektiviteten i forskerutdanningen. Programmet må for å oppnå dette bidra til tiltak som på kort sikt kan styrke kompetansen i det norske forskningsmiljøet, for eksempel gjennom: Gjesteprofessorater ( Named Chairs ) for å rekruttere internasjonale forskere. Post doc-stipend for å sikre et høyt faglig nivå i prosjektene Doktorgradsstipender for å bedre forskningskapasiteten Programmets relevans for Forskningsrådets strategier Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er en av Forskningsrådets Store Satsinger og IKT SoS vil kunne være et element i en slik satsing. IKT er også en av fire tematiske satsninger beskrevet i regjeringens Stortingsmelding nr. 39, Forskning ved et tidsskille. Arbeidet med Forskningsrådets strategi er i gang, men er ikke kommet langt nok til å gi føringer for IKT SoS. Programmet ble opprinnelig etablert i området for Naturvitenskap og teknologi (NT) i Forskningsrådet. Etter omorganiseringen av Forskninsgrådet er programmet administrativt forankret i Vitenskapsdivisjonen. Dette for ikke å gjennomføre for mange administrative endringer i perioden før man likevel vil ta en mer total tilpassing av programadministrasjonen innen IKT-området. Programplanen er utarbeidet i tråd med NHDs ønske om en sterk brukerinnretning i programmet Porteføljen som helhet vil derfor ventelig få et mer brukerorientert preg enn normalt for Vitenskapsdivisjonens programmer, men likevel med de forskingmessige kvalitetskrav man vanligvis legger til grunn i strategiske forskningsprosjekter og kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB). Bevilgningene til IKT SoS fra NHD er ett av flere tiltak som støtter opp under regjeringens enorgeplan og Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Programmet skal også dekke behov for spisskompetanse hos brukere med behov for avanserte sikkerhetsløsninger. I Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet heter det Et slikt strategisk (forsknings)program skal dekke både de organisatoriske, bruksmessige og tekniske sider ved IT-sikkerhet. Det er viktig at privat næringsliv deltar i forskningsinnsatsen. Det skal utdannes doktorgradskandidater i programmet

10 Informasjon og formidling Det er etablert egne web-sider for programmet for bl.a. linker til prosjektenes hjemmesider. Formidling fra programmet vil skje gjennom vitenskapelig publisering i prosjektene, populærvitenskapelige artikler, kronikker i større aviser og implementering og utprøving i ulike virksomheter. Programmet benytter kanaler som World Wide Web, aviser og teknisk presse til å spre informasjon om programmet. Videre vil programmet avholde programsamlinger hvor prosjektene presenter resultater fra sin forskning og ta initiativ til aktiviteter som involverer brukere og som kobler brukermiljøer og forskermiljøer. Det vil bli lagt vekt på at doktorgradsstudentene i prosjektene presenterer sin forskning i ulike sammenhenger. Programmet vil også bidra til at det arrangeres nasjonale og internasjonale konferanser/workshops innen programmets tema. I programmets siste år skal det arrangeres en avslutningskonferanse som skal vektlegge å presentere resultater som er oppnådd gjennom programmet. Plan for gjennomføring Programmet styres av et programstyre sammensatt av representanter fra universiteter, forskningsinstitutter og næringsliv. Programstyret skal følge opp prosjektene nøye slik at prosjekter med svak framdrift eller manglende resultater kan stoppes. Programmet vil samarbeide med andre relevante programmer ved finansiering og koordinering av prosjektene. Programmet har hatt en utlysning hvor 25 % av budsjetterte midler ble bevilget. De resterende 75 % planlegges disponert i løpet av Programmet vil benytte en søknadsprosess hvor det inviteres til å komme med søknader basert på programplanen. Disse vil bli vurdert av programstyret med hensyn til relevans for programmet. Basert på denne vurdering vil et antall søkere bli vurdert av internasjonale fageksperter og bli gitt en videre evaluering av programstyret som vil vurdere ulike aspekter ved søknaden. Dersom programstyret finner det nødvendig, vil enkelte av søkerne bli invitert til å gi en muntlig presentasjon for programstyret og/eller gi en mer detaljert prosjektbeskrivelse. Programstyret kan også vurdere en samordning av to eller flere prosjekter. Finansiering Programmet er finansiert gjennom tilsagn fra NHD om bevilgninger på til sammen 59 MNOK over programmets løpetid. (Programperioden er f.o.m t.o.m. 2007). 14,8 MNOK er disponert gjennom innvilgede søknader i Egeninnsats i FoU-institusjoner, næringsliv og andre virksomheter kommer i tillegg

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Forskningsløft i nord, informasjon til søker

Forskningsløft i nord, informasjon til søker Vedlegg 1 Forskningsløft i nord, informasjon til søker 1 Innledning Dette dokumentet skal, sammen med dokumentet Forskningsløft i nord, gi søkere nødvendig informasjon om denne satsingen og hva som vil

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 INFRA-dagen, 16. februar 2012 Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Forskningsinfrastruktur Hvorfor nasjonal strategi og veikart for forskningsinfrastruktur?

Detaljer

Innhold Vedlegg 1

Innhold Vedlegg 1 Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon Hva er et godt innovasjonsprosjekt? Innhold: Innovasjonsprosjekt; en søknadstype

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Innhold. Sak HS 47/2014

Innhold. Sak HS 47/2014 Statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter: Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering Innhold 1) Instituttet må drive forskning

Detaljer

Søkerveiledning IKT SoS

Søkerveiledning IKT SoS Søkerveiledning IKT SoS Søknader til IKT SoS vil bli bedømt etter retningslinjer og prioriteringer som beskrevet i programplanen for IKT SoS. Ved søknader til Forskningsrådet skal søknadsportalen esøknad

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 17.09.08 Fra: Dekan Saksbehandler: Gunnhild Oftedal Sak: 22/08 Endring av fremtidig satsningsområde Forslag til vedtak:

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med

Detaljer

)R8XWIRUGULQJHULQQHQ,7VLNNHUKHW. Ketil Stølen SINTEF 6. mars 2003

)R8XWIRUGULQJHULQQHQ,7VLNNHUKHW. Ketil Stølen SINTEF 6. mars 2003 )R8XWIRUGULQJHULQQHQ,7VLNNHUKHW Ketil Stølen SINTEF 6. mars 2003 1 ,QQKROG n,7vlnnhukhw hva er det? n,7vlnnhukhw er ikke kun teknologi n,7vlnnhukhw forutsetter risikoanalyse n,7vlnnhukhw en del av systemutviklingen

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Konsentrasjon for kvalitet Jeg skal si noe om: Utfordringen Forskningsrådets bidrag

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet - Nasjonalt råds rolle Seniorrådgiver Karianne Solaas, Avdeling for helse 11. april 2011 Kort om programmet 2008: Nasjonalt råd foreslo

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning

Detaljer

UTLYSNINGSTEKST og SØKNADSVEILEDNING Grunnleggende IKT-forskning IKT-2010

UTLYSNINGSTEKST og SØKNADSVEILEDNING Grunnleggende IKT-forskning IKT-2010 UTLYSNINGSTEKST og SØKNADSVEILEDNING Grunnleggende IKT-forskning IKT-2010 Utlysningstekst Forskningsprogrammet Grunnleggende IKT-forskning (IK-T-2010) startet i år 2000. Programmet skal løpe i årene 2000-2007

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd

Detaljer

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Notat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009

Notat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009 Notat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009 Innledning Med forankring i strategien Verktøy for forskning, 1 og på grunnlag av statsbudsjettet

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Norske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv

Norske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv Norske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv Konferanse om Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 12. februar 2015 To formål, todelt konferanse 1. Få synspunkter på

Detaljer

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA BIA presentasjon EdTech cluster Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA Agenda Norges forskningsråd Hvilke typer prosjekt Forskingsrådet støtter BIA programmet Utlysningen 2015 - tallunderlag

Detaljer

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav

Detaljer

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4 Årsrapport for 2001 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Divisjon for store satsinger Avdeling for fremtidsteknologi Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Programplan Revidert desember 2003 1. Bakgrunn Nanoteknologi og materialteknologi fremstår i dag som

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Mål VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI. Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder

Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI. Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder Hva kjennetegner et SFI Forskningsmiljøer i nært samarbeid med forskningsaktive bedrifter og offentlige

Detaljer

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret Programstyre for PETROMAKS 2 Per Gerhard Grini, Karin Andreassen, Anne Dalager

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status 8.-9. november Ålesund VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer

Detaljer

Vurderingskriterier i FRIPRO

Vurderingskriterier i FRIPRO Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO,

Detaljer

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET VRI STORSAMLING Fredrikstad, 06.12. 2012 Oxford Research «Kunnskap for et bedre samfunn» Oxford Research er en nordisk kunnskapsvirksomhet. Oxford Research

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER

RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER iwys-r, 4.: ") 20 Cf) RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008 Retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer fastsatt

Detaljer

IKT SoS- Bakgrunn, utfordringer og resultat Leif Nilsen, Thales Norway/Unik. Hva er IKT SoS?

IKT SoS- Bakgrunn, utfordringer og resultat Leif Nilsen, Thales Norway/Unik. Hva er IKT SoS? IKT SoS- Bakgrunn, utfordringer og resultat Leif Nilsen, Thales Norway/Unik Hva er IKT SoS? IKT Sikkerhet og Sårbarhet 5 årig norsk forskningsprogram 2003-2007(2008) Initiert av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer