Forprosjektrapport - sammendrag. SAMMENDRAG E6 Elstad -Frya, rapport fra kreativ fase

Transkript

1 Forprosjektrapport - sammendrag SAMMENDRAG E6 Elstad -Frya, rapport fra kreativ fase E6 Biri - Otta prosjektet Region øst Desember 2013

2 Forprosjekt sammendrag E6 Elstad - Frya 1 FORORD Statens Vegvesen legger med dette fram forprosjektrapporten for ca. 10 km av ny E6 på strekningen fra Elstad camping i Ringebu kommune til Fryasletta i Sør-Fron kommune. Dette dokumentet er et sammendrag av forprosjektrapporten. Kommunedelplanene for strekningen ble vedtatt i Ringebu og Sør-Fron hhv. høsten 2012 og høsten Statens vegvesen har som målsetting å optimalisere de vedtatte løsningene som ligger inne i kommunedelplanene. Det innebærer å lete etter mulige forbedringer eller erstatte dem med bedre alternativer. Forprosjektrapporten oppsummerer prosessen med å utvikle bedre løsninger og viser vurderte løsninger med anbefalinger. Det skal være beslutningsgrunnlag for hvilken løsning som skal føres videre i reguleringsplanene for ny E6 med tilhørende kryssløsninger, sideveger og andre tiltak på strekningen. Vurderingene er gjort på et overordnet nivå og de temaene og konsekvensene som er behandlet, skal være beslutnings-relevante. I optimaliseringsfasen er arbeidet med prosjektet blitt inndelt i følgende områder: E6 på strekningen Elstad Åmillom Jernbanekryssing og kryssløsning på E6 ved Åmillom Veglenkene fra Åmillom til kryssing av Dovrebanen i sentrum Kryssing av Dovrebanen og veg inn til sentrum E6 på strekningen Våla Gunstadmoen E6 på strekningen Gunstadmoen Frya Kryssløsningene på E6 ved Frya Landbrukskryssing på Fryasletta Forprosjektarbeidet har vært ledet av Statens vegvesen med Tomas Moen som planprosessleder og Bjørn Hjelmstad som planleggingsleder. Norconsult AS har vært sekretær og har ledet prosessene, bearbeidet og presentert løsningene og analysert de viktigste konsekvensene. Som en del av forprosjektet, er det utarbeidet et separat hefte med tegninger og andre illustrasjoner som viser de aktuelle alternativene. Forprosjektet skal gjennom en politisk og administrativ behandling i løpet av januar/februar Basert på tilbakemeldinger fra behandling av forprosjektet vil Statens vegvesen med bistand fra Norconsult utarbeide reguleringsplaner og tilhørende tekniske detaljplaner for de valgte løsningene. Det presiseres at løsninger som presenteres i dette forprosjektet både vil kunne optimaliseres ytterligere og endres i det videre arbeidet. Det tas sikte på å ferdigstille reguleringsplaner for prosjektet klargjort til offentlig ettersyn høsten Statens vegvesen Lillehammer 16.desember 2013

3 Forprosjekt sammendrag E6 Elstad - Frya 2 VURDERTE ALTERNATIVER I dette sammendraget er vurderinger av de alternative løsningene resymert. Alternativer utviklet i forprosjektfasen er vurdert opp mot vedtatt prinsippløsning i kommunedelplanen (0-alternativet). Det er hovedsakelig valgt å benytte følgende kriterier ved vurderingene: Naturmiljø (flora/fauna) Nærmiljø og støy (også sentrumsutvikling, hyggelige steder, trygghet) Teknisk krav og løsbarhet (krav til veggeometri mv.) Landskapsbilde/estetikk/Byr løsningen på Gudbrandsdalen? Anleggskostnader (marginalkostnader mellom alternativer) Framkommelighet (for alle trafikantgrupper) Landbruk (midlertidig og permanent beslag av landbruksarealer, driftskryssinger) Arealbruk Kulturmiljø De to sistnevnte kriteriene har kun blitt anvendt der det har blitt vurdert som hensiktsmessig. Vurderingene omfatter forøvrig både bygge- og driftsfasen.

4 Forprosjekt sammendrag E6 Elstad - Frya 3 OPPSUMMERING Gjennom kommunedelplanen for E6 Ringebu sør-frya ble det utredet en rekke alternativer på overordnet nivå. Alternativene ble ikke bearbeidet i vesentlig grad da en forutsatte at detaljering ville skje i reguleringsplanfasen etter at trasévalget var avklart gjennom behandling av kommunedelplanen. Vedtatt kommunedelplan representerer derfor en prinsippløsning med mulighet for optimalisering på flere områder. Planprogrammet som ble lagt fram i februar 2013 definerte aktuelle områder som skulle vurderes nærmere i en optimaliserings-/kreativ fase. Planprogrammet ble fastsatt i Ringebu kommune 15. mai 2013 og i Sør-Fron kommune18. juni Som første del av reguleringsprosessen har det nå vært gjennomført en kreativ fase der det er utviklet og vurdert justerte og optimaliserte løsninger på flere strekninger, i hovedsak innenfor rammen av vedtatt kommunedelplan. Foreliggende forprosjektrapport inneholder strekningsvise vurderinger med anbefalinger for hvilke løsninger som bør legges til grunn for videre regulering. Anbefalinger Strekning/område Anbefalt alternativ Merknad Elstad-Åmillom Åmillom Veglenke til Vålebru sentrum Optimalisert linje Alt 2.5 Bru over Dovrebanen og toplanskryss KDP-løsning Må sees i sammenheng med løsning i Vålebru sentrum Vålebru sentrum KDP-løsning/alt 3.4 Bearbeides videre mhp kurvatur og kryss Våla-Gunstadmoen Gunstadmoen-Frya Optimalisert linje Optimalisert løsning Kryssløsninger Frya Alt 7.4 Variant av KDP-løsningen Landbruks-kryssing og lokalveg Frya Alt. 8.1 Bru over E6 og Dovrebanen. Lokalveg parallelført med E6. Detaljert bruplassering vurderes nærmere Samlede endring av konsekvenser I det etterfølgende er det gitt en samlet oppsummering av de viktigste endringer som anbefalte løsninger medfører innenfor ulike konsekvenstemaer sammenlignet med vedtatt kommunedelplan.

5 Forprosjekt sammendrag E6 Elstad - Frya 4 Ny E6: Kommunedelplanlinja var sammensatt av elementer fra tre delstrekninger uten at det var lagt stor vekt på å optimalisere disse koblingene. Den anbefalte E6-traséen vil framstå som ei sammenhengende og vesentlig bedre veglinje med harmonisk og god linjeføring. Naturmiljø: Det blir litt mindre inngrep i gråor-/heggeskog ytterst i Åmillom, mindre inngrep i kantvegetasjon langs Lågen mellom vannverket og pumpeanlegget på Skarvvollene, men større inngrep i strandsona og litt utfylling i Lågen utenfor Gunstadmoen. Nærmiljø og støy: Alle eiendommer skal skjermes mot vegtrafikkstøy i henhold til regelverket. Der anbefalte løsninger avviker fra kommunedelplanen kan det føre til andre tiltak for støyskjerming enn tidligere forutsatt. Sør for jernbanekryssingen ved Åmillom vil ei lang bru føre til at den fysiske barrierevirkningen av ny E6 bli mindre, men utsynet sør/vestover fra nærliggende boligeiendommer vil bli dårligere. Mellom Tollmoen og Gunstadmoen vil det bli etablert en sammen-hengende tursti langs Lågen med planskilte kryssingsmuligheter i begge ender. Vi vil vurdere om denne turstien kan videreføres på utsida av jernbanen til Frya. Landskapstilpasning: Kryssing av jernbanen på bru ved Åmillom vil representere et markert landskapsinngrep, men den negative virkningen vil kunne reduseres ved bevisst utforming av skråninger og beplantning langs ny E6. Ved å «bytte om» på trasé lokalveg og ny E6 nordover fra Gunstadmoen vil terrenginngrepet på innsida bli noe større. Med bevisst utforming av skjæringer og skråninger vil anbefalt løsning likevel kunne gis bra tilpasning til terrenget. Framkommelighet: For E6-trafikken vil valg av toplanskryss i Åmillom bedre framkommeligheten. Forholdene for tungtrafikk til/fra Frya industriområde vil bli bedret. Landbrukskryssingen nord for Fryatun vil også kunne fungere som en nordre / reserveatkomst til industriområdet. Landbruk: Det blir noe større inngrep på enkelte områder, men mindre inngrep på andre områder. Totalt sett er det beregnet at permanent inngrep på dyrka mark vil kunne øke med noen få dekar. Endelig nettoavgang dyrka mark vil imidlertid være avhengig av hvilken skråningsutforming som velges, spesielt sør for jernbanekryssingen ved Åmillom. Kostnader: Endringer i kostnader for ulike delelementer vil variere, noen steder økning, andre steder reduksjon. Overslagsberegninger viser imidlertid at den totale utbyggingskostnaden for parsellen med de anbefalte løsninger ikke endres vesentlig i forhold til utbyggingskostnaden for vedtatt kommunedelplanløsning.

6 Forprosjekt E6 Elstad - Frya 5 ELSTAD ÅMILLOM Gudbrandsdalen er en typisk vid U-dal med runde og rolige landformer, hvor mektige fjellmassiv skimtes enkelte steder som en bakvegg. Sørlig del av vegstrekningen kommer ut ved en relativt bratt fjellskråning og landskapet nordover dalen vides ut, dalsidene blir slakere og elvesletten bredere. Kontrasten mellom de flate åkrene i dalbunnen og de bratte sidene forsterker opplevelsen av dalen. Dagens E6 går igjennom Vålebru sentrum. Eksisterende E6 som blir Skråfoto viser området ved Elstad camping. nedgradert til lokalveg, og vil fortsette i samme trasé som i dag. Fv. 397 tar av fra dagens E6 og går opp i lia til en rekke gårdsbruk og Ringebu stavkirke. Optimalisert linje Optimalisert linje mellom Elstad camping og Åmillom. Løsning i kommunedelplanen vist med gul strek. Alternativ linje er ikke optimalisert i sør mot parsellen E6 Fåvang kirke Elstad i påvente av korridorvalget her. Linja er lagt nærmere husklynge pr for å spare dyrket mark. Linja er bevisst lagt uten kontrakurve pr En ulempe med løsningen kan være større grad av nærføring mellom lokalveg og E6 som kan øke blendingsproblematikk. I tillegg

7 Naturmiljø Nærmiljø/støy Tekniske krav/ løsbarhet Landskapsbilde/ estetikk Kostnader Framkommelighet Landbruk Forprosjekt E6 Elstad - Frya 6 må en del av lokalvegen bygges om, i størrelsesorden 500 m lengde, og forskyves inn i skråningen nedenfor husklynga, dog ikke lenger enn at husene vil kunne bestå. Illustrasjonen over viser optimalisert linje på strekningen Elstad-Åmillom kombinert med kryssing over Dovrebanen. Kryssing av Dovrebanen behandles i eget kapittel, Åmillom. Optimalisert linje på strekningen Elstad-Åmillom lar seg også løse med kryssing under Dovrebanen. Oppsummering og anbefaling Det er gitt en grov oppstilling av fordeler og ulemper mellom 0-alternativet (løsning illustrert i vedtatt KDP) og alternativ løsningen. ++ Betydelig bedre - - Betydelig dårligere 0 Ingen forskjell + Noe bedre - Noe dårligere Alternativ KDP-alternativ Optimalisert linje Den optimaliserte linja gir en estetisk sett bedre linjeføring enn KDP-linja. Når korridor er avklart på parsellen Fåvang kirke Elstad, må også søndre del av linja optimaliseres. Linja medfører i tillegg besparelse av 7-8 dekar landbruksjord. På bakgrunn av vurderingene ovenfor anbefales det at optimalisert linje videreføres i reguleringsplanarbeidet. Linjeføring for optimalisert linje.

8 Forprosjekt E6 Elstad - Frya 7 ÅMILLOM Strekningen omfatter kryssing av Dovrebanen, kryssløsning ved Åmillom og samt kryssing av Våla. Landskapsavsnittet ved Åmillom er sammensatt av mange ulike elementer. Avsnittet ligger i skillet mellom flere ulike naturtyper. Her renner også elven Våla ut i Lågen og danner et interessant elvedelta med sandbanker og rik løvskogsvegetasjon. I sør finner vi et rikt åkerlandskap med innslag av flomvoller ut mot Lågen. Spesielt stor landskapsverdi har strandsonene ut mot Lågen. Dovrebanen krysser i bru over Lågen og fortsetter videre mot Ringebu stasjon. Fv. 319 krysser over Skråfoto viser utløpet av Våla og områdene opp mot sentrum. Lågen parallelt med jernbanebrua og følger langs jernbanen til den krysser i kulvert under Dovrebanen og kobler seg til eksisterende E6. Høyspentlinje går over jordene og krysser Dovrebanen. I forprosjektet er det både vurdert kryssing av Dovrebanen i kulvert under og bru over. Dessuten er det vurdert ulike kryssløsninger med opptrekksarmen mot sentrum. (Se tab. s.8) Bare alt. 2.5 omtales nærmere i sammendraget. Alternativ 2.5: Justert linje med kryssing over Db og toplanskryss som kløverbladkryss. Ramper krysser under egen bru i E6 200 m nord for Dovrebanen. Alternativ 2.5, kløverbladkryss med justert linje for E6 og kryssing over Dovrebanen. Løsning i kommunedelplanen vist med gul strek.

9 Naturmiljø Nærmiljø/støy Tekniske krav/ løsbarhet Landskapsbilde/ estetikk Kostnader Framkommelighet Landbruk Forprosjekt E6 Elstad - Frya 8 I dette alternativet ligger E6 forskjøvet noe nærmere Vålebru sentrum. E6 krysser over Dovrebanen i en ca. 170 m lang bru med to kjørefelt. Brua gis form av en viadukt som beveger seg over eksisterende terreng på Åmillom. Rampene krysser under E6 som her vil ligge på en ca. 35 m lang, fire felts bru. Mens vedtatt løsninger gir lokal massebalanse gir denne løsningen et lokalt underskudd på m 3. Jernbanen berøres ikke direkte av ny E6 som passerer i bru over. Det må bygges støyskjermer på nordsida av brua. Anleggsteknisk vil denne bruløsning være vesentlig enklere å etablere enn KDP-alternativet. Brua over Våla vil få fire felt som for alle alternativ med toplanskryss på Åmillom. Oppsummering og anbefaling Det er gitt en grov oppstilling av fordeler og ulemper mellom 0-alternativet (løsning illustrert i vedtatt KDP) og de alternative løsningene som er vurdert. ++ Betydelig bedre - - Betydelig dårligere 0 Ingen forskjell + Noe bedre - Noe dårligere Alternativ KDP-alternativ Alt. 2.1: Ruterkryss i vedtatt linje Alt. 2.2: Justert linje med kryssing under Db og toplanskryss som ruterkryss Alt. 2.3: Justert linje med kryssing under Db og toplanskryss som kløverbladkryss. Ramper anlegges inntil Db Alt. 2.4: Justert linje med kryssing over Db og toplanskryss som kløverbladkryss. Ramper anlegges inntil Db Alt. 2.5: Justert linje med kryssing over Db og toplanskryss som kløverbladkryss. Ramper krysser under egen bru i E6 200 m nord for Dovrebanen. De to alternativene som kommer best ut i vurderingen er alt. 2.4 og 2.5. Alt. 2.5 har to bruer og vil fremstå som mer åpen i landskapet i forhold til alternativ 2.4. Den fysiske og visuelle barriereeffekten mellom Vålebru og Lågen reduseres dermed betydelig. På bakgrunn av dette anbefales det at alternativ 2.5 videreføres i reguleringsplanarbeidet.

10 Forprosjekt E6 Elstad - Frya 9 VEGLENKEN FRA ÅMILLOM TIL KRYSSING AV DOVREBANEN Landskapsavsnittet ved Åmillom er sammensatt av mange ulike elementer og består av byggeområder med bolig, idrettsanlegg, skole, industri og lager. Industriområdet består av bebyggelse med store volumer. Elva Våla har et rett elveløp gjennom området. Fv. 319, Randkleivsvegen, krysser over Lågen parallelt med jernbanebrua og følger langs jernbanen til den krysser i kulvert under Dovrebanen og kobler seg til E6. Høyspentlinja krysser elva litt nærmere Lågen. Skråfotoet viser områdene utover mot Åmillom og langs Dovrebanen. Oversikt over alternativer for veglenke/opptrekksarm mellom Åmillom og kryssing av Dovrebanen i sentrum. Stiplet linje viser mulig alternativ over Sagtomta uten at det er tatt endelig stilling til plassering.

11 Naturmiljø Nærmiljø/støy Tekniske krav/ løsbarhet Arealbruk Landskapsbilde/ estetikk Kostnader Framkommelighet Forprosjekt E6 Elstad - Frya 10 Oppsummering og anbefaling Det er gitt en grov oppstilling av fordeler og ulemper mellom 0-alternativet (løsning illustrert i vedtatt KDP) og de alternative løsningene som er vurdert. Alle alternativer er vurdert opp mot 0-alternativet. ++ Betydelig bedre - - Betydelig dårligere 0 Ingen forskjell + Noe bedre - Noe dårligere Alternativ KDP-alternativ Variant 4.1, langs Åmillomvegen Variant 4.2, ny bru over Våla Alternativene 4.1 og 4.2 skiller seg lite fra hverandre med hensyn til framkommelighet og vegløsning. Begge alternativene innebærer en ny barriere gjennom Tollmoen. Dette resulterer i nærføring og økt trafikk/støy gjennom boligområdene. Reiseopplevelsen inn til sentrum kan virke noe lang på grunnen av flere retningsendringer. Kostnadsmessig skiller 4.2 seg ut pga. merkostnadene med ny bru. KDP-alternativet ligger inntil eksisterende fylling ved jernbanelinja og vil derfor ikke oppfattes som en barriere verken visuelt eller trafikalt. Reiseavstand fra E6 og inn til Vålebru oppleves kortere pga. enklere linjeføring. Atkomsten inntil sentrum vil være lik dagens atkomst fra sør, noe som anses som «historisk» korrekt. Totalt sett vurderes KDP-alternativet som det beste. Valget av løsning for opptrekksarmen er imidlertid avhengig av valgt kryssing av Dovrebanen i sentrum (alt ). Ved valg av alt 3.1 eller 3.4 i sør, må dette kombineres med opptrekksarm i sør (KDP). Ved valg av alt. 3.2 eller 3.3 i nord anbefales opptrekksarm alt Illustrasjon av KDPalternativet. Opptrekksarm langs jernbanen

12 Forprosjekt E6 Elstad - Frya 11 VÅLEBRU SENTRUM Strekningen omfatter opptrekksarmens kryssing av Dovrebanen og tilknytning til sentrum. Jernbanen inn til sentrum fra sør ligger i en bue og på en høy fylling. Det er bebyggelse på nord- og sørsiden av jernbanen samt langs dagens E6. Lengre inn i sentrum er gatene ordnet i et regelbundet rutenett, kantet av lav trehusbebyggelse. Det strikte gatenettet står i tydelig kontrast til de mer organisk formede landevegene i jordbrukslandskapet. Dagens E6 gjennom sentrum har i dag en samlende funksjon. Det er sammenhengende gang- og sykkelveg fra krysset med fv. 379, langs E6, opp til kirken og inn til Skråfotoet viser boligbebyggelsen på Tollmoen. Vålebru sentrum. Gang- og sykkelvegen krysser E6 i plan sør for sentrum. I sentrum er det fortau på begge sider av E6 på mesteparten av strekningen. Jernbanestasjonen og sporområdet danner en barriere. Bjørgemogata krysser jernbanesporene vest for stasjonen. Denne planovergangen er regulert med bomanlegg som stopper trafikken når togene passerer. Oversikt over alternativer for kryssing av Dovrebanen i sentrum, vist sammen med alternativene for opptrekksarmen. Stiplet linje viser alternativ løsning over Sagtomta. Plantegning av alt. 3.4; KDPalternativet med optimalisert linjeføring. Det tas sikte på ytterligere optimalisering

13 Naturmiljø Nærmiljø/støy Tekniske krav/ løsbarhet Landskapsbilde/ estetikk Kostnader Framkommelighet Landbruk Kulturmiljø Forprosjekt E6 Elstad - Frya 12 Oppsummering og anbefaling Det er gitt en grov oppstilling av fordeler og ulemper mellom 0-alternativet (løsning illustrert i vedtatt KDP) og de alternative løsningene som er vurdert. ++ Betydelig bedre - - Betydelig dårligere 0 Ingen forskjell + Noe bedre - Noe dårligere Alternativ KDP-alternativ Alt. 3.1: Opptrekksarm under Dovrebanen og rundt Tinde-bygget Alt. 3.2: Opptrekksarm over Dovrebanen nord for stasjonen Alt. 3.3: Opptrekksarm under Dovrebanen nord for stasjonen Alt. 3.4: KDP-løsning med optimalisert kurvatur Ingen av løsningene fremstår som gode på alle områder. Et viktig spørsmål blir om man skal anlegge kryssingen av Dovrebanen i området som er vist i KDP eller nord for stasjonen. Kryssing i nord vil kunne legge bedre til rette for utvikling av Tollmoen og «Sagtomta». Alternativene tilfredsstiller kravene i vegnormalen. Kombinasjonen av krapp kurvatur og stigning kan by på driftsmessig utfordringer, spesielt vintertid. Det vil i tillegg være en utfordring å lage en funksjonell fotgjengerforbindelse for kryssing av jernbanen. Kryssing av jernbanen i nord vil gripe inn sentrum og den etablerte bystrukturen. Kryssing med bru vil gi en dominerende barrierevirkning. Slike omfattende løsninger vil legge begrensninger på utviklingen på nordsiden av jernbanen og påvirke lokalmiljøet i nordre del av sentrum. Å ankomme sentrum fra sør som dagens E6 anses som det historisk riktige. Ved å anlegge et kryss sør for Våla vil dette markere ankomsten til den indre sonen av Ringebu sentrum. Løsningene i sør innfører ingen nye og dominerende vegelementer i sentrum. Felles for alle alternativene i sør er dagens kulvert under jernbanen vil bli en ren gang-/sykkelforbindelse. Kryssing av Dovrebanen sør for Våla sammen med opptrekksarm langs eksisterende fylkesveg vurderes totalt sett å være det beste prinsippet. Av alternativene i sør er alt 3.1 svært kostbar og har negative konsekvenser for landskap og landbruk. Denne løsningen videreføres ikke. Kryssing av Dovrebanen i tråd med kommunedelplanen virker noe kronglete og svingete, mens det optimaliserte alternativet 3.4 er mer direkteført. Alternativ 3.4 har potensiale for videre forbedring av kryssløsningen mellom Brugata, dagens E6 og opptrekksarmen. Det anbefales at en jobber videre med en optimalisering av KDP-løsningen, alt. 3.4, med tanke på kurvatur og kryssløsning.

14 Forprosjekt E6 Elstad - Frya 13 VÅLA - GUNSTADMOEN Strekningen omfatter strekningen nord for Våla oppover langs Lågen og videre fram til kryssing av Dovrebanen ved Gunstadmoen. Området langs Lågen fra Våla opp til Gunstadmoen har en variasjonsrik sammensetting av kulturlandskap i form av landbruksarealer, naturlige våtmarksområder og sandstrender. Eksisterende E6 blir lokalveg. Jernbanen ligger på en fylling litt sør for dagens E6. Her ligger jernbanen tilnærmet horisontalt på kote 188,8. Vannverket ligger nær inntil elvebredden. En høyspentlinje krysser over elvesletta og fortsetter videre over Lågen. Det er i dag flere jordbruksadkomster i området. Optimalisert linje Skråfoto av jordbruksarealene langs Lågen sett nordover mot Gunstadmoen Optimalisert løsning ligger i samme trasé som vedtatt løsning fra Våla og nordover, men legger seg lenger inn i vika i pr Fra pr og nordover ligger linja noe lenger ut i Lågen enn vedtatt linje. Med disse linjejusteringene balanseres det økte beslaget av landbruksarealer ved pr med reduserte beslag lenger nord. I sum fører justeringene til et redusert arealbeslag av landbruksarealer på 7-11 dekar. Strandvegetasjonen på nordre del av strekningen må reetableres etter utfyllingsarbeidene på anlegget. Plantegning av optimalisert linje

15 Naturmiljø Nærmiljø/støy Tekniske krav/ løsbarhet Landskapsbilde/ estetikk Kostnader Framkommelighet Landbruk Forprosjekt E6 Elstad - Frya 14 Oppsummering og anbefaling Det er gitt en grov oppstilling av fordeler og ulemper mellom 0-alternativet (løsning illustrert i vedtatt KDP) og de alternative løsningene som er vurdert. Alle alternativer er vurdert opp mot 0-alternativet. ++ Betydelig bedre - - Betydelig dårligere 0 Ingen forskjell + Noe bedre - Noe dårligere Alternativ KDP-alternativ Optimalisert linje Justert trasé er flyttet noe inn fra bredden av Lågen slik at den store elveøren (Skarvollen sør, pr ) kan bevares. Det at veglinja legges nærmere pumpesystemet for dagens flomforbygning vil frigjøre arealene i vika og gi mulighet for å kunne etablere en tursti som i større grad er uavhengig av vegen og gir bedre tilgjengelighet til Lågen. Badeplassen i vika vil bestå. Løsningen vurderes som positiv for nærmiljø- og friluftslivsinteresser. Linja gir bedre veggeometri enn vedtatt løsning. Det er beregnet at den økte utfyllingen i Lågen vil gi en økt oppstuvning under en 200-års flom på under 10 cm. Det anbefales likevel å tidlig avklare den økte utfyllingen Lågen med NVE. Ut fra disse vurderingene anbefales det at optimalisert linje videreføres i reguleringsplanarbeidet. Perspektiv ny E6 sett fra Våla. KDP (øverst) og optimalisert linje (nederst). KDP-linja er vist med vegskråning 1:2, mens optimalisert linje er vist med skråning 1:7 inn mot

16 Forprosjekt E6 Elstad - Frya 15 dyrka marka på Skarvvollene. GUNSTADMOEN - FRYA Strekningen omfatter strekningen nord for Gunstadmoen og fram til Fryasletta. Området er klemt inn mellom jernbanen og det bratte terrenget i øst fra og med bru over Dovrebanen ved Gunstadmoen og fram til Frya elv. Elva Frya bryter opp og utgjør et viktig landskapselement. Etter at Frya elv passeres åpnes terrenget noe før man kommer inn i landbruksområdene vest for Frya. Skråfoto viser dagens E6 ved Frya, Fryatun i midten av bildet Alternativ linje Plantegninger av alternativ linje. Løsning i kommunedelplanen vist med gul strek. Brua over Dovrebanen ved Gunstadmoen etableres slik at den nye E6-traséen legges noe høyere oppe i lia ovenfor dagens E6. Krysningsvinkelen blir ikke så skarp og brua kan legges med jevn stigning og tilnærmet rettlinjet. Med en brulengde på ca. 300 meter spenner den over både jernbanen og lokalvegen og vil kunne anvendes som faunapassasje. Lokalvegen krysser under brua ved Gunstadmoen, og følger i dagens E6-trasé fram til Brattråket, og for anbefalt kryssløsning på Frya så å si helt fram til det nye krysset på Frya.

17 Naturmiljø Nærmiljø/støy Tekniske krav/ løsbarhet Landskapsbilde/ estetikk Kostnader Framkommelighet Landbruk Forprosjekt E6 Elstad - Frya 16 Oppsummering og anbefaling Det er gitt en grov oppstilling av fordeler og ulemper mellom 0-alternativet (løsning illustrert i vedtatt KDP) og de alternative løsningene som er vurdert. Alle alternativer er vurdert opp mot 0-alternativet. ++ Betydelig bedre - - Betydelig dårligere 0 Ingen forskjell + Noe bedre - Noe dårligere Alternativ KDP-alternativ Optimalisert linje Den viste KDP-linja representerer en prinsippløsning som ikke ble bearbeidet i vesentlig grad på forrige plannivå. Geometrien ved kryssing av jernbanen nord for Gunstadmoen er ikke optimal. Dessuten vil utvidelse av E6 langs dagens trasé tett opp til Dovrebanen være krevende med hensyn på trafikkavvikling i byggeperioden. Dersom dette prinsippet skulle videreføres ville det være nødvendig med betydelig justering av både E6-trasé og lokalvegen på østsida. Optimalisert linje krysser Dovrebanen med en mer gunstig vinkel, og geometrien på E6 videre vil bli vesentlig bedre. Anleggsteknisk vil det være betydelig enklere å bygge optimalisert linje. Optimalisert linje medfører innløsning av de tre eiendommene Bekkedal, Brattråket og Furuheim, men de to førstnevnte ville også måtte innløses ved videreføring av KDP-linja. Optimalisert linje tar noe mer dyrka mark. Anleggskostnaden ved optimalisert linje er beregnet til å ligge 60 MNOK lavere enn KDP-linja. Dette skyldes i hovedsak enklere bruløsning over Dovrebanen og vesentlig mindre bygging av lokalveg. Ut fra disse vurderinger med vekt på geometri og kostnader anbefales det at optimalisert linje videreføres i reguleringsplanen. Perspektivene viser til venstre: optimalisert linje med bru over Dovrebanen og eksisterende E6 ved Gunstadmoen. Ny E6 ligger øverst i dalsida i retning Frya. Til høyre: KDP-alternativet der lokalvegen ligger øverst i dalsida.

18 Forprosjekt E6 Elstad - Frya 17 KRYSSLØSNINGER FRYA Dagens kryssområde ligger i hovedsak i et skogsområde ved foten av åsen og fjellterrenget i øst. Det dannes en smal korridor med jernbane, ny og gammel E6 og lokalvegsystem. Her er det viktig å få til arealeffektive løsninger som samspiller med terreng og overordnet vegetasjonsstrukturer. I området er det mye infrastruktur fra før og det er viktig at den nye løsningen skaper gode overganger og Skråfoto av dagens E6 sett sørover fra Frya rydder opp i det gamle. Under andre verdenskrig bygde tyskerne Frya Leir som fangeleir. Leirens kulturhistoriske verdi regnes som middels stor. I forprosjektet er det vurdert flere kryssløsninger, både ved dagens kryss og lenger sør. I sammendraget er kun alt. 7.4 omtalt. Se tabell s. 18. Anbefalt løsning. Alt 7.4 kryss etableres som lokk med rundkjøring over ny E6 og gjennomgående parallelført lokalveg Plantegning av alternativ 7.4 Krysset etableres som et lokk, med en avlang og stor seksarmet rundkjøring over den nye E6-traséen. Løsningen etablerer tilknytningen til industriområdet via egen bru over

19 Naturmiljø Nærmiljø/støy Tekniske krav/ løsbarhet Landskapsbilde/ estetikk Kostnader Framkommelighet Landbruk Kulturmiljø Forprosjekt E6 Elstad - Frya 18 Dovrebanen og inn på en ubebygd del av Frya leir. Lokalvegen er i denne løsningen lagt parallelt og mellom E6 og Dovrebanen og knytter seg til eksisterende E6 i sør. Lokalvegen bytter side via rundkjøringen på lokket over E6. Brua over jernbanen kan bygges som en betongplatebru eller buebru i tre. Oppsummering og anbefaling Det er gitt en grov oppstilling av fordeler og ulemper mellom 0-alternativet (løsning illustrert i vedtatt KDP) og de alternative løsningene som er vurdert. Alle alternativer er vurdert opp mot 0-alternativet. ++ Betydelig bedre - - Betydelig dårligere 0 Ingen forskjell + Noe bedre - Noe dårligere Alternativ KDP-alternativ Alternativ 7.1: Ruterkryss med 2 rundkjøringer tilnærmet lik vedtatt løsning Alternativ 7.2: Ruterkryss med rundkjøringer sørøst for Frya industriområde (Forkaldsrud) Alternativ 7.3: Kryss etableres som lokk med rundkjøring over ny E6 og gjennomgående lokalveg inn på Frya industriområde Alternativ 7.4: Kryss etableres som lokk med rundkjøring over ny E6 og gjennomgående parallellført lokalveg. De vurderte kryssalternativer er vesentlig forskjellig på to måter: Plassering av krysset og føring av den gjennomgående lokalvegen. Ved alternativ 7.1 og 7.3 forutsettes det at lokalvegen krysser jernbanen mellom Brattråket og Furuheim og føres langs kommunal veg gjennom industriområdet. Lokalvegen føres tilbake over på østsida av jernbanen og E6 gjennom krysset. Lokalt på Frya er det ytret skepsis til et slikt prinsipp blant annet på grunn av ekstra fare for forurensning (TINE meierier). Statens vegvesen ser heller ikke på dette som noe godt prinsipp og mener at lokalvegen bør ligge på østsida av jernbanen. Vi anbefaler derfor ikke å gå videre med alternativ 7.1 og 7.3. De to gjenstående alternativer 7.2 og 7.4 har forskjellig kryssplassering og betydelig forskjell med hensyn til konsekvenser. Alt 7.4 er enklere å tilpasse landskapet, er mest gunstig for landbruket og ligger dessuten nært opp til løsningen som er vist i vedtatt kommunedelplan. Den medfører imidlertid inngrep på arealer tilhørende Frya leir og er dessuten betydelig dyrere enn alt 7.2. Krysset påvirker veglinja videre over Frya bru og inn i Sør-Fron. Det kan medføre konsekvenser for de to næringseiendommene som ligger tett på E6. Ut fra en totalvurdering anbefales det at alternativ 7.4 videreføres i reguleringsplanen.

20 Forprosjekt E6 Elstad - Frya 19 LANDBRUKSKRYSSING FRYA Dagens E6 og Dovrebanen utgjør stramme linjer gjennom et åpent og flatt jordbrukslandskap. Jordbruksområdet danner et tydelig landskapsrom. Sør for jernbanen har man et mindre skogområde og litt lenger øst har Felleskjøpet en større betongkornsilo som utgjør et landemerke. Ellers er det spredt bebyggelse nord for E6. Flyfotoet viser Frya Illustrasjonen viser oversikt over vurderte løsninger for landbrukskryssing ved Frya. De viste alternativene skiller seg fra hverandre på to vesentlige områder. Landbrukskryssing over eller under E6 og Dovrebanen, og føring av gjennomgående lokalveg. Alt. 8.4 er vist som ren landbrukskryssing, men med mulighet for lokal forbindelse til Frya industriområde(gult alternativ). Tre av løsningene (8.3, 8.4 og 8.5) forutsetter kulvert under E6 og Dovrebanen, mens alternativ 8.1 og 8.2 forutsetter bru over. Oppsummering og anbefaling Det er gitt en grov oppstilling av fordeler og ulemper mellom 0-alternativet (løsning illustrert i vedtatt KDP) og de alternative løsningene som er vurdert. Alle alternativer er vurdert opp mot 0-alternativet.

21 Naturmiljø Nærmiljø/støy Tekniske krav/ løsbarhet Landskapsbilde/ estetikk Kostnader Framkommelighet Landbruk Forprosjekt E6 Elstad - Frya Betydelig bedre - - Betydelig dårligere 0 Ingen forskjell + Noe bedre - Noe dårligere Alternativ KDP-alternativ Alt Landbrukskryssing i tilnærmet samme trasé som i KDP, og lagt over E6 og Dovrebanen. Lokalveg parallell og inntil E6. Alt Landbrukskryssing i tilnærmet samme trasé som i KDP, og lagt over E6 og Dovrebanen. Lokalveg trukket bort fra E6 i kobling med landbrukskryssing. Alt Landbrukskryssing i tilnærmet samme trasé som i KDP, men lagt under E6 og Dovrebanen. Lokalveg trukket bort fra E6 i kobling med landbrukskryssing. Alt Landbrukskryssing plassert under E6 og Dovrebanen i forlengelsen av landbruksavkjørsel til Sygard Forr. Alt Landbrukskryssing plassert under E6 og Dovrebanen gjennom TillerVimek Hovedatkomsten til Frya industriområde vil være gjennom Frya-krysset, men for virksomheter på industriområde vil det være en fordel å ha alternativ atkomst fra nord. Dessuten er det husstander vest for jernbanen og nord for Frya elv som ligger i Sør-Fron kommune, som bør komme til kommunesenteret uten å måtte kjøre om krysset i Ringebu. Alternativ 8.4 anses derfor som uaktuelt. Alternativ 8.1 og 8.2 forutsetter kryssing over E6 og Dovrebanen på bru. Anleggsmessig vil dette være vesentlig enklere enn å krysse under gjennom en lang kulvert (alternativ 8.3 og 8.5). Bygging under jernbanen vil kreve midlertidig omlegging av jernbanen og bygging av interimløsning for E6. Kulverten vil dessuten komme ned under grunnvannstanden, noe som krever spesielle tiltak i byggeperioden og pumpesystemer i framtidig driftsperiode. En kulvert vil representere et mindre dominerende landskapsinngrep, men vi mener at en lett brukonstruksjon kan tilpasses området på en tilfredsstillende måte. Brukonstruksjonen kan «støtte seg mot» den skrånende dalsiden nord for E6 og skogholtet på sørsiden. Totalt sett vurderer vi løsningen med bru som best, det vil si alternativ 8.1 eller 8.2. Ved alternativ 8.1 er lokalvegen ført parallelt med E6 forbi krysningspunktet, mens ved alternativ 8.2 er den ført på innsida av Tiller Vimek. Begge alternativer vil kreve innløsning av eiendommer i området, enten boliger eller næringseiendommer. Endelig inngrep vil først bli avklart etter mer detaljert planlegging av bru og lokalveg. Totalt sett synes løsningen med parallelført lokalveg som den beste, og det anbefales at alternativ 8.1 videreføres i reguleringsplan.

22 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks LILLEHAMMER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen