Innhold. Side. Innledning. 1 Livsmønstre og levemåter i forandring. 2 Tilpasningsdyktighet 2.1 Leiligheter med tilpasningsmuligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Side. Innledning. 1 Livsmønstre og levemåter i forandring. 2 Tilpasningsdyktighet 2.1 Leiligheter med tilpasningsmuligheter"

Transkript

1 4

2 Innhold Side Innledning 1 Livsmønstre og levemåter i forandring 2 Tilpasningsdyktighet 2.1 Leiligheter med tilpasningsmuligheter 3 Kompakte leiligheter 4 Fellesanlegg 4.1 Fellesanlegg med uformelt naboskap 4.2 Fellesanlegg med tett naboskap 5 Byggningstyper 6 Veien videre Prosjektoversikt Illustrasjonsoversikt Litteraturhenvisninger Dette er nr. 4 av bolig:urbans temahefter. Heftet er utarbeidet av Bård Isdahl med bidrag fra Bente Florelius og Guro Voss Gabrielsen. Grafisk utforming ved Bård Isdahl og Øyvar Svendsen. Januar 2004 Norsk Form samarbeider med Husbanken om prosjektet bolig:urban. Vi ønsker å spille en rolle som fødselshjelpere for nye byboligløsninger i dialog med utbyggere og prosjekterende. Både boligsøkere og myndigheter erfarer at de fleste boligene som bygges i dag, er tilpasset gårsdagens levemåter, mens de livsmønstrene som nå brer seg i byen, venter på sine boligløsninger. 2

3 Urbane livsmønstre - nygamle boligløsninger Denne publikasjonen fra bolig:urban viser boligløsninger og -prinsipper som burde utgjøre selvfølgelige deler av boligtilbudet, men foreløpig opptrer som sjeldne fugler eller mangler helt. Vi tar utgangspunkt i de nye livsmønstrene som viser seg i norske byer - med langt flere levemåter enn i de første tiårene etter krigen. Det er vår påstand at større variasjon i livsmønstre må besvares av større utvalg i boligtilbudet. Endrete behov skaper ikke uten videre endret etterspørsel, bl.a. fordi det er vanskelig å etterspørre noe man ikke har sett. Eksemplene som vises her, omfatter leiligheter som er tilpasningsdyktige til bruksendringer etter prinsipper om generalitet, fleksibilitet og elastisitet. Dessuten vises kompakte boliger og boliger med fellesanlegg. Ingen av disse prinsippene er nye, de finnes i ulike former i de siste hundre års boligarkitektur, derfor kaller vi dem nygamle. Publikasjonen inneholder ingen helhetlig oppskrift for planlegging av byboliger. Eksemplene konsentrerer seg om enkeltleiligheter og forbindelsene mellom disse, i hovedsak innenfor samme bygningskropp. Boliganleggenes områdetilknytning berøres bare indirekte. Dette temaet kommer vi til å utdype i bolig:urbans videre arbeid. Eksemplene er gjennomgående norske med supplement fra Danmark og Sverige, spesielt vedr. boliger med fellesanlegg, som er lite utbredt i Norge. Noen av ek-semplene er hentet fra bebyggelse utenfor den tette byen. De tjener likevel som forbilder for byboliger. Vi håper materialet kan være til nytte for boligplanleggere og -utbyggere, for planleggings- og bygningsmyndigheter. Og for boligkjøpere som kanskje finner et og annet ek-sempel på boliger de ønsker seg, men ikke trodde fantes. 3

4 1 Livsmønstre og levemåter i forandring Beregninger fra FN peker mot at over halvparten av verdens befolkning vil bo i byer i Byveksten foregår først og fremst i fattige land, men også Norge fortsetter urbaniseringen, først og fremst generert av hovedstadens vekst. Den største gruppen som trekkes til byene, er mennesker i tjueårene. Det urbane livet er preget av fysisk og sosial tetthet, av det uforutsigbare, av yrkesmessig og sosial mobilitet. Én viktig grunn til at vi flytter mer enn før, er at boligen ikke passer lenger, selv om vi har behov for å bli boende på samme sted over lengre tid. Mens den gamle boligen var bygd for den stabile kjernefamilien med ferdigdefinerte handlingsmønstre, må den nye bygges for individer i skiftende kombinasjoner. Kodeordet er fleksibilitet, alt skal kunne endres i den enkelte bolig, helst fra dag til dag. Det enkelte framtidsmenneske er øyensynlig også et hyperfleksibelt mobilt individ.... Fremtidsbildet (og selvoppfatningen?) av det rotløse menneske reiser en problemstilling, som planleggere og boligbyggere er nødt til å forholde seg til. Hvis man, på basis av antagelsen om at et stigende antall mennesker helst vil flakke rundt som rastløse nomader i framtida, fremmer en utvikling, hvor kvaliteten av de enkelte hjemsteder prioriteres lavere end den hurtige og effektive forbindelsen mellom dem, oppstår det en selvforsterkende prosess, hvor man hele tiden skal være på farten for å unngå den tristessen som følger av at stedene forsømmes. Og kanskje er antakelsen feil? Kanskje vil mer fleksible rammer og flere valgmuligheter på markedet bety at vi velger å bo lengre tid i den samme boligen? (Keiding 2001) Samfunnsgeografen John Pløger skiller mellom tre bylivs- typologier (Pløger 2002): Kommunitarismen, det forpliktende bo- og nærmiljøet med fellesskapsånd, tetthet og uformell sosial kontroll osv. Barnefamilier, eldre, bevegelseshemmete, lokalpolitisk aktive individer hører hjemme her. Det funksjonelle byliv som inneholder en rekke av de kvaliteter som har stått, og stadig står, sentralt i norsk boligplanlegging og -politikk: Tilrettelegging for barnefamilier og eldre, trygge nærområder med lokale tjenester, lokalt organisasjonsliv osv. Beboere som ønsker fysiske og tidsrasjonelle omgivelser, hører hjemme her. Det dionysiske byliv, kjennetegnet ved bl.a. individualitet, konsumerisme, hedonisme, estetisk nytelse. Beboerne ønsker individuelle boliger, kulturopplevelser, uformelle møtesteder. Enslige og par uten barn forbindes først og fremst med dette livet.

5 Nye kategorier av husstander De første tiårene etter krigen var på mange måter preget av gjenoppbygging og lengsel etter stabilitet. Kjernefamilien ble sett på som den ubestridt ideelle samlivsform. Enslige og barnløse par hadde liten sosial egentyngde, de utgjorde stadier på veien mot kjernefamilien. Dagens livsmønstre fører til flere og mer varierte måter å bo på. Husstandene yngler i stadig nye varianter, og i løpet av livet kommer de fleste byboere til å være innom flere husstandstyper én eller flere ganger. Likevel er påfallende mange av de boligene som bygges i byene, tilpasset standarder som ble skapt med tanke på mor, far og 2,5 barn i lykkelig forening gjennom hele livet. I dag kan skilsmissebarn operere med flere primærfamilier ved delt omsorg. At flere bor alene, betyr ikke nødvendigvis at denne gruppen er konstant. Tvert imot er de fleste av oss aleneboer én eller flere ganger i livet - det kan være som ung og nyetablert, som voksen eller som eldre. Tilsvarende er de fleste innom samboerformer av en eller annen art i løpet av livet, enten det gjelder bokollektiver, ekteskap eller samboerskap. Kjernefamilien er mindre utbredt og mer labil enn før. Det livslange monogamiet blir avløst av seriemonogamiet. I en situasjon der to voksne med barn fra tidligere forhold møtes, kan familien bestå av to voksne og fire barn den ene uka, mens de to voksne er alene den andre uka fordi barna da bor hos de andre foreldrene. Forventningene til den tradisjonelle familieboligen er blitt mer flertydige med én fellesnevner: Tilpasningsdyktighet til forandrete bruksbehov. Singelforeldrene er den husstandstypen som har størst nytte av fellesløsninger av ulike slag, bl.a. fordi det her er forholdsvis lett å knytte nabokontakter både mellom voksne og barn. Par uten barn kan forbli i denne situasjonen gjennom resten av livet fordi begge velger yrke framfor barn. Uansett føder kvinner barn i høyere alder (gj.sntl. 30 år) enn tidligere. De fleste har etablert sosiale nettverk før de blir foreldre. Par uten barn lever ofte utadvendt og med varierende boligarealbehov. Aleneboerne kan bo for seg selv gjennom hele sitt voksne liv eller i perioder. I Oslo sentrum bor 2 av 3 alene. Aleneboere lever ofte et nomadepreget, utadvendt liv med beskjedne boligarealbehov. Den tredje alder (50+) tilbringes uten barn i hjemmet, men ofte med behov for gjesterom for barn og barnebarn. Selv om boligarealbehovet hos par eller enslige er relativt beskjedne, har de fleste god råd og kjøper seg ofte større boliger enn tidligere i livet. Innvandrerne, dvs. mennesker med en annen etnisk bakgrunn enn den tradisjonelt norske, har andre tradisjoner og skikker, f.eks. storfamilier med behov for generasjonsboliger, underdelt i soner for hver generasjon og / eller soner for kvinner og menn. Stadig ere bor alene Husholdninger med bare én person er den gruppen som vokser reskest her i landet. Det viste den siste folketellingen fra Da besto nesten 38 prosent av alle husholdninger av bare én peron, 4 prosentpoeng ere enn ti år tidligere. De enslige bor i hovedsak i de store byene og i typiske utkantstrøk, mens barnefamiliene er de som dominrer i nabokommunene til de store byene. Det mønstret går igjen over hele landet. Forklaringen er enkel: Det er greiere å bo alene i en større by enn i en typisk omegnskommune, av årsaker som bolig- og arbeidsforhold, fritidstilbud, omgangskrets, etc. Sosialt er det lettere å være alene midt i en større by enn i et villastrøk. I de typiske utkantkommunene dominerer det velkjente ungkarssyndromet - der er det spesielt vanskelig for voksne menn å nne seg en partner, og de blir ofte gående ugift. De este aleneboere er av helt naturlige grunner å nne i de yngste og eldste aldersgruppene. To tredjedeler (66 pst) i aldersgruppen år bor for seg selv, og like stor andel er det i gruppen over 80 år. Færrest aleneboere er det i aldersgruppen 40-60, der enehusholdninger i snitt utgjør rundt 25 prosent, mens andelen enslige for hele befolkningen var 37,5 prosent i Oslo Oslo er den store byen for de som velger å bo alene. Nesten mennesker over 20 år - og da er ikke studenter utenbysfra medregnet - bor alene. Det utgjør over halvparten av alle husholdninger. Mer enn hver fjerde innbygger i Oslo bor alene. Men det er store lokale variasjoner, som i andre storbyer. I typiske sentrumsbydeler som Sentrum, Majorstua, Sagene/Torshov og Grünerløkka er over to tredjedeler enslige. I drabantbystrøk som Stovner og Romsås og vestkantstrøk som Vinderen og Røa er det bare 40 prosent enslige. Aftenposten, onsdag 23 april, 2003

6 Barn i byen I etterkrigstidas storby har det vært alminnelig å flytte ut av bykjernen til drabantbyen når man får barn. Men nå nekter stadig flere småbarnsforeldre å grave ned egne sosiale og kulturelle behov, de blir boende i sentrumsområder og bryter dermed mønsteret med å flytte til drabantbyer og suburbane områder så lenge barna er små. For både voksne og barn er tidsklemma en følgesvenn. Det skal hentes og bringes til skole, idrett, dramaklasse, venner osv. Skal foreldrene selv benytte seg av byens liv, som f.eks. kino eller teater, må barnevakt skaffes til veie. Tids-klemma er noe de fleste opplever at de ikke kan velge seg bort fra, men den kan gjøres mindre vanskelig. Et moment på veien til et lettere hverdagsliv er boligen. Hva kan boligen inneholde som letter en hektisk hverdag og som gjør klemma mindre trang? Det er bygd flere hus i Norge og ellers i Skandinavia som søker å ivareta både foreldre og barns behov. Det kan dreie seg om ulike fellesløsninger eller flerbruks-rom i borettslaget eller bygården, rom som kan brukes til barnehage eller utleiebolig - alt etter hvilket behov beboerne har. Utgangspunktet for løsningene må ligge i hverdagslivets behov. Randi Dyblie Nilsen har studert barns oppfatning av det gode hus ved å intervjue en gruppe barn i et eldre boligområde med tett-lav-karakter i utkanten av en større norsk by. I relasjon til fysisk tetthet ble den sosiale tettheten til naboer satt pris på av barna, noe som kanskje er noe annerledes enn hvordan mange voksne her til lands ser på det. (Nilsen 2000) Som kjent er eneboligen stadig det rådende ideal blant voksne. Barna forsvinner lett i debatten om det urbane liv. Barn trenger på den ene siden beskyttelse og forutsigbarhet - på den annen side stimulanser og utfoldelsesmuligheter. Barns behov i uteområdene er forsøkt ivaretatt innenfor dagens regelverk, derimot er hensyn til barn ved utformingen av boligene påfallende lite studert. 6

7 2 Tilpasningsdyktighet Boligplanleggere har til nå operert med et felles bilde av gjennomsnittsbeboeren, gjennomsnittshusstanden, av dens register av hjemlige gjøremål, hvordan og hvor disse gjøremålene skal utføres. Husbanken og Boligsamvirket har tilstrebet, og tilstreber fremdeles, en integrering av 2, 3 og 4 roms leiligheter i samme blokk / boliganlegg, basert på et ønske om sosialt mangfold, men innenfor trioen enslig - barnløst ektepar - kjernefamilie. Planleggernes bilde av gjennomsnittsbeboer og -husstand er videreført i et planskjema som har dominert norsk blokkbebyggelse, og langt på vei tett-lav-bebyggelse, siden krigen - et planskjema basert på nitide funksjonsstudier og forsøkt skreddersydd rundt handlingene: Stue, leilighetens største rom, gjerne med flere enn én møbleringsmulighet for det faste inventaret: Sittegruppe med radio / tv / hylleseksjon pluss spisebord. Kjøkken med knapp frokostspiseplass for husstandens medlemmer. Eget rom eller åpent mot stue. Soverom med tilmålt plass til dobbeltseng. Soverom med tilmålt plass til enkeltseng(er) og leksepult(er). Bad med plass til badekar. Event. separat toalett. Gang med bod / garderobe. Vi danner nå mange flere typer husstander enn vi (offisielt) gjorde før. Dessuten veksler folk flest oftere mellom ulike husstander. Aktivitetene i boligene er trolig også mer mangfoldige - iallfall mer mangfoldige enn boligplanleggerne har kalkulert med. Bevisstheten om de endrete livsmønstrene er i ferd med å knekke boligplanleggernes tro på de forutsigbare funksjonsmønstrene i og rundt boligene. Av dette følger et ønske om å gjøre boligene mer tilpasningsdyktige til endringer og ukjente aktiviteter. Forskerne Randi Narvestad og Eli Støa bruker tilpasningsdyktighet som en samle-betegnelse for alle typer løsninger som innebærer muligheter for å tilpasse bruk og utforming til endringer i behov for boligområder som helhet og for den enkelte boligenhet. Dette kan være endringer på både kort og lang sikt (over døgnet, året eller i løpet av et helt liv). (Støa og Narvestad 2002) Det er vanlig å snakke om tre former for tilpasningsdyktighet: Generalitet, fleksibilitet og elastisitet. 3 roms lelighet i Bakkehaugen borettslag, Oslo Arkitekt Torleif Jensen. I sin studie av barns oppfatning av gode hus refererer Randi Dyblie Nilsen fra et av intervjuene: Stua er Sebastians favorittrom. Sammen med kamerater bruker han den sparsomme gulvplassen til håndball og breakdans. Breakdans har han lært av en annen gutt i området, og han har sett på musikkvideoer. Jeg spør hvordan de får til å spille håndball i stua, og han forteller at det er bare én som skyter mål, og at de flytter plantene i vinduet (over der målet er). De får lov til å spille håndball så lenge foreldrene ikke blir forstyrret av lyden og så lenge de er forsiktige (som at de flytter plantene). For eksempel er det greit så lenge foreldrene er på kjøkkenet. (Hos Sebastian bor to barn og to voksne på 70 m2). (Nilsen 2000) 7

8 Ideal og virkelighet Et hjem som blir etablert i en leilighet i en bygård eller drabantbyblokk, er et møte mellom boskikk og arkitektur. Boligen setter fysiske rammer både for utformingen av hjemmet og for dagliglivet. De moderne boligene (på 50-tallet - red. anm.) var tegnet av arkitekter som ofte hadde en annen sosial og kulturell bakgrunn enn de som flyttet inn i leilighetene. Beboernes boskikker og arkitektens boligidealer var ikke alltid de samme. Innredning av hjemmet og det daglige livet som fant sted der, kunne derfor bli i samspill med, eller en langvarig kamp mot, den formen arkitekten hadde gitt boligen. (Bing 2002) Keyserløkka ideal og virkelighet (Tegning fra Oslo Byes Vels boligundersøkelse 1950). Til venstre: På arkitektens forslag til møblering er det en klar funksjonsdeling: Soverom med dobbeltseng, stue med sittegruppe og med spisebord foran vinduet, barneværelse med to senger (Tegning fra Sandvik 1979: OBOS 50 år for tryggere hjem). I midten og til høyre: Eksempler på hvordan folk virkelig innredet hjemmene sine i disse leilighetene. Nr. 264 fulgte et stykke på vei arkitektenes funksjonsdeling med salong og spisebord på stua og senger i soveværelset. Nr. 290 representerte en boskikk arkitektene hadde liten forståelse for: På stua var det salong med sovesofa, mens det andre rommet var innredet som spisestue. (Bing 2002) Marianne Iversen Mejia (33), Miguel Angel Mejia Ruiz (28), Zina Samira (3 1/ ) og hunden Apollo bor på 42 kvadratmeter. TETT I TETT: Stua blir fort full når både Marianne Iversen Mejia, Miguel Angel Mejia Ruiz, Zina Samira og hunden Apollo er der på samme tid. Men det gjør ikke noe. Zina har køyeseng med lekeplass under og Apollo sover under TV-bordet. Foto: Truls Brekke - Vi bor trangt om vinteren, men når sommeren kommer trives vi veldig godt, sier Marianne. Hun og ektemannen Miguel har bodd i ettromsleiligheten på Kjelsås i Oslo i re år. Etter at Zina ble født, anskaffet de seg også hunden Apollo. - Heller stor hund enn liten, sel om vi bor i trang leilighet. Da familien yttet inn, bygget de ut soverommet ved å ytte på lettveggen til stua og fjerne ere skap. Det var viktig å ha stort soverom for alle tre og lekerom i ett. Her har Zina køyeseng - og plass til alle lekene sine. - Hun får et sted å være sammen med venninnene sine. Vi bryr oss ikke om at det kan bli litt tråkking i dobbeltsenga. I stua har familien satset på å ha få, men funksjonellemøbler. En stor, god puff har hulrom med lokk, og brukes både til oppbevaring av blader og aviser og som stol. Sofaen fungerer som ekstraseng når det er gjester på besøk, og veggene er utnyttet maksimalt ved å plassere bøker i hyller og småting hengende på kroker. - Vi har mye skapplass, og det redder oss. De to digre, innebygde skapene i stua inneholder klær, sengetøy, håndklær, leker og mye annet. Kjøkkenet bruker familien bare til å lage mat - den sammenslåbare kjøkkenklaffen brukes som lagringsplass. Måltidene inntar de ved spisebordet i stua. En liten entre og et bad med dusjkabinett og balje der Zina kan bade, utgjør resten av boligen. Hage ekken utenfor blir ittig brukt Faksimile fra Dagbladet. 8

9 Generalitet Begrepet innebærer at bygningen eller bolig-området er utformet på en måte som gjør at den brukes på ulike måter og til forskjellige formål uten at det gjøres bygningsmessige endringer. Livsløpsstandard kan sees som en form for generalitet fordi utgangspunktet med den er å gjøre boligen brukbar for alle - uansett alder og fysisk førlighet. (Støa og Høyland 2002) Eksempel på rom med fire forskjellige funksjons- og møbleringsalternativ: Normert soverom fra Svenska Slöjdforeningens og SARs boligundersøkelse. 300 x 340 cm, 10,2 m2 gulvflate. (Hals H. (red.): Boliger og samfunnsbygg 1946, referert i Guttu 2002/1) Blant boliger bygd etter krigen finnes det ikke mange eksempler på familieleiligheter basert på prinsippet om generalitet, dvs. med forholdsvis like romstørrelser. En av grunnene til dette er utvilsomt forestilllingen hos planleggere og utbyggere om stuen som stedet der kjernefamilien lever sitt egentlige liv. Reduseres stuearealet til fordel for større soverom eller kjøkken, reduseres også det symbolske rommet for familie fellesskapet. Individets liv framheves på bekostning av familiens. - Disse eksemplene på leiligheter med generalitet er hentet fra Boligbyggelaget USBLs to bofellesskap på Hovseter og Grønland i Oslo, til venstre borettslaget Kollektivet (Rinnan og Tveten, 1975) og til høyre Friis gt. 6 (Asplan Prosjekt, 1987). Begge leiligheter har romstørrelser som er utjevnet noe sammenliknet med vanlig romskjema: Soverom er forholdsvis store og stue forholdsvis liten. I leiligheten fra Kollektivet er stuen supplert med et stort kjøkken, mens stue og kjøkken er slått sammen i Friis gt. 6, der leilighetens totalareal er vesentlig knappere. (Se også kap. 4.2). Grønland 12 B: Oslos Berlinergårder fra slutten av 1800-tallet var bygd innenfor en klassistisk tradisjon med geometrisk baserte romformer. I disse leilighetene var generaliteten en dyd av nødvendighet - her skulle mange mennesker spise, arbeide, leke, sove, elske, vaske seg osv. Enkeltrommene skiftet funksjon flere ganger i døgnet. Generalitet kan også gjøre seg gjeldende mellom boligfunksjoner og andre funksjoner som f.eks. næringseller kulturvirksomhet. Disse leiegårdene i Torggata i Oslo ble bygd som boliger med forretninger i 1.etasje. Opp gjennom årene har boligene veket for næringsfunksjoner i en eller flere etasjer, for så eventuelt å ekspandere igjen i perioder. Slike endringer pågår fremdeles. De foregår vel å merke bare i leiegårder med tidsbegrensete leiekontrakter, som gir gårdeieren anledning til å følge svingningene i utleiemarkedet for boliger og næringsarealer. 9

10 Fleksibilitet Begrepet fleksible boliger brukes ofte synonymt med tilpasningsdyktighet. Fleksibilitet dekker imidlertid ikke alle former for tilpasninger, men kan avgrenses til å bety at bygningen kan tilpasses nye behov og bruksmåter gjennom fysiske endringer. Gjennom bevisst utforming av bygget kan slike endringer skje med minimale investeringskostnader og ressursbruk. Dette forutsetter bevisst bruk av bærende konstruksjoner / lettvegger, plassering av tekniske installasjoner m.m. (Støa og Høyland 2002) En gruppe norske, men internasjonalt orienterte boligarkitekter på 50- og 60-tallet hadde liten interesse for funksjonsstudier av hverdagsliv og tilsvarende skreddersying av planløsningene. Derimot var de opptatt av motsigelsen mellom en statisk planløsning og en dynamisk familiesituasjon. Løsningen måtte ligge i større fleksibilitet, en tilpasningsdyktig bolig som vokser og inndeles etter beboernes behov. Dette var tanker født av 30-tallsfunk-sjonalismen. Nå ble de utviklet til et realistisk alternativ... Individets tilpasning og uttrykksmuligheter i massebyggingen skulle løses teknisk med industriell masseproduksjon. Bygningsdelene ble tenkt sortert etter varighet, hvor bærekonstruksjoner, trapper etc. utgjorde de mer permanente delene, mens fasader og romskiller i boligen ble definert som sekundære og foranderlige. Den tilpasningsdyktige boligen ble av flere grunner aldri gjennomført i masseomfang. Et nærmest umettelig marked gjorde det unødvendig for utbyggeren å legge inn slike fordyrende kvaliteter. Boligene ble solgt i alle fall. (Guttu 2002) Rekkehusene på Skjetten i Skedsmo er et av de få prosjektene i denne grenen av funksjonalismen som foreløpig er realisert her i landet. Bygningene er basert på moduler på 3 x 3 m, der beboerne kan bygge på og om innenfor en gitt grammatikk. Her finner vi både generalitet, fleksibilitet og elastisitet , Skjettenprosjektering v/ prof. Nils-Ole Lund og Hultberg, Resen, Throne-Holst. 10

11 Gjennom hele modernismen har arkitekter klekket ut idéer om boliger som kan forandre rominndeling på kort tid, ikke bare én, men uendelig mange ganger og i ulike kombinasjoner. Men de mest levedyktige fleksible elementene har så langt begrenset seg til foranderlig innredning som f.eks. tv på hjul, sovesofaer, skapsenger. Svært få av idéene om flyttbare eller svingbare vegger er foreløpig realisert. Årsakene til dette er å finne både i teknikk og bokultur: Slike vegger har ennå ikke fått en utforming som gir tilfredsstillende lydisolering. Dessuten synes nok mange beboere at det blir tungvint å flytte på møbler og hekte bilder ned fra veggene til stadighet. Men med dagens mobile levevis er kanskje tiden moden for slike løsninger? Planløsningseksempler fra bolig:urbans temahefte 3 Byboligen; dynamiske løsninger v/ Element Arkitekter as. (Norsk Form 2002) 11

12 Elastisitet Dette begrepet innebærer at bruksarealet kan øke eller minske ettersom behovet endrer seg. Det forutsetter at det er lagt til rette både for eventuelle framtidige påbygninger, og for å fradele boligenheter (f.eks. ved utleie) dersom plassbehovet er mindre i perioder. (Støa og Høyland 2002) Både å utvide og å dele opp faller inn under elastisitetsbegrepet. Rekkehusene i Lille Tøyen Hageby, Oslo, er ikke bygd med henblikk på utvidelse av leilighetene, men romslige loft og kjellere taes i bruk som boligareal ved at nye arker og vinduer innsettes, takflater isoleres, innvendige trapper utvides osv. I et borettslag, som i dette tilfellet, vil ikke slike utvidelser endre antall andelseiere, men forrykke fordelingen av arealer dem imellom. Dermed endres også arealfordelingsnøkkelen som regulerer fellesutgifter. (Arkitekt Magnus Poulsson, byggeår ) Oslos bygårder fra slutten av 1800-tallet ble ikke planlagt for endring av leilighetsskillene. Bæring av bjelkelaget i ytterog midtvegg gjør det imidlertid mulig å perforere og flytte de øvrige veggene. Før og etter ombygging. I byfornyelsesprosessen som startet på 1970-tallet, ble gjennomsnittsstørrelsen på leilighetene øket, våtrom installert og den tekniske standarden oppgradert. Boligfornyelse av dette slaget er hovedsakelig utført av halvkommunale byfornyelsselskap som erverver gamle leiegårder og står som eiere under utbedringen, for deretter å selge gårdene til beboerne, som danner borettslag eller sameier. De fleste beboere som blir til overs i en slik pro-sess, har fått tilbud om kommunale erstatningsleiligheter. Der beboerne har overtatt gården i forkant av utbedringen, blir de selv sittende med beboer-kabalen. 12

13 2.1 Leiligheter med tilpasningsmuligheter Åpen struktur Med dagens byplanideal der bolig, næring og kultur søkes samlokalisert, blir generalitet desto mer aktuelt. I dette prosjektet for utleieboliger i Chr. Kroghs gate i Oslo legger SEFF Eiendom og FuthArk opp til en generell bygningsstruktur som både kan romme boliger, supplerende rom for boligene og næringsvirksomhet. (Se også kap. 3) To leiligheter à 43,5 m² kan danne en toplans leilighet på 87,0 m². Konstruksjonssystemet gir muligheter for endring av leilighetsskillene. 13

14 Fleksibilitet mellom bærende yttervegger Infill: I samarbeid med Hjellnes COWI as har Element Arkitekter tatt for seg kommunale tomter i Oslo indre by som er så små at det hittil ikke har vært lønnsomt å bygge dem ut en for en. Prosjektets idégrunnlag er 1) utbygging på flere tomter i samme entreprise (rasjonell byggelogistikk), 2) utvikling av et rasjonelt og industrielt plan- og byggesystem som er fleksibelt nok til at hver enkelt bygningsenhet kan tilpasses omgivelsene med volum-oppbygging, lysforhold, innsyn, materialbruk osv. Eneste faste elementer i leilighetene er baderom og kjøkkenbenk. Øvrige vegger, som er svingbare, kan låses i ulike posi-sjoner og slik variere rominndelingen. Fleksibilitet mellom bærende skillevegger Holscher Arkitekter vant den danske konkurransen om Bedre Billige Boliger i Prosjektet forberedes nå for gjennomføring i Flintholm. De eneste faste elementene i bygningene er trappehus, bærende skillevegger med rørføringer og horisontale leilighetsskiller. Det viste eksemplet har en bredde på brutto 4,8 m og høyde 3,9 m. Alle innvendige vegger, interne dekker og våtromsinstallasjoner er i prinsippet flyttbare. 14

15 Fleksibilitet mellom søyler Arkitektgruppen i Aarhus (nå Arkitema) vinnerprosjekt i det danske Boligministeriets konkurranse om Fremtidens etasjehus i 1983 ble realisert på tre forskjellige tomter i årene Det nye i anleggene er først og fremst et søyle/platesystem med faste installasjonskjerner som gir fleksibilitet og frihet i forhold til rominndeling i boligene og til utforming av fasadene. Altangangene er brede og er tenkt som forarealer til boligene i et forsøk på å gi etasjehuset noen av tett-lav-formens kvaliteter. Her vises prosjektet Engen i Rødovre. Elastisitet via utleieenhet 1 Startbo er et boligkonsept for ungdom mellom 18 og 35 år, der alle andelseiere i hvert borettslag kjøper en leilighet med mulighet for en utleieenhet, som enten kan utleies umiddelbart eller innlemmes i leilighetens moderareal. Et etablert prinsipp i eneboliger med kjellerleilighet, men sosialt sett vanskelig i bybebyggelse: Personer på vei inn på boligmarkedet bidrar til finansieringen av boligen til folk som allerede er inne på eiersiden og på denne måten øker sin boligkapital. Markedsføring, omsetning og finansiering skjer via Internett. Planen er å bygge i alle de store byene. Blokkene har midtkorridor med rekker av leiligheter på hver side. Leilighetene ligger på mellom 60 og 80 m2. Det viste eksemplet har oppdelingsmuligheter i tre trinn. Perspektivskissen viser prosjektet som skal bygges nord for Carl Berners plass i Oslo. Voll arkitekter as 15

16 Øverst til venstre: Leilighetens første etasje i to varianter, med og uten utleieenhet. Øverst til høyre: Leilighetens andre etasje. I midten til høyre: Leiligheten plasering i boliganlegget. Elastisitet via utleieenhet 2 Byhaven: Nye selveierleiligheter på taket av et kjøpesenter i Trondheim. Også her har de største leilighetene mulighet for fradeling av en utleie-enhet. Men foreløpig er alle disse leilighetene kjøpt av folk med god råd og tatt i bruk som én stor enhet. Svein Skibnes Arkitektkontor as. Ferdigstilt

17 Gjensidig elastisitet Endring av bruksarealet innenfor en fast arealramme (flytting eller oppheving av skillet mellom to leiligheter eller deling av én leilighet) lar seg lettest gjennomføre der den ene eller begge parter er leietakere. For andelsleiligheter (borettslag, sameie) bør det legges kontraktsmessig til rette slik at antall eiere ikke endres med endring av leilighetsantallet. Tjørnegade 9, København, gir to og to leiligheter mulighet for å utveksle soverom i en mellomseksjon, der det kan spares ut for nye dører i hver retning. Over tid forutsetter dette prinsippet stram koordinering av partenes gjensidige arealbruk, som vil avhenge både av arealbehov og betalingsevne (se også kap. 4.2). Utleieboliger i Kløverveien, Nesodden. Code: arkitekturs vinnerprosjekt i Husbankens og Nesodden kommunes konkurranse om billige ungdomsboliger. Alle leilighetene er på 43 m2 BRA. Det er tilrettelagt for mulig sammenslåing av to og to enheter til en 4 roms leilighet på 86 m2. Ferdigstilt 2003 (se også kap. 4.1). 17

18 3 Kompakte leiligheter Mange vil bo i de største byenes sentrumsområder - ikke bare ungdom, men folk i de fleste aldre og livssituasjoner. Netto innflytting til byene skaper høy boligetterspørsel og høye priser. Selv med lavkonjunktur og generelt dalende boligpriser vil prisene i de mest pressete sentrumsområdene ikke følge de vanlige 7års konjunktursvingningene, dvs hverken dale langt ned eller lenge. I en slik situasjon har tilbudet av nye boliger en overvekt av små, enkeltstående leiligheter, ofte med mangler på elementære kvaliteter (dagslys, møbleringsmuligheter osv.). Utbyggerne hevder at det er vanskelig å omsette større leiligheter enn toroms. I Oslo stiger etterspørselen etter nye boliger vesentlig raskere enn innbyggertallet. Årsakene er sammensatte - med velstandsøkningen øker standardkravene inkl. kravene til areal pr person, samtidig blir gjennomsnittshusstanden mindre osv. Kvadratmeterprisene presses i været med det resultat at den gjennomsnittlige husbankfinansierte sentrumsleiligheten de siste årene har ligget på under 2 rom (studentboliger medregnet). Konsentrasjon av småboliger kan på lengre sikt destabilisere og segregere boligmiljøet i de mest utsatte strøkene (som Sagene - Torshov i Oslo). I en slik situasjon kan kommunale plan- og byggesaksmyndigheters bli stilt overfor et valg mellom to onder: Enten sette foten ned for de minste boligene for å vente på bedre tider og lavere priser - eller gjøre det beste ut av situasjonen nå, dvs. legge opp til familieboliger for de mest betalingsdyktige i sentrum supplert av småboliger for de mindre betalingsdyktige. Et mellomstandpunkt kan være selektive krav til minimumsareal, der man åpner for utbygging av småboliger i de strøkene som tåler det. - Ønsker de politiske myndighetene å ta dette spørsmålet alvorlig, er de tvunget til å intervenere i dagens deregulerte boligmarked. Småleilighetene setter spørsmålet om minstekrav til boligstandard på spissen: Mange mennesker som bor i småleiligheter, er sosiale nomader, de er på vei til noe annet, og har derfor bare bruk for en korttidsbolig. Likevel bør en liten leilighet ha langtidskvaliteter. Beboeren bør kunne si: Her var det godt å være - her vil jeg ha mulighet til å bo lenge. Hvor stor må en bolig være for at den skal kunne ivareta hevdvunne norske boligkvaliteter? Hvor går smertegrensen for arealreduksjoner? Hvilke utstyrsreduksjoner kan man tåle, f.eks når det gjelder lengden på kjøkkenbenken? Hvor langt ned ønsker utbyggerne å presse boligkvaliteten? Er de åpne for å supplere de knepne arealene med andre felleseide eller -leide rom (se neste kapittel)? Hva med å tilrettelegge for sammenslåing av leiligheter på sikt? Noen stikkord for hevdvunne norske boligfunksjoner (i denne sammenheng er barn holdt utenfor): Opphold, rekreasjon, eventuelt også arbeid Med flere beboere: Mulighet for et visst privatliv for hver enkelt. Kjøkkenfunksjoner: Matoppbevaring, matlaging, oppvask, måltider. Bad: Vask og toalett, lyd- og lukt-tetting mot oppholdsrom. Dessuten ventilasjon, varmeisolasjon og oppvarming, dagslys, lydisolering mot naboer. Og utenfor selve leiligheten: Praktisk og vennlig atkomst med plass til sykkelparkering o.l. Tilgang til uteareal med sol, vegetasjon osv. Ingen eller liten støybelastning fra omgivelsene. Ingen sjenerende innkikk fra naboer. 18

19 Wohnung für Existenzminimum På 1920-tallet utformet funksjonalistene de første kompaktboligene for et moderne liv i industrisamfunnet. Arbeidernes Leksikon presenterer en av disse slik i artikkelen Boligtyper: Tysk-Østerrike. Minstebolig med 4 sengeplasser. En godt lønnet arbeider kan betale en husleie som svarer til en bolig på kvm. fri gulvflate. Den borgerlige idealleilighets forskjellige bestanddeler blev derfor presset sammen på dette areal, og man fikk boligen for eksistensminimum. - Fra trappen (1) kommer vi inn i et lite forrum (2) med plass for yttertøi. Ved siden av ligger w. c. rummet (3). Videre kommer vi til dagligrummet (4), som i det ene hjørne har en liten nisje hvor kokestedet er (5). Dagligrummet har bl.a. spisebord med stoler, og en stor sofa som om natten kan brukes til sovested. Langs hele rummets innervegg er en hel rekke med innebyggede skap. Og rummet har dør ut til balkongen (7). Fotografiet viser interiør, vi står og ser inn mot kokenisjen. - Innerst ligger soverummet (6); foruten de to store sengene er der en barneseng mellem de to store skapene på innerveggen. Den lille tegningen nederst på figuren viser en lang husblokk, som i hver etasje inneholder 20 av disse leilighetene. I hver husblokk finnes da felles badeanlegg, felles vaskerum med maskiner for klæsvask, lekerum for småbarna o.s.v. (Arbeidernes Leksikon bind 1, 1932) LITE, MEN GODT: Marian Jade Larsen og Bernard Bull trives godt på 20 kvadratmeter. Spisebordet henger på veggen. Foto: Mette Møller 10 små tips til trangboere 1. Beregn volumet mellom boligarealet og plassen møblene trenger. Ikke kjøp for store møbler til liten leilighet 2. Planlegg boligen før inn- ytting. Bruk gjerne interiørarkitekt, som tegner ut plan og får det funksjonellt. 3. Bruk veggen aktivt. Skaff møbler som kan henges opp på veggen. (Ikea har en rekke slike møbler. Peter Opsvik har også tegnet en serie eksible og sammenleggbare møbler som kan henges opp.) 4. Tenk aktivitet og funksjon i leiligheten. Velg møbler til praktisk bruk. Et rundt bord og høye stoler med godt lys over virker hyggelig os samlende. 5. Møbler i høyden. Bokhyller kan f.eks være høyt opp Kjøp en ( n) stige. 6. Møbel = mobile = bevegelig. Skaff lette møbler som kan yttes for eksibelt bruk. 7. Anskaff kombinasjonsmøbler og stoler som kan stables, køyesenger med skuffer, et bord kan være oppbevaringsmøbel, sofa som seng osv. 8. Organiser oppbevaringssystemer, planlegg skifte sommer og vinter for klær, yttertøy, sko og hobbyting. 9. Ikke kjøp ere ting enn du har bruk for. En del fri gulv- ate er viktig for da oppleves ikke rommet som trangt. 10. Fargesett leiligheten med kjølige, lyse farger. Det gjør rommet større på en følelsesmessig måte. Kilde: Jon Låte, Interiørarkitekt MNIL Bernard Bull (21) og Marian Jade Larsen (20) synes 20 kvadratmeter er mer enn god nok plass for to. Tekst: Merete Landsend - Vi har hatt både vorspiel og overnattingsgjester, og kan ha fem mennesker rundt middagsbordet. Dette holder for oss, sier Marian. Paret har bodd i ettromsleiligheten i Observatoriegaten i Vika i Oslo et Halvt år. - Vi hadde på langt nær så mye plass til tingene våre den gangen. Nå føler vi at vi har det romslig. Marian - som har garderobe for tre - har fått plassert alle klærne sine. Og jeg har funnet rom til CD-ene, bøkene og datautstyret, sier Bernard til Dagbladet. Ikeas Go Cubic-møbler, som er laget for de som bor trangt, har vært løsningen. Håndklær og sengetøy er lagt i bokser som kan stables, klærne er skjult bak forheng i små garderobeskap, slik at rommet får mer preg av å være stue enn soverom. - Hvis spisebordet er klappet sammen har vi dansegulv. Dersom de har mange gjester, kan de også låne et stort fellesrom med kjøkken i etasjen under. Leiligheten består av en liten entre, bad med dusj og ett stort rom med kjøkkenkrok. Senga brukes som sofa når de har besøk og som kontorplass - Bernard kan sitte i senga med tastaturet i fanget og jobbe foran PC-skjermen. Faksimile fra Dagbladet. 19

20 En flertydig sak Både av økonomiske og miljømessige grunner er det nødvendig å tenke på arealeffektivitet når man planlegger nye boliger... Vi har i Norge hatt en økning i bolig-areal per person på 50% fra 1973 til Dette har medført en jevn økning i energibruk i boligene til tross for at den tekniske utviklingen har gitt oss mer energi-effektive bygninger målt i energibruk per kvadratmeter. Videre er det et sentralt miljøpolitisk mål at flere skal bo sentrumsnært for å redusere energibruk til transport. I slike områder vil det være spesielt viktig å utnytte tomtearealet best mulig. Det er derfor nødvendig at standardøkningen i boligsektoren i framtiden innebærer en kvalitetsheving uten økt bruk av areal per person. (Smått og flott) Med et gjennomsnittlig boligareal per person på ca 55 m2 ligger Norge på verdenstoppen. Tallet blir enda høyere når bolig nummer 2 legges til - vanligvis er dette en hytte, men folk med god råd og enebolig på landet skaffer seg ikke sjelden en liten fritids- eller pendlerleilighet i sentrum av de største byene. Det er primært eneboligene i suburbane og rurale områder som drar arealstatistikken oppover. I sentrumsområder med etterspørselspress går tendensen nå i motsatt retning ved at gjennomsnittsstørrelsen på nye leiligheter blir knappere. Utforming av kompakte boliger reiser en rekke spørsmål om minstestandard. Enkeltsvarene vil både gripe inn i hverandre og være situasjonsavhengige: Hvor går nedre grense for kvaliteter som er knyttet til boligens planprinsipp, plassering i bygningen og forhold til omgivelsene (innfall av dagslys, støybelastning fra omgivelsene, innkikk fra naboer, praktisk atkomst osv.). Hvor stor må en leilighet være for at den skal kunne ivareta hevdvunne norske boligfunksjoner (rekreasjon og begrensete arbeidsoperasjoner, søvn, matlaging, måltider, bad og toalett osv.)? Er en spesielt lav minste standard akseptabel for leiligheter som er tilrettelagt for sammenslåing på sikt? Hva er minstestandard for fast utstyr (kjøkkenbenkens lengde, toalettrommets utstyr osv.)? Hvilke krav til universell utforming bør tilfredsstilles? Å supplere knepne privatarealer med andre felleseide eller -leide rom sparer areal totalt. Er utbyggerne åpne for slike løsninger? Kan man lempe på kravene til enkelte boligfunksjoner fordi disse erstattes gjennom kommersielle tilbud i strøket (kafé, myntvaskeri osv.)? Hvordan kan slike tilbud eventuelt sikres nødvendig stabilitet? Urbant omland Mange mennesker som bor i småleiligheter, er sosiale nomader, de er på vei til noe annet, og har derfor bare bruk for en korttidsbolig. Når nye prosjekter realiseres i indre byområder betyr det at boligens kvaliteter ofte er vel så mye knyttet til det urbane omland. Definisjonen av hvor det er godt å bo avhenger derfor av flere variabler enn selve boligutformingen. Det er med andre ord få som anser det likegyldig hvor de bor, bare boligen er bra. Det blir dermed enda viktigere å kunne tilby varierte boliger innenfor byens pressområder. FuthArks lett humoristiske eksempler på kommersielle tilbud som erstatter boligfunksjoner. 20

21 Less is more? Skisseprosjekt for utleieboliger i Chr. Kroghs gate 39-41, Oslo. FuthArk og SEFF Eiendom. Planløsningen vektlegger et stort oppholdsareal med kjøkkennisje, sovealkove og bad. Oppdeling ved hjelp av skyvedører. Areal 43,5 m2. (Se også kap. 2.1) Til høyre: Planløsning i to varianter. Interiørperspektivet viser den øverste planløsningen. Under: Perspektiv av prosjekt med blokk mot gate og nabo, heis- og trappetårn. 21

22 Øverst til høyre: Prosjektet i byen. Øverst til venstre og midt høyre: Interiør. Nederst til venstre: Leilighetens planløsning. Nederst til høyre: Etasjeplan for hele prosjektet. Åpent hjørne Prinsens gate, Trondheim. Prosjektet inneholder flere småleiligheter, bl.a. den som er framhevet her. De 35 kvadratmetrene brukes effektivt. Hjørnevinduet gir stuen en ekstra følelse av åpenhet. Svein Skibnes Arkitektkontor, ferdigstilt

23 Altangang som balkong I 2002 vedtok Oslo kommune å subsidiere boliger for ungdom gjennom salg av enkelte kommunale tomter til utleieboliger for ungdom til halvdelen av vanlig markedspris. Kjøper utpekes via prosjektkonkurranse mellom forhåndskvalifiserte prosjekt-grupper bestående av utbyggere, utleiere, arkitekter og konsulenter. Den første konkurransen med adresse Waldemar Thranes gate 3 ble vunnet i 2002 av OBOS med Code Arkitektur. De gjennomgående leilighetene har atkomst fra sørvendte altanganger, som også kan brukes som balkonger. Våtromskjernen deler leiligheten i to rom der det minste ligger mot sør og det største mot nord og gatesiden. Loftsetasjen har et lite fellesrom. Øverst: Typisk etasjeplan. Nederst: Fasader mot gate og gård. 23

24 Nytt i gammelt Oslo hovedpostkontor ligger i Kvadraturen og er omgitt av ren næringsbebyggelse. Linstow Eiendom planlegger å bygge om postkontoret til boliger med kommersielt baserte servicefunksjoner i første etasje og underetasje. Kritt Arkitekters vinnerutkast i parallelloppdragskonkurranse inneholder ca 200 leiligheter, der de fleste får 29 m2 grunnflate og en netto takhøyde på 3,60 som gir stor luftighet (bredde, dybde og høyde styrt av eksisterende bygningsstruktur). Soveavdelingen på en lav, innskutt etasje (mesanin) innerst i leiligheten får ikke direkte vinduskontakt. (Se også kap. 4.1.) Til høyre: Snitt av leilighet på 29 m². Nederst til høyre: Glimt fra gårdsrom med innslag av nybygde boliger. Under: Plan av leilighet. 24

25 4 Fellesanlegg Fellesanlegg kan redusere boutgiftene merkbart ved at leilighetsarealet reduseres til det strengt private eller det man trenger til hyppige daglige og nattlige funksjoner, og lar fellesanleggene dekke de øvrige boligfunksjonene. Totalarealet per beboer blir dermed mindre enn i vanlige leiligheter med omtrent de samme bruksmulighetene. Boligøkonomien for folk flest er strammere i dag enn under siste høykonjunktur for fellesløsninger på 70- og 80-tallet. Mens beboernes begrunnelse for å velge kollektive boformer den gangen var de sosiale kvalitetene, vil nok de fleste i dag legge vekt på de økonomiske fordelene, eventuelt kombinert med ordninger som gjør hverdagen lettere. Viktige segment av boligsøkerne (spesielt unge, enslige, aleneforeldre og 50+) uttrykker nå behov for fellesanlegg av ulike slag. Men de samme personene vegrer seg ofte mot økonomiske og / eller sosiale forpliktelser over tid. Konsekvensen av dette blir en mulighet for å koble seg fullstendig inn og ut av et nabofellesskap - noe som igjen vil innvirke på eierskap og organisering. En modell for eie og drift uten forpliktelser vil være en modell uten sosial eller økonomisk risiko for beboerne, og dermed uten samvirke eller organisert nabofellesskap. Konsekvensen er at fellesanleggene bare leies / lånes for å supplere privatareal som f.eks. gjesterom, hybler, arbeidsrom. En slik kommersielt basert modell blir i praksis en dyrere modell enn samvirkemodellen. (Se også bolig:urbans temahefte nummer 2, Verksted om nye boformer ) All erfaring fra boliger med fellesanlegg viser at det ikke er nok å bygge / etablere anleggene, de krever også en planlagt, aktiv organisering og drift innenfor rammen av eierselskapet (borettslaget, sameiet el.l.). Hvis ikke, blir fellesanleggene enten stående ubrukte eller blir kolonisert av enkeltgrupper / personer. Bilde nr. 1: Plankegjerde. Bilde nr. 2: Verksted i boligområdet Stolplyckan, Linköping, Sverige. Bilde nr. 3: Beboerkafé i Stolplyckan. BIlde nr. 4: Gårdsromsfest i bofellesskapet Friisgate 6, Oslo. 25

26 Denne tabellen lister opp en rekke fellesarealer og funksjoner (kolonne 1), der noen gir muligheter som vanligvis finnes i leilighetene / privatarealene (kolonne 2), mens andre vil være av kollektiv karakter (kolonne 3), og andre igjen dekker begge muligheter. Kolonne 2 gir dermed en stikkordliste for prosjekter av det slaget som vises i kapitlet om fellesanlegg med uformelt naboskap, mens kapitlet om fellesanlegg med tett naboskap i prinsippet både omfattes av kolonne 2 og 3. Kolonne 4 angir om funksjonen kan ligge lenger vekk fra selve boligen, i nabolaget eller ute i byen. FELLESFUNKSJONER Supplement Kollektivt Forhold til privat omgivelsene Rom for gjester Gjesterom X For nabolaget Gjestepensjonat X For nabolaget og byen Selskapslokaler, fellesrom Storstue X X Felleskjøkken X Møteplass m serveringsmuligheter X For nabolaget Kafé, kantine X For nabolaget og byen Hobby, trim o.l. Verksted, hobby X For nabolaget Trimrom X For nabolaget Svømmebasseng X For nabolaget og byen Badstue X X For nabolaget Barn Lekerom X X For nabolaget Barnehage X For nabolaget og byen Andre fellesfunksjoner Kontorfellesskap X For nabolaget og byen IT-utstyr, datarom X Fellesvaskeri X X For nabolaget Takterrasse m drivhus X Bildeleordning X For nabolaget og byen Utvidete vaktmestertjenester Servicesentral X For nabolaget Rengjøring, fellesarealer X For nabolaget Rengjøring, boligen X For nabolaget Service husholdningsmaskiner o.l. X For nabolaget Håndverkstjenester X For nabolaget Offentlig / privat handler i høy grad om sosialt liv i nabolaget. Om å skape plasser og rom for fellesskap og møtesteder. Tendensen går mot at flere bor alene. Det er derfor også et økende behov for offentlige møtesteder og rom for å kunne dele praktiske oppgaver. Boligeiendommer kan utleie lokaler til næringsformål eller spesielle boligtyper for eldre og studerende o.l. som inntektskilde. Muligheter for å variere bruken av utleielokalene kan for eksempel være et myntvaskeri som er offentlig om dagen men som kun betjenes av eiendommens beboere om kvelden. Offentlige funksjoner kan legges til andre etasjer i eiendommen, som for eksempel en barnehage i andre etasje eller restaurant på taket. (Element arkitekter: Byboligen; dynamiske løsninger. Norsk Form og Husbanken 2002) 26

27 4.1 Fellesanlegg med uformelt naboskap Bak og under dette karnappet i Friis gate 6, Oslo, ligger fire rom med bad (areal m2). De brukes som gjesterom til beboernes disposisjon, og som hybler for utleie til beboernes slekt og venner. (Se også kap. 4.2). I en kafé på gateplan kan husets beboere både møte hverandre og andre mennesker fra byen. Parkbygget, Nedre Elvehavn, Trondheim. Svein Skibnes Arkitektkontor, ferdigstilt (Se også kap. 4.2.) Et arbeidsrom kan være alt fra nettkafé til vevstue, som dette eksemplet fra et eldresenter. Trimrommet i Friis gate 6 er flittig i bruk. Har huset eller boliganlegget et fellesrom med kjøkken, kan det ligge til rette for drift av egen barnehage der de lokale barna har førsterett. Lundetun,Stavanger. Felleseid verksted gir både muligheter for å reparere gjenstander og lage nye, alene eller sammen med naboer. Her fra verkstedet i felleshuset i boligområdet Grønningen i Greve, Danmark. Badstuen i Friis gate 6 brukes av enkeltbeboere og av den uformelle badstugruppa. I en felles glassveranda kan naboer sette seg ned sammen og prate, ta et parti sjakk, et glass osv. Bofellesskapet Samba Bærumba i Bærum. Arkitekt Planforum as, ferdigstilt

28 Uformelle møteplasser Utleieboliger i Kløverveien, Nesodden. De brede atkomstgalleriene til leilighetene gir muligheter for opphold. Pro-sjektet ligger strengt tatt i landlige omgivelser, men har likevel verdi som forbilde for tettlav-bebyggelse i urbane og suburbane områder. Code Arkitekturs vinnerprosjekt i Husbankens og Nesodden kommunes konkurranse om billige ungdomsboliger. Ferdigstilt 2003 (se også kap. 2). Under: Plan 1. etasje og foto fra adkomstsiden. Grønt naboskap Tubberupvænge, Herlev, Danmark. Første byggetrinn består av 27 boliger i rekkehus. Bebyggelsen er et forsøksbyggeri og en videre bearbeidelse av det premierte prosjektet i Fremtidens Bolig utskrevet av KAB i Formålet med prosjektet var dels å skape et energiriktig byggeri, dels å gi beboerne mulighet for fellesskap. Ferdigstilt Annet byggetrinn ble utbygget fra 1990 med 92 boliger. Det ble arbeidet videre med både bofelleskap og energi-problematikk inkl. aktiv solvarme. Det er forutsatt at det med den avanserte teknologi som er utnyttet bare skal være nødvendig å tilføre 20-25% av energibehovet utenfra. Private boliger, men med fellesskapsmuligheter for folk med grønne fingre i glasshus/drivhus som inneholder kjøkken, vaskemulighter og et stort oppholdsareal. Nest nederst: 2. etasje Nederst: 1. etasje med drivhus 28

29 Seniornaboskap Seniorboliger i Mariendalsvej, Frederiksberg, København. Initiativet til bebyggelsen ble tatt av medlemmer av Juristernes og Økonomernes Pensionskasse. Prosjektet inneholder 22 leieboliger av god standard. I tillegg betjener følgende felleslokaler boligene: Et lite vaskeri, kjøkken og spiserom/kafe, mosjonsrom, terrasse og svømmebasseng i loftsetasjen, bibliotek/brigderom, 2 gjestehybler. Fellesskapet er uformelt, og lokalene kan brukes etter ønske og behov. Driftsorganisasjonen prioriterer ikke nye leietakere med interesse for bruk av fellesarealene. Selve leilighetene er meget attraktive og det blir etterhvert vanskelig å finne meningsfull bruk av for eksempel spiserom/kafe. Sokkeletasje for naboene Søfronten (Frederiksberg, København) er et av de tre prosjektene som ble realisert på grunnlag av Arkitektgruppen i Aarhus (nå Arkitema) vinnerprosjekt (1983) i det danske Boligministeriets konkurranse om Fremtidens etasjehus. Beboerne har møblert den brede altangangen med blomsterkrukker, hagemøbler o.l. Kommunen har kjøpt en del av første etasje som møteog spisested for strøkets pensjonister. (Se også prosjektet Engen i kap.2). Bygget er planlagt etter økologiske prinsipper. I den krumme takflaten mot syd hentes aktiv solvarme, utsugningsluft inngår i varmesystemet og regnvann brukes bl.a. til å spyle toalettene. Med sitt moderne formspråk er prosjektet godt innpasset i området med sammensatt bebyggelse. Ferdigstilt 1992, arkitekt Box 25. Første etasje: 1 inngang, 2 nedkjørsel til parkering, 3 gangbro, 4 carpottak, 5 hage, 6 sykler, 7 avfallssortering, 8 entré, 9 div., 10 kjøkken, 11 stue, 12 altan, 13 utendørs basseng, 14 innendørs basseng, 15 beplantning, 16 veksthus, 17 felles spiserom, 18 foyer, 19 vaskeri, 20 heis. Fellesfunksjoner i sokkeletasjen: 1 kontor, 2 fellesrom, 3 balkong. 29

Husbankens minstestandard

Husbankens minstestandard HB 7.B.1.3 - Husbankens minstestandard - Side 1 av 10 HB 7.B.1.3 02.2000 Husbankens minstestandard Innhold 1 Formål 2 Generelt 2.1 Hvilke boliger gjelder minstestandarden for 2.2 Krav, normer og veiledning

Detaljer

Husbankens minstestandard

Husbankens minstestandard HB 7.B.1.3 - Husbankens minstestandard - Side 1 av 9 HB 7.B.1.3 05.98 Husbankens minstestandard Innhold 1 Formål 2 Generelt 2.1 Hvilke boliger gjelder minstestandarden for 2.2 Krav, normer og veiledning

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Åpent landskap. Den gamle bygårdsleiligheten fikk ny, åpen plan, men behold intimiteten. Takket være noen skyvedører og en eksperimentlysten arkitekt.

Åpent landskap. Den gamle bygårdsleiligheten fikk ny, åpen plan, men behold intimiteten. Takket være noen skyvedører og en eksperimentlysten arkitekt. Åpent landskap Den gamle bygårdsleiligheten fikk ny, åpen plan, men behold intimiteten. Takket være noen skyvedører og en eksperimentlysten arkitekt. tekst: Hanne G. Sagen foto: Espen Grønli Styling: Tone

Detaljer

Kravene er utformet som funksjonskrav. Et funksjonskrav kan oppfylles på forskjellige måter.

Kravene er utformet som funksjonskrav. Et funksjonskrav kan oppfylles på forskjellige måter. HB 7.B.1.3 01.01.96 Husbankens minstestandard Innhold 1 Formål 2 Generelt 2.1 Hvilke boliger gjelder minstestandarden for 2.2 Krav, normer og veiledning 2.3 Saksbehandling 2.4 Dokumentasjon 3 Tomtetilpasning

Detaljer

Øvre Myrland. Moderne funkisleiligheter i Elvebakken i Sortland. Her har du Sortlandsmarka som din nærmeste nabo og sentrum kun 5 minutter unna.

Øvre Myrland. Moderne funkisleiligheter i Elvebakken i Sortland. Her har du Sortlandsmarka som din nærmeste nabo og sentrum kun 5 minutter unna. Øvre Myrland Moderne funkisleiligheter i Elvebakken i Sortland. Her har du Sortlandsmarka som din nærmeste nabo og sentrum kun 5 minutter unna. Omgivelser I Øvre Myrland bor du i et trygt og barnevennlig

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold.

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. 2-5 På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. Den nylagte veien slynger seg opp mot Skinsnesheia og hjem til friheten. Til grønne og naturskjønne

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no

smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no Utsikt, innsikt & oppsikt spennende kontraster og urbane kvaliteter på klepp Prosjektet gir urbane kvaliteter til Klepp sentrum. Her får du svært sentrale boliger

Detaljer

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold.

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. 2-5 På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. Den nylagte veien slynger seg opp mot Skinsnesheia og hjem til friheten. Til grønne og naturskjønne

Detaljer

Praktiske familieboliger på. Storenubben. 11 boliger fra 58-166 m2

Praktiske familieboliger på. Storenubben. 11 boliger fra 58-166 m2 Praktiske familieboliger på Storenubben 11 boliger fra 58-166 m2 På Storenubben skal det føres opp 11 rekkehus. Det blir 7 boliger på 3 etasjer, 2 boliger på 2 etasjer og 2 boliger på et plan. Det er gjennomført

Detaljer

leilighetsoversikt L E I T E R T E I L L I G H E T E R R E H A B F R A T E R R A S S E S L L 4 5 I D E N Y E L 6 9

leilighetsoversikt L E I T E R T E I L L I G H E T E R R E H A B F R A T E R R A S S E S L L 4 5 I D E N Y E L 6 9 LEILIGHETSOVERSIKT SIDE 22 www.odlofabrikker.no ODLO FABRIKKER leilighetsoversikt Y E 2 0 c F R A T E R R A S S E S I D E 5 0 L E T I I L I G H E T E R L 6 9 1 9 I R E H A B F R A L b S I T E R T E I D

Detaljer

ORD LYS HUS. Moderne boliger. levert som element

ORD LYS HUS. Moderne boliger. levert som element ORD LYS HUS Moderne boliger levert som element NORD LYS HUS MODERNE BOLIGER LEVERT SOM ELEMENT Boliger som blir levert som element har kort byggetid og blir da betegnet som «tørre bygg». Nye boliger er

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN Tegnet av Arkitektkontoret STAV Det kommer fire rekkehus i felt B10, tre rekkehus i B11 og tre rekkehus i B14. Dette fotoet er tatt august

Detaljer

Gartnermarken omsorgpluss boliger

Gartnermarken omsorgpluss boliger Gartnermarken omsorgpluss boliger Revidert forprosjekt oktober 2012 8 omsorgsboliger i bokollektiv for personer med demens, felles oppholdsrom og tilhørende fasiliteter. Utgang til skjermet hage 14 omsorgsboliger

Detaljer

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø Eldre 10 år etter 9. 10. september 2008 Solvår I. Wågø Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre NBBL Husbanken Statens seniorråd: Eldre og bolig Trondheim 09. og

Detaljer

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Kunne du tenkt deg å bo sentralt, men ikke midt i byen, luftig, men ikke ute på landet, nær sjøen, masse lys, høy standard og kort vei til både storby og

Detaljer

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN Tegnet av Arkitektkontoret STAV Det kommer fire rekkehus i felt B10, tre rekkehus i B11 og tre rekkehus i B14. Dette fotoet er tatt august

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde. Lars K. Halleraker 2.11.2010

Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde. Lars K. Halleraker 2.11.2010 Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde Lars K. Halleraker 2.11.2010 Norsk Form og Bylab Norsk Form har lang tradisjon for å arbeide med utforming og bruk av det offentlige rom, boligenes uteareal

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

6 TOMANNSBOLIGER 2 ENEBOLIGER

6 TOMANNSBOLIGER 2 ENEBOLIGER FINN DIN BOLIG I LANDLIGE OMGIVELSER, MEN LIKEVEL SENTRALT I SELBU. 6 TOMANNSBOLIGER 2 ENEBOLIGER I dette rolige og familievennlige området i Innbygda har du gangavstand til det aller meste. Her bygges

Detaljer

I IJSD NKEN 10. august 1990 BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

I IJSD NKEN 10. august 1990 BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING Rundskriv HB-1212 I IJSD NKEN 10. august 1990 Til kommunene, takstbestyrerne og distriktsarkitektene BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING 1. januar 1991 overtar kommunene ansvaret for tiltak

Detaljer

litj-kari Litj-Kari er ei hytte med to soverom og sovehems med vindu. Åpen stue- og kjøkkenløsning og bod i inngangspartiet gjør

litj-kari Litj-Kari er ei hytte med to soverom og sovehems med vindu. Åpen stue- og kjøkkenløsning og bod i inngangspartiet gjør litj-kari Litj-Kari er ei hytte med to soverom og sovehems med vindu. Åpen stue- og kjøkkenløsning og bod i inngangspartiet gjør modellen svært anvendelig for en liten familie eller et voksent par. Overbygd

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. 3 meglere som jobber i team for deg Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling!

GARANTI BOLIGAVIS. 3 meglere som jobber i team for deg Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling! GARANTI BOLIGAVIS Nr. 22 /2015 Bladet utgis av GARANTI Alta 3 meglere som jobber i team for deg Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling! Apanes Brl Alta Nyhet ALTA/ Unik endeleilighet med i Apanes

Detaljer

panorama Pantone: 5415

panorama Pantone: 5415 panorama 5445 Pantone: 5415 Med leilighet i Hånes Panorama kan du nyte den fantastiske utsikten over fjorden og boltre deg i sol fra morgen til kveld. Store vindusflater, romslige terrasser og en funksjonell

Detaljer

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP Tekst: Magne Meland Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Birkeveien 42 Nesodden Byggherre: Unni Bergman / John

Detaljer

i blinken! Midt i bakken, midt HYTTEBESØK: HAFJELL

i blinken! Midt i bakken, midt HYTTEBESØK: HAFJELL Midt i bakken, midt i blinken! R FIN BELIGGENHET: Jaertunet ligger bokstavelig talt midt i skibakken og familiens fritidsleilighet ligger i det øverste av tunets seks hus. MARS 02 2008 57 tips! t Det er

Detaljer

EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK. Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud

EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK. Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud Verdigrunnlag 2 Bofellesskapet skal utformes slik at det er et bærekraftig

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

BoSmart. 9 kompakte og praktiske hus. Se nærmere på. Utgitt desember 2013

BoSmart. 9 kompakte og praktiske hus. Se nærmere på. Utgitt desember 2013 BoSmart Utgitt desember 2013 Se nærmere på 9 kompakte og praktiske hus Det er ingen selvfølge å ha råd til egen bolig BoSmart Spesielt hvis du er i etableringsfasen, eller kun har én inntekt. Blink Hus

Detaljer

6 ENEBOLIGER I KJEDE OG 8 LEILIGHETER

6 ENEBOLIGER I KJEDE OG 8 LEILIGHETER 6 ER I KJEDE OG 8 ER HILL Panorama mot sjøen, takterrasse med sol fra morgen til kveld og stor valgfrihet på ulike boligtyper. Velkommen til Botn Hill. Et unikt boligprosjekt midt i hjertet av Selbu. stue/kjøkken

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. Nr. 4/2014 Bladet utgis av GARANTI Alta

GARANTI BOLIGAVIS. Nr. 4/2014 Bladet utgis av GARANTI Alta GARANTI BOLIGAVIS Nr. 4/2014 Bladet utgis av GARANTI Alta Gakorisletta Borettslag Prisant. 1 260 000 P-Rom 51 m2 Denne leiligheten er perfekt for både unge førstegangs-etablerere og eldre, som ikke trenger

Detaljer

Våre hus har ingen bakside!

Våre hus har ingen bakside! Våre hus har ingen bakside! Kundetilpasset kvalitetshus Nå har du sett hvilke hus vi har å vi på de beste håndverkstradisjoner, med gjennomført kvalitet by på. Men i motsetning til denne katalogen, har

Detaljer

Salgstrinn. Gladengtunet

Salgstrinn. Gladengtunet Salgstrinn 1 Gladengtunet Gladengtunet - salgstrinn 1 Fyrstikkaleen skole Kampenparken Valle Hovin Gladengtunet Et område i utvikling 2 Illustrasjon. Gladengtunet - Salgstrinn 1 Ensjø - midt i byen Tøyenbadet

Detaljer

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene

Detaljer

PLANTEGNINGER OG BELIGGENHET

PLANTEGNINGER OG BELIGGENHET 12.3m² Tekn bod 2.8m² 3.9m² tue / kjøkken 59.8m² 9.1m² 17.5m² Heis 4.1m² PLTEGIGER OG ELIGGEHET 8.9m² od 3.7m² Foreløpig (mindre endringer kan forekomme) ato: 27. mars 2015 dr juells park Trapperom 19.7m²

Detaljer

UNDERHOLDSFRITT LAVENERGI MOBILT

UNDERHOLDSFRITT LAVENERGI MOBILT UNDERHOLDSFRITT LAVENERGI MOBILT Smart og ny bolig med mange muligheter. Hver bolig tilpasses etter dine ønsker og behov. Om du vil ha din Småbo på en campingplass eller en fjelltopp med egen el-forsyning,

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. Gå ikk e glip av vå. Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling!

GARANTI BOLIGAVIS. Gå ikk e glip av vå. Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling! GARANTI BOLIGAVIS Nr. 24 /2015 Bladet utgis av GARANTI Alta Gå ikk e glip p av vå rt juleti lbud Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling! Vår julegave til deg Tegn oppdraget med oss i desember

Detaljer

Vannkanten LEILIGHETER

Vannkanten LEILIGHETER Anita Nesvold Vi gleder oss veldig til å flytte inn i Ranheimsfjæra. Som innfødt ranheimsbygg betyr det mye å få ny leilighet i nærområdet! Svein-Olav Nesvold Vannkanten LEILIGHETER Velkommen til Vannkanten

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Nye krav til tilgjengelighet i boliger gir spesielle utfordringer for de aller minste leilighetene. Hvilke dilemmaer står utbyggerene overfor?

Nye krav til tilgjengelighet i boliger gir spesielle utfordringer for de aller minste leilighetene. Hvilke dilemmaer står utbyggerene overfor? Nye krav til tilgjengelighet i boliger gir spesielle utfordringer for de aller minste leilighetene. Hvilke dilemmaer står utbyggerene overfor? det har vært et press på areal og kvalitet i små boliger i

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Stjørdals nye høydepunkt

Stjørdals nye høydepunkt Stjørdals nye høydepunkt 23 SOLRIKE LEILIGHETER, MIDT I SENTRUM KJØPMANNSGATA 7 - PARKVEIEN 1 BYENS NYE HØYDEPUNKT Kjøpmannsgata 7 har siden 1902, da Herstad-søstrene bygde på eiendommen, vært brukt til

Detaljer

Marienlyst Park III. 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen

Marienlyst Park III. 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen har nærhet til det meste Sentralt i Drammen, med nærhet til det meste av byens fasiliteter finner du Marienlyst Park. Beliggende i Nybyen som er et av Drammens mest

Detaljer

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

ROSSABØ HAVN UtSikteN til et friere liv

ROSSABØ HAVN UtSikteN til et friere liv ROSSABØ HAVN Utsikten til et friere liv rossabø havn innfrir dine drømmer Særdeles gunstig Husbankfinansiering på de fleste leilighetene - intil 80% er allerede ordnet. Du slipper å gå i banken. Rente

Detaljer

Plan- og leilighetsoversikt

Plan- og leilighetsoversikt Plan- og leilighetsoversikt MELDING: H0604 og i 7. etasje er nytegnet. Bygget er plassert og utformet for å gi optimale sol- og utsiktskvaliteter. Bygningskroppen er på 4-7 etasjer, hvor det underliggende

Detaljer

Isdammen 11b, Haugesund

Isdammen 11b, Haugesund Enebolig med kontordel Isdammen 11b, Haugesund Katarsis AS Tekst: Kirsti Sveindal Foto: informasjonspartner og meling media Fasade nordvest. Arkitekten foran boligen på inngangsnivå Firmaet ble etablert

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. Skal du selge bolig eller leilighet? profesjonelle og vi gjør vårt beste for deg!

GARANTI BOLIGAVIS. Skal du selge bolig eller leilighet? profesjonelle og vi gjør vårt beste for deg! GARANTI BOLIGAVIS Nr. 16/2015 Bladet utgis av GARANTI Alta Skal du selge bolig eller leilighet? Vi kan hjelpe deg! Vi er lokalkjente, profesjonelle og vi gjør vårt beste for deg! Kronstad Alta Nyhet! SPIREAVEIEN

Detaljer

HALLINGTUNET 34 SELVEIERLEILIGHETER I FLÅ SENTRUM FOR SALG ELLER LEIE

HALLINGTUNET 34 SELVEIERLEILIGHETER I FLÅ SENTRUM FOR SALG ELLER LEIE HALLINGTUNET 34 SELVEIERLEILIGHETER I FLÅ SENTRUM FOR SALG ELLER LEIE Kjøpe eller leie? 2 og 3-roms leiligheter BRA ca. 46 og ca. 84 kvm Privat balkong/terrasse Salgspris fra kr 1.050.000,- / Leiepris

Detaljer

Liåsen, Klemetsrud HD A. Skisseprosjekt april 2014. HD Arkitekter AS

Liåsen, Klemetsrud HD A. Skisseprosjekt april 2014. HD Arkitekter AS Skisseprosjekt april 2014 LIÅSEN, KLEMETSRUD ARKITEKTENS BESKRIVELSE EIENDOMSFORHOLD. Planområdet er i dag i privat eie og boligene vil bli overdratt til de fremtidige beboerne som selveierboliger. REGULERINGSMESSIGE

Detaljer

BO MED BARN. Møbler, farger og oppbevaring i leken stil Mitt rom: Hva liker barna best? Byliv: Dette savner barna i byen!

BO MED BARN. Møbler, farger og oppbevaring i leken stil Mitt rom: Hva liker barna best? Byliv: Dette savner barna i byen! NR 8 NOVEMBER 2014 NY BOLIG Full oversikt her bygger OBOS! SIDE 75 BORETTSLAG Høyt under taket SIDE 56 TEMA: BARN BO MED BARN Møbler, farger og oppbevaring i leken stil Mitt rom: Hva liker barna best?

Detaljer

Bo godt og sentrumsnært i Stjørdals «nye bydel»

Bo godt og sentrumsnært i Stjørdals «nye bydel» KVARTAL 13 HUSBYHAGEN STJØRDAL Bo godt og sentrumsnært i Stjørdals «nye bydel» 2-, 3- OG 4-ROMS LEILIGHETER STJØRDAL Husbyhagen BLOCK WATNE 2 BLOCK WATNE Husbyhagen STJØRDAL 2-, 3- og 4-romsleiligheter

Detaljer

jakobshilleren trinn 2

jakobshilleren trinn 2 Askøy - Stongafjellet jakobshilleren trinn 2 Nye flotte boliger på toppen av fjellet 44 45 46 Velkommen til Jakobshilleren trinn 2 - Stongafjellet 47 LEK Idylliske Stongafjellet gir deg landlige omgivelser

Detaljer

HALLINGTUNET 34 SELVEIERLEILIGHETER I FLÅ SENTRUM KLARE FOR INNFLYTTING

HALLINGTUNET 34 SELVEIERLEILIGHETER I FLÅ SENTRUM KLARE FOR INNFLYTTING HALLINGTUNET 34 SELVEIERLEILIGHETER I FLÅ SENTRUM KLARE FOR INNFLYTTING Kjøpe eller leie? 2, 3 og 4-roms leiligheter BRA fra ca. 46 - ca. 155 kvm Alle med privat balkong/terrasse Salgspris fra kr 1.050.000,-

Detaljer

Moderne, men likevel tidløs

Moderne, men likevel tidløs Tomteforhold Finansiering Skrå tomt Husbank m/livsløp Privat Mål Bebygd areal 95,3 m 2 Beregnet areal totalt 108,2 m 2 Største lengde Største bredde t M E S T E R H U S MAJA MH 222 M-L Arkitekt Grethe

Detaljer

FURURINGEN PÅ TAU 2 ENEBOLIGER NYT FANTASTISK UTSIKT FRA TREDJE MENS FJORTISEN GAMER I ANDRE.

FURURINGEN PÅ TAU 2 ENEBOLIGER NYT FANTASTISK UTSIKT FRA TREDJE MENS FJORTISEN GAMER I ANDRE. NYT FANTASTISK UTSIKT FRA TREDJE MENS FJORTISEN GAMER I ANDRE. Interiør/utsikt fra stue-/kjøkkenløsning. Bildet er en illustrasjon. 44.0 43.0 Solnedganger du kommer til å leve lenge på. Eksteriør/utsikt

Detaljer

Lettstelte leiligheter med fantastisk utsikt og solforhold!

Lettstelte leiligheter med fantastisk utsikt og solforhold! BYGG C BERGÅS SOLBERGELVA Lettstelte leiligheter med fantastisk utsikt og solforhold! LEILIGHETER Illustrasjonsbilde fra blokk A BERGÅS SOLBERGELVA BLOCK WATNE Illustrasjon Uteområdet mellom blokk A og

Detaljer

Småleiligheter i følge TEK 10

Småleiligheter i følge TEK 10 Småleiligheter i følge TEK 10 Konsekvenser av krav i TEK 10 og eksempler på prosjekterte løsninger Arkitekt MNAL Edmund Ekeland, JM Norge 7. mai 2012 Hva er en boenhet? Ingen definisjon av boenhet i TEK

Detaljer

Utsikten Terrasse BYGGETRINN 2

Utsikten Terrasse BYGGETRINN 2 Utsikten Terrasse BYGGETRINN 2 På toppen av Aksdal I byggetrinn 2 legger vi ut 16 leiligheter for salg. Prosjektet ligger høyt oppe ved foten av Alvanuten med store terrasser og flott utsikt over Aksdal.

Detaljer

LANDSBY I BYEN PROSESS DEL 2. Viktoria Hamran Fjellbekk Vår 2014

LANDSBY I BYEN PROSESS DEL 2. Viktoria Hamran Fjellbekk Vår 2014 LANDSBY I BYEN PROSESS DEL 2 Viktoria Hamran Fjellbekk Vår 2014 INNHOLD Innhold Innledning Tilpasningsdyktig enhet 1 Første tanker og skisser 2 Utvikling i plan 12 Utvikling av typologiene 19 Utvikling

Detaljer

Schweigaards gate 77. 0656 Oslo. Kontakt Morten Krogh: Tlf 91 61 39 14

Schweigaards gate 77. 0656 Oslo. Kontakt Morten Krogh: Tlf 91 61 39 14 Schweigaards gate 77 0656 Oslo Kontakt Morten Krogh: Tlf 91 61 39 14 Beliggenhet Flott gjennomgående hjørneleilighet meget sentralt i Gamlebyen. Det er kort vei til alle servicefasiliteter som forretninger,

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

BYGG 2 LOESMOEN HAGEBY - ET GODT STED Å BO -

BYGG 2 LOESMOEN HAGEBY - ET GODT STED Å BO - BYGG 2 LOESMOEN HAGEBY - ET GODT STED Å BO - LANDLIG OG BYNÆRT I Loesmoen Hageby får du bokvaliteter du vil sette pris på. De nye, moderne leilighetsbyggene bidrar til en enklere hverdag. Uten utvendig

Detaljer

Villa Golf Tarquinia

Villa Golf Tarquinia Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Villa Golf Tarquinia Feriehus til salg i Tarquinia Enebolig Boligtype Areal 100 m2 3 Soverom Bad 2 https://www.renatevillas.com info@renatevillas.com

Detaljer

Pris 115.000,- + omk.

Pris 115.000,- + omk. Stor leilighet-3 sov 2 bad. Flott anlegg meget barnevennlig 300 meter til strand. utsikt fra terrassen Adresse: Mahmutlar, Alanya Areal: Ca 160 kvm inkl balkonger Pris 115.000,- + omk. Kontaktperson: Kontor

Detaljer

FORELØPIGE SKISSER - 02.07.14

FORELØPIGE SKISSER - 02.07.14 FORELØPIGE SKISSER - 02.07.4 8,5 5,3 4,7 8,5 TILBYGG MED TAKTERRASSE a TEGNFORKLARING Eksisterende Hus Nye tilbygg med Terrasse/Veranda P P 0,0 6,0 GARASJE MED TAKTERRASSE GNR./BNR. 24/224 7,0 NY VERANDA

Detaljer

Illustrasjonsfoto. Arkitekttegnet 4-mannsbolig med sjønær beliggenhet.

Illustrasjonsfoto. Arkitekttegnet 4-mannsbolig med sjønær beliggenhet. õ Andvågen Brl Arkitekttegnet 4-mannsbolig med sjønær beliggenhet. Sandnessjøen Velkommen til Andvågen Borettslag I Andvågen på Sandnes, 2 km øst for Sandnessjøen sentrum bygger vi ny flott 4-mannsbolig

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling!

GARANTI BOLIGAVIS. Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling! GARANTI BOLIGAVIS Nr. 2 /2016 Bladet utgis av GARANTI Alta Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling! Kaiskuru Alta NYHET Visning, l k 26.01.16.30. 16.30-17 en! Velkomm ALTA/KAISKURU Enebolig med

Detaljer

Fosserødåsen. borettslag BOLIG I KVELDE. Larvik Boligbyggelag tlf.: 33 13 85 00, www.labo.no. er en del av noe større. Menneskelig vi bygger for

Fosserødåsen. borettslag BOLIG I KVELDE. Larvik Boligbyggelag tlf.: 33 13 85 00, www.labo.no. er en del av noe større. Menneskelig vi bygger for BOLIG I KVELDE Fosserødåsen borettslag Menneskelig vi bygger for folk flest Vital vi tenker nytt Ekte vi har en stolt historie Pålitelig vi er til å stole på er en del av noe større Larvik Boligbyggelag

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

Mesterhus KARITA. Torsbygg as. Pris fra 3 590 000,-

Mesterhus KARITA. Torsbygg as. Pris fra 3 590 000,- Mesterhus KARITA Et klassisk, storslått hus med store stuer, og full takhøyde i begge etasjer. Boligen har fin beliggenhet på Skålvik i barnevennlige omgivelser. Turområde rett utenfor stuedøren. Kort

Detaljer

MULTIKOMFORT. Fremtidens boliger - 3 hus på Myklebust i Sola kommune

MULTIKOMFORT. Fremtidens boliger - 3 hus på Myklebust i Sola kommune MULTIKOMFORT Fremtidens boliger - 3 hus på Myklebust i Sola kommune De tre boligene på Myklebust i Sola kommune er ett av to prosjekter i Norge hvor Optimera AS demonstrerer Saint Gobains Multikomfortkonsept.

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende oppgave.

Detaljer

salgstrinn 1-12 Eneboliger

salgstrinn 1-12 Eneboliger salgstrinn 1-12 Eneboliger B1 B2 Barnevennlig, trygt og godt - akkurat passe sentralt Alle 3D-bilder er foreløpige og av illustrativ karakter, og kan således avvike fra sluttproduktet VESTVENDTE BOLIGER

Detaljer

Generelle opplysninger:

Generelle opplysninger: Generelle opplysninger: Bruk av Air condition: Det er herlig med sol og varme, men til tider blir temperaturen litt for høy. Da er det godt å kunne kjøle ned innelufta. Vi henstiller likevel gjestene til

Detaljer

Lavenergi leiligheter i særpreget boligområde

Lavenergi leiligheter i særpreget boligområde SANDANGERSVINGEN 5 SKADBERG, SOLA Lavenergi leiligheter i særpreget boligområde LEILIGHETER Illustrasjon SKADBERG Sandangersvingen 5 BLOCK WATNE Illustrasjon Bo i lekker og moderne leilighet i Sandangersvingen

Detaljer

«Flytte ( i egn bolig) og trives med det»

«Flytte ( i egn bolig) og trives med det» «Flytte ( i egn bolig) og trives med det» En historie om samarbeid mellom Vinkel n borettslag og Verdal kommune og samarbeid mellom Verdal kommune og andelseierne i Vinkel n Landskonferanse Ups & Downs

Detaljer

Fra by til bo på skinner*

Fra by til bo på skinner* Gausel / Rekkehus BRA 179 m 2 / www.gausel-atrium.no Gausel Atrium Fra by til bo på skinner* *Hver dag i åpne rom smart, enkelt og greit Like ved togperrongen og Hinna Park, finner du vårt nye Norwegian

Detaljer

Elvegata 9 - Mexico Nytt prosjekt med 2- og 3-roms leiligheter

Elvegata 9 - Mexico Nytt prosjekt med 2- og 3-roms leiligheter S entrum Elvegata 9 - Mexico Nytt prosjekt med 2- og 3-roms leiligheter www.garanti.no Mexico - m idt i Molde! Så sentrumsnært man bare kan komme, samtidig som tomten ligger litt tilbaketrukket fra bytrafikken.

Detaljer

Din snarvei hjem til Øvre Aase. 8 rekkehus og 3 eneboliger på Ganddal.

Din snarvei hjem til Øvre Aase. 8 rekkehus og 3 eneboliger på Ganddal. Din snarvei hjem til Øvre Aase 8 rekkehus og 3 eneboliger på Ganddal. Til deg som går i 3. klasse og skal ta snarveien hjem Skoleveien fra nyoppussede Ganddal skole, hjem til Øvre Aase blir en eventyrlig

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

GRUNDSET I ELVERUM. Praktiske og moderne selveierleiligheter på Vestad i Elverum. Trygt og barnevennlig område med kort vei til det meste.

GRUNDSET I ELVERUM. Praktiske og moderne selveierleiligheter på Vestad i Elverum. Trygt og barnevennlig område med kort vei til det meste. Bygd for å vare GRUNDSET I ELVERUM Praktiske og moderne selveierleiligheter på Vestad i Elverum. Trygt og barnevennlig område med kort vei til det meste. GRUNDSET BOLIGFELT I LANDLIGE OMGIVELSER I Grundset

Detaljer

NOTAT. Kommuneplanutvalget Steen Jacobsen, leder for administrasjonens Sentrumsgruppe 02.05.06

NOTAT. Kommuneplanutvalget Steen Jacobsen, leder for administrasjonens Sentrumsgruppe 02.05.06 Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen Direkte tlf.: 32 23 26 04 Dato: 03.05.2006 L.nr. 8978/2006 - Arkiv: 2006/845-140/&17 Notat Parkeringskrav i Sentrumplanen Til : Fra : Dato : Kommuneplanutvalget

Detaljer

16 moderne leiligheter rundt et trivelig tun i Eiksveien 115

16 moderne leiligheter rundt et trivelig tun i Eiksveien 115 16 moderne leiligheter rundt et trivelig tun i Eiksveien 115 NÆRMILJØ Bo fantastisk til på ØSTERÅS PARK med kort spasertur til Østerås senter og Bærumsmarka som en god nabo med flotte turmuligheter så

Detaljer

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Energieffektiv og moderne enebolig med carport. Solrik og rolig beliggenhet i etablert boligområde med fantastiske turmuligheter. Kort vei til populære Klokkerhagen fritidspark.

Detaljer