INNBLiKK. Lager plass. Romsaas i farta SIDE Parkhelten. Internavis for Tromsø kommune Nr 2, 2014

Transkript

1 INNBLiKK Internavis for Tromsø kommune Nr 2, 2014 Lager plass til FLERE Romsaas i farta SIDE I løpet av de neste 30 årene skal et helt Bodø innlemmes i Tromsø by. Byutviklingssjef Mette Mohåg leder arbeidet med å planlegge for Tromsøs vekst boliger kan bygges allerede. Over nye er under regulering. med etter byggeprosessen. BYUTVIKLING TEMA SIDE 4-9 Parkhelten SIDE 2-3

2 leder H V Hvordan vi presenterer oss, sier mye om hvem vi er. De neste ukene skal Tromsø virkelig vise seg frem som byen med mye energi og stor bolyst. Vi er kjent for å være god på fest. I sommer avløser i rask rekkefølge den ene store folkefesten den neste: Grunnlovsjubileum, Midnight Sun Marathon som feirer 25-år med løpeglede, VG-lista sin storkonsert i juli, Bukta-festivalen, Sjakk-OL og sykkelløpet Arctic Race of Norway, der ordføreren har lovet et publikum på rundt løypa. Mellom disse er Sommer-Tromsø fylt opp med en rekke andre arrangementer, konferanser og viktige samlinger. I dette nummeret av Innblikk ser vi nærmere på byutvikling. Byutvikling er mer enn bygningsmasse, arealplaner og veier. Det er også hvordan vi gir innhold til å etablere, bli og vokse i byen vår. Moderne byer legger betydelig vekt på hvordan man uttrykker seg. Like ofte gjennom kulturen som arkitekturen. Derfor er ikke sommerens tette festivalprogram tilfeldig. Programmet er nok et uttrykk for et fremoverlent Tromsø, full av energi og i rask utvikling. M Mange av Tromsøs innbyggere skal bruke mye av sin tid i sommer på å forberede disse arrangementene. Alt fra frivillige og ildsjeler til næringsliv og organisasjonene selv. Det er lokale krefter som vil at Tromsø skal utvikle seg. Forberedelsene gir nærkontakt med den skaperlyst og entusiasme som finnes i byen vår. Denne viljen preger også vår organisasjon, Tromsø kommune. Selv er jeg tett på Arctic Race of Norway. Uansett hvem jeg spør, er det bare positiv velvilje å møte. Det er byutvikling i praksis. Pål Jakobsen Ansvarlig redaktør Mellom maski Jan Kåre Larsen bruker både arbeidstid og fritid på å skape trivsel. Sånne folk er selvsagt sanne hverdagshelter. Tromsøs parker er velsignet med både sol og strålende smil fra Bydrift som gjør hva de kan for at byens grønne lunger skal bidra til trivsel. Midt i arbeidsgjengen befinner sjefen seg, Jan Kåre Larsen. Som sjef er Jan Kåre veldig OK: Han er en del av gjengen, og han tar absolutt sin del av de tunge takene også, erklærer Maj Nilsen. Vi er jo ikke så mange på Bydrift, så alle må bidra, og vi har en sjef som forstår dette, sier Aina Myreng. Trond Jacobsen sier ikke så mye. Han sitter med øre klokker på, og bestyrer den nyeste maskinen på avdelinga, som utfører den jobben som tidligere ble gjort av både jernriver, plastriver og trillebårer, og som dermed frigjør en hel masse tid som Bydrift kan bruke på andre ting. Vi har jo så lyst til å gjøre så mye! Vi ser hele tiden ting vi kunne utført for å gjøre byen penere, men der vi stoppes av mangel på penger. Sånt er frustrerende, og den beste medisinen mot frustrasjon er godt humør, sier Aina. Vi har en fin tradisjon med at vi skal begynne hver eneste arbeidsdag med en god latter. Det hjelper på, mener Jan Kåre selv. Og latter skaper trivsel. Jan Aina Myreng (f.v.) Maj Nilssen, Trond Jaco del til «noen hundre tusen» Kåre har jobbet med dette i 40 år nå. Maj har jobbet her siden 1985, Aina siden 1986, mens Trond er rene nykommeren, ettersom han ikke har vært med på laget lenger enn siden 1993 Maskin-revolusjon Jan Kåre Larsen er veldig glad for at avdelingen ved hjelp av maskiner kan jobbe så effektivt som mulig. Men fortsatt er det sånn at Ansvarlig redaktør: Pål Jakobsen Redaksjon: Eva Meyer Hanssen, Gudrun Gulldahl, Mark Ledingham og Krysspress Produksjon: Krysspress Trykk: Rådhustrykk Neste utgivelse er 19. september Tips må være sendt innen 15. august Kontakt oss på e-post: innblikk@tromso.kommune.no Ta også kontakt med Kommunikasjonsavdelingen om du har saker til intranett eller internett 2 INNBLiKK l juni 2014

3 hverdagshelten ner og mennesker Jan Kåre Larsen Fagleder Som leder for park- og uteidrettsanlegg, er Jan Kåre Larsen vant til å ta i et tak. Hver dag starter med en god latter: Verdens beste medisin. veldig mye av det vi gjør utføres med handmakt. En av de aller største jobbene vi utfører på våren, er å samle inn strøsand etter vinteren. Det er 7000 tonn strøsand som samles, måkes og fraktes, og veldig mye av dette gjøres med håndmakt, påpeker han. Likevel er det maskinene som er den store forskjellen på jobben din i dag og da du startet i 1974? Ja, det er klart at det er. Den gangen hadde vi én bil på hele avdelingen! Og det var dårlig med bussforbindelser også. Vi hadde ansvar for å slodde og merke en fotballbane ved rideskolen. Når vi var ferdig, gikk vi tilbake til jobb; først opp til Mortensnes, og senere gjennom skogen til Templarheimen og Charlottenlund. Når noen hevder at Bydrift er «meget godt kjent» i lysløypenettet, har altså dette flere forklaringer, og kvaliteten på løypeprepareringen har gjennom gått endringer av revolusjonerende dimensjoner. På 70-tallet hadde vi én snøskuter med en sporplog bak. Og grensen for å kjøre opp løyper var ikke ved 10 cm nysnø. Det var mer cm. Frivillig innsats Det er ikke bare planter og bsen og Jan Kåre Larsen jobber for å gjøre parkene sommerklare ved hjelp av et høyst etterlengtet hjelpemidparkanlegg Jan Kåre Larsen tar ansvar for. Gjennom det meste av livet har han brukt fritida på TUIL, og har fulgt flere kull spillere fra unge barneår til A-lagsnivå. Han har reist Norge på kryss og tvers som oppmann, og i både fotball- og Tromsdalssammenheng er han kjent som «Kolla». Jeg holdt på med dette i noen tiår. Men så ble jeg sliten, og trengte å tenke litt på meg selv. Jeg kjøpte hund og fiskestang, og det gjorde meg veldig godt. Jeg gikk av meg masse kilo og ble sunnere. Men? Tja, etter at pausen min hadde vart i fem år, ble jeg spurt om jeg kunne bidra for et lag med 11-åringer. Og sånt baller jo fort på seg. Dessuten er det artig, å oppleve at unggutter får oppleve trivsel og lære disiplin. Og «Kolla» har ingenting med døpenavnet ditt å gjøre? Nei. Den historien har sammenheng med at muttern pleide å lage verdens beste rømmekolle. Og den eneste måten hun kunne rope meg inn om kveldene på, var å lokke med at det var «kolla» å få. Rampen i Dalen hørte jo dette, og siden ble jeg aldri kalt for noe annet verken i Tromsdalen eller i fotballsammenheng. Men i kommunen er det ingen som bruker dette om meg Tekst: Skjalg Andreassen Foto: Rune Stoltz Bertinussen kroner ble brukt på asfalteringsprogrammet i Det er et historiske høyt beløp. Hver bydel fikk 3-5 veier med ny asfalt. Byrådet fortsetter satsing på å oppgradere veiene i kilometer vannledninger sørger for at det hver dag kommer rundt 29 millioner liter vann til befolk 350 ningen og næringslivet i Tromsø kommune. Vannet kommer fra to hovedvannverk og 14 distriktsvannverk. INNBLiKK l juni

4 TEMA: byutvikling Tromsøs store plan Over 2700 boligenheter i Tromsø er ferdig regulert og kan bygges. Om lag nye er under regulering. Et helt Bodø skal innlemmes i Tromsø i løpet av de neste 30 årene. Årsaken til at vi retter blikket helt mot 2044 er blant annet at byen da vil kunne feire 250 års jubileum. Innen da tar vi høyde for at Tromsø har vokst med , og totalt har innbyggere. Rent praktisk ser vi i første omgang mot 2027, men det er spennende å ha en enda lengre tidshorisont. Vi må forsøke å forutse hvordan den urbane tromsøborger ønsker å bo om år, forteller byutviklingssjef Mette Mohåg. Jobben med å legge puslespillbrikkene for Byutvikling i Tromsø kommune pågår kontinuerlig. Arbeidet er dynamisk, og rundt planleggerne pågår det alltid en mengde 4 INNBLiKK l juni 2014

5 1 2 3 Under regulering Ferdig regulert Boligreserver (juni 2013) Antall boenheter TEKST: Oddny J. Johnsen FOTO: Rune Stoltz Bertinussen Geodatakontoret, Tromsø kommune 2013 // HPT Akkurat nå er 2700 boligenheter ferdigregulert, og her kan bygging starte. Dette tallet har holdt seg ganske stabilt det siste året. For disse boligprosjektene er det andre avklaringer enn regulering som eventuelt forsinker prosessen. For tiden pågår regulering av nye områder som i sum skal gi over nye boliger. I tillegg til dette kommer for eksempel næringsbygg og hotellplaner. INNBLiKK l juni

6 TEMA: byutvikling prosesser, som hver på sin måte får innvirkning på hvordan Tromsø by utvikles. Flere store planer er under utvikling og vil være klare til vedtak i løpet av Disse vil legge viktige føringer for hvordan Tromsø by skal bli. For eksempel jobber vi sammen med Troms fylkeskommune og Statens vegvesen om «Transportnett Tromsø». Det er et planleggingsprosjekt som skal utvikle alt fra nye gang- og sykkelstier, bymiljø, trafikk og trafikksikkerhet. Blant de store avklaringene her er selvsagt ny Sandnessundforbindelse. En avklaring rundt den vil alene ha stor betydning for videre utvikling av Tromsø, sier Mohåg. Uansett er vår sentrale oppgave å legge et godt grunnlag for at politikerne skal kunne treffe de rette beslutningene. Knutepunkt Mens man på 60- og 70-tallet kunne etablere store, nye bydeler langt fra sentrum er det helt andre føringer som skal ta unna fremtidig vekst. Planene må sørge for en bærekraftig og klimavennlig fortetning av byen. En knutepunkt-strategi ligger i bunn for det hele. Allerede sterke områder skal utvikles til å bli enda mer selvstendige bydeler. Eksempler på knutepunkter er Sentrum, Breivika, Kroken og Langnes. Her planlegges stor utvikling, noe som vil føre til økt tjenestebehov disse stedene. Samtidig utredes aksene mellom knutepunktene, for å effektivt kunne frakte folk til og fra, kanskje med en bybane. Tromsø kan ikke vokse i alle retninger. Vi må ta hensyn til grøntarealer, klima og kulturvern. Det er nødvendig at vi tenker oss en sterk befolkningskonsentrasjon gitte steder, og at disse gjerne knyttes opp mot et velutbygd kollektivtilbud. Det er mer utfordrende å vokse innenfra, men vi kan ikke planlegge for at alle skal kjøre like mye bil som i dag. Sentralt i dette ligger nok nødvendigheten av fortetning. Mohåg er opptatt av å jobbe med et helhetsperspektiv. Rett og slett bruke mer tid på føringer og overordnede prinsipp. Å ha en gjennomtenkt ramme som står i forhold til hvilke verdier som skal ivaretas. Dette vil også gjøre det mer forutsigbart for utbyggerne, hva de kan forvente å få realisert i ulike områder. Samtidig skal det alltid være mulig å komme med gode ideer, som utfordrer rammene, poengterer hun. Når de henter inspirasjon og lærer fra andre byer, ser Mohåg at de som har klart å tenke samordnet og deretter stå for den lange linjen de har lagt, de får til. De som lykkes har det til felles at de har Mette Mogåg er byutviklingssjef i Tromsø. definert et hovedgrep og klarer å holde fast ved det, påpeker hun. Fire avdelinger Mohåg leder fire ulike avdelinger som hver på sin måte bidrar i det store bildet. Det mest kjente er byggesakskontoret, som er den avdelingen flest tromsø væringer er i kontakt med gjennom bygge- og delings saker. For at de skal kunne ta gode av gjørelser er de langt på vei avhengig av jobben som kollegaene på reguleringsplankontoret har gjort. Geodatakontoret har ansvaret for kart og oppmåling og er på mange måter et viktig servicekontor ikke bare for byens innbyggere, men også for Byutviklings øvrige avdelinger. Plankontoret har totalt åtte ansatte og ledes av Per Hareide. De er involvert i mange ulike planprosesser i samarbeid med øvrige offentlige instanser. Mens de andre avdelingene i stor grad skal løse dag til dagaktiviteter skal plankontoret ha det lange fokuset. Det er utrolig viktig med noen lange akser som utviklingen kan gå inn i, sier byutviklingssjefen. Nytt bli Roar Dons, som har vært med på å bygge Tromsøs til nå høyeste hus, fnyser av at det å bygge høyt skal være svaret på alle spørsmål om byutvikling. Fra toppen av «The Edge» har han fått en utsikt mot byen som er helt ny. Og ny utsikt er gjennomgående for det han mener både Pellerin og Tromsø kommune har hentet ut av hotellprosessen. For oss i Pellerin har «The Edge» vært et lærende prosjekt, og det vet jeg det har for kommunen også. Likeverdig kompetanse er det vi forventer når vi henvender oss til Byutvikling, og vi opplever en veldig god åpenhet og dialog. Dette smitter begge 6 INNBLiKK l juni 2014

7 1 2 3 kk på byen veier. Summen av denne gode dialogen vil gjøre Tromsø enda bedre, mener styreleder og eier i Pellerin, Roar Dons. Pellerin har arrangert arkitektkonkurranser og hyrt inn en av de beste byutviklerne i arbeidet med «The Edge», og Dons vet at de derfor har fått et mye bedre resultat enn om de alene skulle studert tomta i hjel. Vi klarer nok ikke levere på nivå med «The Edge» bestandig, men vi skal bruke kvaliteten vi nå har fått på små detaljer i andre prosjekt, lover Pellerin-eieren. Ikke bare høyt Han synes debatten sporer av når strategien om å fortette forenes med det å bygge høyt. Det å skulle fortette en by krever en sterk faglig helhetsforståelse og arkitekturforståelse. Et hvert bygg må stå i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Høydediskusjonen i Tromsø har tatt helt av. Det må kommunen gjøre noe med. Kanskje kan vi bygge tårn et eller annet sted på Tromsøya, men i hovedsak handler byutvikling om å utnytte et areal så smart at du både bevarer byrommene og ivaretar den kapasiteten hver eneste tomt har. Du må se på hva tomta tillater før du bestemmer hva som skal bygges der. For Roar Dons handler byutvikling i Tromsø om å bevare tilgangen til sjøen. Jeg håper på en revolusjon når det gjelder Tromsøs egenart som «Byen ved Sundet». Akkurat dette er unikt ved Tromsø og må tas godt vare på! Kompetanse I sum er han kun opptatt av at kommunen skal levere to ting for at eiendomsutviklerne i selskapet hans skal få gode arbeidsforhold: Kompetanse hos de som planlegger og regulerer byens areal, og tydelige beslutninger fra kommunestyret. Demokratiske prosesser i Tromsø har en tendens til å preges av omkamper. Det er ikke demokratiet som skaper forsinkelser, men måten det styres på. Administrasjonen i Tromsø har viktig jobb med å legge tilstrekkelig med faglige vurderinger inn i sin grunnlagsdokumentasjon, slik at våre folkevalgte får god nok kunnskap om hvilke beslutninger de skal ta og eventuelle konsekvenser, sier Pellerin-eieren. Mitt bidrag er å medvirke til at Pellerin utvikler den beste faglige og relasjonelle kompetansen innenfor byutvikling. Roar Dons er eier og styreleder i Pellerin. Det gikk 20 år før de begynte å se på tomta bak Skarven, til de kunne arrangere åpningsfest i «The Egde». Da byggesøknaden kom til Tromsø kommune tok det kun tre uker å få den gjennom. INNBLiKK l juni

8 TEMA: byutvikling Overholder fristene Ingen av de ti største byene i Norge hadde større pågang av nye søknader i forhold til folketallet enn Tromsø i fjor. Likevel klarer byggesakskontoret sine lovpålagte frister. Administrativ leder ved Byutvikling i Tromsø kommune, Jon Erling Solheim, har tallene som viser at byggesakskontoret holder fristene sine stort sett. I de aller fleste sakene også med veldig god margin. Til tross for at aktiviteten er blant de høyeste i landet, sett i forhold til folketallet. I fjor kom det inn 507 søknader om enkle tiltak, med tre ukers behandlingsfrist. Av disse fikk bare 16 lengre behandlingstid enn det loven krever. Det tilsvarer 3,1 prosent. 43 saker, altså 8,5 prosent, ble sendt i retur på grunn av mangler, her måtte byggesakskontoret be om tilleggsdokumentasjon for å kunne behandle søknaden. Mangler ved søknaden De tre vanligste årsakene til at vi må skrive mangels brev er mangel på dispensasjonssøknad, målsatte tegninger, situasjonskart eller manglende nabovarsling, forklarer leder ved Byggesakskontoret, Laila Falck. Økende antall Antallet byggesøknader som kommer inn til Tromsø kommune varierer veldig fra år til år. Men de siste tre årene har pågangen vært stor. Denne statistikken sier ikke så mye om omfanget i sakene. I 2013 var det i tillegg også ganske mange store og omfattende saker. I 2012 var det ikke så mange store saker, forklarer Solheim, som rapporterer statistikken til nasjonale myndigheter. For ett-trinns søknader med 12 ukers frist overskrider Byggesakskontoret fristen i 14 prosent av sakene. Halvparten av disse skyldtes mangler ved søknaden som ble levert inn. Der vi akkurat nå ser vi har størst utfordring er på eierseksjonering. Her ser vi at nesten halvparten av sakene går i retur til søker på grunn av mangler. Dette vil vi se nærmere på, for å se om det kan være vår informasjon ut til innbyggerne som her er for dårlig, sier Solheim. Antall søknader om tiltak De tre vanligste MAnglene Byggesakskontoret har ingen grunn til å skjemmes over effektiviteten. De overskrider fristen i bare tre prosent av sakene som kommer inn med tre ukers behandlingsfrist. Ofte er årsaken til overskridelsen at det mangler opplysninger i søknaden. 1. Det er ikke søkt om dispensasjon selv om tiltaket forutsetter at det gis dispensasjon fra planer, plan- og bygningsloven med forskrifter eller øvrig relevant regelverk. Det er også vanlig at en dispensasjons søknad ikke er begrunnet. 2. Det mangler målsatte tegninger og målsatt situasjonskart. Det kan gjelde både fasade- plan og snittegninger. Situasjons kartet skal være målsatt. Her er det viktig å påtegne avstand til nabogrense, eksisterende bygning og avstand til regulert vegareal. 3. Nabovarslingen kan være mangelfull. Det er ofte at gjenboer ikke er varslet. Det må presiseres i nabovarselet dersom tiltaket krever dispensasjon for godkjenning. 8 INNBLiKK l juni 2014

9 1 2 3 Hans Petter Tollefsen og Tor R. Børset lager 3D-kart. Der kan man vri på perspektivet og se hvordan nye bygg og planer vil se ut fra ulike hold. Tar kartet til nye høyder Før ble kartene printet ut fulle av informasjon. Nå kan man få 3D-kart som viser akkurat det man er ute etter. Å lese kart er ikke lenger forbeholdt de innvidde. Med digitale kart i 3D kan hvem som helst forstå hvordan et bygg vil se ut. Man kan se kartet fra ulike hold, hvor høyt det er i forhold til omgivelsene, samt fjerne eller legge til informasjon. De brukes som støtte når beslutninger tas. Kart i 3D gir et helt annet inntrykk enn de statiske framstillingene, sier GIS-konsulent Hans Petter Tollefsen. Enklere Den siste tiden har de tekniske løsningene blitt enklere, slik at man ikke trenger et eget kurs for å lage 3D-kart. Det er bare å plotte inn informasjon. Vi ønsker at denne typen modeller skal tas mer i bruk. Det er en folkeliggjøring, og egentlig burde alle store prosjekter lages i 3D-modeller slik at alle kan se hvordan det vil bli, sier ingeniør Tor R. Børset. Temakart På Geodata er de opptatt av at kartene skal gjøre informasjonen mer tilgjengelig. Dette kan de også gjøre gjennom temakart, hvor den som ser kan velge hvilken informasjon som skal inkluderes i kartet. Blant annet har de på Geodata laget et kart som viser hvor det kan eller vil komme nye boliger i Tromsø. Den viser hvor det er ferdig regulert for boenheter, hvilke områder som er under regulering og hvor det er avsatt plass til nye boliger i kommuneplanen, forklarer Børset. Alle plattformer Kartene kan deles på alle plattformer, fra mobil til nettbrett og PC. Vi kan også registrere kartdata med mobilen, forteller Tollefsen. Hovedsakelig bestilles kart av saksbehandlere i kommunen, men publikum har også tilgang på kart. Dette skjer gjennom kartportalen på internett. Blant annet har de lagt ut kart som viser fastmerkeregisteret, kystsoneplan, skoler, kretsdata, boligreserver for 2014 og 3D-modell over Lanesbukta. Tekst: Gudrun Gulldahl - Foto: Mark Ledingham Vil du se kartene? Besøk tromso.maps.arcgis.com INNBLiKK l juni

10 Slik skal de sikre pe 2,5 milliarder kroner skal snart inn i kommunens egen pensjonskasse. 1. september etableres Tromsø kommunale pensjonskasse. Det er fire år siden kommunen begynte arbeidet med å etablere egen pensjonskasse. I praksis har Tromsø vært kunde hos DNB Liv siden De vil ikke lenger tilby tjenesten. Derfor hadde kommunen valget mellom å gjøre det selv, eller å finne en ny leverandør. Dette får ingen konsekvenser for de ansattes pensjon. Den følger tariff- og lovfestede rettigheter. Det er strenge regler for forvaltning av pensjonsmidlene. Det er ikke mulig å gamble med pensjonskassen, sier prosjektansvarlig Trond Eliassen. Viktig nærhet Ordningen vil omfatte rundt personer. Fordelene med å etablere egen pensjonskasse er blant annet at årlige pensjonskostnader reduseres. Styret vil også i større grad kunne påvirke forvaltningen av midlene og HMS-arbeidet. Vi etablerer egen pensjonskasse fordi det er økonomisk fordelaktig for Tromsø kommune. Administrasjonskostnader blir lavere, og gjennom en aktiv personalpolitikk og tilrettelagte HMS-tiltak kan årlige premieinnbetalinger reduseres, sier byråd for finans, Anne Berit Figenschau. Stor kasse Det finnes rundt 20 kommuner i Norge med egen pensjonskasse. Med en forvaltningskapital på 2,5 milliarder kroner vil Tromsø kommunale pensjonskasse bli en av de største i landet. Pensjon er viktig, også for yngre Tromsø kommunale pensjonskasse blir en av de største i Norge. Opprettelsen følges av byråd for fina arbeidstakere. Alle bør få opp øynene for hva de kommer til å sitte igjen med når de pensjoneres, for det har skjedd store endringer blant annet etter pensjonsreformen for tre år siden, sier pensjonsrådgiver Camilla Reite. GLaSSmESTEr - FaSadEENTrEPrENør - SOLavSkjErmiNG TELEFON: E-POST: post@appelbom.no 10 INNBLiKK l juni 2014

11 nsjonen din Tromsø kommunale pensjonskasse Gjelder for alle ansatte, pensjonister og tidligere ansatte som er tilsluttet hovedpensjonsordningen. Unntak for lærere og undervisningspersonell tilknyttet Statens pensjonskasse, samt leger og sykepleiere tilknyttet Kommunal Landspensjonskasse. Leverandør blir Storebrand Pensjonstjenester AS sammen med Storebrand Asset Management AS. Disse styrer pensjonskassen: Oddmund Aasen Wenche Øveraas Rolleiv Lind Bjørn Gunnar Jørgensen Gunhild Johansen Bjørn Willumsen Odd Røsvik Det skal ansettes en daglig leder. Fram til denne er på plass ivaretar Storebrand funksjonen. Pensjon ns, Anne Berit Figenschau, prosjektleder Trond Eliassen og pensjonsrådgiver Camilla Reite. Hun oppfordrer ansatte som har behov for individuell veiledning til å ta kontakt for å bestille time. Setter seniorer på dagsorden 3. juni var 130 deltakere med på et dagsseminar om pensjon og seniorpolitikk. Det handlet om å se ansattes muligheter, fremfor begrensninger i forskjellige livsfaser. De fikk opplæring i pensjon og inn føring i livsfasepolitikk. I tillegg foreleste forsker Anne Inga Hilsen fra Fafo, om seniorpolitikk, sier pensjonsrådgiver Camilla Reite. Byrådet ønsker i samarbeid med Tekst: Gudrun Gulldahl Foto: Mark Ledingham fagforeningene å fastsette en ny livsfasepolitikk. Dagens seniorpolitikk virker frem til ny livsfasepolitikk er på plass. For å gi et best mulig tilbud til innbyggerne er vi avhengige av at de eldre står lengst mulig i arbeid. Kommunen skal legge til rette for at de som har evner og er i fysisk stand til det, kan jobbe lengst mulig, sier byråd for finans, Anne Berit Figenschau. Pensjon skal kompensere for tapt arbeidsinntekt ved sykdom (uførepensjon) eller høy alder (alderspensjon). Vanlig pensjonsalder er 67 år, eller tidligst 62 år ved AFP (avtalefestet pensjon). Folketrygden gir en god grunndekning ved oppnådd pensjonsalder samt uførhet og død. De fleste vil likevel få en betydelig reduksjon i levestandarden hvis de ikke har sørget for tilleggsdekninger. Offentlig sektor har lovfestede og tariffestede tjenestepensjonsordninger Disse gir de ansatte og deres familier økonomisk trygghet når de går av med pensjon, blir ufør eller faller fra i yrkesaktiv alder. Kommunen har ytelsesbasert tjenestepensjonsordning, som gir 66 prosent av lønnen i årlig pensjon livet ut. I privat næringsliv bytter mange arbeidsgivere til innskuddsbaserte ordninger. Usikker på hva du får i pensjon? Sjekk forenklet pensjonskalkulator på nav.no. INNBLiKK l juni

12 Trener seg frisker Prosjektleder Silvia Reinholdtsen (til venstre) og Hilde Sandvoll fra Stamina er klare for å inspirere til mer fysisk aktivitet og livsstilsendringer som kan Nå tilbyr kommunen fysisk aktivitet for ansatte. Enkeltpersoner følges opp for å fjerne livsstilsplager. De ansatte ved Sentrum helsestasjon samles fredag klokken 14 på treningssenter. Der skal fysisk aktivitet bidra til økt nærvær og bedre helse. Det er unikt at et slikt tilbud gis i så stor skala. Tromsø er en frisk kommune, som tør å satse på fysisk aktivitet i et prosjekt som går over to år, sier avdelingsleder Hilde Sandvoll fra Stamina. Hun er opptatt av at terskelen skal være så lav, at alle kan delta. Flere avdelinger og enheter vil få tilbud. Med knebøy, kondisjonstrening og godt humør skal gruppetimene bidra til at sykefraværet synker. Kartlegger helsa En elektronisk kartlegging av livsstilen til 1250 medarbeidere i Tromsø kommune undersøkes. 125 av disse vil få tilbud om individuell oppfølging på alt fra røykeslutt og sunne matvaner, til fysisk aktivitet og hverdagsaktivitet. Jeg ønsker å gi inspirasjon til aktivitet alle kan gjøre, uansett hvor de er. Det viktigste er å få opp aktivitetsnivået i hverdagen, sier Sandvoll. I 2013 var sykefraværet i hele kommunen på 9,2 prosent, noe som var 0,4 prosentpoeng lavere enn året før. Både langtidsfravær og legemeldt fravær sank i fjor. Målet er en ytterligere nedgang. Sykefravær er kostbart, både for den enkelte som rammes og for Tromsø kommune som arbeidsgiver. Det er viktig å 12 INNBLiKK l juni 2014

13 byrådsleders hjørne Bolig den viktigste infrastrukturen i et samfunn I 2044 er det 250 år siden Tromsø fikk bystatus. Dette jubileumsåret velges som ståsted for planleggingen av det framtidige Tromsø. Globalt vokser byer kraftig. Mennesker ønsker å bo i byer og Tromsø er en del av den utviklingen. Vi må ta høyde for dagens vekst og planlegge for innbyggere i I praksis må vi planlegge for en helt ny by for nesten nye innbyggere. Grunnlaget for positiv vekst er utvikling av nytt og eksportrettet næringsliv. Tre ting må da være tilstede, gründerånd, areal og høy kompetanse. Nøkkelen til en slik utvikling er Universitetet i Tromsø, det eksisterende næringsliv og Tromsøs tiltrekningskraft på nye bedrifter. En slik positiv vekst forutsetter en klar strategi for hele kommunen. Bolig er den aller viktigste infrastrukturen i et samfunn. Tromsøs vekst kan ikke fortsette uten en ny boligpolitikk. For å huse innbyggere er vi nødt til å tenke nytt og bærekraftig. Vi må bygge høyere, tettere og med god kvalitet, dersom utviklingen skal være bærekraftig. Vi må også sørge for bolig til de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet uten hjelp. For at kommunen skal virke godt må det hele knyttes sammen av et nytt og fremtidsrettet samferdsels system basert på kollektivtransport. Byens innbyggere og næringslivet må raskt komme seg frem på nye, gode veier, med nye traseer for busser, biler, tungtransport, sykler og gående. Det må også planlegges. Boligen er et grunnleggende velferdsgode i Norge, og et viktig fundament for å skape et selvstendig og verdig liv, enten boligen er eid eller leid. Når et presset eie- og leiemarked gjør at stadig flere blir stående utenfor boligmarkedet, er det både mange enkeltpersoner og et helt samfunn som har utfordringer. Boligområdene er kanskje de viktigste integreringsarenaene vi har i samfunnet. e gi ansatte bedre helse. legge til rette for fysisk aktivitet og gode vaner som gir bedre helse, sier kommunaldirektør for finans, Oddgeir Albertsen. Mange får tilbud Innen 2015 skal opp mot medarbeidere ha fått tilbud om målrettede tiltak. Dette er en del av nærværsprosjektet MAL mestring, arbeidsglede, livsstil. Målet er ikke bare fysisk aktivitet, men også å styrke samholdet gjennom å gjøre noe sammen. Det bidrar til godt arbeidsmiljø. Tiltakene skal gi ekstra støtte både på gruppeog individnivå, sier prosjektleder Silvia Reinholdtsen. Tekst: Gudrun Gulldahl Foto: Mark Ledingham Tilgang på boliger og god kvalitet på boligområder er viktig for rekruttering til arbeidsplassene i næringsliv og offentlig sektor, altså en viktig forutsetning for byens videre vekst. Derfor må vi klare å løse boligmangelen og vi må sette fart på dette arbeidet. Vi får tilbakemeldinger blant annet gjennom media om mennesker som kommer til byen for å studere eller søke jobb, men som på grunn av boligmangel må snu. Derfor har byrådet nedsatt et eget ad-hoc utvalg for å sørge for fremdrift i dette viktige arbeidet. Tromsø kommune skal vedta en ny boligpolitisk handlingsplan ved utgangen av dette året. Den må vi lykkes med til beste for alle som bor, arbeider og driver næring i Tromsø. Og for alle de som kunne tenke seg å gjøre det i fremtiden. Øyvind Hilmarsen Byrådsleder INNBLiKK l juni

14 sentralbord postboks 3454, 9276 Tromsø Eget bygg - Skippergata 23 Eget bygg - Styrmannsveien 13 Kantinedrift og catering i Forskningsparken Oversiktskart Kafe Globus Skattens Hus - Kantinedrift 14 INNBLiKK l juni 2014

15 Tromsprodukt AS er en attføringsbedrift med ca 600 ansatte. Bedriften driver yrkesrettet kvalifisering gjennom produksjon og salg innen en rekke fag- og produksjonsområder. Vi tilbyr opplæring, arbeid og attføring i reelle bedriftsmiljøer Arbeidsplassen som opplæringsarena gir positiv effekt på læring, helse og trivsel Eget bygg - Gimleveien 46 Nobina - Kantinedrift Miljø- og gjenbruksbutikken Foto: Christina Grytå Tinghuset - Kantinedrift Miljøavdelingen - Vedutsalg Eget bygg - Evjenveien 116 INNBLiKK l juni

16 Sommertilbud til barn Kultur og idrett har flere tilbud til deg som er i alderen 7 til 18 år i sommer. De yngste deltakerne kan velge mellom sommerklubb, eventyrspill eller sommerleir med diverse aktiviteter som kanopadling, fjelltur, teatersport og mye mer. Ungdommene kan dra på bootcamp i Tromvik med tøffe aktiviteter der deltakerne blant annet får være med på fjellklatring, fiske turer, fjellturer og annet spennende. Sommerleir uke (barneaktivitet) Sommerleir i Tromvik for de mellom 9 og 12 år (må være ferdig med 4. trinnet.) Her vil du møte andre barn på din alder. Overnatte i telt, bade i basseng, fjelltur og strandtur. Du vil også få være med på fisketur med sjark. Gruppekamp hver dag med nye oppgaver og utfordringer. Pris kr 1650 per uke. Sommerklubb uke (barneaktivitet) Sommerklubben er for de mellom 7 og 12 år. Her vil du få oppleve spennende dager med bålkos, kanopadling, bade i sjø og basseng, eller besøke spennende steder i Tromsø. Dagstur til Polarbadet i uke 27 og 28. I uke 28 og 29 kan de mellom 10 og 12 år velge om de vil være med i maritim- eller aktivitetsgruppe. Pris kr 900 per uke. Ungdomsleir uke 33 Bootcamp er et tilbud for ungdommer mellom år. Dette tilbudet blir arrangert i Tromvik i perioden august. Overnatting i 16-mannstelt, delta på fjellturer, klatring, fisketurer med sjark, paint ball, osv. Gruppekamp på kveldstid med nye og utfordrende oppgaver. Pris kr Med forbehold om minimum 20 deltakere. Småjobbsentralen (ungdomsaktivitet) Småjobbsentralen er ment som en sentral, hvor du mellom 14 og 18 år kan registrere deg som arbeidssøker. Når vi får inn arbeidsoppdrag, tar vi kontakt med deg og formidler arbeidsoppdraget. Vi kan ikke garantere deg arbeid, fordi dette er avhengig av hvor mange arbeidsoppdrag vi får inn. Småjobbsentralen kan kontaktes på telefon eller e-post til line. sorensen@tromso.kommune.no (Kontortid hverdager fra kl ) Adresse: Fritid, Utsikten, 9018 Tromsø Mer informasjon om sommeraktiviteter og påmelding finner du på Tekst: Eva Meyer Hanssen Foto: Fritidsseksjonen TAXI CARD Fleksibel, rimelig og enkel transportløsning for firmaer, organisasjoner og det offentlige. Bestilles på dintaxi.no eller på epost. Kontakt oss på eller post@dintaxi.no Seminaret rehabiliteringsog omsorgssenter NO MVA Dette kortet gir rett... - Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. - Curabitur ultrices accumsan quam. Fusce sed orci. - Nunc eu urna. Vestibulum non justo id tellus sollicitudin - Curabitur convallis, elit ut suscipit porta, erat metus. Avdeling: Kvaløya Barnehager Underavdeling: Eidhaugen Kortnummer: Funnet kort sendes til: Din Taxi, P.b. 2229, 9268 Tromsø Kortnr.: xxxxxxxxxxxxxxx facebook.com/dintaxi 16 INNBLiKK l juni 2014

17 og unge Her er et bilde hentet fra tidligere sommeraktiviteter. De ulike sommertilbudene i regi av Tromsø kommune er svært populære. Lokal styrke optimale løsninger Dedikert. Kompetent. Vår tverrfaglighet og kompetanse gir deg de beste løsningene! MARITIM INSTALLASJON AUTOMASJON VERKSTED BUTIKK LUNDBLAD MEDIA AS SVANEGODKJENT TRYKKERI Tlf: Mail: firmapost@jmhansen.no Mer informasjon på INNBLiKK l juni

18 portrett Sosialt medium Henrik Romsaas har rukket veldig mye på veldig kort tid i Tromsømarkaprosjektet. Kanskje fordi han prater så utrolig mye og fort! Hei unnskyld altså at jeg er sen men av en eller annen grunn trodde jeg avtalen var klokka ti og da var jeg her på sykkel og her var det jo ingen så jeg skjønte ingenting og dro jeg på kontoret og plutselig så plinget outlooken på avtale klokka elleve og da måtte jeg jo bare komme meg avgårde skjønner ikke hva som skjedde har aldri skjedd før men nå er jeg her og se for en fantastisk gjeng med folk det er jo helt fullt her jeg må ta et bilde! Henrik Romsaas trekker endelig pusten, griper etter smarttelefonen sin og småjogger bort til en gjeng ungdommer som har inntatt fotballbanen på Charlottenlund. Han vet at han snakker mye, uten stopp og hele tiden. Jeg tror på det å snakke med mennesker. Ta en telefon eller møte de direkte og avklare der og da, fremfor å sende mail fram og tilbake. Ungene mine synes det er kjedelig å gå tur med meg i Tromsømarka fordi jeg stopper og prater med folk hele tiden. Heia! Han vinker til noen borte ved et av lekestativene. Den vesle friluftsperlen på Tromsøya yrer av liv denne formiddagen. Og Romsaas avbryter stadig sin egen taleflom. For dette må han bare dokumentere. Og her. Og litt der. Han tar bilder Henrik Romsaas Stilling: Prosjektleder Alder: 40 Sivilstatus: Gift med Ingvild, en datter på 10 og to sønner, 12 og 6 år. Aktuell med: Oppgraderer Charlotten lund Siste kulturopplevelse: Konsert med Violet Road Framsnakker: Arbeidsprosjekt Slottet. En opptur å møte dem rent personlig, de reagerer raskt og de leverer kvalitetsarbeid. 18 INNBLiKK l juni 2014

19 og han filmer. Stadig er det noe som fanger hans interesse. En elektrisk rullestol som er midlertidig forlatt i bunnen av akebakken vekker stor begeistring. For Charlottenlund skal kunne brukes av alle. Og der! Der er det til og med en hundebæsj! Romsaas har nettopp fått seg valp selv. En liten Labradoodle, akkurat som kronprinsens. På valpekurs har han lært hvilken makt som ligger i godbiten. Jeg vurderer å kjøpe inn karameller med påtrykk «Takk for at du plukker opp», som jeg kan gi til hundeeiere som jeg ser tar ansvar. Jeg er så lei av å bare bruke pekefingeren. Positiv forsterkning, vet du, gliser han. Og minner ikke så rent lite om en hundevalp selv. Veldig glad, veldig aktiv og veldig lett å avlede. Heia! Han smiler og vinker igjen. Romsaas er en lokalkjendis åpenbart. I alle fall kjenner han minst halve byen. Hvilket ikke er kjempelogisk, for Henrik Romsaas er oslogutt. Til og med fra Oslo Vest. Faktisk er han oppvokst så nærme Nordmarka at han kunne ta skiene på seg på trappa. Slikt trigger turgleden. Helt fra han var liten har gutten dratt mye på tur, og gjør det fortsatt. Hjemme har han et kart over Norge med en mengde knappenåler på. Hvert tiår har sin egen farge og her merker han av alle stedene hvor han har vært på tur og overnattet. Kartet er rimelig perforert. Tidlig lokket en folkehøgskole i Lofoten unge Romsaas nordover. Det var på den tiden han selv var iført uregjerlige lange lokker, og en ullgenser stor nok til å romme både mannen og alle meningene. På den tiden ville jeg bli hvalforsker! Dette var i Bastesen versus Greenpeace-tiden, da det meste av det som var verdt å få med seg av nyheter enten inneholdt kystvaktskip eller bortkomne bunnventiler. Den ene delen av meg var sterkt politisk engasjert. Jeg satt i fylkesstyret i Sosialistisk Ungdom i Oslo, hang en del på Blitz og elsket å diskutere. Den andre siden av meg ville ut i i stillheten og roen i naturen, for å se etter fugler og spore dyr, så fort det lot seg gjøre. Ikke så langt, men langt nok til å oppleve roen i naturen og ettertanken som oppstår ved et bål eller med en fiskestang i neven. Den ekte naturen, det er jo den jeg gjerne vil at barn skal få oppleve. På eget initiativ. Men jeg ser bare på egne barn, at fritiden deres er mye mer organisert enn hva min egen var. Det er flott med klatrestativ, bevares. Men ungene må også få lov til å klatre i trær til å utforske. Charlottenlund er fantastisk og skal bli enda bedre, men vi har heldigvis enda mer spennende områder like bak. Hvor det fortsatt går an å bygge seg en liten gapahuk eller utforske det som for små barn fortoner seg som villmarken. Han vet at mange har et slags Central Park for sitt indre øye når de ser på Tromsø og Tromsømarka. Men han vil ikke opparbeide og tilrettelegge for adkomst overalt, og er overrasket over at det ikke har vært noen motstand mot grusing av stier, utvidelse av lysløypa og annet som allerede er gjort. Hva forteller det deg? At folk er bevisst på at vi bor i en by og at noe tilrettelegging må til. Men jeg skulle gjerne møtt mer motstand. Det er viktig med innvendinger, at folk forteller oss om sitt behov. Det er ikke sikkert at våre løsninger og tanker er de beste. Det er derfor jeg er så opptatt av at folk må komme med innspill på «Nye Charlottenlund», en facebookside vi skal opprette for prosjektet kommunestyret har bevilget fem millioner kroner til. Her kan de som vil fortelle oss om sine drømmer for Charlottenlund, og komme med innspill til hva vi skal etablere her. Apropos Facebook er det umulig å snakke med Romsaas uten å snakke om tromsøreklamen han bidro til med å kjøre naken på ski ned fra fjellet, og poste bildet på Facebook med setningen: «Man må elske Tromsø på en dag som dette, og elske gjør man jo best med klærne av». Jeg er nok innehaver av en positiv naivitet i det meste av det jeg foretar meg. Og det er en innstilling til livet som jeg har tenkt å holde på. Jeg hadde i alle fall aldri drømt om at det skulle bli så mye oppstuss av det bildet, med intervjuer både nasjonalt og lokalt. Men jeg angrer ikke. Det var en impulshandling som det meste annet i livet mitt. Livet tar han med på tur det også. Etter at han havnet i Tromsø og til slutt endte opp med å ta hovedfag i biologi, forelsket han seg hodestups, og plutselig hadde de barn, og hus - og nå altså hund. Jeg ser at min måte å jobbe på med å ordne ting der og da istedenfor å bruke mye tid på formelle møter, sikkert kan provosere noen. Men det jeg gjør på jobb er forankret i solide planer. Det ligger solide grunnlagsdokument for det som skal skje i dette prosjektet, og søknadene om midler går vanlig tjenestevei. Likevel skjer det meste av både livet og jobben til Henrik Romsaas underveis. Det er her han er absolutt hele tiden. Klar til å oppleve hvert eneste sekund. Men nå er det kaffe! Romsaas fisker fram sitteunderlag, kopper og en termos med rykende varm velvære. Vi setter oss ned. TEKST: Oddny J. Johnsen FOTO: Rune Stoltz Bertinussen INNBLiKK l juni

20 kommunen rundt Kommunikasjonsavdelingen Har du tips til Kommunen rundt? Ta kontakt med en av oss! Pål Jakobsen Kommunikasjonssjef E-post: Tlf.: / Eva Meyer Hanssen Kommunikasjonskonsulent E-post: Tlf: / Tok utfordringen og ho Isbadebølgen går som en farsott rundt om i landsdelen og barnehagene på Kvaløya tok utfordringa. Kjosen barnehage var først ut i vannet med seks ansatte, før de sendte stafettpinnen videre til Eidhaugen som tok Dyttet i gang formen utfordringen på strak arm og syv stykker hoppet i havet. Hvilhaug ble utfordret til å fortsette badingen og de har Mark Ledingham Kommunikasjonsrådgiver/ webkoordinator E-post: Tlf.: / Gudrun Gulldahl Kommunikasjonsrådgiver E-post: Tlf: / ansatte i kommunen har deltatt i aktivitetskampanjen Dytt. 16. mai var det slutt for denne gang. De ivrigste deltakerne var på Læring gjennom arbeid, for der hadde de flest skritt per deltaker. Vinner laget var «Naustet killers», og de kom også fra LGA. Firmaet som arrangerte konkurransen deler ut et reisegavekort verdt kroner til Ellen Jorun Hansen fra Bydrift. Mange enheter har deltatt. På Byutvikling fikk ildsjel John Alfred Nilsen med seg 38 deltakere (se bildet). Det er motiverende og virker dessuten samlende sosialt. Selv blir jeg motivert av å konkurrere både med meg selv og andre. Det er bra å knive litt, sier Nilsen med et smil. Alle ansatte i kommunen fikk tilbud om å delta i kampanjen. Startskuddet gikk 17. mars. Det har vært opp til enhetene å bruke dette for å skape vi-følelse og bidra positivt til arbeidsmiljøet, sier prosjektleder for Nærværsprosjektet MAL, Silvia Reinholdtsen. Målet er å endre aktivitetsnivå i hverdagen, gjennom at deltakerne bevisstgjøres hvor aktive de faktisk er i det daglige. I gjennomsnitt har en kontoransatt rundt skritt om dagen, mens helsemyndighetene anbefaler skritt daglig. 20 INNBLiKK l juni 2014

21 ppet i havet allerede flere kandidater som står klare til å kaste seg i det iskalde vannet. En av barnehagens verdier er å være spenstig, raus, i tida og allsidig og det vil de vise til Innblikks lesere ved å gjennomføre stunt som dette. Markering i Håpet barnehage Fredag 23. mai hadde Håpet barnehage en markering i forbindelse med at barnehagen skal legges ned fra 1.august. Barnehagen har vært i drift siden Det ble fest med middag, kaker, is, kaffe og brus. Barna underholdt med vakker sang. Barn og personalet fikk utdelt roser og bilder av seg selv som et fint minne fra barnehagetiden. Det ble sagt fine ord fra personalet, foreldre og et av barna fikk også si det hun hadde på hjertet; «Æ vil at det skal bli en ny barnehage hær». Disse ordene rørte mange. Hilsen personalet i Håpet barnehage Fire av Kjosen barne hages badere: Anita Pettersen, Maia Mosli-Berglund, Stine Håkonsen og Silje Therese Brattsti. Rekordmange får barnehageplass Aldri tidligere har Tromsø kommune tilbudt plass til flere barn som ikke er rettighetshavere. Så langt har 137 ikke rettighetshavere fått tilbud. 1. september i fjor var det 117, og året før var det kun 77. Kommunen mottok 1054 søknader innen fristen 1. mars. Vi har aldri tidligere gitt tilbud til alle rettighetsbarn så tidlig. Vi er fornøyd med at Tromsø kommune også i år har full barnehagedekning, sier kommunaldirektør for utdanning, Kari Henriksen. Det finnes fortsatt noen ledige plasser fra august. Alle som har fått avslag står på venteliste, og kommunen vil behandle søknader fortløpende. De som ikke har fått plass kan også gå inn i søkeportalen, hvor det til en hver tid vil være oppdatert informasjon om hvilke barnehager som eventuelt har ledige plasser. Det er også mulig å legge til flere barnehager eller endre prioritering. INNBLiKK l juni

22 Brukeren i sentru kommunen rundt «Aksjon ungdom» sprer seg I fjor presenterte Tromsø kommune «Aksjon ungdom» for sykehjemsetaten i Oslo. Det har inspirert hovedstaden til å rekruttere ungdom gjennom prosjektet Generasjoner. Målet begge steder er å vise ungdom fra år at de kan søke sommerjobb i pleie- og omsorgstjenesten. I Tromsø startet det på Kroken sykehjem i 2009, og ble fra 2013 et fast tiltak i kommunen. Siden oppstarten har det vært en økning fra 17 til 200 søkere, og mens de i 2009 ansatte seks ungdommer var tallet 55 i Tallene i seg selv viser hvor viktig prosjektet har vært. De unge bidrar til en bedre hverdag for eldre, samtidig får de et positivt innblikk i eldreomsorgen. Dette kan gjøre at flere velger helsefaglig utdanning, sier kommunaldirektør for helse og omsorg, Eva T. Olsen. Kursholdere: Jan Strømberg og Volker Hofmann. Vinnerblogg fra Tromsø «Hvor går Tromsø?» er et prosjekt av Byutvikling i forbindelse med det nasjonale samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene for å gjøre byene bedre å bo i. Første bidrag til bloggen for «Hvor går Tromsø? Del 3: til framtiden» er kåret til det beste innlegget i forbindelse med den Internasjonale Arkitekturbiennalen i Rotterdam (IABR), og det er valgt ut til publisering. Innlegget heter «The Tromsø Skiway» og handler om lysløypa. Teksten er forfattet av Ron Røstad i samarbeid med Mads Nermo Foto: Katrin Reil Conradi og redigert av Tandi Reason Dahl. Da vi fikk nyheten fra IABR var det første jeg tenkte at Ron Røstad og Mads Nermo hadde gjort en fantastisk innsats. Alle krefter dro i samme retning og det gikk over all forventning. Det er en veldig fin start. Jeg håper dette skaper interesse for prosjektet, internasjonalt og lokalt ikke Neste steg for talentfulle kulturskoleelever Ida Johanne Hessen og Marte Joensen. Foto: Stina Grønbech Kulturskoleelevene Ida Johanne Hessen og Marte Joensen har kommet inn på London Studio Centre i England, Ingeborg Skov Høye har kommet inn på Northern School of Contemporary Dance i Leeds. Kennet Selnes Robertsen har kommet inn på Norges Dansehøyskole og Oda Uhre Aasheim har kommet inn på Skolen for Samtidsdans i Oslo. Kulturskolen er stolt over disse elevene og vi er stolt over å kunne utdanne ungdom på et så høyt nivå at de kan konkurrere i verdensklasse. Vi håper i fremtiden å kunne fostre flere dyktige, talentfulle og vakre dansere, sier Sally Parkinson, avdelingsleder for dans på Kulturskolen. 22 INNBLiKK l juni 2014

23 Nye etiske retnings linjer mansatte og pårørende ved avdelingene Ryllikveien og Niseveien på Kvaløya har nylig prøvd ut et nytt kurskonsept i pårørendesamarbeid i regi av Fagteamet for utviklingshemmede. Samtaleterapeut Jan Strømberg fra Storvollen, samt avdelingsleder og familie terapeut Volker Hofmann, ledet kurset som besto i to halve dager for ansatte, og tre timer på kveldstid for pårørende. Temaene for de to målgruppene har vært de samme; Åpenhet, likeverd og kommunikasjonsform. Kurset vil nå tilbys til de øvrige avdelingene på Kvaløya, samt til de andre enhetene i tjenesten for utviklingshemmede. minst. Vi gleder oss til å jobbe videre med «Hvor går Tromsø?» og takker for støtten så langt. En spesiell takk går til Anniken Romuld, Erling Steenstrup og Knut Eirik Dahl, sier prosjektleder Tandi Reason Dahl. Hele innlegget kan leses på iabr.nl/en/blog/winningblog De etiske retningslinjene til Tromsø kommune er revidert. De er behandlet av AMU, byrådet og kommunestyret. De nye retningslinjene er kortere og enklere, med fokus på forankring og tydeliggjøring av hvor ansvaret ligger. Hvordan ansvaret følges opp blir en viktig del av innføringen, sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen. Retningslinjene gjelder både Stor skaperglede med sosial bonus En gang i uka treffes en gruppe kunstmalende pensjonister på Kunstskolen der de får undervisning i figurativt maleri. Gruppen er sammensatt av elever med en del erfaring innen maleri og de som er helt fersk i faget. Lærer Francesco Galbiati er veldig imponert over sine elever. Det er godt utbytte i det å samles om en felles interesse, sammen med dyktige lærere, og det er rom for alle nivåer. Mange har deltatt over flere semestre og noen har kommet til etter hvert. Gruppen tar hjertelig imot nye deltakere, sier leder av Kunstskolen, Hilde Renée Opdal. Gleden over å få lov til å skape og å utvikle seg teknisk er stor og det er aldri for sent å innfri gamle drømmer. I lunsjpausen er det herlig stemning og historier fortel for ansatte og folkevalgte. Forhold som kun berører ansatte, som varsling og tiltak mot mobbing, er nedfelt i egne retningslinjer. Det er viktig at kommunen til enhver tid har oppdaterte etiske retningslinjer og at de brukes aktivt, påpeker Hilmarsen. Byrådet har det siste året hatt fokus på arbeidet med etikk og korrupsjon gjennom Lærer Francesco Galbiati veileder elev Carol Ann Thuestad. Foto: Kunstskolen les med høy innlevelse. Sosial faktor er hovedingrediens for trivsel, og nye vennskap oppstår. Elevene har stor glede i å dele sin fascinasjon over billedkunstens mystikk sammen sin deltakelse i Transparency International. Kommunen har deltatt i et nettverk med flere kommuner hvor tiltak for forebygging av korrupsjon har vært hovedtema. Retningslinjene er tilgjengelige i Kvalitetslosen, og ligger under kommunestyrets møte 16. mai i møtekalenderen på kommunens nettside. med andre. Når man i tillegg kan få tilbakemelding, best av alt litt skryt, over det man presterer på lerretet. Og det både hos sine medelever, og av kursleder, øker trivselen ytterligere, sier Opdal. Velvære i hverdagen På Laureng dagsenter får de eldre kose seg med litt velvære i hverdagen, noe som ble tatt i mot med stor glede blant damene på dagsenteret. I ung alder var de vant til at neglene var stelt og lakket til enhver tid, noe som med årene falt bort av ulike årsaker. Assistent Karin Guttormsen bestemte seg for å gjøre noe med det og kjøpte inn litt utstyr til enkel manikyr. Det skal så lite til og betyr så mye. Resultatet er ikke bare pene negler, men også en hyggelig samtale med brukerne. INNBLiKK l juni

24 kaffepausen NYansatte Hva synes du om innføring av parlamentarisme? Helt ok å få prøvd ut parlamentarismen i Tromsø kommune. Alle behøver ikke å diskutere alt, samtidig som vi må passe oss for å få et «demokratiunderskudd». Best og verst ved Tromsø kommune? Best: Mennesker som bor her og naturen som finnes her. Verst: At ikke opposisjon og posisjon sammen kan lage noen felles fremtidsperspektiver for byen. Hvorfor liker du å jobbe i kommunen? Tilfredsstillende å hjelpe folk med byråkratiet. En flott arbeidsplass. Si en ting om din arbeidsplass som du tror andre ikke vet? Selv om vi fortrinnsvis skal være til hjelp i «kommunale saker», så hjelper vi med det meste dersom vi har tid og anledning. Vi ønsker å gi våre kunder en positiv opplevelse, uansett hvilket svar vi må gi dem. Du er byrådsleder for en dag, hva gjør du? Jeg ville satt meg ned sammen med opposisjonen og laget en løsning på boligproblemene i byen en gang for alle. Odd Arne Berntsen, 70 år, jobber som servicekonsulent på Service torget i kommunen. Har tidligere jobbet som lærer, skolestyrer, fritidspedagog, undervisningsinspektør og rektor. Hvordan tror du dine kolleger vil beskrive deg? Åpen, miljøskapende, god arbeidskollega, kreativ. Forsøker av og til å bremse utviklinga Hvem i kommunen fortjener en rose? Ordføreren Tromsø trenger en slik. Dessuten: Mine kolleger. Hvilken beskjed skulle du ønske du fikk fra sjefen din i dag? Kommunen er i økonomisk balanse. Hva bør Innblikk skrive mer om? Synes Innblikk treffer godt. Noe mer på hjertet? De som jobber i rådhuset, må bli flinkere til å fraværsmarkere seg i Outlook. Vi bruker mye tid på å ringe til personer som står ledige, men som ikke er tilstede. Både publikum og vi blir frustrerte. Tromsø kommune er en flott og spennende arbeidsplass som jeg vil ha mange gode minner fra. Tekst og foto: Eva Meyer Hanssen Kristin Vibeke Jensen, terapeut Velferdsteknologi, IT-senteret, Emil Olsen, administrasjonskonsulent skole (bilde), Ailen Jeanette Odding, assistent, Workinnmarka barnehage, Alexander Rydningen, assistent, IT-senteret, Marianne Berg, fagarbeider, Eidhaugen barnehage, Simon Faksvåg, lærling, Personalenheten, Eimear Tynan, rådgiver, Eiendom, Mari Haave Dvergsdal, fysioterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Marthe Jakobsen Longva, fysioterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Mari Hepo-Oja, ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Ramzi Ali Mustafa, ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Mary Helene Olsen, førstesekretær, Kroken skole, Jan Erik Haraldsen, assistent, Workinnmarka skole, Ole Kristian Seljeskog, ingeniør, Eiendom, Maren Loennechen, medisinstudent, Allmennlegetjenesten, Carina Eriksen, assistent, Kvaløya hjemmetjeneste, Julie Nygaard, assistent, Bymyra barnehage, Stine Sofie Jensen, saksbehandler, Sosialtjenesten NAV, Marlinn Kathrine Klingan, lege, Allmennlegetjenesten, Espen Sanden, lege, Allmennlegetjenesten, Lise Arnesen, sekretær, Læring gjennom arbeid (LGA), Irina Frydenlund, lege, Allmennlegetjenesten, Amaniel Kidane, rådgiver, Fagrent, Sandy Kopperud, miljøterapeut, Kvaløya hjemmetjeneste, Marius Prytz, assistent, Tromsdalen skole, August Crogh, assistent, Kvaløysletta skole, Sylvi Johansen, fagarbeider, Rehabiliteringstjenesten, Dennis Moos, assistent, Tromsdalen skole, Alex Lydersen, fagarbeider, Vann og avløp, Sandra Skog Østgård, sykepleier, Omsorgstjenesten Fastlandet, Mette Strøm, assistent, Rehabiliteringstjenesten. 24 INNBLiKK l juni 2014