T I L P A S N I N G S D Y K T I G E B O L I G O M R Å D E R - 2. Innhold. side Forord 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "T I L P A S N I N G S D Y K T I G E B O L I G O M R Å D E R - 2. Innhold. side Forord 3"

Transkript

1 Innhold side Forord 3 1. Innledning Målsetting Begrepsdefinisjoner Tilpasningsdyktighet Boligkvalitet Tilpasningsdyktighet og bærekraftighet Metode og gjennomføring Utvalg Sammendrag Delrapport 1: Begrepsbruk og modeller for tilpasningsdyktighet Begreper og modeller Delrapport 2: Tre case-studier Disengrenda Borettslag Reinen området Sjøveien området Konklusjoner Anbefalinger Disengrenda Borettslag Hvem bor i Disengrenda Borettslag? Hvordan er det å bo i Disengrenda Borettslag? Vurdering av boligkvaliteter Leilighetenes brukskvaliteter Nabokontakt Er Disengrenda Borettslag et tilpasningsdyktig boligområde? Tilpasninger av leilighetene Felleslokaler som tilskudd til private enheter Oppsummering tilpasningsdyktighet Arealbruk Konklusjon Reinen området Hvem bor i Reinen området? Hvordan er det å bo i Reinen området? Vurdering av boligkvaliteter Leilighetenes brukskvaliteter Nabokontakt Er Reinen området et tilpasningsdyktig boligområde? Tilpasninger av leilighetene 65 S I D E 1

2 4.3.2 Leilighetenes utleiemuligheter Oppsummering tilpasningsdyktighet Arealbruk Konklusjon Sjøveien området Hvem bor i Sjøveien området? Hvordan er det å bo i Sjøveien området? Vurdering av boligkvaliteter Uteområdenes kvaliteter Nabokontakt Er Sjøveien området et tilpasningsdyktig boligområde? Tilpasninger av leilighetene Felles utearealer som avlastning for små leiligheter Oppsummering tilpasningsdyktighet Arealbruk Konklusjon Sammenfattende drøfting og konklusjon Forutsetninger for tilpasningsdyktighet Fysiske endringer Bruksmessige endringer Tilpasningsdyktighet og boligkvalitet Utvidbarhetens og ombyggbarhetens betydning Felleslokalenes betydning Utleiemulighetens betydning Tilpasningsdyktighet og arealbruk Konklusjon og anbefalinger Samfunnsmessige konsekvenser Konsekvenser for utbyggerne Konsekvenser for beboerne Relevante problemstillinger for videre arbeid 115 Vedlegg 117 Vedlegg 1: Spørreskjema Vedlegg 2: Intervjuguider S I D E 2

3 Forord Denne rapporten er resultatet av andre del av prosjektet Fleksibilitet i tette boligområder som er gjennomført ved SINTEF Bygg og miljø, avdeling Arkitektur og byggteknikk, i perioden høsten 1999 til Den inneholder en presentasjon av case-studier av tre boligområder som er eksempler på ulike former for tilpasningsdyktighet: Disengrenda Borettslag, Oslo: Felleslokaler og påbygningsmuligheter Reinen området, Tromsø: Leiligheter med utleiemuligheter Sjøveien området, Trondheim: Generalitet og muligheter for å ta i bruk kjeller og loft Mange etterlyser nytenkning når det gjelder tilpasningsdyktighet og foreslår utprøving av mer fleksible boligløsninger. Som delrapport 1 viste, har det blitt bygget ulike typer tilpasningsdyktige boliger i Norge og i andre land gjennom hele det 20. århundre. Disse er imidlertid i svært liten grad undersøkt og evaluert i etterkant. Nyutvikling av tilpasningsdyktige boliger må basere seg på kunnskap om hvordan forskjellige løsninger har fungert. Har fleksibiliteten blitt utnyttet slik den var tenkt? Oppfatter beboerne tilpasningsmulighetene som en kvalitet? Og hvilke konsekvenser har tilpasningsdyktigheten fått for arealbruk over tid i de aktuelle boligene? I denne rapporten vil vi prøve å svare på noen av disse spørsmålene. Vi vil også peke på hvilke konsekvenser denne kunnskapen kan få for sentrale boligaktører. Prosjektet er i finansiert av Husbanken, og kontaktperson der har vært overarkitekt Tore Lange. Når det gjelder det ene casestudiet, nemlig Sjøveien området, inngår dette også som en del av dr.gradsprosjektet Tette boligområder Kvaliteter og utviklingspotensiale. Dette prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd under programmet Bolig og levekår og gjennomføres av stipendiat Randi Narvestad ved institutt for Byggekunst, NTNU. De kvalitative intervjuene som danner grunnlag for beskrivelsene og analysene i denne rapporten ble gjennomført av henne i løpet av våren Det samme stoffet er presentert i essayet Boligfleksibilitet i Sjøveienområdet som ble skrevet av Narvestad i forbindelse med faget Boligens teori og historie ved NTNU, høsten Dette materialet inngår i noe omarbeidet form i denne rapporten. S I D E 3

4 Spørreskjemaundersøkelsen i Sjøveienområdet er gjennomført som et samarbeid mellom det husbankfinansierte prosjektet og dr.gradsprosjektet. Prosjektleder og hovedforfatter av rapporten har vært Eli Støa. Karin Høyland har også deltatt i arbeidet. Begge er forskere ved SINTEF Bygg og miljø, avdeling for Arkitektur og byggteknikk. Stipendiat Randi Narvestad, NTNU, har bidratt aktivt som forfatter på den delen av rapporten som omhandler Sjøveienområdet (kap.5). Innholdet har vært drøftet i en referansegruppe som har bestått av: Sivilarkitekt Erlend Løvstakken Overarkitekt Helge Raaen, Trondheim kommune Overarkitekt Are Rødsjø, Husbankens Trondheimsavdeling Professor Sven Erik Svendsen, NTNU Trondheim, februar 2002 Eli Støa S I D E 4

5 1. Innledning 1.1 Målsetting Gjennom de tre case-studiene som blir presentert i denne rapporten, ønsker vi å synliggjøre hvordan ulike former for tilpasningsdyktighet fungerer i praksis og oppleves og erfares av beboerne. Case-studiene belyser temaet i tre ulike kontekster og fokuserer på følgende punkter: Forutsetninger (fysiske og sosiale) for at boliger og boligområder kan tilpasses endret bruk og nye behov over tid Hvilken betydning tilpasningsdyktigheten har for boligkvaliteten slik den oppleves fra beboernes side Endringenes betydning for arealbruken Det har ikke vært et mål å gi en vurdering av den arkitektoniske kvaliteten av boligområdene hverken estetisk eller funksjonelt. Vi har ønsket å finne ut hvordan det er å bo i områdene sett fra beboernes perspektiv og undersøke hva tilpasningsdyktighet betyr i dette bildet. Fokus ligger på og hvordan spesielle egenskaper felleslokaler, utleieenheter og utvidelsesmuligheter på kjeller og loft fungerer og erfares av de som bruker dem. På bakgrunn av erfaringene fra boligområdene, er det et mål å peke på konsekvenser denne kunnskapen kan eller bør få for offentlige myndigheter med ansvar for boligutviklingen, for boligutbyggerne og for beboerne selv. 1.2 Begrepsdefinisjoner Det sentrale begrepet i denne rapporten er tilpasningsdyktighet 1. Dette er definert og utdypet i Delrapport 1: Begrepsbruk og modeller for tilpasningsdyktighet (Støa & Høyland, 2002). Her vil vi derfor kort oppsummere de viktigste definisjonene. Et annet begrep som krever en viss utdyping er boligkvalitet Tilpasningsdyktighet I både delrapport 1 og 2 bruker vi betegnelsen tilpasningsdyktighet som en samlebetegnelse for alle typer løsninger som innebærer muligheter for å tilpasse bruk og utforming til endringer i behov for boligområder som helhet og for den enkelte boligenhet. Dette kan være endringer på både kort og lang sikt (over døgnet, året eller i løpet av et helt liv). Tilpasningsdyktighet er i denne sammenhengen knyttet til fysisk form, men den behøver ikke nødvendigvis innebære fysiske 1 Vi har valgt å benytte tilpasningsdyktighet som en fellesbetegnelse i stedet for fleksibilitet som ble brukt ved oppstarten av prosjektet. S I D E 5

6 Boligområde Boligenhet Uten fysiske endringer Med fysiske endringer Uten fysiske endringer Med fysiske endringer endringer. Også fysiske omgivelser som er tilrettelagt for ulik bruk og endringer i bruk faller inn under begrepet. Det er vanlig å snakke om tre forskjellige former for tilpasningsdyktighet: Generalitet, fleksibilitet og elastisitet. Disse begrepene er definert slik i delrapport 1: Generalitet: Begrepet innebærer at bygningen eller boligområdet er utformet på en måte som gjør at den brukes på ulike måter og til forskjellige formål uten at det gjøres bygningsmessige endringer. Livsløpsstandard kan ses som en form for generalitet fordi utgangspunktet med den er å gjøre boligen brukbar for alle uansett alder og fysisk førlighet. Fleksibilitet: Begrepet fleksible boliger brukes ofte synonymt med tilpasningsdyktighet. Fleksibilitet dekker imidlertid ikke alle former for tilpasninger, men kan avgrenses til å bety at bygningen kan tilpasses nye behov og bruksmåter gjennom fysiske endringer. Gjennom bevisst utforming av bygget kan slike endringer skje med minimale investeringskostnader og ressursbruk. Dette forutsetter bevisst bruk av bærende konstruksjoner/lettvegger, plassering av tekniske installasjoner m.m. Elastisitet: Dette begrepet innebærer at bruksarealet kan øke eller minske ettersom behovene endrer seg. Det forutsetter at det er lagt til rette både for eventuelle framtidige påbygninger, og for å fradele boligenheter (f.eks. ved utleie) dersom plassbehovet er mindre i perioder. Både utvidbarhet og oppdelbarhet faller inn under dette begrepet. Ideelt sett kan en tenke seg løsninger hvor begge deler er mulig (dynamiske boliger), men vi har valgt å også inkludere løsninger der utvidelsesmuligheter er mest aktuelt, i begrepet elastisitet. Generalitet Fleksibilitet Elastisitet* - Områder med ulike boligtyper og størrelser som er tilpasset forskjellige beboergrupper og som gjør det mulig å flytte internt når behovene endrer seg -Områder med lokaler som kan benyttes til ulike formål både til boliger og andre funksjoner - Multifunksjonelle rom: Rom som kan endre bruk både på kort og land sikt, midlertidig og permanent. - Tilgjengelighet for alle brukergrupper (universell utforming) - Tilpasning ved bruk av skyvevegger, flyttbare innredningselementer o.l. - Bebyggelse som er utformet på en måte som gjør at individuelle endringer tåles uten at det skaper visuelt kaos - Ombygging innenfor eksisterende arealrammer/ bygningsstruktur - Endring av fasadeuttrykk, arkitektonisk karakter på egen enhet - Områder med fellesarealer som kan fungere som avlastning/ buffersone for knappe private arealer - Bebyggelsesplan og -struktur som er tilrettelagt for utvidelser, fortetting og oppdeling i mindre enheter - Enheter kan brukes sammen eller hver for seg uten ombyggingstiltak (dynamiske boliger) - Utvidelse av boligenheten gjennom påbygging - Utvidelse gjennom innredning av rimelige sekundærarealer (loft o.l.) * Omfatter både utvidbarhet og oppdelbarhet S I D E 6

7 Hver av disse løsningskategoriene kan gi seg utslag i flere former for konkrete løsninger, avhengig av om vi snakker om et boligområde som helhet eller den enkelte boligenhet. Tabellen over er hentet fra delrapport 1. Der har vi forsøkt å systematisere aktuelle løsningstyper og løsninger i forhold til hvilket nivå de gjelder. I case-studiene som presenteres i denne rapporten er det spesielt følgende løsninger som blir drøftet og vurdert: På områdenivå: Elastisitet gjennom felleslokaler: Disengrenda På boligenhets nivå: Tilpasninger gjennom ombygging: Sjøveien Dynamiske boliger: Reinen Elastisitet gjennom å innrede kjeller og loft: Sjøveien Elastisitet gjennom påbygging: Disengrenda Andre momenter knyttet til for eksempel generalitet - både på område og boligenhets nivå blir også drøftet under de enkelte case-studiene Boligkvalitet Boligkvalitet er et sentralt begrep i dette arbeidet. Det er både et mangetydig og flytende begrep. Hva vi oppfatter som gode boliger vil være i stadig endring, og oppfatningen vil avhenge av hvilken rolle vi har til boligene som vurderes om vi er beboere, naboer, allment publikum, arkitekter, utbyggere osv. Ytterligere kompliserende er det at boligkvalitet omfatter en rekke aspekter som for eksempel teknisk standard, bruksverdi, estetisk kvalitet og symbolverdi. I det foreliggende arbeidet er det beboerperspektivet som er det sentrale. Dette innebærer at vi lar så langt mulig beboerne selv vektlegge de aspektene ved begrepet som de oppfatter som sentrale. Det har jo også vært et poeng å finne ut i hvilken grad en kvalitet som tilpasningsdyktighet har betydning for den helhetlige opplevelsen av hvordan det er å bo i de enkelte områdene. I forbindelse med vurderingen av boligområdenes ulike former for tilpasningsdyktighet, har det imidlertid vært nødvendig å gjøre arkitektfaglige vurderinger av funksjonalitet og gjennomførbarhet Tilpasningsdyktighet og bærekraftighet Antakelsen om at økt tilpasningsdyktighet i boligmassen vil bidra til en mer bærekraftig boligutvikling ligger til grunn for dette arbeidet. Denne sammenhengen er drøftet i delrapport 1, og vil ikke bli gjentatt her. S I D E 7

8 I case-studiene konsentrerer vi oss om ett aspekt ved bærekraftsbegrepet nemlig arealbruken. Under hvert område vil vi derfor vise hvor stor den faktiske arealbruken per person er i dag og hvilket potensiale som finnes for å utnytte boligarealene i områdene mer effektivt. Et annet moment knyttet til bærekraftighet er målsetningen om at flere skal velge tettere boligformer. Dette innebærer at også grupper som tradisjonelt har foretrukket enebolig som f.eks. barnefamilier i stedet kan velge mer arealeffektive boligformer. Alle tre boligområdene som undersøkes kan karakteriseres som tette i norsk sammenheng. Det vil derfor være et poeng i analysen av områdene å drøfte hvor vidt tilpasningsdyktigheten bidrar til at områdene oppfattes som attraktive for barnefamilier? 1.3 Metode og gjennomføring Vi har benyttet case-studier som metode i dette prosjektet. Det innebærer at hvert av de tre boligområdene er undersøkt utfra sin kontekst og med et mest mulig helhetlig perspektiv. Det er innhentet data om områdene fra ulike kilder og ved hjelp av forskjelllige metoder: Intervjuer, spørreskjemaer, registrering, oppmåling, tegningsmateriale og annet skriftlig materiale. Det er blitt gjennomført en spørreundersøkelser i alle tre boligområdene. Dette skjedde for Disengrendas og Reinens vedkommende våren 2001, og for Sjøveien høsten samme år. Sentio Analyse og rådgivning AS har bistått med den praktiske gjennomføringen av spørreundersøkelsen. Det ble sendt ut skjemaer til alle husstander. Disse var noe ulikt utformet for hvert område, avhengig av hva vi har vært mest opptatt av å få svar på. Se vedlegg 1. For Disengrenda ble det spurt spesielt om bruken av og holdningene til felleshuset, samt om hvilke tilpasninger som har vært gjort med leilighetene. For Reinen spurte vi spesielt om bruken og holdningene til det å ha en utleieenhet. Og for Sjøveien gikk det særlig på innvendige ombygginger og innredning av kjeller og loft, samt bruken av uteområdene. Svarprosenten for de ulike områdene var ikke spesielt høy, men likevel akseptabel. Den lå på % for alle tre områder. I tillegg til spørsmål som gikk konkret på det temaet vi ønsker å undersøke her, benyttet vi spørreskjemaet til å innhente opplysninger om husholdningene (alder, husholdningsstørrelse, inntekt, tidligere bolig m.m.). Vi prøvde også å få et inntrykk av mer generelle holdninger til boligkvalitet og hvor godt dette var ivaretatt i de aktuelle områdene. Når det gjelder det siste, har en slik undersøkelse sine opplagte svakheter. Dette gjelder også spørsmålene om holdninger til de ulike formene for S I D E 8

9 tilpasningsdyktighet. Spørreundersøkelsen antyder hvilke faktorer som er viktige, men sier lite om hvorfor og hvordan oppfatningen av ulike kvaliteter forholder seg til hverandre, hvilke faktorer de påvirkes av osv. Vi har derfor gjennomført mer inngående intervjuer med et mindre utvalg beboere i alle tre områder. Disse har delvis blitt utført over telefon, og delvis som samtaler i intervjupersonenes hjem. Se vedlegg 2. Disengrenda BL I Disengrenda er det gjennomført intervjuer med representanter for sju husholdninger. Disse omfatter et bredt spekter mht alder, husholdningsstørrelse, type, botid og lokalisering innenfor borettslaget. Følgende husholdningstyper er representert: Enslige og par uten hjemmeboende barn, enslige forsørgere, småbarnsfamilier og familier med tenåringsbarn. Intervjuene hadde en varighet fra 1 til 1.5 time. De tok utgangspunkt i en stikkordsmessig intervjuguide. Et sammendrag basert på notater som ble tatt i løpet av intervjuet danner utgangspunkt for beskrivelsene og analysene som framkommer i denne rapporten. I tillegg er det gjennomført samtaler med nøkkelpersoner: Tor Gunnar Carolin, leder for styret i Disengrenda Borettslag Rolf Wesenberg, leder for gårdstyret for Disen Gård Halbjørn Øfsti, Vaktmester i Disengrenda BL Skriftlig materiale er også gjennomgått: Vedtekter, referater fra styremøter, informasjonsskriv fra Gårdsstyre m.m. Reinen området Fordi dette området er såpass lite, valgte vi å ta kontakt per telefon med alle de som deltok i spørreundersøkelsen og som ikke hadde krysset av for at de ikke ønsket å bli kontaktet. Dette var 15 husholdninger. To av disse var allerede intervjuet i forbindelse med befaringen i mars 2001 og to falt fra (enten fordi de ikke ønsket å delta likevel eller fordi de ikke var hjemme), slik at det ble gjennomført til sammen 11 telefonintervjuer. Telefonintervjuene var basert på en stikkordsmessig intervjuguide. Disse intervjuene hadde en noe mer avgrenset form enn i de andre områdene siden de foregikk over telefon, og uten forutgående avtale. De hadde stort sett en varighet fra 15 til 30 min. Et sammendrag basert på notater danner utgangspunkt for beskrivelsene og analysene som framkommer i rapporten. I tillegg ble det gjennomført samtaler med nøkkelpersoner: Daglig leder Kjell Hansen, Nor-Bygg AS Salgssjef Inger Moldenæs, Nor-Bygg AS Boligkonsulent Odd Wiggo Wilhelmsen, Nor-Bygg AS S I D E 9

10 Styreleder for sameiet for leilighetene i Reinen: Trond Hanssen Beboer Trude Jacobsen som viste fram sin leilighet på en befaring, mars 2001 I Sjøveienområdet ble 7 representanter for barnefamilier intervjuet som et ledd i Randi Narvestads dr.ing.prosjekt: Tette boligformer Kvaliteter og utviklingspotensiale. Intervjuene hadde en varighet på 1,5 t i snitt, og det ble også gjennomført oppmåling av leilighetene. De ble tatt opp på bånd, for senere å bli transkribert og analysert. Spørreskjemaundersøkelsen ble for Sjøveiens vedkommende gjennomført etter samtale intervjuene og var delvis utformet på bakgrunn av analysene av materialet fra intervjuene. I tillegg er det gjennomført samtaler med nøkkelpersoner: Leder for huseierlaget: Tore Wigenstad Sivilarkitekt Eileen Garmann Johnsen 1.4 Utvalg De tre områdene som er undersøkt i dette prosjektet er valgt fordi de har interessante elementer som gjør dem vel verdt å studere nærmere. I tillegg hadde vi en antakelse om at de var vurdert som attraktive bomiljøer. Dette gjaldt særlig to av områdene (Disengrenda og Sjøveien) som vi vet har relativt høye priser i markedet. Det siste området (Reinen), var ikke like lettsolgt, men innebærer på den annen side et forsøk på et konsept som i liten grad er utprøvd i norske boliger av denne typen og som er interessant av nettopp den grunn. Felles for områdene er at de alle relativt små og oversiktlige områder, alle har en relativt høy fysisk tetthet (i norsk sammenheng) og alle har en relativt sentral beliggenhet i en by (men ikke i sentrum). Videre har vi ønsket å oppnå en viss bredde når det gjelder følgende punkter: Ulik geografisk beliggenhet: Oslo, Tromsø og Trondheim Ulike boligtyper: Rekkehus, 4-mannsboliger og 6-mannsboliger Ulike eieformer: Borettslag og selveie Ulike byggeperioder: , og Planlagt og ikke-planlagt tilpasningsdyktighet I tillegg må det nevnes at det av hensyn til prosjektets rammer ble vektlagt at datamateriale om områdene var relativt lett tilgjengelig. Vi valgt derfor å ta utgangspunkt i områder vi allerede kjente til og hadde kontakter i. S I D E 10

11 2. Sammendrag Prosjektet Fleksibilitet i tette boligområder har resultert i to delrapporter. Dette sammendraget beskriver prosjektet i sin helhet og omfatter derfor begge disse rapportene. Arbeidet inngår som en av flere aktiviteter ved SINTEF Bygg og miljø innenfor det overordnede temaet Bærekraftige boligformer. Her rettes søkelyset på hvordan det er mulig ved hjelp av arkitektoniske virkemidler, å påvirke folks boligidealer og boligvaner i en mer miljøvennlig retning. Arealbruk er et viktig aspekt i denne sammenhengen. Utgangspunktet for prosjektet er antagelsen om at større grad av tilpasningsdyktighet kan være ett av flere bidrag i retning av en mer bærekraftig arealbruk i boligsektoren. Antakelsen er basert på to forutsetninger: Tilpasningsdyktighet kan gi bedre arealutnyttelse over tid og dermed redusert areal bruk per person Muligheter for individuell tilpasning i flerfamiliehus kan gjøre slike boformer mer attraktive og dermed bidra til at flere blir boende i stedet for å flytte til enebolig. 2.1 Delrapport 1: Begrepsbruk og modeller for tilpasningsdyktighet Tilpasningsdyktighet er ikke et nytt tema innenfor boligdebatt og boligplanlegging, men det er i dag mer aktuelt enn noensinne. I tillegg til at det inngår som en del av debatten rundt bærekraftig boligutvikling, fortetting og transformasjon av eksisterende byer og tettsteder, sees det også som viktig å imøtekomme individuelle behov i en tid preget av mangfold og hurtige endringer Begreper og modeller Prosjektet benytter betegnelsen tilpasningsdyktighet som en samlebetegnelse for alle typer løsninger som innebærer muligheter for å tilpasse bruk og utforming til endringer i behov. Dette kan være endringer på både kort og lang sikt. Tilpasningsdyktighet er i denne sammenhengen knyttet til fysisk form, men den behøver ikke nødvendigvis innebære fysiske endringer. Også fysiske omgivelser som er tilrettelagt for ulik bruk og endringer i bruk faller inn under begrepet. Det er vanlig å snakke om tre forskjellige former for tilpasningsdyktighet: S I D E 11

12 Generalitet: Begrepet innebærer at bygningen eller boligområdet er utformet på en måte som gjør at den brukes på ulike måter og til forskjellige formål uten at det gjøres bygningsmessige endringer. Fleksibilitet: Begrepet avgrenses her til å bety at bygningen kan tilpasses nye behov og bruksmåter gjennom fysiske endringer. Elastisitet: Begrepet innebærer at bruksarealet kan øke eller minke ettersom behovene endrer seg. Det omfatter både utvidbarhet og oppdelbarhet. Hver av disse løsningskategoriene kan gi seg utslag i flere former for konkrete løsninger, avhengig av om vi snakker om et boligområde eller en enkelt boligenhet: A. Boligområdet Et variert boligtilbud Elastisitet gjennom fellesarealer Tilpasningsdyktig bebyggelsesplan, bygningstruktur og formspråk B. Boligenheten Multifunksjonelle rom Universell utforming Tilpasninger uten ombygging Tilpasninger gjennom ombygging Endring av fasadeuttrykk Dynamiske boliger Elastisitet gjennom å ta i bruk kjeller, loft o.l. Elastisitet gjennom påbygging 2.2 Delrapport 2: Tilpasningsdyktighet i tette boligområder tre case-studier Målet med casestudiene er å belyse temaet tilpasningsdyktighet i tre ulike sammenhenger med fokus på følgende punkter: forutsetninger (fysiske og sosiale) for at boliger og boligområder kan tilpasses endret bruk og nye behov over tid tilpasningsdyktighetens betydning for boligkvaliteten slik den oppleves fra beboernes side endringenes betydning for arealbruken Bildet viser felleslokalene i Disengrenda BL, Disen Gård Disengrenda Borettslag Disengrenda BL i Oslo består av 148 rekkehus, bygget i Området har en stabil og variert beboerssammensetning, med nesten 50 % barnefamilier. Leilighetene er i utgangspunktet på ca. 100m², men ca. 70 % er bygget på. Gjennomsnittsarealet per bolig S I D E 12

13 etter påbygging er på ca. 110m². Påbyggingsmulighetene bidrar til å øke attraktiviteten, særlig blant barnefamiliene. Borettslaget kjøpte i 1999 Disen Gård, som nå benyttes som felleslokaler for beboerne i tillegg til at den leies ut som selskapslokale. I løpet av det siste året, benyttet omlag halvparten av husholdningene lokalene. Familier med barn var den mest aktive brukergruppen. Bruken av bygget har vært økende de siste årene, og mye tyder på at andre beboergrupper (f.eks. eldre) benytter lokalene i stadig økende grad. Undersøkelsen viser at følgende forhold ved felleslokalene har betydning for beboerne: Kulturelt og følelsesmessig Bygget har en kulturhistorisk verdi som gir området identitet og skaper tilhørighet Sosialt ved at de fungerer som sosialt møtested Praktisk ved at det fungerer som avlastning for trange stuer (gjelder i særlig for barnefamilier) Viktige forutsetninger for det siste punktet er at: Bruken og driften av felleslokalene er organisert slik at de er tilgjengelige for beboerne Felleslokalene har kvaliteter som gjør det attraktivt å bruke dem Det finnes et levende sosialt miljø i området uavhengig av felleshuset som kan ta lokalene aktivt i bruk Disengrenda har størst arealbruk blant de tre områdene med 44 m² per person. Dette kan reduseres noe med en økende andel større husholdninger dvs. barnefamilier i området Reinen området Reinen området i Tromsø består av 30 leiligheter i 5 seksmannsboliger. De ble bygget i Leilighetene er på 126 m² inkludert en midlertidig utleieenhet på 20 eller 32 m². De fleste beboerne er godt voksne par som solgte enebolig for å flytte til en lettstelt leilighet med heis og garasjekjeller. Samtidig er det et visst innslag av småbarnsfamilier i området, takket være utleiemulighetene som gjorde det mulig å kjøpe relativt dyre leiligheter uten høy egenkapital. Planløsning, Reinen. Midlertidig utleieenhet er skravert med brunt. Beboerne ser en rekke fordeler med utleiemulighetene: Økonomisk gjennom leieinntekter og fordeler ved salg Sosialt gjennom å gi voksne barn eller gamle foreldre et boligtilbud Praktisk gjennom å gi muligheter for å dekke mulige framtidige behov for f.eks. bedre plass S I D E 13

14 Undersøkelsen viser også at det er krevende å planlegge dynamiske løsninger som fungerer like godt for ulike aldre og husholdningstyper. Boligene må utføres med høy teknisk standard. Lydtetting er særlig viktig når ulike grupper skal bo tett sammen Planløsningene må fungerer godt både som én og to enheter Boligarealet per person på 41 m² er noe lavere enn i Disengrenda. På grunn av økende priser på leilighetene, er det fare for at andelen barnefamilier vil minke på sikt på bekostning av ressurssterke 50- og 60-åringer Sjøveien området Sjøveien området i Trondheim består av 108 leiligheter i 27 firemannsboliger. Området ble bygget under krigen for tyske offiserer. Etter krigen var det personalboliger for Trøndelag psykiatriske sykehus inntil leilighetene ble solgt til private rundt Bilde av Sjøveien De siste ti årene har Sjøveien gjennomgått en revitaliseringsprosess, der unge familier har pusset opp og bygget om leilighetene. Omlag halvparten har utvidet boligarealet ved å innrede kjeller eller loft. Det er blitt laget en formingsveileder for området som angir muligheter og begrensninger for hva som kan gjøres uten at det går på bekostning av områdets helhet og karakter. Beboerne gir uttrykk for at leilighetenes potensiale både mht ombygging og utvidelse var egenskaper som hadde betydning for at de valgte å flytte til området og for mange ønsker å bli boende: Praktisk og kulturelt gjennom at beboerne har mulighet til å tilpasse boligen til endrede behov og boligidealer Følelsesmessig gjennom at ombyggings- og revitaliseringsprosesser bidrar til økt tilhørighet til området Sosialt gjennom at prosessene fører til at beboerne knyttes nærmere sammen og at det skapes og utvikles sosiale nettverk Sjøveien er det området av de tre som har høyest tetthet når det gjelder boligareal per person med 33 m². Dette kommer sannsynligvis til å øke ved at stadig flere utvider boligarealet. Dersom alle utvider maksimalt, og antall personer per husstand holder seg stabilt, vil arealbruken bli tilsvarende det den er i Disengrenda og Reinen i dag Konklusjoner Undersøkelsen har vist at ulike former for tilpasningsdyktighet bidrar til å oppfylle et overordnet boligpolitisk mål om redusert arealbruk i boligsektoren gjennom bl.a. følgende funn: S I D E 14

15 Barnefamilier velger å bli boende i tette boligområder til tross for relativt små private arealer Fellesarealer blir brukt og oppleves som en avlastning for trange stuer særlig av barnefamilier Dynamiske boliger (leiligheter med utleieenhet) kan bidra til redusert arealbruk per person og variert beboersammensetning Mulighet for å utvide boligarealet gjennom å ta i bruk kjeller og/eller loft er særlig gunstig fordi utvidelsene av boligarealet hverken går på bekostning av fysisk tetthet i området eller arkitektonisk karakter Videre tyder undersøkelsen på at det er et markedspotensiale for flere former for tilpasningsdyktighet i tette boligområder. Dette gjelder særlig utvidelsesmuligheter og utleiemuligheter, men sannsynligvis også felleslokaler Anbefalinger Gjennom boligpolitiske virkemidler bør følgende tiltak stimuleres: Utvidbarhet på kjeller og loft Felleslokaler Områdeplaner som angir og gir rom for endringer og utvidelser over tid Boliger med utleieenhet Utarbeidelse av formingsrettledere o.l. som ivaretar eksisterende områders helhet og karakter ved endringer og evt. utvidelser Løsninger som legger til rette for variert beboersammensetning over tid (skjerpede krav til lysisolasjon, tilgjengelighet for alle, hensyn til barn og unge) S I D E 15

16 3. Disengrenda Borettslag Disen Borettslag ble bygget av Statstjenestemannslaget i perioden og bestod da av både blokker og rekkehus. Det ble delt i to (blokker og rekkehus for seg) i Disengrenda Borettslag utgjør det ene av disse og består av 148 rekkehus. Arkitekt for området var Ullring & Zernichow A/S Arkitekter MNAL. Området ligger i bydelen Grefsen/Kjelsås, ca. 20 min fra Oslo sentrum med buss og trikk, og samtidig nær Marka. Det er kort avstand til butikker, barnehager og skoler. Rekkehusene ligger spredt innimellom annen bebyggelse som består av både eneboliger og blokker. Borettslaget utgjør derfor ikke et naturlig avgrenset område med en selvstendig identitet, men inngår som en integrert del av et større nærmiljø. Formmessig skiller rekkehusene seg likevel til en viss grad fra den øvrige bebyggelsen, slik at det mulig å se hva som tilhører borettslaget og hva som ikke gjør det. De er bygget i en sen-funksjonalistisk stil med liggende panel, saltak med svak helning, midtpostvinduer satt sammen i par plassert helt oppunder gesimsen i 2.etg og for øvrig enkel detaljering. Bildene over viser utsnitt av rekkehusene med adresse til Disenveien og Tonsenveien. Situasjonsplanen under viser utstrekningen av borettslaget. Rekkehus og garasjeanlegg er svertet. Disen Gård er merket med rødt. Leilighetene er i to etasjer pluss kjeller og har i utgangspunktet et boligareal på ca. 100 m². En del har bygget på stue og kjøkken, og noen har veranda oppå påbygget. I tillegg eier borettslaget Disen Gård som fungerer som et felleshus og sosialt møtested for beboerne i borettslaget. Beboerne har rabatt på leie av lokaler og S I D E 16

17 1.etasje 2.etasje kjeller Plantegningene under viser den opprinnelige løsningen for rekkehusleilighetene i Disengrenda:: 1.etasje: 42m2 består av entré (3m2), kjøkken (ca. 7m2), stue (ca. 18m2) og gang/spisestue/trapp (13m2) 2.etasje: 42m2 består av 3 soverom (8m2, 6m2 og 10m2), bad (3,5m2) og gang/trapp U.etasje: 21m2 består av kjellerstue/arbeidsrom/gjesterom (ca. 17m2) og bad/vaskerom (3m2). Fra kjellerstuen er det utgang til fellesgang som fører til boder og fellesvaskeri. Mål: 1:200 disse benyttes blant annet til barneselskaper, familieselskaper og større fester som konfirmasjoner o.l. Undersøkelsen har som mål å finne ut om felleshuset fungerer som en avlastning for de små stuene og hvordan dette påvirker beboernes opplevelse av boligkvalitet. 3.1 Hvem bor i Disengrenda BL? Vi har ikke prioritert å innhente omfattende sosioøkonomiske data for beboerne i Disengrenda BL. Spørreskjemaet begrenset seg til å spørre om antall personer og alder på disse, i tillegg til at vi spurte om innflyttingsår, tidligere bolig, yrkesaktivitet og bruttoinntekt. Svarene viser at Disengrenda har en relativt stor andel små husholdninger (én og to personers). Til sammen utgjør disse to husholdningskategoriene nesten 60% av alle husholdningene 2. Dette har sannsynligvis sammenheng med at det også er en relativt stor andel eldre beboere i området. Omlag 1/3 av beboerne er eldre enn 50 år, og nesten 1/5 er mer enn 67 år. Samtidig er andelen barn og unge relativt høy. 29% av beboerne er under 19 år 3. Disengrenda har en gjennomsnittlig husholdningsstørrelse på 2,5 personer ,5% av husholdningene består av en person og 37,6% av to personer 3 Til sammenligning har Oslo kommune som helhet en befolkningsandel på 13,3 % som er over 67 år og 19,3% barn og unge (0-17 år). 4 Til sammenligning var gjennomsnittlig husholdningsstørrelse for Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vert.delt tomannsbolig i 1990, 2,4 personer (SSBs Folke- og boligtelling, 1990: tabell 2.1). Det er grunn til å tro at dette gjennomsnittstallet her sunket betydelig fram til i dag, noe som viser at det bor relativt store husholdninger i Disengrenda. S I D E 17

18 Til høyre vises alderssammensetningen og under sammensetningen av ulike husholdningetyper. Figurene under viser husholdningsstørrelser for Disengrenda. I tillegg er det til sammen 9 husstander som oppgir å ha noen boende regelmessig i leiligheten (tre av disse gjelder barn under 18 år, tre voksne barn og tre oppgir å ha andre boende). Fem personer Fire personer Tre personer To personer En person Enslige Par Enslige forsørgere Kjernefamilier Husholdningsstørrelser I prosent Husholdningstyper i antall over 67 år under 67 år over 67 år år år år 18-30år år 7-15 år Under 6 år Alderssammensetning i prosent 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Hvis vi sammenstiller opplysningene vi har på alder og antall beboere, kan vi dele inn husholdningene i Disengrenda i forskjellige typer. Dette viser at den største gruppen består av såkalte kjernefamilier familier med to voksne og 1 til 3 barn 5. Slår vi disse sammen med de enslige forsørgerne finner vi at til sammen 46% av husholdningene har barn, mens 54% består av enten én eller to voksne. Mye tyder på at Disengrenda har et stabilt bomiljø. 31,2 % av husholdningene har bodd i sin nåværende leilighet i 10 år eller mindre, mens 35,5 % har bodd der i mer enn 30 år. Dette avspeiles også i alderssammensetningen. Mange av de eldre har valgt å bli boende også etter at barna har flyttet hjemmefra. 22,6 % av husstandene har bodd i området siden det var nytt. Det at såpass mange er over 67 år innebærer imidlertid at vi står overfor eller er inne i et generasjonsskifte i området, siden de som flytter inn ofte er husholdninger med barn. 20 av de 28 husholdningene som har flyttet inn i området i løpet av de siste 10 årene er barnefamilier. Hva slags bolig bodde dere i tidligere? I antall Hybel, studentbolig eller annen midlertidig bolig Blokk, bygård el.l. Rekkehus, 2- mannsbolig, 4- mannsbolig el.l. leie borettslag selveie Figuren til høyre viser at de aller fleste av de som flyttet inn i leiligheten sin i Disengrenda i løpet av 1990 eller senere, tidligere bodde i blokkleilighet, bygård el.l. Enebolig Kun to av 33 kjernefamilier i vårt materiale har tre barn. S I D E 18

19 Stabiliteten gjenspeiles også av at bare 4,3% regner med å flytte fra Disengrenda i løpet av en fem års periode. 64,5% tror ikke de kommer til å flytte, mens 29% svarer vet ikke. Opplysninger om tidligere bolig peker også i retning av at en rekkehus eilighet i Disengrenda for mange er et skritt videre i boligkarrieren etter en leilighet i blokk eller bygård. Det er få som kommer flyttende fra enebolig. Dette igjen skulle tilsi at en del sannsynligvis flytter hit i en fase av livet der familien blir større og plassbehovet er økende. Når det gjelder økonomi, viser undersøkelsen at relativt mange husholdninger har en samlet bruttoinntekt for husholdningen på over kr Ikke oppgitt Annet Yrkesaktivitet i antall eller mer Husholdningenes bruttoinntekt i prosent Student/skoleelev Figuren til høyre viser at de aller fleste av Pensjonist de som flyttet inn i leiligheten sin i Yrkesaktiv Disengrenda i løpet i 1990 eller senere, tidligere bodde 0 20i blokkleilighet, bygård 100 el.l. 120 Figuren til høyre viser husholdningenes bruttoinntekt viser at nesten halvparten (48,4%) tjener over kr årlig. Over ser vi fordelingen av antall yrkesaktive, pensjonister, studenter/ skoleelever og andre. Mellom og Mellom og Mellom og Mellom og Mellom og Under av husholdningene oppgir å bestå av to yrkesaktive personer, mens 15 kun har én inntekt. I tillegg er det 7 husholdninger som består av én yrkesaktiv og én pensjonist, 16 husholdninger som består av to pensjonister og 13 enslige pensjonister. De øvrige 7 husholdningene har enten ikke oppgitt yrkestilknytning eller de er hjemmeværende, studenter el.l. Beboerintervjuene peker også i retning i av at Disengrenda har en variert beboersammensetning både aldersmessig og når det gjelder husstandstyper. Det kan også virke som om det er variert område sosialt sett: hvis du ser på bilparken, er hele spekteret representert fra gamle Ladaer til dyre Mercedeser (småbarnsfar 36 år) 6 Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at gjennomsnittlig bruttoinntekt for personer bosatt i Oslo kommune er på kr Ut fra dette skulle en gjennomsnittlig inntekt for en to personers husholdning ligge på vel kr Med en relativt stor andel én-inntekts husholdninger og herunder en god del pensjonister innebærer dette at mange av de yrkesaktive i Disengrenda sannsynligvis tjener godt over gjennomsnittet for Oslo. Dette er sannsynligvis også en forutsetning for å kunne kjøpe leiligheter som i dag har en pris på godt over 2 mill. S I D E 19

20 Andre mener fram at de fleste beboerne tilhører jevn mellomklasse, og at dette også var tilfelle da området var nytt: Ingen var spesielt rike. Vi jobbet jo i staten (pensjonert mann, 78 år) Det er et usnobbete strøk, og det liker vi (tobarnsfar 45 år) Holdninger til selve boformen i dette tilfellet rekkehus kan danne et interessant bakteppe for diskusjonen om opplevde bolkvaliteter. I intervjuene var flere inne på hva de oppfatter som positivt med det å bo i rekkehus, og hva som eventuelt gjør at de vurderer å flytte videre til enebolig på et eller annet tidspunkt. Blant intervjupersonene var det både eksempler på de som bevisst hadde valgt å bli boende i rekkehus fordi de faktisk ikke ønsket å bo i enebolig, de som hadde vært på leting etter enebolig i perioder men som hadde blitt boende (blant annet fordi de fikk mulighet til å bygge på rekkehusleiligheten), og det var eksempler på folk som så det som sannsynlig at de kom til å flytte til enebolig så snart mulighetene bød seg. Det er først og fremst to aspekter som trekkes fram i favør av det å bo i rekkehus, nemlig de sosiale og de praktiske kvalitetene. Det å ha naboer i nærheten oppleves som viktig. Flere ga uttrykk for at de syntes det har vært enkelt å bli kjent med folk og at de etterhvert har utviklet vennskapsrelasjoner i nærmiljøet. Andre legger vekt på at det mulig å holde en viss avstand til naboene: Dessuten er det naboer her, men ikke for tett. Man er for seg selv. Men det er deilig å høre at det er noen i nærheten. Det er dessuten greit og trygt når man har halvstore barn at det er noen i nærheten (enslig mor 45 år) Når det gjelder de praktiske kvalitetene, trekker flere fram vaktmestertjenesten og det at det er enkelt å reise fra huset: Vi har ikke vurdert å flytte til enebolig. Det har vært lettvint å bo her. Ungene gikk på skolen og trivdes her. Dessuten reiste vi hele sommeren i embets medfør, og det var greit å reise fra dette huset. (mannlig pensjonist 82 år) I tillegg kommer selvfølgelig økonomiske aspekter. Med dagens priser i Oslo, utelukker eneboligen seg selv for svært mange. Likevel ble det også sagt fra enkelte at de nok ville hatt råd til eget hus hvis de hadde prioritert det: Jeg synes det er kvalitet å ikke bo i enebolig i hvert fall så lenge vi har det så grønt rundt oss. Det har noe med enkelhet å gjøre. Det er et større ansvar å forvalte et stort hus. Her blir mye ivaretatt for deg. Det frister ikke meg å bo i enebolig. Det har selvfølgelig noe S I D E 20

21 med økonomi å gjøre. Jeg synes det er en kvalitet å bo sånn. Tror nok vi hadde hatt råd til enebolig ( ) hvis vi hadde prioritert det. Her er det for eksempel felles vaskekjeller, så vi har aldri hatt egen vaskemaskin. Jeg synes det er riktig å dele på sånne ting (Trebarnsmor, 47 år) Sitatet over illustrerer at enkelte har idealistiske begrunnelser for det å bo i rekkehus. Det ligger klare moralske overtoner i at det blir sett som riktig å dele på funksjoner. Boform er også knyttet til valg av livsform. En beboer har vurdert å flytte til enebolig, men som han sier: Men når det kommer til stykket, er det kvaliteter knyttet til det å bo i rekkehus som en hadde mistet der. Det er ikke sånn stas å stå og klippe hekken til naboen (tobarnsfar 45 år) Vi har venner som har tatt steget over i enebolig, og det er fristende for oss også. Primært er det for å få bedre plass. Men det ligger jo litt prestisje i det også. Det er naturlig å tenke sånn, det er liksom den trappa du går. Vi er innstilt på å bruke penger på bolig. Dessuten trenger vi plassen. Jeg jobber en del hjemme og trenger eget arbeidsrom. Og vi ønsker oss flere unger som helst må ha egne soverom. Vi skulle gjerne hatt et gjesterom også til foreldrene vår e når de er på besøk. Tror det er lettere å få til optimale løsninger i en enebolig. Boligen er vårt primære investeringsobjekt, og vi ønsker å sitte med noe av verdi. Tror en enebolig er et bedre objekt i så måte enn et rekkehus (småbarnsfar 36 år) For andre teller de praktiske og økonomiske aspektene tyngst, og de ser for seg at de kommer til å flytte videre til eget hus på sikt men da helst innenfor samme lokalmiljø. Sitatet i margen oppsummerer godt de ulike forklaringene på at mange ønsker å flytte til enebolig. Det forklarer på mange måter den sentrale posisjonen eneboligen har i Norge selv hos husholdninger som på alle måter gir uttrykk for at trives svært godt i et rekkehusområde. Likevel mye tyder som nevnt på at Disengrenda er stabilt område uansett om flere drømmer om enebolig. Sannsynligvis er dette delvis økonomisk begrunnet. At drømmen om eget hus likevel kan sees på som en trussel mot miljøet i borettslaget er en eldre beboer inne på: Hvis du har et borettslag der alle egentlig vil ha enebolig, da blir det konflikt. Da er det om å gjøre å være først ute med for eksempel å bygge på, og da blir det konflikt av og til. (pensjonert kvinne) Vi har likevel ikke inntrykk av at dette er et generelt problem i området. 3.2 Hvordan er det å bo i Disengrenda BL? Både gjennom spørreundersøkelsen og intervjuene har vi forsøkt å danne oss et inntrykk av hvordan det er å bo i Disengrenda BL. Selv om vi har vært spesielt opptatt av Disen Gårds betydning for opplevelsen av boligkvalitet, har det vært et poeng å kartlegge helheten for nettopp å kunne si noe om felleslokalenes betydning i forhold til andre sider ved det å bo nettopp her Vurdering av boligkvalitet? Oppfatninger om boligkvalitet er vanskelig å kartlegge gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse. Vi ba likevel beboerne i S I D E 21

22 Disengrenda BL om å ta stilling til hvor viktig de synes en rekke boligkvaliteter er og hvor godt ivaretatt de mener at disse er i deres boligområde (se spørreskjema, vedlegg 1). Viktigheten sier noe om hva denne beboergruppen prioriterer. Kunnskap om dette gir et bedre grunnlag for å vurdere bokvaliteter slik de oppfattes for dette konkrete området. Best kvalitet sett fra beboernes side, har vi når de kvalitetene som er best ivaretatt i stor grad samsvarer med de kvalitetene som blir vurdert som viktigst. Vurdering av bokvalitet I prosent Nærhet til friområder Nærhet til service og kollektivtrafikk Trafikksikkerhet God teknisk standard Brukbare felles uteområder "Lettsolgte" boliger Praktiske boliger Godt sosialt miljø blant beboerne "Riktig" beliggenhet God skjerming av private uteområder Gunstig pris Tiltalende behandling av terreng og vegetasjon God estetisk helhet på området Stedstilpasset arkitektur Mulighet til å utvide boligarealet Mulighet til å tilpasse boligen til endret bruk over tid Variert beboersammensetning Ressurs- og miljøvennlig arkitektur Tiltalende fasader Tiltalende materialbruk og detaljering God tilgjengelighet for eldre og funksjonshemmede Brukbare fellesrom Tradisjonelt formspråk Mulighet til flytte til en annen leilighet/bolig i huset/området Nyskapende og spennende arkitektur Mulighet til å leie ut hybel/hybelleilighet Svært viktige eller viktige boligkvaliteter Svært godt eller godt ivaretatt Diagrammet over viser svarfordelingen på spørsmålet om hvor viktig beboerne oppfattet at ulike kvaliteter var, og hvor godt ivaretatt de vurderte at de samme kvalitetene var. Svarene viser en rekke interessante forhold. Når det gjelder hva som betraktes som viktige kvaliteter, er det noen stikkord som peker seg ut, dvs. at mer 75% av de spurte har krysset av for at de synes det er viktig eller svært viktig. Aller høyest skårer forhold knyttet til beliggenheten og trafikksikkerhet. For øvrig er beboerne opptatt av rasjonelle forhold knyttet til teknisk standard, funksjonalitet og økonomi (dvs. salgbarhet). Det er imidlertid interessant å merke seg at brukbare felles uteområder her skårer like høyt som de mer rasjonelle kvalitetene knyttet til enkeltboligen. S I D E 22

23 Ellers må det nevnes at mange (mer enn 64 %) også vektlegger kvalitative aspekter som godt sosialt miljø blant beboerne, god skjerming av private uteområder, tiltalende behandling av terreng og vegetasjon og god estetisk helhet på området. Under halvparten (43,1 %) oppfatter brukbare fellesrom som viktig eller svært viktig. Dette er noe overraskende tatt i betrakting av at borettslaget faktisk har gått til det skrittet å investere i slike lokaler, og at de er relativt mye brukt. Hvis vi ser på hvilke kvaliteter beboerne ser som best ivaretatt i Disengrenda BL, er dette også først og fremst forhold knyttet til beliggenheten. Men også når det gjelder hvor lettsolgte leilighetene er (noe som sannsynligvis henger sammen med beliggenheten) og brukbare felles uteområder, er mange godt fornøyde. Beliggenheten er noe som også trekkes fram i intervjuene med enkeltbeboere. De fleste nevner det først på spørsmålet om hva som er de viktigste kvalitetene med å bo i Disengrenda BL: Området er ideelt plassert. Bynært samtidig som det er nært Marka og lysløypa. Jeg verdsetter høyt det å kunne sykle til jobben (Kvinne, 47 år) Sitatet over er representativt for de fleste intervjupersonene. I tillegg nevnes nærhet til butikksenter og godt utbygd kollektivtransportsystem. Det kom også fram at flere beboere hadde tilknytning til området fra før ved at de for eksempel var vokst opp i bydelen eller hadde familie og kjente i borettslaget. Grønne omgivelser og tilgang på lekeområder for barn ble også trukket fram som postivt. Det samme gjaldt sol, utsikt og følelsen av å puste inn frisk og god luft. Bildet illustrerer Disengrendas beliggenhet, med grønne friområder som omkranser bebyggelsen og Grefsenkollen bare noen få km unna. Kun ett moment ble trukket fram som negativt med beliggenheten. Det kom fra en beboer som tidligere hadde bodd mer urbant i Oslo: S I D E 23

24 Innimellom hender det jo at jeg savner (...)veien. Det hender jo at en får lyst til å ta seg en time utenfor huset når en har lagt ungene om kvelden. Det skulle vært en kaffebar eller lignende i nærheten. Nå må en langt av sted. Helt til Torshov. Savner noen litt mer urbane elementer. (mann, 36 år) Selv om dette ikke var et tema som ble berørt av flere, kan det være verdt å merke seg, fordi det berører et aspekt ved bokvaliteten som ofte trekkes fram i debatten om trender i retning av mer urbane måter å bo på. En kan jo også spørre om ikke Disen Gård kunne hatt en slik funksjon i nærmiljøet? Når det gjaldt salgbarheten av boligene ble også svarene fra spørreundersøkelsen bekreftet gjennom eksempler på priser som intervjupersonene ga meg. Rekkehusleiligheter i Disengrenda BL var nylig solgt for over 2.6 millioner, og de fleste melder om en markert prisøkning i løpet av de siste årene. Ellers ser vi av spørreundersøkelsen at det er flere av de kvalitetene som betraktes som viktige, som i liten grad vurderes som ivaretatt i Disengrenda. Dette gjelder særlig god teknisk standard, praktiske boliger, god skjerming av private uteområder, tiltalende behandling av terreng og vegetasjon og god estetisk helhet på området På flere punkter ble dette også bekreftet av intervjuene om enn ikke entydig. Det gjaldt særlig forhold knyttet til de tekniske egenskapene ved boligene. De fleste kommenterte at boligene hadde en enkel standard og at det har vært behov for oppgradering i form av etterisolering og utskifting av vinduer og dører. Når det gjaldt spørsmålet om hvor praktiske boligene er, var det delte meninger. Dette vil vi komme tilbake til under pkt om leilighetenes brukskvaliteter. Bildet over viser den sørvendte hagen foran en av rekkene der beboerne i fellesskap har rustet opp og planert. Bare sonen innerst mot huset er privatisert, mens resten er felles. Beboerne her er enige om å ikke sette opp gjerder o.l. mellom eiendommene. Skjerming av private uteområder berøres kun i liten grad av intervjupersonene. Det blir nevnt av en husholdning at de ikke fikk lov å bygge på stuen sin med veranda oppe fordi naboen ikke ønsket at de skulle se rett ned på hans hage. I et annet tilfelle, fortalte beboerne at alle i deres rekke hadde gått sammen og oppgradert hagen i fellesskap. De ønsket å ha en felles hage, der bare sonen helt nærmest huset var privatisert. Hver enhet disponerer sin del, men det er enighet om ikke å sette opp gjerder eller andre former for skiller. Få av intervjupersonene ga uttrykk for at de var opptatt av estetiske kvaliteter i boligområdet. I den grad temaet nevnes, blir bebyggelsen beskrevet som helt grei selv om den har litt kasernepreg : S I D E 24

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø Eldre 10 år etter 9. 10. september 2008 Solvår I. Wågø Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre NBBL Husbanken Statens seniorråd: Eldre og bolig Trondheim 09. og

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

Fra by til bo på skinner*

Fra by til bo på skinner* Gausel / Rekkehus BRA 179 m 2 / www.gausel-atrium.no Gausel Atrium Fra by til bo på skinner* *Hver dag i åpne rom smart, enkelt og greit Like ved togperrongen og Hinna Park, finner du vårt nye Norwegian

Detaljer

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)

Detaljer

En undersøkelse av boforhold på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård

En undersøkelse av boforhold på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård VEDLEGG En undersøkelse av boforhold på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård Husbanken Studentsamskipnaden Bergen kommune Innhold 1. Detaljkart over Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård... 3 2. Befolkningsoversikt

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

I IJSD NKEN 10. august 1990 BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

I IJSD NKEN 10. august 1990 BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING Rundskriv HB-1212 I IJSD NKEN 10. august 1990 Til kommunene, takstbestyrerne og distriktsarkitektene BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING 1. januar 1991 overtar kommunene ansvaret for tiltak

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Avslutningskonferanse REBO 9. April 2013 1 Hva har prioritet i arbeidet med å møte eldrebølgen? Hvilke prioriteringer finner sted mellom de ulike kvalitetsområdene?

Detaljer

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold.

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. 2-5 På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. Den nylagte veien slynger seg opp mot Skinsnesheia og hjem til friheten. Til grønne og naturskjønne

Detaljer

Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming

Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming Strategisk forskningsprogram: Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming SINTEF Byggforsk 1 Mål Bidra til ny kunnskap og endring av praksis

Detaljer

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold.

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. 2-5 På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. Den nylagte veien slynger seg opp mot Skinsnesheia og hjem til friheten. Til grønne og naturskjønne

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. Nr. 4/2014 Bladet utgis av GARANTI Alta

GARANTI BOLIGAVIS. Nr. 4/2014 Bladet utgis av GARANTI Alta GARANTI BOLIGAVIS Nr. 4/2014 Bladet utgis av GARANTI Alta Gakorisletta Borettslag Prisant. 1 260 000 P-Rom 51 m2 Denne leiligheten er perfekt for både unge førstegangs-etablerere og eldre, som ikke trenger

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

moderne rekkehus m/livslopstandard

moderne rekkehus m/livslopstandard moderne rekkehus m/livslopstandard TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet

Detaljer

Bostedsundersøkelse blant alle over 62 år i Verran kommune

Bostedsundersøkelse blant alle over 62 år i Verran kommune Bostedsundersøkelse blant alle over 62 år i Verran kommune Verran kommune ønsker å bidra til at kommunen sitt boligmarked blir mer tilpasset de generelle behovene i boligmarkedet. I korte trekk dreier

Detaljer

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Vi blir heldigvis eldre! 2 78% over 80 år bor i boliger som ikke er universelt utformet 3 4 Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke

Detaljer

Grendehusvegen, 1929 Auli

Grendehusvegen, 1929 Auli Grendehusvegen, 1929 Auli Nybygg, Borettslag. 2 mannsboliger i flotte omgivelser, innflyttningsklare. BTA 151 kvm inkl. Utebod, terrasse BRA 123 kvm Primærareal 96,9 kvm Innskudd: fra 590 000,- Felleskostnader

Detaljer

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Barkaleitet Borettslag Ferdig Bygget 1978 Barkaleitet borettslag rehabilitering Jarl Høva Styreleder i Barkaleitet Driver egen bedrift innen elektro Takstmann på elektroskader Arbeidet i byggebransjen

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Bolig- og bostedspreferanser i Bergen

Bolig- og bostedspreferanser i Bergen Bolig- og bostedspreferanser i Bergen Analyse og resultater fra spørreundersøkelse om Bergenseres ønsker for sitt neste bosted og bolig for Bergen Tomteselskap og Eiendomsmegler Vest Ansvarlig: Seniorkonsulent

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

16 moderne leiligheter rundt et trivelig tun i Eiksveien 115

16 moderne leiligheter rundt et trivelig tun i Eiksveien 115 16 moderne leiligheter rundt et trivelig tun i Eiksveien 115 NÆRMILJØ Bo fantastisk til på ØSTERÅS PARK med kort spasertur til Østerås senter og Bærumsmarka som en god nabo med flotte turmuligheter så

Detaljer

Torvhusbakkane Buret tsl ag. 40 attraktive leiligheter på Ågotnes

Torvhusbakkane Buret tsl ag. 40 attraktive leiligheter på Ågotnes Torvhusbakkane Buret tsl ag 40 attraktive leiligheter på Ågotnes Nytt og spennende boligprosjekt på Ågotnes Torvhusbakkane borettslag blir et unikt og attraktivt boligprosjekt med en sentral beliggenhet

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Skogssletta Borettslag Dato 22.04.2013 Kl. 18.00. Møtested: Norønna Grendehus.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Skogssletta Borettslag Dato 22.04.2013 Kl. 18.00. Møtested: Norønna Grendehus. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Skogssletta Borettslag Dato 22.04.2013 Kl. 18.00. Møtested: Norønna Grendehus. Tilstede var 19 andelseiere og 2 med fullmakt til sammen 21 stemmeberettigede. Fra

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Ny bruk av eldre bygg eksempler og erfaringer Geir K. Hansen, forsker SINTEF Bygg og miljø.

Ny bruk av eldre bygg eksempler og erfaringer Geir K. Hansen, forsker SINTEF Bygg og miljø. Ny bruk av eldre bygg eksempler og erfaringer Geir K. Hansen, forsker SINTEF Bygg og miljø. Prosjektet Ny bruk av eldre bygninger ble gjennomført i perioden 2000 20002. Hensikten med prosjektet har vært

Detaljer

KLEPPEVARDEN VEST. Klepps flotteste område UNIK UTSIKT 23 LEILIGHETER. fra 58-118 m 2. innglassede balkonger. Innvendig parkering og ankomst

KLEPPEVARDEN VEST. Klepps flotteste område UNIK UTSIKT 23 LEILIGHETER. fra 58-118 m 2. innglassede balkonger. Innvendig parkering og ankomst BOLIGER FRA TEAMBYGG BB 13A - 13B UNIK UTSIKT innglassede balkonger Innvendig parkering og ankomst Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST 23 LEILIGHETER fra 58-118 m 2 2 Innholdsfortegnelse 2 Om Klepp

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001. Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært

Detaljer

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt neskilenterrasse.no Fakta om Neskilen Terrasse 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer Solrike balkonger og flott sjøutsikt Leiligheter fra 75 til 117 kvm Flere av leilighetene har store takterrasser

Detaljer

BoSmart. 9 kompakte og praktiske hus. Se nærmere på. Utgitt desember 2013

BoSmart. 9 kompakte og praktiske hus. Se nærmere på. Utgitt desember 2013 BoSmart Utgitt desember 2013 Se nærmere på 9 kompakte og praktiske hus Det er ingen selvfølge å ha råd til egen bolig BoSmart Spesielt hvis du er i etableringsfasen, eller kun har én inntekt. Blink Hus

Detaljer

OBOS BOLIGAVIS FRA OBOS EIENDOMSMEGLERE UKE

OBOS BOLIGAVIS FRA OBOS EIENDOMSMEGLERE UKE OBOS BOLIGAVIS FRA OBOS EIENDOMSMEGLERE UKE 5 OBOS BOLIGAVIS UKE 5 014 BRUK EN LOKALKJENT EIENDOMSMEGLER! Har du husket å forsikre hjemmet ditt? Medlemsforsikring til medlemspris. OBOS tilbyr en av Norges

Detaljer

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Energieffektiv og moderne enebolig med carport. Solrik og rolig beliggenhet i etablert boligområde med fantastiske turmuligheter. Kort vei til populære Klokkerhagen fritidspark.

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Husbanken kompetanse og finansiering

Husbanken kompetanse og finansiering Husbanken kompetanse og finansiering Bo bedre i borettslag og sameier, Drammen 11. oktober 2011 Avdelingsdirektør Solveig Paule, Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Det dette egentlig handler om. 12.

Detaljer

mindre enebolig m/carport pa tomt 14

mindre enebolig m/carport pa tomt 14 mindre enebolig m/carport pa tomt 14 TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. Utsikt fra Komsatoppen Foto: Robert Baardsen

GARANTI BOLIGAVIS. Utsikt fra Komsatoppen Foto: Robert Baardsen GARANTI BOLIGAVIS Nr. 11/2015 Bladet utgis av GARANTI Alta Utsikt fra Komsatoppen Foto: Robert Baardsen Alta Breverud Brl ALTA/BREVERUD BRL Koselig 3-roms BL-leilighet i Breverudmyra. Dette er en innbydende

Detaljer

Velkommen til økolandsbyen på Bruvik!

Velkommen til økolandsbyen på Bruvik! Velkommen til økolandsbyen på Bruvik! Foto: Kristian Flo Eldre tegning og foto: Lise Kismul Ønsker du å leve i pakt med naturomgivelsene og delta i et bærekraftig og sosialt fellesskap? Her vil BØL- Bergen

Detaljer

smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no

smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no Utsikt, innsikt & oppsikt spennende kontraster og urbane kvaliteter på klepp Prosjektet gir urbane kvaliteter til Klepp sentrum. Her får du svært sentrale boliger

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

Sluttrapport for "sosialt arbeid" Svartlamon

Sluttrapport for sosialt arbeid Svartlamon Sluttrapport for "sosialt arbeid" på Svartlamon Sluttrapport for periode 14.04.08-14.12.09 Denne sluttrapporten er fra tidsperioden da undertegnede har arbeidet som sosialkoordinator ved Svartlamon Boligstiftelse.

Detaljer

Rapport. Beboerundersøkelse Vevelstadskogen sameie 7.April 2010

Rapport. Beboerundersøkelse Vevelstadskogen sameie 7.April 2010 Rapport Beboerundersøkelse Vevelstadskogen sameie 7.April 2010 I denne undersøkelsen er N=184 respondenter intervjuet pr e-post og postalt. Svarprosent er ca 81 % og anses som meget god svarprosent. Flere

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB ØTBs utbyggingskomite av 2004 la på ekstraordinært sameiermøte 29. november 2006 fram følgende forslag, som ble enstemmig vedtatt: 1. Komiteens forslag «Regelverk

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN Tegnet av Arkitektkontoret STAV Det kommer fire rekkehus i felt B10, tre rekkehus i B11 og tre rekkehus i B14. Dette fotoet er tatt august

Detaljer

Lettstelte leiligheter med fantastisk utsikt og solforhold!

Lettstelte leiligheter med fantastisk utsikt og solforhold! BYGG C BERGÅS SOLBERGELVA Lettstelte leiligheter med fantastisk utsikt og solforhold! LEILIGHETER Illustrasjonsbilde fra blokk A BERGÅS SOLBERGELVA BLOCK WATNE Illustrasjon Uteområdet mellom blokk A og

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Saksframlegg Dato: 10.04.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2012/98 Inger Lise Myklebust 378.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget 02.05.2013 Helse-

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Prosjekt: Granneslia, Grannes, Hafrsfjord Eneboliger, eneboliger i rekke, rekkehus, og leiligheter ved Hafrsfjord.

Prosjekt: Granneslia, Grannes, Hafrsfjord Eneboliger, eneboliger i rekke, rekkehus, og leiligheter ved Hafrsfjord. Prosjekt: Eneboliger, eneboliger i rekke, rekkehus, og leiligheter ved Hafrsfjord. ENEBOLIG B1 Eneboligene ligger innerst og øverst på feltet, godt tilbaketrukket, i en blindvei. Totalt er der kun 6 eneboliger,

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

LANDSBY I BYEN PROSESS DEL 2. Viktoria Hamran Fjellbekk Vår 2014

LANDSBY I BYEN PROSESS DEL 2. Viktoria Hamran Fjellbekk Vår 2014 LANDSBY I BYEN PROSESS DEL 2 Viktoria Hamran Fjellbekk Vår 2014 INNHOLD Innhold Innledning Tilpasningsdyktig enhet 1 Første tanker og skisser 2 Utvikling i plan 12 Utvikling av typologiene 19 Utvikling

Detaljer

Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST UNIK UTSIKT. 9 BOLIGER I KJEDE 184 m 2. 4 soverom. Praktiske og familievennlige BOLIGER FRA TEAMBYGG

Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST UNIK UTSIKT. 9 BOLIGER I KJEDE 184 m 2. 4 soverom. Praktiske og familievennlige BOLIGER FRA TEAMBYGG BOLIGER FRA TEAMBYGG 9 boliger i kjede BK 10 UNIK UTSIKT 4 soverom Praktiske og familievennlige Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST 9 BOLIGER I KJEDE 184 m 2 2 STAVANGER STAVANGER LUFTHAVN, SOLA

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

Inntekter av salg brukes til å investere i oppgradering av leiligheter med dårlig teknisk standard.

Inntekter av salg brukes til å investere i oppgradering av leiligheter med dårlig teknisk standard. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Beate Molden Tlf: 75 10 18 36 Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 14/1312-1 SALG AV PERSONAL- OG SOSIALBOLIGER ::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

i grønne og blå omgivelser

i grønne og blå omgivelser - ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN Grødem Gård Innholdsrike FAMILIEboliger i grønne og blå omgivelser Grønt. blått. ut mot havet. Grødem ligger godt plassert i den grønne landsbyen Randaberg, der 65 prosent

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Flotte og romslige vestvendte boliger med god planløsning og solrike terrasser

Flotte og romslige vestvendte boliger med god planløsning og solrike terrasser EIKESKAR NOTODDEN Flotte og romslige vestvendte boliger med god planløsning og solrike terrasser ENEBOLIGER I KJEDE Illustrasjon EIKESKAR NOTODDEN BLOCK WATNE Illustrasjon Illustrasjon 2 BLOCK WATNE NOTODDEN

Detaljer

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN Tegnet av Arkitektkontoret STAV Det kommer fire rekkehus i felt B10, tre rekkehus i B11 og tre rekkehus i B14. Dette fotoet er tatt august

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? Økolandsbyen i Hurdal Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? HULDRA BORETTSLAG GJØDING GÅRD - Tidl. Hurdal Prestegård - Areal: 690 daa. - 170 daa. dyrket mark - 300 daa. skog/kulturlandskap

Detaljer

Presentasjon av balkong og fasadeprosjektet fra styret i Ola Narr BRL.

Presentasjon av balkong og fasadeprosjektet fra styret i Ola Narr BRL. Presentasjon av balkong og fasadeprosjektet fra styret i Ola Narr BRL. Styret har i løpet av høsten og vinteren 2010-11 jobbet videre med balkong og fasadeprosjektet. Tilbakemeldingene fra generalforsamlingen

Detaljer

Tanker om stedsutvikling

Tanker om stedsutvikling Tanker om stedsutvikling Rommet mellom husene og universell utforming Tina Therese Larsen, Sivilarkitekt MNAL Piazza Del Campo, Siena, Italia 2 Sted borger - identitet 3 Hvorfor fungerer plassen? - Dimensjoner

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Boliger for multifunksjonshemmede. i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Design for alle og designprocessen SBI juni 2007

Boliger for multifunksjonshemmede. i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Design for alle og designprocessen SBI juni 2007 Design for alle og designprocessen SBI juni 2007 Boliger for multifunksjonshemmede i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Jon Christophersen SINTEFByggforsk Tre milepæler 1962:

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

B Overføring av årets resultat til balansen Årets resultat foreslås overført til egenkapitalen. Vedtak: Vedtatt

B Overføring av årets resultat til balansen Årets resultat foreslås overført til egenkapitalen. Vedtak: Vedtatt 1 Engelsborg Borettslag Protokoll fra ordinær generalforsamling i Engelsborg Borettslag ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST UNIK UTSIKT. 8 BOLIGER I KJEDE 158-186 m 2. 3/4 soverom. Carport BOLIGER FRA TEAMBYGG

Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST UNIK UTSIKT. 8 BOLIGER I KJEDE 158-186 m 2. 3/4 soverom. Carport BOLIGER FRA TEAMBYGG BOLIGER FRA TEAMBYGG 8 boliger i kjede BK 11 UNIK UTSIKT 3/4 soverom Carport Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST 8 BOLIGER I KJEDE 158-186 m 2 2 STAVANGER STAVANGER LUFTHAVN, SOLA FORUS Det viktigste

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

«Flytte ( i egn bolig) og trives med det»

«Flytte ( i egn bolig) og trives med det» «Flytte ( i egn bolig) og trives med det» En historie om samarbeid mellom Vinkel n borettslag og Verdal kommune og samarbeid mellom Verdal kommune og andelseierne i Vinkel n Landskonferanse Ups & Downs

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. Skal du selge bolig eller leilighet? profesjonelle og vi gjør vårt beste for deg!

GARANTI BOLIGAVIS. Skal du selge bolig eller leilighet? profesjonelle og vi gjør vårt beste for deg! GARANTI BOLIGAVIS Nr. 16/2015 Bladet utgis av GARANTI Alta Skal du selge bolig eller leilighet? Vi kan hjelpe deg! Vi er lokalkjente, profesjonelle og vi gjør vårt beste for deg! Kronstad Alta Nyhet! SPIREAVEIEN

Detaljer

Suksesskriterier for god bokvalitet. Elisabeth Varsi Stubbrud

Suksesskriterier for god bokvalitet. Elisabeth Varsi Stubbrud Suksesskriterier for god bokvalitet Elisabeth Varsi Stubbrud 1 2 Innledning I tillegg til å tilfredsstille behovet for tak over hodet, skal boligen og bomiljøet legge til rette for trivsel, menneskelig

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer