Norsk Militært Tidsskrift

Transkript

1 P. NARUM OG S. DIESEN Forsvarets utvikling planer og realiteter side 4 GURO LIEN Det norske mentoroppdraget meningsfylt, men krevende side 14 SVEND ARNE HOKSTAD Trenger vi den krigsskoleutdannede yrkesoffiseren? side20 Norsk Militært Tidsskrift Utgitt av Oslo Militære Samfund Årgang 183 nr Kr. 63,- RETURUKE 08 INTERPRESS NORGE

2 NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT Norsk Militært Tidsskrift skal ved selvstendige artikler og sitt øvrige innhold fremme militære, militærvitenskaplige og totalforsvarsmessige interesser og studier. Redaktør: Oberstløytnant Harald Høiback INNHOLD GRUNNLAGT 1830 Utgitt fra 1831 Redaksjonsmedarbeider: Flaggkommandør Hans Christian Helseth Tollbugt. 10, 0152 Oslo Tlf: Tlf: (privat) Produksjon: Grafisk produksjon og annonser: Cox Bergen AS Trykk: Scanner Grafisk AS Abonnement: Henvendelser om abonnement: Intendant: Kommandør Tom Egil Lilletvedt Tlf (mobil) Bankgiro: Abonnenten er selv ansvarlig for å melde adresseforandring. Tidsskriftet har 4 6 utgivelser i året. Abonnementspris: Årspris privat innland: kr. 200,- Årspris institusjoner innland: kr. 300,- Pris løssalg pr. nummer: kr. 63,- Årspris utland: kr. 400,- IBAN: NO BIC: DNBANOKKXXX Tilsynskomiteen for Norsk Militært Tidsskrift: Oberstløytnant Vidar Vik (leder) Oberstløytnant Egil Daltveit Kommunikasjonssjef Anne-Lise Hammer Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Oberstløytnant Håvard Klevberg Oberstløytnant Tor Arne Berntsen Oberstløytnant Ingvar Seland Forsker Iver Johansen Dekan Karl Erik Haug Stabssjef Jan Erik Torp Norsk Militært Tidsskrift er utgitt av Oslo Militære Samfund ISSN Redaktørens spalte s. 3 Paul Narum og Sverre Diesen Forsvarets utvikling planer og realiteterng s. 4 NMT notiser s. 11 Guro Lien Det norske mentoroppdraget meningsfylt, men krevende s. 14 Svend Arne Hokstad Trenger vi den krigsskoleutdannede yrkesoffiseren? s. 20 Informasjon til medlemmene i OMS s. 25 Ole Henrik Gjeruldsen Debatten omkring den militære revolusjonen s. 30 Øyvind Østerud Strategiske vilkår for counterinsurgency Striden om doktrinene s. 38 NMT debatt s. 44 NMT bøker Mellom fred og krig Norsk militær krisehåndtering Krigens vitenskap en innføring i militærteori Strategisk suksess? Destination NATO s. 46 Manuskripter til Norsk Militært Tidsskrift Norsk Militært tidsskrift (NMT) er avhengig av bidrag til gode artikler og gjerne illustrasjoner. Bidraget skal normalt ikke tidligere være publisert. Manuskripter som sendes redaktøren må leveres fra forfatter i elektronisk form. Manus skal normalt ikke overskride åtte sider, eller 3400 ord. Eventuelle bilder og figurer skal ha en kvalitet på minst 250 dpi/tiff/jpeg format. Eventuelle noter presenteres som sluttnoter i kursiv. Enten sluttnoter eller litteraturliste trykkes, ikke begge deler. Manus skal ha påført navnet til forfatteren og en omtale av forfatter på 2 4 linjer. Telefonnummer og adresse skal også fremgå på manus, men disse opplysninger vil ikke bli trykket. Artikkelforfattere anmodes om å vedlegge bilde av seg selv. Redaktøren forbeholder seg retten til å gjøre mindre justeringer i fremsendte manus. NMT betinger seg retten til senere å utgi alt stoff i tidsskriftet i elektronisk form. 2

3 REDAKTØRENS SPALTE Det foreliggende nummer av NMT spenner både vidt og bredt. Vi skal til Afghanistan for å se på erfaringene med det norske mentorprogrammet der, og vi skal analysere fransk opprørsbekjempelse i Algerie. Vi gjør også et byks i historien, og belyser den militære revolusjonen som fant sted i Europa på 1600-tallet. Bladet inneholder i tillegg en artikkel om den moderne offisersutdannelsens karakter og utfordringer. Vi får også første artikkel i en serie på to som belyser kompleksiteten i moderne forsvarsplanlegging og de politiskøkonomiske irrganger strukturutviklingen gjerne havner i. Forsidebildet er fra Malangen kystfort på Senja som skal ha kostet 250 millioner. Det ble åpnet i juni 2001, og vedtatt nedlagt 105 minutter senere. Det var flere grunner til beslutningen både om å bygge fortet, og å legge det ned, men det illustrerer hvor komplisert og ikke minst kostbar militær strukturutvikling kan være. Foto: Maria Holm Simonsen, Troms Folkeblad. Hvordan få tak i tidligere artikler fra NMT? For å finne fram til artikler fra tidligere nummer anbefaler vi følgende hjelpemidler: : Norsk militærhistorisk bibliografi. Oppslagsverk med oversikt over det som er skrevet om norsk militærhistorie fram til Inndelt etter aktuelle emner innen norsk militærhistorie. Henvisning til viktige bøker og artikler : Datautskrifter fra et registreringsarbeid ved Forsvarsmuseet. Artiklene fra NMT er ordnet tematisk. Finnes i ett eksemplar ved Forsvarsmuseets bibliotek. Utskriften har ikke register og anbefales derfor bare for årene som ikke dekkes av Norsk militærhistorisk bibliografi NORART: Nasjonalbibliotekets base over artikler fra et stort antall tidsskrifter. Basen kan stilles inn slik at det bare søkes i NMT Forsvarsmuseets bibliotekkatalog: Utvalgte artikler fra NMT er systematisk lagt inn i basen og kan lett søkes opp sammen med annen litteratur om et emne. Ditt lokale folkebibliotek hjelper deg med å søke og bestille de artiklene du ønsker å lese. Du kan også besøke Forsvarsmuseets bibliotek og lese tidsskriftet der. Biblioteket har NMT komplett. Kontakt: Forsvarsmuseet, Bygning 62, Akershus festning Tlf.: / E-post: post.biblioteket.fmu@mil.no Utarbeidet av bibliotekarene ved Forsvarsmuseet. Norsk Militært Tidsskrift - nr

4 Forsvarets utvikling planer og realiteter Dr techn Paul Narum er tidligere administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt og general (R) Sverre Diesen er tidligere forsvarssjef. I en artikkel i to deler tar Paul Narum og Sverre Diesen for seg de helt sentrale spørsmålene knyttet til budsjettutvikling, kostnadsvekst og forsvarsevne, med utgangspunkt i langtidsplanene for perioden Med henvisning til at fireårsplanene nærmest helt konsekvent ikke har greid å forutse og beskrive Forsvarets utvikling på lengre sikt, drøfter de årsakene til dette, hvilke følger det har hatt for forsvarsstruktur og forsvarsevne, og hvilke konsekvenser det bør få for måten Forsvaret driver langtidsplanlegging på. I artikkelens første del, som foreligger her, tar de for seg sammenhengen mellom forsvarsstruktur, budsjettutvikling og kostnadsutvikling i perioden. Konsekvensene av denne utviklingen for forsvarsevnen og hvordan erfaringene bør påvirke langtidsplanleggingen blir belyst i del II, som kommer i neste nr av NMT. AV PAUL NARUM OG SVERRE DIESEN Del I Utvikling av forsvarsstrukturen i perioden Med tre til fire års mellomrom har regjeringen til nå presentert overordnede langtidsplaner for utviklingen av Forsvaret for Stortinget. Med få og små unntak har disse fått en bred forankring i Stortinget og vært styrende for utviklingen i de påfølgende årene, uavhengig av eventuelle regjeringsskifter i perioden. Det er åpenbart at forsvarsplanleggingen krever langsiktighet, og selv om tidsperspektivet for langtidsplanene er fire år, har de derfor til nå bygget på forsvarsstudier med et 20-års perspektiv fra forsvarssjefen. Begrunnelsen for dette er at Forsvarets hovedmateriell som et gjennomsnitt har en levetid på ca 20 år før materiellet må gjenanskaffes eller oppgraderes. 20 år er med andre ord tidsperspektivet for store investeringer i forsvarssektoren. Det samme gjelder på personellområdet, fordi vi i Norge ikke har den adgangen til å pensjonere offiserer etter hvert som de slutter å avansere, som er vanlig i andre lands forsvar. Det betyr at planleggingen må ta hensyn til stivheten i en personellstruktur som er styrt av en fast pensjonsalder og ikke kan justeres fortløpende i takt med skiftende kompetansebehov. Selv om langtidsplanene gjelder for fire år, inneholder de derfor også avsnitt av typen «langsiktige utfordringer og forutsetninger». En nærmere beskrivelse av det norske langtidsplansystemet finnes i innledningen til Stortingsprop 73 S ( ). I denne artikkelen tar vi for oss utviklingen av Forsvaret i perioden 4

5 I en hel generasjon etter andre verdenskrig var den materielle delen av Norges forsvarsevne i stor grad basert på andres penger. Bildet viser den amerikanskfinansierte fregatten KNM Oslo under en øvelse i fra 1999 og frem til i dag, 1 og undersøker i hvilken grad den kan betraktes som et resultat av de fire langtidsplanene som har vært styrende for perioden: Stortingsmelding nummer 22 ( ) for perioden , Stortingsproposisjon nummer 45 ( ) for perioden , St.prp. Nr. 42 ( ) for perioden og St.prp. nr. 48 ( ) for perioden Vi gjør det ved å se på hvordan de operative kapasitetene i Forsvaret slik de er beskrevet i de enkelte planene har utviklet seg over tid. Det er ikke gjort noen vurdering av kvaliteten eller den reelle operative status til de enkelte komponentene utover det som er sagt i stortingsdokumentene. I noen tilfeller har de ikke gitt en fullstendig beskrivelse av strukturen, supplerende opplysninger er da hentet fra Forsvarsdepartementets brosjyre «Fakta om Forsvaret» for de respektive årene. I de tilfellene hvor langtidsplanen har blitt endret som et resultat av stortingsbehandlingen er det de endrede planene som er benyttet og ikke planene i de respektive dokumentene fra regjeringen. For helhetens skyld, og fordi inngangsverdiene for den inneværende planperioden representerer avslutningen av den tidsperioden vi behandler er også strukturen som beskrevet i Prop 73 S ( ) tatt med. Hæren Utviklingen i Hærens operative kapasiteter gjennom perioden er vist i Figur 1. Figur 1. Utviklingen i Hærens operative struktur fra 1999 til 2012 I Stortingsmelding nummer 22 ( ) som var langtidsplanen for perioden ble det fastslått at Hæren skulle bestå av 6. divisjon med divisjonstropper og 3 divisjonsbrigader, 3 selvstendige brigader og 20 selvstendige bataljoner. Det meste av dette var mobiliseringsstyrker. Frem til 2006 skulle det gis prioritet til 6. divisjon og en av de selvstendige brigadene. Det ble antatt at det rundt Norsk Militært Tidsskrift - nr

6 I planen for 2002 til 2005 ble Sjøforsvarets operative struktur kraftig redusert var mulig med en reduksjon av antall brigader og en restrukturering av territorielle styrker. Det sies også i meldingen at «i år 2018 vil Hæren være noe mindre enn den er i dag», uten at denne mulige reduksjonen kvantifiseres nærmere. I grovt betyr dette at man i 1998 antok at hærstrukturen skulle videreføres på ubestemt tid. Detter er illustrert i figur 1 ved de sorte horisontale linjene som viser volumet på hærstrukturen i følge planen fra Allerede ved neste korsvei skulle dette vise seg å ikke være mulig og hærstrukturen ble nær halvert i Stortingsproposisjon nummer 45 ( ) som dekket perioden 2002 til Denne reduksjonen kom ikke som en planlagt reduksjon i den perioden en nettopp var ferdig med, men viste seg tvingende nødvendig av ressurshensyn ved utarbeidelsen av den nye langtidsplanen. I teksten til denne langtidsmeldingen var ingen spor av at en så for seg ytterligere reduksjoner og den røde linjen som viser volumet på hærstrukturen i følge langtidsplanen for er da også horisontal. Reduksjonen av Hæren fortsatte imidlertid utover på 2000-tallet ved at volumet ble redusert i hver ny langtidsmelding. Sjøforsvaret Utviklingen i Sjøforsvarets operative struktur i perioden er vist i figur 2. Totalt var det ved starten av planperioden større fartøyer i tillegg til Kystartilleriets anlegg. I følge planen skulle seks Storm-klasse MTBer og seks undervannsbåter av Kobben-klassen fases ut i løpet av perioden eller i begynnelsen av neste periode. De fire fregattene av Osloklassen var planlagt erstattet med seks nye fregatter med helikoptre. I planen for 2002 til 2005 ble Sjøforsvarets operative struktur kraftig redusert. Først og fremst ved at kystartilleriet ble nedlagt og at mineleggerne og landgangsfartøyene ble faset ut. I tillegg ble antall nye fregatter redusert fra seks til fem og antall mine-jakt/sveip fartøyer redusert fra ti til åtte. Evnen til strid i kystsonen ble styrket ved at Kystjegerkommandoen med stridsbåter og missiler ble etablert på grunnlag av enheter i det nedlagte Kystartilleriet. Det ble også foreslått å nedlegge MTB-våpnet, men det ble endret under stortingsbehandlingen og de fjorten Haukklassen MTBer ble beholdt og utviklingen av Skjold-klassen videreført. Hauk-klassen skulle oppdateres med sikte på levetid fram til I langtidsplanen for 2004 til 2008 ble antall minejaktfartøyer ytterligere redusert til seks og sjøminene ble avhendet. Det ble også besluttet at MTB Hauk skulle fases ut parallelt med at Skjold-klassen ble innført. Osloklassen fregatter skulle som tidligere planlagt utfases parallelt med at de fem nye fregattene med NH90 helikoptre ble innført. Ved inngangen av langtidsplanen for 2008 til 2012 var innføringen av de nye fregattene og MTBene med de tilhørende missilene og helikoptrene forsinket. Samtidig var tidsplanen for avhendingen av de gamle fartøyene beholdt eller forsert og det siste fartøyet ble tatt ut av tjeneste i Det ble ikke angitt noen tidsplan for innfasingen av de nye fartøyene, men de står listet i tabellen «Sjøforsvarets operative kapasiteter» og det er derfor antatt at de var planlagt innført i perioden. Ved utgangen av 2012 var alle fartøyene leverte og de første skytingene av NSM fra fartøyene gjennomført, men NH90 manglet fortsatt. Det sies i meldingen ikke noe konkret om den operative status til fartøyene bortsett fra at «Innfasingen av Fridtjof Nansen- og Skjoldklassen med tilhørende oppnåelse av full operativ kapasitet, samt andre fartøysoppgraderinger, fortsetter.» Luftforsvaret Utviklingen i Luftforsvarets operative struktur er vist i figur 3. I 1999 var planen å erstatte de femten F-5 kampflyene og tapte F-16 med nye kampfly med bedre luftluft- og luft-bakke-kapasitet i løpet av perioden På lengre sikt (etter 2006) ble anskaffelse av stridshelikoptre vurdert som aktuelt. Det ble ellers ikke planlagt med større endringer i strukturen. På sikt planlegges utskiftningen av F-16 i perioden Ved inngangen til planperioden var prosjektet for å anskaffe nye kampfly kansellert og F-5 var faset ut. Det kraftig reduserte kampflyvåpenet ble videreført med 48 F-16 i tre skvadroner i tillegg til ti «ekstrafly». Basestrukturen ble endret og redusert ved at fire hovedbaser og åtte deployeringsbaser ble til to hovedflystasjoner, fire flystasjoner og seks mobflystasjoner. 6

7 Figur 2. Utviklingen i Sjøforsvarets operative struktur fra 1999 til 2012 Figur 3. Utviklingen i Luftforsvarets operative struktur fra 1999 til 2012 Videre ble tre lette transportfly og L-70 kanonluftvern tatt ut av strukturen. Utskiftningen av F-16 planlegges nå gjennomført i perioden etter I Figur 8.1 i proposisjonen «illustrasjon av ulike finansieringsmodeller på lang sikt» er anskaffelsen lagt til perioden 2012 til Anskaffelse av stridshelikoptre anses nå ikke lengre aktuelt, i alle fall ikke innenfor planperioden. Ved inngangen til neste planperiode var luftvernsystemet NALLADS allerede tatt ut av strukturen. Luftvernet ble ytterligere redusert ved at fire av de seks NASAMS batteriene ble faset ut. I løpet av perioden ble det planlagt med innfasing av i alt 14 NH 90 helikoptre til fregattene og kystvakten. De eksisterende seks Lynx helikoptrene ble planlagt utfaset og det ble planlagt med at de tolv Sea King redningshelikoptrene skulle erstattes i perioden. I tråd med forrige langtidsplan sies det nå at ny kampflykapasitet må være operativ senest i I løpet av perioden ble det så besluttet å anskaffe fire C-130J transportfly til erstatning for de eksisterende seks C-130H. I neste langtidsplan, for perioden , ble det konstatert at de fjorten NH-90 helikoptrene var ytterligere forsiktet og ikke ville bli en del av strukturen før i løpet av planperioden De tolv Sea King redningshelikoptrene var forutsatt erstattet med nye helikoptre i forrige periode. Det skjedde ikke, men en mulig fornyelse er ikke lengre nevnt. Det ble foretatt en mindre reduksjon i basestrukturen, men ellers medførte denne planen ingen endringer i Luftforsvaret. I langtidsplanen for er nå kampflyanskaffelsen redusert til fly og lagt til perioden 2017 til De 48 kampflyene pluss de 9 «ekstraflyene» organisert i 3 skvadroner i forrige periode har nå blitt til 57 fly i to skvadroner. Det sies ingenting i meldingen om hva som er realiteten bak denne endringen. De fjorten NH-90 var fortsatt ikke ankommet. Antall hovedflystasjoner er redusert fra to til en. Budsjettutviklingen i perioden Alle langtidsplanene i perioden har hatt egne avsnitt som omhandler budsjettforutsetningene både for de enkelte planperiodene og på lengre Norsk Militært Tidsskrift - nr

8 sikt. Forutsetningene på kort sikt er svært konkrete mens forutsetningene utover planperioden naturligvis er mer skissemessige. Vi vil ikke ta for oss budsjetter og forutsetninger gjennom hele perioden som er behandlet i denne artikkelen, men bare se på forutsetningene i langtidsmeldingen for og hvordan budsjettene i 1999 og 2012 er i forhold til disse. I langtidsmeldingen for er det i avsnitt gjort vurderinger av hva budsjettene på sikt må være for å videreføre strukturen. Det sies her at dersom politikken i meldingen skal videreføres krever det en årlig reell vekst i budsjettene på 0,5 %. Dette var forutsatt å komme i tillegg til de annonserte ekstrabevilgningene til fregatt- og kampflyanskaffelsene i perioden 2002 til Kampflyanskaffelsen ble kansellert, men det ble tilleggsbevilgninger til fregattene. Forsvarsbudsjettet for 1999 var på 23,929 mrd kr, mens det for 2012 er på 40,563 mrd kr. I nominelle kroner har det derfor vært en økning på 70 %. Det sier imidlertid mindre om utviklingen i kjøpekraften til budsjettet, og dette skyldes to forhold. For det første har det vært foretatt flere endringer i hvordan budsjettet settes opp. Den største enkeltendringen av denne typen var overgangen til bruttobudsjettering av Forsvarsbygg fra og med Dette ga en økning i budsjettet for 2011 på 3,448 mrd kr. uten noen medfølgende kjøpekraftsøkning. For det andre har pengeverdien sunket i perioden. Det har vært positiv inflasjon hvert eneste år og det har vært en reallønnsøkning med tilhørende økning i kostnadene på arbeidskraft. I Stortingsproposisjon 73 ( ) er vist utviklingen i saldert forsvarsbudsjett fra 1990 til Denne er gjengitt i figur 4. I følge dette har budsjettet målt i «2012-kroner, kompensert for særskilt kostnadsvekst i forsvarssektoren», økt fra omkring 34,0mrd kr i 1999 til 36,5mrd kr i En årlig realvekst på 0,5 % som var forutsatt i langtidsplanen for vil i henhold til figur 4 svare til en økning i budsjettet på omkring 2,0mrd kr. i løpet av perioden 1999 til Sammenligner vi med figur 4 og tar med et anslag på tilleggsbevilgningene til fregattene ser vi at økningen ligger noe under det forutsatte, men ikke mye. Kostnadsutviklingen i forsvarssektoren Budsjettutviklingen slik den fremkommer i figur 4 er dermed omtrent som forutsatt i planene fra Samtidig er det et faktum at forsvarsstrukturen har blitt betydelig redusert utover det som var planene på samme tid. Et mål på denne ikke planlagte reduksjonen er differansen mellom den strekede sorte linjen og den heltrukkete røde for året 2012 i figurene 1 3 ovenfor. Det er flere mulige forklaringer på misforholdet mellom den tilsynelatende oppfyllelsen av budsjettforutsetningene og den manglende oppfyllelse av strukturmålene. Noen av disse er: Figur 4. Utviklingen i salderte forsvarsbudsjetter målt i 2012-kroner, kompensert for særskilt kostnadsvekst i forsvarssektoren, (korrigert for bruttobudsjettering av Forsvarsbygg fra og med 2011). - det kan skyldes at man i beregningene som ligger bak figur 4 ikke fullt ut har fanget opp den kostnadsveksten man har hatt på drift av og investering i moderne forsvarsmateriell - det kan være at budsjettet i 1999 ikke var tilstrekkelig til å betale for drift og nyinvesteringer i det forsvaret man da hadde og at vi nå er i bedre balanse, det vil si at vi trekker med oss et opprinnelig etterslep - det kan være at det var «stordriftsfordeler» assosiert med 1999-strukturen som vi ikke nyter fordeler av i den mye mindre 2012-strukturen - det kan være at støttestrukturen ikke løpende har blitt tilpasset den reduserte operative strukturen - det kan være at kostnader knyttet til internasjonale operasjoner som ikke tilleggsbevilges har medført en svekkelse av den forutsatte ressursinnsatsen - det kan være at strukturen i 2012 er av bedre kvalitet, element for element, enn strukturen i 1999 og at kostnadsøkningen skyldes dette. I realiteten blir årsaken å finne i en kombinasjon av disse faktorene. Det er et faktum at militært materiell over lang tid har hatt en svært høy prisvekst. For eksempel har prisen per kampfly steget med 6,7 % per år ut over økningen i konsumprisindeksen (KPI) dersom vi ser på perioden 1940 til Det betyr at målt i det som vanligvis betegnes som «faste priser» (det vil si en fast pengeverdi) har prisen på kampfly nær 10-doblet seg fra vi fikk våre F-16 til i dag. For noen typer materiell (for eksempel luftovervåkningsradarer) har prisøk- 8

9 Figur 5. Utviklingen av forsvarsbudsjettets kjøpekraft i perioden ningen vært enda større, mens den for andre (for eksempel stridsvogner) har vært mindre. Men for nær alle kategorier militært materiell er det en betydelig enhetskostnadsvekst som innebærer at gjenanskaffelsesverdien av hele Forsvarets materiellpark fordobles i faste kroner ca hvert tyvende år. Omtrent hvert tyvende år må vi med andre ord sette inn dobbelt så mye kjøpekraft, dersom Forsvaret skal både moderniseres kvalitativt og opprettholdes på samme størrelse. Tilsvarende er det en kostnadsøkning ut over veksten i konsumprisindeksen (KPI) for drift av militært materiell. Basert blant annet på dette har Forsvarets forskningsinstitutt beregnet utviklingen i forsvarsbudsjettets kjøpekraft i perioden 1960 til 2012, se figur 5. 2 I følge dette har kjøpekraften falt med omkring 10 mrd kr fra 1999 til Det betyr at det mangler 10 mrd kr på 2012-budsjettet i forhold til planforutsetningene fra 1998 om et budsjett med uforandret kjøpekraft. Merk at vi da snakker om budsjettets kjøpekraft målt i antall enheter som kan anskaffes og driftes. I del II av denne artikkelen skal vi komme tilbake til hvorfor dette ikke nødvendigvis representerer en tilsvarende reduksjon av forsvarsevnen. Langtidsmeldingen for inneholder også en figur (Figur 6.4 i meldingen) som gir et anslag på forsvarsbudsjettets andel av bruttonasjonalproduktet. Der ser vi at andelen i 1999 var på 2.1 % og man forutsatte en jamn nedtrapping til omkring 1,8 % i Forsvarsbudsjettets andel av bruttonasjonalproduktet er i dag 12,0 mrd kr under denne forutsetningen fra Det har i ettertid blitt klart at selv om budsjettforutsetningene fra 1999 var blitt oppfylt, ville ikke det være tilstrekkelig til å opprettholde den strukturen vi da hadde. Den tidligere refererte formuleringen «i år 2018 vil Hæren være noe mindre enn den er i dag» tyder på at dette også til dels var klart for forfatterne av langtidsmeldingen , selv om formuleringen «noe mindre» om en reduksjon på mellom 80 og 90 % allerede i 2012 synes «noe konservativ». Nedskjæringene som ble introdusert ved inngangen til hver ny langtidsperiode er relativt sett mindre på slutten av den perioden som behandles her enn på begynnelsen. Det sannsynliggjør at ubalansen er mindre nå. På den annen side har perioden fra 2005 til i dag vært preget av store forsinkelser i innføringen av nye systemer: fregatter, MTBer og NH90 helikoptre, og vi har kanskje ikke sett konsekvensen av full drift av disse systemene ennå. Reduksjonene har i hovedsak skjedd ved at antall enheter av hver type; brigader, kampfly osv er blitt redusert. Kystartilleriet og sjøminevåpenet er eksempler på de svært få strukturkomponenter som er blitt fjernet helt. At kompetanse må opprettholdes over stor bredde selv om volumet reduseres har vært medvirkende både til reduserte stordriftsfordeler og til at det har vært vanskelig å redusere støttestrukturen. Støttestrukturen er med andre ord ikke skalerbar i samme forhold som kampstrukturen, fordi støttestrukturens størrelse bestemmes mer av kampstrukturens bredde enn av dens dybde av antall ulike kapasiteter i strukturen mer enn av antall enheter av hver kapasitet eller materielltype. Etter forfatternes oppfatning er det denne økonomiske underdekningen som er den viktigste årsaken til at vi nå har en så mye mindre forsvarsstruktur enn hva vi hadde og som vi planla videreført i De andre faktorene som er listet gir også et bidrag til forklaringen, men hver for seg er disse mindre og vanskeligere å kvantifisere. Konklusjon strukturutviklingen Det har i perioden 1999 til 2012 vært en kraftig reduksjon i den operative strukturen i Forsvaret. Først og fremst gjelder det den mobiliseringsbaserte delen av hærstrukturen, men det har også vært store reduksjoner i andre deler av strukturen. Disse endringene har i liten grad vært planlagt utover fireårsperspektivet for hver enkelt langtidsplan, selv om det er allment anerkjent at utviklingen av Forsvaret mest optimalt skjer i et mye lengre tidsperspektiv. Hovedårsaken til at det er blitt slik er at budsjettene løpende har vist seg ikke å være tilstrekkelige til å vedlikeholde og drifte den til enhver tid eksisterende struktur. Gapet mellom mål og midler er delvis blitt lukket ved hjelp av strukturreduksjoner introdusert i hver ny langtidsplan. Men så har gapet igjen åpnet seg over tid og har måttet lukkes ved neste korsvei med nye reduksjoner. Det er dermed en ubestridelig realitet at evnen til å Norsk Militært Tidsskrift - nr

10 Det har i ettertid blitt klart at selv om budsjettforutsetningene fra 1999 var blitt oppfylt, ville ikke det være tilstrekkelig til å opprettholde den strukturen vi da hadde. planlegge strukturutviklingen utover fireårsperioden ikke har vært spesielt god, og at forsvarsstrukturen har minket i volum langt raskere enn planene skulle tilsi. Stortinget har konsekvent besluttet et større forsvar enn det på sikt har vist seg å være økonomisk grunnlag for, og det har ført til store feilinvesteringer i materiell, infrastruktur og kompetanse/personell. Eksempler er modernisering av en klasse MTBer 3 kort tid før de ble faset ut og etableringen av Fellesoperativt Hovedkvarter i Stavanger og to landsdelskommandoer i 2002, med samling av hele det operative kommandoapparatet i Bodø bare syv år senere. Dette gjør det nødvendig å stille to grunnleggende spørsmål: - Hvor alvorlig er den ikke langsiktig styrte reduksjonen av Forsvarets volum for forsvarsevnen? - Hva er årsaken til at planleggingen ikke har evnet å styre utviklingen mer presist, og tatt i betraktning de økonomiske konsekvensene hvilke følger bør dette få for måten å drive forsvarsplanlegging på? Disse spørsmålene vil vi prøve å besvare i del II av denne artikkelen. 1 Denne perioden er valgt fordi den omfatter omstillingen av Forsvaret etter den kalde krigen, fra det ble erkjent at det forelå en alvorlig «dobbel ubalanse», dvs en ubalanse mellom så vel økonomi og struktur som mellom struktur og oppgaver. Perioden før 1999 er preget av så store avvik mellom planer og realiteter at den ikke er metodisk sammenlignbar med den planlegging som har vært drevet siden. 2 For dokumentasjon av prisutviklingen på militært materiell og kjøpekraftutviklingen for forsvarsbudsjettet, se bl a Johansen, P. K., & Berg-Knutsen, E. (2006). Enhetskostnadsvekst i Forsvaret. FFI-rapport 2006/00900; Kvalvik, S. R., & Johansen, P. K. (2008). Enhetskostnadsvekst på forsvarsinvesteringer (EKV-I). FFI-rapport 2008/01129; Gulichsen, S., Johansen, P. K., & Pedersen, K. R. (2011). Realkostnadsvekst i offentlig sektor Teoretisk fundament og konsekvenser for Forsvarets langtidsplanlegging. FFI-rapport 2010/ HAUK-klassen Oslo Miltære Samfunds selskapslokaler - Velkommen til spesielle møteog selskapslokaler i historisk bygg. Denne oasen midt i Oslo sentrum gir en fin ramme til ethvert arrangement. Hele huset kan leies ut under ett, eller lokaler kan leies separat. Den store festsalen er ideell for møter av internasjonal karakter og til representasjon, men flere rom i forskjellige størrelser gir mange valgmuligheter. Vertinne: Ann Mari Wang-Johannessen. Henvendelse om leie av lokaler og valg av menyer rettes til daglig leder på tlf Fax Mailadresser: annmari@selskaper.no 10

11 NMT NOTISER Nye tankfly for US Air Force satt i produksjon USA har den desidert største tankflyflåten i verden med over 400 firemotors flymaskiner av typen KC-135 Stratotanker, i tillegg til en rekke andre modeller som KC-10 Extender (59 flymaskiner) og et lavere antall ombygde maskiner som KC-130 Hercules og fly fra den amerikanske marinen. KC-135 har spilt og spiller en avgjørende rolle i alle konfliktene som USA og NATO har deltatt i etter den kalde krigens slutt. USAs kapasitet og overlegenhet på dette området gjør at landet i praksis bestemmer om alliansen skal gå til militær aksjon, sist vist ved aksjonen over Libya våren Selv om de fleste kampoppdragene ble utført av de øvrige allierte var det støtten fra USAs tankflyflåte som gjorde dette mulig. Tankfly er med andre ord avgjørende for en stormakt og er en av de faktorene som gjør at USA kan klassifiseres som den eneste supermakten i verden. Landet har langt flere tankfly enn alle andre nasjoner til sammen. KC-135 har imidlertid vært i tjeneste i over 50 år. Flyet ble bygget med Boeing 707, som også var en kommersiell suksess, som utgangspunkt. Som et ledd i fornyingen av flåten har USA nå satt i gang produksjon av nye tankfly, med betegnelsen KC-46, denne gangen basert på Boeings modell 767. Det innebærer mange fordeler å modifisere sivile flymaskiner til militær bruk. Skrog, motorer og avionikk kan i stor grad benyttes uten kostnadsdrivende modifikasjoner eller risiko. Boeing vant kontrakten om å bygge 179 flymaskiner i konkurranse med det europeiske firmaet EADS som ville benytte A330 Airbus som grunnmodell. Det var nærmest utenkelig både politisk og sikkerhetsmessig at en slik kontrakt skulle gå til utlandet og man kunne kanskje stille spørsmål om hvor åpen konkurransen egentlig var. Boeing kunne vise til at de hadde levert tankfly basert på 767 til både Italia og Japan, men det viktigste var ganske sikkert at produksjonen av et slikt enormt og viktig prosjekt, anslått til om lag 40 milliarder US $, forble i hjemlandet. Det er lagt ned mye arbeid i å redusere risikoen for både overskridelser og forsinkelser. Utviklingskostnadene er nedfelt i en fastpriskontrakt. Mye av utstyret om bord, inkludert selve etterfyllingen av drivstoff, er basert på kjente tekniske løsninger. Da det er solgt over tusen kommersielle modeller av 767 allerede, vil USAF kunne få kvalifisert støtte fra sivile operatører verden over dersom det skulle kreves. Det finnes to helt forskjellige systemer for etterfylling av jetfuel, som begge er utbredt over hele den vestlige verden. Dette har tradisjonelt lagt en hindring i veien for optimal utnyttelse av alle tilgjengelige tankfly, men KC-46 er utrustet til å benytte begge systemene. Maksimal nyttelast er ca. 118 tusen liter, rundt 95 tonn. Flyene er nå satt i produksjon og forventes i operativ tjeneste i 2017, med 15 maskiner levert i året. I mellomtiden vil de eldre modellene av Stratotanker og Extender fortsatt utgjøre et av USAs sterkeste militære fortrinn. (Kilde: US Air Force, JDW, NMT) Flåtekappløpet i Østen fortsetter Da den japanske marinen sjøsatte Izumo, et hangarskip for helikoptre, vakte det berettiget oppsikt fordi dette er det største marinefartøyet de har bygget siden Andre verdenskrig. Med en tonnasje på 27 tusen tonn fullt utrustet, og et flydekk på 248 meter, er Izumo betydelig større enn for eksempel britenes gamle hangarskip av Invincible klassen (dekket på disse var kun 208 meter langt), men overskygges selvsagt fullstendig av amerikanernes Nimitz klasse, som har et deplasement som er nesten fire ganger så stort. Fartøyet kan operere opp til 14 helikoptre, primært i antiubåtrollen. Det kan også ta med seg om lag 450 soldater og lettere kjøretøy, som kan landsettes ved hjelp av transporthelikoptre. Dette vil være uunnværlig dersom det blir nødvendig å besette øyene Japan strides med Kina eller Sør-Korea om. Med katastrofer som Fukushima og tsunamien i 2011 friskt i minne vil slike fartøyer også kunne spille en viktig rolle i tilfelle naturkatastrofer. Som forventet kom det en kraftig fordømmelse av sjøsettingen fra Kina, som hevdet at Japan hadde skylden for det maritime kappløpet som finner sted i regionen. Kina har imidlertid selv et hangarskip under sjøprøver og ytterligere to under bygging. Disse er over dobbelt så store som Izumo og har katapult og landingsutstyr for konvensjonelle fly, noe som de japanske fartøyene mangler. Den japanske marinen har ytterligere et fartøy av samme klasse under bygging. Dette kommer i tillegg til to noe mindre fartøyer (Hyuga klassen) som allerede er i tjeneste og som kan operere opp til elleve helikoptre hver. Flere store landgangsfartøyer kompletterer bildet og gir Japan en respektabel kapasitet innen amfibiske operasjoner. Det eneste som mangler er konvensjonelle hangarskip. Det har derfor blitt spekulert mye i om de nye fartøyene er i stand til å operere for eksempel F-35B som kan ta av og lande vertikalt. For å svare på dette måtte man ha adgang til opplysninger om selve konstruksjonen av flydekket, vektbegrensninger, nøyaktige mål på heisene om bord og selve hangaren. De japanske myndighetene hevder at en slik mulighet ikke er vurdert. Det ville også stride mot konstitusjonen i landet, som forbyr alle angrepskapasiteter, slik som hangarskip. Under statsminister Shinzo Abe har Japan imidlertid begynt å bevege seg mot en endring i grunnloven. Å knytte Izumo til Abes utenrikspolitikk har likevel liten hensikt siden fartøyene ble planlagt i en periode da den langt mer pasifistiske opposisjonen hadde regjeringsmakten. (Kilde: AFP, JDW, Wikipedia) Norsk Militært Tidsskrift - nr

12 LEVERANDØRER LEVERANDØRER TIL TIL DET NORSKE FORSVAR Elajo Installasjon AS utfører alle typer elektroinstallasjoner Storbyens elektriker * Adgangskontroll * Sikkerhet-alarm * Tele-Data-Fiber * Elektro * Internkontroll elsjekk-termografering * Service Lørenveien 68 - Telefon Telefaks Spesialtilpasning Kjøl & Frys ISO Sprengstoff Lager Brakker Brukte Vekselbeholdere 12

13 LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TIL DET NORSKE FORSVAR 2 Kleven Florø AS Tlf Vi har avtale med FORSVARET TEMPEST RUGGED Datautstyr bedriftssystemer.no WWW Brynsengv. Peter Møllers 2, 0667 v. 12, Oslo, Boks PB , Økern, Økern OsloTlf: Oslo, Tlf Fax: Tillit i over 120 år... TRANSPORT AS - Siden NORSK FLYTTEFORBUND flytting@vinjes.no Se mer om oss på... vinjes.no From Defence to Medical equipment and everything in between. Your EMS partner Norsk Militært Tidsskrift - nr

14 Det norske mentoroppdraget meningsfylt, men krevende Guro Lien er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og har en mastergrad i Sammenliknende politikk fra Universitet i Bergen og London School of Economics. Hun forsker på internasjonale operasjoner, og da spesielt militær assistanse og sikkerhetssektorreform. Etter rundt seks år med militær rådgiving i Afghanistan har norsk personell høstet mange lærdommer. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har systematisert, analysert og dokumentert disse erfaringene, og denne artikkelen oppsummerer hovedfunnene. 1 Målet er å utvikle ny kunnskap som kan bidra til å styrke Forsvarets operative evne. AV GURO LIEN Regulære militære styrker bidrar i dag i økende grad med militære rådgivningsoppdrag. Tidligere var denne type oppdrag stort sett forbeholdt spesialstyrkene. Norge har bidratt med såkalte Operational Mentoring and Liaison Teams (OMLT) i Afghanistan fra 2006 til 2012, hovedsakelig bestående av offiserer fra Hæren, for å mentorere den afghanske hæren på korps-, brigade- og bataljonsnivå. Oppdraget har medført nye utfordringer for Forsvaret, men det har også gitt nye muligheter. Rådgivnings oppdrag krever nemlig en annen type soldat enn militære kampoppdrag. Modenhet, personlige egenskaper og alder er viktige egenskaper, i tillegg til evne til å vekke tillit og en genuin interesse for andre kulturer. ferdigheter, evne til selvstendige vurderinger og gode samarbeidsevner. Oppdraget beskrives som svært krevende, men også svært meningsfylt. Likevel er OMLT-oppdraget relativt ukjent for en del i Forsvaret. Dette har blant annet ført til vanskeligheter med å rekruttere tilstrekkelig personell. I tillegg er det også en gjengs oppfatning at OMLT-offiserene har vært instruktører, og at de først og fremst har trent opp afghanske soldater i leir. Dette bildet stemmer dårlig med den virkeligheten som beskrives av de som tjenestegjorde i OMLT. Offiserene deltok i mange komplekse operasjoner, og det ble stilt store krav til deres individuelle soldatferdigheter. Men tjeneste i OMLT har også gitt et betydelig antall norske offiserer solid kompetanse og verdifulle erfaringer innen militær rådgiving. Nærmest uten unntak rapporterer OMLT-offiserene om svært positive erfaringer og nyttig operativ trening. I en rapport fra Nupi beskrives tjenesten som en profesjonell berikelse. 2 Offiserene får brukt sin erfaring, og tjenesten krever både gode fysiske Et annerledes oppdrag Militær rådgiving og assistanse handler om å utvikle og forbedre sikkerhets styrker ved hjelp av utenlandsk støtte. Militære rådgivere kan operere på egenhånd, i små team eller som hele avdelinger. Stater som velger å sende ut militære rådgivere kan være motivert av en rekke forhold som modernisering, statsbygging, stabilisering, styrking av handelsfor- 14

15 Norske soldater trener og deltar i en afghansk operasjon i Meymaneh i (Foto: Lars Kroken, Forsvarets mediesenter). bindelser eller ideologisk og politisk påvirking. Militær rådgiving og assistanse har også vært drevet av et ønske om profitt, ved at en rekke private selskaper tilbyr tjenester på området. De siste årene har militær rådgiving og assistanse blitt brukt som ledd i en exit-strategi i langvarige operasjoner i Irak og Afghanistan. Ved å bygge opp lokale kapasiteter i nasjonale militære styrker og i politiet kan de internasjonale styrkene gradvis trekke seg ut. I mai 2012 ble en exit-strategi for Afghanistan vedtatt på Natotoppmøtet i Chicago. Men selv om de aller fleste utenlandske styrkene skal ut innen slutten av 2014, ble det på samme møte besluttet å øke innsatsen innen militær rådgiving og assistanse. Afghanske styrker overtok kommandoen over alle skarpe oppdrag (combat missions) i midten av Det første norske OMLT-et deployerte til Mazar-e Sharif i oktober 2006, som del av et multi nasjonalt OMLT for å mentorere en afghansk brigade. På det meste var seks ulike nasjoner deployert i samme OMLT, og norske offiserer har mentorert sammen med blant andre Sverige, Finland, Tyskland, Kroatia, Albania og Makedonia på ulike tidspunkt. Det siste OMLT-et på brigadenivå redeployerte fra Afghanistan i august I januar 2009 deployerte det første norske OMLT-et på bataljonsnivå. Dette teamet besto kun av norske offiserer, og støttet en afghansk bataljon under trening og operasjoner. I juli 2011 ble dette oppdraget overtatt av latviske styrker. Norge har også hatt mentorer på korpsnivå fra Fra januar 2010 til januar 2012 har vi hatt 2 3 mentorer ved Afghan National Army (ANA) Engineer School i Mazar-e Sharif. Disse har drevet mentorering av ledelse og stab ved skolen, i tillegg til utdanning samt opplæring av afghanske instruktører. Norge har også bidratt med fem mentorer ved Sambandsskolen i Kabul. I tillegg har spesialstyrkene mentorert afghansk spesialpoliti i Kabul, og fra 1. april 2012 mentorerer offiserer fra Hærens jegerkommando den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit Task Force Norge har også deltatt i et politimentorteam som del av en nordisk/latvisk enhet fra Combat training is combat Konseptet for OMLT beskriver i hovedsak fire spesifiserte oppdrag. 5 For det første, skal OMLT veilede, trene, rådgi og mentorere enheter fra ANA i samsvar med Natos planer. For det andre skal OMLT gi råd og understøtte planlegging, gjennomføring og evaluering av sikkerhetsoperasjoner. For det tredje skal OMLT være liaisonledd mellom ANA og Isaf-styrker, spesielt med tanke på koordinering av felles operasjoner. For det fjerde skal OMLT-offiserene følge sine ANAenheter under operasjoner i felt. Mange forbinder nok OMLT med det første oppdraget, altså knyttet til øvings- og treningsrollen. Det har nok også vært en gjengs oppfatning i Forsvaret at mentorene først og fremst var instruktører. Imidlertid var virkeligheten for OMLT-offiserene en ganske annen. Den afghanske hæren skiller nemlig ikke mellom trening på operasjoner og gjennomføring av operasjoner på samme måte som i Norsk Militært Tidsskrift - nr

16 Det ultimate marerittet for soldater gjennom alle tider har vært at fienden befinner seg inne i egen leier. I Afghanistan har Green-on-blue, det vil si at afghanske soldater åpner ild mot sine vestlige mentorer, vært en betydelig utfordring. (Foto: Outlook Afghanistan) Norge. Det var nok heller slik at trening ble gjennomført ved å utføre operasjoner. Den amerikanske offiseren Owen West, som tjenestegjorde som mentor i Irak i , mener mentorrollen ofte blir misforstått. 6 Han skildrer en hverdag preget av hyppige operasjoner, daglige trefninger med fienden og et uklart etterretningsbilde, og hevder at combat training is combat. Rådgiveren må være villig til å ta risiko og kjempe side om side med sine kolleger. Personell som tjenestegjorde i OMLT deltok i svært mange skarpe operasjoner, og dette krevde svært gode soldatferdigheter. I følge en artikkel i VG deltok ett av OMLT-laget på 49 operasjoner og 52 skuddvekslinger. 7 Det er ikke rom for usikkerhet når kampsituasjoner oppstår i felt, så for å være en god mentor må en også være en god soldat. Selv om mentorene i utgangspunktet ikke skulle delta som aktivt stridende, er dette vanskelig å unngå i praksis siden motstanderen ikke skiller mellom stridende og rådgivende. Vestlige mentorer ble sett på som high value targets, og bare det å forflytte seg mellom to ulike leire i Afghanistan kunne derfor være farlig. Rekrutteringsutfordringer Rekruttering av offiserer til OMLToppdraget i Afghanistan har vært vanskelig i hele perioden fra 2006 til Det blir pekt på flere årsaker til dette, blant annet at oppdraget var lite kjent i Forsvaret for øvrig. Noen nevner også på at det var lite karrieremessig uttelling for å tjenestegjøre i OMLT. I tillegg var det få å ta av, på grunn av oppdragets særegne karakter. Bidraget var også såpass lite at det var sårbart for ubesatte nøkkelstillinger. Denne problematikken blir også tatt opp i Ombudsmannsnemnda for Forsvarets rapport fra befaring i Afghanistan Rapporten framhever at oppdraget krever såpass spesielle ferdigheter og lang erfaring at det belaster i stor grad styrkene hjemme i Norge ved at dette dreier seg om høyt kvalifiserte, sentrale og erfarent nøkkelpersonell. 9 Det er derfor svært viktig å starte tidlig med rekruttering, og å fokusere på seleksjon av rådgivere. I en rekke studier av militær rådgiving blir det framhevet at seleksjon av mentorer er avgjørende for at oppdraget skal lykkes. 10 Ikke alle offiserer er egnet til å utføre mentoroppdrag, og gode kampsoldater kan være mindre egnet som militære rådgivere. I følge John H. Cushman, som tjenestegjorde som militær rådgiver i Vietnam i 1972, er det en fordel med en unmilitary philosophical or reflective bent. 11 Enkelte hevder at mentorering helst bør utføres av offiserer med tidligere erfaring innen mentorering eller veiledning. I de norske OMLT-bidragene var det flere av offiserene som tjenestegjorde i mer enn én kontingent. David L. Shelton, tidligere U.S. Army rådgiver til El Salvador på 1990-tallet, har skrevet at: Every advisor is placed in the difficult position of trying to influence the behavior of others over whom he has no authority, causing them to do things that may be foreign to their nature and habit, while at the same time attempting to interpret, implement, and respond to criticisms of U.S. political decisions over which he has no input or control. 12 Lost in translation Et gjennomgående tema i erfaringsrapportene fra OMLT på brigadenivå er utfordringer knyttet til multinasjonalitet. 13 Alle landene har ulike doktriner, rutiner og utstyr, noe som gjør felles mentorering svært utfordrende. I tillegg har enkelte nasjoner egne bestemmelser (caveats) som legger begrensninger på hva offiserene kan gjøre og delta på. Mentorlaget skal ideelt sett fungere som én enhet, og når variasjoner innad i mentorlaget må avstemmes blir dette svært vanskelig. En mer alvorlig konsekvens av multinasjonale bidrag er at det kan medføre fare for eget personell hvis det oppstår hendelser eller stridshandlinger. I slike tilfeller er det avgjørende å kunne reagere raskt og effektivt, og god kommunikasjon mentorene i mellom er svært viktig. Mentoreringen skjer ikke kun mellom mentor og ANA-offiser, men i et trekantforhold hvor tolken spiller en viktig rolle. Tolkene må kunne de militærfaglige uttrykkene på begge språk, ellers blir det mange feiltolkinger og misforståelser. I tillegg må de norske offiserene sørge for at tolken forstår det de sier, og det krever gode engelskkunnskaper. Forholdet mellom mentor og tolk er viktig også på det mellommenneskelige planet. Tolkene fungerer som kulturelle rådgivere, og hjelper blant annet norske soldater med å komme i kontakt med lokalbefolkningen. De er derfor svært viktige for oppdraget. Både tolkene og deres familie utsettes også for risiko og represalier fordi de arbei- 16

17 Selv om Forsvarets engasjement i Afghanistan er på hell, kan etterspørselen etter militære rådgivere fortsatt være betydelig andre steder i verden. (Foto: US Army). der for internasjonale styrker. I rapporten fra Ombudsmannsnemnda for Forsvarets befaring i Afghanistan 2011 står det blant annet at tolkene er særlig utsatt for identifisering fordi de er med i felt sammen med de norske soldatene. Dette utsetter dem for ekstra stor risiko i etterkant av oppdraget. 14 Personellet får opplæring i bruk av tolk forut for deployering, men det har likevel vært tilfeller av lost in translation. Dette kan begrense utbyttet av mentoreringen for ANAoffiserene. Jevnt over har dette likevel ikke vært et stort problem for de norske offiserene. Det har vært en langt større utfordring å delta i et multinasjonalt bidrag med tidvis mange ulike nasjoner. Green-on-blue -trusselen Det har vært flere tilfeller av greenon-blue -angrep i Afghanistan, hvor afghanske soldater har åpnet ild mot vestlige mentorer. Koalisjonen har mistet 126 soldater fra 2008 til 2012 som følge av angrep fra afghanske soldater, og i 2012 sto green-onblue -angrep for nesten 16 prosent av alle koalisjonstap. 15 Selv om norske offiserer ikke har blitt direkte rammet av slike angrep, har det skapt usikkerhet. Et av de siste OMLT-bidragene rapporterte at faren for green-onblue -angrep påvirket oppdraget, blant annet gjennom pålegg om å bruke skuddsikker vest inne i leir og strengere krav til vakthold. Imidlertid har dette vært et langt større problem i Afghan Local Police (ALP), som også trenes av Isaf, og i andre provinser enn Faryab (spesielt Helmand og Kandahar). ALP ble etablert i juli 2010, og har av general Petraeus blitt kalt community watch with AK-47s. 16 Styrken er i realiteten ikke en politistyrke, men beskrives som en paramilitær milits med begrenset myndighet. 17 ALP er lokalt rekruttert og forankret, og har lite lojalitet til den sentrale regjeringen. Det har vært store problemer med sikkerhetsklarering (vetting), overgrep mot sivilbefolkningen og angrep på koalisjonssoldater i ALP. I september 2012 ble mentoreringen av ALP midlertidig stanset på grunn av flere angrep på koalisjonssoldater, og det ble igangsatt et arbeid for å bedre sikkerhetsklareringen av ALP-soldatene. Det er hovedsakelig to årsaker til at afghanske soldater og politimenn åpner ild mot vestlige mentorer. Enkelte hendelser skyldes infiltrasjon fra Taliban, som ønsker å ramme vestlige mål i Afghanistan. Denne type angrep er det vanskelig å beskytte seg mot, annet enn gjennom en så god seleksjon og oppfølging som mulig. Andre hendelser skyldes manglende tillit, uenigheter og misforståelser mellom mentorer og afghanere, hvor afghanske offiserer føler seg alvorlig støtt eller fornærmet av mentoren. Denne type risiko er det enklere å gjøre noe med, ved å sikre en grundig seleksjon av mentorer som er egnet for denne type oppdrag, samt å gi disse opplæring i kulturforståelse. ANAs utvikling i perioden Asia Foundation gjennomfører årlige undersøkelser i Afghanistan som måler befolkningens holdninger på en rekke områder. 18 Respondentene blir blant annet spurt om hvordan de vurderer ANAs kvalitet og evne til å gjennomføre operasjoner på egen hånd. I tillegg har FFI fulgt utviklingen i Faryab provins siden 2010 ved å gjennomføre spørreundersøkelser blant befolkningen der. 19 Befolkningen er jevnt over positiv til ANAs ytelse og kvalitet i området. På spørsmål som omhandler ANAs profesjonalitet, bidrag til økt sikkerhet og selvstendighet, er svarene positive. På den annen side er trenden negativ, og det er en synkende andel av Faryabs befolkning som mener ANA er ærlig og rettferdig (fra 94 prosent til 88 prosent) og bidrar til økt sikkerhet (fra 95 prosent til 79 prosent). Imidlertid kan det se ut som trenden er i ferd med å snu, siden de to siste målingene (oktober 2012 og april 2013) igjen viser en positiv utvikling. 20 På spørsmålet om ANA trenger støtte fra utenlandske styrker har andelen som mener ANA ikke trenger støtte, økt jevnt fra 2009 (fra 34 prosent til 53 prosent), men tallene viser en liten nedgang fra april 2011 til april 2013 (fra 61 prosent til 53 prosent). Dette kan ha sammenheng med økt opprørsaktivitet og den kraftige økningen i antall angrep fra antistatlige aktører som også rammer sivilbefolkningen. Isaf og ANAs manglende evne til å avverge angrep kan gi befolkningen et negativt inntrykk av ANA. Det er likevel svært mange som har et positivt inntrykk av den afghanske hærens kvalitet og ytelse i Faryab, og det at en økende andel mener ANA kan operere selvstendig er et positivt tegn i forkant av norsk tilbaketrekning. Norsk Militært Tidsskrift - nr

18 Kortere, mindre ressurskrevende militære bidrag er en trend i tiden. Et annet spørsmål som er stilt er hvem sørger for sikkerheten i ditt område?. Til dette svarer rundt 60 prosent Afghan National Police (ANP). Andelen som mener ANA sørger for sikkerheten, har blitt redusert fra 29 prosent i 2010 til 10 prosent i Dette kan ha sammenheng med at ANP har vært mer synlige i regionen og har mer kontakt med lokalbefolkningen enn det ANA har hatt. ANP er også lokalt rekruttert og forankret, i motsetning til ANA som ofte deployerer i andre områder enn der soldatene kommer fra. ANA har konsentrert sin innsats spesielt på problemområder i Faryab, mens politiet har operert i hele området, også der hvor forholdene er bedre. Dette kan forklare hvorfor det er såpass få som ser disse som den primære sikkerhetsaktøren. Det har vært en markant nedgang i andelen som mener de internasjonale styrkene er hovedaktøren for å sørge for sikkerhet i området (fra 11 prosent i 2010 til 1 prosent i 2013). Dette er for så vidt en positiv utvikling, i og med at Isaf er i ferd med å trekke seg ut og overlater mer og mer ansvar til ANSF. ANA har ledet de fleste operasjoner fra og til i dag. En fantastisk fagmilitær og kulturell opplevelse Offiserene som har tjenestegjort i OMLT, er svært positive når det gjelder de personlige erfaringene fra tjenesten. Oppdraget blir beskrevet som svært krevende, men også svært meningsfylt. Tjenesten stiller store krav til offiserenes fysiske ferdigheter og evne til samarbeid. Respekt for den afghanske kulturen blir også framhevet, og evnen til å oppnå tillit, spesielt gjennom å vise faglig dyktighet, blir beskrevet som svært viktig. I tillegg krever tjenesten fleksibilitet, mot, ydmykhet og god dømmekraft. OMLT-offiserene blir sett på som rollemodeller, og de må selv avveie når de skal være mentorer, styrkemultiplikatorer som aktivt stridende, eller ivareta egen sikkerhet. Gjennom å demonstrere vilje og evne til strid har de norske offiserene oppnådd respekt og anseelse. Som en av OMLToffiserene beskriver: Det å være mentor i en afghansk bataljon er også en fantastisk fagmilitær og kulturell opplevelse. Disse funnene bekreftes også i andre studier. 21 I intervjuer har OMLT-offiserer rapportert at de kulturelle utfordringene med å leve og operere så tett med afghanske soldater var håndterbare, og betegnet samarbeidet som svært bra. Offiserene så på oppdraget som svært meningsfylt, og de opplevde at oppgaven de var gitt var gjenkjennbar i forhold til det de er trent i å utføre: i en hverdag med høy trussel og hyppige stridssituasjoner utfører de et militært oppdrag i overensstemmelse med deres identitet som offiser. 22 De frustrasjonene som oppsto var derfor også enklere for offiserene å takle, spesielt sammenliknet med de mer uklare og utypiske oppgavene som offiserer kan ha i humanitære, fredsbyggende operasjoner. I tillegg fikk offiserene stridserfaring og de fikk testet seg selv profesjonelt og mentalt. Veien videre Norge bidrar i dag med stabsoffiserer og politirådgivere til den nyopprettede FN-operasjonen MINUSMA i Mali. Skulle det bli aktuelt å utvide det norske bidraget, kan det også bli aktuelt å deployere militære rådgivere. Norske offiserer som tjenestegjorde i OMLT har opparbeidet seg verdifulle erfaringer, som kan komme til nytte også i senere oppdrag. For eksempel vil de kunne bidra under planleggingen og oppsettingen av et slikt rådgivingsbidrag, samt med opplæring av framtidige rådgivere. Militær rådgiving blir stadig mer aktuelt ettersom stadig flere land reduserer sine forsvarsbudsjetter, men fortsatt ønsker å bidra i internasjonale operasjoner. Kortere, mindre ressurskrevende militære bidrag er en trend i tiden. Militære rådgivingsoppdrag framstår derfor som et attraktivt alternativ, fordi de krever færre offiserer over et kortere tidsrom enn mer regulære stabiliseringsoperasjoner. I tillegg kan slike rådgivingsoppdrag gi god effekt i operasjonsområdet. Mentorene fungerer på mange måter som styrkemultiplikatorer, og kapasitetsbygging av lokale styrker er en langsiktig strategi. I tillegg kan militær rådgiving fungere som en exit-strategi i langvarige og komplekse operasjoner. Kapasitetsbygging kan også virke forebyggende, ved at lokale styrker blir satt i stand til å håndtere kriser eller beskytte sivilbefolkningen før situasjoner eskalerer. 18

19 Militær rådgiving kan fungere som en exit-strategi i langvarige og komplekse operasjoner. 1 Lien, Guro. Militær rådgivning og assistanse erfaringer fra norske OMLT i Afghanistan FFI-rapport 2013/ BEGRENSET. 2 Hansen, Vegard Valther, Helge Lurås og Trine Nikolaisen Etter beste evne om Forsvaret og deres afghanske partnere. NUPI-rapport Security in Practice 2:2012. s Forsvarets mediesenter Forsvaret i Afghanistan. Status andre halvår Ibid. 5 Hokstad, Svend Arne, Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole. Erfaringer med utvikling, oppsetting og gjennomføring av Norges første Operational Mentor and Liaison Team (OMLT) for den Afghanske hæren på bataljonsnivå. Foredrag i Oslo Militære Samfund, mandag 15. februar West, Owen The Snake Eaters. An unlikely Band of Brothers and the Battle for the Soul of Iraq. New York: Free Press. 7 VG Nettavisen. Norskledet styrke drepte 150 opprørere. Publisert php?artid= Se også: Aftenposten nettavisen. 2010: Under ild nesten hver dag. Publisert Hokstad, Svend Arne, Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole. Erfaringer med utvikling, oppsetting og gjennomføring av Norges første Operational Mentor and Liaison Team (OMLT) for den Afghanske hæren på bataljonsnivå. Foredrag i Oslo Militære Samfund, mandag 15. februar Ombudsmannsnemnda for Forsvaret: Nemndas befaring i Afghanistan Kelly, Terrence K., Nora Bensahel og Olga Oliker Security Force Assistance in Afghanistan: identifying lessons for future efforts. RAND Corporation, Arroyo Center. Haug, Jan Erik The Operational Mentoring and Liaison Team Program as a Model for Assisting the Development of an Effective Afghan National Army. U.S. Army Command and General Staff College. Fort Leavenworth, Kansas. Stoker, Donald Military Advising and Assistance. From mercenaries to privatization, New York: Routledge. 11 Ramsey III, Robert D Advice for Advisors: Suggestions and Observations from Lawrence to the Present. Combat Studies Institute Press, Fort Leavenworth, Kansas. 12 Ibid, s Røkke, Siri Prestbakmo. Kapasitetsbygging i Afghanistan slik norske ISAF-soldater ser det. Masteroppgave, Høgskulen i Volda Ombudsmannsnemnda for Forsvaret: Nemndas befaring i Afghanistan The Long War Journal, 16 Gen. David H. Petraeus. Hearing to Receive Testimony on the Situation in Afghanistan. U.S. Senate, Committee on Armed Services, Washington D.C. Tirsdag 15. mars Human Rights Watch Just don t call it a militia. Impunity, Militias and the Afghan Local Police The Asia Foundation Afghanistan in A Survey of the Afghan People FFI har jevnlig publisert resultatene fra spørreundersøkelsene. Den siste undersøkelsen er: Nordli, David og Elin Marthinussen. A new beginning Faryab Survey in post-isaf climate. FFI-rapport 2013/ Nordli, David og Elin Marthinussen. A new beginning Faryab Survey in post-isaf climate. FFI-rapport 2013/ Krekvik, Ola Forsvarets samvirke med afghanske styrker. Dilemmaer og utfordringer. Oslo Files on Defence and Security, Desember Oslo: Institutt for forsvars studier (IFS). Hansen, Vegard Valther, Helge Lurås og Trine Nikolaisen Etter beste evne om Forsvaret og deres afghanske partnere. NUPI-rapport Security in Practice 2: Krekvik, Ola Forsvarets samvirke med afghanske styrker. Dilemmaer og utfordringer. Oslo Files on Defence and Security, desember Oslo: Institutt for forsvars studier (IFS). s. 56. Norsk Militært Tidsskrift - nr

20 Trenger vi den krigsskoleutdan Oberstløytnant Svend Arne Hokstad er sjef Utdanningsseksjonen ved Krigsskolen. Foto: Lars Kroken I vårt kunnskapssamfunn er det ingen som stiller spørsmål ved den militære utdanningens eksistens, men hvordan denne utdanningen bør være er det langt større uenighet om. I denne artikkelen belyser forfatteren ulike aspekter ved Krigsskolens utdanningsfilosofi. AV SVEND ARNE HOKSTAD Stortingsmeldingen som legger grunnlaget for kompetansereformen i forsvarsektoren ble for en tid tilbake lansert med brask og bram. Etter å ha lest den kan man sitte igjen med et inntrykk av at den militærfaglige kompetansen yrkesoffiserene tradisjonelt har representert, nå er mindre etterspurt, ja sågar irrelevant, ettersom behovet for denne kompetansen knapt kommuniseres i meldingen. Videre er det, i det minste på indre linjer i Hæren, en velkjent «rivalisering» mellom det som forenklet kan kalles «teoretikere» og «praktikere». «Teoretikeren» er som oftest krigsskoleutdannet og kategoriseres som generalist, mens praktikeren er spesialist og har som regel bygd sin ekspertise gjennom erfaring fra praksis etter grunnleggende utdanning. Det vi tradisjonelt forbinder med yrkesoffiseren kan man gjerne si er det samme som en generalist. Stortingsmeldingen bruker begrepene generalist og spesialist som et skille mellom bredde- og dybdekompetanse. Framtidsretting av kompetanse innebærer nødvendigvis at det må foretas endringer både med tanke på hva som er relevant og ikke minst hvordan kompetansen skal utvikles. Stortingsmeldingen påpeker at et stadig større innslag av komplisert og kompetansekrevende teknologi krever økt vekting av dybdekompetanse. Det poengteres at den militære profesjon er unik fordi den skal løse sine oppgaver både i fred, krise og krig. Videre fastslås det at evnen til planlegging og gjennomføring av operasjoner er kjernen i den militære profesjonen. At generalister og spesialister i større grad må utfylle hverandre og bidra i en verdikjede for å nå felles mål framholdes som viktig. 1 I dette ligger det et gjensidig avhengighetsforhold mellom disse to personellkategoriene, men også at kompetansebehovet mellom dem er forskjellig. Hva som er relevant kompetanse for en yrkesoffiser må derfor nødvendigvis utledes fra andre faktorer enn hva som er bestemmende for spesialistenes. Det er nok riktig at framtidas forsvar er både mer teknologisk og generelt mer kompetansekrevende enn hva som var tilfellet tidligere. Man må imidlertid ha klart for seg at bruken av teknologi, så vel ny som bestående, i hovedsak er utledet gjennom profesjonens utøvelse og oppdragsløsning. Selv om noen vil hevde at det er en pågående Revolution in Military Affairs (RMA) drevet av informasjonsteknologi, må likevel bruk og tilpassning ses i rammen av profesjonens 20