Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance.

Transkript

1 Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Innledning Samplan Lillehammer 18. september 2015 Professor Morten Øgård Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag Universitetet i Agder/UC - Berkeley

2 Disposisjon Innledning: Hvilke utfordringer er det som skal håndteres? Refleksjoner rundt størrelse og strukturelle reformer Hva kjennetegner den «gode» organisasjon? Ser vi konturene av noe nytt når det gjelder kommunal demokrati, organisering og ledelse? Eventuelle implikasjoner for ledelse i kommunale organisasjoner

3 Hvilke utfordringer er det som skal håndteres?

4 Stat kommune relasjonen Internasjonale strømninger - Økonomiske og utfordringer - Legitimitetsmessige Knyttet til det representative Knyttet til innbyggerne: demokratiet: - Økt individualisering - Frafall av politikere - Valgfrihet - Styringsproblemer - Ønske om økt innflytelse 1)Profesjonelt byråkrati - Mindre tillit til lokaldemo 2)Mangel på styringsinfo

5 Hvorfor oppstår styringsutfordringer? Ledelse = motivasjonsprosesser Politikk utforming/ vedtak Iverksetting Service: Brukere Borgere Kommunikasjonsprosesser = læring Det kommunale kretsløp som et utgangspunkt for å si noe om styringsutfordringer og gode organisasjoner

6 Fire strategier som brukes for å håndtere presset mot kommunene 1) Territorielle reformer: Kommunesammenslåing 2) Begrense kommunenes autonomi og oppgaver: Statlig overtakelse av sykehus, NAV osv. 3) Markedstenkning: Konkurranseutsetting, privatisering, benchmarking, valgfrihet osv. 4) Interkommunalt samarbeid: Fra selvstyrte generalister til samarbeidende spesialister i klynger

7 Jeg kunne lagt til at det finnes en femte strategi som på engelsk har gått under navn som: Self government Communitarism Community based democracy Community empowerment

8 Med unntak av den sistnevnte strategien sliter de fire første i forhold til klassiske begreper som: Ethics og Accountability Begrepene er relatert til hverandre og blir ofte brukt om hverandre i og med at begge begrepene relaterer seg til forpliktelse og ansvar. Vi kan definere de to begrepene med referanse til Kearns (1996:10) på følgende måte:

9 Ethics is primarily concerned with the responsibility-personal or organizational for making decisions according to an accepted (or defensible) moral code for distinguishing right from wrong. Accountability, on the other hand, involves the responsibility to answer to higher authority for whom ethical standards (if they are considered at all) may be only one of many performance criteria

10 In its most narrow interpretation, accountability involves answering to a higher authority in the bureaucratic or interorganizational chain of command Accountability, in essence, is the obligation of public and nonprofit organizations to serve a higher authority-the public trust- which is the ultimate source of their mandate, their authority, and their legitimacy

11 Hva kjennetegner den gode organisasjon? Leverer varene (effektiv/styrbar både politisk og administrativt) Har et kontinuerlig fokus på åpenhet, innsyn og deltakelse i sentrale prosesser (demokrati) Tar vare på og videreutvikler de ansatte og folkevalgte (kunnskapsforvaltning) Ligger i forkant og hele tiden klarer å drive fram nye innovasjoner (både når det gjelder demokrati, ledelse brukerorientering, struktur og organisasjonskultur, samarbeid, styring osv.) Nettverksorientert (internt/eksternt) Evne til å mobilisere samfunnets totale ressurser med tanke på utvikling og krisehåndtering

12 Sagt på en litt annen måte kunne dette innebære at robuste organisasjoner framstår som å: Holde seg selv på tå hev ved å måle resultater, evaluere programmer/prosjekter og ikke minst skape klare forventninger knyttet til hvilke resultater som skal oppnås. Dyrke selvstyre og fleksibilitet gjennom å desentralisere mest mulig makt og myndighet nedover i systemet, bygge ned barrierer mellom enheter, fremme deltakelse og åpen kommunikasjon Fremme tilpasning gjennom kontinuerlig oppfølging av brukere, investere i nye ideer, stimulere læring og innovasjon, og skape kraftfulle insentivstrukturer for resultatoppnåelse Holde seg orientert gjennom utvikling og bruk av databaser og ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi

13 Hva kjennetegnet den moderne 90 talls organisasjonen?

14 Langt på vei kan en si at slik flertallet av norske og nordiske kommuner i dag framstår organisatorisk og ledelsesmessig så er de et bilde av den moderne 90- talls organisasjonen: - Stor tro på betydningen av ledelse - Mindre bruk av direkte autoritet enn indirekte styring - Brukerorientering Spørsmålet blir imidlertid om vi blant våre foregangskommuner i dag ser konturene av noe nytt?

15 Ser vi konturene av noe nytt?

16 Utviklingstrekk i styringsoppfatninger i offentlig sektor Fra: Public Administration New Public Management Public/New/Network Governance

17 Hva ligger i New Governance begrepet? Noen definisjoner: the way in which stakeholders interact with each other in order to influence the outcomes of public policies (Boivard og Löfler 2003:6) Government is the institution itself, where governance is a broader concept describing forms of governing which are not necessarily in the hands of formal government (Huges 2003) The notion of governance implies that public policies are no longer made merely by government but through a complex process of interaction among many different parties, including those in government, but also those in business and those in nonprofit organizations. (Denhardt m.fl. 2008:394) Følgende figur er et forsøk på å illustrere ulike retninger innenfor governance litteraturen

18 Nettverksbasert oppgaveløsning/innovasjon Partnerskap (PPP) Kontraktbasert styring Endringsledelse Lederskap gjennom resultatinformasjon Public/New/N etwork/ Governance IKT Refleksivt Lederskap Fra politikk utforming til politikk moderering/tilrettelegging Åpenhet Accountabillity Nytt fokus på å engasjere innbyggerne Fra servicekvalitet til livskvalitet og demokratibokslut

19 Typer av utviklingspolitikk fordelt på land, 1997/ /11 (Mean scores: Scale 0-100) Bruker orientering Markeds orientering Samfunns/borger orientering Åpenhet/innsyn/ informasjon Finland Mean Sverige Mean Norge Mean Danmar k Mean Total Mean

20 Governance tenkningens konsekvenser i forhold til kommuner Ikke bare Organisatorisk lederskap Politikk områder og strategi Men i økt utstrekning Nettverk lederskap Politicking : Balansere ulike strategiske interesser Strategisk personalforvaltning Kunnskapsforvaltning Prosessfokus Måling av objektive og subjektive resultater Fokus på autoritet Ikke bare tjenestekvalitet Dagens kommuner må ta hensyn til: Interne og eksterne relasjoner Måling av multidimensjonell resultatoppnåelse Utvikle good local governance (kreative og lærende lokale nettverk) Men også livskvalitet og demokrati (involvering)