STAU P, GN R. 1, BNR. 1

Transkript

1 Oppdragsgiver Levanger kommune Rapporttype Planbeskrivelse PLANBESKRI VELSE TI L OMRÅD EREGULERI N G FOR STAU P, GN R. 1, BNR. 1

2

3 STAU P, GNR. 1, BNR. 1 3 (57) OM RÅD EREGULERIN G FOR STAU P, GN R. 1, BN R. 1 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Områderegulering for Staup Dokument nr.: 1 Filnavn: S-rap-001-Planbeskrivelse_Staup_ docx Revisjon Dato Utarbeidet av Eirik Lind Anne E. Katmo Kontrollert av Jan Ole Lein Jan Ole Lein Godkjent av Eirik Lind Eirik Lind Beskrivelse Planbeskrivelse Planbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Tilbakemeldinger fra kommunen. Team Rambøll har organisert og gjennomført plan og utredn ingsoppdraget i team. Følgende har bidratt i arbeidet; Tema Fagansvarlig Medarbeider Oppdragsleder, Landskap, Illust rasjonsplan Jan Ole Lein Reguleringsplan Eirik Lind plankart, bestemme lser, beskrivelse Arkitektur Sofie Hegli Geoteknisk utredning Rolf Røsand Landbruksutredning Lar Arne Bø Vann og avløpsplan (VA) Ole Kristian Næss Renovasjonsplan Sissel Bergljot Eggen Varmeplan Johnny Larsen Anne Katmo (Planprogram) Marion Syltern (Kryssutforming) Marte Dahl (Trafikkanalyse)

4 4 (57) STAU P, GNR. 1, BNR. 1 IN N HOLD 1. BAKGRUN N Hensikten med planarbeidet OVERORDN EDE FØRIN GER Rikspolitiske retn ingslinjer Kommunepl an Gjeldende regulering Andre planvedtak PLAN PROSESSEN VARSLING OG HØRIN G Formell prosess - oppsummert Planprogram og krav til konsekvensutredning Kunngjøring varsling og høri ng Samarbeid og medvirkning i plan- og utredningsarbeidet BESKRIVELSE AV PLAN OM RÅDET Beliggenhet og størrelse Dagens situasjon Landskap Bebyggelse Landbruk Grunnforhold og foru rensing i grunnen Naturmiljø Friluftsliv Kulturminner Dagens trafikks ituasjon IN NKOM NE MERKN ADER OG VURDERIN G AV DISSE NVE Nord-Trøndelag Fylkeskommune Per Anders Folladal, Staupslia Eldres råd Statens vegvesen, region midt Staups venner NTE Nett AS Hans Jørgen Støp Fylkesmannen i Nord -Trøndelag INN LEDEN DE VURDERIN GER ALTERN ATIVER Utforming av utbyggingso mrådene på Staup PLANFORSLAGET Hovedgrep Arealbruk Ny bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og te knisk infras truktur Friområder Bestemmelsesområder Rambøll

5 STAU P, GNR. 1, BNR. 1 5 (57) 8. VIRKNIN GER AV PL AN FORSLAGET Friluftsliv Biologisk mangfold, kulturlandskap Forurensni ng Kulturminner Vann og avløp Renovasj on Energi - varmeplan Trafikk - trafi kkanalyse Folkehelse, barn og unge, funksjonshemmedes og eldres interesser Arkitektonisk og este tisk utforming Universell utforming KON SEKVEN SUT REDNIN G Landbruk Geoteknisk vu rdering RISIKO- OG SÅRBARH ETSAN ALYSE ( ROS) Metode Analyse OPPSUM MERI NG Ramboll

6 6 (57) STAU P, GNR. 1, BNR. 1 FIGUROVERSIKT Figur 1 Eiendom gnr/bnr 1/1 i Levanger kommune Figur 2 Eksisterende bebyggelse på Staup Figur 3 Deler av Staupeiendo mmen er fulldyrk a jord Figur 4 Områder for aktu ell forurensning Figur 5 Vegnett Figur 6 Dagens ÅDT og avkjør sel Figur 7 System for gåen de og syklende Figur 8 Kollektivruter og hold eplasser (ved planområdet) Figur 9 Trafikkulykker Figur 10 Prinsippalternativ A Figur 11 Snitt - alternativ A Figur 12 Prinsippalternativ B Figur 13 Snitt - alternativ B Figur 14 Prinsippløsning med skole Figur 15 Prinsippløsning uten skole Figur 16 Snitt oppriss A Figur 17 Snitt Oppriss B Figur 18 Bebyggelse som foru tsettes fjerne t ( X) Figur 19 Bebyggelsesplan som viser forslag til utbygging av omsorgsboliger, dagsenter, legekontor og st orkjøkke n Figur 20 Viser prinsipp for oppbygging av omsorgsboligene. 10 rom i bakkant med fellesareal og utgang til sansehage/ut eområde i forkant Figur 21 Snitt som viser forslag til omsorgsboliger, dagsenter, legekontor og storkjøkken i forhold til terreng og eksister ende bebyggelse Figur 22 Viser mulig plassering av beby ggelse og tilpasning av terrenget Figur 23 Uttrekk fra DN's natu rbase Figur 24 Støysonekart bere gningshøyde 1,8 meter Figur 25 Støysonekart beregningshøyde 4 meter Figur 26 Plassering av støyskjermer Figur 27 ÅDT i 2011, 2014 og Eksi sterende og ny avkjørse l Figur 28 Pil viser regulert ny avkjørsel til omso rgssenteret Figur 29 Mulig utforming av avkjørsel til nordligste del av planområdet Figur 30 Staup eiendommen Figur 31 Kart fra skog og landskap - jordkvalitet Figur 32 Kvartærgeo logisk kart Rambøll

7 STAU P, GNR. 1, BNR. 1 7 (57) VEDLEGG Vedlegg 1: Planprogram Vedlegg 2: Høringsuttalelser Vedlegg 3A: Illustrasjonsplan Vedlegg 3B: Utsnitt illustrasjonsplan Vedlegg 4: Trafikkanalyse Vedlegg 5: Varmeplan Vedlegg 6: Støyutredning Vedlegg 7A: Notat VA-plan Vedlegg 7B: VA-plan Vedlegg 8: Renovasjon Vedlegg 9: Arkeologisk rapport Ramboll

8 8 (57) STAU P, GNR. 1, BNR BAKGRU N N Bakgrunn for igangsetting av planarbeid for Staup er et kommunestyrevedtak fra hvor utviklingsplan for Staup ble behandlet. Som underlag for behandlingen i kommunestyret var det også utarbeidet en stedsanalyse for Staup. Analysen skal være et hjelpemiddel i den videre prosessen med utviklingsplanen for Staup. Kommunestyrevedtaket fastsatte viktige prinsipper for den videre planleggingen: I det videre arbeid med utviklingen av området bør blant annet følgende ivaretas: Områdets opplevelseskvaliteter. Grønnstruktur med de interne parkrom, hage- og det parkkulturelle anlegget, samt arboretet som en forlengelse av dette. Bygningsstrukturen innenfor kjerneområdet. Ved utarbeidelse av reguleringsplan, bør følgende vurderes ivaretatt: Eplehagen bør ikke utnyttes til bebyggelse som for eksempel terrassehus. Kjerneområdet (Hage-, helse-, kultur- og allmennyttig formål) må reguleres til offentlig formål. Det bør lages føringer for etablering av ny bebyggelse i dette området som gir muligheter for en videre utnyttelse av arealet i tråd med formålet og kommunens interesser. Området skal fortsatt ha en parkmessig utforming. Arboretet utvides som foreslått i utviklingsplanen o For arealet på 30 da og bærhagen brukes all dyrkajorda til jordbruksformål. o Egen avkjørsel fra Staupslia tas ut. o Bebyggelse i overgangen til parkområdet kan vurderes, men den må ikke bli dominerende. o Området som er foreslått til utbyggingsområdet bør beholdes som LNF-område. Arbeidet med områdeplan for Staup vil bygge videre på kommunestyrevedtaket og videreføre prinsippene fra utviklingsplanen og stedsanalysen. 1.1 Hensikten med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for offentlig bebyggelse. Det er ønskelig å utvikle området til sykehjem, omsorgsboliger, seniorboli ger og park. Eksisterende virksomheter som bl.a. voksenopplæring, kommunal barnehage, Staupshaugen verksted skal ivaretas. Levanger kommunens visjoner for planarbeidet: Staup er mulighetenes møteplass for in kludering, utvikling og aktivitet. Universell utforming skal være en gjenno mgående strategi i planprosessen for en framtidsrettet utnyttelse av Staup. Universell utforming er å ta de behov som mennesker med synshemming, hørselshemming, allergi, bevegelsesvansker og lese/skriveforståelse har inn i planleggingen, og gjennom det skape samfunn som inkluderer alle gjennom hele livsløpet. Rambøll

9 STAU P, GNR. 1, BNR. 1 9 (57) Samfunn som inkluderer alle gir god uttelling på folks helse. Kultur og helse Levanger er en toneangivende kultur - og helsekommune, som innebærer at kulturdeltakelse brukes systematisk som virkemiddel for inkludering, mestring og bedre helse. Dette omfatter tiltak både for barn og unge, innen psykisk helsevern og innenfor eldreomsorg/eldreomsorg. Levanger kommune har fått midler fra Helse- og omsorgsdepartementet til å utvikle et tverrfaglig senter for kultur og helse med vekt på implementering av kultur i en utvidet omsorg med spesiell vekt på eldre og demente eldre. Staupområdet har et stort potensiale for å bli et modellområde for tiltak med vekt på natur, kunst, kultur og helse både regionalt og nasjonalt. Velferdsteknologi Levanger kommune er som en av i alt fem ko mmuner i Midt-Norge med i et prosjekt for å fremskaffe erfaringskunnskap når det gjelde r bruk av velferdsteknologi. Dette skal ende opp i en rapport og oppdragsgivere er Fylkesmennene i de tre Midtnorske fylkene. I tillegg har Levanger og Verdal mottatt tilsku dd til to velferdsteknol ogiske prosjekter i kommunene som inkluderer utprøving av sosiale roboter, lås og sikrings- /sporingsteknologi samt smarthusløsninger i forbindelse med utbyggingen på Staup. Målsettingen med dette er økt trygghet og bedre livskvalitet for brukere, samt å vurdere hvilke løsninger som kan gjøre alt dette og i tillegg spare verdifull tid for ansatte til å ta seg av brukere og pasienter. Energi og avfall Effektiv håndtering av avfall og tiltak for å redusere avfall skal være fokusområder. Enova har som mål at standarden i eiendomsmarkedet raskest mulig skal bli passivhus. På lengre sikt er målet at nybygg skal forsyne seg selv med den energien de trenger. Dette er teknisk mulig allerede i dag, me n noen barrierer møter man. Målet ved en utbygging på Staup må være å maksimere energieffektiviteten i bygningsmassen. Dette vil gi lave årskostnader i framtida og det vil være godt miljøvalg. Enova er en viktig premissleverandør for at vi skal bygge framtidas bygg. For å få til dette må vi sette oss ambisiøse energimål, både på hvor mye vi bruker, energikilder og energiforsyning. Gjennom å være offensiv i å ta i bruk teknologi vil vi få en kompetanseheving innen energi- og miljøfaget internt og eksternt. Ramboll

10 10 (57) STAU P, GNR. 1, BNR OVE RORDN EDE FØRIN GER 2.1 Rikspolitiske retningslinjer Planlegging i strandsonen, PBL 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av stra ndsonen langs sjøen, forskrift: nr Samordnet areal- og transportplanlegging, forskrift: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. Barn og unges interesser, forskrift: Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. 2.2 Kommuneplan Kommuneplanens arealdel vedtatt , viser at Staupområdet er en del av kommunedelplan for Levanger sentrum. Ved behandling av kommuneplanens arealdel i 2011 var det i konsekvensutredningen konkludert med følgende for et 125 daa stort område på Staup: Området vil gi et økt tilbud som boligareal for grupper med spesielle tilretteleggingsbehov, samt at det kan tilrettelegges for utviklingsmuligheter innen helse, kultur og allmennyttige tjenester. Området tilrås omdisponert til offentlig tjenesteytin g, og videre avklaringer i forhold til bruk av arealene må skje gjennom områderegulering. Siden Staup inngår i kommunedelplanen gjelder kun de generelle bestemmelsene og retningslinjene fra kommuneplanen for området. Kommunedelplan for Levanger sentrum ble vedtatt , planen viser hele området til landbruk-, natur- og friluftsområde (LN F), samt en mindre bit hvor gjeldene reguleringspla n skal gjelde. Denne blir omtalt under. 2.3 Gjeldende regulering Området er i dag uregulert med unntak av 21,6 daa som er regulert til jordbruk i reguleringsplan for fv. 119 Staupslia med tilliggende området, datert 14.mai Andre planvedtak Det er ingen tilstøtende planer under arbeidet i området. Kommunestyrets vedtak angående utviklingsplan for Staup, med blant annet vedlagt stedsanalyse. Pleie- og omsorgsplan vedtatt av Levanger kommunestyre Formannskapsmøte , sak 63/10 pleie- og omsorgsplan, videreføring 2010: Rådmannen får i oppdrag å starte planlegging av 1.byggetrinn med 20 heldøgns plasser og dagsenter på Staup med sikte på utbygging i Rambøll

11 STAU P, GNR. 1, BNR (57) 3. PLAN PROSE SSEN VARSLIN G OG HØRIN G 3.1 Formell prosess - oppsummert Plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Forhåndskonferanse prosjektoppstart Kunngjøring av planoppstart og forslag til planprogram på høring; o Levangeravisa og Trønderavisa o Levanger kommunes hjemmeside på internett. Naboer og offentlige etater ble samtidig varslet med brev av Åpent folkemøte ble gjennomført på låven på Staup Levanger kommune, PUK, innstilte på vedtak av planprogram den i sak 70/12 Levanger kommunestyre vedtok planprogrammet den , som sak 55/12 Nedenfor omtales de ulike stegene i prosessen nærmere. 3.2 Planprogram og krav til konsekvensutredning For alle planer som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planen, planprosessen, medvirkning, aktuelle alternativer og behov for utredninger. Området er i dag uregulert, men er vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel. Områdereguleringen for Staup er vurdert å komme under omfangskriteriene for utredningsplikt etter forskrift om konsekvensutredning etter plan - og bygningsloven. Denne planen er under 2 som omtaler planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. 2 bokstav d omtaler områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål. Områdereguleringsplan for Staup vil omfatte utle gging av LNF-områder til offentlig byggeområde og konsekvensene av dette må derfor utredes. Forslag til planprogram ble utarbeidet i samråd med Levanger kommune og lagt ut på høring i vel 8 uker, samtidig med kunngjøring av planoppsta rt. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 9 uttalelser/merknader. 3.3 Kunngjøring varsling og høring Følgende naboer varslet i brevs form den ; Ramboll

12 12 (57) STAU P, GNR. 1, BNR. 1 Matrikkelnr Navn Adresse Poststed 1/38 GULAKERDAGTOREFORSTRØM STAUPSLIA LEVANGER 1/38 RAMFJORDSISSEL STAUPSLIA LEVANGER 1/128 HAMSTADSYNNØVE FAGERSTRANDVEGEN LEVANGER 1/135 LERVÅGPERGUNNAR EIDSBOTNVEGEN LEVANGER 1/190 WINEHWAH STAUPSLIA LEVANGER 1/190 WINNYINYI STAUPSLIA LEVANGER 1/194 VESTRUMRUNE STAUPSLIA LEVANGER 1/250 TRAPNESARTHURMARIUS EIDSBOTNVEGEN LEVANGER 1/318 VADAKARSTEN EIDSBOTNVEGEN LEVANGER 1/373 EPLEHAGEN LEVANGERBORETTSLAGET Postboks LEVANGER 2/10 FOLLADALPERANDERS STAUPSLIA LEVANGER 4/1 GJEMBLEKNUTIVAR STAUPSLIA LEVANGER 13/2 WESCHEJONMAGNE VESKEØSTRE 7600LEVANGER 14/1 STØPHANSJØRGEN EIDESLI GÅRD,NESSET 7600LEVANGER 522/1 NORD TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Seilmakergata2, Fylketshus 1/286 STATENV/LANDBRUKSDEP 1/2 LEVANGERKOMMUNE,Kommunalteknikk Postboks LEVANGER I tillegg ble alle relevante offentlige etater, samt Staups Venner v/gunnar Jarle Sorte og Stiftelsen Levanger Arboret v/may-lis Sjåstad tilskrevet. 3.4 Samarbeid og medvirkning i plan- og utredningsarbeidet Prosjektet ble organisert i en styringsgruppe med Formannskapet, referansegruppe med rådmann og prosjektgruppe der bl.a Levanger arboret deltar. Prosjektleder fra kommunen har vært Svein Roger Troset, Bygg og eiendom, i tillegg har Håvard Heistad, Bygg og eiendom fra Levanger kommune deltatt i prosjektgruppen. Innleid konsulent har vært Rambøll. Det ble avholdt forhåndskonferanse med Innherred samkommune 19. april Planarbeidet ble annonsert 16. juni 2012 i 2 aviser, samt annonsert på Levanger kommunes hjemmeside. Åpent folkemøte med 20 deltakere ble avholdt 26. juni Prosjektgruppa har gjennomført 1 befaring i planområdet. I tillegg er det avholdt 5 prosjektmøter. Rambøll

13 STAU P, GNR. 1, BNR (57) 4. BESKRIVE LSE AV PLAN OM RÅDE T 4.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet er omtrent 205,5 daa og ligger på Nesset vest for Levanger sentrum. Planområdet inkluderer store deler av eiendommen gnr/bnr 1/1 i Levanger kommune. Eiendommen består av 5 teiger, det er kun markert område på figuren under som berøres av områdereguleringen. Figur 1 Eiendom gnr/bnr 1/1 i Levanger kommune. 4.2 Dagens situasjon Eiendommen gnr/bnr 1/1 inngår som en del av en sammenhengende grønnstruktur på Nesset som strekker seg fra Staupshaugen til Julsborg. Staupsområdet preges av store landskaps- og parkrom. Bygningene fra begynnelsen av 1900-talle t og en mangfoldig og variert vegetasjon danner kjernen i dette parklandskapet. Sammen med arboretet representerer Staupeiendommen en unik samling av trær, busker og urter med til sammen ca sorter. Med sitt mangfold av busker og trær og sine sammensatte opplevelses kvaliteter er Staup en viktig del av Levangers identitet og et populært utfartsst ed både for lokalbefolkning og turister (Kilde: Stedsanalyse for Staup). I tillegg til parken og arboretet rommer området flere kommunale virksomhet. Her finner vi blant annet senter for voksenopplæring, barnehage og Staupshaugen verksted (arbeid for eldre og funksjonshemmede). 4.3 Landskap Staup har et variert kulturlandskap som veksler mellom store og åpne landskapsrom og mindre og mer lukkede landskapsrom. Den overordnede topografien er storlinjet og myk: Det er en bratt lisone som faller ned mot Eidsbotn og Levanger sundet og et slakere slettelandskap oppe på platået. Ramboll

14 14 (57) STAU P, GNR. 1, BNR. 1 De bratteste delene av Staup danner en viktig landskapsvegg i Levangers bybilde. Deler av Levanger sentrum ligger innenfor influenssone n for denne grønne lisonen, og det særegne parklandskapet gir store visuelle kvaliteter til bysenteret og dets nærmeste omgivelser. Fjernvirkningen av Staups bratte partier sett fra områdene sør for sentrum er også viktige og positive for landskapsbildet i området. Den underordnede topografien på Staup er mer varier t, med større og mindre koller, og med stor variasjon i helningen på arealene. Mangfoldet av ulike landskapsrom og et variert vegetasjonsbilde gir området en stor opplevelsesverdi. Staup har et variert parklandskap som inneholder mer enn 600 ulike sorter av trær og busker. Grøntanleggene på Staup har røtter i den engelske landskapsstilen. Her finner vi blant annet store arealer med velstelte plener og en sentralt anlagt speildam. I tillegg fins et mang fold av felter med stau der, sommerblomster og tre- og buskgrupper. Alt dette er viktig for den positive opplevelsesverdien og statusen som Staup har for byen og dens befolkning. 4.4 Bebyggelse Staup har tidligere vært gartnerskole og rommer mange bygninger. Det er i alt 19 bygninger på området som rommer verksted, stall, garasjer, undervisningsbygninger, fjøs, rektorbolig, driftsbygninger, veksthus, stabbur og mye mer. Det finnes ingen dominerende bebyggelsesstruktur. I nord henvender flere av bygningene seg mot et gårdstun. I sør henvender flere av bygningene seg mot hovedaksen, øst/vest gjennom området. Figur 2 Eksisterende bebyggelse på Staup 4.5 Landbruk Omtrent 80 daa av eiendommen er dyrket mark, dette inkluderer noe areal til arboretet. Områdene med dyrket mark er leid ut til en gårdbruker i nærheten, arboretet eies av Levanger kommune, men drives av stiftelsen Levanger Arboret. Rambøll

15 STAU P, GNR. 1, BNR (57) Figur 3 Deler av Staupeiendommen er fulldyrka jord. 4.6 Grunnforhold og forurensing i grunnen Kart over grunnforholdene på Staup viser at det er hav- og fjordavsetning, strandavsetning, tynt dekke i Staupområdet. Det er fjell i dagen flere steder på området. Levanger kommune viser til samtale med Grankvist som har påvist to områder med mulig forurensning i grunnen. Figur 4 Områder for aktuell forurensning Område 1 lokaliserer nedgravd oljetank. Den er forholdsvis ny (mellom 2005 og 2010). Gammel tank ble skiftet pga alder. I område 2 er det en seng for sprøyterengjøring. Ramboll

16 16 (57) STAU P, GNR. 1, BNR Naturmiljø Det er ikke registrert vernede områder, naturt yper eller arter innenfor planområdet (Kilde: Artsdatabanken og Direktoratet for naturforvaltni ngs naturbase). Selv om området ikke er vernet er samlingen i arboretet og parken unik i midtnorsk sammenheng, med ca sorter trær og busker. Parken og arboretet er spesielt frodig på grunn av gode klimatiske og jordbunnsmessige forhold. Staup har status som hage- og parkkult urelt anlegg og er tegnet av landskapsarkitekt Trygve Opheim. 4.8 Friluftsliv Staupområdet er mye brukt til friluftsliv og har store kvaliteter i de store grønne områdene som er tilgjengelig for allmennheten. Øst i området er terrenget bratt og lite tilgjengelig for bevegelseshemmede, mens i vest er det slakere og flere interne gangveger som alle kan bruke. Det interne gangvegsystemet er sammenkoblet med stiene i arboretet, det er også sti ned til Eidsbotnvegen som leder til gang-/s ykkelbru over Sundet til idrettsparken på Moan, sykehuset og Levanger sentrum. Innenfor Staupområdet ligger også Staup gressbane som er mye brukt. 4.9 Kulturminner Riksantikvarens database for kulturminner har ingen registeringer av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. I boka, Skogns historie bind III, Om Skognområdet i forhistorisk tid skrevet av M. Sivertsen 1965, vise s det til funn av kull i området, som tyder på tidlig bosetting i bronsealder/jernalder. Det antas derfor at det er stort potensial for funn av ytterligere automatisk fredede kulturminner, området bør derfor undersøkes av arkeologer. Kulturminner av nyere tid er rektorboligen på Staup med byggeår 1899 SEFRAK-registrert objekt nummer Nord-Trøndelag Fylkeskommune har gjennomfør t undersøkelser om det fins fornminner i området, uten å ha kunnet påvist det. Rambøll

17 STAU P, GNR. 1, BNR (57) 4.10 Dagens trafikksituasjon Veger Planområdet ligger ved fylkesveg 119. Fylkesvegen går fra E6 via Staupslia til Levanger Sentrum. Figur 5 Vegnett Fv 119 mellom E6 og Staupslia, har i dag en lav standard med variable fartsgrenser 40 og 60 km/t. Deler mot øst har gang og sykkelveg fram til Julsborg. Staupslia som går fra Gjembleveien til Levanger sentrum har variabel fartsgrense mellom 40 og 50 km/t, men er av bedre standard. Fartsgrense 40 km/t i Staupslia starter ved Grindvegen. Figur 6 Dagens ÅDT og avkjørsel Planområdet har i dag adkomst fra Staupslia fra Eplehagen. Trafikkdata hentet fra Norsk vegdatabank viser en ÅDT (2011) på fv 119 fram til krysset med Gjemblevegen og ÅDT (2011) i Staupslia forbi planområdet. Ramboll

18 18 (57) STAU P, GNR. 1, BNR System for gående og syklende Planområdet ligger 1-1,5 km fra Levanger sentrum og det er fortau og ga ng- og sykkelveg hele vegen mellom Staup og sentrum. Tilbudet til gående og syklende på Staup er sammenhengende gang- og sykkelveg fra Sundbroen til Eide på sørsiden av Staupslia og fv 119. Det er også gangog sykkelveg til Nesset ungdomsskole. I tillegg er det fortau på nordsiden av Staupslia fra Sundbroen til Grindvegen. Fotgjengerkryssinger foregår via opphøyde gangfelt over Staupslia. Figur 7 System for gående og syklende Over fv 119 er det ingen gangfelt da det er lav ÅDT og lite aktivitet på begge sider av vegen. Dagens tilbud til gående og syklende fremstår som trygt og tilbudet er tilstrekkelig for dagens bruk Kollektivtilgjengelighet Figur 8 Kollektivruter og holdeplasser (ved planområdet) Rambøll

19 STAU P, GNR. 1, BNR (57) Planområdet betjenes i dag av en lokal bussrute (lokalrute 012) som har avgang hver halvtime mellom og Ruten kjøres fra Levanger jernbanestasjon, over sundbrua til Staupslia. Fra krysset ved Nordsivegen går bussen i en ringrute rundt boligfeltet, forbi Nesset ungdomsskole og via Staupslia tilbake til Levanger sentrum. I tillegg til lokalruten går det skolebuss til Nesset ungdomsskole og Nesheim skole. Kollektivtilbudet dekker behovet for transport til/ fra skole og jobb, samt dagsturer til og fra Levanger sentrum. Lokalruten går til Levanger jernbanestasjon og kan benyttes av pendlere Trafikksikkerhet Det er hentet ut ulykkesdata fra norsk vegdatabank (NVDB), vist i figuren. Figur 9 Trafikkulykker Staup er ikke et ulykkesbelastet område. I de siste fire årene har det skjedd to ulykker langs Staupslia, begge med skadegrad lettere skadd. Staupslia har fartsgrense 40 km/t og 50 km/t og lav hastighet er forsøkt sikret med opphøyde gangfelt ved boligområdene. Ramboll

20 20 (57) STAU P, GNR. 1, BNR IN NKOM NE MERKN AD ER OG VU RD ERIN G AV DISSE I det følgende gjengis hovedpunktene i de 9 uttalelsene som er kommet etter kunngjort planoppstart. Noe er knyttet til forslag til planprogram, men noe er også knyttet til aktuelle løsninger for planområdet, og det er derfor de er tatt med i denne delen av planprosessen. 5.1 N VE Uttalelse datert Det foreligger ikke kjente fare- eller aktsom hetssoner for kvikkleire innenfor området. Likevel kan det finnes soner og det er derfor positivt og nødvendig at geoteknikk er tatt inn som eget utredningstema. Temaet anbefales tatt inn som del av Risiko- og sårbarhetsanalysen til konsekvensutredningen. Kommentar: Det skal utarbeides Risiko- og sårbarhetsanalyse som en del av planbeskrivelsen. 5.2 Nord-Trøndelag Fylkeskommune Uttalelse datert Slutter seg i hovedsak til de prinsipper og føringer Levanger kommunestyre har gitt for planarbeidet. Planarbeidet må legges opp slik at det legger til rette for reell medvirkning fra aktuelle brukergrupper inkludert barn og unge. Arboretet og interessante plantesamlinger innen planområdet er i prinsippet landbruk og må derfor inngå i utredningsprogrammet under landbruk og kulturlandskap. Konsekvenser/muligheter for å ivareta verdifull vegetasjon ved ulike utbyggingsalternativ bør inngå i utredningen. Slutter seg til intensjonen om at arboretet må utvides inn i planområdet. Lokalisering av eventuell ny barneskole bør avklares på et overordnet nivå før konkret arealbruk fastsettes i en reguleringsplan. Dersom kommunen likevel ønsker å vurdere egnede areal innenfor planområdet for Staup, bør dette tas inn i utredningsprogrammet. Det er stor sannsynlighet for at det finn es automatisk fredete kulturminner under markoverflaten i planområdet. Det må det derf or gjøres en arkeologisk forundersøkelse. Dersom undersøkelsen avdekker freda kulturminner i hht. KML 3-4, må det søkes om dispensasjon etter KML 8.4. Kommentar: Planbeskrivelsen vil omtale tema som fylkeskommunen omtaler. Levanger kommune gjennomfører en mulighetsstudie for lokalisering av ny barneskole, hvor Staup er et av områdene som er aktuelle om skolen skal flyttes fra Nessheim. I planprogrammet er presentert to alternativer for området, med eller uten skoletomt. Dette for å undersøke om ny barneskole kan kombineres med institus jon innenfor Staupområdet. Vurderinger og utredninger i forbindelse med områdeplanen vil i tillegg til mulighetsstudien og behandlinger i kommunen avgjøre om det blir aktuelt å legge inn skoletomt i planområdet. Arkeologisk undersøkelse er bestilt og vil bli utført høsten Per Anders Folladal, Staupslia 49 Uttalelse datert Viktig at alle berørte og andre interesserte får anledning til å uttale seg og bli hørt på en betryggende måte. Sterke innsigelser til at skole lokaliseres innenfor planområdet. Både på grunn av bruk av landbruksareal, dagens beliggenhet på Nessheim er god og det er investert mye i Rambøll

21 STAU P, GNR. 1, BNR (57) nåværende skole og at det må være mulig å finne areal som ikke er dyrket på Nesset til en eventuell ny skoletomt. I tillegg er de tr afikale utfordringene i Staupslia store i dag, mener det er uheldig med barneskole på ene siden av vegen og butikk på den andre. Kommentar: Det vil bli gjennomført utredninger om aktuelt område for skoletomt er egnet og om det er behov for å endre lokalitet fr a Nessheim. Se for øvrig kommentar til Nord- Trøndelag fylkeskommune (nr.2). Et viktig tema i den forbindelse er trafikk, både trafikksikkert og endring i trafikkmønster som en ny barneskole medfører må utredes for å se om tomta er egnet. 5.4 Eldres råd Uttalelse datert v/sekretær Reidun Johansen Minner om momenter oppført under framdrift i planprogrammet. Planprogrammet tegner en interessant og spennende utvikling av området ved Staup, og de ser fram til å bli kjent med den mer endelige plan. Kommentar: Det er gjennomført et åpent informasjonsmøte som omtalt i planprogrammet. Møtet ble holdt på Staup 26. juni Statens vegvesen, region midt Uttalelse datert Det må utredes hvordan en eventuell ny barneskole skal innpasses og hvordan trafikksystemet og trafikkmønster påvi rkes av en ny barneskole i området. Temaet trafikksikkerhet er sentralt og må utredes nøye, de ulike atkomstene må utredes med tanke på sikker skoleveg. Spesielt krys ningspunkter er kritiske og området må betjenes med kollektivtransport. Andre viktige tema er støy og universell utforming. Kommentar: Tema trafikk, forurensning og universell utforming i planprogrammet skal romme de tema som blir nevnt. 5.6 Staups venner Uttalelse datert Kommunestyrets vedtak fra er et viktig utgangspunkt for planarbeidet. Planprogrammet legger et godt grunnlag for planprosessen slik at Staup også i fremtiden kan utvikles til en kulturell og helsemessig verdifull del av Levangers identitet, der samspillet mellom et tilpasset hageanlegg, sansehager, kolonihage og skolehage er viktig identitetsskapende hagekulturelle aktiviteter. Er ikke i mot at det etableres ny barneskole på Staup, men en bør vær oppmerksom på ikke å overbelaste området. Noe skeptisk til ideen om å lokalisere et industrielt storkjøkken på Staupsområdet. Dette kan føre til trafikale og lydmessige effe kter som ikke hører hjemme på Staup. Viktig å utvikle en grønnstruktur som bi nder sammen de ulike enhetene, den gode grønnstrukturens form og innhold er selve rammen for å lokke til seg, ivareta og utvikle samfunnsmessige aktiviteter med fokus på rekreasjon, helse og kultur. Utviklingen av området er så viktig at de t foreslås å invitere særskilt kompetente designere til en lukket jurybedømt konkurranse. Kommentar: Forholdene som blir tatt opp i innspillet blir tatt med videre og vil bli svart ut i forskjellige tema i planbeskrivels en. Det er ikke tatt stilling til om det skal gjennomføres en designkonkurranse. Ramboll