RKR AS Pb Kristiansand Telefon Faks Org. Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RKR AS Pb. 393 4664 Kristiansand Telefon 38 17 70 70 Faks 38 17 70 71 www.rkr.no Org. Nr. 986 296 042"

Transkript

1 RKR AS Pb Kristiansand Telefon Faks Org. Nr

2 2 Avfallsplan for Kristiansandsregionen Sammendrag: RKR og eierkommunene har i samsvar med kommunenes vedtak fra 2005 utarbeidet en felles avfallsplan. Avfallsplanen er bygd opp med hovedmål, resultatmål og tiltak, knyttet til følgende temaer: - Ressursutnyttelse og klimaeffekter - Kundesystem og struktur for innsamlingsordninger. - Miljøbelastning fra anlegg og drift - Kostnadseffektivitet og organisering - Næringsavfall - Avfallsløsninger for kommunale etater og virksomheter. - Regelutvikling, myndighetsutøvelse og tilsyn Avfallsplanen skal revideres hvert 4. år, mens fremdrifts- og tiltaksplan må revideres årlig. De viktigste tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunenes og RKRs handlingsplaner og budsjetter. Avfallsplanen har hovedfokus på økt ressursutnyttelse og bedre miljøstandard, slik at en kan møte de store utfordringene en står foran bl.a. når det gjelder klimaproblemene. I tillegg prioriteres tiltak som gir økt kundetilfredshet. Planen foreslår utvidet samarbeid internt mellom etatene i kommunene, styrking av det interkommunale samarbeidet i RKR, og utvidet samarbeid med andre kommuner og avfallsselskap i Agder. En hovedforutsetning for planarbeidet har vært videre harmonisering av ordninger og tilbud til husholdningene i de fire kommunene. Med unntak av deltakelse i etablering av forbrenningsanlegg og kostnader til videre utvikling av gjenvinningsstasjoner og sorteringsanlegg, er det ikke foreslått enkelttiltak som krever tunge investeringer eller sterkt økte driftsutgifter. Kostnader for gjennomføring av tiltak er estimert, disse kan medføre en økning i renovasjonsgebyret på mellom 80 og 100 kr. Det vil spesielt være behov for økte ressurser til tilsyn, informasjon og tilrettelegging av innsamlings- og mottaksordningene. Foreslåtte utredninger kan også medføre nye tiltak, disse er ikke kostnadsvurdert. Hovedmål og strategier har en tidshorisont på 10 år, mens resultatmål og tiltak gjelder for perioden mai 2008

3 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning De viktigste rammebetingelsene for avfallshåndteringen Status og utvikling av kommunale avfallsordninger Hovedstruktur for avfallshåndteringen Utvikling i avfallsmengder Organisering og drift av den offentlige avfallshåndteringen Kostnader og finansiering Utfordringer ved avfallshåndtering i regionen Ressursutnyttelse og klimaeffekter Hensynet til kundene Miljøbelastning fra avfall og avfallshåndtering Hensynet til økonomi og effektiv drift Organisering av avfallsarbeidet i regionen Forvaltning og myndighetsutøvelse Ulovlig avfallshåndtering Visjon Strategier og mål Hovedmål 1 Ressursutnyttelse og klimaeffekter Hovedmål 2 Kundesystem og struktur for innsamlingsordninger Hovedmål 3 Miljøbelastning fra anlegg og drift Hovedmål 4 Kostnadseffektivitet og organisering Hovedmål 5 Næringsavfall Hovedmål 6 Avfallsløsninger for kommunale etater og virksomheter Hovedmål 7 Regelutvikling, myndighetsutøvelse og tilsyn Gjennomføring og konsekvenser Gjennomføring Konsekvenser Vedlegg A) Mandat for avfallsplanarbeidet B) Vurdering av konsekvens for enkelttiltak C) Oversikt behandlingsanlegg og nedlagte deponier D) Kostnadsestimat for foreslåtte tiltak

4 4 1. Innledning RKR og eierkommunene utarbeidet sin forrige avfallsplan i 1995, og denne ble revidert i Eierkommunene nedsatte våren 2004 et utvalg ( ordførerutvalget ) som skulle vurdere fremtidig organisering m.v. av RKR. Fra utvalgets innstilling og konklusjon som ble fremlagt våren 2005, siteres følgende: RKR og kommunenes driftsavdelinger skal i felleskap utvikle felles avfallsplaner som oppdateres minst hvert fjerde år for alle kommunene. RKR har ansvaret for å ta initiativ til dette arbeidet. Avfallsplanene skal omhandle både innsamling og behandling av husholdnings- og næringsavfall. Slike avfallsplaner skal som nå vedtas av politiske organ i kommunene etter innstilling fra rådmannen. Eierkommunens styring av RKR skjer dermed - i tillegg til selskapets valgte organer også gjennom en felles rullerende avfallsplanprosess samt kommunal politisk behandling av viktige forvaltningsvedtak. Både kravet om avfallsplan og kommunalt eierskap forutsettes nedfelt i selskapets vedtekter. Det bør være et mål å arbeide for felles renovasjonsvedtekter og gebyrsystemer i alle RKR-kommunene. På sikt vil en da kunne utvikle en felles kommunal avfallsordning i de fire kommunene, og om ønskelig kan dette samarbeidet utvides til alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Arbeidet med avfallsplan er gjennomført av en arbeidsgruppe, med bistand fra innleid konsulent. Gruppas medlemmer er: Etat RKR RKR Vennesla kommune Songdalen kommune Søgne kommune Kristiansand kommune Kristiansand kommune Kristiansand kommune Navn Sigurd Tvedt Lars B. Pedersen Leif H. Nilsen Inger Johanne Larsen Paal Kristensen Marit Saltrøe Elisabeth Helle Frode Rosland Kristiansand kommune, miljøvernenheten v/bjørg Kari Haugland og Øystein Holvik har bistått gruppa på enkelte møter f.o.m. mars MULTICONSULT v/jon Egil Vinje har vært sekretær for arbeidet. Gruppas mandat er gjengitt i vedlegg til denne rapporten.

5 5 2. De viktigste rammebetingelsene for avfallshåndteringen Det skjer en rask utvikling i nasjonal og internasjonal avfallspolitikk som får direkte virkning for avfallshåndteringen regionalt. I dette kapitelet gis en oversikt over de viktigste rammebetingelsene pr januar Overnasjonale rammebetingelser Som følge av stadig økende samhandel over landegrensene, og miljøvirkninger som går på tvers av alle nasjonale grenser, er det behov for internasjonale reguleringer av avfallsfeltet. Avfallshåndteringen påvirker både utslipp av klimagasser og miljøgifter. I tillegg er en avhengig av felles strategier på tvers av landegrensene når det gjelder bærekraftig forbruk og produksjon. Derfor gis det også til dels omfattende føringer for de enkelte lands avfallshåndtering gjennom internasjonale avtaler. For den nasjonale avfallspolitikken kommer de mest konkrete rammebetingelsene gjennom EU-direktiver. Som eksempel kan nevnes deponidirektiv, forbrenningsdirektiv, EUs miljøprogram og avfallsstrategi, og rammedirektiv for jordbeskyttelse. Disse direktivene implementeres gjennom lovgivningen, jfr kap 2.1.3, og berøres ikke nærmere. Klimapolitikken styres dels av EU-direktiver og dels gjennom globale avtaler. Viktigst her er FNs rammekonvensjon om klimaendring (Kyotoprotokollen) som Norge ratifiserte i 1993/ Nasjonale mål I Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, formulerer regjeringen følgende mål for avfall og gjenvinning: Strategiske mål: Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Nasjonale resultatmål: 1. Utviklingen av generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 % i 2010 med en videre opptrapping til 80 %, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. 3. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå Forurensningslov og avfallsforskrift Forurensningsloven forplikter kommunene til å sørge for innsamling av husholdningsavfall og ha de nødvendige anlegg for dette avfallet og for slam. Etter endringen av forurensningsloven i 2004 ble kommunenes monopol på innsamling og behandling av avfall avgrenset til å gjelde husholdningsavfall. Dette har ført til endrede konkurransemessige og organisatoriske forhold for kommunene. Forurensningsloven regulerer også kommunenes forpliktelser etter forurensningsloven. De viktigste pliktene er at kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall, og ha mottaks-/behandlingsanlegg for dette. I tillegg er det gitt bestemmelser om forskrifter for å regulere innsamling, samt kommunenes oppfølging av ulovlig avfallshåndtering.

6 6 Loven krever at kommunenes kostnader til gjennomføring av pålagte oppgaver skal dekkes fullt ut gjennom gebyrer. Loven oppfordrer samtidig kommunene til å fastsette differensiert gebyrer der dette kan bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Avfallsforskriften inneholder bestemmelser om ulike hovedtyper avfall, deponering, forbrenning, gebyrfastsetting med mer, og hjemler bl.a. kommunens forpliktelser innen avfallssektoren. Fra 2007 har det bl.a. trådt i kraft nye bestemmelser om karakterisering av avfall og om deponier for inert avfall. Etter at avfallsforskriften trådte i kraft, ble forskrift om farlig avfall opphevet, og innlemmet i den nye forskriften. Av nyere endringer må en være spesielt oppmerksom på at CCAimpregnert trevirke nå defineres som farlig avfall. Regjeringen har vedtatt krav om avfallsplaner i bygge- rivings- og rehabiliteringssaker. Endringene er tatt inn som et nytt kapitel 15 i avfallsforskriften, og trer i kraft Hovedpunkter i endringene er følgende: Det blir nå obligatorisk å lage avfallsplan før arbeidet starter. Obligatorisk avfallsplan gjelder for: o Nybygg over 300 m 2 bruttoareal o Riving/rehabilitering over 100 m 2 bruttoareal o Arbeider som genererer mer enn 10 tonn BA-avfall. Krav om 60% sortering av BA-avfallet. (I gjennomsnitt sorteres i dag 80% i BAprosjekter i Oslo-området.) Krav om miljøkartlegging ved riving/sanering av eksisterende bygg. I forslag til forskrift gis det anledning til å kreve inn gebyr for både saksbehandling og kontrolltiltak. Forskrift om miljørettet helsevern er en forskrift etter kommunehelsetjenesteloven. Den setter krav om helsemessig forsvarlig håndtering og oppbevaring av avfall, samt inneholder bestemmelser om lukt og hygiene for øvrig. Den egner seg spesielt for å følge opp utilfredsstillende, eksisterende avfallsløsninger, men kan også danne grunnlag for å utarbeide kommunale retningslinjer Organisering og selskapsform Avfallshåndtering har en slik karakter at det oftest ikke er naturlig at dette løses av den enkelte kommune alene. Staten har stilt kommunene fritt i hvordan avfallsinnsamling og behandling skal organiseres på en effektiv måte, og i de fleste tilfeller samarbeider kommunene gjennom interkommunale selskaper. Kommunene i Kristiansandsregionen har valgt en løsning med et interkommunalt selskap organisert som AS, samtidig som deler av renovasjonsoppgavene fortsatt utføres av den enkelte kommune. Når kommunene samarbeider gjennom et interkommunalt selskap er det viktig at dette organiseres på en måte som er i samsvar bl. a. med lovverket for offentlige anskaffelser. I de aller fleste tilfeller er det ikke naturlig at et slikt samarbeid baseres på at det interkommunale selskapet må konkurrere i en anbudskonkurranse om de aktuelle oppgavene. I stedet kan de aktuelle oppgavene tildeles det interkommunale selskapet i samsvar med det ulovfestede egenregiunntaket i anskaffelsesregelverket eller ved tildeling av enerett (anskaffelsesforskriftens 1-3 (2) (h): Forskriften får likevel ikke anvendelse på: kontrakter om offentlig tjenestekjøp som tildeles et organ som selv er en offentlig oppdragsgiver som definert i 1-2 (hvem som omfattes av anskaffelsesforskriften) med hjemmel i en enerett organet har i henhold til kunngjort lov, forskrift eller administrativt vedtak, forutsatt at bestemmelsene er forenlige med EØS-avtalen. De sentrale forutsetningene for tildeling av enerett f. eks. til et interkommunalt selskap er:

7 7 at selskapet er kontrollert av offentlige organer at selskapet selv er omfattet av anskaffelsesregelverket at tildeling av enerett er en forutsetning for at særlige offentlige hensyn kan ivaretas at tildelingen av enerett kunngjøres Ved tildeling av enerett kan det interkommunale selskapet, i større grad enn ved bruk av det ulovfestede egenregiunntaket, drive virksomhet ut over oppgavene fra eierkommunene. Regelverket på dette området er dynamisk i den forstand at praksis utvikles løpende av EFdomstolen. Med grunnlag bl a. i juridiske vurderinger fra KS Advokatene og Deloitte advokatfirma DA legges det til grunn at kommunene kan tildele enerett til et interkommunalt selskap som RKR både når det gjelder innsamling og behandling av husholdningsavfall. Det har ingen betydning hvilken selskapsform det interkommunale selskapet har, så lenge kommunene har tilstrekkelig kontroll og øvrige forutsetninger er oppfylt. RKR ble opprettet i 1992 med formål å bygge og drive anlegg for behandling av avfall fra eierkommunene, og har bl. a. drevet Støleheia Avfallsanlegg fra I samsvar med omdannelse til AS og en ny politisk behandling av oppgavefordeling og organisering i kommunestyrene i 2005, ble ytterligere oppgaver overført fra kommunene til RKR. I samsvar med dette har eierkommunene kunngjort tildeling av enerett for behandling av husholdningsavfall og slam til RKR. Eventuell overføring også av oppgaver knyttet til innsamling av husholdningsavfall m.v. ble besluttet vurdert senere. På denne bakgrunn vedtok dessuten styret i RKR å tildele enerett til forbrenning av restavfall fra husholdninger fra og med oppstart av ordinær drift av forbrenningsanlegget Returkraft AS nå bygger i Kristiansand. Dette anlegget skal eies av de interkommunale avfallsselskapene i Agder og skal drives i samsvar med selvkostprinsippet. Returkraft AS har også vedtektsfestet at det ikke skal betales utbytte fra driften av selskapet Øvrige rammevilkår: Et statlig utvalg la i 2002 frem NOU 2002:19, om avfallsforebygging. Rapporten konkluderer med at det ikke er mulig å oppnå de nasjonale målene om gjenvinning uten betydelig satsing på avfallsforebygging. Rapporten tar for seg temaer som produksjon, varehandel, innkjøp, forbrukerholdninger og etterbruksfasen. Det er en betydelig nasjonal og internasjonal satsing for å begrense utslipp av miljøgifter til naturen. Dette arbeidet styres både gjennom forurensningsloven og produktkontrolloven, og føre-var-prinsippet er grunnleggende. Det er innført en substitusjonsplikt for å fase ut bruk av farlige stoffer, og det er etablert OBS-liste, prioritetslister og handlingsplaner. Sluttbehandlingsavgift for avfall til deponi ble innført i 1999, for å begrense avfallsmengder til deponi, stimulere til økt gjenvinning, og spesielt redusere utslipp av klimagasser. Forslag til Nasjonal strategi for behandling av nedbrytbart avfall ble lagt frem av SFT i juni SFT foreslår tre hovedstrategier. En strategi er et forbud mot deponering fra juli En annen er mer effektiv bruk av eksisterende virkemidler (myndighetsutøvelse) for å redusere miljøbelastning og øke energi- og ressursutnyttelsen. Den vil bli spesielt rettet mot effektivisering av uttaket av metangass, og bedre sorteringsløsninger. Den tredje strategien er obligatoriske miljøsanerings- og avfallsplaner i kommunal byggesaksbehandling, og er omtalt under Forslagene til nasjonal strategi for behandling av nedbrytbart avfall viser også at avfalls-, energi- og klimapolitikken henger nøye sammen. Både av hensyn til klimagassutslipp, og

8 8 energibalansen, er det i økende grad argumentert for tiltak som stimulerer til bruk av avfallsenergi og utbygging av fjernvarme som erstatning for el- og oljefyring. St.meld nr. 15 ( ) om klimapolitikken legger klare føringer for avfallssektoren, ved at det legges opp til at avfall i langt større grad enn i dag skal erstatte bruk av fossile brensler, noe som medfører mindre deponering av nedbrytbart avfall. Meldingen ble i juni 2007 erstattet av Stortingsmelding nr. 34 ( ), Norsk klimapolitikk. Fra denne gjengis: Krav til avfallsbehandling, sluttbehandlingsavgift og produsentansvarsordninger er de viktigste eksisterende virkemidlene i avfallssektoren. Regjeringen legger til grunn at disse virkemidlene vil utløse deler av dette potensialet. Regjeringen vil i tillegg foreslå følgende: - Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra Avfall, herunder nedbrytbart avfall, som legges på deponi, vil fortsatt bli ilagt deponiavgift. Statens forurensningstilsyns forslag til endringer i avfallsforskriften som medfører et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall, sendes på alminnelig høring. Regjeringen tar endelig stilling til utformingen av forbudet etter høringen. - Økt uttak av metangass fra eksisterende deponier. Tiltaket innebærer å etablere gassuttak på deponier som har mottatt organisk materiale. Metangassen fakles deretter av eller benyttes til energi. Uansett reduseres utslippene. I tillegg vil regjeringen vurdere: - Tiltak for å øke energiutnyttelsen av organisk avfall, herunder produksjon av biogass, el, biodrivstoff, og utbygging av tilhørende infrastruktur for industrivarme/fjernvarme til bolig. Regjeringens mål er at eksisterende og nye virkemidler i primærnæringene og avfallssektoren utløser en reduksjon i klimagassutslippene med 1 1,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i denne sektoren i forhold til den referansebanen som legges til grunn i Statens forurensningstilsyns tiltaksanalyse. Målene knyttet til sektorene er basert på anslag og vil måtte revurderes dersom endringer i framtidige prognoser, kostnader, teknologiutvikling eller andre vesentlige endrede forutsetninger tilsier det. Dersom utviklingen går i retning av at målene ikke realiseres, vil regjeringen vurdere ytterligere tiltak. SFT har pr januar 2008 oversendt endelig forslag til utforming av bestemmelse i avfallsforskriften om forbud mot deponering av nedbrytbart avfall til Miljøverndepartementet. Ny struktur på sluttbehandlingsavgift for avfallsforbrenning ble først vedtatt i revidert nasjonalbudsjett Avgiften ble gjort avhengig av utslipp til luft av ulike stoff fra forbrenningsanlegg, i stedet for etter mengde levert. I tillegg gis tilskudd i forhold til energimengde som leveres fra anlegget. Endringen ble iverksatt med virkning fra Produsentansvar: For å sikre at kasserte produkter samles inn og tas forsvarlig hånd om når de ender som avfall, er det etablert flere returordninger. Returordningene er i hovedsak basert på produsentansvar. Produsentansvar er en strategi i den produktrelaterte miljøpolitikken med det mål å gi produsenter og importører ansvar for avfall fra egne produkter. Produsentansvaret er innført gjennom forskrifter og avtaler. Det er i Norge etablert returordninger for batterier, dekk, elektriske og elektroniske produkter (EE), ulike typer emballasje, bilvrak og PCB-holdige isolerglassruter. Miljøverndepartementet vurderer om det skal foretas en bred gjennomgang av de ulike ordningene, med sikte på forbedring og effektivisering.

9 9 3. Status og utvikling av kommunale avfallsordninger. I løpet av de siste årene er situasjonen innen avfallsområdet betydelig endret. Avfallsmengdene øker sterkt, bransjen er betydelig omorganisert, og fokus for behandlingsløsninger er vesentlig endret. I det etterfølgende gis en beskrivelse av status og de viktigste utviklingstrekk for Kristiansandsregionen. 3.1 Hovedstruktur for avfallshåndteringen Avfallsbehandlingen i Kristiansandsregionen har i lang tid vært bygget opp på høy grad av sortering og materialgjenvinning, med kompostering av bioavfall. Kunderettet system Innsamlingsordningene er bygget opp med kildesortering og et fleksibelt hentesystem. Hver husstand har oppsamlingsenheter for hhv papp/papir, bioavfall og restavfall. Husstandene i Kristiansand har også hatt oppsamlingsenhet for farlig avfall og småelektro. Fordi de fleste velger å levere dette direkte til gjenvinningsstasjonene, avvikles ordningen for småelektro og farlig avfall f.o.m Pr juni 2007 er det bringeordninger (returpunkt) for glass, metall, tekstiler og plast. Det er etablert 50 returpunkter og 4 gjenvinningsstasjoner hvor privathusholdninger kan levere sortert avfall gratis. Kommunene har i mange år hatt forbud mot bruk av matavfallskverner. Det er nå også innført et nasjonalt forbud mot disse. Tabell 3.1. gir oversikt over hvor de ulike fraksjonene hentes/bringes, samt oversikt over hvilke mengder som ble samlet inn i Tab 3.1.Oversikt over tilbud og innsamlingsmengder for ulike avfallsfraksjoner i husholdningsavfallet i 2006 Note: Tall for emballasjeplast og farlig avfall for bolig og returpunkt gjelder kun Kristiansand. Behandlingsanlegg Komposteringsanlegg og deponi er lokalisert på Støleheia. Dette anlegget tar også i mot avfall fra andre regioner. Kristiansand kommune har i tillegg etablert et strandkantdeponi for mottak av forurensede mudringsmasser. Det er en rekke nedlagte deponier i kommunene hvor det er krav om oppfølgende miljøkontroll. Samlet oversikt over behandlingsanlegg i drift og nedlagte deponier er gitt i vedlegg.

10 Utvikling i avfallsmengder Utvikling nasjonalt Veksten i avfallsmengdene er stadig økende, og den årlige avfallsmengden har det siste tiåret økt med nærmere 15 prosent på landsbasis hvis alle typer avfall inkluderes. Avfallsmengden fra husholdningene øker vesentlig mer enn fra andre kilder, og økningen av mengden husholdningsavfall er dramatisk. Figur 3.1. viser utviklingen i Norge for perioden , fordelt på de viktigste fraksjonene. Fig kilde:ssb Utvikling i avfallsmengder regionalt I 2006 økte avfallsmengden fra husholdningene i RKRs eierkommuner med om lag 8 % og veksten for gjenvinningsstasjonene var på ca. 14 %. I perioden fra 1990 til 2006 er mengden husholdningsavfall pr innbygger tredoblet. Denne utviklingen er vist i figur 3.2. Figur 3.2. Utvikling av mengden husholdningsavfall pr innbygger fra

11 11 Figur 3.3. Utvikling av avfallsmengdene totalt, samt fordelt på gjenvinning og deponering Figur 3.3. viser at selv om mengde gjenvunnet avfall har økt med rundt 50 % fra 1998 til 2006, så øker de totale avfallsmengdene mer. Det er spesielt mengdene fra gjenvinningsstasjonene som øker, og over 40 % av alt avfall som mottas i kommunale ordninger leveres på gjenvinningsstasjonene. Gjenvinningsandelen ligger i 2006 på rundt 60 %. Figur 3.4. og 3.5. viser utviklingen i avfallsmengder fordelt på ordninger, samt fordeling og utvikling av avfallsmengder fra gjenvinningsstasjonene. Figur 3.4. Utvikling i avfallsmengder fordelt på ordninger.

12 12 Figur 3.5. viser mengdeutvikling for kommunalt forbruksavfall fordelt etter ordning. Figur 3.6. Husholdningsavfall, utvikling fordelt etter ordning

13 Sammensetning og sortering av avfallsmengdene RKR fører løpende oversikt over avfallsmengder og fraksjoner for husholdningsavfallet. For 2006 er resultatene vist i figur 3.7. Figur 3.7. Sammensetning av husholdningsavfall i Kristiansandsregionen i 2006 I 2006 ble det gjennomført en detaljert undersøkelse av hvordan kildesorteringen gjennomføres, både i eierkommunene og for en del andre renovasjonsselskap i Agder. Resultatene viser at selv om sorteringen fungerer godt, er det fortsatt et betydelig forbedringspotensiale. Hovedresultatet fra undersøkelsen er vist i figur 3.8. Det fremgår av denne at restavfallet inneholder relativt store andeler av fraksjoner som det til dels er egne innsamlingsordninger for. I volum skiller spesielt bioavfall, papir, plast og tekstiler seg ut. I tillegg er det en stor andel bleier og bind i restavfallet.

14 14 Fig Fraksjoner i restavfallsbeholder (%), Mengdene er vektet med hensyn på antall husholdninger i de ulike kommunene Når resultatene analyseres nærmere, ser en også klare forskjeller i sorteringsgrad mellom ulike boligtyper. Som eksempel på dette er det i figur 3.9. vist resultatene for hvor bioavfall er gjenfunnet. I blokkbebyggelse havner kun 39 % av bioavfallet i dunkene som er beregnet for dette, hele 61 % av bioavfallet er kastet i dunker for restavfall. For eneboliger er 65 % av bioavfallet sortert i rett dunk.

15 15 Fig Fordeling bioavfall i restavfallsbeholder og bioavfallsbeholder for ulike boligtyper i Kristiansand Sorteringsundersøkelsen av husholdningsavfall viser at kildesorteringen, særlig av matavfall, har utviklet seg negativt, og at en økende del av bioavfallet nå kastes i restavfallet. Spesielt er resultatene fra Kristiansand negative. Undersøkelsen viser også at en stor del av restavfallet kan gjenvinnes. Selv om det kan finnes feilkilder i undersøkelsen, er likevel trenden åpenbar: Husholdningene, spesielt i Kristiansand, har blitt dårligere til å sortere. Dette gjelder alle boligtyper, og fra det beste året i 1997 med gjennomsnittlig 84 % av bioavfallet i rett beholder, er denne andelen i 2006 kun 64%. Bioavfallet havner i stedet i beholder for restavfall. Resultatene tyder på at arbeidet med tilrettelegging av innsamlingsordningene samt informasjon og motivasjon overfor innbyggerne ikke har vært tilstrekkelig prioritert. Ca 60 % av husholdningsavfallet og en noe lavere andel av næringsavfallet i kommunale ordninger går til gjenvinning. Dette er i samsvar med målene i gjeldende avfallsplan. Ytterligere økning av gjenvinningsandelen kan oppnås ved overgang til forbrenning og energiutnyttelse av restavfall, men det er også potensial for økt materialgjenvinning når restavfallet etter hvert går til forbrenning. 3.3 Organisering og drift av den offentlige avfallshåndteringen. Avfallsbehandling samt drift av gjenvinningsstasjoner og returpunkter i regionen er organisert gjennom Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR), mens kommunene selv organiserer innsamlingen. Det har vært et langvarig samarbeid mellom de fire kommunene, og det interkommunale selskapet ble stiftet RKRs eierkommuner avsluttet i 2005 en grundig vurdering av fremtidig organisering og oppgavefordeling mellom RKR og eierkommunene, og i samsvar med behandling av saken i kommunestyrene ble RKR tilført nye oppgaver i tillegg til de som allerede var overført ved oppstarten av driften av RKR i I samsvar med kommunenes vedtak endret RKR fra selskapsform fra interkommunalt selskap etter kommunelovens 27 til aksjeselskap. RKR ble organisert etter en konsernmodell og oppgaver som utføres for andre enn eierkommunene ble skilt ut i datterselskapet RKR Næring AS. RKR AS utfører de tildelte lovpålagte oppgavene fra eierkommunene etter selvkostprinsippet. RKR DA er opprettholdt som hjemmelsselskap for eiendommene på Støleheia, men har ingen virksomhet ut over dette. Eierkommunenes andel av aksjene i RKR AS ble ved stiftelsen fordelt etter folketallet i kommunene, men eierandelene avviker nå noe fra dette som følge av ulik befolkningsutvikling: Kommune Innbyggere Innbyggere % Eierfordeling RKR AS (%): Kristiansand ,7 73,3 Songdalen ,3 5,5 Søgne ,2 9,1 Vennesla ,8 12,1 Sum Tab Eierfordeling i RKR AS og antall innbyggere pr

16 16 I forbindelse med arbeidet med omorganisering ble det også nedfelt følgende føringer for både RKR og kommunene når det gjelder utvikling av det interkommunale samarbeidet: videreføring av arbeid med felles avfallsplaner, bl.a. for å sikre politisk kontroll over foretaket arbeide videre for samarbeidsløsninger med andre renovasjonsselskaper på Sørlandet. styrke samhandlingsrutinene og kommunikasjonen mellom RKR og kommunenes driftsavdelinger. utvikle rutiner for utarbeidelse av felles informasjonsmateriell og informasjonsarbeid. Kommunene har pr 2007 fortsatt ansvaret for innsamlingen av husholdningsavfall og kontakt med abonnentene. Kristiansand gjennomfører fortsatt innsamling av papp og papir i egen regi innen kommunen, mens øvrig innsamling i alle kommunene skjer i regi av et privat transportfirma (Reno Norge AS) etter en felles anbudskonkurranse der alle RKRs eierkommuner deltok. Kommunene har også ansvaret for forvaltningsdelen (renovasjonsforskrifter og gebyrer m.m.) samt etterdrift i forhold til nedlagte deponier. Kommunene og RKR har startet et nytt utredningsarbeid som bl.a. skal avklare om det skal overføres ytterligere oppgaver til RKR. Utredningsarbeidet går parallelt med utarbeidelse av avfallsplanen, for at disse kan behandles parallelt politisk i kommunenes politiske organer. Kommunenes monopol på innsamling av forbruksavfall ble etter en lovendring i 2004 avgrenset til kun å omfatte husholdningsavfall. Mange næringskunder har imidlertid ønsket å kunne benytte det offentlige innsamlingstilbudet og dette kan også videreføre stordriftsfordelene i de kommunale ordningene. Søgne, Songdalen og Vennesla har vurdert det som lite aktuelt å utvikle egne næringsavfallsaktiviteter, og har overført alle oppgaver vedrørende næringsavfall til RKR. Kristiansand kommune har valgt å ivareta denne oppgaven selv. RKR Næring AS tilbyr derfor beholderrenovasjon til næringslivskunder i de tre minste kommunene mens Kristiansand fortsatt organiserer dette i egen regi. RKR Næring AS gir også tilbud om håndtering av produksjonsavfall for enkelte større bedrifter i alle RKRs eierkommuner og i enkelte tilfeller også i andre kommuner.

17 Behandling og sluttdisponering Innsamling, hente- og bringeordninger Ad m Kostnader og finansiering Kostnader Husholdningsavfall Oversikt over kostnader for innsamling, mottak og behandling av husholdningsavfall i 2006 er vist i tabell 3.3. Intern administrasjon og felleskostnader i RKR er innarbeidet i behandlingskostnadene. Kommunal adm og felleskostnader Innkjøp og drift av innsamlings-utstyr. Våtorganisk Papp/papir Restavfall Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Sum alle 3,020 0,750 0,373 0,600 4,743 2,490 0,350 0,249 0,495 3,584 3,560 0,580 0,441 0,928 5,509 2,420 0,360 0,228 0,457 3,465 5,720 0,670 0,482 1,039 7,911 1) Farlig avfall 0, ,280 Returpunkt glass/metall Returpunkt plast Drift/mottak gjenvinningsstasjoner (inkl transport) SUM innsaml 0,730 0,060 0,033 0,062 0,885 0, ,880 4,520 0,573 0,355 0,675 6,123 23,620 3,343 2,161 4,256 33,380 Behandling gjenvinningsstasjoner Kompostering, våtorganisk Papp/papir 10,950 1,389 0,859 1,635 14,833 4,990 0,500 0,375 0,858 6,723-0,280-0,041-0,023-0,051-0,395 1) Farlig avfall 0, ,110 Returpunkt glass/metall Returpunkt plast Restavfall, deponi , ,100 10,900 1,026 0,582 1,482 13,99 Nedlagte deponier SUM behandl SUM 0,860 0, ,010 0,89 27,430 2,894 1,793 3,934 36,051 51,050 6,237 3,954 8,190 69,431

18 Behandling og sluttdisponering Innsamling, hente- og bringeordninger Ad m 18 Tab Kommunenes totale kostnader for husholdningsavfall i 2006 fordelt på fraksjon og behandlingsform. Intern administrasjon og felleskostnader i RKR er innarbeidet i behandlingskostnadene. 1) Tallene for farlig avfall gjelder kun innsamlingsordning i Kristiansand. For å få et sammenligningsgrunnlag mellom kommunene, er disse kostnadene fordelt pr innbygger i tabell 3.4. Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Sum alle Kommunal adm og felleskostnader Innkjøp og drift av innsamlings-utstyr. 39,26 78,05 66,36 47,95 45,32 32,37 36,42 44,30 39,56 34,24 Våtorganisk 46,28 60,36 78,46 74,16 52,64 Papp/papir 31,46 37,46 40,56 36,52 33,11 Restavfall 74,37 69,73 85,75 83,03 75,59 Farlig avfall 1) 3, ,68 Returpunkt glass/metall 9,49 6,24 5,87 4,95 8,46 Returpunkt plast 11, ,41 Drift/mottak gjenvinningsstasjoner (inkl transport) 58,76 59,63 63,16 53,94 58,50 SUM innsaml 307,08 347,90 384,45 340,13 318,94 Behandling gjenvinningsstasjoner Kompostering, våtorganisk 142,36 144,55 152,82 130,66 141,73 64,87 52,03 66,71 68,57 64,24 Papp/papir - 3,64-4,27-4,09-4,08-3,77 Farlig avfall 1) 1, ,05 Returpunkt glass/metall Returpunkt plast - 1, ,96 Restavfall, deponi 141,71 105,31 103,54 118,44 133,67 Nedlagte deponier 11,18 2,08 0 0,80 8,50 SUM behandl 356,62 299,70 318,98 314,39 344,46 SUM 663,70 647,60 703,43 654,52 663,40 Tab Kostnader pr innbygger til husholdningsavfall i 2006 fordelt på fraksjon og behandlingsform (foreløpige tall). Ved fordeling pr innbygger er kommunenes befolkningstall pr benyttet. 1) Tallene for farlig avfall gjelder kun innsamlingsordning i Kristiansand.

19 19 Kostnader for innsamling og behandling av husholdningsavfall Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Sum alle Brun dunk (bio) Grå dunk (rest) Grønn dunk (papir) Rød kasse (farlig) SUM Pr innbygger 360,13 322,10 370,93 376,64 363,62 Tab Samlede kostnader for innsamling og behandling i 2006 fordelt på type ordning. Ved å ta med alle kostnadene, også til returpunkt og gjenvinningsstasjoner, blir den %-vise fordelingen mellom de ulike ordningene slik: Gjenvinningsstasjoner 34,5 % Returpunkt 2,7 % Grønn dunk 5,1 % Brun dunk 20,2 % Rød dunk 0,6 % Grå dunk 36,9 % Fig 3.10: Prosentvis fordeling av samtlige kostnader ved husholdningsavfallet (2006). Kommunal administrasjon og felleskstnader, samt innkjøp og drift av innsamlingsutstyr er holdt utenom. Kommentar til tab 3.4. og 3.5. Årsak til ulikhetene i kostnader er knyttet til flere forhold, som til dels motvirker hverandre. Dette gjelder bl.a.: - Demografiske forhold som befolkningstetthet og antall personer pr boenhet - Ulikhet i tilbudet som gis

20 20 Demografiske forhold: Kostnadene knyttet til innsamling av avfall vil pga befolkningstetthet være lavere i Kristiansand enn kommuner som Søgne og Songdalen med mer spredt bebyggelse. Samtidig er antall personer per husholdning lavest i Kristiansand. Sammenlignes Kristiansand og Søgne består 38 % av husholdningene i Kristiansand av 1 person, mens tilsvarende tall for Søgne er 26 % (kilde: SSB, bolig og folketelling 2001) Ulikhet i tilbud: Kristiansand har et mer omfattende og fleksibelt tilbud til kundene enn de øvrige RKRkommunene. Samtidig har Kristiansand et annet innsamlingssystem, jfr kap. 3.1., og en gunstig økonomisk avtale knyttet til denne Hytterenovasjon Søgne og Kristiansand har innført hytterenovasjon, mens Vennesla har innført dette for enkelte områder fra For Søgne og Kristiansand var kostnadene for denne ordningen i 2006 slik: Kristiansand Søgne Kostnad (mill kr) Antall abonnenter Pr abonnent Kostnad (mill kr) Antall abonnenter Pr abonnent Innsamling 0, ,88 0, ,62 Behandling 0, ,05 0, ,92 SUM 0, ,92 1, ,54 Tab. 3.6.Kostnader for hytterenovasjon totalt og pr abonnent. Hytteområdene i Kristiansand ligger mer konsentrert og lettere tilgjengelig enn i Søgne Finansiering Som det fremgår av kapitel skal kommunenes kostnader til husholdningsrenovasjon dekkes gjennom gebyrer. Gebyrutviklingen i de fire kommunene i RKR har for husholdningsrenovasjon vært slik i perioden Kommune Beløp Beløp Beløp Beløp Beløp Beløp Beløp Beløp Beløp Beløp Beløp % vekst Kristiansand ,4 Songdalen ,3 Søgne ,1 Vennesla ,4 Gjennomsnitt: ,4 Tab Utvikling av avfallsgebyret i perioden for de fire RKR-kommunene. Alle kommunene tilfredsstiller kravet om at kostnader til husholdningsrenovasjon skal dekkes gjennom gebyrer, og at kommunene ikke skal ha inntekter fra ordningen. En del av de årlige variasjonene skyldes justeringer for å tilfredsstille disse kravene.

21 21 4. Utfordringer ved avfallshåndtering i regionen Det er fortsatt en rekke utfordringer knyttet til avfallshåndteringen i regionen. Følgende utfordringer er belyst i dette kapitelet 1. Ressursutnyttelse og klimaeffekter 2. Hensynet til kundene 3. Miljøbelastning fra avfall og avfallshåndtering 4. Hensynet til økonomi og effektiv drift 5. Organisering av avfallsarbeidet 6. Forvaltning og myndighetsutøvelse 7. Ulovlig avfallshåndtering 4.1 Ressursutnyttelse og klimaeffekter Ressursutnyttelse og utviklingen av avfallsmengdene. Kristiansand og kommunene i området rundt er en region med betydelig vekst, med en årlig befolkningsøkning på noe over 1 %. SSB har i 2006 utarbeidet prognoser for befolkningsutvikling frem til 2025 for tre alternativer (lav, middels og høy vekst). For Kristiansandsregionen vil befolkningen etter disse ha økt fra i 2006 til mellom og i En middels vekst vil gi en befolkning i 2025 på ca Dette tilsvarer en årlig vekst drøyt 0,8 %. En årlig vekst på 1,1 % vil gi en befolkning i 2025 på ca Samtidig er det en kraftig vekst i avfallsmengdene, jfr kapitel 3. Restavfallsmengden har økt ca 6 % p.a. de siste 10 årene, og mengden husholdningsavfall er tredoblet i perioden Hvis denne veksten fortsetter, vil det få dramatiske konsekvenser. Selv med en redusert vekst i avfallsmengdene, kan en risikere ytterligere en mangedobling av avfallsmengdene. Økningen i avfallsmengdene er direkte knyttet til økt kjøpekraft og økt forbruk, og for vår region også befolkningsvekst. Vi er langt unna vårt nasjonale mål om at utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Konsumveksten blant husholdningene (konsum målt i økonomisk forbruk) har i flere år lagt på 3-5 %, og ser i 2007 ut til å bli over 7 %. Prognosene for de nærmeste årene ligger på 3-4 %. (kilde: SSB) I figur 4.1. nedenfor er det som et eksempel på hvilke konsekvenser dette kan gi over tid, lagt inn 3 % og 6 % vekst i avfallsmengdene fra 2000 til 2030.

22 22 Figur 4.1. Prognose for restavfall (hente- og bringeordninger i RKR-regionen) ved fortsatt vekst i avfallsmengder. På globalt nivå står en, med dagens ressursbruk, overfor reelle ressursproblem i forhold til en stadig økende befolkning. EU legger derfor nå til grunn at forebygging av avfallsproduksjon og fremme av gjenbruk og nyttegjørelse av avfall vil øke unionens ressurseffektivitet og redusere de negative virkningene av naturressursutnyttelsen. Dette vil igjen bidra til å opprettholde ressursgrunnlaget, som er av vesentlig betydning for fortsatt økonomisk vekst. EU har som en konsekvens av den voldsomme veksten i avfallsmengder utarbeidet en ny strategi for avfallsforebygging og gjenbruk, og politikken i forslag til nytt avfallsdirektiv er endret ved at målet for direktivet er å minske den samlede miljøbelastning fra bruk av ressurser og fra produksjon og håndtering av avfall. Også nasjonalt og regionalt må en gjennomføre omfattende tiltak i form av avfallsforebygging for å redusere veksten i avfallsmengdene. De beste resultatene oppnås ved å rette tiltak mot produsenter, mot varehandelen, mot innkjøp og forbrukere. I utredningen om avfallsforebygging som ble lagt frem i 2002 (NOU 2002:19) har en spesielt pekt på potensialet for avfallsforebygging innenfor følgende produktgrupper/materialstrømmer: - Bygg og anlegg - Elektriske og elektroniske produkter - Emballasje - Trykksaker - Transportmidler - Mat - Tekstiler Den regionale utfordringen ligger i hva en kan bidra med m.h.t. avfallsforebygging. En er imidlertid ikke uten virkemidler regionalt, det pekes her på: 1) Ombruk og utnyttelse av avfall.

23 23 En kan regionalt legge til rette for ombruk av produkter og materialer. Utfordringen her ligger i at ombruksløsninger forutsetter at det er etterspørsel etter de produktene som kan tilbys. Dette kan være vanskelig i et samfunn hvor en stor andel av befolkningen har en romslig økonomi, og import fra lavkostland gir lave priser på nye produkter. 2) Avfallsforebygging gjennom innkjøp. Kommunene er store innkjøpere/aktører som kan påvirke produsenter og gjennom egne tiltak være proaktive i f.t. avfallsforebygging. Offentlige innkjøpsreglementer gir likevel en del begrensninger i hvor omfattende miljøkrav som kan stilles ved innkjøp. 3) Informasjon. Regionale tiltak må følges opp med informasjonstiltak Utslipp av klimagasser Drivhuseffekt på grunn av klimagassutslipp er i dag verdens største miljøutfordring. Mest sannsynlig vil middeltemperaturen på jorden øke med mellom 1,5 og 5,8 0 C i perioden , hovedsakelig på grunn av menneskeskapte endringer. Vi opplever allerede nå mer ekstreme værforhold, og effektene vil øke kraftig utover i dette århundret. Den kraftige økningen av menneskeskapte klimagassutslipp er forårsaket av økt levestandard og en kraftig økning av forbruket. Økt forbruk gir derved også økte klimagassutslipp. Alt nedbrytbart avfall fører til klimagassutslipp ved deponering. Årlig oppstår det i Norge ca 4 mill tonn nedbrytbart avfall, og ca ¼ av dette blir deponert. Med de tiltakene som allerede er gjennomført for å begrense utslipp av klimagasser fra avfallsdeponier, utgjør likevel utslipp fra avfallsdeponier fortsatt ca 3 % av det totale klimagassutslippet. Bystyret i Kristiansand kommune vedtok i desember 2006 klima- og energiplan. Det fremgår av denne at utslipp fra avfallsdeponier utgjør 5,9 % av det samlede klimagassutslippet i kommunen. Da Støleheia er lokalisert i Vennesla kommune, er ikke utslipp fra dette deponiet medregnet. Kristiansand kommune har for avfallssektoren foreslått følgende tiltak: - Begrense avfallsmengden og øke gjenvinningen. - Legge til rette for økt ombruk av varer og materialer. - Forbedre drift av eksisterende deponigassanlegg som inkluderer energiutnyttelse av gassen. Det er påbegynt arbeid med felles klimaplan for kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Kristiansandsregionen har flere deponier som bidrar til klimagassutslipp, både nedlagte deponier og deponier i drift. For disse må en både vurdere effekten på gjennomførte tiltak, og behovet for tiltak der det i dag ikke tas ut deponigass. Ved stans i all deponering av nedbrytbart avfall, må det etableres behandlingsløsninger som supplerer dagens ordninger. Der materialene ikke kan gjenvinnes vil forbrenning av avfallet med høy utnyttelse av energien være den løsningen som gir best effekt for å redusere klimagassutslipp. Kildesortering og gjenvinning må videreføres også etter at en har startet med leveranse av fraksjoner til avfallsforbrenning. Dette fordi materialgjenvinning gir klart bedre effekt i forhold til klimavirkninger enn energigjenvinning. Det er et betydelig forbedringspotensiale for sortering av avfall, og sortering ved kilden er mest effektivt.

24 Hensynet til kundene Det skal gis et tilbud på avfallssektoren som flest mulig av kundene er fornøyd med. Kundene kan imidlertid ha svært forskjellige ønsker. Noen er opptatt av lavest mulig pris, noen av et variert tilbud, noen av fleksibilitet, og andre igjen av at avfallet håndteres på en god miljømessig måte. Med til dels motstridende interesser blant kundene, er det en utfordring å gi et tilbud på avfallssektoren slik at det store flertallet av kundene er godt fornøyd. En skal ha fokus både på pris, tilbud, fleksibilitet og miljø. Det beste virkemiddelet for fornøyde kunder er nok likevel god service, og det skal vises synlige resultater av innsatsen. Informasjon om tjenestetilbudet og priser må derfor være lett tilgjengelig. Måling av tilfredshet må gjennomføres ved hjelp av hyppige kundeundersøkelser. En skal ved utvikling og gjennomføring av tilbudet også være oppmerksom på at innsamling og behandling av husholdningsavfall fortsatt er en tjeneste som kommunene fortsatt har monopol på, og hvor kundene er tvunget til å delta i de ordningene kommunene fastsetter. 4.3 Miljøbelastning fra avfall og avfallshåndtering Miljøgifter Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere) og er giftige. Det er nå etablert ordninger som i størst mulig grad skal unngå at miljøgifter benyttes i produkter som senere ender opp som avfall. Det kommer imidlertid stadig nye produkter på markedet, og i Norge finnes det ca stoffer i ca produkter. Det oppdages også jevnlig skadevirkninger fra kjemikalier som er tatt i bruk i nyere tid, bl.a. har det de siste årene vært stort fokus mot bromerte flammehemmere og PFOS. Dette er stoffer en finner i sigevann fra avfallsdeponier, og stoffene er også påvist i morsmelk og blodprøver fra den norske befolkningen. For å redusere den samlede helse- og miljøbelastningen fra et produkt er det viktig å fokusere på alle stadier i produktets livsløp. En slik livsløpstankegang innebærer at produkter skal utformes, produseres og brukes med minst mulig skade for mennesker og miljøet gjennom hele livsløpet. For å unngå problemer ved avfallsbehandlingen, må det bl.a. være fokus på valg av råstoff og mulighetene for resirkulering og gjenvinning. Det er spesielt viktig at miljøgifter ikke slippes ut i naturen siden de kan føre til irreversible skader både på miljø og helse. Det er ikke mulig å fastsette trygge nivåer i naturen for disse stoffene. Stoffer som er svært lite nedbrytbare kan spres over store avstander, og kan på den måten ende opp i sårbare områder som Arktis. Bakgrunnen for mange av dagens problemer med miljøgifter er at det tidligere ikke har vært fokusert tilstrekkelig på skadevirkninger, og at datidens produkter er nåtidens avfall. Diffuse kilder som utslipp fra forurenset grunn, avfallsdeponier og kloakkanlegg har derfor blitt en viktigere forurensningskilde. Disse kildene bidrar bl.a. til forurensning av vann og sediment. Regionalt må en unngå at farlig avfall kommer inn i de ordinære avfallsstrømmene, og en må bl.a. følge de nasjonale satsingene m.h.t. PCB i vinduer, lysarmatur og bygningsavfall. Bygningsavfall kan også inneholde mange andre miljøgifter, og når en vet at en stor del av dette avfallet ikke finner veien til de ordinære behandlingsanleggene må en ha spesiell fokus mot dette området. Ulovlige avfallsdeponier og/eller brenning av avfall kan gi en svært uheldig og ukontrollert spredning av miljøgifter. Tidligere tiders avfallsdisponering fører også til utfordringer i dag. Miljøbelastningen fra eldre deponier etc bør derfor kartlegges og nødvendige tiltak gjennomføres, slik Kristiansand kommune bl.a. har gjennomført ved deponier i Kongsgårdbukta og Holskogen. I en slik

25 25 kartlegging bør en også avklare omfanget av forurenset grunn i sentrale bystrøk, og en bør ta utgangspunkt i tidligere undersøkelser utført av bl.a. Fylkesmannen og SFT. Det er i avfallsplanen ikke foreslått tiltak i f.t. opprydding i forurenset sjøbunn, fordi kommunene foreløpig ikke er forurensningsmyndighet på dette området. Der forholdene er forårsaket av kommunale deponier bør imidlertid tiltak gjennomføres likevel. Kristiansand kommune har også etablert et deponi for mottak av forurensede sjøbunnmasser Lokal vannforurensning Alle behandlingsanleggene, men spesielt deponiene, kan medføre forurensning av grunnvann, vassdrag eller sjø. Utover miljøgifter er det spesielt belastning med organisk stoff som har forurensningsvirkninger. For deponiet på Støleheia har en god kontroll med forurensnings-belastningen, mens for andre, nedlagte deponier bør en vurdere å gjennomføre en samlet kartlegging for å avklare status og behovet for tiltak. Ulovlige avfalls- og massedeponier gir også fare for vannforurensning, og her gjennomføres det ikke tiltak for å begrense utslipp. Særlig massedeponier har det vært lite fokus på, og avrenning fra slike kan gi stor lokal vannforurensning Lokal luftforurensning De lokale miljøutfordringene knyttet til luftforurensning gjelder primært lukt fra behandlingsanlegg i drift, samt privat brenning av avfall. For behandlingsanleggene drives det fortløpende kontroll med luktulemper, og tiltak gjennomføres så langt som mulig. Privat avfallsbrenning, både av hageavfall og andre avfallstyper, kan gi større problem med lokal luftforurensning. All avfallsbrenning medfører forurensning og kan gi miljøulemper, selv om såkalt vanlig forurensning i fbm bråtebrenning og brenning av mindre mengder tørt hageavfall ikke er forbudt. Hele 20 prosent av befolkningen har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer, og disse menneskene er spesielt plaget. Røyken kan blant annet føre til økt pustebesvær, akutte astmaanfall eller være en ekstrabelastning ved at allergisymptomene forsterkes. Kommunene kan imidlertid regulere alle typer brenning i tettbygde områder. Hovedproblemet er når det brennes avfall som kan inneholde miljøfarlige stoffer. Avgassene fra denne typen brenning blir dessuten ikke renset, og sot- og støvutslippene er forholdsvis høye. Dette resulterer i betydelige utslipp av tjærestoffer (bla. PAH) og en rekke andre miljøgifter som dioksiner og tungmetaller. Ufullstendig forbrenning fører ellers til høye utslipp av karbonmonoksid (CO) Nærmiljøet De løsningene som er valgt for innsamling og transport av avfall skal i utgangspunktet ikke gi nærmiljøulemper. Feil oppbevaring og/eller behandling kan gi imidlertid gi nærmiljøulemper i form av lukt, skadedyr og forsøpling, og derved problemer med hygiene og smittespredning. Dette gjelder både for husholdningsavfall og næringsavfall, med spesielle utfordringer knyttet til sentrumsområdene Estetikk Det vil være estetiske utfordringer mht utplassering av oppsamlingsbeholdere i tettsteder og sentrale bydeler, i bydeler med særlige antikvariske kvaliteter og i hytteområder. Utfordringen her er å finne gode, alternative løsninger. Nedgravde løsninger er et slikt alternativ som kan vurderes. Massedeponier gir en annen form for estetiske ulemper. Feil plassering og manglende landskapstilpasning kan gi uheldige bivirkninger, og føre til at verdien av både deponiarealet og tilgrensende områder kan bli redusert.

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Representantskapet Vedlegg 1 Sak 5-2015 Forslag til selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Informasjon

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Geografi og befolkning i Agder

Geografi og befolkning i Agder Geografi og befolkning i Agder Returkraft AS Nytt forbrenningsanlegg i Kristiansand med bruk av enerett Andre interkommunale avfallsselskap i Agder 268.461 innbyggere pr 1.1.2007 (BIR har ca 320.000 innbyggere)

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS

Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS Utarbeidet av Deloitte Advokatfirma AS v/advokat Rolf Erik Disch, advokat

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 05 Lardal kommunale eiendom JournalpostID: 10/5470 Avfallsordning - Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen

Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen - Introduksjon Bjarne Ugland, Leder styringsgruppen - Behandling og gjenvinning av avfall Sigurd Tvedt, RKR Spørsmål - Lukt, rensing og utslipp,

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Norsk Rockforbunds miljøfagdag Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Frode Syversen Mepex Consult AS Norsk Rockforbunds miljøfagdag 4 april 2014 1 Det er Norge som er best Norsk Rockforbunds miljøfagdag

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT

GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT Renovasjonsforskrift for kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Nord-Odal Eidskog: 9. juni 2011 Kongsvinger: 23. juni 2011 Nord-Odal:

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Kretsløp Follo www.folloren.no Bakgrunn for prosjektet Utredet ulike løsninger for innsamling og utnyttelse av våtorganisk avfall 2004:Forsøksanlegg for kompostering 2006: Utredningsoppdrag for ny sorteringsløsning

Detaljer

INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22

INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 INNHOLD INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 1.1 Nasjonale strategier og prinsipper 22 1.1.1 ST.MELD. NR. 44 (1991-92) OM TILTAK FOR REDUSERTE AVFALLS- MENGDER, ØKT GJENVINNING OG FORSVARLIG

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune

Eiermøte Drammen kommune Eiermøte Drammen kommune Tirsdag 20. november Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS v/ Styreleder George Fulford 1) Generelt om foretaket 2) Økonomiske hovedtall 3) Viktige utfordringer 4) Fremtidens

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif Avd.dir. Marit Kjeldby Hva er de nasjonale målene? Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Avfall Norges Bioseminar 24. 25. september 2008 Forskningssjef Øistein Vethe, Bioforsk Jord og miljø Den første bølgen 70-tallet: 70 tallet: Avfallskverner

Detaljer

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no Vår dato: 01.04.2016 Vår referanse: 2015/8050 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt per e-post til:

Detaljer

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 05.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.09.2014 RENOVASJONSORDNING FOR

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS Vår dato: 29.05.2015 Vår referanse: 2015/2465 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 09.02.2015 Saksbehandler: Marianne Seland Ragn-Sells AS Postboks 49 2001 LILLESTRØM Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Økonomiplan 2009-2012

Økonomiplan 2009-2012 Follo Ren IKS Verkstedveien 29,1400 Ski Tlf.: +47 64 85 23 30 Faks: +47 64 85 23 40 Org. nr. 975 804 569 MVA E-post: post@folloren.no www.folloren.no Økonomiplan 2009-2012 September 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE Fastsatt av Halsa kommunestyre 23/06/2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Forurensningstilsyn og avfall

Forurensningstilsyn og avfall Forurensningstilsyn og avfall Byggavfallskonferansen 2012 Einar Knutsen Klif Miljøforvaltningen Regjeringen Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere SFT, ble opprettet i 1974 Miljøverndepartementet

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Agenda Bakgrunn og prosjektmandat Hovedfunn i rapporten

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

SAK 10/2012 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2013 2016 INNSTILLING: Styrets innstilling

SAK 10/2012 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2013 2016 INNSTILLING: Styrets innstilling SAK 10/2012 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2013 2016 INNSTILLING: Styrets innstilling Representantskapet vedtar foreliggende økonomi- og handlingsplan 2013 2016 som grunnlag for den årlige budsjettbehandlingen

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røyken kommune, Buskerud.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røyken kommune, Buskerud. Brenning av avfall Kommunen har vedtatt forskrift om regulering av bålbrenning og gjelder fra 22.02.2007. Forskriften gjelder i hele kommunen. Det må søkes skriftlig om dispensasjon fra forskriften. Søknaden

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter Miljøverndepartementet Seksjon for kjemikalier og avfall P.B. 8013 Dep 0030 Oslo Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

AVFALL og AVFALLSPLANER

AVFALL og AVFALLSPLANER AVFALL og AVFALLSPLANER FORMÅL MED TEK Sikre viktige kvaliteter i nye bygg Miljøkrav: Påse at disse kvalitetene fremskaffes uten unødig belastning på ressurser og miljø OVERORDNEDE MILJØMÅL ENERGI: Lavt

Detaljer

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS N O T A T Kunde: Prosjekt: Dato.: Fjellregionens Bistand interkommunal Interkommunale Hamar, 15. november 2012 avfallsplan Avfallsselskap AS For: Utarbeidet av: Vår ref.: Markedssjef Hanne Maageng Olsen

Detaljer

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Polymerdagene, 16. september 2014 Hege Rooth Olbergsveen Agenda Materialgjenvinning av plast er bra for miljøet! Prosesser i EU Norges påvirkningsarbeid

Detaljer

Strategiplan 2010-2015

Strategiplan 2010-2015 Strategiplan 2010-2015 Vår visjon: IØR tar vare på miljøet gjennom fornuftig håndtering og gjenvinning av avfallsressurser Innhold Forord... 2 Visjon og mål... 3 for strategivalget... 3 Våre hovedprodukter

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Avfall Sør Husholdning AS Vige Havnevei 90 Pb. 4094, 4689 Kristiansand Tlf. 38 17 70 70 E-post: post@avfallsor.no www.avfallsor.no

Avfall Sør Husholdning AS Vige Havnevei 90 Pb. 4094, 4689 Kristiansand Tlf. 38 17 70 70 E-post: post@avfallsor.no www.avfallsor.no Avfallsplan for Avfall Sør Husholdning 2013 2016 >1 innhold 01 Innledning...4 1.1 Bakgrunnen for utarbeiding av Avfallsplan...5 1.2 Om Avfallsplan 2013-2016...5 1.3 Hovedlinjer for Avfallsplan 2013-2016...5

Detaljer

Innspill til avfallsplan for BIR-området 2004

Innspill til avfallsplan for BIR-området 2004 Innspill til avfallsplan for BIR-området 2004 (Foto: NaturFokus) NVH-rapport 2-2004 Forord Naturvernforbundets innspill til avfallsplan for BIR Side 3 av 38 Denne rapporten er utarbeidet av Naturvernforbundet

Detaljer