Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl I tillegg til Jan Willy Mundal og Iren Hagen møter Anita Myrmæl, Reidar Haugen, Mette Skrikerud og Marit Barstad i møtet. TIL BEHANDLING: SAM-19/10 HØRING AV FORSKRIFTER ETTER NATURMANGFOLDLOVEN PRIORITERTE ARTER OG UTVALGTE NATURTYPER SAM-20/10 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR AKERSHUS SAM-21/10 DRIFTSPLANER FOR ELG I SKI KOMMUNE SAM-22/10 FELLINGSTILLATELSE FOR ELG, RÅDYR OG BEVER I SKI KOMMUNE 2010 SAM-23/10 FRIVILLIGHETSMELDING FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE - HØRING SAM-24/10 AKTIV PÅ DAGTID SAM-25/10 SALGS- OG SKJENKEKONTROLLER I SKI KOMMUNE SAM-26/10 NEDKLASSIFISERING AV KOMMUNALE DRIFTSVEIER TIL PRIVAT VEDLIKEHOLD BETALT AV OPPSITTERNE

2 SAM-27/10 ÅRSMELDING MED ÅRSBERETNING 2009 SAM-28/10 ÅRSREGNSKAP 2009 SAM-29/10 PRIVAT BIDRAG FOR Å RUSTE OPP KOMMUNALE VEIER EVENTUELT Ski, Lise Vistnes leder

3 Saksbehandler: Anita Myrmæl Arknr.: K10 Arkivsak: 10/647-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 19/ Kommunestyret / HØRING AV FORSKRIFTER ETTER NATURMANGFOLDLOVEN PRIORITERTE ARTER OG UTVALGTE NATURTYPER Forslag til vedtak: Ski kommune sender høringsuttalelse til forskrifter om prioriterte arter og utvalgte naturtyper til Direktoratet for naturforvaltning der kommunen stiller seg positiv til forskriftenes formål. Det bes likvel om en nærmere klargjøring av hvordan det økologiske funksjonsområdet rundt gårdsdammer skal forvaltes slik at forskriften i praksis bidrar til at slike dammer bevart og skjøttet som leveområde for storsalamander. Saksopplysninger: Direktoratet for naturforvaltning (DN) har sendt følgende forskrifter på offentlig høring med frist 23. juni 2010: Forskrifter om prioriterte arter Forskrift om utvalgte naturtyper Om prioriterte arter Forskrifter om prioriterte arter omfatter 12 forskjellige arter. Bare to av disse er per i dag registrert i Ski kommune, og det er storsalamander og elvemusling. Storsalamander er registrert i 20 dammer, mens elvemusling er tidligere påvist i Kværnerbekken/Roåsbekken (litteratur fra 1995). Det er usikkert om denne arten fortsatt finnes i Ski. Hensikten med forskriftene er at disse truede artene skal ivaretas på lang sikt og forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. I praksis betyr forskriftene et forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse, og forbud mot ødeleggelse skade eller forstyrrelse av deres leveområder. For storsalamander skal også denne artenes økologiske funksjonsområde ivaretas. Med økologisk funksjonsområde forstås områder arten er avhengig av i deler av eller hele livssyklusen. I forskriften er dette beskrevet som dammer med 300 m omkringliggende randsone, og vandringskorridorer mellom dammer der avstanden er mindre enn 1000 m. Forskriften om storsalamander innebærer forbud mot utbygging, grøfting, oppdemming, forurensning og lagring av masser som kan påvirke arten, forbud mot utsetting av fisk i dammen, og at hogst ikke skal være til skade for arten. Bestemmelsene gjelder likevel bare så langt at de ikke medfører vanskeliggjøring av igangværende bruk. Myndighetene etter loven (fylkesmannen) kan også gjøre unntak fra forbudet dersom vesentlige samfunnshensyn gjør det nødvendig. Side 3

4 Dersom det planlegges inngrep i det økologiske funksjonsområdet kan forvaltningsmyndigheten kreve at følgene av det planlagte inngrepet klarlegges. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet. Forskriftene om prioriterte arter antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunene. Det forutsettes likevel at kommunene er behjelpelige overfor fylkesmannen med informasjon som skal ut til grunneiere. Det vil bli utarbeidet en veileder til hjelp i forvaltningen av artene, og det vil bli etablert en ordning med tilskuddsmidler til skjøtsel av artenes leveområde. Om utvalgte naturtyper Fem naturtyper med spesiell verdi for biologisk mangfold er utvalgte naturtyper. Av disse finnes tre i Ski kommune. Det er slåttemark (to registrerte lokaliteter: Bogerbråtan og Busterud), slåttemyr (en lokalitet på Stunner) og hule eiker (minst 6 kjente forekomster av større eik). Det kan finnes flere lokaliteter som ikke er registrert. Hensikten med utvalgte naturtyper er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde, og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtypen. Forvaltningen skal være bærekraftig bruk i motsetning til tradisjonelt vern der det er strengere restriksjoner. Når en naturtype er valgt ut skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at man unngår forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand. Ordningen bygger på at myndighetene bruker allerede eksisterende virkemidler, f.eks. i ny plandel av plan- og bygningsloven, men slik at de utvalgte naturtypene vektlegges tyngre enn det som ellers ville være tilfelle, og på en bedre og mer samordnet måte. Reglene om utvalgte naturtyper er å anse som bindende retningslinjer for bærekraftig bruk, og er knyttet opp mot plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk. Ifølge høringsbrevet gjelder bl.a. følgende bestemmelser: Generelt: Før beslutning om inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype treffes, må konsekvensene for den utvalgte naturtypen klarlegges. Ved vurderingen av om den utvalgte naturtypes utbredelse eller økologiske tilstand forringes, skal det legges vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelse og kvalitet av naturtypen, og om en tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles på et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av en slik forekomst. Dette gjelder tiltak som krever en eller annen form for tillatelse. For jordbruks- og skogbrukstiltak gjelder i tillegg: Meldeplikt for skogbrukstiltak og jordbrukstiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper Tilbakemelding fra kommunen før tiltaket utføres Beskyttelsesnivået må ikke medføre at eksisterende næringsvirksomhet må opphøre. I disse tilfellene er områdevern det aktuelle virkemidlet. Det offentlige kan inngå nærmere avtale med grunneier eller rettighetshaver om skjøtsel av en forekomst av utvalgt naturtype. Side 4

5 Må ligge innenfor rammen av skogbrukslova og jordlova. I skog kan det legges føringer for bærekraftig bruk på mindre deler av områder i skog. Ordningen vil ikke omfatte større arealer av produktiv skog. For skogbrukstiltak og jordbrukstiltak legges det opp til at grunneier og rettighetshaver vil bli underrettet av fylkesmannen eller vedkommende kommune at de har kjente forekomster av utvalgte naturtyper på sin eiendom. Dette for å sikre at grunneier og rettighetshaver får tilstrekkelig kjennskap til ordningen. Kommunene vil som myndighet etter plan- og bygningsloven få en sentral rolle i arbeidet med å forvalte utvalgte naturtyper. DN mener imidlertid ordningene ikke vil innebære større administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunal forvaltning. Det blir noe mer arbeid med saksbehandling med meldepliktige jord- og skogbrukstiltak. Kommunene har videre plikt til å kunngjøre tiltak i utvalgte naturtyper og rapportere forekomster. Det forutsettes også at kommunene er behjelpelige overfor fylkesmannen med informasjon som skal ut til grunneiere. DN vil utarbeide en veileder til hjelp i forvaltningen av utvalgte naturtyper, og det vil også her bli etablert en ordning med tilskuddsmidler. Vurdering: Ski kommune sluttet seg for to år siden til målet om å stanse tapet av det biologiske mangfoldet innen 2010, jfr. kommunestyrevedtak 28. mai 2008 om kampanjen Countdown Det er derfor positivt at det gis et regelverk for hvilke arter og naturtyper som i første omgang må sikres mot å gå tapt, og verktøy for å kunne ivareta dette. Kommunestyret i Ski kommune gjorde allerede i 2000 vedtak om at kartleggingen av biologisk mangfold skal være premissgivende for framtidig arealplanlegging og naturforvaltning i kommunen. Å ta hensyn til verdifulle naturtyper og truede arter har i stor grad vært praksis til nå, og ingen av de nye forskriftene vil medføre en vesentlig endret forvaltning av kommunens areal- eller naturforvaltning. Forskjellen blir at enkelte arter og naturtyper får en forskriftsfestet beskyttelse. Ski kommune har registrert til sammen 448 verdifulle natur- og viltområder. Truede arter har ofte leveområde i disse områdene. Kommunen har derfor bra oversikt over naturverdiene, de er kartfestet og beskrevet, og dette er et rimelig godt utgangspunkt for å kunne forvalte de prioriterte artene og naturtypene på en gjennomførbar og bærekraftig måte. Særskilt om prioriterte arter Mange gårdsdammer er leveområde for storsalamander. Slike dammer kan ikke uten videre fylles igjen eller ødelegges på annen måte. Mange tidligere gårdsdammer er fylt igjen fordi de ikke lenger er i bruk som vanningsdammer. Noen oppleves også å ha utgjort en sikkerhetsrisiko. Dette har medført en sterk tilbakegang av storsalamander og andre arter som har fisketomme dammer som leveområde. Det blir imidlrtid behov for aktiv veiledning og klargjøring fra DN og fylkesmannens side av hvilke tiltak som kan og ikke kan gjøres innenfor det økologiske funksjonsområdet på 300 m rundt gårdsdammer. Restriksjoner og tilskudd må også balanseres slik at det blir mer ønskelig for grunneierne å ta vare på og skjøtte dammene, enn å fylle den igjen for å unngå at tiltak ved dammen blir for vanskelig. Økonomiske konsekvenser: Kommunene vil få en del arbeid i starten med å skaffe full oversikt over artene og lokalitetene, og å bistå fylkesmannen med å informere grunneiere og rettighetshavere. Side 5

6 Videre blir det noe merarbeid med informasjon om ev. tiltak som tillates og om rapportering av forekomster. Landbrukskontoret forventes å få noe mer saksbehandling med meldepliktige jord- og skogbrukstiltak. Både kommuner og grunneiere kan søke tilskuddsmidler til tiltak og skjøtsel. Dette er positivt for kommunene i den grad man har administrativ kapasitet til å planlegge og gjennomføre tiltakene det er behov for. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forskriftenes formål er å ivareta prioriterte rødlistearter og forvalte utvalgte naturtyper på en bærekraftig måte. Konklusjon: Forskriftene vil trolig ikke medføre vesentlige endringer i Ski kommunes areal- og naturforvaltning, og kommunen stiller seg positiv til forskriftenes formål. Ski kommune sender en høringsuttalelse til DN med denne konklusjonen. Det bes samtidig om en nærmere klargjøring av hvordan det økologiske funksjonsområdet rundt gårdsdammer med storsalamander skal forvaltes slik at forskriften i praksis bidrar til at slike dammer bevart og skjøttet. Ski, 12. mai 2010 Audun Fiskvik rådmann Anita Myrmæl miljøvernrådgiver Vedlegg som følger saken: Ingen. Utkast til forskrifter ligger elektronisk på (utvalgte naturtyper) (prioriterte arter) Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen. Side 6

7 Saksbehandler: Anita Myrmæl Arknr.: 147 Arkivsak: 10/677-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 20/ Kommunestyret / KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR AKERSHUS Forslag til vedtak: Ski kommune sender høringsuttalelse til Akershus fylkeskommune der Ski kommune stiller seg positiv til planen og tiltakene som er foreslått. Samtidig sendes noen innspill til planen i samsvar med avsnittet vurderinger i saksframlegget, bl.a. at fylkeskommunen bør gå foran og bygge nye bygg etter lavenergi- eller passivhusstandard. Saksopplysninger: Akershus fylkeskommune (AFK) har 26. mars 2010 sendt på høring utkast til Klima- og energiplan for Akershus med høringsfrist 1. juli Planens innhold Planene omfatter temaene transport, avfallshåndtering, stasjonær energi, klimatilpasning, landbruk, utdanning og kompetanse. AFK har satt opp tiltak både i egen virksomhet og samarbeid med institusjoner, kommuner og næringsliv. Oppdraget fra Fylkestinget har vært å utarbeide ambisiøse mål og at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke. Planen er ifølge AFK ikke en fylkesdelplan som kommunene må legge til grunn for sin planlegging. Klimagassutslippene i Akershus har økt med 15% siden 1990/91. Hovedårsaken er økt transport. Tidligere mål vedtatt i klimastrategien fra 2003 om å ikke øke utslippene med mer enn 1 % fra 1990 til 2010 lar seg derfor ikke gjennomføre. Nytt overordnet mål er at Akershus skal halvere sitt klimagassutslipp frem til 2030, sett i forhold til 1991-nivået. Det er videre utviklet en rekke delmål med tiltak for de ulike temaene planen omhandler. Tiltakene kan gi positive bidrag til Ski og de andre Akershus-kommunenes klimaarbeid dersom de gjennomføres, for eksempel - Utbygging av minst 150 ladepunkter for el-bil innen Prosjekt om felles strategi for godslogistikk i Osloregionen - Videreføre støtte til klimanettverkene under regionrådene - Støtte til kommunale sertifisører der kommunen har mål om sertifisering av all kommunal virksomhet - Konverteringstilskudd fra olje- til biokjel for private - Nettsted for enøk og utfasing av oljefyring - Klimaforum i Akershus med dialog om grønt næringsliv Følgende skal utredes og kan bli positive bidrag på sikt: - Klima- og energifond for Akershus. - Regionalt veiledningskontor om klima- og energi for private Side 7

8 AFK skisserer kompetanseoppbygging som de ønsker å gjennomføre frem til 2012, og som kommunene vil kunne få nytte av, bl.a. - Tilbud til kommuner om regnskap for indirekte klimagassutslipp fra forbruk/innkjøp - Kurs om klimatilpasning i kommunale ROS-analyser - Seminartilbud til kommunene for å få god gjennomføringsevne av egne klima- og energiplaner AFK kan ved hjelp av tiltak i egen organisasjon og skolene de eier, bidra til å redusere indirekte utslipp og bli en relevant diskusjonspartner med kommunene som arbeider med og /eller vurderer - Miljøsertifisering av egne virksomheter - Elbiler eller lavutslippsbiler i egen drift - Økokjørekurs - Energisparekontrakter Fylkeskommunen etterspør i høringen særlig synspunkter på ambisjonsnivået, omfanget, struktur, tiltakene og om AFKs rolle er godt beskrevet. Vurdering: Ambisjonsnivå og omfang: Planen inneholder 45 tiltak som skal gjennomføres innen 4 år. Dette er ambisiøst, og kan hende hadde det vært klokt med en tydeligere prioritering av hvilke tiltak som vurderes å gi størst effekt og samtidig være gjennomførbare innen tidshorisonten. Struktur og fylkeskommunens rolle: Planen oppfattes oversiktlig og strukturert på mål, status, delmål, handlingsrom, virkemidler og tiltak. Fylkeskommunens rolle fremstår greit beskrevet ut fra det ansvarsområdet fylkeskommunen har i dag. Tiltak: Hovedutfordringen for Akershus er utslipp fra transport. Fylkeskommunens viktigste virkemiddel sammen med staten og Oslo kommune er Oslopakke 3 med plan for veg- og kollektivutbygging. Dette står omtalt under avsnitt om handlingsrom og virkemidler og gjenspeiles ikke i tiltakene slik vi leser planen. AFK kan vurdere om de kollektivtiltakene som er viktigst for å redusere klimagassutslipp bør løftes inn og tydeliggjøres i tiltaksdelen i Klima- og energiplanen. Stasjonær energi er nest viktigste bidrag til energibruk og klimagassutslipp. Ski kommune mener AFK bør ha som tiltak å oppføre nye bygg etter lavenergi- eller helst passivhusstandard. Dette temaet er bare omtalt i en bisetning under avsnittet bakgrunn og status. Ski kommune mener at den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt, og tiltak for å redusere behovet for energi bør i utgangspunktet prioriteres høyere enn tiltak for fornybar energi der det er mulig. Ski kommune jobber nå med et mulig passivskoleprosjekt. I Norge er det foreløpig svært få eksempler på denne typen større bygg å hente erfaring fra. AFK som ifølge eget mål ønsker å framstå som en foregangsregion i internasjonal målestokk, bør kunne bygge videregående skoler og andre bygg etter passivhusstandard som kan bli forbildeprosjekter for kommuner og andre fylker. Ski kommune ser i det store og hele positivt på tiltakene som er skissert i planen. Det er ingen tvil om at både fylkeskommunenes og kommunens oppgaver for å redusere energibruk og utslipp i framtida er svært krevende, særlig innen transport og forbruk. Kommunen setter pris på initiativene AFK har tatt for å bidra til kunnskaps- og kompetanseheving, og vi ser fram til fortsatt samarbeid. Side 8

9 Økonomiske konsekvenser: Gjennomføring av enkelte tiltak i planen kan medføre både faglig og økonomisk støtte til Akershus-kommunene. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er en av vår tids største miljøutfordringer. Klima- og energiplaner har som formål å redusere klimagassutslipp og energibruk og dermed bidra til en mer bærekraftig utvikling. Konklusjon: Ski kommune sender høringsuttalelse til Akershus fylkeskommune der vi kommunen stiller seg positiv til planen og tiltakene som er foreslått. Samtidig sendes innspill til enkelte forbedringer av planen slik de går fram under punktet vurderinger ovenfor. Ski, 12. mai 2010 Audun Fiskvik rådmann Anita Myrmæl miljøvernrådgiver Vedlegg som følger saken: Ingen. Utkast til klima- og energiplan for Akershus ligger elektronisk på Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen. Side 9

10 Saksbehandler: Reidar Haugen Arknr.: K46 Arkivsak: 10/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 21/ DRIFTSPLANER FOR ELG I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Rådmannens forslag til Driftsplan for elg, datert 7.mai 2010, for treårsperioden gjeldende for Kråkstad Grunneierlag, Ski Viltstellforening og Ski Jeger- og Fiskerforening/Ski kommuneskoger godkjennes. Administrasjonen gis fullmakt til å underskrive avtalene med de ulike vald. Ingress/hovedbudskap: Det er utarbeidet en 3 årig driftsplan for elg, datert 7. mai 2010 for Kråkstad Grunneierlag, Ski Viltstellforening og Ski Jeger- og Fiskerforening/Ski kommuneskoger. Saksopplysninger: Bakgrunn/formelle regler I henhold til Hjorteviltforskriftenes 14 skal kommunene stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Som et ledd i dette kan kommunene godkjenne en flerårig, maksimalt 5- årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Det er videre i forskriften beskrevet hva en slik bestandsplan / driftsplan skal inneholde. Det er fra myndighetene oppfordret til at bruk av bestandsplan bør være hovedregelen ved forvaltning av elg. Det er i første rekke jaktrettshavernes ansvar å planlegge forvaltningen og avskytningen i det enkelte vald. Kommunen skal legge til rette og stimulere jaktrettshaverne til å lage planer for en god, målrettet bestandsforvaltning. Inngåelse av en driftsplanavtale mellom kommunen og jaktrettshaverne bør være resultat av en dialog mellom privat og offentlig sektor, da det er knyttet både private og offentlige interesser til forvaltningen av hjortevilt. Kommunen skal påse at slike planer er faglig tilfredsstillende og at de holder de formelle krav som stilles, før de behandler saken og eventuelt godkjenner planen. I Ski kommune har det vært inngått avskytningsavtaler/driftplaner for elg med de tre store elgvaldene i over 20 år. Avtalene har fram til 2009 vært fem-årige, og siste inngåtte avtale gikk ut i Kommunens godkjenning/avslag av en slik plan er enkeltvedtak, og kan påklages av partene. Det er derfor viktig at vedtak begrunnes. Side 10

11 Prosessen i Ski Ski kommune har god kontakt med jaktrettshaverne gjennom hele året, og har tradisjon for å diskutere tett før inngåelse av bestandsplaner. De foregående planer har stort sette vært prinsipielt like, selv om enkeltforhold har vært diskutert og noe er blitt justert under veis og andre forhold har blitt stående på tross av ulike oppfatninger. Ny driftsplan fra 2010 har vært diskutert hele den foregående periode, og har vært tema i både korrespondanser og møter mellom kommunen og rettighetshaverne. Ski kommune framla på nyåret 2010 et forslag til diskusjon med valdene. Den 3. februar 2010 hadde elgvaldene diskusjonsmøte med kommunens representanter / Faggruppe viltforvaltningen i Ski. På bakgrunn av dette møtet ble det sendt ut et redigert utkast til uttalelse fra valdene. Rådmannens forslag til nye driftsplaner for elg er et omforent forslag, der jaktretthaverne på forhånd har gitt sin tilslutning. Endringer fra tidligere inngåtte driftsplaner Det har lenge vært et ønske fra enkelte å endre avskytningsprofilen ved at det prosentvise kalv og ungdyruttaket slås sammen til en prosent. Dette begrunnes med delvis motstand mot å felle kalv og en faglig diskusjon om hvilken avskytningsprofil som gir størst utbytte og den beste bestandsforvaltning. De siste årene har den faglige diskusjonen i Norge tilrådd både det ene og andre profilen. I rådmannens planforslag for er rettighetshavernes ønsker etterkommet, og rådmannen finner dette faglig forsvarlig å prøve for en periode. Etter denne perioden får en se hvordan uttak og elgstamme har utviklet seg. En annen endring som er omforent mellom kommunen og jaktrettshaverne er at planperioden reduseres til tre år. Dette er også vanlig andre steder, og begrunnes med lettere å kunne planlegge utviklingen av en bestand (5 år kan være en lang tid). Når vi i Ski også har endret avskytningsprofilen er det enighet om at en tre-årsperiode vil være hensiktsmessig for kommende planperiode, for å se hvordan dette utvikler seg i praksis. Faggruppe Viltforvaltningen i Ski uttalelse Faggruppen hadde telefonmøte den Til stede: Sverre Fladberg, Halvor Mørck, Egil Johannessen, Bernt Hansen og Jan Berger. Faggruppen vil uttale følgene: Faggruppen tilrår at rådmannens forslag til driftsplaner for elg godkjennes for treårsperioden Økonomiske konsekvenser En god, framtidsrettet og bærekraftig elgforvaltning vil sikre rettighetshaverne gode inntekter fra utmarka. En god elgforvaltning vil også ivareta de samfunnsmessige økonomiske hensyn, som f.eks minimalisere frekvens av viltkollisjoner, minimalisere beiteskader og andre skader og ulemper med en for stor eller for liten elgbestand. Rådmannens forslag til driftsplaner for elg vurderes å legge til rette for en god økonomisk elgforvaltning. Konsekvenser for bærekraftig utvikling Offentlige verdier og interesser knyttet til bl.a. opplevelsesverdier og ivaretakelse av biologisk mangfold er forhold som en ukontrollert elgstamme kan gjøre stor skade på. For mye elg kan være en trussel mot biologisk mangfold. Å kunne påtreffe ville dyr på skogturen gir store opplevelsesverdier og bidrar til økt livskvalitet. Rådmannens forslag til driftsplaner for elg, vurderes å være bærekraftig, der hensynet til de offentlige verdier og interesser blir ivaretatt. Ski, Audun Fiskvik rådmann Side 11

12 Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Forslag til driftsplan for elg Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen Side 12

13 Saksbehandler: Reidar Haugen Arknr.: K42 Arkivsak: 08/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 22/ FELLINGSTILLATELSE FOR ELG, RÅDYR OG BEVER I SKI KOMMUNE 2010 Forslag til vedtak: Elgkvote for jaktsesongen 2010 Ski Viltstellforening: 16 frie dyr (2009: 14 dyr) Kråkstad grunneierlag: 20 frie dyr (2009: 20 dyr) Ski kommuneskoger/ski JFF: 12 frie dyr (2009: 12 dyr) Syverud skog: 1 dyr (1 eldre dyr) (2009: 2 dyr) Bråthen vald: 3 dyr ( 2 kalv og 1 eldre dyr) (2009: 3 dyr) For de 3 store elgvaldene forutsettes det at avskytningsprofilen fastsatt i driftsplanene som er inngått mellom Ski kommune og rettighetshaverne for perioden følges. For de 2 mindre valdene henstilles det om uttak av 1 ½ -åring innenfor kvoten på eldre dyr. Årets satser for fellingsavgift til kommunen er kr. 465,- pr. voksent dyr og kr. 270,- pr. elgkalv. Kommunens praktisering av nedklassifisering av skrapdyr (ekstra små voksne dyr klassifiseres ned til ungdyr) videreføres også for Vektgrense for slik nedklassifisering settes i samsvar med driftsplanene til 155 kg. Det tradisjonelle elgmøtet mellom jaktledere og kommunen søkes avholdt i september Kommunens kontroll av elgjakta vil foregå på samme måte som tidligere, ved at kommunen varsles på kvelden dyret er felt, og hodet legges klar for kontroll. Rådyrkvote for jaktsesongen 2010 Ski kommune opprettholder tildeling med basis i minsteareal 300 dekar pr. dyr, med lokale tilpasninger +/- 50 %, alt etter bestandstetthet. Eksiterende vald tildeles samme kvote som i nye vald godkjennes etter søknad og tellende areal (vald nr. 68 og 69)). Vedlegg 1 viser samlet forslag for rådyrkvoter Følgebrev med sterk presisering av rapporteringsfrist vedlegges fellingstillatelsene. Krav om ettersøkshund eller skriftlig avtale om dette presiseres. Beverkvote for jaktsesongen Ski kommuneskog/ski JFF: 10 dyr Kråkstad grunneierlag: 8 dyr Ski Viltstellforening: 8 dyr Bråthen skog: 2 dyr Det henstilles om at det spesielt jaktes bever i områder der bever gjør skade av betydning på fast eiendom, avling eller skog. Side 13

14 Ingress/hovedbudskap: Det er nå utarbeidet forslag til elgkvote for 2010, rådyrkvote for 2010 og beverkvote for jaktsesongen Saksopplysninger: Formelle regler Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever av 22.mars 2002 (Lovhjemmel Viltloven) viser kommunens rolle og myndighet innen elg, rådyr og beverforvaltningen. Når det gjelder tildeling av jaktkvoter er dette en myndighet kommunen har, og fellingstillatelsen til det enkelte vald er et juridisk dokument som er resultat av et enkeltvedtak i kommunen. Tidligere godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. Kommunen utsteder fellingstillatelse innen godkjent vald til valdansvarlige representanter. Fellingstillatelsene skal være sendt innen 15. juni. Kommunene kan godkjenne flerårige, maksimalt 5 år, bestandsplaner/driftsplaner for vald godkjent for jakt etter elg. I Ski er slike 5-års driftsplanavtaler inngått mellom kommunen og jaktrettshaverne for de 3 store valdene for perioden For perioden er det inngått en ny 3-årig avtale (egen sak på møtet ). For rådyr og bever er det ikke inngått flerårige bestandsplaner. Vedtatte minsteareal for åpning av jakt i Ski: Elgjakt: 2000 da Rådyrjakt: 300 da Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg og rådyr med inntil +/- 50 % med begrunnelse ulikheter i viltartens levevilkår, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet forvolder eller andre ekstraordinære forhold eks. stor frekvens av viltkollisjoner. Det er ikke komme søknad om endring av minsteareal, så disse opprettholdes for Fellingsavgift for elg fastsettes av Direktoratet for Naturforvaltning. Årets satser er som i 2009 kr.465,- pr. voksent dyr og kr.270,- pr. kalv. Fellingsavgiften innbetales etterskuddsvis til kommunen, etter hvilke dyr som er felt. For å gjennomføre en mest mulig presis forvaltning av hjortevilt, er det behov for å vite mer om bestandenes størrelse og sammensetning enn det fellingsresultatet viser. Et nyttig verktøy som har blitt brukt i svært mange år er det pålagte Sett-elg skjema som jegerne må fylle ut hver dag under jakta og sende kommunen. Dette gir verdifullt bidrag til kunnskap om elgstammen i vårt område. Fylkesmannen analyserer disse data hvert år og gir kommunene anbefalinger (se Vedlegg 2). Ski kommune inngår i elgregion Follo og Østmarka. Elgjakta Målsettingen for elgforvaltningen i Ski er per i dag: Elgforvaltningen i Ski kommune skal legge tilrette for en sunn og stabil elgbestand på et bærekraftig nivå, dvs. et bestandsnivå som fører til en opprettholdbar elgproduksjon uten at beitetrykket overstiger grensen for framtidig skogproduksjon eller at naturgrunnlaget/biologiske mangfoldet påføres nevneverdige skader Bestanden skal stabiliseres på et nivå som minimaliserer skader på skog og innmark og konflikter i forhold til trafikk og andre samfunnsmessige interesser. Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin genetiske variasjon. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av elgjakt til rettighetshavere/befolkningen og som minimaliserer konflikten med andre brukere av marka. Side 14

15 I avtaleperioden skal en opprettholde nåværende bestandsstørrelse i Ski kommune. Avskytingen bør tas opp til vurdering dersom det oppstår endret skade på skog / innmark i forhold til i dag. Dersom det oppstår større endring i antall påkjørsler av elg på vei/jernbane innen driftsplanområdet må ulike tiltak vurderes. Både det offentlige og elgvaldene må vurdere ytterligere tiltak for å redusere fare for kollisjon elg mot tog/bil. Med bakgrunn i sett-elgskjema, fallviltstatistikken for de siste år, beiteskademeldinger, søknader fra valdene, fylkesmannens anbefalinger og viltforvaltningens vurderinger av elgbestanden i de ulike deler av Ski, mener rådmannen at foreslåtte elgkvoter for 2010 optimale for å ivareta målsettingen. Den forskningsbaserte avskytningsprofilen som Ski kommune har benyttet i over 20 år, såkalt rettet avskyting, synes å være svært vellykket for elgstammen vår. I henhold til driftsplaner for perioden skal den gjennomsnittelige avskytningsprofilen i perioden være slik: Eldre ku: 15 % Eldre okse: 16 % Kalv og Ungdyr: 69 % Andelen kalv bør utgjøre minimum 20 % Denne profilen er noe justert i forhold til de tidligere avskytningsavtaler. Kalv og ungdyrprosenten er slått sammen etter ønske fra jaktrettshaverne. Rådmannen finner dette fullt faglig forvarlig og imøtekommer rettighetshaverne. Ski kommunes oppfatning er at rettet avskytning har gitt en svært stabil og balansert elgstamme med vedvarende høyt kjøttutbytte ved jakt. På grunnlag av innsendte sett-elgskjema har fylkesmannen vurdert utviklingen av elgstammen i vår region, og gitt anbefalinger til kvoter for Vedlagt ligger Fylkesmannens vurderinger (Vedlegg 2). Rådmannens foreslåtte kvoter ligger innenfor disse anbefalingene. Kråkstad grunneierlag søker om å opprettholde kvoten som ble gitt i dyr. Dette begrunnes med at jaktvaldet ønsker å ha denne muligheten, men vil redusere uttaket hvis det viser seg å være lite dyr i terrenget. Ski Viltstellforening har søkt om økt kvote til 16 dyr med samme begrunnelse. Ski JFF som har jaktavtale for Syverud skog søker om reduksjon i kvoten fra 2 til 1 dyr. Dette begrunnes med lite elg i området, og at det i de siste 10 årene kun blir felt inntil 1 dyr/år her. Rådmannen finner å akseptere jaktrettshavernes ønsker. De ulike deler av Ski har noe ulik størrelse på elgtettheten, med mest elg i Kråkstad. Dette er ivaretatt ved bruk av +/-50 % regelen i forhold til minsteareal og viltforvaltningens og rettighetshavernes vurderinger. De foreslåtte kvoter viser slik fordeling i 2009: Vald Tellende areal i da Kvote 2010 Arealkrav pr. dyr Ski Viltstellforening dyr 2088 da pr. dyr Ski JFF/kommuneskogen dyr 2254 da pr. dyr Kråkstad grunneierlag dyr 1230 da pr. dyr Syverud skog dyr 3610 da pr. dyr Bråthen skog dyr 1870 da pr. dyr Fallviltstatistikken for Ski i året som har gått viser en svært gledelig nedgang i trafikkdrepte dyr. Forebyggende arbeid nytter. (Fallviltstatistikk se Årsmelding for viltnemnda SAM-sak 7/10). Side 15

16 Det er ikke meldt om omfattende beiteskader i siste år. Statistikk over elgjakta de siste årene vedlegges (Vedlegg 3). Rådyrjakta Som det fremgår av Vedlegg 1, Rådyrvald i Ski kommune, hadde vi i aktive rådyrvald i kommunen. Historisk har noen vald gått ut hvert år av ulike årsaker (jaktrettshaver bestemmer) og etter søknad har nye kommet til. For jaktåret 2010 er det kommet inn søknader om nye vald. Rådmannens forslag til tildeling for de nye vald er i samsvar med til-delingsnormene de seneste årene se vald 68 og 69. For 2010 er det foreslått 60 vald i Ski kommune. Rådyrstammen i Ski er tradisjonelt stor, men ulikt fordelt i kommunen. I skogområdene nord og øst i kommunen er stammen mindre enn i jordbruksarealene sentralt og sør i kommunen. Enkelte områder er sterkt utsatt for kollisjoner mellom bil og rådyr. Eksempelvis ligger arealkravet i skogområdene på oppimot 450 da pr. fellingstillatelse, mens det for eksempel ved Langhusveien like nedenfor sykehuset trengs det bare 180 da pr. fellingskvote. Disse forhold har medført at viltnemnda har lagt til grunn ulike arealkrav bak hver fellingstillatelse, i forståelse med rettighetshaverne. Rådmannen har i sitt forslag til jaktkvoter 2010 videreført tildelingene gjort i 2009 (se Vedlegg 1). Vinteren 2010 ble meget snørik og til dels svært kald. Dette ble en svært vanskelig tid for rådyrene med vanskelig framkommelighet og lite tilgjengelig mat og drikke. 26. februar 2010 innførte rådmannen ekstraordinær båndtvang for å skåne rådyrene i den vanskelige tiden. Heldigvis var det mange i Ski som foret rådyrene gjennom vinteren, og det synes som om vi fortsatt har mange rådyr igjen som kan reproduseres våren Tidligere erfaring viser at jaktuttaket blir mindre når rådyrstammen er liten. Dette gjenspeiles i jaktuttaket i 2009 etter en kald og snørik vinter også i Beverjakta Beverstammen har økt eksplosivt i Ski de siste årene. Etter gjeninnføring av 2 par i Østmarka (Mosjøen i Østmarka) i 1975 fikk vi den første beverkolonien i Ski i Siden den gang har beverstammen økt, og i dag er så å si alle vassdrag i Ski beverførende (bare Bukkstitjern, Fosstjern og Karlsrudtjern mangler, men det er like før de kommer). Stor opplevelsesverdi for både barn og voksne, en viktig biotopskaper for planter, fisk og fugler er positive forhold. Det at den lager demninger i åkerlandskapet med oversvømmelse av dyrket mark eller vannfylte kjellere er ikke så moro. Det flate Kråkstad-landskapet med sterke jordbruksinteresser har b.l.a. fått merke beverens byggverk. Ski kommune har god oversikt/overvåking av beverstammen og fikk tidlig åpnet jakt på bever for må regulere stammen på et akseptabelt nivå. Etter en del år med varierende stamme synes det nå at beveren er etablert på et økende høyt nivå som tåler jaktpresset de senere årene. Rådmannens forslag til kvoter for innebærer en videreføring av jaktkvotene i Kvoten er satt i forhold til feltregistreringer og ønsker fra rettighetshaverne. Kvoten vurderes tilstrekkelig til å kunne forebygge skade på fast eiendom. Jakttid på bever er 1. oktober til 30. april. Statistikk over beverjakt vedlegges (Vedlegg 4). Faggruppe Viltforvaltningen i Ski uttalelse Faggruppen hadde telefonmøte den Til stede: Sverre Fladberg, Halvor Mørck, Egil Johannessen, Bernt Hansen og Jan Berger. Faggruppen vil uttale følgene: Rådmannen har under saksforberedelsene rådført seg med faggruppen. Faggruppen har gått igjennom rådmannens forslag til vedtak og saksfremlegget, og støtter enstemmig de foreslåtte kvoter for elg, rådyr og bever for kommende jaktsesong. Side 16

17 Økonomiske konsekvenser En for stor viltstamme kan forårsake samfunnsmessige økonomiske kostnader i form av for eksempel økt frekvens av viltkollisjoner på vei og bane, økte beiteskader og andre skader og ulemper. Ved for eksempel beiteskade på avling kan Ski kommune kunne komme i et erstatningsansvar ved ufornuftig viltforvaltning, samtidig som grunneieren også taper penger. Med den avskytningsprofil som rådmannen legger opp til i 2010 mener vi at skadeomfanget av å ha bever, elg og rådyr i kommunen blir minimalisert. Men ut fra stor veitetthet og sterkt økende trafikk innen kommunen vil vi dessverre aldri kunne få bukt med alle viltulykkene på veiene. Her gjelder det å vise aktsomhet fra hver enkelt innbygger. En god og framtidsrettet viltforvaltning vil også sikre rettighetshaverne gode inntekter fra utmarka. Konsekvenser for bærekraftig utvikling Offentlige verdier og interesser knyttet til bl.a. opplevelsesverdier og ivaretakelse av biologisk mangfold er forhold som en ukontrollert viltstamme kan gjøre stor skade på. For mye elg kan være en trussel mot biologisk mangfold. For lite bever kan også være en trussel mot det biologiske mangfoldet. Å kunne påtreffe ville dyr på skogturen gir store opplevelsesverdier og bidrar til økt livskvalitet. Rådmannens forslag til fellingskvoter på elg, rådyr og bever for 2010 vurderes å være bærekraftig, der hensynet til de offentlige verdier og interesser blir ivaretatt. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Rådyrvald i Ski kommune statistikk + forslag til jaktkvote 2010 b) Fylkesmannens vurdering/anbefalinger for elgjakta Ettersendes c) Statistikk elgjakt i Ski d) Beverjakt i Ski - statistikk Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 17

18 Saksbehandler: Mette S. Skrikerud Arknr.: 026 F08 Arkivsak: 10/700-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 23/ FRIVILLIGHETSMELDING FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE - HØRING Forslag til vedtak: Rådmannen vurderer at frivillighetsmeldingen 2010 tar opp viktige tema og beskriver de samfunnsmessige endringene frivillighetsarbeidet er i på en god måte. Rådmannen savner en liste over alle paraplyorganisasjoner fylkeskommunen viser til i meldingen. Ingress/hovedbudskap: Akershus fylkeskommune har utarbeidet frivillighetsmelding for fylkeskommunens eget arbeid opp mot frivillig sektor. Meldingen skal være fylkeskommunens kunnskapsgrunnlag for å gjøre gode prioriteringer overfor de frivillige aktørene i Akershus samfunnet. Et høringsutkast av meldingen er sendt til kommuner og organisasjoner i Akershus, og kommunene er invitert til å komme med uttalelser. I høringsrunden ønsker fylkeskommunen særlig innspill når det gjelder: faktafeil og mangler, struktur, organisering, erfaring og innspill til oppfølgingstiltak. Høringsfristen er 25.mai. Saksopplysninger: Frivillighetsmeldingen er inndelt i tre hoveddeler. 1. Situasjonsbeskrivelse, 2 Utfordringer, 3 Veien videre. Del 1 beskriver hvordan Akershus fylkeskommune samarbeider med den frivillige sektoren i dag, med tanke på aktuelle forbedringsmuligheter. De samfunnsmessige endringene som påvirker forholdet mellom offentlig og frivillig sektor skaper nye utfordringer og belyses gjennom del 2 i meldingen. Tema som beskrives er blant annet deltakelse fra etniske minoriteter i det tradisjonelle organisasjonlivet, frivillighet i partnerskap med offentlig sektor for eksempel innen helse/velferd, økende krav til profesjonalitet, frivillighetens selvstendighet mm. I meldingen stilles en rekke spørsmål om hvordan fylkeskommunen i framtiden skal forholde seg til endringene i det frivillige arbeidet, blant annet gjennom økonomisk tilskudd. For eksempel stilles det spørsmål om fylkeskommunen skal søtte opp om organisasjoner som jobber med velferdstilbud som kommunen ellers ville ha drevet, eller som kommunen ikke har ressurser til å drive. Meldingen presenterer ingen løsninger eller svar på spørsmålene, men i del 3 er det foreslått 4 mål/oppgaver som skal gjennomføres i 2010 og 2011 med kommunene i Akershus og frivillige organisjoner som samarbeidspartnere. Følgende mål er satt: Bidra til felles frivillighetspolitikk i Akershus Ny tilnærming forfordeling av virkemidlerder formåleter å følge oppakershus fylkeskommunespolitikk. Videreutvikle nettverkene mellomfrivillig sektor, kommunene og fylkeskommunen Synliggjøre frivilligheten og fylkeskommunens frivillighetspolitikk Side 18

19 Følgende oppgaver skal gjennomføres: Være pådriver og motivere Akershuskommunene til et felles løft for frivilligheten. Synliggjøring av det internasjonale frivillighetsåret. (våren 2011) Ny tilnærming for fordeling av virkemidler der formålet er å følge opp Akershus fylkeskommunes politikk. (høst 2010) Videreutvikle nettverkene mellom frivillig sektor, kommunene og fylkeskommunen. (høst 2011) Synliggjøre frivilligheten og fylkeskommunens frivillighetspolitikk (2011) Vurdering: Frivillighetsmeldingen angår i første rekke fylkeskommunens forhold til frivillige organisasjoner, men deres rolle har også innvirkning på organisasjonenes aktivitet i lokalmiljøet. Rådmannen vurderer at frivillighetsmeldingen 2010 tar opp viktige tema og beskriver de samfunnsmessige endringene frivillighetsarbeidet er i på en god måte. I meldingens første del oppgis det at fylkeskommunen har tett kontakt med paraplyorganisasjoner, blant annet ABUR. Rådmannen savner en liste over alle paraplyorganisasjoner fylkeskommunen viser til i meldingen. Økonomiske konsekvenser: Ingen Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)akershus fylkeskommune: Frivillighetsmelding Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 19

20 Saksbehandler: Mette S. Skrikerud Arknr.: G10 Arkivsak: 10/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 24/ Formannskapet / Kommunestyret / AKTIV PÅ DAGTID Forslag til vedtak: Det settes av kr ,- til drift av Aktiv på Dagtid ut året. Beløpet dekkes ved å redusere årets budsjetterte overskudd. Saksopplysninger: "Aktiv på Dagtid" er i utgangspunktet tilrettelagt, fysisk aktivitet på dagtid for alle som mottar en eller annen form for trygd eller sosial stønad og som er mellom 18 og 65 år. "Aktiv på Dagtid" i Ski ble startet som et samarbeid mellom Aker sykehus og Akershus Idrettskrets (AIK) høsten Ski IL Alliansen ble kontaktet av AIK og bedt om å være med som samarbeidspartner. Da AIK`s midler til å drifte "Aktiv på Dagtid" var slutt i desember 2008 ba de Ski Kommune ta over kostnadene. "Aktiv på Dagtid" drives i dag i regi av Ski IL Alliansen. Vurdering: Som en oppstart til arbeidet med Samhandlingsreformen er det vedtatt å gjennomføre et prosjekt: Fysisk aktivitet, lavterskel - forebyggende. Prosjektets arbeid skal munne ut i en plan for hvordan man skal tilrettelegge og motivere for å få inaktive/lite aktive personer til å øke sitt aktivitetsnivå. Samarbeid mellom kommune, spesialisthelsetjenesten, Nav, fastleger og ulike frivillige aktører på fagområdet skal utvikles. Det er viktig å få til et forpliktende og gjensidig samarbeid til beste for ulike grupper i befolkningen. Det er engasjert en prosjektleder som stater arbeidet 1. august. Ski har allerede tilbudet Aktiv på dagtid som mange i målgruppen benytter seg av. Aktiv på dagtid vil være et av de viktigste elementene i en plan for lavterskel fysisk aktivitet. Det er derfor lite hensiktsmessig å stoppe dette arbeidet nå i påvente av ny plan. Den nytilsatte prosjektlederen vil heller gå inn og evaluere det tilbudet som foreligger og foreslå endringer og forbedringer. Økonomiske konsekvenser: Det settes av kr ,- til drift av Aktiv på Dagtid ut året. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Side 20

21 Konklusjon: Det settes av ,- til drift av Aktiv på Dagtid ut året. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Samfunn Vedlegg som følger saken: a) Status for aktivitetene på Aktiv på dagtid b) Resultat av spørreundersøkelse til brukerne av Aktiv på Dagtid Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 21

22 Saksbehandler: Marit Barstad Arknr.: U63 Arkivsak: 10/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 25/ Formannskapet / SALGS- OG SKJENKEKONTROLLER I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Sak vedrørende salgs- og skjenkekontroller i Ski kommune tas til orientering. Ingress/Hovedbudskap: Det ble i 2009 gjennomført 24 kontroller for lite. Ski kommune har nå inngått kontrakt med nytt firma for salg- og skjenkekontroll for årene 2010 t.o.m Saksopplysninger: I henhold til forskrift av 8. juni 2005, nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., 9-7, skal salgs- og skjenkesteder kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst en gang årlig. Kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder. Ski kommune inngikk 22. januar 2008 kontrakt med Hafslund Sikkerhet om salgs- og skjenkekontroller for perioden I henhold til avtale skulle det for 2009 foretas 36 salgskontroller og 99 skjenkekontroller. Ved utgang av 2009 var det imidlertid kun foretatt 25 salgskontroller fordelt på 12 salgssteder og 50 skjenkekontroller fordelt på 21 skjenkesteder, totalt 75 kontroller. I henhold til forskriften skulle tallet vært 99; (3 kontroller på totalt 33 salgs- og skjenkesteder), dvs. 24 for lite. Dette er imidlertid ikke helt eksakte tall, da enkelte salgs- og skjenkesteder har vært stengt deler av året. Det må også føyes til at det for selskapslokaler kan være vanskelig å foreta tilstrekkelig antall kontroller, da disse har sterkt varierende åpningstider. Det ble på høsten 2009 registrert at antallet kontroller var lavt, men Hafslund Sikkerhet, som da hadde skiftet navn til Vakt Service as, bekreftet i brev 11. november at de planla å intensivere kontrollene på slutten av året. Vakt Service as bekreftet også senere at de ville gjennomføre kontroller ut 2009 i henhold til avtale. I ettertid viser det seg at de ikke klarte det de lovet pr. 11. november og pr. telefon. Vakt Service as leverte ikke inn tilbud for årene 2010 og 2011 og de ble ved utgangen av 2009 avviklet. Ski kommune inngikk kontrakt med Securitas AS for salgs- og skjenkekontroller i perioden I henhold til avtale skal alle salgssteder kontrolleres 3 ganger per år. For skjenkestedene er det avtalt totalt 102 kontroller per år, varierende fra 2 til 9 kontroller fordelt på 23 skjenkesteder. Ved salgs- og skjenkekontrollene skal internkontroll kontrolleres 1 gang per år per sted. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Kostnaden i henhold til den nye kontrakten er tilnærmet den gamle kontrakten og dette beløpet ligger i budsjettet. Side 22

23 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Ski, 18. mai 2010 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Kontrakt Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 23

24 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Arknr.: Q10 Arkivsak: 10/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 26/ Kommunestyret / NEDKLASSIFISERING AV KOMMUNALE DRIFTSVEIER TIL PRIVAT VEDLIKEHOLD BETALT AV OPPSITTERNE Forslag til vedtak: 1. Rådmannen får i oppdrag å arbeide videre med denne problemstillingen, med sikte på å overføre driftsansvaret til oppsitterne 2. Rådmannen varsler alle oppsittere og foretar en juridisk betraktning før saken fremmes for kommunestyret til høsten. Ingress/hovedbudskap: Rådmannen får i oppdrag å arbeide videre med å nedklassifisere driftsveier tog overføre driftsansvaret til oppsitterne. Rådmannen varsler alle oppsittere og foretar en juridisk betraktning før saken fremmes for kommunestyret til høsten. Saksopplysninger: Driftsveier er veier der Ski kommune ved Kommunalteknikk har vintervedlikehold. De er ikke registret som kommunale veier og betraktes ikke som det heller. Dette er veier som Ski kommune av ulike årsaker har tatt på seg vintervedlikeholdet. I tidligere tider var det gjerne slik at kommunen tok på seg slike oppgaver, fordi man var i området allikevel. Noen av veiene har blitt brøytet siden Krokstad kommune ble slått sammen med Ski kommune. Alle disse veiene er blindveier som går inn en eller flere husstander. Rådmannen viser til kostnadene med vintervedlikehold de 2 siste årene. På denne bakgrunn har rådmannen bedt kommunalteknikk se på alle de veiene og undersøke om det er veier som kommunen brøyter, som per definisjon ikke er en offentlig vei. Det er 27 blindveier som til sammen utgjør meter, se vedlagte liste. Vurderinger: Rådmannen ønsker å jobbe videre denne problemstillingen, med sikte på å overføre driftsansvaret til oppsitterne. Det gjøres ved å varsle samtlige oppsittere og fremme sak for kommunestyret til høsten. I denne saken vil også det juridiske bli vurdert i forhold til hver av de 27 blindveier. Økonomiske konsekvenser: Som en konsekvens av budsjettvedtaket for 2010, herav krav om innsparinger og nedbemanning, er det også nødvendig å redusere kostnadene ved vei. Brøyte- og strøkostnader var ca ,- de to siste vintrene. I tillegg til økonomiske kostnader skaper det en utfordring i forhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser om bruk av overtid. Som en konsekvens av kommunestyrets budsjett for 2010 er dette nødvendig å gjennomføre. Side 24

25 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Rådmannen ønsker å jobbe videre med denne problemstillingen, med sikte på sikte på å overføre driftsansvaret til oppsitterne. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen kan avvikle denne ordningen, fordi det ikke er kommunale veier til disse oppsitterne. Rådmannen vil komme tilbake med sak om dette til høsten, der også det juridiske ved et slikt vedtak blir belyst. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Nedklassifisering av kommunale driftsveier til privat vedlikehold betalt av oppsitterne Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 25

26 Saksbehandler: Birgit Uhlen Arknr.: 240 Arkivsak: 10/841-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 27/ Tjenesteutvikling 10/ Partssammensatt utvalg / Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSMELDING MED ÅRSBERETNING 2009 Forslag til vedtak: Årsmelding 2009 med årsberetning for Ski kommune tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Årsmeldingen sees i sammenheng med regnskapet for 2009 som fremmes som særskilt sak i utvalg for samfunn og miljø, utvalg for tjenesteutvikling, formannskap og kommunestyre. Sak om årsmelding og årsregnskap fremmes parallelt. Årsmeldingen består av to deler, der første del er kommunens årsberetning for 2009 i henhold til krav i kommunelovens 48 nr 5. I del to gis en omtale av kommunens virksomhetsovergripende aktiviteter samt en presentasjon av utvalgte KOSTRA-nøkkeltall for Som vedlegg til kommunens årsmelding finnes et samlet dokument som inneholder årsmelding fra virksomhetene. Her presenteres virksomhetenes resultater sammenlignet med ambisjonsnivået satt i målkart for 2009 innenfor fokusområdene brukere, medarbeidere, samfunn/miljø og økonomi. Saksopplysninger: Ingen merknader Vurdering: Formålet med årsmeldingen er å beskrive kommunens resultater og aktiviteter sett i forhold til økonomiplanens målsettinger. Videre skal årsmeldingen gi informasjon om kommunens økonomiske utvikling og gi en vurdering av den økonomiske handlefriheten ved inngangen til Økonomiske konsekvenser: Ingen merknader Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Konklusjon: Ingen merknader Ski, Audun Fiskvik rådmann Side 26