Klima- og energiplan. for. Nøtterøy kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima- og energiplan. for. Nøtterøy kommune"

Transkript

1 Klima- og energiplan for Nøtterøy kommune 2009 Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den

2

3 Forord Klima- og energiplan for Nøtterøy kommune Klimautfordringene står høyt på den politiske dagsorden, både nasjonalt og lokalt. Nøtterøy kommune var tidlig ute med å utarbeide en klima- og energiplan, som ble vedtatt i kommunestyret Det ble også vedtatt at planen skulle revideres i forkant av neste kommuneplanrevisjon. Av forskjellige årsaker ble revideringen først påbegynt etter at kommuneplanrevisjonen var gjennomført. Formannskapet vedtok en prosjektplan for revidering av klima- og energiplanen (sak F-sak 043/07). Det ble opprettet en egen prosjektgruppe bestående av planrådgiver Tom Olav Madsen (prosjektleder), plan- og utviklingssjef Bo Solhaug, eiendomssjef Petter Talleraas, drifts- og anleggssjef Torgeir Bettum, næringssjef Jonathan Hall, miljøvernrådgiver Ronny Meyer og overingeniør Britt Helleren Jordhøy. Innleid konsulent har vært Norsk Enøk og Energi AS, (NEE) Tønsberg. Enova SF har støttet utarbeidelsen av planen med kr ,- Mandatet for prosjektgruppen har vært å rullere Klima- og energiplanen fra Reduksjon av klimagassutslippene og økonomisering med energi skulle være hovedtemaene i planen. Nærmere avgrensning av temaer og problemstillinger skulle foretas gjennom planprosessen. Følgende oppgaver knyttet til energibruk og utslipp av klimagasser på Nøtterøy skulle fremgå av planen: Statusbeskrivelse Vurdering av muligheter for omlegging og reduksjon Forslag til mål Forslag til tiltak for hele planperioden Forslag til handlingsplan for første del av planperioden Planen omhandler både klima og energi, i og med at disse to områdene er nært knyttet til hverandre. Målet med Klima- og energiplanen er avgrenset til å beskrive mål og tiltak mht reduksjon av utslipp av klimagasser og bruk av fossilt brensel. Arbeidet med planen har vært gjennomført i perioden desember 2007 til februar Underveis i utarbeidelsen har det vært gjennomført interne høringer og vurderinger av fagkapitlene. Utkast til Klima- og energiplan har vært sendt ut på høring til aktuelle høringsinstanser og aktuelle forslag til tiltak fremkommet i høringsuttalelser er innarbeidet. Nøtterøy kommunestyre vedtok (K-sak 022/08) å opprette et klimaråd. Klimarådet har avgitt høringsuttalelse, men ikke vært involvert i planprosessen. Særskilt 4-årig handlingsplan til Klima- og energiplan er utarbeidet. Handlingsplanen knyttes opp mot kommunens 4-årige økonomiplan og forusettes å bli gjenstand for rullering senest hvert 4. år eller når det foretas endringer i økonomiplanen som har betydning for gjennomføring av tiltak i Klima- og energiplanen. Kostnader i anledning klimatiltak i tilknytning til kommunale bygg, anlegg og andre prosjekter forutsettes finansiert over bevilgninger til angjeldende prosjekter og belastes respektive prosjektregnskaper eller innenfor avsetninger i årlig driftsbudsjett til ulike løpende driftstiltak og / eller investeringsprosjekter. Det er foretatt prioritering av tiltak som foreslås gjennomført innenfor planperioden slik at tiltak som gir størst klimagevinst sammenholdt med kostnad for gjennomføring av tiltaket og eller driftskostnader over tid, dvs. tiltak som har en god kost-/klimaeffektivitet, er prioritert. Likeledes er tiltak som i seg selv gir liten klimagevinst eller tiltak som koster mye og gir liten eller begrenset klimagevinst ikke prioritert. Ansvaret for de fleste tiltak er tillagt rådmannen som fordeler ansvaret for gjennomføring av tiltakene internt på fagseksjonene. Klimarådet er oppfordret til å gjennomføre tiltak som ligger innenfor rådets arbeids- og ansvarsområde. Enkelte tiltak er henvist til samarbeidsprosjekter som Nøtterøy kommune deltar i. Klima- og energiplan med handlingsplan for Nøtterøy kommune ble behandlet og vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11. mars iii

4 INNHOLD 1 INNLEDNING KLIMA I ENDRING KOMMUNALT KLIMAARBEID OVERORDNEDE PLANFORUTSETNINGER KLIMA- OG ENERGIPLANEN FRA FORMÅL, STATUS OG OVERORDNEDE MÅL OVERSIKT OVER PLANEN KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGIBRUK TOTALE TALL GENERELT DIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP PÅ NØTTERØY STASJONÆR ENERGIBRUK PÅ NØTTERØY TRANSPORT AVFALL LANDBRUK NÆRINGSLIV BYGNINGER OG AREALPLANLEGGING EKSISTERENDE BYGG NYE UTBYGGINGSPLANER KOMMUNENS EGEN VIRKSOMHET KOMMUNENS BYGNINGSMASSE KOMMUNENS ANLEGG KOMMUNENS TRANSPORT KOMMUNENS INNKJØP KOMMUNENS INFORMASJONS- OG HOLDNINGSSKAPENDE ROLLE MILJØSERTIFISERING...36 iv

5 1 INNLEDNING 1.1 KLIMA I ENDRING Kloden er i ferd med å varmes opp, og det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til klimaendringene de siste 50 årene. Dette er en av hovedkonklusjonene i FNs klimapanels fjerde hovedrapport som ble lagt fram i I følge panelet ligger konsentrasjonene av CO 2 og metan i atmosfæren nå på et nivå langt over den naturlige variasjonen de siste årene. I perioden fra den industrielle revolusjon har temperaturen på jorda økt med nesten 0,8 C globalt, mens havnivået har steget med 17 cm i gjennomsnitt. Temperaturen har økt mer over landområder enn over hav, og vi ser den største økningen i Arktis. Der har temperaturen økt dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet de siste 50 årene. 11 av de 12 årene mellom 1995 og 2006 var blant de 12 varmeste som var registrert siden de globale gjennomsnittsmålingene ble startet i Oppvarmingen siste halvdel av 1900-tallet inntraff i en periode hvor de naturlige klimasvingningene skulle ha gitt en avkjølende, og ikke oppvarmende effekt. Den menneskeskapte effekten av utslipp av klimagasser oppveier altså den avkjølende effekten og gir i tillegg en betydelig oppvarming. Uten avkjølingen fra de naturlige klimavariasjonene ville således den globale oppvarmingen vært enda større. Det har vært hevdet av enkelte forskere at den globale oppvarmingen kan forklares ved endringer i solas innstråling. Klimapanelets fjerde hovedrapport konkluderer med at oppvarmingen som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er mer enn ti ganger større enn oppvarming forårsaket av variasjoner i solas innstråling. Klimapanelet tegner et dystert bilde av den framtiden vi står overfor som følge av menneskeskapte klimaendringer. Den viser at klimaendringene er i full gang over hele verden, og at konsekvensene vil øke i omfang og alvor i takt med temperaturøkningen. Klimaendringene rammer de fattige i utviklingsland hardest, både fordi de er mest sårbare og fordi de har minst mulighet til å tilpasse seg. Omfanget av sultkatastrofer vil øke. Barns vekst og utvikling vil påvirkes av økt underernæring og sykdommer. Antall dødsfall vil øke på grunn av oversvømmelser, hetebølger, stormer og tørke. Klimapanelet forventer flere og mer intense hendelser med ekstremvær utover i dette århundret. I tillegg til ekstreme værforhold viser de at klimaendringene har konsekvenser for matproduksjon, vannforsyning, økosystemer og menneskers helse. Inntil 30 prosent av verdens plante- og dyrearter står i fare for å dø ut dersom den globale temperaturøkningen overstiger 1,5 2,5 C. Hva er så konsekvensene for Norge? I følge CICERO (Senter for klimaforskning) må vi belage oss på mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Beregninger viser at vi i perioden kan vente rundt 20 prosent mer nedbør på høsten i disse områdene sammenlignet med perioden På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren. Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord-Norge. Dette vil føre til mindre snø i lavereliggende områder og dermed dårligere forhold for tradisjonelt vinterfriluftsliv. Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag. Klimaendringer vil også i Norge få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr, og for hele økosystemer. Virkningene vil være størst for de arter som har sin utbredelsesgrense i våre områder. Arter som har sin grense for sørlig utbredelse i Norge vil kunne oppleve at leveområdet blir mindre ved at artene blir presset til kaldere områder i høyden og nordover. Arter i Norge som lever på grensen for sin nordlige utbredelse, vil kunne utvide sine områder nordover og i høyden. 1

6 For noen av de naturbaserte næringene kan klimaendringene bety forbedrede produksjonsforhold. Innenfor jordbruket vil for eksempel en forlenget vekstsesong kunne gi mulighet for høsting både to og tre ganger for noen arter. Samtidig kan det tenkes at nye plantearter kan introduseres mange steder i landet, blant annet kan det bli mulig med dyrking av fersken og aprikos i Hardanger. Det negative for landbruket er at hyppigere og mer intense nedbørsbyger vil kunne føre til erosjon, som betyr at matjorden renner vekk og at næringsstoffene i jorda forsvinner. Samtidig vil et varmere klima være mer gunstig for skadedyr, slik at de både blir flere, og at nye arter etablerer seg. 1.2 KOMMUNALT KLIMAARBEID Dramatiske konsekvenser av klimaendringer virker fjernt fra hverdagen i norske kommuner. Imidlertid har bevisstheten om lokal klimasårbarhet også i Norge økt forståelsen av at det er nødvendig å iverksette utslippsreduserende tiltak lokalt. Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Stortingsmeldingen fremholder derfor at kommunene kan bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20 % av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Selv om det er knyttet usikkerhet til dette tallet, indikerer det at norske kommuner har innvirkning på en betydelig andel av norske klimagassutslipp. Plan- og bygningsloven er et av de mest langsiktige klimavirkemidlene vi har i Norge i dag. Loven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystem. Arealplanlegging vil først og fremst kunne bidra til å redusere utslipp fra transport gjennom å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk, og fra stasjonær energibruk ved å tilrettelegge for bruk av fjernvarme. Plan- og bygningsloven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. Vegtrafikkloven gir kommunene mulighet til å ta i bruk vegprising. I tillegg har kommunene ansvaret for vedlikehold av gang- og sykkelveinettet langs det kommunale vegnettet. Energiloven pålegger alle nettselskaper å utarbeide lokale energiutredninger for alle kommuner i sitt konsesjonsområde. Utredningene er utgangspunkt for en klimavennlig energiplanlegging i kommunene. Kommunene kan også opprette egne incentivordninger for investeringer i tiltak som kan redusere utslipp av klimagasser, for eksempel utskifting av oljefyrkjeler mot pelletskjeler. Kommunen kan sette krav knyttet til klimagassutslipp fra private aktører som leverer varer og tjenester til kommunal drift. Kommunal sektor kjøper årlig inn varer og tjenester for rundt 175 milliarder kroner (2005) og mange av disse innkjøpene kan medvirke til klimagassutslipp. Nøtterøy kommune foretok innkjøp av varer og tjenester i 2007 for i alt ca. 350 mill. kr. Ved å ta inn miljøkrav i kriteriene for valg av leverandører kan man systematisk redusere klimagassutslippene knyttet til innkjøp og drift. Blant annet er Miljøfyrtårnordningen en nasjonal miljøsertfisiering for små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. Større bedrifter og offentlige virksomheter kan være aktuelle for den mer omfattende ISO sertifiseringen. Kommunene har et spesielt fortrinn når det gjelder kunnskapsformidling i barnehager og grunnskoler, siden disse eies og drives lokalt. Kommunene kan også innta en pådriverrolle overfor nabokommuner, fylkeskommunen og staten. Dette er spesielt relevant innenfor transportløsninger, der det ofte kreves samarbeid over større geografiske områder for å oppnå resultater. 2

7 For innbyggerne vil kommunen kunne være en informasjonssentral for de gode eksemplene og bidra til å spre kunnskap og inspirasjon gjennom hjemmesider, klimaråd og andre kanaler. Kommunene kan også lage egne klima- og energiplaner, slik som den foreliggende planen. Disse gir økt bevissthet om klimaspørsmålet og danner grunnlag for tiltak både internt i den kommuale virksomheten og i samhandling med kommunens innbyggere, næringsliv og andre aktører. Både utarbeidelsen av planene og gjennomføring av tiltakene kan være berettiget til tilskudd fra ulike støtteordninger, f. eks. gjennom det statlige selskapet Enova. 1.3 OVERORDNEDE PLANFORUTSETNINGER Det sentrale rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er FNs klimakonvensjon, som trådte i kraft i 1994 og er ratifisert av 189 land. Konvensjonen har som endelig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Kyotoprotokollen er forankret i FNs klimakonvensjon. Norge har her forpliktet seg til at det norske CO 2 -utslippet i perioden ikke skal være høyere enn 1 % over 1990-nivået. I St. meld. Nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk foreslår regjeringen følgende mål: Norge skal være karbonnøytralt i 2050 Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990 Norge skal skjerpe sin Kyoto-forpliktelse med 10 prosentpoeng til 9 % under 1990-nivå I forbindelse med klimaforliket på Stortinget ble partene enige om følgende: Norge skal ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030 og om lag 2/3 av Norges utslippsreduksjoner tas nasjonalt. Det er et langsiktig mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn som presentert i NOU 2006:18 og at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 grader C sammenlignet med førindustrielt nivå. Lavutslippsutvalget ble opprettet i mars 2005 av regjeringen. Utvalgets hovedoppgave var å utrede hvordan Norge kan oppnå betydelige reduksjoner i de nasjonale utslippene av klimagasser på lengre sikt en «nasjonal klimavisjon for 2050». Lavutslippsutvalgets rapport (NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge), som det vises til i klimaforliket, viser ulike scenarier for hvordan et «lavutslippssamfunn» kan utvikles i løpet av en 50-årsperiode. Utvalget skisserer blant annet scenarier hvor de nasjonale utslippene av klimagasser reduseres med % innen

8 Utvalgets hovedkonklusjon er at å redusere norske utslipp med to tredjedeler innen 2050 er nødvendig, gjennomførbart og ikke umulig dyrt. Fylkestinget i Vestfold vedtok i oktober 2007 offensive strategier og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i Vestfold. I perioden skal Vestfold fylkeskommune bidra til en klimapolitikk som minst oppfyller fylkets andel av de nasjonale klimamålene. Målsettingen er å gjøre Vestfold til et foregangsfylke for miljøvennling energibruk. Kommuneplanen for Nøtterøy har følgende målsettinger for klima og energi: Nøtterøy skal bidra til at Norges samlede utslipp av klimagasser reduseres Reduksjon i utslipp av klimagasser med minimum 30 % frem til 2018 Reduksjon i bruken av fossilt brensel i kommunale bygg med 25 % innen 2010 Følgende strategier ble fastlagt: Det utarbeides to særskilte planer: En klimaplan og en energiplan 1. Mål og strategier for å redusere utslipp av klimagasser og redusert bruk av energi fastsettes i planene Metangassutslippene fra Lofterød skal reduseres ytterligere Lokal, fornybar energi skal vurderes i eksisterende og nye kommunale bygg. 1 Nøtterøy kommune valgte å slå disse to planene sammen til én Klima- og energiplan. 4

9 1.4 KLIMA- OG ENERGIPLANEN FRA 2001 Nøtterøy kommunes klima- og energiplan ble vedtatt høsten Hovedmålene var: Utslippet av klimagasser fra Nøtterøy bringes under tonn CO 2 -ekvivalenter innen Utslippet av klimagasser bør i årene fram til 2010 ikke overstige denne grensen. Forbruket av elkraft skal registreres og økningen av forbruket søkes dempet til under 3 GWh årlig. Kommunen skal legge til rette for at næringslivet og innbyggerne kan redusere energiforbruket og øke bruken av nye fornybare energikilder. Nøtterøy kommune har gjennomført en rekke tiltak i forbindelse med klima- og energiplanen. Tiltakene har resultert i reduserte klimagassutslipp, spesielt utslipp fra deponiet på Lofterød. Eiendomsavdelingen har også vært aktive med ulike enøktiltak i egen bygningsmasse. Evalueringen av klimaplanen i 2007 viste blant annet at: Hovedmålet om at de samlede utslippene av klimagasser fra Nøtterøy skulle bringes under tonn CO2-ekvivalenter ble nådd i 2005, men på grunn av nye beregningsmetoder for utslipp av deponigass viste det seg at utslippstallene i 1997 lå i størrelsesorden tonn lavere enn antatt da planen ble utarbeidet. Målet om demping av strømforbruket til under 3 GWh årlig ble oppnådd i halvparten av årene. Av de til sammen 26 tiltakene i planen, var 14 tiltak helt eller delvis gjennomført, mens 12 ikke var gjennomført. Anlegget på Lofterød er fulgt opp (oksidasjonsprosjektet). Lokale fornybare energikilder er tatt i bruk i nye bygg, men i liten grad i eksisterende bygg. Energi- og effektbudsjett kreves ved alle egne byggetiltak. Punktet om et eget kollektivtransportprosjekt i regi av Hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk er ikke gjennomført. Derimot er problemstillingene behandlet i andre fora der Nøtterøy kommune har vært representert, spesielt Tønsbergpakken. Arbeidet videreføres i det pågående prosjektet i regi av Tønsberg og Nøtterøy kommuner. Klima- og energiplanen ble ikke revidert i forkant av kommuneplanrevisjonen. Bakgrunnen var at administrasjonen valgte å avvente nødvendige data og avklaringer rundt oksidasjonsprosjektet på Lofterød. Det antas at noe av grunnen til at en del tiltak ikke er gjennomført, er at ansvaret for disse ikke er tilstrekkelig klargjort i planen. Det er også mulig at plassering av ansvar heller ikke er fulgt tilstrekkelig opp etter at planen var vedtatt. Vurderingen av om hovedmålet er nådd kompliseres av problemene med tallmaterialet som lå til grunn for planen. Dette skyldes som nevnt nye beregningsmetoder, denne planversjonen benytter de oppdaterte utslippstallene. Evalueringen pekte på følgende punkter som viktige ved revidering av planen: Berørte parter i kommuneadministrasjonen bør delta aktivt i planprosessen. Regjeringens klimamelding bør inngå i grunnlaget for planen. Mål og tiltak bør være operative - kommunen bør ha virkemidler til å gjennomføre dem. Tiltak med størst effekt bør prioriteres enda sterkere. Planen bør gis en mer tradisjonell form, der mål og tiltak underbygges i selve plandokumentet. Det bør gå klart frem av planen hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene. 5

10 1.5 FORMÅL, STATUS OG OVERORDNEDE MÅL Hovedformålet med klima- og energiplanen er å konkretisere Nøtterøy kommunes klimapolitikk, slik den er nedfelt i kommuneplanen. Dette innebærer blant annet å bidra til at kommuneplanens målsettinger om reduksjon i utslipp av klimagasser og bruk av fossilt brensel i kommunale bygg, kan gjennomføres. Det forventes at klima- og energiplanen og arbeidet med denne vil gi flere fordeler, blant annet: Lavere energiforbruk og lavere CO 2 -utslipp Mindre lokal forurensning Lavere driftsutgifter Bedre utnyttelse av lokale energikilder Økt lokal verdiskapning Økt kunnskap om klima- og energispørsmål Grunnlag for bedre planlegging av fremtidens energisystemer Større evne til å håndtere fremtidige høyere priser på elektrisitet og olje Større mulighet for statlig støtte til lokale energiprosjekter Klima- og energiplanen har status som en temaplan. Den er først og fremst kommunens egen plan, med hovedvekt på områder der kommunen har virkemidler for å gjennomføre mål og tiltak. Kommunen kan imidlertid ikke alene løse alle oppgaver knyttet til reduksjon av klimagassutslipp. Flere av målsettingene og tiltakene legger derfor opp til stor grad av samhandling med innbyggerne, næringslivet, organisasjoner og andre aktører i lokalsamfunnet. Likeledes innebærer flere av tiltakene at kommunen forsøker å påvirke staten til å ta sin del av arbeidet med å redusere utslippene på områder der kommunen selv har få direkte virkemidler. Skal målet om 30 % reduksjon i utslippene av klimagasser nås, er det en forutsetning at sentrale myndigheter bruker sine virkemidler. Detta kan være endringer i lover og forskrifter, endringer i skatte- og avgiftssystemet, endringer i kravene til utslipp fra biler, industri mv., samt støtteordninger og andre incentiver. Klima- og energiplanen forutsetter at det vedtatte mål om utslippsreduksjoner på 30 % i forhold til 2006 gjelder de direkte utslippene av klimagasser. Dette er utslipp som skjer innenfor Nøtterøy kommunes grenser og som gjenspeiles i SSBs statistikker. Indirekte utslipp, som for eksempel skyldes kjøp av varer produsert utenfor kommunen, omfattes ikke. Direkte og indirekte utslipp omtales nærmere i et senere kapittel. OVERORDNEDE MÅL I tråd med kommuneplanen for perioden fastsettes følgende overordnede mål: Nøtterøy skal bidra til at Norges samlede utslipp av klimagasser reduseres Reduksjon i utslipp av klimagasser med minimum 30 % frem til 2018 Reduksjon i bruken av fossilt brensel i kommunale bygg med 25 % innen 2010 Året 2006 benyttes som referanseår for alle målsettinger i planen. 6

11 1.6 OVERSIKT OVER PLANEN Kapittel 2 gir en status for totale utslipp og total energibruk på Nøtterøy. Kapittel 3-8 gir status, mål og tiltak innenfor fagtemaene transport, avfall, landbruk, næringsliv, bygninger/arealplanlegging samt kommunens egen virksomhet. Vedlegg 1 og 2 gir mer bakgrunnsinformasjon om henholdsvis klimagassutslipp og energibruk. Vedlegg 3 gir noen tips om hva den enkelte innbygger kan gjøre, mens vedlegg 4 beskriver sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn. Vedlegg 5 forklarer en del ord og begreper som er benyttet i planen. 2 KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGIBRUK TOTALE TALL 2.1 GENERELT For å finne fram til tallene om forbruk og utslipp, er nettstedene til Miljøstatus i Norge og Statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet. Skagerak Nett AS har også bistått med faktatall fra den lokale energiutredningen som de årlig utarbeider. Offisiell statistikk fra SSB og SFT (Statens forurensningstilsyn) opererer med beregnede tall for klimagassutslipp og ikke målte, faktiske tall. Datakvaliteten er derfor usikker på kommunenivå. Alle tall presentert nedenfor, og som gjelder for hele Nøtterøy, er hentet fra denne statistikken. For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potential, GWP). GWP-verdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til karbondioksyd, CO 2 (dvs. CO 2 -ekvivalenter) summert over et valgt tidsrom. I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. Nedenfor er GWP-verdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode listet opp, sammen med en beskrivelse av de viktigste kildene. Betegnelse/navn Kjemisk betegnelse GWP Bruksområde/kilde Karbondioksid CO2 1 Brenning av fossilt brensel og avskoging av tropeskoger Metan CH4 21 Husdyrhold, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon Nitrogendioksid N2O 310 og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossile (lystgass) brensler er en annen kilde. Kuldemedier i kjøle- og fryseanlegg, Hydrofluorkarbon brannslukningsmidler, drivgasser til produksjon av Eks HFK-134a (HFK) isolasjonsmaterialer (stivt skum), og som isolasjonsmateriale i høyspenningsanlegg. Perfluorkarbon (PFK) PFK-14 (CF 4 ) Produksjon av aluminium og magnesium. Svovelheksafluorid SF Samme som PFK (se over) Kilde: SFT (http://www.sft.no/artikkel aspx) Et lite utslipp av en gass med høy GWP-verdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Av oversikten over ser vi for eksempel at lystgass har 310 ganger så stort oppvarmingspotensiale som en tilsvarende mengde CO2, sett i et hundreårsperspektiv. 7

12 2.2 DIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP PÅ NØTTERØY I 2006 hadde Nøtterøy et utslipp på tonn CO 2 ekvivalenter. Dette var en nedgang på 3454 tonn fra Selv om utslipp fra mobil forbrenning i kommunen har økt med ca 2800 tonn CO 2 - ekvivalenter i perioden , har utslipp fra stasjonær forbrenning og prosessutslipp hatt en nedgang på henholdsvis 3570 og 2660 tonn CO 2 -ekvivalenter. De viktigste grunnene til at utslippene har gått ned er at metangassutslippene fra avfallsdeponiet på Lofterød er blitt tatt hånd om og at utslippene fra husholdningene er blitt redusert med så mye som ca tonn CO 2 -ekvivalenter fra 1991 til På bakgrunn av målinger er utslippet av deponigass fra Lofterød beregnet til tonn CO 2 -ekvivalenter i 1997 og 105 tonn CO 2 -ekvivalenter i Selv om tallene fra SFT også inneholder andre fyllinger på Nøtterøy ser det ut til at SFT-tallene for avfallsdeponi er alt for høye. Mer om dette i kapittel 4 om avfall. Tonn CO2- ekvivalenter Totale utslipp av klimagasser I Alt Mobil forbrenning i alt Luftutslipp fra avfallsdeponier Industri og bergverk - Andre næringer Landbruk Husholdninger Figur 2.2: Totale utslipp i tonn CO 2 -ekvivalenter. Kilde: SFT Miljøstatus i Norge I Alt Mobil forbrenning i alt Luftutslipp fra avfallsdeponier Industri og bergverk - Andre næringer Landbruk Husholdninger År Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tabell 2.2: Totale utslipp i tonn CO 2 -ekvivalenter. Kilde: SFT Miljøstatus i Norge 8

13 2.3 STASJONÆR ENERGIBRUK PÅ NØTTERØY På Nøtterøy benyttes elektrisitet, parafin, fyringsolje, gass og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket. SSB har utarbeidet statistikk over forbruk av parafin, fyringsolje, gass og biobrensel for årene 1995, 2000, 2001, 2004 og 2005 (tall for 2006 eksisterer ikke pr. mai 08). Tallene for forbruket i 2002 og 2003 er trukket tilbake og vi har derfor stipulert forbruket disse årene. Fra Skagerak Nett AS foreligger det meget god og pålitelig statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på ulike brukergrupper for årene Det totale stasjonære energiforbruket i Nøtterøy kommune i 2005 ble beregnet til 281,3 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 214,3 GWh (76%), parafin 9,6 GWh (3%), fyringsolje 25 GWh (9%), gass 1,9 GWh (0,7%) og biobrensel 30,4 GWh (11%). Når vi har flere års sammenfallende statistikk for samtlige energibærere kan vi få et mer korrekt bilde av det gjennomsnittlige totale energiforbruket og årlig variasjon, både i bruk av energibærer og på ulike brukergrupper. For husholdningene har energiforbruket gått ned en god del de siste årene. Dette skyldes blant annet at vintrene har vært milde og at energibehovet derfor har vært mindre. Dette sammenfaller med graddagstallene for de siste årene. Høye strømpriser medvirker også til energisparing og overgang fra elektrisitet til andre energibærere som ved, fyringsolje og parafin. Bioenergiforbruket har økt med ca. 11 GWh siden Det er i hovedsak husholdningene som står for forbruket av bioenergi, det vil si forbruk av ved. Selv om disse tallene fra SSB er usikre, viser de en tendens. Figur 2.3: Stasjonært energiforbruk Kilde: Skagerak Nett og SSB. 9

14 Hvert år utarbeider Skagerak Nett en energiutredning for Nøtterøy kommune. Energiutredningen beskriver det stasjonære energiforbruket i kommunen, både elektrisk og annet, og peker på områder der det er mulig å legge til rette for fleksible energiløsninger. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene Det har vært en nedgang i el-forbruket i kommunen fra 2001 til 2006 på 10 %. Gjennomsnittlig har det i de 6 årene vært et elforbruk i kommunen på 215,1 GWh per år. Av dette brukte husholdninger 72 %, tjenesteyting 23 %, primærnæringer 2 % og industri og bergverk 2 %. ENOVA benytter en faktor på 600 g redusert utslipp av klimagasser for hver kwh strømforbruket reduseres med. Siden det aller meste av den strømmen som benyttes i Norge er produsert innenlands, dvs. i form av fornybar energi, så bidrar slikt redusert strømforbruk lite til reduksjon i klimagassutslipp i Norge isolert sett, men vil bidra globalt. Mer detaljert informasjon om energiforbruket på Nøtterøy, finnes på energiutredning Nøtterøy. Figur 2.4: Stasjonært elektrisitetsforbruk Kilde: Skagerak Nett og SSB. 10

15 3 TRANSPORT Personmobiliteten i Norge har blitt om lag fire ganger så høy i perioden fra 1960 til 1995, målt i reiste kilometer pr innbygger. Utslippene fra transportsektoren har med det også økt. Transport (mobile kilder) utgjør ca 58 % av samlet utslipp av klimagasser på Nøtterøy (2006). Vegtrafikk alene utgjorde 46 %. Utslippet av klimagasser fra mobile kilder på Nøtterøy har økt med nær 12 % fra 1991 til Utslipp målt pr innbygger på Nøtterøy har imidlertid hatt en beskjeden økning fra mobile kilder. I 2006 lå snittet på ca 1,33 tonn CO 2 -ekv., mens det i 1991 var på ca 1,32 tonn CO 2 -ekvivalenter. Tonn CO2- ekvivalenter Mobil forbrenning Mobil forbrenning i alt Veitrafikk Lett kjøretøy,bensin og diesel Annen mobil forbrenning Tungt kjøretøy,bensin og diesel Skip og båter, avgasser Fig. 3.1 Utvikling i mobil forbrenning. Mobil forbrenning i alt Veitrafikk Lett kjøretøy,bensin og diesel Tungt kjøretøy,bensin og diesel Skip og båter, avgasser Annen mobil forbrenning År Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tabell 3.1. Utslipp fra mobile forbrenningskilder på Nøtterøy. 2 Småbåtflåten inngår i tallene for andre mobile kilder med omlag 3400 tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette er svært usikre tall beregnet i 1995 og ikke endret siden. De resterende utslippene i andre mobile kilder er motorsager, gressklippere, landbruksmaskiner og anleggsmaskiner. Hovedtyngden av personreisene på Nøtterøy skjer med bil, enten som bilfører eller passasjer, og utgjorde i % av antall reiser. 2 SFTs klimakalkulator 11

16 Til sammenligning benyttes sykkel til 6 % av reisene og 16 % foregår til fots. Buss står for 4 % av alle reiser. Se for øvrig figur 3.1. De ulike typene reiser og lengdene på disse i snitt fremgår av figur 3.2. Annet Tog Buss 1 % 1 % 4 % Bilpassasjer 9 % Bilf ører 61 % Moped, MC 1 % Sykkel 6 % Til fots 16 % Figur 3.2. Reisemåter og andel (%) av disse for Nøtterøys befolkning i Totalt Annet 9,2 11,4 Tog 85 Buss Bilpassasjer 11,1 13,2 Bilfører 9 Moped, MC 11,8 Sykkel Til fots 2 3,5 Figur 3.3 Gjennomsnittlig distanse i km pr tur fordelt på ulike reisemåter gjeldende for Nøtterøy i ) Gjennomsnittlig (total) lengde pr. tur var 9,2 km. Når det gjelder formålet med reisene har det ikke skjedd store relative endringer fra 1997/98 og frem til Det er likevel slik at vi har økt andelen reiser til service og handel fra 11 % i 1997/98 til 18 % i 2006 for Vestfold som helhet. På Nøtterøy utgjorde reiser relatert til de tre hovedgruppene fritid, handel/service og arbeid hhv 17 %, 16 % og 12 % i ). Kilde? 3 RVU SINTEF mars

17 Figur 3.4. Busser som går på metangass fra biogassanlegg sparer miljøet for skadelige klimagassutslipp. Foto: MAN Gjennomsnittlig distanse for reiser på Nøtterøy, var i snitt pr person og dag på 32 kilometer i For reiser med bil, som bilfører, var distansen i snitt 19,1 kilometer pr person og dag samme år. Distanser for øvrige reiser fremgår av figur 3.5. Annet 4,7 Tog Buss 0,5 1,4 Bilpassasjer 4,1 Bilf ører 19,1 Moped, MC Sykkel Til fots 0,4 0,7 1,1 Figur 3.5. Reisedistanser i km pr person og dag fordelt på ulike reisemåter gjeldende for Nøtterøy i ). I snitt reiste hver person på Nøtterøy 32 km pr dag i Mobile kilder står for nær halvparten av klimagassutslippene på Nøtterøy. Nøtterøy har en hovedmålsetting om å redusere det totale utslippet med 30 % fram til 2018, dvs. ca tonn CO 2 -ekvivalenter. Dersom dette skal oppnås, må transporten ta sin forholdsmessige del, det vil si om lag halvparten, anslått til 6900 tonn. Det må her forutsettes, som nevnt i kap. 1.3, at de sentrale myndighetene gjør sin del i form av endrede rammebetingelser som hjelper Nøtterøy kommune til å nå sitt mål tonn CO 2 -ekvivalenter tilsvarer utslippet fra ca biler ( km/år, 180g/km) Innbyggerne på Nøtterøy har ca biler, hver av disse må redusere med 380 mil / år. 13

18 HOVEDMÅL Redusere utslippet av klimagasser fra mobile kilder med 30 % innen 2018 med basis i 2006, dvs. ca tonn CO 2 -ekvivalenter. DELMÅL Redusere omfanget av transport med privatbil fra dagens (2006) gjennomsnitt på 19 km/person og dag som bilfører til 15 km/person innen Øke andelen reiser med buss og tog fra dagens (2006) 5 % til 15 % innen Øke andelen reiser med sykkel fra dagens (2006) 6 % til 18 % innen Øke andelen bio- og elbasert drivstoff fra dagens (2006) tilnærmet 0 % til 30 % innen Øke lengden på sykkelveinettet med 30 km innen 2018 med basis i TILTAK En rekke tiltak kan tenkes gjennomført. Hvert enkelt tiltak kan gjennomføres hver for seg. En rekke utredninger konkluderer imidlertid med at en kombinasjon av virkemidler er nødvendig for å oppnå effekt. Bruk av flere tiltak og virkemidler forsterker effekten av det enkelte tiltak. Eksempelvis vil positive tiltak som tilrettelegging for gang, sykkel og kollektivtrafikk være mer effektive hvis de kombineres med restriktive tiltak som styring av arealplanlegging, veiprising i bysentrum, høyere bensinpriser, parkeringskapasitet og styrket kollektivtrafikk. De by- og sentrumsområder som har klart å snu trenden viser at en kombinasjon av positive og restriktive tiltak er nødvendig. 4 Kommunen har forholdsvis stort handlingsrom når det gjelder å gjennomføre tiltak innen transport i egen organisasjon. Innenfor samordnet transport og arealplanlegging har kommunen også relativt stort handlingsrom. Dette kan sies å være kommunens viktigste virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren på lang sikt. Kommunen har også muligheter til å påvirke parkeringsløsninger, bygge ut gang- og sykkelveier og gjennomføre holdningsskapende kampanjer. Når det gjelder veiprising og kollektivtrafikk, er handlingsrommet mindre, men også her vil det være muligheter. Kommunen har liten påvirkning når det gjelder priser på drivstoff, bilavgifter, bilers utslipp, tilbudet på fornybart drivstoff m.v.. TILTAK Beskrivelse Kompakt tettsteds- og sentrumsutvikling. Øke bevisstheten til alle på Nøtterøy om hvordan den enkeltes valg av reisemiddel påvirker miljøet. Utarbeide eksempler som synliggjør effekten av valgene, og informere innbyggerne via media, nettsider og lignende om hvordan kjøre mer miljøvennlig. Øke bruk av sykkel og ferdsel til fots til erstatning for privatbilen ved å bygge flere gang og sykkelveier, øke det sammenhengende sykkel-/gangveinettet og øke kvaliteten mht veidekke, krysninger og oversiktlighet. Handling og andre merknader Klimarådet oppfordres til å fremme forslag. Tema i kommuneplanen, trafikksikkerhetsplan og økonomiplanen. 4 Reduksjon av klimagasser i Norge: Tiltaksanalyse for SFT TA-2254/

19 Beskrivelse Øke andel kollektivreisende gjennom et samarbeidsprosjekt i Tønsbergregionen. Prosjektet inkluderer eventuelle endringer av kollektivruter, flere avganger, bedre kvaliteten på bussene, redusert reisetid, reduserte takster, utbedre ventelokasjoner og ved enkelte lokasjoner tilrettelegges for bil og sykkelparkering ved busslommer og ved togstasjonen i Tønsberg. Påvirke større grupper som 1) gods- og varebilsjåfører, taxiog bussjåfører og 2) kommunalt ansatte som benytter kommunale tjenestebiler til å gjennomføre opplæring i god drivstofføkonomi med drivstoffbesparende kjørestil Utrede mulig infrastruktur for bruk av lavutslippskjøretøy som el-biler og / eller andre biler med 0-utslipp eller lavutslipp. Nøtterøy kommune søker å benytte tjenestebiler med lavt eller null utslipp. Tilrettelegge prioritert parkering for 0- eller lavutslippsbiler. Handling og andre merknader Forutsetter samarbeid med fylkeskommunen, Statens vegvesen, Tønsberg kommune og VKT. Mulighetene for økonomisk støtte gjennom øremerkede belønningsmidler til prosjekt utredes, jf. Stortingets klimaplan Jf. for øvrig oppdrag gitt ved vedtak i K-sak 075/08 om å øke andelen kollektivreisende. Klimarådet oppfordres til fremme forslag vedr målgruppe 1). Tiltaket anslås å kunne redusere utslippet fra drivstoff med 10 %. Kommunal policy er etablert F-sak 063/07 vedr. klimanøytralt bilregn-skap. Ytterligere avklaring av vekting mellom pris og klima påvirkning foretas. Henvises til utredningsarbeid vedr. sak om parkering på kommunale arealer. 15

20 4 AVFALL Avfallsdeponier gir utslipp av klimagassen metan (CH 4 ). I tillegg til utslippene fra deponi, kommer utslipp knyttet til innsamling av avfall (transport) og til energibruk til behandling av avfall. Tonn CO2- ekvivalenter Metangassutslipp fra avfallsdeponier Utslipp av klimagasser Metangassutslipp fra avfallsdeponier Flere virkemidler er satt i verk for å redusere utslippene fra avfallsdeponier. Det er allerede innført forbud mot å deponere våtorganisk avfall. Fra sommeren 2009 vil det ventelig være forbudt å deponere organisk avfall. Sist nevnte vil antakelig være det viktigste enkelttiltaket for klimagassreduksjon innen avfallsektoren. Selv om vi har sluttet å deponere avfall på Nøtterøy, er det fortsatt utfordringer fra gamle deponi. Deponiet på Lofterød ble for eksempel nedlagt som mottak av avfall i 1996, men fortsatt avgir deponiet metangass fra forråtnelsesprosessen som skjer nede i fyllingen uten tilgang på oksygen. Fyllingen følges opp gjennom etablerte tiltak for å ta hånd om gassen. Metan som skapes, blir i stor grad tatt hånd om av mikroorganismer gjennom et etablert biofilter av jord. Biofilteret, som utgjør et toppdekke på deponiet, vil bidra til å oksidere en stor del av metangassen. Metan vil med det bli til CO 2 som har en langt lavere drivhuseffekt enn metan. Dessuten reduseres metangassproduksjonen gjennom å holde deponiet så tørt som mulig og benytte overdekkingsmasse som reduserer diffuse utslipp. Deponiet på Lofterød følges opp i samarbeid med fylkesmannen. I 2004 ble det sluppet ut ca. 5 tonn metan eller anslagsvis 105 tonn CO 2 -ekvivalenter med bakgrunn i deponigass fra Lofterød. 5 Dette er en reduksjon på 170 tonn/år fra Nøtterøy kommune har ikke lenger eget deponi, slik at avfall fra Nøtterøy bidrar til metangassutslipp fra fyllplasser i andre kommuner. Det er kun utslipp relatert til nedlagt deponi som synliggjøres i offisielle statistikker. Forhold som går på løsninger for kildesortering, avfallsreduksjon og andre behandlingsløsninger for avfallet, vil gi effekt av indirekte karakter. For eksempel vil redusert ressursbruk føre til at avfallsmengdene reduseres. 5 Hjellnes Cowi Nøtterøy kommune 16

21 Avfall genereres i store mengder årlig både fra næringsvirksomhet og husholdninger. Kommunen har ansvar for å håndtere husholdningsavfallet på vegne av innbyggerne. Avfall som oppstår ved næringsvirksomheter har den enkelte virksomhet selv ansvar for. Avfallet fra husholdningene har økt betydelig de siste årene i takt med økt velstand og økonomisk utvikling. Avfallmengden pr innbygger på Nøtterøy har, ut fra en beregnet fordelingsnøkkel, økt fra 346 kg/år i 2002 til 472 kg/år i Det betyr en økning på 36 % på bare 4 år. Samlet avfallsmengde fra Nøtterøys husstander er dermed på rundt tonn i Avfallsmengdene er forventet å øke i årene framover. Innsamling, transport og behandling av avfall har, i tillegg til klimagassutslipp, ulemper i form av trafikkbelastning, støy, støv m.v. Det er også store kostnader knyttet til dette, som øker i takt med økningen i volum og avgifter. Uansett er det å produsere avfall pr. definisjon et tap av ressurser. Eksempelvis krever det ca 2 kg olje å produsere 1 kg bæreposer Figur 4.1. Gjennomsnittlig avfallsmengde (kg) pr. innbygger på Nøtterøy i årene Husholdningsavfallet tas hånd om av det interkommunale avfallsselskapet Vesar AS på vegne av kommunen. Det er innført kildesortering på husstandsnivå i hele kommunen. Det utsorteres en rekke fraksjoner. Andelen av de ulike fraksjonene fremgår av figur SSB 7 Vesar 17

22 Annet 14 % Våtorganisk avfall 11 % Hageavfall 9 % Papir 18 % Trevirke 11 % Restavfall 37 % Figur 4.2. Andelen av de ulike avfallfraksjonene som ble sortert ut ved husstandene på Nøtterøy i Tallene inkluderer også avfall levert til returpunkter for metall/glass/tekstil og til gjenvinningsstasjonen, men ikke avfall som blir levert direkte til butikker gjennom bransjeavtaler. Husholdningsavfallet samles i dag inn fra husstandene gjennom ukentlig innsamling av våtorganisk avfall (matrester) og innsamling hver 14. dag av restavfall og papir. Nøtterøy kommune har vedtatt at plast skal samles inn som egen fraksjon fra Også kommunens mange hytter har innført kildesorteringsordningen. Så langt ser imidlertid ikke sorteringen ved hyttene ut til å være like god som ved helårsboligene. Gjennom den sorteringen innbyggerne på Nøtterøy gjør, ble ca 83 % av det innsamlede fra husholdningene gjenvunnet i Dette inkluderer energiutnyttelse av restavfallet. Mengden til energiutnyttelse var i 2007 på om lag tonn og representerer en energimengde på nærmere 8 GWh. Dette tilsvarer anslagsvis det 400 eneboliger bruker i strøm hvert år. Restfallet blir i dag hovedsakelig levert Norcem i Brevik, der det erstatter kull. Dette bidrar betydelig til redusert klimagassutslipp ved Norcem. Nøtterøys befolkning sorterte ut tonn våtorganisk avfall (matrester) i Denne mengden tilsvarer en energimengde ved biogassproduksjon på ca 1 GWh pr år. Det våtorganiske avfallet kjøres i dag til Hera Vekst i Elverum. Her blir det laget et jordforbedringsmiddel via en form for biogassproduksjon (metangass). Hjemmekompostering av organisk husholdningsavfall er lite benyttet på Nøtterøy, men kan gi omtrent samme resultat i forhold til klimagassutslipp som levering til biogassanlegg. Dette er fordi karbon bindes i jorden og på den måten hindrer utslipp av CO 2, og fordi den ferdige komposten kan erstatte torvprodukter og kunstgjødsel. Torvprodukter regnes som en langsomt fornybar energikilde, og kan sammenlignes med de ikke-fornybare energikildene som olje. Produksjon av 1 kg nitrogen i kunstgjødsel gir utslipp tilsvarende 6 kg CO 2. Kun 8 % av husholdningsavfallet ble deponert i Mye av dette er slagg fra forbrenningsprosessen. Det er kun en mindre andel av mengden til deponi som bidrar til klimagassutslipp fordi mengden til deponi innholder lite organisk materiale. 18

23 Nøtterøy kommune har innført differensierte avgifter for å stimulere til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Det gis redusert gebyr ved mindre beholder for restavfall og ved hjemmekompostering, og det gis et økt gebyr ved ekstra volum for restavfall. På gjenvinningsstasjonen betales det bare for restavfall, mens utsorterte fraksjoner er gratis å levere for privatpersoner. Avfallsmengden fra Nøtterøys næringsliv er også betydelig. Det finnes ikke egen statistikk som konkret forteller oss hvor mye næringsavfall som genereres i den enkelte kommune. Det er grunn til å anta at en stor del av avfallet går til material- og energigjenvinning. Hvor mye som deponeres er uklart, men andel til deponi er antagelig langt høyere enn hva som er tilfelle for husholdningsavfallet. Mye av det som deponeres, kan alternativt energiutnyttes. Det er opp til den enkelte næringsvirksomhet, inklusive skoler, barnehager, sykehjem og lignende, å avgjøre hvordan avfallet blir disponert. Vi vet for øvrig at storhusholdninger på Nøtterøy har sorteringsordninger for matrester. Disse går til biogassproduksjon i Fredrikstad og Danmark, og bidrar der til reduserte klimagassutslipp. MÅL Klimagasser fra deponi skal holdes på et minst like lavt nivå som i dag. Øke materialgjenvinningen med minimum 5 % innen Redusere andel bioavfall i restavfallet med minimum 5 % innen Redusere avfallsmengden med 5 % innen 2018 TILTAK Avfallsdeponiene bidrar vesentlig til utslipp av klimagasser. Tiltak for å begrense utslippene fra disse og unngå at avfall kommer til deponiene bør derfor ha prioritet. Tiltak som bidrar til reduksjon i avfallsmengden og økt gjenvinningsgrad, inklusiv energiutnyttelse, står sentralt når klimagassutslippet fra avfallshåndteringen skal reduseres. TILTAK Beskrivelse Videreføre og forbedre metanfiltrene på tidligere Lofterød fyllplass. Utarbeide avfallsplan for kommunens egne virksomheter og eiendommer med fokus på kildesortering, innsamling og disponering av avfallet. Oppfordre til miljøsertifisering Handling og andre merknader Utbedring av biofilteret og overdekkingen for å redusere graden av diffust utslipp og punktutslipp ivaretas i det løpende arbeidet i teknisk sektor. Omfatter formålsbygg. Ivaretas av eiendomsforvaltningen. Markedsføres gjennom Næringsforum. Benyttes som kriterium i kommunens innkjøpspolitikk. Tiltak gjennom interkommunalt selskap (VESAR) Beskrivelse Handling og andre merknader Oppfølging av utsortering av fraksjoner det i dag er tilbud Her viser plukkprøver at det kan være en del å om å utsortere til materialgjenvinning, dvs i første rekke hente. Følges opp av VESAR. papir og våtorganisk avfall. Oppfølging av sorteringsgraden ved hyttene vha bedre Her viser plukkprøver at det kan være en del å informasjon og tilrettelegging av ordningene. hente. Følges opp av VESAR. Kildesortering og materialgjenvinning av plast og metall Vedtatt innført på Nøtterøy fra Vurdere om det kan settes krav til klimagassutslipp som Henvises til VESAR mht krav til CO2-regns-kap tildelingskriterium når nye kontrakter om innsamling og for transport og sluttdisponering av avfall. sluttdisponering av avfallsfraksjoner skal forhandles. 19

24 5 LANDBRUK Klimagassutslipp Landbruket forvalter store deler av Norges areal og står for et mangfold av aktiviteter. Sektoren bidrar positivt til opptak og binding av karbon i skog og jordsmonn. Samtidig har landbruket utslipp knyttet til dyrking av ulike vekster, avrenning fra jord, husdyrhold, drivstoff til landbruksmaskiner og energi til bygg og anlegg. Til sammen står jordbruket for om lag 9 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Av dette utgjør metan (CH 4 ) 47 %, lystgass (N2O) 45 % og karbondioksid (CO 2 ) 9 % 8. Det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene, som derfor må benyttes med forsiktighet. Spesielt gjelder dette lystgass, hvor Statistisk sentralbyrå opererer med en usikkerhet på pluss/minus 59 %. Skogbruk bidrar i dag positivt i klimasammenheng med CO 2 -binding gjennom fotosyntesen. Likevel er det både innen jordbruket og skogbruket et betydelig potensial til ytterligere å øke opptaket av CO 2 og å redusere utslippene av klimagasser (UMB, INA Fagrapport 11) Beregnede utslipp av klimagasser fra landbruket på Nøtterøy: Samlede prosessutslipp (lystgass og metangass): Anslagsvis tonn CO 2 -ekvivalenter per år. Utslipp av lystgass (N 2 O): Om lag tonn CO 2 -ekvivalenter per år (tallene er usikre). Utslipp av metangass (CH 4 ). Ca 600 tonn CO 2 -ekvivalenter per år. Utslipp av karbondioksid (CO 2 ) fra forbrenning: Oljefyring om lag tonn CO 2, utslipp fra landbruksmaskiner og utstyr ca 500 tonn CO 2. Totale utslipp fra landbruket på Nøtterøy er beregnet til ca tonn CO 2 -ekvivalenter per år. Tonn CO2- ekvivalenter Landbruket Utslipp av klimagasser Landbruk Lystgass (N2O) Metan (CH4) Fig Samlede prosessutslipp fra landbruk på Nøtterøy (ikke forbrenning og mobile kilder) 8 Landbruksdep. 20

25 Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse. Lagring av husdyrgjødsel under oksygenfattige forhold gir utslipp av både lystgass og metan. Lystgass dannes også ved nedbryting av nitrogenforbindelser i jord. Økt tilførsel av nitrogenforbindelser, for eksempel ved gjødsling, øker dannelse og utslipp av lystgass. Ved nitratlekkasje til overflate- og grunnvann blir en del av nitrogenet omdannet til lystgass. Slik lekkasje oppstår når tilførslene er større enn det vegetasjonen kan ta opp, og ved erosjon. Utvasking av næringssalter og erosjon antas å øke betydelig ved de pågående klimaendringene. 9 Det har vært gjennomført få tiltak i denne sektoren til nå. Usikkerhet med hensyn til utslippenes størrelse og effekten av tiltak, samt manglende virkemidler, er viktige forklaringer på dette. Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes også av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Resten av lystgassutslippene stammer hovedsaklig fra dyrkede myrer og fra nedbrytning av vekstrester som halm i jorda. Energiressurser Landbruket disponerer energiressurser som bioenergi i form av skog, kornavfall, husdyrgjødsel til biogass mm og kan således ha en rolle i produksjon av fornybar energi. Produksjon av biogass fra avfallsprodukter fra landbruk og samfunn for øvrig synes å være interessant fordi et slikt tiltak samtidig vil redusere utslippet av drivhusgassene metan og lystgass. Biogass kan brukes til drift av motorer, både til produksjon av strøm og i kjøretøy. Energiforbruk Vi har tall for energiforbruket til primærnæringen på Nøtterøy, og kan gå ut fra at det meste av dette er forbruket til landbruksnæringen inkl. veksthusene. Dette forbruket var i 2005 på 10,7 GWh. 7 GWh av dette var elektrisitet, mens resten (3,7 GWh) kom fra fyringsolje. Eksempel fra Freberg gård og gartneri: Ny korntørke i drivhuset med en kapasitet på 1200 tonn og basert kun på solenergi. Høytliggende vanningsdammer og mindre strøm til pumpedrift. Ny lastebil for varelevering, som tilfredsstiller kommende avgasskrav (Euro 5). Redusert antall kjøretøyer og redusert bruk av disse ved bedre kapasitetsutnyttelse ved levering av varer (korn, grønnsaker). Redusert bruk av fyrkjelen i drivhuset, så langt mulig. Nye ploger som pløyer grunnere og jevnere og dermed fører til mindre kjøring etter pløying. Optimalisert bruk av gjødsel ved hjelp av gjødselplan. Ved investering i ny traktor vil det bli vektlagt reduserte utslipp i hht. kravene som kommer. MÅL Redusere utslippene av klimagasser med ca tonn CO 2 -ekvivalenter per år. Redusere utslippene av lystgass og metangass så mye som praktisk og økonomisk mulig. Fase ut bruken av fyringsolje til oppvarming og erstatte dette med lokale energikilder innen 2018 (Utgjør ca tonn CO 2 -ekvivalenter per år). Redusere bruken av fossilt drivstoff i landbruket med 50 % innen 2018 (Utgjør ca 250 tonn CO 2 - ekvivalenter per år.). Landbruket skal levere 3 GWh fornybar energi innen 2018 (inkludert egen virksomhet. ). 9 SFT 21

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune Handlingsplan Klima- og energiplan Nøtterøy kommune 2009-2012 Plan- og utviklingsseksjonen Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11.03.2009 Side 1 av 7 sider HANDLINGSPLAN 2009 2012 TIL KLIMA-

Detaljer

Klima- og energiplan. for. Nøtterøy kommune

Klima- og energiplan. for. Nøtterøy kommune Klima- og energiplan for Nøtterøy kommune Høringsutkast 15.07.08 Forord Klimautfordringene står høyt på den politiske dagsorden, både nasjonalt og lokalt. Nøtterøy kommune var tidlig ute med å utarbeide

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune. Mål og Tiltak. Vedtatt av kommunestyret juni 2011

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune. Mål og Tiltak. Vedtatt av kommunestyret juni 2011 2011 2015 Klima og Energiplan for Tjøme Kommune og Vedtatt av kommunestyret juni 2011 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn og prosess... 4 3. Innledning... 5 4. Viktige føringer i kommunens energipolitikk...

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel 2011 2015 Klima og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel Norsk Enøk og Energi Innhold 1. Forord...3 2. Bakgrunn og prosess...4 3. Innledning...6 4. Viktige føringer i kommunens energipolitikk...8 5. Beregningsgrunnlag

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer