Saksutskrift. Fastsetting av revidert planprogram - Områderegulering Gamle Drøbak

Transkript

1 Saksutskrift Fastsetting av revidert planprogram - Områderegulering Gamle Drøbak Saksbehandler: Jochen Caesar Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 41/ Kommunestyre 72/ Kommunestyres behandling : Behandlingen fra hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker var distribuert i forkant av møtet. Leif Tomter fremmet på vegne av Høyre følgende merknad som protokolltilførsel: Høyre viser til sine skriftlige innspill lagt frem i Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker og i Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Høyre merker seg at flere av de innkomne høringssvarene vektlegger mange av de samme momentene som Høyre har trukket frem i sine innspill. Høringsrunden har ikke endret Høyres hovedsyn i denne saken. Trehusbebyggelsen i Drøbak må tas vare på for ettertiden. Samtidig er det viktig at de som bor der, får muligheter til å innrette seg slik at deres hus blir beboelig. Det må utarbeides enkle og forutsigbare retningslinjer som gjør det lettere å utføre nødvendige forandringer innenfor eksisterende miljø. Høyre mener at de ulike tiltakene må vurderes enkeltvis. Gode kopier må kunne aksepteres. Verneplanen må sikrer et levende bomiljø og næringsliv i gamle Drøbak. Høyre mener det er uheldig at rådmannen i sin sak tar formuleringer ut av sin sammenheng når de oppsummert høringsinnspillene. Drøbak Vel innleder sitt høringssvar som følger «Etter Drøbak Vel's mening er det viktig at majoriteten av befolkningen blir tatt hensyn til. Det er opplevelsesverdien av det sammenhengende gamle bebyggelsen som betyr noe for 'folk flest'. Når omgivelsene gir høy trivsel fører det til at stedet blir mer levende og grunnlaget for butikker, restauranter osv. sikres. Det er også viktig at husene er brukbare som bolig eller til næringsformål. Men hensyn til bruk må ikke føre til store endringer som bryter med det helhetlige gamle inntrykket.» I rådmannens oppsummering er dette gjengitt som «Det helhetlige gamle inntrykket er viktigere enn hensyn til bruk.» Høyre har forståelse for at rådmannen ikke kan gjengi de enkelte høringsinnspill i sin helhet, men bør likevel tilstrebe at høringsinnspillets syn er ivaretatt. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 10 Rådhusveien 6 Telefaks Bankgiro Drøbak 1443 Drøbak postmottak@frogn.kommune.no Side 1 av 20

2 Høyre vil avslutningsvis peke på punkt 5 i Verneforeningens høringssvar der de peker på behovet for illustrasjonsmateriell om nye planbestemmelser og utbyggingsmuligheter. Høyre mener dette vil kunne bidra til å tydeliggjøre rammene for hva som vil være en akseptert utbygging eller endring av eksisterende bygninger. Høyre mener at dette bør ivaretas i det videre arbeidet.» Sylvi Ofstad Samstag fremmet følgende merknad på vegne av SV som en protokolltilførsel: «Frogn SV mener at forslag til planprogram for områdereguleringsplan gamle Drøbak i hovedsak er et godt utgangspunkt. Vi mener likevel at endel punkter i planen må styrkes, noe som også er i tråd med kommentarer fra bl.a Verneforeningen Gamle Drøbak og delvis Akershus fylkeskommune. Frogn SV foreslår: Forslag til planprogram må få bedre fram at programmet også er en plan for bevaring av gamle Drøbak, ikke bare en mulighet til utvikling. Planens navn "områderegulering for Gamle Drøbak" må endres til et mer folkelig begrep. Dagens navn indikerer ikke at reguleringsplanen for antikvarisk område gamle Drøbak også er en verneplan. Dette må gjenspeiles i navnet. Forslaget til planprogram sier at planarbeidet skal gjennomføres med et moderat ambisjonsnivå. Det er viktig og nødvendig å ha et høyt ambisjonsnivå både for planens innhold, for gjennomføringen av planen og ikke minst som en reguleringsplan som gir verdier for Frogn og Drøbak i et langsiktig perspektiv. Koppåsområdet er ikke fredet men sikret iht plan- og bygningslovens hensynssone for kulturminner/kulturmiljø. Siden ny områdeplan gamle Drøbak baserer seg på samme lov og innen samme tema, bør det vurderes slik verneforeningen foreslår å utvide planområdet med området Koppås-Husvik. Åpne møter: Det avholdes et åpent møte etter temadrøfting i MPB september 2015.» Bente Bjerknes fremmet på vegne av Kristelig folkeparti følgende forslag: «Rådmannens opprinnelige innstilling: Kommunestyret slutter seg til vurdering i saksframlegget og fastsetter planprogram for «områderegulering Gamle Drøbak» datert Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven 12-9.» Votering: Forslaget fra KrF ble satt opp mot innstillingen. Innstillingen ble vedtatt med 19 mot 12 stemmer. (12= 7AP, 2 SV, 2KrF, 1 SP) Kommunestyres vedtak : Kommunestyret fastsetter planprogram for «områderegulering Gamle Drøbak.» datert med følgende endring: Vår ref.: 13/01122 Side 2 av 20

3 a. Planområdet reduseres tilbake til planavgrensningen fra gjeldende reguleringsplan «antikvarisk spesialområde Drøbak», vedtatt Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven Saksutskriften bekreftes Frogn, 12.mai 2015 Guro Merlid Teamkoordinator Dokumentet er elektronisk godkjent Vår ref.: 13/01122 Side 3 av 20

4 Tidligere behandlinger Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesakers behandling : Dagfinn Danielsen fremmet følgende forslag på vegne av Høyre: «Høyre fremmer alternativ 2 Alternativ 2 Kommunestyret fastsetter planprogram for «områderegulering Gamle Drøbak.» datert med følgende endring: a. Planområdet reduseres tilbake til planavgrensningen fra gjeldende reguleringsplan «antikvarisk spesialområde Drøbak», vedtatt Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven Videre legger Høyre ved følgende protokolltilførsel Høyre viser til sine skriftlige innspill lagt frem i Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker og i Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Høyre merker seg at flere av de innkomne høringssvarene vektlegger mange av de samme momentene som Høyre har trukket frem i sine innspill. Høringsrunden har ikke endret Høyres hovedsyn i denne saken. Trehusbebyggelsen i Drøbak må tas vare på for ettertiden. Samtidig er det viktig at de som bor der, får muligheter til å innrette seg slik at deres hus blir beboelig. Det må utarbeides enkle og forutsigbare retningslinjer som gjør det lettere å utføre nødvendige forandringer innenfor eksisterende miljø. Høyre mener at de ulike tiltakene må vurderes enkeltvis. Gode kopier må kunne aksepteres. Verneplanen må sikrer et levende bomiljø og næringsliv i gamle Drøbak. Høyre mener det er uheldig at rådmannen i sin sak tar formuleringer ut av sin sammenheng når de oppsummert høringsinnspillene. Drøbak Vel innleder sitt høringssvar som følger «Etter Drøbak Vel's mening er det viktig at majoriteten av befolkningen blir tatt hensyn til. Det er opplevelsesverdien av det sammenhengende gamle bebyggelsen som betyr noe for 'folk flest'. Når omgivelsene gir høy trivsel fører det til at stedet blir mer levende og grunnlaget for butikker, restauranter osv. sikres. Det er også viktig at husene er brukbare som bolig eller til næringsformål. Men hensyn til bruk må ikke føre til store endringer som bryter med det helhetlige gamle inntrykket.» I rådmannens oppsummering er dette gjengitt som «Det helhetlige gamle inntrykket er viktigere enn hensyn til bruk.» Høyre har forståelse for at rådmannen ikke kan gjengi de enkelte høringsinnspill i sin helhet, men bør likevel tilstrebe at høringsinnspillets syn er ivaretatt. Høyre vil avslutningsvis peke på punkt 5 i Verneforeningens høringssvar der de peker på behovet for illustrasjonsmateriell om nye planbestemmelser og utbyggingsmuligheter. Høyre mener dette vil kunne bidra til å tydeliggjøre rammene for hva som vil være en akseptert utbygging eller endring av eksisterende bygninger. Høyre mener at dette bør ivaretas i det videre arbeidet.» Vår ref.: 13/01122 Side 4 av 20

5 Sylvi Ofstad Samstag fremmet følgende forslag på vegne av SV som en protokolltilførsel: «Frogn SV mener at forslag til planprogram for områdereguleringsplan gamle Drøbak i hovedsak er et godt utgangspunkt. Vi mener likevel at endel punkter i planen må styrkes, noe som også er i tråd med kommentarer fra bl.a Verneforeningen Gamle Drøbak og delvis Akershus fylkeskommune. Frogn SV foreslår: Forslag til planprogram må få bedre fram at programmet også er en plan for bevaring av gamle Drøbak, ikke bare en mulighet til utvikling. Planens navn "områderegulering for Gamle Drøbak" må endres til et mer folkelig begrep. Dagens navn indikerer ikke at reguleringsplanen for antikvarisk område gamle Drøbak også er en verneplan. Dette må gjenspeiles i navnet. Forslaget til planprogram sier at planarbeidet skal gjennomføres med et moderat ambisjonsnivå. Det er viktig og nødvendig å ha et høyt ambisjonsnivå både for planens innhold, for gjennomføringen av planen og ikke minst som en reguleringsplan som gir verdier for Frogn og Drøbak i et langsiktig perspektiv. Koppåsområdet er ikke fredet men sikret iht plan- og bygningslovens hensynssone for kulturminner/kulturmiljø. Siden ny områdeplan gamle Drøbak baserer seg på samme lov og innen samme tema, bør det vurderes slik verneforeningen foreslår å utvide planområdet med området Koppås-Husvik. Åpne møter: Det avholdes et åpent møte etter temadrøfting i MPB september 2015.» Votering: Ved alternativ votering over innstillingen og Høyres forslag ble Høyres forslag vedtatt som innstilling til kommunestyret med 6 stemmer. 5 stemte for innstillingen (5= 3AP, 1SV, 1KrF). Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesakers vedtak : Kommunestyret fastsetter planprogram for «områderegulering Gamle Drøbak.» datert med følgende endring: a. Planområdet reduseres tilbake til planavgrensningen fra gjeldende reguleringsplan «antikvarisk spesialområde Drøbak», vedtatt Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven Vår ref.: 13/01122 Side 5 av 20

6 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret slutter seg til vurdering i saksframlegget og fastsetter planprogram for «områderegulering Gamle Drøbak» datert Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven Vedlegg: forslag planprogram doc Sammendrag av innkomne innspill.docx Innspill 1 - Kari Iversen.pdf Innspill 2 - MdG v.stefan Docksjø.pdf Innspill 3a - Bror Gevelt og Elisabeth Gunnerud.pdf Innspill 3b - Bror Gevelt og Elisabeth Gunnerud.pdf Innspill 4 - Gina Krogsvold.pdf Innspill 5 - Sølve Bærug.pdf Innspill 6 - Sigurd Nes.pdf Innspill 7 - Fylkesmannen i OA.pdf Innspill 8 - Allis Preus.pdf Innspill 9 - John Ambjørnrud.pdf Innspill 10 - beboerne på Engenehøy.pdf Innspill 11 - Rolf Midtgarden.pdf Innspill 12 - Helge Grinrød.pdf Innspill 13 - Sameiet Rico og Chreisten Setsaas.pdf Innspill 14a - Opplysningsvesenets Fond.pdf Innspill 14b - Opplysningsvesenets Fond.pdf Innspill 14c - Opplysningsvesenets Fond.pdf Innspill 15 - Arne Werner Bentzen.pdf Innspill 16 - Drøbak Vel.pdf Innspill 17 - Verneforeningen Gamle Drøbak.pdf Innspill 18 - Jan-Erik Pavels Smith.pdf Innspill 19 - Petter Bjerke.pdf Innspill 20 - Marit og Sverre Christensen.pdf Innspill 21 - Anki Røssel - OA-bygg AS.pdf Innspill 22 - Per Aspelund.pdf Innspill 23 - Akershus fylkeskommune.pdf Vår ref.: 13/01122 Side 6 av 20

7 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rådmannen anbefaler at planprogram for «områderegulering Gamle Drøbak» datert fastsettes av kommunestyret. Planprogrammet har vært på høring, og rådmannen har vurdert innspillene til planprogram og plangrense og mulige konkrete utviklingsområder. Rådmannen anbefaler at planområdet opprettholdes, og at de foreslåtte områdene for mulig utvikling tas med i det videre planarbeidet for vurdering. Bakgrunn for saken: Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker har i møte gitt administrasjonen mandat til å starte planarbeid med hensikt å revidere reguleringsplan «Antikvarisk spesialområde Drøbak», ofte kalt «verneplanen», vedtatt i 2000, sist revidert i Planoppstart ble varslet Samtidig ble en prosjektbeskrivelse sendt på høring. Prosjektbeskrivelsen ble vedtatt av hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker i møte Arbeidet med rullering av reguleringsplan «Antikvarisk spesialområde Drøbak» for Drøbak er godt i gang (områderegulering Gamle Drøbak). I Hovedutvalg for miljø-, planog byggesaker ble områdereguleringen Gamle Drøbak drøftet og det kom fram synspunkter om at byutvikling bør være et tema i planen, i tillegg til vern. I møte vedtok Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker «endret mandat for videre arbeid med områdereguleringen Gamle Drøbak som omfatter en revidering av gjeldende prosjektbeskrivelse med et moderat ambisjonsnivå som kartlegger konkrete områder for byutvikling/endring.» Prosjektbeskrivelse eller planprogram Navnet «prosjektbeskrivelse» ble endret til «planprogram» for å få en tydeligere forankring i plan- og bygningsloven, siden «prosjektbeskrivelsen» uansett var bygget opp og hovedsakelig ble behandlet som «planprogram». Plan- og bygningslovens 4-1. Planprogram: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. Vår ref.: 13/01122 Side 7 av 20

8 Utviklings områder Plangrense Planprogram Øvrig Planarbeid Plan- og bygningslovens Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger: For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Forslaget skal også gjøres tilgjengelig gjennom minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Kommunen avgjør om planprogram skal fastsettes. Planprogrammet fastsettes ordinært av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å fastsette planprogram i samsvar med kommunelovens regler. Endringer av planprogram i forhold til tidligere prosjektbeskrivelse: - oppdatering av styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe - justert fremdriftsplan - oppdatert tekst med hensyn til ny kommuneplan - innarbeidet HMPB-vedtak 104/14 den tatt inn tekst om brannsikring Etter vedtak i Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker ble forslag til revidert planprogram sendt på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist Høringsfristen er gått ut og det er (pr ) kommet inn 23 innspill. Rådmannen har vurdert disse og fremmer nå planprogrammet for kommunestyret for fastsettelse. Mange av innspillene er rene arealinnspill, innspill til planens innhold eller generelle innspill om aktivitet, tilbud og vern. Disse blir ikke vurdert nå, men følger planarbeidet og blir en del av vurderingen når planen fremmes til 1.gangsbehandling. Det er kun innspill som gjelder mulige utviklingsområder, plangrense og planprogram som blir vurdert i denne omgang. For innholdet i planprogrammet i sin helhet vises det til vedleggene. I tabellen nedenfor er innspillene nummerert fra Innholdet i innspillene er kun gjengitt med stikkord og det vises til vedlegg for innspillene i sin helhet. Rådmannen har også laget sammendrag av hovedinnholdet i innspillene, sammendraget ligger som vedlegg. Tabellen under angir om innspillet gjelder plangrense, utviklingsområder, planprogram eller planarbeidet for øvrig. Alle innspill tas med i det videre planarbeidet for nærmere vurdering. Navn Innhold/ Stikkord Rådmannens kommentar 1 Kari Iversen Generelt om tilbud til X Innspillet tas med videre Vår ref.: 13/01122 Side 8 av 20

9 2 Miljøpartiet de Grønne turister, butikkutvalg, overnatting, fri ferdsel i strandsonen. Utbygging av akvariet og badeland ved havet. levende sentrum hele året, fortetting med respekt for omgivelsene, bysjelen må vernes, vern gjennom bruk, øk sikkerhet mot brann og flom mm., bedre kollektivtilbud, fri ferdsel i strandsonen. i arbeidet. Muligheter for et badeland ved havet vurderes som liten med tanke på Seierstenutbyggingen. - - X X Brannforebyggende tiltak i Gamle Drøbak behandles som eget prosjekt i regi av byantikvaren. Kollektivtilbud i Drøbak er et viktig tema, må sees i en større sammenheng med bl.a. byutviklingsplanen for Dyrløkke/Ullerud/Seierst en, og behandles ikke særskilt i denne planen. Innspill for øvrig tas med videre. 3 Bror Gevelt Bør redusere «vernesonen» for styrke ressursbruk innenfor det «unike» med Drøbak. Plangrense som skiltet «Gamle Drøbak» for bedre begrepsforståelse. Viser til tidligere uttalelse. X - X X Ressursene innen kulturminnevern ble styrket ved ansettelse av byantikvar, foreløpig i to år. Om plangrensen endres må vurderes i det videre planarbeidet. Rådmannen ser problemene med begrepsforståelsen «Gamle Drøbak». Gjeldende reguleringsplan «antikvarisk spesial-område Drøbak» omfatter Drøbak by med grensene fra Gina Krogsvold Bør vurdere moderat fortetting i Osloveien 4. Ny boligtomt? - X - X Området er merket på kartet, innspillet tas med videre i arbeidet og vurderes senere. 5 Sølve Bærug Bevar åpne områder ved Tamburbakken og Bankløkka. Mulig fortetting i lia øst for N.Carlsens gate/ S.Ellefsens vei, øst for Tranga, Prestegården og mellom Montessoriskolen og Osloveien. 6 Sigurd Nes Grandeveien 5 bør tas ut av planområdet - X - X Områdene er merket på kartet, innspillet tas med videre i arbeidet og vurderes senere. X Innspill tas med videre i arbeidet for vurdering. 7 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Viser til tidligere uttalelse. Positiv at ønsker å vurdere - - X - Tas til etterretning Vår ref.: 13/01122 Side 9 av 20

10 utviklingsmuligheter. 8 Allis Preus Ta vare på gamle store trær ikke bare de i badeparken. - - X X Vegetasjon er en viktig del av verneområdet og nevnt i planprogrammet. Innspill tas med videre i planarbeidet. 9 John Ambjørnrud 10 Beboerne fra Engenehøy 11 Rolf Midtgarden 12 Helge Grinrød 13 Sameiet Rico og Christen Setsaas Det er feil at samme regler skal gjelde for hele området. Det må tas hensyn til omgivelsene, husvolum, plassering, gateløp mm i hver enkelt sak. Åpne for nye byggestiler. Utbygger skal bruke byantikvar som ressurs. Ikke sett for mange restriksjoner. Byen må følge utviklingen for å ikke ende opp som «Disney-by» Engenehøy burde heller være del av byutviklingsplanen Dyrløkke / Ullerud / Seiersten og burde tas ut av planområdet. Lette kravene ved vedlikehold/renovering. Gjør eksisterende arealer i bebyggelsen tilgjengelig på en fornuftig måte. Ikke mer grøntarealer. «Myldretorg» på Bankløkka med parkering under. Flytt kommunale funksjoner ned. Ny dagligvarebutikk i sentrum. Utnytte akvariet og Sjøtorget bedre. Mennesker skaper miljø ta byen tilbake. Spørreundersøkelse om innspillene. Ønsker bestemmelser om bruk av solpaneler og vedr. grønne tak/dyrking på flate tak. Ta ut Sorenskriver Ellefsensvei 34 og 36 av planområdet - - X X I planprogrammet er det nevnt under pkt. 4.1 at det er et mål, at de nye bestemmelsene har en gradering av verneverdiene. Rådmannen er positiv til å bruke byantikvaren som ressurs. Debatten om «god» eller «dårlig» tilpassing av nybygg og tilbygg vil følge oss videre. Innspillet tas med i det videre arbeidet. X Området ligger ved grensen av «Gamle Drøbak» mot Seiersten og må sees i sammenheng med begge områdeplaner. Innspillet tas med i det videre arbeidet og vurderes senere. - X X X Forslag til utviklingsområder er merket på kartet. Innspillet for øvrig tas med i det videre arbeidet for vurdering. Ønsket om spørreundersøkelse vedrørende innkomne innspill tas til orientering, men vil trolig ikke gjennomføres, fordi faren er stor at man mister oversikt over helheten ved å avstemme basisdemokratisk over enkeltinnspill X Innspillet tas med i det videre arbeidet for vurdering. X Planområdet opprettholdes, men innspillet tas med i det videre arbeidet for vurdering. Vår ref.: 13/01122 Side 10 av 20

11 14 Opplysningsvesenets fond Utvikling av Prestegårdentomt - X - X Området er merket på kartet, innspill tas med i det videre arbeidet for vurdering. 15 Arne Bentzen Nybygg må tilpasses områdets preg. Parkering under bakken. Kritisk til økende festivalaktivitet. Bevar området rundt Jacobinestatuen. Rehabilitering av deler av Britaniatomten. 16 Drøbak Vel Det helhetlige gamle inntrykket er viktigere enn hensyn til bruk. Bevar gamle bygg og grønne lunger. Et levende havne- og fiskemiljø sjømatboder i havna. Bevaring av det gamle uttrykket er viktigere enn «historisk korrekt» vedlikehold. Ikke så rigide bestemmelser. Tillatt stilkopi men ikke «tidsriktig» arkitektur. Brannvern gammeldagse brannhydranter? Bedre bredbånd nedgravd. 17 Verneforeningen Gamle Drøbak 18 Jan-Erik Pavels Smith Det er behov for økt kommunal innsats i form av kompetanse og ressurser. Områdereguleringsplan en er OGSÅ en verneplan. Vurder å innlemme Kopås-Husvik i planområdet. Registrer detaljert utbyggingsmuligheter. Stor behov for illustrasjonsmateriell. Vurdere plannavn. Økt vekt på visualisering av byggeprosjekter. Ikke bygg ned hver eneste flekk bevar siktlinjer mot sjøen. 19. Bjørn Bjerke Ønsker på sikt å bygge bolig på 81/104. Området sør fra dagens «verneplan» bør - X - X Øvrige innspill tas med videre for vurdering. - X X X Konkret innspill om sjømatboder er merket av på kartet. Brannsikkerhet i Gamle Drøbak behandles som eget prosjekt i regi av byantikvaren. Debatten om «god» eller «dårlig» tilpassing av nybygg og tilbygg vil følge oss videre. Innspillet tas med i det videre arbeidet. X - X X Ressursene innen kulturminnevern ble styrket ved ansettelse av byantikvar, foreløpig i to år. Kopås-Husvik anbefales ikke innlemmet i denne plan. Området vil trolig bli regulert i en egen plan og dette avklares i kommende planstrategi. Arbeid med veiledende illustrasjonsmateriell er i gang. Innspillet forøvrig tas med videre X Innspill tas med videre. - X - X Arealbruken er ikke endelig avklart, men i kommuneplanen er området avsatt til Vår ref.: 13/01122 Side 11 av 20

12 20 Marit og Sverre Christensen reguleres til fremtidig boligformål. Områder som skal vurderes for utvikling bør ta hensyn til eksisterende eiendomsgrenser. «boligformål». Innspill tas med videre for vurdering X Avgrensning av avmerkede mulige utviklingsområder er grovt på vedlagt kart. Det tas sikte på å ivareta eksisterende eiendomsgrenser, men det må tas høyde for justeringer. 21 Oslo & Akershus Bygg AS Ønskelig med kombinert formål forretning/kontor/bolig for Wienerbrødskjæringa 3 22 Per Aspelund Bør ta ut området nord fra dagens «verneplan» - X - X Området er merket som mulig utviklingsområdet, innspill tas med videre i planarbeid for vurdering. X Planområdet opprettholdes, men innspillet tas med i det videre arbeidet for vurdering. 23 Akershus fylkeskommu ne Positiv til utvikling på kulturminnenes premisser. Løfte fram kulturminners potensiale som drivkraft i næringsog samfunnsutvikling. Satsing på formidling av kulturminner. Det unike ved Drøbak ligger i detaljene bestemmelsene om istandsetting og vedlikehold må være tydelige. Behov for veiledning. Ber om tilgjengelighet for alle i den grad det er mulig. Vurderer innsigelse dersom planen ikke tilstrekkelig ivareta nasjonale eller regionale kulturminneverdier X Innspillet tas til etterretning og tas med i det videre planarbeid. Alternativer: 1. Rådmannens innstilling. Vår ref.: 13/01122 Side 12 av 20

13 2. Kommunestyret fastsetter planprogram for «områderegulering Gamle Drøbak.» datert med følgende endring: a. Planområdet reduseres tilbake til planavgrensningen fra gjeldende reguleringsplan «antikvarisk spesialområde Drøbak», vedtatt Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven Kommunestyret sender planprogram og plangrense tilbake til rådmannen. Følgende legges til grunn for videre behandling: Kommunestyret setter føringer og angir eventuelt endret plangrense Om planprogrammet og rådmannens vurdering av innspill til dette 6 av innspillene er av rådmannen vurdert til å gjelde plangrensen, 8 innspill gjelder mulige utviklingsområder og 8 innspill gjelder programmet forøvrig. Rådmannen vil ikke vurdere innspillene en etter en, men heller gå gjennom planprogrammet temavis- basert på innholdsfortegnelsen. Om planavgrensningen: Det er kommet 5 innspill om å redusere, og et innspill om å utvide planområdet. De fleste innkomne innspill angående plangrense gjelder områder som i dag ikke er omfattet av gjeldende reguleringsplan «antikvarisk spesialområde Drøbak» og som ønskes tatt ut av områdereguleringen. Kart på side 10 viser endringsforslagene. Dette gjelder Grandeveien 5 (Sigurd Nes), Engenehøy (beboerne i Engenehøy), Sorenskriver Ellefsensvei (Sameiet Rico og Christen Setsaas) og arealene nord fra dagens «verneplan» (Per Aspelund). Det argumenteres med, at bebyggelsen på disse eiendommene ikke har samme verneverdi som store deler av Gamle Drøbak for øvrig og derfor ikke burde omfattes av de samme vernebestemmelsene. Bror Gevelt ønsker en reduksjon av planområdet til det, som i dag er skiltet som «Gamle Drøbak». Dette for å oppnå en bedre begrepsforståelse og for å styrke ressursbruken innenfor det som må defineres som det «unike» ved Drøbak og tilpasse området til eksisterende ressurser og kompetanse i kommunen. Verneforeningen Gamle Drøbak ønsker at det vurderes å innlemme Kopås-Husvikområdet i områdereguleringen. Generelt er det bedre å varsle for stort enn for lite planområdet- både for å sikre nødvendig areal og for å unngå tidsspille ved å varsle utvidelser senere. Samtidig er det ikke ønskelig å båndlegge unødige arealer. Kostandene til planarbeidet henger også sammen med størrelsen på planen, og utredningskravene øker med arealet. Rådmannen mener følgende forhold må vurderes når det gjelder plangrensen: Plangrensen må vurderes ut fra de oppgavene planen skal løse- hva som er hovedhensikten med planarbeidet, som er å sikre vern av den verneverdige bebyggelsen i Drøbak i en samlet plan. Selv en fastsatt, varslet plangrense er grov og må betraktes som midlertidig og under arbeid inntil komplett planforslag foreligger. Den endelig fastsatte plangrensen bør for eksempel være fornuftig i forhold til tilgrensende planer. For flere forhold og utredningstemaer må en uansett se langt utover Vår ref.: 13/01122 Side 13 av 20

14 plangrensen. Når det gjelder trafikkforhold er sammenhengene med det øvrige lokale veinettet og regionale veier selvsagt. Men også for andre temaer vil det være nødvendig å utrede og analysere utover plangrensen. Sentrale arealer kan derfor ligge utenfor plangrensen, men ha mye å si for planarbeidet likevel. Plangrensen av områdereguleringen ble endret i forhold til gjeldene reguleringsplan av Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker i sak 62/ Utgangspunkt for planavgrensningen i prosjektbeskrivelsen er et innspill fra Verneforeningen Gamle Drøbak og bygger på deres lokale kunnskap om verneverdig bebyggelse i området utenfor dagens reguleringsplan som man ønsker vurdert. I varsel om oppstart av planarbeidet sendt ut , ble områdeavgrensningen i prosjektbeskrivelsen vedlagt. I høringsperioden i 2013 ble det fra kommunens side foretatt en grundig gjennomgang av planavgrensning. Dette har resultert i en justering av opprinnelig forslag. Justert forslag til planavgrensning omfatter dagens reguleringsområde til spesialområde for bevaring vedtatt i 2000/2005, samt en mindre utvidelse som inkluderer kyststripen nordover mot Husvik; vest for Husvikveien til Husvikholmen, og mindre arealer mot øst bl.a. ved Engenehøy på toppen av Buggebakken, samt en utvidelse mot sør til Sjøstuveien; vest for Løkkedalsveien, jf. kart datert Begrunnelse for forslaget om å utvide planavgrensningen utover eksisterende plan er at det i foreslåtte områder ligger verdifulle kulturminner tett inntil eksisterende reguleringsplan som delvis har både stor kulturhistorisk, arkitektonisk og miljømessig betydning. Kommunen ønsker muligheten til å vurdere disse områdenes betydning i det videre planarbeidet. Når det gjelder området Kopås-Husvik, så er deler av området fredet i forbindelse med fredningen av Oscarsborg. For de andre arealene er fremtidig bruk så pass uavklart at det ville forsinke prosessen med områdereguleringen for «Gamle Drøbak» ytterligere, dersom området skulle tas med i dette planarbeidet. Utvikling av Kopås er beskrevet i notat av Hovedgrepet er å forankre en reguleringsplan i kommende planstrategi. Rådmannen anbefaler at plangrensen opprettholdes slik det ble vedtatt av Hovedutvalget i møte , vist med svart strek på kartet datert Innspillene er merket på kartet på side 10. Før 1. gangs behandling i Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker, vil forslaget til områdeavgrensing og avgrensning av reguleringsområdet bli drøftet i ulike forum som referansegruppen og i temadrøfting i hovedutvalget. Vår ref.: 13/01122 Side 14 av 20

15 Foreslått planområde strekker seg ut til 30 meters dyp i sjøen, ved normal vannstand. Om det finnes ytterligere skjulte kulturminner i sjøen og/eller i grunnen innenfor planområdet vil ofte ikke bringes på det rene uten nærmere undersøkelse. Dette må avklares med Akershus fylkeskommune. Vår ref.: 13/01122 Side 15 av 20

16 Om medvirkning: Planprogrammer legger opp til en bred intern og ekstern medvirkningsprosess, som er beskrevet under pkt. 2.3 i planprogrammet. Det ble mottatt innspill fra Rolf Midtgarden, som bl.a. ønsker at kommunen gjennomfører en spørreundersøkelse, der innbyggere innenfor planområdet skal ha mulighet til å krysse av for de forskjellige innspill. Rådmannen anbefaler ikke å gjennomføre en slik basisdemokratisk avstemning over enkeltinnspill. Faren er stor at man mister oversikten over det store bildet. Det kan derimot være nyttig med en spørreundersøkelse i andre sammenheng for å få fram hva beboere / eiere innenfor planområdet mener. Om kulturminner og kulturmiljø: Ut fra mottatte innspill foreligger det tilsynelatende stor enighet og forståelse for verdien og betydningen av den gamle trehusbebyggelsen og det særegne miljøet i Gamle Drøbak. Miljøpartiet de Grønne skriver i sin høringsuttalelse at «bysjelen» skal vernes og det skal fortettes med respekt for omgivelsene. «Vern må skje gjennom bruk» (MdG), arealene i eksisterende bygninger må gjøres tilgjengelig på en fornuftig måte (Rolf Midtgarden), men det helhetlige inntrykket er viktigere enn hensyn til bruk (Drøbak Vel). Nybygg skal tilpasses områdets preg (Arne Berntzen), og det må tas hensyn til omgivelsene, husvolum, plassering og gateløp i hver enkel sak (John Ambjørnrud). Rolf Midtgarden ønsker at kravene ved renovering og vedlikehold lettes og Drøbak Vel ønsker ikke «så» rigide bestemmelser og sier at bevaring av det gamle uttrykket er viktigere enn «historisk korrekt» vedlikehold. Etter rådmannens vurdering utløser innspillene ikke behov for endringer i planprogrammet. Utfordringene angående kulturminner og kulturmiljøet er tilstrekkelig beskrevet i planprogrammets pkt Det er et mål at de nye bestemmelsene har en gradering av verneverdiene, for å skape tydeligere og mer forutsigbare reguleringsbestemmelser. Diskusjonen om det er riktig å tillate stilkopier og utelukke moderne arkitektur, som Drøbak Vel ønsker, eller om det skal tillates nye byggestiler for å ikke ende opp som «Disney-by» (John Ambjørnrud) vil følge det videre planarbeidet. Om landskap: Drøbak vel ønsker å bevare de grønne lungene og Allis Preus ønsker at det generelt tas vare på gamle store trær, ikke bare i badeparken. Jan-Erik Pavels Smith ønsker at siktlinjene mot sjøen bevares og at «hver eneste flekk» ikke bygges ned. Rådmannen ser ikke behov for å endre planprogrammet, da disse punktene ansees tilstrekkelig ivaretatt under pkt i planprogrammet. Om teknisk infrastruktur: To av innspillene berører dette tema. MdG ønsker økt brannsikkerhet og sikkerhet mot flom mm, mens Drøbak Vel spiller inn etablering av «gammeldagse» brannhydranter som ledd i brannvernet. Dessuten etterlyses det et bedre kollektivtilbud (MdG) og bedre bredbåndsløsning i Gamle Drøbak (Drøbak Vel). Vår ref.: 13/01122 Side 16 av 20

17 Rådmannen anbefaler ikke å endre planprogrammets pkt. 4.3 om teknisk infrastruktur og brannsikring. Det vil gjennomføres et eget prosjekt om brannforebyggende tiltak i Gamle Drøbak i regi av byantikvaren. Beredskap for flom og andre naturkjenninger tas ikke med som tema i dette planarbeidet, dette omhandles i kommunens ROS-analyse og i de enkelte detaljreguleringer og byggesaker. Trafikksituasjon og kollektivtilbud må sees i større sammenheng med bl.a. byutviklingsplanen for Dyrløkke/Ullerud/Seiersten. Områdereguleringen for Gamle Drøbak vil ikke omhandle trafikk og kollektivtilbud som eget tema, med mindre det berører direkte vernehensyn eller potensielle utviklingsområder. Likevel burde man ta stilling til i hvilken grad det er forenlig med vernehensynet å ha busstrafikk i Storgata for eksempel. Om utviklingsmuligheter: I høringsbrevet ble grunneiere bedt om innspill til konkrete utviklingsmuligheter i Gamle Drøbak, basert på kartet «T4-utvikling», utarbeidet av Asplan Viak i forbindelse med DIVE-analysen 2012 («Kulturhistorisk stedsanalyse Gamle Drøbak»). Det ble mottatt noen innspill om mulige utviklingsområder og et par innspill, der man er kritisk til foreslåtte områder. Kart på side 13 viser innspillene. Gina Krogsvold ønsker å skille ut en boligtomt i Osloveien 4. Sølve Bærug ser fortettingsmuligheter i lia øst for villabebyggelsen i N. Carlsens gate / S. Ellefsens vei, i området øst for Tranga, Prestegårdentomt og området mellom Montessoriskolen og Osloveien, sist nevnte området er delvis innenfor gjeldene reguleringsplan «antikvarisk spesialområde Drøbak», men er tatt ut av planområdet for områdereguleringen. De åpne områdene ved Tamburbakken og Bankløkka ønskes derimot bevart. Prestegårdentomta er også foreslått for en moderat fortetting av grunneier Opplysningsvesenets Fond. Rolf Midtgården foreslår å utvikle Bankløkka til en «myldretorg» med parkering under bakken og en bedre utnyttelse av Sjøtorget. En bedre utnyttelse og utvidelse av akvariet er foreslått fra flere (Kari Iversen og Rolf Midtgården). Det var også disse to som ser behovet for en ny dagligvarebutikk i sentrum, eventuell en sommerbutikk i nærheten av gjestehavna. Drøbak Vel foreslår sjømatboder i havna, for et levende havne- og fiskemiljø, og at et større akvarium legges stort sett under bakken. Oslo & Akershus Bygg AS har på vegne av grunneiere spilt inn ønske om å åpne eiendommen også for boligformål. Arne Berntzen ønsker å bevare området rundt Jacobinestatuen og ser for seg en rehabilitering av deler av Britaniatomten. Bjørn Bjerke ønsker at området sør fra dagens «verneplan» reguleres til «fremtidig boligformål», som muliggjør en utnyttelse av ubebygde tomter i området. Alle innspill om utviklingsmuligheter er markert på kartet og tas med i det videre planarbeidet, der områdene vil bli vurdert nærmere. Vår ref.: 13/01122 Side 17 av 20

18 kart T4-utvikling, DIVE-rapport 2012, side 63 AsplanViak med påførte innspill Miljømessige konsekvenser: Miljømessige konsekvenser vil bli vurdert i behandling av planforslaget. Vår ref.: 13/01122 Side 18 av 20

19 Økonomiske konsekvenser: Ressursbruk vil være ca kr. til byplanmessig kompetanse/konsulent. I handlingsprogrammet er det satt av kr. til planarbeidet. Resterende midler dekkes innenfor rammen av ressursene i enhet for samfunnsutvikling. Prosess, organisering og framdrift Prosjektet med å revidere eksisterende reguleringsplan er organisert gjennom en prosjektgruppe ledet av en styringsgruppe. Medvirkning skal sikres gjennom en allerede etablert referansegruppe av ressurspersoner fra lokalmiljøet som følger planarbeidet. I tillegg vil det bli avholdt åpent temamøte. Øvrig medvirkning vil også sikres gjennom vanlig høring i planperioden. Oppstart av planarbeidet ble varslet i mars I henhold til foreslått framdriftsplan vil 1.gangs behandling bli i november 2015, og planlagt endelig vedtak vil fattes i juni Høsten 2012 fikk utført en kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE). Denne analysen utgjør en del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med områdereguleringen. Det er nødvendig å gjøre lokal registrering av et utvalgt antall kulturminner, slik at grunnlagsmateriale for kart og reguleringsbestemmelsene blir best mulig. Frogn kommune kan ikke se at planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning etter forskrift. Konsekvenser av konkrete områder som settes av til byutvikling må vurderes. Viktige problemstillinger å avklare I planarbeidet vil det være nødvendig å ta stilling til viktige problemstillinger i forhold til miljø, samfunn og kulturminner/kulturmiljøers betydning. Planarbeidet må gi svar på spørsmålene om hvorfor, hva og hvordan vi verner. I tillegg må planen avklare forhold til landskap, teknisk infrastruktur og brannsikring, stedsutvikling, energibruk, universell utforming og naturmangfoldloven. Vurdering: For å få oversikt over konkrete områder som kan utvikles/endres innenfor områdereguleringen foreslo rådmannen i sak 104/14 den at det gjennomføres et planarbeid med moderat ambisjonsnivå, og med bestemmelser som er integrert i planen forøvrig. Dette innebærer at innholdet om byutvikling tar utgangspunkt i allerede utarbeidet materiale som kommunen har fått utført. Aktuelle utredninger er: Tettstedsanalyse for Drøbak fra 1996 Kommunedelplan Drøbak fra 1998 Stedsanalyse Drøbak og omegn fra 2011 DIVE-analysen fra Det er nødvendig å supplere dette materiale med byplankompetanse i kombinasjon med kulturminnefaglig kompetanse, slik at endrings/byutviklingsområdene kan konkretiseres. Innenfor disse områdene vil det bli lagt en egen hensynssone med krav om felles planlegging, jf plan- og bygningsloven 11-8 punkt e, og muligheter for egne bestemmelser. Ressursbruk vil være ca kr. til byplanmessig kompetanse/konsulent. Vår ref.: 13/01122 Side 19 av 20

20 I forhold til utvikling i Gamle Drøbak framkommer det i DIVE-analysen: at gamle Drøbak som helhetlig kulturmiljø ikke har store rom for endringer. Det er likevel et spørsmål om hvor det faktisk kan være rom for forsiktig fortetting i Drøbak sentrum og hvor det evt. kan rives noe. I DIVE-analysen ble det skissert noen områder som eventuell kan tåle noe mer utvikling eller transformering enn andre områder. Disse områdene skal i områdereguleringen vurderes nærmere med tanke på utviklingspotensial. Andre områder kan også være aktuelle og ved høring av planprogram ønsket rådmannen innspill til konkrete områder som nå skal vurderes videre i planarbeidet. Innkomne forslag for potensielle utviklingsområder er merket av på vedlagt kart T4 og er tatt med i planprogrammet. Utover det medfører innkomne innspill etter rådmannens vurdering ingen endringer i planprogrammet. Rådmannen anbefaler at plangrensen opprettholdes slik det ble vedtatt av Hovedutvalget i møte , vist med svart strek på kartet datert Generelt er det bedre å varsle for stort enn for lite planområdet- både for å sikre nødvendig areal og for å unngå tidsspille ved å varsle utvidelser senere. I dette planarbeid er det viktig å kunne vurdere verneverdien av bebyggelsen i randsonen av nåværende reguleringsplan «Antikvarisk spesialområde Drøbak» som ikke omfattes av dagens plan. Samtidig er det ikke ønskelig å båndlegge unødige arealer. Medbestemmelse: I planprosessen skal det legges til rette for deltakelse. Planprogrammet ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Det ble avholdt åpent møte om planprogrammet på rådhuset den med rundt 25 deltakere. Møtet ble streamet på internett og opptaket kan sees via kommunens hjemmeside. Medvirkningsaktiviteter er for øvrig beskrevet i forslag til planprogrammet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at revidert planprogram datert fastsettes av Kommunestyret. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vår ref.: 13/01122 Side 20 av 20