Kap 14 Energi 14-1 Generelle krav om energi

Transkript

1 Kap 14 Energi 14-1 Generelle krav om energi 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). 2. Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler. 3. Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. 4. For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer.

2 Kap 14 Energi Veiledningen sier: Innledning Definisjoner benyttet i kapittel 14 Biobrensel: alle typer brensel utviklet fra trevirke og vekster BRA: nettoarealet og arealet av bruksenhetens innvendige vegger etter NS 3940 Bygning med laftede yttervegger: bygning der alle yttervegger er utført i laft (rundtømmer) Direktevirkende elektrisitet: panelovner, stråleovner, elektriske varmekabler og elektrokjel. Omfatter ikke elektrisitet som benyttes til drift av varmepumper Fossile brensler: petroleumsprodukter som mineralsk fyringsolje, kull, koks, naturgass, propan o.l. Grunnlast: effekten opp til et visst nivå som skal til for å dekke hoveddelen av årlig varmebehov på en mest mulig lønnsom måte Infiltrasjonvarmetap: varmetap som skyldes luftlekkasjer gjennom bygningsdeler Lukket ildsted for vedfyring: lukket vedforbrennende innretning som kan benyttes til oppvarming, matlaging og andre funksjoner Lukket ildsted: vedovn, pelletsovn og lukket peis Normalisert kuldebroverdi: samlet varmetap fra kuldebroer dividert med oppvarmet BRA Oppvarmet BRA: den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem og eventuelt kjøling fra bygningens kjølesystem og som er omsluttet av bygningens klimaskjerm Sluttbruker: siste ledd i energikjeden fra energiprodusent til energiforbruker Total solfaktor: angir andelen av solstrålingen som slipper gjennom både solskjerming og glass Transmisjonvarmetap: varmetap som skyldes varmegjennomgang gjennom bygningsdeler U-verdi: varmegjennomgangskoeffisient som er varmetapet i watt gjennom 1 m2 areal ved en temperaturforskjell på 1 K mellom inne og ute Varmebehov: energibehov til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann Varmetapstall: angir bygningens samlede spesifikke varmetap, dvs. varmetransportkoeffisienten for transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon dividert på oppvarmet BRA Ventilasjonvarmetap: varmetap som skyldes ventilasjon

3 Kap 14 Energi Veiledningen sier: 14-1 Generelle krav om energi Til første ledd Hensyn til forsyningssikkerhet, miljø og privatøkonomi tilsier at lavt energibehov bør prioriteres når bygninger prosjekteres og oppføres. Energibehov til romoppvarming og varmtvann bør i størst mulig grad dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. BRA er bruksareal for en bygning eksklusiv åpent overbygd areal, etter NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger. BRA for en bygning er summen av BRA for alle måleverdige plan/etasjer uavhengig av bruken og omfatter bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger. I energisammenheng gis det ikke anledning til å beregne bruksareal ved å legge inn et horisontalplan for hver tredje meter der bygningen har etasjehøyde over tre meter. Oppvarmet del av BRA er den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem, enten direkte fra varmelegemer eller via oppvarmet ventilasjonsluft, og eventuelt kjøling fra bygningens kjølesystem. Oppvarmet del av BRA er omsluttet av bygningens klimaskjerm. Delvis oppvarmede glassgårder (kommunikasjonsarealer, frostfrie glassoner o.l.) regnes som fullt oppvarmede. For uoppvarmede arealer som senere kan gjøres om til en oppvarmet del av bygningen (uinnredet loft, uoppvarmet kjeller o.l.), bør konstruksjoner mot det fri isoleres iht. minstekravene i 14-5 første og annet ledd. Dette gjelder også uoppvarmede glassgårder (uten varmeanlegg) som for eksempel vinterhager i tilknytning til småhus. Bruksareal der internt varmetilskudd åpenbart er tilstrekkelig til å dekke oppvarmingsbehovet, slik som i smelteverk, papirfabrikker, fyrhus for fjernvarmeanlegg og lignende, betraktes som uoppvarmet bruksareal. Energikravene gjelder alle oppvarmede bygninger med unntak av fritidsboliger under 50 m ² oppvarmet BRA. Fritidsboliger mellom 50 m ² og 150 m ² oppvarmet BRA reguleres kun gjennom minstekravene i 14-5 første og annet ledd. Dette følger av forskriftens 1-2 annet ledd bokstav f. Arealgrensene refererer seg til areal for hver enkelt bygning. Henvisninger NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger gir regler for beregning av bygningers areal og volum. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data gir nærmere regler for bestemmelse av oppvarmet del av BRA.

4 Kap 14 Energi Veiledningen sier: 14-1 Generelle krav om energi Til annet ledd U-verdi regnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdelene. Med bygningsdeler menes her yttervegg, tak, gulv, samt glass/vindu/dør. For vindu, dører, glassfelt inkl. glasstak og glassvegger skal eventuelle sprosser og poster inkluderes ved beregning av U-verdien. Til fjerde ledd Denne bestemmelsen gjelder bygninger som er: - fredet etter kulturminneloven -regulert til bevaring eller annen form for vern iht. pbl. -fyller kulturminnefaglige kriterier for regulering til bevaring eller oppføring på kommunal verneplan Oppfyllelse av kravene skal skje i så stor utstrekning som mulig innenfor hva som er tilrådelig ut i fra hensynet til og ønske om å beholde historiske og estetiske kvaliteter. Riktige energitiltak krever en individuell vurdering av bygningens autentisitet (høy aldersverdi), byggeteknikk og konstruksjonsmåte. Tiltak i bygningens veggfasader (konstruksjon, kledning, vinduer og dører) er klart mest kritisk for bevaring av verneverdige elementer. Bruk av vannbåren varme i gulv og synlige ventilasjonskanaler og ventiler kan gi uønskede inngrep i interiørene. Luft-til-luft-varmepumper kan være ødeleggende, særlig for ekteriøret

5 Kap 14 Energi 14-2 Energieffektivitet 1. Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i Minstekrav i 14-5 skal oppfylles enten 14-3 eller 14-4 legges til grunn. For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder likevel kun 14-5 annet ledd og For bygninger under 30 m² oppvarmet BRA gjelder ikke 14-3 til 14-8 med unntak av 14-5 første og annet ledd. 3. For bygning som ut fra forutsatt bruk skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapittel dersom det er tilrettelagt slik at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå.

6 Kap 14 Energi Veiledningen sier: 14-2 Energieffektivitet Til første ledd For helårsbolig og fritidsbolig med alle yttervegger i laft, gjelder kun 14-5 annet ledd og Nybyggkravene gjelder i utgangspunktet for all tilbygging/påbygging, uansett størrelse. I medhold av pbl gjelder energikravene også for rehabiliteringstiltak. Dette omfatter vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak, eksempelvis vindusutskiftning og omfattende strukturelle utbedringer på yttervegger og tak. Nye komponenter skal være av samme energikvalitet som det kreves for nybygg. I henhold til pbl fjerde ledd kan kommunen tillate ombygging også i tilfeller der nybyggkrav ikke oppfylles. Ved tilbygging og påbygging er det i de fleste tilfeller ikke hensiktsmessig å kreve oppfyllelse av installasjonstekniske krav. Det vil også være uhensiktsmessig å kreve dokumentasjon av lekkasjetall, men nøyaktig utførelse og kjente tettingsmetoder bør anvendes. Til annet ledd Eksempler på bygninger under 30 m 2 oppvarmet BRA er brakker, kiosker, varmestuer og venteskur. Dersom brakker settes sammen og 30 m 2 -grensen overskrides, vil dette likevel ikke utløse plikt til å oppfylle krav utover kravene i 14-5 første og annet ledd. Omplassering av eksisterende brakke- og byggmoduler vil ikke utløse krav om oppgradering for å oppfylle nye energikrav. Brakker som plasseres for kortere periode enn to år regnes som midlertidige bygninger. Midlertidige bygninger reguleres i 1-2 femte ledd og kravene tilsvarer krav gitt for bygninger under 30 m 2 oppvarmet BRA. For brakke- og byggmoduler som endrer status til permanente bygninger gjelder energikravene i forskriften fullt ut. Til tredje ledd Bestemmelsen omfatter bygninger som for eksempel lagerhaller, idrettsbygninger, lokaler for fysisk arbeid, skipsverft, fiskeforedlingsbedrifter, slakterilokaler, sagbruks- og høvleribedrifter og lignende, der tilsiktet temperatur er under 15 C. Bygningen skal innrettes slik at varmetapet ved aktuell innetemperatur ikke blir større enn det som tillates i fullt oppvarmet bygning.

7 Kap 14 Energi 14-3 Energitiltak 1. Bygning skal ha følgende energikvaliteter: a) Transmisjonsvarmetap: Andel vindus- og dørareal 20 % av oppvarmet BRA U-verdi yttervegg 0,18 W/(m²K) U-verdi tak 0,13 W/(m²K) U-verdi gulv 0,15 W/(m²K) U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 1,2 W/(m²K) Normalisert kuldebroverdi, der m² angis i oppvarmet BRA: Småhus 0,03 W/(m²K) Øvrige bygninger 0,06 W/(m²K) b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: Småhus 2,5 luftvekslinger per time Øvrige bygninger 1,5 luftvekslinger per time 2. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: Boligbygning, samt arealer der bruk av høyeffektiv varmegjenvinner vil medføre problemer med spredning av forurensning/smitte 70 % Øvrige bygninger og arealer 80 %

8 Kap 14 Energi 14-3 Energitiltak c) Øvrige tiltak: 1. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP): Boligbygning, dag/natt 2,5 kw/(m 3 s) Øvrige bygninger, dag: 2,0 kw/(m 3 s), natt: 1,0 kw/(m 3 s) 2. Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur 3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling 2. For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. 3. For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker.

9 Kap. 14 Energi Veiledningen sier: 14-3 Energitiltak Til første ledd Kravet til bygningens energieffektivitet oppfylles dersom det kan dokumenteres at samtlige energitiltak i 14-3 er gjennomført. Energitiltakene grupperes i tre kategorier; transmisjonsvarmetap, infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap, samt øvrige tiltak. Inndelingen er valgt for å kunne utforme presise omfordelingsregler. Kuldebroer som fremkommer gjennom konstruksjonsmåte, som stendere i en stenderverksvegg, er inkludert i U-verdien for yttervegg etter reglene i NS-EN ISO Kuldebroer i bygningskonstruksjoner-varmestrømmer og overflatetemperaturer-detaljerte beregninger. Varmetap gjennom øvrige kuldebroer knyttet til etasjeskillere, pilastere, vinduer etc. skal ikke overstige 0,03 W/(m 2 K) for småhus og 0,06 W/(m 2 K) for øvrige bygninger. Arealet (m 2 ) angis i oppvarmet BRA. Til annet ledd Omfordeling mellom tiltak knyttet til transmisjonstap, infiltrasjonstap og ventilasjonstap godtas for boligbygninger. Robuste og langvarige løsninger knyttet til klimaskjermen bør gis prioritet. Det anbefales derfor ikke å redusere ventilasjonsvarmetapet på bekostning av transmisjons- og infiltrasjonsvarmetapet. Tillatt omfordeling dokumenteres ved å vise at varmetapstallet, som angir bygningens samlede spesifikke varmetap, ikke øker. Varmetapstall beregnes etter NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. Til tredje ledd Det tillates omfordeling kun mellom tiltak knyttet til transmisjonstap. Tillatt omfordeling dokumenteres ved å vise at varmetapstallet, som angir bygningens samlede spesifikke varmetap, ikke øker

10 Presiseringer energitiltak Energitiltakene grupperes nå i tre kategorier; transmisjonsvarmetap, infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap, samt utstyr. Hensikten med denne inndelingen er primært å lette beskrivelsen av omfordelingsreglene. Energitiltaket vedr. varmegjenvinning av ventilasjonsluft er skjerpet for næringsbygg, med bakgrunn i hva som må betraktes som vanlig standard i slike bygninger. De foreslåtte skjerpelser vil ikke gjelde småhus. Dette begrunnes med at mange ferdighusprodusenter har basert seg på 80 % varmegjenvinning av ventilasjonsluft som kompensasjon for noe høyere U-verdi i yttervegg i arbeidet med å utvikle standardløsninger som møter forskriftskravene innført i Endringer her vil medføre behov for ny omprosjektering av kataloghus og bør ikke innføres nå. Det er foretatt en innstramming i omfordelingsmulighetene for næringsbygg. Det tillates ikke lenger bytte mellom eksempelvis høy varmegjenvinningsgrad for ventilasjonsluft til dårligere bygningskropp (eksempelvis mer glass i fasaden eller lavere isolasjonsstandard), da dette kan gi meget store omfordelingsmuligheter i bygninger med høyt ventilasjonsvolum. Utstrakt bytte fra kvaliteter i bygningskroppen til installasjonstekniske kvaliteter er ikke ønsket.

11 Praktiske konsekvenser U-verdi (W/m 2 K) Yttervegg med trestender Platetykkelse mm Stender- dimensjon mm x 73 0, x 73 0, x 98 0, x 98 0, x 123 0, x 123 0, x 148 0, x 148 0, x 173 0, x 173 0, x 198 0, x 198 0, x 223 0, x 223 0, x ( ) 0, x ( ) 0, x ( ) 0, x ( ) 0,16 U-verdi W/m²K Kilde: Rockwool Nye pre-isolerte konstruksjoner resulterer i mindre isolasjonstykkelse enn

12 Praktiske konsekvenser U-verdi W/m²K Takstoler med kaldt loft Isolasjonstykkelse - mm Undergurt - mm U-verdi - W/mK x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Kilde: Rockwool

13 Praktiske konsekvenser U/verdi (W/m²K) Terreng av pukk Isolasjonstykkelse med støpeplate 80 mm 100 mm 150 mm 200 mm 250 mm Kilde: Rockwool

14 Noen beregningsprogrammer Rockwool: U-verdiprogram Dette programmet beregner U-verdien for bygningskonstruksjoner. Det er også mulig å evaluere en bygning mot de gjeldene byggeforskriftene. RockSpar Beregner effekten av etterisolering med Flexi A-plate og hvor mye som spares i fyringsutgifter. Brannbeskyttelse - Conlit Dimensjonering av Conlit til brannsikring av stålkonstruksjoner Rockwool mengdeberegner Rockwool Mengdeberegner veileder deg gjennom aktuelle konstruksjoner og gir deg en oversikt over antall pakker med isolasjon du trenger for å isolere vegger, tak og gulv. RockTec RockTec utfører beregninger på isolasjonstykkelser for tekniske installasjoner. Vektkalkulator Vektkalkulator er et program som er utviklet som hjelp til beregning av vekt og antall pakker eller paller med Rockwool isolasjonsprodukter, samt mengde i kvm. Enøk for tak Programmet Enøk for Tak beregner energibesparelser ved tilleggsisolering etter "Graddag-metoden", samt kronebesparelse, lønnsomhet og tilbakebetalingstid av investeringen

15 Noen beregningsprogrammer Glava: Bygg Mengdeberegningsprogram for Glava Ringmur Omfatter alt som trengs for gulv på grunn-løsninger Energibesparelse ved etterisolering v Beregner besparelser i kwh og kroner ved etterisolering Varmetapsrammer v Beregner varmetapet gjennom bygningsdeler i småhus ut fra de arealer og U-verdier som blir lagt inn. Samtidig blir det beregnet husets maksimalt tillatte varmetap. DOW Styrofoam / Isolering i bakken v Et beregningsprogram for isolering av gulv på grunn og VA-ledninger. Himlinger Beregning av materialmengder for himlingssystemer Programmet er laget for å beregne antall plater og T-profiler, til enkle prosjekter, innenfor et utvalg platetyper med A-kant og E-kant. Beregning av etterklangstid Programmet beregner midlere etterklangstid i frekvensområdet Hz. Kan kun benyttes for angitte himlingsprodukter. Beregningene er forenklet og må ikke benyttes til kommersiell rådgivning. Industri/VVS Glava Teknisk Isolering v. 4.0 Omfattende beregningsprogram for industri-, VVS- og kuldebransjen som tar for seg kondens-, termisk- og lydsiolering av rør, kamaler, tanker eller flater. Mengdeberegning kanalisolasjon Et enkelt beregningsprogram for kanaler som kalkulerer kapplengde isolasjon, lengde kanal/rull og totalmengde isolasjon i m² med produktene Glava Lamellmatte, Glava Brannmatte, Armaflex Plate, Isotop Folie og tape. Mengdeberegning branntetting Et enkelt program for å få beregnet mengde FS-GPG brannmasse eller Glava Akryl fugemasse

16 Noen beregningsprogrammer I tillegg finnes det beregningsprogrammer bl.a. hos: Sundolitt Jackon

17 Kap 14 Energi 14-4 Energirammer 1. Totalt netto energibehov for bygning skal ikke overstige rammer gitt i følgende tabell: Bygningskategori Småhus samt fritidsbolig over 150 m² oppvarmet BRA Netto energibehov (kwh/m² oppvarmet BRA pr. år) /m² oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehage 140 Kontorbygg 150 Skolebygg 120 Universitet/høyskole 160 Sykehus Sykehjem 300 (335) (gjelder for arealer der bruk av høyeffektiv vvgjenvinner medfører risiko for forurensning/smitte) 215 (250) (se kommentar for sykehus) Hotell 220 Idrettsanlegg 170 Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 Lett industri/verksteder 175 (190) (se kommentar for sykehus) 2. Kravene angitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte 3. I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone.

18 Kap. 14 Energi Veiledningen sier: 14-4 Energirammer Til første ledd Det må gjennomføres en kontrollberegning som viser at samlet netto energibehov ikke overskrider fastsatt energiramme for aktuell bygningskategori, angitt i kwh/m² oppvarmet BRA per år. Alle energiposter skal inngå i kontrollberegningen. Rammekravsnivået for småhus er uttrykt ved formelen: /m 2 oppvarmet BRA. Arealleddet er lagt til primært for å ta høyde for at småhus har relativt større ytterflate og tilhørende større varmetap per m 2 oppvarmet gulvareal enn større bygninger. Tap i varmesystemet medregnes ikke i netto energibehov. Kontrollberegningen skal gjøres etter reglene i NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. I praksis kan man bruke beregningsprogrammer basert på eller validert i henhold til denne standarden. Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data som innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, energibehov til varmtvann, belysning og elektrisk utstyr, samt data for standard referanseklima (landsgjennomsnitt). Verdiene finnes i NS Dersom innretning for temperaturstyring ikke kan dokumenteres, skal samme temperatur benyttes for hele døgnet i kontrollberegningen. Det gis anledning til å redusere verdier for energibehov til (og varmetilskudd fra) belysning med 20 % i kontrollberegningen dersom bruk av effektive styringssystemer basert på dagslys og tilstedeværelse kan dokumenteres etter NS Tilsvarende kan gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden i VAV-anlegg, behovsstyrt etter CO 2 -nivå eller tilstedeværelse, reduseres med 20 % i forhold til dimensjonerende luftmengde. For bygningskomplekser med flere bruksfunksjoner må det dokumenteres at de ulike delene oppfyller rammekravet for aktuell

19 14-5 Minstekrav Kap 14 Energi 1. Følgende minstekrav skal oppfylles: U-verdi yttervegg W/(m²K) U-verdi tak W/(m²K) U-verdi gulv på grunn og mot det fri W/(m²K) U-verdi glass, vindu og dør, inkludert karm/ramme W/(m²K) Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftvekslinger pr time) 0,22 0,18 0,18 1,6 3,0 2. Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. 3. I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus: a) U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24. b) Total solfaktor for glass/vindu (g t) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov.

20 Kap. 14 Energi Veiledningen sier: 14-5 Minstekrav Til første ledd Både energitiltaksmodellen og rammekravsmodellen gir fleksibilitet med hensyn til hvilke energitiltak som gjennomføres. Minstekrav knyttet til varmeisolasjon og tetthet er innført for å sikre en akseptabel bygningskropp i alle nye bygninger. Til annet ledd Kravet om isolering omfatter rør, utstyr og kanaler som avgir varme som ikke bidrar til å dekke bygningens varmebehov. Varmetap fra rør, utstyr og kanaler kan også medføre overtemperatur og et unødig kjølebehov. Energiøkonomisk isolasjonstykkelse kan beregnes etter NS-EN Varmesystemer i bygninger Utforming av vannbaserte varmesystemer. Til tredje ledd bokstav a) Det settes en øvre grense for produktet av U-verdi for glass/vindu/dører og andel glassareal i fasade av oppvarmet bruksareal (BRA). Med unntak for småhus skal produktet av U-verdien for glass/vindu/dør og andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA alltid være mindre enn 0,24. Kravet er satt slik at glassarealet ikke kan overstige 15 % av oppvarmet BRA dersom dårligste vinduskvalitet benyttes (dvs. minstekrav til U-verdi vindu/dører på 1,6 W/(m 2 K)). Det er viktig at evt. redusert glassareal ikke kommer i konflikt med oppfyllelse av dagslyskravet. Dersom det eksempelvis benyttes en U-verdi på vindu/dør på 0,8 W/(m 2 K), vil et glassareal på 30% av oppvarmet BRA kunne tillates. Det må m.a.o. velges bedre vinduer jo mer glassareal som ønskes. Til tredje ledd bokstav b) For alle bygninger, med unntak for småhus og bygninger uten kjølebehov, skal total solfaktor for glass/vindu (g t ) være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade. Total solfaktor angir andelen av solstrålingen som slipper gjennom både solskjerming og glass. Solbelastet fasade er fasader orientert mellom nord-øst (45 ) og nord-vest (315 ). Total solfaktor for glass/vindu mindre enn 0,15 kan oppnås f.eks. med utvendige persienner eller screen-systemer. Fravær av kjølebehov skal dokumenteres etter NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data.

21 Kap 14 Energi 14-6 Bygninger med laftede yttervegger For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder følgende: Bygningskategori Boligbygning, samt fritidsbolig med én boenhet og oppvarmet BRA over 150 m² Fritidsbolig med én boenhet og oppvarmet BRA under 150 m² Dimensjon yttervegg: U-verdi tak W/(m²K) U-verdi gulv på grunn og mot det fri W/(m²K) U-verdi glass, vindu og dør, inkludert karm/ramme, W/(m²K) 8 laft 0,13 0,15 1,4 6 laft 0,18 0,18 1,6

22 Kap 14 Energi 14-7 Energiforsyning Vedtatt i egen endringsforskrift Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast 2. Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker 3. Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. 4. Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. 5. Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m 2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå

23 Kap. 14 Energi Veiledningen sier: 14-7 Energiforsyning Til første ledd Med bakgrunn i forarbeidene til pbl. må 14-7 første ledd forstås slik at kravet ikke gjelder ved utskifting av oljekjel i eksisterende byggverk. Ved hovedombygging, eller ved utskifting av hele, eller en vesentlig del av, varmesystemet, dvs. tank, brenner, kjel og opplegg for distribusjon, gjelder kravet. Utskifting av oljekjel er en reparasjon av bygningsteknisk installasjon som i utgangspunktet omfattes av pbl bokstav f. Utskifting av oljekjel vil imidlertid ofte være tiltak som ikke krever søknad og tillatelse etter pbl bokstav c, jf. byggesaksforskriften 4-1 bokstav b nr. 2. Grunnlast er den effekten opp til et visst nivå som skal til for å dekke det meste av årlig varmebehov på en mest mulig lønnsom måte. Fordelingen mellom grunnlast og spisslast er i praksis avhengig av stedlig klima, bygningens effektbehov over året og varmesystemets egenskaper. Vanligvis vil grunnlasten utgjøre % av bygningens varmebehov over året. Til annet ledd Prosentkravet er satt i forhold til bygningens netto varmebehov, det vil si energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann, se figur 1. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. Overskuddsvarme fra faste installasjoner som f.eks. serverparker, kjøledisker e.l. kan også medregnes ved oppfyllelse av kravet, forutsatt at varmen overføres via et vannbårent system. Varmesystem med direktevirkende elektrisitet hos sluttbruker omfatter varmeutstyr som panelovner, elektriske varmekabler, stråleovner, elektrobasert varmebatteri i ventilasjonsanlegg, elektrokjel, elektriske varmtvannsberedere o.l. Direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer. Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er ferdigstilt og må kunne brukes kontinuerlig gjennom bygningens levetid. Energiforsyning til tekniske installasjoner i eller i direkte tilknytning til en bygning som skal dekke bygningens varmebehov, herunder ulike typer kjeler, beredere etc., betraktes alltid som sluttbruk og kravet til energiforsyning må oppfylles. Det spiller ingen rolle hvor i bygningen installasjonene er plassert. Dersom varme leveres fra frittliggende energisentraler kan det være mindre åpenbart hvorvidt kravet til energiforsyning kommer til anvendelse. Dette kan avhenge av forhold som energisentralens størrelse, mulighet for sluttbruker til å påvirke valg av energikilde og antall tilknyttede bygninger. Ett ytterpunkt kan være når noen boligeiere går sammen om en felles løsning for energiforsyning. Her bør kravet komme til anvendelse. Det andre ytterpunktet kan være der større frittliggende energisentraler leverer varme til store utbyggingsområder. I slike tilfeller vil det være vanskeligere å tenke seg at kravet kommer til anvendelse.

24 Kap. 14 Energi Veiledningen sier: 14-7 Energiforsyning Til fjerde ledd Naturforhold som gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet etter annet og tredje ledd kan være stedlige forhold som ikke muliggjør praktisk utnyttelse av fjernvarme, bioenergi, varmepumper, sol, e.l. Grensen på kwh/år refererer seg til boligbygningens samlede netto varmebehov, beregnet etter NS 3031 for standard referanseklima. Boligblokk, rekkehus og eneboliger i kjede regnes som én boligbygning. Nåverdi benyttes for å vurdere lønnsomheten ved en investering. Dagens og fremtidens inntekter og utgifter føres til nåtidspunktet. Positiv nåverdi betyr at investeringen er lønnsom. Ved gjentatt påvist negativ nåverdi for ulike relevante alternativer til direktevirkende elektrisitet eller fossil oppvarming, kan kravene til energiforsyning i annet og tredje ledd fravikes for boligbygning. Nåverdi kan for eksempel beregnes etter følgende formel: Levetid ( n ) for en bygning settes til 50 år I0 er investeringskostnad for varmesystem basert på annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler Iel,fos-0 er investeringskostnad for varmesystem basert på direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler I1, I2 osv og Iel/fos-1, Iel/fos-2 osv er nåverdien av fremtidige investeringskostnader, for å opprettholde de ulike varmesystemenes funksjon gjennom bygningens levetid Levetid ( m ) for en teknisk installasjon settes til 20 år. Annen levetid for installasjoner kan benyttes der dette kan dokumenteres. Kalkulasjonsrente ( r ) settes til = 4 % B er årlig privatøkonomisk besparelse der Q er varmebehov i kwh/år som vil kunne dekkes av valgt energiløsning (minimum 40 % eller 60 % totale netto varmebehov, avhengig av bygningens størrelse) Pel, fos er aktuell årsgjennomsnittlig kwh-pris, inkludert distribusjon og avgifter, på direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler Palt er aktuell årsgjennomsnittlig kwh-pris, inkludert distribusjon og avgifter, ved annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler ηel, fos er virkningsgrad for varmesystem basert på direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler ηalt er virkningsgrad for varmesystem basert på annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler Typiske virkningsgrader for varmesystemer kan finnes i NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. Bedre virkningsgrad i varmesystemet kan benyttes der dette kan dokumenteres. Større vedlikeholdskostnader kan inkluderes i regnestykket der dette må påregnes. I den grad det kan påregnes offentlig tilskudd til valgt energiløsning, bør dette tas hensyn til ved beregning av investeringskostnad. Dersom analysen viser negativ nåverdi, bør likevel mulighetene for å dekke en mindre andel av varmebehovet med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler vurderes. Til femte ledd Lukket ildsted er en innretning som kan dekke deler av boligens oppvarmingsbehov, for eksempel vedovn eller pelletskamin. Ildstedet må være fastmontert og gi en reell oppvarmingseffekt. Dekorasjonspeiser betraktes ikke som en varmeløsning. Passivhusnivå kan dokumenteres etter NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger.

25 Kap 14 Energi 14-8 Fjernvarme Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann.

26 14-8 Fjernvarme Kap. 14 Energi Veiledningen sier: Etter pbl kan tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg vedtas av kommunestyre i den enkelte kommune der konsesjon er gitt etter energilovens 5-1. Kommunen vil avgjøre hvilket omfang deres vedtak vil få ved å bestemme områder for tilknytningsplikt. Bestemmelsen i 14-8 setter videre krav til at bygninger i område med tilknytningsplikt til fjernvarme i henhold til pbl skal ha varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarme. Dette omfatter både varmeanlegg for romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) og varmtvann. Varmeplan og energiplan bør utarbeides i samarbeid med de kommunale bygningsmyndighetene for samkjøring med reguleringsplan. I henhold til pbl andre ledd kan kommunen gjøre unntak fra tilknytningsplikten i tilfeller der det tas i bruk miljømessig bedre alternativer til fjernvarme. Dette vil for eksempel kunne være tilfelle i bygninger som dekker hele varmebehovet (romoppvarming og varmtvann) ved bruk av ulike varmepumper, egne bioenergianlegg, solvarme, eller kombinasjoner av slike fornybare energiløsninger. Unntaksbestemmelsen kan også være aktuell ved oppføring av bygninger av passiv standard, det vil si bygninger med et ubetydelig romoppvarmingsbehov. I slike tilfeller vil det likevel kunne være aktuelt at varmtvannsbehovet dekkes av fjernvarme. Det kan legges vekt på de ulike energiløsningenes økonomiske betydning over byggets livsløp. Det kan også foretas vurdering av hvilken betydning tilknytning til den aktuelle bygningen kan ha for fjernvarmesystemets utnyttelsesgrad og lønnsomhet. Det presiseres at kommunen må vurdere søknadene på selvstendig grunnlag og at de ikke har plikt til å gjøre unntak fra tilknytningsplikten.

27 VIDEREUTVIKLING AV TEK Mål: passivhusstandard fra 2020 eller tidligere økt fokus på installasjonstekniske tiltak nye kravsnivå må avstemmes mot neste generasjons dagslyskrav, luftskiftekrav m.m. energikrav skal ikke gå på bekostning av andre viktige kvaliteter krav til varmeløsninger må sees i lys av betydelig redusert varmebehov

28 PASSIVHUSSTANDARD FOR BOLIGBYGNINGER NS 3700 Oppvarmingsbehov: ca. 15 kwh/m²år Noe høyere for boligbygning < 250 m² Noe høyere for bygninger med årsmiddel utetemperatur < 6,3 grader C Passivhus-standard for næringsbygg under utarbeidelse (NS 3701)

29 TYPISK PASSIVHUS-LØSNING Varmeisolering: Ca. 40 cm i vegg Ca cm i skråtak Ca. 50 cm i flatt tak Ca. 35 cm i gulv på grunn Vinduer/dører: U = 0,80 W/(m²K) Ventilasjon: 82 % varmgjenvinning Enkelt varmeanlegg

30 Energimerkeforskriften 1. Formål Forskriften skal bidra til å sikre informasjon til markedet om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring, for derigjennom å skape større interesse for konkrete energieffektiviseringstiltak, konkrete tiltak for omlegging til fornybare energikilder, og gi en riktigere verdsetting av boliger og bygninger når disse selges eller leies ut. Energivurdering av kjeler og klimaanlegg skal bidra til at slike anlegg fungerer effektivt og med minimal miljøbelastning. 2. Virkeområde Forskriften regulerer energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av tekniske anlegg i boliger og bygninger, hvis ikke annet er fastsatt. Denne forskriften kan ikke fravikes ved avtale. 3. Definisjoner 4. Plikt til å ha energiattest. Eier skal sørge for at bolig eller bygning har energiattest i tilfeller som nevnt i 5 til 9. Energiattesten er gyldig i 10 år fra dato for utstedelse, eller inntil ny energiattest er utstedt. 5. Energiattest ved salg av boliger eller bygninger Eier skal legge fram energiattest for kjøper, før avtale om salg av boligen eller bygningen blir inngått. Dersom salg av bolig eller bygning markedsføres, skal energiattesten være en del av denne markedsføringen. Bestemmelsen gjelder kun ved frivilling salg.

31 Energimerkeforskriften 6. Energiattest ved utleie av boliger eller bygninger. Eier skal legge frem energiattest for leietaker, før avtale om utleie av bolig eller bygning blir inngått. Dersom utleie av boligen eller bygningen markedsføres, skal energiattesten være en del av denne markedsføringen. Dersom en bygning utelukkende består av utleieboliger, kan plikten i første og andre ledd oppfylles ved å legge frem energiattest for en representativ bolig i bygningen. Bestemmelsen gjelder ikke for utleie av bolig og fritidsbolig som blir benyttet mindre enn fire måneder i året. 7. Energiattest ved ferdigstillelse av nye boliger eller bygninger. Eier skal ha energiattest for nyoppført bolig eller bygning før ferdigstillelse, jf. Forskrift 24. juni 2003 nr. 749 om saksbehandling og kontroll i byggesaker. Likestilt med nyoppført bolig eller bygning er hovedombygging av eksisterende bolig eller bygning, jf. Plan- og bygningsloven 22. juni 2008 nr Energiattest for yrkesbygg over 1000 m². Yrkesbygg med mer enn 1000 m² oppvarmet bruksareal skal ha energiattest. Yrkesbygg som er sammensatt av deler som tilhører ulike bygningskategorier, skal ha energiattest for hver enkelt del. Yrkesbygg med mer enn 1000 m² oppvarmet bruksareal skal ha energiattesten eller et sammendrag av denne, synlig oppslått for brukerne av bygningen.

32 Energimerkeforskriften 9. Unntak fra plikten til å ha energiattest Følgende boliger og bygninger er unntatt fra plikten til å ha energiattest: a) Frittstående bygninger, boliger eller selvstendig enhet i bolig, med bruksareal mindre enn 50 m². b) Selvstendig enhet i yrkesbygg hvor flere enheter har felles varmeanlegg c) Eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål d) Vernede bygninger. Jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 kulturminneloven og plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71. e) Museumsbygninger og andre bygninger av kulturhistorisk verdi f) Driftsbygninger i landbruket g) Industrianlegg og verksteder der energibruken er avhengig av den aktuelle prosessen h) Bolig eller bygning som etter avtale selges for nedrivning Dersom over halvparten av det samlede areal i en bolig eller bygning brukes til formål som nevnt i denne paragrafen, er boligen eller bygningen som helhet unntatt fra plikten i denne forskriften.

33 Energimerkeforskriften 10. Beregningsmetoder for og utstedelse av energiattest Energimerket skal beregnes i samsvar beregningsmetodene i standarden NS Vurderingsgrunnlaget for energimerket er levert energi. Med levert energi menes i denne forskriften summen av energi som blir levert til å dekke bygningens samlede energibehov inkludert systemtap, jf. NS Utstedelse av energiattesten skal skje med NVEs energimerkesystem. Andre beregningssystemer kan benyttes til registrering av informasjon og beregning, så fremt disse kan beregne energitilstanden i samsvar med NS 3031, er validert i henhold til denne standarden og kan overføre de nødvendige data til NVEs energimerkesystem. Ved bruk av eksterne systemer skal eier kunne legge frem dokumentasjon av grunnlaget for beregningen på forespørsel fra tilsynsmyndigheten eller i forbindelse med markedsføring. Et oppvarmingssystem anses å være innenfor bygningens systemgrense dersom det kun forsyner et begrenset antall bygninger, eller varmen leveres innenfor samme virksomhet uten eksternt salg. Ytterligere forutsetninger og grenseverdier for beregningen fastsettes av NVE. Sentrale forutsetningene og grenseverdier for beregningen skal offentliggjøres.

34 Energimerkeforskriften 11. Innholdet i energiattest Energiattest skal inneholde: a) Et energimerke som skal gjengi resultatet av beregningen etter 10 i form av en karakterskala fra A til G, hvor A er beste karakter. Karakteren gir en indikasjon på om boligen eller bygningen har et høyt eller lavt energibehov sammenlignet med andre boliger og bygninger innen samme bygningskategori. Karakter A kan ikke gis uten at det er gjennomført tetthetskontroll av boligen eller bygningen. b) En tiltaksliste som skal gi oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak. For nye boliger og bygninger er tiltaksliste ikke påkrevet. c) Et oppvarmingsmerke som skal gi informasjon om i hvilken grad det vil være mulig å dekke varmebehovet i bolig eller bygning med andre energikilder enn elektrisitet, olje og gass. d) Dokumentasjon av de mest sentrale faktiske opplysninger utregningen bygger på. e) For yrkesbygning som er i drift, skal målt energibruk for de tre siste år oppgis.

35 Energimerkeforskriften 12. Registrering for energiattest Eier av bolig eller bygning plikter å sørge for at nødvendig og korrekt informasjon blir registrert i energimerkesystemet slik at energiattest kan utstedes av NVE. Registreringen gjøres av eieren selv eller den eieren gir fullmakt. For yrkesbygg og nye boliger og bygninger som omfattes av 5 til 8 gjelder kompetansekravene som stilles i 18 for gjennomføring av registreringen.

36 Energimerkeforskriften 13. Plikt til å gjennomføre energivurdering av tekniske anlegg Eier plikter å gjennomføre en energivurdering av tekniske anlegg når det i bygningen er: a) en kjel for fossilt brensel og det oppvarmede bruksareal er over 400 m2, eller b) et klimaanlegg og det oppvarmede bruksareal er over 500 m2 Energivurderingen etter første ledd skal gjennomføres hvert fjerde år. For kjeler med kapasitet til å dekke over 2000 m2 oppvarmet bruksareal, og som fyres med olje skal energivurderingen gjennomføres hvert andre år. Eier av kjeler med kapasitet til å dekke over 400 m2 oppvarmet bruksareal må ha installert brenselsmengdemåler på anlegget. Eier av klimaanlegg må ha installert energimåler på anlegget der mobilt måleutstyr ikke er tilstrekkelig for å måle medgått energi. Både nødvendig energi til å drive anlegget samt produsert varmeenergi eventuelt kjølenergi i anlegget skal måles. Unntakene i 9 første ledd f til h og andre ledd, gjelder tilsvarende etter denne bestemmelsen.

37 Energimerkeforskriften 14. Utarbeidelse av rapport fra energivurdering Det skal utarbeides en rapport etter energivurderingen av tekniske anlegg. Eieren plikter på forespørsel fra NVE og interesserte kjøpere eller leietakere å vise frem rapporten. Rapporten fra energivurderingen skal minimum ha følgende innhold: a) bygningsidentifikasjon, herunder navn på eier b) beskrivelse av det tekniske anlegget c) sammendrag av energivurderingen med angivelse av avvik fra normalsituasjonen. Energivurderingen skal omfatte tekniske data, dokumentasjon av anlegget og dets driftsopplegg, anleggets funksjon og dimensjonering d) dokumentasjon av registrerte data e) tiltaksliste med anbefalinger om forbedringer av bygningens energitilstand f) underskrift og opplysninger om den som er ansvarlig for vurderingen g) generell informasjon om energivurderingsrapporten.

38 Energimerkeforskriften 15. Krav til gjennomføring av energivurdering Energivurdering etter 13 og 16 skal gjennomføres ved en fysisk befaring av anlegget og gjennomgang av foreliggende dokumentasjon. Registreringen av data kan skje med annet datautstyr og dataprogram, så fremt registrering, vurdering og rapportering skjer på sammenlignbart nivå med det NVE har lagt til rette for i sitt skjema. Den som gjennomfører energivurderingen plikter å bruke nødvendig måleutstyr. Energivurderingen må skje av en person som tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i Engangsvurdering av eldre varmeanlegg Eieren plikter å gjennomføre engangsvurdering av et varmeanlegg når dette har en kjel, basert på fossilt brensel, som er eldre enn 15 år, og som leverer varme til et oppvarmet bruksareal på mer enn 400 m2. Engangsvurderingen skal omfatte både kjelens virkningsgrad, varmedistribusjonsanleggets funksjon og anleggets dimensjonering i forhold til varmebehovet. Vurderingen skal gjennomføres innen ett år etter at kjelen når en alder på 15 år. Det skal utarbeides en rapport fra engangsvurderingen, jf. 14. Unntakene i bestemmelsen. 9 første ledd f til h og andre ledd, gjelder tilsvarende etter denne 17. Registrering av energivurdering Rapporten fra energivurderingen og fra engangsvurderingen skal lagres i NVEs energimerkesystem. Registreringen må skje av en person som tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i 19.

39 Energimerkeforskriften 18. Kompetansekrav til å utføre energimerking For energimerking av yrkesbygg, jf. 5 til 8, kreves det bygningsteknisk- og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå og minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger med tekniske anlegg. For energimerking av nye boliger og bygninger, jf. 5 til 7, kreves det fagopplæring som tilsvarer kravene til ansvarlig prosjekterende jf. forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF). Kompetansen skal kunne dokumenteres på forespørsel fra NVE, kjøper eller leietaker. 19. Kompetansekrav til å utføre energivurdering For energivurdering av tekniske anlegg kreves det følgende kompetanse: a) For kjel som betjener et oppvarmet bruksareal på over 400 m2 : Fyringsteknisk kompetanse og minst to års yrkeserfaring fra ettersyn- eller drift av kjelanlegg. b) For kjel med kapasitet til å dekke et oppvarmet bruksareal på over 2000 m2 : Fyringsteknisk kompetanse og minst fem års yrkeserfaring fra ettersyn- og eller drift av store kjelanlegg. c) For varmeanlegg: Bygningsteknisk og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå og minimum to års yrkeserfaring fra energiberegninger for bygninger, eller to års godkjent yrkesfaglig utdanning i relevant fagretning med to års yrkeserfaring fra energiberegning for bygninger. Den delen av vurderingen som omfatter kjelen skal utføres av en person med kompetanse som beskrevet i a) og b). d) For klimaanlegg: Bygningsteknisk og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå og minimum to års yrkeserfaring fra installasjon eller vurdering av slike anlegg i bygninger, eller to års godkjent yrkesfaglig utdanning i relevant fagretning med to års yrkeserfaring fra energiberegning i bygninger. Kompetansen skal kunne dokumenteres på forespørsel fra NVE.

40 Energimerkeforskriften 20. Register NVE skal ha et register for opplysninger om energimerking og energivurdering av tekniske anlegg. Registeret skal inneholde informasjon som blir gitt til NVE i forbindelse med energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av tekniske anlegg, herunder fødselsnummer eller organisasjonsnummer. Data om egen bolig eller bygning skal være tilgjengelig for eier og den som etter fullmakt fra eieren foretar energimerking eller energivurdering. Data fra registeret skal være tilgjenglig for forskning og statistiske formål, uten at fødselsnummer, organisasjonsnummer eller enkeltbygninger kan identifiseres. 21. Overtredelsesgebyr Ved overtredelse av bestemmelsene i 4 til 8 og 12 til 17 kan NVE ilegge overtredelsesgebyr.

41 Energimerkeforskriften 22. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Forskriften trer i kraft 1. januar For eier av boliger og bygninger gjelder pliktene etter 5 til 7 fra 1. juli Energimerking av yrkesbygg etter 8 skal være gjennomført innen to år etter ikrafttredelse av denne forskriften. Energivurdering av tekniske anlegg etter 13 skal være gjennomført innen to år etter ikrafttredelse av denne forskriften. For tekniske anlegg som er installert etter 1. januar 2009 skal første energivurdering være gjennomført innen fem år etter ikrafttredelse av denne forskriften. Engangsvurderingen av eldre varmeanlegg etter 16 skal være gjennomført innen to år etter ikrafttredelse av denne forskriften.

42 Karakterskala energimerke Levert energi Bygningskategori A B C D E F G Lavere enn kwh/m² Lavere enn kwh/m² Lavere enn kwh/m² Lavere enn kwh/m² Lavere enn kwh/m² Lavere enn kwh/m² Lavere enn kwh/m² Småhus Ingen grense Boligblokker Ingen grense Barnehager Ingen grense Kontorbygg Ingen grense Skolebygg Ingen grense Universitets- og høgskolebygg Ingen grense Sykehus Ingen grense Sykehjem Ingen grense Hoteller Ingen grense Idrettsbygg Ingen grense Forretningsbygg Ingen grense Kulturbygg Lett industri, verksted Ingen grense

43 Karakterskala oppvarmingsmerke Vannbåren oppvarming basert på biobrenselkjel, med elektrisitet som spisslast Fjernvarme Vannbåren oppvarming med varmepumpe basert på grunnberg eller sjøvarme, med elektrisitet som spisslast Luft til luft varmepumpe kombinert med direkte elektrisk oppvarming Kun direkte elektrisk oppvarming Vannbåren oppvarming med pelletskamin, med elektrisitet som spisslast Direkte elektrisk oppvarming og lukket vedovn Vannbåren varme med kun oljekjel og/eller gasskjel Luft til luft varmepumpe og lukket vedovn, kombinert med direkte elektrisk oppvarming Termiske solfangere kombinert med direkte elektrisk oppvarming Termiske solfangere og luft til vann varmepumpe kombinert med direkte elektrisk oppvarming

44 Eksempel på energiattest

45 Kap 15 Installasjoner og anlegg 15-1 Generelle krav til varme- og kuldeinstallasjoner 1. Varme- og kuldeinstallasjonene skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen gir de ytelser som er forutsatt og krav til sikkerhet, energibruk og innemiljø blir ivaretatt. Installasjonen skal ikke bidra til fare for brann og eksplosjon. Varmebelastning på bygningsdeler skal ikke medføre fare for brann eller svekke bygningsdelers egenskaper. Installasjon skal være sikret mot lekkasje. 2. Følgende skal minst være oppfylt: a) Varme- og kuldeinstallasjon skal ha mulighet for regulering og skal tilpasses energieffektiv drift. b) Det skal være sikker og tilrettelagt atkomst for enkel og effektiv rengjøring og vedlikehold av installasjon, herunder sikker feiing. c) Ved normale driftsforhold skal det oppnås god forbrenning. Installasjon skal ha nødvendig tilførsel av forbrenningsluft. Den skal være tilknyttet røykkanal med mindre det er dokumentert at slik tilknytning ikke er nødvendig. Installasjon skal ha akseptabel røykgasstemperatur. d) Varmeinstallasjon skal stilles opp på underlag som tåler forventet belastning. e) Ildsted skal ikke oppstilles i rom hvor det kan forekomme brennbar gass eller støvpartikler som kan føre til støveksplosjon, uten at ildstedet er beregnet for dette. Varmeinstallasjon basert på forbrenning skal stilles opp i fyrrom, med mindre den er beregnet for oppstilling i annet rom. f) Der varmeinstallasjon er dokumentert for bruk uten røykkanal skal rommet ha tilstrekkelig ventilasjon.

46 Kap 15 Installasjoner og anlegg Veiledningen sier: 15-1 Generelle krav til varme- og kuldeinstallasjoner Til første ledd Bestemmelsen er hjemlet i pbl I installasjonen inngår alle komponenter i det komplette systemet som for eksempel ledningsnett, radiatorer, pumper, ventiler, reguleringsutrustning etc. Unntak fra dette kapitlet er rene prosessanlegg og flyttbare varme- og kuldeinnretninger. Alle installasjoner skal utføres i henhold til det trykket og med de materialer som fremgår av relevante standarder og produsentens anvisninger. Alle installasjoner trykkprøves før overlevering til sluttbruker. Installasjoner for kjemiske medier skal bygges tett, dvs. at det skal benyttes lodde- eller sveiseforbindelser eller andre aksepterte metoder i stedet for skru- eller flenseforbindelser. Kompressorer og pumper skal ha tilsvarende lekkasjefri utførelse. Enkelte produktgrupper for varmeproduserende enheter og utstyr var tidligere underlagt typegodkjenning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Dette omfatter innendørs oljetanker, varmtvannskjeler og stasjonære oljefyrte ovner med fordampingsbrennere og avtrekk. Disse produktene reguleres av Byggevaredirektivet eller direktiv for varmtvannskjeler og kan CE-merkes i henhold til standarder, jf. mandat for direktivene. Ildsteder skal leveres med bruks- og monteringsanvisning på norsk eller skandinavisk språk og være testet og dokumentert i henhold til NS-EN 13240:2001/A2:2004/AC:2007 Ildsteder for romoppvarming i boliger, fyrt med fast brensel Krav og prøvingsmetoder inkludert nasjonale tillegg, jf. forskriftens kap. 3. De norske krav for partikkelutslipp fremgår av NS 3058 Lukkede vedfyrte ildsteder Røykutslipp og NS 3059 Lukkede vedfyrte ildsteder Røykutslipp - Krav. Anbefalinger Varmeinstallasjoner bør ha slik kapasitet at innetemperaturen ikke synker mer enn 3 C under laveste anbefalte temperatur ved ekstrem utetemperatur. Ekstrem utetemperatur kan settes lik gjennomsnittstemperaturen i de kaldeste sammenhengende tre døgn i løpet av en 30-års periode. Reguleringsutrustning skal sikre energiøkonomisk og stabil drift og være tilpasset de anbefalte romtemperaturene som er angitt i veiledningen Til annet ledd bokstav a Det er viktig å dimensjonere rør, rørdeler og ventiler slik at trykktapet blir energiøkonomisk optimalt. Preaksepterte ytelser Alle anlegg må som minimum utstyres med automatikk og reguleringsutstyr som bidrar til energiøkonomisk drift. Anbefalinger Ved å innføre effektiviseringstiltak kan energibruken reduseres for eksempel gjennom bruk av system for sentral driftskontroll (SD-installasjoner) som kan gi optimal styring av tekniske installasjoner.