Fokus 2015 Et målgivende dokument for Sandefjordsbarnehagene

Transkript

1 Fokus 2015 Et målgivende dokument for Sandefjordsbarnehagene

2 Innholdsfortegnelse Hovedmål med dokumentet...5 Hva er mål?...5 Hvor kommer fokusområdene og målene fra?...5 Fokusområdene...5 Veien til å nå målene...5 Barnehagen den første offentlige danningsarenaen...6 Utvikle og anvende et godt norsk språk...7 Tidlig satsing på språkstimulering...7 Tett oppfølging...8 Høytlesing...8 IKT- et arbeidsredskap...8 Flerspråklige barn...8 Forsinket språkutvikling...8 Positiv selvoppfatning...9 Selvoppfatning er lik selvtillit pluss selvfølelse...10 Hvordan utvikle positiv selvoppfatning?...10 Mangfold...11 Kjønn...11 Etnisitet...11 Personlighet...12 Trygg og kvalitetssikret overgang mellom barnehage og skole...13 Livslang læring...13 Den viktige overgangen...14 Overgangsplan...14 Nærværsarsbeid for personal og barn...15 IA- avtalen...16 Langtidsfrisk...16 Erfaringer med økt nærvær av personal...16 Anbefalt tiltak...16 Øke barns nærvær...16 Hygiene...17 Kosthold...17 Fysisk aktivitet...17 Litteraturliste...18 Sandefjordsbarnehagene 3

3 Hovedmål med dokumentet Kommunen ønsker med dokumentet Fokus 2015 et økt fokus på fag i barnehagesektoren, til det beste for barna. For å lykkes med denne satsingen er det ønskelig med et økt samarbeid mellom private og kommunale barnehager. Fokus 2015 skal bidra til å løfte sektoren, gjennom faglig bevissthet og debatt rundt innholdet i dokumentet. Fokus 2015 uttrykker et ønske om en felles retning for alle barnehagene i kommunen. Når alle barnehagene jobber for å nå målene i dokumentet vil barna i Sandefjordsbarnehagene få bedre forutsetninger for å mestre livene sine. Hva er mål? Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet, og at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne (Kunnskapsdepartementet 2011). Hvor velfungerende en organisasjon er, ses ofte opp mot hvilken grad organisasjonen klarer å realisere sine mål (Jacobsen, 2007). Når organisasjoner vurderes ut fra måloppnåelse er det viktig å vite hva et mål er. En generell definisjon på mål er: En beskrivelse av en ønsket fremtidig tilstand (Jacobsen, 2007 s.31). Det er vanlig å dele inn målene i et målhierarki. Målene i dette dokumentet er sektorovergripende hovedmål og delmål, og må brytes ned i resultatmål i barnehagene. Målene har tre funksjoner, de skal: 1. Ha en motiverende effekt for personalet. 2. Ha en styrende funksjon og gi retning for arbeidet. 3. Være utgangspunkt for evaluering. Med økt fokus på den voksnes avgjørende rolle for barns læringsutbytte i barnehagen, og overnevnte forståelse av mål, er det valgt å sette mål for barn og personal i dette dokumentet. Hvor kommer fokusområdene og målene fra? Kommunen ønsker gjennom Fokus 2015 å sette fokus på seks fokusområder. Disse områdene er i tråd med det kommunen har forpliktet seg på fylkes- og kommunenivå å følge. På fylkesnivå er det god oppvekst, og på kommunenivå er det SB- etatens målkart for som preger dokumentet. I tillegg har dette dokumentet blitt til gjennom en god innsats fra private og kommunale barnehageansatte. Over 30 ansatte fra kommunale og private barnehager har deltatt i strategigrupper og styringsgruppe og jobbet frem sine perspektiver. Dokumentet har blitt til gjennom bred medvirkning i en dynamisk prosess hvor prosjektgruppene, prosjektlederne og styringsgruppen i tre høringsrunder har fått prege tekst og mål i den endelige utgaven av Fokus Fokusområdene 1. Barnehagen - den første offentlige danningsarenaen 2. Utvikle og anvende et godt norsk språk 3. Positiv selvoppfatning 4. Mangfold 5. Trygg og kvalitetssikret overgang 6. Nærværsarbeid for personal og barn Veien til å nå målene Det er nedsatt en kompetansegruppe som skal lage en opplæringsplan for hele sektoren. Denne gruppen består i hovedsak av prosjektlederne som bidro i prosjektet Fokus En fordel ved å ha med prosjektlederne som har vært med å skape dokumentet er at de brenner litt ekstra for sine fokusområder, samtidig som de har tilgang på gode innspill fra barnehagene fra høringsrundene til Fokus I tillegg til eksiterende prosjektledere er det tatt inn to kommunale styrere i kompetansegruppen for å få ledere fra begge sektorer. Får å sikre måloppnåelse må styrerne bryte ned hovedmålene og delmålene sammen med eget personale, og lage gode målbare mål i egen barnehage. Barnehagemyndigheten vil bruke planen som utgangspunkt for samhandling med hele sektoren. Sandefjordsbarnehagene 5

4 Barnehagen - den første offentlige danningsarenaen I 2011 fikk barnehagene en ny formålsparagraf hvor danningsbegrepet dukket opp. Sitert; barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Danning handler i stor grad om evnen til å reflektere over egne handlinger og praksis. Barnehagens oppgave blir å fremme barns evne til å reflektere over egne handlinger, lære barn å lære og til å ta ansvar for egne handlinger. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap (Kunnskapsdepartementet 2011). Å lykkes med danningsarbeidet fordrer et bevisst forhold til måten vi er sammen med barna på. Med ny formålsparagraf utfordres barnehagene igjen til å utforske, drøfte paragrafens tekst og innhold, og reflektere over hva formålsparagrafen vil bety for barnehagens praksis. Hovedmål: Forbedre barns forutsetning for å mestre livet sitt. Mål Personal: 1. Øke den systematiske refleksjonen over egen, og kollegaers yrkesutøvelse. 2. Forbedret pedagogisk praksis som fremmer omsorg, lek, læring og danning. 6 Sandefjordsbarnehagene

5 Utvikle og anvende et godt norsk språk Å utvikle og anvende et godt norsk språkskjer i et barns liv. Gjennom språket lærer barn å forstå seg selv og omgivelsene rundt. Språket hjelper barn til å reflektere og organisere omgivelsene sine. Språket gir barn en identitet, tilhørighet og et fellesskap med andre mennesker. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for å utvikle et rikt språk (Kunnskapsdepartementet 2011). Tidlig satsing på språkstimulering Voksne som har kunnskap om barns språkutvikling vil kunne se behovene og kunne sette i gang handling raskt. En tidlig innsats på systematisk språkstimulering bør starte allerede på småbarnsavdelingen for å gi barn økte forutsetninger for å utvikle et godt språk. Det andre målet i Sandefjordsskolens målkart lyder; forbedre elevenes leseforståelse, lesehastighet og generell leseferdighet. Når man ser på sammenheng mellom effekten av språkstimulering i førskolelader på senere leseforståelse finner man to hovedferdigheter: Fonologisk bevissthet (inkludert bokstavkunnskap) og språkforståelse som begge har stor betydning for senere leseforståelse (Lesaux, Rupp & Siegel, 2007; NICHD, 2005; Storch & Whitehurst, 2002 i Melby 2011). Spesielt interessant i studien til Storch og Whitehurst(2002 i Melby 2011) er at språkforståelse og fonologisk bevissthet er målt flere ganger over tid. Det gir mulighet til å undersøke hvorvidt de barna som har svake ferdigheter i tidlig førskolealder er de samme som også strever på de neste tidspunktene, og dermed vil være i risiko for å utvikle vansker med leseforståelse i skolealder. Når det gjelder språkforståelse, viser resultatene at denne ferdigheten er svært stabil, og at rangordningen mellom barna (det vil si hvem som skårer best, middels og svakest), i liten grad endres fra førskolealder og til skolealder. Den samme tendensen er også til stede for fonologisk bevissthet, men ikke i like stor grad som for språkforståelse. Kunnskap om sammenheng mellom leseferdigheter på skolen og tiltak i barnehagen viser at skolesektoren bør interessere seg for læring i barnehagen. At barnehagebarn får fonologisk bevissthet og språkforståelse er avgjørende for leseferdigheten på skolen. Sandefjord kommune ønsker å fange opp barns språkutvikling på et tidlig stadium, og arbeide systematisk for å bedre barns språkutvikling. Sandefjordsbarnehagene 7

6 Tett oppfølging Språket må læres i en meningsfylt sammenheng. Vi vet at førstehåndserfaringer hvor barnet tar i bruk alle sanser ved å lære ord og begreper er viktig. Dette krever oppfølging gjennom hele dagen, i alle situasjoner. Det er viktig at barnet forstår budskapet som formidles. Dette krever at personalet bruker kroppsspråk, tegn, øyenkontakt og responderer på det barnet er opptatt av. For barnet handler det om å skape mening i en situasjon. Personalet må ha et bevisst forhold til eget og barns språkbruk. Personalet må være gode til å lytte, bekrefte, oppmuntre og anerkjenne barn. Personalet må ha et positivt fokus på barn som fremmer, stimulerer og oppmuntrer barn i alle aldre og med ulik bakgrunn til språklig aktivitet. Personalet er språklige forbilder. Høytlesning Når det gjelder høytlesing, er det spesielt dialogisk lesing som har vært fokuset i intervensjonsstudier. Dialogisk lesing ble utviklet av Whitehurst, Falco, Lonigan, Fischel et al. (1988 i Melby 2011), og bygger på ulike prinsipper der personalet skal snakke med barnet og stille spørsmål om innholdet i boken under lesingen, gi tilbakemeldinger på barnets initiativ under lesingen, og være sensitiv overfor barnets språklige utviklingsnivå. Mye tyder på at høytlesning for barn satt i system vil prege barns ordforråd og begrepsforståelse. IKT- et arbeidsredskap Barna møter IKT som et arbeidsredskap i skolen. Barnehagen bør gi alle barn erfaringer med å bruke IKT til å uttrykke seg gjennom skriftspråket. Å bruke IKT til å uttrykke seg skriftlig gjør at barn i lavere alder kan tilnærme seg skriftspråket. IKT som arbeidsredskap for å få kjennskap til skriftspråket er også betydelig ved at alle barn kan trykke frem bokstaver. Før var barns motoriske utfordringer med å forme blyantgrep det viktigste hinderet barn måtte forsere for å nærme seg sitt eget skriftspråk. Nå er skriftspråket for barnehagebarn potensielt nærmere enn før, så fremt personalet har kompetanse og ressurser for å tilrettelegge for IKT som et redskap i å utvikle og anvende et aldersadekvat skriftspråk. 8 Sandefjordsbarnehagene Flerspråklige barn I det sosiokulturelle læringssynet er språket det viktigste redskapet for å tilegne oss kultur og felles kunnskaper. Dette er spesielt betydningsfullt for flerspråklige barn. Morsmålet er en viktig kunnskapsbase barnet bruker i innlæring av andrespråket. Flerspråklige barn lærer norsk lettere, dersom de har et godt utviklet morsmål. Foreldre bør ha en viktig rolle i samarbeidet med å gi morsmålet en status ved å gjøre det synlig i barnehagen, og bli en viktig del av barnehagens mål og arbeid. Det er viktig at barnehagepersonalet har kunnskap om flerspråklig utvikling, for å kunne sette inn tiltak som gir god effekt. Forsinket språkutvikling En forsinket utvikling vil ikke bare være et språklig problem, men noe som berører hele livssituasjon for den som rammes. Den kan påvirke barns utvikling sosialt, emosjonelt, intellektuelt og øke risikoen for senere lese og skrivevansker, lærevansker og psykososiale vansker. (Bredtvedt kompetansesenter, Språkveilederen 2007). Barnehagens oppgave blir å oppdage på et tidlig tidspunkt, og å sette inn riktige tiltak. Hovedmål: Øke alle barns språkkompetanse. Delmål barn: 1. Øke ordforrådet og begrepsforståelsen. 2. Forbedre språket for å uttykke tanker, løse konflikter og skape positive relasjoner. 3. Forbedre alle barns språknivå før de begynner på skolen. Mål personal: 1. Øke den systematiske språkstimulering av barn i alderen 0-2 år. 2. Øke den systematiske språkstimulering av barn i alderen 3-6 år. 3. Øke den systematiske språkstimuleringen av flerspråklige barn.

7 Positiv selvoppfattning Den oppfatningen et barn har av seg selv er en viktig forutsetning for barnets tanker, følelser, motiver og handlinger (Skaalvik, 2005). Hvorfor barn har forskjellig motivasjon til å sette i gang aktiviteter forklarer Bandura (1997) ut fra forventning om mestring. Forventning om mestring deles inn i fire kategorier: 1. Mestringserfaringer 2. Andres eksempler 3. Verbal overtakelse 4. Fysiologiske og emosjonelle reaksjoner Av disse fire kategoriene er mestringserfaringer den viktigst kilden til forventning om mestring (Bandura, 1997). Med mestringserfaringer menes tidligere erfaringer med å mestre oppgaver som er tilsvarende de som vurderingen gjelder (Skaalvik, 2005). Dette vil i praksis si at dersom et barn har positive erfaringer med å leke rollelek, vil forventningen om å klare å leke en annen type rollelek øke. I motsatt tilfelle vil erfaringer med å misslykkes svekke forventningene om å mestre (Skaalvik, 2005). I praksis vil dette bety at hvis et barn har erfaringer i å ikke mestre en rollelek, vil barnet ha lavere forventninger og således lavere motivasjon for å delta i rollelek neste gang. Betydningen av andres vurdering er en teoretisk retning som betegnes som symbolsk interaksjonisme (Skaalvik, 2005). En sentral tese i denne teorien er at oppfatningen av oss Sandefjordsbarnehagene 9

8 selv dannes indirekte, gjennom persepsjon av andres oppfatninger av oss. Vi blir bevisste oss selv gjennom de tilbakemeldingene vi får fra våre omgivelser (Mead, i Skaalvik, 2005). Selvoppfatning er lik selvtillit pluss selvfølelse Selvoppfatning kan forstås som en fellesbetegnelse på ulike aspekter ved en persons oppfatninger, vurderinger og forventninger i forhold til seg selv. Noen av disse oppfatningene knytter seg til prestasjoner, og gir grunnlag for utvikling av selvtillit. Andre oppfatninger er knyttet til selvverdet og hvordan andre verdsetter oss som mennesker. Disse vurderingene fra andre gir grunnlag for barns selvfølelse (Skaalvik, 2005). Implisitt i vår selvoppfatning ligger oftest våre selvvurderinger; er vi gode nok som vi er? Selvfølelse og selvtillit kan påvirke hverandre. Hvis et barn har en god selvfølelse, er selvtillit sjeldent et problem. Hvis et barn har god selvtillit får barn ikke automatisk god selvfølelse. Dette kan illustreres i følgende eksempel: Selv om barnet kanskje er den raskeste løperen i barnehagen, eller er den som først har lært seg å skrive navnet sitt, er det ikke sikkert barnet føler seg helt fornøyd med seg selv. Altså har barnet god selvtillit, men lav selvfølelse. Hvordan utvikle positiv selvoppfatning? Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn (Kunnskapsdepartementet, 2011). Med bakgrunn i sitatet over vises viktigheten av at aktivitetene skal tilpasses barnas interesser, og forutsetninger til å mestre aktivitetene. Gjennom godt tilrettelagte aktiviteter får barna positive mestringserfaringer og tillit til at de mestrer like, eller tilsvarende aktiviteter og de utvikler en positiv selvtillit. 10 Sandefjordsbarnehagene Der tilrettelagte aktiviteter er viktig for utvikling av selvtilliten, kan vi si at tilrettelagte relasjoner er viktig for utviklingen av selvfølelsen. Barn kan ikke utvikle selvfølelsen alene. Selvfølelsen utvikler seg positivt når minst en av de betydningsfulle personene i barnas liv ser, og anerkjenner barnet som den det er. Barn utvikler positiv selvfølelse når de opplever at de er verdifulle for andre mennesker, uavhengig av hvordan de har prestert. Personalet i barnehagen skal forholde seg til rammeplan for barnehagen hvor det står; en av barnehagens viktigste oppgaver er å gi barna omsorg og nærhet og legge til rette for allsidig utvikling. Både kroppslig og språklig gir barna uttrykk for hvordan de har det. Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barnas oppfatning av seg selv. Det er derfor viktig å understreke at barna møtes med tillit og respekt (Kunnskapsdepartementet, 2011). Gjennom å møte voksne som har respekt for, viser omsorg til, lar barn tre frem i verden som det er, og som samtidig tilrettelegg for aktiviteter de kan mestre, vil barn kunne få positiv selvoppfatning. Hovedmål: Øke barns positive selvoppfatning. Delmål barn: 1. Øke mengden av positive mestringserfaringer. 2. Øke opplevelsen av å bli anerkjent for den de er. Mål for personal 1. Øke frekvensen på kvalitativt gode aktiviteter som tilbys barna. 2. Øke personalets kompetanse om profesjonsrollens betydning for barns selvoppfatning.

9 Mangfold Mangfoldet i Sandefjords barnehager gir barn, foreldre og personal nye og spennende erfaringer, kunnskaper og læring. Men samtidig kan også mangfoldet gi oss utfordringer. Mangfold er et begrep som omfavner mange store områder og temaer. Vi velger å se begrepet mangfold i relasjon til tre områder: Kjønn, etnisitet og personlighet. Menneskehjernen bearbeider store mengder informasjon, som sorteres i kategorier. Slik blir informasjonen overkommelig og meningsfull for oss. Mennesker vi møter sorterer vi også i kategorier. Vi tolker kategorien dem, til forskjell fra kategorien oss. Dette skjer i hovedsak automatisk og ubevisst (Eriksen, 1998). Resultatet blir at vi snakker mer til enn med barna. Ulempen ved kategorisering er at vi lett kan se stereotypiske karaktertrekk hos menneskene i dem -gruppene, istedenfor å se, og behandle dem som individer. To forhold kan lure oss til å fortsette med oss/dem kategoriseringen: 1) Vi provoseres av en forståelse som beskylder oss for å putte mennesker i bås, 2) Vi innser ikke at vi foretar en slik kategorisering. Kjønn Likestillingsarbeidet i barnehager handler om antallet menn og kvinner ansatt i barnehagen, og om likestilt pedagogikk - hvordan individene forholder seg til hverandre (KUD 2010). Vi har ulike forventninger til kjønnene; guttene er «bråkete og tullete» og jentene er «snille og rolige. Disse forventningene gjør at vi også behandler gutter og jenter ulikt (Svaleryd, 2004 ). Gutter får mer instrukser på det de sier og gjør, jentene får tilbakemeldinger som åpner for dialog. Jenter har bedre språklig og kognitivt utbytte av barnehagen, og de trives bedre enn gutter (NOU 2012:1- Til barnas beste). Etnisitet Flerspråklige barn og foreldre får størst utbytte av barnehageoppholdet når de opplever gjenkjennelse og identitetsbekreftelse i barnehagen. Da vil også det språklige utbyttet bli størst. De ulike språklige, kulturelle og religiøse forskjellene må anses som en berikelse og en ressurs for fellesskapet. Disse forskjellene må anerkjennes og synliggjøres i barnehagens innhold, planer og organisering. Sandefjordsbarnehagene 11

10 Personlighet Mye tyder på at barns personlighet påvirker deres forutsetninger for samhandling. Personlighetstrekk deles vanligvis inn i fem områder, også kalt big five. Disse områdene er: 1) Utadvendthet, 2) Medmenneskelighet, 3) Kontroll, 4) Temperament og 5) Intellekt (Goldberg 93 i Wikipedia). En undersøkelse viser en tendens til at spesialpedagogiske tiltak i skolen blir organisert langs skillelinjen mellom utagerende og innagerende atferd, der ekstraressursene i stor grad blir rettet mot å dempe uønsket, utadvendt atferd (Feilberg og Mjaavatn 2000 i Boldermo 2010). De sjenerte barna blir ofte undervurdert med hensyn til språklige ferdigheter, og de får også stilt lavere krav til prestasjoner til seg. Det finnes undersøkelser med klare sammenhenger mellom lave skoleprestasjoner og tilbaketrukkenhet hos elever (Olafsen 2006 i Boldermo 2010). Vi regner med at disse funnene har stor overføringsverdi til barnehagen sett opp mot Flaten (2006 i Boldermo2010) som viser til at barnehagebarn med sosiale vansker ofte blir undervurdert i forhold til språk fordi de sjeldent tar ordet frivillig. Barn med sosiale vansker bør systematisk trekkes inn i lek og læringssituasjoner for å forhindre opplevelse av nederlag, og at barna får en tidlig selvoppfatning av ikke å mestre (Formo 2007 i Boldermo 2010). Hovedmål: Øke barns opplevelse av å bli rettferdig behandlet, som individer. Delmål barn: 1. Øke gutter og jenters muligheter til å få rettferdige oppvekst og utviklingsvilkår. 2. Styrke flerspråklige barns opplevelse av å inkluderes i barnehagen. 3. Styrke barns forutsetning for å mestre barnehagen uavhengig av egen personlighet. Mål for personal: 1. Øke personalets systematiske arbeid med likestilling, kjønnsroller og likestilt pedagogikk. 2. Øke den synlige delen av den flerkulturelle pedagogikken i barnehagene. 3. Øke personalets kompetanse om hvordan barns personlighet preger deres barnehagehverdag. Mål for personalgruppenes sammensetning: 1. Øke andelen menn i Sandefjords barnehager til 20 %. 2. Øke andelen av flerkulturelle ansatte til 10 %. 12 Sandefjordsbarnehagene

11 Trygg og kvalitetssikret overgang mellom barnehage og skole Hvert år starter barn sin skolehverdag. 97 prosent av disse barna har gått i barnehage (St.meld 18, ). Første skoledag er en merkedag i småbarns liv, og det er viktig at alle får en god start på skolegangen allerede fra første dag. Barnehager har en viktig oppgave for at de skal lykkes med dette. Livslang læring Livslang læring (NOU ) er et begrep som ofte brukes i barnehage- og skolesammenheng. Livslang læring omfatter både formell og uformell læring. Deler av grunnlaget legges i barnehagen, der fokuset er læring gjennom lek, nysgjerrighet, bekreftelse og anerkjennelse. Barnehage og skole er deler av samme utdanningssystem. Begge er institusjoner der omsorg, lek, danning og læring er viktige komponenter, men har ulik egenart. Derfor er det naturlig at barna opplever hverdagen som annerledes når de skifter arena fra barnehage til skole. Barnehagens rammeplan bygger på de samme syv fagområdene som lærerplanen i skolen bygger på. Det foregår mye læring i barnehagene fra barn er 0-6 år. Et sentralt forbedringsområde ved læring Sandefjordsbarnehagene 13

12 i barnehagen er at den i større grad kan systematiseres. Dersom barnehagen systematiserer de skoleforberedende aktivitetene vil det kunne skape sammenheng og gjenkjenning når barnet begynner på skolen. Et godt tilrettelagt tilbud tidlig i barnets utdanningsløp gir en større sjanse til å lykkes med utdanning og i livet generelt (St.meld: ). Det å ha et godt utgangspunkt ved skolestart vil øke sannsynligheten for å lykkes også videre i utdanningsløpet. Den viktige overgangen Bø m.fl (2003) beskriver overganger som en prosess som ikke bare innebefatter det enkelte barnet, men også barnets familie, skole og samfunnet som helhet. Overgangen involverer møte med lærer, nye klassekamerater og nye rammefaktorer. Ved å fokusere på gode overganger vil en kunne forebygge, og mulig unngå, utvikling av problemer hos enkelte barn og deres familier. Videre påpeker Bø m.fl (2003) at det er av stor viktighet at førskolelærere i barnehagen formidler informasjon til lærere i skolen om det enkelte barns sosiale utvikling, motivasjon og evne til å ta til seg læring. Overgangsplan Plan for overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan (Kunnskapsdepartementet 2011). Sandefjord kommune har en plan for overgang; fra eldst til yngst, og den skal følges av alle barnehager. Ved å lage en plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og hjem, forhindres overgangsrutinene fra å bli tilfeldige, og variere fra institusjon til institusjon. Hovedmål: Styrke sammenhengen, og skape en god overgang mellom barnehage og skole. Delmål barn: 1. Øke opplevelsene av å mestre skoleforberedende aktiviteter. 2. Øke tryggheten og sammenhengen i overgangen mellom barnehage og skole. Mål personal: 1. Styrke fortutsetningene for å sikre en trygg og kvalitetssikret over gang mellom barnehage og skole. 2. Øke mengden, kvaliteten og systematikken i de skoleforberedende aktivitetene. 14 Sandefjordsbarnehagene

13 Nærværsarbeid for personal og barn Sykefraværsarbeidet har de siste årene beveget seg fra å være fokusert på å redusere fravær, til å handle om økt nærvær. Sandefjordsbarnehagene 15

14 IA-avtalen Nav har i samarbeid med arbeidsgivere, politikere og arbeidstakerorganisasjonene implementert IA-ordningen (Inkluderende Arbeidsliv). Gjennom IA-avtalen er erfaringer og nytenking omkring nærvær systematisert. Fortsatt er IA-ordningen i startgropa, men det er en systematisering av oppfølgingsarbeidet som er viktig, og som på sikt er forventet å gi gode resultater. IA-avtalen er frivillig å inngå, men intensjonen er ivaretatt i arbeidsmiljøloven. Det overordnede målet for IA-avtalen er: å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Ikke alle barnehager i Sandefjord kommune er omfattet av IA- ordningen. Langtidsfrisk Begrepet langtidsfrisk har kommet inn i nærværsarbeidet i løpet av de siste årene, og gir et nytt perspektiv. For å lykkes i dette arbeidet kreves vilje, tid, ressurser, skolering og en forankring i hele organisasjonen, sier skaperen av begrepet Johnny Johnsson i et intervju fra En langtidsfrisk er en medarbeider som har vært ansatt i minst tre år, og som ikke har hatt eget sykefravær de siste to årene. Når man måler hvor langtidsfrisk en organisasjon er, så måler man summen av bedriftskulturen, lederskapet, medarbeiderskapet og det nettverket og de aktivitetene som finnes på og utenfor arbeidsplassen. God helse er smittsom. Når kollegaene har det bra begynner man selv å føle seg bra, eller motsatt, er kollegaer borte øker sannsynligheten for selv å bli borte. Det viser seg at når andelen langtidsfriske i en gruppe øker til mer enn 30 prosent, inntreffer en markant økning av kreativitet og måloppnåelse ( Erfaringer med økt nærvær av personal Det finnes mange barnehager i Sandefjord som har lyktes med å øke nærværet. Gjennomgående for dem som har lyktes er blant annet; klare og tydelige rollefordelinger og arbeidsoppgaver. Et viktig aspekt er at alle planer og tiltak er forankret i hele organisasjonen, fra bunn til topp, at rammebetingelsene er tydelige og stabile, og at alle tiltak og ordninger varer over tid. Det er behov for erfaringsdeling fra barnehager som har lykkes, slik at gode erfaringene ikke forblir som gjemte skatter, men deles og brukes. Anbefalt tiltak Å lage en personalpolitikk er en anbefalt tiltak fordi det er et overordnet redskap for styring av barnehagens menneskelige ressurser. En personalpolitikk bør inneholde strukturelle rammebetingelser som skaper forutsigbarhet for alle ansatte, og resulterer i at det er de samme reglene som gjelder for alle. En personalpolitikk bør inneholde relasjonelle spilleregler i forhold til hvordan ansatte samhandler med hverandre, barn og foreldre. Det er vanlig å ha menneskeog læringssyn i bunn, og bygge videre med innsats og ytelse, likestilling, ledelsesprinsipper, ansvar for miljø, tillit og omgangsformer, kundehåndtering og etiske prinsipper. Øke barns nærvær Det er forsket lite på problematikken fravær/ nærvær av barna i norske barnehager. Fokuset i fraværsanalyser har vært på arbeidstakerne. Det er et felles ansvar mellom barnehagepersonalet og foreldre å forebygge at barn blir syke. Det er av avgjørende betydning at det er god dialog mellom barnehagens ansatte og foresatte for å kunne samarbeide om barns nærvær. Områdene det bør samarbeides spesielt om er: Hygiene Kosthold Fysisk aktivitet 16 Sandefjordsbarnehagene

15 Hygiene For å redusere barns fravær er det avgjørende at personalet lærer barna god og gunnleggende hygiene. Effekten av hygienerutinene blir bedre hvis foreldrene følger opp hjemme. Kosthold Epidemiologiske studier har vist at det er en klar sammenheng mellom kosthold og helse. Siden det tar tid å utvikle de fleste kroniske kostholdsrelaterte sykdommer, vil det å etablere gode vaner tidlig i livet gi størst effekt (Holte, 2008). Det er viktig å få foreldre på lag, og få til et samarbeide med foreldrene om å følge opp barns kostholdsvaner hjemme. Gode kostholdsvaner etableres i barnehagealder. Bevissthet om mattilbudet i barnehagen kan også være med på å redusere sosiale ulikheter i helse (Holte 2008). Fysisk aktivitet Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse (Kunnskapsdepartementet 2011). Barnehageansatte må tilrettelegge for at barna kan få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring (Kunnskapsdepartementet 2011). For at barna skal få positiv selvoppfatning må personalet tilrettelegge for, og inspirere til trygg og utfordrende kroppslig lek og aktivitet for alle, uansett kjønn og kroppslige, psykiske og sosiale forutsetninger (Kunnskapsdepartementet 2011). Hovedmål: Øke nærværet hos barn og personal. Delmål for barn: 1. Øke barns nærvær med 20 %. 2. Heve kunnskapen om grunnleggende hygiene. 3. Øke kunnskapen om menneskekroppen og viktigheten av fysisk aktivitet og sundt kosthold. Mål for personal: 1. Øke nærværet til 96 %. 2. Øke innsikten i, og kunnskapen om, IA avtalen. 3. Øke andelen langtidsfriske i barnehagene til 30 %. 4. Øke det systematiske arbeidet med nærværstiltak for barn og voksne. Sandefjordsbarnehagene 17

16 Litteraturliste Hva er mål? Jacobsen, D.I. (2007) Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. Barnehagen - den første offentlige danningsarenaen St.meld. nr. 41( ) Kvalitet i barnehagen Positiv selvoppfatning Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Pálsdóttir, H., & Juul, J. (2009). Relasjoner med barn: en bok til foreldre, barnehageansatte og andre voksne som er opptatt av barn. Oslo: Relasjonssenteret. Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena: selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget. Bandura A. (1997) Self-efficacy: The exercise of control. New York: Freeman Språk: St.meld.nr.16 ( ) og ingen sto igjen.. Tidlig innsats for livslang læring. Bredtvedt kompetansesenter Språkveilederen 2007 Sandvik Margareth og Marit Spurkeland (2009). Lær meg norsk før skolestart. Cappelen 2009 Høigård Anne Uni. i Stavanger. Språkmiljø og språkstimulering Melby -Lervåg M. (2011) Effekten av språkstimulering i førskolelader på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss? Universitetet i Oslo. Mangfold Apollon (2009): Barnehagebarn: Bedre utdanning og høyere lønnhttp:// Eriksen, Thomas Hylland (1998): Små steder store spørsmål. Oslo, Universitetsforlaget. Bringedal, Kristin Horn og Kitterød, Ragni Hege (2012):Tilsynsordninger for ett- og toåringer - Likestillingssenteret (2010): Nye barnehager i gamle spor? Hva vi gjør, og hva vi tror? Kunnskapsdepartementet Palludan, Charlotte. (2005): Børnehaven gør en forskjel. København, Danmarks Pædagogiske Univer sitets Forlag. Svaleryd, Kajsa (2004): Likeverd. Oslo, Gyldendal norsk forlag. Boldermo Sidsel (2010); Hvordan kan man i barnehage bidra til at barn med innadvendt atferd mestrer sosial samhandling? Et mestringsperspektiv på innadvendt atferd- Høgskolen i Bodø Goldberg (1993) Trygg og kvalitetssikret overgang St.meld. nr. 18 ( ) Læring og fellesskap - Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov St.meld.nr.16 ( ) og ingen sto igjen.. Tidlig innsats for livslang læring. NOU 2003: 16 I første rekke- Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle Bø, Inge m.fl. (2003): Hva skjer ved overgangen barnehage- skole? Tverrfaglig samarbeid rundt skolestart. Teori og evaluering, Rapport II 2003, Høgskolen i Stavanger, senter foratferdsforskning. I Ulven, K. (2005): En god skolestart. Overgang fra barnehage til skole, til beste for barnet. Masteroppgave Universitetet i Oslo. Oslo: UiO Økt nærvær Holte A. (2008) Kostholdsmessige utfordringer i barnehagen. Høgskolen i Bergen