Møteinnkalling Bystyret. Sakliste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Bystyret. Sakliste"

Transkript

1 Møteinnkalling Bystyret Møtested: Bystyresalen Møtedato: Tid: 17:00-22:00 Eventuelt forfall meldes til tlf , Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste Saksnr. PS 153/16 PS 163/16 PS 164/16 PS 165/16 PS 166/16 PS 167/16 PS 168/16 Tittel Arkiv:16/36900 Avtaler mellom Trondheim kommune og idrettslag ved bygging av idrettshall i regi av idrettslag Arkiv:16/26492 Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Arkiv:14/29924 Byromstrategi for Trondheim Arkiv:16/41571 Eierskapsmelding del 1 - revidering Arkiv:16/36293 Vedlikehold av idrettsanlegg Arkiv:14/43959 Detaljregulering av Parallellen 16, Sjetne skole, sluttbehandling Arkiv:16/24842 Privat forslag - Husmannsplassen Onsøyhåggån på Byneset må bevares - fra Svein Otto Nilsen (PP) og Niklaus Haugrønning (H) Møteinnkalling, Bystyret,

2 PS 169/16 PS 170/16 PS 171/16 Arkiv:16/35480 Privat forslag - Bruken av Seildampskipet Hansteen i fremtiden - fra Svein Otto Nilsen (PP) Arkiv:16/37792 Privat forslag - Nedklassering av fylkesvei til kommunal vei - fra Trond Åm (V) Arkiv:15/63377 Innbyggerforslag - kjøp av produkter og tjenester produsert på okkupert palestinsk jord

3 Saksprotokoll Utvalg: Finans- og næringskomiteen Møtedato: Sak: 41/16 Tittel: Saksprotokoll: Avtaler mellom Trondheim kommune og idrettslag ved bygging av idrettshall i regi av idrettslag Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/36900 Vedtak Saken sendes bystyret med slik INNSTILLING: 1. Bystyret vedtar at vedlagte Avtale om finansiering og bygging av idrettshall (vedlegg 1) legges til grunn for de konkrete avtaler som inngås mellom kommunen og idrettslag når bygging av idrettshall skjer i regi av idrettslag. 2. Bystyret vedtar at vedlagte Avtale om drift og bruk av idrettshaller (vedlegg 2) legges til grunn for de konkrete avtaler som inngås mellom kommunen og idrettslag når bygging av idrettshall skjer i regi av idrettslag. 3. Bystyret vedtar at Prosedyrebeskrivelse bygging av idrettshall i regi av idrettslag (vedlegg 3) legges til grunn for de konkrete avtaler som inngås mellom kommunen og idrettslag når bygging av idrettshall skjer i regi av idrettslag. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Ap, MDG, Rødt og H følger saken. Merknadsstillerne vil vurdere fram til bystyremøte om denne saken skal behandles separat, eller sammen med tilknyttede saker som er meldt høsten Merknadsstillerne tar videre alle forbehold fram til bystyrets møte også på sakens innhold, spesielt knyttet til de innspill som har kommet fra idretten selv. Saksordfører: Olav Noteng (H) Behandling: Saksprotokoll fra KIF-komiteens behandling ble utdelt før møtet. Notat fra rådmannen var sendt komiteens medlemmer før møtet. Rune Olsø (Ap), merknad pva Ap, Rødt og MDG Merknadsstillerne vil vurdere fram til bystyremøte om denne saken skal behandles separat, eller sammen med tilknyttede saker som er meldt høsten Merknadsstillerne tar videre Saksprotokoll for Finans- og næringskomiteen

4 alle forbehold fram til bystyrets møte også på sakens innhold, spesielt knyttet til de innspill som har kommet fra idretten selv. Berit Tiller (H) tok opp de to merknadene fra KIF-komiteen Merknad nr. 1: Målet i samarbeidet mellom kommunen og idretten er å nå full dekning av hallflater. Merknad nr. 2: Merknadsstillerne peker på at utbyggingen av spilleflater bør skjer slik at reiseavstand til hall begrenses. Votering Innstillinga ble enstemmig vedtatt Merknaden fremma av Olsø ble støtta av H, og følger saken som en flertallsmerknad. Merknad nr 1 fra Tiller ble ikke støtta av andre parti, og oppnådde dermed ikke flertall Merknad nr 2 fra Tiller ble ikke støtta av andre parti, og oppnådde dermed ikke flertall Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Finans- og næringskomiteen

5 Saksprotokoll Utvalg: Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen Møtedato: Sak: 41/16 Tittel: Saksprotokoll: Avtaler mellom Trondheim kommune og idrettslag ved bygging av idrettshall i regi av idrettslag Resultat: Behandlet Arkivsak: 16/36900 Saken sendes Finans- og Næringskomiteen med følgende Uttalelse: KIF-komiteen støtter innstillinga med forbehold om partimessig behandling frem mot bystyremøtet Behandling: Julie Indstad Hole (Ap) fremmet følgende forslag til uttalelse på vegne av Ap, SV, V og PP: KIF-komiteen støtter innstillinga med forbehold om partimessig behandling frem mot bystyremøtet. Stine Hostad (H) fremmet følgende merknad nr. 1: Målet i samarbeidet mellom kommunen og idretten er å nå full dekning av hallflater. Stine Hostad (H) fremmet følgende merknad nr. 2: Merknadsstillerne peker på at utbyggingen av spilleflater skjer slik at reiseavstand til hall begrenses. Votering: Holes fellesforslag ble enstemmig vedtatt. Merknad 1 fra H fikk tilslutning fra PP og ble en mindretallsmerknad. Merknad 2 fra H fikk tilslutning fra PP og ble en mindretallsmerknad. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen

6 Saksframlegg Avtaler mellom Trondheim kommune og idrettslag ved bygging av idrettshall i regi av idrettslag Arkivsak.: 16/36900 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar at vedlagte Avtale om finansiering og bygging av idrettshall (vedlegg 1) legges til grunn for de konkrete avtaler som inngås mellom kommunen og idrettslag når bygging av idrettshall skjer i regi av idrettslag. 2. Bystyret vedtar at vedlagte Avtale om drift og bruk av idrettshaller (vedlegg 2) legges til grunn for de konkrete avtaler som inngås mellom kommunen og idrettslag når bygging av idrettshall skjer i regi av idrettslag. 3. Bystyret vedtar at Prosedyrebeskrivelse bygging av idrettshall i regi av idrettslag (vedlegg 3) legges til grunn for de konkrete avtaler som inngås mellom kommunen og idrettslag når bygging av idrettshall skjer i regi av idrettslag. Saksutredning: 1. Saken gjelder Rådmannen har utarbeidet forslag til avtaler mellom Trondheim kommune og idrettslag ved bygging av idrettshall i regi av idrettslag. Formålet med avtalene er å regulere forholdet mellom partene hva angår bygging, finansiering, drift og bruk av idrettshall, og å sikre en balanse mellom plikter og rettigheter mellom partene. Dette vil kunne gjøre det lettere og mer forutsigbart både for kommunen og idrettslagene ved planlegging av nye anlegg, og samtidig skape et bedre grunnlag for arbeidet med kommunens handlings- og økonomiplaner. 2. Bakgrunn Rådmannen la i juni 2016 fram en sak for Formannskapet, F-sak 147/16: Samspill mellom Trondheim kommune og idrettslag ved bygging og finansiering av idrettshaller. Saken belyste og oppsummerte den involvering Trondheim kommunen har hatt i utbygging av de siste idrettshallene bygd i regi av byenes idrettslag og hvilke økonomiske konsekvenser dette har hatt for kommunen og for idrettslagene så langt. Det ble pekt på at for bygging og finansiering av fremtidige idrettshaller er det viktig å få avklart noen prinsipper for å gjøre samarbeidet med kommunen mer forutsigbart for idrettslagene, men også slik at kommunen kan planlegge og finansiere sine bidrag best mulig, for på sikt å nå målet om flere spilleflater i idrettshaller. Formannskapets vedtak i F-sak 147/16: Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

7 1. Det settes i gang arbeid med å videreutvikle og forbedre modeller for bygging og drift av både idrettslagseide og kommunale idrettshaller, slik at en opprettholder og nyttiggjør seg det engasjementet og den dugnadsånden som er i idrettslagene. Utviklingen av slike modeller skal skje i samråd med idretten og idrettsrådet, og både idrettens og kommunens langsiktige interesser skal ivaretas. 2. Ved bygging av idrettshaller i nær tilknytning til skoler skal det gjøres en ekstra grundig vurdering av om kommunen selv skal stå som utbygger. 3. Bystyrets vedtatte ambisjoner om at det skal bygges 15 nye flater i flerbrukshaller i kommunal, fylkeskommunal eller idrettslagenes regi i perioden , står ved lag. 4. Rådmannen bes komme tilbake med en sak med konkret forslag til hvordan kommunen og idretten sammen kan etablere gode driftsmodeller for idrettshallene. Dette gjelder både i de tilfeller idrettslaget er byggherre og eier, og i de tilfeller dette skjer i regi av kommunen. Saken må inneholde forslag til hvordan man best likebehandler idrettslagene, krav til vedlikehold som sikrer verdibevaringen og ivaretar kommunens interesser ved en eventuell konkurs. Saken må også inneholde bestemmelser om idrettslaget vil selge hallen eller hva som skjer ved festekontraktens opphør. 5. Avtaler med enkeltidrettslag om bygging og drift av haller fremforhandles av rådmannen og legges frem for bystyret. Alle kostnader for kommunen skal være kjent når bystyret fatter sitt vedtak. I tillegg til planene om bygging av sambruksanlegget på Lade og hall på Flatåsen og i Sjetnemarka, er det flere idrettslag i Trondheim som har planer om å realisere idrettshaller; blant annet Nidelv IL, Byåsen IL, Sportsklubben Trygg Lade og Sportsklubben Freidig. På bakgrunn av at det haster å få på plass forutsigbarhet i samarbeidet mellom kommunen og idrettslag når hallutbygging skjer i idrettslagets regi, så begrenses denne saken til det. Rådmannen vil vinteren 2016 komme tilbake med en mer utdypende sak om hvordan kommunen og idretten sammen kan etablere gode driftsmodeller for idrettshallene; både i de tilfeller hvor kommunen er byggherre og eier, og i de tilfeller dette skjer i regi av idrettslag. 3. Idrettsrådets merknader til saken Idrettsrådet er hørt i denne saken og de har kommet med følgende uttalelse: Idrettsrådet ønsker ikke å gi slipp på prinsippet om at ny idrettshall bygges i kommunal regi i tilknytning til ny skole eller ved større rehabiliteringer/tilbygg på skoler. Dette sikrer at idrettshaller bygges der det er størst behov i forhold til befolkningstetthet og befolkningsvekst. Vedtaket sikrer like vilkår for alle idretter og klubber, uansett størrelse, som har behov for å være i hall i den enkelte bydel. I forbindelse med avtale med Utleira IL og Heimdal IF har idrettsrådet merket seg at tilgjengelig tid til fordeling via hallfordelingsarbeidet ikke står i samsvar med kommunens økonomiske bidrag i prosjektene, og ser behovet for å få etablert finansieringssystem som er forutsigbare og langsiktige. Idrettsrådet er som rådmannen bekymret for at økt privat utbygging medfører en skjevfordeling av halltid mellom ulike idretter og deres betalingsvillighet, og at dette på sikt vil øke de økonomiske barrierene. En slik konsekvens vil være i strid med Norges idrettsforbunds Idrettspolitiske dokument. Idrettsrådet har sett på framlagte forslag til avtaler i sitt styremøte 7. september. Idrettsrådet har følgende kommentarer: Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

8 Fint å få en ordning som støtter idretten, men de som bygger anlegg må sitte igjen med noe merverdi etter 40 år. Slik forslaget er framstilt nå virker det som lavt insitament for klubber til å bygge sjøl dersom klubben må overdra til kommunen og ikke får noe igjen. Klubbene må etter 40 år få valg om å fortsette å eie eller om anlegget skal overdras til kommunen. Leiesum må være basert på faktisk kostnad. Idrettsrådet er blitt gjort kjent med at det er faktafeil i saken om finansiering av Charlottenlundhallen slik det er framstilt i saksframlegget til formannskapssaken 7. juni. Norges idrettsforbund uttrykker skepsis til så stort hastverk med å etablere standardiserte kontrakter. De ønsker mer tid til å gi flere konstruktive innspill til saken før politisk vedtak fattes. Rådmannens kommentar til idrettsrådets merknader: En vurdering av eierforhold til hallen etter festekontaktens utløp etter 40 år er nærmere omtalt under punkt 5. Rådmannens vurdering og konklusjon nedenfor. Etter innspillet fra idrettsrådet om at idrettslaget bør sitte igjen med noe merverdi er rådmannens forslag til sluttvederlag etter 40 år til idrettslaget økt. Til punktet om at leiesum må være basert på faktisk kostnad, så har rådmannen beregnet at en foreslått leiesum på kr 500 pr time omtrent vil reflektere de faktiske kostnader ved å drifte en gjennomsnittlig idrettshall. I beregningen er forutsatt en driftsutgift på rundt 2,0 millioner kroner per år inkl avsetning til vedlikehold, men eksklusive renter og avdrag av restlån, da dette foreslås dekket av kommunen i form av kapitalkostnad. Forutsatt total disponibel halltid på ca 100 timer pr uke på en hallfalte, vil timeprisen utgjøre rundt kr 500 pr time. Rådmannen vil påpeke at forslaget til avtaler ikke omfatter standardiserte kontrakter. Kontraktene vil i hvert tilfelle tilpasses den enkelte utbygging, og vil basere seg på de forutsetninger som rådmannen foreslår for å regulere forholdet mellom partene hva angår bygging, finansiering, drift og bruk av idrettshall. 4. Vurdering av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte I lys av EØS-avtalen artikkel 61(1) - forbudet mot statsstøtte har Kommuneadvokaten foretatt en gjennomgang av skisse til samarbeid mellom kommunen og byens idrettslag for bygging, finansiering og drift av idrettshaller eid av idrettslaget. En slik vurdering innehar mange variabler og det er ikke mulig å konkludere for ethvert fremtidig samarbeid på basis av prosedyrebeskrivelse og avtaleutkast. Anvendelsen av artikkel 61(1) avhenger blant annet av en konkret vurdering av aktiviteten i det aktuelle begunstigede idrettslaget samt også planene for bruken av hallen som skal bygges. I lys av denne begrensningen har Kommuneadvokaten foretatt en vurdering av det samarbeidet som ble inngått ved Utleira ILs bygging av idrettshall. Kommuneadvokatens konklusjon er at den støtte som kommunen ytte ved bygging av Utleirahallen alene eller vurdert sammen med den støtte som ytes til hallens årlige drift, ikke rammes av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. Konklusjonen bygger på at støttemottaker, Utleira IL, ikke anses å være et foretak som driver økonomisk virksomhet i EØS-avtalen artikkel 61(1)s forstand. Kun sportsklubber av mer Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

9 profesjonell karakter anses å være foretak i EØS-avtalens forstand. Dette innebærer at økonomisk støtte til de fleste idrettslag/sportsklubber ikke anses for å være statsstøtte. Antallet sportsklubber i Trondheim som kan karakteriseres som profesjonelle i relasjon til vilkåret i artikkel 61(1) om foretak som driver økonomisk virksomhet antas å være særdeles begrenset. I lys av de politiske målsettinger skissert i F-sak 147/16 antas det å være mindre aktuelt med støtte til bygging/drift av idrettshall til en slik klubb. En bør dog merke seg at jo mer profesjonell den aktuelle klubben er, jo viktigere er det å foreta en konkret vurdering av støttearrangementet i lys av EØS-avtalen artikkel 61(1). Det skal kort bemerkes at EØS-avtalen artikkel 61(1) ikke nødvendigvis stenger for støtte til klubber av slik profesjonell karakter. Det er vedtatt et såkalt gruppefritak for blant annet Støtte til sportsinfrastruktur og multifunktionel infrastruktur til rekreative aktiviteter. Dette gruppefritaket skaper et betydelig handlingsrom for støtte til nevnte formål, forutsatt at gruppefritakets materielle og prosessuelle regler følges. 5. Økonomiske konsekvenser for kommunen Avtalene som foreslås om bygging av haller med idrettslag som byggherre, vil ha betydelige økonomiske konsekvenser for Trondheim kommune. Det vil kunne gjelde i forhold til: - Reguleringsplaner - Eventuelt tomtekjøp/tomt til disposisjon - Rekkefølgekrav knyttet til hallutbyggingen. - Investeringstilskudd inklusive kommunalt tilskudd i forbindelse med idrettslagets søknad om spillemidler - Kapitaltilskudd - Leieavaler - Kommunal garanti for lån. - Kommunens opsjon på å overta hallen når inngått festekontrakt er utløpt - Kommunen har forkjøpsrett til hallen ved et eventuelt salg 6. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Utbygging av flere haller, enten de er i kommunal eller privat regi, vil føre til en økning av aktiviteten i og rundt anlegget. Nye anlegg utløser en økning i trafikken til og fra anlegget. Selv om anlegget blir tilrettelagt for syklister og det planlegges nye og forbedrede bussruter, vil mye av transporten skje med privatbiler. Flere haller i nærmiljøet øker muligheten for bruk av sykkel og gange som transportmiddel. Dette har en positiv miljøeffekt. Sentrale hallanlegg medfører økt bilbruk. Økt bilbruk medfører økt klimagassutslipp, støy og annen luftforurensning. Ikke prioritert vedlikehold vil også kunne få miljøkonsekvenser gjennom forkortning av byggets levetid. 7. Rådmannens vurdering og konklusjon Bystyret har signalisert at idretten skal ha en sentral rolle i utviklingen av planer for og gjennomføring av utbygging av anlegg. Rådmannen foreslår å etablere avtaler med den hensikt å realisere en hall som skal fungere både for idrettslagets egne behov og for behovet til byens innbyggere, øvrig idrettslig aktivitet og særlige behov hos skoler, barnehager og annen aktivitet i Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

10 regi av Trondheim kommune. Partene enes om at idrettslaget som bygger hallen skal kunne disponere en større andel av halltiden enn om hallen var bygget i kommunal regi. Avtalene skal tilsvarende gi kommunen rettigheter til bruk av hallen til aktivitet i egen regi og halltid til fordeling på øvrig idrett. Rådmannen har spesielt vektlagt følgende i forslaget til avtaler: - Bystyret vedtar bygging av hallen basert på vurdering av kommunens/innbyggernes behov. - Bystyret skal ha full informasjon om kommunale kostnader før avtaler vedtas. - Kapitaltilskuddet som foreslås gitt reduseres i takt med nedbetaling av lånet. - Kjøp av timer er i tråd med markedspris og er basert på faktiske kostnader ved drift av hallen. - Avtalene inneholder krav til at det settes av midler til løpende og periodisk vedlikehold til hallen. - Med mindre partene blir enige om noe annet blir kommunen eier av hallen etter festekontraktens utløp etter 40 år. Idrettslaget gis et vederlag ved eventuell kommunal overtakelse. Avtalene legger opp til at idrettshallene bygd av byens idrettslag fortsatt i stor grad er offentlig finansiert gjennom kommunal tomt til disposisjon, kommunale investeringstilskudd, kapitaltilskudd, statlige spillemidler og momskompensasjon. Når festekontrakten er utløpt foreslår rådmannen at kommunen blir eier av hallen med mindre partene blir enige om noe annet. Idrettslaget har fordeler i festekontaktenes varighet. Idrettslagene får plassere hallen på kommunens tomt i 40 år, uten krav om vederlag og uten festeavgift. Dersom dette ikke har en tidsavgrensning, ville kommunen for all framtid miste tilgang på egen grunn. På sikt kan det vise seg å bli viktig med denne tilgangen, særlig der hallene ligger på skoleområder. En permanent råderett over hall og tomt vil gi enkelte idrettslag varige konkurransefortrinn, både sportslig (treningstid) og økonomisk (utleie), sammenliknet med lag som ikke eier haller. Rådmannen ser viktigheten i at tomta og hallen sikres langsiktig, til beste for hele idrettsfellesskapet. Det at idrettslaget har tatt initiativ til å planlegge og å bygge samt drifte og vedlikeholde hallen, tilsier at idrettslaget bør ha et vederlag som er rimelig, selv om finansieringen i det store og hele har vært offentlig og idrettslaget har hatt økonomiske og sportslige fordeler av å eie hallen i 40 år. Rådmannen foreslår derfor at idrettslaget, ved kommunal overtakelse ved festeavtalens utløp, gis et vederlag på 10 % av gjenanskaffelseskostnad redusert for slit, elde og nedsatt anvendelighet. Rådmannen mener det er viktig å se på den økonomiske helheten, slik at samarbeidet mellom idrettslag som bygger haller og Trondheim kommune skjer på en måte som oppfattes som rimelig også av andre idrettslag. Det et spesielt viktig at kommunens kjøp av timer er i tråd med reell markedspris, og ikke oppfattes som en ekstra driftsstøtte som kommer i tillegg til andre kommunale bidrag. Rådmannen er tydelig på at engasjementet og dugnadsånden i idrettslagene fortsatt må stimuleres, og at frivilligheten er en viktig drivkraft i idrettsbyen Trondheim. Samtidig er det nå mange idrettslag i kommunen som ønsker å bygge egne haller og andre anlegg. For alle involverte er det viktig med en tydeliggjøring av kommunens rolle som økonomisk medspiller og tilrettelegger, slik at forventningene ikke overstiger det Trondheim kommune reelt kan bidra med for idretten over tid. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

11 Rådmannen i Trondheim, Ola By Rise kommunaldirektør Grethe Liatun rådgiver Olaf Løberg kommunaldirektør Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: 1. Avtale om finansiering og bygging av idrettshall mellom xxx idrettslag og Trondheim kommune 2. Avtale om drift og bruk av idretthall mellom xxx idrettslag og Trondheim kommune 3. Prosedyrebeskrivelse bygging av idrettshall i regi av idrettslag Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

12 Saksprotokoll Utvalg: Helse- og velferdskomiteen Møtedato: Sak: 32/16 Tittel: Saksprotokoll: Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 16/26492 Vedtak Saken sendes bystyret med slik INNSTILLING: 1. Bystyret ber rådmannen jobbe videre med å øke kvaliteten innenfor eldreomsorgen. 2. Bystyret forventer at neste års kvalitetsmelding viser en positiv utvikling på sentrale indikatorer. 3. Bystyret ber rådmannen ta en kritisk gjennomgang av hvilke indikatorer som er fornuftig å videreføre samt evaluere ordningen og i hvilken form den skal presenteres. Bystyret forventer at alle indikatorer som benyttes i meldingen presenteres med data og at framstillingen viser utviklingen over tid. Der det er mulig også i forhold til ASSS kommunene. 4. Bystyret ber rådmannen i fremtidige kvalitetsmeldinger om å kommentere de data og funn som presenteres. Det bør i tillegg brukes eksempler fra egne enheter for å beskrive god kvalitet eller forbedringsmuligheter. 5. Bystyret ber rådmannen fortsette arbeidet med å redusere sykefraværet og omfanget av alvorlige avvik, da dette er viktige faktorer knyttet til kvalitet og kvalitetsutvikling innen eldreomsorgen. Bystyret ber rådmann i fremtidige kvalitetsmeldinger også beskrive hvordan arbeidet med sykefravær gjøres på enheter som har lavt sykefravær. Saksordfører: Berit Johanne Kapelrud (KrF) Behandling: Ett notat fra rådmannen, datert 2. november, var sendt komiteens medlemmer før møtet. Turid Stenseth (Ap), forslag pva Ap, SP, PP, KrF og MDG Tillegg til innstillinga: Saksprotokoll for Helse- og velferdskomiteen

13 1. Bystyret forventer at alle indikatorer som benyttes i meldingen presenteres med data og at framstillingen viser utviklingen over tid. Der det er mulig også i forhold til ASSS kommunene. 2. Bystyret ber rådmannen i fremtidige kvalitetsmeldinger om å kommentere de data og funn som presenteres. Det bør i tillegg brukes eksempler fra egne enheter for å beskrive god kvalitet eller forbedringsmuligheter. 3. Bystyret ber rådmannen fortsette arbeidet med å redusere sykefraværet og omfanget av alvorlige avvik, da dette er viktige faktorer knyttet til kvalitet og kvalitetsutvikling innen eldreomsorgen. Bystyret ber rådmann i fremtidige kvalitetsmeldinger også beskrive hvordan arbeidet med sykefravær gjøres på enheter som har lavt sykefravær. Morten Kokaas (FrP), forslag Tilleggsforslag, fremst i Stenseths forslag. Bystyret ber rådmannen ta en kritisk gjennomgang av hvilke indikatorer som er fornuftig å videreføre samt evaluere ordningen og i hvilken form den skal presenteres. Votering Innstillinga ble enstemmig vedtatt Kokaas og Stenseths tilleggsforslag ble votert samla og enstemmig vedtatt Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Helse- og velferdskomiteen

14 Saksframlegg Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Arkivsak.: 16/26492 Forslag til innstilling: 1. Bystyret ber rådmannen jobbe videre med å øke kvaliteten innenfor eldreomsorgen. 2. Bystyret forventer at neste års kvalitetsmelding viser en positiv utvikling på sentrale indikatorer. Saken gjelder Bystyret har bedt rådmannen legge frem en årlig kvalitetsmelding for eldreomsorgen (sak 11/15). Kvalitetsmeldingen tar utgangspunkt i verdighetsgarantien og inneholder både nasjonale indikatorer og lokale indikatorer bestemt av bystyret (sak 37/16). Rådmannen er bedt om å sikre at datainnsamling blir gjort på en effektiv og lite tidkrevende måte som ikke går på bekostning av primæroppgavene. Noen indikatorer, som krever mye manuelt arbeid, er derfor utelatt i årets melding. Meldingen er også gjort så kortfattet som mulig. Målet er at meldingen fra neste år skal bli digital og lett tilgjengelig på kommunens nettside. Innspill fra Trondheim seniorråd Rådmannen har innhentet innspill fra seniorrådet i arbeidet med saken. Rådet har også hatt saksfremlegget til uttalelse. Seniorrådet ønsker at ventelister og ventetid på omsorgsboliger skal bli tatt inn som en indikator. Seniorrådet ber om at Trondheim kommune reviderer kravet til å få sykehjemsplass for å gi større bredde for å bli vurdert. Rådet mener at utrygghet og ensomhet må trekkes inn som kriterier for sykehjemsplass og omsorgsbolig. Rådmannen forstår at flere kan oppleve det å bo alene som både ensomt og utrygt. Angst og utrygghet er allerede i dag ett av kriteriene i den vurderingen som helse- og velferdskontoret gjør. Den enkeltes opplevelse av sin situasjon skal legges til grunn, men for å få sykehjemsplass så må problemet være så stort at det virker invalidiserende i hverdagen. Med tanke på den veksten vi vil få i antall eldre, så mener rådmannen at vi fortsatt må ha strenge kriterier for å få sykehjemsplass. Vårt krav til oss selv er at andre tiltak skal være prøvd før vi tildeler sykehjemsplass. Dette kan være bruk av trygghetsalarm og oftere besøk av hjemmetjenesten. Vår strategi er å øke antall omsorgsboliger i nærheten til våre helse- og velferdssentere. Da er ansatte lett tilgjengelig. Det gir også mulighet for å besøke bydelskafeen og delta på forskjellige aktiviteter på helse- og velferdssenteret. Seniorrådet fremhever at det å komme seg ut er en viktig faktor for økt livskvalitet, trivsel og god søvn. Rådet ber kommunen om å stille krav om organisert utetid flere ganger i uken både på sykehjem og i hjemmetjenesten. Rådmannen mener at det er viktig å samarbeide med pårørende og frivillige for at alle skal få mulighet til å komme seg ut flere ganger i uken. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

15 Seniorrådet understreker viktigheten av god tannhelse og at det er nødvendig med opplæring av ansatte i hvordan tenner skal stelles. Rådmannen er enig i at det gjelder å sikre at ansatte har nok kunnskap, at informasjon om viktigheten av god tannhelse når ut, og at eldre og syke får informasjon om de rettigheter de har. Bakgrunn Verdighetsgarantien ble vedtatt av regjeringen i 2010 for å sikre grunnlaget for et godt tjenestetilbud for eldre. Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet. 1. En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand. 2. Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. 3. Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene. 4. Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål. 5. Lindrende behandling og en verdig død. 6. Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering. 7. Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen. 8. Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom. Fakta Her presenterer rådmannen vedtatte indikatorer for hvert av punktene i verdighetsgarantien. Ved gjennomgang av indikatorene har jeg fått bekreftet at det er vanskelig å finne gode data på flere av dem. Registreringen er i noen tilfeller mangelfull. Forhold kan også måles og telles på forskjellige måter. Noen av dataene krever i dag manuelt arbeid, men rådmannen jobber med å få til en enklere innsamling av disse. På enkelte av indikatorene har kommunen tydelige mål og forventninger slik at resultatet kan vurderes. På andre indikatorer har kommunen ennå ingen uttalt målsetting. 1. En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand Overholdelse av ventetidsgaranti for hjemmeboende med behov for sykehjemsplass Venteliste på sykehjemsplass Ventetid på I 2015 og så langt i 2016 er det ingen brudd på ventetidsgarantien da alle hjemmeboende med behov for langtids sykehjemsplass fikk dette innen seks uker. Enkelte blir liggende på helsehus og vente på sykehjemsplass i mer enn seks uker. I slutten av juni 2016 var det til sammen 76 personer som ventet på langtids sykehjemsplass. De fleste har allerede en korttidsplass. 17 personer venter hjemme. Ingen av disse har ventet mer enn ventetidsgarantien på seks uker. I første halvår av 2016 har det vært mellom 53 og 81 personer som har stått på venteliste. Snittet i denne perioden er 67. Ingen data, krever manuell telling. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

16 avlastningsopphold Antall utskrivingsklare pasienter på sykehuset som venter på et kommunalt tilbud I 23. september 2016 var det fire utskrivingsklare pasienter som ventet på et kommunalt tilbud. Ingen hadde ventet mer enn fem dager. 2. Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider Skår på spørsmål om mat i brukerundersøkelsen Andel beboere på sykehjem med ernæringsmessig risiko og andel beboere som er underernært Brukerundersøkelse i helse- og velferdssenter Jeg får nok mat i løpet av døgnet. Skår 5,5 (av maks 6). Samme skår som ved forrige undersøkelse som var i Maten jeg får er appetittvekkende. Skår 5,0. Litt høyere score enn ved forrige undersøkelse. Ingen data. I løpet av 2016 vil vi få et eget felt i journalsystemet der både ernæringsmessig risiko og underernæring blir registrert. 3. Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene Antall sykehjem som er livsgledesertifisert Antall timer med aktivitør Skår på spørsmål i brukerundersøkelsen om mulighet til å komme ut i frisk luft Skår på spørsmål om grad av fornøydhet med tidspunkt for hjelp til å stå opp/legge seg 22 av 27 sykehjem er sertifisert per Hver beboer på helse- og velferdssenter har i gjennomsnitt 1,03 timer per uke med aktivitør. Brukerundersøkelse i helse- og velferdssenter 2014: Jeg får tilbud om å komme ut i frisk luft minimum en gang pr. uke. Skår 3,6. Samme skår som ved forrige undersøkelse. Brukerundersøkelse i helse- og velferdssenter 2014: Det tas hensyn til mine ønsker ift døgnrytmen. Skår 5,2. Samme skår som ved forrige undersøkelse. Brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten 2015: Jeg er fornøyd med tidspunktet for når jeg får bistand til å stå opp. Skår 4,9. En økning på 0,3 i forhold til den forrige undersøkelsen. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

17 Skår på spørsmål om hjelp til personlig hygiene Andel beboere på sykehjem med dårlig tannstatus Forbruk av sovemedisin og beroligende medisin ved sykehjem Jeg er fornøyd med tidspunktet for når jeg får bistand til å legge meg. Skår 4,8. Samme skår som ved forrige undersøkelse. Brukerundersøkelse i helse- og velferdssenter 2014: Jeg får den hjelpen jeg trenger for å holde meg velstelt. Skår 5,1. Litt høyere skår enn forrige undersøkelse. Ingen data. Forbruk av sovemedisin har gått ned i perioden mens forbruket av beroligende medisin har vært mer stabil. I 2015 brukte 16,3 prosent sovemedisin hver dag og 7,8 prosent beroligende medisin. I 2009 var prosentandelen 29,1 og 7,8. 4. Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål Skår på spørsmål i brukerundersøkelsen om det tas hensyn til tro og livssyn Beskrivelse av vårt tilbud Brukerundersøkelse i helse- og velferdssenter i 2014: Det tas hensyn til min tro/mitt livssyn her på helse- og velferdssenteret. Skår 5,5. Kommunen har en samarbeidsavtale med Den norske kirke. Mange menigheter og enheter har oppnevnt en kontaktperson for åndelige og eksistensielle spørsmål. Flere helse- og velferdssentere har samtalegrupper om døden i samarbeid med menigheten. Kommunen har en nettside med beskrivelse av ulike religioners og livssynssamfunns forventninger til ansatte når det gjelder ivaretakelse av tro og livssyn. 5. Lindrende behandling og en verdig død Avvik fra Trondheim kommunes kvalitetsstandard Omsorg og behandling ved livets Det er rapportert ett avvik i 2015, ingen i En person døde alene i Vedkommende hadde tilsyn 15 min før dødsfallet. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

18 slutt 6. Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering Ventetid på dag- eller døgnrehabilitering Andel eldre over 80 år som har takket ja til forebyggende hjemmebesøk Antall brukere som har gjennomført hverdagsrehabilitering Det er sjelden ventetid på døgnrehabilitering, men det er til en hver tid noen brukere som står på venteliste (3-10 brukere) på dagrehabilitering. Ventetiden er fra 4-6 uker. 95 prosent av alle som får vedtak om oppsøkende rehabilitering får et tilbud innen 2-4 dager. Resten får et tilbud innen 1-2 uker. I 2015 var andelen som takket ja 79 prosent. I 2014 var andelen 67 prosent og i prosent. I 2015 var det 33 brukere som gjennomførte hverdagsrehabilitering. I første halvår 2016 var det 16 brukere. 7. Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen Grunnbemanning ved sykehjem og hjemmetjeneste Andel heltid Andel legemeldt og egenmeldt sykefravær blant ansatte Antall innleide vikarer I sykehjem er det 0,27 årsverk per langtidsplass og 0,52 per korttidsplass. Nattressurs, ledelse, merkantil og aktivitør er ikke regnet med i disse tallene. I hjemmetjenesten har vi 0,12 årsverk per bruker. Juni Juni Hjemmetjenester 70 % 68 % HV-senter 67 % 64 % Helsehus 68 % 63 % jan-juni Hjemmetjenester 13,9 % 14,3 % HV-senter 13,3 % 12,9 % Helsehus 11,2 % 14,2 % For 2015 var det 104 forskjellige vikarer Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

19 fra bemanningsbyrå som ble brukt i helsehus og helse- og velferdssenter. 54 forskjellige vikarer ble brukt i hjemmetjenesten/helsevakt/ trygghetspatruljen. Det har vært en nedgang i antall innleide vikarer de siste årene. Diagrammet viser utviklingen i antall innleide timer for helse og velferd. Andel faglærte fordelt på stillingskategori Legedekning på sykehjem Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder Andel brukere i hjemmetjenesten som har ti eller færre ulike hjelpere Andel avvik som er lukket innen tidsfristen Legetimer per beboer i sykehjem er i snitt 0,49. Alle beboere på sykehjem blir vurdert av tannhelsepersonell hvert år. Dette blir gjennomført i samarbeid med fylkestannlegen. Det er rutine med årlig kontroll av alle beboere på sykehjem. I tilegg har vi rutine for vurdering av helsetilstand hver tredje måned. Hver måned skal det være en kort gjennomgang av alle beboere. Ved måling høsten 2015 var gjennomsnittsandelen med ti eller færre ulike hjelpere 54 prosent. Gjennomsnittlig antall hjelpere var 9,96. Ved måling våren 2016 var gjennomsnittsandelen 56 prosent og gjennomsnittlig antall hjelpere 9,58. Av til sammen hendelser i første kvartal 2016 er det 309 hendelser som ikke er lukket innen fristen på 30 dager. Dette utgjør 8,1 prosent. I første kvartal 2015 var tallet 11 prosent. 8. Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom Antall personer som ufrivillig bor på I 2015 hadde vi fire brukere som i en periode bodde på dobbeltrom. I 2016 Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

20 dobbeltrom Andel enkeltrom på korttidsopphold har det i en periode vært ombygging ved Valentinlyst helse- og velferdssenter. I denne perioden var det 18 brukere som bodde på dobbeltrom. Ingen data, krever manuell telling. Brukerundersøkelser I 2015 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i hjemmetjenesten. Rådmannen er tilfreds med resultatetene av brukerundersøkelsen. Brukernes helhetsinntrykk av hjemmetjenesten får svært høy skår. Så mange som 64,2 prosent av brukerne har gitt aller høyeste skår. Undersøkelsen viser at ansatte og brukere kommer godt over ens. Brukerne opplever at ansatte bryr seg om dem. De gir høyest skår på spørsmål som handler om høflighet og respekt. Det gode inntrykket blir forsterket ved høy skår på både brukermedvirkning og samhandling. Selv om vi har gode resultat, så har vi fortsatt et utviklingspotensial. Vi kan bli bedre på å gi brukerne god nok informasjon. Informasjon om hvem som er deres kontaktperson i hjemmetjenesten, og informasjon om kommunens mange kultur- og aktivitetstilbud. Og ikke minst å varsle brukerne når hjelp uteblir eller blir forsinket. Brukerundersøkelsen viser en positiv utvikling også på disse områdene, men her har vi fortsatt en vei å gå. Kontinuitet i hjemmetjenesten er bedret, men det er fortsatt brukere som har for mange forskjellige hjelpere. Tilsyn og revisjon I 2015 har kommunerevisjonen gjennomført en regnskapsrevisjon der de har kartlagt rutiner og praksis for håndtering av brukernes økonomiske midler ved de enheter der kommunen hjelper brukerne med dette. De enheter som inngår i denne undersøkelsen er helse- og velferdssentere, helsehus, bo- og aktivitetstilbud og botiltak. Revisjonen har også undersøkt om disse enhetene oppbevarer andre verdigjenstander for brukerne og om disse i så fall håndteres og oppbevares betryggende. Revisjonen fant at det på enkelte enheter har utviklet seg en praksis som er uheldig. De påpeker at så lenge enheter i Trondheim kommune utfører denne tjenesten, bør det utarbeides felles rutiner som beskriver den praktiske håndteringen av midlene. Rutinene bør også sikre en felles standard for regnskapsføring. Rådmannen har startet forbedringsarbeidet og skal rapportere tilbake til kontrollkomiteen innen årsskiftet. Økonomiske konsekvenser for kommunen Saken har ingen økonomiske konsekvenser. Rådmannens forslag til satsningsområder i eldreomsorgen blir lagt frem i handlings- og økonomiplan Konsekvenser for klima og det ytre miljø Saken har ingen konsekvenser for klima og det ytre miljø. Rådmannens vurdering og konklusjon Rådmannen jobber kontinuerlig med å øke kvaliteten på eldreomsorgen. Hverdagsrehabilitering og tidlig innsats er satsningsområder. Hjemmetjenesten er styrket. Dette får kommunen full effekt av i Det prøves ut velferdsteknologi på flere områder, blant annet for å bedre kommunikasjonen med brukere og pårørende og for å legge til rette for mer brukerstyring av tjenesten. GPS rulles ut for fullt, noe som vil lette hverdagen for personer med demens og deres Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

21 pårørende. Jeg har tro på at elektronisk medisindosett vil gi færre avvik på medisinhåndteringen. Rådmannen ser på arbeidet med denne første kvalitetsmeldingen som et lærerikt forsøksprosjekt. I neste års kvalitetsmelding bør kommunen konsentrere seg mest om indikatorer der det er tydelige mål, slik at det også kan gis en bedre vurdering av resultatet. Rådmannen jobber med en digital versjon av kvalitetsmeldingen som kan oppdateres fortløpende og som viser utviklingen over tid. Denne skal gjøres lett tilgjengelig for alle på kommunens nettside. Rådmannen i Trondheim, Helge Garåsen kommunaldirektør Kirsti Buseth rådgiver Vedlegg: Saksprotokoll fra Trondheim seniorråd Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

22 Saksprotokoll Utvalg: Byutviklingskomite Møtedato: Sak: 62/16 Tittel: Saksprotokoll: Byromstrategi for Trondheim Resultat: Arkivsak: 14/29924 Vedtak: Saken sendes bystyret med følgende innstilling: 1. Bystyret vedtar at vedlagte dokument Byrom i sentrum utgjør Trondheim kommunes byromsstrategi der visjonen Bedre yrom or ruk legges l grunn or ar eidet med n m let om mer a rak ve, levende og tilgjengelige byrom i Trondheim sentrum. 2. Vedlagte handlingsplan legges til grunn for kommunens videre arbeid med sentrale byrom. Saksordfører: Bernt I.F. Brovold (Sp) Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Byutviklingskomite

23 Saksframlegg Handlingsplan for byrom oppfølging av byromstrategi Arkivsak.: 14/29924 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar at vedlagte dokument Byrom i sentrum utgjør Trondheim kommunes byromsstrategi, der visjonen Bedre byrom for bruk legges til grunn for arbeidet med a na ma let om mer attraktive, levende og tilgjengelige byrom i Trondheim sentrum. 2. Vedlagte handlingsplan legges til grunn for kommunens videre arbeid med sentrale byrom. Saken gjelder Saken som presenterer en handlingsplan for opprusting av byrom i sentrum, er en oppfølging av bygningsrådets vedtak i sak 1/16 Byromsstrategi for Trondheim, Byrom i sentrum. Handlingsplanen er utarbeidet som et arbeidsgrunnlag for sentrale byrom. Det viser muligheter for en synliggjøring av satsingen på byrom gjennom mindre tiltak parallelt med at det jobbes for å få gjennomført større opprustinger. Den legger opp til to milepæler for en satsing: årene 2023 og Arbeidet inngår i kommunens satsing på Midtbyen. Bakgrunn Byjubileet i 1997 Siste satsing på byrom ble gjort i sammenheng med Trondheim by sitt 1000-årsjubileet i 1997, hvor det ble satt i gang en rekke prosjekter for opprusting av både gater, veiter, plassrom og parker i sentrum. Blant byrommene som ble istandsatt til jubileet var Ravnkloa, Skipakrok, Peter Egges plass, plassen vest for Vår frue kirke, Erkebispegården, Stiftsgårdsparken, Tordenskiolds-parken, deler av Kongens gate, Kjøpmannsgata nedre del, Nordre gate og en rekke veiter. Siden den gang har en del løsninger blitt utdatert. Flere byrom har behov for større eller mindre tiltak. Noen er allerede involvert i nye prosesser som Tordenskioldsparken, Peter Egges plass, Ravnkloa og Kjøpmannsgata. Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 16

24 Sentrumsprosjektet Gjennom det nasjonale prosjektet Fremtidens byer ble det i Trondheim laget et sentrumsprosjekt som etablerte et samarbeid mellom kommunen og næringslivet fra Det felles målet som ble satt var Økonomisk vital og miljømessig god Midtby. En satsing på byrom ble pekt på som et av flere virkemidler. Samarbeidet er fortsatt aktivt. Formannskapet behandlet i sak 197/16 en orientering om dette. Ett av målene som ble presentert i saken var at antall mennesker, og tiden de bruker på å oppholde seg i Midtbyens handelsområde, skal øke med 25 %. Miljøpakkens gåstrategi Bystyret vedtok i sak 97/16, Gåstrategi for Trondheim, med bl.a. følgende flertallsmerknad: FLERTALLSMERKNAD 2 (H, Ap, Sp, SV, V, MDG, R, Pp, KrF): Merknadsstillerne vil bruke attraktive byrom, gode møteplasser, utsmykninger og opplevelser som engasjerer, involverer og aktiviserer forbipasserende som virkemidler for å øke andelen gående. Byromsstrategien Byrom i sentrum Byrom i sentrum er Trondheim kommunes strategi for sentrum, og har visjonen Bra byrom for bruk med ma l om mer attraktive, levende og tilgjengelige byrom. Strategien beskriver hensyn omkring byrom i sentrum og virkemiddel for å forbedre disse. 13 byrom pekes på som særlig viktige, i forhold til målet om en økonomisk vital og miljømessig god Midtby. Disse består av åtte plassrom, tre gater, samt Nidelva og kanalen. Kart over de 13 byrommene som byromsstrategien peker på, inklusive Nidelva og Kanalen. Byromsstrategien er vedlagt. Det vises også til saksframlegg for strategien under siste behandling i bygningsrådet, sak 1/16. De utvalgte byrommene har store interesser blant flere brukere. De er plasser hvor aktiviteter inne i bygningene trer ut på plassene, eksempelvis gjennom uteservering og utstilling av varer. De er også potensielle eller godt etablerte arrangementsarenaer, for kultur, handel eller annet. Mange ulike aktører har altså ulik kunnskap om hvordan disse byrommene fungerer og ønsker om at de skal være aktive. Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 16

25 Byromsstrategien peker på fire virkemidler: Mer dialog, Mer kunnskap, Fokusert innsats og Mer utforsking. Mer dialog handler om dialog mellom de ulike aktørene og mellom private og offentlige interesser. Mer kunnskap handler om å skaffe tall og registreringer som kan fortelle hvordan byrom brukes. Fokusert innsats handler om å satse innenfor et definert område, slik byromsstrategien som et foreløpig utvalg peker på 13 byrom i sentrum. Mer utforsking handler om mindre tiltak og midlertidige arrangementer. Ved andre gangs behandling av byromsstrategien, vedtok Bygningsrådet i sak 1/16 følgende: Bygningsrådet vedtar at dokumentet Byrom i sentrum legges til grunn i det videre arbeidet med Trondheim kommunes byromsstrategi, der visjonen Bedre byrom for bruk utgjør grunnlaget for arbeidet med å nå målene om mer attraktive, levende og tilgjengelige byrom i Trondheim sentrum. Bygningsrådet tilfører at å utvikle Trondheim sentrum som et attraktivt byrom for barnefamilier er et viktig mål, og at byromsstrategien skal hensynta barnefamilier siden de har særegne krav til byrom sammenlignet med andre målgrupper. Byromsstrategien legger opp til en prioritering av enkelte plassrom og gaterom, men Bygningsrådet ba i tillegg i sitt vedtak av om en prioritert rekkefølge av prosjektene som skal gjennomføres. I saken om byromsstrategien som skal behandles i bystyret, ber bygningsrådet om en prioritert rekkefølge for tiltak i byrom, ut i fra hva som vil bidra til målet om økonomisk vital og miljømessig god Midtby. Det er også meget viktig at Bygningsrådet får økonomisk oversikt for hvert enkelt prosjekt for å kunne budsjettere kostnadene. FLERTALLSMERKNAD - SV, Ap, KrF, V, MDG, H: Merknadsstiller vil understreke behovet for god dialog med potensielle brukere ved utvikling av byrom beboere, næringsliv, organisasjoner m.fl. må trekkes aktivt med i prosessen rundt utviklingen. Det bør være lav terskel for å prøve ut midlertidige tiltak som gjennomføres med enkle grep for å skaffe mer kunnskap om hvordan dette påvirker bruken av de aktuelle byrommene. Finans- og næringskomiteen sluttet seg til bygningsådets vedtak i sin behandling av saken Resultater av arbeidet Mer dialog Byromsstrategien har bidratt med å definere urbane møteplasser som arbeidsområde i kommunen. Synliggjøring av tema byrom, og hensyn tilknyttet dette, har vært nyttig i forhold til pågående planarbeid og prosjekter internt. Strategidokumentet og oppnådd kunnskap har i tillegg blitt et arbeidsgrunnlag i forhold til eksterne samarbeid som Midtbyen Management og i kommunens jevnlige møter med næringslivet. Arbeidet har fått oppmerksomhet også utenfor Trondheim, gjennom presentasjoner for andre kommuner og fylkeskommuner som Lillehammer, Møre & Romsdal, Skien og Oslo. Mer kunnskap I det nasjonale prosjektet Plansatsing for store byer, har rådmannen satt i gang en systematisk registrering av hvordan byrom brukes, ved hjelp av studenter. Områdene som studeres er sentrumsområdet med vekt på Midtbyen og campusområdet omkring Elgeseter gate. Første registrering ble gjort i september i år. Registreringene skal gjentas regelmessig som et bylivsregnskap for sentrum og campusområdet. Målet er å få innblikk i hvordan byrom brukes og Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 16

26 kunne se eventuelle endringer over tid i sammenheng med tiltak som gjøres. Gjennom spørreundersøkelser får vi innblikk i folks opplevelse av ulike byrom, og hvilke potensial og behov for tiltak som finnes. Tallene for sentrum vil inngå i arbeidet med Midtbyregnskapet, som kommunen utarbeider årlig i samarbeid med Næringsforeningen, Miljøpakken og Midtbyen Management. Mer utforsking Byromsstrategien er en ramme for strategisk utforsking av byrom, i dialog med naboer og andre aktuelle aktører. Erfaringene fra samarbeid så langt er gode, med utveksling av kunnskap og noen ganger spleiselag. Se avsnitt om Cicignons plass og Peter Egges plass. Midtbyregnskap for 2015, utgitt januar Det nasjonale prosjektet Plansatsing for store byer, gjennom prosjektet En blå tråd, har gitt mye erfaring med utforsking som metode for å generere ny oppmerksomhet på byområder. Dette har omfattet Nidelva, Kanalen og Nyhavna, gjennom både større og mindre prosjekter. Hendelser pa Nyhavna er et eksempel pa et prosjekt hvor midlertidige tiltak og bredt samarbeid etablerte et nytt blikk på en hel bydel, og gjorde Nyhavna til arena for en stor folkefest for en dag. Eksempel på pågående arbeid som En blå tråd finansierer er lysplan for kanalen og elva. En blå tråd er støttet av statlige midler, med planlagt varighet til og med Mindre tiltak og midlertidige arrangementer har stort potensial i byutviklingen, men byr også på noen utfordringer. Erfaringene fra utforsking gjennom En blå tråd er under evaluering. Barnefamilier i byen Arbeidet med byrom har som mål å gjøre byen bedre også for familier med barn. Byrom kan være rekreative pauser for familier på besøk i handelskjernen, men også barnevennlige målpunkt og turdrag i sammenheng med byens øvrige målpunkt for barn. Utforsking på Peter Egges plass har gitt innspill til hva byrom for barn kan være, også utover en særlig tilretteleggelse på Peter Egges plass. Registreringer av byrom har gitt tall for hvor mange barn som leker i hvilke byrom. Det kan fortelle noe om hvilke kvaliteter som kan gjøre et byrom særlig godt egnet for barn. Blant annet har det spesielt blitt spurt i intervjuer på ulike plasser, om folk ville latt sine barn leke fritt der. Erfaringene fra undersøkelser og utforsking brukes inn i arbeidet videre. Øremerkede midler Midtbyens plassrom har tidligere ligget inne i de etablerte arbeidsomra dene park og veg, i kommunens budsjett. Hovedsakelig i sistnevnte da de fleste er regulert til vegareal. Byromsstrategien løfter byrom opp som et eget arbeidsområde for kommunen, med særlige behov og muligheter. Begrepet blir definert som urbane møteplasser i form av torg, plassrom, akser og Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 16

27 vannrom. Arbeidsområdet har fått egne midler i kommunens budsjett, tilknyttet drift og investering. Midlene har gjort det mulig å gjøre mindre tiltak som utforsker og forbedrer byrommene. Som enkeltinngrep etter langvarige behov eller inn mot mer akutte behov i samarbeid med andre aktører. Byrommene som byromsstrategien har fremhevet som et riktig sted å starte, er de som foreløpig er prioritert. Disse ligger i eller inntil nordøstre kvadrant i Midtbyen. Cicignons plass Det har vært dialog med naboer om mulige tiltak. Skøytebane ble prøvd ut vinteren MC-parkering er fjernet, noen trær er tatt ned, trebeskyttere er fjernet, sykkelstativ er ryddet i og det pågår arbeid for å ommøblere noe på disse. Det er satt i gang en prosess for en midlertidig utsmykning av plassen i sammenheng med Tråante Stasjonsplassen Plassen er aktuell gjennom rekkefølgekrav for nytt stasjonsbygg. Det er satt i gang en prosess for rydding og utsmykning i samarbeid med grunneiere inntil plassen. Peter Egges plass Det har på initiativ fra Trondheim kommune vært avholdt flere møter med naboer for å drøfte plassens fremtid. Bakgrunnen er et rekkefølgekrav om opprusting av plassen, i sammenheng med reguleringsplan for Søndre gate 7-11, med Koteng som utbygger. Plassen har det siste året vært utforsket med midlertidig lyssetting og møblering for lek og opphold. Plassen har særlig vært utforsket som et barnas torg gjennom samarbeid med Remida, som brukte plassen som festivalarena i to uker i mai-juni Remidafestival på Peter Egges plass, som i to uker fikk daglig besøk av barnehager som utforsket plassen i forhold til lek. Plassen ble opparbeidet med en pallekafé og lekeelementer i form av gjenbruksmaterialer fra diverse produksjon og funn: steinformer, trekubber, kongler, pinner, tuneller m.m. I perioden mottok de som organiserte besøk av flere barnehager daglig, i tillegg til å arrangere et seminar for barn og byrom på biblioteket. Permanente løsninger for plassen vil videre avklares i dialog med Koteng og Remida. Eventuelle funn fra den arkeologiske utgravingen som pågår kan også få betydning. Kjøpmannsgata I 2014 ble trappa og piren mot Kongens gates allmenning etablert som midlertidige konstruksjoner. En befaring i 2016 konkluderte at konstruksjonene har god holdbarhet og gjerne kan bevares en stund til. Installasjonene er viktige påminnelser om behovene for forbindelser i området. Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 16

28 Arrangementet Bryggerekka bruktmarked har også vært med på å synliggjøre Kjøpmannsgata og bringe flere folk hit. Våren 2016 gjorde bydrift en opprydding på kanten mot elva, nord for gamle bybro. Plassen ble åpnet mot elva og nye benker ble satt ut til 17. mai. Det var fint å se at plassen straks ble tatt i bruk av folk som ville sitte der. Samtidig ble en snarveg sørover opp mot Kongsgården barnehage utbedret. Det vurderes satt i gang tiltak videre langs elva sørover mot Marinen, med ytterligere opprydding i vegetasjon, reparasjon av gjerder og utplassering av flere benker. Det pågår arbeid med en reguleringsplan og vitaliseringsplan for Kjøpmannsgata. I sammenheng med dette vurderes en arkitektkonkurranse for ny helhetlig utforming av uterommene. Ved gjennomføring av denne kan en opparbeiding av uteområdene være aktuell om noen år, trolig gradvis gjennom rekkefølgekrav. Det har blitt laget en lysplan for elva og kanalen som inkluderer Kjøpmannsgata. Planen ble ferdig i I videre arbeid ses det på konkrete valg av lysarmatur i de ulike områdene og mulighet for prøvebelysning i forhold til Kjøpmannsgata og elva. Et seminar om lysplanen med prøvebelysning arrangeres Zenisk sitt forslag til belysning av bryggerekkene. Illustrasjon: Zenisk. Nidelva Gjennom lysplanen planlegges også ny belysning for turstiene på begge sider av elva ved Marinen. Bakklandstorget Det pågår en prosess for utsmykning gjennom et minnesmerke for Otto Nielsen. Kanalen ved Isak Det pågår et arbeid for etablering av en øvingscontainer nord for Isak, mot kanalen. Det har vært dialog med Isak om muligheter for å utforme området rundt en slik øvingscontainer til et byrom for ungdom. Videre framdrift og finansiering er ikke avklart. Lusparken ble opparbeidet med ny kaikant i år, og gjør et nytt område langs kanalen tilgjengelig for opphold. Andre prosjekter Av andre prosjekter kan nevnes kunstutstilling på Ytre Kongsgård med marmorskulpturer, en måned i 2015/16, og Litterært atlas over Trondheim gjennom samarbeid mellom Trebyen Trondheim og Litteraturhuset i Trondheim. Ti litterære benker som plasseres ut i bysentrum, varighet ca 5 år, fra Beskrivelse av handlingsplanen Handlingsplanen som er vedlagt, viser prioritering, kostnadsoverslag og fremdriftsplan for tiltak i byrommene som er presentert i byromsstrategien. Avgrensing Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 16

29 Handlingsplanen tar for seg byrom som er med i byromsstrategien, med utgangspunkt i målet om å styrke dette arbeidsområdet. Prioritering av hvert enkelt byrom i forhold til andre arbeidsområder for kommunen, som sentrale gaterom eller parker, må tas som del av et videre arbeid. Oppfølging av enkeltbyrom som opprustingsprosjekter tenkes fulgt opp som egne politiske saker med egne budsjett. Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 16

30 Prioritering Alle de presenterte byrommene er viktige for opphold, arrangementer og ferdsel i sentrum. Handlingsplanen foreslår en prioritering av disse etter følgende kriterier: 1) Viktige formelle byrom for Trondheim på nasjonalt nivå i dag: Torvet, Munkegata og Kongens gate 2) Viktige byrom for sentrum som hverdager i dag, sett fra Torvet og utover og sortert etter antall passerende: Cicignons plass, Peter Egges plass, Stasjonsplassen, TMV-odden og Bakklandstorget 3) Viktige byrom for en fremtidig utvikling av et enda mer attraktivt, levende og tilgjengelig sentrum: Ravnkloa, Kongens gates allmenning, Kjøpmannsgata, Nidelva og Kanalen I framdrift for større opprustinger anbefales Torvet prioritert. Planen anbefaler at det gjennomføres utforsking og mindre tiltak som en synliggjøring av byromssatsingen og som erfaringsgrunnlag i forkant av større investeringer. Kostnadsoverslag Handlingsplanens økonomiske oversikt viser to typer kostnadsoverslag. Den ene vurderer pris for opprusting per byrom, i stor grad basert på grove anslag og erfaringstall. Den andre vurderer behov for årlige midler til mindre tiltak i byrom. Kostnader for større opprustinger vil måtte revideres når konkrete prosjekter foreligger, etter egne politiske vedtak med nærmere definisjoner av hva opprustingen skal innebære. Handlingsplanen viser hva som er mulig å få til av mindre tiltak med dagens budsjett og hva som kan bli mulig ved en eventuell økning. Både ved opprusting og mindre tiltak kan spleiselag være aktuelt. Dette kan skje gjennom juridisk bindende rekkefølgekrav, eller i tilfeller hvor det finnes andre aktører som har interesser i det aktuelle byrommet. Rekkefølgekrav er tilfellet for Peter Egges plass og Stasjonsplassen, og vil også kunne være aktuelt for Kjøpmannsgata i sammenheng med pågående reguleringsplan. Bidrag fra private næringsaktører er også aktuelt på Torvet. Miljøpakken er en aktuell aktør i flere sammenhenger, for eksempel TMV-odden og Ravnkloa. Det pågår en utredning på nasjonalt plan om ordninger som BID, Business Improvement District. Resultatet av utredningen kan påvirke muligheter for spleiselag mellom kommune og næringsliv. Fremdriftsplan Handlingsplanen viser to konkrete tidsperspektiv: frem mot et mulig VM på ski i nordiske grener i 2023 og frem mot det store jubileet for slaget på Stiklestad som er grunnlaget for Olavsarven i Alle byrom tenkes inn i en fase for mindre tiltak og utforsking før de opprustes. Før 2030 er intensjonen at alle byrommene har gått igjennom en opprustingsprosess. Midler til dette er ikke avklart men må løses som enkeltprosjekter tilknyttet egne politiske vedtak. Byrom som er aktuelle for opprusting før 2023 er Torvet, Cicignons plass, Peter Egges plass, Stasjonsplassen, TMV-odden og deler av Bakklandstorget og Nidelva. Av disse er Peter Egges plass og Stasjonsplassen tilknyttet rekkefølgekrav i reguleringsplaner. For resten er finansiering enda uklart. Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 16

31 Byrom som er aktuelle for mindre tiltak og utforsking i er Cicignons plass, Peter Egges plass, Stasjonsplassen, Kongens gates allmenning og Kjøpmannsgata. Disse finnes det noe finansiering til. Byrom som er aktuelle for mindre tiltak og utforsking i perioden , men som det mangler finansiering til, er Munkegata, Kongens gate, TMV-odden, Bakklandstorget, Ravnkloa, Kjøpmannsgata, Kanalen og Nidelva. I tillegg kommer Cicignons plass, Peter Egges plass (bibliotekets inngang) og Stasjonsplassen igjen, fordi det anbefales mer satsing enn det finnes midler til i Prosess Planen foreslås lagt til grunn i kommunens fremtidige arbeid med byrom. Den vil på kort sikt være et grunnlag for prioriteringer rundt bruk av de øremerkede byromsmidlene. Samtidig definerer den noen problemstillinger som kan kobles på andre prosjekter eller initiativ, og dermed bli gjennomført som ledd i samarbeid på tvers av kommunens ulike arbeidsområder eller i spleiselag med andre aktører. Handlingsplanen tenkes som et levende dokument som rulleres jevnlig i sammenheng med kommunens budsjett, og som inngår i kommunens satsing på Midtbyen og sentrum. Endringer i strategidokument siden behandling i bygningsrådet Handlingsplanen slik den så ut ved forrige politiske behandling er tatt ut og bearbeidet som et eget selvstendig vedlegg til byromsstrategien. Denne skal forstås som et mer levende tillegg til byromsstrategien, som ligger til grunn. Samråd I tillegg til fysisk utforsking, som kan betraktes som samråd med flere aktører, har det vært samråd med Næringsforeningen i Trondheim (NiT). NiT har formulert en skriftlig uttalelse til saken som er vedlagt. De peker på viktigheten av å ta tak i byrom med lite aktivitet eller stort forbedringspotensial og at tett dialog med aktuelle partnere er avgjørende. Følgende plassrom foreslås prioritert: Torvet (inkl Kongens gt fra Prinsens gt til Nordre gt), Cicignons plass, Ravnkloa, Peter Egges plass og Stasjonsplassen. Munkegata og Konges gate må vurderes opp mot øvrige gaters behov, eksempelvis Nordre gate og Thomas Angells gate mellom Munkegata og Nordre gt. Kjøpmannsgata må ses i sammenheng med vitaliseringsprosjektet for Bryggene. Rekkefølger og finansiering i byrommene ma ses i sammenheng med en fremtidig trafikkløsning for denne delen av Midtbyen. Bakklandstorvet ma ses i sammenheng med omgjøring fra bilkjøring til gang- og sykkel over gamle bybro, med muligheter for medfinansiering via Miljøpakken. Rådmannens kommentar: Næringsforeningens innspill til prioritering av plassrommene er i stor grad ivaretatt. I forhold til aksene, mener rådmannen likevel at disse står i så viktige sammenhenger til Torvet og er i så dårlig stand, at de bør komme høyt opp på listen. I forhold til Peter Egges plass og Stasjonsplassen mener rådmannen at begge er svært viktige plassrom, men at Stasjonsplassen bør ligge høyere opp på grunn av dens rolle som ankomstplass til byen og det høye antallet mennesker som daglig krysser denne plassen. Gågatenettet er ikke definert inn i byromsstrategiarbeidet men kan tenkes prioritert opp innenfor kommunens arbeid med vegnettet i sentrum. Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 16

32 Økonomiske konsekvenser for kommunen Midler til mindre tiltak som er avsatt i budsjettet for 2016 er kroner til drift og kroner til investering. I budsjettet for 2017 er disse foreslått satt til henholdsvis og kroner. I tillegg kommer aktuelle prosjektmidler. For eksempel har statlige tilskudd i plansatsingen (En blå tråd m.fl.), gjort det mulig å gjennomføre mindre tiltak. Det er også satt av 2,5 millioner kroner øremerket for TMV-odden i kommunens budsjett i Planen viser muligheter for en synliggjøring av satsingen på byrom gjennom mindre tiltak for perioden , dersom det på det aktuelle tidspunktet finnes midler til dette. Rådmannens vurdering og konklusjon Handlingsplanen følger opp byromsstrategien i å vise fram byrom som arbeidsområde i kommunen. Arbeidet er dermed et innspill i dialog med andre arbeidsområder i kommunens arbeid for en levende Midtby. Planen beskriver en mulig prioritering med grove kostnadsoverslag og eksemplifiserer mulige mindre tiltak per byrom. Planen er laget ut fra målet om en økonomisk vital og miljømessig god Midtby. Handlingsplanen er et levende dokument som står i avhengighet til en rekke pågående og planlagte prosjekter. I tillegg oppsummeres status for hvert byrom. Planen tenkes revidert etter behov og i sammenheng med arbeidet med kommunens budsjett. Torvet og tilliggende deler av Munkegata og Kongens gate anbefales prioritert i kommunens videre arbeid med byrom. I 2016 pågår ellers arbeid frem mot opprusting av Peter Egges plass samt lysplan for kanalen og elva. Det settes i gang et arbeid for å løfte kvaliteten på Cicignons plass i forkant av Tråante i Den vedlagte handlingsplanen legger vekt på mindre tiltak og utforsking, i påvente av større og mer omfattende opprusting. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Hilde Bøkestad byplansjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Vedlegg 1. Byrom i sentrum Trondheim kommunes byromsstrategi Vedlegg 2. Næringsforeningens uttalelse Vedlegg 3. Handlingsplan for byrom, med prioriteringer, kostnadsoverslag og fremdriftsplan Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 16

33 Saksprotokoll Utvalg: Finans- og næringskomiteen Møtedato: Sak: 50/16 Tittel: Saksprotokoll: Eierskapsmelding del 1 - revidering Resultat: Behandlet Arkivsak: 16/41571 Vedtak Saken sendes bystyret med slik INNSTILLING: Bystyret vedtar følgende prinsipper for eierstyring: 1. Kommunen skal gjennom aktiv eierstyring etablere eierskapspolitikken og de selskapsspesifikke eierskapsstrategier, samt følge opp eierskapet gjennom eierberetning og eiermøter. 2. Kommunen gir som eier langsiktige mål for selskapene og foretakene gjennom selskapsvise eierstrategier. Styret er ansvarlig for realisering av målene. 3. Trondheim kommune skal som hovedregel delta i og fremme eierinteressene i generalforsamling, representantskap og eiermøter. 4. Kommunen skal sette krav til avkastning, utbytte og effektiv drift til selskap som opererer i et marked. For foretak eller selskap der det foreligger andre spesifikt definerte mål, vil utbyttekravet suppleres eller erstattes av andre mål. 5. Kommunen skal medvirke til at styret sørger for effektiv virksomhetsstyring og internkontroll. 6. Kommunen skal medvirke til at styret er komplementært med hensyn til kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets/foretakets egenart og kommunens formål med eierskapet. 7. Rådmannen selv og revisjonsdirektør skal som hovedregel ikke sitte i styrer der kommunen har en kontrollerende eierandel. Regnskapssjefen skal ikke sitte i styre i kommunale foretak. 8. Kommunen skal medvirke til at styrets godtgjøring er på moderat nivå, men fremme verdiskapningen i selskapene og fremstå som rimelig ut i fra styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og arbeidets kompleksitet. 9. Kommunen skal medvirke til å hindre krysssubsidiering. 10. Kommunenes eierskap skal fremme samfunnsansvarlig forretningsdrift og bærekraftig samfunnsutvikling. 11. Eierskapsmeldingen skal revideres hvert 4. år. Følgende endringer i Eierskapsmelding del 1 revidering: Tillegg pkt prinsipp 9 Kommunen skal medvirke til å hindre kryssubsidiering mellom skjermet virksomhet og konkurranseutsatt virksomhet i kommunal regi. Saksprotokoll for Finans- og næringskomiteen

34 Tillegg side 10, fjerde kulepunkt: Etter eksisterende setning: Varamedlemmer bør inviteres til et styremøte i året og relevante seminarer/møter. FLERTALLSMERKNAD Ap, H, R, MDG: Trønderenergi blir en del av Eierskapsmeldingen. Finans- og Næringskomiteen ber om et tileggsnotat frem i mot bystyret. Saksordfører: Line Fjørstad (MDG) Behandling: Berit Tiller (H) fremmet følgende forslag: Tillegg pkt prinsipp 9 Kommunen skal medvirke til å hindre kryssubsidiering mellom skjermet virksomhet og konkurranseutsatt virksomhet i kommunal regi. Tillegg side 10, fjerde kulepunkt: Etter eksisterende setning: Varamedlemmer bør inviteres til et styremøte i året og relevante seminarer/møter. Niklaus Haugrønning (H) fremmet følgende tilleggsforslag til pkt. 10: Det er ikke nok at vi har et krav om at varene vi kjøper er produsert i henhold til våre strenge retningslinjer. De samme kravene må stilles til for eksempel frakten av varene. Forslag til ny setning i tillegg: Ved innkjøp av varer og tjenester, må det stilles samme krav til hele verdikjeden. Roar Aas (Ap) fremmet følgende forslag: Nytt punkt 7 Rådmannen selv og revisjonsdirektør skal som hovedregel ikke sitte i styrer der kommunen har en kontrollerende eierandel. Regnskapssjefen skal ikke sitte i styre i kommunale foretak. Roar Aas (Ap) fremmet følgende merknad: Trønderenergi blir en del av Eierskapsmeldingen. Finans- og Næringskomiteen ber om et tileggsnotat frem i mot bystyret. Votering: Innstillingens pkt. 1 til 6 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom Aas forlag og innstillingen ble Aas forslag vedtatt med 7 mot 2 stemmer (2 H), avgitt for innstillinga. Innstillingens pkt. 8 og 9 ble enstemmig vedtatt. Innstillingens pkt 10 ble enstemmig vedtatt. Tillers tillegg pkt prinsipp 9 ble enstemmig vedtatt. Tillers forslag tillegg side 10, fjerde kulepunkt ble enstemmig vedtatt. Innstillingens pkt 11 ble enstemmig vedtatt. Merknad fremmet av Aas (Ap) fikk tilslutning fra H, R, MDG og ble en flertallsmerknad. Saksprotokoll for Finans- og næringskomiteen

35 Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Finans- og næringskomiteen

36 Saksframlegg Eierskapsmelding del 1 - revidering Arkivsak.: 16/41571 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende prinsipper for eierstyring: 1. Kommunen skal gjennom aktiv eierstyring etablere eierskapspolitikken og de selskapsspesifikke eierskapsstrategier, samt følge opp eierskapet gjennom eierberetning og eiermøter. 2. Kommunen gir som eier langsiktige mål for selskapene og foretakene gjennom selskapsvise eierstrategier. Styret er ansvarlig for realisering av målene. 3. Trondheim kommune skal som hovedregel delta i og fremme eierinteressene i generalforsamling, representantskap og eiermøter. 4. Kommunen skal sette krav til avkastning, utbytte og effektiv drift til selskap som opererer i et marked. For foretak eller selskap der det foreligger andre spesifikt definerte mål, vil utbyttekravet suppleres eller erstattes av andre mål. 5. Kommunen skal medvirke til at styret sørger for effektiv virksomhetsstyring og internkontroll. 6. Kommunen skal medvirke til at styret er komplementært med hensyn til kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets/foretakets egenart og kommunens formål med eierskapet. 7. Medlemmer av bystyret, rådmannen selv og revisjonsdirektør skal som hovedregel ikke sitte i styrer der kommunen har en betydelig eierandel. Regnskapssjefen skal ikke sitte i styre i kommunale foretak. 8. Kommunen skal medvirke til at styrets godtgjøring er på moderat nivå, men fremme verdiskapningen i selskapene og fremstå som rimelig ut i fra styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og arbeidets kompleksitet. 9. Kommunen skal medvirke til å hindre krysssubsidiering. 10. Kommunenes eierskap skal fremme samfunnsansvarlig forretningsdrift og bærekraftig samfunnsutvikling. 11. Eierskapsmeldingen skal revideres hvert 4. år. 1. Bakgrunn Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

37 Kommunens eierskapsmelding ble siste revidert og vedtatt i desember 2010 (bystyresak 175/10 Eierskapsmelding- revidering) Eierskapsmeldingen kommer i 2 deler; del 1 av eierskapsmelding er en prinsipiell melding som omfatter alle selskap og foretak kommunen har eierskap i, del 2 er selskapsspesifikke eierstrategier for selskaper kommunen har vesentlige eierinteresser i. Rådmannen legger med dette fram forslag til revidering av eierskapsmelding del 1. Forslag til melding følger som vedlegg. Det er generalforsamlingene i selskapene sitt ansvar å sørge for at kommunens eierskapsmelding bekjentgjøres for styre og daglig ledelse, og innarbeides i selskapene. Det tas sikte på å gjennomføre arbeidet med eierskapsmeldingen del 2 i første halvår Oppbygging av eierskapsmeldingen Det vises til vedlagt forslag til eierskapsmelding, men rådmannen vil i det videre gi en kort summarisk oversikt over sentrale kapitler og sentrale endringer. Strukturen på eierskapsmeldingen har blitt endret for å skape et mer operativt anlagt dokument slik at det har sammenheng med utøvelsen av eierskapet. Kapittel 2 Omfanget av eierskapet Kapittelet viser hva Trondheim kommune eier av aksjeselskap, kommunale foretak og interkommunale selskap. Kapittel 3 - Eierskapspolitikk Først i dette kapittelet er det forklart hva eierskapspolitikk for kommuner, med eierskap i selskap og foretak, innebærer. Andre delen av kapittel 3 tar for seg Trondheim kommunes eierskapspolitikk, herunder eierprinsippene som er utdypet i siste del av saksfremlegget. Kapittel 4 Eierskapsforvaltningen Kapitlet omhandler rollen til bystyret, eierorganene, kontrollkomiteen og rådmannen i forvaltningen av eierskapet. Rådmannens rolle som støttefunksjon til eierorganene er foreslått endret for å utøve en mer aktiv eierstyring. I tillegg til å fremlegge forslag til eierskapsmelding del 1 og del 2, foreslår rådmannen at det årlig utarbeides eierberetning som sier noe om selskapenes utvikling. 3. Prinsipper for kommunens eierskapspolitikk Forslag til prinsipper for kommunens eierskapspolitikk som representerer vesentlige endringer sammenlignet med gjeldende eierskapsmelding er kort beskrevet nedenfor. Det henvises til vedlagte forslag til eierskapsmelding for en mer utdypende beskrivelse. Kommunen skal gjennom aktiv eierstyring etablere eierskapspolitikken og de selskapsspesifikke eierskapsstrategier, samt følge opp eierskapet gjennom eierberetning og eiermøter. Rådmannen fremlegger forslag til eierskapsmelding del 1 og del 2 til politisk behandling. Rådmannen foreslår at det også utarbeides en årlig eierberetning, som sammen med årsrapporten fra selskapet, legges frem til behandling i eierorgan. Eierberetningen sier noe om Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

38 selskapsutviklingen siste året med grunnlag i krav stilt av eier i eierskapsmeldingen. Eieroppfølgning skjer også gjennom eiermøter med selskapsledelsen og rapportering fra selskapet. Kommunen skal medvirke til at styret sørger for effektiv virksomhetsstyring og internkontroll. For at virksomhetsstyringen skal bli effektiv, må den følge opp både måloppnåelse og usikkerhet på en strukturert og hensiktsmessig måte fra eierstrategi til operativ drift. Virksomhetsstyring er summen av de strukturer, prosesser og verktøy som brukes av selskapsledelsen for å styre aktivitet, ressurser og risikoeksponering i virksomheten for å oppnå målene eier har for eierskapet gjennom eierstrategien. Internkontroll er sentralt for å sikre at aktiviteter er i henhold til retningslinjer, regler og lovverkt. Kommunen skal medvirke til at styret er komplementært med hensyn til kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets/foretakets egenart og kommunens formål med eierskapet. Kompetansevurdering av selskapsstyrene Rådmannen foreslår egenevaluering av styre i forhold til kompetanse og styrearbeid som en del av årsrapport til eierorgan. Styrene i selskaper hvor Trondheim kommune har eierandeler i forventes å ta et selvstendig ansvar for å vurdere egen kompetanse og arbeid opp mot kommunens formål med selskapet. De må jevnlig vurdere sin egen samlede kompetanse og om nødvendig innhente kompletterende spesialkompetanse. Informasjonen fra egenevaluering kan være hensiktsmessig i forhold til valg av nye styremedlemmer. Styresammensetning i datterselskap I et konsern bør styremedlemmer i morselskapet som hovedregel ikke inngå i styret til datterselskap siden styret i morselskapet utgjør generalforsamlingen i datterselskapene. Dette vil forhindre rolleblanding og bidra til å ivareta eierorganets kontrollfunksjon overfor styret. I et konsern der et datterselskap er underlagt selvkostregime og et datterselskap bedriver konkurransevirksomhet, samtidig som det deles på de administrative støttefunksjoner, er det hensiktsmessig å skape avstand mellom styret i morselskapet og styret i datterselskapene som vil underbygge datterselskapenes uavhengighet. Noe som er hensikten bak en konsernmodell. Det vil si at for å sikre tydelig og klare beslutnings- og ansvarslinjer bør ikke et styre i et eget rettssubjekt (datterselskap) som skal stå til ansvar for sine eiere, et annet rettssubjekt (morsselskap) være en og samme personer som sitter i begge styrer. Medlemmer av bystyret, rådmannen selv og revisjonsdirektør skal som hovedregel ikke sitte i styrer der kommunen har en betydelig eierandel. Regnskapssjefen skal ikke sitte i styre i kommunale foretak. Rådmannen foreslår at som hovedregel skal ikke folkevalgte i Trondheim kommune sitte i styrer, dette gjelder både AS, IKS og KF som Trondheim kommune har eierskap i. Når det gjelder kommunens ansatte, kan administrasjonssjefen, revisjonsdirektøren og den som er ansvarlig for regnskapet til foretaket, ikke være medlem av styret i et kommunalt foretak. Det har vært praksis i kommunesektoren at en andel av styremedlemmene rekrutteres fra den politiske ledelsen. Denne kombinasjonen av roller har ofte vært ansett som ønskelig ut ifra hensyn til samordning, effektivitet og styring. Politisk representasjon i styrene har gjort det mulig å benytte seg av styremedlemmenes særlige kyndighet knyttet til selskapet og dets virksomhet ved Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

39 saksbehandling i kommunale organer. Det har også blitt ansett som enklere å samordne kommunens interesser ved at samme person ivaretar flere funksjoner. Et styreverv er et personlig verv, hensikten er å tilføre kompetanse til selskapet. Medlemmer av selskapsstyrer representerer bare seg selv, ikke noen av eierne, og skal ivareta selskapets interesser til det beste for alle eierne. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar selskapets interesser og eierne kollektivt på best mulig måte, ut fra selskapets formål og innenfor lovens rammer. Dette innbærer at et styremedlem bør velges ut ifra potensialet til å bidra til verdiskapning gjennom sin kompetanse for å nå eiers mål med eierskapet. I henhold til forvaltningsloven blir folkevalgte som er styremedlemmer inhabile ved behandling av saker i kommunale organ der selskapet er part. Det kan være uheldig at politikere er inhabile i saker der selskapene er part. Bystyre bør vurdere hvor ofte inhabilitet kan inntreffe ved valg av et styremedlem. Dersom inhabilitet vil inntre ofte, må det vurderes om dette vil gjøre det uhensiktsmessig å velge den aktuelle personen til styremedlem. Representanter i eierorganene vil ikke være inhabile når folkevalgte organer behandler saker der selskapene er part. Det vil si at det er mer hensiktsmessig at politikere er representert i eierorganene til selskapene for å oppnå samordning, styring og kontroll og ikke i selskapsstyre. Kommunelovsutvalget foreslår i forslaget til ny kommunelov at medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret ikke skal kunne velges til styret i kommunale foretak. Det er viktig å unngå uheldige rollekombinasjoner i kommunene, for ikke å svekke allmennhetens tillit til kommunene. En prinsipiell parallell kan være statens eierutøvelse. Stortinget har bestemt at stortingsrepresentanter ikke bør velges til verv i bedrifter som rapporterer tilbake til Stortinget. Kommunenes eierskap skal fremme samfunnsansvarlig forretningsdrift og bærekraftig samfunnsutvikling. Rådmannen foreslår at selskap og foretak som Trondheim kommune har eierskap i skal ta samfunns- og miljøansvar, ut over det som er pålagt ved lov. Herunder, arbeidsgiverpolitikk, miljø, etikk, korrupsjon, skattepraksis og arbeidslivskriminalitet. 4. Økonomiske konsekvenser for kommunen Kommunen skal sette krav til avkastning, utbytte og effektiv drift til selskap som opererer i et marked. For foretak eller selskap der det foreligger andre spesifikt definerte mål, vil utbyttekravet suppleres eller erstattes av andre mål. Rådmannen vil komme tilbake til konkret krav til utbytte fra det enkelte selskap i eierskapsmeldingen del 2, og i handlings- og økonomiplanene. 5. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Et av prinsippene som foreslås for Trondheim kommunens eierstyrking er at Kommunens eierskap skal fremme samfunnsansvarlig forretningsdrift og bærekraftig samfunnsutvikling. Selskap og foretak som Trondheim kommune har eierskap i skal ta samfunns- og miljøansvar, ut over det som er pålagt ved lov. Selskapenes arbeid med miljøspørsmål skal skje systematisk og dekke hele Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

40 verdikjeden i virksomheten. Mål, gjennomføring og evaluering av miljøarbeidet må være klart angitt. Foretak og selskap skal være miljøsertifisert. 6. Konsekvenser for arbeidsmiljøet Trondheim kommunes arbeidsgiverpolitikk gir føringer for gjennomføring av konkrete tiltak innen HMS, lønnspolitikk, rekruttering, lederutvikling, mangfold og inkludering, kompetanseutvikling m.m. Kommunale foretak skal følge dette i sin helhet. Det foreutsettes av AS og IKS har en arbeidsgiverpolitikk i samsvar med lov- og avtaleverk. Rådmannen vil ved behov komme tilbake til arbeidsgiverpolitikken i de selskapsspesifikke eierstrategiene i eierskapsmelding del 2. Rådmannen i Trondheim, Olaf Løberg kommunaldirektør Hakan Narci rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Eierskapsmelding del 1 Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

41 Saksprotokoll Utvalg: Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen Møtedato: Sak: 46/16 Tittel: Saksprotokoll: Vedlikehold av idrettsanlegg Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/36293 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til rådmannens strategi for vedlikehold av idrettsanlegg og idrettstekniske installasjoner. Saksordfører: Ismail Muhyadin (H) Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen

42 Saksframlegg Vedlikehold av idrettsanlegg Arkivsak.: 16/36293 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til rådmannens strategi for vedlikehold av idrettsanlegg og idrettstekniske installasjoner. Saksutredning: Saken gjelder Saken gir en oversikt over vedlikeholdsbehov på utendørs idrettsanlegg og idrettstekniske installasjoner. Disse skal innlemmes i det allerede etablerte systemet for vedlikehold av formålsbygg. Bakgrunn Bystyret vedtok i sak Plan for idrett og fysisk aktivitet , med handlingsprogram for , sak 50/15, følgende; Mål 6: Kommunen vedlikeholder sine anlegg godt og drifter kostnadseffektivt i samarbeid med idretten. 6.1 Kommunen sikrer tilstrekkelig med vedlikeholdsmidler til idrettsanleggene etter en modell som kan sammenlignes med øvrige formålsbygg. Bystyret vedtok i sak Trondheim kommunes budsjett 2016, og handlings- og økonomiplanen for , sak 165/15, følgende: I henhold til vedtatt plan for idrett og friluftsliv skal generelt vedlikehold og drift av kommunale idrettsanlegg tas over Trondheim Eiendom sine budsjett, slik andre formålsbygg er. Sentrum-venstrepartiene ønsker at idrettsbygg og anlegg også skal inn i kommunens vedlikeholdsplaner for bygg, og mener dette vil redusere de akutte behovene for rehabilitering av idrettsanlegg. Bystyret ber rådmannen innarbeide dette i handlings- og økonomiplan fra 2017, og legge frem en sak med oversikt over vedlikeholdsbehov på idrettsbygg/anlegg. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

43 Fakta Begrepsavklaringer: For å klargjøre skillet mellom forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling gis en kort oversikt over begrepene: Forvaltning: Forvaltning er oppgaver knyttet til skatter og avgifter, forsikringer, administrasjon og naboforhold. Bygningsdrift: Løpende drift, renhold, vakt og sikring, energi, uforutsette skader og mangler. Vedlikehold: Planlagte arbeider som er nødvendige for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå. Omfatter også utskifting av bygningsdeler og tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Vedlikehold er en driftsutgift. Utvikling: Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverkets verdi over tid i forhold til nye krav. Ombyggingsarbeider, påbygg, tilbygg og aktiviteter som hever byggets kvalitet er investeringer. Med idrettsanlegg og idrettstekniske installasjoner forstås både idrettsbygg og utendørs idrettsanlegg slik som for eksempel fotballbaner, isflater, hoppbakker, friidrettsbaner og skiløyper. Drift og vedlikeholdsansvaret for disse anleggene er fordelt mellom Trondheim eiendom og Trondheim bydrift. Utstyr: Det skilles mellom fast og løst idrettsutstyr. Fast idrettsutstyr er utstyr som er fastmontert i vegg og/eller tak. Eksempler på fast idrettsutstyr er håndballmål og fastmonterte basketkurver. Vedlikehold av slikt ustyr inngår i strategien for Vedlikehold av utendørs idrettsanlegg og idrettstekniske installasjoner som beskrives i denne saken. Løst idrettsutstyr er mobilt utstyr som hentes frem og monteres før bruk. Eksempler på dette er turnutstyr, innebandyvant og tennisbord. Trondheim kommunes vedlikeholdsstrategi for bygg Trondheim kommune omorganiserte eiendomsforvaltningen i 2006, og i den forbindelse ble det gjort flere grep for å styrke vedlikeholdet av bygningsmassen: Det ble gjennomført tilstandsanalyser for å synliggjøre vedlikeholdsbehovet og avdekke etterslepet, og det ble innført en fireårssyklus for planlagt vedlikehold. Selv om bygningsvedlikehold har blitt prioritert de siste årene, er vedlikehold av bygg målt i kroner per kvadratmeter fortsatt lavere enn anbefalte normtall for et verdibevarende vedlikehold. Tilgjengelige midler ligger om lag 50 prosent under anbefalt nivå. Økte ressurser til vedlikehold og en bedre systematikk har ført til et planmessig vedlikehold av kommunens bygninger, inklusive idrettsbyggene. Vedlikehold av idrettsbygg Innenfor vedtatt vedlikeholdsbudsjett blir alle idrettsbygg vedlikeholdt i tråd med kommunens vedlikeholdsstrategi for formålsbygg. Idrettsbyggene får tildelt vedlikeholdsmidler på linje med øvrige formålsbygg. Vedlikeholdsmidlene er basert på Holtes FDV-nøkkel som angir kostnader for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av idrettsbygg. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

44 Utendørs idrettsanlegg og idrettstekniske installasjoner Siden år 2000 har det blitt bygd to friidrettsbaner, ni idrettshaller (hvorav 10 hallflater) og sju kunstgressbaner i kommunal regi. Det planlegges bygging av flere idrettshaller og kunstgressbaner de neste årene. Flere idrettsanlegg nærmer seg, eller har nettopp passert, alderen for angitt levetid. Levetid er her definert som hvor gammelt anlegget må være for å få søke spillemidler til rehabilitering 1. For eksempel har friidrettsbaner og hallgulv i idrettshallene, basert på denne definisjonen, en forventet levetid på 10 år, det samme gjelder kunstgressbaner. Vedlikehold av utendørs idrettsanlegg og idrettstekniske installasjoner For vedlikehold av idrettstekniske installasjoner i idrettsbyggene brukes per i dag ikke Holtes FDVnøkkel. Det er så langt ikke blitt satt av tilstrekkelig midler til periodisk vedlikehold av idrettstekniske installasjoner. Bevilgninger til større oppgraderingsprosjekter har blitt tatt over investeringsbudsjettene. På utendørs idrettsanlegg utfører Trondheim bydrift mindre vedlikehold for å opprettholde gitte krav, kvalitets- og garantivilkår fra leverandører, ofte etter en angitt vedlikeholdsplan. Eksempler på dette er påfylling av gummigranulat på kunstgressbaner og rensing av tartandekke på friidrettsbanene. Innenfor dagens ramme er det imidlertid ikke budsjettert med midler til større periodisk vedlikehold av utendørs idrettsanlegg. Oppsummering av nåsituasjon Det har ikke vært avsatt tilstrekkelig midler til periodisk vedlikehold av utendørs idrettsanlegg eller idrettstekniske installasjoner i idrettsbyggene. Derimot har det blitt gjennomført løpende vedlikehold av mindre art for å opprettholde krav og vilkår fra leverandører. De siste årene har det blitt bygd mange nye idrettsanlegg som ennå ikke har hatt behov for periodisk vedlikehold og rehabilitering, men flere av anleggene begynner nå å nærme seg alderen for angitt levetid. Behovet for midler til vedlikehold vil derfor øke i tiden som kommer Økonomiske konsekvenser for kommunen Rådmannen har laget en oversikt over behov for vedlikehold av utendørs idrettsanlegg og idrettstekniske installasjoner i idrettsbyggene der det per i dag ikke har vært avsatt midler til periodisk vedlikehold (vedlegg 1). Tabell 1 gir en oppsummering av årlig behov for vedlikehold, som beregnet i vedlegg 1. Rådmannens beregning tilsier et årlig samlet behov på ca 17 millioner kroner. Beregningen tar utgangspunkt i at idrettsanleggene vedlikeholdes i tråd med minimum levetid for å motta spillemiddeltilskudd til rehabilitering, definert i denne saken som 10år. Erfaring fra idrettsanlegg både i og utenfor kommunen tilsier imidlertid at flere av anleggene kan brukes i flere år ut over minimum levetid, for eksempel ble hallgulvet i Husebyhallen og Leangenhallen rehabilitert først etter 30 år. 17 millioner kroner er derfor å anse som en maksimumsberegning for vedlikeholdsbehovet. For å øke antall leveår kreves det god og jevnlig drift og løpende vedlikehold 1 I Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet omtales rehabilitering på følgende måte: Rehabilitering av et idrettsanlegg er en istandsetting av anlegget som skal gi vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. Rådmannen vurderer imidlertid utskifting av idrettsgulv, idrettsdekker m.m, der det kan søkes om spillemidler for rehabilitering etter 10 år (jf. Bestemmelsene side 20), som del av periodisk vedlikehold. Dette fordi utskifting av slike flater og utstyr gir en opprettholdelse av standard, og ikke nødvendigvis en økning av opprinnelig standard. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

45 Tabell 1: Årlig økonomisk konsekvens av periodisk vedlikehold for eksisterende utendørs idrettsanlegg og idrettstekniskeinstallasjoner Tiltak Gulv idrettshaller 6,0 Kunstgress, toppdekke 3,0 Kjøleanlegg 2,5 Husebybadet 2,2 Tartan friidrettsbaner 2,0 Diverse mindre tiltak for idrettsanlegg 0,7 Asfaltdekke idrettsanlegg 0,6 Totalsum per år 17,0 Sum per år (mill) Tallene i tabell 1 forutsetter at vi setter 2016 som år null for alle idrettsanlegg. Som et eksempel: Hallgulvene har minimum levetid på 10 år. Med utgangspunkt i tallene tabell 1 vil man i perioden ha behov for å disponere totalt 60 millioner kroner til utskifting av hallgulv. Driftsmidler til vedlikehold skal imidlertid avsettes årlig. I og med at vi har 12 idrettshaller, og utskifting av ett idrettsgulv er estimert til 5 millioner kroner, vil alle hallgulvene, med dette utgangspunktet, være utskiftet i Om levetiden for hallgulv, kunstgressdekker og tartandekker økes til 20 år har rådmannen beregnet et årlig samlet behov på 11,5 millioner kroner til vedlikehold. Ved ytterligere økning til 30 års levetid vil det være et samlet behov for 9,7 millioner kroner årlig til periodisk vedlikehold. For idrettsanlegg som krever utskifting før minimumstid beregnet fra 2016 må det gjøres en særskilt prioritering innenfor midlene avsatt til vedlikehold. Rådmannen vil kontinuerlig foreta behovsvurderinger og prioriteringer innenfor den årlige avsatte rammen til vedlikehold. Rådmannen har, i handlings- og økonomiplanen for , foreslått lagt inn 1 million kroner i 2017 og 5 millioner kroner årlig fra 2018 til vedlikehold av utendørs idrettsanlegg og idrettstekniske installasjoner (Handlings- og økonomiplan , Budsjett 2017 s. 241). For framtidige idrettsanlegg vil behovet for periodisk vedlikehold budsjettmessig bli ivaretatt gjennom gjeldende modell for kompensasjon av økte utgifter knyttet til anleggene Konsekvenser for klima og det ytre miljø Rådmannens vurdering er at vedlikehold av eksisterende idrettsanlegg er et godt bidrag for klima og det ytre miljø. Idrettsrådets vurdering Idrettsrådet er hørt i denne saken og de har kommet med følgende uttalelse: Idrettsrådet har i lengre tid etterlyst en plan for systematisk vedlikehold og rehabilitering av idrettsanlegg. Idrettsrådet har spesielt merket et uklart skille i ansvar/midler avsatt til løpende vedlikehold (eks merking), utskifting av fast utstyr (eks basketkurv, resultattavle) og utskifting løst idrettsutstyr. Det har også vært uklart hva som defineres som fast og løst idrettsutstyr. Idrettsrådet synes rådmannens framlagte plan er meget god og godt begrunnet og støtter hovedtrekkene i denne fullt ut. Idrettsrådet mener imidlertid at stipulert behov i saken for utskifting av fast utstyr, remerking og puss/lakk er for lavt. Idrettsrådet mener at behovet er høyere, noe søknadsmengden til posten utstyr i kommunale anlegg har vist. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

46 Rådmannens vurdering og konklusjon Det er per i dag ikke satt av tilstrekkelige midler til periodisk vedlikehold av kommunens utendørs idrettsanlegg og idrettstekniske installasjoner i idrettsbygg. Tabell 1 viser at den årlige økonomiske konsekvensen for periodisk vedlikeholdsbehov er på 17 millioner kroner basert på minimum forventet levetid ut fra spillemiddelbestemmelser for rehabilitering, med utgangspunkt i 2016 som basis (år null). 17 millioner kroner er å anse som en øvre beregning av behov for hva som forventes at kommunen setter av til periodisk vedlikehold for de ulike anleggene beskrevet i denne saken. Erfaring tilsier at vedlikeholdsbehovet for idrettsanlegg, slik som hallgulv eller kunstgress, vil variere mellom anleggene, blant annet med utgangspunkt i brukshyppighet, drift og vedlikehold. Derfor kan man anta at forventet levetid i snitt kan være lengre enn minimum levetid definert i denne saken. Den reelle årlige økonomiske konsekvensen vil nok derfor også være lavere enn totalsummen beregnet i tabell 1. Bystyret har bedt rådmannen etablere samme system for vedlikehold av idrettsanlegg som for andre formålsbygg. Rådmannen foreslår en innfasing av midler til dette formålet ved å sette av 1 million kroner i budsjettet for 2017 og 5 millioner kroner årlig fra 2018 i handlings- og økonomiplanen for Rådmannen vil gjennom porteføljestyring foreta behovsvurderinger og prioriteringer innenfor den årlige avsatte rammen til vedlikehold. For å kunne systematisere vedlikeholdsbehovet, samt å prioritere tiltak, vil det være nødvendig å gjennomføre systematisk tilstandsanalyser for å kartlegge status, slik det er gjort for formålsbygg. Mot slutten av økonomiplanperioden vil rådmannen orientere om status på innføring av ordningen med periodisk vedlikehold for utendørs idrettsanlegg og idrettstekniske installasjoner. Rådmannen i Trondheim, Ola By Rise kommunaldirektør Knut Kvaran enhetsleder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Rune Molland Sandøy rådgiver Vedlegg: Tabell 1 - Årlig økonomisk konsekvens av periodisk vedlikehold for idrettsanlegg. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

47 Saksprotokoll Utvalg: Byutviklingskomite Møtedato: Sak: 63/16 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Parallellen 16, Sjetne skole, sluttbehandling Resultat: Arkivsak: 14/43959 Vedtak: Saken sendes bystyret med følgende innstilling: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering av Parallellen 16, Sjetne skole, som vist på kart i målestokk 1:1000, merket Pir ll senest datert med bestemmelser senest datert og beskrevet i planbeskrivelsen, senest datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven FLERTALLSMERKNAD - Ap, SV, MDG, H, V: Merknadsstillerne vil understreke at tilgjengeligheten til bydelshus og kunstgressbane må ivaretas i hele byggeperioden. Saksordfører: Ola Lund Renolen (MDG) Behandling: Ferhat Güven fremmet på vegne av Ap, SV, MDG, H flertallsmerknaden fra Bygningsrådet: Merknadsstillerne vil understreke at tilgjengeligheten til bydelshus og kunstgressbane må ivaretas i hele byggeperioden. Votering: Venstre sluttet seg til merknaden. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Byutviklingskomite

48 Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: Sak: 211/16 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Parallellen 16, Sjetne skole, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/43959 Vedtak: Saken sendes byutviklingskomiteen med følgende forslag til innstilling: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering av Parallellen 16, Sjetne skole, som vist på kart i målestokk 1:1000, merket Pir ll senest datert med bestemmelser senest datert og beskrevet i planbeskrivelsen, senest datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven FLERTALLSMERKNAD - Ap, SV, MDG, KrF, H, FrP: Merknadsstillerne vil understreke at tilgjengeligheten til bydelshus og kunstgressbane må ivaretas i hele byggeperioden. Behandling: Marek Jasinski (Ap) merknad på vegne av Ap, SV, MDG, KrF: Merknadsstillerne vil understreke at tilgjengeligheten til bydelshus og kunstgressbane må ivaretas i hele byggeperioden. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. H, FrP sluttet seg til merknaden fra Ap m fl. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bygningsrådet

49 Saksframlegg Detaljregulering av Parallellen 16, Sjetne skole, sluttbehandling Arkivsaksnr.: 14/43959 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering av Parallellen 16, Sjetne skole, som vist på kart i målestokk 1:1000, merket Pir ll senest datert med bestemmelser senest datert og beskrevet i planbeskrivelsen, senest datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Saksframstilling Reguleringsplanforslaget er utfyllende beskrevet i den vedlagte planbeskrivelsen. Saksfremlegg - arkivsak 14/ (181030/16) 1

50 Saken gjelder Reguleringsplanforslag utarbeidet av Pir ll som plankonsulent, på vegne av forslagstiller Trondheim kommune. Kommunen mottok komplett planforslag Hensikten med planen er å legge til rette for utvidelse av Sjetne barne- og ungdomsskole og bygging av idrettshall. Forslaget legger til grunn at idrettsanlegg og deler av friområdet nærmest skolen kan benyttes som uteareal av elevene. Planforslaget sikrer areal til nødvendige tiltak for et trafikksikkert nærområde og atkomster gjennom friområdet mellom Sjetne skole og Tonstadbrinken. Planområdet Planområdet utgjør 118 daa og ligger i Sjetnemarka sør for Trondheim. Beskrivelse av planen Planlagt arealbruk er byggeområde for offentlig tjenesteyting (undervisning) og idrettsanlegg (idrettshall), offentlig veg i form av kjøreveg, fortau, gang- og sykkelveg, samt grønnstruktur i form av naturområde, friområde og turveger. Illustrasjonen viser fremtidig bebyggelsesstruktur. Grå bygg er eksisterende, svarte er planlagt utbygging. Arkitektonisk hovedgrep innebærer bygging av et nytt skolebygg og ny idrettshall mot nord og riving av deler av eksisterende bygningsmasse. Skolegården åpnes mot friområdet og idrettsanlegget. Planen åpner opp for å bygge en skole for inntil 700 elever. Tomtens utnyttelsesgrad er satt til BYA 5 850m 2 for skoleanlegget, BYA 1 150m 2 for idrettsanlegget og BYA 650 for bydelshuset. Normalkapasitet for skolen er planlagt til 525 elever, men planforslaget gir rom for en eventuell fremtidig utvidelse av skoleanlegget. Virkninger Planen har overveiende positive virkninger. Skoleanlegget er i dag i dårlig stand og trafikksikkerheten i området er dårlig. Midlertidige undervisningslokaler i paviljonger erstattes ved nybygg av skolen. Gjeldene reguleringsplan for friområdet sikrer ikke offentlige ferdselsårer. Planforslaget avklarer hvilke deler av grønnstrukturen som kan regnes med i skolens uteareal. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Reguleringen av Sjetne skole er i all hovedsak en videreføring av dagens situasjon. Planen legger til rette for at midlertidige undervisningsbygg kan erstattes av permanent bebyggelse som vil få bedre energibruk og bedre inneklima enn dagens skolepaviljonger. Det legges til rette for gode sykkelparkeringsplasser slik at bilbruken kan reduseres. Det vil ikke bli anlagt parkeringsplasser for ansatte. Saksfremlegg - arkivsak 14/ (181030/16) 2

Kvalitetsmelding for eldreomsorgen

Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Seniorrådet 21. januar 2016 Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Kirsti Buseth, rådgiver i rådmannens fagstab Hva skal være innholdet i en kvalitetsmelding for eldreomsorgen? Vi

Detaljer

Saksframlegg. 2. Vedlagte handlingsplan legges til grunn for kommunens videre arbeid med sentrale byrom.

Saksframlegg. 2. Vedlagte handlingsplan legges til grunn for kommunens videre arbeid med sentrale byrom. Saksframlegg Handlingsplan for byrom oppfølging av byromstrategi Arkivsak.: 14/29924 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar at vedlagte dokument Byrom i sentrum utgjør Trondheim kommunes byromsstrategi,

Detaljer

Formannskapet 7. juni 2016

Formannskapet 7. juni 2016 Formannskapet 7. juni 2016 Sakene PS 137/16 Kommunedelplan: energi og klima 2017-2030 - høringsversjon Yngve Brox (H) forslag Det forutsettes at kommunens arbeid skjer på en mest mulig kostnadseffektiv

Detaljer

Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE

Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE Arkivsaksnr.: 11/10315 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. :::

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll fra helse- og velferdskomiteens behandling 13 januar utdelt.

Saksprotokoll. Saksprotokoll fra helse- og velferdskomiteens behandling 13 januar utdelt. Saksprotokoll Utvalg: Finans- og næringskomiteen Møtedato: 14.01.2010 Sak: 2/10 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 09/48920 Tittel: SYKEFRAVÆR Behandling: Saken behandlet med 11 medlemmer tilstede

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Nidarvoll Helsehus, Klæbuvegen 198 Møtedato: 11.03.2009 Tid: Kl 17.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Møteprotokoll. Byutviklingskomite

Møteprotokoll. Byutviklingskomite Møteprotokoll Byutviklingskomite Møtested: Formannskapssalen, 3.etasje Møtedato: 06.10.2016 Tid: 17:00-21:00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Møteprotokoll. Trondheim seniorråd

Møteprotokoll. Trondheim seniorråd Møteprotokoll Trondheim seniorråd Møtested: Storsalen 2.etg. i rådhuset Møtedato: 21.01.2016 Tid: 10:00-13:00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Byutviklingskomiteen Innstillinger og innkomne forslag

Byutviklingskomiteen Innstillinger og innkomne forslag Byutviklingskomiteen 2.6.2016. Innstillinger og innkomne forslag Opprettet 2.6.2016 kl. 17.40 PS 37/16 Gåstrategi for Trondheim Forlag til innstilling: Bystyret vedtar forslag til gåstrategi for Trondheim.

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommunedelplan for Nyhavna, sluttbehandling

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommunedelplan for Nyhavna, sluttbehandling Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 28.04.2016 Sak: 53/16 Tittel: Saksprotokoll: Kommunedelplan for Nyhavna, sluttbehandling Resultat: Arkivsak: 12/14816 Vedtak: 1. Bystyret vedtar forslag til kommunedelplan

Detaljer

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:

Detaljer

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten:

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten: Saksframlegg DAGTILBUD - MÅL OG INNHOLD Arkivsaksnr.: 10/2594 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten: 1. Dagtilbudstjenesten

Detaljer

Møteprotokoll. Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen

Møteprotokoll. Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen Møteprotokoll Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen Møtested: Dokkhuset, Nedre Elvehavn Møtedato: 07.11.2006 Tid: 17.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Formannskapet 8. november Enhet for voksenopplæring - finansiering- og budsjetteringsmodell

Formannskapet 8. november Enhet for voksenopplæring - finansiering- og budsjetteringsmodell Oppdatert 8.11.2016 kl 0905 Formannskapet 8. november 2016 PS 266/16 PS 271/16 PS 277/16 Avløpssystem Spongdal/Klett Enhet for voksenopplæring - finansiering- og budsjetteringsmodell Forvaltningsrevisjon

Detaljer

Formannskapet 1. november 2016

Formannskapet 1. november 2016 Formannskapet 1. november 2016 Sakene PS 259/16 Høringssvar til forslag om endringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen Yngve Brox (H) forslag (fra møte 18. oktober) Yngve Brox (H) forslag:

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Storsalen 2. etasje Rådhuset Møtedato: 09.02.2005 Tid: Kl 17.30 Til stede på møtet Medlemmer: Paal Mehlum, Monica Fornes, Eva Kristin Hansen (til kl 2005),

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 0069/05. Arkivsak: 04/39029 Tittel: KOMMUNENS KIRKEPOLITIKK. Behandling:

Saksprotokoll. Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 0069/05. Arkivsak: 04/39029 Tittel: KOMMUNENS KIRKEPOLITIKK. Behandling: Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 26.05.2005 Sak: 0069/05 Resultat: Behandlet Arkivsak: 04/39029 Tittel: KOMMUNENS KIRKEPOLITIKK Behandling: Odd Anders With (KrF) foreslo på vegne av KrF, H, FrP

Detaljer

Møteprotokoll. Byutviklingskomite

Møteprotokoll. Byutviklingskomite Møteprotokoll Byutviklingskomite Møtested: Trønderenergi, Klæbuveien 118 Møtedato: 24.11.2016 Tid: 17:00-20:30 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Formannskapet 28. juni 2016

Formannskapet 28. juni 2016 Formannskapet 28. juni 2016 Sakene PS 158/16 Økt boligforsyning i regi av Boligstiftelsen for trygdeboliger Sissel Trønsdal (Ap), forslag pva Ap, SV, MDG, V, KrF, SP Formannskapet ber rådmannen legge tilrette

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgstjenester Vi er på god vei til å nå målet om full sykehjemsdekning ved at hjemmeboende tildeles sykehjemsplass eller bolig i et helse- og velferdssenter innen seks uker. Antall utskrivningsklare ventedøgn er redusert,

Detaljer

Saksdokumenter - sak PS 0169/17. Rammeavtale med Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) om Universitetskommune helse og velferd

Saksdokumenter - sak PS 0169/17. Rammeavtale med Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) om Universitetskommune helse og velferd Saksdokumenter - sak PS 0169/17 Rammeavtale med Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) om Universitetskommune helse og velferd Saksprotokoll Trondheim kommune PS 0169/17 Saksprotokoll -

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Saksframlegg. HJEMMETJENESTEN - BRUKER- OG ANSATTEUNDERSØKELSE 2011 Arkivsaksnr.: 11/32061

Saksframlegg. HJEMMETJENESTEN - BRUKER- OG ANSATTEUNDERSØKELSE 2011 Arkivsaksnr.: 11/32061 Saksframlegg HJEMMETJENESTEN - BRUKER- OG ANSATTEUNDERSØKELSE 2011 Arkivsaksnr.: 11/32061 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar sak om bruker- og ansatteundersøkelsen

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet

Møteprotokoll. Formannskapet Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.09.2015 Tid: 1000 Til stede på møtet Medlemmer: Rita Ottervik (til kl 1040), Geir Waage, Sissel Trønsdal, Eirik Schrøder, Knut Fagerbakke,

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Storsalen 2. etasje i Rådhuset Møtedato: 14.04.2010 Tid: 17.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Planprogram Tematisk kommunedelplan lokale sentrum og knutepunkter - høring og offentlig ettersyn

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Planprogram Tematisk kommunedelplan lokale sentrum og knutepunkter - høring og offentlig ettersyn Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 21.11.2017 Sak: 261/17 Tittel: Saksprotokoll - Planprogram Tematisk kommunedelplan lokale sentrum og knutepunkter - høring og offentlig ettersyn Resultat:

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommuneplanmelding om byutvikling: Grønn strek for en trygg framtid. Utvalg: Bystyret Møtedato:

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommuneplanmelding om byutvikling: Grønn strek for en trygg framtid. Utvalg: Bystyret Møtedato: Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 31.03.2016 Sak: 19/16 Tittel: Saksprotokoll: Kommuneplanmelding om byutvikling: Grønn strek for en trygg framtid Resultat: Behandlet Arkivsak: 13/35917 Vedtak:

Detaljer

Møteprotokoll. Trondheim seniorråd

Møteprotokoll. Trondheim seniorråd Møteprotokoll Trondheim seniorråd Møtested: Møterom A, 1.etasje Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:00-00:00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Møteleder:

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for helse og omsorg. Formannskapets møterom, Nesset kommunehus. Dato: Tidspunkt: 12:00 15:00

Møteprotokoll. Utvalg for helse og omsorg. Formannskapets møterom, Nesset kommunehus. Dato: Tidspunkt: 12:00 15:00 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Utvalg for helse og omsorg Formannskapets møterom, Nesset kommunehus Dato: 12.09.2018 Tidspunkt: 12:00 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møteprotokoll. Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen

Møteprotokoll. Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen Møteprotokoll Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen Møtested: Storsalen Møtedato: 10.01.2006 Tid: 17.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Møteleder:

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Valentinlyst Sykehjem Møtedato: 28.11.2007 Tid: Kl 17.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Sentrum-venstre. samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Samarbeidsplattform for det nye. Lerkendal-erklæringen 2011

Sentrum-venstre. samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Samarbeidsplattform for det nye. Lerkendal-erklæringen 2011 Samarbeidsplattform for det nye Sentrum-venstre samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - Lerkendal-erklæringen 2011 - - - - - - - - - - DET NYE SENTRUM-VENSTRESAMARBEIDET Arbeiderpartiet, Sosialistisk

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Rådgivingstjenesten for døve og døvblinde Rødbygget Bispegata 9b Møtedato: 11.05.2005 Tid: Kl 18.00 Til stede på møtet Medlemmer: Monica Fornes, Paal

Detaljer

Møteprotokoll. Finans- og næringskomiteen

Møteprotokoll. Finans- og næringskomiteen Møteprotokoll Finans- og næringskomiteen Møtested: Formannskapssalen 3. etasje i Rådhuset Møtedato: 10.05.2005 Tid: Kl 17.30 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Presentasjon 16. mars 2016 Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Vedtak fattet i Bystyrets møte den 17. desember 2015 Rådmannen bes framlegge en sak

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Sørum Gård Møtedato: 12.10.2005 Tid: Kl 19.15 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Møteleder:

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Storsalen, 2. etasje i Rådhuset Møtedato: 26.11.2008 Tid: Kl 1700 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Møteprotokoll. Finans- og næringskomiteen

Møteprotokoll. Finans- og næringskomiteen Møteprotokoll Finans- og næringskomiteen Møtested: Storsalen, 2. etasje i Rådhuset Møtedato: 07.04.2011 Tid: Kl 1700 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Saksframlegg. VERBALE FORSLAG -TRONDHEIM KOMMUNES BUDSJETT FOR 2011 OG ØKONOMIPLAN FOR Arkivsaksnr.: 10/40217

Saksframlegg. VERBALE FORSLAG -TRONDHEIM KOMMUNES BUDSJETT FOR 2011 OG ØKONOMIPLAN FOR Arkivsaksnr.: 10/40217 Saksframlegg VERBALE FORSLAG -TRONDHEIM KOMMUNES BUDSJETT FOR 2011 OG ØKONOMIPLAN FOR 2011-2014 Arkivsaksnr.: 10/40217 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Forslagene oversendes

Detaljer

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse på sykehjem Lillohjemmet. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse på sykehjem Lillohjemmet. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse på sykehjem 20 Lillohjemmet Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse på sykehjem

Detaljer

Møteprotokoll. Oppvekstkomite

Møteprotokoll. Oppvekstkomite Møteprotokoll Oppvekstkomite Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.10.2004 Tid: 1700 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Møteleder: Fra sekretariatet:

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Byrådet vil fortsette å gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser slik at brukernes innspill kan benyttes i forbedringsarbeidet.

Byrådet vil fortsette å gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser slik at brukernes innspill kan benyttes i forbedringsarbeidet. Dato: 8. september 2009 Byrådssak 360/09 Byrådet Brukerundersøkelse i syke- og aldershjem 2009 NSNY SARK-40-200909139-5 Hva saken gjelder: Bruker- og pårørendeundersøkelser i regi av Kommunenes Sentralforbund

Detaljer

Møteprotokoll. Fellesnemnd for Klæbu og Trondheim

Møteprotokoll. Fellesnemnd for Klæbu og Trondheim Møteprotokoll Fellesnemnd for Klæbu og Trondheim Møtested: Formannskapssalen, Trondheim Møtedato: 26.09.2017 Tid: 09:00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Høring og offentlig ettersyn - Plan for idrett og friluftsliv

Høring og offentlig ettersyn - Plan for idrett og friluftsliv Kulturkontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.05.2018 38339/2018 2017/8057 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/25 Komite for oppvekst og kultur 30.05.2018 18/28 Komite for oppvekst og kultur

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Storsalen 2. etasje Rådhuset Møtedato: 13.04.2005 Tid: Kl 18.15 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Storsalen Møtedato: 01.10.2008 Tid: Kl 17.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Sissel Trønsdal, Gerda Rekstad, Kristin Sæther,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKT STORHALL 2011 Arkivsaksnr.: 11/7832

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKT STORHALL 2011 Arkivsaksnr.: 11/7832 Saksframlegg PROSJEKT STORHALL 2011 Arkivsaksnr.: 11/7832 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar utredning om storhall til etterretning. 2. Det lyses ut anbudskonkurranse

Detaljer

Møteprotokoll. Byutviklingskomite

Møteprotokoll. Byutviklingskomite Møteprotokoll Byutviklingskomite Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 02.11.2017 Tid: 17:00-21:00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Møteleder:

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Storsalen 2. etasje i Rådhuset. Møtedato: 05.11.2008 Tid: Kl 17.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Møteprotokoll. Finans- og næringskomiteen

Møteprotokoll. Finans- og næringskomiteen Møteprotokoll Finans- og næringskomiteen Møtested: Formannskapssalen, 3 etasje i Rådhuset Møtedato: 18.06.2007 Tid: Kl 1700 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Møteprotokoll. Finans- og næringskomiteen

Møteprotokoll. Finans- og næringskomiteen Møteprotokoll Finans- og næringskomiteen Møtested: Møterom B, 1. etasje i Rådhuset Møtedato: 30.01.2007 Tid: Kl 1700 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 024/17 BESØK VED STAUP HELSEHUS. Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Paul Stenstuen

SAKSPROTOKOLL. LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 024/17 BESØK VED STAUP HELSEHUS. Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Paul Stenstuen LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 024/17 BESØK VED STAUP HELSEHUS Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Paul Stenstuen 417-1719- Kontrollutvalget 05.09.17 024/17 5.5 Kontrollutvalgets

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes på mail til: SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes på mail til: SAKLISTE Lillehammer kommune Lillehammer seniorråd MØTEINNKALLING Utvalg: Lillehammer seniorråd Møtested: Møterom Wiese (Formannskapssalen) Møtedato: 16.06.2017 Tid: 09:00-12:30 Eventuelt forfall meldes på mail

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Storsalen, 2 etasje i Rådhuset Møtedato: 24.11.2010 Tid: Kl 1700 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) LIVSGLEDE FOR ELDRE ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) samt ü Kvalitetsforskriften (2003) ü Verdighetsgarantien (2011)

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Plan for selskapskontroll ny behandling

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Plan for selskapskontroll ny behandling Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2016 Sak: 95/16 Tittel: Saksprotokoll: Plan for selskapskontroll 2016-2017 - ny behandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 15/62053 Vedtak: 1. Bystyret kjenner

Detaljer

MØTEINNKALLING ORIENTERINGER. Orientering om status i sektor helse og omsorg SAKLISTE

MØTEINNKALLING ORIENTERINGER. Orientering om status i sektor helse og omsorg SAKLISTE Lillehammer kommune Fagutvalg for helse og omsorg MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for helse og omsorg Møtested: Sandvig Møtedato: 21.08.2017 Tid: 09:00-11:30 Eventuelt forfall meldes til Hilde Larsen

Detaljer

LILLEHAMMER IDRETTSRÅD

LILLEHAMMER IDRETTSRÅD LILLEHAMMER IDRETTSRÅD Uttalelse til rullering av «Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse». Lillehammer Idrettsråd behandlet i styremøte 15.12.14 rådmannens forslag til rullering av kommunedelplanen.

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet

Møteprotokoll. Eldrerådet Møteprotokoll Eldrerådet Møtested: Møterom A Møtedato: 06.12.2006 Tid: 10.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Møteleder: Fra sekretariatet: Gerda

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Møterom A Møtedato: 27.09.2005 Tid: Kl 16.30 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Møteleder: Fra

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg EVALUERING AV TILRETTELAGT FRITID FOR VOKSNE Arkivsaksnr.: 10/8895 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til etterretning. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Saksframlegg. VIDEREUTVIKLING AV ARBEIDET MED SYSTEMRETTET TILSYN I TRONDHEIMSBARNEHAGENE Arkivsaksnr.: 11/40736

Saksframlegg. VIDEREUTVIKLING AV ARBEIDET MED SYSTEMRETTET TILSYN I TRONDHEIMSBARNEHAGENE Arkivsaksnr.: 11/40736 Saksframlegg VIDEREUTVIKLING AV ARBEIDET MED SYSTEMRETTET TILSYN I TRONDHEIMSBARNEHAGENE Arkivsaksnr.: 11/40736 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Systemrettet tilsyn i

Detaljer

Formannskapet 11. august Trondheim kommune har ingen merknader til foreliggende søknad fra Nidaros idrettsungdomsskole.

Formannskapet 11. august Trondheim kommune har ingen merknader til foreliggende søknad fra Nidaros idrettsungdomsskole. Oppdatert 11.8.2015 kl 0830 Formannskapet 11. august 2015 PS 174/15 Lade skole - status for planarbeidet PS 177/15 Uttalelse - søknad om endring etter privatskoleloven: Nidaros Idrettsungdomsskole Trondheim

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håkon Kolden Arkiv: / Dato:

Saksframlegg. Saksb: Håkon Kolden Arkiv: / Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håkon Kolden Arkiv: 144 19/4990-5 Dato: 19.09.2019 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 26.09.2019 KS-/ Formannskapet 24.09.2019 FS-/

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet

Møteprotokoll. Formannskapet Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 15.03.2011 Tid: kl 09.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Varaordfører Knut

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Lade Rehabiliteringssenter, Lade alle 80 Møtedato: 02.03.2005 Tid: Kl 18.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1025 Forskrift om tildeling

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Søbstad Helsehus, Saupstadringen 5b Møtedato: 01.04.2009 Tid: Kl 1700 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD Arkivsaksnr.: 09/19256

Saksframlegg. Trondheim kommune. RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD Arkivsaksnr.: 09/19256 Saksframlegg RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD - 2008 Arkivsaksnr.: 09/19256 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar rapport om internkontroll for

Detaljer

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Gjerstad kommune Møteinnkalling Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldreråd Møtested: møterommet i 1. etasje, Kommunehuset Dato: 22.05.2017 Tid: 14:30 Eventuelle lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37

Detaljer

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen

Møteprotokoll. Helse- og velferdskomiteen Møteprotokoll Helse- og velferdskomiteen Møtested: Storsalen 2 etasje i Rådhuset Møtedato: 11.08.2010 Tid: Kl 1700 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer

Møteprotokoll. Trondheim seniorråd

Møteprotokoll. Trondheim seniorråd Møteprotokoll Trondheim seniorråd Møtested: Trondhjems Hospital Møtedato: 17.08.2016 Tid: 10:00-12:30 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Møteleder:

Detaljer

Søknad om midler til å dekke utgifter til infrastruktur i Haukerødområdet - IL Runar

Søknad om midler til å dekke utgifter til infrastruktur i Haukerødområdet - IL Runar Arkiv: FE-223, FA-D10 Arkivsak: 19/4381-2 Saksbehandler: Øyvind Rotnes Dato: 07.02.2019 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 008/19 Hovedutvalg for kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling 06.03.2019

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Eldrerådet 05.12.2012 12/59 Komitè for levekår 13.12.2012 12/194 Bystyret

Detaljer

Møteprotokoll ØVRE EIKER KOMMUNE. Dato: Tidspunkt: 13:00. Steinar Karlsen Arne Henrik Moen Theodor Lobben Astrid Nesthorne Anders

Møteprotokoll ØVRE EIKER KOMMUNE. Dato: Tidspunkt: 13:00. Steinar Karlsen Arne Henrik Moen Theodor Lobben Astrid Nesthorne Anders ØVRE EIKER KOMMUNE Utvalg: Møtested: Eldreråd Dato: 01.06.2017 Tidspunkt: 13:00 Følgende medlemmer møtte: Rådhuset, 3300 Hokksund Møteprotokoll Steinar Karlsen Arne Henrik Moen Theodor Lobben Astrid Nesthorne

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER Hjemmel: Fastsatt av Porsanger kommune ved kommunestyret

Detaljer

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KRITERIER VENTELISTE VED TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM I ÅMLI KOMMUNE BAKGRUNN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient-

Detaljer

Møteprotokoll. Oppvekstkomite

Møteprotokoll. Oppvekstkomite Møteprotokoll Oppvekstkomite Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: 14.04. 2010 Tid: 1700 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Møteleder:

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Saksprotokoll. Kommuneplanens samfunnsdel førstegangsbehandling. Saksbehandler: Tanja Auren Saksnr.: 18/01101

Saksprotokoll. Kommuneplanens samfunnsdel førstegangsbehandling. Saksbehandler: Tanja Auren Saksnr.: 18/01101 Saksprotokoll Kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030 - førstegangsbehandling Saksbehandler: Tanja Auren Saksnr.: 18/01101 Behandlet av Møtedato 1 Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen 2017-9/18 29.05.2018

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet

Møteprotokoll. Formannskapet Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.08.2005 Tid: Kl. 09.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Ordfører Rita Ottervik

Detaljer

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2604 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 16/1465-3 J44 &58 10.02.2017 WES Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem

Detaljer

MØTEINNKALLING. Råd for funksjonshemmede. Tema/orienteringer SAKSLISTE. Dato: kl. 9:00 Sted: Gran Rådhus Arkivsak: 13/00009 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Råd for funksjonshemmede. Tema/orienteringer SAKSLISTE. Dato: kl. 9:00 Sted: Gran Rådhus Arkivsak: 13/00009 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Råd for funksjonshemmede Dato: 07.10.2013 kl. 9:00 Sted: Gran Rådhus Arkivsak: 13/00009 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost svein.olav.karlsen@gran.kommune.no

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet

Møteprotokoll. Formannskapet Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.08.2010 Tid: kl 09.35 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Aase Sætran, Ole

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 5/2014 N Notat om kjøp av Vistamar

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 5/2014 N Notat om kjøp av Vistamar Trondheim kommunerevisjon Rapport 5/2014 N Notat om kjøp av Vistamar 3 Henvendelse fra Peder Morset Eiendom om kjøp av Vistamar Bakgrunnen for dette notatet er at Kontrollkomiteen har fått en henvendelse

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - OPPRETTELSE AV PÅRØRENDEUTVALG/BRUKERRÅD FOR SYKEHJEMMENE

SAKSPROTOKOLL - OPPRETTELSE AV PÅRØRENDEUTVALG/BRUKERRÅD FOR SYKEHJEMMENE SAKSPROTOKOLL - OPPRETTELSE AV PÅRØRENDEUTVALG/BRUKERRÅD FOR SYKEHJEMMENE Eldrerådet behandlet saken den 24.06.2014, saksnr. 16/14 Behandling: Wathne orienterte om oppslag i media om opprettelse av pårørendeutvalg/brukerråd

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161 Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning

Detaljer

Møteprotokoll. Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen

Møteprotokoll. Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen Møteprotokoll Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen Møtested: Rockheim, Brattørkaia 14 Møtedato: 28.09. 2010 Tid: 1700 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen:

Detaljer