Notat Instituttstruktur Fakultet for ingeniørvitenskap

Transkript

1 1 av 6 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Referanse 16/5391 Notat Instituttstruktur Fakultet for ingeniørvitenskap Til: Rektor Kopi til: Fra: Ingvald Strømmen Signatur: Konklusjon Utredningsgruppen anbefaler en ny instituttstruktur for Fakultet for ingeniørvitenskap som vist i tabell 1. Gruppen legger også frem et alternativt forslag som vist i tabell 2. Tabell 1 Anbefalt instituttstruktur (A) ved Fakultet for ingeniørvitenskap Instituttnavn Institutt for energi- og prosessteknikk Department of Energy and Process Engineering Institutt for marin teknikk Department of Marine Technology Institutt for geovitenskap og petroleum Department of Geoscience and Petroleum Institutt for bygg- og miljøteknikk Department of Civil and Environmental Engineering Institutt for konstruksjonsteknikk Department of Structural Engineering Institutt for maskinteknikk og produksjon Department of Mechanical and Industrial Engineering Institutt for ingeniørfag og maritime operasjoner Department of Engineering and Maritime Operations Institutt for vareproduksjon og byggteknologi Department of Manufacturing and Civil Engineering Nåværende enheter som inngår Institutt for energi- og prosessteknikk, IVT Institutt for marin teknikk, IVT Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk, IVT Institutt for geologi og bergteknikk, IVT Institutt for bygg, anlegg og transport, IVT Institutt for vann- og miljøteknikk, IVT Institutt for bygg og miljø, Fakultet for teknologi Institutt for konstruksjonsteknikk, IVT Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, IVT Institutt for produktutvikling og materialer, IVT Institutt for maskinteknikk og logistikk, Fakultet for teknologi Avdeling for maritim teknologi og operasjoner, NTNU i Ålesund Avdeling for ingeniør- og realfag, NTNU i Ålesund Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse, NTNU i Gjøvik

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse: 16/ av 6 Tabell 2 Alternativ instituttstruktur (B) ved Fakultet for ingeniørvitenskap Instituttnavn Institutt for energi- og prosessteknikk Department of Energy and Process Engineering Institutt for marin teknikk Department of Marine Technology Institutt for geovitenskap og petroleum Department of Geoscience and Petroleum Institutt for bygg- og miljøteknikk Department of Civil and Environmental Engineering Institutt for konstruksjonsteknikk Department of Structural Engineering Institutt for maskinteknikk og produksjon Department of Mechanical and Industrial Engineering Institutt for maritime operasjoner Department of Maritime Operations Institutt for vareproduksjon og byggteknologi Department of Manufacturing and Civil Engineering Nåværende enheter som inngår Institutt for energi- og prosessteknikk, IVT Institutt for marin teknikk, IVT Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk, IVT Institutt for geologi og bergteknikk, IVT Institutt for bygg, anlegg og transport, IVT Institutt for vann- og miljøteknikk, IVT Institutt for bygg og miljø, Fakultet for teknologi Institutt for konstruksjonsteknikk, IVT Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, IVT Institutt for produktutvikling og materialer, IVT Institutt for maskinteknikk og logistikk, Fakultet for teknologi Avdeling for maritim teknologi og operasjoner, NTNU i Ålesund Bygg ved Avdeling for ingeniør- og realfag, NTNU i Ålesund Bygg, geomatikk, maskin og økonomi og ledelse ved Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse, NTNU i Gjøvik Innledning IVT-fakultet har forberedt seg på innpassing av fusjonspartnerne ved at den eksisterende instituttstrukturen er revurdert med sikte på en reduksjon av antall institutter. Dette anses nødvendig for at kontrollspennet ikke skal bli for stort. En reduksjon av antall institutter er i tillegg motivert ut fra: Rektors fusjonsmål Ønske om å oppnå kraftfulle enheter med strategisk evne og økonomisk handlefrihet Kunne oppfylle mål om høye ambisjoner både innenfor forskning og utdanning Oppfylle det målbildet for 2020 som ledergruppen ved det nåværende IVT-fakultetet har utviklet Lette samarbeid på tvers og muliggjøre mer effektiv ledelse og administrasjon med større grad av lokalt selvstyre. En egen arbeidsgruppe har utviklet fem ulike modeller som alle bygger på faglig slektskap. Gruppens rapport med de fem modellene er publisert på fakultetets kanal på Innsida. De er også

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse: 16/ av 6 presentert og diskutert ved allmøter på hvert enkelt institutt i forbindelse med årets dialogmøter. De fem modellene har tjent som et innspill til utredningsgruppens arbeid. Utredningsgruppen har i sine møter tatt stilling til to hovedspørsmål: Hvilke av de fem modellene skal tas med videre i gruppens arbeid? Hvordan skal fagmiljøene ved de tre tidligere høgskolene innpasses? På utredningsgruppens første møte (4. mars) ble det valgt ut to modeller for videre bearbeiding. Disse modellene er bearbeidet på grunnlag av innspill fra instituttene og diskusjon i gruppens møter. Et utkast til innstilling overfor Rektor ble ferdigstilt etter det andre møtet (15. april). Denne ble sendt til høring blant alle enheter i Fakultet for ingeniørvitenskap. Synspunkter fra høringsrunden er innbakt i de to modellene som nå legges frem. Et sammendrag av høringssvarene er inntatt til slutt i dette dokumentet. På utredningsgruppens siste møte (9. mai) ble endelig innstilling med hensyn til instituttstruktur og instituttnavn fastlagt. Alternative modeller Utredningsgruppen legger frem to alternative modeller vist i tabellene 1 og 2. Forskjellen mellom modellene ligger i om de aktuelle avdelingene ved NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund skal splittes eller ikke. Gruppen anbefaler at modell A i tabell 1 legges til grunn, men er åpen for en kombinasjon som innebærer ulike løsninger for NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund. I begge modellene er gruppering i institutter foretatt ut fra faglig slektskap. I tillegg er det lagt vekt på de kriteriene som Rektor benyttet ved valg av fakultetsstruktur samt det visjonsbilde som fakultetets ledergruppe har utviklet for et ingeniørvitenskapelig fakultet frem mot Det er også tatt hensyn til at instituttene bør ha en størrelse som gir strategisk handlekraft og økonomisk handlefrihet samtidig som de ikke blir så store at et fjerde organisasjonsnivå må formaliseres i større grad enn det er gjort i dag. Begge modellene gir institutter med mellom ca. 110 og 190 årsverk i Trondheim. Modell A gir ca. 90 årsverk i Ålesund og ca. 80 årsverk i Gjøvik. Modell B gir ca. 60 årsverk både i Ålesund og Gjøvik. Begge modellene innebærer at seks institutter ved det nåværende IVT-fakultetet slås sammen til tre nye institutter. For å få full effekt av disse fusjonene, er det viktig at de nye instituttene blir geografisk samlokalisert. Lokaliseringsspørsmålet er også viktig i forhold til de to instituttene fra Fakultet for teknologi som er foreslått som faggrupper i institutter lokalisert på Gløshaugen. Utredningsgruppen ber om at begge disse lokaliseringsspørsmålene gis prioritet i det pågående campusutviklingsprosjektet. Det er ønskelig med en størst mulig grad av integrasjon i organisasjonen slik at unødig overlapp og uklare ansvarslinjer unngås. Dette tilsier at samme fagområder må legges til samme fakultet og helst også samles i samme institutter. I praksis tilsier dette en organisering etter disiplin i tråd med den organisasjonsmodell NTNU hadde før fusjonen. Gruppen har vurdert en organisasjonsløsning hvor all virksomheten samles i institutter ut fra faglig samhørighet uavhengig av geografisk avstand og tidligere organisasjonstilhørighet. Gruppen har forkastet denne modellen ut fra at den møter stor motstand fra fusjonspartnerne utenfor Trondheim. Det er viktig å opprettholde en motivasjon i alle

4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse: 16/ av 6 ledd slik at NTNU får størst mulig gevinst av fusjonen. Gruppen mener at det ikke vil by på problemer å finne mekanismer som likevel gir integrasjon og hensiktsmessig arbeidsdeling. Geografiske hensyn tilsier derfor at prinsippet om faglig samling etter disiplin bør fravikes. Effektiv lokal ledelse uten alt for stor oppsplitting i små grupper bør også tillegges stor vekt slik at de ansatte også utenom det nåværende IVT-fakultetet har kort geografisk avstand til sin linjeleder. Dette er begrunnelsen for at modell A har samlet virksomheten ved Avdeling for maritim teknologi og operasjoner og Avdeling for ingeniør- og realfag ved NTNU i Ålesund og Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse ved NTNU i Gjøvik i ett institutt på hvert av disse stedene (en oppsplitting i henhold til faglig tilhørighet vil kunne gi opptil 15 fagmiljøer i Ålesund og Gjøvik som til sammen må forholde seg til 9 institutter ved fire fakulteter). De tre tidligere høgskolene har til sammen en omfattende bachelorutdanning. Det må velges en organisasjonsløsning som stimulerer til best mulig undervisning og videreutvikling. Dette krever motiverte ansatte og tydelig og god ledelse. De ansatte ved Avdeling for maritim teknologi og operasjoner og Avdeling for ingeniør- og realfag ved NTNU i Ålesund ønsker selv å utgjøre ett institutt ved Fakultet for ingeniørvitenskap. Tilsvarende ønsker de ansatte ved Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse ved NTNU i Gjøvik samling i ett lokalt institutt ved Fakultet for ingeniørvitenskap. Også de ansatte ved de to instituttene Bygg og miljø og Maskinteknikk og logistikk ved Fakultet for teknologi ønsker at fagmiljøet ikke skal splittes opp. Det er tenkt løst ved at disse to instituttene utgjør egne faggrupper ved henholdsvis Institutt for bygg- og miljøteknikk og Institutt for maskinteknikk og produksjon. Avdeling for ingeniør- og realfag ved NTNU i Ålesund har to små grupper (IKT og Realfag) som ligger utenfor ansvarsområdet til Fakultet for ingeniørvitenskap. Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse ved NTNU i Gjøvik har tre små grupper (Elektro, Realfag og Fornybar energi) som ligger delvis utenfor ansvarsområdet til Fakultet for ingeniørvitenskap. Disse gruppene vil i tillegg til å ligge i linjeansvaret til Fakultet for Ingeniørvitenskap også ha en formell relasjon til de relevante faginstituttene ved Fakultet for naturvitenskap, Fakultet for Informasjonsteknologi og elektroteknikk og Fakultet for økonomi. Dette kan oppnås gjennom en matriseløsning hvor gruppelederne på vanlig måte rapporterer til lokal instituttleder, men samtidig deltar i ledergruppen ved det aktuelle institutt ved det fakultet som fagområdet tilhører. Dette vil sikre tilstrekkelig strategisk koordinering og faglig forankring samtidig som det muliggjør effektiv lokal ledelse og sikrer godt koordinert samarbeid med de lokale industriklyngene. Det er også vurdert en alternativ modell med linjeansvar til flere fakulteter for de ulike faggruppene i instituttene i Gjøvik og Ålesund. Dette er en modell som gir uklare ansvarsforhold og lett kan føre til konflikter, og som derfor må unngås. Modell B har ikke virksomhet ved NTNU i Ålesund og NTNU i Gjøvik som går på tvers av ansvarsområdet til de nye fakultetene. Fra NTNU i Ålesund er det Avdeling for maritim teknologi og operasjoner og bygg-gruppen ved Avdeling for ingeniør- og realfag som inngår. Fra NTNU i Gjøvik er det gruppene for bygg, geomatikk, maskin og økonomi og ledelse ved Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse som inngår (gruppen for økonomi og ledelse arbeider med produksjonsrelaterte spørsmål og hører derfor naturlig sammen med maskinområdet på samme måte som gruppen for produksjonsledelse ved IVT tilhører Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk). Modell B krever derfor ikke koordinering i form av en matriseløsning, men ledelsesbildet kompliseres ved at det blir flere mindre miljøer i Ålesund og Gjøvik som må forholde seg til en

5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse: 16/ av 6 ledelse ved ulike fakultet i Trondheim. Muligheten for lokal ledelse, strategisk utvikling og næringslivskontakt svekkes da. Institutt for bygg og miljø og Institutt for maskinteknikk og logistikk ved Fakultet for teknologi ønsker å inngå som egne faggrupper ved henholdsvis Institutt for bygg- og miljøteknikk og Institutt for maskinteknikk og produksjon. Utredningsgruppen har forståelse for dette selv om det ved disse instituttene vil finnes ansatte med faglig tilhørighet ved andre institutter. Det må utvikles mekanismer som sørger for at disse utvikler et godt samarbeid på tvers av instituttgrenser. Institutt for elektrofag og fornybar energi ved Fakultet for teknologi er tenkt lagt til Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. Flertallet av de ansatte ved dette instituttet har faglig tilhørighet til Institutt for energi- og prosessteknikk. Vi vil derfor anbefale at dette instituttet flyttes til Fakultet for ingeniørvitenskap slik at det utgjør en egen faggruppe ved Institutt for energi -og prosessteknikk. Utredningsgruppen anbefaler at modell A (tabell 1) velges ut fra at denne modellen innebærer minst behov for organisasjonstilpasning, og ut fra at den gir institutter med strategisk kraft og handlefrihet i alle tre byer uten at det blir behov for et ekstra organisasjonsnivå. Hensynet til god lokal ledelse og medvirkning samt aksept hos de ansatte i Ålesund og Gjøvik vektlegges også ved valg av denne modellen. Den vesentligste ulempen er at den ikke fullt ut innfrir kravene til en organisasjon bygget på faglig slektskap. Dette er i større grad ivaretatt i modell B som kan aksepteres som en alternativ modell. Høringsprosess Det er mottatt høringsuttalelse fra totalt 15 ulike enheter ved Fakultet for ingeniørvitenskap. Den viser stor oppslutning om utredningsgruppens forslag. Ett institutt ved IVT-fakultet ønsker en større grad av faglig integrering som ikke gir egne institutter i Ålesund og Gjøvik, og ett institutt ønsker at alle bygg-miljøene skal samles i et stort institutt. To institutter forslår mindre justeringer av modellene A og B. Det er stor enighet om de foreslåtte navn på instituttene med to unntak. Institutt for petroleumsteknologi anvendt geofysikk og Institutt for geologi og bergteknikk har ikke klart å oppnå full enighet om et felles navn. Institutt for geologi og bergteknikk kan ikke akseptere «Geovitenskap og petroleumsteknologi» og ønsker «Geovitenskap». Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk er delt i sitt syn. Deler av instituttet ønsker «Geovitenskap» mens resten ønsker «Geovitenskap og petroleumsteknologi». Etter samtaler med instituttlederne ved de to instituttene fremmes et kompromissforslag «Geovitenskap og petroleum». Det har heller ikke vært mulig å få full enighet om navnet på det foreslåtte «maskin/produksjons-instituttet». Tre av høringsinstansene går imot navnet Institutt for produktutvikling og produksjon på grunn av navnesammenfall med studieprogrammet. De berørte enhetene kan imidlertid akseptere det kompromissforslaget som fremmes (Institutt for maskinteknikk og produksjon).

6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse: 16/ av 6 Vedlegg Høringsuttalelser fra enheter ved Fakultet for ingeniørvitenskap

7 1 av 6 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Referanse Notat Til: Utredningsgruppen for instituttstruktur ved Fakultet for ingeniørvitenskap Kopi til: Fra: Asbjørn Rolstadås Signatur: Høringsuttalelser instituttstruktur ved Fakultet for ingeniørvitenskap Et utkast til innstilling fra utredningsgruppen ble ferdigstilt den 20. april 2016 og sendt til høring blant de organisatoriske enhetene ved Fakultet for ingeniørvitenskap samt LOSAM og studentrådene ved IVT-fakultetet og Fakultet for teknologi. Det ble bedt om kommentarer både på de to foreslåtte organisasjonsmodellene forslagene til instituttnavn (norsk og engelsk). Ved fristens utløp (29. april) var det kommet inn 15 uttalelser. I det etterfølgende er det gitt en oppsummering av uttalelsene. Fullstendige uttalelser følger som vedlegg. Institutt for vann- og miljøteknikk ved IVT-fakultetet sier seg uenig i forslaget om ikke å splitte opp fagmiljøene i Ålesund og Gjøvik. De hevder at det ikke er noen prinsipiell forskjell på den lokale ledelse som må utøves for et geografisk spredt byggmiljø i Trondheim og den ledelse som må utøves dersom byggmiljøene i Ålesund og Gjøvik også inkluderes. Instituttet kan likevel slutte seg til de to foreslåtte modellene (A og B), men understreker at fusjonering med Institutt for bygg og miljøteknikk (som ikke har administrativt personale) ikke må føre til økt administrativ belastning på det vitenskapelige personalet. Instituttet argumenterer for at faggruppestrukturen bør gjennomgås for å sikre god integrasjon og samhandling og unngå overlapp. De forutsetter at det etableres funksjonelle møteplasser. Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved IVT-fakultetet sier seg enig i en fusjon mellom Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk og Institutt for produktutvikling og materialer, men ønsker ikke at Institutt for maskinteknikk og logistikk ved Fakultet for teknologi skal tas inn i dette instituttet da de ikke ser nevneverdig potensiale på forskningsområdet. Instituttet ønsker at sammenslutningen av de to instituttene skal gis navnet Institutt for bærekraftig produksjon (Department of Sustainable Production). Alternativt kan Institutt for produktutvikling og produksjon (Department of Industrial Engineering) aksepteres. Instituttet ønsker en fremdriftsplan som inkluderer etablering av et felles produksjonsteknisk laboratorium, og ber om at de to instituttene videreføres som egne enheter inntil en fysisk

8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse: 2 av 6 samlokalisering kan finne sted. Det er ikke enighet mellom de fire faggruppene ved instituttet når det gjelder spørsmålet om sammenslåing med Institutt for produktutvikling og materialer. Én faggruppe støtter dette, to faggrupper er svakt positive til sammenslåing, mens én gruppe går imot sammenslåing. Institutt for energi- og prosessteknikk ved IVT-fakultetet gir sin tilslutning til dokumentet, men ønsker noen få endringer. Instituttet ønsker at det velges et annet navn for det foreslåtte Institutt for produktutvikling og produksjon. De hevder at det er uheldig at et institutt får samme navn som et studieprogram som dekker flere institutter og derfor har større faglig bredde. Instituttet påpeker at Institutt for elektrofag og fornybar energi ved Fakultet for teknologi har et klart flertall av vitenskapelige ansatte som har sitt tyngdepunkt innen termodynamikk, strømningsteknikk og varmetransport. Ut fra prinsippet om at «fag møter fag» ønsker de at dette instituttet slås sammen med Institutt for energi- og prosessteknikk. Instituttet påpeker også at flere av de ansatte ved Institutt for maskinteknikk og logistikk ved Fakultet for teknologi arbeider med VVS som faglig tilhører Institutt for energi- og prosessteknikk. Institutt for konstruksjonsteknikk ved IVT-fakultetet støtter utredningsgruppens forslag til ny instituttstruktur. De mener begge alternativene er gode forslag, og sier at når det gjelder enhetene i Ålesund og Gjøvik bør det legges avgjørende vekt på deres synspunkter. Det har sammenheng med fortsatt motivasjon og begeistring for fusjonen, som instituttet oppfatter som mest i tråd med alternativ A. Institutt for bygg, anlegg og transport ved IVT-fakultetet ønsker en modell med et stort Institutt for bygg- og miljøteknikk der også Institutt for konstruksjonsteknikk inngår. De ønsker at dette skal fremmes som et av alternativene og argumenterer med at Norge er tjent med et NTNU som fremstår helhetlig innen «Civil Engineering» som en profilert og tydelig samarbeidspartner, nasjonalt og internasjonalt. De påpeker at Næringslivsringen for bygg- og miljøteknikk med ca. 50 medlemsbedrifter ønsker en slik løsning. Høringsforslagene innebærer bare en delvis samling av byggmiljøene. Det forslåtte instituttet blir uansett stort og vil ha virksomhet spredt på flere lokaliteter, slik at en tjenlig organisering av et 4. nivå vil tvinge seg fram. Instituttet ser ingen logisk grunn til å begrense instituttstørrelsen til ca. 200 faste ansatte, slik det legges opp til i høringsnotatet. Instituttet ønsker at navnet skal være Institutt for bygg- og miljøteknikk (Department of Civil and Environmental Engineering). Tidligere HiST tilbyr undervisning som ligger tett opp mot instituttets fagtilbud. I dette ligger det en mulighet for samarbeid, men også en fare for en økt undervisningsbelastning på bekostning av forskningstid. Instituttet berører også faglig slektskap mot andre institutter. Dette gjelder betong, betongteknologi og bygningsmaterialer ved Institutt for konstruksjonsteknikk, ingeniørgeologi ved det nåværende Institutt for geologi og bergteknikk samt prosjektledelse ved det nåværende Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk. Organiseringen av fagområdet prosjektledelse er viktig siden et

9 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse: 3 av 6 stort antall studenter tar emner og utfører masteroppgaver innen dette området, spesielt ved dagens Institutt for bygg, anlegg og transport. Det er derfor faglige gevinster å hente for NTNU i å slå sammen disse miljøene under ett institutt, da fortrinnsvis innenfor et nytt Institutt for bygg- og miljøteknikk. Institutt for produktutvikling og materialer ved IVT-fakultetet slutter seg til de to foreslåtte organisasjonsmodellene som gode alternativer. Selv om de skulle ønske en tettere faglig integrasjon av de tidligere høgskolene i Ålesund og Gjøvik, har de forståelse for at man ut fra kompleksitet rundt ledelse/geografi og lokale ønsker om å bestå som egne institutter, har funnet dette som viktigere enn en full faglig integrasjon. Det er en viss skepsis i materialgruppen ved instituttet til det foreslåtte instituttnavnet da «material» ikke inngår. Samtidig erkjenner de at materialer er en forutsetning for utvikling og produksjon av (fysiske) produkter, og at dette derfor ligger implisitt i det foreslåtte navnet. Instituttet synes Institutt for produkter og produksjon er et bedre navn enn det utredningsgruppen foreslår, men kan også akseptere utredningsgruppens forslag. Den foreslåtte engelske betegnelsen, Department of Industrial Engineering mener de ikke er dekkende for deres virksomhet og anbefaler Department of Mechanical Engineering. Institutt for marin teknikk ved IVT-fakultetet slutter til utredningsgruppens forslag til instituttstruktur. Instituttet ønsker ikke å fremme alternative forslag til instituttnavn. Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved IVT-fakultetet tar det for gitt at de skal slås sammen med Institutt for geologi og bergteknikk og påpeker at de bør samlokaliseres for å hente ut reelle gevinster av organisasjonsendringen. De ønsker at dette sees i sammenheng med de den pågående campusutvikling. Instituttet slutter seg til utredningsgruppens synspunkter om at faglig slektskap og størst mulig grad av integrasjon bør være førende for valg av instituttstruktur. De ønsker en konsistent instituttstruktur som følger fakultetsstrukturen, og hvor faglig fokus og ikke geografi er førende. De ønsker i størst mulig grad å unngå overlapp og mener også at overlappende instituttnavn er uheldig. Det er ulike syn på valg av instituttnavn og instituttet fremmer derfor to forslag: Institutt for geovitenskap (Department of Geoscience) Institutt for geovitenskap og petroleumsteknologi (Department of Geoscience and Petroleum Engineering) Når det gjelder navneforslaget Institutt for geovitenskap, fremheves det at dette er et kort og generisk navn som dekker hoveddelen av det nye instituttet og som åpner for vekst og derved bidrar til forskning og publisering innen nye områder med bedre muligheter for ekstern finansiering. De påpeker at studieprogrammene bidrar til synlighet for studenter uten at det reflekteres i instituttnavnet.

10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse: 4 av 6 Når det gjelder navneforslaget Institutt for geovitenskap og petroleumsteknologi fremheves at petroleumsteknologi og anvendt geofysikk er en sterk nasjonal og internasjonal merkevare som bygger på en lang og stolt tradisjon, med mer enn 2800 uteksaminerte masterstudenter og 175 doktorgradskandidater i løpet av 43 år. Petroleumsteknologi er en viktig identitet til instituttet som har en visjon om å være internasjonalt ledende innenfor området. Det påpekes også at petroleumsindustrien er den største næringen i Norge og at profilering er viktig fordi den vil være en viktig næring i mange tiår fremover. Institutt for geologi og bergteknikk ved IVT-fakultetet ser på en fusjon med Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geovitenskap som en logisk løsning og påpeker at de to instituttene allerede har utviklet godt samarbeid gjennom studieprogrammene. De tror at en fusjon vil kunne gi flere positive synergieffekter selv om det ikke vil være mulig med umiddelbar samlokalisering, men de mener også at den vil medfører store utfordringer. Her fremheves behovet for en effektiv administrasjon og laboratorienes sentrale plass i instituttets arbeid. Det er bred enighet ved instituttet om at Institutt for geovitenskap og petroleumsteknologi er et uakseptabelt navn for det nye instituttet. Ved å trekke frem petroleumsteknologi signaliseres det at dette fagfeltet ikke inngår i geovitenskap. Da er det heller ikke naturlig å anta at bergteknikk, miljøteknologi eller mineralproduksjon favnes av dette begrepet. Geovitenskap mister derved sin samlende betydning. Institutt for anvendt geovitenskap eller Institutt for geovitenskap er imidlertid akseptable navn, men Institutt for geovitenskap anses som det beste alternativet ut fra at dette synes mest inkluderende og fremtidsrettet. Institutt for produktdesign ved IVT-fakultetet har ikke avgitt høringsuttalelse. Instituttet skal flyttes til Fakultet for arkitektur og design. Institutt for bygg og miljø ved Fakultetet for teknologi sier seg enig i de to foreslåtte modellene, men understreker at det er en forutsetning at instituttet kan tilknyttes det foreslåtte Institutt for bygg og miljøteknikk som en egen faggruppe. De ønsker at denne faggruppen skal ha en lokal leder. Instituttet er opptatt av at de samtidig kan etablere et samarbeid med Institutt for konstruksjonsteknikk og sier at dette allerede er godt i gang. Det advares mot faren ved oppsplitting av teknologimiljøene på Kalvskinnet som synes å komme under ulike fakulteter. Instituttet gir aksept til at det dannes egne stedlige institutter i Ålesund og Gjøvik. Institutt for maskinteknikk og logistikk ved Fakultetet for teknologi påpeker at det overordnede mål med fusjonen er å bli enda bedre på utdanningskvalitet og FoU. De ønsker en optimal organisasjon som tilrettelegger for deres virksomhet. Instituttet tror den foreslåtte instituttstrukturen kan fungere hvis det legges til rette for et fjerde nivå. Det foreslåtte instituttnavnet er generelt nok til at det favner deres virksomhet. Instituttet ønsker å være en faggruppe med navn Faggruppe for maskin og industriell logistikk.

11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse: 5 av 6 Avdeling for maritim teknologi og operasjoner ved NTNU i Ålesund hevder at fakultetene i Trondheim i utgangspunktet ønsker to teknologimiljøer i Ålesund (mot Ingeniørvitenskap og Informasjonsteknologi og elektroteknikk). Avdelingen mener det er best med ett institutt (modell A) med hensyn til strategisk tyngde og robusthet. Imidlertid foretrekker de en løsning med to institutter dersom ledelsesmodellen blir for komplisert med ett institutt. Dersom det blir ett institutt (modell A), ønsker de at det skal hete Institutt for ingeniørfag og maritime operasjoner. Blir det to institutter (modell B) ønsker avdelingen å hete Institutt for maritime operasjoner. Avdelingen legger i sin argumentasjon vekt på at de betjener en bransje og at de har en spisskompetanse innenfor det praksisnære. Avdeling for ingeniør- og realfag ved NTNU i Ålesund har ikke avgitt uttalelse, men ut fra et utkast til uttalelse som NTNU i Ålesund skal sende til Rektor, fremgår at avdelingen går inn for at avdelingen sammen med Avdeling for Maritim teknologi og operasjoner skal utgjøre et samlet teknologiinstitutt ved NTNU i Ålesund. De oppfatter dette som den beste og mest framtidsrettede løsningen som vil kunne sikre strategisk evne og sette NTNU i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte. De foreslår Institutt for ingeniørfag og maritime operasjoner som navn på teknologiinstituttet i Ålesund. Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse ved NTNU i Gjøvik har ikke avgitt uttalelse, men basert på innspill til utredningsgruppen er det klart at avdelingen ønsker at hele avdelingen skal inngå i Fakultet for ingeniørvitenskap som ett samlet institutt. I sin argumentasjon legger avdelingen vekt på økonomisk bæreevne, stedlig instituttledelse som deltar på arenaer hvor strategier utvikles og beslutninger fattes, og som har nødvendig beslutningsmyndighet til å gjennomføre lokale strategiske prioriteringer og satsninger, ansatte som har en geografisk nærhet til sin nærmeste leder og en organisering som tilrettelegger for tverrfaglig satsning på tvers av institutter og fakulteter. Det advares mot at avdelingen splittes i mange små faggrupper siden dette ikke vil gi den strategiske tyngden som trengs for å realisere NTNUs mål på Østlandet og samtidig ivareta en faglig (og administrativ) integrasjon. De er opptatt av å utvikle godt samarbeid med Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og Fakultet for økonomi. LOSAM ved IVT-fakultetet støtter forslaget om modell A. De legger vekt på begrunnelsen om at denne modellen er i tråd med de ansattes ønsker og er enig i at det er viktig med nærhet til lokal leder og at fagmiljøene beholdes samlet. LOSAM uttrykker at IVT-fakultetet har kjørt en god prosess i denne saken og peker på at instituttstruktur har vært et sentralt tema da Dekanus var på sin allmøterunde på instituttene i perioden februar april. De er tilfreds med at man unngår institutter med mer enn 200 ansatte. Studentrådet ved IVT presiserer at uavhengig av organisasjonsmodell må det eksistere et studentorgan på fakultetsnivå tilsvarende det som er i dag.

12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse: 6 av 6 Studentene er opptatt av at kvaliteten på utdanning ikke skal påvirkes negativt av en ny struktur, men at den skal heves hos samtlige involverte uavhengig av geografisk lokasjon. For modell A ser de en tydelig fordel ved at endringene blir små, og at det i større grad enn for modell B tas hensyn til myke faktorer. Dersom det ikke er et alternativ for NTNU i Ålesund og NTNU i Gjøvik å splitte opp avdelinger for å få noe man kan kalle logisk innpassing i et nytt fakultet, mener studentene at dette bør tas nøye til etterretning. For modell B ser de klart styrken av å ha faggrupper med stor grad av fellesskap på samme institutt. Det kan virke som om modell B er å foretrekke ved langsiktig tenking, men spørsmålet er om denne endringen kommer for raskt og om de involverte er klare for dette. Studentrådet støtter forslagene til navn på instituttene, men mener at Institutt for bygg og miljøteknikk bør hete Institutt for bygg- og miljøteknikk, og at det for Institutt for produktutvikling og produksjon bør unngås navnesammenfall med studieprogrammet. Studentrådet ved Fakultet for teknologi viser til at økt interesse for bachelorstudiet skaper høyere forventninger til studiet. De konstaterer at fakultetets studieprogrammer blir fordelt på tre nye fakulteter og at det ikke ser ut til å bli noen «rene bachelor-institutter». All ledelse både på fakultet og instituttnivå vil være plassert på Gløshaugen. De er bekymret for at dette kan lede til svekket innflytelse fra studentene på Kalvskinnet og påpeker det ansvar dekanene har for at også studentene på Kalvskinnet føler seg ivaretatt. Denne argumentasjonen overfører de på miljøene i Ålesund og Gjøvik og advarer mot å presse disse inn i nye institutter. For studenter i Ålesund og Gjøvik blir samarbeid betydelig vanskeligere dersom de i all hovedsak må forholde seg til en ledelse som er geografisk plassert i Trondheim. Ut fra dette mener studentrådet at modell A bør foretrekkes. De mener at navnet på Institutt for produkt og produksjon må revurderes og at det bør inneholde «maskin» eller «mekanisk» (engelsk: «Mechanical Engineering»). Vedlegg: Mottatte høringsuttalelser

13 1 av 2 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for vann- og miljøteknikk Referanse 2016/9992 Notat Til: IVT-fakultetet Kopi til: Fra: IVM Signatur: GW Instituttstruktur ved Fakultet for ingeniørvitenskap Institutt for vann- og miljøteknikk (IVM) har behandlet saken i allmøte 25. april, og uttaler følgende: IVM konstaterer at instituttets foretrukne fusjonsmodell med ett stort bygginstitutt ikke lenger anses å være aktuell løsning. Vi vil imidlertid poengtere at vi vi ikke deler innstillingens syn og begrunnelse for ikke å splitte opp fagmiljøene i Ålesund og Gjøvik, og gruppere dem inn i faglig beslektede strukturer. Vi innser at dette oppleves som konfliktfullt, men det bør etter vår oppfatning ikke være prinsipiell forskjell på den lokale ledelsen som må utøves for et geografisk spredt byggmiljø i Trondheim og samtidig sikre medvirkning fra ansatte, og den ledelse som måtte bli utøvd dersom byggmiljøene i Ålesund og Gjøvik også ble inkludert. Etter vår oppfatning burde målsettingen for fusjonen bli tillagt større vekt enn konserverende ønsker om å unngå oppsplitting av eksisterende strukturer i Ålesund og Gjøvik. Dette gjelder for IVMs del fagmiljøene innenfor vannforsynings- og avløpsteknikk, der spesielt fagmiljøet i Ålesund er i ferd med å bygge opp et godt undervisningstilbud. Dette må koordineres med tilsvarende utdanning som i dag tilligger Institutt for bygg og miljø ved Fakultet for teknologi, noe som ville ha blitt bedre dersom faggruppene tilhørte samme institutt. IVM kan imidlertid allikevel slutte seg til den foreslåtte organisering av byggmiljøene ved NTNU Trondheim som skissert i både alternativ A og alternativ B, dvs ved en fusjon av BAT, IVM og Institutt for bygg og miljø, Fakultet for teknologi (ved tidligere HiST). Vi konstaterer imidlertid at dagens Institutt for bygg og miljø ved Fakultet for teknologi ikke har administrativt tilsatte. En fusjon mellom de tre instituttene må ikke føre til økt administrativ belastning på vitenskapelig personale, men heller ikke på den administrative staben. I «Utredning om administrativ organisering ved IVT» er det foreslått å flytte og forsterke en vesentlig del av administrative funksjoner ned på instituttnivået (jfr figur neste side). Vi forutsetter derfor at det snarest mulig etableres en plan for hvordan de(t) nye institutt(er) skal dimensjoneres mht administrative funksjoner for å støtte opp under kjernevirksomhetene, og at dette konkluderer med at det nye Institutt for bygg- og miljøteknikk blir tilført administrative ressurser. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Head of Department 7491 Trondheim E-post: S.P.Andersens veg Geir Walsø ivm-info@ivt.ntnu.no Valgrinda Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse 2 av 2 Status og ønsket utvikling for adm. oppgaver/funksjoner Det er videre nødvendig at man snarest mulig gjennomgår faggruppestrukturen i de nye instituttstrukturen, for å avdekke hvor det er faglige overlapp mellom de enkelte instituttene, og for å etablere mekanismer for god integrasjon og samhandling, både internt i Trondheim, men også med faglige relaterte aktiviteter i Ålesund og Gjøvik. Rektor har i flere uttalelser pekt på nødvendigheten av å sikre at kandidater fra ulike utdanninger som skal arbeide sammen i team i arbeidslivet får treffe hverandre i løpet av utdanningen. IVM forutsetter at NTNU etablerer funksjonelle møteplasser for å etablere slike samarbeidsrelasjoner, for vår del gjeldende spesielt innenfor fagområdet vannforsynings- og avløpsteknikk, der vi har utdanningstilbud på bachelornivå både i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, og på masternivå i Trondheim (ved IVM). Vi gir videre vår tilslutning til foreslåtte instituttnavn på norsk og engelsk, dvs hhv Institutt for byggog miljøteknikk og Department of Civil and Environmental Engineering. Vi poengterer at det må være bindestrek etter bygg i det norske navnet (underforstått byggteknikk).

15 1 av 2 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk Referanse Notat Til: Utredningsgruppen for ny instituttstruktur, Ingeniørvitenskap Kopi til: Fra: Jørn Vatn/ Instituttleder ved IPK Signatur: HØRINGSUTTALELSE FRA IPK Det vises til utkast til notat om ny instituttstruktur datert 20/4-2016, og invitasjon til å komme med innspill. Først gis konklusjonen, deretter følger argumenter og forhold hvor det er ulik oppfatning på IPK Konklusjon IPK anbefaler at utredningsgruppen for ny instituttstruktur ved fakultet for ingeniørvitenskap i sin innstilling å legge følgende til grunn: Det foreslås å slå sammen kun IPM og IPK til et nytt institutt, dvs at maskin og logistikkmiljøet fra Kalvskinnet ikke blir en del av ett nytt felles institutt. Det foreslås at det nye instituttet skal hete Institutt for bærekraftig produksjon / Department of Sustainable Production. Subsidiært foreslås at navnet for det sammenslåtte instituttet skal være Institutt for produktutvikling og produksjon / Industrial Engineering. Det foreslås å lage en fremdriftsplan for sammenslåingen. Denne må ta inn over seg etableringen av et felles produksjonslaboratorium i Perleporten eller på Valgrinda, og mulighetene for å samlokalisere personellressursene. Ulempene ved å videreføre de to instituttene som egne institutter ut over datoen 1. januar 2017 vurderes svært små sammenlignet med ulempene ved en sammenslåing før man fysisk kan flytte sammen. for sammenslåing bør knyttes til milepæler i framdriftsplanen. Innpassing av høyskolene IPK har tidligere argumentert for at av de tre tidligere høyskolene er det primært Gjøvik og Ålesund som har hatt masterutdanning og vært involvert i forskningsaktivitet, mens miljøet på Kalvskinnet i all hovedsak har fokusert på BSc utdanning. Når det ut fra geografiske hensyn ikke ser ut til at miljøene på Gjøvik og i Ålesund blir innlemmet i institutter i Trondheim, er det argumenter for at også maskin og logistikkmiljøet på Kalvskinnet bør videreføres i et eget institutt på Kalvskinnet med fokus på BSc utdanning, da vi ikke ser så stort potensiale på forskningsområdet. Dette er det dominerende synspunktet på IPK som underbygger konklusjonen vår. Andre på IPK argumenterer for at å involvere miljøet på Kalvskinnet inn i det nye instituttet vil øke kvaliteten på BSc utdanningen, og at man på sikt også kan få involvert forelesere i BSc utdanningen i Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Instituttleder 7491 Trondheim E-post: S.P. Andersens v Jorn Vatn iipk-instituttkontor@ivt.ntnu.no Valgrinda Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse 2 av 2 forskningsprosjekter slik at kravet om forskningsbasert utdanning også på BSc nivå blir realisert. Totalt for NTNU er det viktig å øke kvaliteten på BSc utdanningen. Videreføre IPK som et eget institutt Det er ulik oppfatning på IPK angående en sammenslåing med IPM. Faggruppen Produksjonssystemer støtter en slik sammenslåing, faggruppene RAMS og Prosjekt- og Kvalitetsledelse er svakt positive til en slik sammenslåing, mens faggruppen for Produksjonsledelse mener ar IPK bør fortsette som et eget institutt. Tidsaspektet og muligheter for administrativ effektiviseringsgevinst på 5% Slik IPK ser det er det urealistisk å kunne samlokalisere IPM/IPK både mht kontorplasser og laboratorier/verksted på kort sikt. I realiteten vil derfor det nye instituttet være fysisk adskilt i to enheter per 1. januar Vi mener at å foreta den formelle sammenslåingen ved denne datoen er uhensiktsmessig, og at de forventede stordriftsfordeler, særlig på administrativ og teknisk side, ikke lett lar seg realisere. Ressurser vil riktignok bli frigjort ved at instituttleder og kontorsjef kan omdisponeres, men det er en frykt for at dette vil svekke ledelsen totalt sett, slik at man kan få en reduksjon i produksjon. Målet om en effektiviseringsgevinst på 5% blir spist opp av lavere produksjon.

17 1 av 2 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for energi- og prosessteknikk Referanse 2016/9992 Notat Til: IVT-fakultetet Kopi til: Fra: Institutt for energi- og prosessteknikk Signatur: Rødd Instituttstruktur ved Fakultet for ingeniørvitenskap Det vises til notatet som skisserer ny instituttstruktur ved IVT-fakultetet og instituttnavn, og til invitasjon til høring (ephortesak 2016/9992). Institutt for energi- og prosessteknikk (EPT) har behandlet saken, både i ledergruppe og ved å legge ut høringsdokumentet på Innsida og å henvise til dette i en epost sendt til alle ansatte. EPT gir sin tilslutning til dokumentet, men med følgende kommentarer som vi ønsker skal gi endringer i dokumentet. Instituttnavn: Forslaget om «Institutt for produktutvikling og produksjon» finner vi ikke akseptabelt. Grunnen er at dette forslaget er identisk med navnet på et stort studieprogram (PuP, tidligere maskin). Dette studieprogrammet er et samarbeid mellom fire (per nå) institutter ved IVT, mens det nye instituttet, med studieprogramnavnet, representerer bare to av de fire. Dette betyr at det nye instituttet lett blir oppfattet som å dekke faglig det samme som studieprogrammet, eller at studieprogrammet omfatter det samme som det nye instituttet. Både med tanke på rekruttering og oppfatning av hva studieprogram for Produktutvikling og produksjon står for faglig, er det uheldig at et institutt tar samme navn som et studieprogram, når studieprogrammet spenner mye bredere enn instituttet. Instituttstruktur: Innpasning av fagmiljøer fra Fakultet for teknologi (tidligere HiST) er ikke helt optimalt ut fra faglig innretning. Vi vil påpeke to eksempler, hvor det bør vurderes nå eller om 2-3 år, om hvorvidt foreslått organiseringen bør endres: Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Kolbjørn Heies vei 1b iept-info@ivt.ntnu.no Gløshaugen Telefaks Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

18 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse 2016/ av 2 1) Institutt for elektrofag og fornybar energi med studieprogrammet Ingeniør fornybar energi (BSc) og forskningsinitiativet ENERSENSE. I dette miljøet er det et klart flertall personer som har sitt tyngdepunkt faglig innen termodynamikk, strømningsteknikk og varmetransport. Hvis prinsippet om at «fag-møter-fag» skal benyttes burde dette instituttet inkluderes i EPT og ikke plasseres ved IME-fakultetet. 2) Institutt for maskinteknikk og logistikk, med studieprogrammet Maskiningeniør (BSc) og studieretning VVS-teknikk har flere fagpersoner med tyngdepunkt faglig innen termodynamikk, strømningsteknikk og varmetransport, som ville passe bedre inn på EPT enn ved det foreslåtte nye instituttet for produktutvikling og produksjon. EPT har en egen faggruppe, Energiforsyning og klimatisering av bygninger, hvor VVS-teknikk er sentralt.

19 1 av 1 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for konstruksjonsteknikk Referanse Notat Til: Ingvald Strømmen Kopi til: Asbjørn Rolstadås Fra: Karl Vincent Høiseth Signatur: Høringsuttalelse Vi viser til Høringsutkast vedrørende ny instituttstruktur for Fakultet for ingeniørvitenskap. Utredningsgruppens arbeid har vært presentert og diskutert i allmøte, gruppeledermøter og dialogmøte med Dekanus. Det endelige høringsutkastet er formidlet til alle ansatte, med oppfordring om synspunkter både på instituttstruktur og navneforslag, når det gjelder de to alternative forslagene A og B. Senest på instituttets ledermøte 26/4, var høringsutkastet viktigste sak på agendaen. Instituttet støtter utredningsgruppens forslag til ny instituttstruktur. Begge alternativene er gode forslag, sett i lys av kriteriene. Når det gjelder enhetene i Ålesund og Gjøvik bør det legges avgjørende vekt på deres synspunkter. Det har sammenheng med fortsatt motivasjon og begeistring for fusjonen, som vi oppfatter er mest i tråd med alternativ A. Ved Institutt for konstruksjonsteknikk har vi ikke registrert annet enn positive tilbakemeldinger på høringsutkastet. Karl V Høiseth Instituttleder Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Richard Birkelandsvei 1a kt-info@ivt.ntnu.no Gløshaugen Telefaks Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

20 1 av 3 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Referanse 2016/9992 Notat Til: Ingvald Strømmen Kopi til: Fra: Institutt for bygg, anlegg og transport (BAT) Signatur: Instituttstruktur ved Fakultet for ingeniørvitenskap Høringsuttalelse fra BAT Konklusjon Institutt for bygg, anlegg og transport ønsker en organisering med et samlet Institutt for bygg- og miljøteknikk inklusive nåværende Institutt for konstruksjonsteknikk. Dette alternativet er skissert tidlig i omorganiseringsprosessen. Alternativet bør fremmes som en opsjon til IVT og NTNU sitt styre i lys av de gode argumenter som finnes for dette. Vår langsiktige visjon er et «Civil Engineering Centre» på NTNU for attraktiv undervisning og kreativ forskning mot et bærekraftig samfunn. Visjonen innebærer at NTNU på sikt får fysisk samlokalisert det som i dag er Institutt for bygg, anlegg og transport, Institutt for vann og miljø, Institutt for konstruksjonsteknikk og bygg-delen av Avdeling for teknologi på tidligere HiST i et helhetlig Institutt for bygg- og miljøteknikk. Instituttet skal fremstå som et senter med moderne laboratorier, arbeidsplasser for ansatte og studenter inklusive seminarrom og auditorier, som et nasjonalt tyngdepunkt i form av et helhetlig, integrert lærings- og forskningsmiljø. Senteret kan bygges med utgangspunkt ved å knytte sammen lokasjonene til nåværende Institutt for konstruksjonsteknikk og Institutt for bygg, anlegg og transport. Alternativt kan det bygges i Valgrinda der Norsk Hydroteknisk Laboratorium (NHL) i dag ligger. NTNU bør gripe muligheten som ligger i fusjonen og legge til rette for en slik satsing sammen med våre tunge samarbeidspartnere i byggenæringen og de statlige etatene på sektoren. Hovedargumenter for konklusjonen Institutt for bygg, anlegg og transport har diskutert fremtidig instituttstruktur i flere allmøter, samt internt i faggruppemøter. Dette er instituttets samlede høringsinnspill. Ingeniør og sivilingeniørutdanningen ved NTNU er en profesjonsutdanning som sikter mot utøvende yrkeskompetanse. Det er viktig å organisere NTNU i lys av denne oppgaven, ikke minst innen «Civil Engineering».

21 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse: 2016/ av 3 Norge er tjent med at NTNU framstår helhetlig innen «Civil Engineering» som en profilert og tydelig samarbeidspartner, nasjonalt og internasjonalt. Helhet kan oppnås gjennom et samlet Institutt for bygg- og miljøteknikk inklusive konstruksjonsteknikk. Næringslivsringen for Bygg- og miljøteknikk med ca. 50 medlemsbedrifter ønsker en slik løsning. Politisk er det gunstig med en klar adresse på NTNU for plassering av satsinger innen sektoren. Tidligere har 3 institutt gitt undervisning til studieprogram bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Nå foreslås 2 av disse slått sammen. BAT mener at en nå burde benytte muligheten til å slå sammen alle de 3 instituttene, sammen med IBM fra Fakultet for teknologi på tidligere HiST. Studentene har lenge uttrykt frustrasjon over manglende relasjoner mellom studieprogrammet og instituttstrukturen og etterlyser en mer ryddig modell. En har nå muligheten til å rydde opp og få en situasjon hvor ett institutt har et tydeligere ansvar for ressursbruk og kvalitet på ingeniørprogrammene (MSc og BSc) innen Bygg- og miljøteknikk, uansett om studieprogrammene formelt er forankret på fakultetet. De alternativer som er sendt til høring, innebærer en delvis, men ingen helhetlig samling av byggmiljøene på NTNU: høringsutkastet foreslår en sammenslåing av dagens BAT, IVM og Byggmiljøet på tidligere HIST. Det forslåtte instituttet blir uansett stort og vil ha virksomhet spredt på flere lokaliteter, slik at en tjenlig organisering av et 4. nivå vil tvinge seg fram. Vi forventer at en kan få til effektive og tjenlige løsninger på dette punktet. Gitt at dette fungerer, er det ingen logisk grunn til å begrense instituttstørrelsen til ca. 200 faste ansatte, slik det legges opp til i høringsnotatet. Den foreslåtte modellen innebærer at en får alle utfordringene med et stort institutt, men ikke fordelene av en helhetlig organisering. Mange av miljøene på dagens BAT har flere grenseflater mot Konstruksjonsteknikk enn mot vann- og miljøteknikk. IBM ved Avdeling for teknologi dekker alle retninger, og har flere som jobber med Konstruksjonsteknikk. Integreringen av IBM i det nye Institutt for bygg- og miljøteknikk støtter også oppunder at Konstruksjonsteknikk blir en del av det nye instituttet. Taket på maksimalt 200 ansatte i et institutt er intet godt argument for ikke å inkludere Institutt for konstruksjonsteknikk i et framtidig samlet Institutt for bygg- og miljøteknikk. Organisering skal tjene virksomheten og tilpasses denne, framfor å tvinge virksomheten inn i en upassende mal. Det pekes på at Institutt for konstruksjonsteknikk har utviklet seg til et generisk mekanikk-institutt som tilbyr undervisning og forskning knyttet til en rekke sektorer og studieprogrammer, ikke bare Bygg- og miljøteknikk. Dette er korrekt, men tyngdepunktet i undervisningen ligger mot bygg og miljø sektoren og virksomheten er så sentral for sektoren at den bør være del av et fremtidig Institutt for bygg- og miljøteknikk. Enkelte faggrupper ved dagens BAT jobber også mot andre sektorer enn bygg. Synspunkter på navneforslag Navnet på instituttet er foreslått å være Institutt for bygg og miljøteknikk, med engelsk oversettelse Department of Civil and Environmental Engineering. Dette støttes. Når det gjelder skrivemåten vil vi presisere at navnet på norsk bør skrives med bindestrek; Bygg- og miljøteknikk (bindestreken er utelatt i forslaget vi fikk tilsendt). Bindestreken bør være med slik at vi for lik skrivemåte for studieprogrammet for bygg- og miljøteknikk og det nye instituttnavnet.

22 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse: 2016/ av 3 Andre høringsinnspill knyttet til fusjon fra faggrupper og ansatte ved BAT Å fusjonere med avdeling for teknologi fra tidligere HiST må følges av en diskusjon rundt ansvar for undervisning og hvordan kapasitet for undervisning håndteres samlet på det nye instituttet. Tidligere HiST tilbyr undervisning som ligger tett opp mot og som i noen grad overlapper med våre fagtilbud. I dette ligger det en mulighet for samarbeid som vi skal utnytte. Samtidig er våre ansatte bekymret for en økt undervisningsbelastning på bekostning av forskningstid. Det er viktig å signalisere at kapasiteten på undervisningssiden, som HiST har hatt innen BSc, må opprettholdes og at reduksjon i bemanning ikke kan forventes. Oppgavene blir ikke mindre samtidig som en har ambisjoner om at kvaliteten skal bli bedre. I forslagene fra utredningsgruppen har en sett på de store linjene uten å gå inn på faglige koblinger og til dels faglig overlapp, eksempelvis mellom BAT og andre institutt på IVT. Dersom høringsforslaget vinner fram, bør en vurdere hvor det er mest hensiktsmessig at en del aktivitet i grenselandet mellom Institutt for konstruksjonsteknikk og Institutt for bygg, anlegg og transport skal ligge på sikt. Dette gjelder spesielt betong, betongteknologi og bygningsmaterialer. Det er også sterkt faglig slektskap mot ingeniørgeologi på IGB, som i all hovedsak anvendes innen bygg og anlegg. Videre er det betydelig felles aktivitet, og til dels også noe overlapp, innenfor prosjektledelsesmiljøet ved henholdsvis IPK og BAT. Både når det gjelder undervisning og forskning jobber prosjektledelsesmiljøet på IPK mye med bygg- og anleggsprosjekter, i samarbeid med BAT, men også uavhengig av BAT. Organiseringen av dette fagområdet er viktig siden et stort antall studenter tar emner og utfører masteroppgaver innen dette området, spesielt på dagens BAT. Det er derfor faglige gevinster å hente for NTNU i å slå sammen disse miljøene under ett institutt, da fortrinnsvis innenfor et nytt Institutt for bygg- og miljøteknikk. De som i all hovedsak jobber med prosjektledelse på bygg bør være på bygg.

23 1 av 2 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for produktutvikling og materialer Referanse 2016/9992/HEF Notat Til: Kopi til: Fra: Ingvald Strømmen Institutt for produktutvikling og materialer Instituttstruktur ved IVT - Høringsuttalelse fra IPM Vi viser til høringsinvitasjon angående instituttstruktur ved IVT og sender herved uttalelse fra IPM. IPM har vært representert i gruppen som har lagt fram forslag til fremtidig instituttstruktur ved IV(T) fakultetet og slutter seg til de to organisasjonsmodellene som gode alternativer. Selv om vi skulle ønske en tetter faglig integrasjon av de tidligere høgskolene i Ålesund og Gjøvik, har vi forståelse for at man ut fra kompleksitet rundt ledelse/geografi og lokale ønsker å bestå som egne institutter har funnet dette som viktigere enn en full faglig integrasjon. Vi tror at dette gjør at omorganiseringen blir lettere å gjennomføre i praksis, dvs. innebære mindre risiko, samtidig som at det kan finnes modeller som har større potensiale rent faglig sett. For IPM isolert sett er det ikke noe forskjell på om man velger A eller B; begge er akseptable. Det er en viss skepsis i Materialgruppen ved IPM rundt de foreslåtte navnevalget i og med at Material ikke lenger inngår i instituttnavnet. Vi innser samtidig at materialer er en forutsetning for utvikling og produksjon av (fysiske) produkter, og at dette ligger implisitt i det foreslåtte navnevalget. Vi er også klar over at andre forskningsgrupper (logistikk, kvalitet, pålitelighet, prosjektledelse, (produksjons)ledelse) heller ikke framgår eksplisitt i forslaget som foreligger. Det kan også være tilfelle at ved å unnlate material gjør man det lettere for omverdenen å oppfatte forskjellen mellom den produktfokuserte materialforskningen ved IPM og materialforskningen andre steder ved NTNU. Vi synes at Produkter og Produksjon en et mer dekkende navnevalg enn Produktutvikling og Produksjon. Sistnevnte er muligens noe mer salgbart ovenfor studenter, er synonymt med navnet på studieprogrammet og kan oppfattes mer i retning av innovasjon/nyskapning. IPM kan leve med begge navnevalgene, men det er behov for å ta en endelig runde på dette. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Richard Birkelands vei 2 b, Hege Ertzaas Fossland 7491 Trondheim ipm-info@ivt.ntnu.no Gløshaugen Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

24 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse 2016/9992/HEF 2 av 2 Det foreslåtte engelske navnet Dept. of Industrial Engineering kan utenfra oppfattes som type Industriell Økonomi, Systems Engineering eller Systems of Systems engineering, altså ganske langt vekk fra det vi egentlig driver med: Mechanical Engineering. Det er derfor behov for å se på dette en gang til. I den sammenheng bør man se til (og teste navnet på) andre utenlandske miljøer. Det engelske navnet har en noe annet publikum enn det norske, og det er viktig at det som velges er i samsvar med hva andre bruker. Med vennlig hilsen Torgeir Welo Instituttleder

25

26 Vår dato Deres dato Vår referanse / Deres referanse 1 av 2 Notat Til: Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Kopi til: Fra: Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk Høringsuttalelse Instituttstruktur ved Fakultet for ingeniørvitenskap Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk (IPT) har drøftet høringsutkastet fra utredningsgruppen for ny instituttstruktur ved IVT, hvor begge modeller foreslår sammenslåing av IPT og Institutt for geologi og bergteknikk (IGB). Basert på fusjonsprosessen tar vi for gitt at IPT og IGB blir slått sammen til ett nytt institutt. Skal man slå sammen to institutter og hente ut reelle synergieffekter både faglig og organisatorisk mener IPT at man i tillegg til en organisatorisk fusjon må samlokaliseres. Ved å fortsette som et institutt på to lokasjoner vil man begrense muligheten for å bygge én kraftfull enhet med strategisk evne og økonomisk handlefrihet. IPT mener derfor at NTNU bør legge til grunn at IPT og IGB også samlokaliseres, og at dette må sees i sammenheng med de parallelle prosessene Campusutvikling og Laboratorieutredningen NTNU-SINTEF. Instituttstruktur NTNU og høgskolene i Trondheim, Gjøvik og Ålesund fusjonerer for sammen å bli sterkere, og som det står i fusjonsplattformen: Være ett universitet i tre byer, ha sterke forskningsmiljøer og fremtidsrettet utdanning. IPT er enige med Utredningsgruppen i at faglig slektskap og størst mulig grad av integrasjon bør være førende for valg av instituttstruktur, og at det etterstrebes følgende: - En konsistent instituttstruktur som følger fakultetsstrukturen, hvor faglig fokus som er førende, ikke geografi. - Unngå overlapp i størst mulig grad, og unngå å ha instituttnavn som overlapper (eksempelvis Marin/Maritime; Bygg/ Byggteknologi; Civil Engineering). Dette både for å bygge sterke institutter som har faglig fokus, og at man unngår at ett institutt har flere fakulteter å sogne til. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler Høgskoleringen Trondheim E-post: Høgskoleringen 6, ivt-hr@ivt.ntnu.no Geologibygget, Gløshaugen Tlf: +47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

27 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato Vår referanse / Instituttnavn Instituttnavnet tydeliggjør faglig tilhørighet og definerer den faglige aktiviteten og bredden som instituttet har. Instituttnavn er en merkevare som bidrar til synlighet nasjonalt og internasjonalt, og er viktig både for fagpersoner og samarbeidsorganisasjoner. For studenter er det studieprogram som er mest synlige. På bakgrunn av diskusjonen på IPT er det to navneforslag som foreslås: Institutt for geovitenskap /Department of Geoscience Institutt for geovitenskap og petroleumsteknologi / Department of Geoscience and Petroleum Engineering Argumentasjon for Institutt for geovitenskap: Et kort og generisk navn som dekker hoveddelen av aktiviteten i det nye instituttet Et bredt navn som gir større mulighet for vekst Teknologi og vitenskap dekkes gjennom NTNU- og fakultets-navnet. Et bredere faglig fokus bidrar til større sannsynlighet for å kunne utvikle forskning og publisering innen andre områder, hvor man har større sannsynlighet for å kunne tiltrekke seg finansiering fra H2020, ERC og Toppforsk/FRINATEK-midler. Studieprogrammene bidrar til synlighet for studenter og utdanning, uten av det nødvendigvis trengs å bli replisert i instituttnavnet Argumentasjon for Institutt for geovitenskap og petroleumsteknologi: Petroleumsteknologi og anvendt geofysikk har en lang og stolt tradisjon, med mer enn 2800 uteksaminerte masterstudenter og 175 doktorgradskandidater i løpet av 43 år Visjonen til instituttet er å være internasjonal ledende innen petroleums-forskning og utdanning; viktig å synliggjøre dette gjennom navnet Petroleumsteknologi er en viktig identitet til instituttet og bør synliggjøres i navnet Viktig for fremtidig profilering å ha med petroleum i navnet, siden petroleum fortsatt vil være en viktig næring i mange tiår fremover Petroleumsindustrien er den største næringen i Norge, og bør synliggjøres Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk er en sterk nasjonal og internasjonal merkevare

28 1 Til IVT fra IGB Høringsuttalelse: Instituttstruktur og instituttnavn Hovedpunktene i høringsuttalelsen fra Institutt for geologi og bergteknikk kan oppsummeres som følgende: IGB ser på en fusjon med IPT som en logisk løsning. Det er bred enighet om at «Institutt for geovitenskap og petroleumsteknologi er et uakseptabelt valg av navn for det nye instituttet. Det samme gjelder «Institutt for anvendt geovitenskap og petroleumsteknologi». «Institutt for anvendt geovitenskap» eller «Institutt for geovitenskap» er akseptable løsninger på instituttnavn. Siden det anvendte aspektet allerede er godt ivaretatt både på NTNU-, fakultets-, faggruppe-, studieprogram-, og studieretningsnivå er trolig «Institutt for geovitenskap» mest inkluderende og fremtidsrettet. Bakgrunnen for standpunktene: Høringsnotatets alternative forslag til instituttstruktur foreslår fusjon mellom Institutt for geologi og bergteknikk (IGB) og Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk (IPT). IGB og IPT har allerede utviklet godt samarbeid gjennom studieprogrammene. Geofagmiljøet ved NTNU er relativt lite, og IGB har utviklet unikt samspill mellom geofag og ulike anvendte disipliner både i undervisning og forskning. Det er derfor generell enighet om at faggruppene fortsatt skal være samlet innenfor ett nytt institutt En fusjon vil kunne gi flere positive synergieffekter, men medfører også store utfordringer. Selv om samlokalisering bør være målet vil ikke dette være mulig på kort sikt. Det er derfor spesielt viktig å finne løsninger som sikrer at det nye instituttet får en effektiv administrasjon. Man må heller ikke undervurdere behovet for å skape enhet og samhold. Dette vil stille krav til den nye instituttledelsen. Laboratoriene vil spille en avgjørende rolle ved samlokalisering av det nye instituttet. IGBs behov er dokumentert gjennom den pågående laboratorieprosessen og leiestedarbeidet. IGB har nasjonalt unike tunglaboratorier som stiller særskilte krav til infrastruktur. Laboratoriesamarbeidet med Institutt for materialteknologi (NT-fakultetet) og SINTEF Byggforsk må også videreføres. IGB forutsetter at samlokalisering vil gi laboratoriene minst like gode vilkår som i dag. Total samlokalisering vil kreve nytt bygg med tilrettelegging for ulike laboratorier, der både IGB og IPT må delta tidlig i planleggingen. En vellykket fusjon mellom IGB og IPT forutsetter også at man raskt klarer å etablere faglig samarbeid. Vi forventer derfor at fakultetet vil prioritere omstillingsmidler til nettopp dette formålet. Instituttnavn: Valg av nytt instituttnavnet bør reflektere instituttets samlede kompetanse og være generelt nok til at vi kan leve med det fremover. Bransjetilhørigheten til de ulike fagfeltene vil fremgå både av de enkelte studieprogrammene og av navnet på faggruppene. Ved å trekke frem petroleumsteknologi signaliserer man at dette fagfeltet ikke inngår i geovitenskap. Da er det heller ikke naturlig å anta at bergteknikk, miljøteknologi eller mineralproduksjon favnes av dette begrepet. Geovitenskap mister derved sin samlende betydning. Å fremheve ett fagområde fremfor de øvrige er spesielt uheldig da det gir et klart «oss og dem»-signal og ikke bidrar til å skape felleskap og samhold i et nytt institutt. (Erfaring viser også at assosiasjoner til petroleumsteknologi i enkelte tilfeller vil være en ulempe når instituttet skal søke forskningsmidler fra enkelte EU-program). Under navnediskusjonen har det kommet flere ulike forslag fra de ansatte, men ingen av disse har oppnådd unison støtte. De fleste forslag

29 2 inneholder konstellasjoner med begrepet teknologi, og har det til felles at de oppfattes som for spesifikke/ekskluderende fra flere av fagmiljøene. Faggruppene ved IGB har gitt stor tilslutning til navnet «Institutt for anvendt geovitenskap», men også god aksept til «Institutt for geovitenskap». Siden de anvendte aspektene fremkommer i alle nivå fra NTNU-navnet til fakultetsnavn, faggruppenavn, studieprogramnavn, og studieretningsnavn, så konkluderer instituttleder at «Institutt for geovitenskap» er mest optimalt. «Institutt for geovitenskap» favner vidt, og det inkluder også grunnforskningen som er en viktig forutsetning for aktivitetene våre. For å synliggjøre bransjetilknytningen i det nye tverrfaglige instituttet anbefaler vi derfor at faggruppenavn brukes aktivt i tillegg til instituttnavnet, for eksempel i skriftlig kommunikasjon der det er relevant. Det nye instituttet bør også utarbeide layout som synliggjør alle faggruppene. (Kan for eksempel navnene skrives med små fonts nederst på brevark etc?). Hilsen Mai Britt E. Mørk, Inst. leder. IGB VEDLEGG evaluering av navneforslagene fra IVT-komiteen, IGB-ansatte (og de to nederste fra Egil Tjåland): Alternative instituttnavn Anbefaling fra IGB? Kommentar fra IGB Geovitenskap og petroleumsteknologi Geovitenskap Anvendt geovitenskap «Anvendt geovitenskap og petroleumsteknologi» Geovitenskap, petroleumog ressursteknologi Geovitenskap, petroleumog mineralteknologi NEI Akseptert av alle, foretrukket av inst. leder. Akseptert av alle, flertall i faggruppene. NEI NEI NEI Ingen støtte hos IGB, gir feil signaleffekt i forhold til synliggjøringen av IGB s teknologi-faggrupper. Geovitenskap inkluderer fagområdene godt, men tydeliggjør ikke fokuset på teknologi. Det gjør derimot både fakultetsnavn, gruppenavn og studieprogramnavn. Forener geoteknologi og mineralproduksjon (og petroleum?). Men passer bedre om et bransjerettet institutt. Er for spesifikt bransjerettet. Petroleumsteknologi er del av anvendt geovitenskap. Petroleum er ivaretatt på faggruppe-, studieprogram-, og studieretningsnivå. Navnet er langt og spesifikt uten å dekke geoteknologi. Petroleum er del av ressurs. Navnet er langt og spesifikt uten å dekke geoteknologi.

30 Vår dato Vår referanse: rep 1 av 2 Fakultet for teknologi Institutt for bygg og miljø Deres dato Deres referanse: 2016/9992 Dekan Ingvald Strømmen IVT Høringsuttalelse på ny Instituttstruktur ved Fakultet for ingeniørvitenskap Institutt for bygg og miljø (IBYG) ved Fakultet for teknologi har i instituttmøte behandlet Høringsutkast med to alternative forslag A og B til ny instituttstruktur ved IVT. I begge forslagene er vårt institutt integrert inn i nytt Institutt for bygg og miljøteknikk sammen med nåværende BAT og IVM. Så lenge vårt nåværende institutt ikke oppfyller kravene om størrelse og må integreres, så bifalles forslaget med følgende tilleggskommentarer: Det er en absolutt forutsetning at nåværende IBYG minimum blir en egen faggruppe i det nye instituttet. Denne faggruppen må gis myndighet og alminnelige ressurser (eventuelt budsjett) samt ha en lokal leder. Det forutsettes at ansatte med faglig tilhørighet også til konstruksjonsmiljøet på bygg, får rom og mulighet til godt samarbeid med dette miljøet. Mange av kontaktene er allerede etablert og i «drift» før denne fusjonen. IVT må være oppmerksom på faren ved oppsplittingen av teknologi-miljøene på Kalvskinnet og som kan ende opp med ulik organisering. Dette kan gi økte «kostnader» som resultat. Vi har allikevel positiv tro på at IVT og ny institutt-tilknytning kan videreføre vår sterke posisjon innenfor utdanningsområdet. Vi registrerer at miljøene i Ålesund og Gjøvik knyttes til stedlige institutter. Det oppfattes som rimelig. Vi har ingen kommentar til om alt. A eller B er foretrukket fra vår synsvinkel. Vi minner om at IVT må sørge for tilstrekkelig handlingsrom/styrkeforhold mellom «faggruppe» her og disse stedlige institutter innom våre fag. Vi bifaller navneforslaget på det nye instituttet «Institutt for bygg og miljøteknikk/department of Civil and Environmental Engineering». (Høringsuttalelsen berører ikke flyttingen av vår aktivitet på «Bygningsvernsiden» til Fakultet for Arkitektur og design». Dette ønsket er uendret) Med hilsen Rolf Edvard Petersen Instituttleder Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler NTNU Arkitekt Christies gate Institutt for bygg og postmottak@ft.ntnu.no miljø 7491 Trondheim Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse.

31 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato Vår referanse 2 av 2 Institutt for bygg og miljø

32 Vår dato Deres dato Vår referanse Frank Almli Deres referanse 2016/ av 1 NTNU, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Ved: Ingvald Strømmen Høringsuttalelse fra institutt for maskinteknikk og logistikk angående organisering i Fakultet for ingeniørvitenskap. Det framlagte høringsutkastet viser to alternative modeller for instituttstruktur som for vårt institutt er likelydende både når det gjelder hvilke institutter som skal fusjoneres til ett, og navneforslag. Det gir oss reelt sett ikke noen valgmulighet. Det henvises til opprinnelig fem ulike modeller som sies å ha blitt «presentert og diskutert ved allmøter på hvert enkelt institutt i forbindelse med årets dialogmøter». Dette er ikke tilfelle i forhold til IMAL som ikke har vært en del av det gamle IVT-fakultetet sin interne prosess. Vi velger å uttale oss i hovedsak om det som ser ut til å berøre vårt institutt, og som vi har mest innsikt i å uttale oss om. Oppsplitting eller ikke av fagmiljøene i Gjøvik og Ålesund uttaler vi oss derfor ikke om. Det overordnede mål med fusjonen for oss er at vår virksomhet ved Institutt for maskinteknikk og logistikk (IMALs bachelorutdanninger) blir enda bedre på utdanningskvalitet og FoU. Det blir derfor viktig at vi får en mest mulig optimal organisering som tilrettelegger for videre utvikling av vår virksomhet. Instituttstrukturen som er forslått kan fungere hvis det legges til rette for en form for nivå fire og at alle de nåværende bachelorutdanningene er representert på samme nivå i NTNU. Det bør i prinsippet ikke være forskjell på hvordan utdanninger ved gamle HiST er representert i ledelsen på 2. og 3. nivå i forhold til Gjøvik og Ålesund. De økonomiske og administrative ordningene blir viktige når tre institutter blir ett og vi er lokalisert på flere steder. Det må også legges til rette for at bachelorutdanningene skal fortsette å forholde seg til rammeplan for ingeniørutdanning. Instituttnavnet sier lite om hva store deler av vår kjernevirksomhet er, og det foreslåtte navnet «Institutt for produktutvikling og produksjon» er så generelt at det kan omfatte våre fagområder. Som navn på faggruppe for utdanning av bachelor ingeniørkandidater foreslås «Faggruppe for maskin og industriell logistikk» Med hilsen Frank Almli Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler NTNU Sverres gate 10 B Frank Almli Institutt for maskinteknikk og logistikk postmottak@ft.ntnu.no 7491 Trondheim Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse.

33 1 av 3 Avdeling for maritim teknologi og operasjoner Referanse Notat Til: Dekan Ingvald Strømmen / Dekan Geir Øien Kopi til: Fra: Hans Petter Hildre Signatur: Høring på instituttstruktur ved Fakultet for ingeniørvitenskap og Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk. Avdeling for maritim teknologi og operasjoner (AMO) ved NTNU i Ålesund velger å gi en felles høringsuttalelse siden en løsning for NTNU i Ålesund knyttes mot to fakultet. Konklusjon fra utredninger Fakultet for ingeniørvitenskap (IVT) foreslår ett teknologiinstitutt i Ålesund og som inngår i IVT. IVT poengterer at det skal være en klar linje mellom fakultet og institutt. Altså ledelse, rapportering og ansettelsesforhold entydig mot IVT. Som alternativ mener IVT at det er hensiktsmessig med et institutt mot IVT og ett mot Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk (IME). Instituttet mot IVT består da av AMO og byggfag som i dag er på Avdeling for real- og ingeniørfag (AIR) i Ålesund. Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk har også to modeller, men disse blir ikke prioritert før etter høringene ligger på bordet. Et alternativ er ett teknologiinstitutt i Ålesund som består av dagens AMO og AIR. IME er her klar på at dette instituttet må ha delt ledelse, rapportering og ansettelser mot hvert av fakultetene IVT og IME. Alternativt ser IME for seg to institutt, ett mot IME og ett mot IVT. AMO knyttes til IVT, men hvor byggfag flyttes fra AIR til AMO. I intern høring og innspill fra NTNU i Ålesund har miljøene ønsket et felles teknologiinstitutt i Ålesund. Alternativt har AMO også skissert to institutt, men da med mekanismer som knytter AMO og AIR sammen. Vi har ikke kommet frem til en felles prioritert modell. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Letter of recomandation Postboks 1517 Larsgårdsvegen Ålesund postmottak@alesund.ntnu.no 6009 Ålesund Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling, skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

34 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse 2 av 3 Viktige prioriteringer for AMO NTNU har en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, faglige bredde og tverrfaglige kompetanse til å møte de store sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. AMO deler denne visjonen og har i sin strategi spesielt tatt ansvar for de regionale havbaserte næringer, både i regionen og langs bedriftenes globale verdikjeder. I dette ansvaret ligger både det å utdanne fremtidsrettede kandidater for næringen og spesialisert forskning og kunnskapsutvikling. Her er det to forhold som er sentralt: 1. Betjene en bransje (havbaserte næringer) AMO er i dag svært næringslivsnær, et fortrinn som bør løftes frem og dyrkes. Dette forutsetter at AMO får en organisasjonsform hvor en slik rolle kan ivaretas. Ved å sette fokus på havbasert næring er AMO en miniatyr av disipliner vi ser ved ulike fakultet og institutt ved NTNU i Trondheim. Om vi legger til AIR vil dette inkludere ytterligere ett fakultet og flere institutt. En slik bransjeorientering har likhetstrekk med de tematiske satsingene ved NTNU. Vi mener at prinsippet om å opprettholde institutter ved campus i Ålesund som faglige enheter er nødvendig. Dette for å sikre sterke campuser med identitet og strategiske relasjoner til regionalt nærings- og arbeidsliv. Å ta en slik posisjon forutsetter faglig bredde, felles strategi og arbeidsform. Tenk deg for eksempel på en skipstruster. Her inngår mekanikk, hydraulikk, hydrodynamikk, elkraft, automasjon og programvare som fullintegrerte disipliner. Det er nettopp den tette integrasjonen mellom disiplinene som er vår styrke, gir oss mulighet til tett interaksjon med næringen og gir rom for innovasjon. 2 Kunnskapsutvikling AMO sin spisskompetanse ligger i det praksisnære og det å sette sammen (syntese). Sammen med de spisse kompetansemiljøene i Trondheim gir dette en unik mulighet til å utvikle ny kunnskap og styrke vår evne til å betjene vårt næringsliv. Miljøet i Ålesund vil styrke seg i å hente spisskompetanse og miljøene i Trondheim får kontekst og samarbeid med et verdensledende næringsliv. Det som er viktig her er å hente kunnskap fra ulike spisse kunnskapsmiljø i Trondheim. IVT og IME er de mest sentrale fakultetene. Alternativ A. Ett teknologiinstitutt Å ha ett institutt i Ålesund med en klar profil mot de havbaserte næringene er viktig for å støtte regionens maritime industri. Så langt vi kan se er en slik organisering også i tråd med fusjonserklæringa. Konsekvensen av dette er at instituttet vil få tilhørighet mot to fakultet på NTNU (IVT og IME). Studieprogrammene vil naturligvis tilhøre de respektive fakultetene. Utfordringen ligger i ansettelsesforhold, rapportering- og ledelseslinjer og budsjett.

35 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Referanse 3 av 3 AMO har hatt flere samtaler med dekan ved IVT og IME og en avklart løsning ligger ikke på bordet. IVT forlanger en klar og udelt linje til fakultet. IME åpner for en modell med ledelse og rapportering mot to fakultet, men er uklar på prioritering av alternative løsninger. Alternativ B. To teknologiinstitutt ved NTNU i Ålesund Ett alternativ er å ha to teknologiinstitutt, ett mot IVT og ett mot IME. Da flyttes byggfag over fra AIR (institutt for ingeniør- og realfag) til AMO slik det blir rene linjer til de to respektive fakultet. Boksene i et organisasjonskart blir nok ryddigere, også det å hente spisskompetanse fra miljøene i Trondheim blir ivaretatt. Ulempen ligger i å stykke opp fagmiljø som forsøker å sette fag sammen til en helhet. Det å bygge en felles kultur mot en næring og utvikle innovasjonskompetanse på nettopp å se på grenseflatene mellom disipliner kan bli skadelidende. Denne løsningen vil tilfredsstille mye av begrunnelsen ovenfor, men en kan fort ende med små fagmiljø som vil blir ytterligere delt opp som faggrupper mot ulike institutt i Trondheim. For å kompensere for ulempene ser vi for oss å lage en overbygging over instituttene i Ålesund. I dag er en laboratorietenking lim mellom fagmiljø, undervisning og næringsliv. Laboratorietenkningen er også et strategisk bindeledd mellom AMO og AIR i dag. Ved å etablere en felles teknologiplattform i en slik laboratorietenkning ser vi at vi kan knytte instituttene sammen. Industri 4.0 er en slik plattform som peker mot fremtidens industri 1. Denne plattformen etableres som en felles «enabling technology» definert som en del av NTNU sin strategi 2. Her inngår simulering og virtuell prototyping av maritim teknologi og operasjoner, produksjon, automasjon, byggeprosesser osv. Industrial Internet of Things, Big Data osv. inngår også i Industri 4.0 plattformen. Konklusjon Fakultetene i Trondheim har i utgangspunktet ønsket to teknologimiljø i Ålesund, ett mot IVT og ett mot IME. AMO mener det er best med ett institutt mht strategisk tyngde og robusthet. Dersom løsning med delt ledelse, rapportering og ansettelser blir for komplisert og uhensiktsmessig er to institutt å foretrekke. Vi ber da om å etablere Industri 4.0 som en felles teknologiplattform som binder instituttene sammen, skaper felles arene for undervisning og samarbeid med næringsliv. Navn for felles institutt: Ingeniørfag og maritime operasjoner. Navn for to institutt (AMO): Institutt for maritime operasjoner

36 1 av 1 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Lokalt samarbeidsutvalg (LOSAM) Referanse Notat Til: Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Kopi til: Fra: Lokalt samarbeidsutvalg (LOSAM) ved IVT-fakultetet Høring Instituttstruktur ved Fakultet for ingeniørvitenskap LOSAM er i brev datert 20. april invitert til å kommentere høringsutkastet om ny instituttstruktur ved Fakultet for ingeniørvitenskap fom LOSAM vil berømme IVT-fakultetet for å ha kjørt en god prosess i denne saken. Takket være at det allerede i februar ble satt ned et hurtigarbeidende utvalg som utredet instituttstrukturen for det eksisterende IVT-fakultetet (minus Institutt for produktdesign), ble dette et sentralt tema da dekanus var på sin allmøte-runde i perioden februar-april. Det var bred oppslutning om instituttstrukturen som er anbefalt i høringsnotatet på allmøtene. LOSAM er meget tilfreds med at man unngår institutter med mer enn ca 200 årsverk. Høringsnotatet differensierer mellom to alternative modeller hvor forskjellen ligger i innplasseringen av fagmiljøene i Gjøvik og Ålesund. Modell A anbefales i notatet, og dette begrunnes med at denne modellen er i tråd med ønskene fra de ansatte på disse campusene. LOSAM støtter synspunktene fra Gjøvik og Ålesund om at det er viktig med nærhet til lokal leder samt at det er hensiktsmessig at disse fagmiljøene beholdes samlet. Vi er derfor enige i at Modell A er best. LOSAM ønsker ikke å flagge noen synspunkter på de foreslåtte instituttnavnene. Med hilsen Iver Johnsen /s/ NTL Wenche W. Finseth /s/ PARAT Arild H Clausen /s/ Tekna Bassam Hussein /s/ Forskerforbundet Morten Kvamme /s/ NITO Eugen Uthaug /s/ Lokalt hovedverneombud

37 NTNU Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Studentrådet IVT HØRING. Til: Fra: Gjelder: Asbjørn Rolstadås v/ivt Studenttillitsvalgte ved IVT Instituttstruktur ved Fakultet for ingeniørvitenskap : Signatur: OSS & MJ Vi vil presisere at uavhengig av organisasjonsmodell må det eksistere et studentorgan på fakultetsnivå tilsvarende det som er i dag. Organisering av dette studentorganet er på lik linje med instituttstrukturen et pågående arbeid, men vil organiseres i tråd med resten av Studentdemokratiet NTNU. Midlene avsatt til studentdemokratisk virksomhet på det nye fakultetets fusjonspartnere betrakter vi som låst til videre studentdemokratisk arbeid da dette vil kreve mer resurser når bedriften ikke lenger kun finnes i Trondheim. Vi er opptatt av at kvaliteten på utdanning ikke skal negativt påvirkes av en ny struktur, men at den skal heves hos samtlige involverte uavhengig av geografisk lokasjon. For modell A ser vi en tydelig fordel ved at endringene blir små og det i større grad enn modell B tas hensyn til myke faktorer. Dersom det ikke er et alternativ for NTNU i Ålesund og NTNU i Gjøvik å splitte opp avdelinger for å få noe man kan kalle logisk innpassing i et nytt fakultet, mener vi dette bør tas nøye til etterretning. Da det ikke er forskjell for NTNU i Trondheim i hvordan instituttene innplasseres i forhold til hverandre i det nye fakultetet ligger vårt fokus på utdanningskvalitet og styrking av en følelse av fellesskap, integrering og samarbeid. For å få til et velfungerende fakultet samt institutter med høy utdanning- og forskningskvalitet ser vi på dette som høyst nødvendige prioriteringer, uavhengig av geografisk lokasjon. For modell B ser vi klart styrken av å ha faggrupper med stor grad av fellesskap på samme institutt. Det kan virke som om modell B er å foretrekke ved langsiktig tenking, men spørsmålet er om denne endringen kommer for raskt og om de involverte er klare for dette. For studentene ved IVT er det ikke et problem med endringer fra starten av, men prosessen må gjøres ryddig og tydelig. Vår bekymring er at vi havner på sidelinjen i en slik implementeringsprosess. Postadresse: Besøksadresse: Org.nr: Sem Sælandsvei 5, Gløshaugen Gamle fysikk, 2. etg. Telefon: Trondheim E-post: ivt@studentradet.no