Sentralposten. Nr. 1 - mars 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentralposten. Nr. 1 - mars 2011"

Transkript

1 Sentralposten Nr. 1 - mars 2011

2 RedakTØREN sier Oppskrift på hvordan man ikke skal gjøre det Oslo kommune burde ikke gjort det. Kommunen ville ha en omlegging av TT-kjøringen (TT = transporttjenesten, eller tilrettelagt transport for funksjonshemmede) for å spare penger, ikke for å forbedre ordningen for de funksjonshemmede. De ville ha samkjøring, men fikk omkjøring. Ordningen ble satt ut på anbud, et privat svensk firma Samres (nei, ikke samlag!) fikk tilslaget og kommunens eget TT-kontor Ruters Konsentra tapte. Flere NTL-medlemmer i Konsentra mistet jobben. Og de funksjonshemmede, gående som rullestolbrukere om hverandre, ble samkjørt og omkjørt på kryss og tvers gjennom Oslo og fikk ufrivillig sett store deler av byen Omleggingen var elendig planlagt og ble elendig gjennomført. Alt som kunne gå galt, gikk galt. Folk sto ute og frøs og ventet på transport som enten kom for sent eller altfor tidlig eller ikke kom i det hele tatt. Sentralbordet hos Samres brøt sammen. Og de stakkars sjåførene var ikke akkurat lommekjente i Oslo og brukte et svensk GPS-system for å finne frem. Folk kom timesvis for sent til skole og jobb. Kommunen kalte dette for «innkjøringsproblemer». Etter en måned tok byrådet til vettet og gjeninnførte gammelordningen med taxi men bare midlertidig, må vite. Etter 3 måneder skal brukerne «innfases i samkjøringen» (som det heter i byrådets nytale). Hva med informasjon om endringene? Den har vært omtrent fullstendig fraværende og/ eller villedende. Ansvarlig byråd for alt dette tullet kommer fra FrP (som jeg heretter tillater meg å kalle Tilbakeskrittspartiet). Og hvor mye har de egentlig spart? Det mørkeblå byrådet i Oslo har overhodet ikke hatt brukernes behov i tankene da de foresto denne omleggingen. De behandler rett og slett funksjonshemmede som tomgods som kan fraktes etter forgodtbefinnende. Dette er uverdig behandling! Se til å stemme de mørkeblå ut av byrådet ved neste kommunevalg! 2 Sentralposten nr

3 Med Erna og Siv til Det Ville Vexten Fredrik Reinfeldt greide å bli gjenvalgt, og mange indikatorer peker oppover i Sverige. Særlig lar mange seg imponere av en økonomisk vekst (BNP) på ca 5% i 2010 og trolig omkring 4% i Ikke minst OECD jubler over at en blåranda variant av den nordiske modellen ser ut til å gå så bra. «Økonomien er like sterk som Pippi Långstrump» sa OECDs generalsekretær Angel Gurria da han presenterte organisasjonens vurderinger i januar. Erna Solberg bruker også det som for henne ser ut som et svensk utstillingsvindu hemningsløst, og tror åpenbart at i Sverige har vi nå fått Høyre-politikk med et velferdspolitisk ansikt, en ekte, blå fullversjon av den nordiske modellen. Slik at hun tar Jens Stoltenberg i skole når han advarer mot konsekvensene av høyredreiinger: AP har slett ikke noe monopol på denne modellen. Og Erna kan nå fri åpenlyst til grupper i fagbevegelsen, i trygg forvissning om at titusener av fagorganiserte er hennes og Sivs velgere, rimelig trofaste til og med. Uhemma sjølskryt og 30% ungdomsledighet Når en ser nærmere på de svenske resultatene, blir de mye mindre imponerende enn finansminister Anders Borgs uhemma sjølskryt tilsier. For det første, kan den nåværende veksten i stor grad være en opphenting: Svensk BNP sto omtrent stille i før det falt med 6-7% under finanskrisa , og det er ikke opplagt at framtidsutsiktene er så enormt lyse. For det andre, og kanskje viktigere, er det at den skjer i en situasjon med kraftig økende sosial ulikhet i Sverige, og det private forbruket øker omtrent dobbelt så fort som det offentlige. Tredje innvending er kanskje viktigst: De svakeste og de litt på utsida kommer i liten grad med på kalaset. For eksempel ungdomsledigheten, som ILO har estimert til reelt ca 30% i 2009, holder seg høy på ILOs statistikk er Sverige er tredje dårligst i Europa etter Spania (45%) og Irland (37%). Og OECD roste for øvrig Irland så seint som i Regjeringen Reinfeldt vil heve pensjonsalderen til 69 år, og kan dessuten godt tenke seg å gripe inn for å fjerne de frivillige avtalene i arbeidslivet som sikrer minimumslønn teorien er at det skal hjelpe dem som står svakest. OECD stiller som ivrig heiagjeng til begge deler, Sverige har blitt et godt sted å være for slike tenkere. I det hele tatt, så er det en nesten utrolig handlingsvilje og hastverk når det gjelder tiltak med ganske velkjente mennesklige og sosiale skyggesider, og høyst usikre positive virkninger. Noen av de verste innstramningene, som direkte har ført til sjølmord, har blitt moderert noe som følge av de offentlige reaksjonene, men det er veldig mye lidelse i kjølvannet av den svenske høyre-seilasen. Rødgrønt for trygdemottakerne, blått for arbeiderne Og kanskje det styggeste: Akkurat dette er nok meningen. For hvordan kunne Reinfeldt greie å bli gjenvalgt såvidt greit? Det var ikke hovedsaklig på grunn av et halvbakt rød-grønt alternativ, der det rødeste var påtvunget statsministerkandidat Mona Sahlin. Det var mest fordi høyrekreftene lyktes i å assosiere Socialdemokraterna med de arbeidsløse og trygdemottakerne, mens de arbeidendes parti, det var Moderaterna. Som sjølsagt viser sin omsorg overfor arbeiderne med skattelettelser. 22% av de sysselsatte stemte på sosserna, 32% på Reinfeldt&co. Det Ville Vexten: Neverett istedenfor solidaritet Som de synger om seg sjøl: «Jag vet, att du är och du blir, vad du var» Sverige var, er og blir et klassesamfunn på en helt annen måte enn Norge, og det skal mye til om den svenske oppskriften vil gi solidariteten i norsk fagbevegelse noe dødsstøt. Men denne solidariteten er jo ikke akkurat i toppform i dag, og du kan vedde på at Erna og Siv jobber hardt for å gjøre den så svak som mulig. Vi kan vente oss argumenter om «mer vekst», «sterkere incentiver», «større fleksibilitet» - men kanskje uten direkte henvisninger til Sverige, ettersom endel spor derfra etterhvert kan begynne å skremme. Målsettingen, aldri så mye de påstår noe helt annet, vil likevel være villere tilstander i norsk næringsliv, for neveretten er alltid den sterkeste rett. Når solidariteten ikke virker som den skal, vil færre satse på den. Og press for sterkere økonomisk vekst er et viktig element, for under roligere tilstander har vi en lei tendens til å få ting i perspektiv og bry oss mer om hverandre. Det blir rideturen med Erna og Siv til Det Ville Vexten. Ilustrasjon:www.colourbox.com NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: , faks: , e-post: Leder: Bjørn Halvorsen, Sekretær: Kjersti Barsok, Nettredaktør: Kjersti Barsok Sentralposten nr

4 Ilustrasjon:www.colourbox.com

5 ENERGI: Kutt strømforbruket i hjemmet Terje Håkstad, Grønn Hverdag Selv om strømmen i Norge stort sett stammer fra vannkraft, er Norge en del av det europeiske kraftmarkedet. Ved å kutte i forbruket her hjemme, kan Norge eksportere mer strøm til Europa og dermed redusere behovet for mer forurensende kraftkilder. Alt fra enkle tiltak som å bli flinke til å slukke lyset etter oss og sette inn sparepærer, til større tiltak som etterisolering, vil bidra til redusert strømforbruk. Ved å erstatte én vanlig glødepære (60 watt) med en sparepære (11 watt), sparer vi omtrent 50 kilowattimer i løpet av et år. Har du sett en helt vanlig, moderne dusj? Sparedusjer er ikke hva de en gang var. Med et nytt sparedusjhode av god kvalitet vil du knapt merke noen forskjell. I løpet av en fem minutters dusj vil du imidlertid bruke rundt 25 liter mindre varmt vann. Det utgjør et redusert energiforbruk på rundt 1 kwh - per dusj. Er dere 4 personer som dusjer fem minutter hver dag, vil et sparedusjhode til 300 kroner kunne redusere energiregningen med godt over tusenlappen i året. Varmepumpe økologisk og økonomisk Å bruke en så fabelaktig og «tettpakket» energikilde som elektrisitet til noe såpass enkelt som å øke temperaturen i et rom med et par grader er rett og slett å regne som sløsing. Hvis man i stedet bruker strømmen til å drive en varmepumpe utnytter man elektrisiteten langt mer effektivt, og vips så får man ut rundt tre ganger mer energi i form av varme. De enkleste typene, luft til luft-varmepumpene, gir en gjennomsnittelig energibesparelse på kWh i året. Prisen er rundt kroner, ferdig installert. Vannkokeren er mest effektiv Når du bruker vannkoker istedenfor en vanlig kjele går nesten all energien til å varme opp vannet. Når du bruker kjele kastes en stor del av strømmen bort til å varme opp omgivelsene. Effekten i en vannkoker er vanligvis også høyere enn det selv den største av platene på komfyren gir. Altså sparer du både tid og energi ved å koke opp pasta og potetvannet i vannkokeren. Spar strøm ved eggkoking En liten skvett vann i bunn av kjelen er nok! Søndagseggene blir like gode om de dampkokes. Ved å koke opp noen centiliter vann i stedet for en halvliter redder du ikke verden, men du sparer litt strøm (ca 50wh) og litt CO2 (ca 20g) hver gang dessuten koker vannet mye fortere. Og eggene blir nøyaktig like gode. Samme prinsipp gjelder for øvrig når du skal koke poteter: litt vann i bunn av kjelen er nok. Ta vare på varmen i vannet En varm gjenstand vil avgi varme til omgivelsene. Inntil 70 % av energien i varmtvannet vi bruker, går ut i kloakken. Har du et badekar er det altså en god ide å vente til vannet har nådd romtemperatur før du slår det ut. Åpner du døra til baderommet, vil varmen i vannet da gå til å varme opp huset. Tenk også på dette når du heller kokevannet av grønnsakene. Lekker huset varme? Ved hjelp av et tent stearinlys kan du sjekke om huset er tett. Før stearinlyset langs dører og vinduer en kald dag hvor det blåser litt. Lyset vil blafre der det trekker. Ønsker du å gå mer vitenskapelig til verks er løsningen å ringe en kar som kan termofotografering. Du vil da bokstavelig talt få et bilde som klart og tydelig viser hvor varmen i huset ditt blir av. Også den enkle løsningen, et stearinlys og noen pakningslister, vil imidlertid kunne spare deg for et betydelig antall kilowattimer. Bruk oppvaskmaskin Tror du det er miljøvennlig å vaske opp for hånd? Da tar du antakelig feil. En oppvaskmaskin bruker omtrent 16 liter vann og en kilowattime energi på en oppvask. Hvis du vasker opp for hånd, kan du regne med at det går med går med omtrent 100 liter vann og 2,5 kilowattimer energi på en like stor oppvask. Det var i hvert fall konklusjonen i en stor tysk undersøkelse som observerte omtrent 100 europeeres oppvaskvaner. Fyr effektivt med ved Bruk tørr ved og sørg for at det er god trekk i ovnen. Hvis veden er fuktig, bruker du energi til å fordampe vann i stedet for å varme opp huset. Ved å investere i en ny og rentbrennende vedovn kan du få så mye som 25 % mer varme ut av hver vedkubbe. Husk uansett på at god trekk gir bedre forbrenning og mindre forurensing. Hvis man antar at det vokser opp et nytt tre der veden din en gang befant seg er vedovn også å regne som en klimanøytral oppvarmingskilde. Regulér varmen Når du senker temperaturen en grad, reduserer du energibehovet til oppvarming med 5 prosent. Jo varmere det er, jo tørrere blir luften. Møbler, tekstiler og vegger avgir mer avgasser ved høyere temperatur. Du sparer også mye energi ved å senke temperaturen om natten og når ingen er hjemme. En enkel tidsbryter gjør at du kan stille inn dette automatisk. Forskjellig temperatur i forskjellige rom Du kan spare mye energi ved å tenke gjennom hvor varmt du trenger å ha det i forskjellige rom. Anbefalt temperatur i stua er grader. Soverommet kan holde ned mot 15 grader, hvis du ikke bruker det på dagtid. Anbefalt temperatur i gang er 18 grader, kjøkken 20 grader. Lavere strømforbruk: Kr. 29,- Den beste måten å spare strøm på, er å isolere huset bedre. Den enkleste og billigste måten å isolere bedre på, er å montere tetningslister. Sett dem rundt dører og vinduer som trekker, og rundt dører mellom varme og kalde rom. Tetningslister får du kjøpt billig hos bl.a Clas Ohlson og forskjellige byggevarehus. Luft riktig Luft sånn som bestemor gjorde: Full gjennomtrekk i et par minutter, før du lukker vinduene. Det er lenge nok til at du får skiftet ut innelufta, og kort nok til at vegger og gulv ikke rekker å kjøles ned - noe som fort kan skje hvis du har vinduet på gløtt eller lar en ventil stå åpen hele tiden. Nedkjølte vinduer og gulv trenger mye energi for å varmes opp igjen. Bytt lyspære Glødepæren er på vei over i historien. EU har forbudt vanlige 60 watts pærer, og flere forbys om kort tid. Forbudet har satt fart i utviklingen av alternativer. Både sparepærer og LED-pærer er langt mer energieffektive og langt mer miljøvennlige lyskilder enn glødepærer. I LED- og sparepærer blir omtrent 80 prosent av tilført energi til lys og resten til varme. I en glødepære er forholdet motsatt. Men uansett hva slags lyspærer du bruker: Husk å levere ødelagte pærer til gjenvinning! Sentralposten nr

6 Pensjonsomkamp, Trond Arild Ydersbond Det bør egentlig ikke komme som noen overraskelse at sterke krefter innen Fagforbundet ønsker omkamp om pensjons ordningene i offentlig sektor. Disse ønsker å droppe dagens bruttoordninger, som garanterer en viss prosent av sluttlønna som pensjon. De mener de har en god sak, og de veit godt at de både har sterke allierte i de fleste leire på Stortinget, og trolig flere mulige støttespillere innen LO enn det som kommer fram til daglig. Derfor kan de regne med at for hver omkamp, øker sjansen deres for å vinne neste. Dersom det ikke gjøres noe med det systemet de angriper. Og i forsvaret for de offentlige pensjonene, som har veldig mange gode egen skaper, kan en komme til å forsvare ting som burde rettes på, og systemer som ikke er så altfor forsvarlige. Et eksempel på det siste leverte leder i LO Trondheim, Arne Byrkjeflot, da han i forbindelse med årets Trondheims-konferanse argumenterte med at de lavest lønte, som ikke får glede av de offentlige pensjonene, men bare betaler inn til dem, er de som kommer best ut av pensjonsreformen. Forsåvidt riktig, men når ble systemet i pensjonsreformen særlig forsvarlig? Det er to hovedprinsipper for tjenestepensjoner. Det ene kalles gjerne innskuddsbasert, og går ut på at en (som regel sammen med arbeidsgiver) skyter inn penger i en pensjonspott, og så får tilbake pensjon etter hva en har skutt inn. Det andre kalles ytelsesbasert, eller bruttoordning, og mens innskuddene her skjer mye på samme måte (i offentlig sektor trekkes som kjent 2% av lønna som pensjonsinnskudd), settes pensjonene som en prosent av hva en har fått i sluttlønn, eller gjennomsnittslønn over en periode. Pensjonene samordnes, og pensjonskassene dekker gapet mellom Folketrygdens ytelser og den fastsatte dekningsprosenten. Mange fordeler ved brutto-ordningene For arbeidstakerne har brutto-ordningene mange fordeler, både prinsipielt og praktisk. Når en har full opptjening, får en full pensjon, og i åra før pensjonering kan en vite ganske godt hva pensjonen blir, for det er (omtrent) to tredeler av lønna. Så lenge en fyller opptjeningskravet, har det heller ikke noe å si for pensjonen om en utdanner seg lenge, bruker tid på omsorg eller på andre måter går ned i inntekt underveis. Og pensjonen blir i forhold til det nivået en har ligget på de siste åra i arbeid. På mange vis kan det regnes som praktisk solidaritet, at pensjonen settes ut fra generelle regler istedenfor individuell opptjening. Tidligere i Folketrygdens historie var det også sånn at innskuddene i offentlige pensjonskasser i større grad dekket innbetalingene, så systemet var i balanse. For da dekket Folketrygden en større andel av inntekten enn i dag, slik at gapet som skulle dekkes ikke var så stort. Men utover lavtlønnsnivået har dette gapet blitt stadig større. Slik at f.eks. 2%-innskuddet fra en byråsjef i dag bare dekker en ganske liten del av det pensjonskassa blar ut til vedkommende. Samtidig får svært mange deltidsansatte og lavlønte i offentlig sektor i dag 66% eller mer kompensasjon gjennom Folketrygden, og dermed har de ikke rett til noe fra pensjonskassa, uansett hvor mye de har betalt inn der. Endel store problemer med dagens ordning Dermed er vi over i problemene med dagens system. De kan kort oppsummeres i fem punkter: 1. De lavest lønte får pensjonsinnskuddene sine samordna bort. Solidaritet i praksis? 2. Systemet er en gigantisk overføringsordning til «verdig trengende» høytlønte, og dessuten en ekstra, klekkelig karrierepremiering. Solidarisk? 3. Det er ikke uten videre rettferdig at pensjonen fastsettes ut fra sluttlønna, og det skjer mye rart i den forbindelsen. 4. Systemet er dyrt og altfor uforutsigbart, særlig for kommunene, og det kan både gå utover deres velferdstilbud og deres konkurranseevne når de må konkurrere med private. 5. Systemet kan for endel arbeidsgivere blokkere for ansettelse av eldre arbeidstakere, med slike kan en påta seg pensjonsforpliktelser som det ikke vil bli betalt tilstrekkelig inn for. Noen vil kanskje savne et punkt om «rettferdig pensjon alle år skal telle». Men der sier jeg for min del tvert imot. Flertallet av arbeidsvillige er utafor arbeidslivet på grunn av utdanning/kvalifisering, omsorg eller trøbbel, og dette har de som regel betalt nok for allerede, og de ikke skal straffes som pensjonister også. Den rikdommen vi bygger opp i fellesskap, er i utgangspunktet felles eiendom ikke en sum av individuelle innskudd som kan tas ut igjen etter behag. Og noen mulige løsninger Jeg for min del tror det nåværende offentlige pensjonssystemet er dødsdømt hvis en ikke får ordna opp i disse problemene. Flere politikere har da også, taktisk nok, men helt feilaktig, omtalt noen av dem som om de var nødvendige svakheter ved ordningen vår. Her er noen mulige løsninger: 1. For de lavest lønte bør det være greit: En får utbetalt etter beste ordning, enten ca 66% kompensasjon, eller Folketrygden + forrenta egne innskudd. (Arbeidsgivers innskudd for arbeidstaker går i fellespotten.) Dette vil gi lavlønte offentlig ansatte meget god pensjon, relativt sett. Og siden en deltidsansatt med i årslønn og 40 års tjenestetid kan bli snytt for i årlig pensjon ved at pensjonsinnskuddet i dag samordnes bort, har dette tiltaket stor betydning for mange. 2. Overføringsordningen som prinsipp må bestå, men ved at innskuddene økes så de står i forhold til utbetalingene, vil de høytlønte i mye større grad betale for seg sjøl i systemet. F.eks fra 2 (+2)% til 4+4 pensjonsinnskudd. En grei måte å gjøre innskudd på, uansett ordning for øvrig, er at argeidsgiver og arbeistaker skyter inn like mye. Endringer i innskudd kan tas fra potten i lønnsoppgjørene, slik at ingen behøver få mindre utbetalt pga. dem. Så bør en nok også se på taket i systemet, om det kan senkes noe uten at noen sjefer må selge sine surt tilegnede hytter. Det blir stadig mer folksomt oppunder det taket, og en stor andel av pensjonspotten går dit. 6 Sentralposten nr

7 omatt og omatt? Ilustrasjon:www.colourbox.com 3. Få vil vel se det som helt urimelig om pensjonen f.eks fastsettes ut fra gjennomsnitts lønnstrinn fra f.eks. 55 år til pensjoneringsalder, heller enn sluttlønn. Da er det mindre tap i å gå ned i inntekt, og mindre vinst i å gå opp. 4. Ved høyere innskudd og gjennomsnittsregler for pensjonsberegning, blir pensjonsinnbetalinger både mye mindre byrdefulle og mer forutsigbare for kommunene. Dersom de løpende innbetalingene holder noenlunde tritt med forventa utbetaling, er det også greiere å lage overgangsordninger mot innskuddsbaserte systemer: Hvis en slutter i det offentlige, kan en da velge å konvertere rettighetene sine til innskudd i en annen ordning. 5. Hvis opptjeningsreglene er sånn at pensjonsutbetalingenes snitt-nivå alltid samsvarer med innbetalingene ved kortere opptjening, faller bedriftenes problem med ekstra utgifter for de eldre arbeidstakerne i stor grad bort. Dette er et eksempel på at de som står litt svakt på arbeidsmarkedet, slett ikke alltid tjener på veldig «snille» regler. Det er også fullt mulig å ta høyde for levealderjustering i et sånt system f.eks. ved å legge innbetalingene på en sånt nivå at det kompenserer for levealder-endringene som en tror vil komme, og så la endelig kompensasjonsgrad variere noe i forhold til hvor godt en har truffet. Dette vil være undelig mye bedre og mer solidarisk enn at de som kan, orker, og får lov, personlig kompenserer for levealderjusteringa med å jobbe flere år. Så kan de som blir stående i jobb, få sine ekstrapenger for denne innsatsen fra Folketrygden, mens vi i pensjonskassa får ha solidariteten vår i fred. Manglende incentiver til å bli stående i jobb? De er allerede altfor sterke som de er, i den vanlige nye Folketrygden. Bare vent og se. Varig uførepensjon eller midlertidig uførestønad? Dette er et lite innspill til debatten om mulige endringer i dagens uførepensjon. Så vidt jeg har forstått er ett av tiltakene som diskuteres å gjøre om varig uførepensjon til midlertidig uførestønad. Jeg vil nevne én mulig konsekvens av dette som jeg hittil ikke har registrert at noen har tatt opp. Det dreier seg om et av vilkårene for å få innvilget familiegjenforening. Som kjent er det et vilkår om sikret fremtidig inntekt hos referansepersonen (den søkeren skal gjenforenes med) når søknader om familiegjenforening behandles. I dag er dette underholdskravet kroner. Jeg vil tro at det er noen uførepensjonister som tjener mindre enn dette beløpet. Men kravet til fremtidig inntekt anses i dag også å være sikret «når referansepersonen mottar alderspensjon eller uførepensjon som til sammen minst svarer til minstepensjon» (dette står i utlendingsforskriften 10-8 andre ledd). Dermed vil det etter dagens regelverk være mulig for de som er uførepensjonister å oppfylle underholdskravet selv om de tjener mindre enn kroner. Dagens regelverk er imidlertid basert på eksisterende regler i folketrygdloven om blant annet varig uførepensjon. Hvis dagens uførepensjon gjøres om til en midlertidig uførestønad, hvordan vil dette påvirke mulighetene til å oppfylle underholdskravet i familiegjenforeningssaker? Det er uførepensjon som nå er omtalt i forskriften og det fremgår eksplisitt i rundskriv at det må dreie seg om varig uførepensjon. I utgangspunktet har en søker rett til familiegjenforening hvis vilkårene er oppfylt (se bestemmelsene i kapittel 6 i utlendingsloven). Hvis folk som lever av en uføreytelse i fremtiden ikke vil ha mulighet til å oppfylle vilkårene vil dette være en ytterligere faktor som bidrar til å øke forskjellene mellom de som ikke kan jobbe, og de som (foreløpig) er så heldige at de er i stand til å jobbe. Jeg håper dagens uførepensjon blir videreført som en varig ytelse. Helga Melsom Medlem i Norsk Tjenestemannslag Sentralposten nr

8 Jiuz-dalen, Kina Kranglefant og lagspiller Trond Arild Ydersbond Det var slett ingen epoke som var slutt i NTL-Sentralforvaltningen da Lill Sæther gikk av som nestleder ved årsskiftet, etter en menneskealder som aktiv i fagbevegelsen. Tvertimot, så fortsetter arbeidet i foreningen i den ånd og etter de linjene som hun i høy grad har bidratt til å utvikle. En kontinuitet som vitner om lagspill, og arbeidsformer som er liv laga, en velfungerende attest som kanskje er noe av det beste en tillitsvalgt kan ønske seg. Nye krefter kommer til, og nødvendigvis også noen nye prosjekter, men hovedprosjektet lever videre. Og det gjør sannelig den tidligere prosjektlederen også. Lill fortsetter å bidra i fagbevegelsen, ikke minst i LO Oslo, og i tillegg har hun engasjert seg i Nei til EU. Totalt arbeidsnarkoman er hun kanskje ikke, for hun greier å passe skikkelig på seg sjøl, tross stort arbeidspress gjennom mange år og enkelte helseproblemer holder hun koken svært så bra. Men komplett og uforbederlig aktivist, det er hun. Lill er halvt irsk, døpt Lill Fanny, og iblant kan en lure på om det er et snev av keltisk kranglevorenhet som bidrar til stayerevnen hennes, at hun aldri gir opp en riktig og viktig sak, og at hun aldri lefler med makta. Hun står fram klar og tydelig, ryddig og tilsnakkendes, slik at også mange som er uenig med henne i flere hovedsaker både kommer til å respektere henne og ofte utvikler fruktbart samarbeid. Roar Flåthen er en av dem, og måten Lill har fungert på innad i LO, har vært et flott eksempel på både mangfoldet, demokratiet og den faglige kunnskapen i LO. Som partiløs, men definitivt temmelig rød, var kanskje ikke foreningens sekretær Lill ønske-lederen for alle i LO-systemet til å ta over gamle NTL Sentraladministrasjonen da forrige leder, Tone Sønsterud, gikk over i stilling som nestleder i LO Stat årsskiftet 2004/2005. Men alle som kjente Lill, visste at vi med henne fikk en arbeidssom, kunnskapsrik, samarbeidsorientert og ryddig leder, som klart hadde sitt politiske kompass i orden, men ikke hadde noen tendens til å snuble i lange ideologiske frakkeskjøter. En som verken var kverulerende eller intrigant, men nok kunne fortone seg som en kranglefant, en lei stein i skoen, for de som skulle selge mer eller mindre tvilsomme varer til de fagorganiserte. Som f.eks. da en viss stortingsrepresentant kunne «berolige» oss statsansatte med at pensjonsreformen jo overhode ikke berørte pensjonene våre.. Jaja. Lill var den som da kunne si fra, klart og tydelig, eller stille de rette spørsmålene. Jeg ble kasserer i NTL Sentraladministrasjonen ikke lenge etter at Lill var blitt leder, og samarbeidet nært med henne i omtrent tre år, inntil den nye, sammenslåtte landsforeningen NTL-Sentralforvaltningen (NTL-SF) var dannet. Det var ikke vanskelig å samarbeide. Også på de små flatene var Lill lagspiller, en demokratisk og lojal leder, ikke detaljstyrende, men enkelte ganger kanskje nesten for samvittighetsfull på foreningens vegne. Akkurat det burde iallfall medlemmene ikke klage på! Lill var ofte ambisiøs, men det var på sakers og fagbevegelsens vegne, det lå ikke noe personlig i det. Hun manøvrerte seg ikke inn i posisjoner, og søkte ikke verv om det ikke var hennes mandat å gjøre akkurat det på vegne av foreningen. Men naturlig nok kunne hun jo sette pris på å bli vist tillit. Og da hun ble lederen for den nye NTL-SF i 2008, var det ikke fordi det var noe hun strebet etter, men fordi alle de involverte (som jeg kjenner til) oppriktig mente det var den beste løsningen. 8 Sentralposten nr

9 På representantskapsmøtet i fjor ga hun så stafettpinnen videre til Bjørn Halvorsen, og fortsatte ut året som nestleder. Lill har engasjert seg veldig bredt i LOspørsmål, og hun er en av dem som kan tenke seg et forbundsløst LO. Ikke fordi det på alle måter er så ideelt, men mest fordi dagens organisasjonsform har noen vesentlige svakheter i forhold til dagens og morgendagens utfordringer. Ikke minst når det gjelder å rekruttere høyutdannede, studenter som i dag kan havne nesten hvor som helst i arbeidslivet, og som derfor slett ikke trenger å se f.eks. NTL som noen naturlig base. Dermed blir de ofte plukket opp av Akademikerne eller andre, og kan gå tapt for LO, på tross av at de holdningsmessig kanskje hører mest hjemme der. Slike blir det stadig flere av. Et annet problem Lill ofte har kommet borti, er slitet med å drive organisasjonsarbeid i små virksomheter, kanskje med bare et par organiserte. Hvis en kunne lage et fellesskap av fagorganiserte fra flere slike virksomheter, noe som ofte er naturlig, særlig på mindre steder, ville arbeidssituasjonen bli mye bedre. Hun har gått ILO-skolen i Geneve og gjennom mange år vært aktiv i ei rekke internasjonale sammenhenger, ikke minst i prosjekter sammen med fagbevegelsen i Vietnam. Mindre kjent er kanskje miljøengasjementet hennes, men hun var en viktig støttespiller i prosessen da LO laget sin første klimapolitiske strategi i 2007, og miljøgruppa i foreningen vår engasjerte seg tungt og fikk betydelig innflytelse på den endelige utformingen av dokumentet. Da ordna Lill blant annet med møte med Roar Flåthen. Det ble et veldig godt og konstruktivt møte, men å si at Flåthen og miljøgruppa vår nok ikke var enige i ett og alt, er et understatement. Men Lills store sak de siste åra har vært pensjon og pensjonsreformen. Hun har engasjert seg både vidt og bredt og høyt og lavt i denne saken, og bidratt til et mye større trøkk fra LO for gode ordninger enn makthaverne hadde regna med. Hun var med å fronte motstanden mot pensjonsreformen på den avgjørende LO-kongressen i 2005, og tilhørte det store mindretallet som ikke ønsket at levealdersjustering skulle bli del av pensjonssystemet. Men motstanden nedenfra i LO endte uansett med et kompromiss som bidro til et mye bedre pensjonsforlik i stortinget enn det opprinnelig lå an til. Og hun var med å jobbe fram et eget, realistisk, alternativ til grunnpensjonsmodell fra foreningen vår, «solidarisk folketrygd». Den premierer deltakelse i yrkeslivet og reflekterer opptjeningen, men gir relativt sett mest for de som trenger det mest, slik at tilleggsytelsen utover grunnbeløpet fordeles på en samfunnsøkonomisk mer effektiv måte enn i den vedtatte pensjonsmodellen. (Oppå denne grunnpensjonen kommer det så ulike former for tjenestepensjon, og tjenestepensjonen betyr som oftest mer jo høyere en kommer i inntekt.) Og igjen er det typisk for henne at det er fellesskapets og de yngres interesser hun jobber og slåss for, ikke primært sine egne. For hennes årgang blir ikke så sterkt berørt av pensjonsreformen. Lill er glad i å synge, og på kurs, seminarer og møter er hun ofte aktivt med i sangfellesskap om kveldene. Men omkring midnatt har hun det med å bli borte neste dags møte er jobb for henne, og på jobb stiller den dama forberedt og opplagt.. Sentralposten nr

10 Klarspråk? Fornyingsdepartementets kampanje for klart språk i staten har lagt press på statsinstitusjoner til å ordne opp i egen språkføring. Nå skal det jaggu skrives slik at folk forstår hva som blir skrevet. Språkrådet anbefaler at virksomhetene skal utarbeide såkalte språkprofiler, jf. sprakrad.no/nb-no/klarsprak/verktoy/ Lage-sprakprofil/. Mange institusjoner har engasjert eksterne konsulentbyrå til hjelp. Byrået Arkitekst AS er ett av disse. Utarbeidelse av språkprofil har vakt interesse og engasjement hos mange ansatte i de berørte virksomhetene. Nedenstående er resultat av slikt engasjement. Les videre. I språkprofilen heter det at «passivsetninger skjuler hvem eller hva som gjør noe». Ikke alle kan være enig i dette. Det er et rent stilistisk utsagn, ikke grammatisk eller lingvistisk. Utsagnet impliserer faktisk at den som skriver, mer eller mindre bevisst holder gjerningsmannen (agens) skjult. Vel, vel, Arkitekst om det. I dypstrukturen er det imidlertid alltid en agens til stede, jf. bruken av uspesifisert agens og pronomen som «dummy» (markør). Byrået anbefaler: Skriv aktivt (dvs. bruk aktiv istedenfor for passiv form ) UDIs språkprofil, eksempelvis, anbefaler bruk av aktiv fremfor passiv. Vår kommentar er at dette er unødvendig gestaltmakeri. Som regel kan aktiv omskrives til passiv med akkurat samme meningsinnhold. 1a) aktiv Jon drepte Arne 1b) passiv Arne ble drept (av Jon) 1c) aktiv Arne drepte Jon 1d) passiv Jon ble drept (av Arne) Parentesen impliserer valgfri bruk av agens. Formålet med invertering av subjekt og objekt synes å være fremheving av objektet, dvs. fremheving av et bestemt ledd i en setning (emfase). «Upersonlig» bruk av passiv ved intransitive verb. Ovenfor har vi gått ut fra at den passive konstruksjonen bare gjelder transitive verb. Dette er i hovedsak gyldig for norsk, men ikke for tyrkisk og en god del andre språk. Her brukes det gjerne en «upersonlig» passiv «versjon». Germanske språk har faktisk samme mulighet, jf. tysk «Es wird heute abend getanzt», norsk: «Det danses, fyldes og hores!» (Hamsun). Typisk for denne typen «passive» konstruksjoner er at det «upersonlige» subjektet underforstått er menneskelig, i hvert fall animatum eller i hvert fall aktivt agerende, og at omskriving med preposisjonen «av» synes unorsk. Vi kan neppe si: *Det danses, fyldes og hores av ungdommen. «Agensløse» setninger Dette er vanlig i alle språk som har passiv, jf. 1b) og 1d). Vi har også muligheten for å lage «uspesifisert» agens, for eksempel: 3a) Arne er drept 3b) Arne ble drept (av hvem?) 3c) Noen (eller noe) har drept Arne 3d) Arne ble drept av noen (eller noe) 3a) og 3b) konstaterer det faktum at Arne ikke er selvdød, men det er antagelig bare 3b) som impliserer agens. I min språkforståelse er 3c) og 3d) likeverdige og i hovedsak et stilistisk valg. Pronomen som «dummy-subject» (markør) Noen språk har egne pronomen for uspesifisert agens. Fransk «on»: «On parle français», tysk «man»: «Man spricht Deutsch». Norsk har faktisk både «man» og «en», men det oppfattes ofte som noe arkaisk og anbefales ikke av byrået. I engelsk er det vanlig å bruke «they» som upersonlig pronomen i setninger som dette: «They speak English in this shop» i stedet for: «English is spoken in this shop». I noen språk er det vanlig med refleksiv i slike konstruksjoner, for eksempel i spansk: «Aquí se habla inglés» (her tales det engelsk). Vi tillater oss en liten vits om dette. På skiltet utenfor butikken stod det: «Her tales alle språk». Utmerket, tenkte kunden og gikk inn og ba om noe på norsk. Ekspeditøren skjønte ikke det spøtt. Kunden prøvde på alle de språk han kunne, men ekspeditøren forstod fortsatt ingenting. Til slutt fikk kunden likevel på et eller annet vis formidlet spørsmålet om hvem det var i denne butikken som snakket alle språk. - Jo, det er dere, det, kundene, svarte ekspeditøren Byråets anbefalte skriveregel for UDI: Varier mellom vi, Utlendingsdirektoratet og UDI Språkprofilen anbefaler utstrakt bruk av «vi», «du» og «dere» i tekster myntet på virksomhetens brukere. Rådet er at du skal bruke «du» til enkeltpersoner og «dere» til institusjoner og virksomheter. Men hvem er «vi» i et offentlig brev? Er det virksomheten kollektivt, er det vedkommende avdeling/kontor eller er det de to som har undertegnet og parafert brevet? «Vi» har dessuten to betydninger; vi har det inklusive vi, og det eksklusive vi. Flertallsformene «vi» kan ha forskjellige typer referanse og er ikke først og fremst flertall av det tilsvarende entallspronomenet. «Vi» er ikke flertall av «jeg», «dere» er ikke flertall av «du». Når «vi» inkluderer annenperson, har vi det inklusive vi: 4a) Skal vi gå på kino i kveld? Når «vi» bare omfatter første og tredje person, har vi det eksklusive vi: 4b) Eva og jeg skal på kino. Etterpå skal vi ut og spise Vi («journalistisk vi») synes det er utydelig å bruke «vi» når vi skal uttrykke virksomhetens syn. Da bør vi etter vår mening bruke virksomhetens fulle navn, evt. en kjent forkortelse. Eksempelvis: 5) Utdanningsdirektoratet (eller Udir) viser til høringsbrevet datert 15. juni 2010 (altså ikke: «Vi viser til høringsbrevet datert 15. juni 2010») Klarspråkprisen Nå skal det skrives i klarspråk! I denne setningen har vi straks en passiv verbalform «skrives». Er det virkelig bedre å si: «Nå skal vi skrive i klarspråk»? Har vi bevisst holdt agens skjult slik at leseren ikke skal vite hvem som skriver? Lånekassen og UDI har vunnet Klarspråkprisen (i hhv og 2009). Begge etaters språkprofiler er nærmest identiske (bortsett fra eksemplene) og utarbeidet av samme konsulentbyrå Arkitekst AS. Er det virkelig slik at alle etater med språkprofil utarbeidet av dette firmaet, vinner denne prisen? Kilde 1: John Lyons Introduction to theoretical linguistics, Cambridge At the University Press, 1971 Kilde 2: Jan Terje Faarlund, Svein Lie, Kjell Ivar Vannebo Norsk referansegrammatikk, Universitetsforlaget, 1997 Kilde 3: Jon Erik Hagen Norsk grammatikk for andrespråklærere, Ad Notam Gyldendal, 1998 Kilde 4: Godt språk i UDI. Utlendingsdirektoratets språkprofil Kilde 5: Gode tekster og tydelig kommunikasjon. Utdanningsdirektoratets språkprofil. 10 Sentralposten nr

11 Statens mektigste tjenere Tidsskriftet Stat & Styring kårer også i år (2010) statens mektigste tjenere, samtidig som rankingen fra de to foregående årene rapporteres. Det er flere nykommere på listen i år, og en del store endringer i plasseringen. Mennene dominerer, men av de 51 mektigste byråkratene i Norge er det 19 kvinner (51 fordi Bente Mikkelsen og Siri Hatlen stiller som par. Blant de fem mektigste finner vi to kvinner med samme fornavn: Nina Frisak, regjeringsråd ved Statsministerens kontor, og Nina Bjerkedal, ekspedisjonssjef og stedfortredende finansråd. Finansdepartementet og Utenriksdepartementet topper listen med tre personer hver, mens hele ni personer på listen er tilknyttet finansielle sider av statens virksomhet. Det er bare helse- og sosialsektoren som kommer i nærheten av finans- sektoren, med seks representanter på listen. Ellers er olje- og energisektoren godt representert sammen med forsknings- og utviklingssektoren. Hovedkonklusjonen er likevel som i forrige års rangering: «Noen ganger føles det som om enhver førstekonsulent i FIN har mer makt enn alle andre.» Panelet har bestått av Stat & Styrings redaksjon. Sentralposten drister seg til å nevne de fem på topp og de fem nederste. Resten finner du i bladets nr. 4/ Tore Eriksen, finansråd, Finansdepartementet 2. Nina Frisak, regjeringsråd, Statsministerens kontor 3. Svein Gjedrem, sentralbanksjef 4. Nina Bjerkedal, ekspedisjonssjef og stedfortredende finansråd 5. Jørgen Kosmo, leder Riksrevisjonen 50. Ådne Cappelen, forsker, Statistisk Sentralbyrå 49. elisabeth Enger, jernbanedirektør, Jernbaneverket 48. agnar Aas, vassdrags- og energidirektør, Norges vassdrags- og energidirektorat 47. Tor Åm, avdelingsdirektør, seksjon for EØS og handelsforenkling, Næringsdepartementet 46. stein Sægrov, avdelingsdirektør, Kulturdepartementet Vårt redaksjonsmedlem Dag H. Nestegard er blitt redaktør for Bok & samfunn. Dag Hestetræet Nestegard (født 10. februar 1968 i Florø) er en norsk journalist, filmprodusent og redaktør. Han vokste opp i Svelgen i Sogn og Fjordane. Nestegard er cand. mag. fra Universitetet i Oslo, men har også studert radiojournalistikk ved medielinja i Volda. Skoleåret 89/90 gikk han på avislinja ved Skjeberg Folkehøgskole i Østfold. Dag H. Nestegard begynte som journalist i Firdaposten. Etter Volda arbeidet han ti år i NRKs nyhetsavdeling på Marienlyst i Oslo, blant annet som nestleder i utenriksredaksjonen og som korrespondent i Midt- Østen høsten Senere var han presserådgiver for henholdsvis fiskeriministerenog samferdselsministeren, men også informasjonssjef i Redd Barna. Gjennom selskapet Nestegard Media laget han høsten 2007 dokumentarfilmen Vekkelsen for NRK. Brorparten av opptakene er gjort i Egypt. Filmen forklarer sammenhengen mellom den islamske vekkelsen og terror mot vestlige mål. Nestegard laget filmen sammen med NRK-fotograf Mohammed Alayoubi. Høsten 2007 startet Nestegard StangMedia AS sammen med to tidligere kolleger fra Dagsrevyen, Sølve Stang og Frode Stang. I januar 2011 begynte Nestegard som redaktør for Bok & samfunn, et magasin som dekker bokbransjen. Dag H. Nestegard bor på Ås i Akershus. (Fra: Wikipedia) Vi gratulerer! Hvem skrev Aserbaidsjans mest berømte bok? «Ali og Nino» av Kurban Said ble behørig omtalt i Sentralposten nr. 3/2010. Det har hele tiden hersket usikkerhet om hvem som egentlig var forfatteren. Siste nummer av «Azerbaijan International» (15.2-4) er en praktutgave på 364 sider viet nettopp dette enigmaet. Redaktør Betty Blair og hennes team har trålet arkiver og intervjuet etterkommere av de mulige forfatterne i Baku, Los Angeles, Istanbul og på et slott i Østerrike. På en pressekonferanse i desember i anledning lanseringen av magasinet kunne hun avsløre at kjerneforfatteren var Yusif Vazirov, som ofte skrev under pseudonymet Yousif Vazir Chamanzaminli. En annen forfatter, Lev Nussimbaum, som brukte pseudonymet Essad Bey, fikk tilgang til manuskriptet og utbroderte fortellingen. Han tok inn reisebeskrivelser om Persia og Georgia fra en tredje forfatter, den georgiske Grigol Robakidze. «Ali og Nino» ble først utgitt på tysk i Wien i 1937 under pseudonymet Kurban Said. En fjerde forfatter, den østerrikske baronesse Elfriede Ehrenfels registrerte boken offisielt under samme pseudonym: Kurban Said. Betty Blair støtter altså ikke den amerikanske journalisten Tom Reiss konklusjon om at Lev Nussimbaum var forfatteren. Fortsatt vet man ikke helt på hvilket språk boken opprinnelig ble skrevet. Chamanzaminli skrev på aserbaidsjansk og oversatte selv til russisk. Essad Bey skrev på tysk (ufattelig mange bøker og i rasende fart), og kunne russisk. Sentralposten nr

12 Browse by Embassy Oslo Slik kan et søk på Wikileaks se ut. I akkurat dette utsnittet har vi funnet omtale av statssekretær Espen Barth Eide og av Norges kjøp av Joint Strike Fighter, men informasjonen er allerede brukt av Aftenposten og andre, så vi går ikke videre med dette akkurat her og nå. Reference ID Subject Created Released Classification Origin 09OSLO146 08OSLO461 08OSLO406 08OSLO522 DREAMS IN POLAR FOG: PROPOSED NORDIC EFENSE AND NORWAY IN FAVOR OF USG IPCC WG II NOMINEE AND ASKS NORWAY S DEPUTY MINISTER OF DEFENSE, ESPEN BARTH EIDE, POWER IN NORWAY S MOD AND RISING STAR IN THE LABOR PARTY NORWAY FIGHTER PURCHASE: HIGH- LEVEL ADVOCACY NEEDED NOW CONFIDENTIAL Embassy Oslo UNCLASSIFIED Embassy Oslo CONFIDENTIAL Embassy Oslo CONFIDENTIAL Embassy Oslo 08OSLO CONFIDENTIAL Embassy Oslo 08OSLO629 NORWAY CHOOSES THE F CONFIDENTIAL Embassy Oslo 08OSLO670 LESSON LEARNED FROM NORWEGIAN DECISION TO BUY JSF CONFIDENTIAL Embassy Oslo Kan Tyrkia tjene som modell for Egypt (eller Tunis eller Libya eller)? Egypt forsøker å gjenoppfinne seg selv og får etter alt å dømme følge av andre land i Nord-Afrika og Midt-Østen. Og det spekuleres i at de kan tenke seg å velge Tyrkia som modell. Hva er da Tyrkias fortrinn? Jo, at landet tilsynelatende har lykkes i å forene sekulær islamisme med demokratiske prinsipper og økonomisk utvikling. Sekulær islamisme betyr at landet ikke har islam som statsreligion. Regjeringspartiet AKP (Adalet ve Kalkinma Partisi: rettferdighets- og utviklingspartiet) er imidlertid konservativt og lefler tydelig med islam og religiøse symboler som hijab (jf. artikkelen om hijab i Sentralposten nr. 4/2010). Man må ikke glemme at generalene gjentatte ganger har grepet inn overfor regjeringen (les: statskupp). Tyrkia har også et noe anstrengt forhold til Israel. Etter årevis med samarbeid på det militære plan, sprakk vennskapet med bruken av et tyrkisk skip i forsøket på å bryte Gaza-blokaden. La oss håpe at Egypt (og Tunisia og Libya og de andre) ikke henger seg på en rollemodell, men finner egne løsninger som folket ser seg tjent med. Dobbeltkommunikasjon? Brøytemannskapene er sjokkert over tynnkledde bilister som vil over fjellet (Aftenposten den 22. februar 2011, sistesiden) Brøytemannskapene lar seg ikke lenger sjokkere av hverken damer i korte skjørt eller mannfolk i lakksko legger ut på en fjelltur med bilen (Aftenposten den 22. februar 2011, artikkel på s. 35) Sjokkert eller ikke sjokkert? Det er spørsmålet. Det er vel lenge siden noen lot seg sjokkere av damer i korte skjørt. Det er vel verre med menn i lakksko? 12 Sentralposten nr

13 Madina Salamova (russisk Мадина Саламова / ossetisk Саламты Мадинə, født 30. mai 1985 i Vladikavkaz i Nord- Ossetia), mest kjent under pseudonymet Maria Amelie. Men - hvor er egentlig Nord-Ossetia? Voksenopplæring: La oss repetere den politiske og administrative inndelingen av Kaukasus slik den ser ut i dag (kart fra chiefacoins.com): Ilustrasjon:www.colourbox.com Noen gode vers fra: Hávamál Om det å være sånn passe klok. Om det å få et godt ettermæle flasker seg ay peller unge uruguyanere er for å bygge hus til lavinnupper, - nei, ikke ved å pante og bruke flaskepanten til innen ved å gjenbruke bruke dem geklosser! - Den bolivianske en Ingrid Vaca Diez (45) har en metode til å fylle og herde på en hensiktsmessig måte, og allerede bygget flere hus på 0 kvadratmeter med innlagt strøm. Prosjektet er miljømessialt interessant og flere søraske land har tatt etter. Nå er tert til Port-au-Prince på Tahiti lpe til der. derlig håpe at hun ikke slipper tomflasker! dens beste land å bo i: rge 11. Irland nmark 12. Island land 13. Storbritannia stralia 14. Østerrike w Zealand 15. Tyskland erige 16. Belgia nada 17. Singapore eits 18. Japan lland 19. Frankrike SA 20. Hong Kong Vi husker gisseldramaet i barneskole nr. 1 i Beslan september Beslan ligger nord-øst for hovedstaden Vladikavkaz. Vi husker kanskje at Sør-Ossetia (som ligger i Georgia) erklærte seg uavhengig fra Georgia i 1990 og at det førte til krig i og i Men husker vi Prigorodnyjkonflikten? Den er nok en av de mindre kjente væpnede konflikter i Kaukasus. Bakgrunn er at området tidligere tilhørte den tsjetsjensk-ingusjiske autonome sovjetrepublikk. Den ble oppløst i forbindelse med Sámediggi/ Sametinget Sametingets bygning i kautokeino. Sametingets administrasjon består av omlag 140 ansatte. Våre politikere, 39 valgte representanter, har bestemt at administrasjonen skal være synlig i områder der samer tradisjonelt bor. Sametinget har derfor stedlige kontor på Snåsa (8), Evenes (3),Drag (10), Samuelsberg (10), Varangerbotn (12), Kautokeino (45) og Karasjok (60) hvor Sametingets hovedsete er i det nye flotte bygget fra år Etter Sametingsvalget i fjor høst bestemte det nye Sametingsrådet å trekke seg ut av Plenum. Det samiske parlamentet ble dermed veldig lik det norske. Sametingsrådet med president Egil Olli, fungerer som regjeringen og Sametinget i Plenum blir da tilsvarende lik Stortinget, bare i mye mindre målestokk. Omstilling Kjennetegnet på administrasjonen er høy kompetanse på svært mange områder, som våre politikere kan trekke veksler på. I høst har NTL med andre organisasjoner vært med på forhandlinger hvor administrasjonen splittes fra 4 til 6 avdelinger. Dette skjer for at administrasjonen skal tilpasse seg den nye situasjonen hvor Samepress og her en stor utfordring til ledelsen altfor travelt. Mange kolleger viser til tidstingsrådets 5 medlemmer har fordelt politisk ansvarsfelt seg i mellom. Meninga tilføre nok resurser vår konklusjon. og våre politikere. Senke ambisjonene eller Understatement at det enkelte rådsmedlem og publikum lettere skal kunne se hvem som gjør hva i NTL i Sametinget Sametinget. Samtidig får også den politiske NTL organiserer flest ansatte på Sametinget, alt fra renholder til direktører. Akade- ledelsen bedre oversikt over hvilke perso- Utenriksminister mikerne og Unio fronter saker Jonas som gjelder de Gahr Støre mener at USA ikke har hatt behov for tillatelse med høyest lønn, mens NTL alltid må se til at også basistjenestene skal fungere slik at de i toppsjiktet skal kunne utføre jobben sin. for å bedrive Og med lovlig de lokale lønnsforhandlingene aktivitet. (Billedtekst i Aftenposten ) for døra, krysser vi fingrene for et oppgjør som gir kvinner likeverdig lønn! En annen sak er at lønnsgapet mellom de med lavest Vår kommentar: lønn til de med topplønn øker enda en Hæ? gang! Tillatelse til hva? nell resurser de har til rådighet for å gjennomføre sin politikk. Tilpasningsavtale bakt inn i Hovedavtalen NTL har også skrevet under en hovedavtale hvor den tidligere tilpasningsavtalen er innbakt i hovedavtalen, med ny tilpasninger. Kort sagt er dette en beskrivelse av hvordan medbestemmelsen skal foregå mellom ledelsen i Sametinget og de tillitsvalgte. NTL er størst med om lag 56 medlemmer av 130 tilsatte. Deretter kommer Unio og Akademikerne. Selv om vi konkurrerer om medlemmene, så har vi god dialog, og kan samarbeide i mange sammenhenger. Arbeidsmiljøundersøkelse Sametinget har også gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i år som er lik den som ble gjennomført året før. Selv om undersøkelsene er basert på ja og nei svar, gir den en pekepinn om arbeidsmiljøet endrer seg. Kort sagt viser undersøkelsen at humøret ofte er på topp, men at vi har det Stalins deportasjon av samtlige tsjetsjenere og ingusjere til Sentral-Asia i 1944 og med at deres del av opplandet til Vladikavkaz, kalt Prigorodnyj, ble overført til Nord- Ossetia. Etter Khrusjtsjovs oppgjør med Stalin i 1956 ble deportasjonen opphevet og tsjetsjenere og ingusjere kunne vende tilbake, men da til en ny republikk med andre grenser. Dette førte til territorialkonflikter mellom Nord-Ossetia og Prigorodnyj opp gjennom 60-, 70- og 80-årene. Erratum I en artikkel om Sametinget i Sentralposten nr. 4/2010 står det at Sametingsbygget er i Kautokeino. Dette er feil. Bygget står på en furumo i Karasjok. Så vet vi det. Kåre Balto. Er dette villet lønnspolitikk i staten? Hilsen Kåre Balto NTL Sametinget 23 Vitlaus mann vaker all natti tenkjer både opp og ut. Han er trøytt og mod når morgonen kjem, og alt er flokut som før. 55 Måteleg klok kvar mann vere; ovklok vere han ikkje. For sjeldan er hugnad i hjarta å finne hjå honom som ovklok er. 56 Måteleg klok kvar mann vere; ovklok vere han ikkje. Lettast er livet å leva for den som vel noko veit. 57 Måteleg klok kvar mann vere; ovklok vere han ikkje. Sin lagnad ingen øygne føreåt, då er han sælast i sinn. 76 Døyr fe; døyr frendar; døyr sjølv det same. Men ordet om deg aldri døyr vinn du eit gjetord gjævt. SENTRALPOSTEN nr Sentralposten nr

14 Ilustrasjon:www.colourbox.com Datalagringsdirektivet Siste nummer av Le Monde diplomatique (norsk utgave mars 2011) sier at datalagring «i de siste årene (har) ført til at politi, etterretningsvesen og selskaper i Polen, Nederland og Tyskland har forsynt seg grovt av data om nett- og telefonibruk». Polsk politi og etterretningstjeneste ba i 2009 om innsyn i trafikkdata én million ganger, dvs. 27 anmodninger per 1000 innbyggere. Teleselskapene ga overvåkerne fri adgang til telefonregninger og oversikt over telefonsamtaler uten at det forelå mistanke om kriminelle hensikter. Styreleder i polske Panoptykon Foundation, advokat Katarzyna Szymilevicz, sier at «vi mener det polske samfunnet overvåkes mer i dag enn for tjue år siden. Kun midlene og målene er annerledes. I kommunisttiden visste vi at folk ble overvåket. Det var et fast innslag i dagliglivet, men samtidig også mer synlig og håndterlig. Overvåkerne var agenter i sivil og «naboer». Folk gjenkjente dem og unngikk dermed å avsløre for mye». Deutsche Telekom, ett av Tysklands største teleselskaper, skal ha utlevert data om 17 millioner kunder i For å finne relevante opplysninger leide selskapet inn private etterforskere og fremskaffet informasjon om hemmelige telefonnumre til ministre, politikere, tidligere tyske statsoverhoder og presidenter, næringslivsledere, milliardærer og kirkeledere som hadde tilknytning til pressen. Tyskland implementerte datalagringsdirektivet i 2008, men begrenset lagringstiden til seks måneder. I mars 2010 vendte imidlertid det tyske rettsvesenet ryggen til direktivet, da den tyske forfatningsdomstolen erklærte direktivet grunnlovsstridig i forbindelse med en lov som ga myndighetene rett til å lagre data om borgere for antiterrorismeformål. Domstolen kalte loven «en alvorlig innblanding i enkeltborgeres personvern». (sitert fra norske LMD) NTL avviser datalagringsdirektivet. Har du forresten sett filmen «Das Leben der Anderen»? Om Stasi-overvåkningen i eks-ddr. Anbefales. 14 Sentralposten nr

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008.

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Cathrine Egeland og Ida Drange AFI-forum 09.10.2014 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Deltid i Norge 2 Det er ganske vanlig å

Detaljer

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no Avtalefestet pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 www.unio.no 1 66-65 - 30 Dagens AFP og OfTP: De 3 magre og de 18 fete Pensjon Samordningsfordeler

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge.

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge. Dette er en presentasjon om konsekvensene for den ansattes pensjon ved privatisering. Konsekvensene for den enkelte kan være store, og det er viktig at den enkelte er klar over disse. Videre er det nødvendig

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen.

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. FOTO: MATTHIAS RHOMBERG / FLICKR Sårbar pensjon Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. De fleste

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

FORSVARET Forsvarsstaben

FORSVARET Forsvarsstaben FORSVARET Forsvarsstaben 1 av 1 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Pia Helene Willanger, pwillanger@mil.no 2012-04-23 2012/015948-001/FORSVARET/ 23 +47 23 09 66 20, 0510 66 20 FST/P/Incentiver Tidligere

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: Forsvar offentlig pensjon Oslo 22.08.13 Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Forsvar offentlig pensjon (FOP)

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 9 Hva mener du? I dette kapittelet har Maombi fått språkpraksisplass i en frisørsalong, og Christian har

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Økoteam på Torød, energi:

Økoteam på Torød, energi: Økoteam på Torød, energi: Møte tre i Kirkestuen på Torød mandag 28.april 2014 kl 17.30 til ca 20.00 Enkelt vedlikehold som sparer energi, tetting og justeringer. Oppvarmingskilder og enkle styringsmetoder,

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer