Årgang 65 - september 2013 Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årgang 65 - september 2013 Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel"

Transkript

1 Årgang 65 - september 2013 Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria

2 2 Redaktørens side Tamarod, en gressrotbevegelse Av Tore Lie, redaktør Stiftelsen Beit Betania, Org. Nr , Boks 70, 1416 Oppega rd Sjibbolet utkommer fire ganger pr. a r - og er gratis til alle Ansvarlig redaktør: Tore Lie, tel: mobil: E-post: Websider: Postadresse: Boks 4, 1761 Halden. Trykk: Scanner Grafisk AS Medredaktør: Torolf Karlsen, tel E-post: Reidar Rambøl, webansvarlig, E-post: Bestilling og adresseendring: Tore Lie, Boks 4, 1761 Halden Tlf / E-post: Ada Lislegaard, tekst/korrektur tel Innhold: s. 2-3 Leder v/ Tore Lie s. 4 Byen Ma ale Adumim s. 5 Reiser til Israel s. 6-7 Dan Johansson s Tilbakeblikk pa stevnet s. 11 Harmageddon s Intervjuet s. 15 Midtøsten i fokus s. 16 Israel i historiens lys s.17 Israels peneste hekk s Eretz Israel - Jerusalem s Kristi domstol i NT s Analyse Midtøsten s. 24 Formannen har ordet Den 26. mars 1979 ble en historisk avtale mellom landene Israel og Egypt undertegnet foran det Hvite Hus i Washington, USA. President Anwar Sadat og statsminister Mechahim Begin undertegnet dokumentet på vegne av sine respektive land. Selvsagt var det også en fjær i hatten for USAs president Jimmy Carter. Avtalen ledet jo også til at Sadat og Begin ble tildelt fredsprisen allerede i Konsekvensene Med tanke pa at disse landene hadde vært i krig med hverandre helt siden 1948, var det en fredsavtale med kolossale konsekvenser. Israel skulle trekke seg ut av hele Sinai omra det. Under den tiden som de hadde hatt kontroll over Sinai, var det i tillegg til jødiske bosetninger ogsa satt i gang olje og gassutvinning. Alt dette overlot Israel til Egypt. Det paradoksale var at en god del av flere tusen bosettere ble anbefalt av sine myndigheter a flytte til Gaza. For disse var det derfor en katastrofe da statsminister Ariel Sharon nok en gang kastet dem utav et omra de som de hadde bygget opp fra bunnen. Man kan forsta at de mistet all tillit og respekt for de politiske myndighetene og politiske krumspring. Pa den positive vektska len for Israel var selvsagt avtalen om at Sinai halvøyen skulle demilitariseres. Det skulle kun sta symbolske og mindre enheter av egyptiske militære, samt alminnelig ordenspoliti. Bærebjelke Fredsavtalen med Egypt har vær en hovedbjelke i Israels sikkerhet. Det a vite at de har fred langs den lange Tore Lie, redaktør grensen har vært av en uvurderlig betydning. I de senere a rene, har dessverre urolighetene i Egypt ført til at islamistiske terrorgrupper har fa tt mer eller mindre fritt spillerom. Det har ogsa ført til en omfattende transitt av arbeidssøkende afrikanere i tusenvis som ma betale blodpenger for a slippe igjennom beduinkontrollerte omra der. Den store smuglertrafikken gjennom tunneler fra Egypts grense mot Gaza er velkjent og velorganisert. De nye militære makthavere i Kairo har ovenfor Israel klart sagt at de kan ikke ha denne tilstanden av anarki i Sinai og fa tt tillatelse til a ga inn med større militære styrker for a ta grep om situasjonen. Millioner av underskrifter Under den stadig mere betente situasjonen i Egypt har det grodd frem en gressrotbevegelse som kaller seg Tamarot. Det betyr kort og godt opprør. Dette er unge, moderne egyptere som ved hjelp av sosiale media som Twitter og Facebook mobiliserte nærmere 22 millioner underskrifter der de forlangte at den valgte president Morsi skulle ga av. Det var denne bevegelsen som gav de militære Forsidebilde: Denne skulpturen står ved oppkjørselen til byen Ma'ale Adumim Foto: Tore Lie

3 Redaktørens side 3 mandat fra folket til a avsette Morsi. Tamarot har foreløpig ikke blitt et politisk parti, men den er blitt en politisk maktfaktor i kraft av sin størrelse. De sta r imot en Muslimsk Broderskap og er i sa ma te en motvekt til islamisering av Egypt. Tamarot er stadig pa TV og dens ledere er i dialog med de militære ledere. Slik sett passer de inn som ha nd i hanske. Avtalen med Israel Det er derfor med uro det kom melding om at Tamarot vil ha en revurdering av fredsavtalen med Israel. Foreløpig har ikke dette blitt mere utdypet, men det er liten tvil om at dette vil skape bekymring i regjeringskontorene i Jerusalem. Det er ille nok at det er borgerkrig pa Israels nordgrense mot Syria, nummeret inntil borgerkrig ogsa i Libanon. Uro er ogsa rapportert i Jordan og situasjonen i Egypt kjenner jo alle til. I den lille enklaven Gaza er man alltid pa ta hev. Israel trenger egentlig ikke mere uro enn det som er der i dag. Samtidig skulle man tro at Egypt ogsa er interessert i at det er stabile og et forutsigbart forhold til sin sterke nabo i nordøst. Vi tror at om ikke noe helt uventet inntreffer, vil israelerne fortsatt kunne regne med Egypt vil respektere den innga tte avtale en vakker va rdag i slutten av mars Duen fikk en hybel på baldakinen i Beit Betania Mens jeg holdt pa a beise bærebjelkene til baldakinen som er bygget ved inngangspartiet til volontørleiligheten, ble jeg plutselig oppmerksom pa at en due sa ned pa meg. Ved nærmere ettersyn viste det seg at den satt og ruget pa noen sma egg. Her hadde vi va rt eget due par som hadde bygget rede over døren, tilsynelatende svært tilfreds med denne plass da katter og andre dyr ikke kunne komme ditt. Mitt nærvær var nok et forstyrrende element i den dues hybeltilværelse. Etter at jeg var ferdig med a beise i nærheten av redet, hoppet duemoren like sa godt ned pa bakken og spankulerte uta lmodig rundt, akkurat som hun skulle si: Er du ikke snart ferdig? Tore Lie NORSKE PINSEVENNERS ARBEID I ISRAEL - NPAI LU for Israel under PYM: Evangeliesalen-Berøa, Oslo Filadelfia, Hamar Betania, Haukanes Betania, Mjøndalen Tabernaklet, Haugesund Filadelfia, Hønefoss Tabernaklet, Skien Filadelfia, Drammen Leder LU Israel: Birger Ha vik e-post: tlf / Komiteen for frivillige tjenester - KomFrit: Per Nilsen Ka re Warud Alle gaver kan sendes til NPAI v/ Reidun Warud Postboks 250, 3054 Krokstadelva Gironr.: NPAI støtter Israel i disse grunnleggende forhold : 1. Israel har en historisk, politisk og bibelsk rett til eget hjemland innenfor trygge og anerkjente grenser. 2. Israel har rett til å forsvare sitt lands territorium, også mot terrorangrep fra indre og ytre fiender. 3. NPAI støtter ikke opprettelsen av såkalt palestinsk stat i de selvstyrte områdene. 4. Jerusalem er den udelelige hovedstad i staten Israel. 5. Det har aldri i historien vært et palestinskarabisk land i dette området. Vi finner det uakseptabelt at Israel skal tvinges til å avstå landområder til dette formålet. 6. NPAI vil støtte prosjekt hvor vi kan vise Jesu nestekjærlighet, enten det gjelder mot jøder eller arabere. 7. NPAI tror med bakgrunn i Guds ord at jødene har en særskilt plass i Guds frelsesplan, og at vår Frelser Jesus Kristus er jødenes Messias. Begin, Carter og Sadat ved undertegning av fredsavtalen mellom Israel og Egypt 1979

4 4 Bosettinger i Judea Ma ale Adumim, en bosetning og en by i Judea Av Tore Lie Dere har sikkert hørt navnet på dette stedet i nyhetene. Som oftest blir Ma'ale Adumim betegnet som en bosetning på det okkuperte Vestbredden. Samtidig blir det sagt noen syrlige kommentarer om at hele den siviliserte verden ledet av USA, EU, de skandinaviske landene og selvsagt samtlige arabiske land ikke anerkjenner eventuelle informasjoner av nye bosetninger. Historien Allerede i starten av 1948 da staten Israel ble dannet, ble det samtidig innført en lov som skulle beskytte eventuelle bosettere nar og om de ville etablere en bosetning pa noe av det omradet som Israel kontrollerte. Det israelske arbeiderpartiet satt med makten i begynnelsen pa 1970tallet. De besluttet a utrede planer om a etablere en satellittkommune til det stadig ekspanderende Jerusalem. I tillegg til a bygge en industriell sone, skulle det ogsa bygges boligomrader. Denne diskusjonen tok tid, og 23 familier ville ikke vente lengre og i løpet av noen nattetimer vinteren 1975, sette de opp prefabrikkerte betongbolig og to trehus. Staten svarte med a rive bygningene ned, og sa var kampen i gang. Menachem Begin Da Begin tiltradte som statsminister i 1977, gav han bosettingen permanent status. En kraftig vekst ble satt I byen Ma ale Adumim har alle gater palmealléer i gang, og i 1983 ble større omrader innlempet i bosetningen. Dette innebar ogsa at nærmere 1000 palestina -arabere ble tilbudt a flytte til andre omrader, ifølge historien. Noen mener at de ble presset ut. For de av oss som jevnt besøker Israel, er det ikke til a unnga a se hvordan Ma'ale Adumim har ekspandert i alle retninger. Fra den ringe begynnelse med familier har bosetningen for lenge siden fatt bystatus og befolkningen nærmer seg innbyggere. Her er shoppingsenter, skoler og gymnas, svømmehall, etc. Selv om en stor del av byens befolkning pendler til Jerusalem, er det etablert hundrevis av virksomheter. En torn i øyet For verdenssamfunnet og de palestinske myndighetene er Ma'ale Det praktfulle Rådhuset ligger like ved det store shoppingsenteret Adumim en skikkelig torn i øyet da den ligger midt i den korridoren som de ønsker a ha med landomrader for a knytte til seg omradene i Judea, blant annet Hebron. Bedre blir det ikke nar israelske myndigheter informerte at de var i gang med a vurdere byggetillatelse i det sakalte A-1 omradet, som ville knytte Ma'ale Adumim sammen med det østlige Jerusalem. Foreløpig gar israelerne litt stille i dørene, men samtidig forsetter man a bygge ut nye omrader i det østlige delen av Ma'ale Adumim. Palestinerne forlanger at byen skal fraflyttes i en eventuell fredsavtale med Israel. Nar vi tenker pa de enorme utfordringene det var a flytte 6000 jøder ut fra Gush Katif pa Gasastripen, blir det a tro pa julenisse a flytte nærmere ti ganger sa mange i Ma'ale Adumim. Dette er en komplett umulig handling. Den barmhjertige samaritan Tradisjonelt er det i omradet her som fortellingen fra Lukas 10 fant sted. Na er det i den senere tid ogsa satt opp et skilt som viser til et omrade og hus hvor Jesu fortelling blir beskrevet. I vers 20 star det følgende: Et menneske gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt blant røvere. Vi anbefaler at besøkende fra Norge, tar en avstikker til Ma'ale Adumim. Det er oppmuntrende for byens befolkning samtidig som du kommer til kanskje en av de reneste byene i Israel. Blomsterprakten er overveldende og det alene er vel verd et besøk.

5 Reiser til Israel 5 Rundreiser til Israel med kjente reiseledere Det vil bli arrangert reiser til Israel i tiden fremover. Reiselederne er erfarne folk med god kjennskap til Israels land og historie. Her er en liste over disse reisene: ISRAELTUR MED JON ERLING HENRIKSEN NPAI-tur til Israel. 28. sept. til 8. okt Reiseoperatør: Sabra Fokusreiser Reiseleder: Jon Erling Henriksen. Noen ledige plasser fremdeles. Meld deg pa til Jon Erling Henriksen mob , eller Sabra Fokusreiser tlf ISRAELTUR MED BIRGER UNNELAND HÅVIK Bli med til Israel 29. oktober 11. november 2013 Utreise fra Helganes, Haugesund, men gruppen møtes pa Gardermoen og reiser via Wien til Tel Aviv. SABRA FOKUSREISER er reiseoperatør. Tlf Reiseledere er Marit og Birger Ha - Reisesekretærens hjørne vik, tlf eller Guide i Israel blir Bjørn Nordholm Turen starter med fem dager i Jerusalem. Under oppholdet her besøker vi de kjente bibelske stedene. Ellers besøker vi Holocaustmuseet, Dødehavet med Masada, Betlehem og Jeriko. Sa ga r turen til Galilea og bor i Tiberias 3 dager. Pa turen til Galilea besøker vi Atlit interneringsleir der israelerne plasserte jødene som forsøkte a emigrere fra holocaust i Europa. Dette er en mektig opplevelse. Ellers besøker vi de kjente stedene rundt Genesaretsjøen hvor Jesus virket. Ba ttur pa sjøen ligger i programmet. Vi besøker og Golan. Pa veien til Netanya besøker vi Nasaret og bebudelseskirken. Vi besøker Karmel-fjellet med Muchraga hvor Elia kjempet mot Baal. Vi besøker Caesarea ved havet før vi ankommer Netanya hvor vi skal tilbringe de siste 4 dagene. Dette er fridager hvor en kan slappe av pa stranden eller spasere rundt i denne flotte byen like ved Middelhavet. Vær med og besøk dette fantastiske landet og pa denne ma ten er du med og velsigner Israel. Ta kontakt om du har spørsma l. Hilsen Marit og Birger Ha vik VÅRTUR TIL ISRAEL MED TORE LIE OG SALO KAPUSTA Turoperatør: Exodus Reiser, Lund i Sverige. Svenske priser! Tidsperiode: februar 2014 Vi reiser med Turkish Airlines til Israel i en tid med blomstereng og grønne fjellsider i Judea og Samaria. Stikkord som Jerusalem, Galilea, Golan, Carmel, Joppe, Beit Shemesh. Vi benytter kun tre forskjellige steder til overnatting. Det gir ro og mere tid til a se severdigheter. Vi blir tatt i mot av Sderots borgermester og fa r en innføring hvordan nærmere 5000 bomber har pa virket byen og dens befolkning, m.m. Be om program og priser. Kontakt: Tore Lie , mail: I skrivende stund sitter jeg i Austefjorden, utenfor Volda ikke langt fra fylkesgrensen til Sogn og Fjordane. Høstens reiser er begynt med besøk til mange steder som venter på orientering om arbeidet og forkynnelse av det profetiske ord. Overfor bladets lesere ønsker jeg a presentere min reiserute ut dette a ret. Jeg er takknemlig for alle som husker meg i sine bønner. ISRAELMØTER: kl.1900: Filadelfia Varteig kl.1900: Sion Ingedal kl.1900: Betania Klavestadhaugen kl.1900: Betania Rygge kl.1100: Salen Ullerøy kl.1800: Betania Skjeberg til 8.10.: Reiseleder på NPAI-tur til Israel Israelmøter i Sion Fevik kl.1900: Israelmøte Betel Nærbø : Møteuke i Brønnøysund med fokus på Israel og endetiden : Møteweekend Eikenosvågen kl.1700: Aage Samuelsens liv i ord og toner. Offer til NPAI 5-8. des.: NPAI-møter i Langevåg. Vær med a be for disse møtene at Guds A nd ma velsigne oss og Israel. Jon Erling Henriksen Reisesekretær NPAI ISRAELTUR MED ROLF SVELLINGEN OG TOROLF KARLSEN Rundreise i Israel 22. mai - 2. juni 2014 Denne turen inneholder mye klassisk og mye nytt fra Israel. Vi bor godt i Nahsholim resort, Ramot i Galilea og i Jerusalem. Vil du oppleve Tel Aviv, Jerusalem og Betlehem, Middelhavet og Dødehavet, Galilea og Samaria, sa er dette turen for deg. Besøk ogsa i Knesset og King of Kings menigheten. Lokal guide er Stefan Kogeus. Torolf Karlsen - medredaktør i Sjibbolet og forkynner med stor innsikt i det profetiske ord, vil være reiseleder sammen med Rolf Svellingen. For mer informasjon ta kontakt med en av reiselederne tlf (TK) eller (RS). SABRA Fokusreiser

6 6 Bibelstoff og fordypning Erstatningsteologiens ubibelske og farlige læresetninger Av Dan Johansson Bibelen forutsier en gjenreisning av Israel. Den falske fremstillingen av disse gjenreisningsprofetier går ut på at Israel (hvorved menes de naturlige jødene) skal på en utrolig måte tilbakeføres til sitt eget land og senere bli omvendt på grunn av at Kristus oppstår til deres hjelp. Se tidsskriftet Current Opinion for februar Bibelen selv viser at gjenreisningsprofetiene fikk en bokstavelig oppfyllelse i miniatyr pa det naturlige Israel pa 500-tallet f. Kr, hvilket skulle tjene som et nøye mønster for en endelig oppfyllelse av disse samme profetier i de siste dagene. At den verdslige nasjonen Israel skulle kunne tilbakevende til Guds favør er umulig ettersom Jesus uttalte Gud Jehovas ugjenkallelige skilsmissebeslutning mot den verdslige nasjonen a r 33 e.kr Derfor ma gjenopprettelsesprofetiene i de siste dagene tillempes pa en a ndelig ma te og gjelde Guds Israel eller den nye nasjonen av ba de enkelte jøder og enkelte hedninger, født av Guds a nd og derfor a ndelige israelitter. Gjenopprettelsen av denne nasjonen er en del av det sammensatte tegn som angir begynnelsen av Kristi regjering og slutten pa Satans velde. Sa det som vi i dag tror pa anga ende Israel og det jødiske folkets tilbakevending til Løfteslandet, betegnes av Jehovas vitner som Den falske læren. Samtidig setter man jo faktisk en dato pa na r det er slutt med jødene og at erstatningsteologien trer i kraft. Med henvisning til Jesus, siterer man ordene: Jerusalem, Jerusalem, hun som dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne! Hvor ofte ville Jeg ikke samle sammen dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere ville ikke! Se! Deres hus etterlates dere øde. For Jeg sier dere: Dere skal ikke se Meg mer før dere sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! (Matt 23:37-39) At deres hus skulle komme til a sta øde, angir jo faktisk dato for jødenes forkastelse, a r 70 e.kr. Man tok senere ingen hensyn til jødenes fremtidige omvendelse som folk i de fortsatte ordene: Velsignet være han som kommer i Herrens navn. I sitatet ovenfor ser jeg i stedet tydelig hvordan den profetisk forutsagte splittelse som jødene skulle fa oppleve, ytterligere betones av Jesus. Det gjelder 2000 a r med splittelse ut over hele hedningeverden. I Esekiels bok, kapittel 36 sier Gud: Jeg splittet dem. Noe evigværende skilsmissebeslutning ser jeg heller ikke, tvert om leser jeg om en kommende vekkelse over det jødiske folket. I 5 Mos 32 leser jeg i vers 1 om en vekkelse blant jødene som er spredte over hele verden. Og i versene 5-6 i samme kapittel beskrives hvordan vekkelsen skal ga frem over de som har kommet og bor hjemme i landet Israel. Dette skjer i dag foran øynene va re. Ordene: Velsignet være han som kommer i Herrens navn er i dag en hilsningsfrase blant mange jøder: Baruch haba beshem Adonai. Det Jesus profeterte om, ser jeg i dag sprer seg i Israel. Jeg behøver ingen erstatningsteologiske briller for a fa ordene til a passe inn i en slags allegorisk ide. I sin bevisføring bruker Jehovas vitner et sitat fra 5 Mos 24 som gjelder et skilsmissemetode mellom ektefolk. Hvis en mann tar seg en kone og gifter seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger finner velvilje i hans øyne, fordi han har funnet noe uanstendig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i ha nden hen- Dan Johansson fra Sverige er en kjent og skattet bibellærer med spesiell fokus pa Israel og det profetiske ordet. nes og sende henne bort fra huset sitt. Hvis hun da, etter a ha forlatt huset hans, ga r bort og blir en annen manns kone, og denne andre ektemannen avskyr henne og skriver et skilsmissebrev til henne, gir det i ha nden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller om denne andre ektemannen som tok henne til kone, dør, da fa r ikke den første ektemannen som skilte seg fra henne, ta henne tilbake som sin kone, etter at hun er blitt gjort uren. For det er en styggedom for Herrens ansikt, og du skal ikke føre synd over det landet Herren din Gud gir deg som arv. (5 Mos 24:1-4) Gjennom a a ndeliggjøre, allegorisere bibelteksten pa den ma ten, kan man jo faktisk fa Guds ord til a bety hva som helst. Ettersom man a ndeliggjør sa mye av Guds ord, mener man at det skal forsta s som Guds ugjenkallelige skilsmisse-beslutning til sitt folk. Jeg mener at det er en spesielt mistenkelig ma te a tolke Guds ord. De som i dag sta r for erstatningsteologien slutter seg altsa til disse villfarne tanker. PROFETORDET BLIR UFORSTÅELIG Alle de profetiske begivenheter formørkes. Alt det som skjer i dag som en opp-

7 Bibelstoff og fordypning 7 fyllelse av det profetiske ordet for va r tid, blir meningsløst om ikke det jødiske folket og landet Israel fa r den plass de skal ha og har i dagens hendelser. Jeg husker selv hvordan byen Jerusalem i Midtøsten ikke hadde noen som helst betydning i den erstatningsteologiske villfarelse som pa den tiden var min forsta else av Guds ord. Det var jo det Jerusalem der oppe som tidligere var det viktige. Ja men, sa jeg: Pa hestenes bjeller skal det sta Helliget Herren. Det fins vel ikke hester i himmelen. Ja men, hest betyr ikke hest, fikk jeg til svar, det sta r for kraft. Na r store deler av Guds ord pa den ma ten alltid betyr noe annet enn det som sta r, blir det lett kaos i hvordan Bibelen skal forsta s. Na r jeg begynte a lese som det stod og trodde som det stod, sa falt alle puslebitene pa plass og Bibelordet ble plutselig mye enklere a forsta og fremfor alt mye mer bokstavelig i lyset av dagens hendelser. Erstatningsteologien reduserer det fysiske Israel til en allegorisk ide uten virkelighetstilknytning til den faktiske historien, skriver pastor Sven Nilsson i en debattartikkel i avisen Dagen. Det er helt sant, store deler av Bibelen blir helt ubegripelig om alt skal bety noe helt annet. Israel/Palestina-spørsma let er i dag et vanskelig og plagsomt spørsma l som hele verdens politikere prøver a finne en løsning pa. Løsningen tror man ligger i a bare se pa spørsma let i et politisk/ humanistisk perspektiv. Man glemmer a ta med den a ndelige delen av problemet, det er jo der løsningen ligger. Samme problem med a forsta Israel/Palestina-spørsma let har de teologer som gjennom erstatningsteologien har fa tt sine sinn fordunklet mot det profetiske ordet. De har blitt angrepet av samme tilsløring som man anklager jødene for a ha. Pa grunn av da rlig innsikt i hva Bibelen sier om saken sa bøyer mange kristne av for spørsma let. Andre henter sin kunnskap bare fra TV og medieverdens bilder som ofte er feil vinklet. Hadde man prøvd nyhetsformidlernes objektivitet mot Guds ord, hadde man snart innsett at Bibelen forklarer alle begivenhetene og hvordan Guds plan er for omra det. Ettersom spørsma let ogsa mange ganger deler menigheters syn pa det profetiske, forbiga s det ofte i forkynnelsen. Spørsma let blir et ikke-spørsma l for ikke a skape polarisering, den degraderes til uinteressant eller uvedkommende. I den gra sonen trives ogsa erstatningsteologien. Ettersom man sier at jødene har spilt ut sin rolle som Guds folk, kan nyhetsmedia herje fritt og formørke til og med mange troendes sinn. Jeg har ved utallige anledninger pa mine predikantreiser rundt om i landet møtt menighetsmedlemmer som med sorg i hjertet savner forkynnelsen om Israel, tidens tegn og Jesu gjenkomst. Man nevner med like stor sorg den unge generasjon som na vokser frem i menigheten og som sta r helt uvitende om de profetiske begivenhetene. Av og til gjennom forkynnera ret og i bibelstudiene i menigheten, trenger disse spørsma l løftes frem klart og med innsikt. Det er jo fremdeles va rt a ndelige livs endelige ma l det handler om. Vi er invitert til bryllup og vil ha mange med oss. HVOR HENTER MAN ARGUMENTENE? Erstatningsteologenes argumenter Jeg har tidligere nevnt og sitert hvordan for eksempel Jehovas vitner argumenterer. Et argument som nevnes er et løsrevet vers i bibelordet: Derfor, om dere na virkelig vil lyde Min røst og holde Min pakt, da skal dere være Min eiendom framfor alle folk. For hele jorden er Min. (2 Mos 19:5) Man mener da at ettersom Israel som folk ikke klarte a leve etter det Gud ønsket, sa ble de derfor forkastet. A si dette viser jo at man ikke har forsta tt hva det første forbundet med fedrene innebar og som Paulus var sa klar over frukter. (Se: Matt 21:43) KomFrit Norske Pinsevenners Arbeid i Israel (NPAI) Komiteen for de Frivillige Tjenester - Vil du være med å velsigne Israel med praktisk arbeid? Vi trenger frivillige til sosialt arbeid blant barn, syke og gamle eller til byggearbeider og vedlikehold. Vi har også behov for folk som kan russisk / hebraisk. Kan du gi 3 mnd. eller mer av din tid for å hjelpe «mine minste»? Du får en kjempefin mulighet til å bli kjent med folket og landet. Hjelper du oss, hjelper vi deg med det økonomiske (reise, forsikring og opphold). Ta kontakt med: Per Enok Nilsen, Furuly Aspedammen, 1766 Halden Tlf Mobil E-post:

8 8 Rapport fra stevnet 2013 Tilbakeblikk på årets Israel-stevne på Gvarv Av Tore Lie For tredje gang ble Israelskonferansen arrangert på Sagavoll Folkehøgskole, et praktfullt skoleanlegg langs hovedveien mellom Skien og Seljord. Vi sa alltid da vi hadde konferansen i Seljord at det er et av de mest sentrale stedene i Sør-Norge. Det samme kan også sies om Gvarv. Overnatting Allikevel har vi na registrert at det er nok flere muligheter til a finne overnattingsmuligheter i Bø-Gvarv omra det enn tilfellet var i Seljord. Selv om antallet konferansedeltakere har øket pa en god del, har dette ordnet seg pa en utmerket ma te. Menigheten Zoar i Bø hadde ogsa skaffet til veie en del muligheter, men dette viste seg a være unødvendig, i hvert fall i a r. Sa fa r vi se om vi trenger den reserven til neste a r. Praktisk Jeg skal ikke bruke sa mange ord pa det rent praktiske, men nevner likevel at skolen og dens ledelse hadde den hele og fulle kontroll. Bespisning og servering gikk pa skinner, og husmor Sollaug med sin stab gjorde en aldeles utmerket jobb. Ettersom utearealene er pa større flater, blir plassering av bobiler og campingvogner ogsa forenklet. I det hele tatt fikk vi svært fa klager om noen i det hele tatt under helgen. Som alltid vil konferansekomiteen komme sammen utpa høsten og foreta en evaluering. Dette er ogsa viktig med tanke pa neste a rs konferanse. Forkynnere Som i fjor var hovedtalerne pastorene David Østby og Gordon Tobiassen. Sterk forkynnelse og sterke møter hvor vi opplevde at Herren var midt i blant oss. Selvsagt blir det alvorlig da temaer om Jesu gjenkomst og endetiden er oppe, og i alle møter ble budskapet stadfestet med tunger og tydning. Fredag kveld var det spesielt mange som kom frem til forbønn, og det ble en stund hvor mange fikk oppleve Jesu nærhet og velsignelse. For første gang hadde vi nattverd under søndags formiddagsgudstjeneste. Forstander i Evangeliesalen-Berøa, Finn Røine, sammen med sin stab, gjorde det til en hellig stund. Vi lot oss imponere hvor effektivt nattverden ble avviklet pa. David Østby - en av hovedtalerne Festaftenen Det var selvsagt stor spenning knyttet til besøket av den nye israelske ambassadøren til Norge. Naim Araidi er druser, en spesiell gren av arabere med en hemmelig religion. For oss ble han et svært hyggelig bekjentskap. Dessuten var sykehusdirektør Shneor Hafkin pa plass som han jo har vært de senere a rene. Pa mange ma ter bekrefter de den posisjon som NPAI har i kraft av sitt arbeid i snart 15 a r i Israel. Ambassadøren talte uten manuskript og fengslet den store forsamlingen som var til stede. Det var ogsa sterkt da Naim Araidi gjorde sin entre samtidig som Laila Holmen stemte i den israelske nasjonalsangen pa hebraisk. Opptak på lyd og TV For de som ikke hadde anledning til a være pa Gvarv, eller som var der og gjerne vil ha opptakene, ta kontakt med Sjibbolets redaksjon. Det er laget CD-opptak samt opptak tv-opptak som vil sendes utover høsten pa en av de kristne kanalene. Tore Lie med Israels ambassadør Naim Araidi og Hafkin Sneor, Eitanim I et prøveprosjekt som Evangeliesalen-Berøa sta r bak, stilte Centrum TV med Jan Einar Ahlsen i spissen og gjorde tv-opptak av samtlige møter. I tillegg ble det

9 Rapport fra stevnet ogsa gjort noen intervjuer. Personlig var det gildt a se Jan Einar i aksjon da han vokste opp i menigheten i Halden og jeg husker han fra den tiden han var med i Ungdomsmusikken. Det er godt a se at Herren bevarer og at man vil la seg engasjere. Sang og musikk Hva ville Israelskonferansen vært uten det rike sangen og dyktige musikere? Gudmund Rambekk gjestet oss for andre gang og ble til stor velsignelse. Det samme ma kunne sies om pianisten Olav Soltun som ved siden av a spille for Rambekk, og var fast pianist under konferansen. Laila Holmen hadde i tillegg til sin Det sosiale fellesskapet betyr mye under konferansen faste pianist Turid Walaas, og tatt med seg saksofonisten Kai Tjønneng. I en fin kombinasjon av israelske/norske sanger ble en fin musikalsk opplevelse. historie. Vi velger derfor a legge ut en del bilder fra samlingene. De er alle tatt av Magne Haugen som selv har gjort tjeneste som volontør en rekke ganger. Michael Jarlestrand fremstar vel i dag som den mest markante kristne artisten i Skandinavia. Han er med pa a løfte vekkelsesmøtene og ettermøtene. Han er engasjert og inspirerende i en mere konsertpreget setting. Undertonen er like klar hele tiden, sangen dreier seg om Jesus Kristus og hans nade. Gordon Tobiassen underviste Historie Israelskonferansen 2013 er na Forstander Finn Røine forretter En glad gjeng damer fra Baptistkirken, Elim, Tistedal Tekst: Tore Lie Bilder: Magne Haugen

10 10 Rapport fra stevnet 2013 Derfor kommer vi til Israel-stevnet Det finns flere grunner til å slutte opp om Israel-stevnet. Når vi ser hvordan antallet stevnedeltakere har økt fra år til år, skjønner vi at mange har oppdaget meningen med et slikt stevne. Fellesskapet En kan ikke undersla den sannhet at det a komme sammen med likesinnede er en behagelig opplevelse. Det a treffe venner som man ellers ikke ser i løpet av aret, er av stor verdi. Vi ser hvordan Israelvennene slapper av i gode omgivelser og deler opplevelser med hverandre og latter og smil ligger hele tiden pa lur. Det er en av grunnene til at jeg drar til stevnet med glede. i Midtøsten. Ofte forundrer vi oss over hvilken forskjell som kommer frem nar sannheten presenteres ut fra et annet stasted, nemlig det rette. Det er derfor viktig at vi ogsa har med oss jøder som representerer arbeidet vart i Israel. Mange av Israels ambassadører har ogsa deltatt i stevnet og hilst forsamling. De uttrykker alle takknemlighet for at det ogsa i Norge finns mennesker som elsker jødene. Festmåltidet I hvert stevne har vi en festaften med et ypperlig festmaltid. I denne festen far vi høre musikk og hilsninger fra flere viktige personer og til denne festen kommer alle som kan røre pa seg. Alt dette og mer til gjør at vi elsker stevnet. Sangeren Mikael Järlestrand Forkynnelsen Forkynnelsen er det viktigste momentet i alle Israel-stevnene. Det a finne den rette forkynneren er førsteprioritet for stevnets ledelse. Det ser ut til at stevneledelsen har lykkes med dette og derfor har ogsa Israel-stevnet hatt den kraft og dynamikk som er nødvendig for suksess. Rett informasjon om Israel Vi er klar over at mediene strømmer over med feilaktig og fordreid informasjon om jødene og deres land, Israel. Men i Israel-stevnet far vi rett informasjon om hendelser som finner sted i Israel og eller Volontører deler erfaringer og opplevelser i Israel Mange stevnedeltakerne samles ved flaggheising og andakt før dagen tar til

11 Steder i Israel 11 Harmageddon-sletten i Israel i nåtid og fremtid Bare ordet bringer alvorlige tanker på hva som skal skje en gang i fremtiden på dette stedet. For noen dager siden sto jeg på taket at det klosteret og skuet nordøst utover denne enorme sletten. Det var svært varmt og dermed nokså disig. Pa en klarværsdag kan man se helt i fra kysten ved storbyen Haifa og 100 km østover mot Nasaret. Det er en enorm slette som har vært krigsskueplass opp igjennom a rtusener. Men vi skal ikke ga tilbake i tiden, men heller se hva fremtiden skal bringe. Guds ord Der har vi tilgjengelig kun en autoritet og det er det som vi finner i Esekiel kap samt i Johannes A penbaring 16. Det som skal skje her, ma nødvendigvis ligge frem i tiden, og det er betegnende at Israels gjenopprettelse ba de som folk og som land er beskrevet i kapitel 37 i Esekiel. Her har vi de kjente versene om de døde ben i dalen. Jeg husker tilbake fra sterke vekkelsesmøter at dette var et yndet tema for mange predikanter. Enten vi var pinsevenner eller pa skevenner, sa trengte vi a va k- ne opp av va r dvale og bli levendegjort ved Ordet. Selvsagt fulgte det alltid med sterke ettermøter som skulle hjelpe oss til a sta opp og bli utrustet til kamp. Men det sta r ordrett at dette var en profeti om jødene, Guds eget folk. Et virkelig sted i Israel Den kjente reiselederen og forkynneren Salo Kapusta sa en gang at disse passasjene er sa vanskelig for en messiansk jøde a fatte rekkevidden av at de orker ikke a lese dem. Ved et tilfelle sa han at slaget ved Harmageddon kunne skje hvor som helst i verden, og at stedet som sta r beskrevet er symbolsk. Men stedet er sa spesifikt begrunnet og stedsatt at vi ma samstemmer med den store bibelfortolkeren Clarence Larkin at Harmageddon er som beskrevet i Bibelen, den store sletten ved foten av Karmel-fjellet. Kristne fra hele verden besøker Karmel og lovpriser Herren Militære styrker Na r vi leser spesielt i Esekiel forsta r vi at det skal samles ufattelig militære styrker, og da er man avhengig av store omra der. Megiddosletten, det navnet som brukes til daglig i Israel, er altsa 100 km lang. Det er nesten det samme som nesten hele Mjøsa eller avstanden fra Halden til Oslo. Dette er en sammenhengende slette omgitt av høydedrag og fjellpartier. I oldtiden gikk karavaneveiene over denne sletten, slik at den er kjent i fra uminnelige tider. I dag er dette et stort og fruktbart jordbruksomra de med noen fa byer og tettsteder. At den har vært et viktig strategisk omra de, kan man se pa gamle kart helt tilbake til kong Salomos tid. Faktisk blir Megiddo beskrevet som et av hans største og viktigste omra der. Store og mektige forsvarsverk ble bygget under den perioden. Syria Grufulle bilder og reportasjer fra de seneste dagers mord pa hundrevis om ikke tusenvis av uskyldige syrere i Damaskus, gir kanskje et forvarsel om hvordan endetidens begivenheter kan skje. Ødeleggelsesva pen finnes allerede pa plass rundt Megiddo, spørsma let er hvor lenge vi ma vente før vi vil se konturene av det som skal skje. Men jeg er fullt overbevist om at de som tror pa Jesus Kristus vil løftes ut før denne trengselstiden rammer jorden. Tekst og bilder: Tore Lie Den store Harmageddon-sletten i Israel

12 12 Intervjuet Helge Bjørklund har opplevd et misjonseventyr, og nå vil han til Israel for første gang: Interessen for Israel har vært stor, men jeg har aldri vært der! - Livet mitt ble snudd opp ned ved et hjerteinfarkt på flyplassen i Nairobi i 1998, forteller misjonær Helge J. Bjørklund. - Da hadde jeg jobbet som prosjektleder for De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon (PYM) i 13 år. Jeg kom hjem og ble hjerteoperert. Operasjonen var vellykket, men jeg var ikke kar om å jobbe så hardt som før. Jeg ble opptatt med hvordan jeg skulle nå pensjonsalderen på enkleste og beste måte. Det var ni år før jeg nådde den. Helge J. Bjørklund har startet et arbeid pa Afrikas Horn som det na sta r stor respekt av, og som i dag vokser og bringer velsignelse i et ellers muslimsk land. - Det som har skjedd i de ti a rene som er ga tt siden vi begynte i det sma i mai 2003, er et underverk som gjør meg ydmyk. Det er langt over min verdighet, Gud til ære. Det jeg ser fram til i dag, er nye mirakler, kommer det trossterkt fra pione rmisjonær Helge J. Bjørklund (73 a r) fra Bergen. Men først ma han til Israel! Helge Julian Bjørklund er født i Tromsø og utdannet agronom og maskinarbeider før han tok ingeniørutdanningen. Han har jobbet i mange a r i skoleverket og i Pinsemenighetenes Ytremisjon, 20 a r pa misjonskontoret og a tte a r som pensjonistmisjonær. Han er gift med Hildebjørg fra Radøy. Hvorfor har du aldri vært i Israel tidligere og hvorfor får du det plutselig på deg å dra dit? - Jeg har vært sa opptatt med jobb og reiser at jeg ikke har funnet leilighet til det. Utenlandsreisene mine begynte da jeg ble prosjektsekretær i PYM i Jeg jobbet der i 20 a r. De siste a rene i PYM og senere etter at jeg ble pensjonist, har jeg fulgt opp et utviklingsprogram i Somaliland. For a komme dit har jeg reist via Nairobi eller Addis Abeba. Det fører med seg at jeg ma ha transittvisum ba de na r jeg reiser ut og na r jeg drar hjem igjen, pluss visum for Somaliland. Jeg har tatt disse reisene tre ganger i a ret. Da jeg kom hjem i juni i a r var alle sidene i passet oppbrukt. Dette passet fikk jeg i mai Jeg har ogsa vært usikker pa om det er smart a ha alle disse reisene til Somaliland i passet mitt na r jeg skal reise til Israel. Den usikkerheten er na borte. Jeg har fa tt nytt pass med blanke ark. Hvordan har din interesse for Israel og det profetiske ordet vært? - Interessen har vært stor, og særlig etter at jeg og konen ble frelst. Det skjedde kort tid etter Hildebjørg og Helge Julian Bjørklund seks-dagers-krigen pa va r ett a rs bryllupsdag. Det var mange som ble frelst i de dagene. Jeg hadde lest Det nye testamente før vi ga va re liv til Jesus, og na kom turen til Det gamle testamentet. Min søster Guri elsket Israel og det profetiske ord. Hun hadde flere turer til Israel. Da jeg og familien kom til Knarvik i 1973, viste hun oss bilder fra Israel og ga oss litteratur om landet. - Jeg husker godt Yom Kippur krigen 5. oktober Meldingen kom like før min bror og jeg dro pa fisketur til Fedjeosen med snekken som jeg da hadde. Det som skremte meg den gangen, var at Sovjetunionen truet med a angripe Israel fra Syria, men sa kom meldingen etter noen dager om at USA ville forsvare Israel, dersom Sovjetunionen gikk med i krigen. Det gikk ikke lang tid før vi kunne se bilder pa TV av alle skoene som la igjen i

13 Intervjuet 13 Sinai-ørkenen etter araberne som rømte hjem til Egypt. De kom seg ikke over Suezkanalen fordi Israel hadde omringet hele hæren og selv kommet over pa vestsiden. Det endte med seier for Israel pa begge frontene. Forstår at du opplevde noe spesielt i mai i år i Pinsekirken Tabernaklet i Bergen da David Østby var på besøk. - Det var veldig hyggelig a fa besøk av David Østby. Jeg ble kjent med han da han kom som forstander til Tabernaklet i 1980 og senere som forstander i Salemkirken da vi bodde i Lørenskog. Han er en fin forkynner som kjenner Guds ord og løfter veldig godt. Denne søndagen i mai talte han ut fra Johannes A penbaring. Det er ikke sa ofte noen gjør det na for tiden. Mot slutten av møtet kom David Østby inn pa boken han og Josef har skrevet og som var til salgs etter møtet. Boken heter «Drømmen om Messias. En dagsaktuell bok om Israel - i dag, i historien og i Bibelens profetier». Jeg bestemte meg der og da for a kjøpe den. Hva var det i boken som vekket? - Jeg trodde jeg var va ken før jeg begynte a lese boken, men etter a ha lest de første kapitlene der jeg ble minnet om va r egen historie, forsto jeg at jeg ikke har vært va - ken hele tiden. Først ble jødene utestengt fra landet va rt med hjemmel i grunnloven av Den ble heldigvis opphevet i 1851 etter en iherdig innsats av Henrik Wergeland. Sa kjenner vi nazistene, landssvikerne og politiets holdninger ved deportasjonen av jøder under krigen. Og na er det mange kristne som kritiserer Israel uten a kjenne det profetiske ord og deres lange historie med forfølgelse og lidelser. Jeg tror biskoper og prester gjør dette for a opptre politisk korrekt. Holdningene har sin rot i erstatningsteologien. Jeg ble ba de oppbrakt og harmfull da jeg leste dette alt i innledningen av boken. Det ble helt klart for meg at jeg ma til Israel for a vise vennlighet og forbrødring med jødene, og det vil bli gjort na i høst. Jeg ser fram til a sette mine føtter pa noen av de stedene hvor Jesus gikk sammen med sine disipler. Hovedmålet med boken er å medvirke til en økt forståelse av Israels viktige oppgave som formidler av frelseshistorien. Er du en av dem som har opplevd dette? - Ja, pa flere ma ter. Det begynte med bibelhistorie pa folkeskolen. Det var de timene som fenget mest mange ganger. Læreren va r var dyktig i a tegne Jødeland pa tavlen og skildre samtalene mellom Jesus og fariseerne. Det var et solid fundament for Gudsbegrepet og Jesu liv pa jorden fra fødsel til død og oppstandelse. For meg har det ogsa hatt stor betydning at far leste Bibelen hver søndag. Vi hadde ikke noe kirke og bedehus og ga til, bare en oppbyggelse et par ganger i a ret. Men vi hadde søndagsskole hvor vi kjente et kall til a følge Jesus. Det var min søster Guri sammen med en eldre frøken i bygden som sto for den. Alle barna i skolekretsen møtte opp, og flere ganger kom ogsa de som hadde ga tt ut av skolen. - Opprettelsen av staten Israel i 1948 ble en klar bekreftelse pa jødefolkets plass i frelseshistorien. Jeg gikk mitt første a r pa folkeskolen da dette skjedde. Selv om det profetiske ord ikke var kjent for meg, ble jødenes land en virkelighet na r læreren hengte opp kartet over Palestina. - Senere, etter at familien flyttet til Knarvik i 1973 og vi kom nærmere min søster Guri som bodde i Bergen, ble interessen for Israel større. Hun var en sann venn av Israel og hadde alt besøkt landet. Det var ogsa engasjerte venner av Israel i bønneringen Betania. En av dem var Knut Mjøs, journalist i lokalavisen Strilen. Vi ble enige om a besøke Israel i pa sken 1979, noe vi ikke maktet a fa til. - Interessen for Israel og jødefolket ble holdt ved like av kjente forkynnere som Hans Svartdahl, Trygve Lie, Sverre og Konrad Kornmo. David Østby ble forstander i Tabernaklet og han ga meg mye støtte og veiledning i oppgaven som fritidsforstander før jeg og familien flyttet til Volda i Vi var tilbake i Tabernaklet Bergen i 2005 og her var det mange engasjerte venner av Israel. Jeg ble kjent med Sjibbolet og abonnerte pa det. Det ble arrangert turer til Israel. De besøkende kom begeistret tilbake. Det gjelder ikke minst Oddvar Leganger som er i volontør i Israel hvert a r. Torolf Karlsen som har vært reiseleder og dessuten er en dyktig bibellærer, har malt Israel og det profetiske Ord for oss pa torsdagsmøtene. Det ga r ikke an og si noe annet enn at man fa r med seg Israels viktige oppgave som formidler av frelseshistorien i Pinsekirken Tabernaklet. Er det spesielle kapitler i boken til Østby du vil trekke fram, - og hvorfor? - Det mest gripende kapitlet for meg a lese var Miraklet Israel. Her forteller David Østby hvordan staten Israel ble opprettet. David Ben Gurion sto som et fjell fra han leste proklamasjonen om opprettelsen av Israel som egen stat den 14. mai 1948, og helt til han gikk av som president i Han la ikke skjul pa det profetiske ord i Boken (Bibelen) om de løfter Gud hadde gitt det jødiske folk i eldgammel tid. Hyggelig var det ogsa a lese at Trygve Lie fra Norge og som generalsekretær i FN gikk helhjertet inn for opprettelsen av staten Israel. Han husket bestemoren som fortalte da han var barn at de adspredte jødene en gang skulle komme hjem til sitt land. - Det var ogsa oppmuntrende og lese om det sterke fellesskapet Josef Østby har med jøder i Israel. Han skriver om hvordan Den Hellige A nd vil virke slik at enheten mellom jøder og kristne skal bli en virkelighet, og hvordan han var med a starte en dialog med rabbinere i Jerusalem. Guds tanke er at A nden skal lede oss frem til sannheten, skriver han i kapittelet A oppleve den store messianske sammenheng. - I kapitlet Vi sta r i gjeld til Israel finner vi holdningene i Norge gjennom historien. Fortsettes neste side

14 14 Intervjuet Erstatningsteologien, jødehatets grobunn kommer klart fram. Pa den andre siden finner vi menn som Henrik Wergeland, Fritjof Nansen og under krigen Ole Hallesby og Eivind Berggrav. De protesterte mot massearrestasjonen av jøder. Det samme gjorde Filadelfia Oslo. Den endelige beklagelsen over sviket mot jødene kom fra statsminister Jens Stoltenberg pa vegne av det norske folk den 21. januar Det var ikke en dag for tidlig. - Et tredje kapittel som bør nevnes er Va re søsken der det blir skildret hvordan den negative holdningen til Israel har vokset fram i Norge de siste a rene. Fra a være et av de mest helhjertede landene i verden til opprettelsen av staten Israel, til na og være en av de mest Israel fiendtlige. Holdninger som kom fram under okkupasjonen av Norge, er na i ferd med a komme tilbake. Det verste er at en sa stor del av kristenheten i Norge har disse holdningene. Hva er det som spesielt ble en øyeåpner for deg med denne boken? - Jeg var vel kjent med det meste som kommer fram i boken, men a lese den har gitt meg et friskere syn pa jødenes historie og det hat og den urett de har lidd gjennom alle tider. Det som er nytt for meg og som har grepet meg, er det Josef Østby skriver om sine møter med rabbinere i Israel. Jeg har ikke hørt om den profetiske konferansen i Jerusalem i 1979 der Josef talte og det nære vennskapet som det ble mellom han rabbiner Israel Lippel. De har knyttet sterke ba nd mellom jøder og pinsebevegelsen i Norge og Danmark. Dette skulle jeg ha likt og bli en del av. Vil du anbefale boken til andre? - Jeg vil anbefale boken pa det varmeste. De fleste kristne i dag trenger a va kne opp i en tid som denne der frafallet i kristenheten griper om seg. Boken er velskrevet og tar for seg ba de jødenes historie, det profetiske ord og va r gjeld til dem som kristne. Har du lest lignende litteratur tidligere? - Det meste jeg har lest om det som omtales i boken er gjennom blader og aviser. Jeg har ogsa lest noen bøker, men ikke mange. Jeg fikk en bok som gave av mine kollegaer da jeg sluttet hos fylkesskolesjefen i Hordaland i Den handlet om krigen som fulgte i dagene etter at staten Israels ble opprettet i Det var en gripende bok og lese, og sa ga den meg et vitnesbyrd om at mine kollegaer hadde merket mitt engasjement for Israel. - I den siste tiden har jeg ogsa lest boken Operation Exodus. Det er en gripende bok om jødene som vender hjem fra alle deler av verden. Det begynte med Sovjetunionens fall og oppløsning i Na r en ser det som skjer og samtidig leser Det Gamle Testamentets profetier om at jødene som ble spredt rundt om i hele verden etter Jerusalems ødeleggelse i a r 70, sa forsta r en virkelig at Gud er med dette folket og at han sta r ved sine løfter om at de skal fa komme tilbake. Tiden er na. Nå har du altså bestemt deg for å reise til Israel og oppleve landet ved selvsyn og dette måtte skje raskt. Hvorfor? - Det er vel noe med personligheten min. Na r jeg har bestemt meg for noe, kan jeg ikke vente med a gjennomføre det. Jeg har fulgt opp prosjektet i Somaliland i mange a r samtidig som samarbeidet med de evangeliske kirkene i Sør-Etiopia har vokst seg større. Der har jeg vært med a finansiere et treningssenter for nye misjonærer og deltatt i seminarer for a inspirere menighetene i Etiopia til større misjonsinnsats pa Afrikas Horn. Tiden i Norge har jeg brukt til a besøke menighetene som har støttet dette arbeidet. Programmet har vært fullpakket. - Da jeg leste boken pa min reise i juni, sa jeg muligheten til a sløyfe besøket pa Afrikas Horn i oktober slik jeg har pleid a gjøre. Jeg reiser altsa i stedet til Israel, fordi tiden er inne til det na. Hvilken forventning har du til denne reisen og hvem skal du reise sammen med? - Jeg forventer at det blir en uforglemmelig tur. Det er Fokusreiser som arrangerer turen. Wiggo Skagestad og Thor-Harald Evenstad fra Filadelfia Kristiansand skal være reiseledere. Utenom det vet jeg ikke hvem som blir med pa turen. Jeg gleder meg til a bli kjent med reisefølge og forventer at vi skal fa mange sterke og uventede opplevelser sammen. Tekst: Rolf Svellingen Foto: Rigmor Karlsen Hør Herrens ord Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus sta r, være grunnfestet pa toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder. Og folkeslag skal strømme opp pa det. Mange hedningefolk skal ga av sted og si: Kom, la oss ga opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, sa han kan lære oss sine veier, og vi ferdes pa hans stier! For fra Sion skal lov utga, og Herrens ord fra Jerusalem. Han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vinga rdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære a føre krig. Men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem. For Herrens, hærskarenes Guds munn har talt. For alle folkene vandrer hver i sin guds navn, men vi vandrer i Herrens, va r Guds navn evig og alltid. Mika 4:1-5

15 Midtøsten i fokus 15 Ingen bedring i Midtøsten Av Torolf Karlsen Det er med stor spenning og interesse man leser og ser de hendelser som nå utspiller seg i Midtøsten. Å bare bruke ordet «dramatisk» er ikke dekkende. Hendelsene er både dramatiske og forferdelige og forteller oss om enorme motsetninger som råder blant folkene i denne regionen. Syria Syria er til daglig i medienes søkelys. Bildene vi ser derfra blir stadig mer groteske og vi skjønner at denne krigen som til na har kostet menneskeliv langt fra er over. Staten Syria slik vi har kjent det i flere tia r, eksisterer ikke lenger. Landet er de facto delt i tre og grensene ga r na etter sekteriske linjer. Vi finner omra der hvor Shiamuslimene ra der grunnen. Disse er for en stor del under rebellenes og pa opprørernes hender. Den andre grupperingen som ogsa har din del av landet er Sunni-muslimene og en tredje gruppe er de som holder med president Bashar al Assad og hans sekt, Alawittene. De siste er en sekt av sjiamuslims opprinnelse og som er utbredt i Syria. En religionskrig Krigen begynte som en protest og oppstand mot Assads styre. Men etter hvert som konflikten utviklet seg har det blitt en religionskrig mellom de forskjellige muslimske sektene. Dette fenomenet er ikke av ny dato men har eksistert i uminnelige tider og eksisterer i alle muslimske land hvor disse sektene befinner seg. Det blir da slik at ma let med krigen ikke er a kjempe sammen mot en felles fiende. Krigen utvikler seg til a bli en kamp mot for a beskytte sin spesielle tro og nedkjempe de andre som avviker fra ens egen. Hva dette fører til ser man fra de gruoppvekkende bilder som passerer over TV-skjermene. Det siste er bruken av kjemiske va pen hvor tusen mennesker dør i løpet av minutter. Verdenssamfunnet og FN Vi har tidligere skrevet i Sjibbolet om FN og verdenssamfunnets totale mangel pa handlekraft. Vetoretten har gjentatte ganger hindret FN og gjort verdensorganisasjonen handlingslammet. Ba de Kina og Russland har flere ganger lagt ned veto mot at FN skulle gripe inn med makt i Syria. Derfor fortsetter blodbadet og ingen synes a kunne gjøre noe med det. USA og EU vegrer seg for a gripe inn i krigen av frykt for gjengjeldelsesaksjoner fra radikale muslimske grupper med kontakter og terrorceller over store deler av verden. Ingen vil heller bli del av en krig som kan vise seg a bli en hengemyr for land som fra før av er ha rdt presset økonomisk. Amerikas erfaringer med krigen i Irak og Afghanistan lever i friskt minne. En tenker med gru pa alle milliardene som gikk rett ned i det store sluket og ikke brakte fred, rettferdighet og demokrati i noen av disse landene. Egypt Ogsa i Egypt har det skjedd helt utrolige ting. Lederen i dette nummer av Sjibbolet henviser til noe av dette. Fra Egypt har vi sett utrolige bilder av hundretusener av mennesker som demonstrerer i gatene i store egyptiske byer. Mengdens raseri synes grenseløs na r man er villig til a drepe andre for a na sitt eget ma l. Det muslimske brorskapet er en religiøs, politisk og sosial bevegelse som ble etablert i 1928 av den egyptiske skolelæreren Hassan al-banna. Brorskapet har i alle disse a rene arbeidet for utbredelsen av Islam i verden. De arbeider for en politikk som følger Koranen og vil innføre Sharia, den muslimske form for lov etter Koranen. Brorskapet har i alle a r ønsket a kvitte seg med sekulære styresmakter i ba de Egypt og andre land, spesielt i Midtøsten. Hosni Mubarak, tidligere president i Egypt, holdt Det muslimske brorskapet i sjakk og mange av deres ledere satt mange a r i fengsel. Da Muhamed Morsi vant presidentvalget for to a r siden, kom brorskapet til syne i all sin makt og begynte straks pa islamiseringen av Egypt. Det viste seg at dette ikke var populært hos store deler av Egypts befolkning og en ny protestbølge tok til som førte til at hæren grep inn og satte en stopper for Morsi og det muslimske brorskapet videre planer. Vesten og USA fordømmer Vesten har fordømt hæren og voldsbruken. EU vil ikke støtte Egypt lenger og trekker seg fra det økonomiske samarbeidet. Det gjør ogsa USA, skjønt Obama har et dilemma her fordi han vet at hvis USA trekker seg ut og slutter a støtte Egypt, vil russerne fylle vakuumet med sitt nærvær og sine va pen. Det er mye som sta r pa spill for USA i Midtøsten og vi ser klart at Amerika er i ferd med a miste sin innflytelse i alle land i Midtøsten, bortsett fra Israel. Tusener marsjerer i gatene for frihet og menneskeverd. Foto: Wikipedia

16 16 Israel i historiens lys Israels utgang fra Egypt og Arons stav - del 2 Jon Erling Henriksen Arbeidet til PLO ble hele tiden styrt av Charteret. Dette charteret inneholder et krystallklart motiv i sin agenda, nemlig; frigjøring av hele Palestina, inkludert området som staten Israel ligger på. Dette arabiske dokument nevner ingenting om en egen palestinsk stad, men ser frigjøring av Palestina som en forutsetning for en arabisk enhet. Avslutningsvis i dette avsnitt bør nevnes følgende: I 1974 ble det vedtatt av det palestinske Nasjonalra d en sa kalt Faseplan. Kort sagt sies det her følgende: omra de som kommer under palestinsk kontroll, skal være base for en fortsatt kamp mot Israel. Vi hører ekkoet fra den gamle farao legg mer arbeid pa dem, utrydd deres babyer jeg vil ikke frihet for hebreerne. Sa heter det sa oppsiktsvekkende i Skriften: Men jo mer de plaget dem, dess flere ble de og dess mer bredte de seg ut, så egypterne begynte å grue seg for Israels barn (2.Mos.1:12). Yasser Arafat viser til dette dokumentet na r han i 1993 presenterer Oslo-avtalen. Hans oppfatning var da at Oslo-avtalen var et første skritt pa veien mot likvidering av det israelske regimet. Med disse opplysninger som bakteppe, kan vi vende blikket til va rt eget lands politiske liv, og besøke AUFs landsmøte i Her kommer det et forslag fra Oslo-benken: Staten Israel ma opphøre a eksistere som en jødisk stat. Dette er en forutsetning for fred i Midt- Østen, mente man. Med sma endringer ble dette forslaget banket igjennom og vedtatt. Dette ble sterke signaler som gikk til moderpartiet og LOorganisasjonen, og man oppfordret til handelsboikott. Det var LOs nye leder Gerd Liv Valla som ledet an med palestinaskjerf som bekledning over sine skuldre. Den samme leder tok ogsa til orde for a støtte Hamas. (Jeg vil bare i parentes fa anmerke hva som har skjedd i ettertid, og vil kommentere med følgende: Moses stav er mektigere enn alle egypternes tegnsutleggeres staver. (forsta dette symbolsk). Forskeren Hilde Henriksen Waage: Og farao (les: Yasser Arafat) hadde sine under han tryllet frem flere slanger!! Ga r vi tilbake til Midtøsten og dens arena er situasjonen den at i 1982 hadde det lyktes Israel a fordrive Yasser Arafat og PLO fra Libanon. Arafat har da ikke sa stor pa virkningskraft pa den internasjonale arena. Men 12 a r senere dukker Arafat opp, og det ved hjelp av den sa kalte Oslo-avtalen. Det er oppsiktsvekkende lesning hva forskeren ved Norsk fredsforskningsinstitutt (PRIO), Hilde Henriksen Waage har a fortelle hun sier følgende: Tanken om a ta kontakt med Israel gjennom et tredje land, var helt og fullt Yasser Arafats ide. Bak det hele lusker en lur fiende for PLO hadde ønske om a bruke Norges gode forhold til Israel og USA som en brekkstang for a komme pa banen igjen. Det er interessant hva forfatter og magister i statsvitenskap Per Haakonsen sier i sin bok Israel Guds folk : Osloprosessen er av mange blitt hyllet som et gjennombrudd for Norge som internasjonal fredsmegler. Mindre pa aktet er det at Norge i virkeligheten fungerte som døra pner for Yasser Arafat. Og tidligere siterte H. H. Waage uttrykte seg slik: PLO var i en ekstrem svak posisjon, presset som han var ba de pa det internasjonale og hjemlige plan. Han var desperat etter a komme tilbake i rampelyset. Jon Erling Henriksen, reisesekretær NPAI Na r det gjelder det norske fredsprosjektet kom det ikke ut fra noe ønske om a hjelpe Israel, sier samme forfatter, og H. H. Waage fortsetter med a si: Terje Rød Larsen, Mona Juul og Jan Egeland de hadde aldri hørt til blant Israels venner, men var tilbøyelig til a støtte palestinerne. Ba de Terje Rød Larsen og Mona Juul kom opprinnelig fra Sosialistisk Venstreparti, skriver hun. Det bør herunder ogsa presiseres at den som kom til a fronte forhandlingene, Johan Jørgen Holst, var heller ingen stor Israel-venn. Pa den ene siden sa vi at denne kvarteten var med pa a fa Norge pa verdenskartet som en stor fredsmegler, men pa den andre siden, og det er det verste ble de en døra pner for Yasser Arafats. Han kom gjennom dette ut av isolasjonen, og fikk vende tilbake til Palestina ett a r senere. Sa langt PLO og Oslo-avtalen Moses og Aron seiret over faraos tegnsutlegger Vi merker oss følgende: Pa Moses og Arons tid ble utfallet ved den første konfrontasjonen i favør til dem som Herren hadde utvalgt. Herren stadfestet allerede ved første konfrontasjon at han hadde utvalgt folket. Og viste gjennom det første miraklet hvem som var den seirende. Videre kom det fram at bak den fysiske kamp ligger det en a ndelig dimensjon. Dette vi her nevner, møter vi igjen

17 Israel i historiens lys 17 opp igjennom jødefolkets kamp for frihet og selvstendighet. Og gang pa gang viser hebreernes Gud at hans hyrdestav for sitt folk va ker over dem. Ja, vi kan si med salmisten: Din kjepp og din stav de trøster meg (Salme 23). Konklusjon: Faraos tegnsutleggere og deres aktører er avvæpnet og folket er i Løfteslandet!! Vi siterer til slutt fra 2.Tim.3:8-9: Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik sta r ogsa disse sannheten imot. De er fordervet i sitt sinn og holder ikke ma l i troen. Men de skal ikke ha mer fremgang, for deres da rskap skal bli a penbar for alle, slik det ogsa gikk med de to jeg nevnte. Oslo-avtalen Oslo-avtalen, eller Oslo-avtalene, to avtaler mellom Israel og PLO, innga tt etter hemmelige drøftinger gjennom den sa kalte Oslo-kanalen eller Osloprosessen. Den opprinnelige Oslo -avtalen ble undertegnet i Washington, USA, 13. september 1993, og var basert pa en prinsipperklæring signert av partene i Oslo 20. august. En pa følgende avtale (ogsa kalt Oslo 2) ble undertegnet i Washington 28. september Mellom disse ble en endelig avtale bl.a. om overdragelse av kontrollen med Gaza og Jeriko, samt etablering av den palestinske selvstyremyndigheten, innga tt i Kairo 4. mai Israels absolutt peneste hekk Av Tore Lie Det er ikke få ganger vi har kjørt langs riksvei 90 enten i nordgående eller sydgående retning. Like imponert blir vi av den flotte hekken som omkranser et hus ikke langt unna Bet Shean. Bet Shean Riksveien renner tvers gjennom byen og er først og fremst kjent for de romerske utgravningene og ruinene fra mange a rhundres bosetning av forskjellige befolkningsgrupper. I dag er den en moderne by som ligger langs med Jordan elven og en halvtimes kjøring til Tiberias. Kommentarer Men det er ikke først og fremst utgravningene i Bet Shean som opptar tanken, men den fine, striglete og trimmede hekken langs med veien. Jeg husker at na r vi som reiseselskaper med full buss kjørte forbi hekken, saknet sja føren farten slik at vi skulle fa med dette fine synet. Svigersønn til Batuts Under et besøk hos va re venner David og Estel Batut i va res, fikk vi anledning til a hilse pa datteren For de som er interessert i romerske utgravninger, er ruinene i Bet Shean vel verd et besøk. Det er bare 10 minutter dit etter at man har passert den nydelige hekken. Foto: Tore Lie Rinats tilkommende ektemann, Tomer Ben Arish. Stor var overraskelsen da Tomer kunne fortelle at hans besteforeldre (av 8 millioner innbyggere) eide og pleiet hekken som her er omtalt. Stopp og bilder Dermed ved va rt besøk na i august, ble det helt naturlig med et stopp langs riksvei 90 og fotografering. Dermed fikk vi ogsa anledning til a se inn i hagen som var like velpleiet som hekken. Her er bildene, og neste gang du kjører forbi, send en pen tanke til besteforeldrene til Tomer. En hovedgrunn til at Norge kunne spille en rolle i prosessen, var at Norge hadde opparbeidet et tillitsforhold til begge parter. Bakgrunnen for dette var særlig det tradisjonelt nære forholdet mellom arbeiderpartiene i Norge og Israel (som begge satt ved makten da Oslo-kanalen ble a pnet) og den nære kontakten mellom Norge og PLO som ble utviklet pa 1980-tallet, bl.a. som følge av kontakten med den palestinske toppledelsen i Libanon, der Norge fra 1978 hadde soldater i FN-styrken UNIFIL. Store Norske Leksikon Den vakre og spesielle hekken ved Riksvei 90 ved Bet Shean. Foto: Tore Lie

18 18 Eretz Israel Jerusalem - den store stad del 2 Av Torolf Karlsen Utallige bøker har blitt skrevet om byen Jerusalems lange historie. For byen er svært gammel og har for lengst rundet 3000 år. Forfattere med forskjellige utgangspunkt har skrevet om denne byen i fortid og nåtid. De har skrevet ut fra sitt politiske og religiøse ståsted, men ingen av dem kan med sikkerhet skrive om Jerusalems fremtid. Bare Bibelen kan fortelle oss om de begivenheter som venter det Jerusalem som nå er. Det vi vet er at Jerusalem har gjentatte ganger vært utsatt fort konflikt og krig. Byen ligger midt i skjæringspunktet mellom tre verdensdeler, Asia, Afrika og Europa. I historiens løp har store verdensriker kommet og ga tt og alle disse rikene har pa en eller annen ma te sta tt i en spesiell relasjon til den hellige byen, Jerusalem. I denne listen finner vi Assyria, Babylon, Persia (Iran), Grekenland og Romerriket. Alle har sin plass i den bibelske historien og sentralt i dette finner vi Jerusalem. Flere av oss har besøkt Israel og ga tt omkring i byen Jerusalem og sett muren rundt byen. Noen tror kanskje at muren er den som var omkring Jerusalem pa David og Salomos tid. Slik er det dessverre ikke. Jerusalem har vært angrepet av fiender og murene har blitt revet ned og bygd opp igjen utallige ganger. Den opprinnelige muren er for lengst borte og den som na sta r ble bygd av Suleiman den Store, sultan i det Ottomanske riket ( ). Tidspunktet for denne renovering av muren skjedde i a rene En mener at Suleiman bygde muren over tidligere murer, ba de fra korsfarertiden og den Bysantinske perioden. Det er denne muren som sta r i dag. De aller fleste av erobrerne ønsket ikke a ødelegge byen men ha kontroll over den. Den som hadde kontroll over Jerusalem behersket ogsa folket. Men jødene satte seg alltid voldsomt imot enhver form for angrep pa byen og som oftest endte det med blodsutgytelse. Sa Jerusalem har gjennomlevd sin tid med krig og sorg. Arkeologer, ba de jøder og ikke -jøder, har i flere a r gravd i Jerusalems ruiner og funnet lag pa lag av ruiner og avfall som forteller sin historie om byens gjentatte ødeleggelser. En har kommet frem til at Jerusalem har blitt beleiret 23 ganger og inntatt mer enn 40 ganger! Bare to ganger har Jerusalem blitt totalt ødelagt. Første gang av kong Nebukadnesar i 600 f.kr. (2. kong 25:8-10). Andre gang skjedde det skjedde det da romeren Titus beleiret byen og la den øde i den store Jødiske krig a r 70 e. Kr I henhold til forfatteren Eric Cline i sin bok «Jerusalem Besieged: From Ancient Canaan to Modern Israel» har Jerusalem gjennomlevd 118 konflikter siden 1350 f.kr. da et folk kalt Habiru (hebreerne) trengte inn i landet Kanaan og beseiret folkeslagene der. Alexander og Jerusalem I henhold til det profetiske ordet i Daniels boken, skulle det fremsta fire store verdensriker. Det første var Babylon representert ved kong Nebukadnesar, det andre Media- Persia, det tredje Grekenland og det fjerde Romerriket. Alle omtalt flere steder i Daniels-boken. Det tredje riket, Grekenland eller Hellas, ble et stort verdensrike under den unge Alexander, i ettertid kalt Alexander den Store. Han ble født i juli 356 f.kr og døde juni 323 f.kr. Hans far var Filip II av Makedonia. Alexander ble konge og hærfører for en liten med svært effektiv hær og underla seg Egypt, Persia og flere andre riker. Hans rike strakte seg helt til India og den fruktbare Indusdalen. Hans største seier var over Dareios II i slaget ved Issos i 333 f.kr. Han fortsatte sitt felttog langs Middelhavskysten og kom etter hvert til Judea. Alle fryktet at Alexander ville gjøre med jødene slik han hadde gjort med menneskene alle andre streder. Folket i Jerusalem fryktet at byen deres ville lide samme skjebne som alle andre byer som hadde satt seg opp mot Alexander. Men her forteller historien en Torolf Karlsen meget interessant hendelse. Alexander møter ypperstepresten Her ma vi støtte oss pa den jødiske historieskriveren Josefus Flavius som skriver om dette i sin bok Den jødiske Oldtid. Det vil føre for langt a gjengi hele dette avsnittet hos Josefus, men jeg tar med en liten del og begynner med ypperstepresten Jaddua som tjente pa denne tid. Han hadde en drøm fra Gud. Herren befalte Jaddua a pynte bymuren med girlander og be folket kle seg i hvitt og prestene ha pa seg sin fineste presteskrud. Sa skulle de ga ut av porten og møte Alexander i all sin skrud for de ville ikke komme til skade. Jaddua, prestene og alt folket gjorde som Herren hadde sagt. Da Alexander sa prosesjonen som kom han i møte og ypperstepresten med sin tiara med Guds navn inngravert, falt Alexander ned for Gud og hilste ypperstepresten. Det viste seg av Gud hadde latt Alexander se i en drøm denne prosesjonen som na møtte ham utenfor Jerusalems murer. Han ble overbevist om at Jerusalem var en hellig by som ikke skulle ødelegges men bevares. Det var Guds by. Ypperstepresten Jaddua instruerte Alexander slik at han fikk ofte til den levende Gud et offer etter Guds behag. Pa denne ma ten ble Jerusalem berget for Alexanders hær og fikk fortsette a leve i fred under hele den tid Alexander var konge over den daværende kjente verden. (Kilde: Antiquities of the Jews, Bok 11,kap 8, vers 5).

19 Eretz Israel 19 Jerusalem i Makkabeer-tiden Etter Alexander den Stores død i 323 f.kr. forandret situasjonen seg dramatisk. Alexanders kjemperike ble delt mellom hans tre generaler og Judea kom etter hvert inn under Syria. Det ble en tid med mye lidelse, for selevkidekongen Antiokius var ikke interessert i a overlate jødene i sin egen tro. En sterk kampanje for hellenisering av Judea og jødene begynte. I denne tiden fremsto familien Makkabeus og de tok opp va pen mot Antiokius. I denne perioden fremsto det menn med ekstraordinært mot og sterk vilje til a sta imot hedenskapet og bevare den jødiske troen pa e n Gud, skaperen av himmelen og jorden. A ret 167 f.kr. ble Jerusalem gjenerobret og i 165 ble templet pa nytt renset og innviet til Gud Herren. I ca. 100 a r hadde Juda selvstendighet helt frem til romerne kom i 63. f.kr. Vi skal ikke her ga inn pa denne tiden, for det har før vært skrevet en del om den i Sjibbolet. Det er nok a si at jødefolket bevarte troen og beseiret sine fiender og var en tid til og med politisk selvstendig, en selvstendighet som varte i ca. 164 a r. Jerusalem i Romertiden En ny stormakt vokste frem og underla seg mange riker og kongedømmer i den daværende kjente verden. Det var ogsa nødvendig a organisere Østen og i a r 63 f.kr. kom romeren Gnaesus Pompeius til Jerusalem. Han gjorde Syria til en romersk provins og la Judea under sin administrasjon. Han beseiret Jerusalem og innsatte Herodes den Store til romersk vasallkonge i a r 40 f.kr. Det nærmet seg na tiden for Messias komme og den gammeltestamentlige tiden var i ferd med a renne ut. Verden befant seg i et tidsskifte og Daniels profetier ble oppfylt. Jerusalem og Herodes tempel Herodes den Store var en mann som satte spor etter seg i historien. Herodes var ikke jøde men idumeer. Han kom altsa fra Edom, et land og et folk som alltid hadde lagt i fiendskap med jødene og Israel. Han ble innsatt av Rom i sin stilling som konge og fikk etter hvert stor innflytelse pa alle hendinger i Judea og i de omkringliggende omra dene. Herodes er kjent for sin byggeaktivitet. Han bygget Cæsarea ved havet, den største og viktigste havnebyen i Israel. Han bygget ogsa Masada som et feriested for seg og sin familie og gjorde klippen til en uinntagelig borg i Judea-ørkenen. Herodes bygget ogsa det luksuriøse Herodium som sitt eget private oppholdssted i vanskelige tider, ikke langt fra Jerusalem. Men mest av alt er han kjent for sin forskjønnelse av templet i Jerusalem. Dette prosjektet tok opp mye av hans levetid og han bygget pa dette templet i 46 a r (Joh 2:20). Templet var et av verdens syv underverk og var usedvanlig vakkert med sine store steiner, bygget i hvit marmor og innlagt med gull. Disiplene var imponert over templet bygninger. - Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: Dette som dere ser dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned! Luk 21:5-6 Jesus forutsier Jerusalems og templet ødeleggelse Jesus var fullstendig klar over hvordan fremtiden ville bli for det jødiske folket, for staden Jerusalem og templet. Pa veien ned fra Oljeberget stoppet han og sa ut over byen og han gra t og sa: - Da han kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For dager skal komme over deg, da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, og de skal omringe deg og trenge deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. Luk 19:41-44 Fiendene her var romerne og de kastet virkelig opp en voll rundt omkring byen og trengte pa fra alle kanter. Det skjedde nøyaktig som Jesus hadde forutsagt. Ikke med en gang, men ca. 40 a r etter at Jesus talte disse ordene. I disse 40 a rene fikk jødene en ny mulighet til omvendelse og tusener av Israels barn ble frelst og lagt til menigheten. I a r 66 begynte den jødiske oppstanden mot romernes okkupasjon. Den begynte i det sma men vokste som en bølge over hele regionen inntil Rom ikke lenger kunne tolerere voldsbølgen. Rom bestemte seg for a sla ned det jødiske opprøret og sendte Vespasian og hans sønn Titus med flere legioner til Judea for a nedkjempe det jødiske opprøret. Fortsettes... Det opprinnelige gatelegeme fra Jesu tid nær vestsiden av templet

20 20 Bibelstudiet Innfor Kristi domstol Av Torolf Karlsen Det er klart for alle at det vil komme en dom som på folkemunne kalles «dommedag». I dette ligger at på den dagen skal alle mennesker stå frem for Gud Herren, alles Dommer, og gjøre regnskap for sitt liv. Det er helt riktig at alle skal frem for Gud men bildet er nok litt mer nyansert enn som så. I henhold til Guds ord, taler Skriften om fire domstoler, her oppsummert i kronologisk rekkefølge: 1. Dommen over Jesus Kristus som ble eksekvert pa Golgata hvor han døde for va re synder (Jes 53:4-5) 2. Kristi domstol (gr. bema) hvor alle de troende skal stilles frem for a fa sin lønn (2 Kor 5:10) 3. Dommen over nasjonene som samles i Josafats dal (Matt 25:31, Joel 3:6-7) 4. Dommen for den store hvite trone hvor alle de usalige skal dømmes (A p.20:12-15) Det vil ga for langt a skulle ga i detaljer i denne artikkelen og forsøke og berøre alle disse dommene. I stedet vil vi heller konsentrere oss om Kristi domstol og det som skjer der. Kristi domstol regnskapet over kristenlivet Na r det gjelder Kristi domstol er denne relatert til det liv vi har levd som kristne. Denne delen av Kristi domstol har med va r fortid a gjøre. Ikke va r fortid som syndere uten Kristus, men all den tid, kort eller lang, som ble levd i samfunn med Herren. Det er derfor viktig a forsta at hver dag med Jesus teller i relasjon til Kristi domstol. Vi skal fa igjen det som har skjedd ved legemet, enten godt eller ondt (da rlig). 2 Kor 5:10 Kristi domstol tar seg av og avslutter regnskapet for kristenlivet uten a straffe for feil som ble gjort. Dette fordi alt i mitt liv er lagt inn under na den og Guds tilgivelse i Kristus Jesus. Det vi sta r igjen med etter at ilden har prøvd enhvers verk, er det virkelige, det ekte og besta ende. Kristi domstol relatert til vår evige fremtid Kristi domstol vil ogsa være relatert til fremtiden. For det er klart for oss alle at vi skal fortsette a tjene kongenes Konge og herrenes Herre i all fremtid. Det betyr at Jesu menighet skal ikke tilbringe evigheten pa en slags himmelsk sofa eller bare være i evigheten uten a gjøre noen ting. Skriften forteller oss at hans tjenere skal tjene ham (A p. 22:3). Det nærmeste i sa ma te ma være tjenesten i det 1000-a rige fredsrike pa jorden. Etter at Kristi menighet har passert gjennom Kristi domstol, skal menigheten selv være med i dommen. Dette er dommen over nasjonene, dommen over Israel og dommen over de falne englene. (Matt 19:28, 1 Kor 6:3). Hvilken ære og hvilken na de! Den kommende verden Paulus og andre taler om den kommende verden. Dette er den verden som etterfølger denne. Igjen en henvisning til Millenniet. Hebreerbrevet sier at det ikke var under engler han (Gud) la den kommende verden. (Hebr. 2:5) Kristus skal herske uinnskrenket. Men han deler sin trone med sine. Jesu disipler var opptatt med dette og selv om Jesus refset deres egoistiske innstilling, sa han dem ikke imot. For Kristus vil virkelig dele sin kongemakt med sine, etter den orden Faderen bestemmer. (Matt 20:21-23) I lignelsen om den tro og kloke tjeneren finner vi en fremtidsrettet beretning fra Jesu egen munn. Det er tydelig at han ikke relaterer til den na værende verden men den kommende. I lønnen som gis til de trofaste, innga r ogsa løftet om a herske over byer. Jeg er sa enfoldig at jeg tror han virkelig mente det han sa: «Og han sa til ham: Godt, du gode tjener! Fordi du har vært tro i sma tt, skal du herske over ti byer». Luk 19:17 Slike tider og tilstander krever at vi slipper til va r a ndelige inspira- sjon for det sprenger va rt tankebegrep en god del. Kristi domstol prøver alt Kristi domstol vil berøre flere aspekter ved va rt liv som troende. Dommen innfor Kristi domstol vil først og fremst prøve va re gjerninger, va rt byggverk av handlinger gjennom et langt eller kort kristenliv. Men ikke bare gjerningene blir prøvd gjennom ilden. Selve drivkraften til alle gjerningene vil bli prøvd: Va re motiver og beveggrunner for alt vi har gjort vil ogsa bli testet opp mot den guddommelige standard. Bare kjærligheten er a sammenligne med gull, sølv eller kostelige stener, og bli besta ende og gi lønn. «Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og a penbare hjertenes ra d. Da skal enhver fa sin ros av Gud». 1Kor 4:5 Jesus er dommeren Først vil vi ta med et ord av Jesus selv som berører noe av tidsaspektet over dommene som skal være. - Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. Joh 5:28-29

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelen GUDS Ord. Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelens bøker og brever,- hvor flere forskjellige personer har skrevet de ned,- så var det Den Hellige Ånd som dirigerte

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

MEN vi må gå til HISTORIEBOKA for disse landområder,- og det er BIBELEN, Guds eget inspirerte ord for EVIG OG ALLTID. Vi kan bl.a. lese i Romerbrevet

MEN vi må gå til HISTORIEBOKA for disse landområder,- og det er BIBELEN, Guds eget inspirerte ord for EVIG OG ALLTID. Vi kan bl.a. lese i Romerbrevet Israel Araberne OG Historien. Vi må alltid huske på og gå til de Bibelske historiske fakta når det gjelder dette viktige tema vi nå er inne i. Det er alt for mange som tar mannen istedenfor ballen, og

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 1 Tim 4,13 "Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!"

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

SATAN ARRESTERT Slik begynner «tusenårsriket»

SATAN ARRESTERT Slik begynner «tusenårsriket» SATAN ARRESTERT Selve ordet «tusenårsriket» finnes ikke i Bibelen, men ett sted omtales en periode på tusen år. «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Fastelavenssøndag kommer 10 februar i år, feitetirsdag er tirsdagen etter, 12 februar, og så starter

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42

Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42 Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42 Johannes 4,1-6: Opptakten til møtet Jesus fikk nå vite hva fariseerne hadde hørt: at han vant flere disipler og døpte flere enn Johannes.

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Den største og beste gaven

Den største og beste gaven Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være? Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og

Detaljer

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme

Detaljer

Kap. 47 Lytt til lyden fra basunen!

Kap. 47 Lytt til lyden fra basunen! Kap. 47 Lytt til lyden fra basunen! Vi har nå sett noen få eksempler på hvordan Det gamle testamentets profeter har beskrevet Herrens dag. Det finnes mange tilsvarende beskrivelser (se f.eks. Hab. 3, 3-16;

Detaljer

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER FORFATTER BRED STØTTE I OLDKIRKEN: JOHANNES MARKUS SKREV NED PETERS UNDERVISNING OM JESUS. DE PLEIDE Å SAMLES HJEMME HOS MOREN HANS (APG 12:12) KANSKJE

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del I av III. (Heftet

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse! Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT 1 Jesus Kristi Lignelse # 9 Senneps Sæd. 30 november 2003. Pastor Brian Kocourek. Matt 13, 31-32 Også denne lignelsen la han fram: "Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren

Detaljer

Å be for byen og landet

Å be for byen og landet Å be for byen og landet Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 13. mai 2007 Tekst: Apostlene Gj. 4, 24-30 Antall ord: 2019 Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, 25 du lot

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn Salem Ung 4. mai 2013 Bønn og forbønn Bønn og Forbønn Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer