(}(irknu liy. øvre Rendal kirke år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "(}(irknu liy. øvre Rendal kirke år"

Transkript

1

2 Om korset kunne tale Forord... side 8 Et smykkeskrin vi Odd Steinar Grindal Fjelddalen i Skogenes Dal... side 10 Hilsen v/ordfører Norvald Illevold Hilsen v IkultursjefToril Andreassen Pilegrimene satte spor etter seg... side 14 Øvre Rendal menighet. i en større kirkesammenheng... side 16 Prosti og bispedømme. Hilsen v Ibiskop Solveig Fiske. Hilsen viprost Øystein Halling Hilsen v/kirkeverge Bjørn Vegard Bjørklund. Hilsen v/sokneprest Asbjørn Haugen Rendalens kirker i gamle tider... side 24 Det første gudshus i Rendal. St Peders kirke på Hornset. St Simons kirke ved Nordset Reformasjon og kirkeflytting. Egen kapellan i Øvre bygd Ny kirkeplass på Vangen. Anno Domini Tyngende friskyssforpliktelse Rendalen blir eget soknekall og får nye kirker... side 30 Ytre Rendal kirke Øvre Rendal kirke 1759 Rendalens Fjelddistrikter Rendal prestegjeld etter I9II Sjøli kapell Hanestad kapell 1926 Ny kirke i Øvre Rendal side 34 Vangenkirken på vidvanke. Hr Samuel og loftsbjelkene Barokkutstyr. To store bygdekunstnere Mandalls innsamlinger. Modernisering. Gamle inventarlister Øvre Rendal kirke restaurert side 40 Det store restaureringsarbeidet Prekestolen. Døpefonten. Altertavlen. Galleri-brystningene Orgelet. Alterutstyr. Elektrisk lys. Annet kirkeinventar Kirkeklokkene. Våpenhuset Utstyr og gaver til kirken etter I950. Oppussing og fornyelser etter 1950 Restaurering av kirkeorgelet i 1989 Kirkegården og Kirkestuen... side 57 Utvidelser. Forskjønnelse i Fornyelser og forbedringer etter 1950 Kirkegårdsvandring. Kirkestuen Finstad gravplass... side 69 De første graver. Fornyelser og ønske om kapell Hanestad kapell og kirke... side 74 Lang og tung kjerkevei. Glomdalsbruden. Kapellet bygges. Kapellet blir kirke 4

3 (}(irknu!'jtlitrt Prestegårdene og prestene... side 80 Prestgard på Hornset. Kapellanbolig på Søndre Høye og Nordset Gammelprestegarden på Vangen. Jacob B. Bulls barndomshjem Prestegården på Bergset. Prestegårdstilsyn. Prestegårdsforpaktere De første prestene. Residerende kapellaner i hundre år Solmeprester i prestegarden på Vangen. Sokneprester i prestegården på Bergset Klokkergarden og klokkere... side 107 Medhjelpere. Organister... side I13 Kirketjenere. Belgtredere. Kirkeverger... side 120 (}(irknu liy Kirkeliv i gamle tider... side lp Reformasjonens århundre. Ortodoksiens århundre. Pietismens og opplysningens århundre. Kirkeritualet r685 Nye bevegelser og demokratisering. TollefBjøntegaard Kirkeliv fra 190o-tallet og inn i nytt årtusen H' side 139 Fra Kallsboka for Rendalen Prestegjeld Kirketilsyn - Menighetsråd. Fellessaker Fellesråd. Menighets bladet Gudstjenester og kirkelige handlinger H' side 152 Liturgi og salmebøker. Høytidsgudstjenester. Grendegudstjenester. Setermesser og friluftsgudstjenester. Høsttakkefest og allehelgen Dåp og familiegudstjenester. Konfirmasjon og ungdomsgudstjenester. Vigsel. Gravferd Undervisning i vid forstand 0'0 side 173 Dåpsopplæring. Konfirmasjonsforberedelse. Foreningsliv. Møter Diakoni kirkens omsorg... side 193 Besøkstjeneste. Sorgarbeid. Misjon vindu mot verden Musikk i kirken... side 198 Korvirksomhet. Korpsvirksomhet. Kirkekonserter og salmekvelder Store festdager... side 203 Kirkejubileum. Presteordinasjon. Bispevisitas. Biskop Kohns visitasforedrag Kirkeliv i nytt årtu.sen... side 210 En betraktning til Kallsboka Pilegrimsvandring i ny tid... side 214 Kllkens histode - e::'fffj:. ove"ik!... side "'9 Den norske kirke i dag... side 221 Biskoper. Proster... side 222 Menighetsrådsmedlemmer... side 224 Kilder H' side 227 Gratulanter... side 228 øvre Rendal kirke år 5

4 De første prestene Om de katolske presters virksomhet i Rendalen, finnes liten tilgjengelig informasjon. Fra reformasjonen nevnes følgende prester, som alle hadde sitt bosted i Åmot: Hrr Olle eller OlufEriksen (I537-I550) Peder Giordsøn ( ) Kjeld Jensen ( ) Jacob Svante ( ) Jacob Pedersen Rise ( ) Jens Bundissøn ( ) OlufJenssøn Hornemann ( ) Knut Hals (1728-I74I) Den første Præst, som nævnes, er Hrr Olle fra , Hans Eftermand var Hrr Peder Giordsøn. som i Biskop Jens Nilssøns Tid var Præst i Aamot. hvorunder Rendalen allerede da var Annex. Han sees i Stiftsbogen for at avgi Erklæring sammen med Kirkeværgerne i Aamot Sorknes og Skramstad samt Lensmanden Horsett og Lauglendsmanden i øvre Rendalen Peer Ellevold - angaaende Kirkernes Inventar, Kirkegods, Præsteboliger m.v. Synderlig storartede var Præstens Vilkaar den Gang ikke. Præsteboligen til Aamots vidtstrakte Præstegjæld hadde 5 Kjør og 3 Sauer. en Dyne og ett Sengeklæde! Prestene Presten skal forvalte Ord og sakrament slik at kristen tro og kristent liv fremmes i menighetene ved å al holde forordnede gudstjenester og forrette kirkelige handlinger, bl utføre dåps- og konfirmasjonsopplæring, cl utøve sjelesorg og veiledning, gå med dødsbud, reise i soknebud og også ellers besøke syke og dl utføre forkynnerarbeid og i samråd med menighetsrådet annet menighets byggende arbeid. (Tjenesteordning for menighetsprester 2008) Ikke synderlig bedre var det under de kommende Præster Kjeld Jensen ( ). Jacob Svante ( ) samt Hrr Jacob Pedersen Rise; den sidste sees at ha været Præst i Aamot i 1624 og klager i Aaret 1632 hjertelig over knap Næring, bl.a. ogsaa over, at Bønderne bare betalte ham halv Tiende i Rendalen og Storeelvdalen, skjønt "i samme Annexer bedre Korn skal bekommes end udi Hovedsognet." (..) Den næste Præst i Rendalen er Jens Bundissøn. Han sees at ha været Præst fra 1646 til 1685; residerende kapellaner i hans Tid var Hrr Hans Mogensen, Hrr SØren Storm, Hrr Lauritz Swante og fra 1661 Simon Pofvelssøn. I 1671 sker dennes Regnskap med "Fader" gjennom Hrr Olle, Hrr Oluf Jenssøn Hornemann, som stadig i disse Aar mottar paa Hrr "Faders" Vegne. Hrr Oluf Jenssøn har da sikkerlig været Hrr Jens Bundissøn Søn og Huskapellan, som efter hans Død (i 1685l ble hans Eftertræder i Embedet. (.. l Hrr Oluf Jenssøn Hornemann forblev som Præst i Aamot og Rendalen til Aaret 1727, da han "oplod Kaldet" for sin Svigersøn. Hrr Knut Hals, som beholdt det fra 1728 til1741, i hvilket Aar Rendalen blev eget Sognekall. (Bull: Rendalen bind Il s 36) t fett ~roillattt\ ~Øtkbl6 ~ir(k~ tienften rkal bjl* tltll ttbi ;DatlIMtc!-ø,)C t'lørgtø ~cr/ (It be ~rrl rugi:>;rnc til E5L~f\1lig (le Oolflcn, 2I'ar cflttr SIlb3 bytil,. M.D.XXXVU. øv4',rt1'i;:~~'k~~~0:::~;:;j~ ha" ~ ue 110m mi.t'jqr~, {Eftff N01'.tt kttltur """""J. øvre Rendal kirke år 9 1

5 Kingos Salmebok var kirkens salmebok fra har kapellan Simon skrevet følgende I Rendalens eldste kirkebok: 12. Juni flyttet jeg til Nordset (.. ) I fra den første tid jeg kom til dette sted, som var den 24. oktober 1661, og til den siste dag i dette år 1678 er bleven fødde børn 160 ækte, 16 uækte, er tilsammen 176. Derimot er her døde gamle og unge 117. I dette år 78 er fødde 10 ækte, 1 uækte, døde 3. L -----' Bull forteller også om to tildragelser i siste halvdel av 150o-tallet mellom den første kjente bruker på Nordset, en Birger Nordset og to av disse prestene, Peder Giordsøn og Jakob Swante. Sammen med andre rendøler angrep han presten Peder Giordsøn, så "denne efter eget sigende maatte forsvare sig med Kniv og stakk Birger Nordset, da han trodde at Bønderne vilde dræpe ham. (..) Den samme Birger Nordset paatræffes 1593, da han med Kniv vilde "stinge" den daværende Præst Hr Jakob Swante. som klager til Bispen Jens Nielssøn. NB. Jakob Swante var en Mand av pommersk Ætt, som var bekjent for sin Myndighet og sin evne til at bringe Bønderne til Lydighet" (Bull: Øvre Rendalen s 38) Residerende kapellaner i hundre år Etter at Kristian 4. på sin reise gjennom Østerdalen i 1635 så forholdene til prestene i "de lengst borteliggende annekser i fjellbygdene", kom en kongelig forordning i 1638 som ga en residerende kapellan til øvre Rendal, med bolig på Søndre Høye. Hans Mogensen (fra 1640) var øvre Rendals første residerende kapellan og bodde på Søndre Høye. Lauritz Jakobsen Swante ( ) Lauritz Swante, eller Lasse, som han også ble kalt, var sønn av Jacob Swante, sokneprest i Åmot fra 1592 til Han var gift med Ingeborg, en "meget selvbevisst og handlekraftig Kvinde" i følge Bull. De hadde en sønn, Jakob (I ). Lauritz Swante overlot embetet til sin etterfølger i 1661, på grunn av sinnsykdom, men ble boende på Søndre Høye_ Han døde rundt Lauritz Swantes sønn, Jacob Larsen Swante nevntes som lensmann allerede i 1693 og drev gården Søndre Høye sammen med sin mor, som fortsatt levde i Garden ble i familiens eie i sju ledd, fram til Øvre Rendal Sparebank solgte den videre i I930. Simon PofYelsen ( ) Da Simon Pofvelsen ble kapellan i 1661, var det behov for nytt bosted. Negard Nordset i østagrenda ble i 1662 utlagt av

6 ... kirken som "Residens for den residerende Kapellan i Rendalen Simon Pofvelsen, efterat den tidligere Residens søndre Høye var bevilget den afgaaende vanvittige Kapellan Lasse Jakobsen Swante som Naadesbolig_" (Bull: Øvre Rendalen s 38) Simon Pofvelsen ble i r663 gift med Maren Jensdatter, datter av soknepresten i Åmot, Bundisøn og Maren Eriksdatter. De fikk fjorten barn, deriblant Jens Simonsen som senere overtok gården. Han var omtalt som "Klocker" i I720, den første klokker man vet om i øvre RendaL Simon Pofvelsen døde i Garden Negard Nordset var i familiens eie i fem ledd. A9f Det var i Simon Pofvelsens tid at kirken ble flyttet fra Nordset til Vangen. Hrr Simon var en meget energisk Geistlig; han deltok visselig ivrig i Arbeidet for at faa Kirken ombygget, oppudset og overflyttet til Vangen i 1660-Aarene, og han sees at ha havt et ivrig Tilsyn med sin Menigheds Synder, hvad hans Vidnesbyrd i flere Retsaker beviser_ En særlig fremtrædende ROlle spiller han i den store Hekseproces i ,. og det var visselig ikke hans Feil at ikke en 6-7 Rendalskoner og Rendalsjenter den Gang slapp fra det med Livet_ Likeledes maa han antages at ha været ledende Mand for Kirkeutstyret i 1670, da Kirken i øvre fik sin nye Altertavle_ Stabburet på Bjøntegaard (Helges) har minne etter Erik Olsen Wærdal øverst i klokketårnet - med bokstavene EOSW 1711_ I økonomisk Henseende hadde han (Simon Pofvelsen) det til en Begyndelse ynkeligt. Kapellanens Løn oversteg neppe Rdl. aarlig, hvortil altsaa kom den lille Gaard Nordset samt Høitidsoffer og de smaa Sportler for Embedsforretninger, som var Sognepræsten i Aamot unddragne, Brudeofferet ved den forholdsvis velstaaende Hans Berges Bryllup i 1678 noteres i Kirkeboken til 1/2 Rigsdaler og 15 Skilling! Under saanne Omstændigheter berodde Kapellanens Livsvilkaar for største Delen paa hans Dyktighet "udi Bondeskab" (som Gaardbruker), og Hrr Simon Pofvelssøn tok i denne Henseende sit Parti. Han drev sin Residens med Fynd og Klem, skaffet sig mere Jord fra Nordset og - giftet sig med Maren Jensdatter Hornemann fra Aamot, med hvem han arvet 8 Skind i Bjøntegaard_ (Bull: Rendalen Il s 39) r Erik Olsen Wærdal ( ) Som skikken var på den tiden, giftet neste kapellan seg med enken etter sin forgjenger og flyttet inn i Negard Nordset. Bull forteller at Wærdal med Maren Jensdatter øvre Rendal kirke år 93

7 Dette forteller både om forholdene i bygda og litt om kirkelivet. Det gjelder ordningen med friskyss: Hrr Erik Wærdals næste Sak var med Almuen i øvre Bygd angaaende Præsteskydsen. Han lar i 1703 Almuen tiltale, fordi de hadde understaat sig at negte ham "sædvanlig Skydsing og Fløtning Bøigderne imellem, som i mangfoldige Aar har været bru gt og af Kongen allernaadigst approberet, confirmeret og befalet" Almuen hævdet, at Friskydsen var ophævet, men ville gjerne skydse, hvis ytre Bygd vilde møte halweis med en Hest til de tre store Høitider og Bededag. Ytterbygden svarer, at de gjerne vilde skydse, skjønt de har en større Skyds end øvre Bygd og desuten "Nattehold" for Kapellanen samt længre Skyds for Sognepræsten end øvre. Dertil svarer øvre, at de ønsker, at ytre ogsaa hadde Præstegaard, saa Kapellanen og Lendsmanden, som nu så længe har bodd i øvre Bygd, kan bo saa længe ogsaa i ytre, "saa Tyngselen kan blive lige, da de ere fattige Folk! (Bull: Rendalen II s 40) fikk "foruten Deler av Nordset ogsaa 4 Skind i Bjøntegaard" og kjøpte mer til. Han blev paa denne Maate mere Bonde enn Præst, og en stor del av hans Interesse er optat med verdslige Saker, hvoriblandt adskillige Retssaker mot sin Menighet og Slækt. I 1701 har han Strid med sin Stedsøn Jens Simonsen (.. ) Saken ordnedes i Mindelighet, og Jens Simonsen, som var Klokker i øvre Bygd, fik foruten de 3 1/2 Skind i Nordset, som Wærdal hadde kjøpt i 1698, videre Bygsel paa 6 1/2 Skind." Under Erik Wærdals ledelse ble det i I720-årene gjort et stort arbeid med kirkens vedlikehold. Kirkeverger som nevnes i denne forbindelse er Erik Hanestad, Iver Vangen og Embret Berge. Erik Wærdal hadde ingen barn med sin første kone. Han ble gift annen gang i 1702 medane Cathrine Henriksdatter Sommer-schild ( ), og de fikk fem barn. Han oppførte i en embetsbolig på Bjøntegård og nevnes der i antakelig året før han døde. Christen Kiær ( I) Christen Kiær var Rendalens siste residerende kapellan. Han var gift med Ellen Jensdatter Færøe og bodde på Løkken-Berge fra en gard nær kirken på Vangen. Han var en praktisk mann og fortsatte arbeidet med kirkens utstyr. Det ble blant annet anskaffet ny kirkeklokke i 1734 Gudstjenesten ordnet han saaledes, at Klokkererne holdt Sang og Læsning i den ene Kirke, naar Kapellanen holdt Gudstjeneste i den anden. I Kirkerne holdtes "Skrifte" baade Lørdag og Søndag og desuten stor Overhøring to Ganger om Aaret i "Fjerdingerne" - noget som Kapellanen maatte gjøre selv. "da Klokkerne ikke duer". Disse "Fjerdinger" var en Inddeling i 4 Grupper for hver Grænd. (Bull: Rendalen Il s 41) Christen Kiær ble utnevnt til sokneprest i Åmot i 1741, samme år som Rendalen ble prestegjeld ble han prost i Østerdalen prosti. 94

8 Sokneprester - i prestegarden på Vangen Christian Wilberg Schultze ( ) Schultze var født i 1712 og ble Rendalens første sokneprest. Han tiltrådte embetet 31. desember 1741 og beholdt det til han døde 13. februar 1750 i sitt 38. år. Han ble viet 12. august 1741 til Catharina Krøger. De hadde fem barn. Schultze tok selv ansvar for det som skulle bygges nytt på gården Vangen, som ble prestegård i Han bygde et toetasjes våningshus og en stall med plass for seks hester. Mer om dette i avsnittet om prestegården på Vangen. Enkegarden Det ble opprettet et "enkesete" på Nord-Berge til prestens enke. Catharina Schulze flyttet dit i 1751 og bodde der med sine barn fram til Denne garden kalles fortsatt "Enkegarden". Bastian Engelhardt ( ) Engelhardt holdt sin tiltredelsespreken i hovedkirken Præsten Engelhardts Embedstid i Rendalen synes at ha hat et ganske Iykkeligt Forløp uten Stridigheter mellem 20. februar Det var prostevisitas, og samme Præst og Almue og dag ble den nye kirken i Ytre innviet av Christopher Ancher, sokneprest i Ringsaker og prost i det daværende Hedemarkens og Østerdalens prosti. To år senere visiterte biskop Nils Dorph Øvre Rendal, og det er naturlig å tro at det da ble gjort avtale om å bygge ny kirke også i øvre. Denne ble bygget på Høye og sto ferdig i 1759, men innviet av biskop Nannestad først i Engelhardt var gift med Marina Munch. De hadde sju barn. Blant fadderne til det nest yngste barnet, Bastiane, som ble født i 1759, finnes en Magnhild Amesdatter. Hun var tjenestejente i prestegården og søster til Anne Amesdatter som i 1754 ble drept ved et vådeskudd i drengestua. Denne ulykken er omtalt i kapittelet om Gammel-prestegården. Det hjerteforhold, som gjennem denne ulykkelige Begivenhet opstod mellem Magnhild Arnesdatter, hvis dræpte Søster vistnok hadde været forøvrig ogsaa under gunstige Forhold. Aaret efter hans Tiltrædeise gav saa god Avkastning. at der i 1752 blev holdt Takkegudstjeneste for utmærket Grøde. Kirkespørsmaalet optok like fra 1753 til 1761 Almuens Sind. Som Kirkeforstanderer ved sin side hadde Hrr Engelhardt Ouden Haagensen Hangaard, Nils Bergsvendsen Undset, Erik Hanestad samt Enken Maren Haagensdatter. J (Bull: Rendalen II s 42). øvre Rendal kirke jfg år 95

9 I I r I I J ii Præstens Barnepike, og Præstefolkene, fik et vakkert Utslag i, at hun tages til Fadder for Præstens næste Datter. Dette nævnes her, fordi det belyser Præsten Engelhardts Karakter. (Bull: Rendalen Il s 42) Engelhardt ble valgt til prost i Han ble i Rendalen til han i I766 ble utnevnt til sokneprest i Bragernes og Strømsø, Drammen.,I I! Sigward Simonsen ( ) Simonsen kom til Rendalen fra Danmark. Han var en dansk magister, som siden I754 hadde vært redaktør ved Helsingørs Latinskole. Da hans hustru i annet ekteskap, Ane Christine, døde i barselseng i 1773, og han så mistet sin nyfødte sønn få uker etterpå, ble han så nedbrutt at han en tid ikke klarte å holde gudstjenester, og snart søkte han seg bort fra Rendalen. I I774 ble han sokneprest i Tønsberg.! l 'I! Fra prestekontoret og hagen pa Bullmuseet. Samarien var prestens personlige drakt. I kirken skulle han bære en hvit messeskjorte over. Fra 1981 overtok den hvite prestekjolen, albaen, sammen med stola i de liturgisk fargene lilla, hvit, rød og grønn Johan Henrich Reinhardt (I774-86) Før Reinhardt ble sokneprest i Rendal, var han kapellan i Fredrikstad. Bull skriver at Reinhardt var "en Geistlig av den kraftige, energisk-blodfulle Type, som ofte i ældre Tider sendtes til Avdalene for å holde Tukt paa gjenstridige Bønder. Han var noget av et Sidestykke til sin Provst og gode Ven Provst Wessel på Tønset, som i 1777 lot sit Barn døpe i Rendalen og for hvem Bønderne paa Grund av hans store Styrke næret en stor Respekt, blandet med trodsig Uvillie." (Bull: Rendalen Il s 43) Under sin tid i Rendalen fikk Reinhardt seks barn. I I786 ble han sokneprest i Vågå i Gudbrandsdalen. Han døde i I802. Reinhardts etterfølger het H.M. Holst. Han døde kort etter han var kommet til dalen uten å ha gjort prestetjeneste. Hans enke, Christine Angell. født Mau, døde i 1806,55 år gammel i Øvre Rendal. ii Samuel Mandall ( ) Samuel Mandali ble født i Nannestad i 1748, sønn av løytnant Jens Samuelsen og Anne Gruner. Fra 1779 var Mandall personellkapellan i Land, og han holdt sin tiltredelsespreken i Øvre Rendal kirke 18. søndag etter

10 1 trefoldighet i Året etter ble han gift med sin kusine Johanne Margrete Dop, født i Romedal Som ingen annen ble Samuel Mandall en prest etter rendølenes hjerte. Det som knyttet ham så sterkt til bygdefolket. var hans omgjengehghet, hans dyktighet. initiativ og kraft, hans godgjørenhet og hjelpsomhet, sier Bull. I trengselsårene før og etter 1814 således under krigen med Sverige og England var han en god støtte for alle som led nød i dalen, lånte penger mot lav rente, utstedte garantisedler på sitt navn og lot dem sirkulere mellom høndene. Uten tvil er Samuel Mandall den mest betydningsfulle og ruvende presteskikkelse Rendal har hatt. Hans hustru Johanne Margrethe, født Dop. ble like avholdt som han, og sto trofast ved sin manns side under alle situasjoner. To år etter morens død opprettet sønnene Jens Mandall og Hans Wilhelm Dop Mandall et legat på 750 spd., til ære for sine foreldres minne. I 1862 ble legatet fordoblet av legatstifterne. (Solum: Festskrift s 42) Mandal! var en høl, statelig Skikkelse, en god Prædlkant og i sin private Omgang med Menigheten av et lyst og muntert Sind. Han var Barneven over al Maate, hadde altid et godt Ord til dem, han møtte, men visste samtidig at sætte sig i Respekt. I sin Embedsgjerning og alt hvad der vedrørte Kirkens Interesser var Presten Mandal! en saare nidkjær og virksom Mand. Han tok sig med Iver av Fattigvæsen og det meget forsømte Skolevæsen; han tog sig av den forfaldne Prestegaard, som han satte i fuld Stand sætter han en stor Indsamling i Gang til Kirkens Reparasjon, og to Aar senere samler han saa mange Bidrag til den gamle Storklokkens OmstØpning. at der blir Penger tilovers til Kirken. (Bull: Rendalen Il s 44) Hr Samuels kirkeslede Kirkesleden som står i andre etasje på Bullmuseet, ble gitt til museet av mine foreldre Sigrid Øian Høye og Johan Samuel Høye på 1970-tallet. Etter det jeg er blitt fortalt, ble denne sleden gitt til min oldefar Johan Samuel Jensen Høye på Moen Søndre. Han var den siste som presten Samuel Mandal! døpte før han tok avskjed i Johan Samuel var en av sønnene til gammel klokkeren Jens Simensen fra Klokkergarden. Denne kirkesleden stod utover 1950-tallet ute i»slaskjulet" på Søre Moen. Sleden fikk så større oppmerksomhet og ble tatt inn i våningshuset der den fikk plass i sørøstre hjørne på "storstua". Der stod den til den ble gitt til Bullmuseet. Johan S. Høye Øvre Rendal kirke år 97

11 r, \ \ \ Den lille boken "Andaktsøvelser for Syge og Sengeliggende" tilhørte Johanne Margrete Dop Mandall holdt sin avskjedspreken i 0vre Rendal kirke 18_ mars 1827 og i Ytre søndagen etter_ Bull skriver: "Kirkerne var stuvende fulle og Bevægelsen stor, da den gamle, omkring 80-aarige Mand efter 40 Aars tro Tjeneste prædiket over Teksten av 2_ Timot 2,8: "Kom Jesum Christum ihu, som er død og opreist fra de Døde." Samme år flyttet han til Enkesetet på Berge og bodde her resten av livet som pensjonist. Samuel Mandall døde 4. juni 1843, to dager etter sin 9s-årsdag. Johanne Mandall ble også over 90 år gammel. Hun døde 2. februar Jacob Breda Bull har sørget for at Hr Samuel og hans samtid kan bli husket - gjennom folkelivsromanene "Hr Samuel" og "Hr Samuels Rike". Anders Lie Bull ( ) Anders Lie Bull ble født 27. desember 1801, sønn av prost Wincent Stoltenberg Bull i Vang. Han tiltrådte soknekallet i Rendalen 31. mai Han blir omtalt som en staselig, lystig og spøkefull prest, en framifrå jordbruker og nybrottsmann. Sin nasjonale innstilling la han for dagen ved at han var den første som arrangerte offentlige 17. mai-fester i Rendal- nemlig på Skreddertrøen. (Solum) Anders Bull var gift med Anne Kristine Juul. De fikk fem

12 l barn. Deres sønn Hans Lemming ble distriktslege på Tynset. I 1837 ble Bull sokneprest på Tynset og året etter prost i Østerdalen prosti kjent gjennom Jacob B Bulls fortelling "Tønset-Provsten". Ole Johan Storm ( ) Ole Johan Storm ble født i Kristiansand i I806, sønn av organist Johan Fredrik Storm og Elise Marie, født Malthe. I I830 ble han personellkapellan i Hedrum, i 1835 res.kap i Vågå. Til Rendalen kom han i Præsten Storm var en dyktig Præst med mange videnskabelige Interesser, men var liten av Vækst og sykelig, saa han litet kunde ta sig av Præstegaardsdriften og andre praktiske Gjøremaal. (Bull: Rendalen Il s 49) Han var gift med Hanna Jørgine Breda, født Hun var også meget begavet. Ved sin klokskap, dyktighet og sitt varme hjerte utrettet hun meget for dalens befolkning, som stadig søkte hennes hjelp. Jacob B. Bull skriver om henne at hun var typen på en prestekone som både forsto sin vanskelige oppgave og hadde evnen til å løse den. (Salurn) De hadde seks sønner. To av sønnene, Johan og Gustav Storm, ble professorer og kjente vitenskapsmenn innen språk og historie. I 1845 flyttet familien til Laurdal, hvor han døde i Præsten Anders Bull var en Kjæmpeskikkelse med dertil svarende Kjæmpekræfter. Han var Idrætsmand, og man kunde ret som det var høre ham i Skogen paa Harejakt sammen med Landhandler Tobro eller se ham staaende midt i "Bredhølen" paa Præstegaardsjordet i Vand til langt opp paa Livet og angle øret. Han tok gjerne Rygtak med Bønderne, og Sagnet siger, at da Esten Estensen Galten paa Præstens Opfordring skulde"staa paa Hodet", men ikke var "nytauen" nok og ramlet overende, gjorde Præsten det selv og stod paa Hodet rak som et Kirkelys i sin Stake. Men allermest imponterte han sin Menighet, da han gjorde det Kunststykke at gaa paa Stylter over Rena fra Præstegaarden og til Nordset! (Bull: Rendalen Il s 48) Anders Christian Andersen (I845-50) Anders Christian Andersen ble født i Telemark i I8u, sønn av lensmann Johan A. Andersen og Anne Andreasdatter. I 1837 ble han personellkapellan i Berg. Til Rendalen kom han i r845, men flyttet allerede i 1850 til Porsgrunn, etter at han var utnevnt til sokneprest der, og senere til Kristiania som res.kap i Trefoldighet. Han var gift med Kristine Bolette Selmer. De hadde en datter. Andersen døde i Mathias Bull (185I-69) Mathias Bull ble født i Tønsberg i 1815, sønn av kjøpmann og skipsreder Frans Bull og Cathrine Foyn. Han kom til Rendalen i 1851 og er en av de prestene som har bodd lengst i Rendal. Ole Johan Storm Øvre Rendal kirke år 99

13 Han var gift Henriette Margrethe Breda, født i I8I7. Hun var søskenbarn til Hanna Storm og hadde mye til felles med skriver BulL De hadde fire sønner, blant dem Jacob Breda Bull. Jacob B Bull om sine foreldre: Mathias Bull var en meget samvittighetsfuld Præst med videnskabelige, literære og musikalske Interesser. Særlig blev han bekjent for sit vakre Messeforedrag, som Folk reiste langveis for at høre. Som Præst var han ytterst pliktopfyliende, strenge i sine Fordringer til sig selv og av en ukuelig Energi og Arbeidskraft, som Formand I Fattlgkommlsslon, Skolekommlssion og Forligelseskommission. Som Prædikant tilhørte han den akademisk-doktrinære Skole, ortodokst belærende, men uten den umiddelbare Realisme som griper Menneskenes, især Menigmands sind. Som Menneske var han fornemt tilbakeholdende, en skarp Iakttager og Menneskekjender og i Besiddeise aven humoristisk Evne. som dog ytterst sjelden gav sig Utslag utadtil, men som indenfor Familiekredsen kunde lyse op som et plutselig og uventet Solskin. Han var kanske endnu mere end Præsten Storm uskikket til at styre en Præstegaard. Heldigvis hadde han som denne en Hustru, som maktet det hele...1 Motsætning til sin Mand, som nærmest var receptiv. var hun altid aktiv, altid færdig til at omsætte i Handling og paatagelig Virkelighet den Vrimmel av Ideer, som stadig strømmet over fra hendes rike Fantasi, men som under hendes Forhold som Hustru og Præstefrue selvfølgelig blev bundne til hjemmet og Bygden og altid blev holdt i Tømme av hendes skarpe Forstand og utprægede Forholdssans. Paa denne Maate blev hun Bygdens gode Aand med Raad for alle Uraad, Lys I alt Mørke og for den tilbakeholdende Præst det pulserende Mellemled mellem ham og Menigheten. (Bull: Øvre Rendalen s 167) Fra Rendalen flyttet familien Bull til Botne ved Holmestrand, hvor han døde høsten I876 Herman Smith Thorvildsen (r869-77) Herman Smith Thorvildsen ble født i Tvedestrand i Han var lærer ved Arendals off. skole, og seinere ved Stord Seminar, før han ble sokneprest i Rendalen fra I r877 flyttet han tilbake til Stord for å være sokneprest der, og derfra til Dybvåg i I885. Han har oversatt en del teologisk litteratur. Thorvildsen var gift med Knudine Marie Lille, og hadde tre sønner, den yngste, Wilhelm, ble født i Rendalen. 100

14 ... Sokneprester - i prestegården på Bergset Peter Olaus Strømme (r877-86) Peter Olaus Strømme ble født i Ørskog på Sunnmøre i 1837, sønn av kirkesanger Lars Olaus Strømme og Siri Johanne Ols datter. Etter åtte år som tok Strømme teologisk embetseksamen, og samme år 1871, ble han utnevnt til sokneprest i Tolga. Derfra kom han til Rendalen i I hans tid ble prestegården på Vangen solgt og ny prestegård bygget på Qpstu Bergset, hvor Strømme flyttet inn sin familie 21. oktober Han var gift med født i Bergen Strømme ble valgt til prost i Nordre Østerdalen prosti og foretok innvielsen av Elgå kapell 12. mars 1879, Folldal kirke 18. oktober 1882 og Elvdal kapell 24- juni I 1886 ble Strømme sokneprest i Elverum og året etter prost i Søndre Østerdalen. I 1896 ble han ridder av St Olavsorden. Han døde i r900. Vilhelm Ernst Mossin (r886-97) Vilhelm Ernst Mossin ble født i Fredrikstad i 1853 og var sønn av kjøpmann Peter Andreas Mossin og Arendine Petrea Arctander. Mossin var først lærer ved Fredrikstad middelskole og gymnas. l r878 ble han personellkapellan i Holmestrand. i r879 sokneprest i Dverberg. Til Rendal Minneord: I provst Peter Strømme, som efter nogen Tids Sykelighed afgik ved Døden lige indunder Jul. har vor Kirke tabt en af sine bedst udrustede og mest virksomme Mænd. Med sin rige flersidige Begavelse magtede han paa en fremragende Maade de indbyrdes temmelig forskjellige Arbeidsgrene. der gjerne falder indenfor en Landsbyprests Virksomhedsomraade. Han var en Prædikant som faa. indtrængende og rig paa dybe Tanker og med en overmaade skjøn Form; og som Sjælesørger og Arbeider i Menigheten sled han sig ligefrem op i den mest utrættelige Virksomhed. (Fra et avisutklipp) Bildene erfotografert av malerier gitt til Bull-museet av Bulls datter Ebba Stiernstedt og Thomas Holtan. Øvre Rendal kirke.2:fg år ror

15 Minneord: Jeg følte, da jeg saa dit øies glød og hørte ordet dirre paa din tunge: du er en trofast venn i lyst og nød og tændende for gamle som for unge! Ei tænkte jeg, da sidst vi haanden gav, at dette haa ndtryk var for os det sidste. Vi synes, du fortidlig gik i grav, mens takkens taarer flyder paa din kiste. Tak, kjære Holmsen, for hvert maningsord, der lød med ild og glød i vore dale! At du var en Natanal her paajord, det vidner klarlig al din færd og tale. Det er saa vemodsfuldt at se, de gaar, de gjæve mænd, som bygge vil vor kirke. Ved graven taus vi spørger: Mon vi faar slig kraft igjen, slig nidkjærhed i virke? de mai 1904, E Gjelten (avisutklipp) kom han i I 1897 ble han stiftskapellan i Kristiania stift og avsluttet som sokneprest i Larvik. Mossin var meget omgjengelig, humørfylt og godtlikt, skriver Solum, Han var gift med Gunhilde Kathrine Ulrichsen. De hadde seks barn. Paul Holmsen ( ) Paul Holmsen ble født i Kongsberg i 1863, sønn av bergmester Paul Holmsen og hustru født Thorne. Før han kom til Rendalen i 1897, var han sokneprest i Sarpsborg og deretter personellkapellan ved Vor Frue menighet i Trondheim. Han var sokneprest i Rendalen til han i 1903 ble utnevnt til res.kap i Elverum. Han var gift med Margrethe Ording, født De hadde fire barn. Paul Holmsen døde i Vilhelm Johannes Koren ( ) Vilhelm Johannes Koren ble født i Bremanger i 1865, sønn av sokneprest Ulrik Fredrik Vilhelm Boyesen Koren og Berta Angeline Gerckens. I 1891 ble han personellkapellan hos prost Jacob Kjelland i Haugesund og i 1895 sokneprest i Lyngen. Han ble sokneprest i Rendalen i 1903, og prost i "Nordre Østerdalen" fra Sjøli kapell ble bygget i hans tid og vigslet i oktober Wilhelm Koren var gift med Ingegerd Beylegaard, født De hadde ni barn, de tre yngste ble født i Rendalen. Fra Rendalen reiste Koren i 1915 til soknepresttjeneste i Orkdalen. Wilhelm Alexander Steffens ( ) Wilhelm Alexander Steffens ble født i Fredrikstad i 1878, sønn av skipsreder W.A. Steffens og Hanchen Sofi Karoline Gaden. Steffens arbeidet som tømmer 102

16 mann fra 1895 og tok svenneprøven. I årene studerte han ved teknisk høyskole. Etter å ha vært hjelpeprest i Trondenes, var han sokneprest i Berg og Senja til han i 1915 kom til Rendal. Steffens tok initiativ til restaureringen av Øvre Rendal kirke i I hans tid startet også arbeidet med å bygge et kapell på Hanestad ble han soknepresti Søndeled, der hanvartilinntrådt aldersgrense. Steffens har Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var gift med Aslaug Christiane Schøyen og hadde tre barn. Sigurd Haga ( ) Sigurd Haga ble født i Porsgrunn i 1893, sønn av faglærer Anton Haga og Mina Høie. Etter en tid som lærer ved Frogner høyere skole, ble Haga fra 1918 stiftskapellan i Hamar bispedømme - til han ble sokneprest i Rendal i Haga tok initiativet til restaureringen av Ytre Rendal kirke og var formann i byggekomiteen for Berger skole. Hanestad kapell ble vigslet i Han ble sokneprest i Elverum i Haga var gift med Anna Elina Smith- Erichsen og de hadde tre barn. Krigsårene ( ) Trygve Aandstad, var i Hagas siste tid, fra 6. april 1941, midlertidig hjelpeprest. Da hans funksjon utløp i juni 1942, forlot han prestegjeldet. Biskop Hille beordret han imidlertid til å ta opp igjen arbeidet, og Aandstad kom da tilbake og fortsatte sin prestetjeneste etter de retningslinjer som "Den midlertidige kirkeledelse" hadde lagt opp, i nært samarbeid med det gamle menighetsråd i Ytre Rendal. I september 1942 ble Aandstad tvunget til å forlate dalen, idet man påsto at hans virksomhet virket "høyst uheldig på befolkningen, særlig da på den oppvoksende slekt". De to som av N.S.-myndighetene ble sendt for å betjene Rendal prestegjeld i de følgende krigsår, var Bjarne Thyness (fra juli 1942 til mars 1944) og Hans Birger Mortensen (fra april 1944 til april 1945), den siste var uten teologisk utdannelse. Aandstad, som har gitt en framstilling av forholdene under disse to, skriver at "frammøtet i kirkene var praktisk talt intet". Etter frigjøringen i 1945 møtte nesten alle konfirmantene fra 1942 opp igjen for å fortsette den avbrutte konfirmantforberedelse. Aandstad og SOknepresten i Stor-Elvdal foretok også dåp av alle de mange barn som ikke var døpt i krigsårene. Aandstad styrte embetet til november (Untott: Øvre Rendal, s 117) Øvre Rendal kirke yr;; år 1 3

17 Reidar Sverre Redtrøen ( ) Reidar Sverre Redtrøen ble født i Oppegård i 1908, sønn av jernbanefullmektig John Redtrøen og Laura Engen. Han ble ordinert i 1932 til *neste som sekretær i Santalmisjonen. I 1936 ble han stiftskapellan i Hamar bispedømme og ble utnevnt til sokneprest i Rendalen I 1954 ble han res. kap. i Halden. Redtrøen var gift med lærerinne Kari Maren Tjøme, og de fikk fem barn. Trygve Aandstad ( ) Trygve Aandstad ble født i Hof i Solør i 1912, sønn av prost Hans Jentoft Aandstad og Agnes Sivertsen. Han var først hjelpeprest i Hof, ble i 1941 vikarprest i Hamar bispedømme og i 1947 stiftskapellan i Hålogaland. Han er to ganger enstemmig blitt innstilt til embetet av prestegjeldets menighetsråd og det med åtte års mellomrom. Dette vitner klart om den tillit Aandstad nyter blant rendølene og den kontakt han har fått med dem. (Lintoft: Øvre Rendal s 117 ) Aandstad kom tilbake til Rendalen som sokneprest i Han var gift med barnepleier Bergliot Kristine Dyve fra Nordre Land, hvor de bosatte seg fra 1967, da Aandstad ble sokneprest der. Hans EyolfSønstegaard ( ) Hans Eyolf Sønstegaard ble født i Skjeberg i 1907, sønn av lærer og kirkesanger Thorvald Sønstegaard og Maren Dorthea Kristensen. Han reiste som forkynner i Hedmark Indremisjon. Da han ble ordinert i 1945 til vikarprest i Hamar bispedømme av biskop Henrik Hille, fikk han overta prestekjolen til biskopens far, Arnoldus Hille som var Hamarbiskop fra Denne prestekjolen er å se på prestekontoret på Bull-museet. Etter prestetjeneste i Haltdalen, Nordkapp og Førde, ble han sokneprest i Rendalen i Han var med Maria 0steby, og de fikk tre sønner. De ble boende på Negard Nordset i 0stagrenda da han gikk av med pensjon i 1974, og han var aktivt med i menighetsarbeidet fortsatt. Sønstegaard ble begravet i 0vre Rendal på sin 9o-årsdag. Gunnar Størseth Flaa ( ) Gunnar Størseth Flaa ble født i Rennebu i 1942, sønn av 1 4

18 sekretær i Santalmisjonen Rasmus Flaa og Alma Størseth. Han ble utnevnt til solmeprest i Rendalen og kom hit rett etter studiene i Herfra dro han til solmepresttjeneste i Spydeberg i I981 og videre til Rennebu i Han er gift med cand.mag. Annelise Kildal Andersen, og de har tre bam. Knut Yngvar Sønstegaard ( ) Knut Yngvar Sønstegaard ble født i lillehammer i 1947, sønn av sokneprest EyolfSønstegaard og Maria 0steby. Han var solmeprest i Rødøy i Nord-Helgeland prosti 1978 til han kom til Rendalen i Herfra dro han i 1992 til sokneprest-*neste i Biri under Toten prosti. Han ble viet av sin far i 0vre Rendal ldrke i 1970 til førskolelærer Jorid Naurstad fra Bodø. De har fire barn. Familien har fortsatt nær tillmyting til bygda, siden de overtok Negard Nordset etter hans foreldre. Sammen har Knut og Jorid ledet flere pilegrimsvandringer i regi av lia Gård, og de lar gjerne pilegrimer overnatte på Negar'n. Armelise (t.v.) og Gunnar Størseth Flaa (t.h.) på Rendals visitt i forbindelse med So-årsjubileet for Hanestad kirke. Dagfinn FolIens ( ) Dagfinn Follerås ble født i Sarpsborg i 1961, sønn av kretssekretær John Follerås og sykepleier Borgny 0iseth. Hans første tjeneste var i Loppa, han var sokneprest fra Til Rendalen kom han i 1992 og var sokneprest her til 1996, da ble han kapellan i Nordre Ål i lillehammer. Han var gift med hjelpepleier Rita Julien, og de har fire barn. Geir Braadlie ( ) Geir Braadlie ble født i Oslo i 1961, Sørrn av marineoffiser Kjell Johan Braadlie og lærer Aase Solhjell. Han ble sokneprest i Rendalen i 1997 etter en kort periode som kapellan i Saltdalen fra Fra Rendalen dro han til tjeneste for Sjømannsldrken i Gøteborg og derfra til Gran. Han er gift med sykepleier Karen Elisabeth Holtskog, og de har to barn. Asbjørn Kåre Haugen ( ) Asbjørn Haugen ble født i Berg i 0stfold i 1942, sønn av gårdbruker Ragnvald Haugen og Anette Mjølnerød. Etter prestetjeneste i Indremisjonsselskapet fra 1972 var han misjonsprest i Bangladesh for Santalmisjonen i tretten år. Før han kom til Rendalen i 2001, var han res. kap. i Halden øvre Rendal kirke år 105

19 fra 1987 og sokneprest i Lillestrøm Når Haugen avslutter sin tjeneste i Rendalen høsten 2008 og blir AFP pensjonist, vil han fortsette i et som vinterprest for Sjømannskirken. Han er gift med adjunkt Aslaug Sikveland Haugen, og sammen har de vært engasjert i arbeidet med pilegrimsleden gjennom Østerdalen. Stabburet i prestegården har i deres tid blitt innredet som pilegrimsherberge. De vil fortsatt ta imot pilegrimer og andre veifarende i småbruket Smedberget, langs Pilegrimsleden i sommennånedene, selv om de flytter til Ottestad. Presten og hans medarbeidere i jubileumsåret 1959: Som en overgang til beretningen om de andre kirkens tjenerne, tar vi med avslutningen av sokneprest Trygve Aandstads hilsen i jubileumsskriftet: Vi er glade i øvre Rendal kirke og i dem som har sin gang der. Det er stil og verdighet som kan imponere og kan få en til å kjenne hvor herlig ubetydelig en enkelt prest er i en 200 år gammel sammenheng. Mange flere enn oss har beundret skikken med medhjelperstol og den naturlige verdighet som preger dem som sitter der. Det blir tomt den dagen ldokker Bjømstad, Peder Lombnæs og Jens Løken ikke sitter der mer. Og når Ola Nytrøen hilser vennlig velkommen ved kirkeporten, kan en nesten ikke unngå å at han er som hovmesteren i Herrens hus. Og like trivelig er det alltid å hilse på belgtrederen Johan Bergseth (Bech) etler også en ekte sønn av dalen. Stort var det å se det overvettes oppbud av folk og biler tross skybrudd og oppbløtte da organisten Marit Illevold fikk Kongens fortjenstmedalje, men det var enda større å se hennes enkle og bramfri vesen også i den viraken. I tidens løp har vi syklet hundrer og bilt tusener kilometer sammen, og noen av dere vil synes hun fortjente en ekstra medalje for alt hun har måttet høre. Men alltid har hun vært den samme stille, fredelige og gode Marit smidig og rask i oppfatningen og velvillig til det aller ytterste. 200 år! Vi bøyer hodet i ydmyk takk til Gud. glir bakover til generasjonene før oss - til dem som "i din tro og din frykt har forlatt dette liv og nå er hos deg" og til dem som i dag kalles til "å ha hjemme i din kirke på jorden og et evig mål i himmelen. (Solurn) 106

20 !J<ifJ!Jrr9ar~e:x 'f5,!jfj!jrre "Klokkerstua" undersøndre Høye er kjentsomklokkerbolig helt siden 1700-tallet. I 1819 ble det spørsmål om å skaffe bygda ny klokkerbolig som samtidig kunne være fast skolehus. Det var naturlig å tenke på Nordre Høye, hvor klokker Jens Simensen bodde hos sin far. Det ble imidlertid ingen fast ordning med fribolig for ldokkeren. Jens Simensen bygslet derfor etter sin far. Sønnen Simen Jensen bodde samme sted, og trolig på samme måten. Planen om å koble klokkerboligen sammen med fast skolehus, ble skrinlagt, i det Øvre Rendal fikk sitt eget fast-skolehus nordvest for den gamle prestegarden i Klokkergarden Nordre Høye, som senere i årrekker ble fribolig for klokkerne, hadde en vakker enetasjes tømret hovedbygning. Denne bygningen ble revet i Men den store, verdifulle skogen på mellom 3 og 4 tusen måler ikke gått tapt og tilhører fortsatt kirken. (Solurn) Menighetsrådet ga følgende uttalelse i mai 1954, da klokker Bjørnstad skulle slutte ved oppnådd aldersgrense: "I betraktning av at Klokkergårdens hus er gamle og delvis forfalne og derfor lite skikket til fortsatt beboelse i sin nuværende tilstand, og av hensyn til behovet for tomt til opførelse av lege- og dyrlegebolig i sentrum, finner man å kunne tilrå at ø. Rendal kommune får kjøpt den del av eiendommen som er skikket til tomter syd for kirken, ca 7 dekar, til dette formål." Klokkergårdsbygningen ble kjøpt av Ingar Ellevold og flyttet en femti meter lenger øst og kalles nå Reinli. Stabburet ble flyttet til Sersjanttrøen og fjøset havnet på Elvål og ble brukt til taksteinsfabrikk. Jordveien som lå sentralt til, ble delt opp i byggetomter. Resten ble solgt som tilleggsjord. Kommunen beholdt en tomt og bygde bolig for lege og dyrlege med kontorer og plass også til tannlegekontor. I 2008 er Klokkergården skog på 2800 mål produktiv skog. Klokkergarden Nordre Høye Noen utfyllende opplysningene om Klokkergarden: Fra 1823 til slutten av 1960 tallet var garden bolig for klokkeren i Øvre Rendal. Simen Jensen fikk bygselsbrev på eiendommen v/kirkeverge Hågen E. Haarseth i Kontrakten gjaldt for den tida han var kirkesanger ved Rendalens Hovedkirke. Sæming Dale fulgte etter Simen Jensen i embetet. I 1912 forpaktet han bort garden til Martin K. Vardenær for kr 250 for året. I 1917 inngikk han en ny kontrakt, denne gang med Sigvald S. Bergseth. Asbjørn Bjørnstad, som ble klokker etter Sæming Dale, flyttet deretter inn på garden. (Lintoft: Øvre Rendal s 105) øvre Rendal kirke ar 107

21 I skriv fra det Konglige Kirke og Undervisningsdepartement av 23/ blir det stadfestet: "at Øvre Rendal Klokkergård, Nordre Høye 46 bnr. 3 i Rendalen må anse å tilhøre øvre Rendal Kirke. Eiendommen blir å forvalte etter reglene i lov nr.i av 3. august 1897 om kirke og kirkegårder." Fra Opplysningsvesenets fond ble det derfor tilbakebetalt Øvre Rendal kirkes fond innestående kapital med renter kr Klokkergardsbygningen er nå privatbolig ogjlyttet litt lenger øst Klokkere Tittelen klokker ble brukt allerede i middelalderen, og som navnet antyder, var en av funksjonene da å ringe med kirkeklokkene. På den tiden brukte man klokkene daglig, for å kalle til bønn morgen og kveld. Før reformasjonen hadde man dessuten noen små klokker som man benyttet inne i kirken, i forbindelse med nattverden. Klokkeren hadde også oppgaver med belysning, salmer, renhold og annet tilsyn. Før i tiden var det heller ikke uvanlig at klokkeren forrettet ved gravferder og lignende. Da foretok presten jordfestelse ved første anledning etter gravferden. Biskop Jens Nilssøn, (I ) bestemteat Ur 0tm.\'itC\1\l\b;\!i~ det skulle være en klokker i hvert prestegjeld ~ O4t t \ (\ t \. \\ g, innen hans stifter (Oslo og Hamar). J' 'J Klokkeren ledet sangen i kirken og underviste de unge i barnelærdommen. Biskopen kontrollerte at de hadde lært.,( det de skulle. Det var en viktig det av / t visitasen. Det økonomiske grunnlaget for klokkeren var som regel et stykke jord med hus til. Han hadde også rett til en særskilt klokkertoll. Kirkeordinansen 1607 bestemte at prest og klokker skulle samle barn og ungdom «en sinde om Ugen». Og da skulle klokkeren «Underviise Bønderfolch udi Chatecisme». Aar 1856 den 11. August afholdtes Møte ireendalens Skolecommission på Enkegarden: Forslag til Grundregler for øvre Reendalens faste Skole. 1. Øvre Reendalens faste Skole inddeles i 2 CIasser, i hvilke Underviisning 108

22 fra Skoleaarets Begyndelse til dets Ende stadigen meddeles af tvende Lærere, nemlig en Førstelærer, der tillige er Kirkesanger ved Hovedkirken og en Andenlærer. (Skolecommissionens Forhandlingsprotokoll 1856) Informasjon om klokkerne i Øvre Rendal i tidlige tider finner vi i bygdeboka blant annet under gårdene Nordset og Høye. Bull forteller at alle klokkerne i Øvre Rendal omkring 1700 til 1875 nedstammer residerende kapellan Simon PofVelssøn, som overtok embetet i 1661 og kom til Nordset i Simon Pofvelssøn var far til den første ldokker vi kjenner navnet på i Øvre Rendal, Jens Simonsen Nordset, bestefar til Gjermund Løvhaug og Peder Jensen, oldefar til Peder Haagensen, tipptippoldefar til Jens Simensen og tipptipptippoldefar til Simen Jensen. Klokkeren ble også kalt kirkesanger, og en av klokkerens viktige funksjoner etter hvert var nettopp å lede salmesangen. Det var nytt etter reformasjonen at menigheten skulle være med å synge, og sangen måtte ledes med kraftig røst. Den første kirke salmeboken for Danmark og Norge kom i Jens Simonsen Nordset (1664-1]28) tok over Negard Nordset etler foreldrene og finnes omtalt som "Klocker" i I720. Jon Mortensen Unset ( ) var fra Nestu Undset og var klokker fra I]29 til Gjermund Larsen løvhaug (I ) var fra Gammelstu Elvaal, sønn av Maria Simonsdatter Negard Nordset og bodde på Løvhaug, Søndre Undset. Han var Idokker i I752 og søskenbarn til Peder Jensen Nordset (r ) som bodde på Burstuen, Elvaal og ble klokker som faren, Jens Simonsen. Han flyttet til sin søstersønn Klokkerstuen, Peder Fonnaas. Disse gamle bøkene tilhørte sønner av "Gamme/klokkeren"; Pontoppidans forklaring har Johan Samuel Jensen Høyes navn og salmeboken tilhørte Goren Jensen Høye (!;\'~U,\([ifl" fnltdic\ t\ i ~ f tl { Ul Cb Og, \ t. [" ~ C. ti g { Peder Haagensen Fonnaas ( ) var sønn av Siri Jensdatter Nordset, søster til Peder Jensen. Han bygde Klokkerstuen ca 1]60 i prestegårdstil, men i mindre format. Garden ble ombygget av senere eiere og kalt Solhaug. Peder Haagensen var først skoleholder og klokkervikar,.. Slttft',~ S':t.ob~nl,l(tl)n,.ptllt!l. j!!n1)agt. t!l~o::..!taft...1:1 ~rt.sl:~mlr!])~lrmtuf\$ ~\l'gtf~!t(ljlj f" ~:O" hu ;ro"."~' " 'dt 'ii~i~ 8(~ut>OITI Øvre Rendal kirke år 10 9

23 men ble klokker og kirkeverge ett år før forgjengeren Peder Jensens død, fra 1787 til Jens Simensen Høye ( ) var sønn av Simen Jensen Høye og tok over Nordre Høye etter sine foreldre. Hans mor, Siri Simensdatter Søstu Møm var oldebarn til Jens Simonsen Nordset. Jens Simensen Høye var klokker og kirkesanger fra 1816 til 1856 og ble kalt "Gammelldokkaren". Simen Andersen 0ien ( ) var Tolga, bodde på Broen-Elvaal og ble konstituert som kirkesanger 12. april Han fortsatte som kirkesanger i Ytre Rendal allerede høsten 1858 og var den første klokkeren som bodde i Klokkergården der. Sæming Dale sammen med sønnesønnen med samme navn utenfor hjemmet sitt Bergheim i (Foto: Nordøsterdalsmuseet) Simen Jensen Høye (182I-I875) tok over Nordre Høye etler foreldrene. Han hadde eksamen fra Asker Skolelærerseminarium 1841 og ble kirkesanger og førstelærer i fastskolen fra mai 1858, etter først å ha vært lærer og klold<er i Ytre bygd fra mai Han var den siste klokkeren i sin slekt. Særning Dale ( ) var fra Dalen i Ytre, overtok klokkerstillingen i 1875 og brukte Nordre Høye som klokkerbolig. Han leste først til artium hos presten Mathias Bull og reiste til Kristiania for å bli prest. Han Lærermøte i kirkestuen ca Sittende fra v: Asbjørn Bjørnstad, Adelheid Brøten, Håkon Rian, Andreas Ellingsson og Sverre Dale. Stående fra v: Johan Ellevold, Eli Landsem. Oline Li/leøyen, Brynhild Asperud, Anne Dale, Olga Unset, Kolbjørn Unset og Ingmar (Foto: Nordøsterdalsmuseet) no

24 oppga teologistudiet og ble lærer på Nissens latin- og realskole før han kom tilbake og ble lærer og klokker i øvre Rendal. Han var klokker i 44 år. Sæming Dale var en traust og plikttro natur som var sett opp til av alle. Hans rike utrustning og solide karakter gjorde ham høyt aktet. (Solurn) Asbjørn Bjørnstad, (1884-I969) var fra Åmot, men vokste opp i Stor-Elvdal. Han tok lærereksamen i Hamar 1904 og var lærer i Solum, Alvdal og på Koppang før han i I920 kom til Øvre Rendal som lærer og klokker. Da han sluttet som lærer, fortsatte han som klokker til han var 70 år. Da stillingen ble ledig i I954, kastet han fram tanken om tilsetting aven hjelpeprest (klokkerprest), men sa seg villig til å fortsette i klokkertjenesten inntil videre. Han sluttet endelig i I963 og fikk dermed nesten like lang tjenestetid som sin forgjenger med sine 43 år. Da han flyttet fra Klokkergården i 1954, bygde han hus på en av tomtene etter Klokkergården. Asbjørn Bjørnstad representerer både for eldre og yngre i bygda selve innbegrepet aven ekte rendalsklokker. Han kalles "gammelklokl<er'n", og man kan nesten ikl<e tenke seg Øvre Rendal kirke uten ham. Bjørnstad kjenner bygda i fortid og nåtid som få andre. De sammenkomster i sorg og glede han har deltatt i - ofte som taler, oppleser, forsanger, leder eller alt sammen på en gang - er det ingen som har tall på. Hans kjærlighet til bygd og kirke, hans lune vesen, sindighet og varme menneskelighet har befolkningen i Øvre Rendal lært å sette pris på. (Solurn: Festskrift s 52) I 1930 val' det oppe et spørsmål om klokkerstillingens framtid i forbindelse med et skriv fra Kirkedepartementet. Her er menighetsrådets uttalelse: "Kirkesangerstillingen bibelholdes, men omdannes på den måte at den ikke forbindes med noen bestemt lærerpost. Der utarbeides en detaljert instruks for stillingen, hvori det redegjøres for det arbeide som stillingens innehaver til enhver tid har å utføre. Desuten må det for menighetsrådet og sognepresten være adgang til å pålægge kirkesangeren sådant arbeide som man måtte tinde ønskelig i de enkelte tilfeller og som henhører under kirkens funksjoner. Hvis det ikke medfører økede kommunale utgifter, ser man gjerne kirkesangerstillingen skilt fra enhver lærerpost." (Menighetsrådsprotokoll 1930) Lars Petter Ellevold, (I908-I972) var fra Gammelgarden på Elvål, hvor han også bodde. Han ble tilsatt som klokker fra I. april Klokkerstillingen var utlyst med følgende opplysninger: "Klokkeren skal tjenestegjøre ved alle gudstjenester i Øvre Rendal kirke. Gjennomsnittsantall gudstjenester pr år de siste 5 år er 32 gudstjenester. Dessuten skal han være med ved alle begravelser og vigsler. Tallet for disse er 15 og 8 pr år. Lønnen beregnes etter kr 45 pr gudstjeneste og kr 0,35 pr menighetslem. Øvre Rendal kirke år III

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

St.Olafs Vold Barselfeber Tune. Sannesund. Tarris under. 7 mхneder Sarp Skjeberg. Sarp under. Sandtangen. Hullberget i

St.Olafs Vold Barselfeber Tune. Sannesund. Tarris under. 7 mхneder Sarp Skjeberg. Sarp under. Sandtangen. Hullberget i 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Nr Dјdsdag Begravelsesdag Navn og tittel Alder Bosted DјdsхrsakBegravelsesstedFјdselsdato Foreldre Merknader 1 01.01.1846 11.01.1846 Johannes Olsen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

En gårds og slektshistorie

En gårds og slektshistorie En gårds og slektshistorie Om eiendommen Heimkjær Og familien Kvistad Side 1 Heimkjær ble utskilt fra Spandet ved tinglysing 3/9/1912. Eieren av Spandet, Peder Kvistad, sto for skylddelingsforretningen.

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

Når barnet bæres inn i kirken, kan en person ledsage den som bærer barnet.

Når barnet bæres inn i kirken, kan en person ledsage den som bærer barnet. DEN NORSKE KIRKE Webmaster ( 12.03.2002 ) I denne stilen skriver jeg om den norske kirke. Karakter: 5 Målform: Bokmål DEN NORSKE KIRKE 1 Hva ligger i begrepet statskirke? I begrepet staskirke mener man

Detaljer

Forslag til Regler for bruk av kirkene

Forslag til Regler for bruk av kirkene Forslag til Regler for bruk av kirkene Reglene gjelder for bruk av de vigslede kirkerom utenom de forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger. Kap. 1 Alminnelige bestemmelser 1 Formål Kirken er vigslet

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at:

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at: Skolens historie Beitstad skole har fra gammelt av hatt en sentral plass i Innherred. Tidlig i historien hører vi at folk herfra har utmerket seg som foregangsmenn. Blant annet ser vi dette ved at Beitstad

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Dato: 9. desember 2012 Klokkeslett: 11:00; oppmøte 10:00 (NB!) Husk å ta med konfirmantkappe! (Meld fra til Harald prest på forhånd dersom du ikke har fått kappe ennå!)

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

O. St. Isene. Den omfatter hans nærmeste familie, fra hans besteforeldre til hans barn og svigerbarn og hans tanter og onkler.

O. St. Isene. Den omfatter hans nærmeste familie, fra hans besteforeldre til hans barn og svigerbarn og hans tanter og onkler. O. St. Isene Denne Familie-Calender har Ole Steffensen Isene fört fra voksen alder til sin död 16 november 1943. Derefter har hans datter Anne Ragna Isene fört den videre til sin död 19 januar 1998. Den

Detaljer

HEMNE MENIGHET ÅRSMELDING 2014

HEMNE MENIGHET ÅRSMELDING 2014 HEMNE MENIGHET ÅRSMELDING 2014 PRESENTERES PÅ MENIGHETSMØTE 22. februar 2015. RÅD OG UTVALG Sammensetningen av menighetsrådet i år 2011: Medlemmer: Medlemmer: Brigt Inge Lie Anne Mette Strand Jorunn Eldbjørg

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre. Oldeforeldre

Foreldre. Besteforeldre. Oldeforeldre 1. Petronelle Olava Nilsdatter, født 2 mar 1884 i Eltedalen, Trysil, Hedmark, 1 død 28 jan 1914 i Romedal, Hedmark, 2 gravlagt 5 feb 1914 i Romedal, Hedmark. 2 Gift 13 apr 1903 i Romedal, Hedmark, 3 med

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Firedobbelt bryllup. Fra utstillingsplansjene på Taterleiren

Firedobbelt bryllup. Fra utstillingsplansjene på Taterleiren Firedobbelt bryllup Fra utstillingsplansjene på Taterleiren Fredag 21. mars 1952 var det firedobbelt taterbryllup i Selbu kirke. Fire brødre Fredriksen giftet seg med tre søstre Karlsen. Brudeparene fotografert

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Familierapport for Ane Olsdatter Monset og Arnt Jonsson Kleiven

Familierapport for Ane Olsdatter Monset og Arnt Jonsson Kleiven Familierapport for Ane Olsdatter Monset og Arnt Jonsson Kleiven Ektemann: Arnt Jonsson Kleiven 28. februar 1822 - Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge Adresse: Kleiven Døpt: 7. april 1822 - Orkdal, Sør-Trøndelag,

Detaljer

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 skrevet av Harald Sørgaard Djupvik, april 2011 Av overnente kopi fra panteregisteret fra Herøy fra

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Dissenter - d de A B C D E F G H I J

Dissenter - d de A B C D E F G H I J 17 18 19 1Postliste Źrstall Begravd Jordfestet nr Navn Foreldre / ektefelle forstander for Bopel / f dested Posteringer Hvilket samfunn Sigurd Nordal Johnsen, Bernhard Glengsgaten, f dt i Hjernebetennelse.

Detaljer

Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899. KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910

Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899. KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910 Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899 KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910 Kilde E1a Oversatt utdrag År 1899 den 25.januar var fattigkommisjonens medlemmer

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter

Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter Ektemann: Thore Olsen Reesmoen Også kjent som: Thore Olsen Aaremmen 1, Thore Olsen Aaremsneset 2 1791 - Meldal, Sør-Trøndelag, Norge Døpt: 2.

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

Litt om slekta til Ole Paulsen Avkjærn

Litt om slekta til Ole Paulsen Avkjærn Litt om slekta til Ole Paulsen Avkjærn Samlet og nedskrevet av Ole Arild Vesthagen Oslo, februar 1997 Ole Paulsen Avkjærn (1) Ole Paulsen Avkjærn ble født 13.1.1848 på Sørumseie i Gran. Ole ble gift første

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg

Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg Henry Vestreng Tittutveien 4 E 006 Oslo Mail: henry@vestreng.no Innholdsfortegnelse. Etterkommere.............. av.. Knut..... Kristiansen............ Lilleberg....................................................

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Vigsler i Sentrum. 2012 Domkirken Johanneskirken Nykirken

Vigsler i Sentrum. 2012 Domkirken Johanneskirken Nykirken Vigsler i Sentrum 2012 Domkirken Johanneskirken Nykirken Ekteskapsinngåelsen Et ekteskap blir inngått når en kvinne og en mann i vitners nærvær gir hverandre løfte om at de vil leve sammen i ekteskap og

Detaljer

Heggedal menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg

Heggedal menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Layout Siv Lakou / Trykk Jans Trykkeri Heggedal_Layout 1 22.07.11 19.46 Side 3 Heggedal menighet Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Kandidatene til Heggedal

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Etterkommere av Alfred Moen

Etterkommere av Alfred Moen Alfred Moen Født: 24 03 1879 Død: 1964 Martha Oline Ødegård Født: 03 05 1890, Fosnes Død: 28 12 1982, Overhalla Rakel Moen Født: 12 02 1911, Salsnes Død: 08 02 1975, Salsnes Johan Arthur Kongsmo Født:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag. Fjellhamar kirke 15. mai Johannes 14, PREKEN

HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag. Fjellhamar kirke 15. mai Johannes 14, PREKEN HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag PREKEN Fjellhamar kirke 15. mai 2016 Johannes 14, 23 29 PINSEQUIZ? Er dere klar for pinsequiz? Jeg har laget en liten kahoot guiz om jul, påske og pinse.

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Forfedre til: Side 1 av 6 Torgrim Nyland

Forfedre til: Side 1 av 6 Torgrim Nyland Forfedre til: Side 1 av 6 1. Generasjon 1. ble født i Mar. 5, 1917 i 69/44, Vardal, Oppland, Norge og døde i Mar. 29, 1993 i 14/73, Nord Aurdal, Oppland, Norge. Andre begivenheter i livet til Gravlagt

Detaljer

Fellesråd og Menighetsrådets sammensetning fra 27 oktober 2011:

Fellesråd og Menighetsrådets sammensetning fra 27 oktober 2011: Årsmelding Måsøy Menighet 2011 Innledning Kirkesektorens overordnede målsetting: Menighetsrådets målsetning er å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke

Detaljer

Forfedre av Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD. 17 mar 2013. Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen

Forfedre av Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD. 17 mar 2013. Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen Forfedre av Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD 17 mar 2013 Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD 1 Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD ble født Rakkestad i

Detaljer

Møteprotokoll for Hamar bispedømmeråd

Møteprotokoll for Hamar bispedømmeråd Møteprotokoll for Hamar bispedømmeråd Møtedato: 04.05.2015 Møtested: Bispegården Møtetid: 10:00-16:00 Møtedeltakere Anne-Lise Brenna Ording Dag Landmark Ole Kristian Bonden Reidar Åsgård Roald Braathen

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT"

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT HARALD HERRESTHAL "IKKE FØRENN DER ER GRODD MOSE PÅ DERES TALENT" MUSIKKPOLITIKKEN 1859-1905 Innhold FORORD 5 INNLEDNING 7 DET NORSKE SELSKAB AV 1859 8 IBSENS DRØM - ET TEATER, UAVHENGIG AV PUBLIKUMS SMAK

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

TUSENTIPS? møteplassen RING OSS 91 700 100 M I N N E B O K E N. Gir midler til friluftstiltak

TUSENTIPS? møteplassen RING OSS 91 700 100 M I N N E B O K E N. Gir midler til friluftstiltak N A V N E D A G Joar, Jarle og Jarl Jarle Gundersen er med i «navnedagklubben» denne tirsdagen. 24.1.2012 P Å D E N N E D A G årets 24. dag 24. januar 1965 døde Winston Churchill, statsminister i Storbritannia

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Anene til Olai Bertran Olsen

Anene til Olai Bertran Olsen Anene til Olai Bertran Olsen Første generasjon 1. Olai Bertran Olsen, sønn av Gunder Olsen Lien og Anne Olsdatter, ble født den 22 Jul 1862 i Christiansund, Møre og Romsdal, Norge, ble døpt den 19 Okt

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter

Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter Torsten ble født den 11. mai 1824 på Vikna 1. Foreldrene var Adrian Jensen (slektsledd 140) og Marit Mikkelsdatter (141) på Ofstad. Elen Johanna ble født den

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

FORBØNN. Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan plasseres etter ledd 8 Forbønn.

FORBØNN. Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan plasseres etter ledd 8 Forbønn. FORBØNN ORDNING FOR Forbønn for borgerlig inngått ekteskap I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra festfølget ved enkelte av de liturgiske ledd,

Detaljer

Etterkommere av Lars Johannesen Ripel

Etterkommere av Lars Johannesen Ripel Etterkommere av Lars Johannesen Ripel Henry Vestreng Tittutveien 4 E 006 Oslo Mail: henry@vestreng.no Innholdsfortegnelse. Etterkommere.............. av.. Lars..... Johannesen............ Ripel....................................................

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Østenstad menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg

Østenstad menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Østenstad menighet Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Kandidatene til Østenstad menighetsråd Det velges 8 medlemmer og 5 vara. Kandidatene er oppfordret til

Detaljer