(}(irknu liy. øvre Rendal kirke år

Transkript

1

2 Om korset kunne tale Forord... side 8 Et smykkeskrin vi Odd Steinar Grindal Fjelddalen i Skogenes Dal... side 10 Hilsen v/ordfører Norvald Illevold Hilsen v IkultursjefToril Andreassen Pilegrimene satte spor etter seg... side 14 Øvre Rendal menighet. i en større kirkesammenheng... side 16 Prosti og bispedømme. Hilsen v Ibiskop Solveig Fiske. Hilsen viprost Øystein Halling Hilsen v/kirkeverge Bjørn Vegard Bjørklund. Hilsen v/sokneprest Asbjørn Haugen Rendalens kirker i gamle tider... side 24 Det første gudshus i Rendal. St Peders kirke på Hornset. St Simons kirke ved Nordset Reformasjon og kirkeflytting. Egen kapellan i Øvre bygd Ny kirkeplass på Vangen. Anno Domini Tyngende friskyssforpliktelse Rendalen blir eget soknekall og får nye kirker... side 30 Ytre Rendal kirke Øvre Rendal kirke 1759 Rendalens Fjelddistrikter Rendal prestegjeld etter I9II Sjøli kapell Hanestad kapell 1926 Ny kirke i Øvre Rendal side 34 Vangenkirken på vidvanke. Hr Samuel og loftsbjelkene Barokkutstyr. To store bygdekunstnere Mandalls innsamlinger. Modernisering. Gamle inventarlister Øvre Rendal kirke restaurert side 40 Det store restaureringsarbeidet Prekestolen. Døpefonten. Altertavlen. Galleri-brystningene Orgelet. Alterutstyr. Elektrisk lys. Annet kirkeinventar Kirkeklokkene. Våpenhuset Utstyr og gaver til kirken etter I950. Oppussing og fornyelser etter 1950 Restaurering av kirkeorgelet i 1989 Kirkegården og Kirkestuen... side 57 Utvidelser. Forskjønnelse i Fornyelser og forbedringer etter 1950 Kirkegårdsvandring. Kirkestuen Finstad gravplass... side 69 De første graver. Fornyelser og ønske om kapell Hanestad kapell og kirke... side 74 Lang og tung kjerkevei. Glomdalsbruden. Kapellet bygges. Kapellet blir kirke 4

3 (}(irknu!'jtlitrt Prestegårdene og prestene... side 80 Prestgard på Hornset. Kapellanbolig på Søndre Høye og Nordset Gammelprestegarden på Vangen. Jacob B. Bulls barndomshjem Prestegården på Bergset. Prestegårdstilsyn. Prestegårdsforpaktere De første prestene. Residerende kapellaner i hundre år Solmeprester i prestegarden på Vangen. Sokneprester i prestegården på Bergset Klokkergarden og klokkere... side 107 Medhjelpere. Organister... side I13 Kirketjenere. Belgtredere. Kirkeverger... side 120 (}(irknu liy Kirkeliv i gamle tider... side lp Reformasjonens århundre. Ortodoksiens århundre. Pietismens og opplysningens århundre. Kirkeritualet r685 Nye bevegelser og demokratisering. TollefBjøntegaard Kirkeliv fra 190o-tallet og inn i nytt årtusen H' side 139 Fra Kallsboka for Rendalen Prestegjeld Kirketilsyn - Menighetsråd. Fellessaker Fellesråd. Menighets bladet Gudstjenester og kirkelige handlinger H' side 152 Liturgi og salmebøker. Høytidsgudstjenester. Grendegudstjenester. Setermesser og friluftsgudstjenester. Høsttakkefest og allehelgen Dåp og familiegudstjenester. Konfirmasjon og ungdomsgudstjenester. Vigsel. Gravferd Undervisning i vid forstand 0'0 side 173 Dåpsopplæring. Konfirmasjonsforberedelse. Foreningsliv. Møter Diakoni kirkens omsorg... side 193 Besøkstjeneste. Sorgarbeid. Misjon vindu mot verden Musikk i kirken... side 198 Korvirksomhet. Korpsvirksomhet. Kirkekonserter og salmekvelder Store festdager... side 203 Kirkejubileum. Presteordinasjon. Bispevisitas. Biskop Kohns visitasforedrag Kirkeliv i nytt årtu.sen... side 210 En betraktning til Kallsboka Pilegrimsvandring i ny tid... side 214 Kllkens histode - e::'fffj:. ove"ik!... side "'9 Den norske kirke i dag... side 221 Biskoper. Proster... side 222 Menighetsrådsmedlemmer... side 224 Kilder H' side 227 Gratulanter... side 228 øvre Rendal kirke år 5

4 De første prestene Om de katolske presters virksomhet i Rendalen, finnes liten tilgjengelig informasjon. Fra reformasjonen nevnes følgende prester, som alle hadde sitt bosted i Åmot: Hrr Olle eller OlufEriksen (I537-I550) Peder Giordsøn ( ) Kjeld Jensen ( ) Jacob Svante ( ) Jacob Pedersen Rise ( ) Jens Bundissøn ( ) OlufJenssøn Hornemann ( ) Knut Hals (1728-I74I) Den første Præst, som nævnes, er Hrr Olle fra , Hans Eftermand var Hrr Peder Giordsøn. som i Biskop Jens Nilssøns Tid var Præst i Aamot. hvorunder Rendalen allerede da var Annex. Han sees i Stiftsbogen for at avgi Erklæring sammen med Kirkeværgerne i Aamot Sorknes og Skramstad samt Lensmanden Horsett og Lauglendsmanden i øvre Rendalen Peer Ellevold - angaaende Kirkernes Inventar, Kirkegods, Præsteboliger m.v. Synderlig storartede var Præstens Vilkaar den Gang ikke. Præsteboligen til Aamots vidtstrakte Præstegjæld hadde 5 Kjør og 3 Sauer. en Dyne og ett Sengeklæde! Prestene Presten skal forvalte Ord og sakrament slik at kristen tro og kristent liv fremmes i menighetene ved å al holde forordnede gudstjenester og forrette kirkelige handlinger, bl utføre dåps- og konfirmasjonsopplæring, cl utøve sjelesorg og veiledning, gå med dødsbud, reise i soknebud og også ellers besøke syke og dl utføre forkynnerarbeid og i samråd med menighetsrådet annet menighets byggende arbeid. (Tjenesteordning for menighetsprester 2008) Ikke synderlig bedre var det under de kommende Præster Kjeld Jensen ( ). Jacob Svante ( ) samt Hrr Jacob Pedersen Rise; den sidste sees at ha været Præst i Aamot i 1624 og klager i Aaret 1632 hjertelig over knap Næring, bl.a. ogsaa over, at Bønderne bare betalte ham halv Tiende i Rendalen og Storeelvdalen, skjønt "i samme Annexer bedre Korn skal bekommes end udi Hovedsognet." (..) Den næste Præst i Rendalen er Jens Bundissøn. Han sees at ha været Præst fra 1646 til 1685; residerende kapellaner i hans Tid var Hrr Hans Mogensen, Hrr SØren Storm, Hrr Lauritz Swante og fra 1661 Simon Pofvelssøn. I 1671 sker dennes Regnskap med "Fader" gjennom Hrr Olle, Hrr Oluf Jenssøn Hornemann, som stadig i disse Aar mottar paa Hrr "Faders" Vegne. Hrr Oluf Jenssøn har da sikkerlig været Hrr Jens Bundissøn Søn og Huskapellan, som efter hans Død (i 1685l ble hans Eftertræder i Embedet. (.. l Hrr Oluf Jenssøn Hornemann forblev som Præst i Aamot og Rendalen til Aaret 1727, da han "oplod Kaldet" for sin Svigersøn. Hrr Knut Hals, som beholdt det fra 1728 til1741, i hvilket Aar Rendalen blev eget Sognekall. (Bull: Rendalen bind Il s 36) t fett ~roillattt\ ~Øtkbl6 ~ir(k~ tienften rkal bjl* tltll ttbi ;DatlIMtc!-ø,)C t'lørgtø ~cr/ (It be ~rrl rugi:>;rnc til E5L~f\1lig (le Oolflcn, 2I'ar cflttr SIlb3 bytil,. M.D.XXXVU. øv4',rt1'i;:~~'k~~~0:::~;:;j~ ha" ~ ue 110m mi.t'jqr~, {Eftff N01'.tt kttltur """""J. øvre Rendal kirke år 9 1

5 Kingos Salmebok var kirkens salmebok fra har kapellan Simon skrevet følgende I Rendalens eldste kirkebok: 12. Juni flyttet jeg til Nordset (.. ) I fra den første tid jeg kom til dette sted, som var den 24. oktober 1661, og til den siste dag i dette år 1678 er bleven fødde børn 160 ækte, 16 uækte, er tilsammen 176. Derimot er her døde gamle og unge 117. I dette år 78 er fødde 10 ækte, 1 uækte, døde 3. L -----' Bull forteller også om to tildragelser i siste halvdel av 150o-tallet mellom den første kjente bruker på Nordset, en Birger Nordset og to av disse prestene, Peder Giordsøn og Jakob Swante. Sammen med andre rendøler angrep han presten Peder Giordsøn, så "denne efter eget sigende maatte forsvare sig med Kniv og stakk Birger Nordset, da han trodde at Bønderne vilde dræpe ham. (..) Den samme Birger Nordset paatræffes 1593, da han med Kniv vilde "stinge" den daværende Præst Hr Jakob Swante. som klager til Bispen Jens Nielssøn. NB. Jakob Swante var en Mand av pommersk Ætt, som var bekjent for sin Myndighet og sin evne til at bringe Bønderne til Lydighet" (Bull: Øvre Rendalen s 38) Residerende kapellaner i hundre år Etter at Kristian 4. på sin reise gjennom Østerdalen i 1635 så forholdene til prestene i "de lengst borteliggende annekser i fjellbygdene", kom en kongelig forordning i 1638 som ga en residerende kapellan til øvre Rendal, med bolig på Søndre Høye. Hans Mogensen (fra 1640) var øvre Rendals første residerende kapellan og bodde på Søndre Høye. Lauritz Jakobsen Swante ( ) Lauritz Swante, eller Lasse, som han også ble kalt, var sønn av Jacob Swante, sokneprest i Åmot fra 1592 til Han var gift med Ingeborg, en "meget selvbevisst og handlekraftig Kvinde" i følge Bull. De hadde en sønn, Jakob (I ). Lauritz Swante overlot embetet til sin etterfølger i 1661, på grunn av sinnsykdom, men ble boende på Søndre Høye_ Han døde rundt Lauritz Swantes sønn, Jacob Larsen Swante nevntes som lensmann allerede i 1693 og drev gården Søndre Høye sammen med sin mor, som fortsatt levde i Garden ble i familiens eie i sju ledd, fram til Øvre Rendal Sparebank solgte den videre i I930. Simon PofYelsen ( ) Da Simon Pofvelsen ble kapellan i 1661, var det behov for nytt bosted. Negard Nordset i østagrenda ble i 1662 utlagt av

6 ... kirken som "Residens for den residerende Kapellan i Rendalen Simon Pofvelsen, efterat den tidligere Residens søndre Høye var bevilget den afgaaende vanvittige Kapellan Lasse Jakobsen Swante som Naadesbolig_" (Bull: Øvre Rendalen s 38) Simon Pofvelsen ble i r663 gift med Maren Jensdatter, datter av soknepresten i Åmot, Bundisøn og Maren Eriksdatter. De fikk fjorten barn, deriblant Jens Simonsen som senere overtok gården. Han var omtalt som "Klocker" i I720, den første klokker man vet om i øvre RendaL Simon Pofvelsen døde i Garden Negard Nordset var i familiens eie i fem ledd. A9f Det var i Simon Pofvelsens tid at kirken ble flyttet fra Nordset til Vangen. Hrr Simon var en meget energisk Geistlig; han deltok visselig ivrig i Arbeidet for at faa Kirken ombygget, oppudset og overflyttet til Vangen i 1660-Aarene, og han sees at ha havt et ivrig Tilsyn med sin Menigheds Synder, hvad hans Vidnesbyrd i flere Retsaker beviser_ En særlig fremtrædende ROlle spiller han i den store Hekseproces i ,. og det var visselig ikke hans Feil at ikke en 6-7 Rendalskoner og Rendalsjenter den Gang slapp fra det med Livet_ Likeledes maa han antages at ha været ledende Mand for Kirkeutstyret i 1670, da Kirken i øvre fik sin nye Altertavle_ Stabburet på Bjøntegaard (Helges) har minne etter Erik Olsen Wærdal øverst i klokketårnet - med bokstavene EOSW 1711_ I økonomisk Henseende hadde han (Simon Pofvelsen) det til en Begyndelse ynkeligt. Kapellanens Løn oversteg neppe Rdl. aarlig, hvortil altsaa kom den lille Gaard Nordset samt Høitidsoffer og de smaa Sportler for Embedsforretninger, som var Sognepræsten i Aamot unddragne, Brudeofferet ved den forholdsvis velstaaende Hans Berges Bryllup i 1678 noteres i Kirkeboken til 1/2 Rigsdaler og 15 Skilling! Under saanne Omstændigheter berodde Kapellanens Livsvilkaar for største Delen paa hans Dyktighet "udi Bondeskab" (som Gaardbruker), og Hrr Simon Pofvelssøn tok i denne Henseende sit Parti. Han drev sin Residens med Fynd og Klem, skaffet sig mere Jord fra Nordset og - giftet sig med Maren Jensdatter Hornemann fra Aamot, med hvem han arvet 8 Skind i Bjøntegaard_ (Bull: Rendalen Il s 39) r Erik Olsen Wærdal ( ) Som skikken var på den tiden, giftet neste kapellan seg med enken etter sin forgjenger og flyttet inn i Negard Nordset. Bull forteller at Wærdal med Maren Jensdatter øvre Rendal kirke år 93

7 Dette forteller både om forholdene i bygda og litt om kirkelivet. Det gjelder ordningen med friskyss: Hrr Erik Wærdals næste Sak var med Almuen i øvre Bygd angaaende Præsteskydsen. Han lar i 1703 Almuen tiltale, fordi de hadde understaat sig at negte ham "sædvanlig Skydsing og Fløtning Bøigderne imellem, som i mangfoldige Aar har været bru gt og af Kongen allernaadigst approberet, confirmeret og befalet" Almuen hævdet, at Friskydsen var ophævet, men ville gjerne skydse, hvis ytre Bygd vilde møte halweis med en Hest til de tre store Høitider og Bededag. Ytterbygden svarer, at de gjerne vilde skydse, skjønt de har en større Skyds end øvre Bygd og desuten "Nattehold" for Kapellanen samt længre Skyds for Sognepræsten end øvre. Dertil svarer øvre, at de ønsker, at ytre ogsaa hadde Præstegaard, saa Kapellanen og Lendsmanden, som nu så længe har bodd i øvre Bygd, kan bo saa længe ogsaa i ytre, "saa Tyngselen kan blive lige, da de ere fattige Folk! (Bull: Rendalen II s 40) fikk "foruten Deler av Nordset ogsaa 4 Skind i Bjøntegaard" og kjøpte mer til. Han blev paa denne Maate mere Bonde enn Præst, og en stor del av hans Interesse er optat med verdslige Saker, hvoriblandt adskillige Retssaker mot sin Menighet og Slækt. I 1701 har han Strid med sin Stedsøn Jens Simonsen (.. ) Saken ordnedes i Mindelighet, og Jens Simonsen, som var Klokker i øvre Bygd, fik foruten de 3 1/2 Skind i Nordset, som Wærdal hadde kjøpt i 1698, videre Bygsel paa 6 1/2 Skind." Under Erik Wærdals ledelse ble det i I720-årene gjort et stort arbeid med kirkens vedlikehold. Kirkeverger som nevnes i denne forbindelse er Erik Hanestad, Iver Vangen og Embret Berge. Erik Wærdal hadde ingen barn med sin første kone. Han ble gift annen gang i 1702 medane Cathrine Henriksdatter Sommer-schild ( ), og de fikk fem barn. Han oppførte i en embetsbolig på Bjøntegård og nevnes der i antakelig året før han døde. Christen Kiær ( I) Christen Kiær var Rendalens siste residerende kapellan. Han var gift med Ellen Jensdatter Færøe og bodde på Løkken-Berge fra en gard nær kirken på Vangen. Han var en praktisk mann og fortsatte arbeidet med kirkens utstyr. Det ble blant annet anskaffet ny kirkeklokke i 1734 Gudstjenesten ordnet han saaledes, at Klokkererne holdt Sang og Læsning i den ene Kirke, naar Kapellanen holdt Gudstjeneste i den anden. I Kirkerne holdtes "Skrifte" baade Lørdag og Søndag og desuten stor Overhøring to Ganger om Aaret i "Fjerdingerne" - noget som Kapellanen maatte gjøre selv. "da Klokkerne ikke duer". Disse "Fjerdinger" var en Inddeling i 4 Grupper for hver Grænd. (Bull: Rendalen Il s 41) Christen Kiær ble utnevnt til sokneprest i Åmot i 1741, samme år som Rendalen ble prestegjeld ble han prost i Østerdalen prosti. 94

8 Sokneprester - i prestegarden på Vangen Christian Wilberg Schultze ( ) Schultze var født i 1712 og ble Rendalens første sokneprest. Han tiltrådte embetet 31. desember 1741 og beholdt det til han døde 13. februar 1750 i sitt 38. år. Han ble viet 12. august 1741 til Catharina Krøger. De hadde fem barn. Schultze tok selv ansvar for det som skulle bygges nytt på gården Vangen, som ble prestegård i Han bygde et toetasjes våningshus og en stall med plass for seks hester. Mer om dette i avsnittet om prestegården på Vangen. Enkegarden Det ble opprettet et "enkesete" på Nord-Berge til prestens enke. Catharina Schulze flyttet dit i 1751 og bodde der med sine barn fram til Denne garden kalles fortsatt "Enkegarden". Bastian Engelhardt ( ) Engelhardt holdt sin tiltredelsespreken i hovedkirken Præsten Engelhardts Embedstid i Rendalen synes at ha hat et ganske Iykkeligt Forløp uten Stridigheter mellem 20. februar Det var prostevisitas, og samme Præst og Almue og dag ble den nye kirken i Ytre innviet av Christopher Ancher, sokneprest i Ringsaker og prost i det daværende Hedemarkens og Østerdalens prosti. To år senere visiterte biskop Nils Dorph Øvre Rendal, og det er naturlig å tro at det da ble gjort avtale om å bygge ny kirke også i øvre. Denne ble bygget på Høye og sto ferdig i 1759, men innviet av biskop Nannestad først i Engelhardt var gift med Marina Munch. De hadde sju barn. Blant fadderne til det nest yngste barnet, Bastiane, som ble født i 1759, finnes en Magnhild Amesdatter. Hun var tjenestejente i prestegården og søster til Anne Amesdatter som i 1754 ble drept ved et vådeskudd i drengestua. Denne ulykken er omtalt i kapittelet om Gammel-prestegården. Det hjerteforhold, som gjennem denne ulykkelige Begivenhet opstod mellem Magnhild Arnesdatter, hvis dræpte Søster vistnok hadde været forøvrig ogsaa under gunstige Forhold. Aaret efter hans Tiltrædeise gav saa god Avkastning. at der i 1752 blev holdt Takkegudstjeneste for utmærket Grøde. Kirkespørsmaalet optok like fra 1753 til 1761 Almuens Sind. Som Kirkeforstanderer ved sin side hadde Hrr Engelhardt Ouden Haagensen Hangaard, Nils Bergsvendsen Undset, Erik Hanestad samt Enken Maren Haagensdatter. J (Bull: Rendalen II s 42). øvre Rendal kirke jfg år 95

9 I I r I I J ii Præstens Barnepike, og Præstefolkene, fik et vakkert Utslag i, at hun tages til Fadder for Præstens næste Datter. Dette nævnes her, fordi det belyser Præsten Engelhardts Karakter. (Bull: Rendalen Il s 42) Engelhardt ble valgt til prost i Han ble i Rendalen til han i I766 ble utnevnt til sokneprest i Bragernes og Strømsø, Drammen.,I I! Sigward Simonsen ( ) Simonsen kom til Rendalen fra Danmark. Han var en dansk magister, som siden I754 hadde vært redaktør ved Helsingørs Latinskole. Da hans hustru i annet ekteskap, Ane Christine, døde i barselseng i 1773, og han så mistet sin nyfødte sønn få uker etterpå, ble han så nedbrutt at han en tid ikke klarte å holde gudstjenester, og snart søkte han seg bort fra Rendalen. I I774 ble han sokneprest i Tønsberg.! l 'I! Fra prestekontoret og hagen pa Bullmuseet. Samarien var prestens personlige drakt. I kirken skulle han bære en hvit messeskjorte over. Fra 1981 overtok den hvite prestekjolen, albaen, sammen med stola i de liturgisk fargene lilla, hvit, rød og grønn Johan Henrich Reinhardt (I774-86) Før Reinhardt ble sokneprest i Rendal, var han kapellan i Fredrikstad. Bull skriver at Reinhardt var "en Geistlig av den kraftige, energisk-blodfulle Type, som ofte i ældre Tider sendtes til Avdalene for å holde Tukt paa gjenstridige Bønder. Han var noget av et Sidestykke til sin Provst og gode Ven Provst Wessel på Tønset, som i 1777 lot sit Barn døpe i Rendalen og for hvem Bønderne paa Grund av hans store Styrke næret en stor Respekt, blandet med trodsig Uvillie." (Bull: Rendalen Il s 43) Under sin tid i Rendalen fikk Reinhardt seks barn. I I786 ble han sokneprest i Vågå i Gudbrandsdalen. Han døde i I802. Reinhardts etterfølger het H.M. Holst. Han døde kort etter han var kommet til dalen uten å ha gjort prestetjeneste. Hans enke, Christine Angell. født Mau, døde i 1806,55 år gammel i Øvre Rendal. ii Samuel Mandall ( ) Samuel Mandali ble født i Nannestad i 1748, sønn av løytnant Jens Samuelsen og Anne Gruner. Fra 1779 var Mandall personellkapellan i Land, og han holdt sin tiltredelsespreken i Øvre Rendal kirke 18. søndag etter

10 1 trefoldighet i Året etter ble han gift med sin kusine Johanne Margrete Dop, født i Romedal Som ingen annen ble Samuel Mandall en prest etter rendølenes hjerte. Det som knyttet ham så sterkt til bygdefolket. var hans omgjengehghet, hans dyktighet. initiativ og kraft, hans godgjørenhet og hjelpsomhet, sier Bull. I trengselsårene før og etter 1814 således under krigen med Sverige og England var han en god støtte for alle som led nød i dalen, lånte penger mot lav rente, utstedte garantisedler på sitt navn og lot dem sirkulere mellom høndene. Uten tvil er Samuel Mandall den mest betydningsfulle og ruvende presteskikkelse Rendal har hatt. Hans hustru Johanne Margrethe, født Dop. ble like avholdt som han, og sto trofast ved sin manns side under alle situasjoner. To år etter morens død opprettet sønnene Jens Mandall og Hans Wilhelm Dop Mandall et legat på 750 spd., til ære for sine foreldres minne. I 1862 ble legatet fordoblet av legatstifterne. (Solum: Festskrift s 42) Mandal! var en høl, statelig Skikkelse, en god Prædlkant og i sin private Omgang med Menigheten av et lyst og muntert Sind. Han var Barneven over al Maate, hadde altid et godt Ord til dem, han møtte, men visste samtidig at sætte sig i Respekt. I sin Embedsgjerning og alt hvad der vedrørte Kirkens Interesser var Presten Mandal! en saare nidkjær og virksom Mand. Han tok sig med Iver av Fattigvæsen og det meget forsømte Skolevæsen; han tog sig av den forfaldne Prestegaard, som han satte i fuld Stand sætter han en stor Indsamling i Gang til Kirkens Reparasjon, og to Aar senere samler han saa mange Bidrag til den gamle Storklokkens OmstØpning. at der blir Penger tilovers til Kirken. (Bull: Rendalen Il s 44) Hr Samuels kirkeslede Kirkesleden som står i andre etasje på Bullmuseet, ble gitt til museet av mine foreldre Sigrid Øian Høye og Johan Samuel Høye på 1970-tallet. Etter det jeg er blitt fortalt, ble denne sleden gitt til min oldefar Johan Samuel Jensen Høye på Moen Søndre. Han var den siste som presten Samuel Mandal! døpte før han tok avskjed i Johan Samuel var en av sønnene til gammel klokkeren Jens Simensen fra Klokkergarden. Denne kirkesleden stod utover 1950-tallet ute i»slaskjulet" på Søre Moen. Sleden fikk så større oppmerksomhet og ble tatt inn i våningshuset der den fikk plass i sørøstre hjørne på "storstua". Der stod den til den ble gitt til Bullmuseet. Johan S. Høye Øvre Rendal kirke år 97

11 r, \ \ \ Den lille boken "Andaktsøvelser for Syge og Sengeliggende" tilhørte Johanne Margrete Dop Mandall holdt sin avskjedspreken i 0vre Rendal kirke 18_ mars 1827 og i Ytre søndagen etter_ Bull skriver: "Kirkerne var stuvende fulle og Bevægelsen stor, da den gamle, omkring 80-aarige Mand efter 40 Aars tro Tjeneste prædiket over Teksten av 2_ Timot 2,8: "Kom Jesum Christum ihu, som er død og opreist fra de Døde." Samme år flyttet han til Enkesetet på Berge og bodde her resten av livet som pensjonist. Samuel Mandall døde 4. juni 1843, to dager etter sin 9s-årsdag. Johanne Mandall ble også over 90 år gammel. Hun døde 2. februar Jacob Breda Bull har sørget for at Hr Samuel og hans samtid kan bli husket - gjennom folkelivsromanene "Hr Samuel" og "Hr Samuels Rike". Anders Lie Bull ( ) Anders Lie Bull ble født 27. desember 1801, sønn av prost Wincent Stoltenberg Bull i Vang. Han tiltrådte soknekallet i Rendalen 31. mai Han blir omtalt som en staselig, lystig og spøkefull prest, en framifrå jordbruker og nybrottsmann. Sin nasjonale innstilling la han for dagen ved at han var den første som arrangerte offentlige 17. mai-fester i Rendal- nemlig på Skreddertrøen. (Solum) Anders Bull var gift med Anne Kristine Juul. De fikk fem

12 l barn. Deres sønn Hans Lemming ble distriktslege på Tynset. I 1837 ble Bull sokneprest på Tynset og året etter prost i Østerdalen prosti kjent gjennom Jacob B Bulls fortelling "Tønset-Provsten". Ole Johan Storm ( ) Ole Johan Storm ble født i Kristiansand i I806, sønn av organist Johan Fredrik Storm og Elise Marie, født Malthe. I I830 ble han personellkapellan i Hedrum, i 1835 res.kap i Vågå. Til Rendalen kom han i Præsten Storm var en dyktig Præst med mange videnskabelige Interesser, men var liten av Vækst og sykelig, saa han litet kunde ta sig av Præstegaardsdriften og andre praktiske Gjøremaal. (Bull: Rendalen Il s 49) Han var gift med Hanna Jørgine Breda, født Hun var også meget begavet. Ved sin klokskap, dyktighet og sitt varme hjerte utrettet hun meget for dalens befolkning, som stadig søkte hennes hjelp. Jacob B. Bull skriver om henne at hun var typen på en prestekone som både forsto sin vanskelige oppgave og hadde evnen til å løse den. (Salurn) De hadde seks sønner. To av sønnene, Johan og Gustav Storm, ble professorer og kjente vitenskapsmenn innen språk og historie. I 1845 flyttet familien til Laurdal, hvor han døde i Præsten Anders Bull var en Kjæmpeskikkelse med dertil svarende Kjæmpekræfter. Han var Idrætsmand, og man kunde ret som det var høre ham i Skogen paa Harejakt sammen med Landhandler Tobro eller se ham staaende midt i "Bredhølen" paa Præstegaardsjordet i Vand til langt opp paa Livet og angle øret. Han tok gjerne Rygtak med Bønderne, og Sagnet siger, at da Esten Estensen Galten paa Præstens Opfordring skulde"staa paa Hodet", men ikke var "nytauen" nok og ramlet overende, gjorde Præsten det selv og stod paa Hodet rak som et Kirkelys i sin Stake. Men allermest imponterte han sin Menighet, da han gjorde det Kunststykke at gaa paa Stylter over Rena fra Præstegaarden og til Nordset! (Bull: Rendalen Il s 48) Anders Christian Andersen (I845-50) Anders Christian Andersen ble født i Telemark i I8u, sønn av lensmann Johan A. Andersen og Anne Andreasdatter. I 1837 ble han personellkapellan i Berg. Til Rendalen kom han i r845, men flyttet allerede i 1850 til Porsgrunn, etter at han var utnevnt til sokneprest der, og senere til Kristiania som res.kap i Trefoldighet. Han var gift med Kristine Bolette Selmer. De hadde en datter. Andersen døde i Mathias Bull (185I-69) Mathias Bull ble født i Tønsberg i 1815, sønn av kjøpmann og skipsreder Frans Bull og Cathrine Foyn. Han kom til Rendalen i 1851 og er en av de prestene som har bodd lengst i Rendal. Ole Johan Storm Øvre Rendal kirke år 99

13 Han var gift Henriette Margrethe Breda, født i I8I7. Hun var søskenbarn til Hanna Storm og hadde mye til felles med skriver BulL De hadde fire sønner, blant dem Jacob Breda Bull. Jacob B Bull om sine foreldre: Mathias Bull var en meget samvittighetsfuld Præst med videnskabelige, literære og musikalske Interesser. Særlig blev han bekjent for sit vakre Messeforedrag, som Folk reiste langveis for at høre. Som Præst var han ytterst pliktopfyliende, strenge i sine Fordringer til sig selv og av en ukuelig Energi og Arbeidskraft, som Formand I Fattlgkommlsslon, Skolekommlssion og Forligelseskommission. Som Prædikant tilhørte han den akademisk-doktrinære Skole, ortodokst belærende, men uten den umiddelbare Realisme som griper Menneskenes, især Menigmands sind. Som Menneske var han fornemt tilbakeholdende, en skarp Iakttager og Menneskekjender og i Besiddeise aven humoristisk Evne. som dog ytterst sjelden gav sig Utslag utadtil, men som indenfor Familiekredsen kunde lyse op som et plutselig og uventet Solskin. Han var kanske endnu mere end Præsten Storm uskikket til at styre en Præstegaard. Heldigvis hadde han som denne en Hustru, som maktet det hele...1 Motsætning til sin Mand, som nærmest var receptiv. var hun altid aktiv, altid færdig til at omsætte i Handling og paatagelig Virkelighet den Vrimmel av Ideer, som stadig strømmet over fra hendes rike Fantasi, men som under hendes Forhold som Hustru og Præstefrue selvfølgelig blev bundne til hjemmet og Bygden og altid blev holdt i Tømme av hendes skarpe Forstand og utprægede Forholdssans. Paa denne Maate blev hun Bygdens gode Aand med Raad for alle Uraad, Lys I alt Mørke og for den tilbakeholdende Præst det pulserende Mellemled mellem ham og Menigheten. (Bull: Øvre Rendalen s 167) Fra Rendalen flyttet familien Bull til Botne ved Holmestrand, hvor han døde høsten I876 Herman Smith Thorvildsen (r869-77) Herman Smith Thorvildsen ble født i Tvedestrand i Han var lærer ved Arendals off. skole, og seinere ved Stord Seminar, før han ble sokneprest i Rendalen fra I r877 flyttet han tilbake til Stord for å være sokneprest der, og derfra til Dybvåg i I885. Han har oversatt en del teologisk litteratur. Thorvildsen var gift med Knudine Marie Lille, og hadde tre sønner, den yngste, Wilhelm, ble født i Rendalen. 100

14 ... Sokneprester - i prestegården på Bergset Peter Olaus Strømme (r877-86) Peter Olaus Strømme ble født i Ørskog på Sunnmøre i 1837, sønn av kirkesanger Lars Olaus Strømme og Siri Johanne Ols datter. Etter åtte år som tok Strømme teologisk embetseksamen, og samme år 1871, ble han utnevnt til sokneprest i Tolga. Derfra kom han til Rendalen i I hans tid ble prestegården på Vangen solgt og ny prestegård bygget på Qpstu Bergset, hvor Strømme flyttet inn sin familie 21. oktober Han var gift med født i Bergen Strømme ble valgt til prost i Nordre Østerdalen prosti og foretok innvielsen av Elgå kapell 12. mars 1879, Folldal kirke 18. oktober 1882 og Elvdal kapell 24- juni I 1886 ble Strømme sokneprest i Elverum og året etter prost i Søndre Østerdalen. I 1896 ble han ridder av St Olavsorden. Han døde i r900. Vilhelm Ernst Mossin (r886-97) Vilhelm Ernst Mossin ble født i Fredrikstad i 1853 og var sønn av kjøpmann Peter Andreas Mossin og Arendine Petrea Arctander. Mossin var først lærer ved Fredrikstad middelskole og gymnas. l r878 ble han personellkapellan i Holmestrand. i r879 sokneprest i Dverberg. Til Rendal Minneord: I provst Peter Strømme, som efter nogen Tids Sykelighed afgik ved Døden lige indunder Jul. har vor Kirke tabt en af sine bedst udrustede og mest virksomme Mænd. Med sin rige flersidige Begavelse magtede han paa en fremragende Maade de indbyrdes temmelig forskjellige Arbeidsgrene. der gjerne falder indenfor en Landsbyprests Virksomhedsomraade. Han var en Prædikant som faa. indtrængende og rig paa dybe Tanker og med en overmaade skjøn Form; og som Sjælesørger og Arbeider i Menigheten sled han sig ligefrem op i den mest utrættelige Virksomhed. (Fra et avisutklipp) Bildene erfotografert av malerier gitt til Bull-museet av Bulls datter Ebba Stiernstedt og Thomas Holtan. Øvre Rendal kirke.2:fg år ror

15 Minneord: Jeg følte, da jeg saa dit øies glød og hørte ordet dirre paa din tunge: du er en trofast venn i lyst og nød og tændende for gamle som for unge! Ei tænkte jeg, da sidst vi haanden gav, at dette haa ndtryk var for os det sidste. Vi synes, du fortidlig gik i grav, mens takkens taarer flyder paa din kiste. Tak, kjære Holmsen, for hvert maningsord, der lød med ild og glød i vore dale! At du var en Natanal her paajord, det vidner klarlig al din færd og tale. Det er saa vemodsfuldt at se, de gaar, de gjæve mænd, som bygge vil vor kirke. Ved graven taus vi spørger: Mon vi faar slig kraft igjen, slig nidkjærhed i virke? de mai 1904, E Gjelten (avisutklipp) kom han i I 1897 ble han stiftskapellan i Kristiania stift og avsluttet som sokneprest i Larvik. Mossin var meget omgjengelig, humørfylt og godtlikt, skriver Solum, Han var gift med Gunhilde Kathrine Ulrichsen. De hadde seks barn. Paul Holmsen ( ) Paul Holmsen ble født i Kongsberg i 1863, sønn av bergmester Paul Holmsen og hustru født Thorne. Før han kom til Rendalen i 1897, var han sokneprest i Sarpsborg og deretter personellkapellan ved Vor Frue menighet i Trondheim. Han var sokneprest i Rendalen til han i 1903 ble utnevnt til res.kap i Elverum. Han var gift med Margrethe Ording, født De hadde fire barn. Paul Holmsen døde i Vilhelm Johannes Koren ( ) Vilhelm Johannes Koren ble født i Bremanger i 1865, sønn av sokneprest Ulrik Fredrik Vilhelm Boyesen Koren og Berta Angeline Gerckens. I 1891 ble han personellkapellan hos prost Jacob Kjelland i Haugesund og i 1895 sokneprest i Lyngen. Han ble sokneprest i Rendalen i 1903, og prost i "Nordre Østerdalen" fra Sjøli kapell ble bygget i hans tid og vigslet i oktober Wilhelm Koren var gift med Ingegerd Beylegaard, født De hadde ni barn, de tre yngste ble født i Rendalen. Fra Rendalen reiste Koren i 1915 til soknepresttjeneste i Orkdalen. Wilhelm Alexander Steffens ( ) Wilhelm Alexander Steffens ble født i Fredrikstad i 1878, sønn av skipsreder W.A. Steffens og Hanchen Sofi Karoline Gaden. Steffens arbeidet som tømmer 102

16 mann fra 1895 og tok svenneprøven. I årene studerte han ved teknisk høyskole. Etter å ha vært hjelpeprest i Trondenes, var han sokneprest i Berg og Senja til han i 1915 kom til Rendal. Steffens tok initiativ til restaureringen av Øvre Rendal kirke i I hans tid startet også arbeidet med å bygge et kapell på Hanestad ble han soknepresti Søndeled, der hanvartilinntrådt aldersgrense. Steffens har Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var gift med Aslaug Christiane Schøyen og hadde tre barn. Sigurd Haga ( ) Sigurd Haga ble født i Porsgrunn i 1893, sønn av faglærer Anton Haga og Mina Høie. Etter en tid som lærer ved Frogner høyere skole, ble Haga fra 1918 stiftskapellan i Hamar bispedømme - til han ble sokneprest i Rendal i Haga tok initiativet til restaureringen av Ytre Rendal kirke og var formann i byggekomiteen for Berger skole. Hanestad kapell ble vigslet i Han ble sokneprest i Elverum i Haga var gift med Anna Elina Smith- Erichsen og de hadde tre barn. Krigsårene ( ) Trygve Aandstad, var i Hagas siste tid, fra 6. april 1941, midlertidig hjelpeprest. Da hans funksjon utløp i juni 1942, forlot han prestegjeldet. Biskop Hille beordret han imidlertid til å ta opp igjen arbeidet, og Aandstad kom da tilbake og fortsatte sin prestetjeneste etter de retningslinjer som "Den midlertidige kirkeledelse" hadde lagt opp, i nært samarbeid med det gamle menighetsråd i Ytre Rendal. I september 1942 ble Aandstad tvunget til å forlate dalen, idet man påsto at hans virksomhet virket "høyst uheldig på befolkningen, særlig da på den oppvoksende slekt". De to som av N.S.-myndighetene ble sendt for å betjene Rendal prestegjeld i de følgende krigsår, var Bjarne Thyness (fra juli 1942 til mars 1944) og Hans Birger Mortensen (fra april 1944 til april 1945), den siste var uten teologisk utdannelse. Aandstad, som har gitt en framstilling av forholdene under disse to, skriver at "frammøtet i kirkene var praktisk talt intet". Etter frigjøringen i 1945 møtte nesten alle konfirmantene fra 1942 opp igjen for å fortsette den avbrutte konfirmantforberedelse. Aandstad og SOknepresten i Stor-Elvdal foretok også dåp av alle de mange barn som ikke var døpt i krigsårene. Aandstad styrte embetet til november (Untott: Øvre Rendal, s 117) Øvre Rendal kirke yr;; år 1 3

17 Reidar Sverre Redtrøen ( ) Reidar Sverre Redtrøen ble født i Oppegård i 1908, sønn av jernbanefullmektig John Redtrøen og Laura Engen. Han ble ordinert i 1932 til *neste som sekretær i Santalmisjonen. I 1936 ble han stiftskapellan i Hamar bispedømme og ble utnevnt til sokneprest i Rendalen I 1954 ble han res. kap. i Halden. Redtrøen var gift med lærerinne Kari Maren Tjøme, og de fikk fem barn. Trygve Aandstad ( ) Trygve Aandstad ble født i Hof i Solør i 1912, sønn av prost Hans Jentoft Aandstad og Agnes Sivertsen. Han var først hjelpeprest i Hof, ble i 1941 vikarprest i Hamar bispedømme og i 1947 stiftskapellan i Hålogaland. Han er to ganger enstemmig blitt innstilt til embetet av prestegjeldets menighetsråd og det med åtte års mellomrom. Dette vitner klart om den tillit Aandstad nyter blant rendølene og den kontakt han har fått med dem. (Lintoft: Øvre Rendal s 117 ) Aandstad kom tilbake til Rendalen som sokneprest i Han var gift med barnepleier Bergliot Kristine Dyve fra Nordre Land, hvor de bosatte seg fra 1967, da Aandstad ble sokneprest der. Hans EyolfSønstegaard ( ) Hans Eyolf Sønstegaard ble født i Skjeberg i 1907, sønn av lærer og kirkesanger Thorvald Sønstegaard og Maren Dorthea Kristensen. Han reiste som forkynner i Hedmark Indremisjon. Da han ble ordinert i 1945 til vikarprest i Hamar bispedømme av biskop Henrik Hille, fikk han overta prestekjolen til biskopens far, Arnoldus Hille som var Hamarbiskop fra Denne prestekjolen er å se på prestekontoret på Bull-museet. Etter prestetjeneste i Haltdalen, Nordkapp og Førde, ble han sokneprest i Rendalen i Han var med Maria 0steby, og de fikk tre sønner. De ble boende på Negard Nordset i 0stagrenda da han gikk av med pensjon i 1974, og han var aktivt med i menighetsarbeidet fortsatt. Sønstegaard ble begravet i 0vre Rendal på sin 9o-årsdag. Gunnar Størseth Flaa ( ) Gunnar Størseth Flaa ble født i Rennebu i 1942, sønn av 1 4

18 sekretær i Santalmisjonen Rasmus Flaa og Alma Størseth. Han ble utnevnt til solmeprest i Rendalen og kom hit rett etter studiene i Herfra dro han til solmepresttjeneste i Spydeberg i I981 og videre til Rennebu i Han er gift med cand.mag. Annelise Kildal Andersen, og de har tre bam. Knut Yngvar Sønstegaard ( ) Knut Yngvar Sønstegaard ble født i lillehammer i 1947, sønn av sokneprest EyolfSønstegaard og Maria 0steby. Han var solmeprest i Rødøy i Nord-Helgeland prosti 1978 til han kom til Rendalen i Herfra dro han i 1992 til sokneprest-*neste i Biri under Toten prosti. Han ble viet av sin far i 0vre Rendal ldrke i 1970 til førskolelærer Jorid Naurstad fra Bodø. De har fire barn. Familien har fortsatt nær tillmyting til bygda, siden de overtok Negard Nordset etter hans foreldre. Sammen har Knut og Jorid ledet flere pilegrimsvandringer i regi av lia Gård, og de lar gjerne pilegrimer overnatte på Negar'n. Armelise (t.v.) og Gunnar Størseth Flaa (t.h.) på Rendals visitt i forbindelse med So-årsjubileet for Hanestad kirke. Dagfinn FolIens ( ) Dagfinn Follerås ble født i Sarpsborg i 1961, sønn av kretssekretær John Follerås og sykepleier Borgny 0iseth. Hans første tjeneste var i Loppa, han var sokneprest fra Til Rendalen kom han i 1992 og var sokneprest her til 1996, da ble han kapellan i Nordre Ål i lillehammer. Han var gift med hjelpepleier Rita Julien, og de har fire barn. Geir Braadlie ( ) Geir Braadlie ble født i Oslo i 1961, Sørrn av marineoffiser Kjell Johan Braadlie og lærer Aase Solhjell. Han ble sokneprest i Rendalen i 1997 etter en kort periode som kapellan i Saltdalen fra Fra Rendalen dro han til tjeneste for Sjømannsldrken i Gøteborg og derfra til Gran. Han er gift med sykepleier Karen Elisabeth Holtskog, og de har to barn. Asbjørn Kåre Haugen ( ) Asbjørn Haugen ble født i Berg i 0stfold i 1942, sønn av gårdbruker Ragnvald Haugen og Anette Mjølnerød. Etter prestetjeneste i Indremisjonsselskapet fra 1972 var han misjonsprest i Bangladesh for Santalmisjonen i tretten år. Før han kom til Rendalen i 2001, var han res. kap. i Halden øvre Rendal kirke år 105

19 fra 1987 og sokneprest i Lillestrøm Når Haugen avslutter sin tjeneste i Rendalen høsten 2008 og blir AFP pensjonist, vil han fortsette i et som vinterprest for Sjømannskirken. Han er gift med adjunkt Aslaug Sikveland Haugen, og sammen har de vært engasjert i arbeidet med pilegrimsleden gjennom Østerdalen. Stabburet i prestegården har i deres tid blitt innredet som pilegrimsherberge. De vil fortsatt ta imot pilegrimer og andre veifarende i småbruket Smedberget, langs Pilegrimsleden i sommennånedene, selv om de flytter til Ottestad. Presten og hans medarbeidere i jubileumsåret 1959: Som en overgang til beretningen om de andre kirkens tjenerne, tar vi med avslutningen av sokneprest Trygve Aandstads hilsen i jubileumsskriftet: Vi er glade i øvre Rendal kirke og i dem som har sin gang der. Det er stil og verdighet som kan imponere og kan få en til å kjenne hvor herlig ubetydelig en enkelt prest er i en 200 år gammel sammenheng. Mange flere enn oss har beundret skikken med medhjelperstol og den naturlige verdighet som preger dem som sitter der. Det blir tomt den dagen ldokker Bjømstad, Peder Lombnæs og Jens Løken ikke sitter der mer. Og når Ola Nytrøen hilser vennlig velkommen ved kirkeporten, kan en nesten ikke unngå å at han er som hovmesteren i Herrens hus. Og like trivelig er det alltid å hilse på belgtrederen Johan Bergseth (Bech) etler også en ekte sønn av dalen. Stort var det å se det overvettes oppbud av folk og biler tross skybrudd og oppbløtte da organisten Marit Illevold fikk Kongens fortjenstmedalje, men det var enda større å se hennes enkle og bramfri vesen også i den viraken. I tidens løp har vi syklet hundrer og bilt tusener kilometer sammen, og noen av dere vil synes hun fortjente en ekstra medalje for alt hun har måttet høre. Men alltid har hun vært den samme stille, fredelige og gode Marit smidig og rask i oppfatningen og velvillig til det aller ytterste. 200 år! Vi bøyer hodet i ydmyk takk til Gud. glir bakover til generasjonene før oss - til dem som "i din tro og din frykt har forlatt dette liv og nå er hos deg" og til dem som i dag kalles til "å ha hjemme i din kirke på jorden og et evig mål i himmelen. (Solurn) 106

20 !J<ifJ!Jrr9ar~e:x 'f5,!jfj!jrre "Klokkerstua" undersøndre Høye er kjentsomklokkerbolig helt siden 1700-tallet. I 1819 ble det spørsmål om å skaffe bygda ny klokkerbolig som samtidig kunne være fast skolehus. Det var naturlig å tenke på Nordre Høye, hvor klokker Jens Simensen bodde hos sin far. Det ble imidlertid ingen fast ordning med fribolig for ldokkeren. Jens Simensen bygslet derfor etter sin far. Sønnen Simen Jensen bodde samme sted, og trolig på samme måten. Planen om å koble klokkerboligen sammen med fast skolehus, ble skrinlagt, i det Øvre Rendal fikk sitt eget fast-skolehus nordvest for den gamle prestegarden i Klokkergarden Nordre Høye, som senere i årrekker ble fribolig for klokkerne, hadde en vakker enetasjes tømret hovedbygning. Denne bygningen ble revet i Men den store, verdifulle skogen på mellom 3 og 4 tusen måler ikke gått tapt og tilhører fortsatt kirken. (Solurn) Menighetsrådet ga følgende uttalelse i mai 1954, da klokker Bjørnstad skulle slutte ved oppnådd aldersgrense: "I betraktning av at Klokkergårdens hus er gamle og delvis forfalne og derfor lite skikket til fortsatt beboelse i sin nuværende tilstand, og av hensyn til behovet for tomt til opførelse av lege- og dyrlegebolig i sentrum, finner man å kunne tilrå at ø. Rendal kommune får kjøpt den del av eiendommen som er skikket til tomter syd for kirken, ca 7 dekar, til dette formål." Klokkergårdsbygningen ble kjøpt av Ingar Ellevold og flyttet en femti meter lenger øst og kalles nå Reinli. Stabburet ble flyttet til Sersjanttrøen og fjøset havnet på Elvål og ble brukt til taksteinsfabrikk. Jordveien som lå sentralt til, ble delt opp i byggetomter. Resten ble solgt som tilleggsjord. Kommunen beholdt en tomt og bygde bolig for lege og dyrlege med kontorer og plass også til tannlegekontor. I 2008 er Klokkergården skog på 2800 mål produktiv skog. Klokkergarden Nordre Høye Noen utfyllende opplysningene om Klokkergarden: Fra 1823 til slutten av 1960 tallet var garden bolig for klokkeren i Øvre Rendal. Simen Jensen fikk bygselsbrev på eiendommen v/kirkeverge Hågen E. Haarseth i Kontrakten gjaldt for den tida han var kirkesanger ved Rendalens Hovedkirke. Sæming Dale fulgte etter Simen Jensen i embetet. I 1912 forpaktet han bort garden til Martin K. Vardenær for kr 250 for året. I 1917 inngikk han en ny kontrakt, denne gang med Sigvald S. Bergseth. Asbjørn Bjørnstad, som ble klokker etter Sæming Dale, flyttet deretter inn på garden. (Lintoft: Øvre Rendal s 105) øvre Rendal kirke ar 107

21 I skriv fra det Konglige Kirke og Undervisningsdepartement av 23/ blir det stadfestet: "at Øvre Rendal Klokkergård, Nordre Høye 46 bnr. 3 i Rendalen må anse å tilhøre øvre Rendal Kirke. Eiendommen blir å forvalte etter reglene i lov nr.i av 3. august 1897 om kirke og kirkegårder." Fra Opplysningsvesenets fond ble det derfor tilbakebetalt Øvre Rendal kirkes fond innestående kapital med renter kr Klokkergardsbygningen er nå privatbolig ogjlyttet litt lenger øst Klokkere Tittelen klokker ble brukt allerede i middelalderen, og som navnet antyder, var en av funksjonene da å ringe med kirkeklokkene. På den tiden brukte man klokkene daglig, for å kalle til bønn morgen og kveld. Før reformasjonen hadde man dessuten noen små klokker som man benyttet inne i kirken, i forbindelse med nattverden. Klokkeren hadde også oppgaver med belysning, salmer, renhold og annet tilsyn. Før i tiden var det heller ikke uvanlig at klokkeren forrettet ved gravferder og lignende. Da foretok presten jordfestelse ved første anledning etter gravferden. Biskop Jens Nilssøn, (I ) bestemteat Ur 0tm.\'itC\1\l\b;\!i~ det skulle være en klokker i hvert prestegjeld ~ O4t t \ (\ t \. \\ g, innen hans stifter (Oslo og Hamar). J' 'J Klokkeren ledet sangen i kirken og underviste de unge i barnelærdommen. Biskopen kontrollerte at de hadde lært.,( det de skulle. Det var en viktig det av / t visitasen. Det økonomiske grunnlaget for klokkeren var som regel et stykke jord med hus til. Han hadde også rett til en særskilt klokkertoll. Kirkeordinansen 1607 bestemte at prest og klokker skulle samle barn og ungdom «en sinde om Ugen». Og da skulle klokkeren «Underviise Bønderfolch udi Chatecisme». Aar 1856 den 11. August afholdtes Møte ireendalens Skolecommission på Enkegarden: Forslag til Grundregler for øvre Reendalens faste Skole. 1. Øvre Reendalens faste Skole inddeles i 2 CIasser, i hvilke Underviisning 108

22 fra Skoleaarets Begyndelse til dets Ende stadigen meddeles af tvende Lærere, nemlig en Førstelærer, der tillige er Kirkesanger ved Hovedkirken og en Andenlærer. (Skolecommissionens Forhandlingsprotokoll 1856) Informasjon om klokkerne i Øvre Rendal i tidlige tider finner vi i bygdeboka blant annet under gårdene Nordset og Høye. Bull forteller at alle klokkerne i Øvre Rendal omkring 1700 til 1875 nedstammer residerende kapellan Simon PofVelssøn, som overtok embetet i 1661 og kom til Nordset i Simon Pofvelssøn var far til den første ldokker vi kjenner navnet på i Øvre Rendal, Jens Simonsen Nordset, bestefar til Gjermund Løvhaug og Peder Jensen, oldefar til Peder Haagensen, tipptippoldefar til Jens Simensen og tipptipptippoldefar til Simen Jensen. Klokkeren ble også kalt kirkesanger, og en av klokkerens viktige funksjoner etter hvert var nettopp å lede salmesangen. Det var nytt etter reformasjonen at menigheten skulle være med å synge, og sangen måtte ledes med kraftig røst. Den første kirke salmeboken for Danmark og Norge kom i Jens Simonsen Nordset (1664-1]28) tok over Negard Nordset etler foreldrene og finnes omtalt som "Klocker" i I720. Jon Mortensen Unset ( ) var fra Nestu Undset og var klokker fra I]29 til Gjermund Larsen løvhaug (I ) var fra Gammelstu Elvaal, sønn av Maria Simonsdatter Negard Nordset og bodde på Løvhaug, Søndre Undset. Han var Idokker i I752 og søskenbarn til Peder Jensen Nordset (r ) som bodde på Burstuen, Elvaal og ble klokker som faren, Jens Simonsen. Han flyttet til sin søstersønn Klokkerstuen, Peder Fonnaas. Disse gamle bøkene tilhørte sønner av "Gamme/klokkeren"; Pontoppidans forklaring har Johan Samuel Jensen Høyes navn og salmeboken tilhørte Goren Jensen Høye (!;\'~U,\([ifl" fnltdic\ t\ i ~ f tl { Ul Cb Og, \ t. [" ~ C. ti g { Peder Haagensen Fonnaas ( ) var sønn av Siri Jensdatter Nordset, søster til Peder Jensen. Han bygde Klokkerstuen ca 1]60 i prestegårdstil, men i mindre format. Garden ble ombygget av senere eiere og kalt Solhaug. Peder Haagensen var først skoleholder og klokkervikar,.. Slttft',~ S':t.ob~nl,l(tl)n,.ptllt!l. j!!n1)agt. t!l~o::..!taft...1:1 ~rt.sl:~mlr!])~lrmtuf\$ ~\l'gtf~!t(ljlj f" ~:O" hu ;ro"."~' " 'dt 'ii~i~ 8(~ut>OITI Øvre Rendal kirke år 10 9

23 men ble klokker og kirkeverge ett år før forgjengeren Peder Jensens død, fra 1787 til Jens Simensen Høye ( ) var sønn av Simen Jensen Høye og tok over Nordre Høye etter sine foreldre. Hans mor, Siri Simensdatter Søstu Møm var oldebarn til Jens Simonsen Nordset. Jens Simensen Høye var klokker og kirkesanger fra 1816 til 1856 og ble kalt "Gammelldokkaren". Simen Andersen 0ien ( ) var Tolga, bodde på Broen-Elvaal og ble konstituert som kirkesanger 12. april Han fortsatte som kirkesanger i Ytre Rendal allerede høsten 1858 og var den første klokkeren som bodde i Klokkergården der. Sæming Dale sammen med sønnesønnen med samme navn utenfor hjemmet sitt Bergheim i (Foto: Nordøsterdalsmuseet) Simen Jensen Høye (182I-I875) tok over Nordre Høye etler foreldrene. Han hadde eksamen fra Asker Skolelærerseminarium 1841 og ble kirkesanger og førstelærer i fastskolen fra mai 1858, etter først å ha vært lærer og klold<er i Ytre bygd fra mai Han var den siste klokkeren i sin slekt. Særning Dale ( ) var fra Dalen i Ytre, overtok klokkerstillingen i 1875 og brukte Nordre Høye som klokkerbolig. Han leste først til artium hos presten Mathias Bull og reiste til Kristiania for å bli prest. Han Lærermøte i kirkestuen ca Sittende fra v: Asbjørn Bjørnstad, Adelheid Brøten, Håkon Rian, Andreas Ellingsson og Sverre Dale. Stående fra v: Johan Ellevold, Eli Landsem. Oline Li/leøyen, Brynhild Asperud, Anne Dale, Olga Unset, Kolbjørn Unset og Ingmar (Foto: Nordøsterdalsmuseet) no

24 oppga teologistudiet og ble lærer på Nissens latin- og realskole før han kom tilbake og ble lærer og klokker i øvre Rendal. Han var klokker i 44 år. Sæming Dale var en traust og plikttro natur som var sett opp til av alle. Hans rike utrustning og solide karakter gjorde ham høyt aktet. (Solurn) Asbjørn Bjørnstad, (1884-I969) var fra Åmot, men vokste opp i Stor-Elvdal. Han tok lærereksamen i Hamar 1904 og var lærer i Solum, Alvdal og på Koppang før han i I920 kom til Øvre Rendal som lærer og klokker. Da han sluttet som lærer, fortsatte han som klokker til han var 70 år. Da stillingen ble ledig i I954, kastet han fram tanken om tilsetting aven hjelpeprest (klokkerprest), men sa seg villig til å fortsette i klokkertjenesten inntil videre. Han sluttet endelig i I963 og fikk dermed nesten like lang tjenestetid som sin forgjenger med sine 43 år. Da han flyttet fra Klokkergården i 1954, bygde han hus på en av tomtene etter Klokkergården. Asbjørn Bjørnstad representerer både for eldre og yngre i bygda selve innbegrepet aven ekte rendalsklokker. Han kalles "gammelklokl<er'n", og man kan nesten ikl<e tenke seg Øvre Rendal kirke uten ham. Bjørnstad kjenner bygda i fortid og nåtid som få andre. De sammenkomster i sorg og glede han har deltatt i - ofte som taler, oppleser, forsanger, leder eller alt sammen på en gang - er det ingen som har tall på. Hans kjærlighet til bygd og kirke, hans lune vesen, sindighet og varme menneskelighet har befolkningen i Øvre Rendal lært å sette pris på. (Solurn: Festskrift s 52) I 1930 val' det oppe et spørsmål om klokkerstillingens framtid i forbindelse med et skriv fra Kirkedepartementet. Her er menighetsrådets uttalelse: "Kirkesangerstillingen bibelholdes, men omdannes på den måte at den ikke forbindes med noen bestemt lærerpost. Der utarbeides en detaljert instruks for stillingen, hvori det redegjøres for det arbeide som stillingens innehaver til enhver tid har å utføre. Desuten må det for menighetsrådet og sognepresten være adgang til å pålægge kirkesangeren sådant arbeide som man måtte tinde ønskelig i de enkelte tilfeller og som henhører under kirkens funksjoner. Hvis det ikke medfører økede kommunale utgifter, ser man gjerne kirkesangerstillingen skilt fra enhver lærerpost." (Menighetsrådsprotokoll 1930) Lars Petter Ellevold, (I908-I972) var fra Gammelgarden på Elvål, hvor han også bodde. Han ble tilsatt som klokker fra I. april Klokkerstillingen var utlyst med følgende opplysninger: "Klokkeren skal tjenestegjøre ved alle gudstjenester i Øvre Rendal kirke. Gjennomsnittsantall gudstjenester pr år de siste 5 år er 32 gudstjenester. Dessuten skal han være med ved alle begravelser og vigsler. Tallet for disse er 15 og 8 pr år. Lønnen beregnes etter kr 45 pr gudstjeneste og kr 0,35 pr menighetslem. Øvre Rendal kirke år III