SarpsborgpukkverkAS. Planbeskrivelsetildetaljreguleringsplanmed konsekvensutredningfor. Datert: 26. nov 2010 Revidert: 13. sept.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SarpsborgpukkverkAS. Planbeskrivelsetildetaljreguleringsplanmed konsekvensutredningfor. Datert: 26. nov 2010 Revidert: 13. sept."

Transkript

1 Nasjonal planid: Planbeskrivelsetildetaljreguleringsplanmed konsekvensutredningfor SarpsborgpukkverkAS Datert: 26. nov 2010 Revidert: 13. sept Planforslaget er utarbeidet av:

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Utgave/dato: Rapportnavn: SKOLT Pukkverk as 26. november 2010, revisjon 13 september 2011 (Sarpsborg kommune) Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for Sarpsborg pukkverk, Sarpsborg kommune Oppdrag: Oppdragsleder: Hjalmar Tenold Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Innleid konsulent kulturminner: Hjalmar Tenold Hanne Porsholt Jensen, Rein Midteng, Nina Syversen, Trond Noren, Kent Andre Ringstad, Eirik Sack Knutsen, Rolf Rømsvik, Mette Skarpaas Østfold fylkeskommune, arkeolog Jan Berge Asplan Viak AS Tlf: Kjørboveien 12 Faks Postboks 24 E-post: 1301 Sandvika Web: 2

3 FORORD SKOLT ønsker å utvide uttaksområdet for stein i Sarpsborg pukkverk. Reguleringsplanen fremmes som privat detaljregulering. Planforslaget inkluderer også arealer for Jogra AS og Johansen Monumenthoggeri AS. Planarbeidet er tilpasset bestemmelsene om konsekvensutredning for reguleringsplaner med vesentlige virkninger. Planarbeidet er varslet med brev til berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter. Planarbeidet ble kunngjort med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad og Fredrikstad Blad 3.mars 2009, og på Forslag til planprogram ble sendt ut på offentlig ettersyn 3.mars 24.april Det kom inn 5 uttalelser fra berørte myndigheter og ingen uttalelser fra interesseorganisasjoner. Sammendrag av høringsuttalelsene ligger som vedlegg bak i rapporten. Endelig planprogram, datert 25. august 2009 ble utarbeidet og oversendt Sarpsborg kommune. Planprogrammet ble fastsatt av det faste utvalg for plansaker den 5. oktober Med bakgrunn i planprogrammet har Asplan Viak på oppdrag fra SKOLT, utarbeidet forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Forslaget bygger på vedtatt planprogram av 5. oktober Konsekvensutredningen er en del av reguleringsplanarbeidet og utgjør sammen med forslag til reguleringsplan med bestemmelser det formelle plangrunnlaget. Arbeidet med konsekvensutredningen er utført av: Mette Skarpaas Landskap Hanne Porsholt Jensen Nærmiljø og friluftsliv Rein Midteng Naturmiljø Hjalmar Tenold Transport og trafikk Trond Noren Støy, støv og rystelser Nina Syversen Utslipp til vann og grunn Mette Skarpaas/ Østfold Fylkeskommune v/ Jan Berge og Morten Hanisch Kulturminner og kulturmiljø Sandvika, 26. november 2010 Asplan Viak AS Hjalmar Tenold Oppdragsansvarlig SKOLT Øyvind Karlsen Administrerende direktør 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Sammendrag Bakgrunn for tiltaket Bakgrunn Geologisk ressurs, kvalitet Plan- og influensområde Beskrivelse av eksisterende virksomheter Skolt og Sarpsborg pukkverk Jogra Steinindustri AS Johansen Monumenthuggeri Pukkprodukter som byggeråstoff Føringer for planarbeidet og nødvendige tillatelser Fylkesplanen Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner Ny minerallov, Lov om erverv og utvinning av mineralressurser Nødvendige tillatelser Oppfølging av høringsuttalelser til varsel om oppstart av planarbeid og vedtatt planprogram Beskrivelse av planforslaget Eiendomsforhold, arealer og volumer Planforslaget Driftsforhold Konsekvensutredning Krav om konsekvensutredning av planen Metode Landskapsbilde

5 6.4 Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Ingen. Kulturmiljø og kulturminner Naturressurser Støy, støv og rystelser Utslipp til vann og grunn Transport og trafikk Rosanalyse, sikkerhet, etterbruk og istandsetting Sammenstilling av konsekvenser Sammenstilling av konsekvenser i tabell Avbøtende tiltak Planprosess og medvirkning Varsel om oppstart av planarbeid og planprogram Avklaring med offentlige myndigheter Brukermedvirkning Referanseliste Vedlegg Vanlige støyuttrykk og betegnelser

6 SAMMENDRAG Masseuttaket har vært i drift siden ca 1890-tallet. Skolt AS har drevet Sarpsborg pukkverk siden Det tas ut årlig ca tonn hvorav ca tonn går til statlig/kommunal virksomhet mens tonn går til det private markedet. Det er 6 årsverk knyttet til driften av steinbruddet og pukkverket. Hovedbergarten i Sarpsborg pukkverk er granitt. NGU beskriver ressursen som meget viktig i forsyningen av byggeråstoffer til byene Fredrikstad og Sarpsborg samt områdene omkring disse. Hensikten med reguleringsplanen er: Sikre steinressurser for Sarpsborg pukkverk samt gi rammer for drift av steinbruddet. Regulere næringsareal for Jogra AS og Johansen Monumenthoggeri AS samt atkomst til disse. Sikre at det tas hensyn til kulturminnene innenfor planområdet. Dempe de landskapsmessige konsekvensene av uttaket ved å bevare terrenget og skogen rundt hele bruddet, etablere paller (terrasser i bruddveggen) og tilrettelegge for revegetering av disse. Legge til rette for mottak av rene masser Området er ikke tidligere regulert, men avsatt i kommuneplanens arealdel som eksisterende og fremtidig masseuttak, samt område for landbruk, natur og friluftsområde (LNF). I forhold til foreslått areal i planprogrammet (2009), er det gjennom utarbeidelsen av reguleringsplan og konsekvensutredningen foretatt store reduksjoner av uttaksområdet grunnet funn av fornminner ved feltundersøkelser vinteren 2009/2010. Planforslaget omfatter: Steinbrudd/masseuttak og driftområde (S1+S2): Næringsområde: Buffersone rundt uttaksområde: Veg Totalt areal: 290 daa 22 daa 358 daa 3 daa 673 daa Utvidelsen av uttaksområdet omfatter: Uttaksområde i nordvest på eiendom til Morten Hauge, gnr/bnr 1037/73 Uttaksområde i syd på eiendom til Lars Arnold Stenrød, gnr/bnr 1035/1 Uttaksområde i øst på eiendom til Ingvild Isetorp og Kåre Trandem, gnr/bnr 1038/2 6

7 Uttaksområdet tilsvarer et volum på ca 8 millioner m 3 som tilsvarer 20 millioner tonn. Planforslaget har et nedre uttaksnivå begrenset til kote 45. Det er én pallehøyde lavere enn dagens laveste nivå på kote 60. Pallene er 15 meter høye og den øverste ligger på kote 90. Det årlige uttaket er anslått til tonn, dvs. en levetid på ca 80 år. Frem i tid legges det til rette for mottak av rene masser. Konsekvenser av planen LANDSKAPSBILDET: Uttaksområdet ligger i en skogkledd åsrygg som strekker seg i nord sør retning med høyeste punkt ca 110 moh vest for kulturlandskapet på Skjebergsletta på ca 40 moh. Bruddet opprettholdes som et kraterbrudd avgrenset av naturlig skogkledd terreng på alle kanter. I sør vil nytt uttak omfatte at Blåkollen blir fjernet. Fremtidig uttaksområde vil eksponere seg noe mer mot høydedraget i vest, men daldraget med sti i vest vil opprettholdes som i dag uten innsyn til bruddet. Sett fra Skjebergsletta vil tiltaket tilsvare dagens situasjon. Etter revegetering av pallene vil uttaket eksponere seg mindre enn i dag. NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV: Det er ingen tilrettelegging for friluftsliv i området, kun en sti langs vestsiden av bruddet. Det er utarbeidet et O-kart som dekker skogsområdene rundt bruddet. Bruksfrekvensen er lav og potesialet vurderes som lite. Tiltaket vil redusere bruksmulighetene noe på grunn av arealbeslag og økt barriere i området. Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning ved nedbygging av Blåkollen. Støyen fra virksomheten vil ikke medføre vesentlig økt støybelastning for nærområdet. NATURMILJØ: Skog er nærmest enerådende i planområdet. Influensområdet har samlet sett lave naturverdier. Ingen spesielt artsrike lokaliteter og ingen forekomster av rødlistearter, foruten natteravn. Spillområdet for nattravn blir ikke direkte berørt. Arten vil fortsatt ha store potensielle leveområder uberørt av steinbruddet. KULTURMILJØ: Det er gjort funn av totalt 34 lokaliteter som er automatisk fredet etter Kulturminneloven 4. Av disse er det en gravrøys fra bronsealderen, 2 lokaliteter trolig fra yngre steinalder og/eller eldre bronsealder og 31 lokaliteter fra eldre steinalder. Tiltaket vil direkte berøre lokalitet 25 (id ), 27 (id ) og 34 (id ) som er automatisk fredet, samt Blåkollen som er et lokalt kulturminne det knytter seg sagn til (ikke automatisk fredet). Det forutsettes at lokalitetene 25, 27 og 34 frigis av riksantikvaren før tiltak etter planen igangsettes. Resterende lokaliteter vil komme noe nærmere uttaksgrensen, men terreng og vegetasjon i denne sonen vil bli bevart. UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN: Grunnvannsbrønner innenfor planområdet brukes hovedsakelig til driftsvann, ikke drikkevann. Norwegian Mushroom Holding AS er knyttet til kommunalt nett. Det er ikke registrert grunnvannsressurser av regional betydning i influensområdet. Uttaksområdet vil hovedsakelig drenere mot øst og Skjebergbekken. Bekken har dårlig vannkvalitet og det er stor avstand til de viktigste brukerinteressene. Det forventes liten endring i forhold til dagens situasjon. STØY, STØV OG RYSTELSER: Støynivået fra virksomheten ligger under kravet ved alle nabobyggene, med unntak av soppfabrikken (Norwegian Mushroom Holding AS) som ligger ca 250 m unna knuseverkene. Det stilles ikke støykrav til slik type bebyggelse i forskriften (NS 8175). Grov- og finknuseverkene beregnes å være de dominerende støykildene. Etter 7

8 som uttaket pågår, blir dypere og lenger inn i åsen, blir skjermingseffekten fra terrenget bedre og støynivåene vil bli lavere. Naboer i området har opplevd støv som en ulempe. Kilden til støvet kan være sammensatt, da den aktuelle boligen ligger i et landbruksområde på motsatt side av E6. Det er vanningsanlegg for knuseverket. E6 vil ikke bli påvirket av støv fra driften. Rystelser i forbindelse med sprengning ligger langt under kravene i forskriften (NS 8176) og antas ikke å være problematisk for boliger/bygninger i nærheten av pukkverket. NATURRESSURSER Granitten i området, som er klassifisert som meget viktig på kommunalt nivå, er godkjent som tilslag til betong. Markedsmessig er det behov for pukkverket i regionen. TRANSPORT OG TRAFIKK: Adkomsten til Sarpsborg pukkverk er via Skadalsveien, Haugeveien og Skjebergveien. I nord er adkomst til/fra E6 v/årumkrysset og i syd Solbergkrysset. Dagens trafikkmengde til og fra området ligger på ca 467 bilturer pr virkedag. Den samlede trafikken øker til 496 bilturer pr virkedag. Trafikkøkningen skyldes deponering av rene masser. Den fremtidige trafikksituasjonen for de andre bedriftene (Jogra og Johansen M) vil være uendret i forhold til eksisterende situasjon. SIKKERHET; ETTERBRUK OG ISTANDSETTING: Steinbruddet skal sikres mot farer for mennesker og husdyr i henhold til mineralloven. Dette sikres gjennom driftskonsesjon. Det er vanskelig å si noe om etterbruken så langt frem i tid. Det store flate arealet er egnet til mange typer virksomhet. Pallene påføres løsemasser og det tilrettelegges for revegetering. Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvens i henhold til Statens vegvesen, håndbok 140. TEMA VERDI OMFANG I forhold til alt.0, dagens situasjon KONSEKVENS Landskapsbildet Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Utslipp til vann og grunn Liten til middels verdi Skjebergsletta: Middels til stor verdi Middels negativt omfang Intet omfang liten negativ konsekvens (-) Ubetydelig konsekvens (0) Liten lokal verdi Middels negativt omfang Liten negativ konsekvens (-) Liten verdi Spillområde for natteravn: middels verdi. Automatisk fredete kulturminner: Middels og middels til stor verdi for kulturmiljø Blåkollen: Liten lokal verdi Bygdeborgen: Middels til stor verdi Omfanget vurderes å være intet For nattravn lite negativt Lokalitet.25, 27, 34 og Blåkollen: stort negativt For Bygdeborgen og lokalitet 7, 8, 23, 24 og 26 i influensområde: lite negativt Ubetydelig konsekvens (0) Liten negativ konsekvens (-) Lokalitet 25, 27 og 34: Middels til stor negativ konsekvens (--/---) Lokalitet 8, 23,24 og 26, liten til middels negativ (-/--) lokalitet 7, Blåkollen og bygdeborgen, liten negativ (-) samlet: Middels negativ konsekvens (--) for kulturmiljøet i området Liten til middels verdi. Liten negativ/intet omfang (-/0) ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-). Se også sammenstilling av konsekvenser og forslag til avbøtende tiltak under kapittel 7. 8

9 1 BAKGRUNN FOR TILTAKET 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for planarbeidet er behovet for å sikre framtidig ressurser for drift av Sarpsborg pukkverk og for å sikre framtidige adkomster og arealer til de øvrige industrivirksomhetene på området; Jogra steinindustri og Johansen monumenthoggeri. Det er også et moment at eksisterende bruddvegg mot vest, som kan sees fra Skjebergsletta, blir terrassert og over tid vil vegetasjon på pallene (terrassene) føre til at bruddveggen vil tre tilbake og inngå som en mer naturlig del av landskapet enn i dag. Pukk- og grus brukes i all bygg- og anleggsvirksomhet, samt som tilslag til asfalt og betongproduksjon. Det er av stor betydning for de ulike aktørene i det lokale og regionale markedet å ha lett tilgang på pukk og grus. 1.2 Geologisk ressurs, kvalitet Et mål i forvaltningen av pukkforekomstene er å sikre tilgangen til ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av pukk og grus i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Hovedbergarten i Sarpsborg pukkverk er granitt. NGU beskriver ressursen som meget viktig i forsyningen av byggeråstoffer til byene Fredrikstad og Sarpsborg samt områdene omkring disse. Figur 1 Uttaksområdet sett fra nord mot sør 9

10 2 PLAN- OG INFLUENSOMRÅDE Figur 2 Planområdets beliggenhet 10

11 Figur 3 Sarpsborg. pukkverk, flyfoto av eksisterende steinbrudd med plan- og influensområde. Kilde: Sarpsborg kommune sin kartportal. Figur 4 Modellfoto fra terrengmodell av reguleringsplanforslaget 11

12 3 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE VIRKSOMHETER 3.1 Skolt og Sarpsborg pukkverk Tre brødre Skolt startet sin virksomhet i I Moss startet de sitt første pukkverk i Senere er det blitt pukkverk i Sarpsborg, Råde og Vestby. Skolt AS har drevet Sarpsborg pukkverk på siden Pukkverket blir drevet på bakgrunn av grunneieravtaler. Lars Stenrød er grunneier for det området (gnr/bnr 1035/1) som driften foregår i dag. Leieavtalen varer til ressursen er oppbrukt. Det er tatt ut mindre mengder stein fra eiendom tilhørende Kåre Trandem og Ingvild Isetorp (gnr/bnr 1038/2). Masseuttaket har vært i drift siden ca 1890-tallet. Det tas ut årlig ca tonn hvorav ca tonn går til statlig/kommunal virksomhet mens tonn går til det private markedet. Det er 6 årsverk knyttet til driften av steinbruddet og pukkverket. Markedet er regionalt. Ca 70 % av produksjonen leveres til forbrukere i Sarpsborg-området og ca 30 % leveres til Fredrikstad-området. De siste år (anslagsvis 5 år) har dette vært en stabil trend. Grunnet leveranser/kontrakter og byggeaktivitet vil variasjoner forekomme. Dagens uttaksområde har et areal på ca 150 daa. Driftsområdet er ca 20 daa. Totalt legger Sarpsborg pukkverk beslag på ca 170 daa. Området er ikke regulert. Arealet er avsatte i kommuneplanens arealdel for eksisterende pukkverk i drift, ca 140 daa og areal avsatt til fremtidig drift ca 140 daa i tillegg. Figur 5 Lagerområde, siloanlegg, vekt, kontor og verksted Kote 60 Kote 75 Figur 6 Uttaksområdet sett fra sør mot nord (viser dagens driftsnivåer på kote 60 og kote 75) 12

13 Adkomst Driftsområde Uttak, boring og sprenging ned til kote 75 Figur 7 Bildet viser oversikt over dagens situasjon. Det er adkomst i nord fra Skadalsveien. Det er også adkomst for Norwegian Muschroom Holding AS (rødt tak), som ikke er en del av reguleringsplanen. Boring og sprenging foregår sør i uttaksområdet, stein kjøres til driftsområde i nord hvor den bearbeides til ulike fraksjoner og lagres Verksted Vekt, kontor Knuseverk Siloer, lagerområde Jogra Johansen MH Figur 8 Bildet viser driftsområdet til pukkverket samt beliggenhet til Jogra steinindustri og Johansen Monumenthoggeri. 13

14 Figur 9 Flyfoto av eksisterende situasjon, september Foto Øyvind Karlsen. 3.2 Jogra Steinindustri AS Jogra steinindustri arbeider med foredling av naturstein. Bedriften er lokalisert til Sarpsborg pukkverk. I tillegg har selskapet handelsvirksomhet basert på import fra Asia og Europa. Samlet står bedriften for 35 årsverk hvorav 25 ansatte er sysselsatt på Borgenhaugen. Administrasjonen av virksomheten er i Sarpsborg. Jogra Steinindustri AS eies av AP Sten Sweden AB og A/S Johs Grønseth & Co. Selskapet driver egen bruddvirksomhet i Røyken og i Iddefjorden. Bergarten det drives på er granitt. Blokker tas ut og bearbeides videre til ulike formål. Virksomheten er orientert mot utbyggere og entreprenører i utemiljømarkedet. Figur 10 Bilde fra Johansen Steinindustri 14

15 3.3 Johansen Monumenthuggeri Johansen Monumenthuggeri ble etablert i 1946, har totalt 13 årsverk hvorav 8 årsverk er knyttet til produksjonsstedet. De lager gravmonumenter, utfører restaurering av skulpturer og arbeider mye med skulpturprosjekter. De samarbeider i tilegg med kunstnere; både nasjonale og internasjonale billedhuggere. Kunstnere leier plass og utstyr på produksjonsstedet for å arbeide etter modeller og tegninger, eller bedriften utfører hele eller deler av jobben. Huggeriet bidrar gjennom hele prosessen fra bestilling av blokk til montering. Figur 11 Bilde fra Johansen Monumenthuggeri 3.4 Pukkprodukter som byggeråstoff Stein har vært, er, og vil være et av de viktigste materialene ved etablering og vedlikehold av våre samfunnsstrukturer. Byggeråstoffer av sand, grus og pukk fordeles anslagsvis med ca 40 % til samferdselsformål, ca 30 % til betongproduksjon mens den resterende del går til andre formål (anleggsområder, fundamentering, grøfter, tildekking av rørledninger osv). De siste år har det gjennomsnittlige forbruket av byggeråstoffer pr innbygger ligget på mellom 10 og 12 tonn. Knapphet på sand- og grusforekomster fører til at en stadig større andel knust fjell (pukk) må erstatte disse fraksjonene. Pukkprodukter brukes til: Asfalttilslag Betongtilslag Veibygging Jernbanepukk Kommunale formål - steinens styrke og farge gjør den godt egnet til asfalttilslag - steinen er underlagt Kontrollrådet for betongprodukters kontroller - steinens styrke og egenvekt skaper et stabilt bærelag i veier - steinens styrke og egenvekt skaper et stabilt bærelag i jernbaner - grøfter, fyllmasse Sarpsborg pukkverk drives fra en granittforekomst som er viktig for den lokale bygg- og anleggsvirksomhet. Ressursen brukes også som tilslag i asfalt- og betongproduksjon. Pukkverket leverer alle typer produkter tilknyttet pukkverksdrift. 15

16 Pukk (knust fjell) produseres i flere ulike fraksjoner og kan i utgangspunktet benyttes til samme formål som naturlig sand, grus og stein. Valg mellom pukk og naturgrus som byggeråstoff gjøres ut fra hensyn til anvendelse, økonomi og kvalitet. De siste år har forbruket av pukk økt i forhold til naturgrus. Kvalitetsmessig er dette å foretrekke da knust fjell gir et mer ensartet materiale og forutsigbar kvalitet enn naturgrus. Samtidig gir knuste flater (pukk) bedre stabilitet enn naturgrus. Økt bruk av pukk er også ønskelig ut fra den kjensgjerning at grus etter hvert er en mangelvare. Eksempel på fraksjoner fra pukkverksdrift: Figur 12 eksempel på fraksjoner fra pukkverksdrift 16

17 4 FØRINGER FOR PLANARBEIDET OG NØDVENDIGE TILLATELSER 4.1 Fylkesplanen Fylkesplan for Østfold, Østfold mot 2050, vedtatt av Fylkestinget 26. februar 2009, er et strategisk dokument med langsiktig horisont. Klima og folkehelse utgjør hovedperspektivene i planen. Planens (samfunnsdelen) mål og strategier er inndelt etter hovedtemaene: Levekår og folkehelse samt Verdiskapning og Miljø. Østfold har utviklet en fylkesdekkende langsiktig arealstrategi. Hensikten med strategien er å definere forutsigbare rammer og premisser for arealforvaltningen i kommunene og regionene slik at felles mål kan nås. Planen gir ingen direkte føringer for bergverksindustrien, men under hovedmål verdiskaping påpekes fortsatt satsing på etablert industri som kunnskapsbedrifter. 4.2 Kommuneplanens arealdel Tiltakshavers forslag til utvidelse av steinbruddet er i kommuneplanens arealdel ( , vedtatt ), avsatt til: eksisterende masseuttak framtidig masseuttak LNF-formål med bestemmelser om spredt utygging I forslag til revidert arealdel , er mulige utvidelsesmuligheter av råstoffuttaket vist med piler mot vest og mot syd (se figur 13). I Østfold Fylkeskommune sin høringsuttalelse til kommuneplanforslaget (av 15. januar 2009) får Sarpsborg kommune sterke faglige råd om å fjerne retningspilene grunnet hensynet til Blåkollen og bygdeborgen på nabokollen i vest. Det hevdes at landskapet vil bli sterkt forringet. I nord er det et stort antall steinalderboplasser (registrert i forbindelse med E6- utvidelsen) og det antas at det også finnes boplasser i området vest for pukkverket. Gjeldende kommuneplan fra 2005 er identisk med kartutsnittet vist på neste side mht til avsatt areal til eksisterende og fremtidig masseuttak, men inneholder ikke piler som viser mulige utvidelsesretninger for utvidelse. Det samlede areal avsatt til råstoffutvinning er: Areal til eksisterende drift Areal til fremtidig drift Sum ca 140 daa ca 140 daa ca 280 daa Tallene tatt ut av kommuneplanens arealdel ved bruk av kommunens kartportal. 17

18 Utvidelse mot vest E6 Utvidelse mot syd Figur 13 Kartutsnittet viser kommuneplanforslaget som har vært lagt ut til nytt offentlig ettersyn ( ). Mulige utvidelsesretninger er angitt med piler. Sarpsborg pukkverk sitt forslag til planområde ligger innenfor avsatt areal til masseuttak i vest. I syd berører utvidelsen areal vist som LNF-formål. Skolt sitt planforslag er vesentlig redusert i forhold til uttaksgrense vist i planprogrammet (vedtatt 2009). (se figur14 i kap.5) 4.3 Gjeldende reguleringsplaner Det er kun én vedtatt reguleringsplan i området. Reguleringsplan for E6 i fire felt, E6 Svingenskogen - Skadalen. Vegen er ferdig utbygd etter denne planen. Den del av Skolt sitt reguleringsforslag som grenser inn mot planen for E6, har felles reguleringsgrense. 4.4 Ny minerallov, Lov om erverv og utvinning av mineralressurser Ny minerallov trådte i kraft 1. januar Mineralloven sikrer blant annet Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet) retten til å forlange driftskonsesjon (mineralloven s 43) med driftsplan og at direktoratet skal føre tilsyn med driften. Av den grunn er det ikke behov for å sikre driftsplan og tilsyn i reguleringsbestemmelsene slik det var påkrevet før mineralloven kom. For øvrig sikrer driftskonsesjonen blant annet: økonomisk sikkerhet for opprydning og istandsetting bergteknisk kompetanse for driften 18

19 4.5 Nødvendige tillatelser Før utvidelsen av tiltaket kan iversettes, må det foreligge følgende avtaler og tillatelser: Grunneieravtaler Vedtatt reguleringsplan med konsekvensutredning Riksantikvarens frigivelse av automatisk fredete kulturminner, eventuelt etter særskilt gransking, jmf reguleringsbestemmelser og kulturminneloven, 10 Driftskonsesjon i henhold til Mineralloven Forurensingsforskriften, kapittel 30. Denne regulerer støy, støv og utslipp til vann 4.6 Oppfølging av høringsuttalelser til varsel om oppstart av planarbeid og vedtatt planprogram I høringsuttalelsene til planprogrammet ble det gitt innspill til utforming av reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene. Nedenfor er det gjort en kort oppsummering av viktige forhold som er fulgt opp i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen. Arkeologiske feltundersøkelser Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune så det nødvendig med en arkeologisk feltundersøkelse i det aktuelle planområdet. Feltundersøkelsen ble utført av arkeologer hos Østfold fylkeskommune høsten Vesentlig justering av uttaksgrense vist i planprogram Det er i løpet av planprosessen avholdt flere møter med Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune. Hensikten med møtene har vært og komme frem til en omforent løsning for en fremtidig uttaksgrense som spesielt tar hensyn til kulturminneregistreringene. Sækundert har det vært viktig å ivareta hensynet til landskapstilpassing og innsyn til pukkverket. Østfold Fylkeskommune, Regionalavdelinga, har utarbeidet egen rapport Kulturhistorisk registrering Skolt pukkverk Hauge, datert 9. februar

20 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planforslaget omfatter: Alt tilhørende areal for eksisterende drift, dvs. uttaksområde, lagerområde og øvrig driftsområde Utvidelse av uttaksområde S1 i nord vest på eiendom, gnr 1037 bnr 73 Utvidelse av uttaksområde S1 i syd på eiendom til, gnr 1035 bnr 1 Utvidelse av uttaksområde S1 i øst på eiendom til, gnr 1038 bnr 2 Tilrettelegging for mottak av rene masser i område S1 Adkomstveg til område for Sarpsborg pukkverk og annen næring Areal for virksomhet tilhørende Jogra steinindustri Areal for virksomhet tilhørende Johansen Monumenthoggeri I forhold til foreslått areal for uttaksområdet i planprogrammet, er det i arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredningen foretatt store reduksjoner grunnet viktige funn av automatisk fredete kulturminner. Det er også gjort mindre reduksjoner av samme område grunnet landskapsmessige hensyn og innsyn i uttaksområdet. Område for fremtidig uttak (S1 og S2) i planprogrammet var på 480 daa og beregnet til ca 9,5 millioner m 3.I reguleringsplanforslaget er område for fremtidig uttak (S1 og S2) redusert til 290 daa og volumet er beregnet til 8 millioner m 3. Tabell 5.1 Arealoversikt forslag til reguleringsplan for Sarpsborg pukkverk: område Areal (daa) Uttaksområdet S1 273,5 Drifts- og lagerområde S2 17,0 Annen næring (Jogra/Johansen Monument Huggeri) 21,6 LNF særlige landskapshensyn (buffersone) 358,1 Intern veg 2,6 SUM 672,8 20

21 21

22 Figur 14 Skisse som viser planforslaget i forhold til området satt av i kommuneplanens arealdel samt reduksjon av plangrense og uttaksområde sammenliknet med grenser vist i planprogrammet (2009). 5.1 Eiendomsforhold, arealer og volumer Planforslaget har et nedre uttaksnivå begrenset til kote 45. Det er én pallehøyde lavere enn dagens nedre uttaksnivå som ligger på kote 60. Skjebergsletta, mellom E6 og Skjeberg kirke ligger på kotehøyder varierende mellom 35 og 40. Noen mindre knauser ligger på kote 45 til 50. Oversikten nedenfor viser arealer og volum for forslag til uttaksområde (S1) samt fordelingen av ressursen på de forskjellige eiendommene Grunneier Gnr/bnr Areal (daa) Volum (mill m3) Morten Hauge 1037/73 22, Lars Stenrød 1035/1 221, Isetorp/Trandem 1038/2 29, SUM 273, Oversikten viser at det regulerte volumet er ca 8 millioner m 3, det tilsvarer 20 millioner tonn. Det årlige uttaket er vurdert til tonn, dvs. at det regulerte volumet sikrer pukkverket en levetid på ca 80 år. Figur 15 Drift sør i uttaksområdet juni

23 5.2 Planforslaget Figur 16 Planforslag 23

24 5.3 Driftsforhold Før Skolt kan starte drift i uttaksområdet, utenfor eksisterende bruddkant, må det foreligge driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet) i henhold til Mineralloven. Driftskonsesjonen sikrer blant annet at det skal utarbeides en driftsplan og at Direktoratet skal føre tilsyn med driften. Plan for den detaljerte driften vil utarbeides/foreligge i forbindelse med driftskonsesjonen. Dagens driftsituasjon med pallehøyde på 15 meter og uttak ned til kote 60 og kote 75, er bestemmende for at nederste driftsnivå blir liggende på kote 45 og driftsnivå over på kote 90. Hovedprinsipper for den fremtidige driften antas å foregå i følgende rekkefølge: Fase 1, drift på området i nordvest på gnr/bnr 1037/73 påbegynnes Arealet ligger nær opp til eksisterende grovknuser, finknuseverk, lagerområde og vekt. Drifts- og miljøgevinster mht utslipp vil oppnås i forhold til dagens transportavstand mellom grovknuser og røys (utsprengingssted). Det er ellers et viktig poeng at denne delen av uttaksområdet som er delvis synlig for omgivelsene tas ut først og avsluttes med paller som revegeteres. Etter hvert vil pallene gro til og veggen trer tilbake og innpasser seg omkringliggende skogkledde omgivelser. Det er også denne bruddveggen som i eksisterende situasjon kan være farlig for driften og for ferdsel og bør få en endret profil. Av hensyn til etterspørsel og steinkvalitet er det behov for at det kan tas ut stein andre steder innenfor dagens bruddkant. Dette gjelder generelt for hele steinbruddets levetid. Eventuelt mottak av rene masser Det kan være aktuelt at et mindre område tas ut ned til kote 45 for å tilrettelegge for å ta i mot rene overskuddsmasser. Et mulig deponi av rene masser bør legges på et permanent sted slik at man unngår å flytte på disse senere. Øvre kotehøyde for oppfylling av masser er kote 60. Mottak av masser er anslått til maksimalt tonn pr år. Fase 2, videre drift i syd på gnr/bnr 1035/1 Videre uttak i syd med endelige palleavslutninger. Revegetering av paller. Mottak av rene masser foregår også i denne fase. Fase 3 Drift fra kote 60 ned til kote 45 Siste fase er uttak av stein ned til kote 45. Revegetering av pall på kote

25 6 KONSEKVENSUTREDNING 6.1 Krav om konsekvensutredning av planen Bestemmelsene om konsekvensutredninger av april 2005 innebærer at konsekvensutredning skal integreres i arealplanleggingen for saker som avgjøres gjennom plan. Krav til konsekvensutredning for arealplaner skal fastlegges gjennom innledende behandling av forslag til planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planen, behovet for utredninger og opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram er sendt på høring, lagt ut til offentlig ettersyn og fastsatt av det faste utvalg for plansaker den 5. oktober Vedlegg I til forskriften omfatter tiltak etter 2 som alltid skal konsekvensutredes etter forskriften: Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar. Planforslaget faller innenfor disse kriteriene ved at samlet overflate som blir berørt er ca 270 daa og at volumet i den ønskede utvidelsen er anslått til 8,0 mill m Metode Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn av tiltaket. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. I de neste kapittel foreligger en konsekvensutredning av de enkelte tema i henhold til det fastsatte planprogrammet. Aktuelle problemstillinger og utredningsbehov fra planprogrammet står beskrevet innledningsvis i en blå tekstboks i hvert kapittel. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Håndbok 140 er det grunnleggende metodeverktøyet som benyttes i forbindelse med konsekvensutredninger i Norge. Konsekvensutredningen for de ikke prissatte konsekvensene består grovt av følgende deler: Del 1 består av å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for det enkelte tema. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. Del 2 består av å beskrive og vurdere type omfang (påvirkning). Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Del 3 består av å kombinere verdien av området og omfanget av tiltaket, i henhold til konsekvensviften vist på neste side, for å få den samlede konsekvensgraden. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensen angis 25

26 langs en glidende skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). Figur 17, Konsekvensvifte, jfr. Statens vegvesens håndbok 140. Viften viser hvilke konsekvensgrad tiltaket får når man sammenholder verdi og omfangskriterier for hvert deltema. Transport og trafikk, støy, støv og rystelser, naturressurser er ikke håndboken fulgt metodisk, men konsekvensene er utredet. Temaene er videre å finne igjen i ROS-analysen. Konsekvensene for alle deltema er sammenstilt i en tabell under kapittel 7.1. Avbøtende tiltak for alle tema er gitt i en felles tabell i avsnitt Alternativ 0 grunnlag for sammenligning Alternativ 0 er referansen som tiltaket skal sees i forhold til. Alternativ 0 er dagens situasjon i tillegg til forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Uttaksområdet ligger i et uregulert område. Uten vedtatt reguleringsplan kan Sarpsborg kommune kreve stans av driften. 26

27 6.3 Landskapsbilde Aktuelle problemstillinger Området er i dag preget av pukkverk og industrivirksomhet. På bakgrunn av retningslinje om grønnstruktur i forslag til kommuneplanens arealdel er fjernvirkning (fra øst og vest) sentralt samt buffersoner, behov for avbøtende tiltak, uttaksdybde og etterbruk. Utredningsbehov Det må utarbeides en landskapsanalyse som viser nær- og fjernvirkning i driftssituasjonen og ved planlagt etterbruk i henhold til metodikk beskrevet ovenfor. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Estetikk/innsyn fra motorveg og fra markante åser syd og vest fra eksisterende pukkverk skal utredes Innledning Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et tiltak. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene; nær- og fjernvirkning. I høringsutkast til kommuneplanens arealdel ( ) inngår det temakart over Landskapsvegger og silhuetter og verdifulle kulturlandskap (se figur 18 og 19 neste sidene). På temakart Landskapsvegger og silhuetter (datert ) er åsryggen som tiltaksområdet er en del av definert som ubebygd landskapsvegg og silhuett uten bebyggelse. På temakart verdifulle kulturlandskap (datert ) er kulturlandskapet øst for E6 definert som svært høy verdi. Området øst for dagens uttaksområde er definert som høy verdi(se figur 19 på neste sidene) Metode Arbeidet er utført med bakgrunn i befaring, kartmateriale, flyfoto og bilder, annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale samt arbeid med 3D-modell av fremtidig uttaksområde. Verdivurdering av landskapet er beskrevet ut fra en regional vurdering. Utgangspunktet for vurderingen er at typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Omfanget beskriver hvor store endringer, positive eller negative, tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i det berørte området. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernvirkning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak. Referansesituasjonen er avvikling av dagens uttak som det fremstår i dag uten spesiell istandsetting Influensområdet for landskapsbildet vil være det området tiltaket vil være synlig fra. 27

28 Figur 18 Kommuneplanens arealdel , Utsnitt av temakart Landskapsvegger og silhuetter. Området vist med en ellipse. Figur 19 Kommuneplanens arealdel , Utsnitt av temakart verdifulle kulturlandskap. Området vist med en ellipse. 28

29 6.3.3 Dagens situasjon Landskapet i regionen Området ligger i landskapsregion 03, leirjordbygdene på Østlandet i underregion 03.3, Østfoldraet (NIJOS, Landskapsregioner i Norge). Landskapets hovedform er et mosaikkpreget slettelandskap dannet av mektige marine løsmasseavsetninger oppstykket av lave åser som skaper større og mindre landskapsrom. Barskog dominerer skogsbildet. Barskog er vanligst på tykkere løsmasser. De grunnlendte kollene, åspartiet har mye barblanding eller karrig furuskog. Mellom eller rundt dyrkamarka er det stort løvtreinnslag. Mye av myrene i regionen er oppdyrket, men fortsatt finnes det enkelte nedbørsmyrer. Regionen er landets mest kultiverte og har alltid hørt blant landets beste jordbruksområder. Landskapet i influensområdet Influensområdet, området tiltaket kan sees fra, er typisk for landskapsregionen. Uttaksområdet ligger i en skogkledd åsrygg som strekker seg i tilnærmet nord sør retning med høyeste punkt på ca 113 moh. Åsryggen uttaket ligger i er en av flere parallelle rygger som sammen danner et helhetlig skogkledd landskap som avgrenser det mosaikkpregete jordbrukslandskapet på Skjebergsletta mot vest. Jordbrukslandskapet er flatt og ligger ca moh, oppdelt av åkerholmer og skogkledde små koller. Øst og nord for jordbrukslandskapet stiger terrenget opp til 80-90moh. Det er flere gårdstun som ligger visuelt synlig i det åpne jordbrukslandskapet. På Borgenhaugen og Klavestadhaugen, åsryggen som avgrenser dyrkamarka mot nord og øst, er det småhusbebyggelse. Det krysser flere mindre veier gjennom jordbrukslandskapet. Nærmest uttaksområdet ligger E6 som krysser fra nordvest til sørøst. 29

30 Figur 20 Ortofoto over influensområdet viser tydelig de parallelle åsryggene i nord-sør retning og det flate jordbrukslandskapet. Landskapet i planområdet Uttaksområdet har i dag en utstrekning på ca 930meter og en bredde på ca 200 meter. Bunnen i bruddet ligger på ca kote 60 og toppen av bruddveggen varierer fra ca 60 til 80 i øst og fra ca kote 90 til kote 95 i vest. Høydedraget bruddet ligger i er en del av et sammenhengende åsparti med en utstrekning på ca 3 km fra E6 i nord til Skjeltorp i sør. Åspartiet er omkranset av et åpent og tilnærmet flatt jordbrukslandskap i vest og øst. Det skogkledde og jevne åspartiet ser enhetlig ut fra omkringliggende kulturlandskap. Ferdes man i terrenget rundt bruddet er det stor variasjon i terrenget. Vest for uttaket er det en markert sprekkedal som vider seg ut i høyde med sørenden av uttaket. Bunnen i daldraget ligger på ca kote 85 vest for sørenden av bruddet og faller til ca 55 i nord. Langs daldraget går det en kombinert sti og driftsvei. Vest for sprekkedalen stiger terrenget opp til ca kote 113. Figur 21 Bilde fra sør mot nord i bruddet Figur 22 Bilde fra nord mot sør 30

31 Figur 23 Dalen sørvest for dagens uttak, ca kote 85. Typisk skogsterreng der terrenget og skogen hindrer innsyn til uttaket Fjernvirkning Influensområdet, området uttaket kan sees fra, er hovedsakelig de åpne områdene øst for uttaksområdet. Lave koller, vegetasjon og bebyggelse på sletta skjermer for innsyn til bruddet. Mot vest, nord og sør vil terrenget skjerme for innsyn til bruddet. Fra høyereliggende områder øst for Skjebergsletta og sør for tiltaksområdet vil man kunne se toppen av bruddveggen. Fra de høyereliggende boligområdene nord for Skjebergsletta kan man se dagens uttak fra Borgen og Fredheim. Avstanden til disse områdene er 3-3,5km. Avstanden til området reduserer den visuelle virkningen av tiltaket. Lysforholdene har stor påvirkning på hvordan den nakne fjellsiden fremstår. Tidlig på dagen med sol fra sør og øst eksponerer bruddveggen seg mest, når det lyse fjellet står i kontrast mot den mørke skogen. Om ettermiddagen når man betrakter bruddveggen med motlys fra vest forsvinner detaljer og kontraster mellom lys og mørkt. På solfylte dager fremstår åsryggen med bruddveggen som en mørk silhuett når solen står i vest. Når betrakteren befinner seg lavere enn fjernvirkningsområdet slik som på Skjebergsletta trekkes oppmerksomheten mot detaljer i forgrunnen (visuelle hinder). Sett fra høyere ståsteder slik som boligområdene på Borgen og Fredheim vil detaljene i landskapsrommet trekke oppmerksomhet som f. eks åsryggene rundt Skjebergsletta. Avstanden til tiltaket vil her være så stor at bruddveggen bare vil være godt synlig (visuell influenssone) når det er gunstige lysforhold. Nærvirkning av dagens uttaksområde Atkomsten til pukkverket krysser under E6 i nordenden av uttaket. I dette området ligger tiltaket nærmest motorveien. Fra atkomstveien og meter sørover langs E6 kan man se deler av bakveggen i uttaksområdet. Ryggen vest for bruddet er skogkledd og høyere enn bakveggen og danner silhuetten mot himmelen. Terrenget mellom uttaket og E6 skjermer for eksponering av største delen av uttaksområdet. Fra de nærmeste boligene langs Skadalsveien skjermer vegetasjonen øst for bruddet mot innsyn. Hvis man ferdes langs kanten av uttaksområdet kan man se ned i bruddet. Lenger fra kanten skjermer terrenget og den tette skogen for innsyn i bruddet. 31

32 Figur 24 Kart som viser influensområdet, synlighet av dagens situasjon og fotostandpunkt for illustrasjoner under. 32

33 Figur 25 Kart som viser influensområdet, synlighet av fremtidig situasjon og fotostandpunkt for illustrasjoner under 33

34 6.3.4 Verdisetting av landskapet Landskapsbildet i planområdet, utenfor steinbruddet, vurderes som representativt for regionen, tilsvarende middels verdi. Landskapsbildet innenfor eksisterende steinbrudd vurderes til å ha reduserte visuelle kvaliteter som gir liten verdi. På grunn av det helhetlige kulturlandskapet i influensområdet vurderes landskapsbildet her til middels til stor verdi Fremtidig situasjon Fjernvirkning etter nytt uttak Analysekartene for influensområdet ved dagens situasjon og etter ferdig uttak (figur 25 og 26) viser at uttaket vil ha tilnærmet lik influensområde i fremtiden. Analysekartene viser eksponering av toppen av bruddveggen i vest. Det er ikke tatt hensyn til vegetasjon i analysen. Høyere vegetasjon rundt uttaksområdet vil skjerme for innsyn i bruddet. Det samme vil vegetasjon og bebyggelse på Skjebergsletta og i høydedragene rundt sletta. Nærvirkning etter nytt uttak Eksponering av uttaket mot E18 og den nærmeste bebyggelsen på Skjebergsletta vil bli tilnærmet lik dagens situasjon. Etter revegetering av pallene vil den visuelle virkningen av en bruddvegg bli dempet og fremstå som en del av åssiden. Sett fra bruddkanten vil uttaket bli et større krater. Bruddveggene vil bli utformet med paller (terrasser) og revegetert med stedegen vegetasjon. Skogsområdet ved Blåkollen vil bli en del av uttaksområdet. Den visuelle karakteren i dette området vil bli totalt endret. Sett fra høydedrag i vest vil terreng og vegetasjon skjerme for innsyn til bruddet Figur 26 Snitt fra Bygdeborgen (fotostandpunkt 7) til sørvestveggen i fremtidig uttaksområde Se analysekart (figur 25 og 26) som viser influensområdet på sletta og visualisering av området med bilder fra dagens situasjon og modellbilder fra fremtidig situasjon, (fotostandpunkt 1-12 på de neste sidene). Røde streker på modellbildene er beliggenhet av registrerte fornminner i området. 34

35 Fotostandpunkt 1 Fra Bøgata øst for uttaket, bakveggen i bruddet sees bak gården Hauge, Avstand ca 2,3km til bakveggen i bruddet Øverst: dagens situasjon. Midten: modellbilde dagens situasjon Nederst: modellbilde viser fremtidig uttak Revegetering av pallene vil dempe den visuelle virkningen av uttaket 35

36 Fotostandpunkt 2 Fra Skjeberg kirke, ca 3,5km. Øst for uttaket Øverst: dagens situasjon. Midten: modellbilde dagens situasjon Nederst: modellbilde viser fremtidig uttak. Nytt uttak vil eksponere seg tilsvarende dagens situasjon. Revegetering av pallene vil dempe den visuelle virkningen av uttaket 36

37 Fotostandpunkt 3 Fra Hauge, avstand ca 1,5km. Til bakveggen i bruddet Øverst: dagens situasjon Midten: modellbilde dagens situasjon Nederst: modellbilde viser fremtidig uttak Nytt uttak vil eksponere seg tilsvarende dagens situasjon. Revegetering av pallene vil dempe den visuelle virkningen av uttaket 37

38 Fotostandpunkt 4 Fra Skadalsveien midt på dagen med mye sol på fjellveggen, avstand ca 1,7km. Øverst: dagens situasjon. Midten: modellbilde dagens situasjon. Nederst: modellbilde viser fremtidig uttak Nytt uttak vil eksponere seg tilsvarende dagens situasjon. Revegetering av pallene vil dempe den visuelle virkningen av uttaket 38

39 Fotostandpunkt 5 Fra Jostein Mork, bolig nær E6 og atkomstvei til uttaket. Pilen viser hvor bakveggen ligger skjermet av vegetasjon. Avstand ca 500m. Øverst: dagens situasjon. Midten: modellbilde dagens situasjon. Nederst: modellbilde viser fremtidig uttak Terreng og vegetasjon øst for bruddet skjermer for innsyn. Dagens og fremtidig situasjon tilsvarende. 39

40 Fotostandpunkt 6 Fra E6 ved Norwegian Mushroom Holding AS, ca 500m. fra vestveggen i bruddet Øverst: dagens situasjon. Midten: modellbilde dagens situasjon. Nederst: modellbilde viser fremtidig uttak Vegetasjon øst for bruddet skjermer for innsyn. Dagens og fremtidig situasjon tilsvarende. Revegetering av pallene vil dempe den visuelle virkningen av uttaket 40

41 Fotostandpunkt 7 Fra høyden vest for uttaksområdet ved Bygdeborgen, avstand ca 290 meter til fremtidig uttak. Øverst: dagens situasjon. Midten: modellbilde dagens situasjon uten vegetasjon Nederst: modellbilde viser fremtidig uttak uten vegetasjon. Vegetasjon vil skjerme for innsyn til uttaket 41

42 Fotostandpunkt 8 Fra Navestad, avstand ca 600 meter sørøst for uttaket Øverst: dagens situasjon. Midten: modellbilde dagens situasjon. Nederst: modellbilde viser fremtidig uttak Terrenget og skogen skjermer for innsyn til uttaket. 42

43 Fotostandpunkt 9 Fra Jale, avstand ca 900meter til bakveggen i bruddet Øverst: dagens situasjon. Midten: modellbilde dagens situasjon. Nederst: modellbilde viser fremtidig uttak Nytt uttak vil eksponere seg tilsvarende dagens situasjon. Revegetering av pallene vil dempe den visuelle virkningen av uttaket. 43

44 Fotostandpunkt 10 Fra E6, ved atkomstvegen, avstand ca 200m. Øverst: dagens situasjon. Midten: modellbilde dagens situasjon. Nederst: modellbilde viser fremtidig uttak Vegetasjonen øst for driftsområdet skjermer for innsyn. 44

45 Fotostandpunkt 11 Fra Haugeveien, avstand ca 1,5km. Øverst: dagens situasjon. Vegetasjon på sletta reduserer innsyn til uttaket Midten: modellbilde dagens situasjon uten vegetasjon. Nederst: modellbilde viser fremtidig uttak uten vegetasjon. Vegetasjon på sletta vil dempe virkningen av uttaket. Nytt uttak strekker seg noe mer mot sør 45

46 Fotostandpunkt 12 Fra utsikten mellom Borgen og Fredheim, avstand ca 3,5km. Utsnitt under, zoom fra utsikten mellom Borgen og Fredheim (markert på bildet over) Midten: modellbilde dagens situasjon. Nederst: modellbilde viser fremtidig uttak. Avstanden reduserer synligheten av uttaket. Fremtidig situasjon vil tilvare dagens. Revegetering av pallene vil medføre at uttaket på sikt ikke vil synes i landskapet. 46

47 6.3.6 Vurdering av omfang Forslaget omfatter utvidelse av uttaket mot sør og vest. Terrenget mellom tiltaksområdet og E6 er en viktig skjerm for eksponering mot E6 og andre deler av Skjebergsletta. Denne beholdes som i dag. Bruddveggen i vest flyttes fra 0 90 meter vestover, lengre fra Skjebergsletta. Utvidelse av uttaket mot sør vil medføre et utvidet influensområde innenfor de direkte berørte skogsområdene. Landskapsbildet for de direkte berørte områdene vil endre seg totalt. Det er få som ferdes i terrenget langs bruddkanten. Fra stien som følger daldraget vest for uttaket vil man ikke kunne se inn i fremtidig uttaksområde. Uttaket vil eksponere seg noe mot høydedraget lengre vest, men høyere vegetasjon langs uttaksområdet vil redusere innsynet. Sett fra E6 og andre områder på Skjebergsletta vil man kunne se de øvre delene av fremtidig vestvegg som i dag, men den vil ligge med noe lengre avstand til E6 og bebyggelsen på og rundt Skjebergsletta. Nytt uttak vil ikke bryte horisontlinjen sett fra Skjebergsletta. Siden høydedraget lenger vest er høyere enn bakveggen i bruddet vil denne åsryggen fortsatt danne en skogkledd silhuett mot himmelen over bakveggen i bruddet. Terrenget og skogen mellom E6 og uttaksområdet vil fortsatt skjerme for eksponering av det meste av bruddet mot kulturlandskapet. Fremtidig influensområde øst for bruddet vil tilsvare dagens. Det skogkledde åslandskapet vil fortsatt fremstå som en grønn vegg vest for Skjebergsletta. Revegetering av pallene vil medføre at uttaket på sikt ikke vil fremstå som en bar fjellvegg sett fra kulturlandskapet øst for uttaket. Bruddveggen sett fra avstand vil gli inn som en naturlig del av den skogkledde åsen. Omfangsvurdering i forhold til 0-alternativet, dagens situasjon: Sett fra tilgrensende områder er tiltaket en utvidelse av et eksisterende brudd. For skogsområdene som blir direkte berørt vil tiltakets dimensjon være dårlig tilpasset omgivelsene. Tiltaket vil gi middels negativ omfang (--). Sett fra influensområdet på Skjebergsletta vil tiltaket være tilnærmet lik dagens situasjon. Tiltaket vil gi intet omfang (0) i forhold til dagens situasjon. Uttaksdybde og etterbruk. Uttaket vil senkes 15 meter ned i terrenget i forhold til dagens laveste nivå. Fremtidig bunnkote vil ligge ca på kote 45 moh. Dette tilsvarer en terrenghøyde ca 10 meter over terrenget på Skjebergsletta der E6 passerer tiltaksområdet. Det er vanskelig å si noe om etterbruken så langt frem i tid, men det er nærliggende å tro at det er virksomhet med tilknytning til pukkverksdrift. Etterbruken av området vil bli bestemmende for om området vil forbli et avgrenset rom med eksisterende terreng rundt eller om terrenget mellom bruddet og Skjebergsletta vil fjernes for å knytte arealene sammen. Ved å senke terrenget i uttaket ned til kote 45, i forhold til dagens laveste nivå på kote 60, vil terrengskjermen mot Skjebergsletta bli relativt høyere og gi bedre skjerming av virksomheten i bunn av bruddet. En terrenghøyde som ligger på nivå 47

48 eller noe over terrenget på Skjebergsletta er et godt utgangspunkt for både en tilknytning til Skjebergsletta og en opprettholdelse av et avgrenset område. Avbøtende tiltak For å sikre at det opprettholdes høyere vegetasjon rundt bruddet reguleres det inn en sone med skjermvegetasjon rundt bruddkanten. Veggene i uttaket utformes med paller (hyller). Pallene er ca 15 meter høye og ca 7-10 meter dype. Det påføres løsmasser på pallene og det tilrettelegges for naturlig revegetering. Dette gjøres fortløpende etter hvert som pallene er ferdig utformet for at vegetasjonen skal etableres suksessivt. Vegetasjonen på pallene vil etter hvert som den vokser til skjerme bruddveggen og dempe den visuelle virkningen av det bare fjellet. Figur 27 Prinsippsnitt som viser utformingen av bruddvegger. 48

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Reguleringsplan med konsekvensutredning

Reguleringsplan med konsekvensutredning 27.02.2009 Reguleringsplan med konsekvensutredning Norsk vannforening 25. februar 2009 Hjalmar Tenold 27.02.2009 Reguleringsplan med KU Mitt innlegg: Plansystemet Planprosess Reguleringsplan m KU Eksempler

Detaljer

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen FRANZEFOSS PUKK AS Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen Lier kommune Gnr/Bnr: 124/2, 8, 10, 71, 131 og Gnr/Bnr: 149/1 April 2002 Av: Kari Aslaksen BAKGRUNN 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3

Detaljer

Lunner Pukkverk AS. Landskapsbilde. Utgave: 3 Dato: 2015-10 - 05

Lunner Pukkverk AS. Landskapsbilde. Utgave: 3 Dato: 2015-10 - 05 Landskapsbilde Utgave: 3 Dato: 2015-10 - 05 Landskapsbilde 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Landskapsbilde Utgave/dato: 3 / 5. okt. 2015 Arkivreferanse: - Oppdrag: 529643 Regulering

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal Driftsplan for Masseuttak Kjeldal 02.10.2014 Tittel: Driftsplan Dato: 02.10.2014 Utarbeidet av: - 2 - Innhold 3.0 Bakgrunn... - 3 3.1.1 Drift av uttaket... - 4 3.1.2 Type Uttak - 4 3.1.3 Avsluttet uttaksområde....

Detaljer

Januar 2016. Planprogram. Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune

Januar 2016. Planprogram. Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune Januar 2016 Planprogram Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune Detaljregulering av Gråsteinlia Steinbrudd 2015006 Side 1 av 11 Forord Pro Invenia AS er engasjert av Sverre Schei entreprenør

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

Driftsplan for Stokkan steinbrudd STOKKAN STEIN OG PUKK DA Driftsplan for Stokkan steinbrudd Del av eiendommen Stokkan, gnr. 55, bnr. 2 i Inderøy kommune Utarbeidet 01.12.2011, sist oppdatert 12.02.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Beliggenhet...

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK

RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK 1 RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK Plankart er datert 31.10.2014, med revisjonsdato 05.01.2015 Bestemmelsene er datert 31.10.2014, med revisjonsdato

Detaljer

REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12

REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12 REGULERINGSPLAN for Berg steinbrudd Øvre Ogndal Steinkjer kommune Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12 Landsem Plan & Bygg Stjernavegen 9 7790 Malm Side 1 av 6 PLANBESKRIVELSE 1. BAKGRUNN I gjeldene kommuneplanens

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

NØTBERGET STEINBRUDD

NØTBERGET STEINBRUDD DETALJREGULERING FOR NØTBERGET STEINBRUDD ELVERUM KOMMUNE Arealplan-ID 2012005 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7.5.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet...3 1.2 Planområde

Detaljer

SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Ester Sand Rapporttype Planprogram Planid 0536052 Dato 2014-08-20 SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (21) SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.:

Detaljer

Planprogram. Arkivsak: 14/1138 Arkivkode: 121 &13 Sakstittel: 125/1 DETALJPLAN NEDRE LANGLAND - GRUSUTTAK/DEPONI Datert: 15.4.2015

Planprogram. Arkivsak: 14/1138 Arkivkode: 121 &13 Sakstittel: 125/1 DETALJPLAN NEDRE LANGLAND - GRUSUTTAK/DEPONI Datert: 15.4.2015 Planprogram Arkivsak: 14/1138 Arkivkode: 121 &13 Sakstittel: 125/1 DETALJPLAN NEDRE LANGLAND - GRUSUTTAK/DEPONI Datert: 15.4.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Beliggenhet... 3 2. Historikk og bakgrunn... 4 3.

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

Planprogram Ryem steinuttak

Planprogram Ryem steinuttak Namdal Pukk AS Planprogram Ryem steinuttak PlanID: 201601 Oppdragsnr.: 5156070 Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 2016-04-25 Oppdragsgiver: Namdal Pukk AS Oppdragsgivers kontaktperson: Bjørn Svendsen tlf 91360241

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 08/848 REGULERINGSPLAN FOR STEINBRUDD/MASSETAK PÅ GNR. 89 BNR. 2 Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 196/08 Formannskapet

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR KLODEBORG PUKKVERK

REGULERINGSPLAN FOR KLODEBORG PUKKVERK VEDLEGG A Arendal27.05.14,sistrevidert07.09.15 REGULERINGSPLAN FOR KLODEBORG PUKKVERK REDEGJØRELSE I FBM. KOMMUNEPLANUTVALGETS VILKÅR I VEDTAK 19.06.13 Kommuneplanutvalget vedtok den 19.06.13 at forslag

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Tore Kleffelgård Referanse TOKL/2012/897-8/250/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013 Forslag til detaljreguleringsplan for Bruløkkjsetra

Detaljer

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Forslag til planprogram 2012-11-30 SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING 2

Detaljer

Rådshammaren massetak på Mele i Sunndal

Rådshammaren massetak på Mele i Sunndal 10.01.2016 Forslag til planprogram Rådshammaren massetak på Mele i Sunndal 1 Innhold 1. Prosess og planarbeid... 4 1.1 Beliggenhet... 4 1.2 Bakgrunnen for planarbeidet... 4 1.3 Formålet med planarbeidet...

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/363 Privat detaljreguleringsplan - Pukkverk ved Holo Saksbehandler: Vidar Østenby Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 19/14 Plan- og miljøutvalget 11.03.2014

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

NOTAT. 2. Beskrivelse av landskapet og verdivurdering DETALJREGULERING KLODEBORG PUKKVERK - KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP.

NOTAT. 2. Beskrivelse av landskapet og verdivurdering DETALJREGULERING KLODEBORG PUKKVERK - KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP. NOTAT Oppdrag 8120338 Klodeborg pukkverk Kunde Klodeborg og Landvik pukkverk AS Notat nr. 1 Til Stærk&co Fra Kopi Mari-Ann Ekern [Navn] DETALJREGULERING KLODEBORG PUKKVERK - KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP

Detaljer

Svingen Pukkverk, Vestgårdveien 18

Svingen Pukkverk, Vestgårdveien 18 PLANBESKRIVELSE for Svingen Pukkverk, Vestgårdveien 18 - privat detaljregulering - Beskrivelse er datert: 26.04.2016 Dato for siste revisjon av beskrivelse: xx.xx.xxxx Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx

Detaljer

DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 10.10.2013 1 Innledning Planområdet ligger mellom E6 og sjøen like øst for Nyelva i Nesseby kommune. Deler av området har tidligere

Detaljer

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN P L A N B E S K R I V E L S E 28.04.2016 Prosjektnr.: 1217 Innholdsfortegnelse Dato: 25.02.2016 Side

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU Beregnet til Klæbu kommune. Plan, eiendom og kommunalteknikk. Dokument type Rapport Dato 29. mai 2015 KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU UTREDNING LANDSKAP KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU LANDSKAP Revisjon

Detaljer

DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004).

DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004). DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004). PLANBESKRIVELSE: Forslagsstiller: Forslagsstiller til planen er Målselv Maskin & Transport

Detaljer

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Y 572750 Y 572500 Y 572250 Y 572000 Y 571750 Y 571500 Y 571250 Y 571000 X 7020250 X 7020000 X 7019750 X 7019500 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1015-2 Arkiv: PLN 344. 344 Områderegulering for Kilemoen sanduttak - 1. gangsbehandling

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1015-2 Arkiv: PLN 344. 344 Områderegulering for Kilemoen sanduttak - 1. gangsbehandling SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 14/1015-2 Arkiv: PLN 344 344 Områderegulering for Kilemoen sanduttak - 1. gangsbehandling Forslag til vedtak: 1. Forslag til områderegulering

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren.

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Innledning: Det starte ny drift i Moe Steinbrudd. Ta ut stein til produksjon av grus og pukk til mange bruksområder, primært:

Detaljer

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 250131-8 250131 14.08.2008 Kunde: Vestby kommune Sole skog skole og

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede:

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede: Arealforvaltning Saksbehandler Kjersti Dalen Stæhli Telefon 72858184 Dato 06.02.2015 Saksnr. 15/429-2 Arkivkode PLAN 25/1 Oppstartsmøte Detaljplan Rapbjørga Møtereferat Møtedato: 06.02.15 Møtested: Melhus

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1 (18) Oppdragsgiver Stange Asfalt AS Rapporttype Planprogram Dato 2011-06-09 Revidert 2012-08-27 BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (18) FORSLAG TIL PLANPROGRAM BAKKEBERGET

Detaljer

BRYHNSÅSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

BRYHNSÅSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM BRYHNSÅSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM 04.02.2015 Brennakonsult Ivar Revidert: 24.02.2015 Innholdsfortegnelse MÅL OG RAMMER 3 1 INNLEDNING 3 1.1. Bakgrunn 3 1.2. Formål med planarbeidet 4 1.3. Strategi

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

NOTAT. Tiltaket vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen inne i næringsområdet.

NOTAT. Tiltaket vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen inne i næringsområdet. Til: Kopi til: Fra : Vestby kommune Jørgen Langgård Helene Kjeldsen Dato: 14. mars 2011 Prosjekt: Detaljreguleringsplan, Deli Skog, Vestby kommune, Akershus Emne: Konsekvensutredning for landskap Sammendrag

Detaljer

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 Gjeldende regleringsplan: PlanID 4240007 Ytrebygda, Kokstadflaten del av gnr 111, bnr 96 Kontorbygg Forslag til endring BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr.

Detaljer

DRIFTSPLAN. For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING

DRIFTSPLAN. For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING DRIFTSPLAN For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING ERSTATTER TIDLIGERE DRIFTSPLAN DATERT 28.6.2012 SOM BLE LAGT IL GRUNN FOR INNVILGET DRIFTSKONSESJON

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR TUFJORDBRUKET AS I MÅSØY KOMMUNE INNHOLD 1 FORMÅL 1.1 Formål med planarbeidet 1.2 Planområdets beliggenhet og størrelse 2 PLANPROSESS 2.1 Framdriftsplan 3 MEDVIRKNING 3.1

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning.

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning. REGULERINGSPLANBESTEMMELSER Generelt 1 Områdeavgrensning a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning. 2 Formål med planen a. Uttak av steinmasser til

Detaljer

Fagdag for kommunene i Oppland

Fagdag for kommunene i Oppland Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og

Detaljer

VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Hamar Pukk og Grus AS Rapporttype Planprogram Dato 2012-04-16 VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (19) VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.:

Detaljer

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Reguleringsbestemmelser...2 1.1 Byggeområde... 2 1.1.1 Fritidsbebyggelse...2 Felles bestemmelser...2 1.2 Spesialområder... 2 1.2.1 Privat veg og parkering...2 Reguleringsplankart,

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Forslag til detaljregulering for

Detaljer

Driftsplan for Balhald steinbrudd

Driftsplan for Balhald steinbrudd INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 DAGENS SITUASJON. 3 2.0 BESKRIVELSE AV FOREKOMST. 3 3.0 PLAN FOR UTTAK. 3 3.1 Installasjoner... 3 3.2 Sprengning... 3 3.3 Knusing/sikting... 4 3.4 Sikring av drift... 4 3.5 Framdrift...

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE Bjørn Støver PLANBESKRIVELSE 11. september 2012 BOARCH arkitekter a.s. Sjøgt. 21, postboks 324,

Detaljer

NorskPukkserviceAS DETALJREGULERING MEDKONSEKVENSUTREDNING FORRØNNINGÅSENPUKKVERK PLANPROGRAM

NorskPukkserviceAS DETALJREGULERING MEDKONSEKVENSUTREDNING FORRØNNINGÅSENPUKKVERK PLANPROGRAM NorskPukkserviceAS DETALJREGULERING MEDKONSEKVENSUTREDNING FORRØNNINGÅSENPUKKVERK PLANPROGRAM 30.06.2015 2 FORORD NorskPukkserviceAShar startet arbeidet med å utarbeide detaljreguleringsplanfor Rønningåsen

Detaljer

NANNESTAD KOMMUNE Reguleringsplan for utvidelse av Tangen masseuttak Del av gbnr: 135/3 m/flere

NANNESTAD KOMMUNE Reguleringsplan for utvidelse av Tangen masseuttak Del av gbnr: 135/3 m/flere NANNESTAD KOMMUNE Reguleringsplan for utvidelse av Tangen masseuttak Del av gbnr: 135/3 m/flere FORSLAG TIL PLANPROGRAM April 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR. Våg hyttefelt. Steigen kommune

REGULERINGSPLAN FOR. Våg hyttefelt. Steigen kommune REGULERINGSPLAN FOR Våg hyttefelt Steigen kommune Eiendom: gnr. 75 bnr. 4 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Brandbu-Tingelstad Almenning Rapporttype Planprogram Planid E-248 Dato 2015-11-10 KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (23) KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Koren Sprengningsservice AS Firmapresentasjon

Koren Sprengningsservice AS Firmapresentasjon Koren Sprengningsservice AS Firmapresentasjon Koren Sprengningsservice ble etablert i 1975 med Leif Ivar Koren som eier. Fra 1982 gikk selskapet over til organisasjonsformen aksjeselskap; Koren Sprengningsservice

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002 Sist revidert 17.07.2015 Siste behandling i PNM komiteen den: Vedtatt av Bodø bystyre i møte den: Under

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN

MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN Trifolia Landskapsarkitekter DA Torggaten 23 post@trifolia.no Tlf.: 21 98 70 24 Faks: 21 98 70 25 Mob.: 911 95 355 PUKKPRODUKSJON AS MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN DRIFTSPLAN. 2011-2015, 5 ÅR INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sarpsborg pukkverk, merknader til offentlig ettersyn.

Detaljreguleringsplan for Sarpsborg pukkverk, merknader til offentlig ettersyn. Detaljreguleringsplan for Sarpsborg pukkverk, merknader til offentlig ettersyn. Planforslag for Detaljreguleringsplan for Sarpsborg pukkverk lå ute til offentlig ettersyn i perioden 29.12.2010 14.02.2011.

Detaljer

5.6.2. For nye uttak, eller tidligere uttak med nytt driftsselskap: - Driftsbudsjett for det omsøkte uttaket for de 3 første driftsår

5.6.2. For nye uttak, eller tidligere uttak med nytt driftsselskap: - Driftsbudsjett for det omsøkte uttaket for de 3 første driftsår 5.6. Oversikt over økonomiske forhold: 5.6.1. For uttak som allerede er i drift: - Godkjent årsregnskap for de siste to år 5.6.2. For nye uttak, eller tidligere uttak med nytt driftsselskap: - Driftsbudsjett

Detaljer

Svar - Varsel om oppstart av reguleringsplan for Rønningåsen Pukkverk - Bamble kommune

Svar - Varsel om oppstart av reguleringsplan for Rønningåsen Pukkverk - Bamble kommune Asplan Viak AS avd. Skien Postboks 393 Sentrum 3701 SKIEN /Avdeling for areal og transport Vår dato 26.08.2015 Deres dato 2015-06- 30T00:00:00 Vår referanse 15/09109-2 Deres referanse Vår saksbehandler

Detaljer

Ullensaker kommune. Konsekvensutredning Landskap. Utgave: 1 Dato: 2015-02-25

Ullensaker kommune. Konsekvensutredning Landskap. Utgave: 1 Dato: 2015-02-25 Konsekvensutredning Landskap Utgave: 1 Dato: 2015-02-25 Konsekvensutredning Landskap 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvensutredning Landskap Utgave/dato: 1 / 25. feb. 2015 Arkivreferanse:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&&

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& SAKSFREMLEGG Saksnummer: 12/1832-29 Arkiv: PLNID 20120010 Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Sakstittel: REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR SALTVIKA STEINBRUDD FASTSETTING AV PLANPRGRAM Planlagt

Detaljer

Referat oppstartsmøte

Referat oppstartsmøte Referat oppstartsmøte Holterona småbåthavn, parkeringsplasser - detaljregulering Plannummer: 1420 Saksnummer: 201411386 Møtedato: 25.11.2014 MØTEDELTAKERE Forslagsstiller Konsulent Saksbehandler, plan-,

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Drifts og avslutningsplan

Drifts og avslutningsplan HANS ARNE NYSTAD Drifts og avslutningsplan Massetak Tha 27.06.2015 Utkast til drifts og avslutningsplan for Massetak Tha, Lavangen kommune. Planen er utarbeidet i et nært samarbeid mellom Hans Arne Nystad,

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10. PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.12 1 Bakgrunn 2 Planprosess 3 Planstatus og rammebetingelser

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer