SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 35/16 16/3510Unntatt off. Ofl 13, fvl 13 TILSKUDD - KJØP AV FISKEBÅT 36/16 16/3762Unntatt off. Ofl 13, fvl 13 KOMMUNALT NÆRINGSFOND - MARKEDSSTØTTE EGENKAPITALSTØTTE TIL KJØP AV FISKEBÅT 37/16 16/3327 OPSJON PÅ KJØP AV TOMT GNR. 31/403 OG ANDEL AV TOMT 31/847 38/16 16/1622 ØKONOMISK STØTTE FOR 2016, FRA FINNMARK LANDBRUKSRÅDGIVING, AVDELING FORSØKSRINGEN 39/16 16/1832 KLAGE PÅ VEDTAK: HYTTE I LNFR-OMRÅDE HOLMEN, RAIPAS 40/16 16/3734 BUDSJETTDRØFTINGER 2017 Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 27 41/16 16/4102 GATELYS - UTSKIFTING TIL LED-ARMATURER 42/16 16/4096 ANTAGELSE AV ANBYDER I OFFENTLIG ANSKAFFELSE - DELEGASJON TIL AMINISTRASJON 43/16 16/4141 KVALFJORDVEIEN OG LILLE LERRESFJORD BRU - STATUS 44/16 16/4164 LOKALISERING AV 110 SENTRALEN 45/16 16/4145 ISBERGVEIEN - UTGLIDNING AV VEI /16 16/4115 FORSLAG TIL ENDRINGSFORSKRIFT OM JAKT PÅ ELG OG MINSTEAREAL Orientering: Regnskap/nærvær 2016 v/bengt Fjellheim Ny avløpsledning og nytt boligfelt i Tverrelvdalen v/ Tom Jøran Olsen Vannledning Transfarelv v/ Tom Jøran Olsen Saksdokumenter til sak 35/16 og 36/16 er unn.off og kan hentes hos Politisk Sekretariat. Alta, Otto Erik Aas Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 37/16 OPSJON PÅ KJØP AV TOMT GNR. 31/403 OG ANDEL AV TOMT 31/847 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: GNR/B 31/403,847 Arkivsaksnr.: 16/3327 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Skippertorget 2 og 4 AS gis opsjon på 31/403 og 31/487 til utbygging av forretningsbygg. Opsjonen gis på følgende vilkår: Opsjonen gjelder til Det er anledning til å søke fristforlengelse med inntil 6 mnd. Planlegging, prosjektering og bygging skal være i samsvar med tildelingsvilkår, reguleringsplan og bestemmelser. Dersom bygging ikke har startet innen opsjonsfristen, bortfaller tilsagnet automatisk. Tomt kan selges fra Alta kommune når byggetillatelse i samsvar med tildelingsvilkår er gitt, samt at det foreligger bekreftet finansiering fra finansieringsinstitusjon om finansiering av prosjektets totalkostnad. Ved salg av ubebygd tomt skal det tinglyses gjenkjøpsklausul som sikrer Alta kommune tilbakekjøpsrett for ubebygd tomt. Ved salg av tomt skal tomteprisen være i samsvar med kommunalt gebyrregulativ på avhendelsestidspunktet. Det er ikke tillatt å ta tomta i bruk eller gjennomføre noen form for tiltak på tomta, før skjøtet er tinglyst. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad om opsjon Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Side 3 av 27

4 Sak 37/16 Skippertorget 2 og 4 AS planlegger utvidelse av forretningsbygg på Elvebakken med nye lokaler til butikk og utstilling på gateplan, samt kontor eller leiligheter i plan 2 og eventuelt plan 3. Kjeller vurderes også bygd. For å realisere utbyggingsplanen er det behov for større tomteareal, og det søkes derfor om opsjon på tomt 31/403 og tomt 31/847. Tomt 31/403 eies av Alta kommune og har et areal på 652 kvm. Tomta er i reguleringsplanen for Elvebakken satt av til bolig/ forretning/ kontor, men benyttes i dag til parkeringsformål. Tomt 31/847 eies med 2/3 av søker samt 1/3 av Alta kommune. Reguleringsformålet er det samme som tomt 31/403. Vurdering: Tomtesøknaden er i samsvar med reguleringsplanen. Administrasjonen vurderer tiltaket som positivt for videreutvikling av Elvebakken som et sterkt bydelssentrum og anbefaler at Skippertorget 2 og 4 AS innvilges opsjon som omsøkt. Side 4 av 27

5 Sak 38/16 ØKONOMISK STØTTE FOR 2016, FRA FINNMARK LANDBRUKSRÅDGIVING, AVDELING FORSØKSRINGEN Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: V14 Arkivsaksnr.: 16/1622 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Finnmark Landbruksrådgivning tildeles driftstilskudd for 2016 med kr Beløpet tas fra landbruksplanen, konto SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad fra Finnmark Landbruksrådgivning, datert Årsmelding 2015 fra Finnmarks Landbruksrådgivning Andre saksdok. (ikke vedlagt): 1. Landbruksplanen 2. Retningslinjer for tildeling av driftstilskudd Bakgrunn: Finnmark Landbruksrådgivning, avd forsøksringen, bistår bønder med sin planleggings- og rådgivningskompetanse, og gir veiledning til både grupper og enkeltpersoner. De driver forsøksvirksomhet på plantesorter utfra lokale forhold og er med på å utvikle og forbedre plantesortsvalget for bønder. Dette gir igjen økt interesse for faget, bedre økonomiske resultater i drifta og skaper et godt fagmiljø og nettverk. Finnmark Landbruksrådgivning både utfyller og avlaster landbrukskontoret med nødvendig planleggings- og veiledningskompetanse. De utarbeider blant annet pålagte gjødslingsplaner (basert på kjemisk analyse av jordprøver) for hvert enkelt gårdsbruk. Side 5 av 27

6 Sak 38/16 Økonomiske konsekvenser: I landbruksplanen er det avsatt kr til formålet, tiltak 1.5 Driftstilskudd landbruksrådgivning. Vurdering: Finnmark Landbruksrådgivning gjør et solid arbeid, tilpasset lokale forhold. Her er ingen andre bedrifter som kan gi et lignende og godt tilbud til kommunens bønder. Side 6 av 27

7 Sak 39/16 KLAGE PÅ VEDTAK: HYTTE I LNFR-OMRÅDE HOLMEN, RAIPAS Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: GNR/B 34/188 Arkivsaksnr.: 16/1832 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Klagen tas ikke til følge. Hovedutvalget for næring, drift og miljø opprettholder sitt vedtak: I medhold av jordlovens 9, omdisponering, gis det ikke tillatelse til omdisponering av ca 200 m2 for fritidsbolig på gnr 34 bnr 188, Alta kommune, som omsøkt. Begrunnelse: 1. Det er ikke drift på eiendommen som skulle tilsi behov for omsøkte bygg. 2. Tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel. Saken sendes til fylkesmannens landbruksavdeling til endelig avgjørelse. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Klage på vedtak HNDM sak PS 29/16, mottatt Bilder 34/188, tatt Saksprotokoll og saksfremlegg, HNDM sak PS 29/16 4. Høring, oversendt fra kommunens oppmåling- og byggesaksavdeling E-post fra saksbehandler oppmåling med tilhørende svar fra jordbrukssjef, samme dato 6. Melding om delegert vedtak, sak DS 25/11, datert , med tilhørende høringsbrev fra Plan og byggesak Kart (Oversiktskart og gårdskart for gnr 34 bnr 188, årene 2006 og 2015) 8. Gårdskart og økonomisk kart, som viser tidligere redskapsbu/hytte Andre saksdok. (ikke vedlagt): Kommuneplanens arealdel Side 7 av 27

8 Sak 39/16 Bakgrunn: Hovedutvalget behandlet 30. mai, sak PS 29/16, en søknad om tillatelse til fritidsbolig på gnr 34 bnr 188, på Holmen, se vedlegg 3. Søknaden gjaldt et bygg med brutto areal 70 m 2, som allerede var oppført, og det ble søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Bygget var ulovlig oppført og bygningsmyndighetene hadde sendt ut pålegg om riving av bygget, med frist til Deretter har det vært søkt om midlertidig hytte og nå sist om dispensasjon for å kunne la hytta bestå. Gnr 34 bnr 188 er en landbrukseiendom med et totalareal på 105 dekar, hvorav ca 12 dekar er registrert dyrket. Det resterende arealet fordeler seg på ca 27 dekar dyrkbar skog og ca 66 dekar skog med lav bonitet. Hytta er oppført på dyrkbar mark, og søknaden behandles derfor etter jordlovens 9, om omdisponering. 6. juli mottok kommunen klage fra søker. (Søker hadde fått utsatt klagefristen til 8. juli, så klagen anses innkommet til rett tid.) Det vises til klagen i vedlegg 1. Årsak til klagen er at søker mener det ikke er dyrkbar mark der hytta er plassert. Saksbehandler befarte området 16.aug. og viser til bilder i vedlegg 2. Utfra kartopplysninger i form av økonomisk kartverk og AR5 (arealressurskart) fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), hadde vi grunnlag for å anse området som dyrkbart. Ved befaring viste det seg at enkelte steder var det steinete, men stikkprøver viste underliggende dyrkbar jord. Totalvurderingen karakteriserer området som dyrkbart. Klager påpeker videre at alle skal bli behandlet rettferdig, og at enkelte personer har flere hus på landbruksjord. Han mener hytta på 55 kvadrat kan bli stående inne i skogen, som er ca 100 mål, og hvis den i ettertid skulle være i veien for arealplaner så kan den enkelt flyttes. Han mener videre at eiendommen hans har plass til det. Videre mener han at forvaltningsloven aldri har blitt nevnt i saken og at kommunen plikter å hjelpe og tilrettelegge søknader. Han reagerer på at det er nevnt at det ikke er tilstrekkelig drift på eiendommen til at han skal få tillatelse, da det i fjor ble produsert 44 rundballer på eiendommen. Avslutningsvis nevner han at han ikke eier hus i Alta, men leier leilighet. Han trenger plass til sine ting, og hvis politikerne i Alta kommune mener det er galt så synes han de bør tenke seg om. Han har betalt kr i bot og mener det er nok for ulovlig oppsatt hytte. Vurdering: Som nevnt behandles søknaden etter jordlovens 9 om omdisponering. Der går det frem at dyrka jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke brukes slik at jorda ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. For øvrig kan det gis dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering av forholdene er rimelig at jordbruksinteressene må vike. Ved avgjørelse skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, Side 8 av 27

9 Sak 39/16 kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Tiltaket strider mot kommuneplanens arealdel. Eiendommen ligger i et helhetlig landbruksområde, hvor det ikke er ønskelig med bygninger som ikke er nødvendige av hensyn til stedbunden næring. Bolig-/hyttebebyggelse i landbruksområder kan føre til driftsmessige ulemper for landbruket. I tillegg splittes helhetlige landbruksområder opp. I Alta som vekstsenter har det vært mye press på landbruksområder, noe som medfører at gjenstående arealer får større verdi. Arealet kan pr i dag føres tilbake til dyrkbar jord, men da må i tilfellet hytta fjernes. En etablert hytte, hvor gjerne vei og gårdsplass opparbeides vil vanskeligere kunne tilbakeføres til dyrkbart areal. Det vil ikke være samfunnsgagnlig å tillate enkeltstående hytter i landbruksområder. Begrunnelsen i klagen går på at søker mener arealet ikke er dyrkbart. Ved befaring viste det seg at det var noe steinete flere steder, men at det samlet sett må anses som dyrkbart. Administrasjonens vurdering er derfor at grunnlaget ikke har endret seg siden forrige behandling. Vedtaket anbefales opprettholdes og klagen tas ikke til følge. Side 9 av 27

10 Sak 40/16 BUDSJETTDRØFTINGER 2017 Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/3734 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Økonomiutvalget / Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Hovedutvalg for helse- og sosial /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Saken legges frem for drøfting SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Budsjettdrøftingsnotat 2017 Andre saksdok.: Budsjett og økonomiplan med handlingsdel Regnskap og årsmelding kvartalsrapport 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Bakgrunn: I vedlagte budsjettdrøftingsnotat fremkommer en del økonomiske analyser av tjenesteproduksjonen i Alta kommune. Analysene gir et godt bilde av de politiske prioriteringene som er gjort de siste årene. Alta kommune bruker mer penger enn vi objektivt sett burde sammenlignet med landsgjennomsnittet (korrigert for ulikheter i utgiftsbehov) på: Pleie og omsorg, grunnskole og kommunehelse Analysene viser videre at vi har et betydelig teoretisk innsparingspotensial sammenlignet med de kommunene som vi har valgt å sammenligne oss med. Det er imidlertid viktig å ikke ta disse analysene som absolutte sannheter. Sammenligningene gir grunnlag for refleksjoner over egne prioriteringer. Vi har i dag god kunnskap om egen tjenesteproduksjon, og på hvilke områder vi skiller oss ut (driver dyrere). Side 10 av 27

11 Sak 40/16 Administrativt er budsjettprosessen for 2017 kommet langt, slik at utfordringsbildet for å komme i mål er avklart. Det som gjenstår er å finne de konkrete tiltakene som vil gi et akseptabelt netto driftsresultat. I kommuneplanen har vi satt oss et mål om å ha et netto driftsresultat på 2 % over tid. Vi er ikke der i dag, og det vil bli en stor utfordring å nå dette målet i økonomiplanperioden. Alta er en kommune i vekst. Vi har økte behov innenfor tjenesteproduksjonen, vi tilrettelegger for næringsutvikling samt at investeringsbudsjettet er ekspansivt de kommende årene. Dersom kommunen skal klare å holde seg «flytende», må vi iverksette nødvendige tiltak både på inntektssiden og utgiftssiden. Etter rådmannens vurderinger ligger mulighetsrommet innfor følg ende områder: Eiendomsskatt o Dersom vi øker eiendomsskatten på verker/bruk til 7 promille vil det gi 9 mill. og boliger fra 2 til 4 promille 18,4 mill. o Det skal i løpet av 2018 gjennomføres ny taksering av alle eiendommer i kommunen. Rådmannen forutsetter at dette vil gi ca. 30 mill. i økte eiendomsskatteinntekter fra Netto driftsresultat o Det er mulig å redusere netto driftsresultat i 2017 til 0,8 %. Det vil gi 10 mill. mer til drift. Omstillingstiltak o I prosessen så langt ligger det inne 29 mill. i MÅ tiltak. Dette er driftstiltak som enten allerede er iverksatt eller som kommer i 2017 på bakgrunn av politiske vedtak. o Tjenesteområdene har til sammen kommet med omstillingstiltak på 22 mill. Dette arbeidet er foreløpig ikke ferdigstilt fra rådmannens side. Det må tas noen flere runder på dette området, slik at totalsummen økes. Strukturendringer o I forbindelse med bygging av nytt omsorgssenter vil det fra 2020 komme store strukturendringer innen pleie- og omsorg. Det planlegges for samme omlegging innen bistandsavdelingen o Den samme strukturendringen må komme innenfor grunnskole. Rådmannen har synliggjort en effekt av denne strukturendringen fra 2018 Ta bort tilbud/tjenester o En mulighet som så langt ikke er synliggjort i drøftingsnotatet er å ta bort tilbud. Dersom det skal være mulig å få til et netto driftsresultat på 2 % i snitt i økonomiplanperioden må tilbud tas bort. Dette vil være en krevende prosess, og må vurderes opp mot de andre nevnte tiltakene. Drøftingene frem mot endelig budsjettvedtak i desember må ta utgangspunkt i disse utfordringene. Side 11 av 27

12 Sak 41/16 GATELYS - UTSKIFTING TIL LED-ARMATURER Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Arkiv: T51 Arkivsaksnr.: 16/4102 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget tar saken til etterretning. Kommunestyret bes avsette nødvendige investeringsmidler til gatelysanlegg i samsvar med kommunestyrets ambisjon om utskifting til LED belysning. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Oversikt over veier som mangler gatelys Andre saksdok.: Saksfremlegg og vedtak i sak 12/15 Hovedutvalget for næring, drift og miljø Saksfremlegg og vedtak i sak 19/15 Hovedutvalget for næring, drift og miljø Bakgrunn: I kommunestyrets budsjettvedtak for økonomiplan ble det under verbale forslag punkt 14 vedtatt følgende: Arbeidet med å skifte ut gammel gatebelysning til led- armaturer skal være utført i denne økonomiplanperiode. Strategier for oppgradering av gatelysene i Alta har tidligere i flere omganger vært drøftet i hovedutvalget. Sist i sak 19/15 der hovedutvalget sluttet seg til administrasjonens plan for veilysinvesteringene som ble beskrevet i en tidligere sak 12/15. Investeringsstrategien er beskrevet som: Utskifting av all gammel HQL armatur (kvikksølvholdige pærer) til moderne LED teknologi så langt økonomien tillater Gode armaturer med Natriumbelysning beholdes og skiftes først ut etter endt levetid. (Beregnet 8 10 år) Side 12 av 27

13 Sak 41/16 Ingen investering i nye veilysanlegg langs eksisterende veier I sak 19/15 ble kostnadene for utskifting av alle HQL armaturer samt anbefalt utskiftet NAV armaturer beregnet til kr 10,7 mill eks. mva. I gjeldende økonomiplan er det i investeringsbudsjettet satt av kr 1,0 mill eks. mva pr år i perioden I perioden er også driftsbudsjettet styrket med 1,0 mill kr eks. mva. Denne saken fremmes med bakgrunn i kommunestyrets vedtak som orientering om kostnadene for utskiftingen som kommunestyret ønsker. I tillegg vedlegges en oversikt over kommunale veier som mangler gatelys. Jf hovedutvalgets vedtak i sak 21/16 der administrasjonen bes å fremlegge denne oversikten. Økonomiske konsekvenser: Bruk av investeringsmidler i samsvar med kommunestyrets ambisjon for oppgradering av gatelysanlegg i Alta kommune. Vurdering: I sak 19/15 anbefalte administrasjonen at nye NAV armaturer som holder en akseptabel kvalitet beholdes til endt levetid. Anslagsvis vil det dreie seg om 8 10 år. Dersom denne strategien følges er det det behov for utskifting av 1676 HQL armaturer samt ca 525 dårlige NAV armaturer. Utskifting av dette er kostnadsberegnet til ca kr 9,9 mill eks. mva. Dersom alt av NAV armatur (2922 stk) og HQL armatur (1676 stk) skal skiftes ut er dette kostnadsberegnet til ca kr 20,7 mill eks. mva. I kostnadsberegningene legges det til grunn at ingen lyspunkter skal fjernes. Enhetsprisene er justert noe opp i forhold til beregningene i sak 19/15. Prisene bygger på den siste konkurransen som er gjennomført for årets HQL utskifting. I kostnadsberegningene er det kun medtatt kostnader for utskifting av armatur. Nødvendig oppretting av stolper, linjeskift etc er ikke medtatt. Dersom kommunestyrets ønske om full utskifting i økonomiplanperioden skal kunne gjennomføres må investeringsbudsjettet for gatelys styrkes. Administrasjonen anbefaler fortsatt at en god del av NAV belysningen beholdes. Investeringsbehovet for dette er som nevnt beregnet til ca kr 9,9 mill. Fordelt pr år i økonomiplanperioden blir dette kr 3,3 mill eks. mva. pr år. Alternativet med full utskifting utgjør kr 6,9 mill eks. mva. pr år. Side 13 av 27

14 Sak 42/16 ANTAGELSE AV ANBYDER I OFFENTLIG ANSKAFFELSE - DELEGASJON TIL AMINISTRASJON Saksbehandler: Jan-Eirik Eilertsen Arkiv: Q10 &41 Arkivsaksnr.: 16/4096 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Administrasjonen gis myndighet til å anta anbydere i forbindelse med anbudskonkurranser. Gjøres gjeldende umiddelbart. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Administrasjonen viser til hovedutvalgsmøte av I møtet ble det reist spørsmål om det var nødvendig å fremme saker angående antakelse av anbydere for hovedutvalget. Utvalget opplever at vedtak på antakelse av anbydere er mer en «sandpåstrøing». Konkurransene gjennomføres etter forskrift om offentlig anskaffelse hvor konkurransebestemmelsene avgjør vinneren av anbudet. Hovedutvalget ble oppfattet som samstemt i at administrasjonen delegeres myndighet til å forestå valg av anbyder. En slik endring vil også kunne føre til en noe raskere saksgang i anskaffelsen og samtidig frigjøre tid for hovedutvalget. Det ble ikke protokollert vedtak på dette i møtet. Administrasjonen fremmer derfor formelt saken nå der hovedutvalget inviteres til å fatte vedtak på slikt delegasjonsvedtak. Side 14 av 27

15 Sak 43/16 KVALFJORDVEIEN OG LILLE LERRESFJORD BRU - STATUS Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: Q31 Arkivsaksnr.: 16/4141 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget tar saken til etterretning. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Kart Andre saksdok.: Bru-rapporter fra Safe Control AS. Ikke vedlagt. Bakgrunn: Med bakgrunn i rapporter fra bruinspeksjoner 2014 og administrasjonens egen inspeksjon sommer 2016 ønsker vi å orientere hovedutvalget om statusen på kommunale bruer. Kvalfjordveien -og Lille Lerresfjord bru omtales særlig. Lille Lerresfjord bru krever betydelig vedlikeholdsinnsats for å tåle vanlig trafikk. Kvalfjordveien bru er i så dårlig forfatning at man ikke anbefaler å ruste opp brua til å tåle vanlig trafikk. Man foreslår heller å bygge ny bru. Men med noe vedlikehold vil brua i Kvalfjord fortsatt kunne fungere med nedsatt totalvektgrense og kunne tåle liten traktor og fire-hjuling. Saken fremmes for å synliggjøre administrasjonens behov for en stram prioritering av bruopprusting da det kun er satt av 1 million kroner pr år til bruer i 2016 og Alta kommune har 13 bruer. Herav er Lille Lerresfjord og Kvalfjordveien bru ikke medregnet i antallet. Side 15 av 27

16 Sak 43/16 Økonomiske konsekvenser: Bruopprusting planlegges innenfor rammen på 1 millioner kroner i 2016 og i Vurdering: Generelt om bruer i Alta kommune Bruer er konstruksjoner som binder veilenker sammen. Konsekvensen av dårlig vedlikehold over tid kan få følger som nedskriving av totalvekt eller i verste fall kan bruer stenges. Optimal bruksklasse for veier og bruer er 10 tonn med 50 tonn totalvekt. Ser man bort bra Kvalfjord bru og Lille Lerresfjord bru har Alta kommune 2 bruer som er nedskrevet til henholdsvis 6 tonn (Rognskog) og 8 tonn (Bognelvdalen). Rognskog bru vil pga. redusert bæreevne bli nedskrevet til 7,5 tonn totalvektgrense i løpet av høsten Veieier er pålagt å foreta årlige inspeksjoner av bruer tilknyttet offentlig vei. Alta kommune har brukt firmaet Safe Control AS til dette. Rapporteringen på vedlikehold av kommunens 13 bruer (unntatt Kvalfjordveien og Lille Lerresfjord) er i rapporter estimert til 3,4 millioner kroner eks. mva i Det er da tatt med kostnader for bare de mest alvorlige skader som bør repareres i løpet av 3-5 år. Etter to år med anbudsinnhenting viser kostnadsestimatene fra konsulenten å ligge alt for lavt. Etter prisinnhenting opplever vi mer enn dobling av prisene noe som gir en stor utfordring for prioritering og gjennomføring. Administrasjonen har i innspill til budsjettarbeidet bedt om økte bevilgninger til bruer. Kvalfjordveien bru Brua er bygd sommer 1983 og er i dårlig forfatning. Brua er bygget med tilskudd fra kommune. Brua er senere reparert også da med tilskudd fra kommunen. Brua betjener ett bolighus. Brua har i dag en totalvektgrense på 3 tonn. Brua brøytes ikke. Administrasjonen er av den oppfatning at brua ikke er en del av kommunal vei. Siden brua er bygget og vedlikeholdt med tilskudd fra kommunen kan kommunen ha et vist ansvar for å holde den vedlike. Beboer Terje Andersen som er hjemmelshaver til den eiendommen brua betjener opplyser at han vil være behjelpelig med reparasjoner av brua hvis kommunen bekoster materiell. Brua har hatt en negativ utvikling på bæresystemer på sørsiden. Hvis det ikke foretas reparasjoner innen 1 til 2 år vil fortsatt telehiv og isgang sannsynlig gjøre brua ufremkommelig. Reparasjonsarbeidene burde allerede vært utført i høst. I tillegg til bærende konstruksjoner vil slitedekke av tre måtte skiftes innen 3-5 år pga. råte. Underliggende tverrbjelker kan også være angrepet av råte. Rekkverket er svært dårlig og må skiftes. Totalt sett er brua så dårlig at konsulenten foreslår ei ny bru dersom man skal bruke brua som ei tradisjonell bru for kjøretøyer. Slik brua er i dag vil den kunne fungere med lett traktor, men vil sannsynlig uten reparasjon innen få år bare kun kunne brukes som gangbru. Side 16 av 27

17 Sak 43/16 Uten å ta stilling til hvem som har ansvar for brua foreslår administrasjonen å bruke inntil ,- kroner inkl. mva for å ivareta begrenset ferdsel over brua. Brua vil likevel innen få år kreve betydelige utbedringer. Administrasjonen tar her ikke stilling til et eventuelt fremtidig driftsansvar for Kvalfjordveien bru. Dersom anbudsinnhentingen for reparasjon av kommunale bruer 2016 går som planlagt vil årets budsjett bli brukt på andre bruer. Det betyr at eventuelle reparasjoner i Kvalfjord først kan starte i Lille Lerresfjord bru I samtale med Jostein Leirbakken som er hjemmelshaver og beboer på Dalveien på eiendommen 50/72 i Lille Lerresfjord sier han at Dalveien ble bygget som jordbruksvei og beregnet for hest. Byggingen skjedde mens bygda var tilknyttet Talvik kommune. Byggingen skjedde på midten av 50 tallet. Leirbakken mener at både vei og bru er bygget av kommunen og at det er kommunens ansvar. Administrasjonen tar her ikke stilling til hvem som har ansvar for vei og bru. Brua er i dårlig stand. Det er undergraving av landkar på begge sider. Rekkverk mangler. Tverrbærere og slitelag av tre er dårlig. Brua brøytes ikke av kommunens entreprenør fordi utstyret er for stort og tungt. Brøytetraktoren snur før brua. Leirbakken har avtale for å brøyte frem til sin bolig med en mindre traktor. Brua betjener ett bolighus. Tidligere drev Leirbakken med sau. Drifta er lagt ned og behovet for overfart av større kjøretøyer er liten eller uavklart. Leirbakken har en mindre traktor og personbil som begge kan ferdes over brua slik den er nå. Etter inspeksjon i sommer kan vi ikke se særlig forverring. Selv om brua er i dårlig stand anses den ikke å være kritisk med den transporten som foregår i dag. Brubjelkene av stål har fortsatt god bæreevne. Etter en totalvurdering og ut bra bevilgninger vil ikke administrasjonen foreslå utbedringer på denne brua nå. En total renovering av brua med de elementer som er nevnt, vil beløpe seg til kroner. Reparasjonen må starte i elveløpet noe som tilsier at alle bærende elementer må fjernes. Lille Lerresfjord bru bør kun ha overfart med personbil og liten traktor som i dag. Årlige inspeksjoner vil avklare eventuelt videre forfall. Side 17 av 27

18 Sak 44/16 LOKALISERING AV 110 SENTRALEN Saksbehandler: Knut Evald Suhr Arkiv: M75 Arkivsaksnr.: 16/4164 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Årsregnskap 110 sentralen Finnmark Vedlegg: 2. Budsjett 110 sentralen økonomiplan Vedlegg: 3. Kostnader 110 sentralen Finnmark / Finnmark Troms Vedlegg: 4. Høring fra DSB, varsel om vedtak vedrørende nye 110 regioner Vedlegg: 5. Dialogmøte med fylkesmannen om fremtidige 110 regioner Vedlegg: 6. Samlokalisering av nødmeldingstjenesten (DSB) Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunestyrets vedtak av : Kommunestyret tar den fremlagte dokumentasjonen til etterretning og går innfor at en fremtidig 110 meldesentral for brann dimensjonerer for flere parallelle hendelser. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, beskriver to alternativer for kommunene Finnmark. 1. Etablering av ny 110 sentral samlokalisert med politiets operasjonssentral i Finnmark. 2. Sammenslåing av 110- regionene for Finnmark og Troms med samlokalisert 110-/112 sentral i nye Troms politidistrikt. Side 18 av 27

19 Sak 44/16 Kommunestyret støtter alternativ 2, med sammenslåing av 110 regionene Troms og Finnmark med samlokalisert med 110-/112 sentral i nye Troms politidistrikt med bakgrunn i en vurdering av; robusthet, kompetanse, rekrutteringsmuligheter og økonomi. Viser forøvrig til Formannskapets møte hvor 110 sentralen ble diskutert. Saken ønskes tatt opp til ny behandling. Dagens 110-sentral for varsling av brann og ulykker i Finnmark har vært lokalisert i Hammerfest siden midten av 90 tallet. Den inngikk Alta kommune en avtale om at varsling av brann og andre ulykker skulle varsles over sentralen i Hammerfest. Dette skjedde etter pålegg fra sentralt hold (justis departementet). Den nettoutgift som fremkommer av sentralens drift fordeles på antall innbyggere i Finnmark, og hver av samarbeidskommunene (alle 19 kommuner i Finnmark) svarer for sine innbyggere, basert på statistikk pr. 1.1 hvert år. Kostnadene for drift av sentralen i perioden har hatt et gjennomsnitt på kr. 37,06 pr. innbygger. For Altas del var årsprisen i denne perioden fra kr ,- til kr ,- I denne perioden var sentralen 1-mannbetjent, derfor denne forholdsvis lave kostnaden. I forbindelse med utbygging av digitalt nødnett TETRA ble det bestemt at alle 110- sentraler skulle som et minimum være 2-mannbetjente, dette for og kunne takle større hendelser. Sentralen i Hammerfest har fra 2015 vært betjent med 2 personer døgnkontinuerlig, dette har medført en betraktelig økning av kostnadene for Finnmarkskommunene, for Alta sin del har vi en kostnad kr pr. år. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser til Stortingsvedtak den , hvor det ble bestemt at det skal gjennomføres en politireform. Finnmark fylke vil med dette bli et samlet politidistrikt, og det vil bli opprettet en døgnbemannet operasjonssentral i Kirkenes (politisk bestemt). Det er videre besluttet at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste (110 sentralene) skal samlokaliseres med politienes operasjonssentraler. Det er et prinsipp at brannvesenets 110-sentral skal følger de geografiske grensene til et politidistrikt, men samtidig slik at en 110-sentral kan omfatte mer enn et politidistrikt. I følge DSB vil det da ikke være mulig med videre drift av en 110-sentral i Hammerfest når det etableres en ny operasjonssentral i Kirkenes, alternativt at vi får en sentral for Finnmark / Troms, samt krav om samlokalisering av 110-/112 sentralene. Det er med bakgrunn i dette at DSB ønsker innspill fra kommunene i Finnmark på to mulige løsninger for fremtidig 110 struktur. Jf. alternativ 1 og 2 i innstillingen. Fylkesmann har også sendt ut invitasjon til kommunene i Finnmark om informasjons- og dialogmøte for fremtidige 110- regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Møtet vil finne sted på Scandic Hotell i Alta 10. november d.å. DSB oppfordrer politisk og administrativ ledelse i kommune til å delta. Til orientering har Stortinget vedtatt at regjeringen skal utforme en kompensasjonsordning for 110- sentraler som bli nedlagt, dette gjelder kommuner som har investert i nye nødmeldesentraler etter Side 19 av 27

20 Sak 44/16 Høring/merknader: Om en fremtidig sentral vil bli en sammenslåing av Troms og Finnmark bør deler av innsparingen- som kan beløpe seg til 1 1,5 mill brukes til og styrke det forebyggende arbeidet, i dag er en stilling vakant (ubesatt), samt til styrking av driftsbudsjettet til beredskap. Økonomiske konsekvenser: Ved en flytting av 110 til Kirkenes vil kostnaden bli omtrent som i dag: Egen sentral for Finnmark En sentral for Finnmark og Troms Innbyggere Innbyggere Pris netto pr. innbygger i henhold til økonomiplan: Pris brutto pr. innbygger i henhold til økonomiplan fra Troms Alt. 1 Alta.2 kr. 101,80 kr. 103,10 kr. 104,30 For Alta vil dette medføre årlige netto kostnader fra: 2,036 mill 2,086 mill. Kr. 40 Kr. 52 Forklaring: Alt. 1, Ansatte slik som dagens: 8+ 1,5 stilling Forklaring: Alt. 2, Ansatte på sentralen må økes: 12+1,5- ny arbeidsplan. Her er inntektene for alarmsalg til sentralen tatt med. Inntektene fordeles likt til alle kommuner. For Alta vil dette medføre årlige brutto kostnader på: Alt. 1 kr ,- Alt. 2 kr Inntektene på alarmsalg til 110 sentralen på kr tilfaller Alta, dette beløpet kan tekkes fra brutto kostnader. Våre netto kostnader vil da bli: Alt. 1 kr ,- Alt. 2 kr ,- Vurdering: Følgende kriterier bør legges til grunn for en fremtidig 110 sentral. Kompetanse Rekruttering Robusthet Økonomisk forsvarlig Nærpolitireformen, samlokalisering av sentralene, en sentral kan dekke mer enn et politidistrikt Side 20 av 27

21 Sak 44/16 Etablering av en ny 110 sentral i Kirkenes vil møte store utfordringer med tanke på kompetanse, rekruttering og robusthet. Ansatte ved en slik sentral skal gjennom en lang og omfattende opplæring for å tilfredsstille krav angitt i «forskrift om organisering og dimisjonering av brannvesen». Det er også avgjørende at der det etableres en ny 110 sentral har et fult kasernert brannvesen, noe som Kirkenes ikke har. En fremtidig sentral har behov for minimum 8-10 ansatte- disse skal rekrutteres fra et miljø som brannsjefen ser på som en stor utfordring- ikke bare i Kirkenes men generelt i hele Finnmark. Fordelen med at det etableres der det er et stort faglig miljø med kasernerte mannskaper, men også en sterk forebyggende avdeling- er tilgang på en vikarpool med ansatte fra brannvesenet. Oppbygging av en ny 110 sentral vil nødvendigvis måtte bygges opp over en periode på flere år, og med store utfordringer som er angitt i kulepunktene. Alle ansatte ved en 110 sentral skal kunne ivareta innbyggernes behov for profesjonell hjelp ved brann, ulykker, akutt forurensing og andre kriser gjennom et regionalt samarbeid med andre brannvesen og andre nødetater. I nærpolitireformen presiseres det at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110- sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. DSB har nå forhåndsvarslet de nye 110-regionene med høringsfrist 10. desember Tromsø har i dag en sentral med 8 operatører, ½ stilling som tekniker samt en daglig leder. Alle ansatte tilfredsstiller krav i henhold til «dimensjoneringsforskriften», dette innebærer: Gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel. Beredskapsutdanning trinn 1. Yrkesutdanning for operatører på nødalarmsentraler. Det er allerede i dag nedsatt en prosjektgruppe for samlokalisering av 110 /112 i Troms, og vil om alt går etter planen bli en av de første i Norge som får til en samlokalisering av de to nødetatene. Store 110 regioner vil gi en robusthet og en sterk brann- og redningsplattform der hver enkelt operatør håndterer flere fagrelaterte oppdrag enn det som er tilfelle i dag. 110 operatøren er den viktige førstekontakten for den som melder om en brann- eller ulykkessituasjon. 110 sentralen er bindeleddet til brann- og redningsmannskapene i kommunene. Med bakgrunn i dette mener brannsjefen at en fremtidig sentral bør plasseres i Tromsø. Side 21 av 27

22 Sak 45/16 ISBERGVEIEN - UTGLIDNING AV VEI 2016 Saksbehandler: Magne Opgård Arkiv: Q14 Arkivsaksnr.: 16/4145 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Kommunestyret bevilger kr 1,0 mill inkl. mva til strakstiltak for utbedring Isbergveien. Finansieres over ubrukte lånemidler SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Kartutsnitt over området Bilder fra utglidingen, datert og Andre saksdok.: Kostnadsoverslag datert Bakgrunn: kom det inn melding om utgliding av Isbergveien etter kraftig nedbør over lengere tid. På befaring samme dag viser det seg at ytterkant av veien mot elva har seget på bakgrunn av utgliding lengere ned i skråningen. Den ble det gjennomført en ny befaring sammen med NVE, Skred og vassdragsavdelingen representert med senioringeniør Anders Bjordal. Det ble da drøftet mulig avbøtende tiltak. Isbergveien er kommunal og er adkomstvei til 3 boliger. Veien fungerer også som en alternativ veitrase opp til Pelkiouta og benyttes som en jordbruksvei. I påvente av utbedringsarbeider er nå veien skiltet med totalvektbegrensning til maks 4,0 tonn totalvekt for kjøretøy med henger. Vektbegrensningen medfører bla. at renovasjonsbilen og bønder ikke kan kjøre med traktor inn i området. Side 22 av 27

23 Sak 45/16 Økonomiske konsekvenser: Tiltak for å hindre videre utgliding er kostnadsberegnet til ca kr ,- eks mva. Det må understrekes at det er stor usikkerhet i kostnadsanslaget. Vurdering: Under befaringen den 1.8 ble det vurdert hvilke muligheter som finnes for å begrense videre utgliding og tiltak for reparasjon av veien. I samråd med NVE ble det konkludert med et anbefalt tiltak med å fjerne masser og senke veien ca 1,5 meter i en lengde på ca 50 meter. Dette medfører en vektavlastning på veien som vil være positivt for stabiliteten. Videre må skråning på innersiden av veien slakes og flyttes ca 2,0 meter inn. Tiltaket er kostnadsberegnet til ca kr ,- eks mva. Rasområdet ligger i kvikkleiresone Moen sør med risikoklasse 2. Under befaringen ble det konkludert med at det pr nu ikke er behov for særskilte grunnundersøkelser i området. Så lenge tiltaket består av en vektavlastning vil dette være positivt for stabiliteten i området. Det er imidlertid viktig at arbeidene gjennomføres på en skånsom måte og at ikke det ikke oppstår punktbelastninger under arbeidets gang. Administrasjonen vurderer det som nødvendig å gjennomføre utbedringen snarest. Dette også for å forhindre ytterligere utglidning i området. Kostnadene er i den størrelsesorden at det ikke er rom for utbedringen innenfor det ordinære driftsbudsjettet på vei. Rådmannen anbefaler at tiltaket finansieres over ubrukte lånemidler i Side 23 av 27

24 Sak 46/16 FORSLAG TIL ENDRINGSFORSKRIFT OM JAKT PÅ ELG OG MINSTEAREAL Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 16/4115 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Høringsutkast til forskrift om adgang til jakt etter elg med differensiert minsteareal for godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelse for elg annonseres og høres før endelig behandling i hovedutvalget. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Bestandsplan for elg. Alta bestandsplanområde perioden Kart, minsteareal. Høringsutkast. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Alta kommune, Finnmark Andre saksdok.: Bakgrunn: Hovedutvalget for næring, drift og miljø har i møte bedt om utarbeiding av nytt minsteareal for elg i Alta kommune med differensierte grenser. Saksbehandling og myndighet Kommunen fastsetter forskrift om elgjakt og minsteareal. Denne myndigheten er delegert fra kommunestyret til Hovedutvalget for drift, næring og miljø. Endringsforskrift saksbehandles etter regler i forvaltningslovens kapittel VII. Elgforvaltning og minsteareal i Alta kommune Minstearealet for hver fellingstillatelse og for godkjenning av vald i Alta kommune er dekar, fastsatt av kommunestyret i forskrift den I Alta kommune er det ett godkjent bestandsplanområde på dekar. Bestandsplanområdet omfatter FeFo s eiendommer i hele kommunen og samtlige fellingstillatelser på elg. For gjeldene bestandsplan er det tildelt fellingstillatelse Side 24 av 27

25 Sak 46/16 på 194 valgfrie dyr. Dette tilsvarer dekar pr fellingstillatelse. Da det er kun en grunneier i Alta kommune med fellingstillatelse på elg, har stadig endring av minsteareal ikke vært benyttet som virkemiddel for regulering av elgbestanden i kommunen. Bestandsutviklingen er styrt gjennom bestandsplan. For bestandsplanperioden gjorde Hovedutvalget den følgende vedtak: Alta kommune er fornøyd med FeFo s engasjement i forvaltningen av elgstammen i Alta, og involveringen av brukere og kommunen i planprosessen. Bestandsplanen gir en god beskrivelse av bestandene og et godt grunnlag for fastsetting av mål og tildeling av fellingskvote for planperioden. Med hjemmel i forskrift av om forvaltning av hjortevilt 3, 4, 17 og 19 gjøres følgende vedtak: 1. Hovedutvalget vedtar følgende hovedmål og etterprøvbare delmål for planperioden : Elgbestanden i Alta-stammen skal forvaltes slik at beitegrunnlaget ikke overbelastes, verken på kort eller lang sikt. Slaktevekter på kalv skal økes. Ulemper for samfunn og miljø i form av trafikkulykker samt elg i tettbygd strøk skal begrenses til et minimum. Antall elgpåkjørsler skal ikke overskride 28 tilfeller totalt i planperioden. Avgang utenom ordinær jakt skal reduseres. Antall døde elg som følge av påkjørsler skal ikke overskride 10 dyr i planperioden. Utfordringer med elg i boligområder bør primært løses gjennom økt jaktuttak. Elgen skal kunne passere boligområder på naturlig trekk. Enkeltindivid som tar tilhold i boligområder og utgjør en sikkerhetsrisiko skal felles. Under ordinær jakt skal fellingen i sterkere grad enn før styres mot problemområder. Det skal holdes særlig fokus på tettstedsnær elg i Tverrelvdalen og i Rafsbotn. Antall dyr i området Aronnes/Elvestrand holdes stabilt på dagens lave nivå. Akutte uttak utenom ordinær jakt («nødverge-uttak») bør ikke overskride 1 dyr per år i planperioden. Bestanden skal produsere et overskudd som kan høstes ved jakt til gode for befolkningen og grunneier. Effektiv jakt og høy fellingsprosent gir rom for større andel kyr enn okser i bestanden. En moderat høy produktivitet skal sikres gjennom et ku/okse-forhold på mellom 1,5:1 og 2:1. Utover dette skal det ikke foretas vesentlige endringer i kjønnsforholdet i bestandene. Det skal tas hensyn til lokale forhold og legges opp til en differensiert forvaltning av den enkelte elgstamme også på tvers av kommunegrensene. Bestandsstørrelsen i det enkelte vald skal endres slik det framgår av bestandsmålene under: Elgbestanden i Alta sør/sentral-valdet har trolig økt noe i siste planperiode. For er det et mål å holde en stabil bestand. Talvik/Langfjord-området deler elgbestand med Alteidet i Kvænangen kommune i Troms. Tilgrensende område på Alteidet er derfor innarbeidet i foreliggende bestandsplan. Bestanden har de siste årene blitt redusert. For er det et mål å øke bestanden moderat. Elgbestanden i Altafjord øst-valdet har trolig økt i siste planperiode, blant annet ved at elgbestanden har tatt i bruk større områder nord i valdet. For er det et mål å holde bestanden stabil, eventuelt en moderat bestandsøkning hvor nye arealer tas i bruk av elgen. 2. Finnmarkseiendommen gis en samlet fellingstillatelse på 194 valgfrie dyr i planperioden Om minsteareal Side 25 av 27

26 Sak 46/16 Mimnsteareal har to rettsvirkninger: 1) Størrelsen på det tellende arealet som normalt skal ligge til grunn for hver fellingstillatelse som jaktrettshaverne har krav på. 2) Areal-størrelsen på det minste sammenhengende området som offentlig myndighet kan godkjenne som et vald. Ulikt minsteareal i en kommune Hovedregelen er ett minsteareal per kommune. Det kan imidlertid fastsettes forskjellige minsteareal i ulike deler av en kommune dersom det er vesentlig forskjell på beitegrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. I slike tilfeller bør grensene mellom områder med ulikt minsteareal følge klare skillelinjer i terrenget, eksempelvis større vassdrag, snaufjellstrekninger med videre. Tilsvarende kan kommunen unntaksvis vurdere differensiert minsteareal mellom områder med vesentlig variasjon i bonitet og produktivitet. Det er naturlig at høy-produktive arealer, som gir mye godt beite, får et lavere minsteareal enn områder med store uproduktive arealer. Endring av minsteareal Før endring av minstearealet skal kommunen vurdere bestandsutvikling i forhold til kommunens mål, bestandenes størrelse og sammensetning, beitegrunnlag og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk, eventuelle konflikter i forhold til jord-, hage- og skogbruk, viltpåkjørsler og annen irregulær avgang. Minsteareal som virkemiddel Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddelet i reguleringen av bestandsstørrelse. Minstearealet bør samordnes med de øvrige virkemidlene for å nå kommunens mål i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er fravik av minstearealet, jf. 7 og bestandsplanlegging, jf. 15. I særskilte tilfeller, der øvrige virkemidler er forsøkt uten hell, eller der akutte situasjoner oppstår, kan kommunen vurdere skadefelling, jf. naturmangfoldloven 18. Vurdering Bestandsutviklingen for elg i Alta kommune er tilfredsstillende vurdert ut fra kommunens vedtatte mål. Detaljer vedrørende bestandenes størrelse og sammensetning, beitegrunnlag og elgens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk, eventuelle konflikter i forhold til jord-, hage- og skogbruk, viltpåkjørsler og annen irregulær avgang er vurdert og framgår av vedlagt Bestandsplan for Alta kommune har praktisert hjorteviltforskriftens hovedregel om ett minsteareal i kommunen. Forskriften åpner for at kommunen unntaksvis kan vurdere differensiert minsteareal mellom områder med vesentlig variasjon i bonitet og produktivitet. Det er derfor naturlig at høyproduktive arealer, som gir mye godt beite, får et lavere minsteareal enn områder med store uproduktive arealer. Administrasjonen har vurdert grensen mellom høy-produktive arealer og arealer med vesentlig lavere produksjon ut fra digitale datasett som ortofoto, bonitetskart for skogbruk, digitalt markslag og marin grense. NGU s digitale kart for marin grense er praktisk talt identisk med aktuell grense mellom høy-produktive arealer og arealer med vesentlig lavere produksjon. Marin grense anbefales brukt som grense mellom arealer med forskjellig minsteareal. Med bakgrunn i nevnte forhold innføres lavere minsteareal for områder under marin grense for Altadalen, Tverrelvdalen, Nerskogen og Transfarelv. Høy-produktive arealer i Langfjord, Talvik, Kåfjord, Mathisdalen, Rafsbotn, Russeluft og Kviby er begrenset i utstrekning og har gjennomgående lavere tetthet av elg, mindre utforing med Elg i boligfelt og mindre produksjon enn nevnte områder innerst i fjorden. For disse områdene innføres ikke redusert minsteareal. Side 26 av 27

27 Sak 46/16 Store arealer høy-produktiv mark er i dag ikke tilgjengelig for elgjakt. Lavere minsteareal for høy-produktive arealer vil trolig bidra til oppretting av grunneierlag med godkjente elgvald og dermed bidra til kommunens målsetting om at «Bestanden skal produsere et overskudd som kan høstes ved jakt til gode for befolkningen og grunneier. Lavere minsteareal for høyproduktive arealer vil gi færre fellingstillatelser for FeFo dersom det det godkjennes private vald i kommunen. Foreslåtte endring av minsteareal berører FeFo s jaktvald Alta sør Sentral. Valdet har et tellende areal på dekar (FeFo areal myr og skog under skoggrensa) og er inndelt i 10 jaktfelt hvorav 8 jaktfelt berøres av foreslåtte reduksjon i minsteareal. Dette er jaktfeltene Transfarelv, Tverrelvdalen, Aronnes-Elvestrand, Raipas, Øvre Alta, Storelvdal, Øvre Alta, Pæska-Gargia og Gurbmutvuobmi-Garrajohka. I foregående og gjeldende bestandsplan er det i kommunens mål for bestandsutviklingen satt fokus på at «Utfordringer med elg i boligområder bør primært løses gjennom økt jaktuttak. Lavere minsteareal i høy-produktive områder nær bebyggelse vil gjøre det enklere å nå dette målet. Ut fra en vurdering av fellingstall for de siste 5 år, bestandsplan med mål for forvaltningen, produksjonsarealer og utfordringer med elg i boligfelt foreslås følgende minsteareal: 1. Under marin grense i Transfarelv, Tverrelvdalen, Raipas og Aronnes-Elvestrand 4000 dekar. 2. Under marin grense i Altadalen og Eibydalen 8000 dekar. 3. Alta kommune for øvrig dekar. Grenser for minsteareal er vist i vedlagt kart. Side 27 av 27