Debatthefte. For. Seksjon samferdsel og teknisk

Transkript

1 Debatthefte 2017 For Seksjon samferdsel og teknisk

2 Velkommen til ny yrkesfaglig og yrkespolitisk debatt til landskonferansen 2017 for Seksjon samferdsel og teknisk

3 Innhold Kjære medlem 3 Innledning Seksjonens rolle 4 Struktur 4 Mål 4 1. Et arbeidsliv i endring Selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseutsetting Det nye arbeidslivet økt digitalisering og automatisering Utdanningsdreining i arbeidslivet og fagorganisering Kompetanse, utdanning og rekruttering Videregående opplæring inngangsporten til arbeidslivet Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen gjennom partssamarbeid Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Fagskole et attraktivt studievalg for fremtidens fagfolk Universitet og høgskole Helse, miljø og sikkerhet Forvaltning av felleskapets verdier Vedlikeholdsetterslep Klima, miljø og beredskap Samarbeid mellom yrkesgruppene Beredskap viktig del av samfunnsplanlegging Politisk omstilling Verve, aktivisere og beholde 30 2

4 Kjære medlem! Velkommen til ny yrkesfaglig og yrkespolitisk debatt. Seksjonens 4. ordinære landskonferanse avholdes den november 2017 og du inviteres med dette til ny landskonferansedebatt. Seksjonen trenger dine ideer og forslag for å kunne følge med i utviklingen, verve nye medlemmer og beholde sin organisasjonsgrad og påvirkningskraft. De yrkespolitiske og yrkesfaglige hovedlinjene for seksjon samferdsel og teknisk vil bli behandlet på landskonferansen. Hovedlinjene tar utgangspunkt i Fagforbundets prinsipp og handlingsprogram og skal inneholde seksjonens viktigste oppgaver for neste fireårsperiode. God debatt og lykke til med arbeidet. Med hilsen Stein Guldbrandsen 3

5 Innledning Fagforbundets 4. ordinære landskonferanser skal avholdes november Hensikten med dette notatet er å skape debatt og engasjement i alle seksjonsledd. Det gir mulighet for en prosess der seksjonene i fagforeningene fremmer egne forslag til seksjonsstyret i fylket, som behandler innkomne forslag og sender sine vedtak til seksjonsstyret sentralt. Forslagsfristen er 20. april Seksjonens rolle I Fagforbundet er det en klar arbeidsdeling mellom hva landsmøtet og hva landskonferansene skal behandle og vedta. Landsmøtet kan, som organisasjonens øverste organ, gjøre vedtak som omfatter hele organisasjonens arbeidsfelt. Landskonferansene har ansvar for å drøfte og behandle det som angår yrkene og yrkesutviklingen. Det er viktig at forslag som fremmes til landskonferansen ligger innenfor den enkelte seksjons ansvarsområde. Det er viktig å sikre at det er god sammenheng mellom de ulike styringsdokumentene. Seksjonens retningslinjer må være i tråd med Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram. Prosessen i det enkelte fylke bestemmes av fylkeskretsen selv. Styret i seksjonen nasjonalt anbefaler at forslag går fra fagforeningene via fylkeskretsen. Det finnes ingen retningslinjer for dette arbeidet, men de ulike seksjonene har på nasjonalt nivå valgt å gjennomføre forberedelsene på samme måte. Struktur Debattheftet er inndelt i fem kapitler. Det første kapitlet tar for seg det nye arbeidslivet. Det neste kapitlet tar for seg kompetanse, utdanning og rekruttering. Det tredje hovedkapitlet tar for seg helse, miljø og sikkerhet. Det fjerde hovedkapitlet tar for seg samspill om forvaltning av fellesressurser. Det siste kapitelet tar for seg verving, aktivisering og å beholde medlemmer. Mål Hovedlinjene som vedtas på landskonferansen vil legge klare føringer for arbeidet i Seksjon samferdsel og teknisk i kommende periode. Det er derfor viktig å sikre at saker som er av betydning for seksjonens medlemmer spilles inn som forslag. Det er et mål at debattene tar opp i seg endringer i arbeidslivet som har konsekvenser for Fagforbundets arbeid i kommende periode. Det er et sterkt ønske om at landskonferansen skal vedta en tydelig politikk for seksjonens arbeid med fag, yrker og yrkesutvikling. Utviklingen styres både av ytre og til dels lite påvirkelige faktorer, men også av yrkesutøverne i fellesskap og de organisasjoner som ligger rundt. Det er derfor viktig at Fagforbundet, som en stor og ansvarlig aktør, har en tydelig og langsiktig holdning til yrkesinnholdet vi er med på å forvalte. 4

6 Landskonferansen skal vedta hovedlinjer for seksjonsarbeidet i perioden Hovedlinjene brukes av det nasjonale seksjonsstyret i prioriteringsarbeidet som gjøres fra år til år. Debatten om hovedlinjene på landskonferansen blir toneangivende både for seksjonsarbeidet generelt og for de enkelte yrkene. Det er derfor viktig at debatten ikke bare berører generelle utviklingstrekk, men også enkeltområder. Dette kan være knytta til innholdet i yrket, utdanningsløpet eller rammevilkårene rundt yrket. Det er et mål at debatten tar opp i seg endringer i arbeids livet som har konsekvenser for Fagforbundets arbeid både i kommende periode og på litt lengre sikt. Det er laget spørsmål til hvert kapittel, disse er ikke uttømmende, men kun ment som et bidrag inn i diskusjonen. 5

7 1. Et arbeidsliv i endring Det er ikke noe nytt at arbeidslivet er i endring. Det er prosesser som pågår kontinuerlig og som gjerne har sammenheng med både reformer og teknologisk utvikling. 1.1 Selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseutsetting På 1990-tallet kom en bølge av reformer preget av New Public Management (NPM) som introduserte prinsipper som mål- og resultatstyring. Dette var endringer som har påvirket hvordan arbeid utføres og hvordan arbeid organiseres. Grunnprinsippene for disse reformene er en markedsretting av offentlig tjenesteproduksjon hvor målet er et kostnadseffektivt tilbud av offentlige tjenester. Blant virkemidlene som har blitt benyttet for å sikre større samsvar mellom behov og ressursbruk i offentlig sektor er blant annet konkurranseutsetting, privatisering, stykkprisfinansiering, internprising og bestiller-utfører-modeller. Forskning har imidlertid vist at en slik markedsretting i mange tilfeller er dyrere og har ført til dårligere tjenestekvalitet og tjenestetilbud. De offentlige tjenestene er bygget opp for å skape like muligheter for alle, og for å bygge ned sosiale skillelinjer. Den sittende regjeringen later til å være av den oppfatning at alle er med, at klasseskiller er gammeldags og at det å behandle arbeidstakere på en anstendig måte er mindre viktig. Oppsplitting gjennom selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseut setting kan svekke styringsmulighetene blant annet ved at en andel av budsjettene er bundet opp og kan forhindre utvikling i offentlig sektor. Videre, oppsplitting kan medføre svekking de ansattes mulighet for medbestemmelse og innflytelse, endring av tarifftilhørighet som svekker de ansattes betingelser og overføring av organisasjonsretten til andre forbund slik at Fagforbundets representasjon svekkes. Det er gjerne de tekniske tjenesteområdene som først blir satt ut på anbud, og det har vært en liknende utvikling for blant annet renholdere, vaktmestere, renovasjonsarbeidere og parkansatte. De tekniske tjenesteområdene i kommuner og fylkeskommuner blir satt ut på anbud og privatisert i det stille. Dette er etterdønninger av 1990-tallets reformer preget av New Public Management, og etter at Høyre og FrP inntok regjeringskontorene i 2013 har vi også sett at denne bølgen av reformer igjen har tiltatt. Utviklingen innenfor sykehus er også viktig for mange av Fagforbundets medlemmer i teknisk sektor. Ikke helsefaglig personell blir ofte glemt når vi snakker om sykehus, men vi må ikke glemme at også flere av de tekniske tjenestene i sykehus slik som renhold, vaskeri, vaktmestertjenester står i fare for å bli konkurranseutsatt, eventuelt skilt ut i egne selskap slik som en ser i eiendomsselskapene. Det er en økende utfordring at grupper som renholdere, vaktmestere, vaskeriansatte og ingeniører blir skilt ut og som følge av det mister også Fagforbundet organisasjonsretten til disse gruppene. Når det gjelder ingeniørene mister ikke Fagforbundet organisasjonsretten, derfor er det ekstra viktig at vi følger opp denne gruppen på sykehus slik at forbundet kan opprettholde sin representasjon i styrene. 6

8 Heldigvis ser ikke alt helt mørkt ut, i den inneværende perioden har vi sett at tekniske tjenesteområder har blitt re-kommunalisert. I Bergen hvor Høyre-/ FrP-byrådet etter kritikk av det omfattende vedlikeholdsetterslepet ved skolebygg i byen mellom de syv fjell har gått bort fra en bestiller-utfører-modell på vaktmestertjenestene. Vi har også sett at byrådet i Tromsø, en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, Rødt og SV, klarte å kansellere vedtaket om å konkurranseutsette halvparten av renholdet i kommunen, et vedtak som for øvrig var det siste det det blå-blå byrådet fattet før de forlot byrådskontorene. Vi kan håpe at dette er starten på en ny trend, men i mange tilfeller vil nok politikerne trenge et dytt i ryggen, og her spiller Fagforbundet en viktig rolle gjennom å bidra med faglige argumenter og fagligpolitiske samarbeid. Eksempler til diskusjon Hvilke yrkesgrupper innenfor de tekniske tjenesteområdene vil være særlig utsatt for virkninger av selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranse utsetting? Hvilke faglige argumenter kan bidra til å forhindre selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseutsetting av nye områder innen tekniske tjeneste områder? Hvordan kan Fagforbundet gjennom inngåelse av fagligpolitisk samarbeid bidra til å forhindre og/eller reversere selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseutsetting? Hvilke faglige argumenter kan Fagforbundet benytte for å forhindre selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseutsetting? Hvordan kan Fagforbundet gjøre konsekvensene av selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseutsetting kjent utenfor fagbevegelsen og tillitsvalgtapparatet? Hvordan kan vi utnytte sammenslåing av kommuner til vår fordel og lar det seg gjøre å bruke kompetansen og drive tjenestene i egen regi? 7

9 1.2 Det nye arbeidslivet økt digitalisering og automatisering Tidligere har vi sett at teknologi har ført til revolusjoner - slik som den industrielle revolusjon hvor det var en overgang fra håndverkstradisjonen til maskinproduksjon og den postindustrielle revolusjonen fra mekaniske til elektroniske og automatiserte verktøy. De senere år har det vært fokus på Det nye arbeidslivet som kan kjennetegnes av økende grad av automatisering og framveksten av den såkalte delingsøkonomien som i realiteten har lite med deling å gjøre. I denne sammenheng har leder av NHOs, Kristin Skogen Lund, uttalt «Vi står overfor store og fundamentale endringer i arbeidslivet. I årene framover kommer vi til å samhandle med teknologien på måter vi ikke har sett tidligere», mens leder av LO, Gerd Kristiansen, har uttalt at hun frykter den teknologiske utviklingen kan resultere i sosial dumping, arbeidslivkriminalitet og svart arbeid. I 2016 skrev SINTEF en rapport på oppdrag fra NHO om hvilke effekter teknologiske endringer vil ha på norsk nærings- og arbeidsliv. SINTEF konkluderte i rapporten med at de fleste sektorer vil bli berørt av teknologiendringene. Takten og styrken i hvordan teknologien påvirker oss vil ifølge SINTEF være avhengig av konkurransesituasjonen, arbeidsstyrkens realkompetanse og ikke minst av den viljen vi har som fellesskap til å omfavne de mulighetene som ligger i de teknologiske endringene. Det er viktig å merke seg at rapporten viser hvor tett den teknologiske utviklingen er knyttet til utviklingen av arbeidslivet. Her er vi inne på noe helt sentralt nemlig hvem som skal legge premissene for det nye arbeidslivet. Vi må være bevisste på at det er viktigere enn noensinne å ha en sterk fagbevegelse som kan være med på å bestemme hvordan arbeidslivet skal utvikle seg. Når det snakkes om det nye arbeidslivet og teknologi, handler det ofte om digitalisering, automatisering, robotisering og om framveksten av den såkalte delingsøkonomi (Uber og AirBnB for å nevne de mest kjente) som i realiteten har lite med deling å gjøre. Samlet utfordrer de dagens arbeidsliv og vår oppfatning av hvordan arbeidsoppgavene skal løses. Når alt kommer til alt handler ikke dette bare om hvilken retning offentlig sektor skal gå i, men også om hvordan hele samfunnet rundt oss skal se ut. Det er ingen tvil om at den teknologiske utviklingen har gitt oss nye muligheter, men med disse mulighetene følger det også et ansvar. Digitalisering fører til store endringer i arbeidslivet og har innvirkning på hvordan tjenestene utføres. Ny teknologi innebærer endringer i utførelsen av arbeidet og stiller nye krav til arbeidstakerens kompetanse. Det er viktig at det legges til rette for at arbeidstakerne skal kunne utføre oppgavene med ny teknologi. En viktig del av denne tilretteleggingen er å styrke den digitale kompetansen. Dette må innarbeides i virksomhetenes kompetanseplaner. Smarttelefoner, nettbrett, GPS og flåtestyring (feltteknologi) er nyttige arbeidsverktøy for mange arbeidstakere, men gir samtidig arbeidsgivere detaljert kontroll med ansatte som jobber utenfor virksomhetens lokaler. Flere av yrkesgruppene som organiseres under Seksjon samferdsel og teknisk jobber ofte utenfor virksomhetens lokaler. Disse yrkesgruppene er mobile, og de har handlingsfrihet og ansvar både i gjennomføringen av arbeidsoppgavene og i organiseringen av arbeidsdagen. Arbeidsgivers bruk av ulike former for feltteknologier som PDA, smarttelefoner, GPS 8

10 og flåtestyring kan endre dette. Arbeidsmiljøutfordringer og utfordringer knyttet til intensiv overvåking og arbeidsorganisering kan i økende grad bli aktuelle for disse yrkesgruppene. Noen av momentene vi må ha med oss i arbeidet med kompetanseutvikling er IKT-sikkerhet, personvern, rettigheter og etikk alt dette er helt avgjørende når vi snakker om digitale løsninger. Samtidig må vi huske at den teknologiske utvikling ikke bare innebærer en endret hverdag for de ansatte, men også for brukerne av offentlige tjenester. Skjemaer og nettsider blitt innbyggernes primære kontaktpunkt med forvaltningen, og det er viktig at vi også har med oss sluttbrukernes perspektiv når vi ser på hvordan tjenestene skal utvikles. Fagforbundet er opptatt av både å ivareta de som arbeider med å utvikle teknologien og de som skal bruke den. Vi har et felles ansvar for å huske at noen grupper er mer sårbare enn andre, og vi må sørge for at det finnes løsninger også for disse gruppene. Dette handler i stor grad om å sørge for at brukerne er i fokus når tjenestene utvikles. Dette arbeidet må starte lenge før løsningene er ferdig utviklet. Hvis vi har med oss dette perspektivet kan digitale tjenester bidra til en styrking av velferdsstaten. Den teknologiske utviklingen kan bidra både til økt produktivitet i offentlig sektor og økt kvalitet på tjenestene vi må bare sørge for at vi har oversikt over hvilken risiko og sårbarhet som følger med de teknologiske løsningene. Eksempler til diskusjon Digitalisering av arbeidsoppgaver tiltar. Hvilke konsekvenser får det for yrkesgruppene innenfor de tekniske tjenesteområdene og hvordan skal Fagforbundet håndtere denne utviklingen? Hvordan kan Fagforbundet fremme digitalisering i offentlig sektor for å sikre tjenesteytelser av høy kvalitet? Vil digitalisering medføre at ansatte innenfor de tekniske tjenesteområdene får endrede arbeidsoppgaver? Er det yrkesgrupper innenfor de tekniske tjenesteområdene som har behov for styrking av den digitale kompetansen? Hvordan kan ansatte innenfor tekniske tjenesteområder bidra til at digi taliseringen ivaretar brukerperspektivet? Hvordan kan Fagforbundets fagforeninger bidra til at de ansattes personvern, faglige autonomi og arbeidsmiljø ivaretas ved innføring av feltteknologi? 9

11 1.3 Utdanningsdreining i arbeidslivet og fagorganisering I dag har en av tre høyere utdanning i Norge, og andelen er enda høyere i offentlig sektor. I kommunene og fylkeskommunene har om lag 50 % høyere utdanning og i staten har over 60% høyere utdanning. Organisasjonsgraden er høy blant arbeidstakere med høyere utdanning, men de organiserer seg i hovedsak utenfor LO. Nesten halvparten organiserer seg allerede i studietiden og om lag 25 prosent organiserer seg i den første jobben etter studiene. Det vil være vanskelig for Fagforbundet å opprettholde en positiv medlemsutvikling uten å nå disse gruppene. For at Fagforbundet skal være et naturlig valg for arbeidstakere med høyere utdanning og studenter må vi være mer synlige på relevante utdanningsinstitusjoner og på arbeidsplasser hvor disse gruppene er ansatt. Det er viktig å gjennomføre yrkesfaglige tiltak, profilere de enkelte yrkene og sikre fagligpolitisk innflytelse også på dette området. Samtidig er det viktig å ivareta prinsippet om rett person på rett plass det må vurderes nøye hvilken kompetanse som kreves for å ivareta de ulike oppgavene. Eksempler til diskusjon Hvordan kan Fagforbundet rekruttere arbeidstakere med høyere utdanning og opprettholde en positiv medlemsutvikling? Hvordan kan LO og Fagforbundet vinne frem i konkurransen om medlemmer med høyere utdanning? Hvordan kan Fagforbundets fylkeskretser og fagforeninger være synlige på relevante utdanningsinstitusjoner for høyere utdanning? Hvordan kan Fagforbundets fagforeninger gå frem på arbeidsplassene for å verve gruppene med høyere utdanning? 10

12 2. Kompetanse, utdanning og rekruttering Arbeidslivets kompetansebehov er i kontinuerlig i endring. Det vil få konsekvenser for våre yrkesgrupper og fag. Vi må i den sammenheng være bevisst på fagstrukturen i fagene våre og til enhver tid påse at sluttkompetansen i fagene er i tråd med arbeidslivets behov. Kunnskap er makt, og derfor har lik rett til utdanning alltid vært et sentralt krav for fagbevegelsen. Alle må sikres lik rett til grunnskole, videregående opplæring, fagskole og høyere utdanning. Vi må ha et arbeidsliv som både tar i bruk og videreutvikler den enkeltes kompetanse. Fagforbundet skal være en pådriver i utviklingen av utdanningstilbud og kompetansetiltak, og må arbeide for at den enkeltes kompetanse blir brukt. Hver arbeidsplass bør ha en kompetanseplan som er utviklet i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Det er viktig at fagforeningen påvirker arbeidsgiverne til å følge opplæringsplikten. Samtidig er det også viktig at den enkelte arbeidstaker selv er aktiv og videreutvikler kompetansen sin, for på den måten å stå sterkere i arbeidsmarkedet. Det er ofte de som allerede har høy formalkompetanse som velger å benytte seg av mulighetene til etter- og videreutdanning, og det er viktig å jobbe for å jevne ut denne forskjellen. Realkompetanse er kunnskap og ferdigheter du har skaffet deg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller fritidsaktiviteter. Fagforbundet arbeider for kvalitetssikring av realkompetansevurdering og dokumentasjon i arbeidslivet og alle utdanningsnivåer, samt at dokumentert realkompetanse verdsettes gjennom lønnsmessig uttelling og godkjent som grunnlag for opptak til høyere utdanning. Fakta: SSBs framskrivninger av kompetansebehovet frem mot 2030 Statistisk sentralbyrå har i framskrivninger konkludert med at det på mange områder ser ut til å bli store forskjeller mellom tilbud og etterspørsel. Framskrivningene viser at det for de med: Videregående opplæring vil være et underskudd på personer. Det er hovedsakelig for de med fag- og yrkeskompetanse forskjellen er stor, for eksempel innenfor mange håndverksyrker og for pleie- og omsorgsyrkene. Kort høyere utdanning vil være et underskudd på personer. Det er særlig for de kortere profesjonsutdanningene at underskuddet blir størst, slik som for lærere og sykepleiere. Lang høyere utdanning viser framskrivningene et lite overskudd på 6000 personer. Mens det ventes et underskudd på ingeniører og innenfor teknologiske fagene. Framskrivningene må tolkes slik at det er yrkesrettede utdanninger som kvalifiserer til bestemte yrker det blir størst forskjell mellom tilbud og etterspørsel, både på videregående skoles nivå og for de kortere profesjonsutdanningene i høyere utdanning. 11

13 Fagforbundet arbeider for kvalitetssikring av realkompetansevurdering og dokumentasjon på alle utdanningsnivåer og i arbeidslivet. På grunnlag av slik dokumentasjon er det mulig med opptak til høyere utdanning. Muligheten må gjøres kjent, være tilgjengelig og praktiseres på samme måte i hele landet. 2.1 Videregående opplæring inngangsporten til arbeidslivet Overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring er et viktig veiskille. Det 10. året på ungdomskolen velger elevene en utdanningsvei og dette valget vil prege dem livet ut. Alle har rett til videregående opplæring, men det er ikke obligatorisk. Elevene kan velge mellom tretten forskjellige utdanningsprogram, fem studieforberedende (studiespesialisering) og åtte innen fag- og yrkesopplæringen. Fullført videregående opplæring er en av grunnforutsetningene for å få en vel - lykket inngang og senere karriere i arbeidslivet. Bestått videregående opplæring har også betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet ellers. De som ikke har fullfører videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som fullfører. I tillegg er det en sterk sammenheng mellom frafall fra videregående opplæring, sosial ekskludering, dårlig helse, kriminalitet og dårlige materielle levekår. Frafallet i videregående opplæring er høyt. Høsten 2016 begynte ungdommer på videregående opplæring høsten Over 20% av de som faller fra vil ikke gjennomføre innen fem år, kun 40% av de som faller fra finner seg jobb og 20% av de som faller fra deltar i ulike attføringsordninger. Det er ukjent hva de resterende ungdommene, drøyt 7000 personer, beskjeftiger seg med. Et overveid og godt valg av utdanningsvei er derfor spesielt viktig, og det er viktig at det er etablert gode overgangsordninger for de elevene som har valgt feil. Rådgivningstjenesten spiller en viktig rolle her, men har så langt hatt små ressurser til rådighet. Videre er det viktig at innholdet i utdannelsen er relevant for arbeidslivet, i tillegg til å være godt pedagogisk tilrettelagt for den enkelte. Mange faller fra utdanningsløpet dersom de ikke får læreplass etter to års skolebasert opp - lær ing. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser er derfor viktig. Studiespesialisering fører fram til generell studiekompetanse og forhåpentligvis videre til høyere utdanning. I motsetning til yrkesfag fører ikke studiespesialisering til en yrkestittel eller et fagbrev. Det viktigste ved studiespesialisering er derfor å gi en solid plattform for å kunne bygge videre med høyskole- eller universitetsutdanning. Framskrivninger fra SSB viser at elever som bare har studiespesialisering uten høyere utdanning, vil få det va nskelig på arbeidsmarkedet framover. Vi ser en utvikling hvor stadig flere tar høyere utdanning. Fagforbundet generelt, og seksjonen spesielt, har nå en del yrkesgrupper med universitets- og høyskoleutdanning. Hvis vi skal møte framtidens utfordringer, må vi ha en solid videregående opplæring som gir et godt grunnlag for videre studier. 12

14 Fag- og yrkesopplæringen fører frem til fag- eller svennebrev og foregår i videregående skoler og i lærebedrifter. Det norske arbeidslivet er avhengig av god tilgang på kvalifiserte fagarbeidere. Det er viktig for at vi som land skal være godt rustet for de omstillinger som ligger foran oss, og for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver. Fag- og svennebrev er også grunnlag for opptak til fagskoleutdanninger. Gjennom blant annet samfunns- og teknologiutviklingen endres kompetansebehovet. Dette fører til fremveksten av nye lærefag og i andre tilfeller nedleggelse. En solskinnshistorie i så måte er byggdrifterfaget som Fagforbundet gjennom partssamarbeid har bidratt til å etablere som et fag. Ved utgangen av 2016 har rundt hundre personer avlagt fagprøve i dette lærefaget som ble opprettet 1. august I inneværende periode har Fagforbundet også, i samarbeid med andre organisasjoner som deltar i partssamarbeidet, søkt om å etablere anleggsrørleggerfaget som et nytt fag. Endelig avgjørelse er forventet i løpet av Dette kan bli en like stor solskinnshistorie som byggdrifterfaget. Fagforbundets initiativ til og arbeid med å etablere et fag for trafikkbetjenter kan stå som et eksempel på at man ikke alltid vinner frem i partssamarbeidet, for dette arbeidet måtte avsluttes på grunn av motstand fra både KS Bedrift og NORPARK. 2.2 Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen gjennom partssamarbeid Arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen skal bidra til at elever og lærlinger får relevant fagopplæring i et godt læringsmiljø, og at de gjennomfører opplæring en. I dette arbeidet har partene en viktig rolle gjennom deltakelse i faglige råd, sam arbeidsrådet for yrkesopplæring, prøvenemnder og yrkesopplæringsnemnder. De faglige rådene og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) er en del av partssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen på nasjonalt nivå. Det er et uttrykt ønske fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet at fag- og yrkesopplæringen skal være tilpasset behovet i arbeidslivet, og gjennom de faglige rådene og SRY er partene i arbeidslivet invitert til å delta i å utforme morgendagens fagarbeidere. Det er totalt åtte faglige råd, ett for hvert utdanningsprogram innen fag- og yrkesopplæringen. I landsmøteperioden har Seksjon samferdsel og teknisk vært representert i Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA), Faglig råd for teknikk og industriell produksjon (FRTIP), Faglig råd for design og håndverk (FRDH), Faglig råd for naturbruk (FRNA) og Faglig råd for service og samferdsel (FRSS). I disse utdanningsprogrammene og faglige råd har Seksjon samferdsel og teknisk eierinteresser i blant annet renholdsoperatørfaget, byggdrifterfaget, feierfaget, vaskerifaget, gjenvinningsfaget, kjemi- og prosessfaget, frisørfaget, anleggsgartnerfaget, idrettsanleggsfaget og vekterfaget. Prøvenemndene og yrkesopplæringsnemndene (y-nemndene) er en del av partssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen på fylkesnivå. Gjennom å være representert i prøvenemnder og y-nemnder kan Fagforbundet bidra til å heve kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. I forbindelse med nyoppnevning og reoppnevning av prøvenemnder og y-nemnder er det derfor viktig at det på fylkesnivå arbeides for at Fagforbundet får representasjon i disse nemndene. 13

15 Prøvenemndene administreres av fylkeskommunene og blir etter forslag fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene oppnevnt av y-nemndene for en fireårsperiode som følger fylkestingsperioden. Deres rolle er å foreta sluttkontroll (sensur) av den praktiske delen i fag- og yrkesopplæringen. Fafo-rapporten «Prøvenemndenes arbeid med fag- og svenneprøven» viser at prøvenemndene oppfatter seg som representanter for faget, og at det utøves en stor grad av faglig skjønn i arbeidet når det gjelder den faglige bedømmingen. Det kan virke som det til dels er en sammenfallende oppfatning av hva som er kjernen i faget og hva som skal være utgangspunkt for prøving og vurdering, men at prøvenemndene i varierende grad kjenner til endringer i regelverket. Yrkesopplæringsnemndene er fylkeskommunale nemnder med ansvar for fagopplæringen i hvert enkelt fylke. Nemndene har det administrative ansvaret for gjennomføringen av fagopplæringsloven, men har også et utviklingsansvar og arbeider for å heve kvaliteten på hele fag- og yrkesopplæringen i fylket. Nemnda godkjenner lærebedrifter og formidler lærlinger til bedriftene. Nemnda har også ansvaret for utstedelse av fagbrev/svennebrev, etter endt fag-/svenneprøve. Yrkesopplæringsnemnda skal ha en sammensetning som sikrer en bred innsikt i så vel yrkes- og fagopplæring som nærings- og sysselsettingsspørsmål. På landsbasis er Fagforbundet representert i prøvenemnder i de fleste fag som er relevante for de yrkesgruppene som er organisert under Seksjon samferdsel og teknisk. Dette varierer imidlertid fra fylke til fylke. Det varierer også fra fylke til fylke hvilken oversikt man har over i hvilke prøvenemnder Fagforbundet er representert og hvem som representerer Fagforbundet i disse. I forbindelse med nyoppnevning og re-oppnevning av prøvenemnder er det viktig å ha en slik oversikt. Det blant annet på grunn av at man i forkant av en ny oppnevningsperiode skal kunne ta kontakt med prøvenemndsmedlemmene som representerer Fagforbundet med forespørsel om de ønsker re-oppnevning eller om man må søke etter nye som skal representere Fagforbundet. 2.3 Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Om lag tre av ti elever som påbegynner et yrkesfaglig utdanningsløp faller fra underveis i utdanningsløpet. Årsaken til dette er mange én av årsaken er manglende tilbud om læreplass. Som et ledd i arbeidet for å få på plass flere læreplasser signerte regjeringen og partene i arbeidslivet i mars 2016 ny samfunnskontrakt for flere læreplasser. I den forbindelse uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at «Flere ungdommer søker seg nå til trygge utdanninger innen yrkesfagene. Dette må vi følge opp med flere læreplasser». Målet for samfunnskontrakten er at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Dette er et krevende mål som kun kan nås gjennom en langsiktig innsats. Det er avgjørende at arbeidslivet ser fagopplæringen og lærlingordningen som en sentral måte å rekruttere fagarbeidere på, og at det å ta inn lærlinger er et samfunnsansvar. Privat sektor er helt klart best i klassen når det kommer til å ta inn lærlinger i overkant av 70 prosent av lærekontraktene finnes i privat sektor. Mens privat 14

16 sektor ser gevinsten i at lærlingene produserer varer og tilbyr nytenkning, ser offentlig sektor på lærlingene som en utgift. I følge NIFU-rapporten «Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor?» ser det ut til at lærlingordningen ikke har erstattet, men i stedet har lagt seg over gamle opplæringspraksiser i kommunene. Kommunene betaler lærlingenes lønn, mens tjenestestedene tar dem imot gratis, mot at de gir dem opplæring, på samme måte som de alltid har gjort med elever. Det er samtidig liten forståelse og vilje på tjenestestedene til å rekruttere lærlinger som de selv må lønne. Det lengste man når er stort sett at lærlingene skal kunne erstatte vikarer i en del tilfeller. Det er likevel lyspunkt å spore, for i perioden økte antallet lærlinger med 14 % i kommunal sektor. Det er helse- og oppvekstfag som står for en stor andel av denne økningen. Det bør derfor være et stort potensial for å øke antall lærlinger innen andre tjenesteområder i kommunal sektor. Et av innsatsområdene for å få på plass flere læreplasser er etablering av lokale nettverk. Læreplassene og lærebedriftene finnes lokalt. Derfor er det viktig at det gjøres en innsats lokalt. I arbeidet med å etablere lokale nettverk er det viktig å bygge på samarbeid som allerede er etablert. Yrkesopplæringsnemndene kan være en arena for å bygge slike nettverk. Dette synliggjør viktigheten av at Fagforbundet er representert i yrkesopplæringsnemndene. Fagforbundets fylkeskretser bør i alle tilfeller søke å ta del i nettverk lokalt hvor dette er etablert, og ta initiativ til å etablere slike nettverk hvor dette ikke allerede er etablert. Et annet innsatsområde er at det skal rekrutteres flere lærebedrifter for å skaffe flere læreplasser. Som nevnt er det i kommunal sektor et potensial for flere læreplasser det er blant annet et stort potensial for å få på plass flere læreplasser innenfor de tekniske tjenesteområdene i kommunal sektor. Fagforbundets fylkeskretser og fagforeninger bør derfor bidra til at det rekrutteres flere lærebedrifter gjennom å arbeide for at kommunene godkjennes som lærebedrifter for relevante fag og som det er behov for innen de tekniske tjenesteområdene, samt arbeide for at det blir tilbudt læreplasser innen disse tjenesteområdene. Det er etablert flere opplæringskontor for offentlig sektor. Disse kan være nøkkelen til å få kommunene godkjent som lærebedrifter i andre tjenesteområder enn helse og oppvekst. Eksempler til diskusjon knyttet til avsnittet fag og yrkesopplæringen Hvilke konsekvenser kan SSBs framskrivninger ha for yrkesgrupper som organiseres under Seksjon samferdsel og teknisk? På hvilken måte bør Fagforbundet nasjonalt og fylkeskretsene følge opp medlemmer som representerer forbundet i prøvenemnder og y-nemnder? Hvordan kan representanter i prøvenemnder og y-nemnder gi innspill til Fagforbundets representanter i de faglige råd? Er det områder i kommunal sektor hvor det er behov for at det etableres nye fag? 15

17 Hvordan kan dere skaffe dere oversikt over alle prøvenemnder og representanter fra Fagforbundet? Hvordan vil dere følge opp samfunnskontrakten for flere læreplasser og sikre at det blir tilbudt læreplasser i fag som er relevante for de tekniske tjenesteområdene? 2.4 Fagskole et attraktivt studievalg for fremtidens fagfolk Fagskole er en yrkesrettet utdanning som bygger på videregående skole eller tilsvarende kompetanse. Utdanningen er ofte tilrettelagt slik at den kan tas mens studentene er i jobb. Fagskolen er på mange måter arbeidslivets utdanning. Den har en lovfestet tilknytning til arbeidslivets kompetansebehov og har derfor som hovedformål å forsyne samfunnet med kandidater med yrkesrettet kompetanse som kan gå rett inn og bidra i virksomheten. På den måten er fagskolen viktig for velferd, verdiskaping og en viktig bidragsyter til produktiviteten i Norge. Formelt er fagskolen definert av Stortinget som tertiærutdanning. Imidlertid fremgår det av NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg at det, til forskjell fra for eksempel videregående opplæring, ikke er gitt tydelige nasjonale retningslinjer for samspillet mellom de to ulike løpene på tertiært nivå. Dette medfører at fagskolen er svakt integrert og har en uklar plass i utdanningssystemet. Det er et klart eksempel på fagskolesektorenes manglende og svakt forankrede studentrettigheter som i betydelig grad svekker studentenes rammebetingelser og rettssikkerhet. Ved utgangen av 2016 la regjeringen frem en melding til Stortinget om fagskoleutdanning, Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden, hvor det fremgår at regjeringen ønsker å gi arbeidslivet nok fagfolk og at fagskolen skal styrkes gjennom økt kvalitet og anerkjennelse slik at flere søker seg til den. Dette skal sikres blant annet ved å tilrettelegge for at studentene får en utdanning med relevant kompetanse og praksisnær kunnskap. På noen områder er det lange tradisjoner for fagskoleutdanning, mens det på andre områder ikke er det. De tekniske fagskolene har lange tradisjoner, men det tilbys nå også utdanning på fagskolenivå på mange området det tidligere ikke har vært et fagskoletilbud. Denne bredden i fagskoletilbudet er imidlertid foreløpig i liten grad synlig. Fagskolens svake integrering i utdanningssystemet, mangelen på en helhetlig fagskolepolitikk og lav grad av synlighet utgjør betydelige utfordringer for fagskolesektoren, for utdanningssøkende og for arbeidslivet. Fagskolene må derfor bli synliggjort som en godt integrert del av et helhetlig utdanningssystem, og som et fullverdig og likeverdig alternativ ved siden av høyere utdanning på tertiært nivå. 16

18 Eksempler til diskusjon knyttet til avsnittet fagskole Hvordan kan Fagforbundet bidra til at fagskolen blir sterkere integrert i ut danningssystemet? Hvordan kan Fagforbundet bidra til at fagskolen synliggjøres som et attraktivt utdanningsvalg? Er det områder innenfor de tekniske tjenesteområdene i kommunal sektor hvor det er behov for at det etableres nye fagskoletilbud? 2.5 Universitet og høgskole På Fagforbundets områder har om lag halvparten av alle sysselsatte høyere utdanning, og andelen er enda større blant de yngste. Framskriving tyder på at etterspørselen etter arbeidstakere med høyere utdanning vil fortsette å øke. Utviklingen går spesielt fort innenfor de økonomiske og administrative fagområdene. Rekruttering av universitets- og høgskoleutdannede er stigende også til stillinger som tidligere ikke krevde høyere utdanning. I teknisk sektor berøres de aller fleste fagområdene av sysselsettingsendringene i arbeidslivet. Samfunnsendringer som økt utdannelsesnivå, endrer innhold i stillinger og økt digitalisering har gjort at stillinger som tidligere ikke krevde høyere utdanning, nå ofte krever dette. For Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk er det viktig at Norge har et utdanningssystem som møter framtidas kompetansebehov. Da trenger vi blant annet gode offentlige og desentraliserte høyskoler og universiteter som samarbeider tett med det lokale arbeidslivet. For våre medlemmer er det også viktig at de får muligheten til å ta utdanningsløp som er tilpasset offentlig sektor og som tar opp i seg endringene i arbeidslivet. For mange av Fagforbundets medlemmer er det viktig med gode deltidsstudier som gir muligheter for etter- og videreutdanning. I den forbindelse må vi sørge for at ordningen med opptak på bakgrunn av realkompetanse gjøres kjent. Realkompetanse er en måte å få opptak til høyere utdanning på, selv om du ikke fyller kravene til generell studiekompetanse. Ordningen innebærer at søkere som fyller 25 år eller mer det året de søker om opptak, og har praksis eller utdanning som kan kompensere for kravet om generell studiekompetanse, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Eksempler på realkompetanse til et studium kan være lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning eller organisasjonserfaring. Det er det aktuelle fagmiljøet som skal gjøre realkompetansevurderingen. Samtidig er det viktig at yngre studenter får en reell mulighet til å studere på heltid. Derfor må utdanning være gratis, og studentene må ha en studiefinansiering som sikrer dem mulighet til å studere på fulltid. Utdanningsinstitusjonene skal tilby god og praksisnær undervisning som forbereder studentene på arbeidslivet. 17

19 Eksempler til diskusjon knyttet til avsnittet universitet og høgskole Hva må til for at Fagforbundet blir et naturlig valg for arbeidstakere med høyere utdanning? Hva er Fagforbundets hovedutfordringer med tanke på å organisere arbeidstakere med utdanning fra høgskole og universitet? Hva kan Fagforbundet gjøre for å verve flere studenter? Hvem skal ha ansvar for at studentene får et tilbud? Eksempler til diskusjon Hva tenker du? Hvilke tiltak mener du bør vurderes for å imøtekomme framtidas kompetansekrav? Mange synes at det er både vanskelig og litt skremmende å starte på utdanning/ etterutdanning. Hva mener du Fagforbundet bør gjøre for å ufarliggjøre og motivere for kompetanseheving? Livslang læring er et viktig prinsipp i utdanningspolitikken, og innebærer blant annet at alle skal ha mulighet til ny kunnskap hele livet. Hvordan kan Fagforbundet på en god måte ivareta seksjonens yrkesgrupper i denne sammenheng? Til fagforeningen: Hvordan kan Fagforbundets fagforeninger bidra til at kommunene godkjennes som lærebedrifter i fag det er behov for innenfor de tekniske tjenesteområdene? Hvordan kan fagforeninger bidra til at kommunene ser det å ta inn lærlinger som rekruttere fagarbeidere på? Hva mener din forening er viktige saker å jobbe med innenfor fag og yrkesopplæringen? Hvilke utfordringer ser du at din fagforening har innenfor fag og yrkesopp læring en? Har fagforeningen oversikt over hvilke prøvenemnder Fagforbundet har representanter i prøvenemndene i ditt fylke? 18

20 Hvordan kan fagforeninger bidra til at kommunene ser det å ta inn lærlinger som et samfunnsansvar? Hva kan fagforeninger gjøre for å verve flere studenter? Til fylket: Hvordan kan forbundets fylkeskretser bidra til å heve kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen? Hvordan kan fylkeskretsene få oversikt over medlemmer som representerer forbundet i prøvenemnder og y-nemnder? På hvilken måte bør forbundets fylkeskretser følge opp medlemmer som representerer forbundet i prøvenemnder og y-nemnder? Hvordan kan Fagforbundets fylkeskretser bidra til at kommunene godkjennes som lærebedrifter i fag det er behov for innenfor de tekniske tjenesteområdene? Hvordan kan Fagforbundets fylkeskretser bidra til at kommunene ser det å ta inn lærlinger som rekruttere fagarbeidere på? Hvordan kan Fagforbundets fylkeskretser bidra til at kommunene ser det å ta inn lærlinger som et samfunnsansvar? Hvilke nettverk er det naturlig for Fagforbundets fylkeskretser å ta del i, for å skape flere læreplasser? Har fylket oversikt over hvilke prøvenemnder Fagforbundet er representert i, og hvem som representerer Fagforbundet i disse? Lag en oversikt over alle prøvenemndene som SST har representanter innenfor i ditt fylke. Hvilken plan er det for oppfølging av representantene i prøvenemndene? Hvordan jobbes det i forbindelse med ny oppnevningsperiode? Hvordan kan forbundets fylkeskretser bidra til at Fagskolen synliggjøres som et attraktivt utdanningsvalg? Hva kan forbundets fylkeskretser gjøre for å verve flere studenter? 19

21 3. Helse, miljø og sikkerhet «Arbeidsmiljøloven er ikke skrevet for dem som jobber for anbudsvinnere» og «Arbeidsmiljøloven er rett og slett ikke skrevet for dagens arbeidsliv», hva gjør vi nå? Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er et tema som berører alle i arbeidslivet. Norsk lov sier at alle ansatte skal ha et trygt og sikkert arbeidsmiljø, og at arbeidsgiver og arbeidstaker skal jobbe sammen for å sikre dette. Det er viktig at vi i SST er oppdatert på HMS-utfordringene innen de ulike yrkesgruppene våre. Både tillitsvalgte og verneombud har et ansvar for å jobbe med arbeidsmiljøet. Det er likevel verneombudet vi først tenker på når vi snakker om HMS. Godt HMS-arbeid er viktig på flere måter for yrkesgruppene i Seksjon samferdsel og teknisk. Det er viktig å ha et godt og trygt arbeidsmiljø på egen arbeidsplass. Samtidig er våre yrkesgrupper også viktige for å ivareta et trygt og godt arbeidsmiljø for andre. Et rent og godt inneklima med god ventilasjon kan redusere helseplager og sykefravær. Både byggdrifterne og renholderne er viktige støttespillere i andre yrkesgruppers HMS-hverdag. Fakta: En stor norsk undersøkelse fra STAMI viser at ansatte har 47 prosent større risiko for å oppleve stor grad av generelle plager dersom kontoret rengjøres én gang i uken i stedet for to-fire ganger per uke. Undersøkelsen viser også at tørr og dårlig luft, støv og for høy temperatur gir plager som trøtthet, hodepine, nese- og øyeirritasjoner og tørr hud. Kontor i store byer har størst risiko. I perioden har seksjonen jobbet med å kartlegge yrkesgruppenes HMS-utfordringer. Vi har blant annet gitt ut en brosjyre om faren ved å bruke spray innen rengjøring. Det er utviklet HMS brosjyrer for blant annet feiere, frisører og ansatte innenfor parkvesenet. På brannområdet er det avdekket stor kreftrisiko og det er derfor utviklet en HMS brosjyre og kurs på tematikken «jobbe i farlig røyk». SST har gjennomført konferanser og kurs på alle nivå for å spre kunnskap om HMS-arbeidet. Sammen med NHO har vi utviklet et bransjespesifikt verneombudskurs for frisører. Målsetningen med HMS-arbeidet har vært å sørge for at medlemmene får et bevisst forhold til HMS på egen arbeidsplass. Forebygging er at av de viktigste grepene vi kan ta innen HMS-arbeidet. Både lover og forskrifter gir føringer for hva og hvordan man skal jobbe med HMS. Et eksempel på grep som er tatt i arbeidsmiljøloven er innføring av HMS-kort, og godkjenningsordning for renholdsvirksomheter. Dette er generelle grep, for å sikre at blant annet byggebransjen og renholdsbransjen driver innenfor loven, og for å hindre sosial dumping. Videre sier arbeidsmiljøloven i kapittel 2 at alle har rett, og plikt, til å medvirke i HMS-arbeidet. Alle virksomheter skal ha verneombud. Er det færre enn ti ansatte kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale annen ordning. Det er viktig at Fagforbundet er en aktiv pådriver for å sikre at yrkesgruppene våre er med og bidrar. Frisørbransjen er eksempel på en bransje som kan bli bedre på HMS-arbeidet og å opprette 20

22 verneombud. I 2017 skal Fagforbundet og NHO samarbeide om å tilby verneombudskurs rettet mot frisørbransjen. I arbeidsmiljølovens 4.2 står det at ansattes verdighet skal ivaretas, og så langt som mulig skal ansatte beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Det er en fordobling i antall personer som er meldt skadet som følge av vold og trusler på jobben i perioden ifølge Arbeidstilsynet. I samme periode er det en dobling i antall registrerte vold- og trusselhendelser, ifølge Arbeidstilsynet. Det er grunn til å tro at det er en underrapportering, og derfor store mørketall når det gjelder skader etter vold og trusler på jobb. Dette kan for eksempel gjelde byggdriftere som har ansvaret for kommunale boliger der beboerne har atferdsproblemer, eller renholdere som vasker på psykiatriske institusjoner, og som ikke har gode rutiner for kartlegging og varsling. Fakta: STAMIs faktabok om arbeidsmiljø og helse fra 2015 viser at ca. 7 prosent i sjåføryrkene oppgir å være utsatt for vold og trusler på jobb. En annen av SSTs yrkesgrupper som er utsatt for vold og trusler er trafikkbetjenter. Hvordan kan vi forebygge at dette skjer? Loven inneholder også klare krav til at arbeidstaker skal vernes mot fysisk fare. Arbeidsplassen skal være forsvarlig sikret og tilrettelagt for å unngå skader som følge av jobben du gjør, om du opererer tungt maskineri eller har tunge løft. I renovasjonsbransjen har vi opplevd alvorlige ulykker på grunn av et uforsvarlig arbeidsmiljø, og omgåelse av sikkerhetsrutiner. Det er svært viktig at de ansatte får god opplæring, og at det ikke blir en kultur for å omgå reglene. Fysisk fare kan også gjelde de som jobber med dyr. Dyrepleiere og klinikkassistenter utfører både tunge løft, og er utsatt for bitt og klor fra dyr. Arbeidsmiljøloven har en egen paragraf om kjemisk og biologisk helsefare. Jobber man med kjemisk eller biologisk materiale skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at man ikke utsettes for helsefare. Blant SSTs yrkesgrupper er mange yrkesgrupper utsatt for kjemisk eller biologisk helsefare. I brann- og redningstjenesten er det 20 prosent større sjanse for å utvikle kreft, som følge av å jobbe i farlig røyk. Feiere vil også være en utsatt gruppe. 35 prosent av vaktmesterne oppgir i STAMIs faktabok at de er utsatt for å innånde farlige gasser, damp eller røyk. I renholdsbransjen er bruk av rengjøringsspray en risikofaktor for å utvikle astma og allergi. Både frisører og dyrepleiere jobber med stoffer som avgir gasser, og bør bruke punktavsug i hverdagen. Ansatte i vann og avløpssektoren er også utsatt for kjemiske stoffer, se faktaboks. Dette vil også gjelde ansatte innen parkvesenet og i svømmehallene. Fakta: Fagforbundet har sammen med Norsk vann og STAMI bidratt til prosjektet «Eksponering og helseeffekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann» som startet i Resultatene fra studien kan tolkes som at arbeidere som håndterer avløpsvann kan være mer sårbare for inflammasjonsreaksjoner fra lungene og i kroppen forårsaket av eksponeringen de daglig utsettes for, også i avløpsnettet. Det blir ekstra viktig å følge opp rapporten slik at vi kan ta lærdom av de funnene som er foretatt. 21

23 Yrkesrelatert sykdom som kan oppstå kan være belastningsskader, det vil si skader som oppstår ved gjentatt bruk av en muskel eller sene. Muskel- og skjelettlidelser er i dag den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet. Renholdere ligger på topp i STAMI sin faktabok over yrkesgrupper med høyest sykefravær på grunn av muskel- og skjelettlidelser. Ufaglærte, bygghåndverkere, frisører og sjåfører kommer også høyt opp på listen. For å unngå belastningsskader er tilrettelegging, utstyr og arbeidsteknikk viktig. Blir man skadet på jobb er det klare regler for hva som skal gjøres. Arbeidsgiver skal føre et register og melde skader som har oppstått som følge av jobb. Disse rutinene skal være kjent for de ansatte. Det er arbeidsgivers plikt å sende skademelding til NAV. Dette må skje innen ett år for at man skal ha rett på yrkesskadeerstatning. Partene i arbeidslivet har blitt enige om avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som er verktøy for å jobbe med arbeidsmiljø og sykefravær. Her er tillitsvalgte og verneombud viktige aktører. Spørsmål vi i SST kan stille oss er hvor flinke vi er til å ha fokus på HMS-utfordringene som er beskrevet i dette kapittelet. Hva kan vi gjøre for å redusere helserisikoen for yrkesgruppene våre? Det fins verktøy og midler å ta i bruk, hvordan kan vi informere våre medlemmer, tillitsvalgte og verneombud om disse? Godt HMS-arbeid er viktig for den enkelte medarbeider, og for samfunnet som helhet, ved å redusere sykefravær. Fakta: Så mye er det tillatt å jobbe Arbeidsgiver kan pålegge ansatte å jobbe inntil 10 timer overtid i uka, 25 timer på fire uker og opptil 200 timer i året. Samlet arbeidstid, inklusiv overtid, skal ikke overstige 13 timer per dag eller 48 timer per uke. Tiden kan gjennomsnittsberegnes. Etter avtale med tillitsvalgte kan overtiden økes til 20 timer i uka, 50 timer på fire uker og opptil 300 timer i året. Samlet arbeidstid, inklusiv overtid, skal likevel ikke overstige 69 timer i noen enkeltuke. Det kan avtales opptil 16 timer arbeid på en dag, men da skal den ansatte ha hvileperiode umiddelbart etter. Med tillatelse fra Arbeidstilsynet, kan ansatte jobbe opptil 25 timer overtid i uka, 200 timer i halvåret og 400 timer i året. 22

24 Eksempler til diskusjon knyttet til kapittelet om helse, miljø og sikkerhet Hvilke av SSTs yrkesgrupper kan være utsatt for belastningsskader eller annen yrkesrelatert sykdom? Hva bør seksjonen jobbe med for å forebygge belastningslidelser og yrkesrelatert sykdom? Hvilke av SSTs yrkesgrupper kan være utsatt for vold og trusler på jobben, i tillegg til de som allerede er nevnt? Hva bør vi jobbe med for å forebygge vold og trusler for våre yrkesgrupper? Hva kan være utfordringer blant SSTs yrkesgrupper når det kommer til det psykososiale arbeidsmiljøet? Hvilke tiltak kan SST jobbe med for å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet? Hvordan kan SST jobbe for å sikre at HMS-arbeidet blir fulgt opp der våre medlemmer jobber? Er det noen yrkesgrupper vi bør prioritere spesielt i den neste fire-års perioden? Hvordan jobbes det i fagforeningen og på arbeidsplassen med HMSutfordriner? Hvordan har det vært jobbet med «Jobbe i farlig røyk»? Hvordan kan fagforeningen ta i bruk rapporten fra STAMI vedrørende avløpsvann? Hvordan kan vi bidra til at sjåførene omfattes av arbeidsmiljøloven? Hvordan kan vi sikre at arbeidsgiver gir tilstrekkelig opplæring og utstyr? 23