100 år. Oslo kommunale skolehager 100 år. Oslo kommune Utdanningsetaten. Historisk læringsarena for fremtiden OSLO KOMMUNALE SKOLEHAGER
|
|
- Henriette Jansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Historisk læringsarena for fremtiden 1 0 0
2 2 Oslo kommunale skolehager Oslo kommunale Oslo kommunale skolehager En viktig målsetting for skolehagene er at elevene opplever gleden ved naturen. Det settes fokus på å utvikle elevenes evne til å føle ansvar, respekt og forståelse for dyre- og plantelivet, samt å engasjere seg i naturvern og miljøforebyggende tiltak. Skolehagen kan være en læringsarena i arbeidet med forskjellige fag, for eksempel naturfag, og for Aktivitets skolen (SFO). I 2009 er det siden den første offisielle kommunale skolehagen ble etablert på Geitmyra i Oslo. Siden oppstarten har det vokst frem skolehager i hele Oslo, og i dag er det nærmere 30 skolehager som drives og brukes av rundt 40 skoler. I tillegg til at elevene kan lære å arbeide med jorda og dyrke mat, er det naturlig å fokusere på aktuelle temaer som økologisk mat, kortreist mat, miljø og klima, samt kultur og mangfold. Dette er temaer i flere læreplaner som matematikk, språk og naturfag. Skolehagene kan bidra med praktiske eksempler. Dette er nærmere beskrevet i denne brosjyren. Skolehagene kan være en samlingsplass og inspirasjonskilde for læring og lek for elever på barnetrinnet. I brosjyren er det hentet ut kompetansemål fra læreplanen som egner seg for undervisning i skolehagen. Til hjelp for skolene og lærerne er midtsidene utformet som et lite informasjonshefte med praktisk informasjon om hva skolehagene er, hva man kan gjøre der, hvor de ligger og de kan tas i bruk. Ta gjerne ut disse fire sidene og bruk dem i videre planlegging av aktiviteter. Velkommen inn i skolehagen!
3 Oslo kommunale skolehager 3 Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller v tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengen i naturen og om samspillet mellom mennesket og natur. Fra Kunnskapsløftet læreplan for grunnskolen Hva er skolehagene i dag? Skolehagen er en læringsarena som kan gi elever impulser til å bli glad i naturen, respektere alt levende og få innsikt i økologiske sammenhenger. I skolehagen har elevene mulighet til å lære ved å gjøre. Her kan de kultivere jorda, dyrke grønnsaker og høste frukt. Læreplaner i Kunnskapsløftet dekker flere fag og områder hvor skolehagen kan benyttes. Hvor er skolehagene? I dag er det nærmere 30 skolehager som drives og brukes av rundt 40 skoler i Oslo. En oversikt over skolehagene og hvilke skoler som benytter den enkelte skolehage, finnes på midtsidene, eller du kan gå inn på oslo.kommune.no/skolehager/.... og hva kan de bidra med? Målsettingene med de kommunale skolehagene i Oslo er blant annet å: > Gi elevene kunnskap om naturen > Utvikle elevenes evne til å oppleve og glede seg over naturen > Utvikle elevenes evne til å føle ansvar, respekt og forståelse for dyre- og planteliv i naturen > Utvikle elevenes engasjement i naturvern og miljøforebyggende tiltak I tillegg skal skolehagene bidra til økte kunnskaper i tverrfaglige emner, basiskunnskaper om matens opprinnelse og videreføring av kulturarven. Geitmyra er den største skolehagen og er dessuten hovedbase for skolehagevirksomheten. Du kan lese mer om Geitmyra på side 11.
4 4 Oslo kommunale skolehager kunnskapsløftet kunnskapsløftet og skolehagen Læreplanen i Kunnskapsløftet kan brukes aktivt for å utvikle spennende aktiviteter i skolehagen. Det gjelder i nær sagt alle fag. Bioforsk Økologisk* har utarbeidet en oversikt over noen kompetansemål i læreplanen som egner seg godt for undervisning i skolehagen. Norsk Etter 4. strinn skal eleven kunne: > skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst > beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Etter 7. strinn skal eleven kunne presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet, med eller uten hjelpemidler. Engelsk Etter 4. strinn er det et mål for opplæringen at eleven skal kunne forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser og uttrykke dette både muntlig og skriftlig. For 7. strinn er det følgende mål: > eleven skal kunne forstå ulike muntlige og skriftlige framstillinger om selvvalgte emner > eleven skal kunne gi en kort muntlig og skriftlig presentasjon av et emne Samfunnsfag Geografi Kompetansemål etter 7. strinn: Eleven skal kunne forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres. Samfunnskunnskap Det er et mål at eleven etter 7. strinn skal kunne velge et tema, forme spørsmål og kaste lys over dem ved å bruke ulike kilder. Naturfag Forskerspiren Etter 2. strinn er det et mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. Kompetansemål etter 4. strinn er at eleven skal kunne: > bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter > innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler > bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Alle læringsmålene for 7. strinn er aktuelle for skolehagen. Kropp og helse Kompetansemål etter 2. strinn er at eleven skal kunne: > beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Fenomener og stoffer Elevene skal etter 4. strinn kunne: > beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer > gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning
5 Oslo kommunale skolehager 5 Mangfold i naturen På det 2. strinnet er det et mål for opplær ingen at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter. Kompetansemål etter 4. strinn er at eleven skal kunne: > samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter > observere og notere hva som skjer over tid med et tre eller en annen flerig plante > fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er > argumentere for forsvarlig framferd i naturen Eleven skal etter 7. strinn kunne: > undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene > undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter > fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske Teknologi og design Det er et kompetansemål etter 4. strinn at eleven skal kunne planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt. Matematikk Svært mange av læringsmålene har relevans for skolehagearbeidet. For eksempel oppmåling av areal, beregning av antall frø ut fra frøvekt, gjennomsnitt av avlinger, beregne antall planter på et areal og estimere tidsforbruk ved en arbeidsoppgave. Tenke globalt, spise lokalt: Det er en viktig oppgave å gi barn og ungdom informasjon om maten vi spiser. Alle trenger å få erfaring med egen dyrking og bruk av egne planter og vekster.
6 6 Oslo kommunale skolehager Mat og helse Læringsmål innenfor mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Mat og livsstil Mål for opplæringen etter 4. strinn er at eleven skal kunne sette sammen og lage frokost, skolemåltid og mellommåltid i tråd med anbefalinger for et sunt kosthold. Mat og forbruk Kompetansemål etter 4. strinn er at eleven skal kunne: > undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser > fortelle om en utvalgt råvare og hvordan denne inng i matvaresystemet, fra produksjon til forbruk Etter 7. strinn skal eleven kunne utvikle, lage og presentere et matprodukt. Visuell kommunikasjon For 2. strinn er det et mål at eleven skal kunne uttrykke egne opplevelser gjennom tegning. Design Etter 4. strinn skal eleven kunne: > planlegge og lage enkle bruksgjenstander > lage enkle gjenstander ved å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer Kroppsøving For temaet Aktivitet og livsstil er det et mål for opplæringen at eleven skal kunne gjøre greie for sammenhenger mellom ulike fysiske aktiviteter, livsstil og helse. Eksempler på aktiviteter og tema som kan knyttes til skolehagen Hvorfor økologisk drift og kortreist mat? Hvor kommer matpakka fra før den åpnes på skolen? Hvor kommer melet, brødet og eplet fra? Har vi dyrket og laget det selv, her i Norge, eller kommer det fra Asia eller Australia? Hva betyr det at melet og eplene har reist tusenvis av kilometer for å komme frem til min matpakke eller vt spisebord? En slik reise har en konsekvens for miljøet vt og klimaet. Transport og nedkjøling av mat medfører energiforbruk som slipper ut store mengder klimagasser. Matproduksjon og klimagasser Nå er det ikke bare transport av matprodukter over store avstander som fører til utslipp av klimagasser. Det kommer også an på type matprodukt og hvordan maten er produsert. Grønnsaker som er produsert i veksthus der det brukes energi til oppvarming, gir et mye større CO 2 -utslipp enn grønnsaker som dyrkes på friland. Og grønnsaker gjødslet med kunstgjødsel bidrar med mer utslipp av klimagasser enn grønnsaker som gjødsles med naturgjødsel. Det er også mer energikrevende å produsere kjøtt og melk enn grønnsaker. Mangfold i dyre- og planteliv Artsmangfold, både n det gjelder planter og dyr, er viktig for å sikre stabile økosystemer. Også innenfor landbruket er det viktig å opprettholde et mangfold av dyre- og plantearter. Og innenfor hver planteart kan det være et stort mangfold som det er verdifullt å ta vare på. Potet er en vekst som er spesielt godt egnet for å demonstrere genetisk mangfold. Elevbedrift > Salg av grønnsaksplanter for utplanting > Salg av urter og sommerblomster > Salg av grønnsaker og poteter > Produksjon og salg av syltetøy, chutney og saft * Hentet fra Skolehagen v! Av Kirsty McKinnon og Liv Birkeland, Bioforsk. Støttet av Møre og Romsdal fylke.
7 Oslo kommunale skolehager 7 En skolehage vokser frem Noen skolehager ligger der og venter på å bli tatt i bruk av ivrige lærere og elever. Andre kanskje ønsker å lage en ny skolehage som ligger litt nærmere deres skole. Uansett, så kan det være nyttig med tips og rettledning underveis for å komme i gang. På de neste sidene finner du en oversikt som viser hvor du finner skolehagene, en plan for hvordan dere driver en liten hage, samt litt praktisk informasjon. Disse fire sidene kan du gjerne ta ut og beholde som et lite informasjonshefte om bruk og drift av skolehagene. I tillegg vil hver skole og Aktivitetsskole få tilsendt en ressursperm med nyttig materiell, med fokus på fagene naturfag og mat og helse. Noen opplegg kan knyttes til undervisning i skolehagene. Skolene mottar permen i løpet av høsten På de fleste klassetrinn og i mange fag er det gode muligheter til å bruke skolehagen som ledd i å arbeide med kompetansemålene i den nye læreplanen. Matematikk, naturfag, kroppsøving og mat og helse er eksempler på fag som enkelt kan knyttes til arbeidet i hagen. Mulighetene er nesten ubegrenset for den som har lyst til å ta med elevene ut. Men undervisningen må planlegges og følges opp slik at eleven f et godt læringsutbytte.
8 KOMM SKOL UNAL EHAG E ER å r KOMM SKOL UNAL EHAG E ER skolehagene i oslo 2009 Grefsen Kapellveien 78 Grefsen skole Areal: 1,6 Oversikt og beskrivelse av den enkelte skolehage i Oslo, og hva de kan tilby. Brobekk Refstadveien Maridalen Gml. Maridalsvei Maridalen skole Areal: 0,2 Vahl og Lakkegata skole Areal: 20 Smestad Konventveien 27 Smestad (Vinderen) skole Areal: 3,2 Marienlyst Tusentrippen Voksen Arnebråtveien 120 Voksen skole Areal: 8 Huseby Sørkedalsveien 167 Hullbergmyra Lilleakerveien 60b Lilleaker skole, Bestum skole Areal: 4,3 Huseby skole Areal: 0,2 Bjørnsletta Åsjordet 3 Bjørnsletta skole Areal 0,1 Skøyen Monolittveien 6 Skøyen skole Areal: 0,2 Hengsenga Hengsengveien 1 Ruseløkka Skole Areal: 3 Uke Sette poteter og løk ute og såing av squash inne. Uke Såing av løvemunn og timian inne. Uke Utplanting av løvemunn, timian, purre, persille, blomkarse, solsikke og blomsterert. Uke Utplanting av squash, issalat og sukkerert. Uke 4 Dyrk karse på bomull i vinduskarmen. Godt på brødskiva. Uke Såing av purre og persille inne. Greiner fra beskjæring av frukttrær, sibirkornell og gullbusk kan drives inne. Uke Såing av solsikke, blomsterert og blomkarse inne. Uke 21 Såing av issalat og sukkerert inne. Uke 25 St.Hans og skoleslutt Evt plastdekking mot ugras. Januar Mars April Mai Juni Uke Nyt sommeren og luk og vann litt. juli ALE MUN ER KOM EHAG SKOL ALE MUN ER KOM EHAG SKOL 00 9 Marienlyst skole Areal: 2,
9 Skolehagen er den ideelle skolestue en friluftsskole. Vi har der det felt som, rett utnyttet, kan bli skolens beste anskuelsesmiddel. Med utgangspunkt i dyrkningsarbeidet kan man komme inn på nær sagt alle disipliner i skolen Henrik Solheim, bestyrer av Kristiania folkeskolers skolehager fra Stig Garver Ytterborgs vei 145 Stig skole Areal: 2 Høybråten Bekkevoldveien 5 Lutvann Dr.Dedichens vei 75 Lutvann skole Areal: 1,2 Høybråten skole Areal: 1,3 Geitmyra Kierschowsgate 9 Bjølsen, Lilleborg, Grünerløkka, Sagene, Ila, Majorstua, Bolteløkka, Ullevål, St. Sunniva og Lønnebakken skole, Marienlyst PUH, Sogn/Svebu, Oslo Montesorri, Friskolen i Oslo, Høyskolen i Oslo Areal:40 Haugenstua Smiuveien 255 Bryn Teisenveien 31 Ullevålsveien Bolteløkka alle 8 Ullevålsveien skole Areal: 0,1 Trasop (Oppsal) skole Areal: 4,2 Gamlebyen Egedes gt 3 Bryn skole Areal: 2 Kampen Normannsgate 57 Kampen skole Areal: 1,3 Gamlebyen skole Areal: 0,3 Rustad Paal Bergs vei 30 Høyenhall Traktorveien 15 Høyenhall skole Areal: 2 Lambertseter Glimmerveien 42 Lambertseter skole Areal: 2 Haugenstua skole Areal: 5 Trasop Hellerudveien Manglerud Plogveien 22 Manglerud skole Areal: 9,8 Karlsrud Masteområde Rustad skole Areal: 4,5 Østensjø Østensjøveien 112 Østensjø Skole Areal: 0,1 Kastellet skole Areal: 2 Uke 36 Høsting av poteter, persille og løk, samt mer sukkerert, squash og timian. Uke 34 Høsting av squash, issalat, sukkerert og timian. Uke Høsting av purre og resten av grønnsakene. Rydde, gjødsle og spavende. Tulipaner kan settes nå. Uke 40-~ Høstferie nå kan vinteren komme. Uke 46 Hyasinter, tulipaner, narsisser og krokus kan nå drives i potter inne for blomstring til jul. Uke 51 Husk småfuglene. August September Oktober November Desember
10 10 Oslo kommunale skolehager Å komme i gang Oslo kommunale skolehager gir i dag et godt og variert tilbud til skoler og Aktivitetsskolen (SFO), blant annet: > Kurs i skolehagestell > Råd og veiledning for skolene > Hjelp til å finne egnet areal > Driftsmidler (vanligvis kr 2000, pr skole) > Hjelp til pløying og fresing > Innkjøp av settepoteter, stikkløk, gjødsel og kalk > Ferdige planter fra skolehagens eget gartneri, klare til utplanting > Visning av demonstrasjonsfelt på Geitmyra Før sesongstart blir det hvert sendt ut et rundskriv til samtlige grunnskoler der det er mulighet for påmelding på kurs, bestilling av driftsmidler, m. m. Aktivitetsskolen (SFO), forskerspiren og skolehagen I forbindelse med innføringen av ny rammeplan for Aktivitetsskolen, skal skolene gjennomføre aktiviteter innen ulike målområder, deriblant natur, teknikk og miljø og mat og helse. Skole hagene passer godt til aktiviteter knyttet til disse målområdene. Mange skoler er miljøsertifiserte. Pedagogisk bruk av skolehagene er en naturlig innfallsvinkel i dette arbeidet. Gjennom temaområdet forskerspiren i naturfag er Kunnskapsløftet med på å konkretisere og fremheve forskertrangen hos barn og ungdom. Nysgjerrigpers arbeidsmetode er en forenklet variant av den hypotetisk-deduktive metode. Elevene setter opp mulige forklaringer om saken til et problem og samler opplysninger som de stiller opp mot hypotesene. N opplysningene er grundig diskutert og vurdert, skal elevene trekke konklusjoner om hva som kan være saken til fenomenet de har observert. I skolehagen er det uendelige muligheter for å studere, forske og stille spørsmål. Les mer om Aktivitetsskolen (SFO) på > aktivitetsskolen_sfo Les mer om Nysgjerrigpermetoden på > Du kan lese mer om skolehagene i Oslo på > skolehager/. Du kan også kontakte Tore Faller, leder for skole hagene i Oslo, på tel; eller e-post; tore.faller@ude.oslo.kommune.no. Dyrkingstips: Så i melkekartonger og plant deretter ut. Slik blir plantene tidligere modne. På den måten kan dere også følge utviklingen på nært hold i klasserommet.
11 Oslo kommunale skolehager 11 Geitmyra senter for skolehagene i Oslo Geitmyra skolehage, eller Gjedemyren som det het den gang, ble etablert i Allerede fra starten var Geitmyra hjerte og sentrum for all skole - hage virksomhet i Oslo. Siden oppstarten for siden har det vært skolehagedrift på Geitmyra, som i dag er Norges største og nest eldste eksisterende skolehage. Bryn skolehage er fra Den ligger som en oase sentralt i Oslo og er læringsarena for opptil 15 skoler. Her finnes det en unik samling av 350 frukttrær, som også fungerer som genbank for frukttrær. Geitmyra er faglig og pedagogisk senter for skolehagevirksomheten i Oslo. Her kan man få hjelp og råd til etablering og drift av sin skolehage og det holdes kurs for lærere og ansatte ved Aktivitetsskolen. Fremtidens skolehage Geitmyra er ikke bare et historisk og kommunalt senter for skolehagene i Oslo, men vil også bidra til å være et senter for videreutviklingen av fremtidens skolehager. For å være en ressurs må temaer og undervisningsopplegg være interessante og aktuelle for dagens og fremtidens elever. Geitmyra og andre skolehager i Oslo er viktige møteplasser og populære fristeder for elever, familier og andre som søker frodige grøntområder midt i en travel by. Skolehagene er en unik kulturarv og en historisk læringsarena for fremtiden. Alle i arbeid, i skolehagen f både kropp og sjel sitt. Kristiania folkeskoles skolehave: Her er det eldste bildet fra "Gjetemyrsveien skolehage" fra 1911.
12 12 Oslo kommunale skolehager Hvordan det hele startet Idéen bak skolehagene er svært gammel, og kan ledes så langt tilbake som til kong Salomo, som levde ca 0 før Kristus. Fra kong Salomo, via Venezia på 1500-tallet og Tyskland på tallet, vokste det etter hvert også frem en kjennskap til og bevissthet rundt skolehagenes betydning og muligheter i Norge mot slutten av 1800-tallet. Grunnlaget legges i 1880-ene Allerede i 1856 ga Henrik Wergelands gode venn, professor Schübeler ut Havebog for Almuen, som var spesielt tilegnet den norske lærerstand. Så allerede den gang var det fokus på verdien av skolehager som et pedagogisk verktøy for skolene. I 1890-ene utmerket de to Oslo-lærerne Henrik Solheim og Johannes Smith seg med sin interesse og sitt arbeid for lærerhagene, som de ble kalt på den tiden. Disse to gjennomførte også flere studiereiser for å høste erfaringer fra andre lands arbeid med skolehager i Skandinavia og Europa, som de brakte med seg hjem og gjorde kjent....men man bare lo av mig, da jeg foreslog, at byens kostbare grund skulde tas til skolehaver og lægges op til de nye skolehuser, som ble bygget den gang. Og da det ikke nyttet det minste, at jeg stadig skrev og mindet om, hvilket betyningsfuldt arbeide, som kunne tas op paa dette felt, bestemte jeg meg til at ta fat selv og vise i gjerning, hvad her kunde gjøres. Intervju med Marie Jørstad i Dagbladet, 1909 I august 1900 søkte Hitterø skolestyre Kirkedepartementet om å få lov til å bruke to dager lig til hagedyrking med skolebarn under veiledning av lærere. Departementet innvilget søknaden, og dette representerer starten på etableringen av offentlige skolehager i Norge. Midlene sikres til anlegg av skolehager Den gang, som nå, kostet det en del penger å etablere og drive skolehager. I 1903 fremmet Norges lærerforening et forslag om endring i skoleloven, som skulle sikre kommunene midler til anlegg av skolehager. Forslaget Oslos første skolehage med Gyldenløvesgate i bakgrunnen anno Denne gutten prydet forsiden på den første norske boken om skolehagen: Skolehagen som undervisnings- og arbeidsfelt skrevet av Johannes Smith og utgitt i 1906.
13 Oslo kommunale skolehager 13 Henrik Solheim Skolehagepionér Marie Jørstad Skolehagepionér Skolehagen er den ideelle skolestue en friluftsskole. Vi har der det felt som, rett utnyttet, kan bli skolens beste anskuelsesmiddel. Med utgangspunkt i dyrkningsarbeidet kan man komme inn på nær sagt alle disipliner i skolen. Henrik Solheim, bestyrer av Kristiania folkeskolers skolehager fra vant frem, og fra 1908 ble det gitt mulighet for bidrag fra amtskassen. En annen pionér fra den første tiden var Marie Jørstad. Hun var skribent og redaktør for sitt eget blad, Husmoderen, og begynte allerede i 1885 å skrive om skolehager. I 1906 fikk hun på privat initiativ lov til å bruke et jorde på gden Lille Frogner, kalt Bondejordet, vederlagsfritt av hoffsjef Løvenskiold. Der holdt hun på frem til 1913, da hun var blitt 80.
14 Oslo kommunale skolehager med skolehager i Oslo 1909 Arbeidet med Gjedemyren skolehave startet 25. mai. Den første tiden ble driften finansiert gjennom private bidrag og arrangementer. Overlærer Henrik Solheim fikk ansvaret for planlegging og opparbeidelse. Den første sommeren var det 700 elever fra seks skoler som jobbet der Etter krigen ble det rift om de gode tomteområdene i Oslo, og flere skolehager måtte vike plassen for byggearbeidene som tok til. Selv om flere av disse fikk stilt nye områder til disposisjon, krevde det mye penger og arbeid for å få skolehagene i gang igjen. N vi i dag kan rive ned gjerdene rundt parkene i Oslo, n blomsterrabattene i parke og rundt nybygg f stå i fred, så skyldes dette ikke minst skolehagene. Den unge slekt som i skolehagen har lært å stelle med og å verne om planter og trær, g ikke etterpå ut og gjør hærverk. Intervju med bestyrer Hæreid i Norsk Skoleblad, 5. Juni Oslo kommune overtar de ordinære utgifter for Geitmyra og øvrige spredte tiltak ved enkelte skoler. Henrik Solheim tilsettes som første bestyrer for skolehagene i Oslo. Det ansettes egen gartner og skolehagene utvikles, med hovedfokus på Geitmyra Lærer Hans Waale overtar som bestyrer for skolehagene i Oslo. Systemet med fellesfelter for skolene innføres og utvikles Anders Hæreid overtar som bestyrer. Dette et er det 3059 elever som deltar i undervisningen, opp fra 960 i Videre sterk utvikling av skolehagene frem mot 2. verdenskrig Krigen medførte uro i forhold til etablering og drift av skolehagene, men hagene var svært viktige for matforsyning og kosthold. Søkningen til skolehagene var derfor stor under krigen, fra 2866 barn i 1940, til 6041 i 1941, men antallet gikk ned til 3113 i Per Vikdal blir styrer for de kommunale skolehager i Stor-Oslo Skolehagene i Aker og Oslo slås sammen under én ledelse, med Per Vikdal som styrer. Et stort arbeid iverksettes for å sette skolehagene i Aker i stand, etter lengre tids forfall. I 50-ene, med stor utbredelse av bebyggelsen i Oslo, og behov for stadig nye skoler, økte også behovet for utvidelse av eksisterende og etableringen av nye skolehager. N Vikdal g av i 1962, er det skolehageundervisning ved 42 barneskoler i Oslo Olav Løvold overtar som styrer. I de drøyt 20 ene han virker som styrer videreutvikles og utvides skolehagevirksomheten betydelig, slik at det er 82 grunnskoler som har adgang til skolehager.
15 Oslo kommunale skolehager På begynnelsen av 90-tallet sank antallet skolehager drastisk og det var fallende interesse for å drive skolehagevirksomhet i Oslo. I 1989 nedlegges drift av gammel modell og skolehagen har ingen ansatte. Arbeidet blir delvis drevet av ulønnede ildsjeler, ivrige skoler, pensjonister og frivillige. I 1993 bevilget byrådet igjen penger til drift og en stilling til skolehagene. Tore Faller blir ansatt som leder. Driften har siden da ligget på omtrent samme nivå som dagens nivå, altså i overkant av 40 skoler som benytter seg av skolehagene i vanlig undervisningstid Oslo kommunale skolehager feier -s jubileum. De senere har vi opplevd en gryende renessanse for skolehagene og for økologisk og rettferdig jordbruk. I løpet av depresjons- og krigsene ble skolehagene viktig for matforsyningen og kostholdet i Oslo. Det meste som kunne dyrkes ble benyttet. Hvilken mat som er bra for helsa er et spørsmål som alle er opptatt av. Hva vi spiser er et resultat av kulturen vi lever i, og henger nøye sammen med v identitet. Mat og helse er et prioritert målområde i rammeplan for Aktivitetsskolen. V Vi feirer! I 2009 feirer vi at Oslo kommunale skolehager er. Dette vil bli gjort på forskjellig vis i løpet av et. Her er en oversikt over de største begivenhetene: 19. mai Kjenn din by arrangement i regi av Bymuseet med jord under neglene, Geitmyra skolehage lever og jubilerer! Vandring ledes av Tore Faller. Frammøte: Ved porten i Kierschows gate, klokken 19: mai Det er siden spaden ble satt i jorda på Geitmyra for første gang. Landbruks- og mat minister Lars Peder Brekk deltar på feiringen sammen med byråd Torger Ødegaard og representanter fra Osloskolen. Elever og lærere fra Bjølsen, Ila og Sagene viser skolehagedrift fra ulike epoker. Frukttre nr 351 blir plantet. 13. september Geitmyradagen 2009 jubileumsarrangement Det inviteres til den lige familiedagen på Geitmyra søndag 13. september klokken 12:00-16:00. Det blir økologisk besøkshage, hest og vogn, natursti med overraskelser, besøk av kaniner og høner, salg av selvlagede produkter fra skolehagene og potet plukking til eget bruk. Kafémeny med vafler, kaker, drikke og grønnsaksuppe kokt på bål. Gratis adgang. Arrangører er Geitmyra Skolehage, Hageselskapet Oslo og Oslo Bygdekvinnelag.
16 Utdanningsetaten Strømsveien 102 Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo Tlf: Faks: Design og illustrasjoner: Creuna og Ohyeahstudio Foto: Side 10, 11 og 15: Tore Faller. Side 5: Henriksen, AV-sentral (1973). Side 8-9: Ole Walter Jacobsen. Side 13: Wilse (1907), tilhørende Oslo bymuseum, portrett fra Skolehave saken, Beretning Side 15: Severin Worm-Petersen/Teknisk museum O E R Kontaktinformasjon: Tore Faller, leder Kierschows gate Tlf: E-post: tore.faller@ude.oslo.kommune.no Web: Kreditering: MetaBook 6 pt
Oslo kommunale skolehager skolehager
Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore
DetaljerKjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk
Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO
DetaljerTEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage
Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerUlike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.
Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund
DetaljerÅrsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerKunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.
Årsplan i naturfag, 3. klasse 2018-19 Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) 34 Naturvett Beskrive hva som kan 35 Naturvett Beskrive hva som kan Kriterier (eleven kan når ) Jeg kan forklare
DetaljerLokal læreplan «Naturfag»
Lokal læreplan «Naturfag» Årstrinn: 4. trinn 2016/2017 Lærere: Cordula Kilfitt Norheim og Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter
DetaljerMen skolehagen var ikke død.
Men skolehagen var ikke død. I 1993 bevilget et nytt byråd litt penger og en stilling til skolehagene. Driften har siden da ligget på omtrent samme nivå som nå med mellom 40 og 50 skoler fordelt på nesten
DetaljerSkole Deltakelse 2015 på 1. trinn Deltakelse 2017 på 1. trinn. Furuset skole 33 % 96 % Bjørndal skole 40 % 88 % Rommen skole 42 % 98 %
AKS-KAMPANJE HØSTEN 2018 Faktaflak og nøkkeltall FAKTA: Det rødgrønne byrådet har innført AKS for 1.-3.-klassinger på alle skoler i bydelene Alna, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand, og for 1.- og 2.-klassinger
DetaljerÅrsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia
Årsplan for 3. trinn 2018-2019 Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia Kompetansemål etter 4. klasse Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Forskerspiren bruke naturfaglige
DetaljerLæreplan i naturfag - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerUKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL
UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL 34-37 Ta vare på naturen -vite hva næringskjeder og kretsløp i naturen er -hva som skjer med døde planter og dyr i naturen, nedbrytere -hva du kan gjøre for å ta vare
DetaljerHalvårsplan Lillebasen
Halvårsplan Lillebasen Vår 2019 Periode og tema Temaområde/grunnleggende ferdigheter og beskrivelse Kompetansemål Januar Planleggingsdag onsdag 2. januar. AKS holder stengt Vinter Fysisk aktivitet. Natur,
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerÅrsplan Naturfag
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Naturfag 2019-2020 Årstrinn: 3. trinn Lærere: Karin Macé, Bao Hieu Kevin Nguyen, Katherine Esquivel Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåte Vurdering
DetaljerÅrsplan i naturfag 3.trinn
Årsplan i naturfag 3.trinn 2018 2019 Lærere: Lena Gauksås og Maria Flesjå Sivertsen Læreverk: Nye Gaia (Gyldendal), Cumulus (Aschehoug) Nettressurs: http://podium.gyldendal.no/nyegaia/elev/overom-3 Timefordelingsplanen
DetaljerÅrsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren
Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. trinn Lærere: Ingvil Sivertsen, Monika Szabo, Rovena Vasquez og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff
DetaljerÅrsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18
c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen
DetaljerOPS-skole hvor Undervisningsbygg ikke har noe ansvar for lekeplassutstyr.
Forvaltningsenhet Adresse Postnr Poststed Status Abildsø skole Enebakkveien 264 1187 OSLO Ammerud skole Ammerudveien 49 0958 OSLO Bakås skole Skansen terrasse 16 1062 OSLO Bekkelaget skole Marienlundveien
DetaljerOslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel
Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Oslo 18.august 2015 Kommunal satsing på skolehage forslag til landbruksmeldingen for Oslo om etablering av et kommunalt kompetansesenter for økologi og skolehagevirksomhet
DetaljerKompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerUndervisningsopplegget og den faglige forankringen
Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:
DetaljerPraktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet
Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan
DetaljerPå vei til ungdomsskolen
Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerHva er økologisk matproduksjon?
Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018
ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2017/2018 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017
ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2016/2017 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerKompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag
Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerUke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige
Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering 34 Naturfag Eleven skal kunne gjenkjenne og 35 beskrive noen norske husdyr og plante og dyrearter, grønnsaker. 36 og sortere dem 37 38 39 Husdyr,
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerÅrsplan «Naturfag»
Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Forslag Arbeidsmåter
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019 Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Lærere : Ellinor Bolette Langåker og Øydis Westersjø Læreverket er Yggdrasil. Vi bruker i tillegg en del filmer eksempelvis fra Nrk Super. Uke
DetaljerLæreplan i naturfag - kompetansemål
Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier
DetaljerÅrsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016
Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no
DetaljerConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As
ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor
DetaljerTverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn
Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk og bøker: Cumulus, mylder og skrivebok Uke Mål elevene skal kunne Tema Arbeidsform Vurdering 34,35,36 Cumulus side 6-9 Utforskeren i naturfag:
DetaljerÅrsplan «Naturfag» 2015-2016
Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Guri Skrettingland Ingebjørg Hillestad, Karin Macé Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema Lærestoff
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018 Læreverk: Gaia 4, Gyldendal Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Forskerspiren: Elevene skal kunne beskrive og presentere
DetaljerBeregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time
En verden av frø Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Undervisningsopplegg for 3. 7. klasse Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time Sammendrag:
DetaljerEmner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 3. og 4.trinn A-plan Ting som utdypes i uteskoletimer er markert med grønt. Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode
DetaljerHalvårsplan Zoonen. Planleggingsdag onsdag 2. januar. AKS holder stengt
Halvårsplan Zoonen Vår 2019 Periode og tema Temaområde/grunnleggende ferdigheter og beskrivelse Kompetansemål Januar Planleggingsdag onsdag 2. januar. AKS holder stengt Første skoledag: 03.01.19 Uke 2
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019
ÅSPLN I NTF F 4. TINN SKLÅT 2018/2019 TID N DLÅL LÆINSKJNNTN/ VDINSKITI yldrende liv hva en livssyklus er Høy iddels Lav å sammenlikne livssykluser hvordan noen dyr blir født og utvikler seg hvordan frø
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
Detaljer«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.
«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge,
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer:? Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr unnleggende
DetaljerStore viktige oppdagelser s. 6-18
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36
DetaljerYggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle
Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerÅrsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerLæreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen
DetaljerNaturfag 6. trinn
Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerTema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser
Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser 33-36 Skrive en tekst om enten Linnè, Darwin eller Fleming og fortelle litt om arbeidet deres. Fortelle om Carl von Linnè og hans arbeid
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Lena Rygg og Bente Stokke Uke Årshjul Hoved Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter
DetaljerKompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag
Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerÅrsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og
DetaljerBrukerundersøkelse AKS 2015/2016 Refstad skole
Brukerundersøkelse AKS 2015/2016 Beskrivelse av populasjonen og utvalget Berg Hasle Uranienborg Nøklevann Sørkedalen Bekkelaget Godlia Lilleaker Løren Grefsen Vålerenga Munkerud Maridalen Bakås Voksen
DetaljerLOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen
LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv
Detaljer-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon
Veiledende Årsplan NSM(endringer kan forekomme) NATURFAG SAMFUNNSFAG - MAT OG HELSE 3. Klasse skoleåret 2015-2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Samfunnsfag: Samfunnskunnskap Elevene
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerEirik Jåtten Røyneberg Teknolab
& Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene
DetaljerGÅRDEN SOM LÆRINGSROM. - Aktiv læring i nærmiljøet
GÅRDEN SOM LÆRINGSROM - Aktiv læring i nærmiljøet Ness Østre og Ness oppvekstsenter Levende læring GSPR Hvorfor legge deler av undervisninga på en gård? ET ØNSKE OM Å GI BARNA EN LÆRINGSARENA HVOR DE KAN
DetaljerModul nr Fra fjord til bord
Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom
DetaljerLæremål. Grunnleggende Ferdigheter
Fag: Naturfag Skoleåret: 2016-17 Klassetrinn: 6.klasse Lærer: Brita L. Sørensen Uke 34-36 Emne Store viktige oppdagel ser Kompetansemål Forskerspiren - Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer
DetaljerSå, se, smak og samarbeid
Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage
DetaljerKapasitets gruppe Bydel. Totalt Marienlyst B puh/m/a Marienlyst U 303 ferdig 2010 Marienlyst BU
økning knyttet til tidligere vedtatte prosjekter er lagt inn i tabellen. For er faktisk elevtall (GSI) angitt for hhv B og U spesifisert 2012 2016 2020 Bolteløkka B 1 4 16 448 358 348 12 midlertidig mottak
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerÅrsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård
Årsplan i Naturfag 2.trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Husdyr: - Jeg vet hva husdyr er Cumulus s. 4-9. 35 36 - gjenkjenne og beskrive
DetaljerBiologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
Detaljer2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen
2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen Emnekode: 2NF171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte For å bli en dyktig lærer i naturfag på
DetaljerValgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
DetaljerLa barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen
La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer
Detaljer1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester
Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Notat til bystyrets organer Til: Helse- og sosialkomiteen Dato: 26.03.2014 Fra: Byråden for helse og sosiale tjenester Vår ref (saksnr): 201301733-12
DetaljerÅrsplan i Naturfag 2.trinn
Årsplan i Naturfag 2.trinn IKT: http://www.iktplan.no/index.php?pageid=6&lang=nb#articleclosed Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Husdyr:
Detaljernaturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i naturfag 5.klasse Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Forskerspiren Samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske
DetaljerPERIODEPLAN 6.TRINN. Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-50
PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole Navn: PERIODE 1 UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE 8: UKE 9-12
DetaljerÅrsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset
Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet
DetaljerÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima
Skoleåret: 16/17 Trinn: 6. Fag: Naturfag ÅRSPLAN Periode med tema Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier 33-34 Det spirer NA46, NA47, NA48. Jeg vet hva som er vitsen med frø og frukter.
Detaljer