100 år. Oslo kommunale skolehager 100 år. Oslo kommune Utdanningsetaten. Historisk læringsarena for fremtiden OSLO KOMMUNALE SKOLEHAGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "100 år. Oslo kommunale skolehager 100 år. Oslo kommune Utdanningsetaten. Historisk læringsarena for fremtiden OSLO KOMMUNALE SKOLEHAGER"

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Historisk læringsarena for fremtiden 1 0 0

2 2 Oslo kommunale skolehager Oslo kommunale Oslo kommunale skolehager En viktig målsetting for skolehagene er at elevene opplever gleden ved naturen. Det settes fokus på å utvikle elevenes evne til å føle ansvar, respekt og forståelse for dyre- og plantelivet, samt å engasjere seg i naturvern og miljøforebyggende tiltak. Skolehagen kan være en læringsarena i arbeidet med forskjellige fag, for eksempel naturfag, og for Aktivitets skolen (SFO). I 2009 er det siden den første offisielle kommunale skolehagen ble etablert på Geitmyra i Oslo. Siden oppstarten har det vokst frem skolehager i hele Oslo, og i dag er det nærmere 30 skolehager som drives og brukes av rundt 40 skoler. I tillegg til at elevene kan lære å arbeide med jorda og dyrke mat, er det naturlig å fokusere på aktuelle temaer som økologisk mat, kortreist mat, miljø og klima, samt kultur og mangfold. Dette er temaer i flere læreplaner som matematikk, språk og naturfag. Skolehagene kan bidra med praktiske eksempler. Dette er nærmere beskrevet i denne brosjyren. Skolehagene kan være en samlingsplass og inspirasjonskilde for læring og lek for elever på barnetrinnet. I brosjyren er det hentet ut kompetansemål fra læreplanen som egner seg for undervisning i skolehagen. Til hjelp for skolene og lærerne er midtsidene utformet som et lite informasjonshefte med praktisk informasjon om hva skolehagene er, hva man kan gjøre der, hvor de ligger og de kan tas i bruk. Ta gjerne ut disse fire sidene og bruk dem i videre planlegging av aktiviteter. Velkommen inn i skolehagen!

3 Oslo kommunale skolehager 3 Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller v tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengen i naturen og om samspillet mellom mennesket og natur. Fra Kunnskapsløftet læreplan for grunnskolen Hva er skolehagene i dag? Skolehagen er en læringsarena som kan gi elever impulser til å bli glad i naturen, respektere alt levende og få innsikt i økologiske sammenhenger. I skolehagen har elevene mulighet til å lære ved å gjøre. Her kan de kultivere jorda, dyrke grønnsaker og høste frukt. Læreplaner i Kunnskapsløftet dekker flere fag og områder hvor skolehagen kan benyttes. Hvor er skolehagene? I dag er det nærmere 30 skolehager som drives og brukes av rundt 40 skoler i Oslo. En oversikt over skolehagene og hvilke skoler som benytter den enkelte skolehage, finnes på midtsidene, eller du kan gå inn på oslo.kommune.no/skolehager/.... og hva kan de bidra med? Målsettingene med de kommunale skolehagene i Oslo er blant annet å: > Gi elevene kunnskap om naturen > Utvikle elevenes evne til å oppleve og glede seg over naturen > Utvikle elevenes evne til å føle ansvar, respekt og forståelse for dyre- og planteliv i naturen > Utvikle elevenes engasjement i naturvern og miljøforebyggende tiltak I tillegg skal skolehagene bidra til økte kunnskaper i tverrfaglige emner, basiskunnskaper om matens opprinnelse og videreføring av kulturarven. Geitmyra er den største skolehagen og er dessuten hovedbase for skolehagevirksomheten. Du kan lese mer om Geitmyra på side 11.

4 4 Oslo kommunale skolehager kunnskapsløftet kunnskapsløftet og skolehagen Læreplanen i Kunnskapsløftet kan brukes aktivt for å utvikle spennende aktiviteter i skolehagen. Det gjelder i nær sagt alle fag. Bioforsk Økologisk* har utarbeidet en oversikt over noen kompetansemål i læreplanen som egner seg godt for undervisning i skolehagen. Norsk Etter 4. strinn skal eleven kunne: > skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst > beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Etter 7. strinn skal eleven kunne presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet, med eller uten hjelpemidler. Engelsk Etter 4. strinn er det et mål for opplæringen at eleven skal kunne forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser og uttrykke dette både muntlig og skriftlig. For 7. strinn er det følgende mål: > eleven skal kunne forstå ulike muntlige og skriftlige framstillinger om selvvalgte emner > eleven skal kunne gi en kort muntlig og skriftlig presentasjon av et emne Samfunnsfag Geografi Kompetansemål etter 7. strinn: Eleven skal kunne forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres. Samfunnskunnskap Det er et mål at eleven etter 7. strinn skal kunne velge et tema, forme spørsmål og kaste lys over dem ved å bruke ulike kilder. Naturfag Forskerspiren Etter 2. strinn er det et mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. Kompetansemål etter 4. strinn er at eleven skal kunne: > bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter > innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler > bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Alle læringsmålene for 7. strinn er aktuelle for skolehagen. Kropp og helse Kompetansemål etter 2. strinn er at eleven skal kunne: > beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Fenomener og stoffer Elevene skal etter 4. strinn kunne: > beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer > gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning

5 Oslo kommunale skolehager 5 Mangfold i naturen På det 2. strinnet er det et mål for opplær ingen at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter. Kompetansemål etter 4. strinn er at eleven skal kunne: > samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter > observere og notere hva som skjer over tid med et tre eller en annen flerig plante > fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er > argumentere for forsvarlig framferd i naturen Eleven skal etter 7. strinn kunne: > undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene > undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter > fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske Teknologi og design Det er et kompetansemål etter 4. strinn at eleven skal kunne planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt. Matematikk Svært mange av læringsmålene har relevans for skolehagearbeidet. For eksempel oppmåling av areal, beregning av antall frø ut fra frøvekt, gjennomsnitt av avlinger, beregne antall planter på et areal og estimere tidsforbruk ved en arbeidsoppgave. Tenke globalt, spise lokalt: Det er en viktig oppgave å gi barn og ungdom informasjon om maten vi spiser. Alle trenger å få erfaring med egen dyrking og bruk av egne planter og vekster.

6 6 Oslo kommunale skolehager Mat og helse Læringsmål innenfor mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Mat og livsstil Mål for opplæringen etter 4. strinn er at eleven skal kunne sette sammen og lage frokost, skolemåltid og mellommåltid i tråd med anbefalinger for et sunt kosthold. Mat og forbruk Kompetansemål etter 4. strinn er at eleven skal kunne: > undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser > fortelle om en utvalgt råvare og hvordan denne inng i matvaresystemet, fra produksjon til forbruk Etter 7. strinn skal eleven kunne utvikle, lage og presentere et matprodukt. Visuell kommunikasjon For 2. strinn er det et mål at eleven skal kunne uttrykke egne opplevelser gjennom tegning. Design Etter 4. strinn skal eleven kunne: > planlegge og lage enkle bruksgjenstander > lage enkle gjenstander ved å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer Kroppsøving For temaet Aktivitet og livsstil er det et mål for opplæringen at eleven skal kunne gjøre greie for sammenhenger mellom ulike fysiske aktiviteter, livsstil og helse. Eksempler på aktiviteter og tema som kan knyttes til skolehagen Hvorfor økologisk drift og kortreist mat? Hvor kommer matpakka fra før den åpnes på skolen? Hvor kommer melet, brødet og eplet fra? Har vi dyrket og laget det selv, her i Norge, eller kommer det fra Asia eller Australia? Hva betyr det at melet og eplene har reist tusenvis av kilometer for å komme frem til min matpakke eller vt spisebord? En slik reise har en konsekvens for miljøet vt og klimaet. Transport og nedkjøling av mat medfører energiforbruk som slipper ut store mengder klimagasser. Matproduksjon og klimagasser Nå er det ikke bare transport av matprodukter over store avstander som fører til utslipp av klimagasser. Det kommer også an på type matprodukt og hvordan maten er produsert. Grønnsaker som er produsert i veksthus der det brukes energi til oppvarming, gir et mye større CO 2 -utslipp enn grønnsaker som dyrkes på friland. Og grønnsaker gjødslet med kunstgjødsel bidrar med mer utslipp av klimagasser enn grønnsaker som gjødsles med naturgjødsel. Det er også mer energikrevende å produsere kjøtt og melk enn grønnsaker. Mangfold i dyre- og planteliv Artsmangfold, både n det gjelder planter og dyr, er viktig for å sikre stabile økosystemer. Også innenfor landbruket er det viktig å opprettholde et mangfold av dyre- og plantearter. Og innenfor hver planteart kan det være et stort mangfold som det er verdifullt å ta vare på. Potet er en vekst som er spesielt godt egnet for å demonstrere genetisk mangfold. Elevbedrift > Salg av grønnsaksplanter for utplanting > Salg av urter og sommerblomster > Salg av grønnsaker og poteter > Produksjon og salg av syltetøy, chutney og saft * Hentet fra Skolehagen v! Av Kirsty McKinnon og Liv Birkeland, Bioforsk. Støttet av Møre og Romsdal fylke.

7 Oslo kommunale skolehager 7 En skolehage vokser frem Noen skolehager ligger der og venter på å bli tatt i bruk av ivrige lærere og elever. Andre kanskje ønsker å lage en ny skolehage som ligger litt nærmere deres skole. Uansett, så kan det være nyttig med tips og rettledning underveis for å komme i gang. På de neste sidene finner du en oversikt som viser hvor du finner skolehagene, en plan for hvordan dere driver en liten hage, samt litt praktisk informasjon. Disse fire sidene kan du gjerne ta ut og beholde som et lite informasjonshefte om bruk og drift av skolehagene. I tillegg vil hver skole og Aktivitetsskole få tilsendt en ressursperm med nyttig materiell, med fokus på fagene naturfag og mat og helse. Noen opplegg kan knyttes til undervisning i skolehagene. Skolene mottar permen i løpet av høsten På de fleste klassetrinn og i mange fag er det gode muligheter til å bruke skolehagen som ledd i å arbeide med kompetansemålene i den nye læreplanen. Matematikk, naturfag, kroppsøving og mat og helse er eksempler på fag som enkelt kan knyttes til arbeidet i hagen. Mulighetene er nesten ubegrenset for den som har lyst til å ta med elevene ut. Men undervisningen må planlegges og følges opp slik at eleven f et godt læringsutbytte.

8 KOMM SKOL UNAL EHAG E ER å r KOMM SKOL UNAL EHAG E ER skolehagene i oslo 2009 Grefsen Kapellveien 78 Grefsen skole Areal: 1,6 Oversikt og beskrivelse av den enkelte skolehage i Oslo, og hva de kan tilby. Brobekk Refstadveien Maridalen Gml. Maridalsvei Maridalen skole Areal: 0,2 Vahl og Lakkegata skole Areal: 20 Smestad Konventveien 27 Smestad (Vinderen) skole Areal: 3,2 Marienlyst Tusentrippen Voksen Arnebråtveien 120 Voksen skole Areal: 8 Huseby Sørkedalsveien 167 Hullbergmyra Lilleakerveien 60b Lilleaker skole, Bestum skole Areal: 4,3 Huseby skole Areal: 0,2 Bjørnsletta Åsjordet 3 Bjørnsletta skole Areal 0,1 Skøyen Monolittveien 6 Skøyen skole Areal: 0,2 Hengsenga Hengsengveien 1 Ruseløkka Skole Areal: 3 Uke Sette poteter og løk ute og såing av squash inne. Uke Såing av løvemunn og timian inne. Uke Utplanting av løvemunn, timian, purre, persille, blomkarse, solsikke og blomsterert. Uke Utplanting av squash, issalat og sukkerert. Uke 4 Dyrk karse på bomull i vinduskarmen. Godt på brødskiva. Uke Såing av purre og persille inne. Greiner fra beskjæring av frukttrær, sibirkornell og gullbusk kan drives inne. Uke Såing av solsikke, blomsterert og blomkarse inne. Uke 21 Såing av issalat og sukkerert inne. Uke 25 St.Hans og skoleslutt Evt plastdekking mot ugras. Januar Mars April Mai Juni Uke Nyt sommeren og luk og vann litt. juli ALE MUN ER KOM EHAG SKOL ALE MUN ER KOM EHAG SKOL 00 9 Marienlyst skole Areal: 2,

9 Skolehagen er den ideelle skolestue en friluftsskole. Vi har der det felt som, rett utnyttet, kan bli skolens beste anskuelsesmiddel. Med utgangspunkt i dyrkningsarbeidet kan man komme inn på nær sagt alle disipliner i skolen Henrik Solheim, bestyrer av Kristiania folkeskolers skolehager fra Stig Garver Ytterborgs vei 145 Stig skole Areal: 2 Høybråten Bekkevoldveien 5 Lutvann Dr.Dedichens vei 75 Lutvann skole Areal: 1,2 Høybråten skole Areal: 1,3 Geitmyra Kierschowsgate 9 Bjølsen, Lilleborg, Grünerløkka, Sagene, Ila, Majorstua, Bolteløkka, Ullevål, St. Sunniva og Lønnebakken skole, Marienlyst PUH, Sogn/Svebu, Oslo Montesorri, Friskolen i Oslo, Høyskolen i Oslo Areal:40 Haugenstua Smiuveien 255 Bryn Teisenveien 31 Ullevålsveien Bolteløkka alle 8 Ullevålsveien skole Areal: 0,1 Trasop (Oppsal) skole Areal: 4,2 Gamlebyen Egedes gt 3 Bryn skole Areal: 2 Kampen Normannsgate 57 Kampen skole Areal: 1,3 Gamlebyen skole Areal: 0,3 Rustad Paal Bergs vei 30 Høyenhall Traktorveien 15 Høyenhall skole Areal: 2 Lambertseter Glimmerveien 42 Lambertseter skole Areal: 2 Haugenstua skole Areal: 5 Trasop Hellerudveien Manglerud Plogveien 22 Manglerud skole Areal: 9,8 Karlsrud Masteområde Rustad skole Areal: 4,5 Østensjø Østensjøveien 112 Østensjø Skole Areal: 0,1 Kastellet skole Areal: 2 Uke 36 Høsting av poteter, persille og løk, samt mer sukkerert, squash og timian. Uke 34 Høsting av squash, issalat, sukkerert og timian. Uke Høsting av purre og resten av grønnsakene. Rydde, gjødsle og spavende. Tulipaner kan settes nå. Uke 40-~ Høstferie nå kan vinteren komme. Uke 46 Hyasinter, tulipaner, narsisser og krokus kan nå drives i potter inne for blomstring til jul. Uke 51 Husk småfuglene. August September Oktober November Desember

10 10 Oslo kommunale skolehager Å komme i gang Oslo kommunale skolehager gir i dag et godt og variert tilbud til skoler og Aktivitetsskolen (SFO), blant annet: > Kurs i skolehagestell > Råd og veiledning for skolene > Hjelp til å finne egnet areal > Driftsmidler (vanligvis kr 2000, pr skole) > Hjelp til pløying og fresing > Innkjøp av settepoteter, stikkløk, gjødsel og kalk > Ferdige planter fra skolehagens eget gartneri, klare til utplanting > Visning av demonstrasjonsfelt på Geitmyra Før sesongstart blir det hvert sendt ut et rundskriv til samtlige grunnskoler der det er mulighet for påmelding på kurs, bestilling av driftsmidler, m. m. Aktivitetsskolen (SFO), forskerspiren og skolehagen I forbindelse med innføringen av ny rammeplan for Aktivitetsskolen, skal skolene gjennomføre aktiviteter innen ulike målområder, deriblant natur, teknikk og miljø og mat og helse. Skole hagene passer godt til aktiviteter knyttet til disse målområdene. Mange skoler er miljøsertifiserte. Pedagogisk bruk av skolehagene er en naturlig innfallsvinkel i dette arbeidet. Gjennom temaområdet forskerspiren i naturfag er Kunnskapsløftet med på å konkretisere og fremheve forskertrangen hos barn og ungdom. Nysgjerrigpers arbeidsmetode er en forenklet variant av den hypotetisk-deduktive metode. Elevene setter opp mulige forklaringer om saken til et problem og samler opplysninger som de stiller opp mot hypotesene. N opplysningene er grundig diskutert og vurdert, skal elevene trekke konklusjoner om hva som kan være saken til fenomenet de har observert. I skolehagen er det uendelige muligheter for å studere, forske og stille spørsmål. Les mer om Aktivitetsskolen (SFO) på > aktivitetsskolen_sfo Les mer om Nysgjerrigpermetoden på > Du kan lese mer om skolehagene i Oslo på > skolehager/. Du kan også kontakte Tore Faller, leder for skole hagene i Oslo, på tel; eller e-post; Dyrkingstips: Så i melkekartonger og plant deretter ut. Slik blir plantene tidligere modne. På den måten kan dere også følge utviklingen på nært hold i klasserommet.

11 Oslo kommunale skolehager 11 Geitmyra senter for skolehagene i Oslo Geitmyra skolehage, eller Gjedemyren som det het den gang, ble etablert i Allerede fra starten var Geitmyra hjerte og sentrum for all skole - hage virksomhet i Oslo. Siden oppstarten for siden har det vært skolehagedrift på Geitmyra, som i dag er Norges største og nest eldste eksisterende skolehage. Bryn skolehage er fra Den ligger som en oase sentralt i Oslo og er læringsarena for opptil 15 skoler. Her finnes det en unik samling av 350 frukttrær, som også fungerer som genbank for frukttrær. Geitmyra er faglig og pedagogisk senter for skolehagevirksomheten i Oslo. Her kan man få hjelp og råd til etablering og drift av sin skolehage og det holdes kurs for lærere og ansatte ved Aktivitetsskolen. Fremtidens skolehage Geitmyra er ikke bare et historisk og kommunalt senter for skolehagene i Oslo, men vil også bidra til å være et senter for videreutviklingen av fremtidens skolehager. For å være en ressurs må temaer og undervisningsopplegg være interessante og aktuelle for dagens og fremtidens elever. Geitmyra og andre skolehager i Oslo er viktige møteplasser og populære fristeder for elever, familier og andre som søker frodige grøntområder midt i en travel by. Skolehagene er en unik kulturarv og en historisk læringsarena for fremtiden. Alle i arbeid, i skolehagen f både kropp og sjel sitt. Kristiania folkeskoles skolehave: Her er det eldste bildet fra "Gjetemyrsveien skolehage" fra 1911.

12 12 Oslo kommunale skolehager Hvordan det hele startet Idéen bak skolehagene er svært gammel, og kan ledes så langt tilbake som til kong Salomo, som levde ca 0 før Kristus. Fra kong Salomo, via Venezia på 1500-tallet og Tyskland på tallet, vokste det etter hvert også frem en kjennskap til og bevissthet rundt skolehagenes betydning og muligheter i Norge mot slutten av 1800-tallet. Grunnlaget legges i 1880-ene Allerede i 1856 ga Henrik Wergelands gode venn, professor Schübeler ut Havebog for Almuen, som var spesielt tilegnet den norske lærerstand. Så allerede den gang var det fokus på verdien av skolehager som et pedagogisk verktøy for skolene. I 1890-ene utmerket de to Oslo-lærerne Henrik Solheim og Johannes Smith seg med sin interesse og sitt arbeid for lærerhagene, som de ble kalt på den tiden. Disse to gjennomførte også flere studiereiser for å høste erfaringer fra andre lands arbeid med skolehager i Skandinavia og Europa, som de brakte med seg hjem og gjorde kjent....men man bare lo av mig, da jeg foreslog, at byens kostbare grund skulde tas til skolehaver og lægges op til de nye skolehuser, som ble bygget den gang. Og da det ikke nyttet det minste, at jeg stadig skrev og mindet om, hvilket betyningsfuldt arbeide, som kunne tas op paa dette felt, bestemte jeg meg til at ta fat selv og vise i gjerning, hvad her kunde gjøres. Intervju med Marie Jørstad i Dagbladet, 1909 I august 1900 søkte Hitterø skolestyre Kirkedepartementet om å få lov til å bruke to dager lig til hagedyrking med skolebarn under veiledning av lærere. Departementet innvilget søknaden, og dette representerer starten på etableringen av offentlige skolehager i Norge. Midlene sikres til anlegg av skolehager Den gang, som nå, kostet det en del penger å etablere og drive skolehager. I 1903 fremmet Norges lærerforening et forslag om endring i skoleloven, som skulle sikre kommunene midler til anlegg av skolehager. Forslaget Oslos første skolehage med Gyldenløvesgate i bakgrunnen anno Denne gutten prydet forsiden på den første norske boken om skolehagen: Skolehagen som undervisnings- og arbeidsfelt skrevet av Johannes Smith og utgitt i 1906.

13 Oslo kommunale skolehager 13 Henrik Solheim Skolehagepionér Marie Jørstad Skolehagepionér Skolehagen er den ideelle skolestue en friluftsskole. Vi har der det felt som, rett utnyttet, kan bli skolens beste anskuelsesmiddel. Med utgangspunkt i dyrkningsarbeidet kan man komme inn på nær sagt alle disipliner i skolen. Henrik Solheim, bestyrer av Kristiania folkeskolers skolehager fra vant frem, og fra 1908 ble det gitt mulighet for bidrag fra amtskassen. En annen pionér fra den første tiden var Marie Jørstad. Hun var skribent og redaktør for sitt eget blad, Husmoderen, og begynte allerede i 1885 å skrive om skolehager. I 1906 fikk hun på privat initiativ lov til å bruke et jorde på gden Lille Frogner, kalt Bondejordet, vederlagsfritt av hoffsjef Løvenskiold. Der holdt hun på frem til 1913, da hun var blitt 80.

14 Oslo kommunale skolehager med skolehager i Oslo 1909 Arbeidet med Gjedemyren skolehave startet 25. mai. Den første tiden ble driften finansiert gjennom private bidrag og arrangementer. Overlærer Henrik Solheim fikk ansvaret for planlegging og opparbeidelse. Den første sommeren var det 700 elever fra seks skoler som jobbet der Etter krigen ble det rift om de gode tomteområdene i Oslo, og flere skolehager måtte vike plassen for byggearbeidene som tok til. Selv om flere av disse fikk stilt nye områder til disposisjon, krevde det mye penger og arbeid for å få skolehagene i gang igjen. N vi i dag kan rive ned gjerdene rundt parkene i Oslo, n blomsterrabattene i parke og rundt nybygg f stå i fred, så skyldes dette ikke minst skolehagene. Den unge slekt som i skolehagen har lært å stelle med og å verne om planter og trær, g ikke etterpå ut og gjør hærverk. Intervju med bestyrer Hæreid i Norsk Skoleblad, 5. Juni Oslo kommune overtar de ordinære utgifter for Geitmyra og øvrige spredte tiltak ved enkelte skoler. Henrik Solheim tilsettes som første bestyrer for skolehagene i Oslo. Det ansettes egen gartner og skolehagene utvikles, med hovedfokus på Geitmyra Lærer Hans Waale overtar som bestyrer for skolehagene i Oslo. Systemet med fellesfelter for skolene innføres og utvikles Anders Hæreid overtar som bestyrer. Dette et er det 3059 elever som deltar i undervisningen, opp fra 960 i Videre sterk utvikling av skolehagene frem mot 2. verdenskrig Krigen medførte uro i forhold til etablering og drift av skolehagene, men hagene var svært viktige for matforsyning og kosthold. Søkningen til skolehagene var derfor stor under krigen, fra 2866 barn i 1940, til 6041 i 1941, men antallet gikk ned til 3113 i Per Vikdal blir styrer for de kommunale skolehager i Stor-Oslo Skolehagene i Aker og Oslo slås sammen under én ledelse, med Per Vikdal som styrer. Et stort arbeid iverksettes for å sette skolehagene i Aker i stand, etter lengre tids forfall. I 50-ene, med stor utbredelse av bebyggelsen i Oslo, og behov for stadig nye skoler, økte også behovet for utvidelse av eksisterende og etableringen av nye skolehager. N Vikdal g av i 1962, er det skolehageundervisning ved 42 barneskoler i Oslo Olav Løvold overtar som styrer. I de drøyt 20 ene han virker som styrer videreutvikles og utvides skolehagevirksomheten betydelig, slik at det er 82 grunnskoler som har adgang til skolehager.

15 Oslo kommunale skolehager På begynnelsen av 90-tallet sank antallet skolehager drastisk og det var fallende interesse for å drive skolehagevirksomhet i Oslo. I 1989 nedlegges drift av gammel modell og skolehagen har ingen ansatte. Arbeidet blir delvis drevet av ulønnede ildsjeler, ivrige skoler, pensjonister og frivillige. I 1993 bevilget byrådet igjen penger til drift og en stilling til skolehagene. Tore Faller blir ansatt som leder. Driften har siden da ligget på omtrent samme nivå som dagens nivå, altså i overkant av 40 skoler som benytter seg av skolehagene i vanlig undervisningstid Oslo kommunale skolehager feier -s jubileum. De senere har vi opplevd en gryende renessanse for skolehagene og for økologisk og rettferdig jordbruk. I løpet av depresjons- og krigsene ble skolehagene viktig for matforsyningen og kostholdet i Oslo. Det meste som kunne dyrkes ble benyttet. Hvilken mat som er bra for helsa er et spørsmål som alle er opptatt av. Hva vi spiser er et resultat av kulturen vi lever i, og henger nøye sammen med v identitet. Mat og helse er et prioritert målområde i rammeplan for Aktivitetsskolen. V Vi feirer! I 2009 feirer vi at Oslo kommunale skolehager er. Dette vil bli gjort på forskjellig vis i løpet av et. Her er en oversikt over de største begivenhetene: 19. mai Kjenn din by arrangement i regi av Bymuseet med jord under neglene, Geitmyra skolehage lever og jubilerer! Vandring ledes av Tore Faller. Frammøte: Ved porten i Kierschows gate, klokken 19: mai Det er siden spaden ble satt i jorda på Geitmyra for første gang. Landbruks- og mat minister Lars Peder Brekk deltar på feiringen sammen med byråd Torger Ødegaard og representanter fra Osloskolen. Elever og lærere fra Bjølsen, Ila og Sagene viser skolehagedrift fra ulike epoker. Frukttre nr 351 blir plantet. 13. september Geitmyradagen 2009 jubileumsarrangement Det inviteres til den lige familiedagen på Geitmyra søndag 13. september klokken 12:00-16:00. Det blir økologisk besøkshage, hest og vogn, natursti med overraskelser, besøk av kaniner og høner, salg av selvlagede produkter fra skolehagene og potet plukking til eget bruk. Kafémeny med vafler, kaker, drikke og grønnsaksuppe kokt på bål. Gratis adgang. Arrangører er Geitmyra Skolehage, Hageselskapet Oslo og Oslo Bygdekvinnelag.

16 Utdanningsetaten Strømsveien 102 Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo Tlf: Faks: Design og illustrasjoner: Creuna og Ohyeahstudio Foto: Side 10, 11 og 15: Tore Faller. Side 5: Henriksen, AV-sentral (1973). Side 8-9: Ole Walter Jacobsen. Side 13: Wilse (1907), tilhørende Oslo bymuseum, portrett fra Skolehave saken, Beretning Side 15: Severin Worm-Petersen/Teknisk museum O E R Kontaktinformasjon: Tore Faller, leder Kierschows gate Tlf: E-post: Web: Kreditering: MetaBook 6 pt

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Oslo 18.august 2015 Kommunal satsing på skolehage forslag til landbruksmeldingen for Oslo om etablering av et kommunalt kompetansesenter for økologi og skolehagevirksomhet

Detaljer

Men skolehagen var ikke død.

Men skolehagen var ikke død. Men skolehagen var ikke død. I 1993 bevilget et nytt byråd litt penger og en stilling til skolehagene. Driften har siden da ligget på omtrent samme nivå som nå med mellom 40 og 50 skoler fordelt på nesten

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

OPS-skole hvor Undervisningsbygg ikke har noe ansvar for lekeplassutstyr.

OPS-skole hvor Undervisningsbygg ikke har noe ansvar for lekeplassutstyr. Forvaltningsenhet Adresse Postnr Poststed Status Abildsø skole Enebakkveien 264 1187 OSLO Ammerud skole Ammerudveien 49 0958 OSLO Bakås skole Skansen terrasse 16 1062 OSLO Bekkelaget skole Marienlundveien

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Skolehage. Skolehagens festbord

Skolehage. Skolehagens festbord Skolehage Skolehagens festbord Kirsty McKinnon og Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Det er høst og i skolehagen bugner det av all verdens fine grønnsaker, urter,

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Notat til bystyrets organer Til: Helse- og sosialkomiteen Dato: 26.03.2014 Fra: Byråden for helse og sosiale tjenester Vår ref (saksnr): 201301733-12

Detaljer

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time En verden av frø Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Undervisningsopplegg for 3. 7. klasse Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time Sammendrag:

Detaljer

Så, se, smak og samarbeid

Så, se, smak og samarbeid Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering 34 Naturfag Eleven skal kunne gjenkjenne og 35 beskrive noen norske husdyr og plante og dyrearter, grønnsaker. 36 og sortere dem 37 38 39 Husdyr,

Detaljer

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk og bøker: Cumulus, mylder og skrivebok Uke Mål elevene skal kunne Tema Arbeidsform Vurdering 34,35,36 Cumulus side 6-9 Utforskeren i naturfag:

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon Veiledende Årsplan NSM(endringer kan forekomme) NATURFAG SAMFUNNSFAG - MAT OG HELSE 3. Klasse skoleåret 2015-2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Samfunnsfag: Samfunnskunnskap Elevene

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Guri Skrettingland Ingebjørg Hillestad, Karin Macé Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema Lærestoff

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09 Naturfag- Uteskole 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. 1 Standard i naturfag i Bergensskolen 2 Naturfagopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål som skal være nådd etter

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

GÅRDEN SOM LÆRINGSROM. - Aktiv læring i nærmiljøet

GÅRDEN SOM LÆRINGSROM. - Aktiv læring i nærmiljøet GÅRDEN SOM LÆRINGSROM - Aktiv læring i nærmiljøet Ness Østre og Ness oppvekstsenter Levende læring GSPR Hvorfor legge deler av undervisninga på en gård? ET ØNSKE OM Å GI BARNA EN LÆRINGSARENA HVOR DE KAN

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Koppang skole et trygt sted for læring, mestring og medbestemmelse. Årsplan 2015/2016 Fag: Natur- og samfunnsfag 3. trinn

Koppang skole et trygt sted for læring, mestring og medbestemmelse. Årsplan 2015/2016 Fag: Natur- og samfunnsfag 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske [Skriv tips/utstyr, inn tekst] læremiddel, læringsstrategier og vurderingsformer Naturfag/Samfunnsfag Eleven skal kunne: Uke 34 Uke 35 Historie: -Bruke

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KULTURBARNEHAVEN GRASHAM 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012

ÅRSPLAN FOR KULTURBARNEHAVEN GRASHAM 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012 SEPTEMBER FORELDREMØTE TIR 20/9 OKTOBER PLANLEGGINGSDAG PLANLEGGINGSDAG BAMSEFEST TOR 13/10 ONS 19/10 TIR 25/10 NOVEMBER FORELDREKAFFI MAN 14/11 JULEVERKSTED DESEMBER JANUAR

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. «Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge,

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Søknad på midler i Den naturlige skolesekken: TENK- HANDLE-LEK! Kastellet AKS/skole. Hilde Norvalls

Søknad på midler i Den naturlige skolesekken: TENK- HANDLE-LEK! Kastellet AKS/skole. Hilde Norvalls Søknad på midler i Den naturlige skolesekken: TENK- HANDLE-LEK! Kastellet AKS/skole Hilde Norvalls Hovedmålsetning for prosjektet Barnehage, skole og Aktivitetsskole er viktige i arbeidet med utdanning

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

HALVÅRSPLAN - Våren 2016

HALVÅRSPLAN - Våren 2016 HALVÅRSPLAN - Våren 2016 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar Uke 1 Vennskap Sosial kompetanse. Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Ikke mer rør Elva tilbake til byen Oslo en bærekraftig miljøby

Ikke mer rør Elva tilbake til byen Oslo en bærekraftig miljøby Levende vassdrag Om oss Oslo Elveforum (OE) er en sammenslutning av frivillige arbeidsgrupper som sammen med de kommunale etater, bydeler, velforeninger/borettslag, jeger- og fiskeforeninger m.fl. arbeider

Detaljer

Mandag. Tirsdag. Onsdag. Torsdag. Fredag. 1. trinn uke 41, 42, 43 og 44- Mangfold i naturen

Mandag. Tirsdag. Onsdag. Torsdag. Fredag. 1. trinn uke 41, 42, 43 og 44- Mangfold i naturen Uke 41 Dagens uteaktiviteter Dagens inneaktiviteter Tema mat og hygiene Denne uken går vi gjennom viktige punkter når det gjelder hygiene ved håndvask etter toalettbesøk og ved matlaging. «Ukens bokstav»

Detaljer

en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge

en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge Figenschou forlag 2015 Design og omslag: Lilo Design ISBN: 978-82-93335-23-8 www.figenschouforlag.no www.facebook.com/figenschouforlag Denne lærerveiledningen

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Naturbruk, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Naturbruk, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Naturbruk, Vg1 UB-året Naturbruk Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere beskrive eksempler på produkt-

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I natur- og samfunnsfag for 4. trinn 2014/2015. Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Cumulus 4 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Næringskjede

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen

Detaljer

Samspill og vekst i felles drivhus! Førskolen/barnehagen i profesjonell utvikling

Samspill og vekst i felles drivhus! Førskolen/barnehagen i profesjonell utvikling Samspill og vekst i felles drivhus! Førskolen/barnehagen i profesjonell utvikling Veronica Bergan, Førsteamanuensis, ILP, UiT Heidi Buvang, Pedagogisk leder, Tusseladden Friluftsbarnehage FoU-prosjekt:

Detaljer

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Målområdet: Natur, teknikk og miljø Målområdet: Natur, teknikk og miljø Konstruksjon (Fri aktivitet) Mål og innhold med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene til de respektive fagene - Bygge med enkle geometriske grunnformer - Taktil

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

VEDRØRENDE FORSLAG TIL NY LØSNING FOR GEITMYRA SKOLEHAGER

VEDRØRENDE FORSLAG TIL NY LØSNING FOR GEITMYRA SKOLEHAGER Oslo 15.februar 2016 Til Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap (OVK) VEDRØRENDE FORSLAG TIL NY LØSNING FOR GEITMYRA SKOLEHAGER Aksjonen La skolehagen leve Vern Geitmyra arbeider for varig vern av Geitmyra

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 ÅRSPLAN I Natur og Samfunnsfag FOR 4. TRINN 2015/2016. Utarbeidet av: Espen Larsen Læreverk: Udir UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 Næringskjede Miljøvern fortelle

Detaljer

Skoler som har fått midler til å gjøre aktiviteter i Den naturlige skolesekken Skole Fylke Prosjektinnhold

Skoler som har fått midler til å gjøre aktiviteter i Den naturlige skolesekken Skole Fylke Prosjektinnhold Skoler som har fått midler til å gjøre aktiviteter i Den naturlige skolesekken Skole Fylke Prosjektinnhold Aursmoen ungdomsskole Akershus Støtte til undervisningsopplegg rundt "Darwin, evolusjon og klassifisering".

Detaljer

Skolehager. er pedagogiske

Skolehager. er pedagogiske Uterom, idrettsog grøntanlegg Skolehager en pedagogisk oase Ofte får skolehagene elementer som gjenspeiler interessen til en eller flere ildsjeler på skolen. Her på Lindhøy skole på Tjøme er det anlagt

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen. Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Lærere: Akersveien 4, 0177 OSLO Ingebjørg Bjorvand Hillestad og Karin Macé Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August August Uke 34 Nye venner Satsingsområde: Sosial kompetanse Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på samarbeid og kommunikasjon mellom barn og voksne. Kunne samarbeide

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering 33 Vei Lage en oversikt over normer Bli kjent med skolen vår 46-49, 34 35 som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvenser ved

Detaljer