Vurdering av ordningen med driftsstyre ved Paradis skole

Transkript

1 Vurdering av ordningen med driftsstyre ved Paradis skole Anne Homme Stein Rokkan Senter for Flerfaglige Samfunnsstudier Universitetsforskning Bergen Juni 2007

2 Forord Innledning Framgangsmåte og design Etablering av driftsstyre ved Paradis skole Styret i arbeid Hovedkonklusjoner Referanser Vedlegg: Intervjuguide

3 Forord Rokkansenteret fikk i oppdrag av Bergen kommune, Byrådsavdeling for oppvekst å evaluere forsøk med driftsstyre ved Paradis skole. Ekstern evaluering har vært en integrert del av planen for gjennomføringen av forsøket. Rokkansenteret ble kontaktet om oppdraget i februar og endelig avtale inngått i april Forsker Anne Homme er ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. I løpet av april og mai 2007 ble det gjennomført intervjuer med informanter med tilknytning til forsøket. I tillegg er studien basert på dokumentmateriale. Vi retter en stor takk til alle informanter som velvillig har stilt sin tid til disposisjon for evalueringen. En spesiell takk til fungerende rektor Kari Brynjulfsen Kvalheim som også har bidratt ved å legge til rette for datainnsamlingen. Bergen, juni 2007 Anne Homme 2

4 1. Innledning Bakgrunn for evalueringen Evalueringen skal vurdere forsøk med driftsstyre ved Paradis skole, et toårig prøveprosjekt initiert av Bergen kommune. Forsøket er rettet mot å prøve ut en desentralisert modell for styring av skolen i kommunen. Det har vært en forutsetning at forsøket skulle evalueres eksternt i løpet av forsøksperioden. Undersøkelsen som legges fram her er den eksterne evalueringen. Utformingen av undersøkelsen tar utgangspunkt i de sentrale dokumentene som ligger til grunn for forsøket og driftsstyrets eget forslag til vurderingsgrunnlag. Grunnlaget for evalueringen er følgende dokumenter: * Referat fra møte i arbeidsgruppe for prøveordning med driftsstyremodeller i grunnskolen. 10. desember 03. * Saksfremstilling byrådsak 1219/05 Forsøk med styre for Paradis skole. 10. april 2005 * Vedtak i Byrådet om Forsøk med styre for Paradis skole 27. april 2005, sak * Brev fra styret ved Paradis skole til Leder ved Oppvekstetaten Brita Instebø vedrørende evaluering av forsøk med styre for Paradis skole med Forslag til vurderingsgrunnlag ved evaluering av styret (udatert) Av bakgrunnsdokumentene for evalueringen framgår blant annet mål og forutsetninger for forsøk med styremodell, vedtekter for driftsstyre og styret ved Paradis skole sitt forslag til vurderingsgrunnlag. Rokkansenteret tolker oppdraget dit hen at en evaluering vil være viktig for å vurdere om det er grunnlag for å fortsette driftsstyreordningen. Det er fenomenet driftsstyre som skal evalueres. Det innebærer at funnene fra undersøkelsen skal diskuteres ut fra hvilken overføringsverdi de har. Det er altså hensikten å bruke erfaringer fra forsøket ved Paradis skole når eventuell videreføring av forsøksordning eller innføring av driftsstyremodell i Bergen kommune skal vurderes. Driftsstyrer kan etableres med hjemmel i kommunelovens 11 og 20, punkt 4. Bestemmelsene gir kommunene relativt stort spillerom til selv å fastlegge styrenes myndighet. Styrene kan helt eller delvis oppnevnes av administrasjonssjefen eller velges av ansatte eller brukere av institusjonen. Øvrige medlemmer velges av kommunestyret eller av byrådet i kommuner med parlamentarisk organisering ( 20) (NOU 2006:7). Delegering av myndighet til skolene kan gjennomføres på ulike måter: 1) Kommunen kan delegere styringsoppgaver til samarbeidsvalget 2) Driftsstyret kan komme i tillegg til samarbeidsutvalget 3) Driftsstyret kan erstatte samarbeidsutvalget. Dersom kommunene oppnevner et annet styre for skolen enn samarbeidsutvalget, skal minst to representanter fra foreldrerådet være med i styret. Dersom samarbeidsutvalget får delegert styringsoppgaver fra kommunen, kan kommunen oppnevne flere medlemmer til utvalget. Uansett hvilken styretype kommunen velger, skal ingen av gruppene elever, ansatte eller foreldre ha flertall alene i driftsstyret ( Lov nr 61, se også NOU 2006:17). Hensikten med driftsstyre er å styrke det lokale selvstyre ved å overføre ansvar og myndighet til den enkelte skole. 3

5 I 2004 var det 50 kommuner i Norge som hadde innført driftsstyrer for sine skoler med representasjon fra brukere. Ikke alle styrene har nødvendigvis fått beslutningsmyndighet (Hovik og Stigen 2004). Driftsstyre er ikke en helt ny ordning i den norske skolen. Oslo innførte driftsstyre som prøveordning i 1998 og etter visse endringer av styresammensetningen (økning fra en til tre eksterne representanter) videreført i en ny treårsperiode i Ordningen ble permanent for hele grunnopplæringen (grunnskole, videregående skole og voksenopplæringssentre) fra I Stavanger ble driftsstyrer innført ved alle ordinære grunnskoler i 2002 etter gjennomføring av forsøk ved tre skoler i kommunen fra Også Hamar og Kristiansand er byer som har innført driftsstyre. Kommunene har valgt litt ulike løsninger. I Oslo, Stavanger og Hamar har skolene myndighet over skolens budsjett, mens budsjettmyndigheten i Kristiansand er delegert til rektor/enhetsleder (FUG 2004). Ordningen med driftsstyrer er mer vanlig i de andre nordiske land. I Danmark er det fastlagt på nasjonalt nivå at det skal være brukerstyrer ved alle skoler og barnehager. Kommunene kan delegere ytterligere myndighet til styrene. I Sverige ble det etablert en mulighet til forsøk med brukerstyrer i 1995, og i 2003 var det etablert brukerstyrer ved skoler i 35 % av kommunene. Styret er sammensatt med en majoritet av foreldre (NOU 2006:7). Tema for undersøkelsen Denne undersøkelsen vil vurdere forsøket med driftsstyre ved Paradis skole. Viktige føringer for forsøket har blitt lagt i den politiske og administrative forberedelsen av forsøksordningen. Jeg vil kort referere prosessen som ledet fram mot etableringen av forsøket. Evalueringen vil vurdere suksessfaktorer og utfordringer knyttet til driftsstyrets organisering og innhold, arbeidsmåter og samarbeidsrelasjoner med lokale interessegrupper. Paradis skole i Bergen kommune har i to år (siden juni 2005) hatt forsøk med driftsstyremodell. Driftsstyret erstatter samarbeidsutvalget samtidig som det har beslutningsmyndighet. I organiseringen av skolevirksomheten står driftsstyret i styringslinjen mellom rektor og skoleadministrasjon (Byrådsavdeling for oppvekst/ byråd for oppvekst) i de sakene der driftstyret har beslutningsmyndighet. Forutsetningen for at det kan etableres driftsstyrer med myndighet er at kommunen har innført en flat organisasjonsstruktur. Men ikke alle kommuner med flat organisasjonsstruktur har etablert driftsstyrer. Paradis skole er en av de eldre skolene i Bergen kommune. Historien går helt tilbake til Skolen ligger på Paradis i Fana bydel. Den har ca 470 elever og vel 50 ansatte, med en administrasjon med 5 ansatte, 33 lærere og ca 20 andre ansatte. I gruppen andre ansatte er mange i reduserte stillinger. Paradis skole beskrives som en godt styrt skole av kildene jeg baserer meg på. Utgangspunktet for evalueringen er de forutsetninger og mål som bystyret i Bergen kommune har lagt til grunn for forsøksordningen. Styret for den enkelte skole skal være byrådets forlengede arm. Det innebærer en sterkere sentral administrativ og politisk tilknytning mellom skolenivået, representert ved styret, og byrådet/byrådsavdelingen. I tillegg forutsettes en desentralisering av beslutningsmyndighet til skolenivået. Styresammensetningen baseres på kompetanse med ulike perspektiver etter innstillinger fra de ulike interessegruppene. Forsøket forutsetter opplæring av driftsstyremedlemmene, oppfølging og evaluering. Målet med driftsstyre er å oppnå engasjement, medvirkning og kvalitetsutvikling. I dette ligger 4

6 forventninger om styrket samarbeid mellom skolen og foreldre, elever, ansatte og ressurspersoner fra nærmiljøet og andre. Med forsøksordningen økes fokus på skolens samfunnsmandat og intensjon om åpnere samhandling mellom skole og samfunn. Hensikten med driftsstyret er også at det skal være en drivkraft i pedagogisk utviklingsarbeid for å realisere skolens mål. Det blir derfor viktig at skillet mellom det profesjonelle ansvaret og styrets oppgaver er klart og konstruktivt. I forsøksperioden er det derfor sentralt at driftsstyret utvikler en rolleforståelse (Byrådssak 1219/05). Styret ved Paradis skole ønsker dessuten at evalueringen skal omfatte styrets rolle som kontrollorgan i forhold til rektors myndighetsområder og fullmakter og styrets vedtekter i forhold til målet om en desentralisert beslutningsprosess. Den overordnede problemstillingen for evalueringen er dermed: I hvilken grad er Bergen kommunes mål og forutsetninger realisert i forsøk med driftsstyre ved Paradis skole? I neste avsnitt vil jeg gjøre rede for fremgangsmåte og design av undersøkelsen i tillegg til de valg som er foretatt for å belyse problemstillingen på best mulig måte. 2. Framgangsmåte og design Evaluering er her forstått som en systematisk bruk av samfunnsforskningsprosedyrer for å vurdere begrepsfesting, utforming, iverksetting og nytte av samfunnsmessige tiltak (Bemelmans-Videc 1998). Evalueringer kan fokusere på produktet: politikken eller tiltaket. Dette kalles effektevaluering. Evaluering kan også fokusere på prosessen ved utforming og iverksetting av politikken eller tiltaket: prosessevaluering (ibid., s.6). I denne evalueringen fokuseres det på prosessen ved utformingen av forsøket med driftsstyre ved Paradis skole. Vi vil legge vekt på etableringen av styret og styrets arbeid med å utvikle en rolleforståelse. Dette ses som sentralt for å vurdere fremtiden for driftsstyremodellen i Bergen kommune. Evalueringen vil også kunne karakteriseres som en resultatevaluering idet vi vil gjøre vurderinger av styrets arbeid i forsøksperioden i forhold til målene med driftsstyre. Evalueringsopplegget er utformet av Rokkansenteret på bakgrunn av bakgrunnsdokumenter fra oppdragsgiver og driftsstyret og innenfor de økonomiske rammene som ligger til grunn for evalueringen. Kilder Undersøkelsen bygger på tre typer kvalitative kilder: intervju, skriftlig materiale og observasjon. I tillegg har jeg benyttet rapporter fra evalueringer av forsøk med driftsstyre i Stavanger og Oslo som bakgrunnsmateriale for undersøkelsen (Berg og Helgesen 2001, Helgesen og Hansen 2001, UtviklingsPartner DA 2005) Hovedvekten av kildene består av 12 intervjuer med i alt 13 personer som sitter i styret, er representert av styret eller på andre måter forholder seg til styret. Representanter fra alle gruppene i styret er intervjuet, elever, ansatte, foreldre og lokalmiljørepresentanter, i tillegg til tidligere rektor og fungerende rektor, FAU-leder ved Paradis skole, representant for Utdanningsforbundets lokallag og Oppvekstrådgiver i Fana bydel. I tillegg har prosjektet vært i kontakt med leder for Oppvekstkomiteen i Bergen kommune for å få et oppdatert innblikk i skolepolitikernes syn på driftsstyremodellen. 5

7 Informantene ble i utgangspunktet valg ut av forskeren, og utvalget av informanter ble supplert underveis i prosessen etter behov for mer utfyllende informasjon. Tre av intervjuene ble utført over telefon, de øvrige gjennom møter på informantens arbeidsplass, på Paradis skole eller på Rokkansenteret. Intervjuene ble utført av forsker som gjorde notater underveis og skrev referat i etterkant. Flere av informantene ønsket å lese referatet og har fått det tilsendt med muligheter for å supplere og korrigere referatet. Eventuelle kommentarer fra informantene har blitt tatt inn i referatene. Intervjuene er anonymisert i rapporten for å sikre at informantene skulle føle seg trygge til å fortelle sin historie. Det er en måte for forskeren til å få tilgang til troverdige historier om hele prosessen i forsøket. Enkelte informanter kan likevel ved noen tilfeller gjenkjennes gjennom sin posisjon eller stilling. Det har derfor vært viktig å bare benytte informasjon som informanten har uttalt i kraft av sin posisjon og ikke som privatperson (se Ludvigsen og Faye 2007). En undersøkelse av ett forsøk på en skole gir få informanter å velge blant. Derfor har jeg også valgt å unngå direkte sitater. Jeg vil likevel få fram mulige uenigheter og avvikende synspunkter. Det er de samlete erfaringer som er viktig å formidle i denne rapporten. Intervjuene har bidratt med innblikk i styrets formelle organisering og arbeidsformer, men også med informantene vurderinger av forsøket med styremodellen. Det skriftlige materialet består av dokumenter knyttet til Bergen kommunes planleggingsfase og driftsstyrets møteprotokoll inkludert saksvedlegg. I tillegg til intervjuer og dokumentanalyse har forsker vært til stede som observatør på driftsstyremøtet den 7. mai Samlet gir datamaterialet et rikt bilde av gjennomføringen av forsøk med driftsstyre ved Paradis skole. Det mener jeg gir et godt grunnlag for å vurdere fenomenet driftsstyre. Framstilling av forsøket Rapporten inneholder en kort historikk om bakgrunnen for forsøket, etableringen av driftsstyret ved Paradis skole og oppsummering av styrets virksomhet. Deretter går jeg nærmere inn på noen sentrale saker som har hatt betydning for styrets utvikling av egen rolle, slik som tilsynsoppgaver, utnyttelse av styrets kompetanse, styrets relasjon til rektor og interessegruppene som er representert i styret, graden av medbestemmelse for ansatte og brukere samt styrets desentraliserte myndighet. Til slutt vil jeg vurdere styrets resultater i lys av mål og forutsetninger for driftsstyret. Her vil jeg også diskutere styrets posisjon i relasjon til idealene om brukermedvirkning og økt selvstyre. Avslutningsvis skal jeg peke på suksessfaktorer og utfordringer med driftsstyremodellen på bakgrunn av vurderingen av forsøket ved Paradis skole. 3. Etablering av driftsstyre ved Paradis skole Etableringen av forsøksordningen Arbeidet med å diskutere grunnlaget for driftsstyremodeller i grunnskolen i Bergen kommune startet våren 2002 med et høringsbrev fra byrådet til bydelsstyrer og skoler i høringsperioden 19. april til 20. juni Høringsbrevet fokuserte på hvordan økt selvstyre kan bidra til økt 6

8 kvalitet i læringsmiljøet og opplæringstilbudet. Høringsinstansene ble bedt om å vurdere ulike modeller for økt selvstyre i grunnskolen: 1. videreføring av ordningen med samarbeidsutvalg i samsvar med opplæringsloven delegering av myndighet til samarbeidsutvalget som styre for virksomheten og med ivaretakelse av kravene til samarbeidsutvalg etter opplæringsloven 11-1 og kommuneloven 11 og 20 nr forsøk med styre for virksomheten med avvik fra opplæringsloven 11-1 med muligheter for ulik styresammensetning a. forsøk med eksterne medlemmer b. forsøk med foreldreflertall c. forsøk med lærerflertall Styremodell, modell 2 og 3, fikk liten tilslutning. Byrådets forslag om å innføre prøveordning i en bydel ble avvist. På bakgrunn av høringsuttalelsene gikk bystyret likevel inn for å prøve ut en ordning med modell 3 (Saksnr Om økt selvstyre for skolene i Bergen kommune). Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for prøveordning med driftsstyremodeller i grunnskolen. Denne besto av politisk rådgiver, 3 representanter for Byrådsavdeling for oppvekst, 2 rektorer (1 fra ungdomsskole, 1 fra barneskole), byråd og kommunaldirektør. Arbeidsgruppen hadde som mandat å utrede modeller, kostnader, prinsipper, juridiske forhold etc for gjennomføring av en prøveordning. Arbeidsgruppen planla utredningen klar som bystyresak våren 2004 (Referat fra møte i arbeidsgruppen 10 desember 2003). Bystyret sluttet seg 21. juni 2004 (saksnr 180/04) til at det ble gjennomført en prøveordning med styremodell for den enkelte skole fra og med skoleåret Det ble sendt invitasjon til å søke om deltakelse i prøveordningen til skoler i Bergen. Prosessen gikk ikke så raskt som planlagt. Paradis skole søkte våren 2004 om å bli med på forsøket. Paradis skole var den eneste skolen som søkte. Søknaden ble godkjent av Fylkesmannen i Hordaland i januar 2005 (godkjenning datert ). Valg av modell og sammensetning av driftsstyret var besluttet av byrådet som gikk inn for styremodell 3 a (se over): forsøk med eksterne medlemmer. Der var det også lagt føringer på at de eksterne medlemmene skulle være lokalmiljørepresentanter. Skolen fikk være med på å legge premissene for oppnevning av eksterne representanter. Skolen ønsket blant annet å trekke inn kompetanse utenfra, fra Høgskolen i Bergen, og fikk dispensasjon til at en av de eksterne representantene ikke behøvde å tilhøre nærmiljøet. Interessegruppene valgte eller pekte ut sine egne representanter. Byrådet behandlet så saken i møte 27. april 2005 (sak ) og fattet en rekke vedtak om forsøket ved Paradis skole: Styret ved Paradis skole ble delegert fullmakter i henhold til vedtekter godkjent i bystyresak Delegering av fullmaktene gjelder for perioden 01. mai 2005 til 01. juli Delegering av fullmakter til byrådsavdeling for oppvekst ble lagt til grunn for forsøket. Styret ble pålagt å videredelegere til rektor Medlemmer i styret ved Paradis skole ble oppnevnt a. 3 eksterne representanter (med personlig vara) b. 2 foreldres representanter (med personlig vara) c. 2 ansattes representanter (med personlig vara) 7

9 d. 2 elevrepresentanter (med personlig vara) Kr ble tildelt til gjennomføring av forsøket i 2005 (til administrasjon, styrehonorar, opplæringstiltak, utgifter på skolenivå) Byrådet skulle følge opp forsøket med opplæringstiltak og evaluering Styresammensetningen Rektor var initiativtaker til at Paradis skole skulle søke om forsøk med styremodell. Han fikk støtte fra samarbeidsutvalget (SU). (Forutsetningen for å søke var at alle interessegrupper, SU, foreldreutvalget (FAU) og lærernes organisasjoner støttet søknaden.) I forkant av byrådsmøtet hadde interessegruppene som skulle representeres i styret og samarbeidsutvalget og rektor vært aktive for å velge representanter til styret. Fra samarbeidsutvalget sa den politiske representanten seg villig til å gå inn i driftsstyret som lokalmiljørepresentant. Skolen hadde også ønske om forskerkompetanse innenfor pedagogikkfaget og henvendte seg til Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen. Nærmiljøtilknytningen ble definert gjennom at Paradis skole var øvingsskole for lærerutdanningen. En høgskolelektor var interessert og ble foreslått som nærmiljørepresentant nummer to med en kollega som personlig vara. Den tredje nærmiljørepresentanten representerer andre brukere av skoleanlegget, skolekorpset. Alle nærmiljørepresentanter har personlig vara med samme tilhørighet som den de er vara for. To av de tre nærmiljørepresentantene har dessuten barn som er elever på skolen De ansatte skulle velge to ansatte (mot tre i samarbeidsutvalget). Ansatte ble bedt om å foreslå kandidater og det ble deretter gjennomført valg blant kandidatene. De to kandidatene som fikk flest stemmer var en inspektør ved skolen, som representerer det pedagogiske personalet, og en barne- og ungdomsarbeider som representerer andre ansatte. Personlig vara ble kandidatene som kom på tredje og fjerde plass under avstemmingen. Som personlig vara for inspektøren ble valgt en som tilhører kategorien andre ansatte og for barne- og ungdomsarbeideren, ble en lærer personlig vara. Det innebærer at det pedagogiske personalet i praksis ikke er representert dersom representanten for det pedagogiske personalet melder forfall og vararepresentanten møter. Det samme gjelder for gruppen andre ansatte. Flere informanter har påpekt at dette forholdet kan bli problematisk, spesielt når styret skal behandle saker som angår den gruppen som ikke er representert på møtet. I tillegg kan det i noen saker være konflikt mellom synet til lærerpersonalet og administrasjonen. Da kan det være problematisk at representanten for lærerne er inspektør ved skolen. Dette skal jeg komme tilbake til. Foreldrenes representanter ble utnevnt av FAU. Begge var FAU-medlemmer, den ene FAUleder. Det ble ikke arrangert valg til driftsstyre blant foreldrene. Elevenes representanter ble valgt av elevrådet. Den ene representanten ble byttet ut etter ett år fordi den sluttet på skolen. Også foreldre og elever ble valgt med personlig vara. Elevene har som øvrige representanter møte- og talerett, men ikke stemmerett. Styrets sammensetning tilsvarer modellen som er valgt i Oslo med tre eksterne nærmiljørepresentanter og minst to foreldre. Ansatte har mistet en representant sammenlignet med samarbeidsutvalget. Endringen av styringen ved Paradis skole har åpnet for nye formelle aktører, samtidig som de gamle aktørene er beholdt. Med begreper hentet fra den velkjente beslutningsteorien innebærer dette at aktiveringsprosessen og defineringsprosessen blir påvirket av endringen og 8

10 at prosessene påvirker politikkutformingen (se for eksempel Olsen 1972). Det forutsettes dermed at formell organisering har betydning for saker som settes på dagsorden, problemforståelse, løsninger som er relevante og for endelige vedtak. Organiseringen av fagkunnskap/kompetanse legger betingelser for utformingen av styrets arbeid. Defineringen av problemer og løsninger er knyttet både til hvilke saker som ses i sammenheng og hvilken kompetanse og verdier skolen og aktørene kan bidra med. De formelle beslutningstakerne er definert av organiseringen. Deltakerne har ulike verdier og kunnskaper som ligger til grunn for politikkutformingen. Valgmulighetene deltakerne har er delvis gitt av formelle rammer, slik som lovverket, kommunale vedtak, men også av deltakernes fagkyndighet. Dermed er det viktig å utforske hvordan styremodellen som er valgt i forsøksordningen får betydning for måten styret arbeider på 4. Styret i arbeid Styrets ansvarsområde og oppgaver Vedtekter for driftsstyre ble godkjent av bystyret i juni 2004 (sak ) da bystyret sluttet seg til gjennomføring av forsøk med styremodell. Vedtektene bygger på reglement for driftsstyrer i Oslo. Av vedtektene framgår: Skolenes styre og administrasjon, Saksbehandlingsregler, Arbeidsområder og oppgaver og Rapporteringsansvar, godtgjøring. Vedtektene er offentlig tilgjengelig på Bergen kommunes nettsider blant annet som vedlegg til Byrådsak 1219/05 ( Jeg gjør ingen nærmere vurdering av vedtektene som sådan eller evaluerer styrets arbeid med vedtektene som retningslinje, men tar utgangspunkt vedtektene i kapittel 3 Arbeidsområder og oppgaver når jeg nå skal beskrive styret i arbeid. Arbeidsområdene er knyttet til Opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern med videre. Styret skal spesielt arbeide for kvalitetsheving med sikte på best mulig lærings- og oppvekstmiljø, økt medvirkning for brukere og ansatte, mer helhetlig og effektiv ressursutnyttelse og bedre arbeidsmiljø. Myndigheten som er delegert til skolenivå er i prinsippet delegert til styret som i hovedsak avgjør hvilken myndighet som delegeres videre til rektor. Styret er pålagt å delegere til rektor konkrete elev- og personalsaker samt myndighet som sikrer daglig ledelse av skolen og økonomifullmakter som sikrer den daglige driften av skolen. Styret har overordnet ansvar for planlegging og oppfølging av arbeidsområdene. I tillegg har styret en rekke konkrete oppgaver om å vedta skolens budsjett og særskilte planer. Styret skal drive vurderingsarbeid i tråd med lovbestemmelsene og kommunale vedtak samt overordnet tilsyn med skolens virksomhet. Styret skal også avgi uttalelser i saker det blir forelagt. Styret skal bli forelagt oversikt over klagebehandling ved skolen og gjennomføring og resultat av brukerundersøkelser. Konkrete elev- og personalsaker, samt enkeltvedtak er delegert til rektor. Rektors ansvar og oppgaver følger også av lov og forskrift, samt instruks/lederavtale og kommunale retningslinjer og vedtak. I tillegg til de oppgavene rektor har fått delegert fra styret, skal rektor være arbeidsgivers representant i forhold til skolens personale. I konkrete elev- og personalsaker forholder rektor seg direkte til nærmeste administrative overordnede. Dessuten er rektor ansvarlig for driftsstyret sekretariatsfunksjon. 9

11 Oppstart Høsten 2005 arrangerte Byrådsavdeling for oppvekst et todagers opplæringskurs, der blant annet representanter fra et drifsstyre ved en skole i Oslo var til stede og fortalte om deres erfaringer. Administrasjonen ved skolen ble tilført en ekstra ressurs på 6 %, det vil si ca 2 t/uke. Skolens konsulent i administrasjonen fikk ansvaret for utsending av møteinnkallinger og referater til alle representanter og vararepresentantene i tillegg til å holde regnskap over alle styrets utgifter. Konsulenten ordner praktiske oppgaver i forbindelse med selve møtene. Styremedlemmene får utbetalt honorar hvert halvår. Honoraret utbetales etter Bergen kommunes honorarsats gruppe 4 (kr 750-, per møte for leder, kr 540,- per møte for styremedlemmer/vararepresentanter (jf vedtak i Bergen bystyre sak 80-02). Elevenes honorar går uavkortet til elevrådet. Saker behandlet av styret Styret konstituerte seg på møte 8. juni 2005 og vedtok samtidig å legge ned samarbeidsutvalget ved skolen. I løpet av skoleåret 2005/2006 hadde styret 11 møter, 5 møter om høsten og 6 møter på våren. Skoleåret 2006/2007 har styret hatt 8 møter, 3 møter om høsten og 4 møter i løpet av vårhalvåret. Det er planlagt et møte i juni 2007 og et møte tidlig i skoleåret 2007/2008. I 2005 behandlet styret 34 saker, i saker og i saker (etter saksnummer). Møtene har vært planlagt ca et halvår framover. Mandag har vært møtedag. Møtene har vart i 2-3 timer. Styret har behandlet en rekke saker, i tråd med vedtektene. Dette er saker som planer og budsjetter, samt oppfølging av disse, organisering av undervisningen, kvalitetsundersøkelser blant ansatte og pedagogiske spørsmål. I tillegg har styret behandlet saker som gjelder skolens nærmiljø, vedlikehold og utbygging ved skolen, utemiljø, studiereiser for elever og ansatte, kontakt med brukere, FAU og elevråd, samt driftsstyrets eget arbeid og rolleforståelse. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har utarbeidet et informasjonshefte om driftsstyre (FUG 2004). Her formidles tips om hvordan driftstyret kan behandle saker, for eksempel ved å lage et årshjul der sakene blir lagt inn på forhånd etter når man regner med at de skal behandles. Slike saker er budsjett, virksomhetsplan, læringsmiljø, resultater, mål og satsingsområder. Driftsstyret ved Paradis har ikke laget et årshjul, men planlagt møtene for hvert semester, der noen saker har vært lagt inn i forkant. Det har vært viktig for styret å planlegge slik at rektors drøftinger med tillitsvalgte, behandling i FAU etc foregår i forkant, slik at synspunkter fra drøftingene kan legges inn i saken når den blir lagt fram for styret. Sakene har i hovedsak vært inndelt i orienteringssaker og saker til vedtak. Innkallinger og godkjente referater har vært lagt ut på skolens hjemmeside ( ). Per ligger alle innkallinger og godkjente referater fra skoleåret 2006/2007 tilgjengelig på nettsiden. Flere informanter har nevnt at referatene har vært kritisert for å være for ordknappe. 10

12 Arbeidsfordeling Rektor har hatt jevnlige møter med styreleder, først og fremst for å diskutere innkallinger og strategier. Det er i hovedsak rektor og styreleder som har foreslått saker til dagsorden, men det har også hendt at det i diskusjoner på styremøtene har kommet fram forslag til saker på neste møte. I tillegg har FAU meldt inn saker til driftsstyret. Sakene har vært organisert etter saker til orientering og saker til vedtak. Selv om styret ikke har benyttet seg av et fast årshjul, har en rekke saker vært fordelt ut over året i forhold til når rektor visste at sakene ville komme opp. Dette gjelder for eksempel økonomirapporter, budsjett, strategiplan og skolerute. Det har vært viktig at synspunkter fra drøftinger med tillitsvalgte etc. er med i saker som legger fram for styret, der dette er aktuelt. Samarbeidet mellom styret og rektor har vært godt. Det understrekes av både forhenværende rektor, fungerende rektor og styremedlemmene. Rektor representerer den profesjonelle parten med ansvar for pedagogisk ledelse og daglig drift. Styret holder en viss distanse til skolens innhold, men har blitt orientert om resultater av elevtester, miljøundersøkelser også videre. Ansvarsdelingen mellom styret og rektor går ikke helt klart fram av vedtektene. Det kan skape utfordringer framover. Relasjonen mellom rektor og styre er preget av gjensidig tillit. Den politisk utnevnte representanten ble valgt av styret som styreleder. Han hadde bred erfaring fra styrearbeid i tillegg til stor kontaktflate. Denne bakgrunnen blir beskrevet av flere informanter som en nyttig og viktig ressurs for styret. Styreleder har hatt størstedelen av kontakten utad, og vært den som har tatt opp saker med overordnet myndighet og byråden. Styremedlemmene har i ulik grad vært involvert i arbeid med saker som styret har behandlet. En av de viktigste sakene styret har arbeidet med er strategiplan for skolen. I forbindelse med dette arbeidet nedsatte styret en arbeidsgruppe bestående av lokalmiljørepresentant, ansatterepresentant (fra pedagogisk personale) og rektor som fikk ansvar for å lage et utkast. Utkastet ble sendt på høring til personalgruppene før den fikk sin endelige utforming og ble vedtatt i styret. Elevrepresentantene har vært til stede på så godt som alle møter. De har ikke stemmerett, men forslags- og talerett. De fleste sakene elevrådet har behandlet har blitt ferdigbehandlet der, så det har ikke vært aktuelt å ta saker videre til driftsstyret, ifølge elevrepresentantene. De har fått gjøre lekser dersom styret har diskutert saker som har vært vanskelig for elevene å delta i, for eksempel økonomirapporter. Men elevrepresentantene oppgir at de synes det er interessant å få være med i styret og få være orientert om det som skjer med skolen. Representantene har i ulik grad hatt kontakt med gruppen de representerer. Det synes å være uklart hvordan interessegruppene skal orienteres om styrets arbeid. Alle innkallinger og godkjente styrereferater legges ut på skolens hjemmeside av rektor. Referater henges også opp på oppslagstavle for personalet. Ansatterepresentant for det pedagogiske personalet informerer gruppen på deres personalmøte hver tirsdag etter styremøte. Representant for andre ansatte har ingen faste møtepunkter med gruppen. Foreldrerepresentantene var FAUleder og FAU-medlem skoleåret 2005/2006. Da var det direkte koplinger mellom foreldrerepresentanter og skolens foreldreutvalg. Skoleåret 2006/2007 er de samme representantene ikke lenger medlemmer av FAU og det er ikke faste møtepunkter mellom representantene og FAU. Elevrepresentantene er medlemmer av elevrådet, den ene er leder. 11

13 Elevrådslederen har sittet et år i styret og erstatter elevrepresentanten som gikk ut av 7. trinn våren Rektor gikk av 1. mars En av inspektørene ble konstituert som rektor ut året. Ny rektor ble tilsatt i redusert stilling fra 1. mai Styrets kontrollfunksjon Styret har en kontroll-/tilsynsfunksjon. Denne ivaretas på den måten at styret har innsikt i hva skolen foretar seg, ikke minst over skolens økonomiske rammer og disponeringer. Det understrekes at styret ikke skal gå rektor etter i sømmene, men være orientert og gi muligheter til at andre (enn rektor) også får innflytelse. Sakene styret har behandlet Driftsstyret har arbeidet med en rekke oppgaver i henhold til vedtekter for styre vedtatt i bystyret juni Under gir jeg en oppramsing av sakene styret har behandlet. Listen er ikke fullstendig og ikke kronologisk, men gir et inntrykk av omfanget og karakteren av sakene som er behandlet. (Det framgår delvis av listen at styret, særlig det første året, har brukt tid på å etablere seg og planlegge virksomheten i forsøksperioden.) Saker skoleåret 2005/06 Valg av leder og nestleder Pålagt videredelegering av fullmakter til rektor Møteform, møtedatoer, møtetid Opplæringstiltak for styret Godtgjøring til styret Møte med pedagogisk personale Informasjon om prøveprosjektet til ansatte, elever, foresatte og andre Egne vedtekter for styret Evaluering av forsøksordning Skolerute for 2005/2006 Høring skolerute 2006/2007 Skolerute SFO-rute for skoleåret Status drift og økonomi/økonomirapporter Budsjett 2006 Orientering om skoleåret (elevtall, timetall, organisering, kompetansebehov mm) Klagesaker 2004/05. Basisgrupper prinsipper for gruppedeling Lokale vedtekter for SFO Strategiplan, skoleutvikling Utbygging ved skolen Orientering om trafikkgruppen ved skolen Informasjon fra FAU Skolemiljøutvalg Elevekskursjon 12

14 Studiereise for ansatte Reklamefinansiering av skolekalender Betalingsaktiviteter i SFO Trafikksikkerhetsplan Høring helseplan: Melding om skolehelsetjenesten. Skolebasert vurdering, evalueringsrapport elevbedrift Orientering om Prosjekt for skoleutvikling Skolebruksplanen, orientering Saker skoleåret Presentasjon av nytt medlem fra elevrådet Evaluering av forsøk med styret Lokale vedtekter for styret Møtedatoer høst 06 Økonomirapport Årsresultat økonomi Om ressurssituasjonen på 1. trinn Sykefraværsstatistikk Klagesaker 2005/2006 Skolerute Byggeprosjekt Plan for utemiljø Lesetester, resultat 7. trinn Trivselsundersøkelsen Oppfølging av brukerundersøkelse Organisering av SFO Vurdering av omgruppering trinn Skifte av rektor De mest sentrale sakene Jeg har valgt ut seks saker som har blitt fremholdt av informantene og gjennom dokumentanalysen som spesielt viktige, ikke minst med tanke på driftsstyrets oppgave om å utvikle sin egen rolle. Disse presenterer jeg kort Økonomirapporter Økonomirapporter for skolen har vært presentert omtrent på hvert eneste møte. Gjennomgangen av økonomirapportene har gitt styret - og interessegruppene innsikt i hvilke rammer skolen har å forholde seg til. Samtidig tydeliggjør orienteringer om økonomien styrets tilsynsrolle overfor skolen. 13

15 Strategiplanen Med Strategiplan for Paradis skole samlet styret alle planer i ett dokument som også angir skolens mål og visjon. Planen ble utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av styret. Gruppen besto av ekstern representant fra Høgskolen i Bergen, representant for det pedagogiske personalet og rektor. Planen angir skolens planområder og fokusområder, mål og tiltak for elever, ansatte inkludert ledelsen, foresatte og for skolen. I tillegg angis en plan for evaluering av strategiplanen. Styret la mye arbeid ned i planen. Planen ble sendt på høring til og lagt fram for personalgruppene. Den betegnes som en av de viktigste sakene styret har arbeidet med fordi den er av overordnet og prinsipiell karakter. Planen fungerer som et styringsdokument for ledelsen. Organisering av elevgrupper/basisgrupper Organisering av elevgrupper har vært behandlet flere ganger i litt ulike sammenhenger, både mer prinsipielt og i forhold til omstrukturering av elevgruppene på bestemte trinn. Styret har vedtatt en prinsipiell avgjørelse om at best mulig faglig læringsmiljø og trygge sosiale rammer for den enkelte elev skulle være grunnlag for gruppeinndeling, ikke geografisk tilhørighet. Styret har også støttet administrasjonen om endringer på bestemte trinn for skoleåret 2007/2008. Dette siste forholdet har vært gitt spesiell oppmerksomhet i styret fordi det blant foreldre og foresatte var en viss motstand mot endringer i etablerte grupper. Fleksibel høstferie I denne saken var det uenigheter internt på skolen, mellom lærere, foreldre og administrasjonen. Flere informanter mente at behandlingen av denne saken gjorde det tydelig at tilstedeværelsen av et styre fikk fram uenighetene og at alle parter ble hørt. Styret vedtok å prøve ut fleksibel høstferie i 2007 mot lærernes ønske. Saken er i prinsippet demokratisk behandlet. Og det er ikke stilt spørsmål ved beslutningens legitimitet. Likevel aktualiserer denne saken spørsmål om legitimitet. Det har kommet fram spørsmål om beslutningens legitimitet blant lærerne på skolen. Dette kan knyttes til hvordan representantene for de ansatte er valgt. Ansatterepresentantene er ikke tillitsvalgte og fagforeningene er dermed ikke representert i styret. Dessuten er det ikke gitt kriterier for hvilke ansattegrupper som skal være representert. Det har fått den løsningen ved Paradis at personalet valgte en inspektør (som representanter for det pedagogiske personalet) og en barne- og ungdomsarbeider (som representant for andre ansatte ). På grunn av ordningen med flertallsvalg av ansatterepresentanter blant alle ansatte ble utfallet slik at en assistent er vara for inspektøren og en lærer er vara for barne- og ungdomsarbeideren. På dette møtet var ansatte, ifølge referatet, representert med ett medlem, representanten for andre ansatte. Denne saken peker derfor på betydningen av klare prosedyrer for å velge ut medlemmer til driftsstyret. Byggesaken I styrets virkeperiode har skolen vært under utbygging. Her har styret hatt en tilsynsfunksjon. Styret har vært løpende orientert om utviklingen i planleggings- og byggeprosessen. Midler til utbyggingen ble trukket tilbake, slik at skolen ville miste et amfi som var planlagt. Styret akseptert ikke dette og styreleder og rektor fikk et møte med byråden for å sikre at 14

16 utbyggingen ble fullført etter planene. Resultatet av styrets reaksjon ble at bevilgningen ble opprettholdt. Egne vedtekter Styret har arbeidet med å finne sin egen rolle og delvis testet ut rammene for styrevirksomheten. Det har vært opptatt av opplæring av styremedlemmer og av at forsøket skulle evalueres. En av de sakene som kan knyttes til forståelse for egen rolle, er utarbeiding av forslag til egne vedtekter. Hensikten var å utarbeide lokalt tilpassete vedtekter basert på de kommunale vedtektene. Styret fikk ikke godkjent forslaget av Byrådsavdeling for oppvekst. Byrådsavdelingen viste til byrådets behandling av prøveordning med styremodell og forsøk med styre ved Paradis skole, og kunne ikke se at det var hjemmel for å gjøre de justeringene av vedtekter som styret ønsket. Men styret synes ikke å oppfatte avslaget som endelig, men at styret kan ta saken opp igjen dersom ordningen med driftsstyre blir videreført. Relasjoner til nærmiljøet og skolens omgivelser Styremedlemmene savner større interesse fra omgivelsene og fra gruppene de representerer. Det etterlyses at flere fremmer saker for styret. Slik det har fungert til nå, er det i hovedsak rektor og styreleder som setter dagsorden for møtene. FAU oppfatter det som uklart hvilke saker styret mener FAU kan forholde seg til. Denne uklarheten kan skyldes at det ikke lenger er direkte representasjon fra FAU til driftsstyret. En av representantene er fra skolens største bruker på fritiden, skolekorpset. Styret er for øvrig lite i kontakt med andre aktører i lokalmiljøet. Styret som demokratisk organ I en studie av forsøk med driftsstyrer i Oslo, fant Helgesen og Hansen (2001) at driftsstyrene i kommunen så meget ulikt på hvilken rolle de skulle innta i kommunens styringssystem. Mens noen oppfattet at de var en del av styringssystemet, var andre av den oppfatningen at styret skulle være et korrektiv til den kommunale styringen. Driftsstyret ved Paradis skole ønsker å ta rollen som del av styringssystemet. Studien til Helgesen og Hansen peker imidlertid på at en av årsakene til at styrenes rolle ble fortolket ulikt ved skolene var at prosedyrene for å velge ut medlemmer til driftsstyret ikke var avklart på kommunalt nivå. Mens kommunerådet oppnevnte medlemmene, var det opp til skolene å foreslå medlemmer til driftsstyrene, slik det har vært i forsøket på Paradis skole. Ulike prosedyrer og måter å velge ut representanter på skapte usikkerhet om styrenes formål og virkemåte, men fikk også betydning for med hvilken tyngde representantene deltok. 5. Hovedkonklusjoner Forsøket med driftsstyret ved Paradis har vært en suksess langs en rekke dimensjoner. Vilje til å prøve ut styremodellen ved skolen, stort engasjement på skolen og i styret er viktige forutsetninger for suksessen som karakteriserer forsøk med driftsstyre ved Paradis skole. Alle 15

17 informanter blant styremedlemmer, skolens administrasjon, oppvekstrådgiver i bydelen, representant for klubben til skolens lærere og FAU er positivt innstilt til styret. Jeg vil trekke fram noen viktige suksessfaktorer ved driftsstyret og jeg har organisert dem langs dimensjonene: kompetanse, styrets forståelse av egen rolle, arbeidsdeling mellom styre og rektor, desentralisering og demokrati. Driftsstyret på Paradis har også møtt noen utfordringer som jeg vil trekke fram. Forutsetningene for suksess som er til stede i forsøket ved Paradis skole, kan ikke tas for gitt. Langs de samme dimensjonene er det også knyttet utfordringer til styremodellen. Disse er kanskje spesielt relevante når en skal vurdere forsøkets overføringsverdi og eventuell innføring av styremodell ved andre skoler. Kompetanse Suksessfaktorer: Blant styremedlemmene i driftsstyret ved Paradis skole er et vidt spekter av kompetanse representert. Sentralt for styrets arbeid er skolefaglig kompetanse, styreerfaring og forskningskompetanse innenfor pedagogikk. Styrets sammensetning av kompetanse blir vurdert som vellykket, og som betydningsfull for hvordan styret har arbeidet, for eksempel har forskningskompetanse og skolefaglig kompetanse vært viktig i utformingen av skolens strategiplan. Styreleders styreerfaring har vært viktig for et nytt styre der de fleste representantene har vært uten tidligere styreerfaring. Utfordring: En generell utfordring er å sikre kompetanse i styret. Behovet for kompetanse kan variere fra skole til skole. Opplæring av nye styremedlemmer er viktig. Dette blir også understreket i en vurdering av driftsstyreordningen i grunnskolen i Oslo (UtviklingsPartner 2005). Få medlemmer i driftsstyret ved Paradis skole hadde styreerfaring fra tidligere. Styremedlemmene fikk ulikt utbytte av opplæringen som ble arrangert av Byrådsavdeling for oppvekst. En informant har kommentert at han savnet oppfølgingen, som var en forutsetning for forsøket. Styrets forståelse av egen rolle Suksessfaktorer: Styret ved Paradis skole har arbeidet med en rekke forskjellig saker der det har fått prøvet ut en rekke funksjoner som styret er tiltenkt, i tillegg til at det har søkt å forme rollen sin gjennom forslag til egne vedtekter. Utfordringer: Vedtektene for driftsstyret åpner for ulike forståelser av egen rolle. Styrets forutsetninger for å forstå sin egen rolle er avhengig av engasjement og vilje til å prøve ut rammene for styremodellen. Arbeidsdeling mellom styre og rektor Suksessfaktorer: Ved Paradis skole representerer rektor den profesjonelle parten med ansvar for pedagogisk ledelse og daglig drift. Styret holder en viss distanse. Rektor har behov for et styre å diskutere skolens virksomhet med. Styret fungerer som en lynavleder for administrasjonen og som en støtte og korreksjon for rektor. Samarbeidet mellom styret og rektor har vært godt. Det understrekes av både forhenværende rektor, fungerende rektor og styremedlemmene. 16

18 Utfordringer: En viktig utfordring er å formelt avklare styrets og rektors rolle. Karakteren av samarbeidet mellom styret og rektor kan variere. Rektor kan trekke seg tilbake og overlate det meste arbeidet til styret, eller rektor kan bli dominerende. Det er avgjørende at relasjonen mellom rektor og styre er preget av gjensidig tillit. Desentralisering Suksessfaktorer: Styret har makt og myndighet til å fatte beslutninger. Styret har aksess til sentrale aktører i kommunen og kan henvende seg direkte til byråden eller kommunalråd. Styret har derfor muligheter for å legge større muligheter til å løse oppgaver enn rektor som må gå tjenestevei. Styreleder på Paradis skole er politiker med stort nettverk og solid kompetanse fra styrearbeid. Det har vært en viktig ressurs for styret til å bruke aksessmulighetene i styringsmodellen. Utfordringer: Målet med driftsstyre er økt lokalt selvstyre. Det forutsetter deltakelse fra gruppene som skal være representert i styret. Deltakelse forutsetter tid, noe som kan være et problem ved rekruttering til styret. Interesse, vilje og kompetanse er et viktig grunnlag for at driftsstyremodellen skal fungere. Når ingen andre skoler har ønsket å prøve ut forsøk med driftsstyre, kan det synes som om interessen for driftsstyre blant skolene i Bergen kommune å ha vært liten. Men det kan også komme av at de ikke har ønsket å være de første til å prøve ut en ny modell. Dersom driftsstyre skal innføres ved flere/alle skoler i Bergen, bør skolenes motivasjon være en forutsetning. Demokratisering Suksessfaktorer: Større grad av medbestemmelse er en viktig suksessfaktor. Lærere, foreldre, elever og lokalmiljøet har fått formell innflytelse over skolen gjennom driftsstyret. Elevene har ikke stemmerett, men forslagsrett for styret. De øvrige representantene har forslags- og stemmerett. I tillegg er det større åpenhet om viktige beslutninger som angår skolen når møteinnkallinger og godkjente referater er tilgjengelig på skolens hjemmesider og styremøtene er åpne for alle. Utfordringer: Viktige generelle demokratiutfordringer er deltakelse og interesse. I tilknytning til deltakelse er det av betydning hvordan styremedlemmene blir valgt inn. Rekrutteringen kan ha betydning for hvordan representantene oppfatter sin rolle i styret. En gjennomgang av ulike måter å velge representanter på og hvilke konsekvenser disse kan få synes nødvendig (se for eksempel Helgesen og Hansen 2001). I et styre er det både en fare for harmonisering av uenigheter, men også for at konfliktnivået blir for høyt. Rom for konflikt og enighet om driftsstyrets mål og rolle er også en viktig utfordring. Interesse for styrets virksomhet er også en sentral utfordring. Selv om styret inviterer skolens brukere til å fremme saker, har åpne styremøter og all informasjon om styrets vedtak er tilgjengelig, er det ikke garantert at noen er interessert. Ved Paradis skole valgte interessegruppene sine representanter til styret på ulike måter. Hvordan interessegruppene har valgt sine representanter til styret fra interessegruppene kan ha betydning for styrets legitimitet internt i gruppene som er representert. Lærerne har ikke benyttet seg av muligheten til å velge en egen representant. Det er ikke etablert rutiner for 17

19 kontakt mellom foreldrerepresentanter og FAU etter at foreldrerepresentantene gikk ut av FAU. Dermed synes forbindelsen mellom styret og FAU å være svekket. Representantene for alle interessegruppene (foreldre, lærere, andre ansatte, elever) opplever liten interesse for styrets arbeid fra gruppen de representerer. På Paradis skole har det i liten grad kommet saksforslag til styret fra andre enn rektor/styreleder. Det har ikke vært tilhørere på møtene tross åpne møter. Det er også usikkerhet knyttet til i hvilken grad omgivelsene er interessert i styrets arbeid og holder seg orientert Forsøket med driftsstyre ved Paradis skole er basert på frivillighet. Det ligger en unik motivasjon bak dette forsøket som trolig har medvirket til at det har fungert svært bra. Denne motivasjonen kan delvis skyldes at dette er et prøveprosjekt, men også at skolen har klart å rekruttere engasjerte og kompetante styremedlemmer som er genuint opptatt av å arbeide for et godt lærings- og arbeidsmiljø for elever og ansatte ved Paradis skole. Den største utfordringen med driftsstyremodellen er ikke at det er mangel på muligheter for hva styret kan gjøre og få til, men å mobilisere lokalmiljøet til å engasjere seg. Referanser Bemelmans-Videc M-L. (1998): Introduction: Policy Instrument Choice and Evaluation, i Bemelmans-Videc M-L, Rist, R.C. og Vedung, E: Carrots, Stichs & Sermons. Policy Instruments & Their Evaluation. New Brunswick and London: Transaction Publishers. Berg, C. og Helgesen S. (2001): Driftsstyreforsøk ved tre skoler i Stavanger. Rapport RF- 2001/016. Stavanger: Rogalandsforskning. FUG (2004): Medlem av driftsstyret. Oslo: Foreldreutvalget for grunnskolen. LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Ludvigsen, K. og R. Faye, R. (2007): Botilbud for ressurskrevende brukere innen lokal helsetjeneste i omstilling. Evaluering av prøveprosjektet Bufellesskapet Vik i Jondal kommune. Bergen: Rokkansenteret Helgesen, M. og T. Hansen (2001): Driftsstyrer i Osloskolen styring eller bare drift? Evaluering av driftsstyreordningen i Osloskolen. Prosjektrapport 2001:18. NIBR. Hovik, S. og I. M. Stigen (2004): Kommunal organisering Oslo, NIBR. NOU 2006: 7 Det lokale folkestyret i endring? Kommunal- og regionaldepartementet. Olsen, J. P. (1972). "Public Policy-Making and Theories of Organizational Choice." Scandinavia Political Studies 7: UtviklingsPartner DA (2005): Vurdering av driftsstyreordningen i grunnskolen i Oslo. Oslo: UtviklingsPartner DA. Bergen kommune Honorarreglement for Bergen kommune vedtatt 22. april 2002, sak Byrådssak 1219/05 Forsøk med styre for Paradis skole Byrådssak Om økt selvstyre for skolene i Bergen kommune Bystyresak 180/04 Andre kilder * Referat fra møte i arbeidsgruppe for prøveordning med driftsstyremodeller i grunnskolen. 10. desember

20 * Brev fra styret ved Paradis skole til Leder ved Oppvekstetaten Brita Instebø vedrørende evaluering av forsøk med styre for Paradis skole med Forslag til vurderingsgrunnlag ved evaluering av styret (udatert) * Hjemmesiden til Paradis skole: 19

21 Vedlegg: Intervjuguide Intervjuguiden ble brukt som utgangspunkt for strukturering av intervjuene og ble tilpasset de ulike informantene. Informantene som ikke er styrerepresentanter eller rektor, har først og fremst blitt intervjuet om kjennskap til styrets arbeid, relasjonen til styret og synspunkter på forsøket med driftsstyre ved Paradis skole. Bakgrunn Kjønn, alder, yrke, utdanning etc. Rekruttering til styret Hvem foreslo deg? Utnevning/valg? Har du andre verv som tillitsvalgt/styreverv? (Hvor lenge har du sittet i styret?) Hvorfor sa du ja til å sitte i styret? Motivasjon Kompetanse Kjennskap til styret Hvor mange møter har du vært til stede på? I hvilken grad involvert i forberedelse av styresaker? Viktige styresaker hvilke saker har vært viktigst/blitt brukt mest tid på? Hva er din oppfatning av hva styret bør prioritere? Bruker styret årshjul for å bestemme når bestemte saker skal tas opp? Hvem foreslår saker? (administrasjonen, styreleder, FAU, elevene etc.) Styrets arbeidsområder og oppgaver (kap. 3, vedtekter) - I hvilken grad synes du driftsstyret engasjerer seg i kvalitetsheving med sikte på best mulig lærings- og oppvekstmiljø? - Hva menes med kvalitetsutvikling/kvalitetsheving? - Hva forstår du med læringsmiljø/oppvekstmiljø? - Er styret en drivkraft i skolens pedagogiske utviklingsarbeid og planarbeid? - Hvilke konkrete tiltak setter styret i verk for å utvikle kvaliteten i skolen? - Kan eksterne representanter/foreldre forholde seg til internt pedagogisk utviklingsarbeid? Evt. hvordan? - Innflytelse over den konkrete undervisningen? Bør styret evt. ha det? (Er dette forskjellig fra før forsøksordningen?) - I hvilken grad har driftsstyret bidratt til et bedre arbeidsmiljø på skolen? Hva kan evt styret gjøre i forhold til skolens arbeidsmiljø? Hvordan kan styret bidra til mer helhetlig og effektiv ressursutnyttelse? Har det evt skjedd endringer her? Styrets ansvarsområder: - Har du synspunkter på hva som bør være styrets ansvarsområder? Avviker synet fra gjeldende vedtekter? 20