Chorizo og gourmetkaffe. Fra Edens Hage til tom mage. Ny rapport om matusikkerhet og mat til alle i framtiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Chorizo og gourmetkaffe. Fra Edens Hage til tom mage. Ny rapport om matusikkerhet og mat til alle i framtiden"

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Fra Edens Hage til tom mage Ny rapport om matusikkerhet og mat til alle i framtiden Chorizo og gourmetkaffe Bøndene i Nicaragua tar over flere ledd i næringskjeden og produserer selv

2 Fra ord til handling En sommer er over og de fleste av oss er tilbake i hverdagen igjen. Aldri før har vel forholdet mellom mat og miljø stått frem på en tydeligere måte en denne sommeren? Flommen i Pakistan og tørken i Russland har bidratt til å synliggjøre verdens grunnleggende matusikkerhet. Matproduksjonen er det første som blir rammet av de globale klimaendringene. Jordbrukssamfunnet er skapt i en unik periode i klodens historie med stabilt klima og gode vekstforhold for planter. Matplanter er svært utsatt for endringer i nedbør, temperatur og tørke. Mange av de fattige bøndene vi jobber sammen med er tvunget til å produsere ensidig og for kortsiktig gevinst. Vi risikerer å oppleve at matproduksjonen i verden synker kraftig og blir mindre bærekraftig samtidig som befolkningen øker. FN og Verdensbanken tok initiativ til en bredt forankret vitenskapelig rapport om status for det globale industrielle landbruket i Oppsummeringen av «Agriculture at a Crossroad» var en klar advarsel om at «business as usual is no longer an option». Menneskehetens økologiske fotavtrykk er nå 40 prosent større en klodens bæreevne. 70 prosent av den globale matproduksjonen kommer i dag fra lokale småskalaprodusenter som utgjør nesten halvparten av verdens befolkning. Utviklingsfondets rapport «A Viable Food Future» anbefaler politiske endringer som støtter opp under småskala-produsentenes kamp for en mer bærekraftig matproduksjon. Anbefalingene fra denne rapporten viser veien ut av høstmørket utfordringen blir å oversette ord til handling. Utviklingsfondet vil uansett fortsette å bidra til et mer bærekraftig globalt landbruk gjennom vårt nettverk og våre partneres innsats. Vi håper også du følger oss i vårt viktige arbeid. Med ønske om en ikke altfor mørk høst! Knut Harald Ulland Daglig leder Ny rapport fra Utviklingsfondet Verdens matproduksjon står ved et veiskille. Flere mennesker sulter enn noen gang før samtidig har verden nok mat. De neste tiårene vil verdens befolkning passere 7 milliarder (2011) og deretter 8 og 9 milliarder mennesker som alle trenger nok mat. Mye av dagens industrielle landbruk skaper problemer som dårlig jordkvalitet, vannmangel og erosjon. Samtidig driver mange av verdens sultende selv matproduksjon, uten gode og store nok avlinger til å kunne fø seg selv og familien. Disse paradoksene går igjen i rapporten «A Viable Food Future» som viser hvordan en satsing på småskala landbruk faktisk kan bidra til å løse utfordringene for framtidige generasjoner. Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-Nytt trykkes på Cyclus Print 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Redaksjonen for dette U-Nytt: Siv Helén Strømland og Sigurd Jorde. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: internett: 2

3 Andrew Kroglund er tilbake i Utviklingsfondet Som ny leder for Utviklingsfondets politikk- og informasjonsarbeid har Andrew P. Kroglund store planer. Det er ikke første gang trønderen med de strenge brillene jobber for Utviklingsfondet, men det er noen år siden sist. Som for så mange andre var det studier som førte Andrew til hovedstaden. Han var en av dem som likte seg og han ble raskt med i diverse organisasjoner, slik som Fellesrådet for det Sørlige Afrika. Veien var ikke lang til Utviklingsfondet, Regnskogsfondet, Miljøagentene og WWF. Den røde tråden, eller skal vi si den grønne, er ifølge Andrew selv, engasjement og troen på at det nytter. Du skal jobbe med en relativt ny avdeling for politikk og informasjon. Hvilket politisk felt ønsker du at Utviklingsfondet skal bli gode på? Vi skal bli best på utviklingspolitikk. Vi skal gi gode bidrag på hva er det som fører til endring. Vi skal være løsningsorienterte. Hvordan ser du potensialet i Utviklingsfondets «nisje» i forhold til andre miljø og utviklingsorganisasjoner? Det er mer enn nok «elendighet» der ute til fordeling Utfordringene står i kø. Ingen organisasjoner kan løse dette alene. Men Utviklingsfondet skal være god på matsikkerhet, biodiversitet og rettigheter. Samtidig skal vi løfte blikket mot hva småbonden kan gjøre for å ha flere inntektskilder i hverdagen. Vi må finne balansen og ikke bli for sneversynte. Hva ønsker du at Utviklingsfondet skal oppnå framover? Helt konkret håper jeg at vi innen fem år skal få NRKs TV-aksjon; det vil bety mye for evnen til å spre våre budskap bredere og vil gi oss en annen økonomisk muskel. Jeg ønsker også at vi skal være en av flere organisasjoner som har vært med på at en ny internasjonal klimaavtale blir signert innen Videre håper jeg at vi kan være med på å operasjonalisere noen av de fine formuleringene i biodiversitetskonvensjonen, til fordel for fattigfolk. På det organisatoriske plan vil jeg at Utviklingsfondet skal bli kåret til Norges morsomste og mest inspirerende arbeidsplass innen fem år. Toppmøte om biologisk mangfold i Japan Smånytt Norskpakistansk samarbeid for flomofrene En rekke norskpakistanske, frivillige organisasjoner, Utviklingsfondet og Kirkens Nødhjelp møttes for en tid tilbake for å diskutere flomsituasjonen i Pakistan. Kontakten mellom de involverte er et direkte resultat av Pilot Pakistan prosjektet presentert i U- Nytt tidligere. Bistandsorganisasjonene har god erfaring fra utviking- og nødhjelpsarbeid, mens det norskepakistanske miljøet har et brennende engasjement for sitt tidligere hjemland. Sammen står vi sterkere både når det gjelder koordinering i Norge og direkte nødhjelp i Pakistan, sier Alice Ennals i Utviklingsfondet. Kirkens Nødhjelp og de norskpakistanske frivillige organisasjonene vil møtes jevnlig fremover i det som kalles fase 1 av nødhjelpsoperasjonen. I neste fase, hvor fokus blir gjenoppbygging og rehabilitering, vil disse og Utviklingsfondet vurdere muligheter for videre samarbeid gjennom organisasjonen Sungi i Pakistan. Sungi vil, sammen med andre organisasjoner fra Pakistan, også delta under en konferanse i Oslo 22. september hvor felles innsats for flomofrene vil være et av hovedtemaene. Globaliseringskonferansen november arrangeres Globaliseringskonferansen på Folkets Hus i Oslo. Det blir som vanlig mange spennende foredrag, seminarer, workshops, debatter og kulturinnslag. Utviklingsfondet og Spire vil selvfølgelig være tilstede på mange vis konferansen gjennom. Les programmet på: De siste femti årene har vi mennesker ødelagt mer naturrikdom enn det som har forsvunnet helt fra tidenes morgen frem til 1960-tallet. I 2002 vedtok verdens ledere mål om at innen 2010 skulle tapet av dyre- og plantearter stanses. Det målet har de ikke lykkes i å oppnå, og i siste halvdel av oktober møtes de igjen i Japan for å bli enige om nye mål for å snu den alvorlige utviklingen som truer fremtidens matsikkerhet og miljø. Rådgiver Bell Batta Torheim fra Utviklingsfondet er valgt av Forum for Utvikling og Miljø som sivilsamfunnsrepresentant i den norske delegasjonen til møtet og vil delta i de to uker lange forhandlingene. En hovedutfordring på møtet er å bli enige om nye, ambisiøse mål for å stoppe tapet av biologisk mangfold, men siden så mye natur allerede er blitt ødelagt, er det også viktig å gjenopprette de forringa områdene, sier hun. På partsmøtet i Nagoya i Japan er det også planlagt at en egen protokoll for tilgang og utbyttefordeling skal bli vedtatt. Dette er viktig for å oppfylle rettferdig utbyttefordeling og gi biodiversitetsrike utviklingsland noe igjen for kostnaden med å forvalte denne rikdommen. Uten en klar forpliktende avtale om tilgang og utbyttefordeling, vil heller ikke utviklingslandene bli med på nye forpliktelser om å redusere tap av planter og dyr, understreker Bell Spires kampanje: Landran Spire er godt i gang med sin årlige kampanje hvor landran (land grab) står i fokus. Spire vil arrangere flere aktiviteter utover høsten, blant annet debatt på UMB, Ås 14. september og seminar på Litteraturhuset, Oslo 15. september. Spires krav vil leveres Utviklingsministeren i oktober. Les mer på Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. 3

4 Fra Edens Hage til Det er mer liv og mer mangfold i en neve jord fra Trøndelag enn på alle andre planeter vi vet om i solsystemet vårt. Utviklingsfondet lanserer rapporten Av: Andrew P. Kroglund, Informasjonssjef Utviklingsfondet Jorda vår kryr av liv. Millioner av planter, dyr og kryp, mange til besvær i hverdagen vår, i form av fluer og midd, er alle viktige deler av en større livsvev som gjør kloden til et produktivt skattkammer. Samtidig dør tusener av barn hver dag på grunn av underernæring. Hvordan er det mulig at vi som kom fra paradisisk overflod, i dag befinner oss i en verden hvor over 1 milliard går sultne til sengs? Våre forfedre bestemte seg for ca år siden for år flytte litt mindre på seg. De begynte å krysse noen planteslag for å få frem større avlinger og ble stedfaste bønder. Det samme gjorde de med dyr, og fikk arbeidskraft, melkekuer, griser og hunder. Jordbruket ga større matsikkerhet og muligheten til å fø flere mennesker og skape større samfunn. Klimaet slår tilbake Men måten vi moderne etterkommere har innrettet oss på slår nå tilbake på jordbruket selv. De voldsomme flommene i Pakistan og tørken i Russland i august viser hvordan klimaendringer innvirker på global matsikkerhet og alle bønder, både i rike og fattige land. At Russland bestemte seg for å bremse kraftig sin egen eksport av korn på grunn av branner og hetebølge, samtidig med at Canadas avlinger ble redusert med nesten en fjerdedel på grunn av flom, fører til at hveteprisen har steget med ca 70 prosent siden juni. Den kraftige prisstigning på hvete kan legge press på internasjonale priser for mais og ris noe som igjen vil ramme fattige land. (Det er i slutten av august vanskelig å spå hvordan hveteprisene utvikler seg de neste månedene.) Norge et av verdens sikreste land Ifølge en rapport om matsikkerhet (utgitt av Maplecroft) framheves klimaendringene som noe som har «dyp effekt på global matsikkerhet». Rapporten vurderer risikoen for manglende levering av grunnleggende matvarer til befolkningen i 163 land, og Afghanistan topper indeksen. De andre ni nasjonene som vurderes utsatt for «ekstrem risiko» er alle i Afrika faktisk utgjør afrikanske land 36 av de 50 landene som er mest utsatt i indeksen. Finland (163), Sverige (162), Danmark (161) og Norge (160) er minst utsatt. I Norden har husholdningene økonomisk buffer mot store prissvingninger i basisvarer på verdensmarkedet. Mens vi i Norge i 1958 brukte 40 prosent av våre totale husholdningspenger på matvarer, er tallet nå nede i 12 prosent. Bor du i et fattig land derimot, går mesteparten av inntekten med til mat. Det blir lite igjen til nyinvesteringer, bedre såfrø, eller skoleuniformer og skolepenger. Barn faller utenfor utdanningssystemet, og mulighetene for å få seg jobb og hjelpe familieøkonomien svinner hen. For jenter som ikke går videre på skolen er statistikken klar: Det blir flere barn. Fattigdomssspiralen er i så måte nådeløs. Født fattig, levd fattig, død fattig. Det er derfor økningen i matvareprisene vi nå er vitne til er så katastrofale for de nederst på stigen. Fattigdomssspiralen er i så måte nådeløs. Født fattig, levd fattig, død fattig. Spise av Kunnskapens tre Grove anslag viser at det er tre milliarder småskalaprodusenter over hele verden (nesten halvparten av verdens befolkning). Disse produserer ca 70 prosent av verdens mat. Denne maten forbrukes lokalt, eller i det minste innenfor nasjonale grenser. Det er også blant disse småskalprodusentene at befolkningsøkningen vil komme og klimaendringene ha alvorlige konsekvenser. Det er derfor Utviklingsfondet og andre ønsker å øke den internasjonale støtten til slike produsenter. Blir de i stand til å bestemme mer i egen hverdag vil de også bli gode naturressursforvaltere, som produserer nok mat og som kommer seg ut av fattigdommen. Bibelens historie om Adam og Eva i Edens Hage kan tolkes på mange måter. En variant er at fortellingen symboliserer menneskets overgang fra frie og lykkelige jegere og sankere, til

5 tom mage Patenter truer matsikkerhet Patenter er midlertidig monopol på all kommersiell bruk av oppfinnelser. Når planter, dyr og gener blir patentert kan dette hemme både forskning og videreforedling av nye plantesorter, handel med nye sorter, bønders rett til å spare, bruke, bytte og selge såfrø fra egen avling og rettferdig fordeling av utbytte. De ti største såfrøselskapene i verden kontrollerer to tredeler av det globale såfrømarkedet, og de tre største selskapene i verden, Monsanto, Dupont og Syngenta anslås å kontrollere nærmer 50 prosent av det globale såfrømarkedet. Dette fører til dyrere såfrø og færre sorter til salgs. Dermed er patenter også en drivkraft for mindre genetisk mangfold. For å styrke den globale matsikkerheten er det viktig å styrke det genetiske mangfoldet. Økt fokus på bønders rettigheter, spesielt retten til å delta i planteforedling og retten til å bruke bytte og selge såfrø fra egen avling er et av de viktigste virkemidlene. Faktorer som påvirker matproduksjonen: Klimaendringer: FNs klimapanel varsler flere oversvømmelser, nye regnmønstre, mer tørke og vanskeligere å forutsi været. Alt dette vil kunne påvirke avlinger negativt. Energipriser: Mindre olje gir økte priser. Massiv satsing på alternative energikilder lar vente på seg og disse er derfor fortsatt dyre. Dette driver opp prisen på drifts- og transportkostnader, noe som igjen slår ut i økte utgifter for bønder og eventuelt økte matpriser for de som har minst. Vannknapphet: Jordbruket er avhengig av vann, og fattige bønder bor ofte i vannfattige områder. Også i rike land er generelt overforbruk av ferskvann et problem for bønder. Jordbruksareal: Det er sterk konkurranse om jorda. Matprodusenter konkurrer med dyrking av biologisk brennstoff eller dyrefor. Befolkningsvekst: 3 milliarder nye munner å mette innen 2050 vil kreve økt matproduksjon og rettferdig fordeling av maten. Endrede matvaner: Kina og Indias middelklasse vokser og endrer matvaner til økt forbruk av kjøtt og melkeprodukter, noe som fører til dyrking av mer dyrefor framfor menneskemat. Færre bønder: Småbønder marginaliseres og blir fattigere. Til slutt pakker de sakene og drar til storbyens slum i håp om arbeid. Bondens marked i Malawi. Foto: Lene Bakker. jordbundne bønder som måtte arbeidet hardt, i sitt ansikts sved, som det står i skriften. Men sult og uår har fulgt menneskene helt fra tidenes morgen. I dag vet vi hva som skal til for å avskaffe sult. Vi har spist av kunnskapens tre. Vi kan fortsatt leve i paradis, om det er politisk vilje nok. Levedyktig matproduksjon I september lanserer Utviklingsfondet en ny rapport om hva slags landbruk. Utgangspunktet for rapporten har vært å dokumentere hva slags landbruk verden trenger for å fø framtidige generasjoner, uten å bidra til klimaendringer. Rapporten kan lastes ned fra: Mennesket og det daglige brød Antall mennesker i verden i dag: 6,9 milliarder Antall sultne mennesker i verden i dag: 1 milliard Antall mennesker i verden i 2050: 9 milliarder Prisøkning i 2010 for en vanlig matkurv i Bangladesh: 50 %. Prisøkning i 2010 for en vanlig matkurv i Norge: ca 3 % Kilder: FN og Aftenposten Hvordan er det mulig at vi som kom fra paradisisk overflod, i dag befinner oss i en verden hvor over 1 milliard går sultne til sengs? 5

6 Tar kontroll over egen produksjon Lite av pengene du betaler for en kopp kaffe går til bonden som dyrket kaffen. Men sett at bøndene selv tar over flere ledd i næringskjeden? Lukten av fersk og nybrent kaffe brer seg ut i et rom som likner mer på et laboratorium enn en kaffebar. Noel Chavarria har sortert ut kun de beste kaffebønnene fra en sekk av nyhøstet kaffe, brent de utvalgte bønnene gyldenbrune i en bitteliten ovn og kokt fersk velduftende kaffe. Den ferdigkokte kaffen blir ikke drukket, men derimot slurpet høylytt med sølvskje. Stolthet i et navn Noel Chavarria fra Nicaragua er en av tre kooperativmedlemmer i Fecodesa som har gått på kaffekurs i Spania for å lære seg kaffefaget. Kaffebønnene blir sortert og evaluert etter kategorier bare en fagmann forstår: har noen kaffebønner et skjær av gult? Hakk i kanten? Delt i tre, ikke to? Smaken blir vurdert like nøye; fylde? Aroma? Syrlighet? Alle svar, både utseende, kategori og subjektiv vurdering blir ført i et skjema som følger kaffen på veien til Europa. En del av kaffen blir brent i naborommet og deretter pakket og solgt med kaffemerket Café Jigüina. Kaffen blir solgt både i Nicaragua og eksportert til blant annet Spania. Kaffen bærer dermed navnet til kooperativet i fjellene i Nicaragua som dyrket kaffen selv, i kontrast til konkurrenter som Friele, Evergood eller Nescafe. Kooperativet har nå begynt å videreforedle kaffen og får dermed en langt bedre pris enn når bøndene selger kaffehøsten hver for seg til utenlandske oppkjøpere. Lukten er ikke helt den samme i fabrikken 6 Av Sigurd Jorde i Nicaragua i utkanten av Managua hvor Thomasa Hernandez er i ferd med å sprøyte en blanding av salt- og sukkervann inn i et stykke svinekjøtt. Det lukter en blanding av rått kjøtt og steriliseringsveske. En gris er i ferd med å bli til skinke, bacon og chorizo-pølser. I grisebingen utenfor lever et titalls griser lykkelig uvitende om at de skal gå samme vei. Skinke og syltetøy Fabrikken produserer både kjøtt, juice, syltetøy og meieriprodukter. Råvarene kommer fra bondekooperativer, mens dyrene ales opp utenfor. Fabrikken har flere funksjoner; som oppkjøp av bøndenes produkter og produksjon for salg på bondens marked. Likevel er det viktigste målet med senteret å lære opp medlemmer av kooperativene i prosessering av matvarer for salg lokalt i landsbyer og småbyer rundt om i Nicaragua. Som med kaffen ønsker kooperativene å ta kontroll over større deler av næringskjeden og sikre en større del av inntekten. Vi arbeider for å lære opp medlemmene i kooperativene i enkle teknikker for behandling og produksjon av mat, sier Kenia Chavez i Fecodesa. Når vi i tillegg driver opplæring i administrasjon og økonomi, håper vi at folk kan starte småbedrifter hvor de hever nivået på produksjonen sin fra jordbruksråvarer til ferdige matprodukter. Chavez og Fecodesa samarbeider blant annet med universitetet for å finne nye teknikker og måter å utvide produksjonen på slik at en større del av bøndenes produksjon blir videreforedlet. Målet er å sakte men sikkert heve levestandarden for Nicaraguas mange småbønder, i et land hvor 77 prosent av befolkningen på landsbygda lever i fattigdom.

7 Operasjon Dagsverk i Mellom-Amerika I 2007 kom 20 ungdom fra Guatemala, Honduras og Nicaragua til Norge for å holde foredrag i alle Norges fylker under Operasjon Dagsverk. OD2007 gikk til utdanningsprosjekter for ungdom på landsbygda i Mellom-Amerika, blant annet studiestipender, kurs og hjelp til ungdomsorganisering. Tre år seinere har organiseringen båret frukter, og mange av de samme ungdommene som besøkte Norge den gang har vært drivkrefter i å organisere et eget mellomamerikansk OD. 12. august ga ungdom fra alle tre land inntekten fra ett dagsverk til et eget fond som skal opprettholde stipendordningene for ny ungdom. I første omgang ble OD arrangert i noen utvalgte kommuner i hvert land, med et håp om at entusiasmen skal smitte og prosjektet vokse. Bare i Honduras ble det samlet inn rundt kroner. Beløpet tilsvarer lønn for 9,5 månedsverk (minstelønn) i et land hvor 78 prosent av befolkningen på landsbygda regnes som fattige (61 prosent ekstremt fattige). I de andre landene har vi p.t. ikke fått inn beløp eller rapport over aktivitetene. Ungdommen i Honduras har vist samme entusiasme og idérikdom som på en norsk OD-dag, med alt fra malerjobber til hårklipp og salg av klemmer. Prosjektet fikk god dekning i media, med flere intervjuer på radio og en times sending i lokal-tv. Eksempler på oppfinnsomme dagsverk var utleie av rulleskøyter, barnekino, hårklipp og skjønnhetspleie, grøftegraving, vedlikehold og dugnad, salg av tradisjonell mat, dans og teater og ikke minst salg av kyss og klem. Skøyteutleie Frisør Dette er vår måte å vise takknemlighet på overfor norske ungdommer og solidariteten de har vist oss, sier Carla Isabel Garza Morales, også fra Guatemala. Takket være OD-prosjektet har jeg hatt mulighet til å fullføre et yrkesopplæringskurs og fått tilgang på mikrokreditter slik at jeg kunne starte min egen lille butikk i landsbyen. Nå er det min tur til å vise solidaritet med Grøftegraving Kyss og klemmer andre ungdommer. Det er viktig at vi også viser solidaritet, sier Elmer Misael Garcia López fra Guatemala. Flere av oss har spurt oss selv om hvorfor ikke vi kan vise solidaritet med andre ungdommer, når norske ungdommer har vist så mye solidaritet med oss. Klimaarbeid fra åker til Cancun Når bønder og ungdom i Mellom-Amerika samles for å lære politisk påvirkningsarbeid er det med langsiktige mål for øyet. Men første stopp er klimatoppmøtet i Cancun i desember. Hvis det skal være noen vits for partnerne våre å delta på toppmøter, som det kommende klimamøtet i Cancun i november, må de faktisk få muligheten til å forberede seg godt, sier Elin Ranum i Utviklingsfondet. Hun ledet en klimaseminar i Nicaragua i juni, hvor Utviklingsfondets partnere fra Mellom-Amerika deltok sammen med lokale bønder og ungdommer. Deltakerne fikk grundig innføring i hvordan storpolitikk drives, status og prosess for internasjonale klimaforhandlinger og sine egne lands posisjoner på klima. De diskuterte seg fram til planer for hvordan de selv kan påvirke egne nasjonale myndigheters delegasjoner fram mot toppmøtet i november, og hvordan de skal ta kontakt med andre sivilsamfunnsorganisasjoner for å bygge allianser. COP 16 er ikke målet Elin presiserer at klimatoppmøtet COP 16 i Mexico langt ifra er noe mål i seg selv: Å delta i Cancun er en viktig læringsprosess, men dette er kun en liten del av en større satsning på politisk påvirkningsarbeid i Mellom-Amerika. Det internasjonale og nasjonale klimaarbeidet stopper jo på ingen måte etter toppmøtet. Et viktig dokument som ble grundig diskutert under seminaret, og som blir med hele veien til Cancun, er slutterklæringen fra den alternative klimakonferansen i Cochabamba, Bolivia som president Evo Morales inviterte til i april tidligere i år. Konferansen samlet flere tusen deltakere, mange av dem småbønder og representanter fra sivilsamfunnet. Den omfattende erklæringen handler ikke bare om utslippskutt, men om hvordan man skal redde hele Moder Jord fra ødeleggelse. Selv om man ikke nødvendigvis er enig i absolutt alt som står i erklæringen, er dette et viktig dokument for mange land og organisasjoner i Latin- og Mellom-Amerika, sier Elin Ranum. Erklæringen er et resultat av den trolig mest folkelig forankrede klimakonsultasjonen noensinne, og vil definitivt bli brukt aktivt under toppmøtet. Bøndene klar over egen rolle Selv om flere av seminardeltakerne ble noe oppgitt over manglende resultater i forhandlingene og tungrodde prosesser, satt de til slutt igjen med mye større forståelse for hva slags rolle de selv kan spille og hvor viktig det er å komme med konkrete forslag til løsninger. 7

8 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. Utviklingsfondets sommer 2010 Her ser du noen bilder fra Utviklingsfondets sommeraktiviteter. Vi hadde som mål å treffe mange forskjellige mennesker og få lov til å fortelle om Utviklingsfondet, arbeidet vårt og samtidig skaffe inntekter til prosjektene. Vi er kjempeglad for at vi nådde målsetningen. Ca 1 tonn pannekakerøre ble stekt opp og pannekaker, mange pannekaker, fant veien over disken til hyggelige og interesserte mennesker. På alle arrangementene deltok en flokk med fantastiske frivillige og bidro til at sommerens «matsikkerhetsprosjekt» gikk som smurt. Før høstmørket siger inn vil vi takke alle som har bidratt og gjort sommeren 2010 så bra enten det har vært ved å gi en gave til årets sommerkampanje, sendt en hyggelig melding, kjøpt pannekaker eller på annen måte inspirert til ny innsats. Slik kan du støtte Utviklingsfondets arbeid Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt u-nytt nr. 4 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Imponert og engasjert Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt Medaljens bakside Brasils jordbruksmirakel har en problematisk bakside

Detaljer

Patenter på planter og dyr

Patenter på planter og dyr Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp?

Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp? u-nytt nr. 2 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Politisk dragkamp i Nepal Politisk lammelse i hovedstaden, men landsbygda lever Utfordrende valg i Etiopia Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

Fra bønne til kopp Fra bønne til kopp

Fra bønne til kopp Fra bønne til kopp Grands Crus Grands Crus Fra bønne til kopp Fra bønne til kopp 0 2 NESPRESSO - EN PIONÉR INNEN KAFFE I ALLE ANLEDNINGER. Nespresso kom opp med en enkel, men revolusjonerende idé: å skape en perfekte kopp

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

INTERNASJONAL UKE. Hamar 21. 25.10.2007

INTERNASJONAL UKE. Hamar 21. 25.10.2007 INTERNASJONAL UKE Hamar 21. 25.10.2007 Hamar internasjonal kommune Det er FNs Tusenårsmål som ligger til grunn for arbeidet i kommunen med integrering og kulturelt mangfold. Ulike organisasjoner og foreninger

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

HVA MED KVALITETSTAPAS?

HVA MED KVALITETSTAPAS? «GODE KUNDEOPPLEVELSER SIDEN 1999» HVA MED KVALITETSTAPAS? SPANIAS BEST BEVARTE HEMMELIGHET Delicatessen Catering serverer kun Casalba-skinker som har modnet i kjelleren i Spanias beste bodega. Skinkene

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter

Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter u-nytt nr. 4 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøte på Bali Nepal på vei mot fred Bønder og frørettigheter Gode såfrø gir sikker matproduksjon For oss i Utviklingsfondet er begrepet «matsikkerhet»

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 - Vad som helst kan delas ut och läsas som bibel för barn, med följden att

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Naturvernforbundet i Tønsbergdistriktet og Miljøagentene i Tønsbergdistriktet. holder årsmøte. på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek

Naturvernforbundet i Tønsbergdistriktet og Miljøagentene i Tønsbergdistriktet. holder årsmøte. på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek NATURVERNFORBUNDET I TØNSBERGDISTRIKTET Postboks 73, 3101 Tønsberg http://naturvernforbundet.no/vestfold/tonsbergdistriktet/ Naturvernforbundet i Tønsbergdistriktet og Miljøagentene i Tønsbergdistriktet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Gjør sulten til historie!

Gjør sulten til historie! u-nytt nr. 3 2011 Et magasin fra Gjør sulten til historie! Se de nye tallene: Sultkartet 2011 Leder Et sviktende matsystem... og veien ut av uføret Det globale matsystemet er under sterkt press som en

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

SAMMEN MOT PARIS. Supplerende materiell til vandringer i alderssammensatte grupper.

SAMMEN MOT PARIS. Supplerende materiell til vandringer i alderssammensatte grupper. SAMMEN MOT PARIS Supplerende materiell til vandringer i alderssammensatte grupper. INNLEDNING Vandreheftet som er laget til Klimapilegrim 2015 passer nok best for voksne. I denne informasjonsutsendingen

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Matproduksjon og mattrygghet

Matproduksjon og mattrygghet Matproduksjon og mattrygghet Til arbeidsgruppa for faglig organisering av det nye universitetet Øystein Johnsen IPM/UMB Spiseforstyrret A-magasinet nr. 33. 20. aug Overflod eller matmangel Spørsmålet er

Detaljer

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale?

Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? u-nytt nr. 4 2008 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøtet i Poznan Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? Malawis maissuksess Turisme som utviklingsvei Kunstgjødsel

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat

Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat u-nytt nr. 4 2009 Et magasin fra Utviklingsfondet Klima Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat Matkrisa Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon leder: Til Utviklingsfondets

Detaljer