KLASSESTØRRELSE OG LÆRINGSUTBYTTE - EN SAMMENHENG?
|
|
- Svein-Erik Ludvigsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Temanotat 2002/4: KLASSESTØRRELSE OG LÆRINGSUTBYTTE - EN SAMMENHENG? Utarbeidet av Karin Elizabeth Torp, avdeling for utredning Studier om forholdet mellom klassestørrelse og den enkelte elevs læringsutbytte er mangfoldige, men resultatene langt fra entydige, og tolkingen av funnene ofte utgangspunkt for motstridende konklusjoner. Naturlig nok har lærere og lærerorganisasjoner ønsket å lese inn en positiv sammenheng mellom klassestørrelse og kvalitet i undervisning ikke minst fordi "sunn fornuft" sier oss at mindre klasser er et gunstigere utgangspunkt for et godt arbeids- og læringsmiljø. Rent intuitivt vil vi mene at jo mer tid en lærer har til den enkelte elev, jo bedre vil det være for elevens utvikling og læring, og jo bedre ligger det til rette for differensiering og individualisert opplæring. Enkelte forskere hevder imidlertid at det ikke er påviselig sammenheng mellom antall elever i en klasse og elevens resultater. Slike uttalelser gripes begjærlig av politikere som ønsker å redusere ressursene til skolen eller som av mer prinsipielle årsaker ønsker å fjerne detaljstyrende bestemmelser som klassedelingstall. Professor Erik Hanushek er av mange regnet som en av de mest innflytelsesrike forskerne innen skoleøkonomi. Hanushek har gjennom en rekke kvantitative analyser trukket den konklusjonen at økte ressurser - enten i form av mindre klasser eller økte utgifter per elev mer generelt - knapt har effekt på elevens læringsutbytte. Da Hanushek gjestet en større konferanse i Norge i november i fjor, slo pressen stort opp hans uttalelse: "Mer penger gjør ikke skolen bedre". På spørsmålet om sammenhengen mellom klassestørrelse og elevenes læringsutbytte, svarte han at en "eventuell gevinst er liten i forhold til de ekstra ressursene som skal til." (Aftenposten, ) I dette temanotatet ønsker vi å gi en kort beskrivelse av de mest kjente og siterte studier som er gjort på området av amerikanske forskere, og vi vil presentere en svensk og en norsk rapport av året som begge drøfter hvorvidt det er en dokumenterbar sammenheng mellom elevers kunnskap og klassens størrelse. Vi har valgt å fokusere på sammenhengen mellom klassestørrelse og ulike sider ved elevens utvikling, og går ikke nærmere inn på andre aspekter ved skolens ressursdisponering eller pedagogiske styrkingstiltak. I en artikkel i tidsskriftet Educational Leadership (Februar 2002) Small Class Size and its Effects presenteres en oversikt over forskning, undersøkelser og forsøk som er gjort i USA på sammenhengen klassestørrelse/kvalitet i undervisningen. Nettopp Hanusheks studier er her satt inn i en faglig og politisk kontekst som levner dem liten ære. "It is no longer possible to give credence to Hanushek's judgments about class size", hevder forfatterne av nevnte artikkel. Ikke minst skyldes dette at Hanushek lot både sine studier og sin person bli brukt ensidig av politikere som ønsket å "føre bevis" for at klassestørrelsen har liten eller ingen effekt på læringsutbyttet.
2 Definisjoner av sentrale begrep er også helt avgjørende for verdien av ulike forsøk og undersøkelser og tolkingen av resultatene. Hanushek blir i samme artikkel kritisert for å operere med forholdstall elev:lærer og ikke "små klasser". I amerikansk sammenheng regnes dessuten en lang rekke profesjoner tilknyttet skolen, men ikke praktiserende i klasserommet, som del av lærerkollegiet (administrativt personell, helsesøster, rådgivere i tillegg til lærere og spesiallærere) og disse er regnet med i antallet lærere i Hanusheks studier. Effekten av forsøk med små klasser er vanskelig å måle fordi så mange andre faktorer kan virke inn på resultatene. Eksempelvis har "påmelding" til forsøk med klasser med lavere elevtall i flere tilfeller vært åpne for alle skoler som ønsket å delta. Dermed kan en anta at det her vært spesielt motiverte lærere/skoleledere som har meldt sin interesse og at skolene som deltar på eget initiativ har et bygnings- og utstyrsmessig fortrinn ved at de i det hele tatt har muligheten for fysisk å opprette flere paralleller. Alternativt er å gjøre forsøk med tilfeldig utvalgte skoler. The California Class Size Reduction Programme Som eksempel på storslåtte forsøk med klasser med lavt elevtall som har gitt negative resultater med hensyn til bedret læringsutbytte, vises det i artikkelen til The California Class Size Reduction Programme - som involverte alle grunnskoler i California. Forsøket blir karakterisert som et skoleeksempel på hvordan et forsøk IKKE skal drives. I utgangspunktet var elevtallet i kaliforniske grunnskoleklasser så høyt (30-40) at forsøkene med lavere elevtall ikke kunne karakteriseres som "små klasser". Dessuten ble det tatt i bruk så mange spesialrom, pauserom og bibliotek for å tilfredsstille rombehovet at forholdene rundt forsøksklassene ble mer ugunstige enn om skolene hadde gjennomført undervisningen med det sedvanlige høye elevtallet. Ved enkelte forsøk ble det dessuten nødvendig å tilsette flere lærere i en periode med lærermangel, slik at ufaglærte og ukvalifiserte lærere måtte engasjeres i forsøksperioden. Fra ressurs til resultat Prosjektet "Fra ressurs til resultat" inngår i Forskningsrådets program "Kompetanse, utdanning, verdiskaping" og er ledet av professor Asbjørn Birkemo. Prosjektet er 5-årig og er inne i sitt avsluttende år i Til forskjell fra de øvrige undersøkelsene/forsøkene omtalt i dette notatet, er denne undersøkelsen gjennomført på grunnskolens to siste årstrinn - altså 9. og 10. skoleår. I alt har 55 skoler og elever deltatt. Sluttrapporten fra prosjektet er ennå ikke publisert, men konklusjonene i utkastet til rapport er entydige. Perspektivet for denne undersøkelsen er elevenes læring og utvikling sett i forhold til skolens og læreplanens mangfoldige og ambisiøse målsetting, slik det heter i den foreløpige rapporten (Læringsmiljø og utvikling, s. 3) og hovedproblemstillingene for undersøkelsen:! Hvordan ressursinnsatsen i skolen samsvarer med det læringsutbyttet ulike elevgrupper i skolen får.! Hva karakteriserer skoler og skoleklasser som fungerer godt og gir elevene et godt læringsutbytte i motsetning til skoler og skoleklasser som gir elevene et mindre godt utbytte?! Hvordan kan skoler forbedres? Side 2 av 7
3 Birkemo viser til Hanusheks studier og til kritikken av disse. Men først og fremst påpeker Birkemo at de fleste amerikanske studier ofte er begrenset til kvantitative mål på lærerinnsats per elev, læreres utdanning og ansiennitet og lignende, og dermed ikke analyserer andre faktorer som kan virke inn på elevens utvikling og læringsutbytte. I Birkemos undersøkelse er påvirkninger som ungdom utsettes for i skole, hjem og samfunn inkludert. Spørsmålet om hvorvidt de påvirkningene som den unge utsettes for i hjemmemiljøet og nærmiljøet fremmer eller hemmer læringen som skjer i skolen, utgjør en sentral og meget interessant del av rapporten. Spørsmålet om klassestørrelsens betydning for elevens læringsutbytte, er med andre ord bare ett av mange og mer komplekse spørsmål som drøftes i rapporten og utgjør bare et delpunkt i kapitlet Ressursbruk og organisering av skolen som utviklingsmiljø (ibid, kap. 6). Rapporten har imidlertid tre tabeller som viser: Sammenhenger mellom klassestørrelse og elevenes faglige utvikling innen fagene norsk og matematikk (ibid, tabell 6.10) Sammenhenger mellom klassestørrelse og elevenes psykososiale utvikling (ibid, tabell 6.11) Korrelasjon mellom klassestørrelse og elevenes funksjonsnivå (ibid, tabell 6.12). Analysen er basert på resultatene fra fire testinger i løpet av to skoleår - høst og vår i 9. klasse og høst og vår i 10. klasse - og besto av både fagprøver (norsk og matematikk) og skalaer for (selvrapporterte) sosiale ferdigheter og for selvoppfatning. Funnene viser at klassestørrelse kan ha en svak innvirkning på elevens utvikling, men at denne effekten er forskjellig for de ulike funksjonsområder som er målt. For funnene på sammenhengen mellom klassestørrelse og faglig utvikling, konkluderes med at det hovedsakelig er mulig å se en positiv effekt av redusert klassestørrelse på karakternivået. Videre fastslås at "for selvtillit, selvaktelse og sosiale ferdigheter er det ingen klare lineære sammenhenger mellom klassestørrelse og funksjonsnivå." (ibid, s. 120) Elevmaterialet består av svært få elever i klasser med få elever - eksempelvis går bare tre prosent av elevene i utvalget i klasser med 9-15 elever - og det er ikke oppgitt om elevene gikk i store eller små klasser på barnetrinnet og mellomtrinnet. Dette er imidlertid et helt sentralt poeng i to andre undersøkelser om sammenhengen klassestørrelse:læringsutbytte som ikke er eksplisitt omtalt i Birkemos rapport. STAR-prosjektet Det mest omfattende forsøket som er gjort på området, involverte nærmere elever fordelt på 328 klasser og 79 skoler. Det gjelder det 4-årige STAR-prosjektet (Student Teacher Achievment Ratio) som ble iverksatt i midten av 80-årene i staten Tennessee. Alle deltakende skoler fikk i oppdrag å starte opp minst tre parallelle og tilfeldig sammensatte klasser på førskoleåret, 1., 2. og 3. skoleår: - en klasse med 1 lærer og mer enn 20 elever (normalt mellom 22 og 25 elever) - en klasse med en lærer + en assistent og mer enn 20 elever - en klasse med en lærer og cirka 15 elever (normalt mellom 13 og 17 elever). Etter et obligatorisk førskoleår måtte elevene forplikte seg til å gå i samme type klasse i 3 år. Side 3 av 7
4 Utvalget av skoler representerte både sentrumsskoler, drabantbyskoler og bygdeskoler, og elevgrunnlaget skal ha avspeilet det amerikanske samfunnets mangfold, både etnisk og sosialt. Etter hvert skoleår ble alle elevene testet (Stanford Achievement Test battery) og resultatene er - om enn "unorske" i sin form - ganske oppsiktsvekkende: Allerede mot slutten av førskoleåret viste barna som hadde gått i klasse med lavt elevtall et forsprang innen leseferdighet på 0,5 måneder i forhold til barna som hadde gått i klasse med høyt elevtall; etter endt 1. klasse, har dette forspranget økt til 1,9 måneder, etter endt 2. klasse var forspranget blitt 5,6 måneder og etter endt 3. klasse, 7,1 måneder i forhold til elevene i de store klassene. Et annet slående funn er at elevene som hadde gått i forsterkede klasser (med to lærere) ikke gjorde det bedre enn dem som gikk i store klasser med en lærer. Tilsvarende - men ikke identitiske - faglige forsprang ble målt i matematikk og språk/kommunikasjon. Artikkelen i Educational Leadership oppsummerer funnene slik:! På visse betingelser (god planlegging og sikring av ressurser) gir små klasser på de lavere trinnene et økt læringsutbytte for elevene - jo større utbytte jo lengre de får gå i små klasser.! Det økte læringsutbyttet er størst dersom det er under 20 elever i klassen.! Det økte læringsutbyttet gjør seg gjeldende i en rekke skolefag og slår ut både i tradisjonell testing av kunnskaper og på andre indikatorer.! Elever som har gått i klasser med lavere elevtall de første skoleårene med økt læringsutbytte, beholder forspranget når de kommer over i større klasser og når de kommer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.! Alle elever som har gått i klasser med lavt elevtall, får et faglig forsprang i forhold til elever i normalklasser størst er gevinsten hos de ressurssvake elevene.! Det er ikke målbare fordeler med å komme over fra normalklasser til små klasser på ungdomstrinnet eller i den videregående skole. ESO-rapport: Små skolklasser gör elever bättre Senest i mai i år ble disse konklusjonene bekreftet av en ny undersøkelse foretatt i 16 stockholmsskoler (Dagens Nyheter 7. mai 2002). Undersøkelsen er utført av det svenske finansdepartementets ekpertgruppe ESO ved de to økonomene prof. Alan Krueger (University of Princeteon) og dr. Mikael Lindahl (Universitetet i Amsterdam). Med utgangspunkt i nettopp STAR-eksperimentet, utførte de en mindre, empirisk studie der 556 elever ved 16 skoler i Stockholm ble testet i matematikk tre ganger i løpet av 5. og 6. klasse. I tillegg til data om klassens størrelse - her definert som det normale elevtallet i en vanlig mattetime - ble lærerens kvalifikasjoner og ansiennitet kartlagt. Det ble også samlet inn sosioøkonomiske data (foreldres utdanning og årslønn, elevens kjønn, foreldres og elevers morsmål). Side 4 av 7
5 Undersøkelsens konklusjoner er entydige: undervisning i små klasser gir en klart positiv effekt på elevens resultater. Denne positive effekten slår desto tydeligere ut på elever av ikke-svenske foreldre. Men lønner det seg? Professor Hanushek uttalte som tidligere nevnt at om det i det hele tatt var noe å hente for den enkelte elev å gå i en klasse med lavt elevtall, så ville en eventuell gevinst være liten i forhold til de ekstra ressursene som skal til for å opprette små klasser. Krueger og Lindahl har i den omtalte ESO-rapporten forsøkt å beregne også den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved å ha færre elever i hver klasse. Beregningene er basert på en vurdering av sammenhengene mellom skoleresultater og antatt framtidig lønnsnivå. Konklusjonene er forsiktigere enn de som går på det faglige utbyttet, men forfatterne mener klart at hypotesen om at klasser med lavere elevtall er en samfunnsmessig lønnsom investering, ikke kan forkastes. Både politikere og media, økonomer og andre forskere sørger for at oppmerksomheten holdes rettet mot de offentlige ressursene som skolen tildeles og hvordan disse disponeres. Det tilbakevendende spørsmålet er i hvilken grad økte ressurser bidrar til bedre læring hos elevene. Studiene som er omtalt i dette notatet viser hvor sammensatt og kompleks problemstillingen er, og hvor mange ulike faktorer kan virke inn på en elevs læringsutbytte. Men resultatene fra STAR-prosjektet og den nyere svenske ESO-rapporten er så entydige at de bør inkluderes i den videre debatten om hva som gir et bedre arbeids- og læringsmiljø for lærer og elev. Side 5 av 7
6 # Høyres landsmøte (3.-5. mai d.å.) vedtok en resolusjon om at det bør være kommunene selv som skal bestemme antall elever i hver klasse # Utdanningsforbundet kjemper for å bevare klassestørrelsenormene - og på sikt redusere klassedelingstallet i grunnskolen, spesielt på ungdomstrinnet. # Opplæringslova 8-2: Klassen Alle elevar har rett til å høyre til ein klasse. For bestemte delar av opplæringa kan elevane organiserast på andre måtar. Organiseringa skal til vanleg ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhøyrsel. [ ] Opplæringslova 8-3: Klassedelingstal Når skuleåret tek til, kan ein klasse i grunnskolen ikkje ha meir enn - 28 elevar når det er eitt årskull i klassen i klassetrinn - 30 elevar når det er eitt årskull i klassen i klassetrinn Når skuleåret tek til, kan ein klasse i vidaregåande skole ikkje ha meir enn - 30 elevar. I studieretningfag i yrkesfaglege studieretningar kan ein klasse ikkje ha meir enn 15 elevar når skoleåret tek til Opplæringslova 8-4: Pedagogressursar i første klasse i grunnskolen 1.klasse/førskolen med meir enn 18 elevar skal ha to lærarar i kvar undervisningstime. # Det drives i dagen rekke forsøk i grunnskolen med avvik fra opplæringslovas 8-2 (retten til å tilhøre en klasse) og/eller opplæringslovas 8-3 (klassedelingsreglene). # Dagens skoleklasse kan beskrives som en fast organisatorisk enhet som blant annet har ressurstildelingsmessige konsekvenser. Forholdet klassestørrelse/ressursinnsats : krav om minimumsnorm av årsverk pr elev til undervisning i klassen og maksimumstall som uttrykk for gruppestørrelse. I NOU 1995:18 Ny lovgiving om opplæring blir klassen som pedagogisk, sosial, organisatorisk og ressursmessig enhet drøftet og utfordret, men utvalget opprettholdt forslag om klassedelingstall i utkastet til ny opplæringslov, og slik ble det også i den vedtatte loven (se over Opplæringslova 8-3). # I merknadene fra Innst O nr 70 ( ) til paragrafen om klassedelingstall uttaler komiteens flertall at det vil være viktig å vurdere hvordan nasjonale standarder knyttet til klassestørrelser og læretimetall kan bidra til å bedre kvaliteten på opplæringen og sikre et likeverdig utdanningstilbud. # I St.meld. nr. 28 ( ) Mot rikare mål heter det: (Kap. 5.1 Om Kvalitet og kvalitetsutvikling) [..]I diskusjonar om kvalitet i opplæringa er det ofte det som er lettast å kvantifisere og måle som fangar størst interesse. Prøver og testar innafor relativt avgrensa fagområde kommer derfor fort i fokus. [ ] Departementet legger vekt på at et nasjonalt vurderingssystem skal ha et utviklingsperspektiv og m.a. medvirke til [ ] å auke kunnskapen om sammanhengar mellom læringsutbyte, læringsprosessar og rammefaktorar. (Kap. 5.2 Om systematisk vurderingsarbeid) Side 6 av 7
7 Kilder: Bruce J. Biddle og David C. Berliner: Small Class Size and its Effects Educational Leadership (Februar 2002) Asbjørn Birkemo: Læringsmiljø og utvikling. Rapport fra prosjektet Fra ressurs til resultat (Utkast) Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo 2002 Alan B. Krueger og Mikael Lindahl: Klassfrågan en ESO-rapport om lärartätheten i skolan Stockholm, april 2002 NOU 1995:18 Ny lovgiving om opplæring Innst O nr 70 ( ) St.meld. nr. 28 ( ) Mot rikare mål Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa Opplæringslova. Forarbeid og vedtak PEDLEX 1998 Side 7 av 7
Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon
DetaljerRepresentantforslag 129 S ( )
Representantforslag 129 S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Geir Sigbjørn Toskedal og Anders Tyvand Dokument 8:129 S (2015 2016) Representantforslag
DetaljerUtdanningsforbundets medlemspanel Rapport
Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no
DetaljerByrådssak 165/15. Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen ESARK
Byrådssak 165/15 Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen LIGA ESARK-0183-201434236-10 Hva saken gjelder: Bystyrets kontor har 05.01.15 mottatt innbyggerforslaget «Krav til
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerLekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerUnderveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen.
Arkivsak-dok. 17/00811-3 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.05.2017 Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Saksordførersak.
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerSammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk
Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen
DetaljerSAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN
SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:
DetaljerHøring - endringer i faget utdanningsvalg
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen
Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerMedlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole 22.-26. august 2011 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
DetaljerKvalitet i grunnskolen
BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge mottok i brev av 20.1. bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolen, jf. KUsak 4/17. I vedtaket ber kontrollutvalget om få prosjektplan til behandling, for å bekrefte
DetaljerPresident Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president
Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske
DetaljerSammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15
Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat
DetaljerEr det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie
Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie Kjartan Steffensen, Seniorrådgiver ved seksjon for utdanningsstatistikk 1 Plan for presentasjonen
DetaljerLæreren Eleven Læreren og fellesskapet
VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012
Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og
DetaljerTrondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole
Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Dette har partiene gått til valg på. Nå skal Utdanningsforbundet jobbe for at løftene blir omsatt til praktisk politikk. Vil ditt parti gå inn for at Trondheim kommune
DetaljerKunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerSaksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Sommerskole i Lunner. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:
Arkivsaksnr.: 17/151 Lnr.: 1455/17 Ark.: 0 Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie Sommerskole i Lunner Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Det innføres ikke frivillig sommerskole i Lunner Side 1
DetaljerKVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015
KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...
DetaljerHovedresultater fra TIMSS 2015
Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant
DetaljerGrunnskoleopplæring. Innhold
Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning
DetaljerSaksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym
Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring
DetaljerHer finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.
Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen
DetaljerUtvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN
Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&
DetaljerSamarbeidsutvalget, Grødem skole
Type møte MØTEINNKALLING Samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/ klokke Onsdag 01.04.09 kl. 18. 19.30 Personer Forfall Referent Leder SU : Kristine Enger poltisk repr. FAU: Linda Abrahamsen, Kathrine Edland
DetaljerByrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK
Byrådssak 185/15 Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen LIGA ESARK-20-201419666-7 Hva saken gjelder: Byrådet har i sin politiske plattform fra 2011 uttrykt at det vil «innføre skriftlig vurdering
DetaljerFORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE
FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE Felles utgangspunkt Økt innvandring og mange unge på mottak i Tromsø. Ekstraordinær situasjon i vinter. Hvordan gi
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerResultatvurdering 2007 Soma Stangeland skole
Resultatvurdering 2007 Soma Stangeland skole Soma Stangeland skole Solaveien 84 4316 Sandnes kommune Klassetrinn 1-7, Stangeland fulldelt, Soma fådelt Hjemmeside: www.somastangeland-skole.no 2007-08 2006-07
DetaljerUtvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv
DetaljerByrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:
Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige
DetaljerTilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i KU-sak 31/16 å bestille forvaltningsrevisjon om tilpasset opplæring : I Plan for forvaltningsrevisjon 2016
DetaljerTILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule
TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerLevanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010
Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.
DetaljerOpplæringslova med forskrifter
Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført
DetaljerMØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID
Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,
DetaljerRevisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet
Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det
DetaljerMøteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A00 &13 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A00 &13 Arkivsaksnr.: 11/13022-3 Dato: 21.10.2011 HØRINGSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OM INNFØRING AV NASJONALE BESTEMMELSER OM LÆRERTETTHET
DetaljerBehandling i Komite Levekår
Behandling i Komite Levekår - 30.11.2011 Ole Andreas Aftret (H) foreslo: Alternativt forslag til rådmannens pkt. 2: At departementet sentralt ser at størrelse på elevgrupper i skolen er blitt større enn
DetaljerKompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015
1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012
DetaljerAvklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201419666-10 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-20 Til: Fra: Strategi og utredning Fagavdeling barnehage og skole Dato: 12. mai 2015
DetaljerElevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.
Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen
DetaljerMål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag
Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag Det første målet i realfagsstrategien er at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres generelt, gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og
DetaljerESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole
ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV
Saksfremlegg Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerNasjonale prøver Informasjon til elever og foresatte
Nasjonale prøver 2005 Informasjon til elever og foresatte HVA? Nasjonale prøver er en landsomfattende kartlegging av elevenes grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing, matematikk og engelsk. Disse
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune
Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no
DetaljerFormålet er å gi informasjon om elevens kompetanse i norsk, matematikk og engelsk som bakgrunn for videre læring.
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 24/2015 Dato: 21. oktober 2015 Saksnr.: 201500011-24 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-20 Til skoler med mellomtrinn Skriftlig
DetaljerTilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole
Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING HØRING- ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOV LÆRERTETTHET PS sak: Utvalg Møtedato 62/11 Komite for liv og lære 07.12.2011 Arkivsak: 11/5070 Saksbehandler:
DetaljerKommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning
Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerUtredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14
Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev
DetaljerGod praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet
God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x
DetaljerRAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE
RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerEkstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
DetaljerUndersøkelse om utdanning
Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor
DetaljerNyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011
Offentlig versjon Saksnr: 201005976-21 Saksbehandler: KJWE Delarkiv: SARK-223 NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011 1 INNLEDNING Om Ny GIV Gjennom partnerskapet Ny GIV har regjeringen
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/6864-1 Dato: 22.05.2013 VURDERING AV LÆRERNES UNDERVISNING â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Rådmannens
DetaljerHva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.
Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune
Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31
DetaljerSkolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin
Skolelederkonferansen 2010 Johans Tveit Sandvin Rett til læring Prinsipper som inkludering, likeverdig tilbud og tilpasset opplæring følger av rett og plikt til opplæring Retten til opplæring er ikke bare
Detaljer«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede Hilde Forfang
«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede 7.2.14 Hilde Forfang VISJON: Elever og foresatte i Lillehammer opplever en skole der de blir møtt med åpenhet, tillit og respekt, og der elevene får støtte
DetaljerKompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012
Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og
DetaljerHøring - forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven for å iverksette lærertetthetsnorm i grunnskolen
Høring - forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven for å iverksette lærertetthetsnorm i grunnskolen Sak til utvalg for kultur og oppvekst 2.5.2018 Hva som skal reguleres Det fremgår av vedtaket
DetaljerLunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene. Lunner barneskole
Lunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for 2015 Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene Lunner barneskole Innledning Oppvekstkomiteen i Lunner utarbeider hvert år en rapport om kvalitet
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerVurdering for læring i Osloskolen
Vurdering for læring i Osloskolen Om tilbakemeldinger satt i system Margareth Tomren og Tone Bowitz, i Oslo 4. samling i VFL-pulje 3 Hva skal vi snakke om? Vurdering for læring i Osloskolen VFL-pulje 3
DetaljerInformasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers
Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være
DetaljerHer finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.
Statistikk om grunnskolen 2017-18 Her finner du en oppsummering av statistikken om og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2017 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen
DetaljerSaknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 12/9193-2 Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø Fag på videregående nivå Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet ønsker å sette i gang
DetaljerHar prøver og tester en rolle i finsk skole?
CENTRE FOR EDUCATIONAL ASSESSMENT Har prøver og tester en rolle i finsk skole? Mari-Pauliina Vainikainen Associate professor Research Group for Educational Assessment Faculty of Education and Culture Tampere
DetaljerKarakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.
DetaljerOslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005
Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Bakgrunnsdokumenter Nytt kapittel 9a i opplæringsloven fra 01.04.2003 elevenes arbeidsmiljølov NOU 2003: 16 I første
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerDELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE
DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,
DetaljerTRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy
TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere
DetaljerHva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl
Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerUnge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen
Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Skolespørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Skolespørreskjema
DetaljerHer finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.
Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerParadokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl
Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet
DetaljerTILTAKSMODELLEN SKOLE
TILTAKSMODELLEN SKOLE Samarbeidsrutiner skole og PPT PPT Orkdal, Agdenes og Meldal INNHOLDS- FORTEGNELSE Lovverk...1 Hva er tiltaksmodellen og når brukes den?...1 Mål for opplæringa...1 FNS Barnekonvensjon...2
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerPer-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge
Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -
Detaljer