BedreVA utvidet, individuell analyse:

Transkript

1 BedreVA utvidet, individuell analyse: Hva det gir, hvorfor delta Erland Staal Eggen Energidata Consulting (EDC) AS Energidata (EDC) har over 20 års erfaring med benchmarking av infrastrukturvirksomheter. BedreVA, nivå 2, samler inn resultatindikatorer og aktivitetsdata som gjør det mulig for EDC å foreta en benchmarking av hver deltaker i alle de viktigste prestasjonsdimensjonene; tjenestestandard, miljøstandard, fornyelsesevne, gebyrnivå og kostnadseffektivitet. Resultatet presenteres i en individuell rapport. for mer informasjon: erland.eggen@energidata.no ; mobil:

2 Vi tar opplysninger innrapportert til Kostra og bedreva, nivå 2 V A N N A V L Ø P vannkilde vannbehandlings anlegg vannledninger avløpsledninger avløpsbehandlings anlegg resipient i n n d a t a f r a b e d r e V A, K o s t r a modell: kunder & service vannproduksjon vanndistribusjon avløpstransport avløpsrensing støtte - og gjøre en individuell analyse av VA-virksomhetens viktigste prestasjoner i forhold til øvrige deltakere. Analysen krever ingen tilleggsdata ut over det som er innrapportert til Kostra/ bedreva, men gir bedre og raskere innsikt i VA-virksomhetens posisjon, årsakene til endringer i forholdt til tidligere år og årsakene til avvik fra andre kommuner. 2

3 Bærekraft belyses ved å beregne fornyelsesevnen 100 % 90 % Fornyelsesevne 80 % 70 % 60 % % av maks score 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % *Det tosifrede tallet på aksen markerer C's posisjon dette året. Fornyelsesevnen beregnes på basis av systemets alder, fornyelsestakt og inntektsgrunnlag og viser virksomhetens evne til å opprettholde et bærekraftig VA-system sammenliknet med de andre deltakerne og med et tidligere resultat. 3

4 Miljøstandard belyses ved å veie sammen de viktigste miljøindikatorene 100 % 90 % Miljøstandard 80 % 70 % % av maks score 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % *Det tosifrede tallet på aksen markerer C's posisjon dette året. - de indikatorene som inngår er lekkasjetap, overløpsutslipp, rensestandard, og energibruk. 4

5 Tjenestestandard belyses ut fra de viktigste tjenesteindikatorene 100 % 90 % Tjenestestandard 80 % 70 % % av maks score 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % *Det tosifrede tallet på aksen markerer C's posisjon dette året. - de indikatorene som inngår er vannkvalitet, forsyningsregularitet og omfanget av uønskede hendelser i VA-systemet. 5

6 Prestasjoner dokumenteres i forhold til beste resultat og til middelet Kjelleroversvømmelser, kom. ansvar Kloakkstopp på nett, kummer, stasjoner Driftshendelse med skade, vann Avbrudd vann Reserveforsyning vann Bruksmessig vannkvalitet maks C middel Hygienisk vannkvalitet; barrierer Hygienisk vannkvalitet; E-coli 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % bidrag til tjenestestandard Vi ser hva som trekker kommune C s miljøstandard opp, hva som trekker ned og den relative betydningen av de 8 indikatorene. Tilsvarende vises for miljøstandard og fornyelsesevne. 6

7 Kostnadseffektivitet beregnes ved å sammenholde kostnad og oppgave sum kost kr pr m3 sum oppgave kr pr m3 2,5 2,5 2,0 2,0 1,5 1,5 1,5 1,6 1,0 2,1 1,8 1,0 2,0 0,5 0,6 0,5 1,3 0,9 0,0 maks H min. 0,0 maks H min. vannproduksjon middel vannproduksjon middel Vi beregner oppgaven kommune H står overfor ut fra de viktigste kostnadsdriverne. Oppgaven er et årsbudsjett ved middels effektivitet. Forholdet mellom kostnad og oppgave er et rettferdig mål for kostnadseffektivitet, som kan sammenliknes med øvrige deltakere. Analysen gjøres for hver aktivitet. 7

8 Kostnadseffektivitet måles i forhold til øvrige deltakere 100 % 90 % 80 % % av samlede kostnader 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % driftspotensiale systempotensiale effektivitet 20 % 10 % 0 % Den virksomheten som har den laveste kostnaden i forhold til oppgaven, har pr. definisjon 100% kostnadseffektivitet. Virksomhet X har et teoretisk sparepotensial vedrørende driften (rødt) og VA-systemet (gult) som er redusert fra 2010 til

9 Teoretisk effektiviseringspotensial beregnes pr. aktivitet og tidsperspektiv vannproduksjon vanndistribusjon avløpstransport avløpsrensing kunder & service støtte drift system 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % teoretisk potensial i % av sum korrigerte kostnader Driftspotensialet er teoretisk potensial for reduksjon av drift og vedlikeholdskostnadene. Systempotensialet er det langsiktige, teoretiske potensialet for å redusere kapital og energikostnadene og må sees i sammenheng med bokføringsrutiner, standard og bærekraft. 9

10 Gebyrnivå vurderes i forhold til kostnader og fornyelsesbehov nytt i år 100 % 90 % 80 % % av normert kostnad 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % avvik mellom inntekt og kostnad avvik mellom inntekt og normert kostnad inntekt 0 % *normert kost dekker også fremtidige reinvesteringer *De tosifrede tallet på aksen markerer C's posisjoner Ingen deltakere hadde i 2010 et inntektsnivå som dekket midlere, fremtidige reinvesteringer for å fornye nettet. 10

11 Prestasjonene sammenfattes i en balansert målskive 1,0 = høyest 0,0 = lavest miljøstandard driftseffektivitet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 C systemeffektivitet 0,0-0,2 tjenestestandard gebyrnivå fornyelsesevne Kommune C s prestasjoner vises i seks dimensjoner (1 er best, 0 er svakest). 11

12 Prestasjonene sammenfattes i en balansert målskive 1,0 = høyest 0,0 = lavest miljøstandard driftseffektivitet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 C middel systemeffektivitet 0,0-0,2 tjenestestandard gebyrnivå fornyelsesevne Kommune C s prestasjoner vises i seks dimensjoner og i forhold til middelet av deltakerne. 12

13 Prestasjonene sammenfattes i en balansert målskive 1,0 = høyest 0,0 = lavest miljøstandard driftseffektivitet 1,0 0,8 0,6 0,4 C middel 09 systemeffektivitet 0,2 0,0-0,2 tjenestestandard gebyrnivå fornyelsesevne Kommune C s prestasjoner vises i seks dimensjoner, i forhold til middelet av deltakerne og i forhold til et tidligere år. I år kan deltakerne velge hvilket år de vil sammenlikne med. 13

14 Årsaker til endringer i forhold til et valgt år bedre hygienisk vannkvalitet høyere driftskostnad/ m3 bedre bruksmessig mengde/ innbygger vannkvalitet anleggsvolum primærrensing/ innbygger avbrudd vann anleggsvolum sekundærrensing/ driftshendelser innbygger med skade, vann anleggsvolum fosforrensing/ innbygger anleggsvolum kloakkstopp nitrogenrensing/ på nett mv innbygger færre kjelleroversvømmelser, kom. ansvar 0 % 10 % 20 % 30 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % anslått bidrag til forskjellen fra for eksempel hvorfor C s tjenestestandard er forbedret: 75% av forbedringen skyldes bedre hygienisk vannkvalitet. 14

15 Årsaker til forskjeller i forhold til en annen kommune lavere driftskostnad/ m3 større mengde/ innbygger høyere anleggsvolum røreledning/ innbygger høyere anleggsvolum pumper/ innbygger 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 3,0 %% 4,0 4,0 % % anslått bidrag til forskjellen fra K - for eksempel hvorfor C s driftseffektivitet er bedre enn K: Ca 4% av forskjellen skyldes C s lavere driftskost/ m3 til vannproduksjon. I år kan deltakerne velge hvilken kommune de vil sammenlikne seg med (nivå 2, kommunen må godkjenne). 15

16 Konsekvenser av ulike drifts- og utviklingsstrategier: Gebyr - Nytt i år gebyr med beste effektivitet - med beste effektivitet og god standard - med god effektivitet, god standard og selvfinansiering av midlere reinvest. - med god effektivitet, god standard og selvfinansiering av reinvest. på årets nivå gebyr under ulike forutsetninger (kr) Gebyret reduseres med maks kostnadseffektivitet, men øker til over dagens nivå dersom det skal dekke god standard og midlere reinvesteringer. 16

17 Deltakerne får en individuell sammendragsrapport på 7 sider Sammendrag Omfang Prestasjoner Sterke og svake sider Forbedringsmuligheter Videre arbeid INNHOLD VA-benchmarking 2010 Sammendragsrapport for H kommune (H) utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen H er sammenliknet med 9 andre VA-virksomheter i noen viktige prestasjonsdimensjoner for året For 5 av virksomhetene er sammenlikningen åpen. Denne presentasjonen inneholder endelige resultater, men manglende/ feilaktige inndata er i noen tilfeller anslått/ korrigert av EDC. Middels eller bedre ennmiddels resultatet er oppnådd i3 av5 dimensjoner. H var best på miljøstandard, men blant de svakere på effektivitet og fornyelsesevne. Samlet prestasjon var bedre enn middels og forbedret siden Den svakeste aktiviteten var vannproduksjon, mens vanndistribusjon var den sterkeste; kostnadseffektiviteten er relativt svak, men varierer noe fra aktivitet til aktivitet. Gruppen av virksomheter tenderer til å ha lav finansiell styrke. Bærekraft og systemeffektiviteten kan derfor være overvurdert. Enstatistisk analyse avårsakssammenhenger viser hvordanendringer i visse faktorer synes å kunne bidra til å bedre prestasjonene. H hadde flere muligheter som bør vurderes, men årsakene til denobserverte sammenhengen mellom virkemiddelog prestasjonmåkartlegges nærmere. Det samlede teoretisk driftspotensialet med denmest kostnadseffektive virksomhetensom referanse er anslått tilca78 millioner kroner pr. år. Enendring av VA-systemet kanteoretisk gi en kostnadsbesparelsepå ca 77mill, men anslaget er usikkert og vil kunnekreve systemomlegging som kan medføre redusert fornyelsesevne ogstandard. Teoretisk potensial forsparing innende merkantile aktivitetene er 2 millioner pr. år, men også dette tallet er usikkert pga varierende bokføringspraksis blant deltakerne. Identifisering av konkrete sparetiltak er uansett nødvendig for å bestemme det reelle effektiviseringspotensialet. Kapitalkostnadene lå over det som kreves for å oppnå en normert fornyelsestakt for nettet. Det anbefales sterkt å kontrollere at inndata og forutsetninger er korrekte. Resultatene bør drøftes med ansatteog eierefor åfået felles oppfatningav hvasomer bra, og hvor hovedutfordringene ligger. H bør vurdere å øke gebyrnivået for å bedre bærekraften. Det anbefales uansett å benytte benchmarkingsmodellen til å konsekvensanalysere alternative system- og driftsløsninger, og beregne hvordanalternativene vil influere påprestasjonene. Enslik prosess vilogsåkvalitetssikre beregningene og de forutsetningene de er basert på og danne grunnlaget for en videreutvikling av virksomhetsstrategien. SIDE SAMMENDRAG PRESTASJONER BALANSERT MÅLSKIVE GEBYRNIVÅ TJENESTESTANDARD MILJØSTANDARD KOSTNADSEFFEKTIVITET FORNYELSESEVNE STERKE OG SVAKE SIDER UTVIKLINGSMULIGHETER KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER...7 Prestasjoner Balansert målskive 1,0 = høyest 0,0 = lavest effektivitet Den balanserte målskiven 1,0 H oppsummerer H's 0,8 middel prestasjoner i de viktigste dimensjonene. Høy score er 0,6 generelt bedre enn lav score, 0,4 men 'riktig' nivå er gitt av miljøstandard 0,2 gebyrnivå kommunens prioriteringer. 0,0 Middels eller høyere enn middels score er oppnådd i 3-0,2 av 5 dimensjoner. Resultatene er målt i forhold til de 9 andre deltakerne i sammenlikningen. Gebyrnivå er resultatindikatoren for enhetspris pr. kunde; lav pris tjenestestandard fornyelsesevne gir høy score. Effektivitet er teoretisk årskostnad ved rimeligste praksis i forhold til årskost. ved dagens praksis. Fornyelsesevne er virksomhetens evne til å fornye VA-systemet. Gebyrnivå % av middel kr/ kunde 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % kost/ kunde *Det tosifrede tallet på aksenmarkerer H's posisjondette året kostnad oppgave Samlet kostnad pr. kunde i 2009 var 88% av middelet. Dette ga en posisjon blant de deltakende VAvirksomhetene som var bedre enn middels. Posisjonen var forbedret fra 2008 til Resultatene basert på tall for 2009 er merket med 09 osv. Figuren viser at kostnaden pr. kunde i betydelig grad forklares av oppgaven pr. kunde som er beregnet årskostnad for det etablerte VA-systemet ved middels effektivitet. Sammenliknet med øvrige deltakere hadde H en under middels oppgave og lav kostnad pr. innbygger. At kostnaden lå over oppgavenkanindikere ensvakere enn middels kostnadseffektivitet. Miljøstandard 100 % Miljøstandard er definert Miljøstandard som sum score på 90 % energiforbruk, 80 % avløpsrensing og nettets 70 % tetthet målt med 60 % indikatorer som vist på figurenunder. Målt på en 50 % skala med 100% som 40 % teoretisk maksimum hadde 30 % H i 2009 en miljøstandard som var 90%. Dette ga 20 % en over middels posisjon 10 % som var svekket i forhold 0 % til *Det tosifrede tallet på aksen markerer H's posisjon dette året. Overløpsutslipp, andel fosfor H hadde høy score på Gjenbruk slamproduksjon bl.a. 'gjenbruk slamproduksjon', mens Andel med sekundærrensing 'energibruk' trakk ned. H middel Bemerk at både positive Rensestandard avløp og negative indikatorer er med, men at høy score Lekkasjetap, vannettet alltid er positivt. Energibruk 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % av beste resultat Kostnadseffektivitet 100 % H hadde i 2009 et relativt effektivitet effektivitesnivå som er 90 % anslått til 83%. Dette 80 % plasserer H under middels 70 % i denne dimensjonen. 60 % Effektiviteten var svekket i forhold til Samlet 50 % effektivitet er satt sammen 40 % av systemeffektivitet og 30 % driftseffektivitet. 20 % Driftseffektivitet er teoretisk årskost ved 10 % rimeligste drift av det 0 % valgte VA- systemet delt på dagens årskost, drift *Det tosifrede tallet på aksen markerer H's posisjon dette året. Systemeffektivitet er teoretisk årskostnad for det rimeligste VAsystemet i delt på dagens årskost, system. % av maks score % av maks score Systemkostnad er sum kapitalkost og energikostnader (utviklingskost). Grunnet varierende regnskapsspraksis og overveiende lave kapitalkostnader i gruppen, er teoretisk systempotensiale svært usikkert. H's oppgitte kapitalkostnader var 101% av beregnet kostnad når man tar utgangspunkt i anslått nyverdi, fysisk levetid for anleggene og antar en flat aldersfordeling. Sammendragsrapporten trekker frem det viktigste for din virksomhet. Den er skrevet for ikke-eksperter og forbedret for Tekniske termer er unngått eller eksplisitt definert i teksten. De viktigste analyseresultatene og konklusjonene er oppsummert på en halv side. Analyserapportene behandles konfidensielt av EDC. 17

18 Deltakerne får en individuell analyserapport Sammendrag og konklusjon 1 Innledning Definisjoner 2. Prestasjoner 2.1 Balansert målskive 2.2 Gebyrnivå 2.3 Tjenestestandard 2.4 Miljøstandard 2.5 Effektivitet 2.6 Fornyelsesevne 3 Sterke og svake sider 3.1 Oversikt, vannsiden, avløpssiden 3.2 Vannproduksjon 3.3 Vanndistribusjon 3.4 Avløpstransport 3.5 Avløpsrensing 3.6 Kunder og service 3.7 Støtte 4. Utviklingsmuligheter 4.1 Oversikt 4.2 Tjenestestandard 4.3 Miljøstandard 4.4 Effektivitet 4.6 Fornyelsesevne 4.7 Gebyrnivå 5 Konklusjoner og anbefalinger Vedlegg: V1 Utvikling siden 20XX V2 Sammenlikning med kommune NN V3 Inndata V4 Tiltaksvurdering Metodebeskrivelse (på forespørsel) - som dokumenterer alle resultatene, hvordan de fremkommer og utviklingsmuligheter på en måte som er velegnet for intern gjennomgang og drøfting. Bare deltakere som har bestilt individuell analyse blir navngitt i rapporten. Alle andre er anonymisert slik at gjenkjenning er umulig. 18

19 Utvidet analyse - fremdriftsplan mnd feb mai juni aug aug/ sep sep sep milepæl Påmelding nye deltakere til EDC eller Norsk Vann Deltakerne spesifiserer inndata, nivå 2 og angir referanseår og referansekommune for nærmere sammenlikning til EDC EDC sender ut første versjon av analyserapport Kontroll og evt. inndatakorreksjoner Resultatmøte med gjennomgang av resultatene, presentasjon av årsaker til forskjeller og beskrivelse av mulig beste praksis Evt. justeringer av analysen og rapporten EDC sender ut endelig versjon av analyserapport. 19

20 EDC har benchmarket 200 infrastrukturvirksomheter i 14 land siden 1990 For å sikre den faglige kvaliteten på vår VA-benchmarking har EDC i flere år samarbeidet med Norsk Vann og en gruppe fageksperter fra norske kommuner. Resultatene fra EDCs analyser har blitt benyttet til å skaffe seg en rask oversikt over posisjon og relativ resultatutvikling å resultatorientere VA-virksomheten og få en riktig balanse mellom forvaltning og forretning å ivareta monopolansvaret ved å gi bedre innsyn i egen posisjon og prestasjoner; dvs. på en både objektiv og forståelig måte kontroll av interne og eksterne underleverandører å etablere en felles forståelse i hele organisasjonen for muligheter, begrensninger og utfordringer og motivere endring å gi et objektivt utgangspunkt for å styrke svake sider ved virksomheten og for å utnytte og videreutvikle sterke sider å danne basis for strategiutvikling og utviklingsprosesser inkl. effektivisering, justering av standard og styrking av fornyelsesevnen for mer informasjon, se 20

21 Referanser og deltakeravgift Referanse-/ styringsgruppen Deltakeravgift Asle Aker Jan Inge Abrahamsen Geir Baustad Kristian Dalen Jørn Fjellsaune Monica Fredvik Reidun Isachsen Anne Kristine Misund Martin Opdal Øivind Ryenbakken Siw Anita Thorsen Ringerike kommune, tekniske tjenester Sandnes kommune Stjørdal kommune Våler i Hedmark Tromsø kommune, Vann og avløp Kristiansand kommune, Ingeniørvesenet Nesodden kommune Trondheim kommune, Bydrift Bergen kommune, VA-etaten Oslo kommune, VAV Karmøy kommune Antall innbyggere i kommunen Kostnad (ekskl. moms): < > Utvidet analyse sparer kommunen for tid og penger ved at arbeidet med å forholde seg til resultatene av bedreva forenkles og forbedres. 21

22 vedlegg

23 Prestasjonene sammenfattes pr. aktivitet og for vann/ avløp 1,0 = høyest 0,0 = lavest miljøstandard driftseffektivitet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 C middel 09 systemeffektivitet 0,0-0,2 tjenestestandard gebyrnivå fornyelsesevne Kommune C s prestasjoner vises også pr. aktivitet og for henholdsvis vanndelen og avløpsdelen av virksomheten. 23

24 Konsekvenser av ulike drifts- og utviklingsstrategier 1,0 = høyest 0,0 = lavest miljøstandard driftseffektivitet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Nn middel systemeffektivitet 0,0-0,2 tjenestestandard gebyrnivå fornyelsesevne Kommune Nn har et gunstig gebyrnivå men svak standard. 24

25 Konsekvenser av ulike drifts- og utviklingsstrategier 1,0 = høyest 0,0 = lavest miljøstandard driftseffektivitet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Nn middel alt.c systemeffektivitet 0,0-0,2 tjenestestandard gebyrnivå fornyelsesevne Her er det introdusert konkrete tiltak for å styrke miljøstandard. Vi ser at gebyret går opp til et middels nivå. 25

26 Sammenhenger mellom prestasjoner, rammebetingelser og praksis 120 % y = -0,0092x + 0, % driftseffektivitet 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % korrelasjon -0,04 driftsoppgave Effektivitetsmodellen gir ikke er noen signifikant sammenheng mellom oppgave og effektivitet. Det betyr at rammebetingelsene ikke bestemmer effektiviteten. 26