Vi er på veg til 2029!

Transkript

1 Håndbok:

2 Vi er på veg til 2029! Debatt- og skoleringsprosjektet Herfra til 2029 skal styrke partiet organisatorisk og politisk, og sørge for at vi står rustet til å vinne valgene i 2011 og Arbeiderpartiet inviterer nå til et rådslag og en medlemsdebatt om de aller største utfordringene frem mot Det å løse klimautfordringene, sikre en bærekraftig velferdsstat og en god integrering vil kreve mye av oss som parti. Derfor inviterer vi nå alle medlemmer, lag, kommunepartier og fylkepartier til å delta i et stort politisk verksted frem til landsmøtet i Debatt- og skoleringsprosjektet Herfra til 2029 vil være overbyggingen til våre programprosesser. Gjennom grundig skolering og debatt skal vi stiller de rette spørsmålene og dermed klare å identifisere mulighetene og utfordringene vi står overfor. Vi må planlegge for de neste 20 årene nå. For de beslutningene vi tar i dag vil avgjøre hvilket samfunn vi får i Organisasjonen skal stå bedre rustet til å vedta programmer som gir svar på hvilke politiske valg vi må ta i dag for å møte fremtidens utfordringer på en god måte. Gjennom temamøter, debatter, sosiale medier og mer skal vi både rekruttere og beholde medlemmer. Partikontoret vil utarbeide ulike verktøy for debatt og skolering på de tre politiske temaene. Så er det opp til dere å bestemme hva dere vil ta tak i. I dette heftet vil dere finne tips, råd og veiledning til hvordan vi kan få til en best mulig debatt og skolering fremover, med første stopp kommunevalget Mål for prosjektet: 1) Arbeiderpartiet skal være det partiet som har de beste løsningene for framtidas største utfordringer klimautfordringene, en bærekraftig velferdsstat og en god integrering. 2) Vi skal skolere våre medlemmer faglig og politisk, og vi skal forankre de løpende politiske beslutningene vi tar i befolkningen. 3) Vi skal utvikle ny politikk på områdene, klima, bærekraftig velferdsstat og integrering, i et langsiktig perspektiv. 4) Vi skal vitalisere organisasjonen gjennom å være det mest interessante politiske verkstedet i landet. Vi skal rekruttere nye medlemmer og det skal være interessant og viktig å være medlem i Arbeiderpartiet. Lykke til! Raymond Johansen, partisekretær Illustrasjonsfotoer: Colourbox.com

3 Klima, integrering og bærekraftig velferd De tre største utfordringene fremover for det norske samfunnet vil være hvordan vi får til et samfunn i økologisk balanse, hvordan vi klarer å sikre en bærekraftig velferdsstat og hvordan vi skaper et inkluderende samfunn. Arbeiderpartiet må være det partiet som stiller de riktige spørsmålene og forsøker å finne de riktige svarene. Vi må vise velgerne at vi har en plan for hvordan vi som sosialdemokrater vil møte disse utfordringene. Et samfunn i økologisk balanse: Ifølge FNs klimapanel kan våre klimautslipp føre til dramatiske klimaendringer. Hvis vi ikke reduserer utslippene kan gjennomsnittstemperaturen på kloden øke med 6 grader. Det får alvorlige konsekvenser. Havet stiger, polene smelter, ørkenområder spres og mer land legges under vann. Vil vi unngå de verste konsekvensene må vi unngå at klodens temperatur øker med mer enn 2 grader innen Den viktigste årsaken til våre utslipp er vårt globale forbruk av ikke-forbybar energi. I 2029 er vi nesten 9 milliarder mennesker på kloden. Vi har derfor stadig mer behov for energi. Samtidig vil mange land, som Kina og India, løfte sine borgere ut av fattigdom. Det krever enda mer energi til å bygge hus og veier, tenne lyspærer, lage mat og drive sykehus. Selv om vi gjennomfører klimatiltak i store deler av verden, anslår Det internasjonale energibyrået (IEA) at vi trenger om lag 30% mer energi frem til Dette gjelder blant annet for transportsektoren, industrien, landbruket, privat forbruk m.m. Det vil være svært viktig at vi klarer å ta de rette valgene nå, både internasjonalt og her hjemme, for å unngå konsekvensene av global oppvarming. Bærekraftig velferdsstat Sosialdemokrati innebærer at viktige samfunnsoppgaver løses i fellesskap. Vi vil ha et samfunn med frihet og like muligheter for alle. Vi vil ha et samfunn som tar vare på de som ikke klarer seg helt på egen hånd, og sørger for at de kan leve et liv i verdighet. Det er i dag en bred oppslutning om velferdsstaten. Denne oppslutningen er der fordi folk opplever at de får nok igjen for å være med å betale til fellesskapet. Samtidig ser vi en samfunnsutvikling hvor befolkningen stiller andre krav til kvalitet, effektivitet og modernitet. Dette utfordrer velferdsstaten og de tjenestene den leverer til innbyggerne. Dersom vi ikke klarer både å forbedre og fornye velferdsstaten kan vi se en utvikling hvor Side 3

4 befolkningen velger bort fellesskapet til fordel for mer private løsninger. Vi vet også at finansieringen av dagens velferdsstat ikke er sikret står utenfor arbeidslivet og vi står kortere tid i arbeid. I dag nærmer det seg 2 i arbeid for hver som ikke er i arbeid, mens forholdet da folketrygden ble innført i 1967 var 4 i arbeid for hver som ikke var i arbeid. Selv om produktiviteten har økt er det færre som bidrar til fellesskapet i dag. Finansieringssystemet for velferdsstaten ble altså laget i en helt annen tid og med helt andre forutsetninger. Vi står også foran en eldrebølge som gir ytterlige utfordringer både med tanke på å gi gode nok tjenester til de som trenger det og sikre at vi har nok hender og hoder til å gjøre jobben. Et inkluderende samfunn: Alle land i verden er påvirket av migrasjon, og får en mer sammensatt befolkning. Også Norge. Det er i dag millioner av flyktninger i verden. De er tvunget til å forlate hjemlandet på grunn av forfølgelse, krig og konflikt. Noen av disse bosetter seg i Norge. I tillegg kommer det mennesker hit på familiegjenforening, som studenter eller for å arbeide. I dag er det i overkant av innvandrere i Norge. De neste 20 årene vil dette antallet øke til omlag en million. Dette gjør Norge til et flerkulturelt samfunn, med de utfordringer og muligheter dette gir. Vi må sørge for å sette de som skal bo her i stand til å påta seg plikter i samfunnet. Det handler blant annet om språk, utdanning og mulighet til å få seg arbeid. Vi må også håndtere de vanskeligere spørsmålene som følger med mangfold, knyttet til spørsmål som verdier, religion og holdninger. Det flerkulturelle Norge skal utformes innenfor rammen av universelle menneskerettigheter. Skal vi lykkes er det viktig at alle - både majoritet og minoritet - føler at de er en del av utviklingen av det nye norske vi. I har jeg bodd i Norge i nesten 30 år. Mer enn jeg bodde i Irak. Er jeg mest norsk eller irakisk da? Jeg håper jeg får muligheten til å bruke utdanninga mi til det den er ment for. At de trenger meg her. -Ali (30) I tror jeg at jeg skal gå av med pensjon. Da er jeg 70. Jeg liker å jobbe. Har alltid gjort det. Og selv om jeg kanskje vil trappe ned litt på arbeidstiden før det håper jeg at arbeidsplassen min vil legge til rette for at jeg kan stå lenge i jobb. Jeg vet jo at samfunnet har bruk for det - det er bare å se på befolkningsutviklingen det. - Frank (51) Side 4

5 Et grunnriss av Norge i 2029 Skal vi lage gode politiske løsninger som kan føre oss Herfra til 2029, må vi vite litt om hvordan samfunnet kommer til å se ut i Mange ting kan vi ikke vite. Den teknologiske utviklingen skjer fort. Arbeidsplasser forsvinner og nye oppstår. Internasjonale forhold påvirker situasjonen her. Vi kan imidlertid ta utgangspunkt i en del utviklingstrekk, og lage fremskrivninger. Et viktig utgangspunkt for en lokal diskusjon om utviklingen de neste 20 årene er hvordan befolkningen vil se ut. Når Statistisk sentralbyrå lager befolkningsfremskrivninger ser de på alle de ulike tingene som påvirker størrelsen på befolkningen. Dette gjelder særlig innvandring, flytting, fruktbarhet og levealder. De siste årene har det vært færre kommuner i Norge som har opplevd en befolkningsnedgang. Det skyldes innvandring. Videre er fruktbarheten viktig. De senere årene har fruktbarheten hos norske kvinner økt, og den er nå på om lag 1,9 barn per kvinne. Dersom veksten fortsetter i samme fart vil den om noen år være på 2,1 barn per kvinne. Dette er i seg selv nok til å opprettholde folketallet. Dersom utviklingen i Norge i stedet nærmer seg situasjonen i resten av Europa vil den synke ned mot 1,5 barn per kvinne. Da vil vi være avhengige av innvandring for å klare å opprettholde folketallet. Folketallet i 2029 Befolkningen i Norge vil øke fra 4,8 millioner i dag til om lag 5.8 millioner i Det vil være en vekst i befolkningen i alle fylker, men veksten vil være større i noen fylker enn i andre. Det vil også være store forskjeller internt i fylkene, der noen kommuner opplever til dels svært stor vekst, mens andre vil oppleve en nedgang. Fordi veksten er ulikt fordelt vil andelen av befolkningen som bor i sentrale strøk øke, og særlig Oslo og Akershus, Rogaland og Hordaland vil få en større andel av befolkningen. Endringene i folketall skyldes både naturlig tilvekst, innvandring og flyttemønstre. Graf: Oslo og Finnmark Hvor lenge vi lever er også viktig for befolkningsveksten og befolkningssammensetningen. Hele den vestlige verden er i ferd med å få en aldrende befolkning. Levealderen øker i Norge for hvert år, og er nå 78 år for menn og 83 for kvinner. I 2029 vil den være om lag 83 år for menn og 87 for kvinner Side 5

6 Flytting Kartet viser flytte-norge i Hva som får personer og familier til å velge å flytte eller bli der de er er forskjellig. Hvilke kommuner som opplever til- og fraflytting varierer litt, men hovedmønsteret holder seg ganske likt. Mange av kommunene med innflyttingsoverskudd ligger innenfor et område som strekker seg fra Lillehammer/ Hamar og sørover, langs begge sider av Oslofjorden. Også i mange kommuner rundt Stavangerog Trondhveimsregionen er det flytteoverskudd. Innvandring Kilde: SSB.no I 2008 var det større netto innvandring til Norge enn på lenge. Dette var i stor grad innvandring fra EUland som Polen, Sverige og Tyskland, og det var i stor grad arbeidsinnvandring. Innvandrerne slo seg først og fremst ned i Oslo, fulgt av Rogaland, Hordaland og Akershus. Det er vanskelig å forutsi hvordan innvandringen vil være i årene fremover fordi det avhenger veldig av situasjonen på arbeidsmarkedet, og på konfliktnivået i verden SSB regner imidlertid med at innvandrerbefolkningen vil øke ganske kraftig de neste 20 årene. Totalt anslår de at det vil være om lag 1,1 millioner innvandrere i Norge i Av disse vil litt under være fra vestlige land. Innvandringen vil være viktig for befolkningsutviklingen rundt i landet. På grunn av den høye innvandringen vil antall kommuner som får lavere folketall bli færre enn det som var vanlig for noen år siden, da folketallet sank i omtrent halvparten av de 430 kommunene. I 2006 gikk folketallet ned i 232 kommuner, i 2007 i 168 kommuner og i 2008 i 156 kommuner. De fleste av disse er små utkantkommuner. I de nærmeste årene vil folketallet synke i færre kommuner jo høyere innvandringen blir. I 2009 vil folketallet synke i 166 kommuner, ifølge mellomalternativet. Uten innvandringsoverskudd vil imidlertid folkemengden synke i 263 kommuner. Det var bare fem av i alt 431 kommuner som ikke hadde netto innvandring fra Graf: Innvandring til Norge (1000) Side 6

7 utlandet i Det var Vefsn, Hjartdal, Skaun, Snåsa og Nordreisa. Innvandrere står også for en stor del av flyttingen mellom kommuner. Alderssammensetning Graf: Befolkningsutvikling Os i Østerdalen Antallet eldre over 67 år vil øke kraftig i de neste årene. Fra å utgjøre litt over personer i dag, vil gruppen øke til om lag en million i Det betyr at en større andel av befolkningen er eldre. I tillegg vil den gjennomsnittlige levealderen øke, slik at de eldre også vil bli eldre enn de blir i dag Hvordan vil det se ut i min kommune? Hvilke endringer som vil skje i befolkningssammensetningen i ulike kommuner er svært forskjellig. Enkelte kommuner vil oppleve en svært stor vekst i de neste 20 årene. Andre vil se en nedgang i befolkningen. Noen steder vil det være stor tilflytting av småbarnsfamilier, og andre steder vil befolkningen eldes kraftig. Hvordan befolkningen endres vil påvirke hvilken situasjon kommunen vil være i, og hvilke tjenester det vil være behov for. Men de endringene som vil skje kan også påvirkes. Et viktig spørsmål å stille seg lokalt blir derfor; hvilke grep må vi gjøre i dag for å påvirke den demografiske utviklingen i vår kommune slik at den blir slik vi ønsker? Og hvilke beslutninger må tas i dag for at vi skal ha det riktige tjenestetilbudet til befolkningen slik den ser ut om 20 år. For å kunne ta disse beslutningene må man ha oversikt over hvordan framskrivningene er for egen kommune, og hva som påvirker denne utviklingen. Graf: Befolkningsutvikling Sandnes Mange kommuner som ligger nær hverandre har ulike framskrivninger. Når vi jobber med dette lokalt må vi hente inn kompetansen på hvorfor bildet ser ut som det gjør. Mens Vardø ser ut til å få en befolkningsnedgang, tror SSB at Vadsø vil få en vekst. Hvilke utfordringer gir det for kommunestyret i de to kommunene? Og for fylkeskommunen? Hvilke politiske grep kan gjøres for å endre denne utviklingen, og er det ønskelig? Side 7

8 Bykommuner og randkommuner rundt storbyene vil oppleve en sterk vekst de neste årene. Dette vil stille store krav til utbygging av tjenester hvis man skal holde tritt med en voksende befolkning. Da er det viktig at politikerne vet i hvilke aldersgrupper befolkningsveksten vil komme. Vil det være behov for skoler eller sykehjem? Småkommuner rundt om i landet har allerede tatt grep for å hindre en situasjon med fraflytting og forgubbing. Rekrutteringskampanjer for å tiltrekke seg barnefamilier i inn- og utland er én mulighet andre er blitt gode på bosetting av flyktninger. Mange ser på utviklingen av gode oppvekstmiljøer, full barnehagedekning og gode skoler som et konkurransefortrinn som kan tiltrekke seg en ny generasjon. I mange sammenhenger handler det også om å tilrettelegge for ulike arbeidsmuligheter lokalt. Mange som flytter ut for å studere, ønsker å flytte hjem igjen, men har ingen jobb-muligheter i hjemkommunen. I er jeg 55 år. Jeg tror egentlig ikke livet mitt vil være så mye annerledes enn i dag. Kanskje jeg har byttet jobb, men noe veldig annerledes gjør jeg sikkert ikke. Gamle foreldre kommer jeg sannsynligvis til å ha. Det vil bli en overgang. Jeg håper de kan få bo hjemme og klare seg selv lengst mulig. Det vet jeg de vil. Den største forandringen de neste 20 årene kommer selvsagt datteren min til å oppleve. Fra 12 til Det er jo den perioden i livet der alle de store valgene tas. Det som former deg. - Kari (36) I er pappa 80 år. Får han sykehjemsplass om han trenger det? - Line (42) Side 8

9 Herfra til 2029 der du bor! Utforming av valgprogrammet er noe av de viktigste vi gjør i forberedelsene til et kommunevalg. Med programmet skal vi fortelle velgerne hva vi vil og hva vi ønsker oss for framtida. Herfra til 2029 skal hjelpe oss til å løfte blikket og se fremover, slik at vi i dag kan skape politikk som svarer på morgendagens utfordringer. Spesielt på områdene klima, en bærekraftig velferdsstat og integrering må Arbeiderpartiet stille de rette spørsmålene og forsøke å komme med gode svar. Vi vil at folk også utenfor partiet skal merke at Arbeiderpartiet jobber med å skape god politikk for framtida, men dette klarer vi bare dersom kommunepartiene og fylkespartiene er utadvendte og lyttende. Dette må vi vise i praksis gjennom samråd og dialog. Arbeiderpartiet er en lærende organisasjon. Mye av utfordringen i å utarbeide et godt valgprogram er å kunne fange opp hva som er viktig for innbyggerne i kommunen. En måte å lykkes med dette er å snakke med innbyggerne i programprosessen. De beste valgprogrammene skrives i dialog med menneskene som lever sine liv i kommunene. Hvordan skal kommunen vår se ut i 2029 er spørsmålet vi må stille. Kommer vi til å trenge enda flere sykehjemsplasser og helsearbeidere? Vil det være behov for flere skoler fordi det blir en befolknings-økning? Og i tilfelle hvor skal de ligge? Dersom vi skal kutte i CO2 utslippene, fungerer kollektivtransporten godt nok? Hvordan klarer vi å integrere de innvandrerne som kommer til kommunen og hvordan får vi de til å bli her? Ved å henvende seg til innbyggerne allerede i programprosessen oppnår vi en brei involvering og synliggjør partiet på et tidlig tidspunkt. Når programmet er ferdigskrevet vil en kunne gå tilbake til velgerne og vise resultatet som da har en brei forankring. Byvisjoner - en annerledes programprosess i Oslo Oslo Arbeiderparti la opp til en annerledes politisk prosess frem mot sitt årsmøte i I stedet for å utarbeide et programdokument skulle partiorganisasjonen frem til årsmøtet diskutere visjoner. For å få i gang en litt annerledes debatt baserte de seg på kronikker som grunnlag for diskusjonen. Noen ble skrevet av partimedlemmer, og samtidig inviterte de en rekke sentrale samfunnsdebattanter invitert til å skrive om det de brenner for. Samlet dekket kronikkene Side 9

10 en rekke ulike vinklinger på Oslo i Håpet var å få til en debatt både i media og i partilagene. Og svært mange av kronikkene kom på trykk. Målet var i denne omgang å komme til en felles forståelse for utfordringene for byen og retningen man vil gå i. Det ble også gjennomført samråd på mange ulike tema. Partistyret trakk i forkant opp seks utfordringer innen ulike samfunnsområder som pekte ut retningen for debatten. De spente fra hvordan barnehage og skole skal utvikle seg i årene fremover, til hvilken rolle hovedstaden bør ha i utviklingen av landet. Oslo kan vokse med innbyggere de neste 20 årene, og hvordan den utbyggingen og utviklingen det vil føre til blir gjennomført vil avgjøre hvilken by vi får. Prosessen skulle ikke føre frem til et vanlig politisk program i denne omgang. På årsmøtet var de foreløpige innspillene samlet i et visjonsdokument som ble diskutert, og som kanskje skal utvikles videre til et første kapittel i kommunevalgprogrammet i Den ordinære programprosessen settes først i gang senere i år. Svaneby mot 2029 For å inspirere kommunepartiene til å lage gode programmer knyttet til lokale utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv vil det bli utformet et eget Svaneby mot program, som kan brukes som mal og inspirasjon. Møteplasser Å arrangere møter er noe vi kan i Arbeiderpartiet, men ofte kan man lære nye knep fra andre deler av landet. vi oppnå ny kunnskap om et nytt tema? Valg av møteform kan avgjøre utbyttet av selve møtet. På mittarbeiderparti.no kan man stadig lese om nye og spennende møter i hele landet. Her er det mange gode ideer for hvordan man kan få med seg nye og gamle deltakere. I et mylder av gode møter og tiltak har vi plukket ut noen eksempler til inspirasjon. Hvis ikke fjellet vil komme til Muhammed En grunnleggende forutsetning for et møte i denne sammenhengen er at vi møter de som kan oss gode innspill i arbeidet. Avgjørende for et godt resultat er at alle møtedeltakerne har læringsutbytte av møtet, og at alle får mulighet til å gi av seg selv. Kort kan man oppsummere dette som følger: Flytte møtearenaen dit målgruppen befinner seg Ikke bare tradisjonelle lukkede møter. Åpne møter lokker til seg gode ressurspersoner, og kanskje nye medlemmer? Vær nøye på målgruppen. Hvilke spørsmål søker vi svar på, og hvem har kunnskap om dette? Vi må oppsøke steder folk er: butikk, bensinstasjon, pub/cafe, fotballøkka, velforeninga, biblioteket, Kollektivknutepunkter, barnehager, idrettsarrangementer, festivaler etc...nær sagt overalt, alltid. Vær bevisst på hensikten med møtet. Hva vil vi oppnå? Vil vi ha innspill utenfra? Vil vi debattere en spesifikk sak grundig? Vil Side 10

11 Samråd I arbeidet med Herfra til 2029 er det viktig at vi snakker med de som kjenner hvor skoen trykker. I frivillige organisasjoner, blant ansatte i skolen og i omsorgstjenesten, fagbevegelse og forskningsmiljøer er det viktig virkelighetsbeskrivelser å hente. Samråd krever lite og gir mye, og det er et yppelig verktøy for arbeidet med Herfra til Husbesøk med innspillsblokker Innspill på nett Skal vi komme få innspill fra hele befolkningen i forkant av programprosessene må vi sørge for at det er lett å komme i kontakt med oss. I løpet av juni lanserer vi muligheten for kommune- og fylkespartiene til å opprette åpne innspillssider på deres områder på mittarbeiderparti.no. Her kan velgere få muligheten til å komme med innspill til hva som er viktig for dem. Vi har gode erfaringer med å gå på husbesøk i valgkampene. Hva med å ta en runde i forkant av programprosessene? Vi treffer ikke alle som kan ha nyttige innspill gjennom å invitere til møter. En ide kan være å gå på husbesøk med innspillsblokker. Her kan innspill med det som er viktig for de du besøker noteres ned. Det vil bli utarbeidet slike blokker i løpet av våren. 5. Tips for gode samråd: 1. Finn ut hvem det er relevant å invitere. 2. Hold munnen lukket og ørene åpne! 3. Sitt slik at alle kan se ansiktene på hverandre. 4. Ikke inviter mer enn 7-8 personer pr. samråd utenfra. 5. Still spørsmål som gjør at du får vite mer! 6. Unngå powerpointer, presentasjoner, lange monologer og alt som får møtet til å virke som et seminar. Se veileder for samråd på Lokale eksempler: Buskerud Arbeiderparti har tjuvstartet litt i arbeidet. De avholder regionale temamøter om temaene i Herfra til 2029, møtene har vart i 1,5 time og det er ikke ønskelig at de skal vare lengre. I Oslo organiseres ofte temamøter i samarbeid med lokallag og forumsforeninger. De inviterer alltid bredt, og understreker at man ikke trenger å være medlem for å delta. Partiet inviterer også fagmiljøer, studenter og andre som kan ha en spesiell interesse i de temaene som blir tatt opp. Slik kommer man i kontakt med viktige miljøer og personer. Side 11

12 Her finner du gode foredragsholdere Våre stortingsrepresentanter, regjeringsapparatet, sentralstyret og partikontoret stiller gjerne opp som innledere. Her finner du tips til hvor du kan finne andre foredragsholdere som kan mye om de forskjellige temaene. Dersom du ønsker hjelp kan du ta kontakt med fylkessekretæren eller Arbeiderpartiets taleformidler, Shoaib Karim Naeem, på telefon eller epost til Klima: Universitetet i Tromsø Nordområdeforskning Cicero senter for klimaforskning i Oslo Bjerknes Center for Climate Reasearch i Bergen SSBs gruppe for økonomisk vekst og miljø i Oslo ENOVA - statlig foretak som arbeider for å redusere energibruken og øke produksjonen av fornybar energi i Norge. Integrering: Likestillings- og diskrimineringsombudet KS bosetting og integrering i kommunene VOX nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk IMDI regionale kontor introduksjonsprogram arbeid språk tall og analyser SSB prognoser for innvandring Et tips er i tillegg å sjekke ut høyskolen eller universitetet i fylket eller regionen. Her finnes det mange som jobber med klimarelaterte spørsmål, demografi og arbeidsliv og integrering/innvandring. SSBs forskningsavdeling har flere forskningsgrupper som jobber med spørsmål som er relevante for alle de politiske temaene i Herfra til LO har distriktskontorer i alle fylker. Her kan du få hjelp til å finne foredragsholdere innen alle temaene Når det gjelder integrering kan det også være en ide å kontakte innvandrerforeninger eller religiøse organisasjoner Side 12 Bærekraftig velferdsstat: ARBEID: FAFO - stiftelse som forsker på arbeidsliv, velferdspolitikk og levekår. NAV arbeidslivssenterne for hvert fylke og kommune har oversikt over prognoser, prosjekter osv for ditt område. I tillegg kan man ta kontakt for å få innledere. LO Skape nye arbeidsplasser, fremtidens arbeidsliv NHO Skape nye arbeidsplasser, fremtidens arbeidsliv Forskningsrådet Skape nye arbeidsplasser hvilke forskning vil være viktig fremover DEMOGRAFI: SSB prognoser for flyttemønster, befolkningssammensetning osv frem mot 2029 KS hvilke tjenester er det behov for fremover i kommunen? Rådmannen prognoser og planer for kommunen. ALDRENDE BEFOLKNING: Fagforbudet hvilke behov har vi i omsorgssektoren? Sykepleierforbundet hvilke behov har vi i omsorgssektoren? Teknologirådet hvilken teknologi kan vi benytte oss av for å møte eldrebølgen? UTDANNING: NIFU Norsk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning frafallsproblematikk VOX nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk - frafallsproblematikk Skolenes Landsforbund - fremtidens skole Utdanningsforbundet fremtidens skole Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved UIO

13 På finner du alt du trenger for å delta i Herfra til 2029 På finner du alt du trenger for å delta i Herfra til 2029, ressurser til organisering av det politiske arbeidet og portaler for å diskutere klima, integrering og en bærekraftig velferdsstat. mitt Arbeiderparti.no

14 Dette kommer fra partikontoret Nysgjerrig på hvor du kan se, høre og debattere utfordringene knyttet til klima, velferd og integrering? Her er oversikten over de viktgiste datoene og planene for prosjektet i Debatt- og skoleringshefter: Frem til landsmøtet i 2013 vil det bli utgitt debatt- og skoleringshefter som tar for seg ulike sider at de tre temaene. I 2010 kommer det i alt til å bli utgitt åtte hefter. Klima: 22. april: Norge Europas batteri? 31. august: Klimatiltak i et lokalt perspektiv 15. november: Norge som olje- og gassnasjon Det vil også komme et oppdatert og fornyet veiledningshefte som ble gitt ut for noen år siden med tips og råd om klimatiltak i et lokalt perspektiv. Velferd: 22. april: Arbeid til alle 31. august: Velferd og demografiutfordringer i et lokalt perspektiv 15. november: Skape og dele Integrering: 21. mai: Det nye norske vi 31. august: Integrering i hele landet Arbeiderpartiet har bestemt at det skal vedtas et integreringsdokument på landsmøtet i Det er programkomiteen som har ansvaret for innspillene til dette. Programverktøy: 1. juni: Svaneby til 2029 Alle heftene blir sendt kommunepartiene og lagene. De vil også kunne lastes ned på Foredrag og presentasjoner: Det vil bli utarbeidet foredragsmaler både om prosjektet i sin helhet, og til de ulike debatt- og skoleringshefte. Disse vil bli lagt ut på Sammen: Medlemsbladet Sammen vil bli gitt ut som temanummer i Her vil du få presentert forskjellige innfallsvinkler til politikkområdene som er trukket opp i prosjektet. Sammen sendes alle medlemmer og er i tillegg tilgjengelig elektronisk på mittarbeiderparti.no mittarbeiderparti.no er debattens forside på mittarbeiderparti.no. Her finner du informasjon, fakta, ressurser og oversikt over de politiske debattene. På Klima-, Velferdsog Integreringsportalene kan medlemmer og andre diskutere, komme med innspill og oppdatere seg på de tre politiske områdene i Herfra til I juni lanseres muligheten for kommune- og Side 14

15 fylkespartier til å opprette åpne innspillssider i forbindelse med de lokale programprosessene. Facebook: I løpet av høsten oppretter vi en egen Herfra til side på Facebook, der folk kan dele ideer, og som er en inngang til debattene på temaportalene på mittarbeiderparti.no. Twitter: Vi bruker #2029 for å samle alle tweets om prosjektet. Rss av listene gjenspeiles på 2029.no og mittarbeiderparti.no. Web-snutter: Fra høsten 2010 vil det bli produseret web-tv snutter på hvert tema, samt en hovedsnutt som tar for seg konseptet i sin helhet. Snuttene publiseres på mittarbeiderparti, Youtube og Facebook slik at de lett kan spres og deles. I har jeg fylt 50 år. Jeg lurer på om de to bilene vi har, da er byttet ut med sykkel og en el-bil? Jeg tror vi må begynne å tenke litt annerledes for miljøets skyld i alle fall. - Aslak (31) I er jenta mi forhåpentligvis ferdig på videregående. Jeg er bekymra over at så mange faller fra i dag, og håper vi har gjort noe med dette i framtida. Alle fortjener å fullføre skolen, selv om man kanskje lærer på ulike måter. - Liv-Berit (34) Innspill, kommentarer eller sterke meninger? Besøk send e-post til 2029@arbeiderpartiet.no eller post til Arbeiderpartiet, Pb Youngstorget 0028 Oslo (merk med 2029 ) mitt Arbeiderparti.no Side 15

16 På finner du ressurser og informasjon om prosjektet, og du kan delta i de politiske debattene mitt Arbeiderparti.no