Evaluering av ny stemmeseddel. Gjennomført av Sentio Research Norge

Transkript

1 Evaluering av ny stemmeseddel Gjennomført av Sentio Research Norge Oktober 2011

2 Oppsummering av hovedfunn Kort oppsummert viser resultatene fra undersøkelsen at: Andelen observerte feilbrett ligger totalt på 7 %, både for kommunevalget og fylkestingsvalget. Av de som ble intervjuet oppgir 6 % at de brettet feil. Ålesund, som hadde to-falset stemmeseddel for begge valg, hadde en større andel feilbrett (9 %) sammenlignet med Molde (6 %) og Re (1 %) som hadde både en- og to-falset stemmeseddel. Det ble ikke funnet forskjeller i andel feilbrett med to-falset stemmeseddel sammenlignet med en-falset stemmeseddel i kommunene der dette kunne sammenlignes direkte (Molde og Re). Det ble observert en større andel feilbrett om morgenen enn om ettermiddagen. I Molde ble en mye større andel av velgerne som brettet feil vist tilbake til avlukket for å brette på nytt (39 %) sammenlignet med de andre kommunene. I Ålesund ble kun 6 % vist tilbake. De fleste som ble bedt om å gå tilbake fulgte denne oppfordringen (88 %). Av de som i intervju oppga at de brettet feil, var det i Molde hele 70 % som svarte de ble vist tilbake til avlukket. I Ålesund svarte kun 9 % dette. Totalt svarte 87 % at de fikk informasjon om hvordan stemmesedlene skulle brettes. I Molde er det derimot kun 74 % som oppgir at de fikk informasjon, mot over 90 % i Ålesund og Re. Type informasjon varierer mellom de ulike kommunene. I Molde dominerer plakater. I Ålesund og Re får velgerne i hovedsak informasjon fra valgfunksjonærene. Totalt er velgerne svært fornøyd med stemmesedlene. De sa seg i stor grad enig i både at det var lett å forstå hvordan stemmeseddelen skulle brettes, at det var lett å lese teksten på stemmeseddelen, at den fremsto som tydelig og ryddig og at den hadde farger og utforming som passet til valg. Kvinner er i gjennomsnitt noe mer enig enn menn i at det var lett å forstå hvordan stemmeseddelen skulle brettes er. De eldre velgerne er noe mindre enig enn de yngre. Velgerne i Molde er i snitt mindre fornøyd enn andre med farger og utforming av stemmesedlene. Velgerne var i stor grad fornøyd med stemmeseddelen og relativt få brettet feil. Selv om det ikke finnes noe direkte sammenligningsgrunnlag eller benchmark for riktig bretting av valgsedler, virker det som om feilbretting ikke var noe stort problem ved valget i i

3 Innhold Oppsummering av hovedfunn... i Innledning... 1 Gjennomføring, utvalg og svarprosent... 1 Feilmarginer... 1 Om rapporten... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Evaluering av ny stemmeseddel... 6 Observasjonsundersøkelsen... 6 Intervjuundersøkelsen... 9 Kvalitative beskrivelser Molde Re Ålesund ii

4 Innledning Denne undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research på oppdrag fra Kommunal- og Regionaldepartementet. Som et ledd i å tilfredsstille kravene til universell utforming på stemmesedler, har formålet med denne undersøkelsen vært å evaluere nye (2-falsede) stemmesedler. Gjennomføring, utvalg og svarprosent Undersøkelsen består av en observasjonsdel og en intervjudel, og ble gjennomført i Ålesund, Molde og Re, tre kommuner valgt ut av departementet. Det ble stilt krav om totalt ca observasjoner og ca. 300 intervjuer. Det ble gjennomført tilsammen 2265 observasjoner og 392 intervjuer i de tre kommunene. I Ålesund ble det utført 999 observasjoner og 181 intervjuer ved valglokalet i Spjelkavik kirke. Her ble det brukt to-falsede stemmesedler i både kommune- og fylkestingsvalget. I Molde ble det utført 955 observasjoner og 111 intervjuer ved valglokalet i Rådhuset i Molde. Her ble det brukt en-falsede stemmesedler i kommunevalget, og to-falsede stemmesedler i fylkestingsvalget. I Re ble det utført 311 observasjoner og 100 intervjuer. Her ble det brukt to-falsede stemmesedler i kommunevalget, og en-falsede stemmesedler i fylkestingsvalget. All datainnsamling ble gjennomført på valgdagen, i og utenfor valglokalene i de respektive kommunene. Observasjonene ble utført inne i valglokalet, og fokuserer på hvordan velgerne hadde brettet stemmesedlene, og hvordan funksjonærene håndterte situasjoner med brettefeil. Målte feilbrett = synlige avvik fra korrekt brettet stemmeseddel, og inkluderer sedler som ikke er brettet i det hele tatt. Intervjuene ble utført ved utgangen av valglokalet, og fokuserer på velgernes opplevelse av nye (to-falsede) stemmesedler. I tillegg vil kvalitative beskrivelser fra de respektive valglokalene kunne utfylle og nyansere resultatene. Feilmarginer I enhver utvalgsundersøkelse er det grader av feilmarginer. Feilmarginen gir oss det intervallet som det reelle tallet i populasjonen ligger innenfor. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgtes størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo nærmere andelen som har en bestemt egenskap nærmer seg 50 %, dvs. jo mer heterogent er utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. Figur 1 er en illustrasjon på størrelsen på feilmarginen ved ulike utvalg og fordelinger. Den røde linjen viser feilmarginene for observasjonsutvalget på 2265 observerte respondenter(observasjoner), hvor feilmarginene varierer fra 1,2 prosentpoeng ved 10/90 fordeling til 2,1 prosentpoeng ved en 50/50 fordeling. Eksempel på tolkning: Hvis 90 prosent av utvalget observeres til å brette stemmeseddelen riktig, så kan vi med 95 prosent sikkerhet si at den reelle andelen i populasjonen som bretter riktig ligger mellom 88,8 og 91,2 prosent. Når resultatene brytes ned på undergrupper må vi være oppmerksom på at feilmarginene vil øke som følge av at antall respondenter blir færre. 1

5 Figur 1: Oversikt over feilmarginer. Observasjon (n=2265). Figur 2: Oversikt over feilmarginer. Intervju (n=392). Den røde linjen i Figur 2 viser feilmarginer for intervju-utvalget på 392 respondenter. Feilmarginene varierer fra 3,0 prosentpoeng ved 10/90 fordeling til 4,9 prosentpoeng ved en 50/50 fordeling. Også her må vi være oppmerksom på at feilmarginene øker når vi bryter ned på undergrupper. I tillegg vil enkelte av oppfølgingsspørsmålene gjelde kun noen få respondenter, og vi må dermed påregne høyere feilmarginer. 2

6 Et punkt å ta hensyn til når resultatene skal vurderes er hvordan ulike typer avvik fra korrekt bretting tolkes. Et av problemene med feilbretting er at det bryter med kravet om hemmelig valg, og med utgangspunkt i dette kan vi dele brettefeil i to grupper: 1. Betydelige feil = parti synlig, stemplingsfelt ikke synlig, eller seddel ikke brettet. 2. Mindre betydelig feil = avvik fra korrekt bretting, uten at parti er direkte synlig. For eksempel tofalsede sedler brettet med riktig forside, og gal bakside. Hvordan valgfunksjonærene har tolket ulike typer brettefeil vil ha betydning for hvordan de håndterte feilbrettede stemmesedler og velgere som brettet feil. Valgfunksjonærenes håndtering har videre betydning for velgernes opplevelse. Velgere som ikke ble gjort oppmerksom på feil vil kunne tro at de brettet riktig, og dermed gi seddelen en mer positiv vurdering enn velgere som fikk beskjed om at de hadde brettet feil. Et annet punkt som kan nevnes er tid. Dårlig tid ble gjennomgående brukt som begrunnelse for ikke å svare på intervjuene, selv om intervjuerne presiserte at det kun dreide seg om noen få, enkle og korte spørsmål. Samtidig vil dårlig tid og stress påvirke velgernes opplevelse med bretting av stemmeseddelen, for eksempel ved at de ikke tar seg tid til å lese nøye igjennom instruksjoner på plakater, og på stemmeseddelen om hvordan seddelen skal brettes korrekt. Det kan også tenkes at en dårlig opplevelse med stemmeseddelen, og videre en generell negativ valgopplevelse, bidrar til en mer negativ holdning som også resulterer i motvilje til å svare på spørsmål om valgordningen. Om rapporten Hoveddelen av rapporten viser resultatene fra undersøkelsene ved hjelp av figurer og tabeller med totaltall, i tillegg til kommentarer, tolkninger og en utfyllende kvalitativ vurdering. Resultatene fra observasjonene presenteres som prosentfordelinger, og resultatene fra intervjuene presenteres som prosentfordelinger eller standardisert gjennomsnitt. De gjennomsnittlige skårene blir brukt ved spørsmål hvor respondentene har avgitt svar på en fempunkts svarskala. Når vi omkoder en skala til standardisert gjennomsnitt beholder vi balansen i skalaen, og utvider denne til å gå fra Se eksempelet under: Figur 3: Illustrasjon på standardisering av gjennomsnitt i rapporten: Helt uenig Helt enig Omkodet verdi Tolkningen av snittet blir slik: Desto høyere snitt, desto mer enig er man i en påstand. Bruken av standardisert gjennomsnitt er godt egnet når vi skal sammenligne undergrupper eller grupper av utsagn. I hovedrapporten fokuseres det på totaltall, samtidig som vi trekker tråder til sentrale nedbrytinger på bakgrunnsvariabler. I vedlegget til rapporten er resultatene fra intervjuene brutt ned på følgende bakgrunnsvariabler: Kjønn Alder Region 3

7 Resultatene fra observasjonene er brutt ned på følgende bakgrunnsvariabler: Region Tidspunkt Vedlegget viser signifikanstesting av resultatene for å avdekke om det finnes systematiske forskjeller mellom ulike grupper. For eksempel om det brettes mer feil i Ålesund enn på de andre stedene. Når en forskjell er signifikant kan vi med 95 prosent sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen og ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget. I hoveddelen av rapporten har vi trukket frem interessante og signifikante forskjeller. For en mer detaljert og omfattende fremstilling viser vi til vedlegget. Beskrivelse av utvalget De tre kommunene hvor undersøkelsen ble gjennomført ble valgt ut av departementet, og valglokaler ble valgt etter avtale med den enkelte kommune. Her følger en kort beskrivelse av utvalget for undersøkelsen. I Molde ble undersøkelsen utført i Rådhuset, med en tilhørende krets på 5674 stemmeberettigede. Åpningstiden var fra 9.00 til I Ålesund ble Spjelkavik kirke, med en tilhørende krets på 5019 stemmeberettigede, brukt. Åpningstiden her var fra til Ålesund var en av forsøkskommunene som var med på e-valgprosjektet hvor velgerne fikk mulighet til å stemme via internett. I Re foregikk undersøkelsen i Våle samfunnshus, med en krets på 1983 stemmeberettigede. Åpningstiden var fra til Re var en av forsøkskommunene som var med på e- valgprosjektet hvor velgerne fikk mulighet til å stemme via internett. Observasjoner og intervjuer ble gjennomført i tidsrommet fra åpningstid og frem til rundt på valgdagen. En oversikt over fordelingen av observasjoner mellom de tre kommunene viser omtrent lik fordeling mellom Ålesund (44 %) og Molde (42 %), og en del færre observasjoner i Re (14 %). Observasjonene fordeler seg relativt jevnt utover dagen, med en svak økning fra morgen til ettermiddag. Intervjufordelingen viser at 46 % av intervjuene ble utført i Ålesund, 28 % i Molde, og 26 % i Re. Kjønnsfordelingen viser at omtrent like mange menn som kvinner ble intervjuet. Aldersfordelingen viser et klart flertall av respondenter eldre enn 46 år (64 %). Figur 4: Antall observasjoner fordelt på kommune (n=2265): 4

8 Figur 5: Observasjoner fordelt på tidspunkt for registrering. Prosent (n=2265): Figur 6: Antall intervjuer fordelt på kommune (n=392): Figur 7: Intervjuer fordelt på kjønn. Prosent (n=387): Figur 8: Intervjuer fordelt på alder. Prosent (n=388): 5

9 Evaluering av ny stemmeseddel Observasjonsundersøkelsen Figur 9: Riktig og feil bretting i kommunevalget. Prosent (n= 2224): Figur 10: Riktig og feil bretting i fylkestingsvalget. Prosent (n= 2032): Andelen observerte brettefeil ligger på samme nivå både i kommunevalget (Figur 9) og i fylkestingsvalget (Figur 10), og er totalt på 7 %. Figur 11: Riktig og feil bretting i kommunevalget fordelt på kommune. Prosent (n= 2224): 6

10 Figur 12: Riktig og feil bretting i fylkestingsvalget fordelt på kommune. Prosent (n= 2032): Brutt ned på kommune ser vi at det i hver enkelt kommune heller ikke er forskjeller i andel brettefeil når kommune- og fylkestingsvalget sammenlignes. Det er i sammenligningen mellom kommunene at forskjellene kommer frem. Andelen brettefeil er størst i Ålesund og minst i Re. Dette tyder på at andre faktorer enn stemmesedlenes utforming med en eller to falser har betydning for hvor mye det brettes feil. For eksempel vil informasjon og veiledning i valglokalet, og om velgerne har hatt muligheten til å gjøre seg kjent med stemmesedlene på forhånd ha betydning. I Re ble stemmesedler sendt ut til velgerne i tiden før valget, noe som ikke ble gjort i Ålesund. Figur 13: Riktig og feil bretting i kommunevalget fordelt på tidspunkt. Prosent (n= 2224): En sammenligning av ulike deler av dagen viser at andelen feilbrett er mindre på ettermiddagen. Tendensen er den samme i kommunevalget og fylkestingsvalget. Resultatene fra intervjuene og de kvalitative beskrivelsene fra valglokalene fremhever to mulige faktorer av betydning. For det første beskriver observatørene at det på morgen og formiddag ser ut til å være en større andel eldre velgere (over pensjonsalder). Samtidig viser analysen av intervjuene at eldre gir en lavere score enn de andre på spørsmål om de synes det var lett å forstå hvordan stemmeseddelen skulle brettes (Figur 27). Dermed kan effekten vi ser med en større andel brettefeil på morgen og formiddag være et utslag av at de eldste har større problemer med å forstå hvordan stemmesedlene skulle brettes. For det andre ble organiseringen i valglokalet, særlig i Ålesund, bedre utover dagen, og med økende erfaring utover dagen kunne funksjonærene effektivisere veiledningen. 7

11 Figur 14: Andel som viser velgerne tilbake til avlukket ved brettefeil. Prosent (n= 179): Totalt ble 20 % av de som brettet feil vist tilbake til valgavlukket for å brette på nytt. Det er viktig å ta hensyn til at ulike oppfatninger hos observatører og funksjonærer om hva som regnes som feil kan gi utslag på dette resultatet. Figur 15: Andel som viser velgerne tilbake til avlukket ved brettefeil. Sammenligning Ålesund og Molde. Prosent (n=175): Bildet nyanseres når vi bryter ned på kommune, og vi ser tydelige forskjeller. En sammenligning av Molde og Ålesund viser at i Molde ble 39 % vist tilbake, i Ålesund kun 6 %. Forklaringene på denne forskjellen kan blant annet ligge i den lokale organiseringen i valglokalet. I Ålesund foregikk kontroll av bretting på samme sted som registrering og stempling av godkjent stemmeseddel. Brettefeil ble ofte først oppdaget lenge etter at velgerne hadde vært i avlukket første gang, etter at de hadde stått i kø for registrering. Veien tilbake til avlukket ble unødig lang, ofte med en ny runde kø. Dette ble også tydelig for funksjonærene, og i stedet for å vise velgerne tilbake til avlukket for å brette på nytt, ble det å hjelpe velgerne med brettingen på stedet en praktisk, og mer effektiv strategi. Figur 16: Velgere som går tilbake til avlukket ved brettefeil. Prosent (n=33): Når velgerne først ble vist tilbake til avlukket, ser vi at de aller fleste (88 %) fulgte denne oppfordringen. 8

12 Intervjuundersøkelsen Figur 17: Fikk du informasjon og veiledning? Prosent (n=389): Figur 18: Andel som fikk informasjon og veiledning fordelt på kommune. Prosent (n=389): De aller fleste (87 %) oppgir at de fikk informasjon om hvordan stemmesedlene skulle brettes. Vi ser at det er forskjeller mellom kommunene, og i Molde er det en vesentlig større andel som opplevde ikke å få informasjon sammenlignet med Ålesund og Re. Forskjellene mellom kommunene knyttet til informasjon ser derimot ikke ut til å gi direkte utslag på andelen brettefeil, da vi ser at det i Ålesund ble registrert en større andel brettefeil enn i Molde (Figur 12: Riktig og feil bretting i fylkestingsvalget fordelt på kommune. Prosent (n= 2032):Figur 12). Figur 19: Hvilken type informasjon. Prosent (n=335): 9

13 Valgfunksjonærene ser ut til å være den viktigste kilden til informasjon og veiledning totalt sett. Samtidig er det forskjeller mellom de tre kommunene. I Re oppgir hele 91 % valgfunksjonær som eneste informasjonskilde, mens i Molde er dette tallet kun 33 %. Her oppgir derimot 51 % at de fikk informasjon fra plakat. Figur 20: Brettet du riktig? Prosent (n=389): 93 % av velgerne oppgir at de brettet riktig, og 6 % oppgir at de brettet feil. Dette stemmer godt overens med observerte brettefeil. Figur 21: Hvis feilbrett, ble du vist tilbake? Prosent (n=25): Figur 22: Hvis feilbrett, ble du vist tilbake? Sammenligning Ålesund og Molde. Prosent (n=21): Av de som oppgir at de brettet feil svarer 36 % at de ble vist tilbake, 64 % ble ikke vist tilbake. Som i resultatene fra observasjonene (Figur 15) ser vi også her tydelige forskjeller mellom Molde og Ålesund, der andelen som vises tilbake er mye større i Molde (70 %) enn i Ålesund (9 %). 10

14 Figur 23: Det var lett å forstå hvordan stemmeseddelen skulle brettes. Prosent (n = 390) 90 % oppgir at de er helt enig eller nesten helt enig i påstanden det var lett å forstå hvordan stemmeseddelen skulle brettes. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi at flere kvinner enn menn svarer helt enig, og at andelen eldre over 65 år som svarer helt enig er noe lavere sammenlignet med de øvrige aldersgruppene. Figur 24: Det var lett å lese teksten på stemmeseddelen. Prosent (n = 390) De aller fleste (94 %) er helt enig i påstanden det var lett å lese teksten på stemmeseddelen. Her finner vi ingen forskjeller mellom ulike grupper. 11

15 Figur 25: Stemmeseddelen fremsto som tydelig og ryddig. Prosent (n = 390) 93 % er helt enig i påstanden stemmeseddelen fremsto som tydelig og ryddig. Figur 26: Stemmeseddelen hadde farger og utforming som passer til valg. Prosent (n = 390) 82 % oppgir at de er helt enig i påstanden stemmeseddelen hadde farger og utforming som passer til valg. Det er 7 % som stiller seg nøytralt til påstanden, og 4 % som ikke vet. Brutt ned på kommune ser vi at andelen som svarer helt enig er lavere i Molde (75 %) enn i de andre kommunene. I Ålesund svarer hele 91 % at de er helt enig. 12

16 Figur 27: Hvor enig er du i følgende påstander? Standardisert gjennomsnitt (0 = helt uenig, 100 = helt enig). De høye verdiene på det standardiserte gjennomsnittet viser at opplevelsen av stemmesedlene generelt er av svært positiv karakter, og stemmer godt over ens med det vi har sett på nedbrytningen på hvert enkelt spørsmål, der en høy andel er helt enig i de ulike påstandene. Vi ser også at påstandene som går på bretting, og på utforming av stemmesedlene vurderes noe lavere enn de andre påstandene, selv om skårene er høye også her. Kvalitative beskrivelser Basert på notater fra mer kvalitative observasjoner og beskrivelser fra valglokalene, er aspekter knyttet til informasjon, organisering og gjennomføring, og situasjoner med brettefeil og prosedyrene for å håndtere disse belyst. Molde Valglokalet: Velgerne gikk først inn i avlukket, deretter sto de i kø for registrering og for å legge seddelen i urnen. Stemmekøene ble organisert etter alfabetisk inndeling (første bokstav i etternavn). Selv med skilting i taket som viste den alfabetiske inndelingen opplevde mange at lokalet var uoversiktlig og at det var vanskelig å finne riktig kø. Det hendte at personer brettet om sine egne stemmesedler hvis de så at andre hadde brettet annerledes enn dem selv. Dette førte enkelte ganger til at brettfeil spredte seg bakover i køen. Informasjon: Det var to store plakater ved inngangen med informasjon, også om bretting. Valgfunksjonærer ved inngangen demonstrerte bretting for velgerne. Det stod også funksjonærer foran avlukkene som demonstrerte bretting. Prosedyre ved brettefeil: Hvis funksjonærene utenfor avlukket oppdaget brettefeil hos en velger som kom ut av avlukket, viste de velgeren tilbake inn i avlukket igjen før velgeren rakk å stille seg i kø for registrering. Hvis funksjonærene ved registrering oppdaget brettefeil oppfordret også de velgerne om å gå tilbake til avlukket. En episode der en velger først ble registrert ved urnen, og deretter vist tilbake til avlukket for igjen å måtte stå i kø for å legge stemmen i urnen skapte forvirring om 13

17 hvorvidt personen allerede hadde stemt eller ikke. Etter dette ble personer som ble sendt tilbake til avlukket, bedt om å gå forbi køen, direkte til urnen, når de returnerte med korrekt brettet seddel. Re Valglokalet: Det var kun en inngang til valglokalet og velgerne kom først til en dør hvor en valgfunksjonær stod og demonstrerte bretting. Herfra ble velgerne sluppet inn i valglokalet etter hvert som det ble ledig i avlukkene. Utenfor disse avlukkene stod det også minst en valgfunksjonær og passet på at alt foregikk som det skulle. Antall valgfunksjonærer var avhengig av pågang. Registreringen hadde fem båser, men det var kun ved stor pågang at flere enn to av dem ble brukt. Ved kø ble velgerne henvist til å vente bak oppmerket sted på gulvet, og de hadde ingen mulighet til å komme seg forbi registreringen uten å bli registrert. Etter registreringen gikk velgerne til valgurnene. Det var liten plass til kø mellom registreringspunktet og valgurnen, og enkelte ganger oppsto det litt kaos her. Informasjon: Det sto alltid en valgfunksjonær ved inngangen og gikk grundig gjennom hvordan valgseddelen skulle brettes, og hvordan den skulle se ut når den var riktig ferdigbrettet. Det var i tillegg plakat om ny brettemetode på døren. Dersom velgerne trengte grundigere veiledning, fikk de dette av valgfunksjonæren som stod ved avlukkene. Det hendte at funksjonærene fulgte velgerne inn i avlukket og hjalp til med bretting. Velgerne hadde i tillegg fått informasjon i posten på forhånd slik at de kunne gjøre seg kjent med stemmesedlene. Prosedyre ved brettefeil: Funksjonærer utenfor avlukkene passet på at bretting ble gjort riktig. Om noen brettet feil ble de sendt inn i avlukket igjen for å brette på nytt, før de fikk gå videre til registreringen. Ved de få hendelsene hvor feilbretting ikke ble oppdaget før ved valgurnen, ble de bedt om å brette riktig på stedet før de puttet den ned i urnen. Valglokalet var blitt satt opp slik at man måtte gå ut etter registreringen og valgurnen, slik at å gå tilbake til avlukket ville skapt problemer. Dette systemet var satt opp av valgfunksjonærene og ble fulgt nøye og konsekvent hele dagen. Ålesund Valglokalet: Velgerne kom inn i valglokalet, og gikk først til avlukket, deretter til registrering og stempling av stemmeseddel (5 registreringspunkter, ingen alfabetisk inndeling), og derfra videre til valgurnen. Det var ikke noe organisert køsystem fra morgenen, hverken på vei inn til avlukkene eller for registrering. Velgerne (stort sett eldre) kom inn i valglokalet fra flere innganger. Noen gikk rett til avlukket, andre spurte funksjonærer som gikk rundt i lokalet, enkelte henvendte seg først til registreringen og ble da henvist til avlukkene. Fraværet av køsystem til registreringen førte også ofte til at flere velgere samtidig gikk frem til samme registreringspunkt, noe som lett førte til uoversiktlige situasjoner og forvirring. Utover ettermiddagen (ca ) ble det organisert et køsystem ved inngangen gjennom en lang gang på vei inn til valglokalet. Velgerne slapp da ikke inn i selve valglokalet før det var ledige avlukker. Funksjonærene viste en og en velger inn i avlukket og demonstrerte samtidig hvordan sedlene skulle brettes. Også køen for registrering ble mer organisert. Det oppstod nesten aldri kø ved 14

18 urnen. Velgere som forøkte å entre valglokalet via andre innganger enn den riktige ble vist ut igjen og bort til riktig inngang. Informasjon: Det hang plakater inne i avlukkene. Tidlig på dagen gikk funksjonærer rundt i lokalet og hjalp enkelte rådville velgere ved å demonstrere selve bretteprosessen. Etter hvert ble det mer ordnede former der funksjonærene demonstrerte bretting for de som sto i kø. Funksjonærene gikk også bort fra å vise hele bretteprosessen steg for steg, over til kun å vise hvordan en korrekt brettet seddel skulle se ut, og understreket tydelig at siden med stemplingsfelt skulle være fremst. Utover ettermiddagen fikk nesten samtlige velgere individuell veiledning i bretting mens de ble geleidet frem til et ledig avlukke. Prosedyre ved brettefeil: Tidlig på dagen var det ingen systematisk veiledning og oppfølging av velgerne med tanke på bretting. Helt til å begynne med ble velgere som kom til registrering med sedler som var brettet feil henvist tilbake til avlukket, noen fulgte oppfordringen, andre ikke. Mangel på klare rutiner skapte forvirring både hos funksjonærer og velgere om hvordan de skulle håndtere brettefeil. Den uoversiktlige situasjonen i valglokalet på begynnelsen av dagen bidro til at terskelen for å gå tilbake inn i avlukket var unødvendig høy. Dette ble også oppfattet av funksjonærene som satt i registreringen og de sluttet å vise folk tilbake til avlukkene, og ba heller velgeren om å brette om sedlene på stedet. Funksjonærene hjalp ofte til med brettingen, eller de rett og slett brettet om uten at velgerne ble gjort oppmerksomme på det. Ofte så funksjonærene igjennom fingrene ved ubetydelige brettefeil (brettefeil der stemplingsfeltet likevel er synlig). Med køsystemet som ble etablert mot ettermiddagen kunne ikke velgere som fikk beskjed i registreringen om å returnere til avlukket stille seg i køen til avlukkene uten først å forlate selve valglokalet, og det var heller ikke noe eget køsystem, og ingen ledige avlukke for velgere som hadde brettet feil. Funksjonærene videreførte dermed prosedyren med å korrigere brettefeil ved registreringen i stedet for å vise velgerne tilbake. 15

19 Vedlegg 1 - Intervjuundersøkelse for Kommunal- og Regionaldepartementet vedrørende evaluering av nye 2-falsede stemmesedler 2011 Dette vedlegget gir en oversikt over frekvensfordelingen på samtlige spørsmål i intervjuundersøkelsen tilknyttet valget Vedlegget inneholder også tabeller og figurer med spørsmålene kontrollert for bakgrunnsvariablene Kjønn Alder, omkodet alderskategori Region: Molde, Re og Ålesund Spørsmålene hvor respondentene har svart på en skala fra 1 til 5, blir ved nedbrytning på bakgrunnsvariablene vist både ved fordeling, samt som gjennomsnittlig skåre på en omkodet skala fra 0 til 100, hvor 0 tilsvarer helt uenig og 100 tilsvarer helt enig. Helt uenig Helt enig Omkodet verdi Resultatene mellom de ulike undergruppene er signifikanstestet. Formålet med signifikanstesting er å avdekke hvorvidt forskjeller mellom ulike undergrupper er reelle. Dersom forskjellene er signifikante kan vi med sikkerhet si at det er en faktisk forskjell som ikke er utslag av tilfeldigheter. På denne måten får vi et solid bilde over undergruppene. I figurene vil blå stolpe og pil som peker oppover si at resultatet for den aktuelle gruppen er signifikant høyere enn for motsatsen innenfor variabelen. Rød stolpe og pil som peker nedover vil si at resultatet for den aktuelle gruppen er signifikant lavere enn for motsatsen. De resultatene som er brutt ned på undergrupper med forholdsvis få respondenter vil vi finne lite signifikante forskjeller.

20 Om utvalget Kjønn Frekvens Valid prosent Kumulativ prosent Mann ,5 46,5 Kvinne ,5 100 Total FORDELING (prosent) Alder Frekvens Valid prosent Kumulativ prosent år år 60 15,5 16, år 73 18,8 35, år ,2 68,6 Over 65 år ,4 100 Total Region Frekvens Valid prosent Kumulativ prosent Ålesund ,2 46,2 Molde ,3 74,5 Re ,5 100 Total

21 Spørsmål 1a: Fikk du informasjon og veiledning om hvordan stemmeseddelen skulle brettes? Fordeling 1a: Fikk du informasjon og veiledning om hvordan stemmeseddelen skulle brettes? Frekvens Prosent Spørsmål 1a: Fikk du informasjon og veiledning om hvor Ja % Ja ### Nei % Nei ### Total ,0% Total 25% ### 50% 75% 100% Fordeling 1a: Fikk du informasjon og veiledning om hvordan stemmeseddelen skulle brettes? Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Ja Nei Valid N Kjønn Mann 84% 16% (n =180) Kvinne 89% 11% (n =206) Alder år 100% 0% (n =4) år 90% 10% (n =60) år 85% 15% (n =73) år 85% 15% (n =129) Over 65 år 88% 12% (n =121) Region Ålesund 92% 8% (n =179) Molde 74% 26% (n =110) Re 93% 7% (n =100) Total 87% 13% (n =389) Signifikant høyere Signifikant lavere

22 Spørsmål 1b: Hvis ja, hvilken type informasjon? Fordeling 1b: Hvis ja, hvilken type informasjon? Frekvens Prosent Spørsmål 1b: Hvis ja, hvilken type informasjon? (N=335) Plakat % Plakat 18 % Valgfunksjonær % Valgfunk 64 % Begge deler % Begge de 17 % Total ,00% Total 10025% % 50% 75% Fordeling 1b: Hvis ja, hvilken type informasjon? Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Plakat Valgfunksjonær Begge deler Valid N Kjønn Mann 20% 66% 14% (n =151) Kvinne 17% 63% 20% (n =181) Alder år 0% 100% 0% (n =4) år 20% 54% 26% (n =54) år 16% 65% 19% (n =62) år 17% 66% 17% (n =109) Over 65 år 21% 67% 12% (n =105) Region Ålesund 10% 65% 24% (n =165) Molde 51% 33% 16% (n =81) Re 3% 91% 6% (n =89) Total 18% 64% 17% (n =335) Signifikant høyere Signifikant lavere

23 Spørsmål 2a: Bretta du riktig? Fordeling 2a: Bretta du riktig? Frekvens Prosent Spørsmål 2a: Bretta du riktig? (N=389) Ja % Ja 93 % Nei 25 6 % Nei 6 % Vet ikke 1 0 % Vet ikke 0 % Total ,00% Total 25% 100 % 50% 75% 100% Fordeling 2a: Bretta du riktig? Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Ja Nei Vet ikke Valid N Kjønn Mann 92% 8% 1% (n =179) Signifikant høyere Signifikant lavere Kvinne 95% 5% 0% (n =207) Alder år 100% 0% 0% (n =4) år 98% 2% 0% (n =60) år 95% 5% 0% (n =73) år 95% 5% 0% (n =128) Over 65 år 89% 11% 1% (n =122) Region Ålesund 93% 7% 0% (n =179) Molde 90% 9% 1% (n =110) Re 97% 3% 0% (n =100) Total 93% 6% 0% (n =389)

24 Spørsmål 2b: Hvis nei, ble du vist tilbake til valgavlukket? Fordeling 2b: Hvis nei, ble du vist tilbake til valgavlukket? Frekvens Prosent Spørsmål 2b: Hvis nei, ble du vist tilbake til valgavlukket Ja 9 36 % Ja ### Nei % Nei ### Total ,0% Total ### 25% 50% 75% Fordeling 2b: Hvis nei, ble du vist tilbake til valgavlukket? Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Ja Nei Valid N Kjønn Mann 36% 64% (n =14) Kvinne 40% 60% (n =10) Alder år 0% 0% (n =0) år 0% 100% (n =1) år 40% 60% (n =5) år 50% 50% (n =6) Over 65 år 33% 67% (n =12) Region Ålesund 9% 91% (n =11) Molde 70% 30% (n =10) Re 25% 75% (n =4) Total 36% 64% (n =25) Signifikant høyere Signifikant lavere

25 Spørsmål 3: Det var lett å forstå hvordan stemmeseddelen skulle brettes. Fordeling 3: Det var lett å forstå hvordan stemmeseddelen skulle brettes. Frekvens Prosent Spørsmål 3: Det var lett å forstå hvordan stemmeseddelen sku 1 Helt uenig 13 3 % 1 Helt u 3 % % 2 1 % % 3 5 % % 4 5 % 5 Helt enig % Vet ikke 1 0 % Vet ikk 0 % Total ,00% Total 10025% % 50% 75% 100% Fordeling 3: Det var lett å forstå hvordan stemmeseddelen skulle brettes. Brutt ned på bakgrunnsvariabler. 1 Helt uenig Helt enig Vet ikke Valid N Kjønn Mann 5% 2% 7% 7% 79% 0% (n =180) Kvinne 1% 0% 4% 3% 91% 0% (n =206) Alder år 0% 0% 0% 0% 100% 0% (n =4) år 0% 2% 5% 8% 85% 0% (n =60) år 1% 0% 4% 5% 89% 0% (n =73) år 2% 0% 4% 3% 91% 0% (n =129) Over 65 år 7% 3% 8% 5% 77% 1% (n =121) Region Ålesund 4% 2% 8% 4% 82% 0% (n =180) Molde 6% 0% 2% 6% 86% 1% (n =109) Re 0% 1% 5% 5% 89% 0% (n =100) Total 3% 1% 5% 5% 85% 0% (n =389) Signifikant høyere Signifikant lavere Standardisert gjennomsnitt for Spørsmål 3: Det var lett å forstå hvordan stemmeseddelen skulle brettes. '5 Helt enig' = 100, '1 Helt uenig' = 0, 'vet ikke'-kategorien er fjernet. Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Snitt Valid antall Signifi kant Kjønn Mann 88 (n =180) 88,33 Signifi kant Kvinne 95 (n =206) 95,27 Alder år 100 (n =4) år 94 (n =60) 94, år 95 (n =73) 95, år 95 (n =129) 94,96 Over 65 år 86 (n =121) 85,54 Region Ålesund 90 (n =180) 89,58 Molde 92 (n =109) 91,97 Re 96 (n =100) 95,5 Total 92 (n =389) 91,77 Signifikant lavere Signifikant høyere Ikke Ikke forskjellig forskje

26 Spørsmål 4: Det var lett å lese teksten på stemmeseddelen. Fordeling 4: Det var lett å lese teksten på stemmeseddelen. Frekvens Prosent Spørsmål 4: Det var lett å lese teksten på stemmeseddelen. (N 1 Helt uenig 1 0 % 1 Helt u 0 % % 2 0 % % 3 2 % % 4 3 % 5 Helt enig % Vet ikke 4 1 % Vet ikk 1 % Total ,0% Total 10025% % 50% 75% 100% Fordeling 4: Det var lett å lese teksten på stemmeseddelen. Brutt ned på bakgrunnsvariabler. 1 Helt uenig Helt enig Vet ikke Valid N Kjønn Mann 0% 1% 2% 3% 94% 2% (n =177) Kvinne 0% 0% 1% 2% 96% 0% (n =206) Alder år 0% 0% 0% 0% 100% 0% (n =4) år 0% 2% 3% 3% 92% 0% (n =60) år 0% 0% 0% 0% 100% 0% (n =73) år 0% 0% 3% 2% 95% 1% (n =128) Over 65 år 1% 0% 1% 6% 92% 3% (n =119) Region Ålesund 0% 0% 2% 3% 95% 1% (n =179) Molde 1% 0% 1% 4% 94% 1% (n =109) Re 0% 1% 2% 2% 95% 2% (n =98) Total 0% 0% 2% 3% 95% 1% (n =386) Signifikant høyere Signifikant lavere Standardisert gjennomsnitt for Spørsmål 4: Det var lett å lese teksten på stemmeseddelen. '5 Helt enig' = 100, '1 Helt uenig' = 0, 'vet ikke'-kategorien er fjernet. Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Signifikant lavere Valid Signifi SignifiSignifikant høyere Snitt antall kant kant Ikke Ikke forskjellig forskje Kjønn Mann 98 (n =177) 97,74 Kvinne 98 (n =206) 98,18 Alder år 100 (n =4) år 96 (n =60) 96, år 100 (n =73) år 98 (n =128) 98,05 Over 65 år 97 (n =119) 97,27 Region Ålesund 98 (n =179) 98,18 Molde 98 (n =109) 97,71 Re 98 (n =98) 97,7 Total 98 (n =386) 97,

27 Spørsmål 5: Stemmeseddelen fremsto som tydelig og ryddig. Fordeling 5: Stemmeseddelen fremsto som tydelig og ryddig. Frekvens Prosent Spørsmål 5: Stemmeseddelen fremsto som tydelig og ryddig. 1 Helt uenig 2 1 % 1 Helt u 1 % % 2 0 % % 3 4 % % 4 2 % 5 Helt enig % Vet ikke 2 1 % Vet ikk 1 % Total ,0% Total 10025% % 50% 75% 100% Fordeling 5: Stemmeseddelen fremsto som tydelig og ryddig. Brutt ned på bakgrunnsvariabler. 1 Helt uenig Helt enig Vet ikke Valid N Kjønn Mann 1% 0% 5% 3% 91% 1% (n =179) Kvinne 0% 0% 3% 1% 95% 0% (n =206) Alder år 0% 0% 0% 0% 100% 0% (n =4) år 0% 0% 7% 2% 92% 0% (n =60) år 0% 0% 1% 0% 99% 0% (n =73) år 0% 0% 4% 1% 95% 1% (n =128) Over 65 år 2% 1% 4% 6% 88% 1% (n =121) Region Ålesund 1% 1% 4% 3% 92% 1% (n =178) Molde 1% 0% 5% 3% 92% 0% (n =110) Re 0% 0% 3% 1% 96% 0% (n =100) Total 1% 0% 4% 2% 93% 1% (n =388) Signifikant høyere Signifikant lavere Standardisert gjennomsnitt for Spørsmål 5: Stemmeseddelen fremsto som tydelig og ryddig. '5 Helt enig' = 100, '1 Helt uenig' = 0, 'vet ikke'-kategorien er fjernet. Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Signifikant lavere Valid Signifi SignifiSignifikant høyere Snitt antall kant kant Ikke Ikke forskjellig forskje Kjønn Mann 96 (n =179) 96,09 Kvinne 97 (n =206) 97,33 Alder år 100 (n =4) år 96 (n =60) 96, år 99 (n =73) 99, år 98 (n =128) 97,85 Over 65 år 94 (n =121) 94,21 Region Ålesund 96 (n =178) 96,35 Molde 96 (n =110) 96,14 Re 98 (n =100) 98,25 Total 97 (n =388) 96,

28 Spørsmål 6: Stemmeseddelen hadde farger og utforming som passer til valg. Fordeling 6: Stemmeseddelen hadde farger og utforming som passer til valg. Frekvens Prosent Spørsmål 6: Stemmeseddelen hadde farger og utforming som 1 Helt uenig 11 3 % 1 Helt u 3 % % 2 1 % % 3 7 % % 4 4 % 5 Helt enig % Vet ikke 14 4 % Vet ikk 4 % Total ,0% Total % % 50% 75% 100% Fordeling 6: Stemmeseddelen hadde farger og utforming som passer til valg. Brutt ned på bakgrunnsvariabler. 1 Helt uenig Helt enig Vet ikke Valid N Kjønn Mann 3% 1% 8% 5% 84% 4% (n =173) Kvinne 3% 1% 7% 4% 87% 4% (n =200) Alder år 0% 0% 0% 25% 75% 0% (n =4) år 2% 0% 12% 2% 85% 0% (n =60) år 3% 0% 13% 1% 83% 3% (n =71) år 3% 1% 6% 6% 84% 4% (n =124) Over 65 år 3% 1% 3% 4% 89% 6% (n =115) Region Ålesund 2% 0% 1% 5% 91% 3% (n =174) Molde 6% 0% 15% 5% 75% 7% (n =103) Re 1% 2% 10% 1% 86% 1% (n =99) Total 3% 1% 7% 4% 85% 4% (n =376) Signifikant høyere Signifikant lavere Standardisert gjennomsnitt for Spørsmål 6: Stemmeseddelen hadde farger og utforming som passer til valg. '5 Helt enig' = 100, '1 Helt uenig' = 0, 'vet ikke'-kategorien er fjernet. Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Signifikant lavere Valid Signifi SignifiSignifikant høyere Snitt antall kant kant Ikke Ikke forskjellig forskje Kjønn Mann 91 (n =173) 91,47 Kvinne 93 (n =200) 92,5 Alder år 94 (n =4) 93, år 92 (n =60) 92, år 90 (n =71) 90, år 92 (n =124) 91,53 Over 65 år 93 (n =115) 93,48 Region Ålesund 96 (n =174) 95,83 Molde 86 (n =103) 85,68 Re 92 (n =99) 92,17 Total 92 (n =376) 92,

29 Spørsmål 7: Andre kommentarer. Frekvens ALTFOR INNVIKLA STEMMESEDDEL 1 BEDRE FØR. SKARPERE FARGER FOR SVAKSYNTE 1 BEDRE OVERSIKT MED DET NYE SYSTEMET 1 BLE KRYSSA AV I LISTA NÅR SKULLE STEMME, MEN BRETTA FEIL OG MÅTTE GJØRE PÅ NYTT. KØ, NY FUNKSJONÆR SOM TRUDDE STEMMEN VAR AVGITT. ORDNET SEG TIL SLUTT 1 BRA MED ULIK FARGE PÅ SEDLER 4 BURDE STÅTT HVA SOM VAR KOMMUNEVALG OG HVA SOM VAR FYLKESTINGSVALG 1 BURDE VÆRT BOKMÅL PÅ FYLKESTING, VANSKELIG Å LESE NYNORSK 1 DÅRLIG INFO 2 DÅRLIG SYN, MÅTTE FÅ HJELP TIL Å GJØRE RETT 1 DUMT AT DEN VAR BLÅ, SKULLE VÆRT MER NØYTRAL 1 DUMT MED ENDRING 1 ENKLERE TIDLIGERE 1 FRYKTET VANSKELIGHETER FORDI DET VAR NYTT, MEN VISTE SEG Å VÆRE LETT 2 GRÅFARGEN VAR VANSKELIG Å SKILLE FRA BLÅFARGEN 1 IKKE PROBLEMATISK NÅR EN FIKKE SETT PÅ DEN SKIKKELIG 1 INFORMASJON OGSÅ FRA RE-NYTT 1 LIKER IKKE BLANDING AV KIRKEVALG OG KOMMUNE/FYLKES-VALG 1 LITE FORSKJELL PÅ FYLKE OG KOMMUNE I UTFORMING. KUNNE VÆRT MER ULIKE 2 LITE INFO PÅ FORHÅND 1 LITT LITE PLASS TIL Å SKRIVE INN NAVN PÅ KANDIDATER 1 LITT LITEN SKRIFT. ØNSKER STØRRE KONTRASTER MELLOM DE ULIKE SEDDLENE. VANSKELIG Å SE FORSKJELL FOR DEM MED DÅRLIG SYN 1 MANGLET STEMMESEDDEL 1 MANGLA PENN I AVLUKKET 1 MANGLET LESEBRILLER. LIKTE IKKE ROSA STEMMESEDDEL, FOR FEMININ! 1 ØNSKER Å STEMME KL ØNSKER STERKERE FARGER 1 SAVNET TALL 1 STEMMESEDDELEN BEDRE ENN TIDLIGERE 1 SYNET. HADDE VELDIG DÅRLIG SYN 1 SYNES FARGENE PÅ FYLKE OG KOMMUNE BURDE VÆRE LIKE 1 UOVERSIKTELIG LOKALE. TRODDE DET SKULLE VÆRE REGISTRERING FØR STEMMING 1 URYDDIG FØR DU KOM INN I AVLUKKET. FIKK LITE INFO 1 VELDIG BRA MED REGISTRERING PÅ PC 1 VELDIG FORNØYD MED INFORMASJON. MYE FOLK I LOKALET, MEN ALLE FIKK INFO 1 VELDIG KJEDELIG FARGEVALG PÅ STEMMESEDDLENE 1 XX PÅ BAKSIDA. ROTETE. FYLKESTING SÅ UT SOM TO STEMMESEDDLER 1

30 Vedlegg 2 - Observasjonsundersøkelse for Kommunal- og Regionaldepartementet vedrørende evaluering av nye 2-falsede stemmesedler 2011 Dette vedlegget gir en oversikt over frekvensfordelingen på samtlige spørsmål i observasjonsundersøkelsen tilknyttet valget Vedlegget inneholder også tabeller og figurer med spørsmålene kontrollert for bakgrunnsvariablene Region: Molde, Re og Ålesund Tidsintervall: Morgen, formiddag og ettermiddag Resultatene mellom de ulike undergruppene er signifikanstestet. Formålet med signifikanstesting er å avdekke hvorvidt forskjeller mellom ulike undergrupper er reelle. Dersom forskjellene er signifikante kan vi med sikkerhet si at det er en faktisk forskjell som ikke er utslag av tilfeldigheter. På denne måten får vi et solid bilde over undergruppene. I figurene vil blå stolpe og pil som peker oppover si at resultatet for den aktuelle gruppen er signifikant høyere enn for motsatsen innenfor variabelen. Rød stolpe og pil som peker nedover vil si at resultatet for den aktuelle gruppen er signifikant lavere enn for motsatsen. De resultatene som er brutt ned på undergrupper med forholdsvis få respondenter vil vi finne lite signifikante forskjeller.

31 Om utvalget Region Frekvens Valid prosent Kumulativ prosent Ålesund ,1 44,1 Molde ,2 86,3 Re ,7 100 Total FORDELING (prosent) Tidsintervall Frekvens Valid prosent Kumulativ prosent Morgen (9-12) ,1 31,1 Formiddag (12-15) ,8 64,9 Ettermiddag (15-18) ,1 100 Total

32 Spørsmål 1: Bretter velgeren stemme-seddelen riktig eller feil i kommunestyrevalget? (rosa) Fordeling 1: Bretter velgeren stemme-seddelen riktig eller feil i kommunestyrevalget? (rosa) Frekvens Prosent Spørsmål 1: Bretter velgeren stemme-seddelen riktig eller Riktig % Riktig 93 % Feil % Feil 7 % Total ,0% Total 25% 100 % 50% 75% 100% Fordeling 1: Bretter velgeren stemme-seddelen riktig eller feil i kommunestyrevalget? (rosa) Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Riktig Feil Valid N Region Ålesund 91% 9% (n =976) Molde 94% 6% (n =940) Re 99% 1% (n =308) Tid Morgen (9-12) 91% 9% (n =691) Formiddag (12-15) 91% 9% (n =746) Ettermiddag (15-18) 97% 3% (n =787) Total 93% 7% (n =2224) Signifikant høyere Signifikant lavere

33 Spørsmål 2: Bretter velgeren stemme-seddelen riktig eller feil i fylkestingsvalget? (blå) Fordeling 2: Bretter velgeren stemme-seddelen riktig eller feil i fylkestingsvalget? (blå) Frekvens Prosent Spørsmål 2: Bretter velgeren stemme-seddelen riktig eller Riktig % Riktig 93 % Feil % Feil 7 % Total ,0% Total 25% 100 % 50% 75% 100% Fordeling 2: Bretter velgeren stemme-seddelen riktig eller feil i fylkestingsvalget? (blå) Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Riktig Feil Valid N Region Ålesund 91% 9% (n =855) Molde 93% 7% (n =889) Re 99% 1% (n =288) Tid Morgen (9-12) 90% 10% (n =603) Formiddag (12-15) 91% 9% (n =695) Ettermiddag (15-18) 97% 3% (n =734) Total 93% 7% (n =2032) Signifikant høyere Signifikant lavere

34 Spørsmål 3: Hvis brettet feil, viser valgfunksjonæren velgeren tilbake til avlukket eller ikke for å brette på nytt? Fordeling 3: Hvis brettet feil, viser valgfunksjonæren velgeren tilbake til avlukket eller ikke for å brette på nytt? Frekvens Prosent Spørsmål 3: Hvis brettet feil, viser valgfunksjonæren velge Viser tilbake % Viser tilb 20 % Viser ikke tilbake % Viser ikk 80 % Total ,0% Total 25% 100 % 50% 75% 100% Fordeling 3: Hvis brettet feil, viser valgfunksjonæren velgeren tilbake til avlukket eller ikke for å brette på nytt? Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Region Ålesund 6% 94% (n =101) Molde 39% 61% (n =74) Re 0% 100% (n =4) Tid Morgen (9-12) 26% 74% (n =77) Formiddag (12-15) 14% 86% (n =74) Ettermiddag (15-18) 18% 82% (n =28) Total 20% 80% (n =179) Viser tilbake Viser ikke tilbake Valid N Signifikant høyere Signifikant lavere

35 Spørsmål 4: Hvis velger vises tilbake til avlukket, går velgeren tilbake til avlukket eller ikke for å brette på nytt? Fordeling 4: Hvis velger vises tilbake til avlukket, går velgeren tilbake til avlukket eller ikke for å brette på nytt? Frekvens Prosent Spørsmål 4: Hvis velger vises tilbake til avlukket, går velger Går tilbake % Går tilba 88 % Går ikke tilbake 4 12 % Går ikke 12 % Total ,0% Total 25% 100 % 50% 75% 100% Fordeling 4: Hvis velger vises tilbake til avlukket, går velgeren tilbake til avlukket eller ikke for å brette på nytt? Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Går tilbake Går ikke tilbake Valid N Region Ålesund 100% 0% (n =4) Molde 86% 14% (n =29) Re 0% 0% (n =0) Tid Morgen (9-12) 83% 17% (n =18) Formiddag (12-15) 90% 10% (n =10) Ettermiddag (15-18) 100% 0% (n =5) Total 88% 12% (n =33) Signifikant høyere Signifikant lavere