Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA"

Transkript

1 Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA Report No.: , Rev. 00 Document No.: 1XKNVML-2 Date:

2

3 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER OG FORKORTELSER INNLEDNING Aktivitetsbeskrivelse Det Norskes akseptkriterier for akutt forurensning 3 2 BESKRIVELSE AV UTSLIPPSCENARIER Rater og varigheter Sannsynlighet for utslipp 6 3 OLJEDRIFTSMODELLERING Oljetype og oljens egenskaper Oljedriftsmodellen Modellens begrensninger og krav til inngangsdata Bearbeiding og generering av statistiske parametere Beskrivelse av utslippsscenarier Oljedriftsmodellering - Resultater Nærsonemodellering av sjøbunnsutslipp Treffsannsynlighet av olje på overflaten Stranding av olje i kystsone Olje i vannsøylen 20 4 MILJØRISIKO Miljøressurser Mulige konsekvenser/risiko forbundet med lekkasjer fra eksportrørledningen på Ivar Aasen 21 5 REFERANSER Page ii

4 DEFINISJONER OG FORKORTELSER Akseptkriterier Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade ALARP As Low As Reasonably Practicable (så lav som det er praktisk mulig) Analyseområde Området som er basis for miljørisikoanalysen og som er større enn influensområdet. Ressursbeskrivelsen dekker analyseområde. BOP Blowout Preventer cp Centipoise, måleenhet for viskositet Eksponeringsgrad Benyttes for å beskrive hvorvidt kysten er eksponert, moderat eksponert eller beskyttet mht. bølgeeksponering Forvitring Nedbrytning av olje i miljøet. Forvitringsanalysen måler fysiske og kjemiske egenskaper for oljen til stede i miljøet over tid. GOR Forkortelse for Gass/Olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og produsert olje i brønnen. Influensområde Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedriftsberegninger MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007). MRA Miljørettet risikoanalyse NOROG Norsk olje og gass (Tidligere Oljeindustriens landsforening (OLF)) ppb Parts per billion / deler per milliard ppm Parts per million / deler per million Sannsynlighet for treff Restitusjonstid THC VØK Sannsynlighet for at en 10x10 km rute treffes av olje fra et potensielt utslipp Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre- og plantelivet i det berørte samfunnet er tilstede på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning, og de biologiske prosessene fungerer normalt. Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd. Total Hydrocarbon (totalt hydrokarbon) Verdsatt Økosystem Komponent Page 1

5 1 INNLEDNING 1.1 Aktivitetsbeskrivelse Ivar Aasen-feltet ligger i sentrale deler av Nordsjøen, ca. 160 km fra nærmeste land som er Utsira i Rogaland (Figur 1-1). Feltet ligger om lag 10 km nord for Edvard Grieg-feltet, som skal motta olje og gass fra Ivar Aasen for videre prosessering. Vanndybden i området er 113 meter. Det er installert 3 rørledninger mellom Ivar Aasen og Edvard Grieg. 2 av rørledningene er flerfaserørledninger for eksport av olje og gass fra Ivar Aasen til Edvard Grieg, og 1 rør er for import av gass til gassløft i brønnene på Ivar Aasen. I foreliggende analyse er det sett på rørene som eksporterer olje til Edvard Grieg. Eksportrørene er av karbonstål, de er 10 km lange og med indre diameter 11 ½. Analysen beskriver mulig drift og spredning av olje gitt en lekkasje eller et brudd på en av transportrørledningene, og mulig miljørisiko et slikt utslipp vil utgjøre. Basisinformasjon for aktiviteten er oppsummert i Tabell 1-1. Figur 1-1 Lokasjon av Ivar Aasen-feltet i forhold til Edvard Grieg-feltet og nærmeste etablerte felt (Ringhorne, Balder og Grande markert i grått nordøst for Ivar Aasen). Page 2

6 Tabell 1-1 Basisinformasjon for miljørisikoanalysen for Ivar Aasen rørledning (Det Norske, 2015; SINTEF, 2012). Koordinater for modellerte scenarier 58 55' 20,19" N, 02 11' 53,09" Ø Analyseperiode for miljørisikoanalysen Helårig, inndelt i sesonger Vanndybde 113 m Avstand til nærmeste kystlinje Om lag 160 km (Utsira) Oljetype Ivar Aasen (Draupne) råolje (838 kg/sm3) Utslippsrater og varigheter Lite: 50 m3/d 35 d Medium: 150 m3/d 1 d Stort: 820 m3 1 d Fullt brudd: 820 m3 1 time GOR (Sm3/Sm3) 333 Type scenarier Utslipp/lekkasjer fra rørledning Hullstørrelse for utslipp Lite: 20 mm Medium: 80 mm Stort: 150 mm Fullt brudd: 292 mm VØK arter/ populasjoner vurdert Sjøfugl - åpent hav 1.2 Det Norskes akseptkriterier for akutt forurensning Det Norske har som en integrert del av deres styringssystem definert akseptkriteriene for miljørisiko. For utslipp fra rørledningene på Ivar Aasen er Det Norskes installasjonsspesifikke akseptkriterier benyttet i forbindelse med gjennomføringen av miljørisikoanalysen (Tabell 1-2). Akseptkriteriene angir den øvre grensen for hva Det Norske har definert som en akseptabel risiko knyttet til egne aktiviteter (sannsynlighet for en gitt konsekvens). Disse er formulert som mål på skade på naturressurser (VØK), uttrykt ved varighet (restitusjonstid) og ulik alvorlighetsgrad. Det Norske anvender de samme akseptkriterier i alle regioner på norsk sokkel. Miljørisikoanalysen fanger opp eventuelle forskjeller i miljøsårbarhet i ulike regioner fordi den tar hensyn til forekomst og sårbarhet (benytter en sårbarhetskategori) av miljøressursene i det enkelte analyseområdet, og fordi den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte, sårbare bestander og ressurstyper. Akseptkriteriene setter derved strengere krav til operasjoner i denne type områder. Akseptkriteriene uttrykker Det Norskes holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet. Page 3

7 Tabell 1-2 Det Norskes installasjonsspesifikke akseptkriterier for forurensing. Operasjonsspesifikke Miljøskade akseptktriterier Varighet av skaden (restitusjonstid) per operasjon Installasjonsspesifikke akseptkriterier per år Feltspesifikke akseptkriterier per år Mindre 1 mnd. 1 år < 1.0 x 10-3 < 1,0 x 10-2 < 2,0 x 10-2 Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4 < 2,5 x 10-3 < 5,0 x 10-3 Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4 < 1,0 x 10-3 < 2,0 x 10-3 Alvorlig >10 år < 2.5 x 10-5 < 2,5 x 10-4 < 5,0 x 10-4 Page 4

8 2 BESKRIVELSE AV UTSLIPPSCENARIER 2.1 Rater og varigheter Eksportløsningen som skal frakte olje fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet består av to 10 km lange rørledninger i karbonstål. Rørledningene har indre diameter på 11 ½", og er nedgravd på havbunnen. Rørledningene er utstyrt med sensor som skal kunne detektere lekkasjer tilsvarende 1 % av maksimum strømningsrate, og inntil 5 % av minimum strømningsrate. Strømningsraten i røret er vurdert til 9000 Sm3/d. Store lekkasjer skal detekteres innen 30 sekunder, mens små/medium lekkasjer skal kunne detekteres innen 10 minutter (se Tabell 2-1). Minimumsvolum som er mulig å detektere er 50 Sm3, mens maksimum volumtap før alarmen aktiveres er 150 Sm3. Basert på disse antagelsene er det antatt fire ulike utslippsscenarioer, forutsatt ulike hullstørrelser, basert på anbefalinger i Teknisk notat 7 Risers/pipeline frequencies (DNV, 2011). Det er kun antatt rørledningsbrudd i ett av rørene om gangen. Et utslipp i kategori «lite» er antatt å kunne medføre utslipp av rater opptil 50 Sm3/d, med varighet på inntil 35 dager. Et «medium» utslipp er antatt å være i størrelsesorden maksimum volumtap før alarmen går, dvs. 150 Sm3/d, med varighet 1 dag. Ved «stort» utslipp fra rørledningen er det antatt at halve rørledningsdiameteren er eksponert, dvs. hullstørrelse 150 mm. Det er antatt at 150 Sm3 slippes ut før alarmen går, hvorpå strømningsraten stanses, men hele rørledningsvolumet slippes til sjø (dvs. 670 Sm3). Det er vanskelig å estimere hvor hurtig røret kan tømmes for olje, derfor er det gjort to ulike antagelser med hensyn til varighet; enten 1 time eller 1 døgn. I scenario «fullt brudd» er det antatt samme utslippsvolum som ved scenario «stort», men ved fullt rørledningsbrudd antas hullstørrelsen å tilsvare rørledningsdiameteren, dvs. 292 mm (=11 ½"). Rater og varigheter forbundet med de ulike lekkasjescenarioene er oppsummert i Tabell 2-2. Tabell 2-1 Deteksjonstid for lekkasjer av ulik størrelse for oljerørledningen fra Ivar Aasen til Edvard Grieg (Det Norske, 2015). Størrelse Strømningsrate Deteksjonstid Stor lekkasje 25 % % < 30 sek Medium lekkasje 10 % - 25 % < 5 min Liten/medium lekkasje 1 % - 10 % < 10 min Page 5

9 Tabell 2-2 Utslippsscenarioer med tilhørende lekkasjerater og -varigheter for lekkasjer fra oljeeksportrørledningen mellom Ivar Aasen og Edvard Grieg-feltet (Det norske, 2015; DNV, 2011). Utslippspunkt Sjøbunn Scenario Utslippsrater Sm3/d Varighet Hullstørrelse (mm) Fullt rørbrudd 820 Stort 820 Medium Lite time 1 time 1 dag 1 dag 35 dager Sannsynlighet for utslipp I henhold til anbefalingene i Teknisk Notat 7 (DNV, 2011) er rørledningen definert som en offshore rørledning i åpent hav, med diameter <16. Estimert frekvens for brudd på denne typen rørledning er 5,00 x 10-4 per km år x 10 km= 5,0 x I og med at eksportløsningen inkluderer to rør av denne dimensjonen blir totalfrekvens 1 x 10-2, dvs. det kan forventes en lekkasje fra en av rørledningene i løpet av 100 år med drift. Videre er det estimert sannsynlighet for de ulike lekkasjescenarioene, som angitt i Tabell 2-3. Tabell 2-3 Sannsynlighetsfordeling for ulike hullstørrelser for offshore rørledninger. Scenario Fullt rørbrudd Stort Medium Lite Hullstørrelsesfordeling Frekvens 8% 2% 16 % 74 % 8 x x ,6 x ,4 x 10-3 Page 6

10 3 OLJEDRIFTSMODELLERING Ivar Aasen er et oljefelt under utbygging med en oljetype der det foreligger forvitringsdata (SINTEF, 2012). Denne oljetypen er benyttet i modellering av oljedrift etter utslipp fra transportrørledningen til Edvard Grieg-feltet. I dette kapitlet blir Ivar Aasen råoljes egenskaper, oljedriftsmodellen og dens begrensninger, samt resultater fra oljedriftsmodelleringen beskrevet. 3.1 Oljetype og oljens egenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det er gjennomført forvitringsstudie av Ivar Aasen råolje (SINTEF, 2012). Denne oljetypen er benyttet til modellering av oljens drift og forvitring etter utslipp fra rørledningen på Ivar Aasen-feltet. Ivar Aasen er en middels parafinsk råolje med tetthet på 838 kg/sm3. Oljen har et medium til høyt innhold av voks (4 vekt %) og lav til middels innhold av asfalten (0,1 vekt %), sammenliknet med andre norske råoljer. Den ferske oljen har et lavt stivnepunkt på -6 C, som øker raskt med økende forvitringsgrad. Dette kan medføre at oljen kan stivne på overflaten under visse forhold etter en tids forvitring på sjø, spesielt under vinterforhold (SINTEF, 2012). Oljen danner stabile emulsjoner både ved vinter og sommer temperaturer. Oljen har et predikert maksimalt vannopptak på 80 vol. % under emulgering. Oljen danner viskøse emulsjoner, men gir ikke veldig høye verdier. Emulsjonene brytes helt eller delvis ved tilsats av emulsjonsbryter (SINTEF, 2012). Karakteristikker for Ivar Aasen råolje er sammenfattet i Tabell 3-1. Tabell 3-1 Parametere for Ivar Aasen råolje benyttet i spredningsberegningene for rørledningslekkasjer (SINTEF, 2012). Ivar Aasen (Draupne) råolje Parameter Verdi Oljetetthet [kg/ m³] 838 Maksimum vanninnhold ved 13 C [volum %] Viskositet, fersk olje ved 13 ºC (10s ) [cp] 65 Voksinnhold, fersk olje [vekt %] 4,0 Asfalteninnhold, fersk olje [vekt %] 0,1 3.2 Oljedriftsmodellen Oljedriftsmodellen som er anvendt er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response). OSCAR er en tre-dimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, på strand og i sedimenter, samt konsentrasjoner i vannsøylen. Resultater fra OSCAR er i tre fysiske dimensjoner samt tid. Modellen inneholder databaser for ulike oljetyper med tilhørende fysiske og kjemiske komponenter, vanndyp, sedimenttyper og strandtyper. Oljedriftssimuleringene er kjørt i et 3 3 km rutenett med en svært detaljert kystlinje (Oppløsning: 1:50 000). I etterkant er oljedriftsresultatene eksportert til Page 7

11 km rutenett til bruk i miljørisikoanalyse. Influensområdene i denne rapporten er også presentert i km rutenett. For sjøbunnsutslippene blir en egen modul i OSCAR anvendt; en nærsonemodell som beregner den første fasen av sjøbunnsutslippet (Johansen Ø., 2006). Den beskriver hvordan plumen (olje, gass og vannpakken) oppfører seg fra sjøbunn til overflate eller til et eventuelt innlagringsdyp. Nærsonemodellen beregner plumens fortynning og stigetid oppover i vannsøylen. Modellen tar også hensyn til oppdriftseffekter av olje og gass, tetthetssjiktningen i det omkringliggende området samt sidestrøm. For sjøbunnsutslippene er vertikalprofil i vannmassene med hensyn til temperatur og salinitet lagt inn i modellkjøringene. Filmtykkelsen som dannes på overflaten etter et sjøbunnsutslipp beregnes i nærsonemodelleringen. For å bestemme oljens drift og skjebne på overflaten beregner modellen overflatespenning, transport av flak, dispergering av olje ned i vannmassene, fordampning, emulsjon og stranding. I vannkolonnen blir det simulert horisontal og vertikal transport, oppløsning av oljekomponenter, adsorpsjon, avsetninger i sedimenter samt nedbrytning. OSCAR benytter både to- og tre-dimensjonale strømdata fra hydrodynamiske modeller. Det er generert historiske, dagsgjennomsnittlige strømdata fra perioden med 4 4 km oppløsning. Datasettet er opparbeidet av Havforskningsinstituttet (HI) og behandlet videre av SINTEF. Datasettet inneholder både overflatestrøm og strøm nedover i vannsøylen. Den høyere horisontale oppløsningen (sammenlignet med tidligere studier) på strømdataene gir en bedre beskrivelse av strømforholdene i havområdene, og spesielt innover i kystsonen og fjorder. Den norske kyststrømmen vil løses bedre opp med flere strømpunkter, noe som vil føre til en kraftigere opplevelse av kyststrømmen. Dette vil gi en større spredning av olje, spesielt i nordlig retning sammenlignet med tidligere studier. En begrensning ved å benytte dagsgjennomsnittlige strømdata er at effekten av tidevannsstrømmer faller bort. Dette er kombinert med historiske vinddata fra Meteorologisk institutt med km oppløsning fra perioden med tidsintervall tre timer. Stokastiske simuleringer med forskjellige starttidspunkter er modellert. I de stokastiske modelleringene er et bestemt antall simuleringer utført etter hverandre i én kjøring. Antall simuleringer for de ulike scenariene avhenger av utslippsvarigheten, og målet er å ha tilstrekkelig antall simuleringer slik at perioden det modelleres for (årstid eller hele året) er dekket av historisk variabilitet i strøm og vind. Følgetiden til hver oljepartikkel som slippes ut, er simulert varighet for et utblåsingsscenario pluss 15 døgn. Antall simuleringer varierer fra 40 per år ved 2 dagers varighet til 12 per år for lengste varighet (eksempelvis 50 dager). Det vil si at det totale antall simuleringer (for om lag 8 år med strømdata) er henholdsvis 320 og 96. Oljedriftssimuleringene er utført for hele året. For å kunne beregne statistiske resultater er oljedriftsparametere akkumulert for hver simulering i hver berørte rute. Disse resultatene er igjen brukt for bl.a. å beregne treffsannsynligheter i en gitt rute. Treffsannsynlighet er her definert som antall simuleringer (av totalt antall simuleringer) hvor et oljeflak/partikkel på havoverflaten har truffet en km rute, uavhengig av hvor lenge det har vært olje i ruten. Page 8

12 3.3 Modellens begrensninger og krav til inngangsdata Enhver modell vil nødvendigvis være en forenkling av virkeligheten. Dette medfører at det vil være et visst avvik mellom modellens prediksjoner og virkeligheten, men det kan samtidig være med på å gjøre det enklere å avdekke og forstå generelle trender og fenomener i prosesser som studeres. I dette kapittelet påpekes noen av de viktigste kjente forenklingene og antakelsene i OSCAR. I tillegg gjøres det rede for usikkerheter som følge av modellens oppbygning, så vel som oppsettet av simuleringene og inngangsdataene som er benyttet. Modelleringen av ulike prosesser som fjerner forurensningen fra en simulering er spesielt interessant da denne har stor effekt på omfanget av eventuelle skadevirkninger i kjølvannet av et oljeutslipp. Olje i OSCAR fjernes fra miljøet gjennom fordampning, degradering og eventuelt mekanisk oppsamling. Videre kan olje til en viss grad immobiliseres på strand og i sedimenter. Av effektivitetshensyn følges ikke sedimentert olje i stokastiske simuleringer. Olje på strand degraderer både i virkeligheten og i modellen, men dette skjer saktere enn for olje i vannkolonnen. Olje kan transporteres ut av det modellerte området, men modellberegningene settes normalt opp slik at dette i verste fall bare gjelder en liten andel av det totale utslippet. I tillegg til degradering vil fortynning av oljen i vannkolonnen være en viktig kilde til at effekten av et utslipp reduseres over tid (Johansen, 2010). OSCAR er en partikkelbasert modell, hvor olje og kjemikalier i modellen representeres som et sett med partikler. Hver partikkel har en rekke egenskaper som forandrer seg i løpet av en simulering. Dette inkluderer generelle egenskaper som posisjon, masse og fysisk utstrekning, så vel som egenskaper knyttet spesielt til oljedriftsmodellering: viskositet, vanninnhold, kjemisk sammensetning, vannløselighet, og andre egenskaper for den benyttede oljen. I OSCAR finnes det tre hovedtyper av partikler. Disse representerer henholdsvis kjemikalier som er løst i vannet, dråpeskyer i vannkolonnen som følge av kjemisk eller naturlig dispergering og olje på havoverflaten. En simulering består av en rekke tidssteg hvor partiklenes egenskaper forandres: Partiklenes posisjon endres som følge av pådrag fra vind og strøm. Massen og den kjemiske sammensetningen endres som følge av blant annet fordampning, biodegradering, og utløsning fra dråpeskyer og overflateflak til løste komponenter. Vannopptak og viskositet endres som del av en kompleks forvitringsprosess. I tillegg kan partikler gå fra å representere dråpeskyer til å representere overflateflak og motsatt. Dråpeskyer kan stige til overflaten som følge av oljens oppdrift, og overflateflak kan blandes ned i vannkolonnen som følge av vindinduserte bølger og turbulens. Som ved enhver forenkling av en kompleks kontinuerlig prosess, vil en partikkelbasert modell være følsom for hvilken oppløsning som velges. Hvis det benyttes flere partikler i beregningene er det større potensial for å oppnå realistiske simuleringer, gitt strøm-, vind-, dybde- og kystdata. Flere partikler betyr imidlertid også mer ressurskrevende beregninger, og det endelige valg av oppløsning blir en avveiing mellom tilgjengelig regnekapasitet og nytten av å øke oppløsningen ytterligere. Det er i denne analysen brukt et oppsett med partikler for alle scenarier, noe som basert på erfaring gir et tilstrekkelig grunnlag for den statistiske analysen. Page 9

13 3.3.1 Bearbeiding og generering av statistiske parametere Basert på de stokastiske resultatene fra OSCAR beregnes oljedriftstatistikk; treffsannsynlighet, olje- og emulsjonsmengde, total hydrokarbonkonsentrasjoner og strandingsmengder for forhåndsdefinerte km kystruter. Oljedriftstatistikk for åpent hav er presentert som middelverdier av de faktiske parametere. Hver gang en oljepartikkel når en ny rute, vil relevante parametere og antall treff i ruten bli oppdatert. Når alle utslippsscenariene er simulert, vil statistikk for hver rute, strandingsareal og influensområdet beregnes. De statistiske rutenett-parameterne som presentere i denne rapporten er: Treffsannsynlighet, defineres som det relative antall simuleringer (av totale antall simuleringer) hvor et oljeflak/en partikkel på havoverflaten har truffet en rute. Influensområde defineres som området med en treffsannsynlighet 5 % for 1 tonn olje i en km rute. Tidsmidlet oljemengde, defineres som gjennomsnittstall (over alle simuleringer) basert på tidsmidlet verdier (over en simulering). Vannsøylekonsentrasjoner (Total hydrokarbonkonsentrasjoner), defineres som gjennomsnittstall (over alle simuleringer) basert på tidsmidlet maksimale verdier (over en simulering) i vannsøylen for total oljekonsentrasjon (THC) 100 ppb, dvs. både løste fraksjoner og oljedråper. Det gjøres oppmerksom på at konverteringsalgoritmen som legges til grunn i OSCARs eksportrutine (regridding fra mindre til større celler for stokastiske simuleringer) bidrar til konservative estimater for tidsmidlede oljemengder på havoverflaten. 3.4 Beskrivelse av utslippsscenarier Oljedriftsberegningene er gjennomført for én lokasjon med posisjon 58 55' 20,19" N, 02 11' 53,09" Ø og et havdyp på 113 m. I og med at rørledningen kun er 10 km lang, vil det ha liten betydning for resultatene hvor på rørledningen en eventuell lekkasje finner sted. Spredningsmodelleringer er gjennomført for fire ulike utslippsscenarioer, som beskrevet i kapittel 2.1; Lite, medium, stort og fullt brudd, i henhold til potensielle hullstørrelser og utslippsmengder. Utslippsscenario stort er modellert med to ulike varigheter; 1 time og 1 dag. I oljedriftsmodelleringene er det kjørt tilstrekkelig antall simuleringer for å dekke inn variasjoner i vind og havstrømmer gjennom året. For modellering av sjøbunnsutslippene ble det benyttet GOR (Gass/olje-forhold) lik 333 Sm3/Sm3 (Det Norske, 2015). Det er lagt til grunn at gassen i reservoarene som driver oljen opp til overflaten er naturgass med stor andel av metan. De statistiske oljedriftsresultatene er presentert i et rutenett som har en horisontal oppløsning på km. 3.5 Oljedriftsmodellering - Resultater Nærsonemodellering av sjøbunnsutslipp Simuleringsresultatene for rørledningsutslipp fra Ivar Aasen viser litt forskjellig resultater for de ulike scenarioene. Scenario Lite viser at olje-plumen når overflaten etter ca. 4,5 minutter, og spres på Page 10

14 havoverflaten som en tynn oljefilm med estimert tykkelse på 0,007 mm. I scenario medium stiger oljen litt raskere, og når havoverflaten etter om lag 3 minutter. Den initielle oljefilmtykkelsen på havoverflaten er noe større enn for scenario Lite; om lag 0,011 mm. Scenario large (1d) når oljen havoverflaten etter i underkant av 2 minutter, med en filmtykkelse på 0,032 mm. I scenario fullt brudd stiger oljen hurtig og når havoverflaten etter i overkant av et halvt minutt. Filmtykkelsen er imidlertid liten; om lag 0,24 mm. For å beregne disse verdiene er det modellert én enkeltsimulering for hvert scenario, noe som gir en indikasjon på oppførselen til oljeplumen Treffsannsynlighet av olje på overflaten For modellerte lekkasjescenarier er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå (10 10 km ruter) for hvert scenario i hver sesong (vår; mars-mai, sommer; juni-august, høst; september-november, vinter; desember-februar). Resultatene er presentert både som treffsannsynlighet; 5 % treffsannsynlighet av 1 tonn olje per km rute (influensområder), og som tidsmidlet oljemengde ( 1 tonn) per km rute. Resultatene er presentert for hvert scenario i Figur 3-1 til Figur 3-8. Influensområdene og områdene med tidsmidlet oljemengde 1 tonn olje per km rute er ulike i utstrekning. Dette har sammenheng med at beregning av tidsmidlet oljemengde registrerer faktisk oljemengde per rute det er olje i ruta, og midler denne over alle tidssteg i alle simuleringer, mens influensområdene er beregnet sannsynlighet for at det er tonn olje i ruta. Denne kan således overskride 5 %, selv om tidsmidlet oljemengde er < 1 tonn. Resultatene viser at en kan forvente de største influensområdene gitt langvarig utslipp (35 døgn), selv om utslippsmengden (raten) er liten (scenario Lite) (Figur 3-1). Oljemengden på havoverflaten vil imidlertid være liten (1-5 tonn per km rute), og er begrenset til nærområdet rundt utslippspunktet (Figur 3-2). For scenario medium er influensområdet, og potensielle oljemengder på havoverflaten svært små (Figur 3-3 og Figur 3-4). Scenario Stort er modellert med to ulike varigheter; 1 time og 1 dag. Forutsatt at rørledningen tømmes til sjøen på 1 time blir oljen knust i små dråper i modelleringen slik at oljen ikke når havoverflaten. At rørledningen tømmes i løpet av 1 døgn er trolig et mer realistisk scenario. Influensområdet gitt et Stort utslipp fra rørledningen gir noen grad av utstrekning på havoverflaten (Figur 3-5), med på treff av oljemengder i nærområdet til utslippspunktet som i enkeltruter kan overskride 20 tonn (Figur 3-6). Resultatene viser at oljen etter utslipp fra rørledningen i stor grad spres i to ulike grener i sørøstlig retning, men kan også føres nordover med kyststrømmen dersom oljen når kystområdene (som sett for scenario Lite i vårsesongen). Oljemengdene på havoverflaten forventes å være små, og vil kun overskride nedre effektgrense for sjøfugl (1 tonn per10 10 km rute) i nærområdet til utslippspunktet. Merk imidlertid at influensområdene er basert på alle utslippsscenarioer, og at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Page 11

15 Figur 3-1 Sannsynligheter for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en lekkasje fra Ivar Aasen rørledning (Lite = small). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Page 12

16 Figur 3-2 Tidsmidlet oljemengde i km sjøruter gitt lekkasje fra Ivar Aasen rørledning (Lite = small). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er basert på alle enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Page 13

17 Figur 3-3 Sannsynligheter for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en lekkasje fra Ivar Aasen rørledning (medium). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Page 14

18 Figur 3-4 Tidsmidlet oljemengde i km sjøruter gitt lekkasje fra Ivar Aasen rørledning (medium). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er basert på alle enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Page 15

19 Figur 3-5 Sannsynligheter for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en lekkasje fra Ivar Aasen rørledning (Stort = large, 1d). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Page 16

20 Figur 3-6 Tidsmidlet oljemengde i km sjøruter gitt lekkasje fra Ivar Aasen rørledning (Stort = large, 1d). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er basert på alle enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Page 17

21 Figur 3-7 Sannsynligheter for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en lekkasje fra Ivar Aasen rørledning (fullt brudd = rupture). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Page 18

22 Figur 3-8 Tidsmidlet oljemengde i km sjøruter gitt lekkasje fra Ivar Aasen rørledning (fullt brudd = rupture). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er basert på alle enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Page 19

23 3.5.3 Stranding av olje i kystsone Lekkasjescenarioene for Ivar Aasen rørledning medfører ikke sannsynlighet for stranding av olje langs kysten Olje i vannsøylen Modellerte THC konsentrasjoner i vannsøylen overskrider ikke nedre effektgrense (100 ppb) gitt små (lite) eller middels (medium) store lekkasjer fra Ivar Aasen rørledning. Forutsatt store lekkasjer (stort eller fullt brudd) overskrides effektgrensen ( 100 ppb) i én til to ulike km ruter, avhengig av sesong. Utslippene forventes således å medføre marginale effekter for vannlevende organismer, og kun i nærområdet til utslippspunktet. Page 20

24 4 MILJØRISIKO 4.1 Miljøressurser En lekkasje fra Ivar Aasen rørledning med fører ikke sannsynlighet for stranding av olje i kyst- og strandsone, og heller ikke sannsynlighet for kvantifiserbare effekter i vannsøylen. Det er derfor valgt å fokusere på sjøfugl i åpent hav. For en omfattende beskrivelse av miljøressursene i regionen, henvises det til blant annet Faglig grunnlag for forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak; Arealrapport (DN & HI, 2010). Det er valgt å beregne risiko på pelagiske sjøfugl (åpent hav), Tabell 4-1 gir en oversikt over artene inkludert i risikoberegningene. Tabell 4-1 Utvalgte VØKer for miljørisikovurderingene for lekkasjer fra Ivar Aasen rørledning (SEAPOP, 2013; Artsdatabanken (rødliste), 2015). Navn Latinsk navn Rødlista Alke Alca torda EN Alkekonge Alle alle LC Fiskemåke Larus canus LC Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus Svartbak Larus marinus Tilhørighet Pelagisk sjøfugl datasett Nordsjøen LC 4.2 Mulige konsekvenser/risiko forbundet med lekkasjer fra eksportrørledningen på Ivar Aasen De modellerte lekkasjescenarioene for Ivar Aasen oljerørledning gir ingen sannsynlighet for tapsandeler av sjøfugl som overskrider 1 %, og dermed ingen kvantifiserbar miljørisiko, i henhold til MIRAmetodikken (OLF, 2007). Dette har sammenheng med små utslippsmengder totalt sett som når havoverflaten, og dermed lite konfliktpotensial med sjøfugl på havoverflaten. Analysen av mulige vannsøylekonsentrasjoner av THC viser marginale effektområder (totalt km ruter med THC 100 ppb), og således ingen risiko for tap av egg og larver som kan påvirke rekrutteringen av nye årsklasser. Konklusjonen er at det er ingen kvantifiserbar miljørisiko forbundet med lekkasjer fra oljerørledningen mellom Ivar Aasen- og Edvard Grieg-feltet, gitt at en eventuell lekkasje detekteres og stanses i henhold til spesifikasjonene som er lagt til grunn i foreliggende analyse (se avsnitt 2.1). Page 21

25 5 REFERANSER Artsdatabanken 2015; Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. Norske Rødliste for arter Det Norske, Mailer fra Nina Aas i Det Norske Oljeselskap ASA med inngangsdata til analysen, datert , , , DN & HI, Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse. Fisken og Havet nr. 6/ s. DN & HI, Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Fisken og Havet nr. 6/2010. TA-nr. 2681/2010. DNV, Technical note- Riser/Pipeline frequencies. TN7, Revision No.3-1. Dated 22 March Johansen, Ø. (2006). Implementation of the near-field module in the ERMS model, Technical report, SINTEF. Johansen, [Personal communication with Ø. Johansen]. Lloyd s, Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database Report no: /2015/R3. Rev: Draft A. Dated 25 Feb OLF, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon OLF rapport, Seapop Rådata innhentet for konsentrasjoner av kystnære sjøfuglarter fra Norsk Institutt for Naturforskning ved Geir Systad, mars/april Seapop, Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder. SINTEF, Ivar Aasen oljen- Kartlegging av forvitringsegenskaper, dispergerbarhet, egenfarge og spredningsegenskaper. Egenskaper til oljen relatert til oljevernberedskap. SINTEF rapport A Page 22

26 About DNV GL Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil and gas, and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our 16,000 professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12HF2X9-2 Rev. 1, 21-2-12 Oljedriftsmodellering; spredning av olje

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen RWE Dea Norge AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet StatoilHydro ASA Rapportnr./ Rev. 01, 2009-08-24 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp Rapport nr./dnv ref nr: REV, 2008-02-20 RAPPORT for 2002 Det Norske Veritas AS All rights reserved. This publication or parts

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport WWF-Norge. Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport WWF-Norge. Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen Energy Rapport WWF-Norge Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen Rapportnr./DNV Referansenr.: / 125POAF-6 Rev. 0, 2009-08-26 Oppdragsgiver: WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs Plass 0130

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) BP og Phillips Petroleum. STF66 A01090 Åpen Hans Grüner, Ingrid Landmark

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) BP og Phillips Petroleum. STF66 A01090 Åpen Hans Grüner, Ingrid Landmark SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Ekofiskoljene,

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr./DNV Referansenr.: 2010-0527 Rev., 2010-04-08

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr./DNV Referansenr.: 2010-0527 Rev., 2010-04-08 DET NORSKE VERITAS Rapport Petroleumsvirksomhet. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akutt utslipp for fisk. Rapportnr./DNV

Detaljer

OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING METODE FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE (MIRA) REVISJON 2007

OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING METODE FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE (MIRA) REVISJON 2007 OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING METODE FOR MILJØRETTET RISIKOANALYSE (MIRA) REVISJON 2007 REVISJON APRIL 2007 Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2007-01-04 66111466 Godkjent av: Tor Jensen Head of

Detaljer

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Workshop dispergering NOFO 15.12.2011 Kirsti Natvig forurensningsforskriften Kap 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler

Detaljer

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO NOFO SAMMENDRAG MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 ENI NORGE AS RAPPORT NR: 1205-05-01 MÅNED: 02-05 Rev.: 00 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle

Detaljer

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN...

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN... 62 2 av 62 Innhold Side 1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 2.1 IVAR AASEN-FELTET... 4 2.2 FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 6 2.3 REGELVERK... 6 2.4 DET NORSKES HMS MÅL OG INTERNE KRAV... 7 2.5

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Statfjord

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Esso Norge AS ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.)

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Esso Norge AS ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 28 73 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksnr.: NO 948 007 029 MVA Jotunoljene Elli South, Tau

Detaljer

Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H

Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H Søknad om utslippstillatelse på Draugen Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H A/S NORSKE SHELL Februar 2015 6407/9-G-5 H Side 2 av 49 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 6 2 Prosjektbeskrivelse...

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Saga Petroleum ASA OPPDRAGSGIVERS REF. Jon Rytter Hasle PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Ivar Singsaas

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Saga Petroleum ASA OPPDRAGSGIVERS REF. Jon Rytter Hasle PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Ivar Singsaas TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Kjemi Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens v 15 b Telefon: 73 59 28 73 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksnr: NO 948 007 029 MVA Forvitringsegenskaper Lavrans

Detaljer

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen SFTs ekspertgruppe Bakgrunn Evalueringen laget på anmodning av SFT Baserer seg på ekspertgruppens tidligere evalueringer og andre rapporter, primært BECPELAG

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS

Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system Anne Finborud, Mator AS Produsertvann - et problem? Produsertvann salinitet og koalesens Zetapotensial mv Påvirkning av produsertvann salinitet

Detaljer

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Når ulykker truer miljøet februar 2012 Torleiv Stien Grimsrud torleiv.stien.grimsrud@dnv.com Agenda Bakgrunn Hvorfor lekkasjedeteksjon Undervannsteknologier

Detaljer

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet drift av Aasta Hansteen-feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 1 av 39 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 2 av 39 Table of Contents 1 Sammendrag...

Detaljer

AKSJONSPLAN OLJEVERN

AKSJONSPLAN OLJEVERN Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet

Detaljer

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Her er en oversikt over utstyret som er /lgjengelig på øya. Det meste ligger i lagret nordøst på øya, men dere finner også noe på angi< sted se skisse under. Ta med

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 16/1-19S Amol & 16/1-20S Asha East i PL 457 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6358.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Brønn 7319/12-1 (Pingvin) PL 713 Statoil ASA. Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6905.01

Miljørisikoanalyse. Brønn 7319/12-1 (Pingvin) PL 713 Statoil ASA. Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6905.01 Miljørisikoanalyse Brønn 7319/12-1 (Pingvin) PL 713 Statoil ASA Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6905.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

Luftsonekart for Drammen kommune

Luftsonekart for Drammen kommune Drammen kommune Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport 2014-03-14 Oppdragsnr.: 5137102 Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport Revisjon: J02 Oppdragsnr.: 5137102 Innhold 1 Innledning

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

RAPPORT 2014/13. Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Oppfølging av pilotstudie. Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem og Ståle Navrud

RAPPORT 2014/13. Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Oppfølging av pilotstudie. Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem og Ståle Navrud RAPPORT 2014/13 Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Oppfølging av pilotstudie Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem og Ståle Navrud Velferdstap fra oljeutslipp fra skip: Oppfølging av pilotstudie Dokumentdetaljer

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+) Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

TEKNISK RAPPORT OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING RAPPORT RKU NORDSJØEN - UHELLSUTSLIPP RAPPORT NR. 2006-0738 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING RAPPORT RKU NORDSJØEN - UHELLSUTSLIPP RAPPORT NR. 2006-0738 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING RAPPORT RKU NORDSJØEN - UHELLSUTSLIPP RAPPORT NR. 2006-0738 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Tampe n Trol l Os eberg Troll Frig F Sør rig Heim Vest HØ dal eimda st l S leipner

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje og gass 2 08.04.2014 - PRESENTATION TITLE. INSERT FROM

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL

Detaljer

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse datakjelder og frekvensar Agenda I programmet: Hvordan blir risiko fra gassløftbrønner inkludert i risikoanalyser (QRA/TRA), og blir risikoen reflektert på

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8 NOTAT GJELDER Testing av egenskaper til sorbenten SpillSorb SA SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17C, 4. etg. Telefon: 4 373 Telefaks: 93 773 GÅR TIL Ole

Detaljer

FORFATTER(E) Tove Strøm og Per S. Daling OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Tove Strøm og Per S. Daling OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Kjemi Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 28 73 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksnr.: NO 948 007 029 MVA Forvitringsegenskaper på

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Innhold Kystverket og oppgaver Full City aksjonen Oljes egenskaper og skjebne Olje og marine organismer Miljøundersøkelser Kystverkets hovedkontor Kystdirektør

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 31/10-1 (Lupus) i PL 507 Tullow Oil Norge AS Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) BP / Amoco GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Fortrolig 661158.00 65

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) BP / Amoco GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Fortrolig 661158.00 65 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Oppdatert

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA OPPDRAGSGIVERS REF. Per Erik Nilsen PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Ivar Singsaas

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA OPPDRAGSGIVERS REF. Per Erik Nilsen PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Ivar Singsaas SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Forvitringsegenskaper på sjøen og kjemisk dispergerbarhet for Njord råolje. Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens v 15 b Telefon: 73 59 28 73 Telefaks:

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009 Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking Hensikten er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering

Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO STANDARD 2009 VEDLEGG C Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering Utgitt oktober 2010 Rev. 01, mai 2011 Innhold Forord 1 INNLEDNING

Detaljer

Olje egenskaper på sjø og land

Olje egenskaper på sjø og land Olje egenskaper på sjø og land WWF Ren Kyst kurs Tromsø Oktober 2012 Irene Andreassen SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi Teknologi for et bedre samfunn 1 Hvem er jeg? Irene Andreassen Vært

Detaljer

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer