Vedtatt av NLH's råd 30. april 1981, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27. februar 2001.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedtatt av NLH's råd 30. april 1981, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27. februar 2001."

Transkript

1 SIDE 154 Vedtatt av NLH's råd 30. april 1981, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27. februar GRUNNFAG MELLOMFAG EMNEEKSAMENER HOVEDFAG INNLEDNING Samfunnsøkonomi er vitenskapen om samfunnets bruk av knappe ressurser. Faget både beskriver hvordan ressursene blir anvendt, og gir samtidig anbefalinger om hvordan ressursanvendelsen bør være. Et eksempel på beskrivende analyse er hvordan miljøskadelig produksjon reduserer det samfunnsøkonomiske overskuddet. Hvilke tiltak som bør iverksettes overfor miljøskadelig produksjon, er et eksempel på bruk av faget til normativ analyse. Det går et hovedskille mellom mikro- og makroøkonomisk teori. Mikroøkonomisk teori dreier seg om enkeltaktørers - f.eks. husholdningers og bedrifters - atferd i ulike typer markeder, og hvordan atferden påvirkes dersom f.eks. teknologi, priser eller inntekt endres. Analysene begrenses ikke bare til "tradisjonelle" varemarkeder. En rekke andre temaer - eksempelvis individuelt arbeidstilbud, fagforeningsatferd, utvinning av naturressurser, investeringsatferd, optimalt forbruk over tid - tilhører mikroøkonomien. Makroøkonomisk teori omhandler sammenhenger mellom hovedstørrelser som nasjonalprodukt, rentenivå, arbeidsledighet, betalingsbalanseproblemer og inflasjon. Sentrale makroøkonomiske spørsmål er: Når er det problematisk å øke offentlige utgifter? Er det mulig å redusere arbeidsledigheten i økonomien uten å øke inflasjonen? Kan rentenivået reduseres? Hvordan kan underskudd i utenriksøkonomien rettes opp? Hva slags virkninger har en økning i pengemengden? Disse, og mange andre tema, gir studiet ved Institutt for samfunnsøkonomi kunnskaper om. I tillegg gir studiet kunnskaper i kvantitative metoder, som inkluderer bruk av matematikk, statistikk og analyser av økonomiske sammenhenger ved bruk av data. Det er mulig å studere faget på forskjellige nivå, fra innføringskurs på fem vekttall til doktorgrad. Grunnfag i samfunnsøkonomi og mellomfag i samfunnsøkonomi oppnås ved spesielle emnekombinasjoner som er beskrevet nedenfor. Fullt hovedfag oppnås etter 2 års normert studietid ut over mellomfag, gitt at kravene til cand.mag.-grad er oppfylt. I tillegg er det mulig å ta opptil 24,5 vekttall i metode og en sekvens i mikroøkonomiske emner. En oversikt over laveregradsemnene som tilbys er gitt i oversikten nedenfor. EMNEOVERSIKT - LAVERE GRAD Emne Tittel Vekttall Undervisning SV SØ 091 Fagdidaktikk 2,5 H SV SØ 100 Innføring i samfunnsøkonomi 5 V

2 SIDE 155 Emne Tittel Vekttall Undervisning SV SØ 104 Offentlig økonomi og økonomisk politikk 5 H SV SØ 106 Innføring i matematikk for økonomer 2 V SV SØ 107 Innføring i mikroøkonomisk analyse 3 V SV SØ 108 Innføring i makroøkonomisk analyse 5 H SV SØ 110 Samfunnsøkonomisk prosjektvurdering 2,5 V SV SØ 205 Internasjonal økonomi 5 V SV SØ 206 Næringsøkonomi og finansmarkeder 2,5 V SV SØ 207 Arbeidsmarkedsøkonomi 2,5 V SV FEL 231 Metode I 5 H SV FEL 232 Metode II 5 H SV SØ 001 Miljø- og ressursøkonomi 2,5 H SV SØ 002 Innføring i utviklingsøkonomi 5 V HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN På eksamen i alle SV SØ emner ved Institutt for samfunnsøkonomi tillates bruk av flg. formelsamling: Knut Sydsæter, Arne Strøm og Peter Berck (1998): Matematisk formelsamling for økonomer, 3. utg, Universitetsforlaget. Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler, samt godkjent lommekalkulator, er tillatt på eksamen i emnet SV FEL 231: Metode I og SV FEL 232: Metode II. Godkjent lommekalkulator er spesifisert til å gjelde: En kalkulator med kun enkle numeriske og trigonometriske funksjoner som +, -, cos, sin osv. FAGEKSAMENER Grunnfag består av SV SØ 100, SV SØ 104, SV SØ 106, SV SØ 107 og SV SØ 108. Karakteren beregnes som et gjennomsnitt av oppnådde karakter på SV SØ 100, SV SØ 104, SV SØ 106, SV SØ 107 og SV SØ 108. Mellomfag består av følgende obligatoriske emner: SV SØ 205, SV SØ 206, samt et valgfritt emne på 2,5 vekttall (SV SØ 207 eller SV SØ 001). Andre kurs kan godkjennes som valgfrie emner etter særskilt vurdering av faglig omfang og nivå. Overlapp med andre kurs gir vekttallsreduksjon. Karakteren beregnes som et veid gjennomsnitt av oppnådde karakter på grunnfag, SV SØ 205, SV SØ 206 og SV SØ 207 eller SV SØ 001 der kursenes vekttall benyttes som vekter. Delvis overlappende fageksamener SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi 5 vekttall - er et obligatorisk emne i både grunnfag samfunnsøkonomi og grunnfag samfunnskunnskap. Dersom det er ønskelig med grunnfag i begge fagene kan dette oppnås ved at SV SØ 100 innlemmes i grunnfag samfunnsøkonomi. Grunnfag samfunnskunnskap etterfylles med et ekstra emne fra utvalget av valgfrie emner. Se studieplanen for samfunnskunnskap.

3 SIDE 156 EMNEBESKRIVELSER SV SØ 100 Innføring i samfunnsøkonomi (Introduction to Economics) 1 semester (vår). 4 t. forelesning og 1 t. øving. To godkjente obligatoriske øvingsoppgaver. Innlevering av obligatoriske øvingsoppgaver: 1. mars og 15. april i vårsemesteret og 1. oktober og 1. november i høstsemesteret. 5 timers skriftlig prøve. SV SØ 100 gir en innføring i økonomiske grunnbegreper og oversikt over vårt økonomiske system. Det legges vekt på å vise hvordan økonomiske resonnementer kan brukes i diskusjon av aktuelle problemstillinger knyttet til f.eks. arbeidsledighet, inflasjon, miljøproblemer, inntektsfordeling og internasjonalt økonomisk samkvem. SV SØ 104 Offentlig økonomi og økonomisk politikk (Public Economics and Public Policy) 1 semester (høst). 4 t. forelesning og 1 t. øving. To godkjente obligatoriske øvingsoppgaver. Innlevering av obligatoriske øvingsoppgaver: 1. oktober og 1. november i høstsemesteret og 1. mars og 15. april i vårsemesteret. 5 timers skriftlig prøve. Emnet bygger på SV SØ 100, SV SØ 106 og SV SØ 107 og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Emnet gir en innføring i teori for effektiv ressursanvendelse. Videre behandles inntektsfordelingsspørsmål og ulike former for markedssvikt. I tilknytning til dette diskuteres begrunnelser for offentlige inngrep i økonomien og beslutningsproblemer i offentlig sektor. SV SØ 106 Innføring i matematikk for økonomer (Introduction to Mathematics for Economists) Vekttall: 2 1 semester (vår) 2 t. forelesning og 2 t. øving En godkjent obligatorisk øvingsoppgave Innlevering av obligatorisk øvingsoppgave: 15. april i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret.

4 SIDE 157 Emnet gir en innføring i matematikk med anvendelse i økonomi. Emnet behandler grunnleggende matematiske begreper og analysemetoder og gir støtte for tilegnelsen av enkle matematiske framstillinger i andre deler av studiet. SV SØ 107 Innføring i mikroøkonomisk analyse (Introduction to Microeconomic Analysis) Vekttall: 3 1 semester (vår) 2 t. forelesning og 1 t. øving En godkjent obligatorisk øvingsoppgave Innlevering av obligatorisk øvingsoppgave: 15. april i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret. I dette emnet studeres atferden til husholdninger og bedrifter, og hvordan atferden påvirkes av økonomiske rammebetingelser. Videre analyseres markedsformene fri konkurranse og monopol, mens andre markedsformer behandles mer summarisk. SV SØ 108 Innføring i makroøkonomisk analyse (Introduction to Macroeconomic Analysis) 1 semester (høst). 4 t. forelesning og 1 t. øving. To godkjente obligatoriske øvingsoppgaver. Innlevering av obligatoriske øvingsoppgaver: 1. oktober og 1. november i høstsemesteret og 1. mars og 15. april i vårsemesteret. 5 timers skriftlig prøve. Emnet bygger på SV SØ 100, SV SØ 106 og SV SØ 107 og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Emnet tar for seg bestemmelse av aktivitetsnivå, arbeidsledighet, prisstigning og rente i en liten åpen økonomi. Det legges vekt på å studere hvordan økonomisk politikk påvirker disse størrelsene. Det legges også stor vekt på sentrale problemstillinger knyttet til handelsbalanse-problemer og valutamarked i en økonomi som den norske. Videre gis en innføring i økonomisk vekstteori. SV SØ 110 Samfunnsøkonomisk prosjektvurdering (Cost-Benefit Analysis) Vekttall: 2,5 1 semester (vår) 2 t. forelesning og 1 t. øving. En godkjent obligatorisk øvingsoppgave. Innlevering av obligatorisk øvingsoppgave: 15. april i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret.

5 SIDE 158 Formål: Kurset gir en innføring i hovedprinsippene i samfunnsøkonomisk nyttekostnadsanalyse. Kurset skal sette studentene i stand til å gjennomføre og bruke denne type analyse som redskap for evaluering av offentlige tiltak. Fagtema som vil stå sentralt: Forskjell mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Generelle prinsipper for beregning av samfunnsøkonomiske nyttevirkninger og kostnader ved prosjekter Behandling av risiko, usikkerhet og tidsperspektiv Nytte-kostnadsanalyse og politisk beslutningsprosesser Fordelingseffekter av offentlige tiltak SV SØ 091 Fagdidaktikk i samfunnsøkonomi (Teaching Economics) Vekttall: 2,5 1 semester (høst). 2 t. forelesning. Forkunnskapskrav: Grunnfag i samfunnsøkonomi eller tilsvarende utdanning. Eksamen kan avlegges i samme semester som siste eksamen i grunnfaget. Emnet gir innføring i samfunnsøkonomifagets utvikling i et historisk perspektiv, fagets vitenskapssyn, ideologi og verdigrunnlag, fagets framstillingsformer, begreper og modellbruk der formidlingsaspektet står sentralt. Fagets anvendelse i økonomisk politikk og planlegging belyses, samt fagets plass og begrunnelse innenfor utdanningssystemet. SV SØ 205 Internasjonal økonomi (International Economics) 1 semester (vår) 4 t. forelesning og 1 t. øving To godkjente obligatorisk øvingsoppgaver Innlevering av obligatoriske øvingsoppgaver: 1. mars og 15. april i vårsemesteret og 1. oktober og 1. november i høstsemesteret. 5 timers skriftlig prøve. Emnet bygger på SV SØ 100, SV SØ 104 og SV SØ 108 og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Emnet gir en videregående analyse av inntektsdanning, arbeidsledighet, inflasjon og handelsbalanseproblemer i en åpen økonomi. Det legges vekt på analyser av makroøkonomisk politikk. Videre gis en innføring i teorien for internasjonal handel der det legges vekt på konsekvenser av internasjonal handel og handelspolitikk på velferd, næringssammensetning og inntektsfordeling. SV SØ 206 Næringsøkonomi og finansmarkeder (Industrial Economics and Financial Markets) Vekttall: 2,5 1 semester (vår) 2 t. forelesning og 1 t. øving En godkjent obligatorisk øvingsoppgave

6 SIDE 159 Innlevering av obligatorisk øvingsoppgave: 15 april i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret. Emnet bygger på SV SØ 104 og SV SØ 107 og eksamen i disse anbefales avlagt på for hånd. Emnet gir en videregående behandling av mikroøkonomiske problemstillinger. Det gis en innføring i spillteori med anvendelse på næringsøkonomiske problemstillinger der bedrifters valg av konkurransestrategier i situasjoner med gjensidig avhengighet mellom bedriftene står sentralt. Videre behandles individers beslutninger om sparing og låneopptak og beslutninger som tas under usikkerhet. Det gis en innføring i tilpasning i finansmarkedene der bl.a fordeling av finansformue mellom ulike aktiva behandles. SV SØ 207 Arbeidsmarkedsøkonomi (Labour Economics) Vekttall: 2,5 1 semester (vår) 2 t. forelesning og 1 t. øving En godkjent obligatorisk øvingsoppgave Innlevering av obligatorisk øvingsoppgave: 15. april i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret. Emnet bygger på SV SØ 104, SV SØ 107 og SV SØ 108 og eksamen i disse kursene anbefales avlagt på forhånd. Emnet gir en bred innføring i arbeidsmarkedsøkonomi og behandler bl.a. faktorer som påvirker etterspørsel etter og tilbud av arbeidskraft i en markedsøkonomi. Faktorer som påvirker yrkesdeltakelse og beslutninger om yrkesaktivitet innen familien/husholdninger blir behandlet. Videre diskuteres lønnsdanning og lønnsforskjeller innenfor og mellom bedrifter, investering i personkapital (human capital) og utdanning og migrasjon. Angående lønnsdanning behandles teorier for diskriminering, kompensasjon for ubekvemme arbeidsforhold, produktivitetsrelatert avlønning samt lønnsbestemmelse når arbeiderne er organisert. SV FEL 231 Metode I (Economic Methods I) 1 semester (høst). 4 t. forelesning og 1 t. øving. To godkjente obligatoriske øvingsoppgaver. Innlevering av obligatoriske øvingsoppgaver: 1. oktober og 1. november i høstsemesteret og 1. mars og 15. april i vårsemesteret. Kurset bygger på SV SØ 106 og eksamen i dette emnet anbefales avlagt på forhånd. Emnet gir studentene et grunnlag i matematikk som er nødvendig for å tilegne seg sentrale analysemetoder i økonomisk teori. Kurset vil særlig dreie seg om matematisk analyse med funksjoner av en og flere variable, samt lineær algebra.

7 SIDE 160 SV FEL 232 Metode II (Economic Methods II) 1 semester (høst). 4 t. forelesning og 1 t. øving. To godkjente obligatoriske øvingsoppgaver. Innlevering av obligatoriske øvingsoppgaver: 1. oktober og 1. november i høstsemesteret og 1. mars og 15. april i vårsemesteret. For å tallfeste sammenhenger som inngår i økonomiske modeller trengs data. Data inneholder usikkerhet og variasjon, og for å trekke ut informasjon benyttes statistiske metoder. Emnet vil bestå av sannsynlighetsregning, hypoteseprøving, estimering (koeffisientbestemmelse) og enkel regresjonsanalyse. SV SØ 001 Miljø- og ressursøkonomi (Environmental and Resource Economics) Vekttall: 2,5 1 semester (høst) 2 t. forelesning og 1 t. øving En godkjent obligatorisk øvingsoppgave Innlevering av obligatorisk øvingsoppgave: 1. november i høstsemesteret og 15. april i vårsemesteret. Mål: Emnet skal gi innsikt i miljø- og ressursøkonomiske kriterier som brukes for å vurdere (investerings-) prosjekt av betydelige konsekvenser for miljøet. Emnet skal også gi studentene innsikt i kostnader og gevinster knyttet til miljømotiverte reguleringstiltak. Innhold: Fagtemaer som vil stå sentralt: Etikk - hvordan veie dagens behov mot framtidige generasjoners behov? Hva skal vi mene med bærekraftig utvikling. Prinsippene for samfunnsøkonomisk analyse. Offentlig regulering - når og hvordan? Effektiv utnyttelse av miljøressurser. Teorien for optimal utnyttelse av ikke-fornybare og av fornybare ressurser. Forurensningskontroll - hvorfor og hvordan? Verdisetting av miljøressurser. Internasjonal miljøproblematikk og kontrolltiltak Metoder for miljøregnskap. SV SØ 002 Innføring i utviklingsøkonomi (Introductory Development Economics) 1 semester (vår) Eksamen 4 t. forelesning 5 timers skriftlig prøve Eksamensdager finnes i egen tabell bakerst i boka.

8 SIDE 161 Emnet gir en innføring i årsakene til økonomisk underutvikling og betingelser for økonomisk utvikling. Interne og eksterne hindringer for utvikling vil bli diskutert, med hovedvekt på de indre forholdene i utviklingslandene. Hovedtrekkene ved økonomisk underutvikling vil bli belyst med empirisk materiale. Viktige temaer vil være de ulike teoriene for dualøkonomier, sammenhengen mellom økonomisk vekst og utenrikshandel, forholdet mellom befolknings-vekst og økonomisk vekst, statens rolle i utviklingsprosessen, samt utviklingsbistandens muligheter og begrensninger. Emnet vil passe for studenter som arbeider med utviklings-problemer for eksempel innen økonomi, sosialantropologi, statsvitenskap, geografi og historie og masterprogrammet i Social Change. Emnet vil ikke kreve spesiell kunnskap i bruk av formelle (matematiske) modeller, og en vil i stedet stort sett bruke grafiske fremstillinger. HOVEDFAG Hovedfaget er et videregående studium i samfunnsøkonomi. En del nye tema tas opp, men sentrale tema fra emnene på lavere grad går igjen på hovedfag. Imidlertid stilles det større metodiske krav på hovedfag, noe som bl.a. avspeiles i at studentene må ta separate eksamener i matematikk og statistikk før de kan ta eksamen i hovedfagsemnene. I tillegg til de obligatoriske emnene skal studentene ta eksamen i tre valgfrie emner, der siktemålet er å gi studentene spesialisering innenfor visse deler av faget. Emnene kan i stor grad velges etter egne interesser, men det kan være en fordel å velge minst ett emne som har relevans for hovedoppgaven, som avslutter hovedfagsstudiet. Hovedfaget i samfunnsøkonomi er normert til fire semestre (40 vekttall) og består av: a) Obligatoriske emner: - SV SØ 304 Økonometri I 5 vekttall. - SV SØ 305 Videregående mikroøkonomisk analyse 5 vekttall. - SV SØ 306 Videregående makroøkonomisk analyse 5 vekttall. b) Valgfrie emner (SV SØ 341* - SV SØ 357*) 15 vekttall. c) SV SØ 390 Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi 10 vekttall. EMNEOVERSIKT Emne Tittel Vekttall Undervisning SV SØ 304 Økonometri I 5 H (V fom. 2002) SV SØ 305 Videregående mikroøkonomisk analyse 5 V SV SØ 306 Videregående makroøkonomisk analyse 5 H (2002) SV SØ 341* Kommunal økonomi 5 - SV SØ 342* Makroøkonomisk analyse av utviklingsland 5 - SV SØ 345* Arbeidsmarkedsøkonomi makro 5 - SV SØ 347* Åpen økonomi makro 5 - SV SØ 350* Økonometri II 2,5 - SV SØ 351* Tidsserieøkonometri 2,5 - SV SØ 352* Mikro- og paneldataøkonometri 2,5 - SV SØ 353* Informasjonsproblemer og økonomisk styring 5 - SV SØ 354* Internasjonal handel og økonomisk geografi 5 - SV SØ 355* Politisk økonomi 5 -

9 SIDE 162 Emne Tittel Vekttall Undervisning SV SØ 356* Utdanning og arbeidsmarked 5 - SV SØ 357* Videregående miljø- og ressursøkonomi 5 - SV SØ 390 Hovedoppgave i samfunnsøkonomi 10 H/V *-merkede emner undervises bare dersom det er interesse fra studentene og dersom instiuttet har tilstrekkelige undervisningsressurser. Oppstart av slike emner kunngjøres i forelesningskatalogen. Opptak til hovedfaget skjer kun hvert vårsemester med søknadsfrist 15. november i semesteret før. Opptak forutsetter cand.mag.-grad med mellomfag samfunnsøkonomi og bestått eksamen i SV FEL 231 og SV FEL 232, eller tilsvarende. Det kan søkes fakultetet om godkjenning av tilsvarende metodeutdanning fra andre universiteter og høgskoler. Det kan gis dispensasjon for regelen om cand.mag.-grad for studenter som har 70 vekttall eller mer. Studenter som blir tatt opp på hovedfag er i løpet av 1. semester forpliktet til å inngå hovedfagsavtale i henhold til de regler som til enhver tid er fastsatt av fakultetet. Eksamen i valgfrie emner arrangeres i det semesteret emnet undervises og semesteret etter. Dersom ressurssituasjonen gjør det mulig, kan eksamener arrangeres oftere. Ved oppmelding til eksamen må kandidaten oppgi hvilke av de valgfrie emner det skal avlegges eksamen i. Normalt gis det undervisning i tre valgfrie emner pr. semester, avhengig av interessen blant studentene og den faglige sammensetningen av staben. Eksamen i spesialkurs i samfunnsøkonomi fra andre universiteter kan godkjennes som valgfrie emner. Godkjennelse forutsetter at kursene har samme omfang og nivå som kursene som tilbys ved Institutt for samfunnsøkonomi. Overlapp med andre kurs gir vekttallsreduksjoner. Inntil ett kurs fra andre fag enn samfunnsøkonomi kan godkjennes som valgfritt emne dersom det har relevans for studentens hovedfagsstudium i samfunnsøkonomi. Slike kurs skal godkjennes på forhånd. SV SØ 390 er det siste hovedfagsemnet i samfunnsøkonomi og studentene melder seg til eksamen ved instituttet på eget skjema som fås ved instituttet, studentekspedisjonene og eksamenskontoret. Oppmeldingen må leveres senest åtte uker før den avsluttende prøven. Instituttet kan dispensere fra kravet om åtte uker. Sammen med oppmeldingen leveres fire eksemplarer av hovedfagsoppgaven. Det skal totalt trykkes fem eksemplarer av oppgaven, hvorav én beholdes av studenten. Den siste prøven i hovedfaget kan normalt ikke avvikles i sommerperioden 20. juni til 20. august. Studentene bør være oppmerksom på at sensur av hovedfagsoppgaver som leveres i periodene fra 15. november til 15. januar og 15. mai til 15. august kan ta lengre tid enn i andre perioder av året. EMNEBESKRIVELSER SV SØ 306 Videregående makroøkonomisk analyse (Advanced Macroeconomic Analysis) 1 semester (høst fom. 2002). 4 t. forelesning og 1 t. øving. To godkjente obligatoriske øvingsoppgaver.

10 SIDE 163 Innlevering av obligatoriske øvingsoppgaver: 1. mars og 15. april i vårsemesteret og 1.oktober og 1.november i høstsemesteret. 5 timers skriftlig prøve. Emnet bygger på mellomfag i samfunnsøkonomi, SV FEL 231 og SV FEL 232 og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. SV SØ 306 er en utdyping av SV SØ 108 og SV SØ 207 med mer inngående analyse av teorier for sysselsetting, inflasjon, konjunkturer, økonomisk vekst og betalingsbalanse-problemer. Bl.a. behandles forventningsdannelse, intertemporal tilpasning og virkninger av makroøkonomisk politikk som penge- og finanspolitikk, valutapolitikk og inntektspolitikk. Det legges særlig vekt på forhold som har betydning for utformingen av den makroøkonomiske politikken i en åpen økonomi med stor utenrikshandel. SV SØ 304 Økonometri I (Econometrics I) 1 semester (høst, vår fom. 2002). 4 t. forelesning og 1 t. øving. To godkjente obligatoriske øvingsoppgaver. Innlevering av obligatoriske øvingsoppgaver: 1. oktober og 1. november i høstsemesteret og 1. mars og 15. april i vårsemesteret. 5 timers skriftlig prøve. Emnet bygger på SV FEL 231 og SV FEL 232 og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Økonometri omhandler tallfesting av økonomiske sammenhenger og statistisk testing av økonomiske teorier. Herunder behandles hvordan ulike typer data kan fremskaffes, hvor pålitelig data er, og i hvilken grad tilgjengelige data svarer til de teoretiske variable. Videre gis en innføring i statistiske (økonometriske) metoder ved analyse og tolkning av data. Det vil bli gitt eksempler på bruk av empiriske metoder. I den forbindelse diskuteres mulige feilkilder i datamaterialet og svakheter ved de metoder som benyttes. SV SØ 305 Videregående mikroøkonomisk analyse (Advanced Microeconomic Analysis) 1 semester (vår). 4 t. forelesning og 1 t. øving. To godkjente obligatoriske øvingsoppgaver. Innlevering av obligatoriske øvingsoppgaver: 1. oktober og 1. november i høstsemesteret og 1. mars og 15. april i vårsemesteret. 5 timers skriftlig prøve. Emnet bygger på mellomfag samfunnsøkonomi og SV FEL 231 og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. SV SØ 305 gir dels en utdyping av mikroøkonomiske emner som er behandlet på grunn- og mellomfag og dels en innføring i nye mikroøkonomiske temaer. Emnet gir en metodisk videreføring av konsumentteorien, produsentteorien og markedsteorien og gir eksempler på anvendelser. Videre behandles bedrifters og individer tilpasning i situasjoner med mangelfull og skjevt fordelt informasjon mellom aktørene med eksempler fra forsikrings- og arbeidsmarkedet og offentlig sektor.

11 SIDE 164 SV SØ 341* Kommunal økonomi (Local Public Finance) Emnet bygger på mellomfag samfunnsøkonomi, SV FEL 231 og SV FEL 232, og de obligatoriske kursene på hovedfag, og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Emnet behandler offentlig sektor med særlig vekt på kommunesektoren. Emnet konsentrerer seg om den teoretiske begrunnelsen for offentlig sektor, teoretiske modeller for offentlig og kommunal adferd, og empiriske analyser av offentlig og kommunal virksomhet. Emnet representerer en utvidelse av obligatorisk pensum i offentlig økonomikk. SV SØ 342* Makroøkonomisk analyse av utviklingsland (Development Economics) Emnet bygger på mellomfag samfunnsøkonomi, SV FEL 231 og SV FEL 232, og de obligatoriske kursene på hovedfag, og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Emnet legger vekt på de indre forhold i u-land ved å drøfte strukturelle og institusjonelle hindringer for utvikling, og makroøkonomiske problemer på kort og mellomlang sikt. Emnet består av tre deler. Del 1 gir en generell innføring i hovedtrekk ved forskjellige underutviklede økonomier og ulike teorier om økonomisk underutvikling. Del 2 drøfter samspillet mellom den tradisjonelle jordbrukssektoren og den såkalte moderne sektor, spesielt industrisektoren, i forskjellige u-land. Del 3 drøfter makroøkonomisk stabiliseringspolitikk i u-land på kort og mellomlang sikt. SV SØ 345* Arbeidsmarkedsøkonomi - makro (Labour Economics - Macro) Emnet bygger på mellomfag samfunnsøkonomi, SV FEL 231 og SV FEL 232, og de obligatoriske kursene på hovedfag, og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Emnet knyttes særlig til behandlingen av arbeidsmarkedet i SV SØ 302. Innenfor emnet behandles teorier for lønnsforhandlinger, effektivitetslønn og insider-outsiderteorier. Det legges vekt på makroøkonomiske implikasjoner, spesielt hvordan slike teorier kan forklare arbeidsledighet og lønnsstivhet. Implikasjoner for økonomisk politikk og resultater fra an-

12 SIDE 165 vendte analyser diskuteres. En del av emnet behandler spesielt problemstillinger relevant for små åpne økonomier. SV SØ 347* Åpen økonomi - makro (Open Economy - Macro) Emnet bygger på mellomfag samfunnsøkonomi, SV FEL 231 og SV FEL 232, og de obligatoriske kursene på hovedfag, og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Emnet skal gi innsikt i sentrale problemstillinger og mekanismer i internasjonal økonomi som er relevant for Norge. De legges særlig vekt på monetære forhold som internasjonale kapitalbevegelser, valutakursbestemmelse og valutatilpasningsproblemer. Videre behandles makroøkonomiske problemstillinger knyttet til økonomisk integrasjon. Spesielt gis en analyse av EMS. SV SØ 357* Videregående miljø- og ressursøkonomi (Advanced Environmental and Resource Economics) Emnet bygger på mellomfag samfunnsøkonomi, SV FEL 231 og SV FEL 232, og de obligatoriske kursene på hovedfag, og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Kurset gir en innføring i økonomisk utnytting av naturressurser. Hensikten er å gi innsikt i sentrale problemstillinger og mekanismer vedrørende bruk av fornybare og ikke-fornybare ressurser. Bærekraftbegrepet og fordelingsproblemer mellom generasjoner vil stå sentralt. SV SØ 350* Økonometri II (Econometrics II) Vekttall: 2,5 2 t. forelesning. Emnet bygger på SV SØ 304 og eksamen i dette emnet anbefales avlagt på forhånd. Dette valgemnet i økonometri bygger på, utdyper og viderefører emner behandlet på SV SØ 304. Dette gjelder empirisk spesifikasjon av økonometriske modeller samt grunnleggende teori for estimering og hypotesetesting. Emnet behandler utvalgte anvendelser av generalisert minste kvadraters metode, problemer som skyldes ufullstendige målinger av de økonomiske variable, identifikasjon og estimering av simultane modeller.

13 SIDE 166 SV SØ 351* Tidsserieøkonometri (Econometrics of Time Series) Vekttall: 2,5 2 t. forelesning. Emnet bygger på SV SØ 304 og SV SØ 350 og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Emnet gir en videreføring av økonometriske metoder for analyser basert på tidsseriedata og behandler dynamisk modellering både av enkeltrelasjoner og systemer. I emnet behandles estimering av og empirisk testing i økonometriske modeller med stasjonære og ikke stasjonære variable. SV SØ 352* Vekttall: 2,5 Mikro- og paneldataøkonometri (Microeconometrics and Analysis of Panel Data) 2 t. forelesning. Emnet bygger på SV SØ 304 og SV SØ 350 og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Emnet gir en videreføring i metoder for analyse basert på mikrodata og behandler estimering av modeller for diskrete valg og seleksjonsproblemer. Videre gis en innføring i metoder for analyse av kombinerte tidsrekke og tverrsnittsdata (paneldata). SV SØ 353* Informasjonsproblemer og økonomisk styring (Information Problems and Economic Management) Emnet bygger på mellomfag samfunnsøkonomi, SV FEL 231 og SV FEL 232, og de obligatoriske kursene på hovedfag, og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Emnet gir en grunnleggende innføring i informasjonsøkonomi med vekt på to typer asymmetrisk informasjon: skjulte handlinger og skjult informasjon. Teorien anvendes til å studere prinsipper for utforming av belønningssystemer i organisasjoner. SV SØ 354* Internasjonal handel og økonomisk geografi (International Trade and Economic Geography)

14 SIDE 167 Emnet bygger på mellomfag samfunnsøkonomi, SV FEL 231 og SV FEL 232, og de obligatoriske kursene på hovedfag, og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Emnet gir en videregående analyse av handelsteoretiske spørsmål. Emnet gir en innføring i økonomisk geografi. Sentralt i emnet er drøfting av handelspolitiske virkemidler, handelsteori når det er stordriftsfordeler i produksjonen, hvordan handel påvirker kunnskapsutvikling og økonomisk vekst, ulike effekter som påvirker geografisk lokalisering av produksjon mellom land og regioner, samt virkninger av økonomisk globalisering. SV SØ 355* Politisk økonomi (Political Economy) Emnet bygger på mellomfag samfunnsøkonomi, SV FEL 231 og SV FEL 232, og de obligatoriske kursene på hovedfag, og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Mye av pensum i samfunnsøkonomi dreier seg om hvordan økonomisk politikk bør utformes. Dette emnet tar for seg hvordan økonomisk politikk faktisk utformes gjennom samspill mellom ulike samfunnsaktører, herunder velgerne, politiske partier og interessegrupper. Sentralt i emnet er hvordan organisering av politiske prosesser påvirker makroøkonomisk politikk og fordelingspolitikk SV SØ 356* Utdanning og arbeidsmarked (Education and Labour Markets) Emnet bygger på mellomfag samfunnsøkonomi, SV FEL 231 og SV FEL 232, og de obligatoriske kursene på hovedfag, og eksamen i disse anbefales avlagt på forhånd. Emnet studerer arbeidsmarkedets funksjonsmåte med grunnlag i mikroøkonomisk teori. I tilknytning til en videregående behandling av tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet legges det særlig vekt på å forstå samspillet mellom utdanning, arbeidstilbud og avlønning. Blant temaer som behandles her er betydningen av utformingen av utdanningssystemet for kvaliteten og fordelingen av humankapital. SV SØ 390* Hovedoppgave i samfunnsøkonomi (Thesis in Economics) Vekttall: 10 Forkunnskapskrav: Individuell veiledning Bestått cand.mag.-grad med mellomfag samfunnsøkonomi, SV FEL 231 og SV FEL 232.

15 SIDE 168 Hovedoppgaven kan innleveres uten bestemte frister, men Institutt for samfunnsøkonomi forbeholder seg retten til å overskride sensureringsfristen ved innlevering i perioden 15. november januar og 20. mai august. Hovedoppgaven og en muntlig prøve. Den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på hovedoppgaven. Emnet for oppgaven kan velges innenfor hele området av samfunnsøkonomiske emner. Opplegget for hovedoppgaven skal godkjennes av instituttet, som også oppnevner veileder for hver student. Hensikten med hovedoppgaven er at studenten skal få en viss øvelse i å arbeide selvstendig med en økonomisk problemstilling. Arbeider av rent beskrivende art godkjennes ikke. Oppgaven må inneholde økonomiske resonnementer. Det er utarbeidet egne retningslinjer for hovedoppgaven. Disse fås ved henvendelse til instituttet. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med hovedoppgaven. Den sikrer at studenten tilføres de nødvendige kunnskaper og innebærer en nødvendig kontroll ved innsamling og behandling av data. Veiledning er derfor obligatorisk del av studiet for de studenter som ønsker å levere en hovedfagsoppgave. Det anbefales at arbeidet med hovedoppgaven starter umiddelbart etter de obligatoriske kursene på hovedfag, og at arbeidet strekkes over to semestre samtidig som studenten følger undervisningen i de valgfrie emnene. Hovedoppgaven forutsettes å ha et omfang tilsvarende ett semesters arbeidsinnsats. SV SØ 390 er normalt siste hovedfagseksamen i samfunnsøkonomi og studentene melder seg til eksamen ved instituttet på eget skjema som fås ved instituttet, studentekspedisjonene og eksamenskontoret. Det må påregnes en periode på åtte uker fra oppmeldingen leveres og til den avsluttende prøven kan bli arrangert. Dersom studenten leverer inn hovedoppgaven etter 15. mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret, kan det ikke garanteres at sensur og muntlig prøve kan gjennomføres innen utgangen av henholdsvis vår - og høstsemesteret. Den siste prøven i hovedfaget kan normalt ikke avvikles i sommerperioden juni til 20. august. Studentene bør videre være oppmerksom på at sensur av hovedfagsoppgaver som leveres i perioden fra 15. november til 15. januar og 15. mai til 15. august kan ta vesentlig lengre tid enn i andre perioder av året. Emnet er reservert for studenter som er tatt opp på hovedfaget i samfunnsøkonomi. OVERGANGSORDNINGER Studenter som har bestått eksamen i MA001, MA100 eller tilsvarende før høstsemesteret 1997 får likestilt disse fagene med SV FEL 231. Studenter som har bestått eksamen i S101, S001 eller tilsvarende før høstsemesteret 1998 får likestilt disse fagene med SV FEL 232. VEKTTALLSREDUKSJONER Følgende vekttallsreduksjoner gjelder: SV SØ SV SØ vekttall SV SØ SV SØ vekttall SV SØ SV SØ vekttall SV SØ SV SØ vekttall

16 SV SØ SV SØ 206 2,5 vekttall SV SØ SV SØ 207 2,5 vekttall SV SØ SV SØ vekttall SV SØ SV SØ vekttall MA SV FEL vekttall MA SV FEL vekttall S SV FEL vekttall S SV FEL vekttall MF SIB1 - SV FEL vekttall SV SØ 343* - SV SØ 350* 2,5 vekttall SV SØ 343* - SV SØ 351* 2,5 vekttall SV SØ 343* - SV SØ 352* 2,5 vekttall SV SØ 344* - SV SØ 353* 5 vekttall SV SØ 348* - SV SØ 357* 5 vekttall DR. POLIT.-GRAD Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til institutt og fakultet. SIDE 169

SOSIALØKONOMI INNLEDNING GRUNNFAG MELLOMFAG EMNEEKSAMENER HOVEDFAG

SOSIALØKONOMI INNLEDNING GRUNNFAG MELLOMFAG EMNEEKSAMENER HOVEDFAG SIDE 198 GRUNNFAG MELLOMFAG EMNEEKSAMENER HOVEDFAG Vedtatt av NLH's råd 30. april 1981, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 23. mars 1999. INNLEDNING Sosialøkonomi

Detaljer

SAMFUNNSØKONOMI BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I SAMFUNNSØKONOMI MASTERGRAD I SAMFUNNSØKONOMI EMNER I SAMFUNNSØKONOMI

SAMFUNNSØKONOMI BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I SAMFUNNSØKONOMI MASTERGRAD I SAMFUNNSØKONOMI EMNER I SAMFUNNSØKONOMI SIDE 196 Bachelorgrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 20.02.03. Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 20.09.00, med endringer

Detaljer

BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I

BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I SIDE 266 Bachelorgrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 20.02.03. Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 20.09.00, med endringer

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 318 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.03.03 BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet mellom

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 36 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 18.02.2004. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 97 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 06.02.2006 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes

Detaljer

BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I SAMFUNNSØKONOMI MASTER I SAMFUNNSØKONOMI EMNER I SAMFUNNSØKONOMI EMNESAMLING (60 STUDIEPOENG)

BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I SAMFUNNSØKONOMI MASTER I SAMFUNNSØKONOMI EMNER I SAMFUNNSØKONOMI EMNESAMLING (60 STUDIEPOENG) SIDE 319 Bachelorfordypning vedtatt av Styret ved NTNU 16. desember 2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 6. februar 2006. Master vedtatt av Styret ved NTNU

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 421 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.03.03 BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet mellom

Detaljer

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap SIDE 75 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 8.3.2005 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 259 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 06.02.2006. BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet

Detaljer

SAMFUNNSØKONOMI BACHELORPROGRAM I SAMFUNNSØKONOMI MASTER I SAMFUNNSØKONOMI EMNER I SAMFUNNSØKONOMI ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSØKONOMI

SAMFUNNSØKONOMI BACHELORPROGRAM I SAMFUNNSØKONOMI MASTER I SAMFUNNSØKONOMI EMNER I SAMFUNNSØKONOMI ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSØKONOMI SIDE 309 Bachelorfordypning vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.11. Master vedtatt av Styret ved NTNU 20.09.00,

Detaljer

INTEGRERT 5-ÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT 5-ÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SIDE 356 Vedtatt i Styret 9. november 2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25. januar 2008 INNLEDNING Hva er samfunnsøkonomi? Samfunnsøkonomi er vitenskapen

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. SIDE 238 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. BACHELOR I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet

Detaljer

INTEGRERT 5-ÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT 5-ÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SIDE 310 Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27.01.2010. INNLEDNING Hva er samfunnsøkonomi? Samfunnsøkonomi er vitenskapen om

Detaljer

SAMFUNNSØKONOMI BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I SAMFUNNSØKONOMI MASTER I SAMFUNNSØKONOMI EMNER I SAMFUNNSØKONOMI

SAMFUNNSØKONOMI BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I SAMFUNNSØKONOMI MASTER I SAMFUNNSØKONOMI EMNER I SAMFUNNSØKONOMI SIDE 332 SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI Bachelorfordypning vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 13.01.09. Master vedtatt

Detaljer

SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 355

SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 355 SIDE 355 Bachelorfordypning vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.12. Master vedtatt av Styret ved NTNU 20.09.00,

Detaljer

FØRSKOLEPEDAGOGIKK HOVEDFAG

FØRSKOLEPEDAGOGIKK HOVEDFAG SIDE 143 HOVEDFAG Studieplan godkjent av DMMH 19.08.1985 og vedtatt av UNIT/AVH 20.08. 1985, med endringer senest 24. mars 1998. INNLEDNING Hovedfagsstudiet i førskolepedagogikk er et avtalefestet samarbeidstiltak

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 305 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 15.01.09. ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Årsstudiet i samfunnskunnskap

Detaljer

Valgemner master samfunnsøkonomi Hildegunn E. Stokke

Valgemner master samfunnsøkonomi Hildegunn E. Stokke Valgemner master samfunnsøkonomi 2016-17 Hildegunn E. Stokke Omfanget av valgemner i masterstudiet Master i samfunnsøkonomi (2-årig) - 30 studiepoeng fra de valgbare SØK3500 og FIN3000 emnene Integrert

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999.

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999. SIDE 166 EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999. INNLEDNING Studiet tar sikte på

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest FINANSIELL ØKONOMI SIDE 65 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27.01.2015. Studietilbud

Detaljer

POL1001 Politisk teori og politisk atferd 1. semester/høst SØK1000 (inkl. Ex.fac.) Innføring i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi

POL1001 Politisk teori og politisk atferd 1. semester/høst SØK1000 (inkl. Ex.fac.) Innføring i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi SIDE 275 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2012. BACHELOR I Kort om politisk økonomi Politisk økonomi er studiet

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25. SIDE 129 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25. januar 2008 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 10.

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 10. SIDE 104 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 10. januar 2007 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet

Detaljer

Velkommen nye studenter på bachelor og årsstudium i samfunnsøkonomi

Velkommen nye studenter på bachelor og årsstudium i samfunnsøkonomi Velkommen nye studenter på bachelor og årsstudium i samfunnsøkonomi 1 Hvorfor samfunnsøkonomi? Å delta i samfunnsdebatten krever innsikt og forståelse for økonomiske sammenhenger Bachelor i samfunnsøkonomi

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 118 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 13.01.09. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest FINANSIELL ØKONOMI SIDE 71 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14.12.2015. Studietilbud

Detaljer

.2120,6.$'0,1,675$7,97678',80

.2120,6.$'0,1,675$7,97678',80 ØKONOMISK-ADMINISTRATIVT STUDIUM SIDE 257.2120,6.$'0,1,675$7,97678',80 Vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet 26. januar 1987, med endringer vedtatt senest 23. mars 1999. &$1'0$**5$'0('',3/20233*$9(,.2120,6.

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011.

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. SIDE 104 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. MASTERPROGRAM I INNLEDNING Finansiell økonomi er

Detaljer

Programplan med spesialiseringsprofiler opptak høsten 2012 MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

Programplan med spesialiseringsprofiler opptak høsten 2012 MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Masterprogrammet bygger på en bachelorgrad i økonomi og administrasjon, slik denne graden er formulert av Nasjonalt råd for økonomisk administrative fag (NRØA). Disse

Detaljer

SOSIOLOGI INNLEDNING EMNEOVERSIKT EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG

SOSIOLOGI INNLEDNING EMNEOVERSIKT EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG SIDE 215 EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG Vedtatt av NLHTs råd 06.03.70, med endringer vedtatt av fakultetet senest 23. mars 1999. INNLEDNING Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene

Detaljer

Velkommen nye studenter på 5-årig master i samfunnsøkonomi

Velkommen nye studenter på 5-årig master i samfunnsøkonomi Velkommen nye studenter på 5-årig master i samfunnsøkonomi 1 Program 11.15-12.00: Litt om samfunnsøkonomi Studieprogrammet 12.15-14.00 (D1): Foredrag Knut Anton Mork: IT-revolusjonen trenger økonomer,

Detaljer

D. Begg, S. Fischer og R. Dornbusch: Economics, 4. utg., McGraw-Hill L. Johansen: Opptakt til sosialøkonomien, Universitetsforlaget 1990.

D. Begg, S. Fischer og R. Dornbusch: Economics, 4. utg., McGraw-Hill L. Johansen: Opptakt til sosialøkonomien, Universitetsforlaget 1990. Det anbefales at pensumlistene leses på bakgrunn av de opplysningene som er gitt i fagbeskrivelsene i Studiehåndboka. Studiehåndboka 1995/96 fås kjøpt på TAPIR. 1 SOSØK 1 - GRUNNFAG Oversikt: L. Johansen:

Detaljer

Master i finansiell økonomi har mange søkere og en gjennomsnittskarakter på C er derfor ingen garanti for opptak.

Master i finansiell økonomi har mange søkere og en gjennomsnittskarakter på C er derfor ingen garanti for opptak. SIDE 122 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2012. Kort om finansiell økonomi Finansiell økonomi er

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 278 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 11.2.2013. BACHELOR I Kort om politisk økonomi Politisk økonomi er studiet

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

SOSIALANTROPOLOGI FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG

SOSIALANTROPOLOGI FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG SIDE 183 FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. februar 1982. Innledning Sosialantropologien er det sammenlignende studium

Detaljer

Studieplan Tromsø Bachelor i samfunnsøkonomi. Handelshøgskolen

Studieplan Tromsø Bachelor i samfunnsøkonomi. Handelshøgskolen Studieplan Tromsø Bachelor i samfunnsøkonomi 2018 Handelshøgskolen Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i samfunnsøkonomi Nynorsk: Bachelorprogram i samfunnsøkonomi Engelsk: Bachelor's Degree Programme

Detaljer

SAMFUNNSKUNNSKAP EMNEEKSAMENER FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL FAGEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL

SAMFUNNSKUNNSKAP EMNEEKSAMENER FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL FAGEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL SIDE 175 EMNEEKSAMENER FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL FAGEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 25. januar 1993.

Detaljer

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning SIDE 279 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.01.07. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap

Detaljer

BACHELORPROGRAM I SAMFUNNSØKONOMI INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

BACHELORPROGRAM I SAMFUNNSØKONOMI INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 153 Bachelorfordypning vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27.01.2015. Master vedtatt

Detaljer

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Fastsatt av Kollegiet ved Norges Handelshøyskole 19. mars 1996 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universitet og høgskoler 37, 46 og 50.

Detaljer

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER OM INTERNASJONALE FORHOLD

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER OM INTERNASJONALE FORHOLD SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER OM INTERNASJONALE FORHOLD SIDE 249 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER OM INTERNASJONALE FORHOLD Det norske samfunn og norsk næringsliv preges i stigende grad av internasjonalisering.

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å

Detaljer

ØKONOMISK-ADMINISTRATIVT STUDIUM

ØKONOMISK-ADMINISTRATIVT STUDIUM SIDE 261 Vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet 26. januar 1987, med endringer vedtatt senest 9.februar 2001. CAND.MAG.-GRAD MED DIPLOMOPPGAVE I ØKONOMISK- ADMINISTRATIVE FAG STORFAG ØKONOMISK-ADMINISTRATIVE

Detaljer

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 28. mars 1999.

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 28. mars 1999. SIDE 156 SAMFUNNSKUNNSKAP 6$0)8116.8116.$3 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 28. mars 1999. *5811)$* 0(//20)$*,11/('1,1* Studiet tar sikte på å utdanne

Detaljer

Emne Tittel Vekttall Underv. SV SA 005 Sosial- og velferdspolitikk I 2 H SV SA 007 Prosjektoppgave i helse- og sosialadministrasjon

Emne Tittel Vekttall Underv. SV SA 005 Sosial- og velferdspolitikk I 2 H SV SA 007 Prosjektoppgave i helse- og sosialadministrasjon SIDE 185 Vedtatt i Kollegiet 10. mars 1993, med endringer vedtatt i Kollegiet senest 29. mars 2000 og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 12. desember 2000. EMNEEKSAMENER HOVEDFAG

Detaljer

Velkommen som student i samfunnsøkonomi

Velkommen som student i samfunnsøkonomi Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor med fordypning i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Bachelor i politisk økonomi Instituttleder Torberg Falch Program for dagen 15.15-15.30 Om studiene

Detaljer

ØKONOMISK-ADMINISTRATIVT STUDIUM

ØKONOMISK-ADMINISTRATIVT STUDIUM SIDE 254 Vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet 26. januar 1987, med endringer vedtatt senest 9.februar 2001. CAND.MAG.-GRAD MED DIPLOMOPPGAVE I ØKONOMISK- ADMINISTRATIVE FAG STORFAG ØKONOMISK-ADMINISTRATIVE

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre

Detaljer

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADER INNEN DE HISTORISK- FILOSOFISKE OG SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG

FORSKRIFT OM GRADER INNEN DE HISTORISK- FILOSOFISKE OG SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG SIDE 348 Forskrift om grader innen de historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag FORSKRIFT OM GRADER INNEN DE HISTORISK- FILOSOFISKE OG SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG Fastsatt av Kollegiet 16. september

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Vedtatt av Høgskolestyret 22. februar 1990 og med endringer vedtatt av fakultet senest 5. desember 2000.

Vedtatt av Høgskolestyret 22. februar 1990 og med endringer vedtatt av fakultet senest 5. desember 2000. SIDE 72 Vedtatt av Høgskolestyret 22. februar 1990 og med endringer vedtatt av fakultet senest 5. desember 2000. EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG INNLEDNING Idrettsvitenskap dreier seg om alle

Detaljer

Velkommen som ny student!

Velkommen som ny student! Velkommen som ny student! Orienteringsmøte høsten 2015 5-årig master i samfunnsøkonomi MSØK5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) - Institutt for samfunnsøkonomi Orientering Viktige

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Studiet består av emneeksamener som kan kombineres til grunnfag, mellomfag og hovedfag eller som kan brukes som frie vekttall i en cand.mag.-grad.

Studiet består av emneeksamener som kan kombineres til grunnfag, mellomfag og hovedfag eller som kan brukes som frie vekttall i en cand.mag.-grad. SIDE 194 Vedtatt av NLHTs råd 06.03.70, med endringer vedtatt av fakultetet senest 23. januar 2001. EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG INNLEDNING Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

IDRETTSVITENSKAP INNLEDNING EMNEOVERSIKT EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG

IDRETTSVITENSKAP INNLEDNING EMNEOVERSIKT EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG SIDE 89 EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG Vedtatt av Høgskolestyret 22. februar 1990 og med endringer vedtatt av fakultetsrådet senest 23.mars 1999. INNLEDNING Idrettsvitenskap dreier seg om alle

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 10 Studieplan 2016/2017 Emnegruppe i økonomi og administrasjon Studiepoeng: 32,5 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 32,5 studiepoeng, deltidsstudium over 1 år. Studiet tilbys

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SIDE 170 SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI Bachelorfordypning vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27.01.2015. Master vedtatt

Detaljer

FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE STU- DIEÅRET 2001/2002

FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE STU- DIEÅRET 2001/2002 SIDE 319 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE STU- DIEÅRET 2001/2002 Ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse forhåndslegges alle skriftlige eksamener på lavere grad for ett

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PhD-PROGRAMMET I SAMFUNNSØKONOMI

STUDIEPLAN FOR PhD-PROGRAMMET I SAMFUNNSØKONOMI 208 STUDIEPLAN FOR PhD-PROGRAMMET I SAMFUNNSØKONOMI Studieplanen er hjemlet i Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), vedtatt i styret ved

Detaljer

Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 23. januar 2001.

Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 23. januar 2001. SIDE 207 Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 23. januar 2001. GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG EMNEEKSAMENER INNLEDNING Statsvitenskap er studiet av politisk virksomhet i

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier 1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen

Detaljer

,'5(7769,7(16.$3. Vedtatt av Høgskolestyret 22. februar 1990 og med endringer vedtatt av fakultetsstyret senest 14. desember 1999.

,'5(7769,7(16.$3. Vedtatt av Høgskolestyret 22. februar 1990 og med endringer vedtatt av fakultetsstyret senest 14. desember 1999. IDRETTSVITENSKAP SIDE 83,'5(7769,7(16.$3 Vedtatt av Høgskolestyret 22. februar 1990 og med endringer vedtatt av fakultetsstyret senest 14. desember 1999. (01((.6$0(1(5 *5811)$* 0(//20)$* +29(')$*,11/('1,1*

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1012 MAKROØKONOMISK ANALYSE MACROECONOMIC ANALYSIS

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1012 MAKROØKONOMISK ANALYSE MACROECONOMIC ANALYSIS Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK1012 MAKROØKONOMISK ANALYSE MACROECONOMIC ANALYSIS Faglig kontakt under eksamen: Hans Bonesrønning Tlf.:

Detaljer

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor For opptak til mastergradsprogram i sosiologi kreves avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi, eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum

Detaljer

Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 23. januar 2001.

Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 23. januar 2001. SIDE 212 Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 23. januar 2001. GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG EMNEEKSAMENER INNLEDNING Statsvitenskap er studiet av politisk virksomhet i

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Matematikk 2. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2011/2012. Matematikk 2. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Studieplan 2011/2012 Matematikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet gir 30 studiepoeng og går over to semester. Innledning Matematikk 2 skal forberede studentene på praktisk lærerarbeid

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 24.05.2013 Eksamenstid (fra-til): 09.00 14.00

Detaljer

Kommunal økonomi og ledelse

Kommunal økonomi og ledelse Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kommunal økonomi og ledelse Beskrivelse av studiet Offentlig sektor står overfor store utfordringer

Detaljer

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 20. mars 2001.

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 20. mars 2001. SIDE 147 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 20. mars 2001. GRUNNFAG MELLOMFAG INNLEDNING Studiet tar sikte på å utdanne lærere i samfunnskunnskap, og å

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

D. Begg, S. Fischer og R. Dornbusch: Economics, 4. utg., McGraw-Hill L. Johansen: Opptakt til sosialøkonomien, Universitetsforlaget 1990.

D. Begg, S. Fischer og R. Dornbusch: Economics, 4. utg., McGraw-Hill L. Johansen: Opptakt til sosialøkonomien, Universitetsforlaget 1990. Det anbefales at pensumlistene leses på bakgrunn av de opplysningene som er gitt i fagbeskrivelsene i Studiehåndboka. Studiehåndboka 1996/97 fås kjøpt på TAPIR. 1 SOSØK 1 - GRUNNFAG Oversikt: L. Johansen:

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Internasjonale relasjoner

Internasjonale relasjoner NO EN Internasjonale relasjoner Vil du studere internasjonale forhold? Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme og sikkerhetspolitikk? Da er

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Econ1220 Høsten 2006 Innledning Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Internasjonal politisk økonomi (vår 2019) Studiepoeng: Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER SIDE 15 ÅRSSTUDIER Årsstudier er et eget studieprogram på ett år (60 studiepoeng) fra ett eller flere fagområder. I noen årsenheter er alle emnene obligatoriske, mens du i andre kan velge mellom flere

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSØKONOMI 1 og 2 ELEVER 2016

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSØKONOMI 1 og 2 ELEVER 2016 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSØKONOMI 1 og 2 ELEVER 2016 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3025, SAM3027 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfrie programfag Årstrinn:

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Studentsider Studieplan Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Beskrivelse av studiet Dette videreutdanningskurset skal bidra til å styrke studentenes kunnskaper, ferdigheter og didaktiske

Detaljer