Råd om 12 prioriterte forbedringstiltak for arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Råd om 12 prioriterte forbedringstiltak for arbeidet med helhetlig vannforvaltning"

Transkript

1 Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 14 juni 2016 Råd om 12 prioriterte forbedringstiltak for arbeidet med helhetlig vannforvaltning I mandatet fremgår det at Direktoratsgruppen skal medvirke til at Norge oppfyller kravene i vannforskriften og vanndirektivet, og gi råd og ta initiativ overfor Departementsgruppen. Basert på en omfattende spørreundersøkelse om planarbeidet og påfølgende prioriteringer, er Direktoratsgruppens råd til departementsgruppen at de følgende 12 forbedringstiltak. Direktoratsgruppen anser dette for å være prioriterte hovedgrep for å oppnå en forenklet og mer effektiv gjennomføring av vannforskriften, og legge grunnlaget for bedre, reviderte planer i 2021: Statlig styring 1. Tydeligere fellesføringer 1 om deltakelse i planarbeid og gjennomføring 2. Tidligere avklaring av nasjonale målkonflikter 3. Tilstrekkelige ressurser til bedre kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak Arbeidet i vannregionene 4. Harmonisert og stabil koordinering i vannområdene 5. Redusert detaljeringsgrad i planarbeidet 6. Tydeligere prioritering i vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer 7. Bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning 8. Enklere og mer effektiv planprosess 9. Bedre samordning med andre planer etter plan- og bygningsloven Veiledning og verktøy 10. Tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt 11. Revidert og forbedret veiledning 12. Videreutviklet og forbedret Vann-nett Mange av disse prioriterte forbedringstiltakene er vinn-vinn tiltak som vil gi positiv effekt på flere av de 11 temaområdene som er evaluert. 1 Begrepet «fellesføringer» kommer fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) sin rapport «Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning» (2014:07) som bl.a. påpeker at «samordningsdepartementer kan få inn såkalte fellesføringer i alle tildelingsbrev slik at samtlige virksomheter pålegges samordningsråd fra sentralt hold, for eksempel om å ivareta et tverrsektorielt hensyn».

2 A. Bakgrunn for de prioriterte forbedringstiltakene Behovet for evaluering og forbedringer Vi står ved et vannskille. Første runde med å utarbeide regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hele landet er avsluttet. Planene er vedtatt i fylkestingene, og ligger til departementsgodkjenning før de skal rapporteres til ESA. Planene skal følges opp og tiltaksprogrammene gjennomføres i årene , tiltak skal være operative og rapporteres ved utgangen av Planene skal revideres hvert sjette år, første gang til Fordi vannforvaltningsplanene skal revideres regelmessig er det viktig at vi benytter muligheten til å lære mest mulig av denne første, landsdekkende planleggingsfasen Dette vil gi et grunnlag for å gjennomføre tiltak som kan forbedre, effektivisere og forenkle arbeidet i kommende faser, og dermed legge grunnlaget for bedre, reviderte planer i Det vil være viktig å få gjennomført flest mulig av forbedringstiltakene så tidlig som mulig i fasen , slik at de rekker å gi positiv effekt i planarbeidet. Arbeidet med evalueringen I Direktoratsgruppens møte 24. september 2014 diskuterte gruppen behovet for evaluering av organisering og revidering eller nytt veiledningsmateriale, med sikte på å forbedre planarbeidet I møter 20. og 21. januar 2015 jobbet Direktoratsgruppen med bidrag fra Nasjonal referansegruppe fram forslag til tema for evaluering av planarbeidet Et utkast til opplegg for evaluering ble drøftet på møte mellom Direktoratsgruppen og Nasjonal referansegruppe 21. april Direktoratsgruppen besluttet å gjennomføre en bred spørreundersøkelse i vannforvaltningen på alle nivåer for å få et representativt grunnlag for evalueringen. I tillegg var det enighet om å anbefale interne evalueringer hos myndighetene i Direktoratsgruppen og organisasjonene i Nasjonal referansegruppe. Den brede spørreundersøkelsen ble gjennomført i oktober og november Totalt ble spørreundersøkelsen sendt til nær 1400 aktører fra lokalt, regionalt og direktorats- nivå innen vannforvaltningen, hvorav 249 responderte. Kjernegruppen på 123 involverte i vannforvaltningen bestod av direktoratsgruppen, nasjonal referansegruppe, vannregionmyndigheter, fylkeskommuner, og prosjektledere i vannområdene. Her fikk man en svarprosent på over 38 %. Spørreundersøkelsen hadde spørsmål med lukkede svaralternativer samtidig som det er mange åpne kommentarfelt. Resultatene fra undersøkelsen blir dermed både statistikk, men ikke minst en stor mengde kvalitative data som gir dypere innsikt i de opplevde utfordringer og forslag til forbedringer fra aktører fra ulike nivå. Hensikten med undersøkelsen var å framskaffe et bredest mulig vurdering fra alle nivåer, å samle kommentarer på utfordringer i arbeidet, og særlig å motta konkrete forbedringsforslag for kommende faser. 1

3 Resultatene av spørreundersøkelsen Resultatene av evalueringen er gitt i vedlagte rapport «oppsummering av spørreundersøkelse evaluering av vannforskriftarbeidet ». De 44 utsagnene med lukkede svaralternativer i spørreundersøkelsen var «positive» utsagn basert på målsetninger og oppgaver i vannforskriften, plan- og bygningsloven, samt mandater og oppdragsbrev. Totalt sett var respondentene mer enige enn uenige til 42 av 44 utsagn, noe som må sies å være et svært positivt resultat. Miljødirektoratet har hentet ut statistikk og sortert de innkomne kommentarene om opplevde utfordringer og forslag til forbedringer fra spørreundersøkelsen. Dette er grunnlaget for vedlagte rapport som oppsummerer resultatene. Deretter ble prioriteringer med utgangspunkt i innkomne utfordringer og forbedringsforslag drøftet i Direktoratsgruppens møte 16. og 17. februar. Nasjonal referansegruppe deltok med innspill første dag i møtet. Her hadde direktoratene og organisasjonene også mulighet til å bidra med relevante momenter fra sine interne evalueringer. Dette notatet med konkrete, prioriterte forbedringstiltak for oversendelse til Departementsgruppen ble behandlet av Direktoratsgruppen 19. og 20. april Nasjonal referansegruppe bidro med innspill 19. april. Mange av disse prioriterte forbedringstiltakene er vinn-vinn tiltak som vil gi positiv effekt på flere av de 11 temaområdene som er evaluert. Spørreundersøkelsen har resultert i et stort antall konkrete og detaljerte forbedringsforslag ut over de 12 hovedgrepene som Direktoratsgruppen har prioritert fram her. Disse tar Direktoratsgruppen med seg i det videre arbeidet i de tematiske prosjektene som jobber med å utarbeide eller revidere veiledning, samt opplæring og oppfølging av arbeidet regionalt og lokalt. B. Om de 12 prioriterte forbedringstiltakene Basert på innspillene fra spørreundersøkelsen har Direktoratsgruppen med innspill fra Nasjonal referansegruppe prioritert frem 12 forbedringstiltak for oversendelse til Departementsgruppen. Rådene er på tre ulike nivåer: statlig styring (hovedsakelig departementenes ansvar), arbeid i vannområdene (hovedansvar direktorater og vannregionmyndigheter), og veiledning og verktøy (hovedansvar direktoratene). På de neste sidene er forbedringstiltakene begrunnet og utdypet. For tiltak 1 og foreligger i tillegg egne dokumenter med råd fra direktoratsgruppen til departementsgruppen. Notatet har følgende vedlegg: Oppfølging av de enkelte forbedringstiltak. Utsjekk mot «key imlementation gaps» i OECD Multi-level Water Governance Initiative (2011). Utsjekk mot OECD Principles on Water Governance (2015). Oppsummering av spørreundersøkelse evaluering av vannforskriftarbeidet

4 Statlig styring 1. Tydeligere fellesføringer 2 om deltakelse i planarbeid og gjennomføring Det har vært uklare forventninger til leveranse og deltagelse fra sektormyndighetene. Det har i flere regioner vært variabel deltagelse fra enkelte sektormyndigheter. Hva sektormyndighetens rolle skal være i VRU har fremstått som uklart. Dette har blitt opplevd som at arbeidet har blitt nedprioritert av enkelte myndigheter. Det har vært til dels betydelig sektortankegang, der sektorens egne interesser har stått i veien for en helhetlig tilnærming. Statlig styring må bidra til forventningsavklaring for hvordan sektorene skal delta på ulike ansvarsområder og ulike nivå i planleggingen. Nasjonale føringer innen ulike sektorer (tydeliggjøring av ambisjonsnivået) må foreligge i forkant av planarbeidet. Deltagelsen fra sektormyndigheter må tilpasses ansvarsområde og forvaltningsnivå. Koblingen mellom prosessreglene i plan- og bygningsloven og vannforskriften må klargjøres. Departementene. Se separat dokument «Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning ». 2. Tidligere avklaring av nasjonale målkonflikter På flere felt har det vært sene eller manglende nasjonale avklaringer og føringer. Det fremstår som om ambisjonsnivået ikke har vært avstemt mellom departementene på forhånd, og det brukes for lang tid på prinsipielle avklaringer. I planarbeidet har dette medført en opplevd målkonflikt mellom nasjonale sektormål og regionale eller lokale mål. Tydelige nasjonale målavklaringer (tydeliggjøring av ambisjonsnivået) må foreligge i forkant av planarbeidet. Grenser for handlingsrom og ambisjonsnivå innen den enkelte sektor må på plass. Dette vil også bidra til en tydeliggjøring og klargjøring av det regionale handlingsrommet. Departementene. Tiltaket bidrar også til tiltak nr Begrepet «fellesføringer» kommer fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) sin rapport «Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning» (2014:07) som bl.a. påpeker at «samordningsdepartementer kan få inn såkalte fellesføringer i alle tildelingsbrev slik at samtlige virksomheter pålegges samordningsråd fra sentralt hold, for eksempel om å ivareta et tverrsektorielt hensyn». 3

5 3. Tilstrekkelige ressurser til bedre kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak Det har vært generell mangel på ressurser til arbeidet. Manglende finansiering av overvåking har ført til at kunnskapsgrunnlaget om vannforekomstene i mange tilfeller er for dårlig, og i tillegg har det gitt mangelfullt beslutningsgrunnlag om kostnader og nytte. Manglende langsiktig finansiering har medført lav forutsigbarhet i arbeidet, dette gjelder for eksempel bemanning i vannområdene, vannregionene og sektormyndighetene. Det må etableres en mer langsiktig og forutsigbar ressurssituasjon som er tilpasset det nasjonale ambisjonsnivået. Departementene. Tiltaket bidrar også til tiltakene nr. 4 og 7. Arbeidet i vannregionene 4. Harmonisert og stabil koordinering i vannområdene Kommunene har en nøkkelrolle for å oppnå god lokal forankring og medvirkning, men mange vannområder har hatt utilstrekkelig organisering med utydelig mandat og manglende betingelser for arbeidet. Vannområdekoordinator fremheves som en nøkkel til suksess i vannområdene, men mange har hatt uforutsigbare ansettelsesforhold og flere har sluttet. Ikke alle sentrale og regionale myndigheter har mulighet til å delta på vannområdenivå. Forbedringspunkter: Det må etableres en stabil samfinansiering av vannområdekoordinatorer mellom stat, fylkeskommune og kommunene. Direktoratene må sørge for at veiledning er god, lett å følge og ferdig i tide. Vannregionmyndighetene må se på organiseringen av vannområdene og harmonisere planarbeidet. Det må legges til rette for at sentrale og regionale kan myndigheter delta med innspill til arbeidet i vannområdene, direkte eller via vannreigonmyndigheten. Arbeidet tydeliggjør at det er behov for miljøkompetanse i mange av kommunene for å følge opp vannforvaltningen. Departementene (finansiering - se tiltak nr. 3). Direktoratsgruppen (veiledning se tiltak nr. 11). Vannregionmyndighetene (oppfølging av vannområdene). Vannregionmyndighetene (tilrettelegging for innspill fra ulike myndigheter). Tiltaket bidrar også til tiltak nr. 7 4

6 5. Redusert detaljeringsgrad i planarbeidet Detaljeringsgraden ned på hver vannforekomst har vært for høy. Det har ført til at forvaltningsplanene har blitt ugjennomtrengelige, og helheten i nedbørfeltene med tilhørende kystområder faller bort. Arbeidet mangler en logisk rød tråd fordi miljømålene står i forvaltningsplanen og tiltakene skilles ut tiltaksprogrammene. Grunnlaget for lokalt eierskap reduseres når tiltaksprogrammene ikke kobles til nedbørfeltet, men er koblet til hver vannforekomst og kun framstilt samlet på vannregionnivå. Tiltakstypene i tiltaksmodulen er for detaljerte og foregriper sektorbehandlingen. Forbedringspunkter: Planene og tiltaksprogrammene må utarbeides på mer håndterbart og overordnet nivå, med utgangspunkt i nedbørfelt med tilhørende kystområder. Gruppering av vannforekomster med samme vanntype og påvirkningsbilde vil redusere detaljomfanget og dermed arbeidsbyrden, og muliggjøre bruk av representativ overvåking som begrenser samlet overvåkingsbehov. Inndelingen av vannforekomster må harmoniseres nasjonalt. Det må skilles mellom grunnleggende tiltak og supplerende tiltak. Antall tiltakstyper må reduseres, og sektorenes (og tiltakshavers) virkemidler og ansvar må tydeliggjøres i et felles dokument. Veiledningsmateriale og maler må gjennomgås og bygges opp på nytt basert på de ulike evalueringene erfaring fra andre land, samt råd fra kollegavurdering av tiltaksprogram for Glomma. Vann-Nett må systematiseres og forbedres. Direktoratsgruppen har hovedansvaret og må få mandat og ressurser til å gjøre denne jobben. Direktoratsgruppen (veiledning se tiltak nr. 11). Direktoratsgruppen (verktøy se tiltak nr. 12). 6. Tydeligere prioritering i vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Vannforvaltningsplanene mangler tydelige prioriteringer og avgrensing knyttet til måloppnåelse. Tiltakene kom inn for seint i planprosessen slik at prioriteringene ikke kunne gjøres. Planene og tiltaksprogrammene mangler både overslag over kostnader og vurderinger av nytte, særlig kvalitative beskrivelser av økosystemtjenestene fra vannmiljøet. Forbedringspunkter: Prioriteringer innenfor de ulike problemområdene må gjøres, både lokalt, regionalt og nasjonalt. I planarbeidet er det viktig å fordele tiltakene geografisk og over tid (planperiodene) og vurdere miljømåloppnåelse. Når sektorene deltar med forslag til tiltak må de samtidig gjøre sine prioriteringer og ta stilling til måloppnåelsen og eventuell tidsutsettelse. Direktoratene må utarbeide økonomiveiledning som en integrert del av arbeidet med tiltaksprogrammene. Det må også gjøres en jobb på hvordan framstille og verdisette økosystemtjenestene og nytten av disse. Uforholdsmessige kostnader er særlig knyttet til vurdering av mindre strenge miljømål, her trenges det veiledning og føringer om hvilket nivå og hvem som skal gjøre disse vurderingene. Direktoratsgruppen (veiledning se tiltak nr. 11). Den enkelte myndighet (delta med forslag til tiltak og prioriteringer). 5

7 7. Bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning Det har vært lav medvirkning i alle ledd i vannregionene. Involvering fra frivillige organisasjoner, allmenne interesser, privat sektor, politikere og enkeltpersoner har vært for dårlig. Arbeidet har ikke foregått på et nivå som engasjerer folk. Informasjonen har vært for lite tilpasset de enkelte målgruppene. Fremmedgjørende kommunikasjon («stammespråk») har skapet distanse. Tilgjengelige verktøy for synliggjøring av planarbeidet for allmennheten har manglet. Miljømålene har ikke blitt oversatt til brukermål slik at folk forstår betydningen av arbeidet. Det er usikkerhet i vannområdene og vannregionene om hvordan informasjonen som kommer fra interessentene skal ivaretas og brukes videre. Finansiering av lokale koordinatorer som kan ivareta informasjon og medvirkning på det lokale nivået har vært usikker. Gode erfaringer bør fremheves og synliggjøres, herunder ved bruk av eksempelvassdrag. Arbeidet bør framsnakkes, og budskapet spisses med klart språk tilpasset folk flest. Det bør utarbeides verktøy for å ivareta brukermål og erfaringsbasert kunnskap. Det må etableres en stabil samfinansiering av vannområdekoordinatorer mellom stat, fylkeskommune og kommunene. Departementene (finansiering av vannområdekoordinatorer se tiltak nr. 3 og 4). Direktoratsgruppen (veiledning se tiltak nr. 11, verktøy se tiltak nr. 12). Vannregionmyndighetene (oppfølging av vannområdene se tiltak nr. 4). 8. Enklere og mer effektiv planprosess Det har vært krevende å forholde seg til mange forvaltningsenheter (vannområder, vannregioner). Lange høringsfrister (6 måneder) i tre runder oppleves som unødig ressurskrevende. Det er utfordrende å formidle at gjennomføring av vedtatt plan skal skje samtidig med oppstart av ny planleggingsperiode. Føringer fra nasjonalt hold om ambisjonsnivå har manglet. Slå sammen høring av planprogram og vesentlige vannforvaltningsspørsmål (se separat dokument med råd der dette er konkretisert som del av overordnet framdriftsplan ). Tydelige nasjonale målavklaringer (tydeliggjøring av ambisjonsnivået) må foreligge i forkant av planarbeidet. Departementene (frister for arbeidet inn i 28 i vannforskriften). Departementene (tydeligere målavklaringer - se tiltak nr. 2). Direktoratsgruppen (veiledning se tiltak nr. 11) Se separat dokument «Overodnet framdriftsplan : Råd om oppdatering av tidsfrister i vannforskriftens 28». 6

8 9. Bedre samordning med andre planer etter plan- og bygningsloven Koblingen mellom de regionale vannforvaltningsplanene og kommunal planlegging er for dårlig. Dette gjelder både strategisk planlegging og arealplanlegging. Koblingen mellom vannforvaltningsplanene og kommunale areal- og samfunnsplaner, og mellom vannforvaltningsplanene og regionale planer må styrkes. Vann må være tidlig utredningstema i all arealplanlegging, med fokus på avbøtende tiltak. Veiledning til kommunene fra fylkeskommunene og fylkesmennene må bli bedre og tydeligere. Departementene (viktig at KMD deltar). Direktorater og regionale myndigheter med ansvar for planveiledning. Veiledning og verktøy 10. Tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt Det har vært vanskelig å forstå planprosessen og på hvilket tidspunkt det er viktig å delta. Uklarhet om direktoratenes roller og ansvar, spesielt regionalt, har vanskeliggjort arbeidet. Det har vært utfordrende å få politisk forankring av arbeidet. Mange andre interessenter har også hatt vansker med å forstå både egen og andres rolle i arbeidet. Det må sikres felles forståelse og økt eierskap, både politisk og administrativt innenfor den enkelte sektor. Derfor trengs det avklaring av roller og ansvar. Særlig viktig er det å beskrive vannregionmyndighetenes rolle i arbeidet (regional planmyndighet og prosessleder). Det må legges til rette for at alle kan delta på rett måte til rett tid. Direktoratsgruppen (veiledning se tiltak nr. 11). 7

9 11. Revidert og forbedret veiledning De fleste veilederne oppleves som for lange og for tunge (detaljerte, kompliserte, med stammespråk). Uklar veiledning fører til usikkerhet knyttet til miljømålfastsettelse (begrunnelse, pålitelighet, utsettelse og unntak). Resultatet av uklar veiledning er at vurderinger i de ulike vannregionene ikke er harmoniserte (f.eks. graden av påvirkning). Veiledere må komme i god tid, så de kan legges til grunn for planprosessen. Veilederne må være kortere og mer presise, og følges opp av seminarer, kurs og opplæring. Mer målrettet veiledning til spesifikke målgrupper bør utarbeides. Veiledere bør knyttes bedre sammen, for eksempel karakteriserings-, klassifiserings- og overvåkningsveilederen. Forholdet mellom de miljøfaglige formkravene (maler, tabeller, kart) og den regionale planleggingen (politikk, prioriteringer) bør gjøres mer tydelig. Direktoratsgruppen. Tiltaket bidrar også til tiltakene nr. 4, 5, 6, 7, 8, 9 og Videreutviklet og forbedret Vann-nett Vann-nett oppleves ikke som særlig brukervennlig. Eksisterende kunnskap er ikke brukt i tilstrekkelig grad, og det fører til at flere ikke stoler på kunnskapsgrunnlaget. Vann-nett har fokus på vannforekomstnivå, mens brukerne påpeker behovet for større vassdragsorientering (nedbørfelt med tilhørende kystområder). Det må avklares hva som er formålet med Vann-Nett og hva man skal kunne bruke det til. Vannnett må bli mere brukervennlig, lettere å finne frem i, og det må bli lettere for «folk flest» å finne informasjon om sitt vassdrag. Det er viktig å fortsette arbeidet med å få inn relevante datasett fra sektorene. Miljødirektoratet og NVE (drift og utvikling av Vann-nett) Den enkelte myndighet (delta med data og informasjon om påvirkninger, tiltak etc.). Tiltaket bidrar også til tiltakene nr. 5 og 7. 8

10 Vedlegg 1: Oppfølging av de enkelte forbedringstiltak Nedenfor er det angitt hvilken oppfølging som forutsettes for gjennomføring av de enkelte forbedringstiltak: A. Departementsgruppen (føringer, avklaringer, ressursrammer) B. Direktoratsgruppen (ny/revidert veiledning, videreutvikling av verktøy etc.) C. Vannregionmyndighetene (oppfølging av vannområder, tilrettelegging for deltakelse) D. Den enkelte myndighet (delta med data og informasjon om påvirkninger, forslag til tiltak og prioriteringer) Statlig styring Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring Tidligere avklaring av nasjonale målkonflikter Tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak Arbeidet i vannregionene A: DEP GR B: DIR GR C: VRM XX XX XX D: Den enkelte myndighet 4 Harmonisert og stabil koordinering i vannområdene XX XX XX Redusert detaljeringsgrad i planarbeidet Tydeligere prioritering i vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning X X X 8 Enklere og mer effektiv planprosess X X X X X 9 Bedre samordning med andre planer etter plan- og bygningsloven X X Veiledning og verktøy 10 Tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt X 11 Revidert og forbedret veiledning X 12 Videreutviklet og forbedret Vann-nett X X For alle forbedringstiltakene gjelder at det vil være behov for at nye føringer, forbedringer og veiledning formidles gjennom kurs og opplæring, som igjen skal føre til justert praksis hos de relevante aktørene nasjonalt, i vannregioner og i vannområder. 9

11 Vedlegg 2a: Utsjekk mot «key imlementation gaps» i OECD Multi-level Water Governance Initiative (2011) OECD har i en periode arbeidet med «flernivå samstyring» av vannforvaltning som tema. De har gjennomgått vannforvaltningen i 17 land, og basert på erfaringene har OECD utarbeidet en rapport som gjennomgår typiske «Implementation gaps» i vannforvaltning og gir «Preliminary Gudelines» (2011). Dette ble så fulgt opp med «OECD Principles on Water Governance» i Link til OECD rapport «Water Governance in OECD: A Multi-Level Approach (2011)» Vi har her vurdert om de foreslåtte forbedringstiltakene også vil bidra til å dekke OECDs «Implementation gaps», som en indikasjon på om de 12 forbedringstiltakene dekker de fleste viktige aspekter ved vannforvaltning. Tall i parentes viser til nummer på forbedringstiltak foran i dokumentet. OECD (2011) «Key implementation gaps in water policy» Administrativt gap: Mismatch mellom nedbørfelt og administrative grenser. Adresserer forbedringstiltakene våre denne utfordringen? JA: Harmonisert og stabil koordinering i vannområdene (4) og planarbeid med utgangspunkt i nedbørfelt med tilhørende kystområder (5). Informasjons gap: Ulike aktører sitter med ulik informasjon. JA: Fellesføringer om deltakelse fra sektorene, bl.a. med informasjon (1) videreutviklet og forbedret Vann-nett (12) og bedre informasjon (7). 10

12 OECD (2011) «Key implementation gaps in water policy» Adresserer forbedringstiltakene våre denne utfordringen? Sektoriserings gap: Relevant myndighetsansvar innen vannforvaltning er spredd på mange departementer og direktorater. JA: Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring (1). Kapasitets gap: Utilstrekkelig vitenskapelig, teknisk og institusjonell kapasitet til vannforvaltningen. JA: Revidert og forbedret veiledning (11), og tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak (3). Finansierings gap: Uforutsigbar eller utilstrekkelig finansiering, som undergraver gjennomføring av plikter og nødvendige investeringer. JA: Tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak (3). Mål gap: Ulike sektormål hindrer omforente mål og felles motivasjon. JA: Tidligere avklaring av nasjonale målkonflikter (2). Pålitelighets gap: Utfordringer med å skape en pålitelig/harmonisert praksis på tvers, grunnet ulik grad av forpliktelse, oppmerksomhet eller deltakelse/medvirkning. JA: Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring (1), bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning (7), tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt (10), revidert og forbedret veiledning (11). 11

13 Vedlegg 2b: Utsjekk mot OECD Principles on Water Governance (2015). OECD har i en periode arbeidet med «flernivå samstyring» av vannforvaltning som tema. De har gjennomgått vannforvaltningen i 17 land, og basert på erfaringene har OECD utarbeidet en rapport som gjennomgår typiske «Implementation gaps» i vannforvaltning og gir «Preliminary Gudelines» (2011). Dette ble så fulgt opp med «OECD Principles on Water Governance» i Link til OECD rapport «OECD Principles on Water Governance (2015)». Vi har her vurdert om de foreslåtte forbedringstiltakene treffer «OECD Principles on Water Governance», som en indikasjon på om de 12 forbedringstiltakene dekker de fleste viktige aspekter ved vannforvaltning. Tall i parentes viser til nummer på forbedringstiltak foran i dokumentet. OECD (2015) «OECD Principles on Water Governance» 1. Ansvar og roller for vannforvaltning må plasseres og skilles tydelig (politikk, regelverksutvikling, myndighetsutøvelse, forvaltning) samtidig som samarbeidet mellom de ansvarlige myndighetene må styrkes. 2. Forvalte vann på passende nivå, med helhetlig, nedbørfeltbasert forvaltning som reflekterer lokale forhold og samtidig styrker koordinering mellom nivåene. 3. Oppmuntre til omforente løsninger gjennom effektiv tverrsektoriell samordning, særlig mellom politikkområdene for vann, miljø, helse, energi, landbruk, industri, arealplanlegging og arealbruk. Adresserer forbedringstiltakene våre dette prinsippet? JA: Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring (1), tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt JA: Harmonisert og stabil koordinering i vannområdene (4), planarbeid med utgangspunkt i nedbørfelt med tilhørende kystområder (5). JA: Tidligere avklaring av nasjonale målkonflikter (2), bedre samordning med andre planer etter plan- og bygningsloven (9). 12

14 OECD (2015) «OECD Principles on Water Governance» 4. Ansvarlige myndigheters kapasitet må tilpasses behovet for å håndtere de komplekse vannforvaltnings-utfordringene, med nødvendig kompetanse til å utføre sine plikter 5. Nødvendig, konsistent, sammenliknbar og beslutningsrelevant data og informasjon må fremskaffes, oppdateres og deles. Kunnskapen må brukes til å veilede, vurdere og forbedre vannforvaltningen. 6. Sikre at styringen av vannforvaltningen blir en pådriver for finansiering av vannforvaltningen, og bevilge budsjetter effektivt, forutsigbart og til rett tid. 7. Sikre at robust regelverk for rammer for vannforvaltningen gjennomføres og håndheves effektivt, for å oppnå samfunnsnytte. 8. Legge til rette for utprøving av innovativ styring av vannforvaltning på tvers av ansvarlige myndigheter, myndighetsnivåer og relevante aktører. 9. Sikre at hovedregelen blir harmonisert og pålitelig praksis på tvers av politikkområder og sektormyndigheter i vannforvaltningen, for å sikre tillit og etterprøvbarhet i beslutningsprosessene. 10. Legg til rette for bred medvirkning for interessenter, med sikte på å motta informerte og resultatorienterte bidrag til utformingen og gjennomføringen av vannforvaltningen. 11. Legg til rette for at vannforvaltningen kan håndtere avveininger mellom behovene til ulike brukere av vann, og mellom generasjoner. 12. Fremme regelmessig vurdering og evaluering av vannforvaltningen og organiseringen, sikre offentlighet om resultatene, og foreta justeringer når det er nødvendig. Adresserer forbedringstiltakene våre dette prinsippet? JA: Tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak (3), revidert og forbedret veiledning (11). JA: Videreutviklet og forbedret Vann-nett (12), Tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak (3) JA: Tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak (3). JA: Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring (1), tydeligere prioritering i vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer (6), tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak (3). JA: Utprøving av organisering i pilotvannområder var et eksempel på dette, planarbeid med utgangspunkt i nedbørfelt med tilhørende kystområder (5), harmonisert og stabil koordinering i vannområdene (4). JA: Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring (1), tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt (10), revidert og forbedret veiledning (11), bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning (7). JA: Bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning (7). JA: Tydeligere prioritering i vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer (6). JA: Den utførte evalueringen med tilførende forbedringstiltak er et eksempel på dette. Se i tillegg Riksrevisjonens arbeid og NIBRs undersøkelser, samt Peer Review av Glomma. 13

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 2. Høringsutkast Høringsfrist: 19. august 30. september 2015 Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion

Detaljer

Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge. Anders Iversen, prosjektleder

Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge. Anders Iversen, prosjektleder Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge Anders Iversen, prosjektleder Norge-Finland Norge www.dirnat.no Vattenförvaltning i Norge Vannforskriften. Organisering i Norge. 1. og 2. syklus i Norge. Beslutninger.

Detaljer

Kapittel 6 Organisering av arbeidet

Kapittel 6 Organisering av arbeidet Kapittel 6 Organisering av arbeidet Fylkestinget Fylkesrådet (Styringsgruppe) Vannregionutvalget (VRU) Referansegruppe Sekretariat For VRU og Arb. utvalg Arb. utvalg Regionale sektorer Lofoten Vesterålen

Detaljer

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 www.vannportalen.no Kystfisker ved Sørøya, Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry Bjørn Beskrivelse av

Detaljer

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen 10. april 2013 Rådgiver Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ Vannregion Nordland

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Referat - 21. januar 2015

Referat - 21. januar 2015 Referat - 21. januar 2015 Møte i Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Jenny Hanssen (Miljødirektoratet)

Detaljer

Vanndirektivet hjemme og ute

Vanndirektivet hjemme og ute Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Veileder02:2010. Veiledningtilarbeidmedregionale vannforvaltningsplaneretervannforskriften. Veiledning ogmal

Veileder02:2010. Veiledningtilarbeidmedregionale vannforvaltningsplaneretervannforskriften. Veiledning ogmal Veileder02:2010 Planprogram Veiledningtilarbeidmedregionale vannforvaltningsplaneretervannforskriften Veiledning ogmal Veiledning til arbeid med regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften

Detaljer

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Verksted i lokalt vannplanarbeid, NHO-bygget, 23.september 2013 Planprosessen Tiltaksanalysene er starten på nye forvaltningsvedtak Verdier i, og kostnader

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Vanndirektivet hvordan ta hensyn til verdien av vannkraft ved utformingen av miljømål?

Vanndirektivet hvordan ta hensyn til verdien av vannkraft ved utformingen av miljømål? Vanndirektivet hvordan ta hensyn til verdien av vannkraft ved utformingen av miljømål? Knut F. Kroepelien, NVEs Energidager, 16.10.2015 Vi støtter formålet med vannplanene Vannforskriften 1: "Formålet

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten

HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten Buskerud fylkeskommune Vannregionmyndigheten for vannregionen Vest-Viken Hilde Reine Deres ref.: Vår ref.: (oppgis ved henvendelse) Arkiv: Dato: 14/3097-3

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen Medlemmer av vannområdeutvalg og arbeidsgruppe For Haugalandet vannområde 03.06.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Vegard Næss Saksnr. 15/10366-1 Direkte innvalg: 51

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

VRU-møte 8. mai 2015

VRU-møte 8. mai 2015 VRU-møte 8. mai 2015 Velkommen! 2/15: referat fra VRU-møte 23. mai 2014 3/15: informasjon om måldatoer og framdrift for arbeidet 4/15: informasjon om høringen og innspill til planutkastet 5/15: endringer

Detaljer

Møte i direktoratsgruppa for gjennomføring av vannforskriften Godkjent pr e-post med frist 28. februar 2014.

Møte i direktoratsgruppa for gjennomføring av vannforskriften Godkjent pr e-post med frist 28. februar 2014. Referat Til stede: Jens Christian Holm (Fiskeridirektoratet, sak 1 og 2), Yngve Svarte (Miljødirektoratet, sak 1 og 2), Henrik Hareide (Fiskeridirektoratet), Else Marie Djupevåg (Fiskeridirektoratet),

Detaljer

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION»

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION» Vassregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref: Arkivnr. Deres ref: Dato: Åsa Fredly 42876/2014/S00 30.12.2014 «HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014

Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014 Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014 Silje Helen Hansen Vikarierende vannkoordinator SABIMA/SRN/FRIFO Hvem jeg representerer

Detaljer

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg.

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Bakgrunn Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell

Detaljer

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 10/2264-2 Arkivnr.: K54 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRING AV PLANPROGRAM - VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION VEST - VIKEN

Detaljer

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PROSJEKT : VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Møtegruppe: Norconsult og statusmøte i forbindelse med evaluering og revidering av "Tiltaksanalyse for 2009" Til stede: Fra Norconsult:

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Hvordan får vi

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Koordineringen av arbeidet med forvaltningsplanen

Koordineringen av arbeidet med forvaltningsplanen Koordineringen av arbeidet med forvaltningsplanen Om vannregionutvalg og prosesser - utfordringer og anledninger som FM har stått overfor Marianne Seland, Vannregionmyndigheten i Vest-Viken Utfordringer

Detaljer

Mange bekker små gjør en stor Å!

Mange bekker små gjør en stor Å! Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i 2016-2021? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for vannregion Agder 1.(formål) fastsettelse av Formålet

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

Detaljer

Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer

Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Oppdrag: Sammenstilling Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima- og miljødepartementet Dato: 15. oktober 2014 Innhold Sammenstilling

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN I MEDHOLD AV PLAN OG BYGNNINGLOVENS 8-3 REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION

Detaljer

Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt? NIBR-rapport 2010:3 Jon Naustdalslid, Knut Bjørn Stokke, Marthe Indset

Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt? NIBR-rapport 2010:3 Jon Naustdalslid, Knut Bjørn Stokke, Marthe Indset Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt? NIBR-rapport 2010:3 Jon Naustdalslid, Knut Bjørn Stokke, Marthe Indset Wapabat Nytt system for vannforvaltning: 101 vannområder, 11 vannregioner,

Detaljer

Til Sør-Trøndelag fylkeskommune

Til Sør-Trøndelag fylkeskommune From: nve@nve.no Sent: 27. desember 2014 15:23 To: Postmottak STFK Subject: Høringsuttalelse til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. NVEs referanse: 201101189-28 Attachments:

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Vannregionutvalget Møtested: Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo Dato: 24. august 2010

Møteprotokoll. Utvalg: Vannregionutvalget Møtested: Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo Dato: 24. august 2010 1 Møteprotokoll Utvalg: Vannregionutvalget Møtested: Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo Dato: 24. august 2010 Deltakere: Kommuner Aremark kommune Asker kommune Aurskog-Høland kommune Bærum kommune Eidsvoll

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

IKT-utvikling på tvers hva skal til? Organisering, styring og finansiering?

IKT-utvikling på tvers hva skal til? Organisering, styring og finansiering? IKT-utvikling på tvers hva skal til? Organisering, styring og finansiering? Jan Kato Fremstad Seniorrådgiver Difi I veien for hverandre Prosjekt Organisering, styring og finansiering av tverrgående prosjekter

Detaljer

Handlingsprogramfor vannregionvest-viken2016 1

Handlingsprogramfor vannregionvest-viken2016 1 Handlingsprogramfor vannregionvest-viken2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest - Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan f or vannforvaltning i vannregion Vest -

Detaljer

Vår dato 22.04.2015. for

Vår dato 22.04.2015. for - u NTE Vår referanse Vår dato 22.04.2015 14/01495-3 Vår saksbehandler Deres referanse Bjørn Høgaas Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM 7x0/C/0 5'5"? -/~//L5 Regional vannforvaltningsplan

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Høringsfrist: 23. juni 2011

Høringsfrist: 23. juni 2011 Vannregionmyndighet i vannregion Finnmark Finnmark fylkeskommune overtok 1.jaunar 2010 rollen som vannregionmyndighet for vannregion Finnmark. Denne oppgaven har tidligere vært lagt til Fylkesmannen i

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 11/591-11 Øyvind Dag Dahle, 35957033

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 11/591-11 Øyvind Dag Dahle, 35957033 Sauherad kommune Plan- og forvaltningsenheten Buskerud Fylkeskommune Postboks 3563 3007 DRAMMEN Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 11/591-11 Øyvind Dag Dahle, 35957033 FA-K54 16.12.2014

Detaljer

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON:

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: 331 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN - GJENNOMFØRINGAV RAMMEDIREKTIVET FOR VANN I NORGE Forskriften foreslår to alternativer mht. inndeling av

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner

Detaljer

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor.

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor. Deres referanse Vår referanse Dato GT 11.12.2012 Adresseliste VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL HØRING 1 BAKGRUNN De ulike vannregionene har, i medhold av vannforvaltningsforskriften 1 28 bokstav b,

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

myndigheter for helhetlig vannmiljøpolitikk

myndigheter for helhetlig vannmiljøpolitikk Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Komplisert samordning for helhetlig Å bære vannmiljøpolitikk staur? Komplisert samordning av myndigheter for helhetlig vannmiljøpolitikk Oslo, 16.desember

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige

Detaljer

Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263

Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: Dato: 14/4053 Arne-Martin Husby, 75 18 22 78 FA-J80 30.12.2014 Nordland Fylkeskommune 8048

Detaljer

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Denne veilederen vil gi noen generelle råd om hva man bør se etter i vannforvaltningsplanen og det tilhørende tiltaksprogrammet. Veilederen

Detaljer

Medvirkning og samråd

Medvirkning og samråd v a n n f r a f j e l l t i l f j o r d Veileder 03:2010 Medvirkning og samråd Om aktiv medvirkning, samråd og informasjon i arbeidet for å oppnå godt vannmiljø Veiledning om medvirkning i arbeidet med

Detaljer

Foreløpig referat - 27. oktober 2015

Foreløpig referat - 27. oktober 2015 Foreløpig referat - 27. oktober 2015 Møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet)

Detaljer

Vannregion Agder Vest Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand HØRINGSUTTALELSE TIL REVIDERT UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN

Vannregion Agder Vest Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand HØRINGSUTTALELSE TIL REVIDERT UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Deres referanse Vår referanse Dato KK 02.03.2015 Vannregion Agder Vest Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand HØRINGSUTTALELSE TIL REVIDERT UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi

Detaljer

Regional vannforvaltningsplan

Regional vannforvaltningsplan Veileder 01:2013 Regional vannforvaltningsplan Etter vannforskriften og plan- og bygningsloven Veiledning og mal www.vannportalen.no Veileder 01:2013 Regional vannforvaltningsplan Etter vannforskriften

Detaljer

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet?

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet? Betraktninger fra en rådmann om kommunale planstrategier Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet? Skaun kommune Katrine Lereggen Rådmann i Skaun kommune Noen fakta om Skaun

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR TANA VANNOMRÅDE (2013-2015), VANNREGION FINNMARK. Karasjok, Tana, Berlevåg og Gamvik kommuner.

PROSJEKTPLAN FOR TANA VANNOMRÅDE (2013-2015), VANNREGION FINNMARK. Karasjok, Tana, Berlevåg og Gamvik kommuner. PROSJEKTPLAN FOR TANA VANNOMRÅDE (2013-2015), VANNREGION FINNMARK. Karasjok, Tana, Berlevåg og Gamvik kommuner. Forord Prosjektet Tana vannområde er et samarbeid mellom kommunene Tana, Karasjok, Berlevåg

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Planstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10

Planstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10 Planstrategier Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Handler mer om hva som skal gjøres enn hvordan noe skal gjøres Strategisk planlegging

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no 1 Bakgrunn: Sweco i samarbeid med NIVA jobber for tiden med en utredning om økonomiske

Detaljer

Referat - 8. april 2014.

Referat - 8. april 2014. Referat - 8. april 2014. Møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Møtested:

Detaljer

Arbeidsprosessen frem mot 2015 - oppgaver, medvirkning og organisering

Arbeidsprosessen frem mot 2015 - oppgaver, medvirkning og organisering Arbeidsprosessen frem mot 2015 - oppgaver, medvirkning og organisering Vannsamling Haugesund 9. juni 2011 Elin Valand, rådgiver, Rogaland fylkeskommune Fremdriftsplan Gjelder kun Figgjo Konsekvensutredning??

Detaljer

Film. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3

Film. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Film https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Filmsnutt fra dokumentarserien Lille Norge og Stormaktene sendt på NRK1 i januar dette er fra en episode som handlet

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Utgreiing av miljøtema etter KU-forskrifta. 10.12.14 v/may Britt Jensen

Utgreiing av miljøtema etter KU-forskrifta. 10.12.14 v/may Britt Jensen Utgreiing av miljøtema etter KU-forskrifta 10.12.14 v/may Britt Jensen 1 Dei store miljøutfordringane Klimaendringar Helse- og miljøskadelege kjemikaliar Rettferdig fordeling Tap av jord og andre matog

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Revisjoner Vassdragsreguleringsloven: Kan revidere vilkår i

Detaljer

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

Vannkraft i endring?

Vannkraft i endring? Vannkraft i endring? Norsk forvaltningspraksis og integrering av miljøhensyn Audun Ruud Forskningsleder Politikk og Styring SINTEF Energi AS Forvaltningens vassdragsseminar Trondheim, 15.11.10 GOVREP GOVernance

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften

Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften Mandat og sammensetning Gjennom første planperiode etter innføring av vannforskriften ble det sannsynliggjort at VA-sektoren

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR NORSK- FINSK VANNREGION 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR NORSK- FINSK VANNREGION 2016-2021 REGIONAL PLAN FOR NORSK- FINSK VANNREGION 2016-2021 Pasvik naturreservat, Pasvik vannområde. Foto: Bjørnar Strøm-Hågensen Revidert versjon 13.10.2015 www.vannportalen.no/norsk-finsk Vannregionmyndighet

Detaljer