Tidsskrift for. kognitivterapi. nr 2 årgang 14 JuLi norsk forening for kognitiv terapi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidsskrift for. kognitivterapi. nr 2 årgang 14 JuLi 2013. norsk forening for kognitiv terapi"

Transkript

1 KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 2 årgang 14 JuLi 2013 norsk forening for kognitiv terapi

2 Tidsskrift Redaksjonelt 4 Petra og Plageånden 6 Terapeuten som forfatter 22 Skriveseminar i Eremo 28 Seminar for psykiatere som veileder LiS-leger 33 Svar på leserinnlegg 35 Lederen har ordet 36 Redaksjon Redaktør Arne Repål Redaksjonskomité Tonje W. Kennair Bidrag for 2013 sendes Redaktør Arne Repål Tlf E-post: repaal@online.no Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Torkil Berge NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a, 3512 Hønefoss Telefon: E-post: post@kognitiv.no Bankgiro nr foto: arne repål 2

3 for Kognitiv Terapi 2/2013 3

4 REDAKSJONELT Lyden av fraværende bier Arne Repål Dette nummeret av tidsskriftet handler mye om å formidle gjennom ord. Fagspråk virker ofte ekskluderende for den uinnvidde. Av og til sliter også fagfolk med å forstå hverandre. Det er synd når språket ikke fungerer som en brobygger, men tvert i mot bidrar til å bygge murer. I verste fall kan språket få ting til å fremstå som forskjellige selv når de ikke er det. Det er ikke alltid ord og uttrykk er dekkende for det som beskrives. Ord og uttrykk knyttet til den terapeutiske retningen som med et samlebegrep kalles kognitiv terapi er ikke alltid like selvforklarende. «Kognitiv kasusformulering, «irrasjonelle automatiske tanker», «metakognitiv» og «sekundære leveregler» har en klang av noe teknisk og fremmed. Det er synd, for de beskriver noe som er jordnært og gjenkjennbart for de fleste. Det er flere enn meg som har vært opptatt av dette, og noen har begynt å lete etter alternative måter å fremstille den kognitive behandlingsmodellen på. Forfatterne til to nye selvhjelpsbøker har valgt å hente ord og uttrykk fra den somatiske medisinen. Det er mulig dét gjør det beskrevne mer forståelige for leseren, men samtidig kan det bidra til å sykeliggjøre det som i utgangspunktet er normale psykologiske prosesser. Uansett skal de ha honnør for å forsøke. «Det er ikke alltid meningsinnholdet ligger i ordene.» Selv har jeg prøvd å lete litt i det norske språket etter ord som alt ligger der, men som godt kan anvendes i forhold til å beskrive tankeprosesser: «tankesprett», «langtenkere». «tankerangling», «tankeskvalder», «tenkesmie» og «tanketrening» for å nevne noen med ordet «tanke» i seg. Det er bare å begynne å lete, så kan vi kanskje se konturene av et alternativt kognitivt oppslagsverk. 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 Redaksjonelt: Lyden av fraværende bier Syngende blomster Det er ikke alltid meningsinnholdet ligger i ordene. Noen ganger kan en setning gi mening selv om den ikke er logisk. For meg er det følgende et eksempel på et slikt «ikke rasjonelt» budskap: «The flowers sings with the sound og the absent bees.» Dersom jeg skulle forholdt meg strengt logisk til setningen kunne jeg anført at blomster ikke synger og at fraværende bier ikke lager lyd. Setningen kan i seg selv beskrives som meningsløs. En datamaskin vil ikke forstå den. Men den er vakker uten at jeg klarer å formidle hva det vakre ligger i. Det gjør godt å lese den. Det fikk meg til å tenke på om det finnes lignende fenomener som går motsatt vei; ikke-logiske strukturer som gjør oss engstelige eller bidrar til å opprettholde depresjon. Negative automatiske tanker vi ikke registrerer fordi de i utgangspunktet ikke sier oss som terapeuter noe. Vi leter etter det som rent logisk fremstår som irrasjonelt. Kanskje finnes det en slags mørk materie der som indirekte påvirker den som har den, men som vedkommende ikke er i stand til å formidle. En stemning, en klang, et bilde. Den som prøver å så rasjonelle tanker men ikke får dem til å gro er kanskje utsatt for et slikt fenomen? God lesning og god sommer! tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 Petra og Plageånden Lena Engmark Utfordringer og virksomme faktorer i kognitiv atferdsterapi med barn og unge Ca. 8 % av barne- og ungdomsbefolkningen i Norge har en diagnostiserbar psykisk lidelse, mens omtrent % til enhver tid har psykiske vansker i så stor grad at det påvirker trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre (Mykletun, Knudsen & Mathiesen, 2009). I 2010 mottok ca barn og unge behandling i Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), 96 % av disse fikk poliklinisk behandling (Helsedirektoratet, 2012). Tilgjengeligheten og kvaliteten på tilbudet poliklinikkene gir, er avgjørende for å sikre at barn og unge får et tilfredsstillende tilbud fra spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2008). «God kvalitet» er imidlertid et vanskelig målbart begrep innenfor psykisk helsevern. For norske psykologer har Prinsipperklæringen om evidensbasert psykologisk praksis blitt en viktig premissleverandør (Høstmælingen, 2010). Erklæringen ble vedtatt av sentralstyret i Norsk Psykologforening i Den er ment å være veiledende for den enkelte klinikers fagutøvelse, og har som formål å sette en standard for kvalitetssikring av det arbeidet som gjøres. Evidensbasert psykologisk praksis består ifølge erklæringen av en integrering av følgende tre elementer: beste tilgjengelige forskning, klinisk ekspertise, og pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål (Norsk Psykologforening, 2007). Praksis i PHBU bør, ifølge veilederen for Barne og ungdomspsykiatriske poliklinikker, også bygge på ovennevnte (Helsedirektoratet, 2008). I en helsevirkelighet hvor vi ikke har tilgang til ubegrensede ressurser og midler, og hvor tøffe prioriteringer er realiteten, er det også viktig at tjenestetilbudene er mest mulig effektive og økonomiske. Forskning har vist at kognitiv atferdsterapi (KAT) er en effektiv tilnærming til behandling av ulike typer psykiske lidelser hos både voksne og barn/unge, og også anbefalt førstevalg i forhold til flere lidelser (Arch & Craske, 2009; Barrett, Farrell, Pina, Peris & Piacentini, 2008; Bolton et al., 2011; Butler, Chapman, Forman & Beck, 2006; David-Ferdon & Kaslow, 2008; Flessner, 2011; Galla et al., 2012; Olatunji, Cisler & Deacon, 2010; Puleo, Conner, Benjamin & Kendall, 2011; Scheeringa, Weems, Cohen, Amaya-Jackson & Guthrie, 2011; Seligman & Ollendick, 2011). 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 Petra og Plageånden Petra og Plageånden Petra hadde akkurat fylt 10 år da hun ble henvist til BUP. Henvisningsgrunn var tvangstanker og -handlinger. Petra bodde sammen med begge foreldrene samt en yngre bror og en eldre søster. De var en aktiv familie som hadde friluftsliv og korpsmusikk som felles interesser. Gjennomgang av anamnese viste en normal utvikling. Foreldrene beskrev en jente som alltid hadde vært noe rigid, ganske pertentlig og nøye, og som stilte relativt høye krav både til seg selv og andre. Petra var skoleflink og hadde flere gode venninner som hun var sammen med både på skolen og på fritiden. Den innledende kartlegging og utredning viste at det var grunnlag for å stille diagnosen tvangslidelse (obsessiv-compulsive disorder). Da Petra kom til BUP, hadde hun hatt tvangstanker og -handlinger i økende grad i omtrent seks måneder. Slik både hun og foreldrene beskrev det, var det en film på skolen om fugleinfluensa som syntes å ha satt det hele i gang. Petra greide ikke å la være å tenke på denne filmen, hun begynte å bli redd for at hun selv eller noen av hennes nærmeste skulle bli smittet, og utviklet ulike typer ritualer som skulle forhindre dette. Etter hvert spredte både tankene og handlingene seg til andre områder, og Petras funksjonsnivå og livskvalitet sank tilsvarende. Hun kunne for eksempel ikke si eller tenke på visse typer ord, hun måtte viske ut skolearbeid gjentatte ganger helt til hun fikk skrevet det slik at det føltes riktig, og hun lagde omfattende systemer hjemme for hvordan morgenstellet skulle foregå. Hun fikk dermed problemer med å rekke skolen om morgenen, greide i liten grad å konsentrere seg på skolen, fikk ikke gjort det hun skulle av skolearbeid, og strevde også med å være sammen med venninner fordi hun mye av tiden ble forstyrret av tvangstanker og -handlinger. Petras vansker påvirket naturlig nok også resten av familien, både emosjonelt og praktisk. Utfordringer Her vil jeg belyse utfordringer og virksomme faktorer i KAT med barn og unge med utgangspunkt i min behandlingskontakt med Petra. Faktorene representerer ikke en fullstendig oversikt, men er et forsøk på å belyse de faktorene jeg opplevde som viktige i den aktuelle terapien, og som jeg også generelt ofte opplever er relevante i mitt virke som psykolog i et BUP-system. tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 Petra og Plageånden Faktorene samvirker og påvirker hverandre. En faktor som innledningsvis representerer en utfordring, vil også kunne være en viktig virksom faktor, så fremt den håndteres på en god måte. Forventninger Det var Petras foreldre som tok initiativ til å få en henvisning til BUP. Petra opplevde selv definitivt å ha vansker og ønsket absolutt at de skulle forsvinne. En kunne således tenke at hun var motivert for behandling. Slik var det imidlertid ikke. Hun opplevde kraften i vanskene sine som så sterk, overveldende og uforutsigbar at hun følte seg redd og maktesløs. Hun kunne ikke skjønne at noe skulle kunne hjelpe. Hun skammet seg over vanskene sine, og syntes innledningsvis det var flaut og vanskelig å prate om dem. Hun følte hun var alene i verden om å ha det slik. Petras utgangspunkt, med vansker hun opplevde som overveldende og skremmende, og med manglende tro på både egen og andres evne til å hanskes med disse, er ikke uvanlig å møte hos pasienter i BUP. Petra hadde således liten tro på egen mestring og lave forventninger til behandlingen. Studier av voksne pasienter som mottar kognitiv atferdsterapi, har vist at lave forventninger er forbundet med et dårligere behandlingsresultat for flere ulike lidelser (for eksempel Newman & Fisher, 2010; Price, Anderson, Henrich & Rothbaum, 2008). Det er gjennomført få studier av barn og unges behandlingsforventninger, men en av de som er gjort, undersøkte forventninger til behandling hos barn og unge med tvangsproblematikk forut for oppstart av en KAT-behandling. Det ble funnet at så mye som inntil en tredjedel av variansen i klinisk utbytte av terapien kunne forklares av baseline-forventninger (Lewin, Peris, Bergman, McCracken & Piacentini, 2011). På hvilken måte forventninger bidrar til behandlingsresultatet, er ikke avklart. Imidlertid er det Banduras self-efficacy-teori (1977) som er den mest brukte forklaringsmodellen (Mondloch, Cole & Frank, 2001). Det ovennevnte peker på viktigheten av å avklare forventninger tidlig i behandlingskontakten. Slik kan både urealistiske positive forventninger justeres, og lave eller negative forventninger jobbes med. Én måte å gjøre det på er å gi realistisk positiv og god psykoedukasjon. Det innebærer å gi informasjon om 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr

9 Petra og Plageånden den aktuelle lidelsen, om kognitiv atferdsterapi generelt, behandlingsopplegget spesielt, og ikke minst hva vi vet om den positive effekten av behandling. Det er svært viktig at både barn og voksne forstår rasjonalen bak metodene og teknikkene som skal anvendes. Komorbiditet Da Petra kom til behandling, hadde hun også visse symptomer på depresjon. Hun var generelt ei mestrende jente som var vant til å få til ting. Overfor disse vanskene opplevde hun imidlertid at hennes vanlige strategier ikke strakk til. Hun mislyktes i å løse problemene, og de eskalerte de i styrke og omfang. Petra mistet gradvis troen på egen mestringsevne, og håpløshetsfølelsen økte. Vanskene gjorde henne i tillegg sliten, og konsentrasjonsevnen og søvnen ble dårligere. De depressive symptomene ble vurdert å være en følge av tvangsproblematikken, og det ble antatt at de ville reduseres eller forsvinne ved en effektiv behandling av primærlidelsen. Generelt er komorbiditet, og i alle fall det å ha visse symptomer på andre lidelser, vanlig, både hos voksne pasienter og barn/unge. Dette kan vanskeliggjøre utredningen og diagnostiseringen, og også påvirke selve behandlingen og resultatet av den. Blant barn og unge med angstproblematikk er komorbiditet snarere regelen enn unntaket. Studier viser at omtrent 75 % diagnostiseres med flere angstdiagnoser, og ca % får en komorbid affektiv diagnose (Brady & Kendall, 1992; Seligman & Ollendick, 1998). For barn og unge med tvangslidelse er de vanligste komorbide lidelser ticslidelse, Tourettes syndrom, andre angstlidelser og affektive lidelser (Ivarsson, Melin & Wallin, 2008). Barn og unge med tvangsproblematikk som også har depressive symptomer, er, ikke uventet, funnet å ha lavere forventninger til behandlingen (Lewin et al., 2011). Det ovennevnte innebærer at en må ta barns eventuelle andre vansker med i betraktningen når en planlegger den spesifikke behandlingen, og blant annet gjøre en vurdering av hvilken lidelse som synes å være den primære og hvilke som gir størst lidelsestrykk (Dahl, 2011). Videre må en vurdere hvorvidt de ulike vanskene fordrer ulike KAT-metoder eller teknikker. Utviklingsmessige og individuelle faktorer Petra var på mange måter ei ressurssterk jente. Hun hadde en god premorbid tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 Petra og Plageånden fungering og var intellektuelt sterk. Hun levde i en støttende og omsorgsfull familie, og de hadde også et godt sosialt nettverk rundt seg. Petra var samtidig ei jente som var litt engstelig av seg. Hun kunne lett bekymre seg for ting. Hun var ikke av den typen som tok noen store sjanser, og måtte være ganske sikker på at hun ville lykkes før hun forsøkte seg på noe. Hun kunne oppfattes som litt kontrollerende og bestemmende, men samtidig var hun også omsorgsfull og ivaretaende overfor venner og familie. Klinisk arbeid med barn og unge forutsetter god kjennskap til utviklingspsykologi. En kan imidlertid ikke snakke om utviklingspsykologi som en enhetlig forståelsesramme, da forskningsfeltet er stort og mangefasettert, med forgreininger til mange andre svært ulike fagfelt (Mæhle, 2007). Likevel finnes det noen felles kjerneområder som gir visse forutsetninger og rammer for klinisk arbeid med barn og unge; de viktigste er: «at barns utvikling er et produkt av samspill med andre kompetente representanter for den kulturen de blir født inn i. For det andre at barn, gjennom sine artsspesifikke og individuelle kjennetegn, er aktive bidragsytere til dette samspillet» (Mæhle, 2007, s ). Barn er ikke «små voksne». Det betyr at det er visse utviklingsmessige faktorer en må ta hensyn til når en planlegger og iverksetter KAT med barn og unge (Kingery et al., 2006). Det er ikke gitt at de intervensjonene som fungerer eller fører til endring hos voksne, gjør det hos barn og unge. Det betyr at selv veletablerte og virksomme behandlingstilnærminger for voksne kan måtte modifiseres eller til og med forkastes til fordel for mer alderstilpassede teknikker og konseptualiseringer for barn/unge (Anderson, 1994). Utviklingsmessige karakteristikker som typisk skiller barn fra voksne, er barns mindre velutviklede og mer konkrete kognitive evner, dårligere evne til å gjenkjenne og å forstå ulike emosjonelle tilstander, et større «her og nå»-fokus, større variasjon i motivasjon, og en større avhengighet av familie, skole og andre sosiale systemer (Piacentini & Bergman, 2001, s. 172). Det var lenge en oppfatning at barns mindre velutviklede kognitive funksjoner gjorde den kognitive tilnærmingen lite passende for barn. Det er imidlertid blitt tydelig demonstrert at det er mulig å arbeide med barns oppfatninger og forestillinger så lenge det gjøres på en utviklingssensitiv måte. Samtidig er det kanskje enda viktigere i arbeidet med barn enn med voksne at det er en nær forbindelse mellom de kognitive og de atferdsmessige tiltakene. De ulike KAT-teknikkene må erfares av barnet eller ungdommen, ikke bare læres i teorien (Gosch, Flannery-Schroeder, Mauro & Compton, 2006). Med barn i førskole- og tidlig skolealder anbefales det imidlertid å legge hovedfokuset på atferdsintervensjoner (Shirk, 2001). 10 tidsskrift for kognitiv terapi nr

11 Petra og Plageånden Det er også et faktum at barn på samme alder kan være på ulikt nivå i sin kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling, samt at det samme barnet kan ha kommet lenger i sin utvikling på visse områder enn på andre. Dette innebærer at en må tilpasse KAT-behandlingen til hvert enkelt barn i forhold til utviklingsnivå, ressurser, interesser, utfordringer og til den familiekulturen og samfunnskulturen barnet lever sitt liv innenfor. I arbeid med barn og unge må en ha et spesielt sterkt fokus på at samtalene tilpasses den enkeltes forutsetninger og modenhetsnivå, og at informasjonen en gir, formidles på en klar og forståelig måte. Det er viktig at eksemplene en bruker for å illustrere elementene i tilnærmingen, er relevante for barnet og dets liv. Jo mer konkret og gjenkjennbart, desto bedre. Barnets familie Petra kom til behandling fordi foreldrene mente at både hun og familie trengte hjelp. De så hvor mye datteren strevde, hvor sliten og fortvilt hun ble, og selv følte de seg også ganske hjelpeløse. De forsøkte å hjelpe henne så godt de kunne, men var usikre på hva de burde gjøre. De formidlet i oppstarten av behandlingen at «vi gjør hva som helst, bare det hjelper». Foreldrene hadde også dårlig samvittighet over å innrømme at de tidvis ble irriterte og oppgitte over datteren. Søsknene til Petra forsøkte så godt de kunne å vise forståelse for strevet hennes, samtidig som de begynte å bli lei av «alt styret» som fulgte med henne. Videre begrenset vanskene familiens mulighet til å delta på de aktivitetene de før hadde hatt stor glede av å delta sammen på. Et barns psykiske vansker påvirker som oftest hele familien. Og familien, og spesielt foreldre, påvirker barnets vansker, på godt og vondt. Det er ikke uvanlig at barn med angstproblematikk har en forelder som selv har angst eller depressive plager (Beidel & Turner, 1997). Dette kan påvirke de voksnes evne til å bistå barnet sitt og bidra i behandlingen, spesielt når det kommer til utfordrende hjemmeoppgaver i form av f.eks. eksponering. Generelt er det ofte slik at det foreldre gjør for å støtte og hjelpe barnet, hjelper på kort sikt, for eksempel ved å redusere angst slik at barnet får gjennomført det som må eller skal gjøres, mens det på lengre sikt kan forsterke og opprettholde vanskene. I forhold til tvangslidelse vil nesten alltid familien tilpasse og innrette seg etter barnets symptomer. Bekreftelser og forsikringer, samt deltakelse i tvangshandlingene, er det mest vanlige (Peris, et al., 2008). Ofte er ikke familien klar over hvor mye de faktisk tilpasser seg barnets tvangsproblematikk, fordi tilpasningen bidrar til å få hverdagen til å gå rundt. Av ovennevnte grunner er en opptatt av å involvere foreldre og eventuelt øvrig familie i kognitiv atferdsterapi med barn og unge. En prøver å forstå mønstrene i hvordan disse betydnings- tidsskrift for kognitiv terapi nr

12 Petra og Plageånden fulle andre bidrar til å styrke eller svekke barnets adaptive mestringsferdigheter, og fokuserer videre i behandlingen på hvordan foreldrene kan støtte barnet i å overvinne sine vansker og komme tilbake i et godt utviklingsspor. Nøyaktig hvilken rolle foreldrene får, vil variere fra sak til sak. Terapeutisk relasjon og allianse Det er enighet om at den terapeutiske relasjonen er en viktig faktor i psykoterapi med voksne og barn. Det eksisterer ulike definisjoner av begrepet. Ofte blir det brukt synonymt med terapeutisk allianse. Andre betrakter imidlertid «relasjon» som mer generelt enn «allianse», og fremhever ulike kvaliteter ved det, slik som relasjonen som støtte, som allianse og som teknikk (Shirk & Russel, 1996). Det viktigste i denne sammenhengen er at forholdet mellom behandler og pasient er av stor betydning og betraktes som en nøkkelfaktor i alt psykoterapeutisk arbeid. Ulike studier har vist at den terapeutiske relasjonen spiller en viktig rolle for de resultatene en oppnår i arbeid med barn og unge (for eksempel Karver, Handelsman, Fields & Bickman, 2006; Shirk & Karver, 2003). Innenfor kognitiv atferdsterapi er oppfatningen at den terapeutiske relasjonen er essensiell, men ikke tilstrekkelig for terapeutisk endring (Friedberg & Gorman, 2007). Det er viktig å understreke at terapeutisk relasjon eller allianse er et dynamisk begrep, og således vil kunne utvikles og endres gjennom hele terapiforløpet. Dette peker på viktigheten av å ha et kontinuerlig fokus på relasjon, samtidig som en er opptatt av anvendelsen av kvalitativt gode metoder og teknikker. Min erfaring er at en spesielt i starten av en terapi bør ha ekstra fokus på relasjon og utvikling av allianse. Forskning viser også at en god allianse tidlig i behandlingskontakten er spesielt viktig for behandlingsresultatet (Horvath & Greenberg, 1994). Det er skrevet en del om den særskilte utfordringen det kan være å skape en god og bærende relasjon og en sterk arbeidsallianse med barn og unge (for eksempel Fjermestad, 2011; Kingery et al., 2006; Martinsen & Hagen, 2012; Shirk, 2001; Svendsen, 2007). Flere faktorer bidrar sannsynligvis til denne utfordringen. For det første er det sjelden at barn og unge selv oppsøker behandling. Det er gjerne andre som mener at de trenger hjelp og som får i stand en henvisning. Ofte er dette foreldre, men det kan også være instanser som barnehage, skole eller Barneverntjenesten. Noen ganger er det slik at 12 tidsskrift for kognitiv terapi nr

13 Petra og Plageånden barnet selv ikke opplever å ha noen vansker, andre ganger kan både barn og foreldre mene at andre har overdrevne bekymringer knyttet til familien, og familien føler seg mer eller mindre presset til å komme til BUP. Barn og unge kan også uttrykke lav eller manglende motivasjon for behandling, til tross for at de er klar over at de strever, slik tilfellet var med Petra. Det er heller ikke uvanlig at barn/unge og deres foreldre kan ha ulike oppfatninger av hva som er problemet og hvordan det bør løses. I terapi med barn og unge skal det også dannes en allianse med foresatte. Denne er også viktig for utfallet av terapien. En studie fant en større sammenheng mellom behandler foreldrealliansen og behandlingsresultatet enn mellom behandler barn-alliansen og resultatet (McLeod & Weisz, 2005). At barnet eller ungdommen oppfatter terapeuten som en hjelper, er helt avgjørende for en god allianseutvikling, og det er også utgangspunktet for barnets håp om og forventning til bedring, samt tillit til terapeuten (Svendsen, 2007). Terapiens mål må formuleres på en måte som gir mening for barnet, og rasjonalen bak tilnærmingen og metodene må formidles på en forståelig måte. De terapeutiske oppgavene må oppleves meningsfulle for at barnet skal engasjere seg i et aktivt samarbeid, og barnet må få mulighet til å formidle seg på sine egne premisser. Det emosjonelle båndet mellom terapeut og pasient vil vokse ut av felles og meningsfulle aktiviteter. I den innledende fasen brukte jeg en del tid på å bli kjent med Petra, fikk høre litt om hvem hun var og hva hun likte å holde på med. Petra kunne fortelle litt om «ufarlige» temaer, men så snart samtalen beveget seg i retning av tvangslidelsen og behandlingen, ble hun stille og motløs og meldte seg nærmest ut av samtalen. Det ble i den første fasen av terapien nødvendig å fokusere spesielt på å dempe Petras uro og redsel, øke tryggheten og gjennom det forhåpentligvis også motivasjonen for behandlingen. Jeg ga psykoedukasjon om tvangslidelse, om grunnprinsippene i kognitiv atferdterapi, og hva den spesifikke behandlingen ville bestå i. Jeg forsøkte å formidle informasjonen alderstilpasset overfor Petra, illustrere poengene med konkrete eksempler, og ikke minst uttrykke en realistisk optimisme i forhold til behandlingen. Petra syntes det var godt å høre at også andre barn og unge kunne streve med lignende ting som henne, og det at hun skjønte at jeg kunne en del om det tidsskrift for kognitiv terapi nr

14 Petra og Plageånden hun strevde med, gjorde det også lettere for henne å snakke om det med meg. Hun syntes å forstå hovedprinsippene ved KAT-tilnærmingen rent intellektuelt. Det som imidlertid ble svært utfordrende, var å få henne til å tro at den skisserte behandlingen ville kunne hjelpe henne, og ikke minst: å trygge henne nok til at hun ville tørre å forsøke de videre behandlingstiltakene. Jeg opplevde med andre ord at det var utfordrende å etablere en relasjon som var tilstrekkelig trygg og bærende til at vi sammen kunne utarbeide og iverksette den konkrete og spesifikke behandlingsplanen. Elementer ved behandlingsmetoden Nødvendigheten av å ha et utviklingsmessig grunnperspektiv i den konkrete KAT-behandlingen en syr sammen for det enkelte barn eller den enkelte ungdom, er drøftet tidligere. Behandlingen må forstås og gi mening for den enkelte, både ut fra hans eller hennes kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling. Utfordringen er nettopp det å greie å presentere og anvende KAT slik at barn på ulike utviklingstrinn kan dra nytte av tilnærmingen (Fredriksen et al., 2008). Videre er KAT en terapitilnærming basert på samarbeid, og det forventes at pasienten tar aktivt del i sin egen behandling. Dette kan representere en utfordring, spesielt i arbeidet med barn og unge. Videre vil jeg trekke frem to elementer ved KAT som jeg opplever kan representere utfordringer i arbeidet med barn og unge, nemlig eksponering og hjemmeoppgaver. Disse to elementene er viktige innenfor kognitiv atferdsterapi, og de anses å være sentrale for et godt behandlingsresultat. For barn og unge med angst betraktes eksponering som det viktigste behandlingselementet innenfor KAT (Kazdin & Weisz, 1998), og det er funnet at eksponeringsbasert terapi er forbundet med størst effekt (Chorpita et al., 2002). I forhold til barn og unge med tvangslidelse blir KAT i form av eksponeringsterapi med responsprevensjon gjerne anbefalt som førstevalget av behandlingstilnærminger (O Kearney, Anstey, Sanden & Hunt, 2010). Forskning på hjemmeoppgaver viser at også dette elementet er viktig, og at det påvirker behandlingsutfallet (Kazantzis, Deane & Ronan, 2000). Imidlertid kan det tidvis representere en stor utfordring å få barnet/ungdommen (og tidvis også foreldrene) med på et forpliktende og aktivt samarbeid om hjemmeoppgaver og spesielt eksponeringsoppgaver. 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr

15 Petra og Plageånden Å frivillig eksponere seg for det en frykter eller strever svært med, er ikke lett for noen. En slik metode kan i utgangspunktet virke nærmest brutal og ikketerapeutisk (Kendall, Martinsen & Neumer, 2006), spesielt overfor barn. Yngre barn har også en tendens til å være mer «her og nå-orientert» enn voksne. Dette kan bidra til at de i mindre grad evner å se eller forholde seg til den fremtidige gevinsten som ligger i det å utsette seg for utfordrende og vanskelige situasjoner nå (Piacentini & Bergman, 2001). Dette vil igjen påvirke motivasjonen og villigheten til å forsøke eksponeringsoppgaver. Det er derfor svært viktig at barn/unge og deres foreldre får en god forståelse av prinsippene i behandlingen, slik at viktigheten av eksponering er godt begrunnet. Ofte kan en hjemmeoppgave være en eller annen form for eksponering, noe som kan være ekstra utfordrende for både barn og foreldre. Tanken på å skulle eksponere seg for fryktede situasjoner, og i tillegg ikke skulle kunne gjennomføre ritualene sine, fremsto innledningsvis som svært skremmende for Petra. Hver gang samtalen dreide inn på dette, var det som om det aktiverte så sterke, negative følelser hos henne at det var vanskelig å ta inn så mye annet. Hva som gjorde at det etter hvert ble en bevegelse i terapien, skyldtes antakelig flere faktorer. Jeg vil i det følgende se nærmere på de faktorene jeg som terapeut opplevde som de viktigste. Innledende samtaler Jeg forsøkte på ulike måter å trygge Petra i forhold til det hun skulle igjennom, både ved å uttrykke forståelse for og møte henne på engstelsen hennes, samtidig som jeg uttrykte tro på at hun ville få det til. Jeg fortalte om erfaringene andre i lignende situasjoner hadde gjort seg og ikke minst forsikret jeg henne om at jeg aldri ville tvinge henne til noe som helst. Jeg understreket behandlingen som et samarbeidsprosjekt hvor hun var sjefen i forhold til hvor fort vi skulle bevege oss. Jeg opplevde det også som viktig å kunne prate om andre ting enn vanskene hennes. Det å kunne prate om en tur hun hadde vært på, eller noe artig hun og venninnene hadde gjort, var verdifullt. tidsskrift for kognitiv terapi nr

16 Petra og Plageånden referanser n Anderson, S. K. (1994). Cognitive- Behavioral Procedures with Children and Adolescents: A Practical Guide. Journal of Cognitive Psychotherapy: An International Quarterly, 8(3), n Arch, J. J. & Craske, M. G. (2009). First-line treatment: a critical appraisal of cognitive behavioral therapy developments and alternatives. The Psyciatric Clinics of North America, 32(3), n Bandura, A. (1977). Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review, 84, n Barrett, P. M, Farrell, L., Pina, A. A, Peris, T. S. & Piacentini J. (2008). Evidence-based psychosocial treatments for child and adolescent obsessivecompulsive disorder. Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology, 37(1), n Beidel, D. C. & Turner, S. M. (1997). At risk for anxiety: I. Psychopathology in the offspring of anxious parents. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 36 (7), n Berge, T. & Repål, A. (2008). Kort om kognitiv terapi. I: T. Berge & A. Repål (red.), Håndbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Berge, T., Repål, A., Ryum, T. & Samilow, D. K. (2008). Behandlingsalliansen i kognitiv terapi. I: T. Berge & A. Repål (red.), Håndbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Bolton, D., Williams, T., Perrin, S., Atkinson, L., Gallop, C., Waite, P. and Salkovskis, P. (2011), Randomized controlled trial of full and brief cognitive-behaviour therapy and waitlist for paediatric obsessive-compulsive disorder. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 52, doi: /j x 16 Eksternalisering og bruk av metaforer Som en del av psykoedukasjonen og motivasjonsarbeidet ble Petras vansker eksternalisert. Jeg beskrev hvordan vanskene hennes kunne ses på som et problem i hjernen, som om hun hadde en egen liten «engstelses-datamaskin» i hjernen som feilaktig sendte ut faresignaler når det ikke var noen trussel til stede, eller skrudde opp volumknappen overfor faresignaler som egentlig ikke fortjente slik oppmerksomhet (etter March & Mulle, 2003). Jeg beskrev videre hvordan vi kunne betrakte vanskene som noe som hadde invitert seg inn i livet hennes uten lov, og som bare var ute etter å lage bråk og trøbbel for henne og ta over kommandoen i livet hennes. Jeg formulerte målet for vårt samarbeid som at hun skulle ta tilbake kommandoen, og å få denne ubedte gjesten ut av livet sitt. Jeg ga henne en oppgave hvor hun skulle forestille seg «tvangsvanskene», denne ubedte gjesten, som en type figur, og ba henne tegne hvordan hun tenkte seg at den så ut. Videre skulle hun finne et passende økenavn til den. Petra tok i mot utfordringene og tegnet en figur som så ut som et slags monster. Hun ga det navnet «Plageånden». Med dette som utgangspunkt kunne Petra begynne å kartlegge den innflytelsen «Plageånden» hadde på livet hennes. Hun fikk i hjemmeoppgave å finne nærmere ut av hvilke områder og situasjoner «Plageånden» hadde kontroll over, og hvilke hun selv fortsatt styrte. Hun kom litt overrasket tilbake med en oversikt som viste at «Plageånden» tross alt ikke var den eneveldige herskeren i livet hennes som hun opplevde den som. Eksponering Etter hvert ble Petra i stand til å tro at det kanskje kunne være mulig å ta opp kampen mot «Plageånden», og hun nærmest trakk pusten, rettet ryggen, og erklærte at hun var med på å gjøre et forsøk. Vi brukte så en del tid på en detaljert kartlegging av hvordan «Plageånden» herset med livet hennes, hva som utløste dens inntredenen i spesifikk situasjoner, og hva Petra tenkte, følte og gjorde i disse situasjonene. Petra fikk dreisen på å bruke frykttermometeret for å gradere i hvor sterk grad noe skremte henne, og vi utarbeidet en oversikt over vanskelige situasjoner og graderte dem fra minst til mest truende. Vi arbeidet med å finne gode måter hun kunne snakke til seg selv på, måter som virket angstdempende og motiverende, heller enn angstøkende og devaluerende. Petra ble etter hvert flink til å finne korte setninger som det var kraft i og som klang godt i hennes ører. Vi valgte nøye ut, og planla den aller tidsskrift for kognitiv terapi nr

17 Petra og Plageånden første eksponeringsoppgaven svært detaljert. Den skulle foregå som en hjemmeoppgave mellom to terapitimer. Petra kom tilbake etter en uke, rakere i ryggen enn tidligere, og med et lurt smil om munnen. Hun hadde ikke bare greid oppgaven ut fra kriteriene vi på forhånd hadde blitt enige om (at hun skulle motstå «Plageånden» i den aktuelle situasjonen 70 % av gangene), men 100 %! Det Petra så langt hadde manglet av motivasjon og kampvilje, tok hun nå igjen i fullt monn. Det var nesten så jeg som terapeut måtte holde litt igjen i forhold til planleggingen av omfanget på de neste eksponeringsoppgavene. Petra kjempet og hun vant nesten hver eneste av de påfølgende kampene mot «Plageånden». De nederlagene hun opplevde, tålte hun, og vi brukte de erfaringene dette ga oss til å finslipe strategiene våre ytterligere. Fra å arbeide sammen ukentlig reduserte vi etter hvert frekvensen, men fortsatte å treffes jevnlig. Vi hadde en lengre pause over en sommerferie. Det var da det viktigste og mest avgjørende slaget mot «Plageånden» sto. Da reiste Petra på en to uker lang korpstur til utlandet sammen med mor og storesøsteren. Noen måneder tilbake i tid ville Petras deltakelse på en slik tur vært utenkelig. Hun kom strålende fornøyd tilbake etter ferien og fortalte at det «var den kuleste turen hun noen gang hadde vært på!» Faktum var at «Plageånden» hadde forsøkt seg noen ganger, men hun hadde greid å stå imot, og greid å ikke gi den særlig oppmerksomhet. Mot slutten av vår kontakt brukte vi tid på å oppsummere alt hun hadde fått til, og sammenlignet hvordan det var før og hvordan det var nå som hun hadde kastet «Plageånden» ut av livet sitt. Vi fokuserte også på de ulike verktøyene hun nå hadde som hun kunne bruke dersom «Plageånden» forsøkte seg igjen. Tid Det å utvikle en tilstrekkelig trygg relasjon opplevde jeg som nøkkelutfordringen i mitt samarbeid med Petra. Jeg er overbevist om at dersom jeg ikke hadde fått det til, hadde terapien blitt avsluttet prematurt. Jeg vil trekke frem tid som én viktig faktor i denne sammenhengen. Jeg opplevde at Petra trengte tid før hun våget å stole på meg, ha tillit til at jeg ville henne vel og kunne hjelpe henne, og tid før hun kunne tro på at endring var mulig og dermed være motivert for behandling. Med dagens sterke fokus på effektivitet synes jeg nok at betydningen av faktoren tid kan underkommuniseres, spesielt i forhold til barn og unge. En kan ikke skynde på en relasjonsutvikling, selv om det selvsagt er visse elementer og grep en vet øker sannsynligheten for en god utvik- n Brady, E. U. & Kendall, P. C. (1992). Comorbidity of anxiety and depression in children and adolescents. Psychological Bulletin, 111(2), doi: / n Butler, A. C., Chapman, J. E., Forman, E. M. & Beck, A. T. (2006). The empirical status of cognitive-behavioral therapy: a review of meta-analyses. Clinical Psychology Review, 26, n Chorpita, B. F., Yim, L. M., Donkervoet, J. C., Arensdorf, A., Amundsen, M. J., McGee, C. & Morelli, P. (2002). Toward Large-Scale Implementation of Empirically Supported Treatments for Children: A Review and Observations by the Hawaii Empirical Basis to Services Task Force. Clinical Psychology: Science and Practice, 9: doi: / j tb00504.x. n Dahl, K. (2011). Kognitiv atferdsterapi ved tvangslidelser hos barn og unge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48, n Dahl, K. (2012). Tvangslidelse (OCD). I K. Martinsen & R. Hagen (red.), Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling av barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk. n David-Ferdon, C. & Kaslow, N. J. (2008). Evidence-based psychosocial treatments for child and adolescent depression. Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology, 37(1), n Edmunds, J. M., O Neil, K. A. & Kendall, P. C. (2011). A review of cognitive-behavioral therapy for anxiety disorders in children and adolescents: Current status and future directions. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48(1), n Fjermestad, K. W. (2011). Terapeutisk allianse i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48, tidsskrift for kognitiv terapi nr

18 Petra og Plageånden n Flessner, C. A. (2011). Cognitive-behavioral therapy for childhood repetitive behavior disorders: tic disorders and trichotillomania. Child and Adolescent Psyciatric Clinics of North America, 20(2), n Friedberg, R. D. & Gorman, A. A. (2007). Integrating Psychotherapeutic Processes with Cognitive Behavioral Procedures. Journal of Contemporary Psychotherapy, 37, doi: /s n Gosch, E. A., Flannery-Schroeder, E., Mauro, C. F. & Compton, S. N. (2006). Principles of cognitive-behavioral therapy for anxiety disorders in children. Journal of Cognitive Psychotherapy, 20, n Galla, B. M., Wood, J. J., Chiu, A. W., Langer, D. A., Jacobs, J., Ifekwunigwe, M. & Larkins, C. (2012). One Year Followup to Modular Cognitive Behavioral Therapy for the Treatment of Pediatric Anxiety Disorders in an Elementary School Setting. Child Psychiatry and Human Development, 43(2), DOI: /S X. n Helsedirektoratet (2008). Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet. n Helsedirektoratet (2012). Nøkkeltall for helsesektoren 2011 (rapport). Oslo: Helsedirektoratet. n Horvath, A. O. & Greenberg, L. S. (red.). (1994). The working alliance: Theory, research, and practice. Oxford: Wiley. n Høstmælingen, A. (2010). Hvordan kan prinsipperklæringen bidra til å kvalitetssikre psykologisk praksis? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, n Ivarsson, T., Melin, K. & Wallin, L. (2008). Categorical and dimensional aspects of co-morbidity in obsessivecompulsive disorder (OCD). European Child and Adolescent Psychiatry, 17(1), ling. Uansett vil det i noen sammenhenger ta en viss tid før et barn eller en ungdom føler seg trygg nok til å makte å holde frem vanskelige og vonde ting og opplevelser i livet, og å stole på at terapeuten vil forstå og håndtere dette på en respektfull og hjelpsom måte. KAT-tilnærmingen Innenfor kognitiv atferdsterapi finnes det en del metoder og teknikker som anvendt på en faglig god måte kan virke alliansebyggende (Friedberg & Gorman, 2007). Dette handler mye om tilnærmingens fokus på å involvere pasienten i et aktivt likeverdig samarbeid, på psykoedukasjon, samt tilgangen på ulike kreative metoder og teknikker. Spesielt overfor barn og unge kan bruken av ulike kreative tilnærminger være en potent faktor i alliansebyggingen (Kingery et al., 2006). Eksempler kan være bruk av spill, tegning/maling, historier, rollespill, arbeidsbøker og ulike former for lek. Den tradisjonelle «samtalen» som mye av terapi med voksne er bygget på, er ikke et like naturlig utgangspunkt for barns samhandling. Arbeid med barn og unge krever derfor en litt annen type samhandlingskompetanse enn arbeid med voksne, og man trenger et større repertoar av tilnærminger og innfallsvinkler og en annen type kreativitet. Vektlegging av nonverbale former for kommunikasjon har jo tradisjonelt vært et tema i arbeidet med barn og unge, og en har vært opptatt av den metaforiske og analoge siden ved barns måte å kommunisere på (Svendsen, 2007). I arbeidet med Petra opplevde jeg den eksternaliserende tilnærmingen til vanskene hennes som svært viktig. Det hjalp henne til å få en viss avstand til vanskene, noe som igjen fungerte angstreduserende. Dette ga igjen rom for større undring og nysgjerrighet. Vi kunne begynne å danne en felles front av allierte (Petra, foreldrene og jeg) i kampen mot «Plageånden» hennes. Til å begynne med føltes det litt rart for Petra å omtale vanskene sine slik. Imidlertid tok det ikke lang tid før både hun, foreldrene og jeg pratet om «Plageånden» som om det var en reell person vi forberedte oss til kamp mot. Petra gikk fra å så vidt tørre å omtale «Plageånden» i negative ordelag, til etter hvert å uttrykke med kraft i stemmen at nå var hun lei av at «han» skulle drive å bølle med henne, og dette ville hun få en slutt på. tidsskrift for kognitiv terapi nr

19 Petra og Plageånden Med utviklingen av en god allianse, og den eksternaliserende tilnærmingen som en viktig innfallsvinkel til å se nærmere på Petras vansker, opplevde jeg så eksponering med responsprevensjon som nok en nøkkelfaktor i forhold til det positive utfallet av behandlingen. At spesielt den første eksponeringsoppgaven ble planlagt svært nøye, tenker jeg var viktig. For Petra var veien frem til gjennomføringen av denne første oppgaven ganske lang og tøff, men da den var gjennomført på svært vellykket vis, var på mange måter størstedelen av jobben gjort. Da handlet det videre arbeidet mest om ulike varianter av «mengde-» og «overtrening», samt fokus på tilbakefallsforebygging. Samarbeid med foreldre Jeg opplevde samarbeidet med Petras foreldre som godt og fruktbart, og tenker at dette også representerte en viktig faktor. Det er vanskelig å se for seg det samme behandlingsresultatet uten deres involvering, samarbeid og forståelse. Foreldrene var slitne og opprådde da jeg ble kjent med dem, men de mobiliserte en kampvilje og en motivasjon som var både imponerende og viktig. En av foreldrene arbeidet redusert en stund for å kunne følge opp Petra ekstra i en intensiv periode. Den forelderen som fulgte Petra til BUP, deltok som et minimum i begynnelsen og slutten av hver time. Innledningsvis i timen ble forrige times hjemmeoppgave gjennomgått, og avslutningsvis planla vi ny hjemmeoppgave, og Petras mor eller far noterte ned hjemmeoppgaven med de viktigste detaljene i en egen notisbok. Foreldrene tok raskt til seg prinsippene i KAT-tilnærmingen, og forsto hvilken viktig rolle de selv hadde, både i forhold til bevissthet rundt det å ikke involvere seg i Petras ritualer, og i gjennomføringen av eksponeringsoppgavene (som alltid ble gjennomført utenom timene). De kom til alle avtaler, spurte dersom de lurte på noe, og viste meg som terapeut en stor grad av tillit og tiltro hele veien. Foreldres rolle som viktige endringsagenter i kognitiv atferdsterapi med barn og unge, spesielt i arbeidet med yngre barn, blir understreket flere steder i litteraturen (for eksempel Dahl, 2012; Kingery et al., 2006; Piacentini & Bergman, 2001; Seligman & Ollendick, 2011). Refleksjoner over egne bidrag, erfaringer og rolle Det er ikke bare faktorer knyttet til barnet/familien og selve terapitilnærmingen som er viktige for behandlingsresultat. Terapeuten, med sin stil, personn Kazantzis, N., Deane, F. P. & Ronan, K. R. (2000). Homework assignments in cognitive and behavioural therapy: A meta-analysis. Clinical Psychology: Science and Practice, 7, n Kazdin, A. E., & Weisz, J. (1998). Identifying and developing empirically supported child and adolescent treatments. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 66, n Kingery, J. N., Roblek, T. L., Suveg, C., Grover, R. L., Sherrill, J. T. & Bergman, R. L. (2006). They re Not Just Little Adults : Developmental Considerations for Implementing Cognitive-Behavioral Therapy With Anxious Youth. Journal of Cognitive Psychotherapy: An International Quarterly, 20(3), n Lewin, A. B., Peris, T. S., Bergman, R. L., McCracken, J. T. & Piacentini, J. (2011). The Role of Treatment Expectancy in Youth Receiving Exposure-based CBT for Obsessive Compulsive Disorder. Behaviour Research and Therapy, 49(9). doi: /j.brat n March, J. S. & Mulle, K. (2003). Tvangslidelser hos barn og unge: En kognitiv-atferdsterapeutisk behandlingsmanual. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Martinsen, K. & Hagen, R. (2012). I: K. Martinsen & R. Hagen (red.), Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling av barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk. n McLeod, B. D. & Weisz, J. R. (2005). The therapy process observational coding system Alliance scale: Measure characteristics and prediction of outcome in usual clinical practice. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, n Mondloch, M. V., Cole, D. C. & Frank, J. W. (2001). Does how you do depend on how you think? A systematic review of the evidence for a relation between patients recovery expectations and health outcomes. Canadian Medical Association Journal, 165(2), tidsskrift for kognitiv terapi nr

20 Petra og Plageånden n Mykletun A., Knudsen A. K. & Mathiesen, K. S. (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv (rapport 2009:8). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. n Mæhle, M. (2007). Nyere utviklingspsykologi som ramme og forutsetning for klinisk arbeid med barn. I: H. Haavind, & H. Øvreeide, (red.), Barn og unge i psykoterapi. Vol 1. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Newman, M. G. & Fisher, A. J. (2010). Expectancy/Credibility Change as a Mediator of Cognitive Behavioral Therapy for Generalized Anxiety Disorder: Mechanism of Action or Proxy for Symptom Change? International Journal of Cognitive Therapy, 3, DOI: /ijct n Norsk Psykologforening (2007). Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44(9), n Olatunji, B. O., Cisler, J. M. & Deacon, B. J. (2010). Efficacy of cognitive behavioral therapy for anxiety disorders: a review of meta-analytic findings. The Psyciatric Clinics of North America, 33(3), n Peris, T. S., Bergman, R. L., Langley, A., Chang, S., McCracken, J. T. & Piacentini, J. (2008). Correlates of Accommodation of Pediatric Obsessive- Compulsive Disorder: Parent, Child, and Family Characteristics. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 47(10), n Piacentini, J. & Bergman, R. L. (2001). Developmental Issues in Cognitive Therapy for Childhood Anxiety Disorders. Journal of Cognitive Psychotherapy: An International Quarterly, 15(3), n Price, M., Anderson, P., Henrich, C. C. & Rothbaum, B. O. (2008). Greater expectations: using hierarchical linear modelling to examine expectancy for treatment outcome as a predictor of treatment response. Behavior Therapy, 39, lighet og erfaring, spiller selvsagt også en rolle. Som terapeut opplevde jeg arbeidet med Petra som utfordrende, spennende og lærerikt. Da jeg ble kjent med Petra, hadde jeg en del erfaring med å arbeide med barn og unge i en poliklinikksammenheng. Jeg hadde imidlertid liten erfaring med systematisk arbeid innenfor en kognitiv atferdsterapeutisk ramme. Som fersk utøver av kognitiv atferdsterapi opplevde jeg det å ha en manual (March & Mulles bok fra 2003) å «holde meg til» som en veldig god støtte. Terapien hadde ganske sikkert blitt mindre strukturert og målrettet, og jeg hadde ikke hatt den samme tilgangen til ulike konkrete metoder og teknikker og gode forklaringsmodeller. Struktureringen av behandlingsforløpet og det å sette tydelig agenda for hver time var noe jeg opplevde svært nyttig, og som jeg siden har forsøkt å ta med meg videre til andre saker uavhengig av innfallsvinkel og problemstilling. Det at jeg hadde liten erfaring i systematisk bruk av kognitiv atferdsterapi, og sånn sett ikke hadde dette «under huden», kan ha vært en hemsko i terapien. Det er funnet at behandlerens faktiske kompetanse i de metodene som brukes, har stor betydning for resultatene en oppnår (Berge, Repål, Ryum & Samilow, 2008). Min uerfarenhet i metoden kan også ha gjort meg for opptatt av å følge manualen og dermed mindre inntonet mot Petra og vår relasjon. Dette kan ha bidratt til at det syntes å ta en viss tid før alliansen mellom Petra og meg var trygg nok til å sette i gang det mest krevende arbeidet. Som terapeut opplevde jeg imidlertid den innledende fasen av terapien som den mest utfordrende. Samtidig som jeg gjorde det jeg kunne for å øke håp og motivasjon hos Petra, måtte jeg tidvis også jobbe med meg selv for å opprettholde troen på at kognitiv atferdsterapi, og ikke minst eksponering med responsprevensjon, var veien å gå. Jeg visste at veien var faglig godt begrunnet, men følelsen av å tidvis være «fæl» og insensitiv overfor Petra ved å skissere en behandling som skremte henne, måtte likevel håndteres. Måten jeg forsøkte å gjøre det på, og som jeg opplevde hjalp meg til å holde fast ved behandlingsopplegget, var at jeg flere ganger drøftet saken og dens utfordringer i veiledning. Jeg brukte også relativt mye tid mellom timene til å lese meg opp på litteratur om problematikken, behandlingstilnærmingen og evalueringer av denne, og til konkret planlegging og evaluering av timene. Dette var både nødvendig og lærerikt, men også ressurskrevende. 20 tidsskrift for kognitiv terapi nr

21 Petra og Plageånden For meg som terapeut ble denne saken lærerik på flere måter og nivåer. Selv om det ikke var noen ny erkjennelse, ble det i terapien med Petra så tydelig for meg hvor viktig det er å formidle håp om og realistisk tro på endring og bedring, og også kunne være den som tidvis opprettholder og bærer dette frem til barnet selv utvikler en egen tro. På samme vis ble det også tydelig hvor viktig et godt samarbeid med barnets foresatte er. Uten deres innsats hadde også utfallet av behandlingen sett annerledes ut. Samarbeidet med Petra og familien ga meg økt kunnskap om kognitiv atferdsterapi, både i teori og praksis. Videre fikk jeg erfaring med å gjennomføre et relativt systematisk opplegg fra start til avslutning og ikke minst oppleve at det fungerte. Tilfredsstillelsen som ligger i det å oppleve at det «løsner» i en terapiprosess som tilsynelatende har stått på stedet hvil en stund, skal ikke underdrives! Veien videre Til tross for at kognitiv atferdsterapi generelt har vist seg å være en virksom behandlingsform, finnes det selvsagt fortsatt ubesvarte spørsmål og faktorer det trengs ytterligere forskning på. Det er for det første et faktum at det er forsket mer på KAT med voksne enn med barn og unge (Martinsen & Hagen, 2012). Da en ikke automatisk kan slutte seg til at det samme gjelder for barn som for voksne, er det behov for ytterligere forskning på barnefeltet. Det trengs studier av ulike aldersgrupper, da «barn» og «unge» blir for grove kategorier. Det gjenstår også arbeid i forhold til å finne ut av hvordan en best tilpasser behandlingen til individuelle behov. Det vil også være nyttig å vite mer om effekten av de ulike formatene innenfor KAT, slik som individuell behandling, grupper av barn, familiebehandling, flerfamilier og internettbasert kognitiv atferdsterapi. Det som har vist seg virkningsfullt i kontrollerte effektstudier, må også prøves ut og evalueres i forhold til effekt i ordinær, klinisk praksis (Benjamin et al., 2011; Weisz et al., 2009). Til tross for at en relativt høy andel av pasienter opplever god effekt av KAT, så er det likevel en betydelig gruppe som ikke gjør det. Hva som kjennetegner pasientene i denne gruppen, og hvordan vi best bistår dem, er også relevante spørsmål. Videre vet vi heller ikke nok om ulike medierende og modererende faktorer i forhold til behandlingsresultat, eller hvor viktige de enkelte KAT-komponentene er for dette (Edmunds, O Neil & Kendall, 2011). n Scheeringa, M. S., Weems, C. F., Cohen, J. A., Amaya-Jackson, L. & Guthrie, D. (2011). Trauma-focused cognitivebehavioral therapy for posttraumatic stress disorder in three-through six year-old children: a randomized clinical trial. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 52(8), n Seligman, L. D. & Ollendick, T. H. (1998). Comobidity of anxiety and depression in children and adolescents: An integrative review. Clinical Child and Family Psychology Review, 1(2), doi: /A: n Seligman, L. D. & Ollendick, T. H. (2011). Cognitive Behavioral Therapy for Anxiety Disorders in Youth. Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North America, 20(2), doi: /j.chc n Shirk, S. R. (2001). Development and Cognitive Therapy. Journal of Cognitive Psychotherapy: An International Quarterly, 5, n Shirk, S. R. & Russel, R. L. (1996). Change Processes in Child Psychotherapy. Revitalizing Treatment and Research. New York: Guilford Press. n Shirk, S. R. & Karver, M. (2003). Prediction of treatment outcome from relationship variables in child and adolescent therapy: A meta-analytic review. Journal of Clinical and Consulting Psychology, 71, n Svendsen, B. (2007). Utvikling av allianse i psykoterapi med barn. I: H. Haavind & H. Øvreeide (red.). Barn og unge i psykoterapi. Samspill og utviklingsforståelse 1. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Weisz, J. R., Gordis, E. B., Chu, B. C., McLeod, B. D., Updegraff, A., Southam- Gerow, M. A., & Weiss, B. (2009). Cognitive-Behavioral Therapy Versus Usual Clinical Care for Youth Depression: An Initial test of Transportability to Community Clinics and Clinicians. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 77(3), n Wright, J. H., Basco, M. R. & Thase, M. E. (2006). Learning Cognitive- Behavior Therapy. An Illustrated Guide. Arlington: American Psychiatric Publishing, Inc. tidsskrift for kognitiv terapi nr

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Børge Strømgren, 2015 Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Utgangspunktet er utviklingen av standarder

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Familieterapi i det fri

Familieterapi i det fri Familieterapi i det fri Når familieterapien flyttes ut i naturen, åpnes nye muligheter. Ingen vegger setter grenser for tanken, ingen avtalebok stopper gode samtaler. Praten går om stort og smått mens

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Familiens rolle ved behandling av tvangslidelse

Familiens rolle ved behandling av tvangslidelse Familiens rolle ved behandling av tvangslidelse Familiearbeidet er avgjørende når man behandler barn, også ved med tvangslidelser, sier John Piacentini. Forskergruppen hans ved UCLA har utviklet en intensiv

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Innhold Forord... 7 Innledning... 11 DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET... 17 Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Kapittel 2 Den miljøterapeutiske hverdagen på en barnevernsinstitusjon...

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Å bevare båndet helt til slutt

Å bevare båndet helt til slutt Å bevare båndet helt til slutt Beslutningen om å avslutte et terapiforløp er o e et følsomt tema både for pasient og terapeut. Hvordan finne det rette tidspunktet? Hvordan ivareta hverandre? Hva hvis man

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv terapi for fysioterapeuter - og manuellterapeuter innen fysikalsk medisin og rehabilitering

Videreutdanning i kognitiv terapi for fysioterapeuter - og manuellterapeuter innen fysikalsk medisin og rehabilitering Videreutdanning i kognitiv terapi for fysioterapeuter - og manuellterapeuter innen fysikalsk www.kognitiv.no Revidert februar 2019 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for

Detaljer

Mestringskatten (Coping Cat)

Mestringskatten (Coping Cat) Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Mestringskatten (Coping Cat) Ungsinnforfatter: Christopher Bratt Vurdert i Ungsinnpanelet: 22.09.2008 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket.

Detaljer

Terapeutisk allianse i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom

Terapeutisk allianse i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom Terapeutisk allianse i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom I arbeidet med barn kompliseres alliansebyggingen av at terapeuten må utvikle allianser med flere enn barnet alene. Men mange av teknikkene

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor de sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling,

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Leger i tverrfaglig samhandling

Leger i tverrfaglig samhandling Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018

Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018 Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune Agnethe Linnes Krøyserth 2018 Los for ungdom med skolevegring - Prosjektet i Tromsø kommune 2016 2019 - Etablert med prosjektmidler fra BUFdir - Videreføring

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering

Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering www.kognitiv.no Revidert februar 2019 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for pasienter

Detaljer

Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer

Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer Psykologspesialist Maren Østvold Lindheim Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP) Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer Nordisk konferanse for behandlere som arbeider med traumatiserte flyktninger, Gøteborg 1. desember

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode

Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Utdanningene inneholder dager med ferdighetstrening. Hensikten er å få øvelse i praktiske framgangsmåter i kognitiv terapi (kognitiv atferdsterapi).

Detaljer

TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen

TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen BUP SJØVEGAN Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Sjøvegan en del av Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Eget flyktningteam.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Angstbehandling med Mestringskatten: Anvendt forskning i klinisk praksis

Angstbehandling med Mestringskatten: Anvendt forskning i klinisk praksis Angstbehandling med Mestringskatten: Anvendt forskning i klinisk praksis Simon-Peter Neumer Oslo, 26.01.2011 E-mail: simon-peter.neumer@r-bup.no www.r www.r-bup.no bup.no Hva vil jeg snakke om? 1. Barn

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017

Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Kan prinsipper fra kognitiv terapi hjelpe i en krevende arbeidsdag? Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske helseplager

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer