Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik nybygg, trinnvis utbygging tillegg til konseptfaserapport

Transkript

1 Møtedato: 26. oktober 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Tor-Arne Haug, Dato: Styresak Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik nybygg, trinnvis utbygging tillegg til konseptfaserapport Formål/sammendrag I denne saken følges opp styrets vedtak i styresak Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik nybygg konseptfaserapport. Styret i Helse Nord RHF fattet følgende vedtak i denne saken: 1. Styret viser til vedtak i styret i Universitetssykehuset Nord-Norge HF og godkjenner konseptrapporten slik det fremgår av styresak 78/2010 Konseptrapport Nye UNN Narvik med tilhørende rapport fra SINTEF Helse: Konseptrapport UNN Narvik, datert Alternativ 2 velges som grunnlag i et forprosjekt innenfor et netto funksjonsareal og bruttoareal for det samlede byggekompleks på henholdsvis m 2 og m 2. Innfasing av investeringen, oppstart og gjennomføring av forprosjekt besluttes som fastsatt i styresak Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord. 3. Kostnadsrammen for prosjektet fastsettes til mill kroner inkludert byggelånsrenter og med et kostnadsnivå pr. 1. april 2010, inkludert utstyr. Kostnadsrammen baseres på 85 % sannsynlighet for at kostnadsrammen overholdes, og den skal ferdig utredes i forprosjektet. 4. Styret ber adm. direktør vurdere å dele byggeprosessen i to trinn. Første trinn omfatter nybygg for somatikk, mens andre trinn vil omfatte nybygg for rus/psykiatri. Dette for snarest mulig å kunne realisere nybygg for somatikk i Narvik. Både Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) og Helse Nord RHF har, fra saken ble behandlet av styret i mars 2011 og frem til nå, arbeidet med punkt 4 i vedtaket. Styret i UNN behandlet saken i styremøte, den 20. juni 2011, sak 48/2011. Styresaken til styret i UNN med forslag til vedtak er lagt ved denne saken (vedlegg 1). Forslaget til vedtak ble enstemmig vedtatt og er som følger: 1. Styret i Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) anbefaler Helse Nord RHF å holde fast ved det integrerte konseptet for Nye UNN Narvik slik det ble vedtatt i Helse Nords styresak Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik nybygg konseptfaserapport. 2. Styret anbefaler at Nye UNN Narvik bygges i ett trinn som forutsatt i konseptrapporten med subsidiær løsning som foreslått i alternativ 1 for den trinnvise utbyggingen.

2 3. Styret vurderer at alternativ 3 ikke oppfyller målsettingene i konseptrapporten og anbefaler at dette alternativet forlates. Ideen bak det å vurdere utbygging i to trinn er å fordele investeringsrammen over tid for å unngå likviditetsmessige utfordringer med mange og store investeringer innenfor kort tid. Ved å redusere eller fordele investeringsbehovet kan utbyggingen av Nye UNN Narvik påbegynnes tidligere, forutsatt at dette lar seg gjøre, når man ser hele investeringsplanen i Helse Nord i sammenheng. Investeringsplanen ble sist behandlet i styrets møte i juni Driften av de somatiske funksjonene på Sykehushaugen over en lengre periode vil kreve omfattende investeringer for å møte forskriftskrav. I et treårs perspektiv vil man ha et investeringsbehov på ca 130 mill kroner, og skal drift opptrettholdes i inntil tolv år, må det investeres over 300 mill kroner eks mva. Etablering av en etappevis utbygging forutsetter at første byggetrinn starter i 2014 og andre byggetrinn i Første byggetrinn forutsettes ferdigstilt i Styringsgruppen for prosjektet har overfor styret i UNN innstilt å anbefale at alternativ 2 i konseptfaserapporten primært utbygges som foreslått uten trinnvis utbygging. Som konklusjon på utredning om trinnvis utbygging, anbefales subsidiært alternativ 1: Utbygging av alt areal i første byggetrinn. Arealer til psykiatri står uinnredet og innredes i andre byggetrinn. Som en tredje akseptabel løsning anbefales alternativ 2: Redusert utbygging av alt areal i første byggetrinn. Deler av arealet til psykiatri/rus står uinnredet. Påbygg og innredning av arealer i andre byggetrinn. Alternativ 3: Første byggetrinn tilpasset arealbehovet for somatikk. Ombygging og tilbygg i andre byggetrinn for psykiatriske og rus-funksjoner, anbefales ikke videreført. Styret i UNN sluttet seg til dette i styremøte, den 20. juni Adm. direktør er enig med styret i UNN og tilrår at styret i Helse Nord RHF gjør et tilsvarende vedtak. Det er behov for å arbeide videre med finansieringen av Nye UNN Narvik utover høsten Adm. direktør vil derfor komme tilbake til styret med ny styresak, der styret inviteres til å beslutte oppstart av anbefalt alternativ i konseptfaserapporten med full utbygging eller utbygging i to trinn med subsidiær løsning som foreslått i alternativ 1 for den trinnvise utbyggingen. Det er imidlertid behov for å opprettholde kontinuitet i planleggingen, og adm. direktør tilrår derfor at UNN kan arbeide videre med forprosjektet. Kvalitet, trygghet og respekt Et nytt sykehus i Narvik vil bidra positivt til å heve kvaliteten i tilbudet og dermed respekten for pasientene ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Et nytt sykehus vil være et vesentlig bidrag til trivsel for både pasienter, medarbeidere og for lokalsamfunnet i Narvikområdet. Rammer for utredningen På grunnlag av styrets vedtak i styresak og føringer fra UNN har følgende rammer vært lagt til grunn for arbeidet:

3 Konseptrapportens løsningsprinsipper skal gjelde. En trinnvis utbygging skal ivareta den integrerte, kompakte utbyggingsløsningen (skisseprosjekt 2) og skal også sikre integrasjon mellom somatikk, rus og psykiatri. Alle programforutsetninger i Konseptrapporten skal gjelde. Første byggetrinn skal omfatte nybygg for somatikk, og i andre byggetrinn skal anlegget kunne utvides til også å omfatte arealer for psykiatri og rus. En løsning med et rent somatisk bygg i første byggetrinn og utbygging av frittliggende bygg for psykiatri og rus i andre byggetrinn, anbefales ikke. Forutsetningene fra konseptrapporten om en integrert og ikke en samlokalisert modell opprettholdes. Første byggetrinn skal gi en driftseffektiv løsning for et somatisk sykehus i henhold til programmet, og skal kunne fungere uavhengig av om trinn to realiseres. Modellen for samhandling/integrasjon mellom sykehus og kommunale tjenester i et helsehus, skal kunne realiseres i både i første byggtrinn og etter at andre byggetrinn med psykiatri og rus er ferdig. Helsehuset skal ligge slik det er vist i konseptrapporten. Det bør unngås omfattende blanding av arealer for kommunale tjenester og sykehusfunksjoner i Helsehuset. Første byggetrinn begrenses så mye som mulig, men det skal ivareta forsvarlige driftsløsninger for somatikk i første byggetrinn, samtidig som man med akseptable merkostnader kan innpasse psykiatri og rus i andre byggetrinn. Det skal vurderes om alle eller deler av de arealene som skal innholde psykiatri- og rusfunksjoner i andre byggetrinn, kan oppføres som råbygg i første byggetrinn, for deretter å bli innredet og tatt i bruk i andre byggetrinn. Det foreligger egen rapport for utredningen om trinnvis utbygging med tilhørende uttegning av skisseprosjekt. Disse følger vedlagt som vedlegg 2 og utrykt vedlegg 1. Utredningsalternativer for trinnvis utbygging Det er vurdert tre ulike alternativer for trinnvis utbygging: Alternativ 1: Utbygging av alt areal i første byggetrinn. Arealer til psykiatri står uinnredet og innredes i andre byggetrinn. Alternativ 2: Redusert utbygging av alt areal i første byggetrinn. Deler av arealet til psykiatri/rus står uinnredet. Påbygg og innredning av arealer i andre byggetrinn. Alternativ 3: Første byggetrinn tilpasset arealbehovet for somatikk. Ombygging og tilbygg i andre byggetrinn for psykiatriske og rus-funksjoner. De tre alternativene er beskrevet i rapporten i vedlegg 2.

4 Kriterier for anbefaling av alternativ Følgende kriterier er lagt til grunn ved vurdering og anbefaling: Opprettholde den integrerte modellen, jf. styrets godkjenning av konseptrapporten. Dette gjelder både innen psykiatri-rus og mellom somatikk-psykiatri-rus. Tilrettelegging for samhandling mellom fagområder og i forhold til kommunehelsetjenesten, kvalitet i behandlingstilbudet. Redusert investeringsbehov i første byggetrinn, minst mulig uinnredede arealer. Samlede investeringskostnader for begge byggetrinn. Risiko for økt investeringsbehov Sykehushaugen. Påvirker muligheter til økt sengekapasitet i UNN, jf. A-fløya. Driftsøkonomi i mellomperioden og etter at alle funksjoner er i drift. Driftsulemper i forbindelse med ombygging, påbygg. Rekruttering. Opprettholder positiv holdning til prosjektet hos alle interessenter. Behov for investeringer i Sykehushaugen. Anbefalinger Styringsgruppen for prosjektet gikk i sitt møte, den 6.mai 2011 primært inn for at man realiserte hele planen i henhold til konseptrapporten, og fremhevet muligheten man nå har til å realisere de positive effektene som kan oppnås gjennom samarbeidet mellom fagområdende og i forhold til kommunen. Dette er i samsvar med samhandlingsreformens intensjoner. En slik løsning vil gi det beste tilbudet til pasientene, gi et godt arbeidsmiljø og styrke mulighetene til rekruttering og fagutvikling. Behovet for en rask løsning for integrasjon mellom somatikk, psykiatri og rus ble fremhevet. Så lenge fremdriften for andre byggetrinn er så usikker, er det bare en samlet utbygging som vist i konseptrapporten som kan imøtekomme dette.

5 Tilsvarende vil usikkerhet knyttet til fremdrift og det endelige resultatet gi negative konsekvenser. Forsinkelser skaper usikkerhet, og usikkerhet svekker muligheter for rekruttering og til å utvikle det positive samarbeidet med Narvik kommune. Et eget notat fra Narvik kommune er vedlagt denne oppsummeringen. Dette tar spesielt opp forholdet til Helsehuset som i alternativ 3 er svekket i perioden frem til en fullverdig, integrert løsning er på plass. Avhengig av hvor langvarig forsinkelsene blir, vil manglende utbygging av UNN Narvik kunne påvirke den samlede sengekapasiteten ved UNN, jf. A-fløy prosjektet. Det ble ellers vist til at en helhetlig utbygging gir den laveste investeringskostnaden totalt og de laveste driftskostnadene. En rask gjennomføring av hele prosjektet vil dessuten innebære at hele sykehushaugen fraflyttes. Dette reduserer behovet for oppgradering og dermed investeringen i bygg som skal avskrives. En todelt utbygging forutsetter at arealer til psykiatriske poliklinikker og dagenheten må fortsatt ligge på sykehushaugen. Dette vil utløse et betydelig investeringsbehov og gi løpende driftsutgifter for bygningsmassen. Styringsgruppens vedtak i møte, den 6.mai 2011 er som følger: 1. Styringsgruppen anbefaler å holde fast ved det integrerte konseptet for Nye UNN Narvik som ble behandlet av styret for UNN i sak ST 78/2010 Konseptrapport Nye UNN Narvik. 2. Dersom vedtaket i pkt. 1 avvises, vil Styringsgruppen tilrå at utbyggingssakens alternativ 1, subsidiært alternativ 2, legges til grunn for videre behandling. Alternativ 3 vurderes av Styringsgruppen som ikke aktuell. 3. Styringsgruppen foreslår at sak vedrørende de 3 aktuelle utbyggingsalternativene oversendes som innspill til Helse Nord RHF til behandling av sak om investeringsplan for Helse Nord RHF. 4. Styringsgruppen vil ta stilling til endelig valg av alternativ før forprosjektfasen starter opp. Alternativ 1 Alternativ 1 vil, når det er ferdig utbygget, gi samme løsning som skisseprosjekt 2 i konseptrapporten. De negative konsekvensene av dette alternativet er i hovedsak knyttet til den tiden det vil ta, før den komplette løsningen er på plass, og usikkerheten for det faglige tilbudet og driften som dermed skapes ved at ikke hele prosjektet realiseres samtidig. En usikker fremdrift forsterker dette. Arbeidsgruppen påpekte følgende: Det bidrar i liten grad til redusert investeringsbehov i første byggetrinn, usikkert om det vil gi grunnlag for at første byggetrinn kan iverksettes så tidlig som det er behov for. Usikker status for sykehuset, negativ effekt for rekruttering. Psykiatriske poliklinikker må bli på Sykehushaugen i ubestemt tid. Dette gir dårlige arbeidsforhold, svekker rekruttering, utløser økt investeringsbehov for rehabilitering. Skaper usikkerhet omkring gjennomføringen av hele prosjektet, både når det gjelder tid og innhold. Har negativ effekt på rekruttering og faglig utvikling. Kan utløse investeringsbehov på sykehushaugen for å kunne drive virksomhet for VOP, BUP og psykiatrisk dagenhet på ubestemt tid. Fører til økte driftskostnader for bygg. Narvik kommune har påpekt betydningen av samhandling også mot psykiatri og rus, ref vedlagte notat.

6 Alternativ 2 Alternativ 2 kan utvikles til et prosjekt som er tilnærmet likt alternativ 1, og det er dermed en løsning som ivaretar forutsetningene om en integrert, kompakt løsning. I tillegg til de ulempene som er påpekt for alternativ 1 gir denne løsningen en del flytting og omorganisering av funksjoner som ble etablert i første byggetrinn, før en helhetlig løsning er etablert. Arbeidsgruppen påpekte følgende: Reduksjon i investeringsbehovet er fremdeles begrenset. Ombygging, påbygging og flytting av funksjoner har negativ innvirkning på utvikling av organisasjonen, arbeidsmiljøet og driftseffektiviteten. Negativ effekt på rekruttering. Utsettelse og forventninger om ombygginger og flyttinger vil virke demotiverende og svekke omstillingsprosessen. Utformingen av bygget kan svekke utviklingen for radiologi. Smalere bygg i plan 2 reduserer fleksibiliteten (kun 1-korridorløsning i plan 2). Alternativ 3 Bare første byggetrinn var vist, men det illustrer konsekvensene av et første byggetrinn som presser arealet ned til det som er behovet for kun det somatiske sykehuset. Alternativ 3 anses av arbeidsgruppen å bryte med forutseningene om en integrert løsning og kan derfor ikke anbefales. En etablering av en løsning i andre byggetrinn som er tilnærmet lik skisseprosjektet og alternativ 1, vil kreve omfattende påbygging, ombygging og flytting av funksjoner. I praksis betyr alternativ 3 at man bygger et somatisk sykehus for deretter å bygge det om for å kunne ta inn psykiatri og rus og etablere den fysiske nærheten til de kommunale tjenestene som konseptrapporten forutsetter. Narvik kommune var opptatt av at dette alternativet ikke gir en integrasjon mot kommunen, og det skapes usikkerhet om den vil komme. Det vises til vedlagte notat fra Narvik kommune. Andre forhold som påvirker prosjektet: Det er ikke gjort nye usikkerhetsanalyser, men marginen er beregnet på grunnlag av fordeling av arealer i byggetrinn 1 og 2. Alle alternativene øker usikkerheten for kostnadsrammen, minst for alternativ 1 og mest for alternativ 3. Alle alternativer skaper usikkerhet for realisering av prosjektets målsettinger og kvaliteter på grunn av utsettelse og forsinkelse for etablering. Alternativ 3 skaper usikkerhet knyttet til utvikling av samarbeidet med Narvik kommune. Ingen sammenkobling mellom byggene for i trinn 2. Forhold som påvirker driften av sykehuset: Usikkerheten omkring fremdrift har negativ effekt på arbeidsmiljøet og rekrutteringen. Dette gjelder særlig alternativ 3. Manglende funksjonelle sammenhenger mellom fagområdene reduserer innholdet i tilbudet. For alternativ 3 gjelder dette også i noen grad somatiske funksjoner som i trinn 1 har flere funksjoner midlertidig lokalisert og som må flyttes i trinn 2. Alle alternativene gir negative konsekvenser for driften i forbindelse med etablering av nye arealer i trinn 2, innflytting av nye funksjoner, omplassering av funksjoner og tilhørende organisatoriske tilpassinger. Dette gjelder særlig for alternativ 3. Forsinkelsene påvirker samarbeidet med kommunen om etablering av samhandlingstiltak. Dette vil være avhengig av fremdriften i etableringen av Helsehuset som kan innpasses i alternativ 1 og 2, men er vanskelig å realisere i alternativ 3.

7 Alle alternativene forutsetter at de psykiatriske poliklinikkene/dagtilbudet opprettholdes i lokaler på Sykehushaugen. Dette gir: Økte driftskostnader bygg/fdvu. Økt behov for oppgradering av Sykehushaugen, økt investeringsbehov. Dårligere arbeidsmiljø og pasientilbud i perioden frem til trinn 2 er ferdig. I alternativene 1 og 2 kan de uinnredede arealene legges til rette for å ta imot denne virksomheten etter at byggetrinn 1 er ferdig. Dette er ikke mulig i alternativ 3. Fremdrift Det er ikke utarbeidet en fremdriftsplan, men gitt beslutning om opptart forprosjekt i slutten av 2011, ansees følgende som realistisk: Start bygging trinn 1: 2014 Gjennomføring/innflytting: 2017 Start bygging trinn 2: 2020 Gjennomføring/innflytting: 2023 Dette gir en mellomperiode på minimum seks år fra alternativ 1 er ferdig til en helhetlig løsning er tatt i bruk. Alternativ 3 vil trolig kreve enda lengre gjennomføringstid. Utbygging og ombygging må sannsynligvis skje etappevis. De negative effektene for prosjektet og driften av sykehuset forsterkes, dersom oppstart trinn 2 utsettes. I investeringsplanen er det lagt til grunn byggestart i 2018 for et nybygg som bygges i ett trinn, mens det i konseptrapporten er lagt til grunn byggestart i Bærekraftanalyser Investeringer i nybygg er planlagt i to trinn, slik det fremgår i forrige avsnitt. Bærekraftanalysen, som også er oppdatert i februar 2011, viser hvordan realisering av byggeprosjektet påvirker helseforetakets resultatregnskap i årene under og etter utbyggingen. Analysen forutsetter 50 % lånebehov, og den viser at helseforetaket alene vil kunne bære Nye UNN Narvik, hvis prosjektet realiseres etter denne fremdriftsplanen. I analysen som ble presentert i konseptfaserapporten for det opprinnelige prosjektet, er byggestart i 2015 lagt til grunn som illustrasjon for investeringens konsekvenser for helseforetakets driftsøkonomi. Bærekraftanalysen følger av utrykt vedlegg 2 og viser en oversikt over bærekraften for det opprinnelige alternativet og for de tre ulike trinnvise alternativene. En oppsummering av alternativene følger i tabellen nedenfor. Forutsetningene fremgår av vedlegget.

8 UNN HF Konseptrapporten Resultat 0,0 21,0 50,8 54,3 60,7 83,4 125,3 168,0 18,5 14,4 Overskuddskrav 0,0 20,0 24,0 38,0 52,0 38,0 24,0 24,0 10,0 10,0 Differanse 0,0 1,0 26,8 16,3 8,7 45,4 101,3 144,0 8,5 4,4 Oppdatert bærekraftanalyse UNN, Resultat 0,0 4,3 18,6 10,8-9,4 9,4 38,5-5,3-110,2-111,5 Overskuddskrav 0,0 20,0 24,0 38,0 52,0 38,0 24,0 24,0 10,0 10,0 Differanse 0,0-15,7-5,4-27,2-61,4-28,6 14,5-29,3-120,2-121,5 Trinnvis alt 1 Resultat 0,0 5,1 20,6 5,0-8,7 12,5 44,4-59,4-67,0-71,1 Overskuddskrav 0,0 20,0 24,0 38,0 52,0 38,0 24,0 24,0 10,0 10,0 Differanse 0,0-14,9-3,4-33,0-60,7-25,5 20,4-83,4-77,0-81,1 Trinnvis alt 2 Resultat 0,0 5,1 20,6 5,5-7,7 13,9 46,4-50,9-58,5-63,7 Overskuddskrav 0,0 20,0 24,0 38,0 52,0 38,0 24,0 24,0 10,0 10,0 Differanse 0,0-14,9-3,4-32,5-59,7-24,1 22,4-74,9-68,5-73,7 Trinnvis alt 3 Resultat 0,0 5,1 20,6 6,5-5,6 17,0 50,5-34,2-42,0-49,5 Overskuddskrav 0,0 20,0 24,0 38,0 52,0 38,0 24,0 24,0 10,0 10,0 Differanse 0,0-14,9-3,4-31,5-57,6-21,0 26,5-58,2-52,0-59,5 Medbestemmelse Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik nybygg, trinnvis utbygging tillegg til konseptfaserapport vil bli drøftet med de konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF, den 20. oktober Protokoll fra drøftingsmøtet ettersendes eller legges frem ved møtestart. Vurdering Alle alternativene skaper usikkerhet for realisering av prosjektets målsettinger og kvaliteter på grunn av utsettelse og forsinkelse for etablering. Alternativ 3 skaper spesielt usikkerhet knyttet til utvikling av samarbeidet med Narvik kommune i og med at der ikke vil være en sammenkobling mellom byggene, før byggetrinn 2 er ferdig. For alle alternativene øker usikkerheten for kostnadsrammen, minst for alternativ 1 og mest for alternativ 3. Også usikkerheten omkring fremdrift har negativ effekt på arbeidsmiljøet og rekrutteringen. Dette gjelder særlig alternativ 3. Styringsgruppen gikk i sitt møte, den 6. mai 2011 primært inn for at man realiserte hele planen i henhold til konseptrapporten og skisseprosjekt 2, og fremhevet muligheten man nå har til å realisere de positive effektene som kan oppnås gjennom samarbeidet mellom fagområdende og i forhold til kommunen. Dette er i samsvar med samhandlingsreformens intensjoner. En slik løsning vil gi det beste tilbudet til pasientene, gi et godt arbeidsmiljø og styrke mulighetene til rekruttering og fagutvikling. Behovet for en rask løsning for integrasjon mellom somatikk, psykiatri og rus ble fremhevet. Så lenge fremdriften for andre byggetrinn er så usikker, er det bare en samlet utbygging som vist i konseptrapporten som kan imøtekomme dette. Tilsvarende vil usikkerhet knyttet til fremdrift og det endelige resultatet gi negative konsekvenser. Forsinkelser skaper usikkerhet, og usikkerhet svekker muligheter for rekruttering og til å utvikle det positive samarbeidet med Narvik kommune. Dette tar spesielt opp forholdet til Helsehuset som i alternativ 3 er svekket i perioden frem til en fullverdig, integrert løsning er på plass.

9 Avhengig av hvor langvarig forsinkelsene blir, vil manglende utbygging av UNN Narvik kunne påvirke den samlede sengekapasiteten i helseforetaket. Det ble ellers vist til at en helhetlig utbygging gir den laveste investeringskostnaden totalt og de laveste driftskostnadene. En rask gjennomføring av hele prosjektet vil dessuten innebære at hele sykehushaugen fraflyttes. Dette reduserer behovet for oppgradering og dermed investeringen i bygg som skal avskrives. En todelt utbygging forutsetter at arealer til psykiatriske poliklinikker og dagenheten må fortsatt ligge på sykehushaugen. Dette vil utløse et betydelig investeringsbehov og gi løpende driftsutgifter for bygningsmassen. Styringsgruppen påpeker at manglende funksjonelle sammenhenger mellom fagområdene vil kunne redusere innholdet i tilbudet. For alternativ 3 gjelder dette også i noen grad somatiske funksjoner som har flere funksjoner midlertidig lokalisert etter trinn 1. Konklusjon Adm. direktør er enig med styret i Universitetssykehuset Nord-Norge HF som vurderer at en utbygging over flere faser skaper økt usikkerhet ved det endelige konseptet gjennom at det må gjennomføres omfattende flyttinger, ombygginger og omorganisering i forbindelse med andre byggetrinn. Det omfatter også vurderingene om at det haster med å få realisert nytt sykehusanlegg i Narvik, særlig med tanke på de vedlikeholdsutfordringene UNN Narvik står overfor. Denne hastegraden må likevel vurderes opp mot de betydelige ulemper styringsgruppen har påpekt det medfører å dele Nye UNN Narvik i to byggetrinn og de planlagte vedlikeholdsarbeidene som vil gjennomføres ved UNN Narvik de neste to-tre årene. Adm. direktør anbefaler styret å holde fast ved det integrerte konseptet for Nye UNN Narvik slik det ble vedtatt i styresak Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik nybygg konseptfaserapport. Herunder anbefales at Nye UNN Narvik bygges i ett trinn, slik forutsatt i konseptrapporten, subsidiært at Alternativ 1 velges, sekundært at Alternativ 2 velges. Alternativ 3 oppfyller ikke målsettingene i konseptrapporten og faller dermed ut. Styret i Helse Nord RHF vedtok i punkt 5 i styresak Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord at videre arbeid med forprosjektet i Narvik starter etter godkjenning av konseptrapporten i Helse- og omsorgsdepartementet. Adm. direktør anbefaler at oppstart av forprosjekt tilpasses i tid i forhold til byggestart. Byggestart ble vurdert opp mot Helse Nord RHF s økonomiske bærekraft i rulleringen av investeringsplanen i styremøtet i juni Investeringsplanen forutsetter byggestart i Adm. direktør opprettholder denne oppstarten i sin tilrådning til styret. For å sikre forsvarlig fremdrift, anbefales det at forprosjektet starter tre år før byggestart. Videre tilrår adm. direktør at konseptrapporten slik den ble godkjent av styret i styresak oversendes Helse- og omsorgsdepartementet.

10 Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF slutter seg til vedtak fattet av styret i Universitetssykehuset Nord-Norge HF om å holde fast ved det integrerte konseptet for Nye UNN Narvik slik det ble vedtatt i Helse Nords styresak Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik nybygg konseptfaserapport. 2. Styret anbefaler at Nye UNN Narvik bygges i ett trinn som forutsatt i konseptrapporten, med subsidiær løsning som foreslått i alternativ 1 for den trinnvise utbyggingen. Byggestart settes til 2018, og det legges til rette for at eksisterende anlegg på Sykehushaugen i Narvik drives frem til nybygg står ferdig. For å sikre forsvarlig fremdrift startes forprosjektet tre år før byggestart. 3. Oppstart av forprosjektet besluttes senere, tilpasset i tid i forhold til byggestart. Plan og budsjett for forprosjektet utarbeides av Universitetssykehuset Nord-Norge HF og legges frem for godkjenning av styret i Helse Nord RHF før oppstart. 4. Styret ber om at adm. direktør sender konseptrapporten til Helse- og omsorgsdepartementet. Bodø, den 14. oktober 2011 Lars Vorland Adm. direktør Trykte vedlegg: Styresak UNN HF Nye UNN Narvik vurdering av utbygging i to trinn Rapport Nye UNN Narvik to trinn De trykte vedleggene er lagt ut på våre hjemmesider se: Styremøte i Helse Nord RHF, den 26. oktober 2011 Utrykte vedlegg: Arkitektskisser ulike alternativ Nye UNN Narvik to trinn Bærekraft Narvik 2 trinn til styremøtet HN sept 2011

11

12

13

14

15

16

17

18 Rapportnummer - Fortrolig Rapport Nye UNN Narvik utbygging i to etapper Forfatter(e) Asmund Myrbostad Marte Lauvsnes SINTEF Teknologi og samfunn Helse

19 SINTEF Teknologi og samfunn Helse

20 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: NO MVA Rapport Nye UNN Narvik utbygging i to etapper EMNEORD: Tidligfaseplanlegging Konseptrapport VERSJON V 1.0 FORFATTER(E) Asmund Myrbostad Marte Lauvsnes OPPDRAGSGIVER(E) UNN HF PROSJEKTNR 60F DATO OPPDRAGSGIVERS REF. Gina Johansen ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 19+ vedlegg SAMMENDRAG Rapporten beskriver alternative løsninger for en trinnvis utbygging av Nye UNN Narvik. Bakgrunnen er et ønske fra styret i Helse Nord HF om å få seg forelagt de investeringsmessige konsekvensene av en utbygging av de somatiske funksjonene i et første byggetrinn og arealer for psykiatri og rus i et andre byggetrinn. Forutseningene for arbeidet har vært konseptrapporten og skisseprosjekt 2 (SP2). Det er utviklet 3 alternative løsninger. Alternativ 1 og 2 har små avvik fra SP2 og arealer som er beregnet for psykiatri og rus bygges ut helt eller delvis og står dermed uinnredet etter første byggetrinn. Bortsett fra at målet om integrasjon mellom somatikk, psykiatri og rus ikke kan oppnås før i andre byggetrinn, vil alt 1 og 2, i andre byggetrinn kunne utvikles til likeverdige løsninger med SP2. Reduksjon i investeringsbehovet for alt 1 og 2 er relativ små (henholdsvis 200 og 280 MNOK). Alle alternativene fører til svekkelse av de driftøkonomiske innsparingene som var forventet Alternativ 3 viser en løsning som omfatter arealet for somatiske funksjoner samt alle fellesfunksjoner i første byggetrinn. Dette alt gir en reduksjon i investeringsbehovet i første byggetrinn på ca 436 MNOK. Dette alternativet krever større tilbygg og ombygginger, også for de somatiske funksjonene som var innflyttet i første byggetrinn. Løsningen gir et samlet investeringsbehov som øker med 133 MNOK og en svekkelse av de driftsøkonomiske innsparingene på 10 MNOK per år. Arbeidsgruppen og styringsgruppen mener at alt. 3 gir en løsning som ikke oppfyller de kvalitative målene for prosjektet og vil føre til driftsulemper som kan gi konsekvenser for arbeidsmiljøet og rekruttering. UTARBEIDET AV Asmund Myrbostad KONTROLLERT AV Knut Bergsland GODKJENT AV Randi Reinertsen SIGNATUR SIGNATUR SIGNATUR RAPPORTNR Rapportnr ISBN ISBN-nummer GRADERING Fortrolig GRADERING DENNE SIDE Fortrolig 1 av 21

21 PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21

22 PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21

23 Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering Bakgrunn Grunnlaget for utvikling av en todelt løsning Organisering og gjennomføring Organisering Møter Program Konsekvenser og forutsetninger Investeringer Konsekvenser for innhold og drift Integrasjon Driftsøkonomiske konsekvenser Areal- og kostnadsmessige forutsetninger Investeringer utstyr Usikkerhet og margin Økonomisk bærekraft Alternative løsninger Alternativ 1: Utbygging av alt areal i første byggetrinn. Arealer til psykiatri står uinnredet og innredes i andre byggetrinn Forutsetninger Løsning, plantegninger Investeringskostnader Driftskostnader Drøfting Alternativ 2: Redusert utbygging av alt areal i første byggetrinn. Deler av arealet til psykiatri/rus står uinnredet. Påbygg og innredning av arealer i andre byggetrinn Løsning, plantegninger Investeringskostnader Driftskostnader Drøfting Sykehushaugen tømmes for virksomhet Alternativ 3: Første byggetrinn tilpasset arealbehovet for somatikk. Ombygging og tilbygg i andre byggetrinn for psykiatriske og rus-funksjoner Paviljongløsningen PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21

24 7.5.2 Påbygg og ombygging Løsning, plantegninger Investeringskostnader Driftskostnader Drøfting Kriterier for vurdering Evaluering og oppsummering BILAG/VEDLEGG Vedlegg 1: Plantegninger PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21

25 1 Oppsummering 2 Bakgrunn I sak godkjenner styret for Helse Nord RHF konseptrapporten for Nye UNN Narvik. I punkt 4 i vedtaket ber styret adm direktør vurdere å dele byggeprosessen (for Nye UNN Narvik) i to trinn. Første trinn omfatter nybygg for somatikk, mens andre trinn vil omfatte nybygg rus/psykiatri. Dette for snarest mulig å kunne realisere nybygg for somatikk i Narvik. 3 Grunnlaget for utvikling av en todelt løsning Ved å redusere investeringsbehovet kan utbyggingen av Nye UNN Narvik påbegynnes tidligere. Driften av de somatiske funksjonene på Sykehushaugen over en lengre periode vil kreve omfattende investeringer for å møte forskriftskrav. I et treårs perspektiv vil man ha et investeringsbehov på ca 130 MNOK, og skal drift opptrettholdes i inntil 12 år må det investeres over 300 MNOK eks mva. Etablering av en etappevis utbygging forutsetter at første byggetrinn starter i 2014 og andre byggetrinn i Første byggetrinn forutsettes ferdigstilt i På grunnlag av vedtaket i Helse Nord RHF og føringer fra UNN HF har følgende rammer vært lagt til grunn for arbeidet: Konseptrapportens løsningsprinsipper skal gjelde. En trinnvis utbygging skal ivareta den integrerte, kompakte utbyggingsløsningen (skisseprosjekt 2) og skal også sikre integrasjon mellom somatikk, rus og psykiatri Alle programforutsetninger i Konseptrapporten skal gjelde Første byggetrinn skal omfatte nybygg for somatikk og i andre byggetrinn skal anlegget kunne utvides til også å omfatte arealer for psykiatri og rus En løsning med et rent somatisk bygg i første byggetrinn og utbygging av frittliggende bygg for psykiatri og rus i andre byggetrinn, er ikke aktuelt. Forutsetningene fra konseptrapporten om en integrert og ikke en samlokalisert modell opprettholdes. Første byggetrinn skal gi en driftseffektiv løsning for et somatisk sykehus iht programmet, og skal kunne fungere uavhengig av om trinn to realiseres. Modellen for samhandling/integrasjon mellom sykehus og kommunale tjenester i et helsehus, skal kunne realiseres i både i første byggtrinn og etter at andre byggetrinn med psykiatri og rus er ferdig. Helsehuset skal ligge slik det er vist i konseptrapporten. Det bør unngås omfattende blanding av arealer for kommunale tjenester og sykehusfunksjoner i Helsehuset. Første byggetrinn begrenses så mye som mulig men det skal ivareta forsvarlige driftsløsninger for somatikk i første byggetrinn, samtidig som man med akseptable merkostnader kan innpasse psykiatri og rus i andre byggetrinn. Det skal vurderes om alle eller deler av de arealene som skal innholde psykiatri- og rusfunksjoner i andre byggetrinn, kan oppføres som råbygg i første byggetrinn, for deretter å bli innredet og tatt i bruk i andre byggetrinn. PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21

26 4 Organisering og gjennomføring 4.1 Organisering SINTEF Helse ble 28. mars bedt om å organisere prosjektet og bidra i de aktivitetene som er nødvendig for at UNN HF kan legge frem et tilstrekkelig grunnlag for eventuelt å beslutte planlegging og bygging av UNN Narvik etter som en to-delt løsning. Rapporten skal foreligge tidsnok til rullering av det regionale helseforetakets investeringsplan som behandles i styret for Helse Nord RHF i juni Arkitema og andre sentrale aktører har vært engasjert på svært kort varsel. Det ble opprettet et arbeidsutvalg sammensatt av representanter for felles arbeidsgruppe, ledelsen ved UNN HF, ledelsen ved Helse Nord RHF og rådgivere og arkitekter. Dette arbeidsutvalget har utarbeidet forutseningene for arbeidet og behandlet forslag til løsninger under veis. Arbeidet har vært organisert som følger: Styringsgruppe: Den samme som i konseptfasen Prosjekteiers representant: Gina Johansen Felles arbeidsgruppe: Samme som i konseptfasen Arbeidsutvalg under felles arbeidsgruppe bestående av: Kari Fagermo Haug Knut Østvik Wenche Folberg Tor Grimeland May Britt Jensen Tor Opdahl I tillegg har følgende møtt i arbeidsutvalget: Tor-Arne Haug Gina Johansen Asmund Myrbostad Palle Bo Rasmussen Bjarke Elling Marte Lauvsnes Prosjektleder: Asmund Myrbostad, SINTEF Prosjekteringsansvarlig: Palle Bo Rasmussen, ARKITEMA Fagressurser: Fra SINTEF: Marte Lauvsnes PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21

27 Fra ARKITEMA: Bjarke Elling, William Berner Nielsen, Tor Pedersen 4.2 Møter Det har vært gjennomført følgende møter: Arbeidsmøter SINTEF Arkitema: o Trondheim 1. april o København 14. april Møte arbeidsutvalget o Gardermoen 8. april o Gardermoen 26. april Møte i felles arbeidsgruppe Narvik 3. mai Møte i Styringsgruppa Nye UNN Narvik Tromsø 6. mai 5 Program Innholdet i utbyggingsetappene er i prinsippet styrt av programmet i konseptrapporten (HFP). I første byggetrinn skal det bygges et areal som rommer de funksjoner og rom som er nødvendig for å drive den somatiske virksomheten. I andre byggetrinn må anlegget bygges ut og/eller ombygges slik at funksjoner, rom og arealer som er programmert for psykiatri og rus, får plass innenfor en integrert modell. En rekke funksjoner er felles for alle fagområder i en integrert løsning. Dette gir drifts- og arealmessige gevinster. Skal integrasjon mellom fagområder og funksjoner opprettholdes som i konseptrapporten, må bygget legges til rette for sambruk av slike funksjoner. Det vil føre til at noen funksjoner bygges med en større kapasitet og et større areal enn hva programmet for den somatiske virksomheten alene krever. Tabell 1 viser fordeling av netto funksjonsarealer på somatikk, psykiatri og rus. Andeler av fellesfunksjoner er også skjønnsmessig fordelt på fagområder. Totalt areal for rus og psykisk helsevern utgjør ca m2 netto. Fargene i tabell 1 indikerer hvilke funksjoner som bør lokaliseres nær hverandre. Noen funksjoner har liten avhengighet til andre og kan lokaliseres der det gir den beste utnyttelsen av bygget. En del funksjoner som kontorer og møterom kan være lokalisert på flere steder og brukes som buffer i prosjekteringen for å få god tilpassing mellom program og løsning. Slike rom/arealer brukes også til å sikre fremtidig fleksibilitet. Dette har vært styrende for de alternative løsningene som er skissert i vedlegg 1. Det totale arealet på m2 netto forutsetter en integrert modell. I Konseptrapporten var konsekvensen av et alternativ med en samlokalisert modell en arealøkning på 800 m2 netto. PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21

28 Tabell 1: Program for Nye UNN Narvik, arealer fordelt etter utbyggingstrinn Revidert, etappevis utbygging av Narvik sykehus Delfunksjon Netto areal, somatikk Netto areal, psyk Netto areal, rus Netto areal kommune Totalt areal Normalsengeområde Skjerming Kommentarer Føde forløsningsrom, 2 obs plasser Pasienthotell inkl 4 hybelleiligheter for psyk og rus Dagområde, dagkirurgi dagkir plasser Operasjon inkl 1 skiftestue Oppvåkning Sterilsentral Akuttmottak Legevakt Tung overvåking Observasjon somatikk, 1 rus, 1 psyk, 1 primær Dagområde, medisin/dialyse plasser med/dialyse Kliniske spesiallaboratorier Poliklinikk Apotek Kliniske støttefunksjoner Logoped, sosionom med mer Fysio/Ergoterapi Inkl treningslokaler Miljø Radiologi Felles administrativ ressurs Inkl bookingkontor, legekontorer, gjestekont, KoRus Resepsjon vestibyle, inkl stillerom Kantine felles besøkende, personalet Kantinekjøkken Ambulansetjeneste Inkl vaskehall, garasje 4 biler Lærings- og mestringssenter Klinisk biokjemi Transfusjonsmedisin og blodbank IKT drift Renhold Sengehåndtering Tøyhåndtering Medisinsk teknikk FDVU Vedlikehold, teknisk drift bygg Avfallshåndtering oppsamlingsrom, containere Sentrallager Transport og portør oppstilling traller, vogner, mottakskontor varer Beredskap Lager, utrykning tøy/utstyr Garderobe Overnatting Vaktpersonell Forskning Kontor/lab/us rom Undervisning Auditorium 70 plasser Garasjer biler rus, psyk, 1 bil somatikk Totalt Integret i nytt Sykehus 6 Konsekvenser og forutsetninger 6.1 Investeringer Det er et mål å senke investeringsbehovet i første byggetrinn. Dette vil bidra til en raskere oppstart av prosjektering og bygging og kan redusere behovet for strakstiltak i dagens sykehus på Sykehushaugen. Hvor stort investeringsbehov man vil få i første byggetrinn vil være avhengig hvor store arealer som må bygges for at forutsetningene som er listet opp i kapittel 3 skal oppfylles. I kapittel 7 gjennomgås 3 alternative løsninger. Det foreliggende forslaget i konseptrapporten er ikke omtalt. Det beregnes investeringsbehov for første byggetrinn, andre byggetrinn og totalt. Dette PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21

29 gir oversikt over de økte investeringskostnadene som en delt utbygging gir. Investeringsbehov ved andre institusjoner som kommer som en konsekvens av forsinket utflytting av psykiatri og rus er ikke beregnet. 6.2 Konsekvenser for innhold og drift Hvis forutsetningene oppfylles skal en to-delt utbygging gi et sykehusanlegg med samme innhold. Det er også forutsatt at programkravene oppfylles og dette innebærer bl.a. samme krav til nærhet og integrasjon mellom funksjoner, fagområder og mot kommunen som i konseptrapporten. 6.3 Integrasjon Dette er omtalt under hvert alternativ, men generelt kan man si at jo bedre tilpasset første byggetrinn er til en ren somatisk drift, jo vanskeligere blir det å opprettholde en integrert modell som gir best mulig samhandling mellom somatikk, psykiatri og rus og mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Målet om et lavt investeringsbehov i første byggetrinn står dermed i motstrid til fullverdig løsning av driftsmodellen i konseptrapporten. Det er utredet 3 alternativer (i tillegg til løsningen i konseptrapporten) som viser grader av tilpassing mellom lave investeringskostnader i første byggetrinn og fullverdig integrert løsning. 6.4 Driftsøkonomiske konsekvenser Endringer i driftskostnader beregnes som avvik ift konseptrapporten. Den viste en reduksjon i driftskostnader på ca 23 MNOK. Det er de samme faktorene som bidrar til de driftsøkonomiske endringene i denne utbyggingsløsningen som i konseptrapporten. Både driftskostnader for virksomheten og byggene er tatt med. I beregningene er det tatt hensyn til at det går 6 år fra første byggetrinn er ferdig til hele anlegget kan tas i bruk. I denne perioden endres de driftsøkonomiske konsekvensene i forhold til tall i konseptrapporten på følgende områder: Endrede FDVU-kostnader på grunn av drift i flere anlegg Endrede driftskostnader for virksomheten på grunn av manglende integrasjon Driftsutlemper ifm etterarbeid (innredning, utbygging, ombygging), gjelder i hovedsak alternativ 2 og 3. Disse er ikke beregnet men må tas hensyn til i vurderingene av alternativer. Driftseffektiviseringene for driften av virksomheten var i konseptrapporten i hovedsak knyttet til organisering og effektivisering av den somatiske virksomheten. Det vil derfor være små endringer på dette område ved en to-delt utbyggingsmodell. 6.5 Areal- og kostnadsmessige forutsetninger Målet om et lavt investeringsbehov i første byggetrinn påvirker også de totale byggekostnadene, spesielt når man opprettholder krav om en løsning som ivaretar driftsmodellen i konseptrapporten. Generelt gjelder følgende forutsetninger for beregning av arealbehov og investeringskostnader for de tre alternativene: Det er en større andel tunge sykehusfunksjoner i første byggetrinn, dette gir en høyere gjennomsnittpris per m2 og en relativt høyere kostnadsandel i første byggetrinn. PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21

30 Arealer til felles funksjoner som kantine, garderober, store møterom, støttefunksjoner oa må bygges ut i sin helhet i første etappe. Uinnredede arealer bygges opp på følgende måte: o Råbygg med fasader, isolasjon og innvendig kledning o Automatisk brannvarsling o Enkel belysning og oppvarming o Heissjakter / heisdører monteres o Trappeløp føres gjennom uinnredet areal o Tekniske føringsveier etableres, men anlegg installeres ikke o Areal til tekniske anlegg for andre byggetrinn etableres Alle utomhusarbeider medtas, og det avsettes midler til utbedring i byggetrinn to avhengig av hvilke byggalternativ som velges. Kostnader til tunnell er tatt med i første byggetrinn og for alle alternativene Helikopterlandingsplassen er tatt med på samme måte som i konseptrapporten Det forutsettes samme margin som i usikkerhetsanalysen som i konseptrapporten Det forutsettes en periode på 6 år fra ferdig første byggetrinn til innflytting andre byggetrinn. Tiltak som kan redusere kostnadene ytterligere i første byggetrinn og samlet for prosjektet er: Enklere fasadeløsninger. Plassering av tekniske rom på taket i stedet for i underetasje. Dette begrenser mulighetene for senere påbygg på tak. 6.6 Investeringer utstyr Utstyrskostnadene fordeles likt mellom første og andre byggetrinn i alle alternativene, selv om det kan være mindre forskjeller i behov. Basert på samme beregningsmetode som i konseptrapporten vil utstyrskostnaden utgjøre 110 MNOK for somatiske funksjoner og fellesfunksjoner i første byggetrinn, og 17 MNOK for psykiatri og rus i andre byggetrinn. 6.7 Usikkerhet og margin Det er ikke gjennomført nye usikkerhetsanalyser og det er forutsatt samme margin som i konseptrapporten (investeringsbehov ved p85). Marginen er økt relativt med økninger i prosjektkostnadene og fordelt på byggetrinn iht den relative andelen av arealene i hvert trinn. Det er ikke tatt hensyn til økt usikkerhet som kan oppstå ved en to-delt utbygging. 6.8 Økonomisk bærekraft UNN HF har gjort beregninger av konsekvenser for den økonomiske bærekraften i prosjektet og for HF-et. 7 Alternative løsninger 7.1 Alternativ 1: Utbygging av alt areal i første byggetrinn. Arealer til psykiatri står uinnredet og innredes i andre byggetrinn 7.2 Forutsetninger Følgende forutsetninger gjelder i tillegg til de generelle forutsetningene som er listet opp i pkt 6.5: PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21

31 Prosjektet realiseres som Skisseprosjekt 2 (SP2) i konseptrapporten, men arealer til psykiatri og rus vil forbli uinnredet til det besluttes å ta i bruk hele anlegget. Samme program for kapasiteter og rom som i konseptrapporten legges til grunn. Bruttoarealene tilsvarende SP2 for psykiatri og rus etableres i samme område, men står uinnredet. Fellesfunksjoner som resepsjonsområder, kafeteria, ekspedisjoner, undervisningsrom oa etableres fullt ut for å unngå senere, dyre ombygginger. Garderober og arealer til fysio- /ergoterapi deles slik at kun behovet for somatiske funksjoner dekkes i første byggetrinn. Resten inngår i andre byggetrinn. Pasienthotellet bygges ut, men hybelleilighetene for psykiatri og rus står tomme/uinnredet. Etablering av helsehuset berøres ikke av denne løsningen og kan bygges ut og tas i bruk i det tempo som kommunen finner hensiktsmessig. Sammenknytninger og samhandlingsmuligheter mellom psykiatri og rus og mellom somatikk, psykiatri og rus må avvente andre byggetrinn, med unntak av de faglige samarbeidsløsninger man kunne ha utviklet mellom kommunehelsetjenesten og psykiatri/rus. Samhandlingsmulighetene mellom somatiske sykehustjenester og kommunehelsetjenestene kan etableres. I andre byggetrinn innredes arealene til psykiatri og rus og anlegget kan driftes slik det er forutsatt i konseptrapporten Løsning, plantegninger Vedlegg 1 viser plantegninger. Alle somatiske funksjoner får sin permanente plassering fra starten og uten at det oppstår behov for flytting og ombygging i andre byggetrinn. De skraverte områdene viser de ikke innredede arealene for psykiatri og rus. De ligger i hovedsak i plan 00 og plan 01, i tillegg til i noe i plan 03. Dette utgjør samlet ca m2 bto. Uinnredede arealer innredes i andre byggetrinn og tas i bruk av psykiatri og rus, og den samlede løsningen blir som forutsatt i konseptrapporten. Det er ikke tatt høyde for mulige behov for endringer og ombygginger som kan oppstå i perioden frem til etappe 2 gjennomføres Investeringskostnader Tabell 2 viser de samlede investeringskostnadene fordelt på byggetrinn. Etablering av uinnredede arealer har en kostnad på NOK/m2 mens innredningen utgjør NOK/m2. Totalt er pris/m2 for disse arealene lavere enn gjennomsnittet for første byggetrinn fordi alle de tunge kliniske funksjonene bygges ut først. Samlet får man et investeringsbehov for alternativ 1 på 1671 MNOK som ca 17 MNOK høyere enn i konseptrapporten. Det samlede investeringsbehovet i første byggtrinn er på ca 1,455 MNOK som er ca 200 MNOK lavere enn investeringsbehovet for full utbygging i konseptrapporten (1 654 MNOK). PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21

32 Tabell 2: Prosjektkostnader og investeringsbehov alternativ Investeringsbehov alternativ 1 1 Byggetrinn/bruttoareal Bto areal Pris/m2 Prosjekt kostnad Kommentar Konseptrapporten, Skisseprosjekt Byggetrinn 1: Ferdig utbygget Inklusiv utstyr Byggetrinn 1: Uinnredet Byggeetrinn 1: Sum prosjektkostnad Byggetrinn 1: Margin Marginen er den samme som i konseptrapporten men med % økning og fordeling på byggetrinn etter areal Byggetrinn 1: Sum investeringsbehov Byggetrinn 2: Prosjektkostnad Tillegg innredning + utstyr Byggetrinn 2: Margin Byggertinn 2: Sum investeringsbehov Prosjektkostnad totalt Øker med 15 MNOK ift Konseptrapporten Investeringsbehov totalt Øker med 17 MNOK ift Konseptrapporten Driftskostnader Endringer i driftskostnader er først og fremst knyttet til ulemper som oppstår i de årene man forutsetter drift på flere steder. Det er ikke tatt hensyn til mulige driftsulemper for de somatiske funksjonene ifm ferdigstilling av de uinnredede arealene. Driftskostnadene påvirkes på følgende måte (sammenlignet med konseptrapportens løsning): Tabell 3: Driftsøkonomiske konsekvenser alternativ 1 Areal bto m2 Alt 1: Utbygging av alt areal i første byggetrinn. Arealer til psykiatri står uinnredet og innredes i andre byggetrinn Område MNOK Kommentar Driftsinnsparing somatisk drift FDVU kostnader nytt bygg FDVU kostnader uinnredet FDVU Sykehushaugen FDVU gamle bygg Nordlandsklinikken, DPS Håkvik Matservering og kjøkken Sum driftseffekt Tabell 3 viser at den driftsøkonomiske innsparingen reduseres fra ca 23 MNOK i konseptrapporten, til ca 7 MNOK i alternativ 1. Forskjellen skyldes i hovedsak økte FDVU-utgifter fordi arealene for psykiatri og rus i Håkvik må driftes videre. Det må også opprettholdes drift i anlegget på Sykehushaugen frem til andre byggetrinn er avsluttet. I tillegg kommer driftsulemper ifm innredning andre byggetrinn og innflytting i 2 omganger Drøfting Alternativ 1 vil gi en samlet løsning etter andre byggetrinn som er tilsvarende den som er beskrevet i skisseprosjektet. Det innebærer at alle viktige målsettinger med prosjektet oppfylles men først etter at andre byggetrinn er avsluttet. PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21

33 Arbeidsgruppen har pekt på den usikkerheten som denne forsinkelsen skaper og de negative effektene dette har for kvaliteten i tjenestene, utvikling av samhandlingsmodellen og for arbeidsmiljø og rekruttering. Alternativet gir en begrenset reduksjon i investeringsbehovet på 200 MNOK for første byggetrinn, sammenlignet med det samlede investeringsbehovet i Konseptrapporten på 1,654 MNOK. 7.3 Alternativ 2: Redusert utbygging av alt areal i første byggetrinn. Deler av arealet til psykiatri/rus står uinnredet. Påbygg og innredning av arealer i andre byggetrinn I alternativ 2 legges det vekt på å krympe det samlede arealet uten at funksjonaliteten i den somatiske sykehusdelen blir dårligere. Integrasjonsmulighetene skal opprettholdes og det legges vekt på at det ikke skal oppstå store, ekstra kostnader ved rokering og ombygging. Programmet for somatiske funksjoner realiseres permanent, men noen funksjoner får en alternativ plassering, hovedsakelig gjelder dette radiologi som blir flyttet fra plan 02 til plan 01. Operasjon, poliklinikker, laboratorier og apotek får noe endret lokalisering, men det blir på det samme plan som i SP2. I tillegg til de generelle forutsetningene som ligger til grunn for alternativ 1, gjelder følgende: Fløyene mot nord-øst bygges kortere Deler av arealer til sengeområder for psykiatri og rus i plan 00 vil stå uinnredet etter første byggetrinn. I andre byggetrinn tas uinnredet areal i bruk og i tillegg utvides arealet tilsvarende programbehovet i konseptrapporten. Radiologi flyttes fra plan 02 til plan 01. Øvrige tunge behandlingsfunksjoner blir som i konseptrapporten lokalisert i plan 02. Apoteket flyttes nært inngangen og helsehuset. Det gir en god plassering ift publikum, men noe lengre avstand til vareforsyning. Pasienthotellet innredes fullt ut og kapasiteten kan utnyttes til intermediærenhet for kommunen i påvente av kapasitetsbehovet fra psykiatri og rus. Etablering av helsehuset kan bygges ut og tas i bruk i det tempo som kommunen finner hensiktsmessig. Alle sammenknytninger og samhandlingsmuligheter mot kommunehelsetjenesten opprettholdes som omtalt i konseptrapporten, med unntak av de faglige samarbeidsløsninger man kunne ha utviklet mellom kommunehelsetjenesten og psykiatri/rus Løsning, plantegninger Vedlegg 1 viser plantegninger. De skraverte områdene viser ikke innredede arealer for psykiatri og rus. Dette utgjør m2 bto. I andre byggetrinn blir det en utvidelse av arealet med m2 bto ved at fløyene forlenges mot nordøst i plan 00 og 01. Det er også andre mindre endringer i bygningskroppen, men plassering av funksjoner og sammenhenger mellom dem er i hovedsak opprettholdt Investeringskostnader Tabell 4 viser de samlede investeringskostnadene fordelt på byggetrinn. Etablering av uinnredede arealer har en kostnad på NOK/m2 mens innredningen utgjør NOK/m2. Tilbygg for psykiatri og rus koster NOK/m2. Samlet får man en prosjektkostnad for alternativ 2 på PROSJEKTNR 60F RAPPORTNR Rapportnummer VERSJON V av 21