Kollektiv handlig fullt og helt, eller stykkevis og delt?

Transkript

1 Kollektiv handlig fullt og helt, eller stykkevis og delt? Presentasjon fra pilotstudie om helhetlig vannforvaltning NIBR-rapport 2010:3 Jon Naustdalslid, Knut Bjørn Stokke, Marthe Indset

2 En pilotstudie av arbeidet i fire vannområder Numedalslogen: to fylker, 6 kjernekommuner, VRM utenfor fylket, VOU i regi av etablert IKS Ranfjorden: et fylke og en VRM, flere kommuner, samarbeid med KS Nordåsvannet: én stor kommune, et fylke og VRM Leira: et fylke, seks kommuner, dedikerte prosjektmedarbeiderstillinger, VRM utenfor fylket

3 Hovedfunn 1) Kommunene har en førende rolle i vannområdenes arbeid. Kommunal deltakelse i arbeidet er avgjørende for arbeidet med å iverksette forskriften og få til helhetlig vannforvaltning 2) Betydningen av et felles kunnskapsgrunnlag: helhetlige kunnskapsprosesser ser ut til å virke lærende, konsensusbyggende og handlingsdrivende 3) Kunnskapsarbeid og konsensusbygging krever god organisering: selve organiseringen av arbeidet ser ut til å ha signifikant betydning for læring og samarbeid Bekrefter funn fra Stokke (2005): Tidligere NIBR-studie om vannforvaltning i Morsa-Hobølvassdraget

4 Prosjektets hovedspørsmål Hva er viktige vilkår for kollektiv handlig på vannområdenivå? Hva betyr organisering for helhetlig vannforvaltning? Hierarkiske styringsmidler Kollektiv handling Kontekstuelle forhold Hva betyr kunnskap for samarbeidet? Organisering i nettverk Kunnskapsprosesser

5 Kollektive handlingsproblem i vannområdene: de hierarkiske styringsvirkemidlenes rolle Politisk styring Forvaltningsplanens status som regional plan: et solidaritetsspill under usikkerhet? Sentral samordning av sektorenes hegemonier Juridiske virkemidler Vannforskriftens virkeområde Økonomiske virkemidler Avklaring av virkemiddelapparatet: Gratispassasjerproblemet

6 synspunkt fra informant Det er staten som har forpliktet seg internasjonalt, men de melder seg helt ut i forhold til å bidra med et godt beslutningsgrunnlag og i forhold til ressursgrunnlag ( ) Hvis man ikke greier å få nok virkemidler inn så vil man ikke ta denne forvaltningsplanen på alvor. Hvis man ikke setter inn nok virkemidler på h andlingsdelen så blir dette utslagsgivend for andre sektorer også ( ) Hvis vi skal rydde opp i avløp og spredt bebyggelse og rdusere fosfor og belegge den enkelte med kroner, og så ser man over på naboeiendommen som er jordbruk og som bare renner over, så blir ikke dette tilfredsstillende. Ordførerne vil bli i harnisk hvis man ikke tar forvaltningsplanen på alvor (Sitat intervju)

7 Kunnskap og kollektiv handling - Ny type kunnskapsarbeid: nye begreper og mål, nye parametre, ny type klassifiseringsarbeid - Vannforskriften introduserer nå biologi og økologi som nye viktige parametre. Det har ikke påvirket arbeidet så veldig ennå, for man har jo ikke disse klassifiseringsskjemaene (Sitat intervju) Behov for nye verktøy og hjelpemidler: mangel på tilgjengelig kunnskap og verktøy oppleves å ha forsinket arbeidet. - Kunnskap er spredt: vannområdeutvalgene avhengige av medvirkning fra en fragmentert forvaltning - Har også skapt bevissthet og enighet om hva man ikke er enige om, og behovet for avklaringer

8 Organisering og kollektiv handling Felles møtearenaer Betydningen av direkte kontakt: effektiv informasjonsutveksling, tillitsbyggende, likeverdighet og gjensidig forståelse Prosjektlederens betydning: brobyggeren - Er prosjektlederfunksjon i vannområdeutvalget viktigere enn VRM i å sørge for framdrift? Forankring i bakrommet Selv om vannområdeutvalget er godt organisert med prosjektleder, trenger ikke forankringen i bakrommet å være god: Hvordan bruke nøkkelpersoner? Hva slags rutiner for rapportering og involvering i linjen? Bruk av temagrupper Aktørforholdet Vannområdeutvalgets arbeid virker i stor grad å være kommunedrevet

9 Oppsummering: Kommunene har en førende rolle i vannområdenes arbeid. Kommunal medvirkning ser ut vil å være avgjørende i iverksettingen av vannforskriften Organisering i nettverk og helhetlige kunnskapsprosesser ser ut til å virke lærende, konsensusbyggende, og til å kunne bidra til kollektiv handling I en situasjon med manglende virkemiddelavklaring og samordning på statlig nivå er det viktig at VRM evner å legge til rette for samarbeid og utnytte de virkemidlene de har for å påvirke denne samhandlingen Det vil være viktig å investere tid og ressurser i slike prosesser Vi trenger mer kunnskap om forholdet mellom VRM/VRU og vannområdet Vi trenger mer kunnskap om forholdet mellom organisering, læring og de mer hierarkiske styringsvirkemidlene, og om statens rolle som tilrettelegger for ny forvaltning Det er behov for WAPABAT!