Trondheim. v/eirin. Berge. kommune. Oppdal

Transkript

1 Trondheim Tor-Erik Widerøe Kapt. Roosens v Trondheim tlf mai, tor-erik.wideroe@ntnu.no Oppdal kommune Plan og forvaltning v/eirin Berge Inge Krokans veg OPPDAL Reguleringsplan for ny skiløype i Gjevilvassdalen Det vises til Bygningsrådets behandling av skiløype i Gjevilvassdalen datertt Dette dokument er utarbeidet av styret s i Gjevilvassdalen hytteierforening og er å oppfatte som svar på høringen av reguleringsplanen for ny skiløype med frist Merknader er som følger: 1. Målet for Gjevilvassdalen er bevaring av dens spesiellee karakter som seterdal, der kulturlandskapet er det unike. Fylkesmannen i Sør Trøndel ag skrev et brev til Oppdal kommune der dalføret blee karakterisert som meget verdifullt og viste til fylkesplanen for Sør Trøndelag og kommuneplanen forr Oppdal. Det å skape flere veiføringer i dalføret, endrer dalens spesiellee kulturlandskap. I en analyse Oppdal kommune utførte i 1991 fremgikk det at dalen hadde kvaliteter avv nasjonal verdi og måtte oppfattes som et argument for aktsomhet. Dagens begrensninger i bruk av veien er et effektivt vern av dalen. Skiløypen har prioritet fremfor motorferdsel og vinterdrift av eiendommer i dalen. Med alternative skiløyper blir terskelen for åpning for motortrafikk lavere.

2 skiløypetrasé bygger på et forslagg til løsning mellom Grøtsetra og Hammerbekken. Se strasjon under. løype i rødt, eksisterende veier i blått savnes en analyse av alternativer fra Hammerbekken til Gjevilvasshytta og likeledes Krysset til Osen. Det er således viktig å vurdere konsekvensene om eksisterende vei m skiløype faller bort. Blant annet blir løypens kontinuitet blir brutt. En sekvensvurdering av dette forholdet bør inngå i arbeidet. trasé forutsetter to viktige endringer og som ikke fremgår av reguleringsarbeidet; ting av parkeringsbehovet og endring i sekundært løypenett. Med sekundært penett menes stier og tråkk som vil bli skapt når trafikk oppstår fra ny trasé til ninger og steder brukerne har som mål. Med dagens situasjonn der veien brukes mmer som vinter, benyttes i stor grad de samme stikkveiene. Med ny trasé vil et nytt med stikkveier for vinterbruk oppstå. Økt motorferdsell vil medføre at urlandskapet blir ytterligere presset.

3 løype vil endre belastningen på tilgjengelig parkering. Kapasiteten er ikke rdimensjonert. Dagens parkeringssituasjon på basis av middeltallet 25 m2 pr. bil 1 dert over disponibelt brøytbart parkeringsareal: a. Osen m 2 som s gir 5800 biler b. Grøtsetra m 2 tilsvarerr 270 biler 3 Tilgjengelig parkeringsareal vinter øtsetra Figur 2 Osen, parkeringsarealer tilgjengelig på vinteren d forslaget til reguleringsplan omtales ikke dette forholdet, f men er en av de sekvenser som også bør inngå. Dette er vesentlig for å ha h tilgang på løypenettet. Ny Håndbok 017 Vei og gateutforming, Statens vegvesen.

4 løype er heller ikke tilgjengelig for trafikk fra Osen, som har h den største kapasiteten og det meste av trafikken. 5. Tidligere forsøk med trasé langs vannet gikk ikke som tenkt. Hvorfor skal denne nye planlagte traseen være bedre? Konklusjonen den gang var at a traseen langs vannet var for værutsatt og med for krevende krysninger av bekker og eiendommer. Det samme gjelder trolig også det aktuelle forslaget, da man i stor grad er ute av a skogens skjerminger. Tiltrekningskraften til en preparert skiløypetrase er sensitiv og små endringer gjør store utslag i reelt bruk. En god skiløype kan benyttes av enn stor bredde av skiferdigheter og ta hensyn til at familien i sin helhet kan ta turen. Den store tilstrømmingen til Gjevilvassveien er fordi denne traseen tilfredsstiller disse kravene til allmenn skiferdsel. Den er blitt ett av Oppdalss beste tilbud for skiaktivitet. Ingen annen trasé i dette området vil i denne sammenheng være konkurransedyktig. Det er e terreng og klima som gjør løypen så godt egnet. 6. Ny trase er påpekt fra NVE å være i risikosonen for sørpeskred, noe som tok liv ved Mosjøen i fjor. Det å foreta inngrep i et unikt kulturlandsk kap for å utsette brukerne for økt risiko er en uheldig utvikling. Alternativet er å fraråde ferdsel slik man gjorde for Snøheimveien, men dettee krever oppfølging og som tilsynelatende ikke er diskutert. Ny trasé ligger i stor grad over dagens skoggrense som gjør at været er vesentlig tøffere. En ny skiløype som blir benyttet like lite som alternativet langs vannet, er å skade mye kulturlandskap for små resultater. Tøffere vær gir en mindre attraktiv løype og krever også mer oppføling av sporleggerne. 7. Med kunnskap om grunnforholdenee i dalen, vil både smal og bredd skiløype gi store inngrep i terrenget da massene i dalen er meget ustabile. Dalføret preges av kvabb og silt, som kreverr at skjæringer må slakes ut betydelig for å oppnå o stabilitet. Alternativt må det lages støttefyllinger som bryter i landskapet. Skjæringerr medfører store blottlegginger og gir uheldig påvirkning fra været, spesieltt for gjengroing av anleggssår. Snøen i løypa vil også lett bli utsatt for drift/forflytning. 8. Ny trasé omhandler i prinsippet ikke vinterbrøyting, men gir en enklere åpning for vinterbrøyting. Det etterspørres enn balanse mellom potensiell inntekt og de økte kostnader med å brøyte veien. Av oss vurderes dette å være lite fordelaktig. Veiens tekniske oppbygging tilsier ikke helårsvei. Den må derfor fortsatt væree stengt i et par

5 9. måneder på senvinteren og våren. Enn opprusting til helårsvei er kalkulert til 150 millioner og anses derfor å være urealistisk. Vinterbrøyting vil også gi økte kostnader til brøyting og vedlikehold da veien i langt større grad blir utsatt for frost og størree teledybde. Konklusjonen: Omfanget av planarbeidet er for avgrenset i forhold til konsekvensene. En større vurdering må gjøres i form av en konsekvensanalyse etter gjeldende forskrifter. Planarbeidet for området må utvides slik at realitetene av gjennomføringen fremkommer. Høringens omfang er skiløypetrasé. Den anses å være for lite omfattende til å belyse konsekvensene for inngrepet i denne seterdalen. Det er store planer om nye hytteområd der ved inngangen til GjevilvassdaG alen. Interessen og bruken av preparerte skiløyper har økende omfang. Samtidig diskuterer Oppdal nedlegging av den mest attraktive skiløypetraseen i bygda. Det eksisterer ikke tilsvarende alternative traseer for allmennn skiferdsel i dette området. Dettee oppfattes som megett alvorlig. På vegne av styret i Gjevilvassdalen hytteeierforening Tor Erik Widerøe ( leder)