ÅRSMELDING Harestua renseanlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2013. Harestua renseanlegg"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2013 Harestua renseanlegg Rådmannen, Roa

2 Innhold LESEVEILEDNING RÅDMANNENS VURDERING AV ÅRET SAMFUNNSUTVIKLING KOMMUNEORGANISASJON KULTUR OPPVEKST OMSORG TEKNISK SKATT, TILSKUDD OG FINANSIERING Status finans ÅRSBERETNING Økonomisk stilling og resultat Økonomisk utvikling Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Forhold av betydning for økonomisk utvikling og sentral økonomisk informasjon Avvik mellom budsjettet og regnskapet Internkontroll Likestilling Miljø Arbeidsmiljø Etisk standtard Interkommunalt samarbeid REGNSKAP

3 10.1 OBLIGATORISKE SKJEMAER OG ØKONOMISKE OVERSIKTER NOTER TIL REGNSKAPET PER ØVRIG INFORMASJON Status utviklingsprosjekter Sluttregnskap per prosjekt Samletabell VEDLEGG 1 Årsberetning for Gavestyret LOS VEDLEGG 2 Årsmelding for Lunner Eldreråd VEDLEGG 3 Årsmelding Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne VEDLEGG 4 Arbeidsmiljøutvalget s årsrapport VEDLEGG 5 Regionrådets årsmelding

4 LESEVEILEDNING Som tidligere år vil dette dokumentet bli lagt ut på kommunens hjemmeside, slik at innbyggere og andre interesserte kan få innsikt i Lunner kommunes drift og prioriteringer. Kapittel 1 er Rådmannens innledning som er en overordnet og meget kortfattet vurdering av Lunner kommune gjennom året. Kapittel 2 7 er bygget opp i tråd med inndelingen i de ulike kommunedelplanene; samfunnsutvikling, kommuneorganisasjon, kultur, oppvekst, omsorg og teknisk. Her rapporteres det måloppnåelse i forhold til målsettinger vedtatt i kommunedelplanene/handlingsprogrammet. Det tilbakemeldes også i forhold til vedtatte strategiske valg og tiltak fra disse dokumentene. I tillegg rapporteres KOSTRA-tall og økonomi. Kapittel 8 omhandler skatt og rammetilskudd. Kapittel 9 inneholder årsberetningen. Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom året. Her skal viktige hendelser tas inn sammen med en vurdering av den økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til informasjon som fremkommer i årsregnskapet. Kommunens fortolkning av statlige styringssignaler og forventet utvikling i rammebetingelser omtales i årsberetningen. Dette er særlig aktuelt i forhold til økonomiplanen. Kapittel 10 inneholder regnskap med tilhørende noter. Forhold som påpekes i note kan beskrives nærmere i årsberetningen. Kapittel 11 inneholder øvrig informasjon. Se innholdsfortegnelsen for en nærmere spesifisering av dette. Eldrerådets årsmelding, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding, Regionsrådets åsmelding og årsberetning fra gavestyret ved Lunner sykehjem er vedlegg til Årsmeldingen. 4

5 1 RÅDMANNENS VURDERING AV ÅRET Kjære leser Lunner kommune avsluttet 2013 med høy måloppnåelse og en drift i rimelig balanse. Negativt regnskapsresultat oppstår på grunn av lavere inntekter på skatt enn budsjettert. Usikkerheten rundt skatteanslaget gjør at det i 2013 ble avsatt et «skattesikringsfond». Dette fondet vil bli anbefalt brukt til å dekke mindreinntekten, slik det var forutsatt i avsetningen. Kommunens organisasjon består av dyktige myndiggjorte medarbeidere som trives, er stolte av arbeidsplassen sin og gir tjenester som innbyggerne setter pris på. Dette dokumenteres gjennom årlige bruker- og medarbeiderundersøkelser. Gjennom kontiunerlig forbedring og evne til å stille om driften, slik at økonomiske rammer holdes, har igjen medarbeiderne i Lunner kommune vist sin dyktighet. For nettopp dette fortjener de stor honnør. Sykefraværet sank fra 9,3 % i 2012 til 7,3 % i 2013, det vil si en nedgang på 21,5 %. Dette betyr at nærværet økte med 2,1 % eller 11,6 årsverk. Sykefraværet har ikke vært så lavt siden årtusenskiftet. Uføreandelen blant komunens arbeidstakere forsikret i KLP fortsetter å synke. Nedgangen er 27 % siden 2007 og andelen per årsverk er nå 10,66 %. Uførandelen per årsverk er i 2013 lavere enn i KLP-totalt. KLP-totalt har ligget forholdsvis jevnt på ca. 11 % siden Seniorpolitikken ble evaluert i 2013 og kommunestyret vedtok å videreføre denne med de særskilte tiltakene. For første gang sidene seniorpolitikken ble iverksatt er nå premien til KLP på selvrisiko for AFP (62 64) lavere enn utjevningspremien (fordelingsnøkkelen 50/50). Lunner fikk i 2013 både KLP sin arbeidsmiljøpris og IA-prisen for Hedmark og Oppland for sitt nærværsarbeid. Gjennomføringen av tiltak i utviklingsprogrammet «Lea`n i Lunner» antas å ha bidratt vesentlig til de resultater som er oppnådd. På likestillingsområdet forsetter antallet fast ansatte kvinner i 100 % stilling å øke. Antall kvinner på heltid har økt med 33 siden 2011 til 299 i En økning på over 12 %. Antall kvinner på deltid har gått ned med 35 siden Dette er en nedgang på 10,3 %. Lønnsmessig har kvinner nå oppnådd reell likestilling med menn når en legger kriteriene ansattgruppe, stillingskode og utdanning i PAI-statistikken til grunn. I 2013 har det vært stor aktivitet innen arealforvaltningen. Det har vært en økning i byggesaks- og oppmålingsaktiviteten i forhold til Videre er det jobbet med reguleringsplanprosesser for bl.a. Bislingen, Stubbengmoen og rv4 Roa-Gran grense. I tillegg ble kommuneplanens arealdel vedtatt, med unntak av to delområder med innsigelse, etter et omfattende arbeid som startet opp i På Lunner omsorgssenter (LOS) ser vi i 2013 effekten av samhandlingsreformen, hvor pasientene som kommer til LOS på korttids- og langtidsopphold er betraktelig mer syke enn de var for bare et par år siden. Siste halvår har det vært ukentlig overbelegg, noe som viser at trykket fra sykehuset er stort. LOS meldte etter 2. tertial en prognose som skulle tilsi et merforbruk på 6 millioner kroner. Det ble umiddelbart iverksatt tiltak på alle områder. Merforbruket endte på 1,8 millioner kroner for For kommende år har LOS etablert et budsjett i balanse i forhold til reel budsjettramme. 5

6 Hjemmetjenesten opplever at pasientene som kommer hjem fra sykehuset er sykere og har et mer omfattende sykdomsbilde enn tidligere. Denne utviklingen medfører naturlig nok at palliativ omsorg er en stor del av omsorgen både i hjemmetjenesten og på sykehjemmet. Dette er et viktig arbeid som tjenesten får mye god tilbakemelding på, men som er omfattende og ressurskrevende å gi. Utviklingen krever høy grad av faglighet og organiseringsevne hos våre ansatte. Innsatsteamet og Kreftkoordinator er en styrke for tjenesten. Det å jobbe innsatsbasert tar stadig bedre form, og er nyttig i forhold til målet om økt hverdagsrehabilitering i kommunen vår. Nye trygghetsalarmer og mottaksberedskap er innstallert hos de fleste brukere i løpet av året. De er koblet mot alarmer som er knyttet opp mot Trygghetssentralen til Hjelp 24 A/S. Dette gir bedre mottak og siling av feilmeldinger. Kontor for psykisk helse har opplevd stor arbeidsmengde i 2013, men har jobbet aktivt med å få redusert ventetiden ved innføring av akutt timer/henvisningstimer hver dag. NAV Hadeland har startet et spennende pilotprosjekt, IPS Hadeland, som retter seg mot personer med psykisk lidelser som ønsker å komme seg ut i arbeidslivet. Kontoret for psykisk helse er en samarbeidspartner i prosjektet. Det fattes for tiden flere vedtak om tjenester slik som omsorgslønn, støttekontakt, avlastning og BPA. Omsorgslønn er fordoblet i 2013 og utgiftene til BPA har økt med over 15 %. I juni sa kommunen opp oppdragsavtaler med fysioterapeutene, som utfører timer på helsestasjon, LOS og TT, som private praktiserende. Fra januar 2014 er det tilsatt fysioterapeuter i stillinger på LOS, TT og Innsatsteamet, for helsestasjonen fra høsten Denne endringen gjør at kommunen nesten kan fordoble antall timer fysioterapi innenfor den samme økonomiske rammen, og disse vil også bidra til forebyggende helsearbeidet i kommunen. I 2013 åpnet Lunner og Gran legevakt, et tjenestetilbud som har fått gode tilbakemeldinger fra både pasienter og ansatte. Innenfor Tilrettelagte tjenester har 2013 vært et spennende og krevende år med flere byggeprosjekter. Nye omsorgsboliger «Skoleveien» på Harestua og «Frøystadtunet» på Roa, vil gi et kvalitetsløft for tjenesten. Nytt dagtilbud innen psykisk helse, Lunnertunet, ble stoppet av rådmannen i april 2013, men vil komme til ny politisk behandling i mars I tillegg arbeides det med dagsenterløsning i prosjektet med Helhetlig løsning Frøystad. Tilrettelagte tjenester har opplevd et krevende år med opprettelse av nye tiltak som har krevd nyansettelser og kompetansehevende tiltak, og avdelingslederne har fått økt arbeidsbyrde. Til tross for stram økonomisk styring, har langstidsfraværet gått ned til 7,6%, og korttidsfraværet ligger stabilt på 4-5%. Hovedfokuset for skolene har i 2013 fortsatt vært utviklingsprosjektet "Læringsmiljø Hadeland". For skoleåret er temaet skole-hjem samarbeidet. Dette er det siste året i dette fireårige løpet, men Hadelandskommunene vil fortsette å samarbeide om skoleutvikling i årene fremover. Lunner ungdomsskole flyttet i mars 2013 inn i oppussede lokaler etter Roa videregående skole. Man har bodd seg godt inn på «nyskolen» og er veldig godt fornøyd med lokalene. Grua skole startet opp med en innføringsklasse for fremmedspråklige elever høsten 2013, som så langt virker å være vellykket. Lunner barneskole har gjennom året vært igjennom en krevende nedbemanningsprosess, og har redusert bemanningen med ca 8 årsverk. Dette har vært nødvendig for å få bukt med et merforbruk som endte på 1,7 millioner kroner. Skolen har nå fått balanse mellom budsjett og drift. Resultatene fra nasjonale prøver viser at elevene i Lunner ligger over landsgjennomsnittet i lesing både på 5. og 8. trinn. For de andre engelsk og regning er noe variasjoner mellom skolene og i forhold til landsgjennomsnittet. Fra 2014 og fremover 6

7 satses det på kompetanseheving innen regning, med blant annet utdannelse av tre regneveiledere. Voksenopplæringen ble i november 2013 endelig samlokalisert, og flyttet inn på Frøystad i lokalene etter ungdomsskolen. Lokalene har fått seg et lite løft etter at ungdomsskolen flyttet ut, og både elever og ansatte har nå ett sted å forholde seg til. Voksenopplæringen opplever fortsatt økende aktivitet, noe som kommer som følge av vedtak om bosetting av flyktninger. Ved utgangen av året var det 220 elever som fikk sin undervisning ved skolen, mot 190 elever året før. Elevtallet har økt jevnt siden 2009 da det var 70 elever ved skolen, men vil trolig stabilieres noe fremover, avhengig av hvor mange som får innvilget familiegjennforening. Barnehagene i Lunner har i 2013 fortsatt arbeidet med å holde fokus på de sentrale deler av den nasjonale rammeplanen spesielt området kommunikasjon, språk og tekst. Fokuset på dette området de siste årene har, sammen med et godt arbeid i skolenes leseopplæring, gitt resultater gjennom betydelig bedring av elever i trinns resultater på nasjonale lesetester. Det arbeides videre med å holde fokus på tidlig innsats overfor barn med spesielle behov. Barnehageteamet og PPT er viktige bidragsytere her. Utvikling av et eget årshjul for å sikre gode rutiner rundt å finne, sette inn riktige tiltak og følge opp disse barna er startet opp. Prosjektet «Barns trivsel i barnehagene på Hadeland» startet våren Det er et samarbeid mellom kommunene på Hadeland og Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Alle de kommunale barnehagene og tre av de private deltar. Prosjektet skal hjelpe barnehagene til å sette fokus på det som er viktig å ha på plass i virksomheten for at barna skal trives. En egen nettbasert spørreundersøkelse der fem-åringene selv svarer på sprøsmål er en del av dette arbeidet i På bakgrunn av ny arealoppmåling, og dermed redusering av antall plasser i enkelte av barnehagene så en behovet for utvidelse i andre barnehager, for fortsatt å kunne opprettholde rett til barnehageplass til oppstart av barnehageåret 2013/14. Resultatet ble etablering av nytt permanent modulbygg i Kalvsjø barnehage og nytt midlertidig modulbygg i Eventyrskogen. Begge utvidelsene ble bygget med plass til 18 fulltidsplasser. I 2013 år startet PPT opp en utprøving av førhenvisningsfase med skolene, slik at elever skal få raskere hjelp. Antall saker holder seg stabilt (men høyt), med godt over 400 henvisninger i Barnevern har hatt økonomiske utfordringer i 2013 knyttet i hovedsak til sykefravær som har nødvendiggjort bruk av konsulenter, og til barnevernstiltak. I arbeidet med å redusere overforbruket, har balansen mellom faglig forsvarlige tjenester og budsjettdisiplin har vært krevende. I 2013 har barnevern mottatt 89 nye bekymringsmeldinger, mot 81 i Økningne de siste årene kan tyde på at barnevernets fokus på samarbeid med andre instanser og kompetansebygging rundt vold i nære relasjoner har hatt effekt. Fylkesmannens tilsyn på fosterhjemsoppfølging viste at barnevernet jobber bra med barn som bor i fosterhjem. Et avvik ble avdekket, og tjenesten har tatt umiddelbare skritt for å lukke det. Helsestasjonen fortsatte det gode arbeidet i 2013, med helseoppfølging av høyt kvalitet, og med lavt sykefravær. 7

8 Flyktningtjenesten klarte å bosette alle på vedtak både i Gran og Lunner, og de aller fleste i private boliger i Lunner bosatte totalt 88 flyktninger inklusive familieinnvandring, noe som er ny rekord for oss. Tjenesten er omorganisert for å sikre ytterligere profesjonalisert tjeneste med tett oppfølgning av deltagerne på introduksjonsprogrammet. Måloppnåelsen i forhold til jobb/videre utdanning for 2013 er ikke tilfredsstillende. Det er behov for flere språkpraksisplasser i kommunale tjenester både i Gran og Lunner, i tillegg til for mer yrkesrettede tiltak i introduksjonsprogrammet for å kvalifisere deltakerne bedre. Eiendom og infrastruktur har økt sin aktivitet i 2013 innenfor samtlige tjenesteområder. Dette gjenspeiler seg i flere ansatte og profesjonalisering innenfor forvaltning og prosjektledelse, samt organisatoriske justeringer. Driften av de tekniske anleggene (VA, vei, gatelys, grunn, idrettsanlegg) og eiendomsdriften har gått som planlagt selv om det er store utfordringer til etterslep. Etterslepet, spesielt innenfor kommunale bygg og veier, er blitt omfattende. Det ble gjennomført investeringsprosjekter for mnok. De tekniske tjenestene har hatt ett samlet driftsbudsjett på vel 59 mnok i I perioden er det vedtatt gjennomført prosjekter for mellom mnok. Dette omfatter prosjekter i hovedsak innenfor VA og nye kommunale bygg, men også mindre prosjekter innenfor gangveier, gatelys, idrettsanlegg og rehabiliteringer. Det er i 2013 etablert egen prosess for styrings av investeringsprosjekter, med tydelige milepæler og aktiviteter. Denne er nå implementert i organisasjonen, og inngår som del av kommunens økonomireglement. Videreføring, formalisering og utvikling av trepartssamarbeid gav kommunen oppmerksomhet gjennom ønske om erfaringsdeling på mange arenaer. Trepartssamarbeidet er også fundamentet for den omfattende gjennomgangen av ulike tjenester i Lunner kommune som vil bli gjennomført i Hensikten med «Tjenesteoptimalisering» er å gå grundig gjennom tjenestene som ytes for å frigjøre økonomiske ressurser og dermed redusere behovet for budsjetkutt i budsjettprosessene fremover. Lunner kommune videreførte i 2013 et tjenesteovergripende utviklingsprogram LEA`N I LUNNER! Målet med programmet er å oppnå kvalitetsforbedring for å oppnå rom for det vi vil, bedret brukeropplevelse og engasjerte verdipraktiserende fornøyde medarbeidere. Linner kommune ble for arbeidet med Lea n i 2013 tildelt prisen for Inkluderende Arbeidsliv (IA). Prispengene fra KLP (2012) og IA ble brukt til å lage en flott Medarbeiderdag for alle ansatte i Lunner hallen. Mye av det arbeidet som er påbegynt, foredlet og evaluert vil bli viderført i Ønsker du å følge dette arbeidet og andre nye prosjekter anbefaler vi kommunens forbedrede hjemmesider under prosjekter. Tore M. Andresen, rådmann 8

9 2 SAMFUNNSUTVIKLING Tema: Befolkningsutvikling Hensikt: er å styre befolkningsutviklingen i forhold til ønsket demografi. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Det skal være vekst i befolkningen i tråd med kommuneplanens mål om 3000 flere innbyggere i planperioden Befolkningsvekst >/=1,5% i 2013 Befolkningsvekst >/=1,5% i 2014 Befolkningsvekst >/=1,5% i 2015 Befolkningsvekst >/=2% i 2016 Befolkningsvekst >/=2% i ,8% vekst i 2013 Se tall og statisikk Det er igangsatt arbeid med å lage en plan for rekruttering av innbyggere. Dette arbeidet koordineres med det regionale prosjektet «Nært og naturlig» Det skal være leiligheter i tettstedene (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Det skal utvikles attraktive tettsteder (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Det etableres årlig minimum 5 nye leiligheter pr. tettsted. Andel av befolkningen som bor i tettsteder skal være minst = kommunegruppe 7 (var 72,9 i 2012, Lunner var 57,6) Lunner: 11 Roa: 3 Grua: 12 Harestua: 14 (omsorgsboliger) Det er inngått intensjonsavtale med leilighetsutbygger for Sagparken. - Disse tallene rapporteres først senere på året i KOSTRA. Tilbakemeldinger på strategier: Det er ikke bevilget ressurser til stedsutviklingsplan for Roa Stedsutviklerveileder for Harestua er lagt til grunn for detaljregulering av Harestua sentrum og næringsområdene ved RV4 Kommunale tjenester støtter utikling av tettsteder ved følgende: o Dagtilbud innen psykisk helse foreslås realisert til Lunner sentrum (K-styrevedtak i mars 2014) o Botilbud innen Tilrettelagte tjenester foreslås realisert på Roa(K-styrevedtak i mars 2014) o Mulig etablering av ny barnehage på Grua o Botilbud innen Tilrettelagte tjenester realiseres på Harestua (Skolevegen ferdigstilles høsten 2014) o Klemmaparken med idrettshaller og barnehage er under prosjektering med planlagt byggestart høsten

10 Årsmelding 2013 Offentlig infrastruktur planlegges som del av planarbeidet ved utvikling av tettstedene. Kommunen bruker utbyggingsavtaler for å sikre etablering av nødvendig infrastruktur. Det er i kommuneplanen avsatt arealer til boliger og næring Lunner kommune er i dialog med Lunner Almenning om innhold og tilbud i Sagpark jfr. vedtatte strategier Det er etablert ny hjemmeside med oppdatert informasjon 10

11 Tema: Arealforvaltning Hensikten er å styre bruk og utvikling av arealene i kommunen slik at bærekraft og livskvalitet ivaretas. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Legge til rette for næringsinteresser Tilbakemeldinger på strategier: Det skal til enhver tid være byggeklare arealer for næringsutbygging Planavklarte næringsområder på Stryken, Harestua sentrum, Kvernhusmoen, Tangenmoen, Haganskogen nord, Hadelandsparken, Roa sør Det er foretatt en oppfølging av reguleringsplan-reservene. Denne oppfølgingen bør resultere i en tiltaksplan for å realisere områdene. Areal- og transportplanlegging vektlegges i den kommunale planleggingen for å oppfylle vedtatte strategier Fylkeskommunen tar initiativ for å bedre koordineringen av bussruter med Oslo-regionen Fylkeskommunen har markedsført timesruten langs RV4 Geodataplan for Oppland følges opp 11

12 Tema: Miljøvern, friluftsliv, kulturminner, natur- og kulturlandskap Hensikten vår er å ta vare på spesielle områder og oppnå fravær av forurensing. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Ta vare på særlig viktige kulturminner. Bergverk-, industri- og finneminner, er kartlagt. Gjennomført på Grua i området 2D i sammenheng med utareidelse av kommuneplanen Tilbakemeldinger på strategier: Det er utarbeidet gode turkart som er tilgjengelig på kommunens hjemmeside Beverbestanden i Lunner er kartlagt og jakt besluttet 12

13 Tema: Klima og energi Hensikten er å legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Økt bruk av trevirke i bygninger Bruk av trevirke skal vurderes ved alle nye kommunale bygg og rehabilitering av slike. Arealforvaltning bidrar til å få inn krav i nye reguleringsplaner. Kravet følges opp i alle kommunale Øke bruken av lokalt virke til bioenergi-formål Kommunal virksomhet skal være et godt eksempel i forhold til ENØK-tiltak Tilbakemeldinger på strategier: Alle kommunale bioenergianlegg benytter lokale råvarer. 50% av kommunale bygg (antall kvadratmeter) skal innen 2017 ha gjennomført EPC Det er startet opp EPC-prosjekt for en rekke større kommunale bygg Det anskaffes klimavennlige biler til tjenestekjøring i 2014 Det er opparbeidet økt kapasitet for pendlerparkering ved rådhuset Ordfører og regionrådskontoret deltar aktivt i Stor-Oslo nord alliansen byggeprosjekter. Søkes hensyntatt ved anbudsrunder innenfor regler om offentlige anskaffelser. Prosessen igangsatt og avtale inngått. 13

14 Tema: Samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten er sikring av lokalsamfunnet i forbindelse med, og håndtering av, uønskede hendelser og ulykker. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad God krisehåndtering Årlig øvelse Det er gjennomført en øvelse i regi av fylkesmannen og Gran, Jevnaker og andre relevante aktører. I tillegg er det gjennomført flere øvelser i bruk av CIM. CIM er et elektronisk krisestøtteverktøy som brukes nasjonalt. Dette brukes til loggføring, rapportering, planer, meldinger mv. Gjennomførte øvelser oppleves som nyttige i forhold til læring, bruk av planer og trening i å håndtere uønskede hendelser. 14

15 Tema: Landbruk Hensikten er å opprettholde et levedyktig landbruk som ivaretar hensynet til produksjonsvolum, natur- og kulturlandskap. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Opprettholde sysselsettingen og produksjonsvolumet innen landbruket, med tilleggsnæringer Det er etablert en ny tilleggsnæring, eksempelvis Inn på tunet -næring, pr. år. Bidra til bærekraftig utnyttelse av landbrukets ressursgrunnlag til beste for landbruket og Hadelands befolkning. Gjennom bruk av lokalprodusert bioenergi-virke i kommunale anlegg, øke produksjonen av lokalt virke til bioenergi-formål Bidra til økt lokal produksjon og økt lokalt forbruk av økologiske varer, ved å øke bruken av økologiske varer i kommunal drift med 50%. Gjennom Inn på tunet-prosjektet (IPT) er det etablert avtale mellom Jevnaker kommune og en bonde i Lunner om SFO-ordning. I tillegg er to godkjente IPT-tilbydere etter Matmerks kvalitetssikringssystem. Ført på egen kontoart fra 1. juni 2013: 7.182,- (Eventyrskogen barnehage). I tillegg har Lunner barneskole egen økologisk kjøkkenhage. Bruk av lokalprodusert bioenergi-virke styres av innkjøp til slike formål innen Eiendom og Infrastruktur Dette er en målsetting som er krevende å få rapportert på tilfredsstillende Tilbakemeldinger på strategier: Lunner almenning har vedtatt å bygge flislager på Tangenmoen, hvor lokalt tømmer skal benyttes. Antall aktive bønder som søkte produksjonstilskudd gikk ned fra 120 i 2012 til 118 i Det var tre bønder som søkte og fikk innvilget tilskudd til utbygging i To fikk tilskudd til bygninger for husdyr og en til lagerrom. I 2013 ble det planlagt en mobiliseringskampanje «Lokalmat på Hadeland» med siktemål å øke produksjonen, videreforedling og omsetning av lokalmat fra Hadeland. Kampanjen skal gjennomføres i Prosjekt inn på tunet ble avsluttet i ved utgangen av Et av tiltakene under dette prosjektet, SFO-ordningen for 3-5 barn, 1-2 ganger pr. uke, engasjerte en Inn på tunet-gard i Lunner. Tiltaket blir videreført etter prosjektperioden, da Jevnaker kommune fortsatt kjøper tilsvarende tjenester. Det er arbeidet med kvalitetssikring og godkjenning av Inn på tunet -tilbydere. Det er et offentlig system, administrert av Matmerk, som nå er gjort gjeldende. I Lunner er to bedrifter godkjent og to er under godkjenning. Fagrådet gjennomført sine møter, 11 i tallet, som går på tradisjonelt landbruk. Her går det på faglig oppdatering og utvikling innen husdyr, planteproduksjon og skog. 15

16 Tema: Annen næring Hensikten er å legge forholdene til rette for ny og eksisterende næring. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Det skal arbeides aktivt for at det skapes nye arbeidsplasser i kommunen Veksten i nye arbeidsplasser er større enn veksten i antall yrkesaktive innbyggere Tall per Antall sysselsatte: Vekst: 49 Tallene er for Ambisjon oppnådd. Ant arbeidsplasser: Vekst: 105 Tilbakemeldinger på strategier: Det er i strategisk næringsplan vedatt åtte strategier med til sammen 41 ulike tiltak. Mange av tiltakene som er igangsatt er kontinuerlige tiltak for å fremme næringsvekst. 30 tiltak er i gangsatt, svært få tiltak er av slik karakter at de avsluttes. De som er avsluttet omhandler utvikling av markedsføringsmateriell. 11 av tiltakene er ikke igangsatt. Det gjelder særlig strategiene som omhandler satsing på kompetanseklynger og tursime. Disse vil får oppstart i For året 2013 har det vært et målrettet arbeid innenfor enkelte av strategiene, særlig markedsføring og omdømmebygging. Det ble utviklet en ny visuell profil som gav grunnlag for ny «skrytebrosjyre» og ny hjemmeside. Til sammen har dette gitt Lunner kommune et profesjonelt ansikt utad og gitt grunnlag for fremtidige markedsføringskampanjer. Med ny grafisk profil er det enklere å annonsere og drive daglig omdømmebygging rettet mot næringslivet. Samarbeidsarenaene er styrket i Det er viktig med regional fokus med tanke på å skape vekst i næringslivet. Lunner kommune har faste møter med Hadelandshagen, næringsrådgiver i Gran kommune, samt med interkommunal etablererveiledningstjeneste. I tillegg har kommunen et nært samarbeid med regionrådets prosjekt «Nært og naturlig». På alle disse arenaene foregår det et utstrakt samarbeid. Støtte lokale ildsjeler. Roa vel- og næringsforening er operativt med nytt styre. Ved årskiftet 2013/14 ble Grua og Harestua Næringsforening stiftet. Dette er i tråd med kommunens ønsker om lokalt engasjement for å skape vekst. Kommunen gir begge foreningene driftsstøtte for sitt arbeid med næringsutviklig. Det ble satt fokus Lunner Produkter ved å styrke selskapets aksjekapital. Neste skritt her er at Lupro skal realisere reguleringsplanen med ny adkomstvei. Dette vil åpne for ekspansjonsmuligheter for Lupro, i tillegg til å åpne for nye næringsarealer sentralt på Roa. 16

17 Ordfører og næringsrådgiver har i løpet av året gjennomført ulike bedriftsbesøk og har vært i samtaler med eksterne næringsaktører. Statoil har vært svært interesserte å få på plass et veiserviceanlegg ved ny kryssløsning for Roa nord, og kommunen har aktivt spilt inn dette til Statens Vegvesen. I tillegg har det vært tett dialog med Lunner Almenning angående utvikling av næringsarealene rundt Rv 4 og tilrettelegging for næringsvirsomhet i Sagparken. Det har også vært en god dialog med utvikler av Garverigården og kommunen har strukket seg langt for å få på plass etableringen. Ellers har næringsrådgiver jevnlig kontakt med lokale næringsdrivende vedrørende ulike behov for hjelp. 17

18 3 KOMMUNEORGANISASJON Tema: Kommunestyrets overordnede myndighet og styringsansvar Hensikt: Reell og kompetent styring. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Kompetent politisk styring Folkevalgte organer styrer etter mål, retningslinjer og resultater. Kommunestyret utøver sin rolle som arbeidsgiverorgan. Alle kommune-styremedlemmene skal delta i program for folkevalgt-opplæring. Politiske vedtak gjennomføres 100 %. Rollen utøves i hh til avklarte forventninger. Det har ikke vært gjennomført i 2013 Egen rapport til kommunestyret. Gjennomført for det nye kommunestyret i Flere vedtak går over flere år. Det utarbeides oversikt over vedtak og deres status til hvert møte. Det bør vurderes ny målemetode. Kommunestyret har opprettet trepartsorgan, et samarbeid mellom administrasjon, politikere og tillitsvalgte. Det er delegert myndighet fra kommunestyret til organet. Tilbakemeldinger på strategier: Det må igjen understrekes at: «Både administrasjonen og folkevalgte/folkevalgte organer har ansvar for ikke å skape urealistiske forventinger blant innbyggerne og at det stilles urealistiske krav til medarbeiderne». 18

19 Tema: Kommunen som demokratiarena Hensikt (formål): Engasjere og involvere kommunes innbyggere i det lokale folkestyret. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Innbygger- medvirkning i Lage retnings-linjer for Ikke påbegynt. kommunale prosesser. involvering av innbyggerne. Likestilling mellom kjønnene. Alle nemnder/ utvalg som folkevalgt organ oppnevner skal ha minst 40 % representasjon av hvert kjønn. 10 av 12 utvalg har min 40 % av hvert kjønn. Styrke kommune organisasjonens legitimitet. Antall stemmer avgitt ved kommunevalget i 2015 økes til 67,5 % av de stemme - berettigede. Ikke gjennomført i Helse- og omsorgskomiteen og Valgnemden oppfyller ikke kravet. Valgdeltakelsen ved kommunevalget økte i 2011 til mer enn 65%. Det var en valgdeltakelse på 82 % ved stortingsvalget i Tilbakemeldinger på strategier: De politiske partier skal nominere kandidater til kommunevalget i Er det forhold rundt det å søke og sikre minst 40 % representasjon av hvert kjønn i styrer, råd og utvalg som bør drøftes proaktivt? 19

20 Tema: Arbeidsgiverpolitikk Hensikt: Sette ut i praksis Lunner kommunes vedtatte arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Myndiggjort linjeledelse, forsvarlig kontrollspenn og god støtte, utviklings- og koordinerings-kompetanse i stab. Overordnet ledelse scorer alt i alt 4,5. 4,1 Landsgjennomsnittet er 3,9. Gjennom medarbeiderne sørge for å yte tjenester, service og drive forsvarlig forvaltning basert på en bærekraftig utvikling og innbyggernes behov. Sette ut i live gjeldende arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag. Fornøyd med tilretteleggingen av jobben alt i alt > 4,8. Medarbeidernes stolthet over egen arbeids-plass 5,1. 4,7 Landsgjennomsnittet er 4,6. 5,0 Landsgjennomsnittet er 5,0. Tilbakemeldinger på strategier: Viktig å minne på at folkehelsespørsmål tas med i saksbehandling, samhandling og kommunikasjon. 20

21 Tema: Medbestemmelse Hensikt: Forholdet mellom partene bygger på gjensidig respekt, åpenhet, dialog og forutsigbarhet i alle forhold og på alle nivåer. Få hele kommuneorganisasjonen til å framstå samordnet og kraftfull i sin rolle som en forsvarlig forvalter, god tjenesteyter og samfunnsutvikler. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Partssamarbeidet, herunder informasjon og drøfting, skal ivaretas uansett hvor og på hvilket nivå beslutningen tas. Min 95 % av planlagte onsdagsmøter gjennomføres. Planlagte møter gjennomføres. Tillitsvalgte deltar i plan-, endrings-, reform-, omstillingsog implementeringsarbeid. Tilbakemeldinger på strategier: Ingen. Ingen klager på arbeidsgivers plikt til å informere/drøfte saker med de tillitsvalgte Ingen formelle klager med påstand i manglende medbestemmelse Ingen formelle klager mottatt. Når det etterspørres gjennomføres møtene Ingen Avsatt eget formelt møte, i tillegg til ukentlige møter med HTV og verneombud. I tillegg gjennomføres informasjons- og drøftingsmøter ved behov. Det er gjennomført tilsyn fra arbeidstilsynet januar 2014 med bakgrunn i utøvelsen av medbestemmelse etc i Ingen merknader. 21

22 Tema: Brukermedvirkning Hensikt: De som berøres av beslutninger, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjenestetilbud. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Brukerne skal involveres aktivt i egen sak, behandling og forbedring av tjenestetilbudet. Alle tjenestesteder har arena for brukermedvirkning. Dette ivaretas på de ulike sektormøtene på overordnet nivå. Kommunen er en forsvarlig myndighetsutøver. Innbyggerne skal involveres i kommunale beslutningsprosesser. Tilbakemeldinger på strategier: Klager tatt til følge 3 % av totalt antall klager på enkeltvedtak. Gjennomføring av medvirkningstiltak på alle steg i «Deltagelsestrappen». På tjenestenivå er dette ivaretatt på ulike arenaer. Se merknad Klager mottatt er færre enn ambisjonen. Det er også lagt opp til bred brukerinvolvering i prosjekt Klemmaparken. Eldreråd og Råd for mennesker med nedsart funksjonsevne høres. Samarbeidsutvalg, foreldremøter, FAU, K-Fau. Pårørende og støtteforeninger informeres. Brukermedvirkning i prosesser. Viktig å involvere innbyggere/brukere i politikkutforming og beslutningstaking lokalt. Vil styrke både lokaldemokratiets legitimitet, kunnskapsdelingen og kvaliteten på beslutningene. Arbeidet med retningslinjer vil bli startet opp høsten

23 Tema: Medarbeiderskap Hensikt: Bred medvirkning og medledelse, individuelle utviklings- og arbeidsmål og myndiggjøring skaper kvalitet, effektivitet, arbeidsglede, læring og utvikling som en naturlig og integrert del av ledelses- og organisasjonskulturen. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Myndiggjøring av medarbeiderne Er du kjent med målene 5,1 Landsgjennomsnittet 5,0. i lys av deres erfaringer, holdninger, verdier, delegasjon og tillit. for egen arbeidsplass? 5,1. Er du med på å utarbeide målene for din arbeidsplass? 4,5. 4,4 Landsgjennomsnittet 4,4. Skape jobbinnhold hvor medarbeiderne blir utfordret og får brukt sin kompetanse. Mulighetene for læring i jobben (alt i alt) 4,7. 4,5 Landsgjennomsnittet 4,4. Medarbeidersamtalen gjennomføres hvert år som en individuell og målrettet utviklings samtale satt inn i en yrkes- og livsfase-tilpasset sammenheng. 100 % av de som besvarer medarbeiderundersøkelsen har hatt medarbeider- utviklingssamtale i løpet av de seineste 12 måneder. 57 %. Tilbakemeldinger på strategier: Medarbeiderskapskurset (28 kurs) gjennomført for nesten 700 ansatte. Kurset er tilpasset og blir nå gjennomført som introduksjonskurs for nyansatte. 23

24 Tema: Kontinuerlig endring og utvikling Hensikt: Ved riktig bruk av IKT og gjøre endrings- og utviklingsarbeid til en naturlig del av arbeidsoppgavene, vil vi oppnå bedre effektivitet, økt bruker og medarbeidertilfredshet. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Etablere elektroniske kommunikasjonskanaler som gir god og effektiv forvaltning Andel som søker elektronisk på ledig stilling høyere enn 80 %. 100 % Det er lagt opp til økt bruk av alternative kanaler (utover kommunenes hjemmeside), slik som facebook og LinkedIn ved utlysning av Interne brukere av elektroniske tjenestene disponerer relevant utstyr. Innføre prosesser og verktøy for kontinuerlig forbedringsarbeid herunder utprøve ny teknologi Tilbakemeldinger på strategier: Ingen. Har utstyr til å få gjort jobben 5,0. Alle enheter/ tjenestesteder har en etablert kultur og arbeidsform for endrings- og utviklingsarbeid ledige stillinger. 4,7 4,5 er landsgjennomsnittet 75 % av tjenestedene er i gang med kontinuerlig endrings- og utviklingsarbeid. 24

25 Tema: Strategisk kompetansestyring Hensikt: Til enhver tid sikre kommuneorganisasjonen nødvendig kompetanse både på kort og lang sikt. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Befolkningsvekst 0,8 % Innbyggertall per : med 3000 flere innbyggere i løpet av kommuneplanperioden Gjennomføre + 20 årsverk Sum turnover (36 personer/29 årsverk) Årlig vekst i kompetansestyringsplanens og årsverksvekst ga et kommunedel-planperioden: målsettinger for perioden rekrutteringsbehov fast ansatte på : >/=1,5% årsverk i : >/=1,5% 2016: >/=2% 2017: >/=2% Sikre medarbeiderne Arbeidsgiver tilrettelegger for 4,4 Landsgjennomsnitt 4,3 kompetanseutvikling. Satse på yngre medarbeidere Tilbakemeldinger på strategier: komp.utvikling 4,7. Øke inntaket av lærlinger til 12 innen Alle verktøy er nå på plass og datagrunnlaget er kvalitetssikret. 25

26 Tema: Inkluderende arbeidsliv Hensikt: Sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø med fokus på forebyggende tiltak, nærvær og inkludering, med tilretteleggende tiltak, utviklingstiltak og individuelle planer som fremmer god helse hos medarbeiderne. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Forebygge sykefravær gjennom fokus på nærværs-faktorene. Eldre arbeidstakere stå i arbeid til de når aldersgrensen. Rett til heltid med mulighet til å arbeide deltid for den som ønsker det. Bidra til et inkluderende arbeidsliv Øke nærværet i organisasjonen med 0,3 prosentpoeng per år i planperioden Andelen som tar ut AFP 20 % av aldersgruppen (62 66) år i KLP. Andelen med heltid av de fast ansatte økes årlig med 1 %. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse øker med 0,2 prosentpoeng per år. Fornøyd med muligheten til en stillings-størrelse til-passet egne behov 5,0. Arbeidsplassen oppleves integrerende 5,1. 92,7 % Ambisjonen er oppfylt. Nærværet økt med 2,1 %. Sykefraværet redusert med 21,5 % eller 11,6 årsverk til Uføreandel for våre arbeidstakere forsikret i KLP er redusert med 27 % fra 2007 til 10,66 % uførandel per årsverk. Vi ligger nå under snittet i KLP som er 10,67 %. 26 % Andelen er redusert fra For første gang etter at seniortiltakene ble innført er kommunens utgifter til selvrisikoen lavere enn utjamningsdelen (50/50). 2,7 prosentpoeng 1,9 prosentpoeng 4,8 Andelen heltidsansatte utgjør 56,2 % av de fastansatte og de utfører 69,9 % av årsverkene. Økt fra 78,8 % i 2012 til 80,7 % i Landsgjennomsnittet 4,7 5,1 Landsgjennomsnittet 5,2 Tilbakemeldinger på strategier:. Kommunestyret har i 2013 evaluert og vedtatt å videreføre seniorpolitikken uendret. Arbeidsgiver tilbyr hele stillinger. Fast ansatte kvinner i 100 % stilling har økt med 33 fra 2011 til 299 i 2013 dvs. 12,4 %. Antall kvinner i deltidsstilling har i perioden 2010 til 2013 sunket med 35 til 306, dvs 10,3 %. Stillingsstørrelsen for deltidsansatte er også økende (55,5 % for kvinnene i 2013). Utviklingen går i riktig retning. 26

27 Tema: Lønnspolitisk plattform Hensikt: Lønn er godtgjøring for den arbeidsplikt som følger av arbeidsavtalen, et incitament til arbeidsinnsats for oppnåelse av arbeids - og utviklingsmål og et virkemiddel både for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Lønnsfastsettelse skal skje i åpenhet, skal oppfattes som rettferdig og være forutsigbar for partene. Fornøyd med måten din individuelle lønn blir fastsatt på 4,0. 3,8 Landsgj.snitt er 3,6 Lønns- og arbeidsvilkår skal fremme evnen til å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Ekstern turnover fast ansatte 7% Relativt grunn-lønnsnivå 100 %. 5,2 % I 2013 sluttet 36 fast ansatte. Målet i forhold til lav turnover er nådd. Foreligger ikke per dato. Tilbakemeldinger på strategier: Hensynet til likebehandling og ikke-diskriminering veier tungt, og er en forutsetning for at lønnsfastsettelse skal oppleves rettferdig og rimelig. Kvinnene har i 2013 i følge PAI-statistikken oppnådd reell likestilling hva gjelder lønn knyttet til kriteriene ansattgruppe, stillingskode og utdanning hos Lunner kommune. 27

28 Tema: Omdømme Hensikt: Sikre lokaldemokratiet gjennom at befolkningen har tillit til folkevalgte, administrasjon og medarbeidere. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Øke medarbeidernes tilfredshet med og stolthet over egen arbeidsplass. Grad av stolthet av arbeidsplassen 5,1. 5,0 Landsgjennomsnittet 5,0 Framstå som en profesjonell informant, tjenesteyter og arbeidsgiver Øke medarbeidernes tilfredshet i jobbsituasjonen for å sikre organisasjonen et godt omdømme som en god og attraktiv arbeidsgiver. Overordnet ledelse bidrar til å skape et positivt bilde av kommunen ute blant innbyggerne 4,4. Anbefaler andre å søke jobb på sin arbeidsplass 5,1. 4,2 Landsgjennomsnittet 4,1 5,0 Landsgjennomsnittet 5,0 Tilbakemeldinger på strategier: Et kontinuerlig arbeid på området er vesentlig for å oppnå høy etisk bevissthet blant ledere og andre medarbeidere, hindre korrupsjon og uønsket atferd, styrke ytringsfriheten og for å skape et godt omdømme. Retningslinjer er utarbeidet og vedtatt. 28

29 Tema: Personalpolitikk Hensikt: Prinsipielle, generelle retningslinjer for arbeidet med de menneskelige ressurser i organisasjonen rettet mot medarbeidernes ulike livsfaser og individuelle behov. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Personalpolitikken skal ligge i forkant Fornøyd med egen 4,8 Landsgjennomsnittet 4,6 av utviklingen arbeids-situasjon Legge til rette for individuelle tilpasninger og fleksible ordninger for alle medarbeidere. Kvinner og menn skal være likestilt mht ansettelse, heltidsstilling, avansement, lønns- og arbeidsvilkår og til personlig og faglig utvikling. Tilbakemeldinger på strategier: Ingen. (helhets-vurdering) 5,0. Fornøyd med arbeidstidsordningen i jobben 4,8. Kvinner skal minst ha samme prosentvise lønnsutvikling som menn. 4,8 Landsgjennomsnittet 4,6 Endring i grunnlønn: Kvinner: 2,4 % Menn: - 0,6 %. Gjennomsnitt grunnlønnsøkning: 1,9 % 29

30 4 KULTUR Tema: Bibliotek Hensikten er å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Biblioteket skal være en møteplass for kulturelle aktiviteter og skal bidra til å skape leselyst og evne til å innhente informasjon. Det tilbys 3 arrangementer for barn og 3 arrangementer for voksne i løpet av året. Antall besøk pr. år: 2% årlig økning 27% økning i besøk Økning fra til besøk Det etableres moderne og funksjonelle biblioteklokaler Antall utlån pr. år: 2% årlig økning Vedtak om nye bibliotekavdelinger er effektuert, jfr. K-sak 128/12 5% nedgang i antall utlån Reduksjon fra til utlån - Det er ikke fattet vedtak om nye bibliotekavdelinger Tilbakemeldinger på strategier: Det skal prioriteres nye lokaler til folkebibliotek på Roa. Dette skal finne sin løsning innnefor en helhetlig disponering av Frøystadanlegget. Planlegging av folkebibliotek i Sagparken er ikke påbegynt Oppfølging av strategier i Bibliotekplan for Hadeland: o Det sømløse bibliotek innebærer at det lånes inn bøker fra andre bibliotek og det blir levert inn her til andre bibliotek. Transportordning fra/til andre bibliotek 2 ganger i uka gjør dette mulig o Det er etablert utlånsautomat. Det er også satt fokus på hjemmesida, slik at lånerne kan følge med på dem. Der kan lånerne registrere seg, bestille det de vil låne og fornye sine utlån. Vi venter på e-bøkene. 30

31 o o o o Årsmelding 2013 Som læringsarena er det jevnlig kurs for seniorer i grunnleggende databehandling og noe for viderekommende. Dette er et samarbeid med eldrerådet. Det lånes inn faglitteratur fra fagbibliotek til fjernstudenter. Vi bruker biblioteket som møteplass og har forskjellige foredrag. Tema har vært historie med Årbokarrangement og helse med kostholdsforedrag. Biblioteket vektlegger lesestimulering og litteraturformidling ved at bokanbefalinger og utstilling av bøkene med coveret frem. Biblioteket deltar på 2 bokpresentasjonskurs kurs i året for å kunne anbefale flere bøker til lånerne. Alle elever på 3.trinn er på besøk hos oss hvert år, hvor bokprat er en del av besøket. Biblioteket tar også på seg oppdrag etter henvendelser, f. eks. fra Rotary. Det flerkulturelle biblioteket utvikles i et stadig tettere samarbeid med voksenopplæringen. Vi holder til i samme bygg og har mye besøk av dem. Elevene på voksenopplæringen bruker oss veldig mye på Roa. Vi har en egen hylle med tilrettelagt litteratur for å lære norsk, og lettlest bøker for voksne. Her kjøper vi stadig inn nytt materiale. Biblioteket er en ressurs for lokale samfunnsutfordringer i form av møteplass for ulike arrangementer, Åpningstidene er dessuten økt og gjør på denne måten biblioteket mer tilgjengelig. Dette vises gjennom økte besøkstall. 31

32 Tema: Barn og unge Hensikten er at barn og unge skal ha tilgang på kultur- og fritidstilbud som gir mulighet for varierte aktiviteter, deltagelse og sosiale møteplasser både gjennom offentlige/kommunale og frivillige tiltak. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Barn og unge skal gis fritidstilbud og arrangementer med trygge rammer og voksen tilstedeværelse. Tilbud om base for ungdomsaktivitet lokalisert både nord og sør i kommunen min. åpent to ganger i uka. Ungdomsarenaer delvis oppnådd. Ungdomsarena på Harestua er i drift. Ungdomsarenaen på Roa har ikke vært i drift i 2013 grunnet nedleggelse av Kløvertun i Fritidstilbud i skolens ferier (til sammen 3 uker), min. 5 aktiviteter i hver av ukene. Tilbud i skolens ferier oppnådd. Tilbakemeldinger på strategier: Vedtatte strategier følges så langt det er mulig innenfor gitte budsjettrammer. Nye arealer for ungdomsarena på Roa med oppstart medio april

33 Tema: Kulturskolen Hensikten vår er at barn og unge gis en kulturskole-opplæring i samsvar med evner og forutsetninger. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Utvikle elevenes kunstneriske og Korps og teatergrupper skal så Skolekorpset i Lunner og FABU har skapende evner og fremme deres langt det er mulig få sine behov i dag dekket sine behov for forståelse og opplevelse av kunst til instruktører, lærere og lærere, dirigenter og instruktører og kultur. dirigenter dekket gjennom gjennom kulturskolen. Kulturskolen. Andre tilbud: Kulturskolen disponerer bevilgningene og tildeler elevplasser ut fra søkermassen. Det gis undervisning på piano, gitar og keyboard ved Lunner ungdomsskole og Harestua skole. Ellers har flere elever fra Lunner plass ved undervisningstilbud som gis ved Granvang i Gran. Dette gjelder sang, fiolin, cello, band, visuelle kunstfag, barnekor, drama, musikk- og sceneteknologi, rockeskole, musikk i livets begynnelse og trekkspill. Fra høsten 2013 gis det et desentralisert tilbud ved SFO-ene i Lunner kalt «kulturskoletimen». Alle grunnskolene gis dette tilbudet og det er fem ulike undervisningstilbud for skoleåret : visuelle kunstfag, slagverk, blåseinstrumenter, musikklek og dans. Skolekorpset i Lunner vil få økt behov for instruktører i fremtiden hvis rekrutteringsarbeidet lykkes. Se vedlagt elevstatistikk. Ved at elever fra Lunner kan delta i undervisningstilbud gitt i Gran kommune blir den faglige bredden kulturskolen for elever fra Lunner langt større. Det er stedvis store utfordringer knyttet til den praktiske gjennomføringen av tilbudet: mange ekskluderes som ikke er på SFO til daglig, manglende tilrettelagte rom m.m. En evaluering av undervisningstilbudet vil bli gjort våren Øke kapasiteten slik at flere elever får tilbud i kulturskolen. Bevilgningene økes med 20% i løpet av 4-årsperioden. Ikke gjennomført. 33

34 Tilbakemeldinger på strategier: Kulturskolen har ikke god nok tilgang på egnede lokaler til sin undervisning. Det er også mangel på utstyr og lagerplass. I ett tilfelle får kulturskolen ikke tilgang til musikkutstyr i musikkrommet ved grunnskolene, det gis ei heller tilgang til pauserom ved enkelte skoler. Dette handler både om ren mangel på lokaler, men også om holdninger ved enkelte skoler som gjør at det ikke gis tilgang til lokaler og utstyr som kunne vært benyttet. Det er mangel på tilrettelagte fremføringsarenaer for musikk og teater. I Lunner gis det største undervisningstilbudet i musikk, en stor del av dette er dessuten gitt gjennom Skolekorpset i Lunner. Dramaundervisning gis gjennom Fagertun barne- og ungdomsteater (FABU). Det bør arbeids for å øke bredden på tilbudet i Lunner kommune med eksempelvis visuelle kunstfag. Dette krever økt finansiering samt tilgang på egnede lokaler. I tillegg bør bredden på musikktilbudet i Lunner økes. Utviklingsplanen for kulturskolen er i arbeid og vil bli sendt ut på høring i april, for så å bli sendt til politisk behandling i Oppvekst- og Kulturkomiteen og Kommunestyret i juni Kulturskolen er arrangør av Ungdommens kulturmønstring (UKM) og dette arrangementet er i stadig utvikling. Siden 2013 er arrangementet arrangert i Hadeland kultursal, og er av svært god kvalitet. Det samarbeides med kulturkontoret for Gran og Lunner og Hadeland vgs. I 2014 ble arrangementet strømmet direkte på Fra 2015 til 2017 vil fylkesmønstringen for Oppland arrangeres ved Hadeland kultursal med rektor for Hadeland kulturskole som prosjektleder. Det prioriteres gruppeundervisning i drama tilknyttet FABU og delvis i tilknytning til Skolekorpset i Lunner. Piano, keyboard og gitar gis som hovedsakelig som individuell undervisning. 34

35 Tema: Idrett Hensikten er å sikre at alle gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet på et nivå som passer den enkelte. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gi alle som ønsker å utøve idrett og fysisk aktivitet muligheter for dette. Delvis oppnådd. Minimum opprettholde nivå på tilskudd til lag/foreninger og stimulere til samarbeid om aktivitet/anlegg. Budsjettet ble redusert fra 2012 til 2013, dermed er ikke nivået på tilskudd til lag/foreninger opprettholdt. Det er imidlertid opprettet et Kulturfond, som gir mulighet for å søke om midler. Lunner kommune skal oppnå status som FYSAK-kommune Tettstedene i Lunner (Harestua, Grua, Roa og Lunner) skal ha minimum ett tidsriktig nærmiljøanlegg. Ikke oppnådd. Delvis oppnådd. Det er etablert nye anlegg på Harestua, ellers noe ulik kvalitet på anleggene. Tilbakemeldinger på strategier: Regional samarbeid om temakart; prosjektet avsluttes i løpet av 2014 med trykking av kart og etablering av TurApp. Helhetlig bruk av Frøystad er ikke avklart, men fortsatt i planleggingsfase. Samarbeidet med Lunner Idrettsråd; det er etablert et godt og konstruktivt samarbeid med idrettsrådet som vi har stor nytte av 35

36 Tema: Andre kulturaktiviteter (kulturkontoret) Hensikten er å legge til rette for et kulturliv med stor bredde og aktivitet. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Bidra til at alle som ønsker å utøve kulturaktiviteter gis muligheter for dette. Delvis oppnådd. Minimum opprettholde nivå på tilskudd til lag/foreninger og stimulere til samarbeid om aktivitet/lokaler. Tilbakemeldinger på strategier Det er så langt ikke tatt initiativ til reetablering av kulturråd e.l. Kulturelle lag og foreninger har tilgang til lokaler så langt kommunen disponerer høvelige lokaler Frivilligsentralen Arbeidet med å utrede urnelund på Harestua er ikke startet Budsjettet ble redusert fra 2012 til 2013, dermed er ikke nivået på tilskudd til lag/foreninger opprettholdt. Det er imidlertid opprettet et Kulturfond, som gir mulighet for å søke om midler. 36

37 5 OPPVEKST Tjeneste: Helsestasjonstjeneste Hensikten er å fremme psykisk og fysisk helse og gode sosiale og miljømessige forhold, samt fremme uavhengighet, selvstendighet og mestring av eget liv, inkludert mestring av foreldrerollen. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikre tidlig og varig oppslutning om helsestasjonsprogrammet for å kunne avdekke problemer og sette inn tidlige tiltak Opprettholde 100% oppslutning om programmet Oppnådd i forhold til helsestasjonsprogrammet. Ca 80% av de gravide følges opp av jordmor ved helsestasjonen. Styrke foreldrerollen gjennom foreldreveiledningstiltaket Trygge foreldre kan - Etablere system for å gjennomføre årlige VÅRS-kurs i alle barnehager - Ikke gjennomført Systemet er ikke etablert enda. - Gjennomføre ett kurs pr barnehage pr. år - Ikke gjennomført Alle foreldre til barn i alle barnehagene har fått tilbud om å delta på VÅRS-kurs. Ivareta og styrke barn og unges psykiske helse - Videreutvikle kurset for barne- og ungdomsskole Gjennomføre: - gruppesamtaler i 3. trinn - Ikke påbeggynt i 2013 Ja, dette er gjennomført på alle tre skolene Arbeidet med målene i kommunedelplanen vil komme ordentlig i gang i 2014 og de følgende årene. - individuell helsesirkelsamtale på 5. og 8. trinn Ja, dette er gjennomført på alle skolene 37

38 - «Alle har en psykisk helse»- programmet på u-trinnet - PIS-programmet på alle skoler Årsmelding 2013 Deler av programmet er gjennomført på Harestua ungdomsskole Gjennomført på LUB og LUS Tilbakemeldinger på strategier Etablere et system som sikrer at det gjennomføres VÅRS-kurs i alle barnehager, sørge for at det utdannes kursholdere for VÅRS-kurs og videreutvikle kursene med tanke på barne- og ungdomsskolene. Det er personale til stede som svarer i telefonen 8-15 mandag til fredag. Alle brukere blir ved førstegangs kontakt informert muntlig og skriftlig om gjeldende helsestasjonsprogram. Gjennomfører jevnlig gjennomgang av rutiner og sørge for veiledning og relevante kurs Setter særlig fokus på kompetanse om konsekvenser av dårlig psykisk helse i oppveksten Helsesøstrene har månedlige samarbeidsmøter med jordmor der psykisk helse hos de gravide er i fokus, samt jevnlige samarbeidsmøter med kontor for psykisk helse og barneverntjenesten med blant annet dette som tema. Legesamarbeidet videreutvikles med mål om å få til en mer fast/formell møtearena et par ganger i året. Erfaringer med samtalegrupper for elever i barne- og ungdomsskolen som har skilte foreldre har vist seg å være til god støtte og bidratt til selvhjelp i situasjoner som kan være vanskelige. 38

39 Tjeneste: Barnevern Hensikten er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og/eller utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Avdekke omsorgssvikt med særlig vekt på vold i nære relasjoner Informere instanser som jobber med barn og ungdom om konsekvenser av omsorgssvikt, med særlig vekt på vold i nære relasjoner ved å: - Bidra til kommunal kompetanseheving om tema - Gi informasjon om tema i FO to ganger pr år - Gi informasjon til skolene to ganger pr år - Gi informasjon til barnehageansatte to ganger pr år Ikke påbegynt i Antall meldte saker fra kommunale enheter øker Gi rett hjelp i rett tid. - Klagesaker som får medhold = 0 - Brudd på statlige frister for saksbehandling = 0 - Ventetid fra vedtak er fattet til tiltaket er iverksatt skal være så kort som mulig Registeringen begynner fra Antall i 2013 = 0 Fristen for avklaring av melding ble ikke overholdt i 1 (2%) sak i Dette avviket er redegjort og besvart i forhold til fylkesmannen. Tiltak blir iverksatt fra barneverntjenestens side hvis det fattes vedtak om dette. Ved eksterne tiltak som eksempelvis MST, PMTO, sakkyndig- 39

40 utredning o.l. kan det gå noe tid før tiltaket er aktivt. Barneverntjenesten er i slike situasjoner, der vi må vente på eksterne tiltak, i dialog og oppfølging av familiene. Tilbakemeldinger på strategier Det ble i 2013 ikke igangsatt arbeid med Handlingsplan eller informasjonstiltak om vold i nære relasjoner. Dette er planlagt igangsatt i fra 2014 og de neste årene. Bemanningen er ikke blitt styrket i løpet av Det skal søkes om statlige midler i 2014 for å øke bemanningen. 40

41 Tjeneste: Pedagogisk psykologisk tjeneste Hensikten er å sikre at barn, unge og voksne med særlige behov får opplæring ut i fra sine forutsetninger, samt hjelpe barnehager/skoler i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn/elever med særlige behov. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikre raskest mulig utarbeidelse av sakkyndig vurdering Sakkyndig vurdering foreligger innen 3 mnd fra inntak Systemet for systematisk registrering er ikke klart før Bedre tilpasset opplæring Oppnå en reell nedgang i antall inntak totalt, slik at antall vedtak om spesialundervisning går ned til under nasjonalt nivå < 8,0 %. (2013= 9,0 %) Negativ økning i antall henviste i 2013 med 95 nyhenviste, mot 73 i fra Jevnaker og 47 fra Lunner. 1 henvisning uregistrert. I skoleåret 12/13 hadde 8,6 % av elevene i Lunner kommune spesialundervisning. I 2013/14 er tallet sunket til 8,3%. Lands-gjennomsnittet er også på 8.3%. Øke kompetansen om spesialpedagogiske tema og sikrer en helhetlig utvikling og kvalitetssikring av det spesialpedagogiske arbeidet i skolen. Gjennomføre 5 møter i spes.ped.-nettverket pr år, hvor alle skolens spes.ped. kontakt forpliktes til å delta, slik at kommunen 4 spes. ped. nettverk er gjennomført. Stort sett har alle skolene i begge kommunene vært representert på nettverkene. Tilbakemeldinger på strategier Det ble i 2013 ikke i gangsatt arbeid med integrering av administrativ verktøy for effektivisering av tjenesten. 41

42 Tjeneste: Barnehage Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet, gi et trygt omsorgs- og læringstilbud som fremmer barnets utvikling. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Foreldrene skal oppleve at barna har et trygt og godt barnehagemiljø Trivselsscore > 5 (av 6) 4,9 (barnehagene har et spenn fra 4,6 til 5,2) Foreldre skal oppleve at barna får et individuelt tilrettelagt tilbud ut fra sitt utviklingsnivå. Åpningstid tilpasset foreldrenes behov Resultat for brukerne > 5 (av 6) Tilgjengelighetsscore > 4,5 (av 6) * svarprosent på brukerundersøkelsen var i gjennomsnitt 59 % 4,7 (barnehagene har et spenn fra 4,1 til 5,2) 4,6 (barnehagene har et spenn fra 3,7 til 4,9) Nasjonalt nivå er 5,2 Resultat 5,0 i 2011 Nasjonalt nivå er 5,0 Resultat 4,9 i 2011 Nasjonalt nivå er 5,4 Resultat 4,6 i 2011 Det er uttrykt ønske fra foreldre om utvidet åpningstid spesielt på ettermiddagen Tilbakemeldinger på strategier Det er ikke satt i gang noe arbeid med å endre barnehagenes åpningstider Det blir satt i gang et arbeid med analyse av barnehagebehov våren Bemanningen i barnehagene på ledernivå eller som grunnbemanning er ikke økt. Noe reduskjon er foretatt i forbindelse med budsjett Årshjul for arbeid med prosessen rundt barn med spesielle behov utvikles våren En samlet vurdering av organiseringen av ressursbruken innen området er satt i gang. Prosjektet «Barns trivsel» i Hadelandskommunene ble startet høsten 2013 i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Alle kommunale og tre av de private barnehagene deltar. Prosjektet går i perioden Systematisk kartlegging og oppfølging av barns språkferdigheter skjer bla gjennom verktøyet «Alle med» og bruk av kommunal lese- og skriveopplæringsplan som gjelder for barnehage og skole. Det planlegges utvikling av kommunal plan for systematisk arbeid med regning og regneforståelse i sammenheng med at det tilbus utdanning av regneveiledere i kommunen. 42

43 Tjeneste: Skole Hensikten er å sikre barn og unges rettigheter til en likeverdig opplæring av høy kvalitet. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Alle elever skal ha et trygt og trivelig skolemiljø Oppnå sentrale læringsmål for den enkelte elev innen: - lesing - skriving - regning - engelsk Trivselsindikator > 4,5 (av 5) Mobbeindikator = 5 (av 5 = minst mobbing) Andel elever på nivå 2 eller bedre for barnetrinn og nivå 3, 4 og 5 for u-trinn 4,44 (skolene har et spenn fra 4,32 til 4,83) 4,76 (skolene har et spenn fra 4,65 til 4,85) 5. trinn: Lesing 78,2 % (75,5% ) Regning 65 % (69,4 % ) Engelsk 63,3 % (67,3 % ) 8. trinn: Lesing 74,6 % (74,6% ) Regning 69,1 % (73,7 % ) Engelsk 71,2 % (64,7 % ) 9. trinn: Lesing 81,9 % (79,8% ) Regning 81,5 % (81,6 % ) Engelsk testes ikke Nasjonalt nivå er 4,0 Resultat 4,35 - vår 2013 Nasjonalt nivå er 4,63 Resultat 4,43 - vår 2013 Totalt sett bedre både i forhold til forrige måling og i forhold til nasj. nivå Nasjonalt nivå: 5. trinn: Lesing 75,9, regning 73,3, engelsk 74,2 Gode resultater i lesing. Fortsatt utfordring i regning og engelsk 8. trinn: Lesing 74,0, regning - 72,8, engelsk 69,4 Gode resultater i lesing. Fortsatt utfordring i regning og noe bedring i engelsk 9. trinn: Lesing 82,1, regning - 81,6 (Testen i 9. er den samme som i 8. året før. Sjekker framgang) Stabilt på nasjonalt nivå Andel elever som scorer over kritisk grense på utvalgte Resultater fra lesetester er ikke samlet inn De siste årene har 1. til 3. trinn scoret med mellom 90 til 95 % over kritisk 43

44 Alle elever skal sikres tilpasset opplæring slik at de opplever mestring og får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen indikatorer i de obligatoriske kartleggingstestene > 80% Motivasjonsindikator > 4,5 (av 5) og Veiledningsindikator > 4,0 (av 5) Andel elever med spesialpedagogisk vedtak < 8,0 % (2013 = 9,0 %) Årsmelding ,43 (skolene har et spenn fra 4,1 til 4,85) 3,60 (skolene har et spenn fra 3,23 til 3,98) 7,83 % (skolene har et spenn fra 4,1 til 11,2) grense på disse testene. Nasjonalt nivå er 4,3 Resultat 4,2 - vår 2013 Nasjonalt nivå er 3,4 Resultat 3,5 - vår 2013 Nasjonalt nivå er 8,3 %. Fjoråret var 9,0 % for Lunner og året før 8,8 %. Totalt sett bedre både i forhold til forrige måling og i forhold til nasj. nivå Tilbakemeldinger på strategier Deltakelse i nasjonalt utviklingsprogram for ungdomstrinnet (tidliger kalt GNIST) starter opp våren Alle årstrinn på ungdomstrinnet får fra høsten 2014 tilbud om valgfag. Alle skolene deltar i et prosjekt rundt «Den naturlige skolesekken». Prosjektet har midler ut Det vurderes hvordan en skal videreføre dette arbeidet etter prosjektperioden bla gjennom et samarbeid med Solobservatoriet. Det blir satt i gang en analyse av behov for skolebygg kapasitet og fysiske rammevilkår i løpet av Oppstart først i Harestua skolekrets. Tilbud om studium for regneveiledere gis skoleåret gjennom den nasjonale satsingen «Kompetanse for kvalitet». Det settes i gang lokalt studium i matematikk 1-7 i samarbeid med Høgskolen i Oslo. Plan for regneopplæring utvikles i samband med regneveilederstudiet. Fokus på et dialogbasert skole-hjem-samarbeid har våren 2014 vært den avsluttende delen av arbeidet med Læringsmiljø Hadeland. Det lages årlig et eget skriv om videre- og etterutdanning for ansatte i skolen i Lunner. Der legges det føringer for hvilke områder som vil bli prioritert og hvilke rammevilkår som gis for de som deltar. I samarbeid med Gran kommune er det etablert systematisk oppfølging av alle nyutdannede lærere i kommunen Det er opprettet av mottaksklasse for minoritetsspråklige på Lunner barneskole og Grua skole. Hver klasse har kontinuerlig ca ti elever. 44

45 Tjeneste: Skolefritidsordning (SFO) Hensikten er å gi et frivillig tilbud til barn på 1. til 4. klassetrinn som trenger omsorg og tilsyn utenom skoletiden, og til barn med særlige behov på 1. til 7. klassetrinn. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Åpningstider og fleksibilitet Foreldrenes tilfredshet med 5,3 (skolene har et spenn Nasjonalt nivå er 5,0 tilpasset foreldrenes behov åpningstidene > 4,5 (av 6) fra 5,2 til 5,3) Resultat forrige gang var 5,0 (2011) Foreldre og barn skal oppleve tilbudet som trygt Foreldrenes opplevelse av tilbudet som trygt => 5,0 (av 6) 5,0 (skolene har et spenn fra 4,7 til 5,3) Nasjonalt nivå er 5,0 Resultat forrige gang var 4,6 (2011) Utvikle et innhold som gir mulighet for fysisk aktivitet og har fokus på kost og helse. Alle SFO-ordninger har utarbeidet egne planer med fokus på temaet * svarprosent på brukerundersøkelsen var i gjennomsnitt 43 % Ingen planer er utarbeidet Tilbakemeldinger på strategier Det samarbeides med kulturskolen om opplegg i SFO-tiden. Dette var lovfestet men ble fjerne i statsbudsjettet for fra Egen kommunal bevilgning sørger for videreføring. Kompetanseutvikling av SFO-lederne vil bli gjennomført bla ved at det er i ferd med å legges en 4- årig plan for kompetanseutvikling i et samarbeid mellom Hadelandskommunene. 45

46 Tjeneste: Voksenopplæring Hensikten er 1. å gi voksne som har rett på grunnskole-opplæring tilpasset opplæring i de fag de har behov for 2. å gi voksne som har rett på spesialundervisning opplæring som bidrar til å bedre livskvaliteten for den enkelte 3. å styrke nyankomne innvandreres mulighet til utdanning og deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Alle innvandrere registrert i Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) skal ta avsluttende nasjonale norskprøver for fremmedspråklige 70 % skal bestå skriftlig og 90 % muntlig norskprøve 2 eller 3 87% besto muntlig 71% besto skriftelig Gi tilbud om praktiske yrkesrettede kurs i samarbeid med interne/eksterne partnere(eks innen renhold, helse, barnehager, SFO) Etablere et opplegg som sikrer de svakeste(spor 1) et funksjonelt dagligspråk Etablere: - avtaler som sikrer et fast forutsigbart samarbeidssystem - 3 ulike yrkesrettede kurs Bestå den muntlige delen av språkprøve 2 Gjennom årsrapportering Gjennom rapportering til NIR og årsrapportering Tilbakemeldinger på strategier Samlokalisering vil bidra til å sikre nok og hensiktsmessige rom, styrke personalets muligheter for faglig samarbeid og sikre at skolens ledelse får bedre mulighet til løpende kontakt med hele personalet. Personale med god faglig og sosial kompetanse når det gjelder undervisning av fremmedspråklige vil bidra til å kvalitetssikre opplæringa. o Voksenopplæringen kan tilby gym, svømming og mat/helse, røykekutt-kurs ol. 46

47 Tjeneste: Flyktningtjeneste Hensikten er å bosette og kvalifisere flyktninger til deltakelse i samfunnet Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Flyktninger skal i jobb eller ordinær utdanning Flyktningbarn/-unge skal kunne være deltakere i fritidsaktiviteter 50% har nådd målsettingen etter endt introduksjonsprogram 70% har nådd målsettingen innen november året etter endt introduksjonsprogram 75% av barn og unge i grunnskolealder skal i integreringsperioden delta i organisert aktivitet 12 % er i jobb/utdanning 6 % er øk.uavhengig 42 % er i jobb/utdanning 6 % har status som øk.uavh. eller ukjent. 66% deltar i organisert aktivitet I 2012 hadde vi NYK Helsenorsk på våren. Det gjorde at mange gikk rett over på videregående når kurset var ferdig til sommeren. Vi har hatt NYK helse og oppvekst i 2013 også (k. utviklingsmidler) men det kurset ble avsluttet i desember. Derfor har vi ikke hatt samme effekt av kurset på kort sikt som i I 2012 var det flere av de som avsluttet som var blitt bosatt på høsten, og de hadde derfor vedtak i intro til ut på høsten. Pga. dette fikk flere direkte overgang til videregående høsten 2012 og avsluttet intro før tiden. I 2013 avsluttet mange på intro på våren pga. at mange ble bosatt våren i Selv om de da skal på videregående i august, vil de få status "overført til Nav" når de slutter. Det var kun 6 % som sluttet i vår som var på NAV, og som kom inn på utdanning i august. Totalt var det 12 % av de som var på NAV etter endt program som nå er i utd./arbeid. Stramt arbeidsmarked i 2013 på Hadeland med mange permitterte (Hapro/Glassverket) medfører dessverre at våre elever står ofte bakerst i køen. 47

48 Tilbakemeldinger på strategier Voksenopplæringen har flyttet til Frøystad, og Flyktningtjenesten har fått større lokaler tilgjengelig. Tidligere utsatte rekrutteringer er nå gjennomført som følge av tilgjengelige lokaler. Relativt lav måloppnåelse i forhold til flyktninger ut i jobb/videre utdanning. Det er behov for flere språkpraksisplasser i kommunale tjenester (vedlikehold, ikt, osv.) både i Gran og Lunner, i tillegg til behov for mer yrkesrettede tiltak i introduksjonsprogrammet for å kvalifisere deltakerne bedre. Bemanningen i Flyktningtjenesten har vært del av utfordringen med måloppnåelse. Dette fordi antall årsverk ikke har økt i takt med antall personer som skal bosettes i Gran og Lunner. Programrådgiverne har ikke hatt tid til å følge opp deltakerne på ønskelig måte, og har brukt mye tid på ting som ikke berører introduksjonsprogrammet (søke bhg./sfo, utbetale støtte til bhg./sfo, fritidsaktiviteter, helseproblematikk, osv). 48

49 6 OMSORG Tjeneste: Omsorg i institusjon Hensikten er å gi et tilbud til personer med behov for 24 timers bistand som ikke kan bo i eget hjem Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gir tilpasset oppholds tilbud til Dag, -korttids - og Dagplasser: Ikke mulig å de som har behov. avlastningsopphold innen 4 uker innfri, da en plass må bli ledig for å gi tilbud til ny bruker. Korttidsavlastningsplass: Har fått det til i samarbeid med søker og LOS. Brukerne opplever å bli møtt med respekt, medbestemmelsesrett og egenverd. Langtidsopphold innen 2 mnd. Alle tilbud skal gis ihht kvalitetsforskriften Påvirke tilbudet/ innhold > 5 Langtidsopphold er gitt innen fristen, men ved å belegge en korttidsplass. Noe som hindrer fleksibel bruk av de plassene. Det ble ikke motttatt klager i ,7 Tjenesten bemannes av kvalifiserte medarbeidere: Minst 50 % av årsverkene med Tilfredshet med aktivitetstilbud > 4 Alle nyansatte skal ha relevant høyskoleutdanning eller relevant fagutdanning. 5,0 34,65 % Høyskole 58,9 % Fagskole Alle høyskolestillinger er besatt. 49

50 høgskoleutdanning og resterende med fagutdanning. Score brukerundersøkelser er 1-6 Årsmelding

51 Tjeneste: Demensomsorg Hensikten er å gi individuelt tilpasset tilbud til pasienter med demenssykdom i og utenfor institusjon Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gi et spesialisert og kvalitativt Utarbeide en demensplan for Arbeidet er ikke Det er planer om at Innsatsteamet skal godt omsorgstilbud. Lunner kommune innen 2015 igangsatt. ha en sentral rolle i dette arbeidet. Brukerne og pårørende opplever å bli møtt med respekt, medbestemmelsesrett og egenverd. Gi tilrettelagte dagtilbud og rullerende avlastning Minst 35 % av de ansatte har spesial-kompetanse innenfor demens Påvirke tilbudet/ innhold > 3,5 Tilfredshet i forhold til tjenestetilbudet > 3,5 Alle med behov får tilbud innen 3 uker 5,3 5,0 Kontinuerlige grupper med Demensomsorgens ABC pågående. Nært samarbeid med Sannerud via SAMAKS (undervisning og veiledning) Bruker-/pårørendeundersøkelse Tilbakemeldinger på strategier Prosjektet for nytt helse- og omsorgssenter har jobbet med lokalisering og utredning av ulike lokaliseringsalternativer. Vurderingene er sett opp mot 7 råd fra Norsk Form/HOD I arbeidet med nytt helse- og omsorgssenter er også morgendagens omsorg, og veivalg i forbindelse med utvikling av fremtidens tjenester sentralt tema Det satses kontinuerlig på utvikling av kompetanse innen tjenesteområdet. Kommunen er kommet med i et nasjonalt læringsnettverk, som skal sikre erfaringsutveksling og dokumentert læring i forhold til tjenestene og utvikling av disse Gjennom IK-prosjektet er Lunner omsorgssenter pilot, og internkontroll i henhold til Kvalitetsforskriften og Verdighetsgarantien er vesentlig del av det som følges opp innenfor disse rammene. 51

52 Tjeneste: Avlastning / barnebolig Hensikten er å gi avlastning til foreldre og pårørende som har behov for det Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Bruker-/pårørende opplever en stor grad av innflytelse og tilfredshet Resultatet av skår skal være 4 eller mer (ikke gjennomført brukerundersøkelser de siste årene) - Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelse i Tjenesten bemannes av kvalifiserte medarbeidere: Minst 50 % av årsverkene med høgskoleutdanning og resterende med fagutdanning. Tilbakemeldinger på strategier Alle nyansatte skal ha relevant høyskoleutdanning eller relevant fagutdanning. 2013: Høyskole 33 %, fagutdanning 40 %, ufaglærte 27 % For 2014 og fremover skal andel høyskole og fagutdanning øke er starttidspunktet for målingene. Det har i 2013 vært jobbet med planlegging av nye barneboliger og avlastningstilbud. Disse vil være innflytningsklare i oktober/november Det er igangsatt veiledning og tiltak i hjemmet til barn og unge. 52

53 Tjeneste: Hjemmebaserte tjenester Hensikten er å gi bistand som bidrar til at innbyggerne blir boende i eget hjem lengst mulig. Tjenestene utføres av Hjemmetjenesten (hjemmesykepleien og hjemmehjelpstjenesten), Tilrettelagte tjenester, og Familie og oppvekst (BPA, avlastning, og omsorgslønn) Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Hjemmesykepleien og Alle opplever tilstrekkelig Resultater er fra LOS: Det er gjennomført brukerundersøkelse hjemmehjelpstjenesten gir trygghet og forutsigbarhet ifht hos LOS, men ikke hos TT eller FO. kvalitative gode tjenester som mottatt tjeneste > 5, og det 5,3 bidrar til at brukerne opplever trygghet, medvirkning og tilstrebes færrest mulig hjelpere pr. bruker forutsigbarhet Brukerne opplever at de 4,0 påvirker innholdet i tjenesten de mottar. > 5 Tilgjengelighet til tjenesten > 3,5 4,7 Andel pasienter hvor tiltak i individuell tiltaksplan gjennomføres > 80 % Rapportering ikke gjennomført for 2013 Brukernes tilfredshet i fht tjenestetilbudet > 4,5 5,0 Tjenesten bemannes av kvalifiserte medarbeidere: Minst 50 % av årsverkene med Alle nyansatte skal ha relevant høyskoleutdanning eller relevant fagutdanning. 40,3% høyskole 51,3% fagskole og ca 8,4 assistenter Her er målet nådd i fht 40 % høyskole og 50% fagskole 53

54 høgskoleutdanning og resterende med fagutdanning. Årsmelding 2013 Tilbakemeldinger på strategier Innsatsteamet kan vise til positive resultater, og er en vesentlig del av kommunens forebyggende arbeid. I tillegg får kommunen gjennom tilbudet godt resultat i forhold til reduksjon av antall sykehusdøgn Kreftkoordinatoren i kommunen yter et viktig tilbud, og brukerne/pårørende er svært fornøyde med denne ordningen. Det jobbes med videreføring av ordningen etter 2015 Hjemmebaserte tjenester vokser stadig, og manglene i omsorgstrappen er også del av dette. For kommunen er dette er krevende området, hvor brukernære tjenester ansees som kritisk viktig Samarbeidet med frivillige, lag og foreninger, er sentral del av fremtidens omsorgstjenester i kommunen. Det er derfor iverksatt ulike tiltak for å utrede/etablere ytterlige samarbeidsområder blant annet er frivilligsentralen trukket tettere inn i LOS. Et samarbeid mellom flyktningtjenesten og LOS er også under vurdering. 54

55 Tjeneste: Omsorg i bolig (TT) Hensikten er å gi døgnkontinuerlig tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne (fysisk og eller psykisk) får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse (i fellesskap med andre.) så lenge de kan nyttiggjøre seg tilbudet Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Respektfull behandling Resultatet av skår skal være 4 eller mer (ikke gjennomført brukerundersøkelser de siste årene.) - Bruker-/pårørendeundersøkelse er ikke gjennomført i 2013 pga revidering av undersøkelsen. Vil gjennomføres i Tjenesten bemannes av kvalifiserte medarbeidere: Minst 50 % av årsverkene med høgskoleutdanning og resterende med fagutdanning. Utvidelse av boligtilbudet i takt med økning i antall brukere som er i behov av døgnbemanning Alle nyansatte skal ha relevant høyskoleutdanning eller relevant fagutdanning Innbyggere med behov for døgnbemannet bolig får et tilbud tilpasset deres behov Dette er ikke målt for Alle med behov fikk tilbud i 2013 Tilbakemeldinger på strategier Omsorgsboligene i Skoleveien ferdigstilles i Prosjektet vil dekke behovet slik det er beskrevet i omsorgsplanen. Prosjekt Frøystadtunet er noe forsinket. Det forventes at prosjektet vil være ferdigstilt innen utgangen av 2015 forutsatt vedtak i kommunestyret (P3 og P4) Brukerundersøkelser er ikke gjort pga revidering av undersøkelsen Det er gjennomført kompetansehevende tiltak i forhold til aktuelle brukergrupper. 55

56 Tjeneste: Psykisk helse Hensikten er å yte psykisk helsehjelp til personer med ulike psykiske belastninger/plager og lidelser etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Trygghet og forutsigbarhet gjennom tilgengelige tjenester som er tilpasset brukernes ulike behov. Ventetiden er akseptabel > 3,5 - Tilbud om samtaler, kurs, eller dagtilbud til alle som ønsker det. Alle får tilbud, men pga kapasitetsproblemer er det mange ukers ventetid. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse Aktivitetstilbud/oppfølging som bidrar til styrket egenomsorg og sosial trening Alle med behov for bolig med 24 timers bemanning får tilbud om det. Brukermedvirkning > 3,5 Resultat for brukeren > 3,5 Det har ikke vært noen på venteliste i Kostra Tilbakemeldinger på strategier Arbeidet med strategiene ble ikke påbegynt i 2013, men vil være fokusområder i fra 2014 og fremover. Det tverrfagligesamarbeidet rundt utsatte barn og unge har god nytte av deltakelsen fra psykisk helse, både i forhold til kompetanse og muligheten til å sette inn tverrfagligetiltak tidlig rundt hele familien. 56

57 Tjeneste: Differensiert dagtilbud Hensikten er å gi brukerne en meningsfull hverdag, som bidrar til forebygging og sosialisering. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Brukere opplever i høy grad trivsel og brukermedvirkning i dagtilbudet. Innholdet i dagtilbudet kan påvirkes av brukere > 4 - Ikke gjennomført brukerundersøkelse, planlagt gjennomført 2014 Brukere opplever trivsel > 4 Alle med behov for det skal få et dagaktivitetstilbud. Ingen ventetid Kommunen mangler et differensiert dagtilbud. Brukere med andre behov for dagtilbud enn det kommunen i dag kan tilby, mangler dette. Alle som ønsker et dagtilbud innenfor eksisterende tilbud, får dette. Tilbakemeldinger på strategier Arbeidet med utredningen om dagaktivitetstilbudet for eldre, vil i gangsettes i? Dagtilbudet på Frøystad er en del av prosjektet «Helhetlig løsning for Frøystad», og det arbeides med ulike løsninger for utvidelse og endring av dette tilbudet. Utvidelse av dagtilbudet innenfor psykiske helse er utsatt i påvente av politisk behandling av «Lunnertunet» i

58 Tjeneste: Sosialtjenesten i NAV Hensikten er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer etter Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen, samt bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Flere i arbeid eller aktivitet, færre på stønad Mottakere av sosialhjelp over 24 år i Lunner kommune < 110 (115 pr. 1. kvartal) Mottakere over 25 år pr er 89 inkl. 32 flyktninger ( totalt i 2013: 189 inkl. 54 flyktninger) Mottakere av sosialhjelp under 24 i Lunner kommune < 20 (26 pr. 1. kvartal) Mottakere under 25 år pr er 26 inkl. 5 flyktninger (Mottakere under 25 år i 2013 er 51 inkl. 6 flyktninger) Rett tjeneste og stønad til rett tid Antall elever som frafaller Hadeland videregående skole reduseres fra 15 til 12 (uavhengig av elevens hjemkommune) Antall elever som frafalt Hadeland videregående skole i 2013 var 13. Antall klager med omgjøring = 0 NAV Hadeland har i 2013 hatt en klagesak der den klagende part ble gitt delvis medhold fra Fylkesmannen i Oppland 58

59 Tilbakemeldinger på strategier Årsmelding 2013 Kontinuerlig fokus på interne rutiner, internopplæring, implementering av internkontroll rutiner. Det har vær foretatt et omfattende arbeid på dette område det siste året. Nav opplever at dette gir bedre kvalitet på tjenestene. Benyttelse av NAV Hadelands kommunale aktivitetstilbud i oppfølging av brukere, herunder: o Inn på Tunet 3 plasser - prosjektperioden er over og tiltaket er ikke videreført pga kostnad/effekt o Bedre Hverdag undervisningsopplegg for ungdom 2 plasser er videreført med statlige tiltaksmidler etter endt prosjektperiode o Kvalifiseringsprogrammet 20 deltakere til enhver tid: Antall plasser er redusert til 11 i ramma. Bruk av statlige verktøy og virkemidler i kartlegging og oppfølgingsarbeid for kommunale ytelser benyttes i stort omfang Forebyggende arbeid med ungdommer i videregående skole gjennom bedriftskontakt prosjektet og saksbehandlere med spesiell fokus på arbeid med ungdom: Bedriftskontaktprosjektet er avsluttet pga manglende ressultater og finansiering. Stort fokus på ungdom generelt og NAV er tilsted på Hadeland videregående 1 dag i uken. Kommunen, i samarbeid med NAV skal utarbeide en boligsosial handlingsplan for å kartlegge boligbehovet og gi forslag til løsninger. Boligsosial handlingsplan vil bli innrullert i omsorgsplanen i løpet av

60 Tjeneste: Rusarbeid Hensikten er å forebygge og redusere misbruk av rusmidler Årsmelding 2013 Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikre bedre og mer helhetlige tjenester Etablere en arbeidsgruppe som kartlegger, evaluerer og gir forslag til tjenestene innenfor rusområdet sett i forhold til rusmiddel politisk handlingsplan - Ikke påbegynt i 2013 Overholdelse av alkoholbestemmelsene Ingen avvik knyttet til salg og skjenking av alkohol til mindreårige og synlig berusede personer Ingen avvik. Tilbakemeldinger på strategier Rusarbeidet i kommunen utføres av mange ulike tjenester. Hver av disse tjenestene blant annet helsesøstertjenesten, kontor for psykisk helse, barnehageteamet, skolene, sosialtjenesten/nav, og kulturkontoret har ulike tiltak rettet mot rusforebyggende arbeid. Tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan rulleres inn i de relevante kommunedelplanene. Planen er vedlagt omsorgsplan Kommunen skal jobbe mot bedre koordinering av rusrelaterte tiltak. Det er under planlegging et prosjekt som søkes finansiert med statlige midler for bedre samhandlingsmodeller på rusfeltet. Prosjektet planlegges gjennomført i samarbeid mellom psykiskhelse i Gran og i Lunner og NAV Hadeland. Kontroll av skjenke- og salgssteder. Kommunen har også besluttet å se på mulighetene for at disse kan gjennomføres sammen med andre instanser som for eksempel skatteetaten, politiet og mattilsynet. Dette arbeidet er ikke igangsatt 60

61 Tjeneste. Tildelingskontoret Hensikten er at alle som søker om tjenester innenfor området pleie og omsorg skal få sin søknad individuelt behandlet i henhold til gjeldende lovverk, både i forhold til søkers rettigheter og i forhold til kommunal forvaltning. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Utøver brukermedvirkning Alle opplever å bli møtt med 100% Fortløpende anonym brukerundersøkelse respekt Saksbehandling utføres ihht Forvaltningslov, Helse og omsorgstjenestelov og Pasientog brukerrettighetslov Alle får sin søknad behandlet innen 4 uker etter mottak av nødvendig medisinsk informasjon 90% Foreløpig svar sendes ved behov for mer utredning, evnt uttalelser fra andre Bidrar til en forsvarlig forvaltning av kommunens ressurser ihht Leon prinsippet Fravær av klager til Fylkesmannen hvor klager får medhold 3 Klagene behandlet av Fylkesmannen og kommunal klagenemd 61

62 Tjeneste: Forebyggende helsearbeid Hensikten er å legge til rette for målrettet, samordnet, og systematisk forebyggende helsearbeid basert på lokale helse utfordringer. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Redusere for tidlig død av ikkesmittsomme sykdommer. Befolkningens levevaner skal bli sunnere sett i forhold til røyking (< 20 % av kvinner) og overvekt (< 23 % av menn) Pr Røyking kvinner: 18% Overvekt menn: 23% Bidra til større deltakelse i arbeidslivet gjennom helsefremmende tiltak Type 2-diabetes behandlet i primærhelsetjenesten < 38 pr Lungekreft og KOLS dødelighet < 30 pr Arbeidsuførhet blant åringer under 2,3 % (er på 2,9 % pr. i dag) Type 2-diabetes: 32% Lungekreft og KOLS: 31% Uføretrygdede: 2,9% Tilbakemeldinger på strategier Det er ikke igangsatt arbeidet med etablering av Frisklivssentral i kommunen. Det har ikke vært rom for å få på plass en Folkehelsekoordinatorstilling og en SLT-koordinatorstilling i

63 Tjeneste: Legetjenste Hensikten er å bidra til det individrettede forebyggende arbeidet, styrke oppfølging av pasienter på institusjon, og ta del i kommunens beredskapsarbeid og akuttmedisinsk tilbud. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Adekvat legedekning Legedekning > 10 årsverk pr. 8, innbyggere (10,1 pr. 2012) Brukerne i sykehjem opplever kontinuerlig og god oppfølging av sykehjemslege Samtlige pasienter får innkomstsamtale med lege Det er ikke registert avvik på dette. Legedekning over 0,4 pr. uke pr. beboer i sykehjem (0,24 pr. 2012, landsgjennomsnitt 0,43) 0,24 Tilbakemeldinger på strategier Sykehjemslegefunksjonen økes fra 15 til 20 t/uke fra 2014 og til 25 t/uke fra Legetjenesten i sykehjem må vurderes løpende i lys av endring i kommunens ansvar knyttet til Samhandlingsreformen: Ikke iverksatt. Styrking av kommuneoverlegen stillingen for å gi bedre medisinskfaglig rådgivning av kommunens helsetjeneste: Ikke iverksatt Legevakttilbudet på natt og helg (ivaretas pr. i dag av Gjøvik interkommunale legevakt) vurderes lagt til legevaktsamarbeid med Gran kommune: Ikke igangsatt Legene deltar i kommunens tverrfaglig forebyggende arbeid. 63

64 Tjeneste: Fysioterapitjeneste Hensikten er å bidra til kommunens habilitering- og rehabiliteringstilbud, samt styrke kommunens forebyggende helsearbeid. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikre adekvat fysioterapidekning Fysioterapitime i sykehjem > 0,29 Antall fysioterapitimer på sykehjemmet til innbyggere. 0,29 t/u pr. beboer er uforandret fra Sikre at driftsavtaler med private fysioterapeuter tilpasses befolkningens behov. Tilbakemeldinger på strategier Fysioterapiårsverk pr innbyggere > 9 Pasienter på venteliste: < 100 (127 pr ) 8,3 Det er i gangsatt et arbeid med utarbeidelse av felles retningslinjer for prioritering av pasienter og ventelistereduserende tiltak for fysioterapeutene med driftstilskudd. Arbeidet er foreløpig ikke evaluert. Det skal vurderes å få opprettet kommunale fysioterapi stillinger: dette er vurdert, og det lyses ut kommunal fysioterapistilling i At fysioterapitjenester skal være sentrale elementer i alt forebyggende arbeid i et livsløpsperspektiv. 64

65 Tjeneste: Ergoterapitjeneste Hensikten er gjennom helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende, habiliterende og vedlikeholdende arbeid å fremme menneskers mulighet for aktivitet og deltakelse i hjem, sykehjem, barnehage, skole/sfo, arbeid og fritid. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Alle innbyggere som melder behov for ergoterapitjeneste får vurdering og tilrettelegging uten unødig opphold Ingen utskrivningsklare pasienter får ekstra døgn på sykehus på grunn av ventetid Oppfylt Brukeren deltar aktivt i utarbeidelse av egne planer Ventetid for hjelpemiddelvurdering barn og unge under 14 dager Opplever deltakelse i utarbeidelse av egne mål >4,7 Oppfylt 4,3 Ingen pasienter har blitt liggende på sykehus etter at de er utskrivningsklar pga av at hjelpemiddel ikke er klart. Ingen avvik kommet inn her. God rutine på at ergoterapeut ringer og avtaler tid for overlevering av hjelpemidler. Ofte er hjelpemiddelet på plass i god tid. Tilbakemeldinger på strategier Strategiene vil settes i fokus fra 2014 av. 65

66 Tjeneste: IKT Hensikten er å få en sikker overføring av pasientinformasjon mellom samarbeidspartnere, og sikre god dokumentasjon. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Riktig og funksjonell bruk av IKT verktøy i helse og omsorgssektoren Sikker overføring av pasient informasjon mellom samarbeidspartnere Sikre stabil drift og opplæring Sikre fortløpende dokumentasjon og registreringer i forhold til pasienter og arbeidsprosesser Helsenett og Profil Arkiv er under implementering. Det er investert i ipad er for å sikre dokumentasjon og registeringer fortløpende i møtet med pasienter Tilbakemeldinger på strategier Stabil og sikker drift er prioritert, og er kritisk viktig for oppfølgning i tjenestene. Når Helsenett og ProfilAkriv også kommer på plass vil dette bidra til ytterligere effektivisering og sikker kommunikasjon mellom kommunen og samarbeidende enheter (eksempel sykehus) Alle ansatte får kontinuerlig opplæring i IKT verktøy Velferdsteknologi er vesentlig del av av fremtidens omsorgstjenester, og kommunen satser på å få delta i HDIR sitt innovasjonsprogram fra og med Utvikling av teknologiske muligheter tas inn i alle relevate prosjekter, og spesielt i arbeidet med nytt helse- og omsorgssenter. 66

67 Tjeneste: Frivillighet Hensikten er at de frivilliges innsats er en naturlig del av helse og omsorgstjenestene i kommunen Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Opprettholde og videreutvikle samarbeid med frivillige lag, foreninger og organisasjoner Frivillige opplever et godt samarbeid med kommunen Tilbakemeldinger på strategier Kartlegge hva som finnes av frivillige lag, foreninger og organisasjoner i Lunner kommune, og hva de ulike kan bidra med Utvikle flere samarbeidsarenaer med frivillige lag, foreninger og organisasjoner Administrasjonen påbegynner et arbeid i forhold til alternative driftsløsninger av Bergosenteret i fremtiden. 67

68 7 TEKNISK Tjeneste: Vannforsyning Hensikten er å levere forskriftsmessig tilfredsstillende drikkevann innenfor forsyningsområdene. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Nok vann Alle eksisterende abonnenter skal være sikret nok vann til sitt normale forbruk. Redusere utlekking. Alle abbonnenter nok vann i 2013(også under vannlekkasjer) Økonomisk effektiv Vann til alle Tilbakemeldinger på strategier Driftsutgifter pr. tilknyttet innbygger =/< KOSTRA-gruppe 7 Andel av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning =/> KOSTRAgruppe 7 Disse KOSTRA-tallene er foreløpig ikke rapportert for Kostragruppe 7. For sammenligning med Gran og Jevnaker, se Tall og statistikk for 2013 Kommunen har bidratt til infrasturktur i tilknytning til næringsarealer ved o Framforhandlet utbyggingsavtale mellom kommunen og Lunner almenning i forhold til Stubbengmoen o Etablert nytt VA-nett i forbindelse med etablering av nye Harestua stasjon 68

69 Tjeneste: Avløp Hensikten er å transportere og behandle kloakken fra abonnentene på en måte som gir minst mulig ulempe for omgivelsene og miljøet. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Kloakk skal ikke bidra til forurensing 1 % av ledningsnettet skiftes ut årlig. Kun 0,4% ledningsnett byttet ut. Alle kontroller gjennomført Økonomisk effektiv Kommunen skal årlig kontrollere 200 antall private anlegg. Driftsutgifter pr. tilknyttet innbygger =/< KOSTRA-gruppe anlegg ble kontrollert i Lean-arbeidet tok mye tid på vår og forsommeren i Vi ser at saksbehandlingen i etterkant av utført kontroll blir stadig mer omfattende. Dette KOSTRA-tallet er foreløpig ikke rapportert for Kostragruppe 7 69

70 Tjeneste: Vannmiljø Hensikten er å oppnå god økologisk status og god kjemisk tilstand på overflatevann. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sektorer som påvirker vannkvaliteten negativt skal ta ansvar for å gjøre tiltak for å bedre vannkvaliteten, eventuelt opprettholde god vannkvalitet Tiltaksprogrammene for de aktuelle Forvaltningsplaner for vannregionene skal følges Dette er et fortløpende arbeid. Øke kunnskapen om og overvåke vannkvaliteten i vannforekomstene Følge kravene i vannforskriften og Forvaltningsplanene for de ulike vannområdene Overvåking og kunnskapsinnhenting pågår fortløpende i hht. overvåkingsprogram. Nytt overvåkingsprogram kommer i løpet av 2014 (Fylkesmannen ansvarlig for utarbeidelse). I tillegg kommer ny forvaltningsplan i 2015 hvor det er nye tiltak som kommer opp. Tilbakemeldinger på strategier Siden Vannområde Hadeland (nå en del av Vannområde Randsfjorden) var en del av første planperiode i vannforvaltningsarbeidet, har det vært arbeidet kontinuerlig siden 2007 med bevisstgjøring av ulike sektorer som påvirker vannkvaliteten. Som eksempler kan nevnes at landbrukskontoret jobber med ulike tiltak for å begrense avrenning fra jordbruksareal til vassdrag (bl.a åker i stubb), kommunen følger opp kommunale renseanlegg med overvåking bl.a i henhold til krav i utslippstillatelser, kommunen kontrollerer private avløpsanlegg og gir pålegg der det er anlegg som forurenser. Det er også i løpet av de siste årene vært holdt ulike møter for grupper av befolkningen og åpne møter hvor vannkvalitet har vært tema. Arbeidet med bevisstgjøring av de ulike sektorer fortsetter i planperiode 2 som er fra 2015 til Vannområdene som Lunner kommune er involvert i (Vannområdene Randsfjorden, Leira-Nitelva og Oslo) har utarbeidet overvåkingsprogrammer som er sendt inn til vannregionmyndigheten. Det foregår kontinuerlig overvåking i henhold til overvåkingsprogrammet. 70

71 Tjeneste: Renovasjon Årsmelding 2013 Det er ingen definerte målsetninger innenfor dette området, utover det som følger av avtalen med HRA og den vedtatte eierstrategien. Tilbakemeldinger på strategier Når kommunen oppdager at det er ureglementerte avfallsfyllinger eller hensatte vrakbiler, blir dette tatt tak i og det blir sendt henstilling og evt seinere pålegg om opprydding/fjerning. Foreløpig er det ikke gjennomført noen konkret og helhetlig kartlegging av søppel og vrakbiler, men dette vil være noe en jobber med framover. 71

72 Tjeneste: Veger Hensikten er å forbedre den tekniske verdien på vegene, samt sikre framkommelighet og trafikksikkerhet. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Veganleggene skal forbedres. Bevilgning på nivå med sammenligningsgruppen i KOSTRA Det er ikke gitt økte bevilgninger til vegvedlikehold. Det er de siste årene bedt om bevilgninger til reasfaltering av kommunale veger, som ikke er blitt innvilget. Tilbakemeldinger på strategier Veger i nye boligfelt reguleres til private veger Veglysnorm ble vedtatt i Dette har medført at noen private veger er tatt ut. Det er vedtatt et tre-årig investringsløp for fornyelse av armaturer og pærer. Når det gjelder trafikksikkerhet omkring skolene, så har det bl.a vært fokus på dette gjennom prosjektet Lokal transport på Hadeland i regi av Regionrådet. I dette prosjektet er målet blant annet å redusere bilkjøring, men ved å redusere trafikkbelastningen får en også en effekt trafikksikkerhetsmessig. Prosjektet har pågått i flere år med bl.a. reisevaneundersøkelser og ulike kampanjer ved skoler og andre kommunale tjenestesteder. Sommeren 2014 avsluttes prosjektet Lokal transport på Hadeland og det vil då være naturlig å følge opp trafikksikkerhetsarbeidet lokalt i et samarbeid hvor flere aktører deltar. 72

73 Tjeneste: Trafikksikkerhet Hensikten er å etablere sikre veger og gode holdninger slik at en unngår at noen blir drept eller hardt skadd i trafikken. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Alle har kunnskap om trafikksikkerhet Andel elever med skoleskyss Alle skoleelever og foreldre skal ha tilgang til informasjon fra kommunen om trafikksikkerhet Kostnader til skoleskyss skal ikke være høyere enn gjennomsnittet i Oppland Prosjekt Lokal transport på Hadeland har pågått fra Harestua skole deltar. 46,3% av elevene i grunnskolen får tilbud om skoleskyss. I Oppland er denne andelen på 40,7%. Tilbakemeldinger på strategier I trafikksikkerhetsplanen blir det prioritert tiltak som skaper sammenhengende gang- og sykkelvegnett Det er ikke nedsatt tverrfaglig gruppe for å arbeide med trafikksikkerhet Registreringer i tmakart barnetråkk er fulgt opp med enkle tekniske tiltak 73

74 Tjeneste: Park og idrett Hensikten er at kommunen skal fremstå med vedlikeholdte offentlige uterom, og sikre prioritering av utearealer ved utbygging/nyetablering. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Offentlige uterom skal ha en tiltalende utforming Plan for etablering og opparbeidelse av nye offentlige uterom skal foreligge i forbindelse med Ingen tiltak i 2013 Offentlige rom skal holde god standard Tilbakemeldinger på strategier utbyggingsprosjekter Plan for årlig vedlikehold av fellesarealer skal foreligge Vedlikeholdsplanen og dets tiltak gjennomført. Det er i liten grad prioritert ressurser til å skape tiltalende utforminger på det offentlige uterom. At kommunen ikke har noe entydig sentrum gjør dette mer krevende. Ved etablering av nye offentlige bygg tilrettelegges utområdet slik at det er tiltalende 74

75 Tjeneste: Bygningsmessig vedlikehold inkl. renhold og vaktmestertjeneste Hensikten er å opprettholde den tekniske verdien og drifte den kommunens bygningsmasse, samt godt inneklima. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Brukertilfredshet Score på medarbeiderundersøkelsen i forhold til fysiske arbeidsforhold (hele kommunen) =/> landsgjennomsnittet På en skala fra 1-6 har vi en score på 4,3. Dette tilsvarer akkurat landsgjennomsnittet. Tekniske anlegg skal fungere tilfredsstillende. Tilbakemeldinger på strategier Driftsstans pga. tekniske feil < 2 pr. år pr. anlegg. Avvik ca 3-4 pr bygg pga etterslep vedlikehold Vedlikeholdsplanen gjennomføres som planlagt Det er gjennomført EPC-analyse for Harestua skole og Lunner barneskole. Tiltaksplan vil bli lagt fram for politisk behandling i juni måned

76 Tjeneste: Brann/redning Hensikten er å sikre tilstrekkelig beredskap mot brann og ulykke. Årsmelding 2013 Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Det skal ikke forekomme branner Ingen omkomne Ingen omkomne i 2013 med omkomne personer Det skal ikke forekomme branner med skadeutbetaling over kr ,-. Det skal ikke være mer enn 3 branner med skadeutbetaling over kr ,- pr. år. Det har ikke vært tilfeller med skader over kr ,- i 2013 Tilbakemeldinger på strategier Kommunen har i 2013 ikke stillt krav til dokumentasjon av kontroll av brannsikkerhet når det gjelder utleieobjekter hvor kommunen har ansvar for å skaffe bolig(dette gjelder for eksempel gjennom flyktningtjenesten, NAV og andre grupper som kommunen har ansvar for). Dette er en ny strategi som er vedtatt fra

77 8 SKATT, TILSKUDD OG FINANSIERING 8.1 Status finans Tekst Saldo Rente Kommentarer Kasse beholdning i kassene på rådhuset og LOS Sp b 1 Ringerike Hadeland drift ingen begrensning på uttak Sp b 1 Ringerike Hadeland ocr Dnb, gamle konti 0 Skogavgift Sp b 1 Ringerike Hadeland dir. remmitering avregning Lindorff og Startlån Sp b 1 Ringerike Hadeland procasso ocr Sp b 1 Ringerike Hadeland forskuddstrekk tømmes 2 hver måned i forb m skattetrekkoppgjør Sum finansielle omløpsmidler Innskuddsrente Sp b 1 Ringerike Hadeland fastsettes basert på 3 md NIBOR + 1,25% Likviditetssituasjonen gjennom året har vært stabilt god. Det har ikke vært foretatt plasseringer i løpet av året. Snitt Tekst Saldo rente Kommentarer Husbanken, form lån, flytende rente ,09 % se under Husbanken, form lån fast rente ,48 % utløp 2017 Husbanken, inv lån, flytende rente ,79 % Husbanken, inv lån, fast rente 0 0,00 % Kommunalbanken, flytende rente ,25 % p.t. rente Kommunalbanken, fast rente ,07 % Utløp KLP, flytende rente ,53 % p.t. rente KLP, fast rente ,34 % Utløp Sum langsiktig lånegjeld Andel fastrente 51 % økonomireglement mellom 1/3 og 2/3 Andel flytende rente 49 % økonomireglement mellom 1/3 og 2/3 Husbankens flytende rente beregnes med grunnlag i statens innlånsrente på lån med kort gjenstående løpetid (0-3 md statskasseveksler). Ved utlån fra Husbanken legges det til en rentemargin på 0,5 prosentpoeng. Renten blir justert hvert kvartal. Gjennomsnittlig innlånsrente iførste kvartal er grunnlaget for utlånsrenten i tredje kvartal osv. 77

78 Lånegjeld fordelt på banker 44% 8% 48% Husbanken Kommunalbanken KLP Låneopptak skjer ved anbudsprosesser og tildeles etter gunstigste betingelser. Lånegjelden har i løpet av året øket fra 444 mill kr til 500 mill kr. 78

79 9 ÅRSBERETNING 9.1 Økonomisk stilling og resultat Det var nødvendig å foreta en strykning for å unngå underskudd i driftsregnskapet til kommunen for Dette ble gjort ved å redusere avsetning til disposisjonsfond med 4,2 mill kr. Behandlingen av strykningen vil bli tatt opp i regnskapssaken 2013, med forslag til endelig håndtering. Sentrale poster Når det gjelder skatt/ramme, fikk kommunen en mindreinntekt på til sammen 7,3 mill. Skatteinntektene var 10,4 mill kr lavere enn budsjett, mens ramme lå 3,1 mill kr over budsjett. Årsaken til mindreforbruk er at vi i budsjettene lå betydelig over de prognoser staten og KS opererte med. Øvrige sentrale poster i regnskapet, har til sammen et netto positivt avvik på ca kr Endelig beregning for ressurskrevende brukere viste seg å ligge 1,9 mill kr over budsjett. Nytt av året er at det her er gjort en grundig revisorgodkjent beregning før regnskapet er avsluttet, slik at regnskapet for 2013 blir mest mulig riktig. Finans viser et positivt avvik på 1,4 mill kr pga renteinntekter. Pensjonskostnader er justert sentralt i hht aktuarberegning av pensjonskostnader, og viste et negativt avvik på 1,4 mill kr i forhold til budsjett. Det var også tilsammen et tilsvarende negativt avvik på andre sentrale poster (KS-kontingent, forsikringer, rentekompensasjon mv). Tjenestestedene Noen tjenestesteder hadde betydelige utfordringer med tanke på økonomisk styring og balanse i økonomien i Dette gjelder i første rekke Lunner Barneskole og LOS. På begge områdene ble det tatt betydelige grep. Dette kom imidlertid for sent til å unngå underskudd i LOS endte på et underskudd på 1,8 mill kr, mens Lunner barneskole fikk et underskudd på 1,7 mill kr. Andre enheter som Tilrettelagte tjenester og Familie og oppvekst hadde også betydelige merforbruk. Dette skyldtes imidlertid i stor grad rettighetsutløste tiltak og andre forhold der det var begrenset mulighet til tiltak for å redusere ubalansen. Familie og oppvekst endte på et underskudd på 1,5 mill kr, tilrettelagte tjenester på 0,6 mill kr. Ellers når det gjelder tjenestestedene hadde Flyktningetjenesten et mindreforbruk på 3,2 mill kr. Dette skyldtes i hovedsak merinntekter integreringstilskudd for Lunner kommune. Eiendom og infrastruktur hadde en merinntekt på 2,1 mill kr. Kr skyldtes Brannberedskap og kr selvkost VAR, der det kunne beregnes høyere kalkulatoriske renter og avskrivninger, og dermed tilsvarende større bidrag til driften enn budsjettert. Stabsenhetene Stabsenhetene og ledelsen hadde tilsammen et netto mindreforbruk på 2,8 mill kr. Av dette utgjorde kr en sentral reserve ved barnehagene for nye plasser, som det ikke var behov for i 2013, i tillegg til kr som gjaldt Opplæringskontoret. Opplæringskontoret fikk et ekstra tilskudd det ikke var budsjettert med, i tillegg til at noen lærlinger fikk plass i private barnehager, slik at kommunen her fikk refundert 79

80 budsjetterte utgifter. Det øvrige positive avviket skyldes i stor grad mindreforbruk lønn på grunn av sykefravær og permisjoner. 80

81 9.2 Økonomisk utvikling Årsmelding 2013 Likviditet «Likviditetsgrad 1» angir forholdet mellom totale omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og den bør være større enn 2. Vår verdi er nå 2,3. «Likviditetsgrad 2» angir forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene og kortsiktig gjeld. Denne bør være større enn 1. Vår verdi er nå 1,4. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det er ubrukte lånemidler som redder likviditeten. Vi har ved utgangen av ,8 mill kr i ubrukte lånemidler. Dersom vi ikke hadde hatt ubrukte lånemidler, hadde lividitetsgrad 1 vært 1,4 og likviditetsgrad 2 0,5. Begge langt under anbefalt nivå. Dersom vi i tillegg justerer likviditetsgrad 1 med premieavviket som i balansen er registrert som en fordring, men som i realiteten avskrives over 10/15 år, viser likviditetsgrad 1 kun 1,1. Behovet for likviditetsstyring er sentralt, og må rutinene må videreutvikles i tiden som kommer. Nettopp premieavviket er en vestentlig årsak til den dårlige likviditeten vi hadde hatt, dersom vi ikke hadde hatt ubrukte lånemidler. Vi har ved utgangen av 2013 et premieavvik på 28,8 mill kr. Det vil si at vi over flere år har utbetalt til sammen 28,8 mill kr mer enn det vi har regnskapsført når det gjelder pensjon. Dette er tillatt i forhold til gjeldende regelverk, men skaper store utfordringer i kommuneøkonomien. Arbeidskapitalen, som er uttrykk for disponibel likviditet, er definert som omløpsmidler kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er på 107,2 mill kr, hvorav ubrukte lånemidler utgjør 71,5 mill kr. Ubrukte lånemidler utgjør dermed 66,6 % av arbeidskapitalen. Under vises utviklingen i ubrukte lånemidler i % av arbeidskaptitalen. Ubrukte lånemidler i prosent av arbeidskapitalen 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 66,6 59,3 41,0 36,6 36,9 29, Soliditet (Gjeldsgrad = gjeld/egenkapital) Jo lavere gjeldsgraden er, jo mer solid er kommunen. Som vi ser av grafen under har det skjedd en markant økning i gjeldsgraden fra og med 2011, og videre en kraftig økning også i 2012 og Økningen i 2013 skyldes at lånegjelden har økt med 60 mill kr og egenkapitalen er redusert med 21 mill kr. Økningen i 2012 skyldtes i hovedsak økt 81

82 lånegjeld, mens økningen i 2011 skyldtes redusert egenkapital som følge av at kapitalkonto ble redusert med kr 70 mill på grunn av en kraftig økning i pensjonsforpliktelser knyttet til nye regler for regnskapføring pensjon. Gjeldsgrad Gjeldsgrad 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Netto investeringer i anleggsmidler (fratrukket tilskudd/refusjoner) blir finansiert ved bruk av fremmedkapital som er lån, og egenkapital i form av frigjorte midler i løpet av året eller tidligere oppsparte midler på fond. Med frigjorte midler i løpet av året menes momskompensasjon og andre overføringer fra drift, samt salg av anleggsmidler. Under vises fordelingen mellom fremmedkapital og egenkapital. Fremmedkapital Egenkapital I 2013 var 18 % av netto investeringer finansiert ved egenkapital. Vi ser resultater av at mva-kompensasjon knyttet til investeringer nå benyttes som egenkapital i investeringsprosjektene i steden for å finansiere drift som tidligere. Dette startet ved balanse 2010, med 100 % bruk av mva-kompensasjon investeringer fra og med Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld har økt kraftig de siste årene. Tabellen under viser økning i lånegjeld pr innbygger og i faktisk lånegjeld. Inntektene har også økt men lånegjelden har økt %-vis mer. I 2008 utgjorde lånegjelden 64 % av driftsinntektene, mens den i 2013 utgjorde 73 %. 82

83 1 000 kr kr pr innbygger Årsmelding 2013 Langsiktig gjeld Inntekter eks bruk av fond Lån pr innbygger Pensjonsforpliktelser 660 mill kr er ikke med som langsiktig gjeld i diagrammet. Langsiktig gjeld inklusive pensjonsforpliktelser utgjør per mill kr. Langsiktig gjeld per innbygger utgjør nå kr , mens netto lånegjeld per innbygger utgjør kr Driftsresultat Etter flere år med en sunn resultatgrad på ca 3-3,5 % faller den til 1,3 % i 2011, 0,6 % i 2012 og 0,3 % i Netto resultatgrad (Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene) 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Netto driftsresultatet var kun på 1,6 mill kr i Dette er en nedgang på 1,9 mill kr fra året før. Netto finansutgiftene har økt med hele 5 mill kr fra Lånegjelden har økt med 57 mill kr. Avdragsutgiftene har økt betydelig. (De har økt enda mer enn økt lånegjeld skulle tilsi pga store ubrukte lånemidler. Da øker lånegjelden mer enn anleggsmidlene, noe som får innvirkning på beregning av minimumsavdrag) I tillegg 83

84 har renten økt, hovedsakelig pga økt lånegjeld, men også bl a som følge av nye rentebindingsavtaler. Brutto driftsresultat, dvs resultat før finans, har en positiv utvikling fra 2012 til Økningen er på 3,1 mill kr, korrigert for avskrivninger, som ikke gir effekt på bunnlinjen. Brutto driftsresultat er likevel for lavt til å håndtere stadig økende finanskostnader. KOSTRA-tallet netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser en stadig økende andel finansutgifter fra 3% i 2011, 4% i 2012 og 4,5% i De andre Hadelandskommunene er på samme nivå, men litt under i Snittet for gr 7 er på 3,7 % og landet eks Oslo på 3,1% i Inntektsutvikling De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) utgjør 68%, andre overføringsinntekter 23 %, og andre salgs- og leieinntekter 9%, tilsvarende nivå som i I 2011 økte andelen frie inntekter fra 62% til 69% med en tilsvarende reduksjon i overføringsinntektene knyttet til at finansiering av barnehagene fra 2011 er innlemmet i rammetilskuddet. Inntekter driftsregnskap (prosent) Skatt og rammetilskudd Andre overføringsinntekter Salgs- og leieinntekter mv 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utgiftsutvikling Lønn og sosiale utgifter utgjør 64,3 % av de totale driftsutgiftene, renter og avdrag 5,5 %, mens overføringer utgjør 7,3 %. Andre utgifter utgjør 22,7 %, mens netto avsetninger ligger på 0,3%. Nivået har vært relativt stabilt de siste årene. Det er imidlertid verdt å merke seg de økte finansutgifter. Lønnsutgiftene og andre utgifter er noe redusert. mens overføringsutgiftene har økt noe 84

85 Utgifter driftsregnskap (prosent) Lønn og sosiale utgifter Renter og avdrag Overføringer Andre utgifter Netto avsetninger 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % -20 % 1,9 0,7 0,4 0,3 20,9 21,1 20,3 23,2 24,4 22,7 7,1 6,0 8,0 4,9 8,8 4,9 7,1 5,0 7,1 4,9 7,3 5,5 64,2 65,3 65,6 65,9 64,5 64,3-1,2-1, Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Det vises til Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013, kapittel 2 rammebetingelder, og da særskilt kap 2.3 Regjeringens forslag til statsbudsjett. 85

86 9.4 Forhold av betydning for økonomisk utvikling og sentral økonomisk informasjon Når det gjelder forutsetninger som er lagt i budsjettet for 2014, vises det her til Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2014, kapittel 3.3. Som avsnittet viser, var det store utfordringer knyttet å få budsjettet for 2014 i balanse. Det ble vedtatt en rekke tiltak for balansering av budsjett. I den forbindelse ble budsjettet for frie inntekter (skatt/ramme) lagt 4 mill kr høyere enn KS modellen for beregning av de frie inntektene skulle tilsi. Videre er det lagt inn inn en generell planlagt innsparing på 4 mill kr via TjenesteOptimal. Det er i kommunen lagt opp til omfattende investeringer de kommende årene. Bakgrunnen for dette er blant annet en forutsatt befolkningsvekst på nye innbyggere de nærmeste 12 årene. Milepælsplanen i økonomiplan , se tiltaksplanen under de ulike kommuneplaner, skal vise alle planlagte investeringer i perioden. Beløpene for alle disse investeringene, med driftskonsekvenser, fremkommer imidlertid ikke i økonomiplan. Det er først etter nærmere utredning man vedtar om disse prosjektene skal realiseres. Kostnadene blir deretter grundig beregnet, beløpene legges frem for kommunestyret for vedtak (P3). Dette for å få mest mulig realistiske tall. 86

87 9.5 Avvik mellom budsjettet og regnskapet Årsmelding 2013 Drift Under følger tabell der vi forklarer vesentlige avvik pr funksjon. Tabellen viser kun de funksjonen vi har ansett som vesentlig å informere om. Med vesentlige avvik har vi tatt utgangspunt i avvik over ca 3 % og beløp over kr Det har i tillegg vært en skjønnsmessig vurdering av om dette er interessant informasjon. Avvik er likevel medtatt dersom vi tror politikerne/andre kan ha interesse av forklaring og/ eller vi har behov for å informere om årsakene. Avvik større enn forannevnte grenser er utelatt dersom for eksempel avvikene kun skyldes at budsjettet er lagt feil. Lunner kommune ser vi må blir flinkere til å ha et mest mulig reelt budsjett før årsskiftet, slik at det ikke skaper så mange unødvendige og ikke-reelle avvik. For fullstendig oversikt over samtlige funksjoner vises til regnskapsskjema 1B. (Funksjon 800, 840,850 og 870 vises med beløp er i skjema 1A) 87

88 PLAN Funksjoner drift Regnsk 2013 OR 100 Politisk styring Justert budsjett 2013 Avvik Forklaring til avvik Merforbruket oppstår pga høyere aktivitet som gir økt møtegodtjørelse (220'), økt bevertning (80') og frikjøp/tapt arbeidsfortjeneste (170') mens det er et mindreforbruk på regionrådsarbeid og opplæringsarbeid. Valget ble gjennomført som budsjettert. %-vis avvik -10 % OR 110 Kontroll og revisjon OR 120 Administrasjon Økt innkjøp av tjenester av kontrollutvalget i forbindelse gjennomgang av prosjektet dagaktivitetssenter psykiatri/lunnertunet. Mindreforbruk grunnet vakans innen Fellesstjenster. Styrket bemanning 2014 for å øke sikkerheten for gjennomføring av kritiske funksjoner. -9 % 2 % FI 170 Årets premieavvik Premieavviket er forskjellen mellom innbetalt premie og aktuarberegnet pensjonskostnad. Det foreligger kun anslag på pensjonsgrunnlaget det beregnes kostnader av og premieutbetalinger når budsjettet vedtas. KLP anslo ved årets start 5,8 mill kr mer i premieaavik enn det faktisk ble. SPK 0,8 mill kr lavere positivt avvik enn det ble. Budsjettavvik premieavvik må sees i sammenheng med positive avvik på pensjon KLP og negative avvik pensjon SPK på øvrige funksjoner, se evt kommentarer her. 86 % FI 171 Amortisering av tidligere års premieavvik Amortisert premieavvik er utgiftsføring av tidligere års premieavvik. Avviket skyldes feil i budsjett. -54 % TE 190 Interne serviceenheter Budsjett renhold, bygningsvedlikehold legges her, mens det fordeles og regnskapsføres i hht bruk hovedsakelig på funksjon 130,221,222 og 253/261. Tilsvarende budsjetteres lønn lærlinger på denne funksjonen, mens det regnskapsføres på aktuell funksjon. 100 % OP 201 Førskole Utsatt oppstart av økt barnehagekapsistet. 6 % 88

89 PLAN Funksjoner drift Regnsk 2013 OP 202 Grunnskole Justert budsjett 2013 Avvik Forklaring til avvik 1,7 mill skyldes merforbruk på LUB. Dette har det vært jobbet med gjennom hele Budsjett/drift for 2014 skal være i balanse. Resterende avvik skyldes pensjonskostnader, se funksjon 170. %-vis avvik -3 % OP 211 Styrket tilbud til førskolebarn Merforbruk lønn grunnet tilsetting i faste stillinger i hht rettigheter opparbeidet gjennom midlertidig tilsetting. OP 213 Voksenopplæring Pensjonskostnander, se egen forklaring under funksjon 170/ % OP 215 Skolefritidstilbud /3 skyldes vakans, resterende er flere brukere enn forutsatt. 39 % -11 % OM 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Sosialtjenesten viser et mindreforbruk på kr 580'. Denne interkommunale tjenesten var pålagt av Gran kommune å spare kr. 300' (Lunners del) ved blant annet å ikke sette inn vikarer ved sykemelding. Sosialkontoret har vært underbemannet ved sykefravær. Resterende avvik gjelder Flyktningetjenesten, og skyldes feil i budsjett og må sees i sammenheng med merforbruk % OP 244 Barneverntjeneste Konsulentbruk utover oppsparte lønnsmidler og refusjoner. Flere sakkyndig vurderinger utført av psykologer Stor antall saker med juridisk bistand Oppgradering av fagsystem nødvendig for å kunne utføre lovpålagt rapportering. -12 % OP OP 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Noe mindre bruk av avlastningstiltak. 6 % Barnevernet har et mindreforbruk på kr 170' som skyldes at flere av tiltakene har gått over til lavere godtgjøring. 2 % 89

90 PLAN Funksjoner drift Regnsk 2013 Justert budsjett 2013 Avvik Forklaring til avvik %-vis avvik OM 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Mindreforbruket er ikke reelt og må sees i sammenheng med funksjon 254 pga feil kostrafunskjon ved budsjettering av tilskudd ressurskrevende brukere og med funksjon 170 for justering av pensjon sentralt. Det er et reelt merforbruk på sykehjemmet på nærmere 1 mill kr, og på tilrettelagte tjenester på ca 300'. 8 % OM 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Reelt merforbruk hjemmetjenesten på ca 800' og på Familie&Oppvekst på 800'. For øvrig skyldes en vesentlig del av avviket budsjettert tilskudd ressurskrevende brukere som i stor grad er er regnskapsført på funksjon 253 se kommentar over. -7 % OM 255 Medfinansiering somatiske tjenester TE 261 Institusjonslokaler OM 281 Økonomisk sosialhjelp OM 283 Bistand til etablering/ oppretthold. egen bolig Endelig avregning i fht medfinansiering kommer våren % Mindreinntekt mva-komp på 1,6 mill kr, med tilsvarende mindreutgift på funksjon 880. Må dessuten sees i sammenheng med funksjon 190. Økt utbetaling av sosialhjelp generelt på 1000' og rettet mot flyktninger med 500'. Se også merinntekter funksjon 850. Økt innsats på vedlikehold/tilrettelegging, tilsvarende redusert på den hjemmebaserte boligmassen. 47 % -24 % -101 % TE 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Tilskudd asylmottak, ikke budsjettert. 100 % TE 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak Infrastrukturbidrag, genererer ikke overskudd, da dette er avsatt til fond, under funksjon % SA 329 Landbruksforv. og - næringsutvikling Redusert kjøp av tjenester fra andre kommuner grunnet frikjøp til "Inn på tunet"- prosjektet. 9 % 90

91 PLAN TE 332 TE 339 Funksjoner drift Komm. veger, miljø og sikkerhetstiltak Beredskap mot branner/andre ulykker Regnsk 2013 Justert budsjett 2013 Avvik Forklaring til avvik Mindreinntekt mva investeringer, se motsvarende mindreutgift funksjon 880. %-vis avvik Avrenging mindreforbuk 2012 på interkommunalt samarbeid. 16 % -4 % KU 377 Kunstformidling Kr 192' skyldes lavere overføring til private enn budsjettert. Dette er imidlertid midler som brukes av kulturfond og søkes videreført til 2014 i regnskapssaken. Resterende sees i sammenheng med andre funksjoner kultur. 33 % TE 381 Komm. idrettsbygg og idrettsanlegg TE 386 Kommunale kulturbygg FI 800 FI 840 Skatt på inntekt og formue Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd Gjennomført innsparingstiltak i Lunnerhallen 15 % Mindreforbruk i 2013 skyldes at vi har "kaldsatt" 3 kommunale bygg på Frøystad, dvs stengt de og gjort de klar for riving. Budsjettert med nærmere 8 mill kr mer i frie inntekter (skatt/ramme) enn det prognosemodellen fra KS tilsa (pga forventet vekst i folketall og saldering av budsjett). Ytterligere mindreinntekt skatt, som i stor grad kompenseres av inntektsutjevning, se funksjon 840. Lavere skatteinntekter enn KS-modellen tilsier gir økt inntektsutjevning som er en del av rammetilskuddet. 56 % 5 % -2 % FI 850 Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger Merinntekt grunnet økt familiegjennforening. Ses i sammenheng med funksjon % 91

92 PLAN Funksjoner drift Regnsk 2013 FI 870 Renter/utbytte og lån Justert budsjett 2013 Avvik Forklaring til avvik Kr 1 350' skyldes høyere renteinntekter pga høy lividitet. Kr 668' skyldes avsetning til bundne driftsfond, hvorav kr 300' gjelder korreksjon av 2012, mens resterende avvik skyldes at budsjettet ligger her, mens det er korrekt regnskapsført på aktuell funksjon f eks på VAR. %-vis avvik 7 % FI 880 Interne finansieringstrans ,2 mill kr skyldes strykning av budsjettert avsetning til disposisjonsfond pga underskuddsituasjon. Resterende avvik skyldes mindre mvakompensasjon investeringer enn budsjettert. Dermed blir overføring til investeringsregnskapet som føres på denne funksjonen lavere. Dette får imidlertid ingen effekt på kommunens resultat, da det blir en tilsvarende lavere inntekt på mva-kompensasjon som er fordelt ut på de aktuelle funksjoner. 57 % 92

93 Investering Årsmelding 2013 Det ble opprinnelig budsjettert 170,5 mill kr til investeringer i Finansiering av investeringene var forutsatt fordelt med 119 mill kr i lån, 18,5 mill kr i tilskudd og 33 mill kr i annen finansiering. I løpet av året ble det foretatt budsjettjusteringer som medførte en reduksjon av investeringsrammen til 86 mill kr, finansiert med 47 mill kr i lån, 22 mill kr i tilskudd og 17 mill kr i annen finansiering. Regnskapet viser at det er brukt kr 95 mill, finansiert med kr 72 mill i lån, 3,5 mill kr i tilskudd og 19,5 mill kr i annen finansiering. Årsaken til det store avviket mellom det som opprinnelig var budsjettert til investeringer og justert budsjett er i hovedsak at rammen på en del prosjekter er tatt ned i 2013, for rebudsjettering i budsjett Dette gjelder både påbegynte prosjekter og ikke påbegynte prosjekter, der vi så at en del av utgiftene ikke påløper før i De største prosjektene der vi måtte flytte rammen fram i tid er prosjekt 208 Idrettshall og barnehage Harestua, prosjekt 233 Omsorgs- og barneboliger Skolevegen, prosjekt 304 Boliger ved Frøystad or prosjekt 306 Investering Samhandlingsreformen (Omsorgssenter). Ved rebudsjettering av prosjekt 233 og prosjekt 304, la vi til grunn feil finansiering. Dette innebærer at vi i 2013 har et stort avvik mellom budsjett og regnskap på finansiering ved tilskudd og finansiering ved bruk av lån. Dette blir rettet opp i endelig rebudsjetteringssak i mars Rammen er også økt på noen prosjekter i løpet av året. Det største prosjektet som er vedtatt i løpet av året er prosjekt 320 og 321 Modulbygg i Kalvsjø og Eventyrskogen barnehager. Ny oppmåling utført vinteren 2013 viser at de eksisterende kommunale barnehager i sum kan tilby 35 færre plasser. I tillegg er en privat familiebarnehage med 8 plasser lagt ned. Opptaket viste at vi måtte etablere ca. 30 nye plasser fra august Total investeringskostnad på disse modulbarnehagene ble vedtatt med 8,4 mill kr. De fleste avvikene på prosjektene skyldes at det er vanskelig presist å angi hvor mye av utgifter og inntekter som påløper i det enkelte år rundt et årsskifte. Disse avvikene er ikke reelle, ettersom de kun viser at framdriften i prosjektet er kommet litt kortere enn antatt ved rebudsjetteringssaken i desember. Vesentlige reelle avvik kommenteres under: Prosjekt 613 Ledningsanlegg Grua/Harestua Mindreforbruk på kr 275 skyldes lavere kostnad på istandsetting og etterarbeid. Prosjekt 305 Prosjektering tiltak TT og FO, arkitekt og rådgivende ingeniører Prosjektet utgår og avsluttes med et mindreforbruk på kr 975. Prosjekt 399 Formidlingslån/Startlån Vi har i 2013, som tidligere år, ikke budsjettert utlån med tilhørende bruk av lån. Dette forklarer avvik på 11,5 mill kr mellom budsjett og regnskap på «Utlån og forkutteringer» og «Bruk av lånemidler» i skjema 2A. Vi har i 2013, som tidligere år, nettobudsjettert avdrag startlån. Vi skal i budsjettjusteringssak i 2014 endre praksis, og budsjettere riktig på startlån. 93

94 9.6 Internkontroll Med bakgrunn i KS sitt arbeid med å gi kompetanse og insprirasjon har Lunner kommune i 2013 deltatt i KS programmet «Hvordan få orden i eget hus». Vårt prosjekt for bedret Internkontroll i Lunner kommune er «LETT»; Lovlig, Enkelt og Trygt som gir Tillit Lovlig -> Effektiv dokumentasjon på vår lovlighet Enkelt -> Systemet vi bruker gir deg en bedre hverdag Trygt -> Orden i eget hus hvor risikoen er vurdert Tillit -> mellom alle fordi vi vil hverandre kontinuerlig bedre Slik kan vi, du og jeg, være RAK i ryggen fordi vårt system som etableres i prosjektet består av R: Risikohåndtering A: Avvikshåndtering K: Kvalitetssikring Hensikten er å få etablert et verktøy som kan gi kommunen et internkontrollsystem som tilfredsstiller alle pålegg som kommunen har om å drive internkontroll (IK). Systemet må på en effektiv måte gi mulighet for å kontrollere at kommunen oppfyller alle legale krav iform av vedtak og bestemmelser fra overordnede eksterne myndigheter, samt alle vedtak og bestemmelser gitt av egne kommunale organer som har myndighet til dette. Et system for IK skal også være kommunenes kvalitetssikringssystem, skal være tett implementert med Lea n arbeidet i kommunen. Internkontrollsystemet skal være en levende og integrert del av kommunens styringssystem, som gir oversikt og innsikt i eksisterende forhold, og samtidig læring til forbedring og endring. Med eksisterende forhold menes blant annet lover, regler, målsettinger, organisering, plassering av oppgaver og myndighet og risiko. Internkontrollsystemet må bygges slik at det blir et effektivt verktøy for administrative og faglige ledere, politiske organer, og interne og eksterne tilsynsorganer og for generelt offentlig innsyn. Lunner kommune har på en rekke områder god interkontroll. Prosjektet vil ta både innholdet, praksisen og erfaringen med seg over et felles system for alle tjenester i Lunner kommune. Status per i dag kan illusteres med følgende figur, hvor målet er å ta i bruk et egnet elektronisk verktøy for bedret kvalitet og effektivitet. 94

95 95

96 9.7 Likestilling Årsmelding 2013 Likestilling og ikke-diskrimineringsarbeid er en del av lederansvaret hos Lunner kommune. Lik lønn for likt arbeid eller lik verdi i samme virksomhet. Lønn nyttes for å honorere medarbeidere som har/skaffer seg ønsket kompetanse og som evner å dele denne med andre. Kommunedelplanen for kommuneorganisasjonen har som ambisjon: Kvinner skal minst ha samme lønnsutvikling som menn. Lokal lønnspolitikk skal ivareta kjønnsnøytrale vurderingskriterier og sikre lønnsutvikling uavhengig av kjønn. Tabellen nedenfor viser at kvinner har hatt en bedre prosentvis grunnlønns-/månedslønnsutvikling enn menn både fra 2011 til 2012 og fra 2012 til Årsaken til dette er å finne i det sentrale hovedtariffoppgjøret per og melloppgjøret per samt lokalt lønnsoppgjør i 2012 med prioritering av høgskolegruppene. Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Lunner kommune. Tall pr det enkelte år basert på PAI - registeret. Kjønn Måneds fortjeneste Måneds fortjeneste Måneds fortjeneste Grunnlønn per månedsverk 2011 Grunnlønn per månedsverk 2012 Grunnlønn per måneds -verk 2013 Endring i månedsfortjeneste fra år til år Endring i grunnlønn per månedsverk fra år til år Kvinner og /2012: menn 6,2 % 2012/213: 1,9 % 2011/2012: Kvinner ,3 % 2012/2013: 2,6 % 2011/2012: Menn ,6 % 2012/2013: -1,0 % 2011/2012: 6,4 % 2012/2013: 1,9 % 2011/2012: 6,5 % 2012/2013: 2,4 % 2011/2012: 5,6 % 2012/2013: -0,6 % Månedsfortjeneste er inklusive tillegg og grunnlønn er eksklusive tillegg. Godtgjørelse for overtid inngår hverken i månedsfortjeneste eller grunnlønn. Når det gjelder vurderingskriterier og kjønnsnøytralitet så viser PAI-statistikken (se tabellen nedenfor) at for kvinner og menn i samme «stillingskode», har kvinner høyere grunnlønn og månedsfortjeneste enn menn. Det samme gjelder for «ansattgruppen». Kriteriet utdanning og grunnlønn/månedslønn viser nå likhet mellom menn og kvinner. For kriteriet «alder» er det en positiv tilnærming mellom menn og kvinner, men det er fortsatt en liten forskjell særlig når det gjelder grunnlønn i menns favør. 96

97 Justert for: Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Årsmelding 2013 Årstall Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfort jeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Alder Ansattgruppe St.kode Utdanning Kvinners grunnlønn i % av menns Lunner kommunes interne statistikk viser at det er 698 fast ansatte. Av de fast ansatte er nå 392 ansatt i 100 % stilling 299 kvinner og 93 menn dvs 56,2% av de fast ansatte. Antall heltidsansatte har økt med 141 fra 2010 og utfører nå 69,9 % av årsverkene. Andelen kvinner på heltid har økt vesentlig de seineste årene. Dette henger sammen med flere forhold bl.a.: En intern opprydding i ansattsystemet Endring i arbeidsmiljøloven vedr retten til fast ansettelse for vikarer. Mange kvinner fikk varig stillingsutvidelse som følge av endringen. Barnehagereformen Mer systematisk arbeid med å tilby ansettelse i 100 % stilling Gjennomsnittlig stillingsprosent for alle fast ansatte er nå 80,4 % mot 78,5 % i Jf. med interenasjonal statistikk som definerer mer enn 29 timer/uke som heltid (ca 80 % stilling etter norske tariffbestemmelser). For de fast ansatte som arbeider deltid har gjennomsnittlig stillingsstørrelsen økt fra 54,5 % i 2010 til 55,2 % i Av de som nå arbeider deltid (306) er 281 kvinner (290 i 2012) og 25 menn (29 i 2012). Mange av de deltidsansatte arbeider større stillingsstørrelse enn den stillingen de er fast ansatt i fordi de i perioder påtar seg ekstravakter og vikariater i tillegg til den faste stillingen. Rekrutteringssituasjonen viser at det er viktig å skape jobber med innhold som utfordrer menn til å søke jobb i kommunen. Virkemidler som muligheten til å bruke moderat kvotering har neppe noen målbar effekt i rekrutteringsarbeidet. Statistikken viser at andelen fast ansatte menn har minket de seineste årene. Konsekvensen er at Lunner kommunes virksomhet har blitt ytterligere kvinnedominert og andelen utgjør nå 83 %. Dette på på tross av målet om å skape kjønnsblandede fagmiljøer som stimulerer kreativitet, reduserer sykefraværet og bedrer produktiviteten. Kvinneandelen synker imidlertid i grunnskolen fra 2012 til Status viser imidlertid en fortsatt tradisjonell rekruttering med en synkende (17 %) andel menn totalt sett. Målet om å øke andelen menn er ikke nådd. Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse. For å unngå uønsket deltidsarbeid må gjennomsnittlig stillingsstørrelse for disse økes til om lag 80 % i snitt. Målet om å øke andelen kvinner i heltidsstilling med 1 prosentpoeng per år er overoppfylt. Tabellen nedenfor fra PAI-statistikken viser hvordan menn og kvinner fordeler seg på de ulike sektorer i kommuneorganisasjonen. Statistikken viser at kjønnsfordelingen speiler samfunnet for øvrig. Kvinner innen pleie, omsorg og oppvekst menn innen teknisk sektor. Statistikken omfatter også vikarer (ikke bare fast ansatte). 97

98 Tall er hentet fra PAIregisteret og Sektor Årsmelding 2013 Antall 2012 Andel 2012 Antall 2013 Andel 2013 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn i % i % i % i % I alt Sentraladm Oppvekst Skole admin PP-tjeneste Grunnskole Barnehager SFO Helse/sosial Admini Alm. Helsev Alders- og sykehj PU Hjemmehj./- sykepl Uoppgitt Kultur Teknisk sektor Det å være ufrivillig deltidsansatt er å være delvis arbeidsledig. Retten til økt stillingsandel for mange deltidsarbeidende er nå lovfestet. Det vil kunne bidra til et mer likestilt arbeidsliv og mindre lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Mens 40 prosent av kvinner jobber deltid, er det bare 14 prosent av menn som gjør det samme på landsbasis. I Lunner kommune jobber 43,8 % av de fast ansatte deltid. Av de dektidsarbeidende utgjør kvinnene hele 92 %. Innen helse- og omsorgsyrker blir mange ansatt i deltidsstillinger, og mange av disse må fylle på med ekstravakter for å sikre seg ei lønn å leve av. De jobber mer enn avtalt arbeidstid. En slik arbeidshverdag kan være både uoversiktlig, stressende og uforutsigbar. Det er vanskeligere å få lån til huskjøp. Deltidsansatte får mindre pensjonsopptjening, og derfor også mindre trygghet i alderdommen. 98

99 9.8 Miljø Det utføres kontroll av avløpsanlegg og mange må utbedre anleggene sine eller bygge nye anlegg. Dette resulterer i at det kommer mange søknader om utslipp/utbedring inn til kommunen for behandling. I tillegg er det en del hytter som oppgraderes og skal bygge nye utslippsanlegg eller utbedre gamle anlegg. Ca 75% av anleggene i kommunen er nå kontrollert. Søppelfyllinger og hensatte kjøretøy tas det tak i fortløpende Likeledes brenning av søppel som det må reageres mot når brenning skjer. Det er høyt fokus på vannforvaltning i kommunene som en følge av implementering av EU sitt vanndirektiv. Kommunene plikter å følge opp dette og det krever mye ressurser innenfor flere sektorer. Lunner er med i 3 vannområder: Leira/Nitelva, Randsfjorden og Bekkelagsbassenget (Oslo). Det jobbes nå fram mot ny forvaltningsplan som skal vedtas i Arbeidet griper inn i mange sektorer og det er prinsippet om forurenser som betaler som gjelder. I tillegg til å jobbe fram mot ny forvaltningsplan, skal tiltak i gjeldende forvaltningsplan for første planperiode gjennomføres. Det pågår også overvåking av vannforekomstene som et ledd i dette arbeidet. Naturmangfoldloven, som kom i 2009, krever at det blir gjort grundige vurderinger i alle saker som gjelder naturområder. Dette kan være byggesaker, plansaker, motorferdselsaker osv. Det har derfor blitt mer arbeidskrevende å behandle denne type saker og det krever at en samhandler mer på tvers av fagområdene. I Lunner er det relativt få søknader om tillatelse til motorferdsel i utmark det dreier seg om 3-4 saker pr år. En sentral oppgave innenfor miljøområdet er å gi innspill til og bidra i ulike planprosesser, bl.a kommuneplan, kommunedelplaner, reguleringsplaner m.m. Arbeidsoppgaver innenfor miljøområdet for øvrig,har vært videreføring av klimapådriverprosjektet, prosjektet Lokal transport på Hadeland, veiledning i forhold til temaer som utslipp, radon, naturmangfold, for å nevne noen. 99

100 9.9 Arbeidsmiljø Årsmelding 2013 Kommunen er IA -bedrift og det arbeides aktivt for å hindre at medarbeidere utstøtes pga helse og alder. Nærværsarbeid er bl.a. tema på ledersamlingene. Samarbeidet med NAV og Arbeidslivstjenesten er forsterket og virkemiddelapparatet vesentlig forenklet og forbedret. Dialogsamtaler er innarbeidet i sykefraværsoppfølgingen. Internt i organisasjonen blir arbeidsplasser og oppgaver søkt lagt slik til rette at medarbeidere med redusert arbeidsevne kan beholde sitt arbeid helt eller delvis. Hvis tilrettelegging ikke er løsningen, søkes arbeidstaker gjennom arbeidsutprøving og eventuell kompetanseheving overført til annen type arbeid internt i organisasjonen. Langtidsfravær utover arbeidsgiverperioden minker kraftig hos Lunner kommune fra 2012 til Legemeldt sykefravær er nå 6,4 % for Lunner kommunes medarbeidere, herav 1,9 % i arbeidsgiverperioden. Legemeldt sykefravær er lavere enn landsgjennomsnittet for kommunene. Dette var 8,4 % per 3. kv Egenmeldt sykefravær er 0,9 %, uendret fra Landssnittet for egenmeldt sykefravær er 1,2 %. Sykefraværsutviklingen hos Lunner kommune ,5 % 8,5 % 8,4 % 7,4 % 8,2 % 10,3 % 8,35 % 8,1 % 8,4 % 8,4 % 9,3 % 7,3 % Egenmeldt Legemeldt sykefravær Sum År fravær Arbeidsgiverperioden Langtidsfravær sykefravær i % ,6 1,2 6,4 8, ,6 0,9 8,8 10, ,75 1,05 6,55 8, ,85 1,60 5,65 8, ,8 2,1 5,5 8, ,9 2,5 5,0 8, ,9 2,7 5,7 9, ,9 1,9 4,5 7,3 NB! Sykefraværet har ikke vært lavere hos Lunner kommune siden årstusenskiftet. HMS, forebygging og inkludering Overordnet HMS - system med rutineopplegg for intern varsling av kritikkverdige forhold er på plass og fungerer i praksis. Arbeidet med kartlegging og risikoanalyse av arbeidsmiljøet på tjenestesteder er godt i gang. Det arbeides med bedre involvering av medarbeiderne i et forsterket Medarbeiderskap. Ref. Utviklingsprogrammet «Lea`n i Lunner!». Det samarbeides godt med Bedriftshelsetjenesten og det lages nå årlig tiltaksplan for de aktiviteter som prioriteres gjennomført. Ved starten av 2014 er den årlige medarbeiderundersøkelsen (trivselsundersøkelse) gjennomført. Medarbeiderne hos Lunner kommune er gjennomgående mer tilfredse enn snittet i kommunesektoren. Hovedtrenden holder seg ved at medarbeidere hos Lunner kommune scorer høyere enn landsgjennomsnittet selv om snittscoren faller litt i 2014 målt 100

101 Organiserin av arbeidet Jobbinnhold Fysisk arbeidsmiljø Samarbeid og trivsel med kolleger Mobbing, diskriminering og varsling Fornøyd med nærmeste leder Medarbeidersamtale Fornøyd med overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Fornøyd med systemene for Lønns- /arb.tidsordn. Stolt over egen arbeidsplass Trivsel helhetlig Gjennomsnitt totalt Årsmelding 2013 mot resultatet i Svarprosenten ble 81 % mot 83 % i Nesten 600 medarbeidere besvarte undersøkelsen i år.. Faktor LK = Lunner kommune LK ,5 4,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,7 3,4 4,1 3,9 4,6 4,4 4,4 Landsgj.nitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,6 3,8 4,2 3,7 4,6 4,5 4,4 LK ,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,8 3,7 4,3 4,0 4,7 4,6 4,5 Landsgj.snitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,8 4,2 3,8 4,7 4,5 4,4 LK ,6 4,9 4,2 5,1 4,8 4,8 4,8 4,1 4,4 4,0 4,8 4,7 4,6 Landsgj.snitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,9 4,3 3,9 4,6 4,5 4,5 LK ,1 5,1 4,0 5,1 5,0 4,8 4,8 4,3 4,5 4,2 4,9 4,8 4,7 Landsgj.snitt ,0 5,0 4,2 5,1 5,0 4,6 4,8 3,9 4,3 4,0 4,8 4,6 4,6 LK ,7 5,0 4,1 5,2 5,2 4,9 4,8 4,3 4,6 4,3 5,1 4,8 4,8 Landsgj.snitt ,5 4,9 4,3 5,1 5,1 4,8 4,8 3,8 4,3 4,1 4,9 4,6 4,6 LK ,7 5,1 4,2 5,2 5,1 4,7 4,8 4,2 4,5 4,3 4,9 4,7 4,7 Landsgj.snitt ,6 5,0 4,2 5,1 5,1 4,7 4,9 4,1 4,5 4,1 4,8 4,6 4,6 Poengskalaen går fra 1 til 6 med 6 som høyeste (beste) score. Fra kommunen startet med «Medarbeiderundersøkelsen» til «Bedrekommune» i 2008, er det i 2014 til dels betydelig bedre score på mange av dimensjonene med unntak av «Fysiske arbeidsforhold» selv om resultatet i år ble bedre enn i Litt urovekkende er at tilfredsheten både med nærmeste leder og overordnet ledelse faller fra 2013 til Tilfredsheten med de fysiske arbeidsforholdene har fortsatt lavest score, men vi scorer som landsgjennomsnittet hva gjelder inneklima, og under landsgjennomsnittet når det gjelder arbeidslokaler. Dette er urovekkende med tanke på hvilke konsekvser dette kan få for fraværet på sikt. Det er tilfredsstillende at medarbeiderne blir mer tilfredse med sin stillingsstørrelse og arbeidstidsordninger over tid. Det utarbeides egen rapport om resultatene på kommunenivå for medarbeiderundersøkelsen. Arbeidsmiljøutvalget avgir sin egen årsmelding. 101

102 9.10 Etisk standtard Høy etisk standard og bevissthet i vår kommune sin virksomhet er viktig fordi vi forvalter omfattende ressurser på vegne av våre innbyggere, og fordi folk skal være trygge på at beslutningene og vurderingene som gjøres i kommunen sikrer rettferdig behandling av folk og riktig fordeling av fellesgodene. Høy etisk standard er først og fremst avhengig av holdninger, ikke av regler og retningslinjer. Det er avgjørende at det arbeides med holdningsskapende og bevisstgjørende arbeid, særlig rettet mot å skape en ledelses- og fagkultur som setter etikken høyt. Vi har et eget regelverk «Etiske retningslinjer» som ble vedtatt av kommunestyret i år. Regelverket skal revideres jevnlig. Formålet med dette regelverket er å sikre en høy etisk standard på alt kommunen foretar seg. Det skal således ikke kunne reises tvil om upartiskhet, habilitet eller objektivitet verken blant de folkevalgte, kommunens ansatte eller om de beslutninger som fattes. Åpenhet er en viktig nøkkel til dette. Kommunen praktiserer dessuten også svært strengt representasjon på arrangementer med eksterne samarbeidspartnere. Hva har vi jobbet med 2013: Styrking av innkjøpsfunksjonen E-handel Etiske retningslinjer er implementert i økonomireglementet Forankring og ledertrening knyttet til etikk og etiske retningslinjer Medarbeiderskapskurs for alle ansatte hvor verdier og etikk er et tema Hva skal vi jobbe med fremover: Revidere varslingsrutiner Vurderer mulighet for ekstern varslingstjeneste Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser Kvalitetssikre fullmakter og revidere rutiner for attestasjon og anvisning Implementere rutiner for stikkprøver og etterlevelseskontroller gjennomgås med ledere Reviderte rutiner for økonomistyring av investeringsprosjekter overfor leverandører Bedre rutiner på bakgrunnssjekk av medarbeidere ved ansettelser Alle ansatte i kommunen oppfordres dessuten til å registrere eventuelle styreverv i et eget register, Etikk er for øvrig også regelmessig et tema i organisasjonen og på ledersamlinger, og skal gjennomgås en gang per år på alle tjenestesteder. 102

103 9.11 Interkommunalt samarbeid Årsmelding 2013 Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Høsten 2004 ble dette interkommunale samarbeidet etablert ved at tjenesten for de to kommunene ble slått sammen. Tjenesten er eget tjenestested lokalisert på Roa. Hovedoppgaven er å bosette og kvalifisere flyktninger for deltakelse i samfunnet gjennom introduksjonsprogrammet. Per var det 340 flyktninger i integreringsperioden, som er på 5 år for bosatte på vedtak, og ca. 120 deltakere i introduksjonsprogrammet fra både Gran og Lunner. Tilbud i introduksjonsprogrammet utvikles og gjennomføres i samarbeid med Voksenopplæringen, interne og eksterne samarbeidspartnere, arbeidsgivere og i noen grad NAV. Flyktningtjenesten har en koordinerende rolle i kommunenes tjenestetilbud for flyktninger. Tilbudet koordineres gjennom blant annet tverrfaglig flyktningforum hvor barnehage, skole, Voksenopplæring, NAV, barnevernet (Gran), helsestasjon (Gran) og Familie og oppvekst (Lunner) er representert. Interkommunalt vannverk Gran og Lunner kommune etablerte et interkommunalt samarbeid i form av et interkommunalt vannverk i Innvesteringene blir fordelt med 50 % på hver av kommunene og driftskostnadene etter vannforbruk pr kommune. Disse kostnadene danner grunnlag for avgiftsberegningene i de respektive kommunene. Daglig drift og beredskapsansvaret innehar Lunner kommune ved enhet Eiendom og infrastruktur. Vannverket er utbedret i 2012/2013 med UV for å tilfredsstille dagens krav til barrierer samt imøtekomme det økte behovet for vannuttak. Det er i 2013 gjennomført en beredskapsøvelse med fokus på levering av vann ved strømutfall og forurensing av vannkilden. Veksten i begge kommunene medfører at det er behov for en utvidelse av vanninntaket samt utskifting av mekanisk og teknisk materiell før Av hver liter som produseres i dag så går ca 50% bort i lekkasjer. Det skyldes lekkasjer på private ledninger, gamle kommunale ledninger samt private vannverk som Lunner kommune har overtatt. Målsetningen er utskifting av 1% vannledningen årlig og arbeidet er godt i gang. Det vil bli fremmet politisk en hovedplan for vann og avløp sommeren 2014 som vil legge føringer for alle tiltak på vannverket og ledningsnettet i Lunner kommune. Opplæringskontoret for fag i offentlig sektor, Hadeland Opplæringskontoret for fag i off. sektor, Hadeland er et samarbeidsorgan mellom Jevnaker kommune, Lunner kommune og 4 private barnehager. Hensikten med kontoret er å samordne lærlingordningen mellom medlemsbedriftene. Samarbeidet fungerer etter hensikten. Kontoret har ansvaret for ca 30 lærlinger, fordelt på 5 fag. Helsearbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget, institusjonskokk, aktivitør, kontor- og administrasjonsfaget og IKT-servicefag. I barne- og ungdomsarbeiderfaget er det felles faglig leder i alle virksomhetene, som har 35 % stilling til dette arbeidet. Det er også felles faglig leder i helsearbeiderfaget, denne stillingen utgjør 10 %. I de øvrige fagene er det 103

104 egne faglige ledere i hver kommune, disse mottar en økonomisk kompensasjon fra Opplæringskontoret. Utgiftene ved driften av opplæringskontoret blir finansiert av deler av tilskuddet til lærlinger fra fylkeskommunen. Status for opplæringskontoret pr : 1. års lærlinger: Lunner 8, Jevnaker 3, private 3, 2. års lærlinger: Lunner 7, Jevnaker 9 Totalt 30 lærlinger, i tillegg 2 TAF lærlinger i BUA i Lunner. Avlagt prøve i 2013: Jevnaker 7, Lunner 2 Inntak 2013: Lunner 8, Jevnaker 3, private 3 Oppsagte kontrakter: I 2013 ble 3 lærekontrakter hevet, to på grunn av disiplinære forhold, 1 på grunn av andre forhold. I tillegg administrerer Opplæringskontoret og gir faglig oppfølging til en voksen BUA lærling i Jevnaker. Lærlingen er lønnet gjennom NAV. Det jobbes med en tilsvarende ordning for en annen voksen medarbeider i Jevnaker kommune. Også dette på Jevnaker skole, men i IKT-faget. Opplæringskontoret har også vært rådgivende overfor medarbeidere i både Jevnaker og Lunner som ønsker å ta fagbrev som privatist. Regnskapet for 2013 viste et totalt overskudd på kr 628, hvorav kr 533 er i lærlingeordningen. Årsakene til overskuddet er blant annet ekstratilskudd for enkelte av lærlingene. Overskuddet i lærlingeordningen er fordelt ut på de medlemsbedrifter og tjenestesteder hvor ekstratilskuddene har kommet. AFP Kostnadene i 2013 for tidligere leder er også dekket inn av overskuddet. PP-tjeneste for Jevnaker og Lunner Jevnaker og Lunner har en interkommunal PP-tjeneste der Lunner er vertskommune. PPtjenesten er lokalisert til Lunner rådhus og organisatorisk knyttet til Familie og oppvekst. PP-tjenesten er Lunner og Jevnaker kommunes rådgivende og sakkyndige instans i forhold til å sikre barn, unge og voksen med særlige behov rett til opplæring og hjelp etter opplæringsloven. PP-tjenesten skal sørge for at det utarbeides sakkyndig vurdering der loven krever det. Videre skal pp-tjenesten hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisering for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. PP-tjenesten yter råd og veiledning til 7 grunnskoler (3 i Jevnaker og 4 i Lunner), 10 kommunale barnehager (4 i Jevnaker og 6 i Lunner), 13 private barnehager (4 i Jevnaker og 10 i Lunner) og Voksenopplæringen i Lunner kommune. I 2013 år har PPT startet opp en utprøving av førhenvisningsfase med skolene, slik at elever skal få raskere hjelp. Antall saker holder seg stabilt (men høyt), med godt over 400 henvisninger i Det har vært en økning i antall henviste i 2013 med 95 ny henviste, mot 73 i fra Jevnaker og 47 fra Lunner. 1 henvisning uregistrert. I skoleåret 12/13 hadde 8,6 % av elevene i Lunner kommune spesialundervisning. I 2013/14 er tallet sunket til 8,3%. 104

105 Skatteoppkreveren for Hadeland Skatteoppkreveren for Hadeland er skatteoppkrever for Gran, Lunner og Jevnaker kommune. Administrativt er skatteoppkreveren underlagt stabsavdelingen, Økonomi Personal Skatt (ØPS) i Lunner kommune og rapporterer til denne og til de to andre kommunene som inngår i samarbeidet. Leder for stabsavdelingen er formell skatteoppkrever. I henhold til Avtale om interkommunalt samarbeid (IS-avtale) for Skatteoppkreveren for Hadeland skal det avholdes IS-møter minimum 2 ganger pr. år. Det skal avholdes 2 møter i 2014, henholdsvis i april og i oktober hvor rådmennene informeres om skatteoppkreverens virksomhet. Kontorets driftsbudsjett besluttes av IS-møtet. Instruksjonsmyndigheten over skatteoppkrever i henhold til skatteoppkreverinstruksen virkeområdet, utøves regionalt av Skatt øst og sentralt av Skattedirektoratet og Finansdepartementet. Skattekontoret har i 2013 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene intern kontroll, skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. I tillegg er det gjennomført kontorkontroll for området innkreving. På bakgrunn av utført kontroll, er det ikke gitt pålegg om rettelser. Øvrige fokusområder for skatteoppkreveren i 2013 var å videreutvikle god service til innbyggere og næringsliv i kommunen. Vi er opptatt av å bygge tillitt, og har et stort fokus på forebyggende og preventiv effekt. Arbeidsgiverkontroll har solgt kontroller til andre skatteoppkreverkontor i 2013, og dersom vi har kapasitet i 2014 ønsker vi å gjøre dette også til neste år. Voksenopplæring På voksenopplæringsområdet samarbeider Gran og Lunner kommuner på følgende områder: 1. Grunnskole for voksne, jfr. Opplæringsloven 4A-1 2. Spesialundervisning for voksne, jfr. Opplæringsloven 4A-2 3. Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere/flyktninger, jfr. Introduksjonsloven Kvalifiseringskurs for flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet, jf 18 Grunnskoletilbudet hadde per : 60 deltakere, alle minoritetsspråklige. På eksamensrettet løp er 40 % hjemmehørende i Lunner. Skoleåret 2013/14 gis det tilbud i grunnskolefagene matematikk, engelsk, naturfag og samfunnskunnskap, i tillegg til førstegangsopplæring i norsk. Søkningen til grunnskole for voksne har doblet seg de siste årene, behovet for grunnleggende ferdigheter er stort. Elevgrunnlaget er relativt lite, selv når man ser begge kommunene sammen. En felles voksenopplæring på dette området er derfor hensiktsmessig, både pedagogisk, økonomisk og organisatorisk. 105

106 Spesialundervisningen hadde i 2013/14:8 elever, der 5 er fra Gran og 3 fra Lunner. Antallet spesialelever har gått ned siden Voksne med rett til spesialundervisning har som regel ene-undervisning med egen lærer og utgangspunkt i egen opplæringsplan, IOP. IOP-ene revideres jevnlig, og lærerne rapporterer om deltakernes progresjon i opplæringen. Denne informasjonen sendes også til Gran. Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere/flyktninger hadde ved utgangen av 2013 ca 220 elever. Her er om lag 60 % av deltakerne bosatt i Gran kommune. Opplæringen skjer i oppussede lokaler på Frøystad (Hadelandsveien 2195). Når det gjelder samfunnskunnskap, skal denne undervisningen fortrinnsvis gis på deltakernes morsmål. Voksenopplæringa arrangerer samfunnskunnskapskurs selv når den har muligheten til det, ellers kjøpes denne delen av den obligatoriske opplæringen fra Oslo Voksenopplæring. Voksenopplæringen har også ansvaret for administrasjon og oppfølging av språkpraksisplasser for flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet. Det er en utfordring å skaffe praksisplasser til alle cirka 90 deltakerne i introduksjonsprogrammet. I 2011 innledet Voksenopplæringen et samarbeid med Opus og Nav. Resultatet har vært tre forberedende kurs i norsk og helsefag for voksne innvandrere i I 2014 har Voksenopplæringen søkt om to nye kurs via IMDi. VO og Opus ønsker å fortsette den yrkesrelaterte opplæringen. Kvalifiseringskursene (i skolens ferier) er forbeholdt flyktninger i introduksjonsprogrammet, og er et supplement til den ordinære norskopplæringen. Ved utgangen av 2013 var det ca 105 personer som hadde fått tilbud om kurs i mat/ernæring, personlig økonomi og engelsk (begynneropplæring), foreldrekurs, svømming og kroppsøving, I høst-, vinter- og sommerferien arrangerer Voksenopplæringen ulike fagkurs for denne gruppen, som renholdskurs, jobbsøker-kurs, trafikk-kurs, mat og helse med mer. Samarbeidsprosedyrer Den interkommunale samarbeidsavtalen mellom Gran og Lunner ble revidert i 2009 og I avtalen er det tatt inn bestemmelser om rutiner for samarbeid og rapportering de to kommunene i mellom. I forbindelse med planlagt flytting av Voksenopplæringen til Frøystad ble det avholdt flere møter om areal-leie i nye lokaler. IS-avtalen oppdateres mht til nye satser og større arealer. Fire ganger årlig arrangeres tverrfaglig flyktningforum i Gran, og rektor har for øvrig god kontakt med skoleadministrasjonen om budsjett, regnskap og tertialrapportering for samarbeidsområdene. I 2013 tok Gran initiativ til en gjennomgang av tjenstene til voksenopplæringen og flyktningtjenesten. Det ble avholdt to møter. Fordeler Samarbeidet med Gran kommune medfører at voksenopplæringa er et robust fagmiljø, fleksibelt og med muligheter til en nivådifferensiering og god variasjon i tilbudene. Roa, Tore Molstad Andresen Rådmann 106

107 10 REGNSKAP 10.1 OBLIGATORISKE SKJEMAER OG ØKONOMISKE OVERSIKTER REGNSKAPSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAPET Regnskap og budsjett 2013 Justert 2012 Art2 Regnskap budsjett Oppr budsj Regnskap 1 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 70/ Sum frie disponible inntekter Sum Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre finans.utg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Sum Til dekn. av tidl. regn.messig merforb Til ubundne avsetninger 54, Til bundne avsetninger Brukav tidl. års regn.messig merforb Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Sum Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift(fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforb

108 REGNSKAPSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET Regnskap og budsjett Justert Til fordeling drift (fra regnskapsjettskjema 1A) Regnskap budsjett Oppr budsj Regnskap Fordelt slik iht kommunestyrets vedtak: Funksjon 100 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Årets premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Diverse fellesutgifter Interne serviceenheter Førskole Grunnskole Styrket tilbud til førsk.barn Voksenopplæring Spesialskoler Skolefritidstilbud Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Foreb. - skole- og helsest.tj Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering eldre og funk.hem Diagnose, behandling, rehab Råd, veiledn.og sos.foreb.arb Tilb. til pers. med rusprobl Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor fam Pleie, omsorg, hjelp i inst Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet M edfinansiering somatiske tjenester Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bist. etabl./oppr.h. egen bol Tjenester utenfor ord. Komm. Ansvarsområde Interkommunale samarbeider Plansaksbehandling Bygge-, delings- og seksjoneringssaker Kart og oppmåling Boligb. og fysiske bom.tiltak Kommunal næringsvirksomhet Tilrettel.og bist.for næringsl

109 REGNSKAPSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET Regnskap og budsjett Justert Til fordeling drift (fra regnskapsjettskjema 1A) Regnskap budsjett Oppr budsj Regnskap Fordelt slik iht kommunestyrets vedtak: 329 Landbruksforv. og -næringsutvikling Samferdselsbedrifter/transporttiltak Kommunale veier Komm.veger, nyanl.,drift,vedlh Komm.veger, miljø- og trafikks Rekreasjon i tettsted Foreb. brann og andre ulykker Beredsk.mot branner/andre ulyk Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsaml. avløpsvann Tømming slamavsk., septikt. ol Naturforvaltning og friluftsl Kulturminnevern Bibliotek M useer Kunstformidling Idrett og tilskudd andres idr.anlegg Komm. idr.bygg og idr.anlegg Musikk og kulturskoler Andre kulturakt., tilsk andres kultur/idr.bygg Kommunale kulturbygg Den norske kirke Andre relgiøse formål Kirkegårder/gravlunder/krem Skatt på inntekt og formue Stat.ram.tilsk.+øvr.gen.statil Gen.statstilskudd vedr.flykt M otpost avskrivninger Renter/utbytte og lån Interne finansieringstrans Årets regnsk.m. mer-/mindrefor Sum skjema 1B Overskudd Skjema 1A Renter utbytte lån Skjema 1A Skatt Skjema 1A

110 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Regnskap Justert 2012 budsjett Oppr budsj Regnskap 3 Brukerbetalinger 600: Andre salgs og leieinntekter 620: Overføringer med krav til motytelse 700: Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer 830:850,880: Inntekts og formuesskatt Eiendomsskatt 874, Andre direkte og indirekte skatter 0 12 Sum driftsinntekter Lønnsutgifter 010:080,089,160: Sosiale utgifter 090: :285 Regnskap og budsjett Kjøp varer/tjen som inngår i komm tj prod160: Kjøp tjen som erstatter komm tjenesteprod 300: Overføringer 400: Avskrivninger Fordelte utgifter 690, 290, Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte 900: M ottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner M otpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidl års regnskapsm mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt dekn tidl års regnskapsm merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

111 REGNSKAPSSKJEMA 2A - INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap og budsjett 2013 Justert 2012 Art 2 Regnskap budsjett Oppr budsj Regnskap 1 Investeringer i anleggsmidler 01-50,69, Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer 81, M ottatte avdrag på utlån og refusjoner 70-77, Andre inntekter 60-65, Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

112 Regnskap og budsjett Justert REGNSKAPSSKJEMA 2 B INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap budsjett Oppr budsj Regnskap Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 2A) Fordelt slik (pr prosjekt): Bygg- og eiendommer 001 Harestua sk/eventyrskogen Los, varmeanlegg Harestua barnehage, uteare Lunner barnesko,.oppgrader Lunner barneskole, utv oppgrad LOS, ventilasjon LOS, avd.kjøkken og skyllerom Nøkkelsystem LOS Kjøkken Eventyrskogen Eventyrskogen bhg, utvidelse Akutte tiltak Grua skole Lekeareal Harestua skole Roa barnehage, utbygging LOS, teknisk oppgradering/carport Brannsikring iht pålegg El-tiltak iht pålegg Hadeland vdg skole, kjøp LUS, tiltak og utbedringer Frøystad, tiltak utbedring/etterbruk Harestua, etablering idr hall inkl kultur i gml gymsal Grua skole, oppgradering Harestua bhg, nytt ventilasjonsanlegg M almgruben bhg, vognskur LOS, utbedring av heis/oppgradering Harestua skole, utbedring av gml heis og etablering ny heis Kjøp/salg av eiendommer Omsorgs- og barneboliger, Skolevegen Harestua Eventyrskogen barnehage - Takoverbygg Brannsikring iht pålegg Kjøp av grunn sagparken Boliger ved Frøystad Prosjektering tiltak TT og FO Investeringer Samhandlingsreformen Dagsenter Lunner Psykiatri LUB, utvidelse av trinn samt SFO Ringesystem ved LOS Modulbygg Kalvsjø bhg M odulbygg Eventyrskogen bhg Roa bhg, oppgradering

113 REGNSKAPSSKJEMA 2 B INVESTERINGSREGNSKAPET Fordelt slik (pr prosjekt): Regnskap Regnskap og budsjett 2013 Justert Årsmelding budsjett Oppr budsj Regnskap IKT Visma Enterprise Geovekstavtale LOS, trådløst nettverk IKT-investering ESA 8.0 oppgradering IKT-investering IKT-investering Maskiner, utstyr og inventar Roa vg skole,møbler vestibyle E&I maskiner/utstyr renhold LOS, maskiner og utstyr Interkommunal legevakt Trygghetsalarmer E&I maskiner/utstyr Brannbil LK andel Veger Gangveg Kalvsjø/M elbykrysset Vegbelysn, oppgrad Ny kommunal veg, Harestua Sagtomta - utbyggingsavtale Gatelys Kulvert iht vanndirektiv Omlegging Elvefaret Trafikksikkerhetsplan Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltak fondsfinansiert Trafikksikkerhetstiltak Vann- og avløpsplan Ledningsanlegg Grua/Harestua Desinfeksjon interkommunalt vannverk Utvidelse/oppgradering Harestua RA Tilknytning vann Bjørgeseter-Skipperud-Fjellhammer Tilknytning avløp Bjørgeseter-Skipperud-Fjellhammer Grindvold renseanlegg, rehab/oppgradering Volla renseanlegg, funksjonstilpasning E&I delfinansiering maskiner og utstyr V/A beredskapsbil/vaktbil Frakobling og nedlegging av Grua RA E&I delfinansiering maskiner og utstyr Tilbygg Grøa vannverk

114 Regnskap og budsjett REGNSKAPSSKJEMA 2 B INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Justert budsjett Oppr budsj Regnskap Fordelt slik (pr prosjekt): Idretts- og friluftslivsplan Kunstgress Harestua Kunstgress Frøystad Kirken Brannsikring kirkene SUM

115 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Regnskap Justert Årsmelding budsjett Oppr budsj Regnskap 3 Salg av driftsmidler og fast eiendom 660: Andre salgsinntekter 600: Overføringer med krav til motytelse 700: Statlige overføringer 800: Andre overføringer 830: Renteinntekter og utbytte 900: Sum inntekter Lønnsutgifter 010:080,160: Sosiale utgifter 090: Kjøp varer/tjen som inngår i komm tj prod 100:285,160: Kjøp tjen som erstatter komm tjenesteprod 300: Overføringer 400: Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter 690, 290, Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Regnskap og budsjett Bruk av lån M ottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

116 LUNNER KOMMUNE DRIFTSREGNSKAP B DRIFTSREGNSKAP Note Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige tilskudd Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter 0 0 SUM DRIFTSINNTEKTER Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter 7, Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER Brutto driftsresultat Finansinntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessige overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond 12, Bruk av likviditetsreserven SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond 12, Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER Ikke disponert nto. regnskapsm. mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk

117 LUNNER KOMMUNE INVESTERINGSREGNSKAP Årsmelding 2013 C INVESTERINGSREGNSKAPET Note Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter - - Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer - - Renteinntekter, utbytte og eieruttak - - SUM INNTEKTER Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter - - Fordelte utgifter - - SUM UTGIFTER 10, Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket (regnsk.m. underskudd) Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANS- OG FINANSIERINGSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler - - Bruk av tidligere års udisponert (regnskapsm. mindreforbr.) - - Overføring fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven - - SUM FINANSIERING Udisponert ( regnskapsmessig mindreforbruk) 18-0 Udekket (regnskapsmessig merforbruk)

118 LUNNER KOMMUNE BALANSE Årsmelding 2013 D BALANSEN Note Eiendeler Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler 19, Pensjonsmidler SUM ANLEGGSMIDLER Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse/bank/post SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER Egenkapital og Gjeld Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 14 ( ) ( ) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 14 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto SUM EGENKAPITAL Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån SUM LANGSIKTIG GJELD Kortsiktig gjeld Kassekreditt - - Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Memoriakonti Memoriakonto - - Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene ( ) ( ) 118

119 10.2 NOTER TIL REGNSKAPET PER Note 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Kommunen følger KRS (F) nr 8 Leieavtaler. Standarden dekker regnskapsføring av leieavtaler (leasing) og klassifiseringen av denne som operasjonell eller finansiell. Operasjonelle leieavtaler føres i driftsregnskapet. Finansielle leieavtaler føres som finansiering og investering i investeringsregnskapet. Leiebeløpet fremkommer da som renter og avdrag på gjeld i driftsregnskapet. 119

120 Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Dersom grunnlaget for nedskrivningen bortfaller reverseres nedskrivningen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet, følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Korrigering av tidligere års feil Korrigering av tidligere års feil gjennomføres i drifts-, investerings- og balanseregnskapet som vanlige transaksjoner. I den grad slik korreksjon er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens resultat eller stilling, innarbeides dette i note til regnskapet. Endring av regnskapsprinsipp Virkningen av endringer i regnskapsprinsipper regnskapsføres direkte mot egenkapitalen på egne konti for endringer i regnskapsprinsipper, som ikke kommer i konflikt med grunnleggende sammenhenger i kommuneregnskapet. Virkningen av prinsippendringen 120

121 innarbeides i inngående balanse for det aktuelle året endringen skal gjennomføres for. Øvrige oppstillinger fra tidligere år omarbeides ikke. Endring i estimater Endring i estimater inngår i regnskapet i den perioden hvor endringen gjennomføres, som vanlige transaksjoner i drifts- investerings- og balanseregnskapet. 121

122 Note 2 Organisering av kommunens virksomhet Årsmelding Administrativ organisering 2. Styringsprinsipper a. Organisasjonsformen er i utgangspunktet flat struktur med to ledernivå, der tjenestelederne med ett unntak rapporterer til kommunalsjefene. Imidlertid er det også et tredje ledernivå, førstelinjeledere (avd. ledere, fagledere). Det er knyttet stabsfunksjoner direkte til ledergruppen som består av støttefunksjoner og rådgivere innenfor ulike fagområder. Ledergruppen består av rådmann og to kommunalsjefer. 122

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver = ikke lovpålagt, L-IN = lovpålagt men uten angivelse av nivå eller omfang NB: Liste uten å ha sjekket med de tjenesteområdene Kommunedelplan Samfunnsutvikling Ressurser

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

ÅRSMELDING 2014. Skolevegen omsorgsboliger på Harestua, åpnet oktober 2014

ÅRSMELDING 2014. Skolevegen omsorgsboliger på Harestua, åpnet oktober 2014 ÅRSMELDING 2014 Skolevegen omsorgsboliger på Harestua, åpnet oktober 2014 Rådmannen, Roa 30.3.2015 Innhold Årsmelding 2014 LESEVEILEDNING... 4 1 RÅDMANNENS VURDERING AV ÅRET... 5 2 SAMFUNNSUTVIKLING...10

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Serviceerklæring. www.hadelandkulturskole.no. Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune

Serviceerklæring. www.hadelandkulturskole.no. Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune Serviceerklæring Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune Hadeland kulturskole skal gi opplæring av høy kvalitet i kunst- og kulturfag. Vårt mål er å gi elevene gode kunstneriske ferdigheter og opplevelser.

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015. Lyngstad skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015. Lyngstad skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015 Lyngstad skole og barnehage 1. Om resultatenheten Lyngstad skole og barnehage ansvar 215 Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Olaug Vang (inntil K.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

1 Kapasitet sosial og teknisk infrastruktur

1 Kapasitet sosial og teknisk infrastruktur 1 Kapasitet sosial og teknisk infrastruktur I hht. vedtatt planprogram skal det utarbeides en oversikt over hvilke konsekvenser planlagt utvikling har for sosial og teknisk infrastruktur. Det er tatt utgangspunkt

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

GOD ARBEIDSGIVERPOLITIKK I RANDABERG KOMMUNE. Politikeropplæring 16.11.15

GOD ARBEIDSGIVERPOLITIKK I RANDABERG KOMMUNE. Politikeropplæring 16.11.15 GOD ARBEIDSGIVERPOLITIKK I RANDABERG KOMMUNE Politikeropplæring 16.11.15 Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor medarbeiderne hver

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

2: Gode tjenester og godt omdømme Blant de 100 beste på kommunebarometeret

2: Gode tjenester og godt omdømme Blant de 100 beste på kommunebarometeret 1.0 Rådmannens ledelse og stab og 1.1 Fellestjenester Prioritet/mål 1: Virksomhetene holder sine budsjetter dvs Totalbudsjettet holdes Eget (Rådmannens ledelse og stab samt Fellestjenester) holdes Variasjoner

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage Årsrapport 2014 Utøy skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

SENIORPOLITISKE TILTAK I PERIODEN 1.8.2010-31.12.2012 - EVALUERING

SENIORPOLITISKE TILTAK I PERIODEN 1.8.2010-31.12.2012 - EVALUERING Arkivsaksnr.: 13/156-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen SENIORPOLITISE TILTA I PERIODEN 1.8.2010-31.12.2012 - EVALUERING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Kommunedelplan KOMMUNE- ORGANISASJONEN

Kommunedelplan KOMMUNE- ORGANISASJONEN Lunner kommune Kommunedelplan for KOMMUNE- ORGANISASJONEN 2014 2017 Foreløpig arbeidsdokument til revidert plan 10.04.2013/OLL Oppdatert versjon til Trepartsorganet sin behandling 16. mai 2013/oll Innhold

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Kim Stian Gjerdingen Bakke

Kim Stian Gjerdingen Bakke Velkommen inn! Har du lyst til å spille i band, spille klarinett, piano, trekkspill, cello, trompet eller trommer? Vil du lære å tegne og male? Eller har du mer lyst til å synge i kor, danse eller spille

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Rapportering likestilling 2010

Rapportering likestilling 2010 Rapportering likestilling 2010 Vedlegg til årsrapporten Utdanningsdirektoratet har et bevisst forhold til likestilling og arbeider aktivt med å sørge for likestilling mellom kjønn, nedsatt funksjonsevne

Detaljer

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Trepartsorganet. Med dette innkalles til møte på

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Trepartsorganet. Med dette innkalles til møte på LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Trepartsorganet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 25.04.2013 kl. 11:00-13:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den 30.09.2011.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den 30.09.2011. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den 30.09.2011. Vedtak: Visjon: Dagens visjon beholdes: Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! Beskrivelse av ønsket utvikling i Lunner

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR

BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR Arkivsaksnr.: 12/841-30 Arkivnr.: C60 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR Hjemmel: Lov om folkebibliotek

Detaljer

Serviceerklæring. www.hadeland.kulturskole.no. Gran kommune Lunner kommune

Serviceerklæring. www.hadeland.kulturskole.no. Gran kommune Lunner kommune Serviceerklæring Gran kommune Lunner kommune Hadeland kulturskole skal gi opplæring av høy kvalitet i kunst- og kulturfag. Vårt mål er å gi elevene gode kunstneriske ferdigheter og opplevelser. www.hadeland.kulturskole.no

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Arkivsaksnr.: 07/2421-46 Arkivnr.: 033 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - FLATANGER KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage»

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage» Årsrapport 2013 «Utøy skole og barnehage» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

ARBEIDSGIVER- STRATEGI

ARBEIDSGIVER- STRATEGI ARBEIDSGIVER- STRATEGI Innledning Dette dokumentet beskriver Grue kommune sin arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlaget for denne. Her synliggjøres fokusområder, mål, suksessfaktorer og handlinger som arbeidsgiver

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN -2015 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage ansvar 216 Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Skole Thomas Herstad

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2015

Handlingsplan HR-strategi 2015 Handlingsplan HR-strategi 2015 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet, Trygghet,

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING I LUNNER KOMMUNE

EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING I LUNNER KOMMUNE EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING I LUNNER KOMMUNE Arkiv 13/1634-9 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Oppdrag... 2 1.2 Mandat... 2 1.3 Politisk behandling og framdrift... 2 1.4 Arbeidsform... 3 1.5 Disposisjon...

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Kvalitetskommuneprogrammet - nærvær gir kvalitet -

Kvalitetskommuneprogrammet - nærvær gir kvalitet - Det overordnede målsetting er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet Dato: 02.04.2008

Detaljer

tirsdag 5. februar 13 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke

tirsdag 5. februar 13 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke 2 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Kultur og fritid 2 Sektorutvalg for

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø KOMMUNEDELPLAN OMSORG 2014-2017, PLANREVISJON. Hjemmel: Plan og bygningsloven

Saksbehandler: Rådgiver helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø KOMMUNEDELPLAN OMSORG 2014-2017, PLANREVISJON. Hjemmel: Plan og bygningsloven Arkivsaksnr.: 13/922-15 Arkivnr.: 140 Saksbehandler: Rådgiver helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø KOMMUNEDELPLAN OMSORG 2014-2017, PLANREVISJON Hjemmel: Plan og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. for sammenslutning av kommunene Nordre Land og Søndre Land - 03.02.16

INTENSJONSAVTALE. for sammenslutning av kommunene Nordre Land og Søndre Land - 03.02.16 INTENSJONSAVTALE for sammenslutning av kommunene Nordre Land og Søndre Land - 03.02.16 Innhold 1. Innledning... 2 2. Visjon og mål for den nye kommunen... 2 3. Kommunenavn og symboler... 3 4. Prinsipper

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Medarbeiderundersøkelsen 2013 Resultater Partssammensatt utvalg 4. mars 2014 Svarprosent 2013: 3 70 inviterete /2 47 svar 2012: 3 337 inviterete /2 369 svar 2013 69 % 2012 71 % 2011 64 % 0 10 20 30 40

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG Arkivsaksnr.: 08/2026-314 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER Intensjonsavtalen er utarbeidet av de fem kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg (5K) høsten 2015. Dokumentet er en utredning som danner grunnlag for kommunenes retningsvalg for mulig sammenslåing

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN INDERØY KOMMUNE Virksomhetsplan 2011 (- 2014) Dette er en gjennomgående mal for presentasjon av virksomhetsplaner for enhetsnivået og overliggende

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet KOMMUNEREFORMEN - kortversjon Karlsøy som egen kommune i framtida Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet April 2016 vvv Et levende øyrike Til deg som bor i Karlsøy kommune Den 22. juni skal kommunestyret

Detaljer