Forfattet i hans pensjonisttid på Hamar på slutten av og etter krigen til hans død i 1948.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forfattet i hans pensjonisttid på Hamar på slutten av og etter krigen til hans død i 1948."

Transkript

1 Prost Tycho Castbergs LIVSERINDRINGER Forord Forfattet i hans pensjonisttid på Hamar på slutten av og etter krigen til hans død i Teksten i denne utgaven er avskrift av hans håndskrevne manuskript. Rettskriving, tegnsetting og skrivefeil er forsøkt beholdt som i originalen, f.eks er noen steder å benyttet istedet for og, både kappelan og kapelan, hage og have, kjerlighet og kjærlighet blir brukt. Tegnsettingen er på noen steder, rent unntaksvis, korrigert for å hindre misforståelser og lesevansker. Håndskriften er i sin alminnelighet tydelig, enkelte ord er det likevel usikkerhet i tydingen av, de er merket med (?). Forklaringer er satt inn med liten skrift. Sidehenvisningene ved begynnelsen av enkelte avsnitt refererer seg til tilsvarende side i originalmanuskriptet. Avskriften er utført av Kaare Støren Castberg, prost Tycho Castbergs sønnesønn, i Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 1

2 Kapitel I. Barndomserindringer Fjerde mai 1872 blev jeg født i den gule villa på Gløshaugplatået like til høyre for den nuværende tekniske høyskole, og det som et meget ynkelig væsen adskillige uker for tidlig, og som det synes meget uskikket for dette vanskelige liv. Dette kan jeg jo ikke erindre. Men jeg erindrer at min mor ofte fortalte at jeg var så ynkelig at jeg godt kunde legges i en større cigarkasse. Man skal således ikke innfinde seg på kongeball før sin fødsel. I familien ble det nemlig fortalt at da Kong Oscar II kom til sin kroning i Trondhem, ble det avholdt kongeball, og fristelsen ble for stor for den unge offisersfrue, så hun gik med den følge at jeg kom meget ynkelig til verden. Hvorom allting er så var jeg så svak at min mor nogen uker efter min fødsel fandt å måtte hjemmedøpe meg. Min far var bortreiset. Strinda sogneprest, senere stiftsprost og stortingspresident Essendrop blev tilkaldt. Han bodde jo tvers over dalen på Berg prestegård, så vegen var ikke lang. Alt var bragt i orden, dåpsvand og håndklæ. Den hellige handling begyndte og presten spurte: Hva skal barnet hete? Tablå! Under forberedelsen var det spørsmål glemt. Nu var det tilfeldigvis min fars fødselsdag. I øyeblikkets erindring herom svarte hun etter en kort betenking: Tycho. Således vilde skjæbnen at det skulle være mit navn for livet istedenfor det som rettelig skulle ha vært mit, og som min yngre bror siden fikk: Aage. Fars eldste sønn, min halvbror, hadde fått farfars navn Christopher; så burde jeg, den eldste i min fars 3die ekteskap, fått morfars navn Aage Finne Schjøt Stabell. (Side 7) Men navnet skjemmer jo ingen, og jeg har vært godt fornøyet med mitt døpenavn. Så levde jeg da over den første vanskelige alder, og om jeg hadde livsgnist i meg til å opta livskampen, det får det som kommer vise. Ofte er jeg blit spurt: Hvorfra er De? Og likeså ofte har jeg svart Ingen steds fra. Jeg har intet egentlig hjemsted. Jeg hører til fanteslekten, for min far som ved siden av å være offiser også var vegingeniør, flyttet i min barndom, som også før den tid. rundt omkring i Tøndelagsbygder eftersom veganleggene ble flyttet fra sted til sted. Jeg vet således at min far har ledet vegarbeidet over Verdalsfjellet til svenskegrendsen, og bodde da i Verdal, hvor han mistet sin første hustru, Hella f. Krefting. Hun ligger begravet på Stiklestad kirkegård. Så bodde han som enkemann nogen tid i Levanger by, hvor hans mor og to søstre bodde hos han, stelte hans hjem og passet de efterladte 5 barn av første ekteskap. Så flytttet han til Trondhjem, hvor han blev gift for annen gang med Amalie Stabell, boende på sin eiendomsgård, Bronestad (?) i Strinda. Med sin annen hustru og hendes 5 stedbarn bodde han, vet jeg på Sliper gård i Rennebu og på Presthus i Soknedal. Fru Amalie var kjendt som en av Trondhjems vakreste damer. Som ung ble hun presentert for Kong Karl 15de, da han var der i anledning sin kroning 1859 i Trondhjems domkirke. Da skulde hun ha vakt kongens oppmerksomhet, da hun som svar på hans kompliment for hendes skjønhet svarte: Dine buskede bryn betegner at du hast mot, din lodne barm at du est god. Da kongen så steg ned i barkassen ved Ravnkloa for å reise ommbord på et krigsskib som skulde føre han sydover, og folkemengden stod omkring for å si ham farvel, så får han øye på frk. Stabell, springer så opp fra båten, opp den lange landgangstrapp og ryster hendes hender til et hjertelig farvell, mens mengden festet sine forbausete blikk på den dame som var blit gjenstand for en sådan kongelig oppmerksomhet. Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 2

3 (Side 9) Fars 2den hustru døde etter 4 års ekteskap, hvorpå han ektet sin 3die hustru, den forrige hustrus søster, Elise f. Stabell, som blev min og mine 7 søskendes mor. Far fortsatte fremdeles sine flytninger. To år etter min fødsel på Gløshaugen bodde han på Lademoen ved Trondhjem i en villa med navnet Wangbers minde, hvor min bror Aage ble født i Ret etter var familien flyttet til Buvik, hvor et nytt veganlegg var påbegyndt. Vi bodde på gården Saltnes hvor min søster Sophie blev født i Der opplevet jeg noget som nok gjorde et sterkt inntrykk på os barn. Jeg har ingen personlig erindring om det, men jeg kan erindre at vi flere år etter sang på selvlaget monoton melodi: På Saltnes så vi Bjørner, på Saltnes så vi bjørner. For første gang så vi hvad vi flere gange senere fikk se: en dansebjørn, en oppvisning av en temmet bjørn som i våre dage helt er gått ut av de vanlige, stadige tilbakevendende folkeforlystelser. Hver vinter kom bjørnetrekkeren med sin lirekasse på ryggen og dansebjørnen med mundkurv om snuten i bånd. Bjørnen kom gående på fire etter mannen som en hund. På hvert gårdstun gjentok det samme seg. Mannen dreiet på lirekassen, som spilte en eller annen marsj eller dans. Bjørnen reiste seg på to, tok en tilkastet stok, som den med begge labber holdt bak nakken, og tok til å danse rundt til musikkens toner. Det var en fryd for barna og de voksne med, som samlet seg interessert, men på ærbødig avstand. Moro var det når bjørnen tok tilkastede brødskorper eller nøtter i luften med munden og pliret med sine små øyne på de av fryd skrattende barn. Allerede i 1876 var hjemmet flyttet til gården Krangsås i Børsa, en mils veg lenger ut i Gulosen. Der så min bror Ragnvald lyset 16/ Først fra dette sted har jeg min første lokale erindring. Jeg ser tydelig for meg de tre Krangsåsgårdene litt opp i dalsiden med vår bolig høyt opp på en bakke med utsikt nedover mot de to nedenforliggende gårder og lenger ut fjorden og den gamle byneskirke på den annen side av fjorden. Her fikk jeg også føling med landets skolevæsen for første gang. Det skulde senere bli en av mine hovedinteresser. Sør-Trøndelag flytbare amtskole ble det året flyttet til Børsa, og bestyreren blir min senere svoger, den kjendte skolemann i Aker, sogneprest i Nordstrand Ole Moe. Jeg var omkring 5 år gammel og ved velvillig imøtekommenhet fra bestyreren, som gikk på frierføtter til min 18-årige søster Hella og håndgjerningslærerinden frk Alise Setre fra Trondhjem, skulde jeg så få sitte i hendes klasse og høre på. Det var vel nu mest for å ha meg beskjeftiget, for den 5-års gutt kunde umulig tilegne seg stort av hva 17-års jenter kunde ha i sine timer. Det falt da heller ikke i min smak. En dag jeg piltet avgåde mot amtskolen, fikk jeg den syndige lyst å skulke skolen for første gang i mit liv. Men da jeg oppdaget lærerinden bak meg i det fjerne, utklekket jeg i all hast min plan. Jeg for som en pil ind i den høye byggaker, moden for høsten og trodde meg vel forvaret. Men akk, lærerindens skarpe øye hadde opdaget meg. Jeg blev hentet frem fra mitt skjul og måtte stande til rette for hjemmets strenge domstol. Dette er min første barneerindring. (Side 12) At min søster Hella, 19 år gamme ble viet i Børsa kirke til amtsskolebestyrer Moe man 25 april 1878, kan jeg ikke personlig erindre. Derimot erindrer jeg godt gården Eli hvorledes den lå høyt opp på bakken nærmere Orkedalskillet høyt over hovedvegen. Jeg erindrer to døtre Hilken (?) og Gitta Sommerschilt, som omgikkes os år efter traf jeg dem igjen i Trondhjem, knyttet til døveskolen på Gløshaugen. Den ene blev gift med en fjern slektning av meg skolebestyrer Stabell som drev internat-middelskole i Nedre Stjørdal. (Side 13) Den 22de september 1878 blev min bror Trygve født. På den tid bodde atter familien i Trondhjem. Vår leilighet var i Dahlgården, en stor 2etasjes trægård med et gårdsrum inngjerdet med et par meter høyt plankegjerde. Huset ligger den dag i dag like bak landbruksselskapets Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 3

4 utstillingsplass. Vi bodde i husets 2den etasje. Knapt et år bodde vi der og stort erindrer jeg ikke derfra. Jeg husker imidlertid at når vi skulde gå til den indre bydel, måtte vi gå på et smalt fortaug på Elgesæter bro som den gang var jernbanebro for Størenbanen, som gik over Sluppen bro og hadde sin endestasjon like ved enden av Elgesæter bro. Den nuværende katolske kirke var lokomotivstald og det mosaiske trossamfunds forsamlingslokale var Stasjonsbygningen med peronger hvor frelsesarmeen har sit lokale. (Side 14) Hva dårlig kameratskap har å bety for en gutt, det har jeg min første erindring om fra denne tid. I første etasje bodde en gut omtrent på min alder ved navn Erling. Han lærte meg urene vaner og fristet meg til ungdomssynder som gjennom et langt liv stadig måtte bekjempes og som kun mitt Guds-forhold kunde beherske. Jeg var den gang bare 6 år gammel. Sommeren 1879 var det atter å bryte op og flytte til det nye veganlegg opp gjennom Surnadalen i Nordmør. Da var alle mine halvsøskende ute av reden. Bare vi 6 helsøskende var med på flytningen med dampskib fra Trondhjem til Surnadalsøren, hvor vi blev mottatt av min onkel og tante, fars søster, distriktslæge Egers og h. Henriette. Om denne flytning kan jeg intet erindre. Derimot har jeg mange erindringer fra vårt 5-årige ophold på gården Øverland en ½ mils veg fra Øra på den annen side av Surnaelven. Jeg husker bakkene utenfor gården hvor jeg fikk min første øvelse i skiløperkunstene. Disse bakker stod i min erindring som ganske store og bratte. Hvor skuffet blev jeg ikke da jeg vel 50 år etter fikk se dem igjen. De var bare den rene barnemat. Jeg erindrer de svære lerke- og grantrær like utenfor hagegjerdet, hvor vi øvet os i klatring. Hele vegstrekningen forbi Øiagårdene forbi kirken til prestegården synes klart å stå for meg, så jeg skulde kjenne igjen hver grind og hver rodestolpe. Telefonstolper fandtes jo ikke dengang. Mine foreldre levet et ganske selskapelig liv sammen med de embedsfamiliene som bodde i bygden. Først og fremst omgikkes de jo søster og svoger, distriktslege Egers, som bodde på Øra, et litet strandsted med en lang gate mot en rekke hus på begge sider like ved utløpet av Surnaelven. Min onkel bodde i en vakker villa med have nedover mot fjorden. Min tante elsket blomster og jeg erindrer spesielt hendes utsøkte utvalg av vakre aurikler, som kantet de runde bedd med gange omkring bestrødd med rød garvebark. Et stykke lenger ute i fjorden bodde en gammel familie Wimpelmann, som vi leilighetsvis traff i min tantes hjem. Så var det sogneprestens familie. Presten var i vår tid en Kock som senere døde som sogneprest i Bergen og endelig foged Elsters på Sommero gård på den annen side av elven like overfor prestegården. I vår tid var det endnu ikke bro på dette sted, så overfarten besørgedes av en fergemann. Foged Elster hadde to vakre døtre, hvorav den yngste, Ragna, senere blev prestefrue på Strinda, hvor jeg traf hende igjen som den residerende kapellans, Briand Smiths hustru, da jeg i 1911 blev konstitueret sogneprest der. (Side 16) Vi barn fikk jo som regel ikke adgang til å delta i de voksnes selskapelige liv; vi måtte jo gå tidlig til sengs. Men av og til blev min bror Aage og jeg brukt som skysskarer for å kjøre min onkel og tante den halve mils vei gjennom den dystre Sylteskog over den lange bro over elvemundingen og ned til deres hjem på Øra. Da var det fryd for os gutter. I embeds medfør hadde far hest og hadde trille foruten den nødvendige kariol. Hesten hadde kost og losji hos gårdbrukeren, som den gang kaldte seg Øverland, men som senere da han hadde kjøpt den store gård Gjølme ved Orklas utløp i Trondhjemsfjorden, gik under navnet Morten Gjølme. Som regel under sådanne leieforhold var det divergerende meninger om hva en hest bør ha efter kontrakten. Vi fandt jo snart ut at Gråen en droplet halvblods nordfjording, fik et minimum av sin havrerasjon. Så måtte vi jo bøte på rasjonen i al hemmelighet. Jeg husker at min halvbror Johannes, dengang ca 19 år gammel, på et feriebesøk en Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 4

5 gang skulde agere hemmelig stallkar, at han ble grepet på fersk gjerning, blev skysset ut av stallen med de ord: Kjem du at ein gong te, ska æ slå nasbrillan tå de! Det blev etterpå et stående trudselsord blandt os gutter. (Side 18) En gang min onkel og tante var på besøk hos os, blåste det op en kraftig storm så far fandt ut at vi måtte kjøre dem hjem i vår trille. Aage og jeg fikk den ære å få skysse. Vi kom velholdne frem til Øra med vår dyre last. Men på tilbakevegen øket stormen til orkan, og vi to skyssgutter trodde ikke vi skulde komme helskinnet hjem. En gang tok en vindbyge trillen med os to oppi og kastet den ut i veggrøften. Men vi kom da hjem, fikk hesten på stallen og satte trillen på sin plass under kornlåven, som etter skikk og bruk stod på stolper. Orkanen var forferdelig hele natten, så det blev nok ikke stor søvn i bygden den natten. Da vi i grålysningen kom ut, fandt vi låven blåst overende og trillen og annen kjøreredskap var klappet flat som pannekake. (Side 19) Bygden var ofte hjemsøkt av storm og uvær. Jeg erindrer en annen gang vi to brødre var på hjemtur fra Øra efter å ha gjort innkjøp for mor. Vi var gående og kommet til nevnte Sylteskog. Da bryter det løs et tordenvær av den annen verden. Lynene blinket over hele himmelen og tordenen braket som om det var dommedag, og regnet pøste ned i bøttevis. Sammen med andre vegfarende søkte vi ly i en tom løe i utkanten av skogene. Vi skalv av redsel og trodde at vår sidste time var kommet. Uværet varte en times tid, trakk opp over dalen, og vi kom også denne gang helskinnet hjem. Om sommeren og i juleferien kom det under tiden slekt og andre på besøk. Jeg erindrer særlig et julebesøk av min eldre fetter adjunkt Ragnvald Munch og hans forlovede Anna Dahl. Hun var av den hypermoderne kvindetype, sminket, pudret, kortklippet hår og pannelugg, den første jeg hadde sett av den type. Hun gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Men så gode venner vi blev. Hun var spirituell og musikalsk, et godt hjerte og barnekjær. Vi hang om hende den hele dag. Jeg fikk senere anledning til å bo hos de to, da de etter sitt bryllup hadde sit hjem i Trondhjem, hvor han var ansat som lærer ved katedralskolen. Hun blev senere forfatterinde og som sådan bodde hun efter å være skilt fra min fetter, i Oslo, hvor jeg besøkte hende i 1920-årene, såvidt jeg erindrer. Et annet besøk husker jeg. På den annen side av Knykenkjølen, i det yndige Kvande ved Stangviksfjorden, bodde en gammel officerskamerat av far, kaptein Borchrevink. Han kom en gang kjørende over kjølen på besøk, og hadde med seg en pleiesønn, litt eldre enn meg. Det var nok en vidløftig krabat. Under vår lek ute i det fri foreslo han at vi skulde brende bål av nogen halm som lå i haug under låvebrua. Vi så gjorde og det lyste herlig opp. Heldigvis blev det opdaget av folk inne. De kom forskrekket ut og fikk slukket i tide før hele bygningen gikk opp i lue. Det blev naturligvis rapportert til den strenge kaptain, gutten som den eldste av os fik ansvaret og fikk en herlig omgang juling. Nogen tid etter blev besøket gjengjeldt, men jeg kan ikke erindre at nogen annen end far og jeg var med på den tur, og kan heller ikke erindre noget annet fra dette besøk end et sterkt inntrykk av et gammeldags patrisierhjem og en usendvanlig yndig natur og en yppig vegetasjon og blomstrende frukttrær. I denne tid fikk jeg min første sætertur. Folkene på gården skulde dra til sæters med buskap og alt tilbehør på kløvede hester. Jeg fikk den glæde å følge med gårdsfolket. Jeg erindrer at vi drog utover forbi Gløsumgårdene og så over fjeldovergang og inn i en fjelddal som hette Vassdalen, men merkelig nok kan jeg ikke erindre mer fra den tur. Det var antagelig i mit 8de år. Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 5

6 (Side 22) Som før fortalt bodde min onkel og tante (Ægers) ikke langt fra os. De hadde fem barn, og en skulde tro at vi stadig søkte selskap med fetterne og kusinene der. Men disse var som alle mine fettere og kusiner på farssiden, Fleischers, Munchs og Egers, adskillig eldre end os barn av fars annet kull. Min eldste halvbror (Christoffer) var på denne tid 25 år og min eldste fetter 28 år. Min yngste fetter, som var den eneste som endnu var hjemme i Surnadalen, var 14 år, og en 14-åring har ikke større interesser felles med 8-åring. Våre lekekamerater i Surnadalen innskrenket seg til prestebarna som var omtrent på vår alder og som bodde ikke langt borte. Theodor Koch og hans lit yngre søster Signe blev våre trofaste venner, som jeg hadde forbindelse med like op til studenterdagene. Men om somrene manglet det ikke på lekekamerater. Surnadalen ligger nemlig ikke langt fra Khristiansund, N. med daglig dampskipsforbindelse. Hver sommer kom velstående landliggere og slog seg ned på gårdene omkring. To søte småpiker kan jeg erindre fra denne tid. Sigrid Randers, som skal være gift og bo i Molde, og Gunhild Flyum, som ble prestekone, og som jeg i 1924 var gjest hos på hendes prestegård i Skogn. Sammen med prestebarna og disse to hadde vi megen moro. Jeg kan huske at vi i et stort sandtak innredet kirke og forrettet brudevigsel. Sigrid og jeg var brud og brudgom og Gunhild var prest. Det var den første kvinnelige prest jeg traf i mit liv. I Amerika hørte jeg jo tale om flere. (Side 24) Om vi på barnlig vis hadde våre gleder i de årene vi bodde i Surnadalen, var dog disse årene fulle av død og sorg som gjorde et dypt inntrykk på meg og la grundlaget for min religiøse utvikling. I 1880 den 17de juli blev den 6 av min mors barn født; han blev kaldt Arne. Omtrent på den tid kom min halvbror Axel, den gang 24 år gammel, syk hjem fra Skotland, hvor han i den lille havneby Aberdeen hadde vært ansatt i min fars venn, senere lord Salvesens forretning. Han hadde fått et stenkast på baksiden av hånden. Dette sår vilde ikke gro, det satte seg til blodforgiftning, som litt etter litt bredte seg over hele legemet. Han lå tilsengs fra han kom hjem og led meget. Der dannet seg verksvulster på det ene sted etter det annet på hans legeme. Disse måtte så dreneres med flere tommer lange gummislanger. Det blev min oppgave å sitte ved hans seng og underholde ham og hjelpe til med bytte av sårforbindingene. Ut på høsten 1881 gikk det en ondartet meslingepidemi. Den lille etårige Arne blev angrepet og døde 13de oktober, nogen måneder efterat min neste bror Thoralf var født 15 august 81. Den 29 november døde så Axel. Omtrent samtidig blev også den 3 ½ år gamle Trygve angrepet av meslingene og døde 26de januar Alle tre blev begravet på Øye kirkegår i Surnadal. Samme års høst, 18 oktober 1882, blev min yngste (den 8de) av os, Halvdan født, men døde allerede den 11 november og blev begravet på samme sted som de tre andre. Men i februar 1884 blev den femte grav føyet til de andre. Min yngste halvbror Carl, 22 år gammel var ansat i Jacob Larsens store forretning i Trondhjem. Han var ualmindelig vakker, gikk for å være en av byens vakreste menn; han hadde mange venner og levet, eft rsom jeg forsto, et nokså sterkt ungdomsliv. Han blev angrepet av ryggmargstæring og døde under store smerter. Jeg husker det kom telegram hjem om at situasjonen var håpløs. Mor og far rustet seg straks til reisen og kom såvidt frem til å si ham farvel. En vinterdag i slutten av februar 1884 kom en slæde med hans båre til gårds, og så blev han jordet ved siden av de fire andre. Så hadde vi på knappe 2 ½ år opplevet 5 dødsfall og begravelser. (Side 26) De mange dødsleier, begravelsestalene og de åpne, kolde graver bragte meg like in i livets alvor, de religiøse spørsmål og ansvaret til den hellige Gud. Da jeg ved den tid hadde fulgt min mor på oppbyggelser, hvor vekkelsespredikanter etter datidens manér skremte med helvede og evig fortapelse, kom jeg ind i min første alvorlige, religiøse krise. Jeg følte meg helt ulykkelig, kjendte meg som en stor synder for Gud og fikk ikke fred i min sjæl. En nat jeg lå våken og grublet, blev jeg pludselig overveldet av stor angst. Jeg syntes at jeg var i helvede og var evig fortapt. Jeg begyndte å Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 6

7 storhulke og ropte på Jesus at han måtte hjelpe meg. Min gråt og bønner vekket min mor i sideværelset. Hun kom ind til meg, bad med meg og minnet meg om Guds nåde for Jesu skyld. Lidt efter lidt faldt jeg til ro og besluttet meg til å bli en Jesu disippel og leve mit liv som et Guds barn. Jeg var da ca. 12 år. Jeg er min mor evig taknemmelig fordi hun ledet meg frem til fred i min første religiøse krise. Hun vilde opriktig være en kristen, hørte gjerne Guds ord og brukte å holde aftenandagt for os barn. Men det var ikke lett for hende å være sit forset tro, for hun hadde et hårdt og stridbard sind, som lett kom frem i hendes behandling av os barn. Hun mente det vel med os og vilde jo oppdra os til skikkelig mennesker. Men det skulde ske ad lovens og tuktens veg. Straffecenene hos os var både mange og dramatiske. Det vakte endog forargelse hos våre vertsfolk, hvorleds hun behandlet den 4 5 årige Ragnvald, som også for sin del hadde et meget stridig og opsetselig gemyt som ikke var tilsinds å bøye seg for overmakten. Det begyndte en dag å gå rykter om dette forhold ute i bygden. Men hendes opriktige ønske om å være en god og kristen mor for os kan ikke dras i tvil. Det var den gamle opdragermetode som hun ikke kunde befri seg fra. (Side 28) Jeg var altså 7 år gammel da jeg kom til Surnadalen. Det blev for alvor spørsmål om å skaffe meg den nødvendige skolegang. Etter den tids aristokratiske tankegang kunde det ikke være tale om å sende meg som officersbarn til bygdens folkeskole og la meg gå sammen med bygdebarna. Altså måtte det skaffes privat undervisniing, og dermed begyndte en 6 års periode med private guvernanter og huslærere. Min første lærerinde var Gyda Bye, datter av en tidligere skibskaptein, som bodde i en villa like i nærheten av os. Hun var på min mors alder og blev hendes veninde for livet. Hun læste med meg det første året og lærte meg de første grundleggende kunnskaper. Nogen år senere reiste hun til Trondhjem og hadde i flere år kontorpost i Spørchs mineralvandfabrik. Som litt eldre kvinde giftet hun seg med sogneprest Toft i Leksvik. Da mannen døde i 192? Blev jeg tilkaldt for å forrette ved hans begravelse. Enken flyttet så til Trondhjem, hvor vi omgikkes som gode venner indtil hendes død. Jeg forrettet også ved hendes båre, før den blev sendt over fjorden til Leksvik for å stedes til hvile ved sin mands side. Min neste lærerinde var Sigrid Undseth av den kjendte Trondhjemsfamilie, hvorfra den bekjendte forfatterinde Sigrid Undseth nedstammer. Min Sigrud Undseth bodde hos os som guvernante. Såvidt jeg husker var hun et søtt og elskelig væsen. Det skadet henne ikke det mindste i vårt omdømme at hun haltet sterkt. Hun kom senere til Danmark, hvor hun blev gift med en hr Gyth. Den kjendte forfatterindes mor skal være født Gyth. Den tredie og sidste guvernante het Pauline Bjørnstad. Hende var vi ikke særlig begeistet for, hendes væesen var myndigt og litt kantet, men hun var nok en flink lærerinde å dømme efter hendes kariere. Hun endte som en av de førse kvindelige bestyrere ved en av Oslos folkeskoler. Jeg har en gang truffet hende som sådan i Oslo. Hun bodde hos os skoleåret 1883/84 og flyttet med os på vinterføre fra Surendalen til Rindal i Da var veganlegget kommet så langt opp i Rindalen at det var mere praktisk å bo der. (Side 30) Vi bodde oppe på Rindalssletten ikke langt fra prestegården. Hvor presten Daae bodde. Med denne prestefamile hadde mine foreldre meget omgang. Mens vi bodde der fikk min bror og jeg atter betrodd å kjøre etter varer de 4 mile lange veg til Surndalsøren. Selv om det ikke var hverken biler eller busser som kunde skremme hesten, var det dog, syntes vi, lite av et karstykke å gjøre denne reisen alene for to gutter 13 og 11 år gamle. Mens vi var i Rindal fikk vi får første huslærer. Vi var nu blit så store at far nok syntes at det måtte mandskraft til å styre os. Frk. Bjørnstad reiste ved skoleårets slut sommeren 1885 og student Nils Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 7

8 Kaurin kom så om høsten. Foruten de fag lærerindene hadde undervist i skulde jeg nu begynde på tysk og senere latin for å føre frem til middelskoleeksamen. (Side 31) Student Kaurin var en underlig skue. Jeg kan ikke erindre noget fra hans undervisning, men de viser han lærte os sitter endnu fast i minnet bedre end katekismen. Et par av dem må jeg nevne, fordi de viser i hvilken retning undervisningen gikk. Nils Kaurin den vene guten, kysset jomfrua mit på truten. Han kysset en gang, han kysset to, og lel var jomfrua like go. Og denne visa har ingen ende, for hu kom flyande tu ei renne, og denne visa har gjort seg sjøl for hu kom rennande på ei fjøl. Og så ikke å forglemme den lange regla: Kjerringa sat seg på purka og rei, su su sumpompei (?) rei seg så til kongenes gård, su su osv. Kjære min prest vil du skrifta meg, su su osv. Nei jeg kan ikke skrifta deg, su su osv. for jeg har prosten over meg, su su osv. (og så videre til prosten, bispen og paven, og tilslut fanden, som endelig kunde skrifte hende,) for jeg har ingen over meg, su su osv. Når studenten fandt undervisningen altfor kjedelig, sendte han os ut for å kjøpe de deilige og store landsens kringler til tre for 5 øre. Bakeri var nemlig like i nærheten, så det tok ikke lang tid å gå det ærinde. Så blev det holdt kalas til behagelig avveksling fra det tørre pugg. Adskillig av hans lille lønn måtte vist gå med til denne spandering. Han var en stor dyreelsker. På loftet over vårt skoleværelse, som også var studentens soveværelse, var det en mangfoldighet av mus. Han syntes synd på dem, sa han, derfor kastet han de tørre kringler vi ikke klarte å spise, op på loftet sammen med sine gamle kravesnipper, for at musene både kunde ha noget å spise og forsørge seg med. Musene trak disse saker frem og tilbake; det var en underlig sjau deroppe ved nattetid. I vår fritid lekte vi med bygdens barn fra nabolaget. Mest var det leke gjemsel, eller som de sa spøtt kul, vi lekte. Reglen som blev brukt på Nordmøre er så eiendommelig at jeg gjengir den her: An dran drex (?), kontra fire, fem og seks. Bom bam ruter i dam, silka maka bolder i kaka, dik dom pøk. Ut av å stå, du er frå. (Side 33) Oppholdet i Rindalen blev ikke av lang varighet, knapt 1 år. Veianlegget opp gjennom Soknedalen var påbegyndt og far skulle bestyre det. Først på vinteren 1885 brøt vi opp for å dra den lange landeveg gjennom Rindalskogen, hele Meldalen og Rennebu, en veg strekning på ca 90 km. Det som kunde undværes blev solgt på auksjon, det mer verdifulle blev pakket i kasser og lesset på langslæder. Og så kjørte vi ialt 10 personer, nemlig far og mor, huslærer, 2 tjenestepiker og vi 5 barn, på 3 sluffer, og alt godset på 8 langslæder. Vi hadde iallfall ett nattekvarter i Meldalen, hvor vi en 10 års tid etter skulde ta fast opphold, videre opp gjeennom Rennebu, forbi Slipergården, hvor min far hadde bodd før min tid, den gård hvis lier, så lunt i sørheldingen opover fra elven, er kjendt for sin flora som tildels består av sjeldne planter, som ellers ikke finnes i Skandinavien. Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 8

9 (Side 34) Ferden drog så videre fra Berkåk nedover Soknedalen, til gården Presthus. Den var vel kjendt av min far og mor, for den var bebodd for 18 år siden av familien, min far med sin annen hustru, min mors søster og hendes 5 stedbarn. Da min tante stadig var syk og delvis sengeliggende av vattersott, var min mor stadig hos hende som husholderske, så også hun var vel kjendt i huset fra den tid. Men det underlige var at dette hus som lå helt isolert på den store slette høyt over elvens nivå og helt inne ved skogranden, mens selve Presthus gård og Hov gård lå ytterst på slettens rand mot elven, dette hus hadde stått ledig fra far flyttet ut til han igjen flyttet inn med en ny kone og nye 5 barn. Da huset hadde stått ledig så mange år, hadde velikeholdet vært så som så. Det var forfedelig trekfuldt, uten skikkelig grundmur under en stor del av bygningen. Jeg kan således erindre at det om vinteren blev lagt først et tykt lag med avispapir over hele gulvet, så et lag med gulvpapp og så et av mor selv vevet teppe, sydd sammen av lengder. Det blev så sprikret langs veggene. Men når det så blæste kraftig, stod det hele belegg som et seil opp fra gulvet. Bygningens beliggenhet var ideel for friluftselskende barn. Like ved skogkanten gav den frit spillerum for våre indianerlyster. Der gikk vi på jakt med pil og bue, der sat vi hundrevis av trostesnarer og gav familien mangt et måltid kramsfugl. Der moret vi os som våren med å stå tidlig opp for å se haren komme ut av skogen for å gresse på groen. Der fikk vi utløsning for vår trang til å øve vårt legeme i gymnastiske ferdigheter. En sommer fikk vi besøk av to jevnaldrende tremenninger Paul og Amalie Stabell fra Trondhjem. Paul var forturner i byens turnforening og lærte os gutter op i mange gymnastiske øveleser på svingstang, bukk og kasse, som blev rigget op på primitiv måte av os selv. Det la grundlaget for den virtuosmessige ferdighet i legemsøvelser som senere ble min stolthet, når mine boklige ferdigheter bare bragte meg skam. (Side 36) Min skolegang blev altså fortsatt ved hjelp av den huslærer som fulgte med os fra Rindalen. Min far hadde avertert efter en troende student, og på det avertissementet hadde student Kaurin meldt seg. Men mine foreldre fik nok snart en anelse om at det stod ikke så rart til med troen. På Hov gård bodde en storbonde, Ole Hov, som var mere end almindelig opplyst og belæst. Han abonnerte også på Christoffer Bruns tidsskrift For frisindet kristendom. Stor var mors forskrekkellse, da dette tidsskrift blev fundet på bordet i vårt skoleværelse. For å læse det og hylde dets anskuelser var jo jevngodt med fritenkeri og hedenskap for den indremisjonske, pietistiske retning som min mor var grepet av. Men de skulde få sterkere beviser for studentens fritenkeri. Han skulde tilbringe julen hos os, og julaften var han så anmodet om å dela i vår tradisjonelle juleandagt og eftermiddagste. Stunden kom, men studenten kom ikke, og han var ingensteds å finne. Sent på kvelden blev det bragt in et brev fra ham gjennom bud fra nabogården. I dette foteller han helt ærlig at han ikke lenger holdt ut å være tilstede ved våre daglige husandakter eller og tilbringe julehøytiden sammen med os, for han måtte bekjenne at han ikke var troende som avertissementet forlangte, men han var fritenker. Han var, skrev han, reist til Støren jernbanestasjon og derfra hjem, og han kunde ikke komme tilbake. Vi så ham ikke mere og jeg vet heller ikke hvor det senere er blit av ham. Side 39) Efter jul fik vi så en ny lærer, student Amneus (?) fra Røros. Såvidt jeg erindrer var han hos os bare et halvt år skoleåret ut, men i denne korte tid vandt han mit hjerte og fortrolighet. I påskeferien fikk jeg følge han hjem til Røros, hvor jeg tilbragte otte hyggelige dage i det gamle hjem, hvor moren som var enke efter en bokhandler i byen, holdt hjem for sin sønn og to eldre døtre som betyrte bokhandelen. Gjennom dem kom jeg til det rike oprinnelige svenske patricierhjem Engzelius og sogneprest Thaulow, hvis datter på min alder jeg var meget sammen med de dagene. Særlig husker jeg kjøreturen med hunde ut til presteembedets landsted, det kjendte og av alle stedets Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 9

10 sogneprester skattede sommersted Påsken. Amneus (?) blev en dyktig jurist og døde i høy alder som chef for Oslo folkeregister. (Side 40) Fra neste års skoleårs begyndelse fikk vi så en ny huslærer Christen L. Dahler fra Eidsvold. Han var en original, en svermer og dikter. Han gikk de stjernelyse aftener med løftet hode og ristet sit store hode med den svære manken frem og tilbake som i drømme. Han skrev og skrev vers på vers, deklamerte dem også for os som intet forstod av det hele. Undervisningen tok han vist alvorlig nok efter de avstraffelser å dømme han fandt seg beføyet til å benytte seg av. Som regel var han og jeg gode venner, men min bror Aage, en stor og sterk plugg, var han stadig i klammeri med, og lot sin hissighet gå ut over. En gang min bror skulde avstraffes, tok han igjen, og det blev et ordentlig basketak. Dahler lempet min bror ut på gangen for der ordentlig å knuse hans motstand. Ute på gangen stod en bøtte fuld av vand. Aage griper i den og velter den; vandet flyter utover gulvet som han ligger på, og nedover trappen. Dahler snubler i et eller annet og faller på kne ned i vanddammen gutten velter seg i. Min søster Sophie, 2 år yngre, blir rasende over behandlingen, griper en jernlineal og bearbeider sin lærers rygg av alle krefter. Hvorledes kampen endte, hvem som gikk av med seieren, kan jeg ikke erindre. Men at den kamp betok den hissige mand hans kamplyst er sikkert nok. En gang blev han også rasende på meg og gav meg en ørefik som gjorde meg døv på det ene øre. Far reiste inn til Trondhjem med meg for å søke læge. Det viste seg at det var hull på trommehinden. Den grodde snart igjen og jeg og læreren var igjen snart gode venner. Men hendelsen gjorde at far forbød læreren på det strengeste å legge hånd på os. Følgen blev at gjorde vi noget galt, læste vi våre lekser dårlig, rapporterte han straks til min mor. Når så far kom hjem omtrent hver fjortende dag fra sine lange reiser til de forskjellige veganlegg han kontrollerte, så blev disse forbrydelser sammen med de forgåelser som også mor hadde i minne, fremlagt for ham som et langt synderegister, og så kom avstraffelsen, som hadde navnet svolk (?). Tvundet taug, et hoppetaug som regel, blev brukt på vår kjøttfulle del. Den ene efter den annen av os kom inn på kontoret etter tur. Skrek vi, ble vi spurt: Å vil du ha mere svolk? og så fikk vi en omgang til. Det var en rent militær opdragelsesmetode. Men på den måte blev det sidste verre enn det første. Jeg erindrer at vi to eldste en vårdag forhandlet med hverandre om å flykte fra hele greia. Muligens var det under innnflytelse av Flukten til Amerika. Vår sorg blev iallefall også druknet på bunden av sagosuppen. Disse intermessoer blev jo snart glemt og det regelmessige skolearbeide gikk sin gang. Ja min lærer gav meg nok også ros for min oppførsel og min læsning. Jeg har nemlig fra denne tid en bok Gullivers reise til Lilleput, illustreret og i stort format. Utenpå permen står skrevet: For flid og lydighet fra Papa. Denne bok bør gå i arv til det barnebarn som av sin far kan få den samme atest. (Side 43) Da skoleåret 1886/87 var til ende, skulde jeg forsøke meg op til middelskoleksamen. Min far spurte min lærer om han mente jeg kunde klare å ta eksamen. Ja, svarte han, Tycho er så flink, at han sikkert vil kunne stå. I tillid til denne forsikring reiste jeg så inn til Trondhjem og gikk opp ved katadralskolen med det resultat at jeg strøk i to fag, tysk og matematikk! Demed ble det ogå slut på huslærerundervisningen. Student Dahler reiste fra os og blev lærer ved Haugs Minde i Oslo, og fuldendte så sine teologiske studier. Han blev senere prest og endte sin geistlige karriere som sogneprest i Stadsbygd og prost i Fosen. Her traf jeg ham igjen og minntes gamle dage. Senere da han tok avsked, bykslet han en tomt på min prestegård i Strinda og bygget der sit alderdomhjem så og si like utenfor vårt havegjerde. Her blev jeg hans sjælesørger, meddelte ham på dødsleiet den sidste nadver og forrettet ved hans begravelse våren 193?. Hans enke som er dansk eier fremdeles villaeen, men er fortiden (i mars 1945) fordrevet av tyskerne siden 1943 fra sit hjem og bor i 2 Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 10

11 værelser i Strinda prestegård. Hun er en meget begavet dame og var til stor hjelp for sin upraktiske og høytsvevende mann. Det var hun som besørget mannens kontorforretninger og ledet prostiet. Minnene fra Soknedal var ellers ikke mange. Jeg erindrer de mange hyggelige kjøreturer vinter som sommer de et par miles veg til Støren dels for å besøke de gamle, koselige frøkenenen Bødkjer eller res.kap. Bull med de mange barn og dels for å hente besøkende som kom med jernbanen til Støren jernbanestasjon. (Side 45) Fra fars arbeide med veganlegget opp jennom Soknedal erindrer jeg en sørgelig hendelse. Fra broanlegget over Sokna like før den optar elven Igle, kom det en vintermorgen en sørgelig melding: En arbeider er faldt fra brostillatset ned gjennem et hull i isen og druknet. Jeg husker det gikk sterkt inn på far. Såvidt jeg vet har han i sit lange liv som veginteniør bare mistet 2 mann ved ulykkestilfelle. Foruten denne ved broen over Sokna mistet han en mann ved mineringarbeide ved veganlegget i fjellstyrtningne mellom Berkåk og Austberg. Denne styrtet ned i avgrunden og slog seg ihjel. I bergveggen ved vegen er innhugget datum og årstal for ulykken. Jeg erindrer også en selsom pensjonær vi hadde en sommer, en sindesyk fjernere slektning, Kristian Kindt, sønn av overlæge Kindt i Trondhjem. Han skulde bli prest og var allerede begynt å studere i Oslo Så kom han hjem en vakker dag syk av ungdomssløvsind, forlæst blev det sagt, men sandheten var nok at han lå under for onani. Han kunde sitte lange lange stunder og se sløvt hen for seg, og pludselig kunde han fare op, få det så underlig travelt, ta sin stokk og fare som en vind bortover vegen og uavladelig si: Hm Hm! Han hadde arvet sin bedstefars, prost Bergs prestekrave. Den blev opbevaret av moren i påvente av Kristians ordinasjon. Da det blev klart at han aldrig fikk bruk for den, blev den i min gymnasiasttid git meg. Mange år senere, da jeg blev prest på Rotvold sindsykeasyl, traf jeg ham igjen med et sløvsind verre end nogensinde. Han har levet helt opp i årene. Da jeg nu skulde begynde på ordentlig skole og allerede var innmeldt som elev på Realskolen i Trondhjem (den fulde navn: Trondhjems borgerlige realskole) var det et hell at vi atter brøt opp fra Soknedal og flyttet til byen. Vi flyttet ind i samme leilighet på Øen, som vi i 1879 hadde flyttet ut av. Denne gang hadde naturligvis leiligheten ikke stått ledig i mellomtiden således som i Soknedalen. Bygningen der som vi nu flyttet ut v, blev stående ledig i mange år og tilslut revet. (Side 47) Det nye som vi skolebarn opplevet i byen var ordentlig skolegang. I sjette klasse traf jeg mange av byens gutter mest fra handelstammen, men navne som Lykke, Aas og Gerstner. De var alle venlige og hyggelige mot meg. Og respekt for meg vandt jeg ikke i de boklige fag men i gymnastikktimene. Når jeg som en vind for over bokk og hest, merket jeg hvorleds respekten øket. Nogen av guttene, som Knut og Daniel Aas, møtte jeg senere i livet som kamerater, men nogen venn fandt jeg ikke blandt dem. Min eneste venn og stadige omgangskamerat i de 4 skoleår i Trondhjem fandt jeg i nabolaget på Øya.Nogen minutter fra os bodde feierinnspektør Strøm med hustru f. Kavli og 8 barn i en fortryllende villa, Strømlien. Den var bygget i to mindre huse helt adskillt fra hverandre i en stor have hvor rekkne av bærtrær strakte seg like ned mot Nidelven, hvor en høy stenmur dannet som en brygge med båtfeste, hvori var lenket en prektig elvepram. Her tilbragte jeg mange og gode stunder inne og ute, og her fandt jeg min første venn Ola Strøm og min første veninde Fredrikke, daglig kaldt Dikken. Ola blev min trofaste venn like til våre forskjellige livsinteresser og studieveger bragte os lit på avstand fra hverandre. Jeg fandt en ny venn blandt mine teologvenner, og Ola gikk efter sin kadett- og filosofikumtid ind i farmasien og ble provisor. Som Farmasøit studerte han jus og to juridikum. Han giftet seg og fikk et par barn, men blev så angrepet av tuberkulose og Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 11

12 døde meget tidlig fra kone og barn. Om jeg hadde fått nye venner under studietiden, tapte vi dog ikke hverandre av syne, men var av og til sammen, dels hjemme hos os efterat vi var flyttet til Meldalen, dels hos Olas onkel, apotheker Strøm i hans vakre landsted i Sponviken ved Fredrikshald. Der tilbragte jeg en vidunderlig påskeferie i en av mine studenterår. (Side 49) Olas eldre søster Ingeborg var forlovet med en dansk ingeniør, Holst. Denne kom sommeren 1888 på besøk til Strømlien. Han hadde med seg en av de høye cykler med et lidet hjul bak i en lang bøyle, hvis topp over det store hjul endte i et sæte. På denne cykel lærte jeg meg å cycle. I 1891 kom en ny elev inn i 1ste gymnasieklasse på katedralskolen, Adler. Han hadde med seg fra Oslo den første lave cykel, som var å se i Trondhjems gater. Den vakte adskillig oppsikt. Men hvor stygg vi syntes den var! Nei takke til de høye hvor man kunde kneise høyt til hest. Men vi måtte jo innrømme at en cykel med to like høye hjul var mere praktisk. Det var ikke så lett å gå på hode med den som den høye. Det skulde jo ikke stor ujenvheten til før en gikk på hode. Og dog drog en kamerat, Michelet, gjennom halve Europa med en sådan (Side 50) Olas søster Dikken blev min gode veninde og min første kjærlighet. Jeg var jo bare 16 år, så min kjærlighet var jo ikke så dyp. Men jeg husker jo min opphøyede følelse, når jeg fikk gå ved hendes side i spadsertiden i Prindsens gate som den gang var strøket i byen. Dikken var en ærbar og god pike som vidste å holde os gutter på avstand. I all hemmelighet tilbad jeg hende i lengere tid. Sammen med hende gikk jeg til konfirmasjonsforberedelse for stiftsprost Angell og blev konfirmant i domkirkens tverrskib, som den gang blev brukt som menighetskirke. Det var 4de april Handlingen gikk dypt inn på meg. Jeg mente det oppriktig med løftet jeg gav om å forsake djævelen og alt hans væsen og tro på Gud Fader, Sønn og Helligånd. Jeg blev i denne tid bestyrket i mit forsætt om å bli prest. Det var liksom hele familien stilltiende gikk ut fra at prest skulde jeg bli, og i denne konfirmasjonstid aksepterte jeg familiens bestemmelse som min egen. Men samtidig brøt de erotiske krefter på og førte meg inn i svære kampe for å bevare min ungdomsrenhet. Mangen gang holdt jeg på å gi tapt, for fristelsene var store. Men gudsfrykt og omgang med min veninde Dikken hjalp meg gjennom til seier gang på gang. (Side 51) Ved skoleårets slutt tok jeg middelskoleeksamen og kom så inn i 1ste latinklasse på katedralskolen, hvor jeg så gjennomgikk gymnasiet og tok studenteksamen som privatist, da skolen ikke vilde demittere meg. Under hele min skoletid i Trondhjem led jeg under manglende forkundskaper, som de mange privatlærere vistnok må bære den største skyld for. Jeg kappedes med min sidekamerat i gymnasiet, Jens Selmer, senere direktør ved et sindsykeasyl, med å være skolens fux. Min studenteksamen blev da en stor overraskelse, særlig for vår matematiklærer, konrektor Gregg Larsen, som hadde antipati mot alle latinere og særlig mot meg stakkars landskomisjon som hadde de små forkundskaper. Det var ikke tale om å få nogen hjelp fra den kant. Han brukte aldri i tiltale du, De eller dere, men altid 1ste person flertal. Hver gang jeg ble hørt, fikk jeg bare høre et hovent: Vi stryker, sitt ned. Og hadde jeg bare vært overlatt til han, hadde jeg sikkert strøket. Men de sidste halvår i 3. gym. lot min far meg få privatundervisning hos kaptin Sivertsen, en fremragende og drivende matematikklærer, som drev med kortere artiumskurser i byen. Han drev meg frem til å oppnå ren 1 i skriftlig, og til 2 i mundtlig trods her Larsens forsøk på med vanskelige spørsmål å sette meg fast. (Side 52). Jeg har ofte hørt at lærere har hat stor innflytelse på sine elever. Jeg for min del har ikke mottatt nogen sådan påvirking fra nogen av mine lærere. De var alle sammen nogen gamle, rare skruer som vi elever mest hadde lyst til å holde leven med. At hr. Gregg Larsen med sit vi stryker Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 12

13 var rasende på min latinklasse, efter at han i sinne tok fatt i en glødende floret som blev stukket gjennom nøkkelhullet til naboklassen hvor han underviste realklassen, se det er jo forståelig. Men hans svidde fingre var en vel fortjent straff for det hat og de spydigheter han stadig øste ut over os latinere. Rektor (?) Pettersen, i daglig tale kaldt Persa med sit opfarende sinne, som kunde få ham til å hakke våre fingre med sin forøvrig temmelig sløve pennekniv, og som avfeiede vår failaktige oversettelse av latinske diktere med sit æsh, ash (?) samtidig som han først strøk høyre hånd over kjaken og så satte fingertuppende med et klask i bordet. Heller ikke han var elsket, tvertimot fryktet. Følgende vers gir en malende skildring av en stadig gjentatt situsjon: Amo, amas, amat, Persa op av stolen skvat. (Side 54) En vistnok begavet og høyflyvende norsklærer, overlærer Richter, måtte en holde seg tre skritt fra livet når en blev kaldt op til katetret for å deklamere et eller annet dikt, for når han skulde lære os ved selv å deklamere, så ustøtte han stavelsene med en så sterk stemme at han formelig spyttet oss i ansiktet. H-m, - h-m utstøtte han fra dypet av sit svelg, og så bar det i veg. Vår gresklærer, som også var lærer i geografi, overlærer Arentz, var en snild og behersket lærer, men han var rar som steik midt i uka. Han var ulenkelig og høg og haltet på det ene ben. Han var religiøs og kirkelig interessert, og fik derfor utnavnet Hellig Høyben. Han stammet meget sterkt, og det blev fortalt om ham, at da han fridde til sin elskede som bar navnet Fanny, så skulde han ha sagt: Fan Fan - Fanny, elsker du meg Fan - Fan - Fanny?. I en geografitime blev en av elevene hørt i Syd- Amerikas fjell, og skulde si navnet på det vukanske fjell Popokatepetel. For å ergre hr Hellig Høyben begynner han å stamme: Po-po-pokat. Nei, sir læreren, du ska it sei: Po-po-katepetel, men du ska sei: Po-po-po-po-katepetel. Han var ækt trønder i målet. (Side 55 ) Kaptein Dahl, skolens gymnstiklærer blev snart min gode venn fra hvis timer jeg bare har gode minder, - takket være min spenstige kropp. Det har faldt i min lodd å reise meget og se meget både i Norge og utenlands. Det begyndte allerede i skoletiden i Trondhjem. Omtrent hver sommerferie tilbragte jeg på en eller annen tur. Antagelig i det året jeg tok middelsksoleeksamen, fik jeg følge min far på en inspeksjonsreiser for veganlegg. Turen gikk først med jernbanen til Røros, hvor jeg var kjent i flere familer, Amneus, Engzelius og sogneprest Thaulow efter et påskeferieopphold min tidligere huslærer Amneus hjem. Fra Røros reiste vi med hesteskyss til Femund, hvor vi tok dampskib til Fæmund-enden. Derfra drog vi over til Østerdalen og opover Foldalen og Opdal og nedover til Støren, hvor vi igjen tok toget hjem. Når jeg nettopp erindrer denne tur, kommer det vistnok av at jeg på turen hadde revet en stortånegl som begyndte å verke og var meget hoven og øm. Følgen var at jeg op gjennom hele Foldalen måtte sitte i en kjerre med foten utstrakt på en fullstappet høysekk. En av disse somre, jeg antar det også var i 1888, fikk jeg min første fjelltur. Sammen med en voksen sønn av den enkefru Bull som bodde i 1ste etasje i samme bygning som vi på Øya, og hans to voksne søstre, reiste vi med D/S Orkla til Orkedalsøra, derfra gikk vi opover Meldalen til Aa gård og derfra gjennom Troldheimen over Gjeithetta og ned gjennom Storlidalen og Sundalen for fra Sundalsøra å ta dampskib om Kristiansund til Trondhjem. En senere sommerferie tilbragte jeg hos min søster Hella og svoger Ole Moe på Smøla eller Edøy. Han var nu forfremmet fra amtskolebestyrer til sogneprest til Edøy. Prestegården lå på en øy, Rosvold, for seg selv med bare et par husmenn til selskap. Min svoger hadde netop fått bygget en ny og prektig Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 13

14 prestegård som lå herlig til med utsikt over til hovedkirken på Edøya og vider over mot de høye og spidse Tusternfjellene. Min søster følte seg meget ensom derute, så hun var glad for å få sine brødre, Aage og meg på besøk. Vi hadde en herlig sommer derute i skjærgården sammen med en noget yngre niece, Gudrun. Vi fulgte med på båtturer til kapellene Smøla og Hopen, som begge lå på den store hovedøy, Smøla. Jeg erindrer en pussig historie fra den sommer. Min søster var meget musikalsk, spilte og sang. Min svoger var den mest umusikalske en kan tenke seg; men han hadde dog for min søsters skyld skaffet pano til huset. I det fuktige klima derute ble pianoet lett ustemt, men å få stemmer dit var både en vanskelig og kostbar affære. Men de to fant på råd. Når den sterke og den musikalske slo seg seg sammen måtte det vel gå. Så skulde min svoger skrue strengen strammere eller slappere efter kommando av min søster som jo hørte om strengen lød rent eller falskt. Men sådan skruing lar seg ikke foreta på komando. Den må skje på følelsen hos den som skruer, ellers blir skruingen den ene eller annen veg for kraftig. Resultatet uteblev da heller ikke. Det sidste blev værre end det første. Og stemmer måtte hentes i dyre dommer fra Kristiansund. N. og Stemmeren lo, da han hørte i hvilken forfatning pianoet var. Det eksperiment gjentok de ikke senere, De var blit en erfaring rikere. (Sise 59) Endu en sommerferie husker jeg fra denne tid. Jeg tror det var i studenteråret Min venn Ola Strøm og jeg blev av min far ansat som flisegutter ved oppnivelering av vegstykket Hell Selbu over Selbuskogen. Vi blev innlosjert på gården Elvrum i Lånter sogn. Hele dagen gikk med å løpe med flisen for nivelerapparatet, men om aftene holdt vi gymnastiske opvisninger for de forbausede vegarbeidere. De var jo tunge i kroppen og kunde ikke fatte den spenstighet våre kropper var i bestittelse av. Et av våre bedste numre var saltomortale over skigarer. Vi tok tilsprang mot en alminnelig skigar, tok sats like foran den og med et kraftig hopp gikk vi rundt i luften over skigaren og kom stående på bena på den andre siden. Dette gjorde vi gang på gang og blev stadig hyldet med veldig aplaus fra tilskuerne. Men en gang var uheldet ute. Jeg kom forkjert ned og vrikket min ene ankel, så jeg blev masodør (?) for resten a ferien. Jeg ble sendt hjem og måtte ligge til sengs i ukevis. (Side 60) Jeg har fortalt at vi flyttet inn i en leilighet på Øya, da vi sommeren 1887 flyttet fra Soknedalen til Trondheim. Men der bodde vi bare vel et år. Da far nu hadde inspeksjonsarbeide på flere veganlegg rundt omkring i Selbu, på Røros, i Opdal og Strinda, kunde han like så godt bo i Trondhjem som noget annet sted. Han ønsket derfor å få sin egen eiendom i byen og kjøpte derfor i 1888 eiendommen Liderende med den tilstøtende ubegyggede tomt Fredheim, som begge strakte seg mellom Øvre og Nedre Allé på Singsaker. Hovedinngangen lå til Lillegårdsbakken, og eiendommen bestod av en stor hovedbygning i 2 etasjer med en leilighet ihver, samt en rumelig kvistetasje med 2 værelser. Her oppe ble vi større guttene anbragt. Fra det store vindu i gavlen hadde vi en prektig utsikt over det veldige trestammede piletræ ve planken (?) til vegen og så videre opover bakken til Blussevoldgårdene, hvor vi hadde den herligste skibakke. I den tid fandtes der ikke ett hus mellom Jonsvannsvegen, Blussevoldgårdne og Lillegården. Vi hadde dette herlige skiterreng til fri rådighet. Vi singsakerunger blev da også nogen av byens bedste skihoppere. Blandt dem utmerket seg særlig Yngvar Knudtzon, som med glands hevdet vår ære i Blyberget som den gang var den store hoppbakke, hvor en Gustav Bye vandt sine sporer. (Side 61) Foruten den store hovedbygning var det på eiendommen en bakgård i 2 etasjer med 2 leiligheter i sammenheng med stort tørreloft, vedskjul og vognbod. Denne eiendom hadde far til 1893, da han solgte den for å flytte til Meldalen. Kapitel 1.docx Barndomserindringer Side 14

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England.

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England. 3.11.1984 På skråss Da jeg besvimte prestefruen For noen uker siden fortalte jeg om den gangen jeg var syk og hadde skarlagensfeber. Da fikk jeg trekkspill av faren min. Så satt jeg der i sengen og øvde

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Inger Hagerup. Det kommer en pike gående

Inger Hagerup. Det kommer en pike gående Inger Hagerup Det kommer en pike gående 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden, 2012 ISBN 978-82-03-35427-4 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet

Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet Skrivekonkurranse for ungdomstrinnet Fra mars til mai har elever på ungdomstrinnet sendt inn bidrag til skrivekonkurransen Finnes det en gud? Kriteriene for konkurransen var en sammenhengende tekst om

Detaljer

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST TIDEN VAR EN ENGEL du hadde kraft og glødet du kunne se klart du hadde sett et bilde som hadde brent seg fast og en tanke gikk i pakt med hjertet ditt det var på tide å forandre forbedre verden litt og

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer