M/S Arnafjord. Månedsrapport mai-juli Hardanger Fartøyvernsenter. Bjørn Lingener

Transkript

1 M/S Arnafjord Månedsrapport mai-juli 2010 Hardanger Fartøyvernsenter Bjørn Lingener 1

2 Nicolaj og Øystein fester en av de siste plankene i garneringen. Slik så båten ut i midten av mai måned. I mai måned stoppet det opp med prosjektet, siden det var usikkert med videre finansiering og vi samtidig fikk et hasteoppdrag som alle på Arnafjord gikk over på. Etter en lengre prosess ble det en løsning med mellomfinansiering for å få Arnafjord klar for sjøsetting. Den finansieringen var viktig for oss, for å kunne sysselsette alle håndverkere og for å bringen prosjektet videre. Nå skal vi jobbe med full trykk og ti båtbyggere mot sjøsetting 1. november. Da skal andre oppdrag på slippen. I midten av juni ble det oppstart igjen på Arnafjord. Garneringen ble allerede ferdig i mai og i juni gikk alle mann på sletting og huding. Ca. 750 m. hud skal lages og festes på båten, vi regner med at båten er ferdig opphudet i slutten av august. Deretter følger driving, sletting og beking av huden. En man jobber med vinsene på hekken og to har begynt på resten av bjelkelaget. Det jobbes nå på alle kanter av båten. 2

3 På bildet til venstre måler Nicolaj lengden på en av de siste garneringsplankene. Til høyre er garneringen ferdig lagt. Hudskruer til festing av plank og noen åretter stikker ut av garneringen. Det gamle motorfundamentets plassering blir bestemt og tilpasset i båten. Resultatet av trenagle-produksjonen ligger til tørk. Over 2000 trenagler må til for å feste plankene på båten. Trenaglene er koniske og sekskantete. Alex tar vekk hjørnene med høvel før naglen blir slått inn. En årette innvendig og en dutle utvendig låser trenaglen i hullet. Naglene er tørket til under 10 % fuktighet. Når båten blir sjøsatt trutner naglene betydelig. 3

4 Kasper lager vinser. Fire propellvridde plankebiter danner avsluttingen av malgangen i hekken. Vinsene ligger dødt, dvs. at de blir hogget i fasong og blir festet uten å bøye dem. Utgangspunktet til den fremste vinsen var en sideskåret stokk på 8 ganger 11 tommer. Ut av det store emnet skar og hogde Kasper vinsen som vi ser på bildet til venstre. Plank med jevn fasong trengs ikke å stikkes ut. Her brukes det et malbrett til å finne punktet der planken svinger mest. Avstanden fra tyngdepunktet (der pilhøyden i kurven er størst) til nullpunktet blir notert, så blir bredder og vinkler på bestemte punkt avsatt. Med dette som basis kan vi konstruere planken i produksjonen. Med hjelp av en rei rekonstruerer Alex plankeløpet på emnet. En må alltid sikte langs reia for å forsikre seg om at linjen løper fint. Alex sager underkanten mot den eksiterende planken først. 4

5 Etter at nedsiden av planken er ferdig skåret, blir bredden av planken merket av på emnet. Reien er igjen hjelpemidlet til å se om løpet er fint. Overkanten blir skåret med en 90 graders vinkel. Med elektrisk- og handhøvel blir vinklene justert og kantene jevnet. Planken blir enten steamet eller satt kald på båten. Vridningen eller bøy av planken er avgjørende for det. Bare vinkelen mot stevnen justeres på plassen ellers må planken passe med en gang. Når planken er varm er det viktig at tvinger og andre festemidler ligger klar på forhånd, for å feste den på rimelig kort tid. Enden mot stevnen festes først med spiker og så bøyes planken i rett posisjon. 5

6 Med hjelp av hudskruer, kiler og donkraft holdes planken på plass mens en fester den. Som hovedregel er plankene utelukkende festet med trenagler, bare i støtene sitter det to til tre skipsspiker pluss en støtbolt i 16 mm. rundtstål i tømmeret bakom. Bolten er klinket på begge sider. Det er ikke altfor mange planker som mangler til båten er tett i framskipet. Vi ser boltene som holder innerstevn, ytterstevn, slemholtet og knærne sammen. Bernt Atle fra Vik var frivillig medhjelper på Arnafjord i en ukes tid. Han fikk være med på å feste noen planker og ser ut som han koste seg med jobben. 6