- Resultatstyring ved hjelp av pensjoner i ikke-børsnoterte selskaper -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- Resultatstyring ved hjelp av pensjoner i ikke-børsnoterte selskaper -"

Transkript

1 Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI - Resultatstyring ved hjelp av pensjoner i ikke-børsnoterte selskaper - Eksamenskode og navn: GRA Endelig masteroppgave Innleveringsdato: Veileder: John Christian Langli Studiested: Handelshøyskolen BI i Oslo Studie: Master i regnskap og revisjon Masteroppgaven er en del av Master i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen BI. Skolen tar ikke ansvar for metoden, funnene eller konklusjonene som er presentert i oppgaven.

2 Forord Masteroppgaven er skrevet som en avsluttende del av masterstudiet i regnskap og revisjon (MRR) ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Arbeidet med masteroppgaven har vært givende på mange måter. Vi har tilegnet oss dybdekunnskap om lover og standarder for regnskapsføring av pensjoner, generelt om resultatstyring og spesielt på resultatstyring av pensjoner. Arbeidet har også gitt oss erfaring med å skrive et større vitenskapelig materiale, innhente og analysere informasjon fra årsregnskaper, samt hvordan og i hvilket omfang opplysninger om pensjoner blir framstilt i praksis blant ikke-børsnoterte selskaper. Vi ser fram til å bruke denne kunnskapen og disse erfaringene i vår videre karriere som revisorer. Vi vil rette en særlig stor takk til vår veileder John Christian Langli for interessante diskusjoner, konstruktive tilbakemeldinger, stort engasjement og ikke minst for at han har vært tilgjengelig for spørsmål gjennom hele oppgaveprosessen. Vi vil i tillegg benytte anledningen til å takke kredittopplysningsselskapet Experian AS, som bisto oss med direkte tilgang til årsrapporter for ikkebørsnoterte selskaper gjennom CreditInform. Uten deres hjelp ville denne oppgaven neppe vært mulig å gjennomføre på lik måte. Vi har i tidlig fase av arbeidet med oppgaven fått nyttige innspill fra vår kollega i PricewaterhouseCoopers AS, Sissel Krossøy. Vi vil derfor også takke Sissel for hennes bidrag. Oslo, 15. juni 2010 Side i

3 Sammendrag Temaet for masteroppgaven er resultatstyring ved hjelp av pensjoner i ikkebørsnoterte selskaper. Oppgavens problemstilling er I hvilken grad har NRS (V) Pensjonsforutsetninger vært måleffektiv for ikke-børsnoterte, norske aksje- og allmennaksjeselskaper? Forutsatt at det å benytte andre forutsetninger enn de som ble gitt i NRS (V) Pensjonsforutsetninger er en indikasjon på resultatstyring ved hjelp av pensjoner, hvilke underliggende motiver har selskapene for å gjøre dette? Innledningsvis i oppgaven redegjør vi for teorifundamentet vi trenger for å besvare problemstillingen. Teorifundamentet er splittet i to. Den første delen tar for seg regnskapsføring av pensjoner, herunder regnskapsføring av pensjoner på et generelt grunnlag, pensjonsordninger som vi har i Norge i dag, en dypere redegjørelse for de sentrale forutsetningene som er benyttet i oppgaven, regnskapsføring av estimatavvik og krav til noteopplysninger. I del to av teorifundamentet har vi gått igjennom relevante studier og teorier vedrørende resultatstyring. Vi har avsluttet med en nærmere gjennomgang av Finn Kinserdal sin doktorgradsavhandling om pensjoner, da dens konklusjoner er sentrale for vår problemstilling. Problemstillingen består av undersøkelsesspørsmål 1 og undersøkelsesspørsmål 2. I det første undersøkelsesspørsmålet har vi undersøkt om NRS (V) Pensjonsforutsetninger har vært måleffektiv. 117 ikke-børsnoterte, norske aksjeog allmennaksjeselskaper ble valgt ut, noe som tilsvarte cirka 2 prosent av vår totale utvalgsramme pr For hvert av de utvalgte selskapene registrerte vi pensjonsforutsetningene diskonteringsrente, lønnsregulering, pensjonsregulering, G-regulering og avkastning på pensjonsmidler, som de hadde benyttet for årene 2006, 2007 og Ved å benytte Mann-Whitney sin test for forskjell i variabilitet, kunne vi konkludere med at veiledningen har vært måleffektiv for 2 av 5 forutsetninger. For de 3 resterende forutsetningene kunne vi ikke statistisk påvise at veiledningen hadde vært måleffektiv. I tillegg undersøkte vi om veiledningen ble fulgt uten avvik og eventuelt om avvikene varierte i like stor grad over eller under veiledningen. For undersøkelsen om veiledningen ble fulgt uten avvik, konkluderte vi statistisk med at veiledningen ikke ble fulgt. Allikevel så vi ved analyse av den deskriptive statistikken for testen, at et flertall Side ii

4 av selskapene fulgte veiledningen for brorparten av forutsetningene. Ved test av fordelingen av de selskapene som avvek fra veiledningen, fant vi en generell tendens til at selskapene med avvikende forutsetninger, avvek over veiledningen. Avslutningsvis observerte vi at andel selskaper som ikke opplyste om forutsetningene de benyttet, økte i perioden etter at veiledningen ble innført. Med bakgrunn i teorier om resultatstyring, ønsket vi i undersøkelsesspørsmål 2 å finne ut hvilke underliggende motiver selskaper som avvek fra veiledningen hadde. Ut fra dette utgangspunktet samlet vi inn informasjon fra et testutvalg av selskapene som avvek betydelig fra veiledningen i Informasjonen fra dette testutvalget ble så sammenlignet med tilsvarende informasjon innhentet fra et kontrollutvalg som besto av selskaper som ikke avvek fra veiledningen i samme periode. Totalt 31 selskaper inngikk i testutvalget og 26 i kontrollutvalget, der begge utvalgene ble tatt blant de 117 selskapene som inngikk i undersøkelsesspørsmål 1. Generelt fant vi ingen klare indikasjoner på motiver for resultatstyring blant selskapene i testutvalget. Det kontraktsrelaterte motivet og det kursrelaterte motivet var mest fremtredende. Vi observerte også at det var signifikant flere selskaper i testutvalget enn kontrollutvalget som enten direkte eller indirekte var heleid av et utenlandsk selskap. Dette er en interessant observasjon, selv om den ikke umiddelbart kan knyttes opp mot et motiv for resultatstyring. Videre valgte vi å foreta en nærmere casestudie på de selskapene i testutvalget hvor pensjonsforpliktelsen hadde størst regnskapmessig betydning. Casestudiet gikk ut på å se om det forelå en sammenheng mellom de forutsetningene som selskapene i første rekke hadde brukt i 2008, men også i 2007 og 2006, og de mest aktuelle teoretiske motivene for resultatstyring. Hos tre av de fire selskapene vi undersøkte, fant vi sammenhenger mellom de pensjonsforutsetningene selskapene hadde valgt i 2008, de regnskapsmessige effektene av disse valgene, og de mest fremtredende motivene for resultatstyring i selskapene. Side iii

5 Begrepsliste AFP CCGR EU EØS ftpensjl. G GRS IAS IFRS innskpensjl. LO NAS NHO NRS OTP-loven PwC rskl. SSB SPSS US GAAP Avtalefestet pensjon Centre for Corporate Governance Research Europeisk Union Europeisk Økonomisk Samarbeid Lov om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) Grunnbeløpet i Folketrygden God norsk regnskapsskikk International Accounting Standards International Financial Reporting Standards Lov om innskuddspensjon (innskuddspensjonsloven) Landsorganisasjonen i Norge Norsk aktuarstandard for beregning av pensjonsforpliktelser Næringslivets Hovedorganisasjon Norsk Regnskapsstandard Lov om obligatorisk tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) PricewaterhouseCoopers AS Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) Statistisk Sentralbyrå Statistical Product and Service Solutions United States Generally Accepted Accounting Principles Side iv

6 Innholdsfortegnelse FORORD... I SAMMENDRAG... II BEGREPSLISTE... IV INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 FIGURLISTE INNLEDNING OPPGAVENS RELEVANS PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING METODE OG DATA DISPOSISJON TEORIFUNDAMENT REGNSKAPSFØRING AV PENSJONER Pensjonsordninger Forutsetninger Diskonteringsrente Framtidig lønnsvekst Pensjonsregulering Avkastning på pensjonsmidler G-regulering Andre demografiske forutsetninger Regnskapsføring av estimatavvik Opplysninger i noter AKTUARENS ANSVAR OG ROLLE VED BEREGNING AV PENSJONER RESULTATSTYRING Mulighet for resultatstyring Motivasjon for resultatstyring DOKTORGRADSAVHANDLING KINSERDAL UNDERSØKELSESSPØRSMÅL PRESENTASJON AV UNDERSØKELSESSPØRSMÅL OG POPULASJON HYPOTESER UTVALGSMETODE OG UTVALGSSTØRRELSE DATAGRUNNLAG PRAKTISK UTVELGELSE, REGISTRERING AV DATA OG DESKRIPTIV STATISTIKK VALG AV STATISTISK METODE Parametrisk eller ikke-parametrisk metode Side 1

7 3.6.2 Argumentasjon for Mann-Whitney-testen RESULTATER FRA ANALYSE OG VURDERING AV FUNN Mann-Whitney sin test Diskonteringsrente Lønnsregulering Pensjonsregulering G-regulering Avkastning på pensjonsmidler T-testen og Wilcoxon sin tegnragnstest Binomialtesten for forskjell i variabilitet Generelle observasjoner OPPSUMMERING OG KONKLUSJON UNDERSØKELSESSPØRSMÅL PRESENTASJON AV UNDERSØKELSESSPØRSMÅL OG POPULASJON UTVALGSMETODE OG UTVALGSSTØRRELSE PRAKTISK GJENNOMFØRING RESULTATER OG VURDERING AV FUNN Deskriptiv statistikk og binomialtest Casestudie Mulige motiver for resultatstyring og metode for regnskapsføring av estimatavvik Sammenheng mellom valgte pensjonsforutsetninger og motiver for resultatstyring OPPSUMMERING OG KONKLUSJON AVSLUTTENDE KOMMENTARER KRITIKK TIL OPPGAVEN OG BEGRENSNINGER FORSLAG TIL FORBEDRINGER AV NRS (V) PENSJONSFORUTSETNINGER LITTERATURLISTE VEDLEGGSLISTE Vedlegg 1 Deskriptiv statistikk uttrekk CCGR Vedlegg 2 Grunnlagsdata SPSS Vedlegg 3 Deskriptiv statistikk forutsetninger Vedlegg 4 Plot for normalfordeling og tabell for Kolmogorov-Smirnov sin test Vedlegg 5 Referat fra møte med Fred Wenstøp Vedlegg 6 Scatterplot for test av konstant varians Vedlegg 7 Mann-Whitney sin test for forskjell i variabilitet Vedlegg 8 T-testen for en stikkprøve Vedlegg 9 Wilcoxons tegnrangtest for en stikkprøve Vedlegg 10 Binomialtest undersøkelsesspørsmål Vedlegg 11 Registreringsskjema testutvalg Vedlegg 12 Analyse testutvalg Side 2

8 Vedlegg 13 Registreringsskjema kontrollutvalg Vedlegg 14 Analyse kontrollutvalg Vedlegg 15 Binomialtest undersøkelsesspørsmål Vedlegg 16 Forprosjekt Figurliste Figur 1: Pensjonsutbetaling fra Folketrygden og kollektiv ordning i forhold til lønn på pensjoneringstidspunktet Figur 2: Effekt på pensjonsforpliktelsen ved endring av forutsetninger Figur 3: Effekt på pensjonskostnaden ved endring av forutsetninger Figur 4: Sammenheng mellom markedsrente og lønnsvekst Figur 5: Populasjon, utvalgsramme og utvalg undersøkelsesspørsmål Figur 6 Deskriptiv statistikk utvalgte selskaper Figur 7 Deskriptiv statistikk forutsetninger Figur 8 Endring i varians og signifikans Figur 9 Resultater t-test Figur 10 Resultater Wilcoxons tegnragnstest Figur 11 Avvik fra veiledningen ved gitte intervaller Figur 12 Binomialtesten undersøkelsesspørsmål Figur 13 Prosent av utvalg som ikke har opplyst om pensjonsforutsetninger Figur 14: Populasjon, utvalgsramme og utvalg undersøkelsesspørsmål Figur 15 Binomialtesten undersøkelsesspørsmål Figur 16 Pensjonsforutsetninger og virkning på balanseført pensjonsforpliktelse 56 Side 3

9 1. Innledning 1.1 Oppgavens relevans I de siste årene har flere store regnskapsskandaler preget mediebildet. Omfanget av regnskapsskandalene har bidratt til å heve generell aktsomhet ovenfor økonomisk kriminalitet og resultatstyring. Regnskapsområdet pensjoner er et intrikat og spennende område. Pensjoner er intrikate blant annet fordi den tekniske beregningen av pensjonsforpliktelsen som regel er ukjent for selskapet selv. I tillegg blir beregningen foretatt av en ekstern part. Videre er grunnlaget i pensjonsberegningen gjenstand for skjønn fra selskapets ledelse og presentasjonen av pensjonene er vanskelig å forstå for den eksterne bruker av regnskapet. En liten endring i forutsetningene i den underliggende beregningen av pensjonene, vil som regel gi store utslag i balanseført pensjonsforpliktelse. I teorier om resultatstyring, er punktene ovenfor også blant de viktigste argumentene for at pensjoner spesielt er utsatt for resultatstyring. Det er kun utført noen få undersøkelser på resultatstyring ved hjelp av pensjoner i Norge. En av undersøkelsene som er utført er i doktorgradsavhandlingen Accounting for and valuations of pensions in Norway- Earnings management and wether analysts detects it skrevet av Kinserdal (2006). Doktorgradsavhandlingen påviste resultatstyring ved hjelp av pensjoner blant norske børsnoterte selskaper. Selskapene hadde her lagt til grunn pensjonsforutsetninger som gav lavere pensjonsforpliktelser enn hva de egentlig burde være. Resultatene fra doktorgradsavhandlingen fikk stor oppmerksomhet i media, næringslivet og fagmiljøer. I kjølvannet av avhandlingen ble Norsk RegnskapsStandard (NRS) (V) Pensjonsforutsetninger utgitt av Norsk Regnskapsstiftelse. Vi stiller oss spørsmålet om veiledningen har gitt den ønskede effekten ved å redusere spriket i pensjonsforutsetningene og begrenset mulighetene for resultatstyring ved hjelp av pensjoner. Når det gjelder oppgavens relevans sett ut fra et personlig perspektiv, er vi begge ansatt i revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) og har selv praktisk erfaring med revisjon av pensjoner. Vi har med det erfart at regnskapsføring av Side 4

10 pensjoner er et svært omfattende og komplekst område, der kun et fåtall personer i revisjonsbransjen har dybdekunnskaper. Dette er derfor en yppelig mulighet til å tilegne seg slike dybdekunnskaper, som vi vil få nytte av i videre karriere som revisorer. 1.2 Problemstilling og avgrensning Oppgaven har følgende problemstilling; I hvilken grad har NRS (V) Pensjonsforutsetninger vært måleffektiv for ikkebørsnoterte, norske aksje- og allmennaksjeselskaper? Forutsatt at det å benytte andre forutsetninger enn de som ble gitt i NRS (V) Pensjonsforutsetninger er en indikasjon på resultatstyring ved hjelp av pensjoner, hvilke underliggende motiver har selskapene for å gjøre dette? Problemstillingen er forankret i konklusjonene i doktorgradsavhandlingen til Kinserdal (2006), da den konkluderer med at resultatstyring ved hjelp av pensjoner forekommer blant norske selskaper. NRS (V) Pensjonsforutsetninger ble utgitt av Norsk Regnskapsstiftelse for første gang som et høringsutkast i november 2006, men forelå ikke som en fullverdig veiledning før i juni Vi synes derfor det er interessant å undersøke om denne veiledningen har vært måleffektiv i tiden etter den ble innført i juni Dette er undersøkelsesspørsmål 1 i problemstillingen. En viktig forutsetning er at høringsutkastet som forelå i november 2006 ikke har hatt noen merkbar innvirkning på de forutsetningene som selskapene valgte pr I uttrykket måleffektiv legger vi at veiledningen har oppfylt sitt mål; å redusere variasjonen blant forutsetningene som blir benyttet. Det har generelt vært mest fokus på om børsnoterte foretak overholder veiledningen. Berzins, Bøhren og Rydland (2008, 3) hevder at ikke-børsnoterte selskaper sjelden er gjenstand for studier. Dette selv om selskapene har fire ganger så mange ansatte som børsnoterte selskaper, har til sammen cirka fire ganger så høy omsetning, kontrollerer mer enn dobbelt så mye av eiendelene og utgjør mer enn 99 prosent av de totale selskapene. Vi har derfor valgt å ta for oss store ikke-børsnoterte norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Vi ønsker å kunne generalisere konklusjonen på undersøkelsesspørsmålet på en definert populasjon. En mer inngående redegjørelse av undersøkelsesspørsmål 1 er gjort i kapittel 3.1. Side 5

11 I undersøkelsesspørsmål 2 går vi et steg videre, der vi ønsker å finne ut av hvilke underliggende motiver selskapene som avviker fra veiledningen har. En meget sentral forutsetning her er at avvik fra forutsetningene i veiledningen er å regne som resultatstyring. Vi ønsker, i motsetning til undersøkelsesspørsmål 1, ikke å trekke noen entydig konklusjon om populasjonen på grunnlag av resultatene fra undersøkelsesspørsmål 2. Hovedformålet med denne undersøkelsen er å gjøre en praktisk studie på resultatstyring ved hjelp av pensjoner på et utvalg av selskaper. Vi ønsker i først rekke å se på ulike karakteristika for de selskapene som avviker fra veiledningen og da med bakgrunn i teorier om resultatstyring. I andre rekke ønsker vi å gjennomføre en casestudie på et fåtall selskaper. Her vil vi se om pensjonsforutsetningene som selskapene har valgt og de regnskapsmessige effektene som valgte forutsetninger gir, er sammenfallende med selskapets mest sannsynlige motiver for resultatstyring. Videre redegjørelse av undersøkelsesspørsmål 2 er gjort i kapittel Metode og data En metode betyr en planmessig fremgangsmåte (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2006, 12). På bakgrunn av vår problemstilling, har vi foretatt et valg av undersøkelsesdesign. Undersøkelsesdesign innebærer i følge Gripsrud, Olsson og Silkoset (2006, 58), en beskrivelse av hvordan hele analyseprosessen skal legges opp for at man skal løse den aktuelle problemstillingen. Vår problemstilling går ut på å beskrive et bestemt område og det er derfor naturlig å velge et deskriptiv design. Når det gjelder typer av data, finnes det to typer, primærdata og sekundærdata. Sekundærdata er data som tidligere er samlet inn for andre formål enn våre undersøkelsesspørsmål, og vår bruk blir da en sekundær anvendelse. Primærdata er derimot data som man samler inn primært for å besvare våre undersøkelsesspørsmål. For å kunne besvare undersøkelsesspørsmål 1 i problemstillingen, må vi innhente kvantitative sekundærdata. Dette er data som er offentlig tilgjengelig, og som i vårt tilfelle vil være tilgjengelig i form av informasjon i årsrapporter. Vi innhenter også sekundærdata, både av kvantitativ og kvalitativ art, for å besvare undersøkelsesspørsmål 2 i problemstillingen. Videre beskrivelse av metode er gjennomgått i kapittel 3 og 4. Side 6

12 1.4 Disposisjon Med bakgrunn i problemstillingen og overordnet metode har vi bestemt en struktur for oppgaven. Siden vi har valgt et deskriptiv design presenterer vi innledningsvis i oppgaven, i kapittel 2, et teorifundament. Teorifundamentet er ment for å danne et grunnlag for den praktiske delen, herunder å gi en forståelse av sentrale begrep og sammenhenger. Vi starter kapittel 2 med en generell gjennomgang av regnskapsføring av pensjoner. Vi går så inn på ulike typer av pensjonsordninger som vi har i Norge i dag. Deretter gir vi en mer detaljert beskrivelse av de mest sentrale pensjonsforutsetningene; diskonteringsrente, framtidlig lønnsvekst, pensjonsregulering, avkastning på pensjonsmidlene, G-regulering og andre demografiske forutsetninger. Vi går videre gjennom ulike valg for regnskapsføring av estimatavvik. Siden innhenting av informasjon til vår oppgave gjøres hovedsakelig via årsrapporter avslutter vi regnskapsføring av pensjoner med en redegjørelse av hvilke krav selskaper har til å gi opplysninger i noter. Kravene vi har tatt for oss, er de vi anser som mest aktuelle for vår oppgave. Videre har vi kort beskrevet aktuarens ansvar og rolle ved beregning av pensjoner. Dette har ikke fått en plass i den praktiske delen, men vi anser det som nyttig informasjon for å oppnå en forståelse av hvordan beregningen av pensjoner faktisk foretas og hvor skillet for ansvar og roller går mellom selskap og aktuar. I delkapittel 2.3 redegjør vi for ulike teorier og studier av resultatstyring. Omfanget av teorier og studier av resultatstyring er omfattende og vi har derfor prøvd å fokusere på de teoriene og studiene som omhandler henholdsvis muligheter og motivasjon for resultatstyring ved hjelp av pensjoner. Teorifundamentet avsluttes med en kort redegjørelse av Kinserdal sin doktoravhandling. Den praktiske delen består av kapittel 3 og 4. I kapittel 3 tar vi for oss undersøkelsesspørsmål 1. Kapittelet innledes med en nærmere forklaring av undersøkelsesspørsmålet, samt en beskrivelse av hvordan vi vil løse det. Dette innebærer presentasjon av hypoteser, utvalgsmetode og utvalgsstørrelse, registrering av data, deskriptiv statistikk og valg av statistisk metode. Vi har også med et avsnitt om datagrunnlaget, som omhandler utvalgsrammen for både undersøkelsesspørsmål 1 og 2. I delkapittel 3.7 presenterer vi resultater av de Side 7

13 testene vi har utført og generelle observasjoner. Kapittel 3 avsluttes med en oppsummering og konklusjon på undersøkelsesspørsmål 1. Undersøkelsesspørsmål 2 behandles i sin helhet i kapittel 4. Vi starter kapittelet på lik måte som kapittel 3, med en presentasjon av undersøkelsesspørsmålet og en løsningsstrategi. Videre går vi gjennom den praktiske gjennomføringen. Vi tar så i delkapittel 4.4 for oss resultatene fra analyse av registrert informasjon og casestudie. Helt til slutt i kapittel 4 oppsummerer vi våre viktigste funn og konkluderer på undersøkelsesspørsmålet. Underveis i oppgaven er det tatt forutsetninger og valg som vi mener har vært mest formålstjenlig for å besvare problemstillingen. Disse valgene medfører naturlig nok alternative løsninger og svakheter. Vi har derfor i delkapittel 5.1 foretatt en kritisk gjennomgang av forhold som vi mener det kan stilles spørsmål til i vår oppgave. 2. Teorifundament 2.1 Regnskapsføring av pensjoner Hovedregelen for valg av regnskapsspråk ved dagens situasjon er at norske selskaper, med unntak av finansinstitusjoner og verdipapirfond, kan velge mellom enten god norsk regnskapsskikk (GRS), full bruk av International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av Europeisk Union (EU), eller forenklet IFRS, i sine selskapsregnskaper (Norsk Regnskapsstiftelse 2010). Norske børsnoterte foretak har derimot via avtalen om Europeisk Økonomisk Samarbeid (EØS), plikt til å benytte full IFRS i konsernregnskapet, jf. lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven, rskl.) 3-1 (3), jf Etter et høringsutkast i EU-kommisjonen våren 2008, må også børsnoterte foretak som ikke er morselskaper, benytte full IFRS i sine selskapsregnskaper (Norsk Regnskapsstiftelse mai 2008 punkt 6). Selskaper som følger GRS bruker Norsk RegnskapsStandard (NRS) 6 Pensjonskostnader ved regnskapsføring av pensjoner. International Accounting Standard (IAS) 19 Ytelser til ansatte (Myrbakken og Haakanes 2009, 241-) er lovverket for de som skal anvende full IFRS. Selskaper som velger å følge Side 8

14 forenklet IFRS, kan i følge forskrift om forenklet IFRS 1-2 (2), benytte IAS 19 fullt ut, men må utarbeide oppstillingsplan og noteopplysninger i henhold til regnskapsloven kapittel 6 og 7. IAS 19 kan også på en annen måte anvendes av de selskaper som rapporterer etter GRS. Dette ved å ta i bruk unntaksregelen i NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning. Unntaksregelen ble i ble i 2009 tatt inn i NRS 6 (Norsk RegnskapsStiftelse desember 2009). NRS 6 bygger på IAS 19 og er så og si innholdsmessig lik standarden, kun med unntak av noen få forskjeller. Disse vil bli nærmere redegjort for i avsnitt Siden forskjellene er relativt små og av den grunn at NRS 6 gradvis konvergerer mot IAS 19, har vi derfor valgt å ta utgangspunkt i IAS 19 som teorifundament for regnskapsføring av pensjoner. IAS 19 omfatter i følge IAS 19 punkt 4, fire ulike kategorier av ytelser til ansatte. De fire kategoriene er kortsiktige avlønningsordninger, pensjonsordninger, andre langsiktige avlønningsordninger og sluttoppgjør. I det følgende vil vi kun redegjøre for sentrale elementer innen kategorien pensjonsordninger Pensjonsordninger I Norge dekkes alle av alderspensjon utbetalt fra Folketrygden. Pensjonen utbetales i hovedsak fra pensjonsyters fylte 67 år. Pensjonen beregnes med utgangspunkt i opptjente pensjonsrettigheter, som igjen er avhengig av faktorer som antall år i arbeidslivet og opptjent lønn. I figur 1 vises en graf over hvor mye pensjonsutbetalingen fra Folketrygden utgjør i forhold til lønn ved pensjoneringstidspunktet. Side 9

15 Pensjonsutbetaling fra Folketrygden og kollektiv ordning i forhold til lønn på pensjoneringstidspunktet % av pensjonsgrunnlaget Kollektiv Pensjonsforsikring Folketrygd Pensjon i % av lønn Pensjonsgrunnlag i antall G Forklaring: Eksemplet er under forutsetning av en 65 prosent ytelsesplan med alders-og uførepensjon. Grafen viser prosent av lønn på pensjonseringstidspunktet utbetalt fra henholdsvis Folketrygden og den kollektive ordningen med ett gitt pensjonsgrunnlag i antall G. Kilde: Sellæg 2009 Figur 1: Pensjonsutbetaling fra Folketrygden og kollektiv ordning i forhold til lønn på pensjoneringstidspunktet I tillegg til pensjon utbetalt fra Folketrygden er det vanlig med en kollektiv pensjonsforsikring. De vanligste kollektive pensjonsforsikringene er i følge Krossøy et. al. (2008, 19) foretakspensjon, innskuddspensjon, kollektiv livrente, avtalefestet pensjon (AFP) og offentlige pensjonsordninger. Vi vil i hovedsak ta for oss foretakspensjon, innskuddspensjon og AFP, da dette er ordninger som i størst grad vedrører private selskaper. I offentlig sektor er det som regel egne lovregulerte pensjonsordninger som ordninger etter lov om Statens Pensjonskasse. I privat sektor var det inntil 2006, når lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTPloven) ble etablert, ingen tilsvarende regelverk. Det sentrale med OTP-loven er at den pålegger private selskaper å opprette pensjonsordninger og at loven regulerer minimumsinnholdet i pensjonsordningene (Krossøy et. al. 2008, 17). Alternativene til pensjonsordninger som kan opprettes etter OTP-loven er enten en innskuddsbasert pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, eller en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Etter lov om foretakspensjon er det i hovedsak to ordninger som kan velges, en ytelsesbasert pensjonsordning eller en innskuddsbasert pensjonsordning. Forskjellen mellom en innskuddsbasert og en ytelsesbasert pensjonsordning er hvem som bærer risikoen Side 10

16 for utbetaling av pensjonsmidlene. Ved en innskuddsbasert pensjonsordning forplikter selskapet seg kun til å sette inn et gitt beløp, som regel en prosentsats av den ansattes lønn, på en sperret konto, som garanti for den ansattes pensjon. I tillegg bærer, i følge IAS 19 punkt 24, den enkelte ansatte selv risikoen for eventuelle verdiendringer på pensjonsmidlene. Ved en ytelsesbasert pensjonsordning lover selskapet at den enkelte ansatte skal få utbetalt en viss andel av lønnen sin fra den dagen den ansatte pensjonerer seg og frem til dagen den ansatte dør. Dette innebærer at selskapet forplikter seg til å dekke differansen mellom det den ansatte mottar i pensjon fra Folketrygden og den prosentsatsen av sluttlønn selskapet lovte å dekke inn ved pensjoneringstidspunkt. I tilfellet av ytelsespensjon ligger risikoen for hva som skal utbetales av pensjonsmidler på selskapet, jf. IAS 19 punkt 27. Etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, må selskapet minimum sette inn 2 prosent av den ansattes lønn mellom 1 til 12 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G) inn til pensjonsordningen. Minimumsinnholdet til ytelsesplanen etter lov om foretakspensjon, er at pensjonsnivået skal tilsvare minimumsnivået etter lov om innskuddsbasert pensjon. Beregningen av pensjonsforpliktelsen i en ytelsesbasert ordning er komplisert, da den foretas på bakgrunn av mange faktorer. Pensjonsforpliktelsen skal reflektere nåverdien av en diskontert fremtidig kontantstrøm tilsvarende utbetalinger til arbeidstakeren, fra dagen for pensjonering frem til arbeidstakers død. I beregningen må en fastsette mange fremtidige økonomiske størrelser. Det viktigste for selskapet, er hva lønnsmottakeren skal motta i årlig pensjon i fremtiden. For å beregne den enkelte arbeidstakers framtidige pensjon må en vite arbeidstakers fremtidige lønn, hvor mye staten dekker av pensjonen, hvor lang estimert levetid personen har og andre faktorer. I beregningen av alle disse faktorene benyttes forutsetninger. Disse forutsetningene blir nærmere gjennomgått i delkapittel AFP-ordningen ble første gang avtalt mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i 1989 (Felleskontoret for LO/NHOordningene 2010). Formålet med AFP-ordningen er at ansatte som ønsker eller har behov for å slutte i arbeid tidligere enn ved normal pensjonsalder, skal ha denne muligheten. Det finnes flere AFP-ordninger, avhengig av hvilke parter som har Side 11

17 inngått den. Den opprinnelige ordningen var forhandlet frem mellom LO og NHO, men tilsvarende ordninger finnes for offentlig ansatte, selskaper med offentlig tilknytning og andre næringer. Ytelsene i AFP-ordningen er det samme som arbeidstakeren ville ha fått som alderspensjon fra Folketrygden ved å ha stått i arbeid frem til fylte 67 år. Finansieringen av AFP-ordningen er som regel tredelt. Foretaket betaler en avgift til AFP-ordningen, foretaket dekker også 25 prosent av løpende pensjon, mens staten gir et tilskudd på 40 prosent av utbetalte pensjoner fra fylte 60 år (Krossøy et. al. 2008, 33). For selskapet skal egenandelen på 25 prosent behandles som en ytelsesplan. I forhold til regnskapsmessig behandling kvalifiserer LO/NHO-avtalen som en flerforetaksplan. Dette betyr at forpliktelsen til AFP-ordningen kan unnlates å balanseføres, så sant det blir opplyst om i notene. I skrivende stund foreligger det et utkast til en ny AFP-ordning. Den regnskapsmessige behandlingen av den nye ordningen er omdiskutert. Foreløpig ser det ut til at forpliktelsen fra den gamle AFP-ordningen skal inntektsføres og at den nye AFP-ordningen midlertidig skal bokføres som en innskuddsbasert pensjonsordning. Dette er dog kun en midlertidig løsning, da andelen til selskapet etter den nye AFP-ordningen også er å anse som en ytelsesbasert pensjonsordning, hvor en pensjonsforpliktelse skal regnskapsføres med valgadgang (Den norske Revisorforening 2009, 4) Forutsetninger Pensjonsforpliktelsen skal som nevnt i delkapittel reflektere en beregning av nåverdien på fremtidige pensjonsutbetalinger. For å fastsette størrelsen på de faktorene som inngår i grunnlaget av den fremtidige forpliktelsen, benyttes det aktuarmessige forutsetninger. IAS 19 punkt 73 oppstiller forutsetningene, der de deles inn i hovedgruppene demografiske og økonomiske forutsetninger. Disse forutsetningene er fastsatt for å reflektere og standardisere et beste estimat. Dette for å kunne beregne en pensjonsforpliktelse som er nærmest mulig virkelig verdi. De mest sentrale forutsetningene er diskonteringsrente, estimert framtidig lønnsvekst, pensjonsregulering, avkastning på pensjonsmidlene og G-regulering. Andre forutsetninger er turn over, uttakshyppighet for AFP, uførhetsrisiko, og dødsrisiko. Norsk Regnskapsstiftelse utgir flere ganger hvert år en veiledning til fastsettelse av forutsetninger, NRS (V) Pensjonsforutsetninger. I Side 12

18 den videre redegjørelsen av forutsetningene, omtaler vi denne kun som veiledningen. Siste veiledning fra stiftelsen ble utgitt i januar 2010 og gjelder for regnskap som avlegges pr Veiledningen er til bruk på ytelsesbaserte pensjonsordninger som regnskapsføres etter NRS 6 og IAS 19 i norske foretak og blir oppdatert så ofte som makroøkonomiske forhold tilsier det. Forutsetningene i veiledningen er satt med bakgrunn i et selskap med ordninger som i første rekke tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Videre er utgangspunktet at selskapet har en vektet varighet på pensjonsforpliktelsen på 25 år, der foretakets ansatte i gjennomsnittet er i begynnelsen av 40-årene og der de hver har et pensjonsgrunnlag på mellom kroner. Endring av de ulike forutsetningene har ulik effekt på brutto pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad. Nedenfor følger to grafiske illustrasjoner som viser nettopp dette. Effekt på pensjonsforpliktelsen ved endring av forutsetninger 120 Diskonteringsrente Lønnsvekst Regulering av opptjent pensjon i folketrygden Pensjonsregulering 115 Endring pensjonsforpliktelse Endring forutsetning Forklaring: Grafen viser endring i pensjonsforpliktelsen med basisforutsetningene, her 100, hvis pensjonsforutsetning enten økes eller reduseres med 1 prosentpoeng. Det presiseres at dette kun er et standardisert eksempel og at virkningene i andre ordninger kan avvike betydelig fra virkningene i dette eksemplet. Kilde: NRS (V) Pensjonsforutsetninger Vedlegg II Figur 2: Effekt på pensjonsforpliktelsen ved endring av forutsetninger Side 13

19 Effekt på pensjonskostnaden ved endring av forutsetninger Diskonteringsrente Lønnsvekst Regulering av opptjent pensjon i folketrygden Pensjonsregulering Endring kostnad Endring forutsetning Forklaring: Grafen viser endring i brutto pensjonskostnad med basisforutsetningene, her MNOK , hvis pensjonsforutsetning enten økes eller reduseres med 1 prosentpoeng. Det presiseres at dette kun er et standardisert eksempel og at virkningene i andre ordninger kan avvike betydelig fra virkningene i dette eksemplet. Kilde: NRS (V) Pensjonsforutsetninger Vedlegg II Figur 3: Effekt på pensjonskostnaden ved endring av forutsetninger Diskonteringsrente Som det fremgår av figur 2 og 3 er diskonteringsrenten den forutsetningen som har mest innvirkning på brutto pensjonsforpliktelse og pensjonskostnaden. En endring i diskonteringsrenten med ett prosentpoeng, kan i følge Sellæg og Røsok (2007, 292) endre brutto pensjonsforpliktelse med så mye som prosent. Diskonteringsrenten skal reflektere utbetalingsperioden, også kalt durasjonen, på pensjonsforpliktelsen. Dette kan medføre at samme foretak må benytte ulike diskonteringsrenter for ulike pensjonsavtaler med vesentlig forskjellig utbetalingsperiode som foretaket har inngått. Diskonteringsrenten består i hovedsak av to komponenter, inflasjon og realrente, som til sammen utgjør risikofri rente. Diskonteringsrenten fastsettes i første rekke etter IAS 19 punkt 78 med utgangspunkt i observerte markedsrenter på balansedagen. Observerte markedsrenter kan være foretaksrenter med høy kredittverdighet eller rente på statsobligasjoner. På grunn av at vi for tiden ikke har et likvid marked for lange foretaksrenter av høy kvalitet i Norge, skal man i følge veiledningen benytte statsobligasjonsrenten som referanse for de selskaper som rapporterer etter IFRS. I Norge har statsobligasjonsrenter med lang løpetid, en løpetid på rundt 10 år. Pensjonsforpliktelser har generelt sett en gjennomsnittlig lengde på mellom 20 til Side 14

20 30 år og det må derfor fastsettes et løpetidstillegg. Det skal riktignok mye til for at dette tillegget overstiger 0,5 prosent (Sellæg og Røsok 2007, 291). NRS 6 tillater i motsetning til IAS 19 bruk av foretakstaksobligasjonsrente. Det er i følge standarden ikke et krav om et likvid marked for slike obligasjoner og en foretaksobligasjonsrente kan derfor i praksis estimeres som et risikopåslag til den risikofrie renten. For de selskaper som benytter NRS 6 og som velger å estimere en foretaksobligasjonsrente har Norsk Regnskapsstiftelse foreslått i siste veiledning et påslag for kredittrisiko på 0,9 prosent. Ser man på renter på AA 1 - foretaksobligasjoner med 10 års løpetid i USA pr i dag sammenliknet med amerikanske statsobligasjonsrenter, anses det å være rimelig med et så høyt påslag Framtidig lønnsvekst Estimert framtidig lønnsvekst er omhandlet i IAS 19 punkt 83 til 86. Framtidig lønnsvekst påvirker pensjonsgrunnlaget og er en av de forutsetningene som har mest effekt på brutto pensjonsforpliktelse, nest etter diskonteringsrenten og pensjonsregulering. Dette er illustrert i figur 2 og 3. Når det gjelder effekt på pensjonskostnaden har en endring i lønnsvekst større effekt enn en tilsvarende endring i pensjonsregulering, men noe mindre enn diskonteringsrenten. Beregningen av brutto pensjonsforpliktelse baseres på framtidig sluttlønn og man må derfor estimere forutsetningen om framtidlig lønnsvekst. Framtidig lønnsvekst består i følge veiledningen av komponentene inflasjon, reallønnsvekst og gjennomsnittlig karrieretillegg. Langsiktig inflasjonsmål i pengepolitikken i Norge er på 2,5 prosent pr. dags dato (Norges Bank 2010). Siste veiledning fra Norsk Regnskapsstiftelse anslår en langsiktig inflasjonskomponent, som inngår i framtidig lønnsvekst, på 2,25 prosent. Etter Sellæg og Røsok (2007, 292) vil det på lang sikt være en sammenheng mellom lønnsvekst og rentenivået. I praksis vil dette ikke medføre riktighet, da diskonteringsrenten fastsettes med bakgrunn i realrenten og inflasjon, mens lønnsveksten fastsettes mer skjønnsmessig til beste estimat av framtidig nominell lønnsvekst. Diskonteringsrenten må uansett bygge på de samme økonomiske antakelsene, der inflasjonen settes likt for begge 1 AA- Very strong capacity to meet financial commitments (Standard & Poors 2010) Side 15

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader. Note 25 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

Pensjoner - hvordan lese regnskapene. NFF Seminar, juni 2012 Finn Espen Sellæg

Pensjoner - hvordan lese regnskapene. NFF Seminar, juni 2012 Finn Espen Sellæg Pensjoner - hvordan lese regnskapene NFF Seminar, juni 2012 Finn Espen Sellæg Regnskapsføring av pensjonsforpliktelser grunnleggende prinsipp Et pensjonsløfte vil alltid innebære en betydelig risiko Hvor

Detaljer

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 22 om personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 22 om personalkostnader. Note 24 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

NFF Pensjonsseminar - Usikkerhet og Risiko Hvor stor er usikkerheten i anslagene på gjeld og kostnader?

NFF Pensjonsseminar - Usikkerhet og Risiko Hvor stor er usikkerheten i anslagene på gjeld og kostnader? NFF Pensjonsseminar - Usikkerhet og Risiko Hvor stor er usikkerheten i anslagene på gjeld og kostnader? 15.06.2012 Kristin Tosseviken Mercer Oslo Hvor stor er usikkerheten i pensjonsgjelden og pensjonskostnaden?

Detaljer

Notat Om 13 Regnskapsføring av pensjon

Notat Om 13 Regnskapsføring av pensjon Notat Om 13 Regnskapsføring av pensjon Dette notatet er ment til å øke forståelsen for sammenhengene og begrepene som knytter seg til regnskapsføring av pensjoner i kommunene, jf. 13 i regnskapsforskriften.

Detaljer

God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS)

God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning regulerer hvordan kommunene skal beregne og føre pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Dette for å være i samsvar

Detaljer

Veiledning. Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon

Veiledning. Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon Veiledning Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon (Uttalelse juni 2007, omgjort til veiledning oktober 2009) Det har den siste tiden vært en debatt om dagens regnskapspraksis

Detaljer

Pensjonsløftet. Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn)

Pensjonsløftet. Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn) Pensjonsløftet Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn) Ektefellepensjon: Nettosystem (9 %) for noen Bruttosystem (39,6 %) for andre Barnepensjon Nettosystem (15 %) For

Detaljer

Stiftelsen Festspillene i Bergen Noter til regnskap 2009 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012 Norwegian Insurance Partner AS Forutsetningene for beregningene NHO har oppgitt lønn til de tre

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Forsvar offentlig pensjon

Forsvar offentlig pensjon Noen momenter i forbindelse med forslag om endring av tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon 4/5 2015 Stein Stugu Hvorfor så stort press på endring nå? Regjeringen legger stort press på fristilte bedrifter

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

Brukes pensjoner som resultatstyringsverktøy av børsnoterte foretak i Norge?

Brukes pensjoner som resultatstyringsverktøy av børsnoterte foretak i Norge? Tom Kristian Braaten Torbjørn Berg Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI Brukes pensjoner som resultatstyringsverktøy av børsnoterte foretak i Norge? GRA 19204 Masteroppgave i regnskap og revisjon Innleveringsdato

Detaljer

Regnskapsføring ved omlegging av pensjonsordninger. Nina Servold Oppi spesialrådgiver

Regnskapsføring ved omlegging av pensjonsordninger. Nina Servold Oppi spesialrådgiver Regnskapsføring ved omlegging av pensjonsordninger Nina Servold Oppi spesialrådgiver Regnskapsregulering i Norge Regnskapsloven - mange spor IFRS som vedtatt av EU Ett unntak fra «full» IFRS Forenklet

Detaljer

Veiledning Pensjonsforutsetninger (Januar 2015) Fastsettelse av forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter IAS 19 og NRS 6

Veiledning Pensjonsforutsetninger (Januar 2015) Fastsettelse av forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter IAS 19 og NRS 6 Veiledning Pensjonsforutsetninger (Januar 2015) Fastsettelse av forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter IAS 19 og NRS 6 1. OPPSUMMERING AV VEILEDENDE FORUTSETNINGER PR. 31. DESEMBER 2014...

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Ferd AS er et norsk familieeid investeringsforetak med hovedkontor i Strandveien 50,Lysaker. Selskapet utøver langsiktig og aktivt

Detaljer

Veiledning Pensjonsforutsetninger (JanuarAugust 2015) Fastsettelse av forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter IAS 19 og NRS 6

Veiledning Pensjonsforutsetninger (JanuarAugust 2015) Fastsettelse av forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter IAS 19 og NRS 6 Veiledning Pensjonsforutsetninger (JanuarAugust 2015) Fastsettelse av forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter IAS 19 og NRS 6 1. OPPSUMMERING AV VEILEDENDE FORUTSETNINGER PR. 31. AUGUST

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

VURDERING AV AVTALEFORHOLDENE MELLOM MENTOR MEDIER AS OG HELGE SIMONNES

VURDERING AV AVTALEFORHOLDENE MELLOM MENTOR MEDIER AS OG HELGE SIMONNES VURDERING AV AVTALEFORHOLDENE MELLOM MENTOR MEDIER AS OG HELGE SIMONNES Styret skal ivareta aksjonærenes interesse. I tillegg har styret ansvar for å sikre at ledelsen og de ansatte har rammebetingelsene

Detaljer

Veiledning Pensjonsforutsetninger (August 2015) Fastsettelse av forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter IAS 19 og NRS 6

Veiledning Pensjonsforutsetninger (August 2015) Fastsettelse av forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter IAS 19 og NRS 6 Veiledning Pensjonsforutsetninger (August 2015) Fastsettelse av forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter IAS 19 og NRS 6 1. OPPSUMMERING AV VEILEDENDE FORUTSETNINGER PR. 31. AUGUST 2015...

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 6. Pensjonskostnader

Norsk RegnskapsStandard 6. Pensjonskostnader Norsk RegnskapsStandard 6 Pensjonskostnader (April 1994, revidert oktober 1995. Endelig NRS november 2000. Revidert november 2001, november 2002, november 2005, november 2007, juni 2008, desember 2009,

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Note 2010 2009. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598

Note 2010 2009. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598 Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598 Varekostnad 12 5 981 535 Lønn og annen personalkostnad

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd Norsk RegnskapsStandard 4 (Oktober 1996, revidert juni 2008 1 ) 1. Innledning Denne standard omhandler regnskapsmessig behandling av offentlige tilskudd. Begrepet offentlig omfatter alle typer offentlige

Detaljer

Overgangsalternativer og vurderinger

Overgangsalternativer og vurderinger Overgangsalternativer og vurderinger Espen Rye Ellingsen Fagdirektør Aon Norway 6. November 2013 Noen ulike overgangsalternativer Fra åpen ytelsesordning til innskudd Frivillig/tvungen for noen/tvungen

Detaljer

Fredrikstad EnergiNett AS Noter til regnskapet for 2007

Fredrikstad EnergiNett AS Noter til regnskapet for 2007 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av overføringstjenester skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Konkurransegrunnlaget I henhold til Sør-Trøndelags fylkeskommunes vedtak 21. juni 2010 i sak 51/2010 pkt 5 gir Oppdragsbeskrivelsen pkt. 9.3, jf. kontrakts-bestemmelsene

Detaljer

Note 3 Varekostnad 2009 2008 Andre varekostnader 474 342 454 510 Sum varekostnad 474 342 454 510

Note 3 Varekostnad 2009 2008 Andre varekostnader 474 342 454 510 Sum varekostnad 474 342 454 510 Note 1 Driftsinntekter og -kostnader pr virksomhetsområde Driftsinntekter pr virksomhetsområde Annet 575 039 549 507 Sum driftsinntekter 575 039 549 507 Driftsinntekter fordelt på geografi Helse Midt-Norge

Detaljer

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar

Detaljer

Helse Førde HF. Oppsummering av revisjonen for 2011. Styremøte 30. mars 2012

Helse Førde HF. Oppsummering av revisjonen for 2011. Styremøte 30. mars 2012 Helse Førde HF Styremøte 30. mars 2012 Ernst & Young AS Thormøhlens gate 53 D P.O. Box 6163 Postterminalen NO-5892 Bergen Tel: +47 55 21 30 00 Fax: +47 55 21 30 01 www.ey.no Bergen, 14. mars 2012 Til styret

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2015 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2015 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 256 333 192 264 006 289 198 708 213 Annen driftsinntekt 3 7 202 516 3 000

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Privat pensjon er konkurransedyktig. Hovedfunn i analysen til Norwegian Insurance Partner (NIP)

Privat pensjon er konkurransedyktig. Hovedfunn i analysen til Norwegian Insurance Partner (NIP) Privat pensjon er konkurransedyktig Hovedfunn i analysen til Norwegian Insurance Partner (NIP) Kort om analysen Utført av pensjonsekspert i Norwegian Insurance Partner (NIP) på oppdrag fra NHO Service.

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012 Truls Tollefsen Finansdirektør DNB Livsforsikring ASA/DNB Skade Styreformann DNB Næringseiendom AS Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012 DNB Livsforsikring ASA

Detaljer

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Vurdering og presentasjon av utlån i regnskapet ny foreslått nedskrivningsmodell noteopplysninger IFRS 7 20. september 2010 PwC Agenda 1. IFRS 9 med vekt på vurdering

Detaljer

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor RESULTATREGNSKAP DnR DnRS Noter 2004 2003 2004 2003 Medlemskontingent/Serviceavgift 4 813 283 4 678 486 13 938 519 13 611 895 Salgsinntekt

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 Havells Sylvania Norway AS RESULTATREGNSKAP Note 31.12.2010 31.12.2009 DRIFTSINNTEKT Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 DIRFTSKOSTNAD Lønnskostnad 8 2 812 350

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 69/10 Havnestyre 24.11.2010 Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen/Økonomiseksjonen Saksbehandler: Judit Østrem Dato: 02.11.2010 Saksnummer:

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

IAS 19 Ytelser til ansatte

IAS 19 Ytelser til ansatte Veiledning IAS 19 Ytelser til ansatte (Oktober 2004, revidert januar 2005, august 2005, november 2007, desember 2010 og november 2012) Innledning 1. Pensjonsordningers organisering, omfang og innhold varierer

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 COMMISSION REGULATION (EC) No 1263/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Valutareservene skal kunne brukes til intervensjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

AFP-arbeidsgruppen Rapport om AFP og regnskapsføring. Pensjonsforum 18. november 2011 Jon M. Hippe

AFP-arbeidsgruppen Rapport om AFP og regnskapsføring. Pensjonsforum 18. november 2011 Jon M. Hippe AFP-arbeidsgruppen Rapport om AFP og regnskapsføring Pensjonsforum 18. november 2011 Jon M. Hippe Kort om ny AFP AFP utmåles med 0,314 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i årene fra fylte

Detaljer

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS Rapport Pensjonsanalyser for Levanger kommunes pensjonsordning Utarbeidet av Griff Pensjon AS 15. september 2004 Status: Endelig Innhold 1. Oppsummering...3 2. Forutsetninger...5 2.1. Kommunens pensjonsforpliktelser...5

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Styret fastsetter det framlagte forslaget som Stiftelsen NINA*NIKU s årsregnskap for 2001.

Styret fastsetter det framlagte forslaget som Stiftelsen NINA*NIKU s årsregnskap for 2001. Stiftelsens finansregnskap for 2001 med noter Tallmaterialet er gjennomgått av revisor. Oppsummering av revisors arbeid vil komme i form av et brev til stiftelsen s styre, som vil bli framlagt i styremøtet.

Detaljer

Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII. vedtak til lov

Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII. vedtak til lov Lovvedtak 31 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII I Stortingets møte 13. desember 2010 ble det gjort slikt

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Resultatregnskap. Sørfold Kraftlag SA. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Sørfold Kraftlag SA. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Sørfold Kraftlag SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salg energi/overføring 20 347 271 22 076 891 Salg installasjon 8 682 761 9 720 904 Annen driftsinntekt 381 658 981

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Detaljer

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Rapport 2016 04 01.06.2016 Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Pensjonsordning for ballettdansere og sangere ved Den Norske Opera...

Detaljer

note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004

note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004 Mosjøen og Omegn Boligbyggelag note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004 INNTEKTER Inntekter fra tekn. tjenester 150,342 110,170 96,000 117,600 Forretningsførerhonorar

Detaljer

REGNSKOGFONDET AKTIVITETSREGNSKAP

REGNSKOGFONDET AKTIVITETSREGNSKAP AKTIVITETSREGNSKAP 2014 2013 Inntekter: Frie midler: Innsamling - Frie midler Note 2 8 902 411 5 513 523 Tilskudd administrasjon 9 745 945 9 129 959 Grunnstøtte Miljøverndepartementet 1 547 000 1 130 000

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader?

Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader? Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader? Ellen Wettre-Johnsen, Aktuar Leder av NRS avdelingen i Storebrand Pensjonstjenester AS 18.11.2011 2011-11-18 Storeband 1 Agenda Pensjonskostnader /pensjonsforpliktelser

Detaljer

Forsert utbetaling av pensjon? Forsert utbetaling av pensjon?

Forsert utbetaling av pensjon? Forsert utbetaling av pensjon? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 1 av 14 Forsert utbetaling av pensjon? En av de mest prinsipielle endringene i pensjonssystemet som følge av pensjonsreformen er innføringen av nøytrale uttaksregler.

Detaljer

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon Pensjon er penger - dine penger NHO Tjenestepensjon 2007 Få mest mulig ut av din tjenestepensjon Visste du at du selv kan være med å påvirke størrelsen på din fremtidige pensjon? I denne brosjyren kan

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner 1 Fremtidens private tjenestepensjoner Pensjonsforventninger When a man retires, his wife gets twice the husband but only half the income. - Chi Chi Rodriguez The challenge of retirement is how to spend

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer