Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg. Omvisning: Møtet starter kl med omvisning på familiesenteret (ca 1 time)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg. Omvisning: Møtet starter kl 09.00 med omvisning på familiesenteret (ca 1 time)"

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Omvisning: Møtet starter kl med omvisning på familiesenteret (ca 1 time) Orienteringer: Kommunale kostnader i forbindelse med samhandlingsreformen v/herbjørg Fagertun Orientering v/bodil Mikkelsen Møtet lukkes, KL 31 fvl 13,1 ledd 1 I Bedrift v/jostein Berntsen med flere (ca kl 11.30) Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 18/12 RS 80/12 RS 81/12 Referatsaker Brev til universitetssykehuset Nord-Norge vedrørende sykestuesenger Nord-Troms Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester i kommunene, utbetaling av etterkrav for 2008, 2009 og / /3662 RS 82/12 Tilskudd til kompetansehevende tiltak /2068 RS 83/12 Utlevering av taushetsbelagte opplysninger til politiet i krise- og katastrofesituasjoner 2012/3700 RS 84/12 Tilskudd til rekruttering av leger i kommunene 2012/3919 RS 85/12 RS 86/12 Kommunenes ansvar for oppfølging av voldsutsatte barn ved krisesentrene - ansattes opplysningsplikt til barneverntjenesten Vedrørende bidrag til bandasjemateriell etter folketrygdloven / /4306 RS 87/12 Oversendelse av foreløpig rapport 2012/2958 RS 88/12 RS 89/12 RS 90/12 Tilskudd til etablering av drift av øyeblikkelig hjelp i kommunene - utbetaling 2012 Fordeling av midler til etablering av øyeblikkelighjelp-døgntilbud i kommuner for 2012 Oversendelse revisjonsberetning for beboerregnskap 2011 RS 91/12 Evaluering av modellkommuneforsøket - delrapport 2012 RS 92/12 Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon 2012/ / / / /2856 RS 93/12 Tilsynsrapport og varsel om pålegg 2012/3738 RS 94/12 Endring av kontroll av skjenke- og salgssteder i Nordreisa RS 95/12 Svar på søknad om skjenkebevilling Kronebutikken RS 96/12 Svar på søknad om ny skjenkebevilling - Henriksen Gjestestue A/S 2012/ / /1165 PS 19/12 Økonomisk inndekning av utgifter til utvidet avlastning X 2012/4296 PS 20/12 Budsjett /2441 Side 3

4 Side 4

5 PS 18/12 Referatsaker Side 5

6 Side 6

7 KOMMUNEI Helsedirektoratet Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Deres ref.: 2010/ Saksbehandler: THO Vår ref.: 11/2128 Dato: U. off. jf. offl. 13 (1), fvl. 13 (1) nr. 1 Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester i kommunene, utbetaling av etterkrav for 2008, 2009 og 2010 Vi viser til vårt brev av 14.8 (vår ref 10/8064) vedrørende tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester i kommunene og utbetaling av tilskuddet basert på ordinær rapportering av utgifter påløpt i Nordreisa kommune har også meldt inn et etterkrav, iht Rundskriv IS-4/2012 pkt 1.8 om foreldelsesfrist. Etterkravet gjelder for lavt beregnede lønnsutgifter i 2008 og På bakgrunn av etterkravet har kommunen fått utbetalt et tilskudd på kroner. Eventuelle spørsmål om ordningen eller det utbetalte tilskuddet kan rettes til ressurskrevendetenester helsedir.no. Vennlig hilsen Kristin Helga Mehre e.f. avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk horstein Ouren seniorrådgiver Helsedirektoratet Divisjon primærhelsetjenester Avd. omsorgstjenester Thorstein Ouren, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org. nr.: Side 7

8 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamånni Saksbehandler Nils Aadnesen Nordreisa kommune Postboks Storslett Telefon Vår dato Deres dato Tilskudd til kompetansehevende tiltak 2012 Vår ref. Arkivkode 2012/ Deres ref. 2012/ ;1 ; NORDRE!?KOt=.111;gj SERVICE loki2e48 f i " 4(44" 2fi17 seno3 Vi viser til vårt utlysningsbrev der Fylkesmannen inviterte kommunene til å søke om midler til kompetansehevende tiltak på områder knyttet til lov om sosiale tjenester i NAV. Vi viser videre til søknad av fra Nordreisa kommune. Fylkesmannen hmvilger følgende tilskudd: Kap/post Prosj nr Belø Formål J216 Kr Kompetansetiltak for boligsosialt nettverk Nord- Troms, jf søknaden side 3 Beløpet anvises til Nordreisa kommune. Fylkesmannen ber om en kortfattet rapport innen 1. 'uni 2013 for hvordan midlene er disponert. Vi gjør oppmerksom på at også NAV Storfjord er innvilget tilskudd, som skal gå til boligsosial konferanse for Nord-Troms. d hilsen 4f/ -Pede Andreassen '- delingsdirektør Nils Aad esen fagansvarlig Kopi: NAV Troms Pb Tromso Husbanken Hammerfest Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og sosialavdelingen Side 8

9 y NORWPSA AiJG29V KOMMUNE Helsedirektoratet De regionale helsek~kene Helseforetakene HI Fylkesmennene Kommunene Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6900 Dato: Utlevering av taushetsbelagte opplysninger til politiet i krise- og katastrofesituasjoner 22. juli-kommisjonens rapport ble lagt fram 13. august i år. Det går frem av rapporten at politiet fant det vanskelig og tidkrevende å få utlevert navnelister fra flere sykehus, da disse påberopte seg taushetsplikt. Dette bidro til at politiet først utpå natten lyktes rned å fremskaffe fullstendig navnelister over skadde som var innlagt på sykehus. Kommisjonen bemerker at "Helsepersonellovens bestemmelser om taushetsplikt, samtykke, opplysningsrett og opplysningsplikt er bestemmelser som er gjenstand for et visst skjønn, og bestemmelsens rekkevidde må vurderes konkret ut fra den enkelte situasjon. I noen tilfeller er det rom for at et samtykke fra pasienten, eventuelt pasientens foreldre, kan presumeres. Loven gir også sykehus og helsepersonell i noen tilfeller en plikt, eventuelt en rett, til å utlevere opplysninger som navnelister over pasienter etter en katastrofehendelse. Kommisjonen mener det er av stor betydning at sykehus og helsepersonell oppfyller pliktene og bruker mulighetene de har etter eksisterende lovverk til å utlevere opplysninger i krisesituasjoner som den vi hadde 22/7." På bakgrunn av dette anbefaler kommisjonen at det tas initiativ til en grundig gjennomgang av taushetsbestemmelsene i helselovgivningen i forbindelse med håndteringen av katastrofesituasjoner."1 Helsedirektoratet ønsker å klargjøre at helsepersonell under visse omstendigheter har anledning til å utlevere personopplysninger til politiet uten pasientens samtykke når hensikten er å varsle pårørende om innleggelse på sykehus. Helsepersonells arbeidsoppgaver i større krise- og katastrofesituasjoner er ofte preget av tidspress og uoversiktlighet, og det kan derfor ikke alltid stilles krav om at helsepersonellet selv varsler pårørende. Hendelsen avdekket også behov for klargjøring av når helsepersonell kan utlevere opplysninger til politiet for å avverge skade. Helsepersonells taushetsplikt og opplysningsrett- og plikt er regulert i helsepersonelloven. Helsepersonell er informert om regelverket gjennom rundskriv, blant annet Helsedirektoratets rundskriv 1S-17/2006om helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten. Det vises også til 1 NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen side 198 flg. Helsedirektoratet Divisjon spesialisthelsetjenester Avd. bioteknologi og helserett Hanne Skui, tlf.: Postadr: Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr: Universitetsgata 2»Tlf.: Faks: Org, nr.: Side 9

10 omtalen av taushetsplikt og opplysningsrett- og plikt i rundskriv IS-8/2012 Helsepersonelloven med kommentarer. Utlevering av opplysninger til politiet for å varsle pårørende Helsepersonell skal hindre at andre får tilgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Det følger av helsepersonelloven 21. Taushetsbelagte opplysninger kan likevel utleveres når samtykkekompetent pasient over 16år samtykker til dette, jf. helsepersonelloven 22 første ledd. Dersom pasienten er bevisstløs og helsepersonell ikke selv kan få gitt opplysninger om innleggelsen til pårørende, kan helsepersonell utlevere opplysninger slik at politiet skal kunne varsle pårørende. Som hovedregel må det kunne antas at pasienten ville ha samtykket til dette. Foreldrene eller andre med foreldremyndigheten skal samtykke til at helsepersonell utleverer opplysninger om pasient under 16 år, jf. 22 andre ledd. Der helsepersoneli ikke selv får gitt opplysninger om innleggelsen direkte til pårørende, må det på tilsvarende måte kunne antas at foreldrene ville ha samtykket, slik at politiet kan få utlevert opplysninger for å informere pårørende. Utlevering av opplysninger til politiet for å avverge alvorlig skade Uten pasientens eller pårørendes samtykke har helsepersonell en begrenset adgang til å utlevere opplysninger til politiet for å avverge skade. Helsepersonell har rett til å utlevere opplysninger etter helsepersonelloven 23 nr. 4 «når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre». Videre gir helsepersonelloven 31 helsepersonell en plikt til å varsle politi eller brannvesen dersom varsling «er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom». Bestemmelsen omfatter også å avverge at en allerede inntrådt skade forverres. Vilkårene i disse bestemmelsene kan være oppfylt i krise- og katastrofesituasjoner. I en situasjon med mange savnede er det viktig for politiet å vite om noen fortsatt er savnet eller ikke, for å kunne lete etter de som faktisk er savnet, samtidig som de ikke binder opp ressurser ved å lete etter personer som ikke lenger er savnet. Helsepersonelloven 23 nr. 4 og 31 gir ikke helsepersonell rett eller plikt til å utlevere opplysninger til politiet utelukkende for oppklaring av forbrytelser, men altså kun for å avverge skade eller forverring av skade. Dersom politiet ønsker utlevert opplysninger til oppklaring av forbrytelser, må pasienten eller den som kan samtykke på vegne av pasienten gi samtykke. Det vises for øvrig til rundskriv IS-17/2006, se lenke htt ://www.helsedirektoratet.no/ ublikas'oner/helse ersonells- likt-o -rett-til-a- i- o I snin er-til-barnevernfenesten- olitiet-o -sosialfenesten-i-saker-som-dreier-se - om/sider/default.as x Det bes om at innholdet i dette brevet gjøres tilstrekkelig kjent for relevant personell i virksomhetene. - 2 Side - 10

11 Vedlagt ligger en punktvis oppsummering av innholdet i brevet. Vedlegget kan innarbeides i planverk og rutiner for krise- og katastrofesituasjoner. Vennlig hilsen Bjørn Guldvog e.f. assisterende helsedirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Cecilie uaa divisjonsdirektør Vedlegg: Utlevering av opplysninger til politiet.doc Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO - 3 Side 11

12 Utlevering av opplysninger til politiet i krise- og katastrofesituasjoner Helsepersonell skal hindre at andre får tilgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Taushetsplikten gjelder også overfor politiet, men under visse forutsetninger kan opplysninger utleveres: Pasienten selv, foreldre til pasient under 16 år og pårørende til pasient som ikke er i stand til å samtykke selv, for eksempel. pga bevisstløshet, kan samtykke til at opplysninger om pasienten utleveres til politiet. I en krise- og katastrofesituasjon hvor en pasient er innlagt på sykehus og det er nødvendig å varsle pårørende via politiet, kan helsepersonell utlevere opplysninger om navn og innleggelsessted til politiet. Samtykkekompetent pasient over 16 år kan nekte utlevering av opplysninger. I en krise- og katastrofesituasjon med mange savnede, kan helsepersonellet oppgi navn på pasienter som kommer fra åstedet for krisen/katastrofen til nødetater og redningsmannskap, i den hensikt at disse skal få oversikt over om noen fortsatt er savnet og for ikke å binde opp ressurser til leting etter personer som er funnet Helsepersonell kan ikke utlevere opplysninger til politiet i etterforskningsøyemed. I slike situasjoner må pasienten eller den som kan samtykke på vegne av pasienten gi sitt samtykke til utlevering av opplysninger Side 12

13 1111Helsedirektoratet Landets kommuner Deresref.: Saksbehandler: EJS Vår ref.: 17561:1. Dato: 12»IRt''ORDREIA KOMMUNE I ' SLRVIC,H-(Cr\!, (,)--u:=! i ad WILL.Lr e - i 2012;:jcv'. 311,i Tilskudd til rekruttering av leger i kommunene rft ' Det er behov for å øke kapasiteten i fastlegeordningen. Som følge av samhandlingsreformen vil oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Dette kan bare løses ved å ruste opp det kommunale tilbudet, herunder fastlegeordningen. Regjeringen har bestemt at kommunene skal få et engangsbeløp på kr per nye legehjemmel i kommunene, utover den naturlige veksten som følger av befolkningsøkning. Det er bevilget tilsammen 50 mill, kr. til dette formålet i Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet om å benytte midlene til å opprette en tilskuddsordning som har som formål: Å stimulere til etablering av nye fastlegehjemler/-stillinger Å redusere antallet ubesatte fastlegehjemler/-stillinger Tildelingskriteriene er som følger: Kommuner med lav kapasitet i fastlegeordningen i form av få åpne lister Kommuner som har behov for økt kapasitet i annet allmennlegearbeid kommunen som ønsker å løse dette behovet gjennom å etablere en ny fastlegehjemmel/-stilling Kommuner som over lang tid har utlyst fastlegehjemmel/-stilling uten å få kvalifiserte søkere Tilskuddet kan benyttes til: Lønnstilskudd ved opprettelse av permanent fastlønnsstilling til nyetablert lege Økonomisk kompensasjon til lege i ny fastlegehjemmel med nulliste/kort liste Investeringer og innkjøp av utstyr ved etablering av nye lokaler Tilskudd til flytting/bolig etc Andre rekrutteringsfremmende tiltak som er godt begrunnet For øvrig viser vi til kunngjøringen på våre nettsider: Helsedirektoratet Divisjon primærhelsetjenester Avd. allmennhelsetjenester Elin Johanne Sæther, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org. nr.: Side 13

14 Vi gjøroppmerksompå at det kansøkesfortløpendepå dennetilskuddsordningen via vår internettportal.det kankunsøkeselektronisk. Vennlig hilsen Kristin Helga Mehre ei avdelingsdirektør Dokumenteter godkjent elektronisk Elin æther seniorrådgiver 2 Side 14

15 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Statsråden Kommunene Fylkesmennene Kommunesektorens interesse og arbeidsgiverorganisasjon oskr,.1)614.4kk..c) - qe kikr141-- Deres ref. Vår ref. Dato 12/5988 / Kommunens ansvar for oppfølging av voldsutsatte barn ved krisesentrene - ansattes opplysningsplikt til barneverntjenesten Sentio Researh har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet en rapport som blant annet omfatter individstatistikk om beboere og dagbrukere som har benyttet seg av krisesentertilbudene i Jeg har lest rapporten, og er bekymret for at krisesentrene ikke melder fra til barnevernet i flere tilfeller. Det er kommunen som har ansvar for krisesentertilbudet. Som en konsekvens av dette er det kommunene som må følge opp de enkelte krisesentrene slik at de ansatte og andre som utfører tjenester på vegne av krisesentrene er oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten og melder fra om dette, slik at disse barna blir fulgt opp. Krisesentertilbudene har en lovpålagt meldeplikt til barnevernet. Meldeplikten fra krisesentertilbudene til barneverntjenesten er regulert i lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 6. Meldeplikten går foran taushetsplikten. Vilkåret for å melde fra til barneverntjenesten er at det er "grunn til å tru" at barnet blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Terskelen for å melde fra bør derfor ikke være for høy. Det er barneverntjenesten, ikke de ansatte ved krisesenteret, som skal undersøke og vurdere om meldingen gir grunnlag for tiltak i det enkelte tilfellet, jf. barnevernl Vilkåret for å melde vil for eksempel kunne være oppfylt hvis mor og barn flytter hjem til en voldelig partner, og det finnes en risiko for at barnet skal bli eksponert for vold, Postadresse: Postboks 8036Dep, 0030Oslo Kontoradresse: Akersgt. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Side 15

16 enten direkte eller ved å blieksponertforvoldsbrukmellomforeldreneeller omsorgspersonene. Det er viktigat meldepliktenbliretterlevdi alletilfellerder vilkåreneer oppfylt,og at man ikke avhensyntil foreldreneer tilbakeholdnemed å meldefra til barneverntjenesten. I rapportenfra SentioResearchframgårdet at det i 2011var 1725barn på krisesentrene sammenmed en avsine foreldre.for 33prosentavbeboerneble det ikke sendt bekymringsmeldingtil barnevernetog barnevernetvarheller ikkeinvolvertfra tidligere.dette er en viss nedgangi forholdtil prosent avbeboere med barn dro tilbaketil overgriperetter sittførste oppholdpå krisesenteret. 29prosent avdisse opplevdeikke at det ble sendt bekymringsmelding, og barnevernetvar heller ikkeinvolvertfrafør. Rapportenfra SentioResearchviser oss at vi er nødt til å bliflinkeretil ivareta oppfølgingenav barn som utsettes forvoldellerer vitnetilvoldhjemme. Større oppmerksomhetog bedre oppfølgingkan skjegjennomet planmessigog tettere samarbeidmellomkrisesentertilbudeneog barnevernet. Somansvarligbådefor barneverntjenestenog krisesentertilbudenehar kommunenebåde mulighetog ansvar for å legge til rette for tettere samarbeid. Rapportenfra SentioResearchkan leses her: htt : Bufetat.no Bufdir Krisesentre Statistikk'Ra ort %20Krisesenterstatistikk% df Medhilsen OtYt Inga arte Thorkildsen Side2 Side 16

17 - Lc-Ju'L Helsedirektoratet Alle landets kommuner Deres ref.: Saksbehandler Vår ref.: Dato: URAND 11/ Vedrørende bidrag til bandasjemateriell etter folketrygdloven 5-22 Innledning Helsedirektoratet har fått tilbakemeldinger på at regelverket for bidrag til bandasjemateriell og medisinsk forbruksmateriell, samt reseptfrie legemidler til bruk i sårbehandlingen av kroniske og alvorlige sår og fistler etter folketrygdloven 5-22 fremstår som noe uklart. På bakgrunn av dette ser vi behov for å informere om gjeldende regelverk og tiltak for å tydeliggjøre dette. Historikk Fra 1999 til og med 2005 lød teksten som omhandler det aktuelle området i rundskriv til folketrygdloven 5-22: Det kan ytes bidrag til nødvendige utgifter til bandasjemateriell og medisinsk forbruksmateriell til behandling av kreftsår, liggesår og leggsår når medlemmet oppholder seg utenfor institusjon. Utgiftene kan dekkes selv om pasienten er opptatt i hjemmesykepleien, dersom hjemmesykepleien ikke er direkte involvert i sårbehandlingen, jf. kommunehelsetjenestelovens 1-3 andre ledd nr. 3. På bakgrunn av rundskrivsteksten var praksis at man antok at det var brukeren selv som stelte såret, når det ikke var oppgitt noe annet i søknaden. Søknader der det ble oppgitt at hjemmesykepleien stelte såret, ble avslått. Vilkåret om at det ikke kunne ytes bidrag dersom hjemmesykepleien var involvert i sårbehandlingen, ble tatt bort fra rundskrivet i Endringen førte imidlertid til en utilsiktet praksisendring i daværende NAV. Det ble ikke lengeravslåttsøknaderom bidrag, selv når det fremgikk av søknaden at sårstellet ble utført av hjemmesykepleien. Det viser seg at dette har hatt uheldige konsekvenser for noen brukere av hjemmesykepleien, da enkelte kommuner har valgt rutinemessig å søke om bidrag til bandasjemateriell til brukere der hjemmesykepleien gjennomfører sårstellet. I tillegg til at dette ikke er i henhold til helse- og omsorgstienestelovgivningen, medfører det en del ekstrabelastninger for de aktuelle brukerne: Brukeren må selv anskaffe materiellet på apotek eller hos bandasjist. Brukeren må søke om bidrag fra HELFO. Brukeren må legge ut for materiellet i påvente av bidrag fra HELFO. Brukeren må betale en egenandel på kroner pluss 10 % av de overskytende utgiftene. Helsedirektoratet DivIsjon heiseakonomi og finanslering Avd. legemiddel- og tannhelserefusjon UrdAndestad, ttf.: Postboks7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse:Universitetsgata 2, Osio Tlf.: Faks: Org. nr.: Side 17

18 Aktuelt regelverk Folketrygdloven 5-22 gir mulighet for å gi bidrag til brukere som på grunn av kroniske og alvorlige sår ogleller fistler har behov for bandasjer og annet medisinsk forbruksmateriell, samt reseptfrie legemidler til bruk i sårbehandlingen. Bidrag ytes ikke når utgiftene dekkes etter andre bestemmelser i folketrygdloven eller andre lover. Det er som hovedregel en forutsetning for å få bidrag at brukeren kan dokumentere utgiftene det søkes om bidrag til. Dette dokumenteres med kvittering fra apotek eller bandasjist. Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.rn. (helse- og omsorgstjenesteloven) sikrer brukeres rettigheter knyttet til helsetjenester i hjemmet, jamfør 3-2 nr. 6 bokstav a. Det følger av samme lov 11-2 første ledd at kommunen kan kreve vederlag av brukeren for kommunale helse- og omsorgstjenester når dette følger av lov eller forskrift. Hverken Stortinget eller departementet har gitt lov eller forskrift som åpner for at kommunen kan kreve vederlag for helsetjenester i hjemmet. Kommunen kan i medhold av ovennevnte bestemmelser ikke kreve vederlag av brukere for helsetjenester i hjemmet, herunder vederlag til forbruksmateriell som er en forutsetning for å tilby nødvendige og forsvarlige helsetjenester i hjemmet. Helsedirektoratet legger til grunn at kommunen har finansieringsansvaret for nevnt forbruksmateriell, som er en forutsetning for å tilby nødvendige og forsvarlige hjemmesykepleietjenester. Aktuelle brukere har følgelig ikke utgifter til bandasjemateriell og medisinsk forbruksmateriell samt reseptfrie legemidler til bruk i sårbehandlingen, som de kan kreve refundert av Folketrygden. Konsekvenser Med bakgrunn i dette velger Helsedirektoratet å presisere i rundskrivet at bidragsordningen etter folketrygdloven 5-22 gjelder for brukere som gjennomfører sårstellet sitt selv. Dette dokumenteres gjennom legeerklæring som legges ved søknad om bidrag til det aktuelle materiellet. Presiseringen vil fremkomme av rundskrivet til folketrygdloven 5-22 fra og med kalenderåret For enkelte kommuner kan dette bety en omlegging i praksis og økning på budsjettposten for hjemmesykepleie. For brukere hvor hjemmesykepleien skifter på såret kan det bety mindre egenbetaling og arbeid knyttet til innkjøp av bandasjemateriellet som brukes. Informasjonstiltak Det vil bli lagt ut informasjon om praksisendringen på HELF0 sine nettsider, Dette vil være informasjon som først og fremst er rettet mot leger og brukere. Ved behov for ytterligere avklaringer knyttet til dette, vennligst ta kontakt med avdeling for legemiddel- og tannhelserefusjon på e-post ostmottak.4050fi1t helsedirektoratet.no. - 2 Side 18

19 Vennlig hilsen Olav Valen Slåttebrekke.f. dmsjonsdirektør DokumentetergodKentelektmnisk Erik Hviding avdelingsdirektør Kopi: Alle landetsfyikesmenn Side 19

20 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkarnanni Saksbehandler Maria Eidhammer Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Deres dato Deres ref. Nordreisa kommune v/helse- og omsorgsleder Bodil A. Mikkelsen 9151 STORSLETT ;, t \car Kr.)MUNF.1 / khbf/x/ Oversendelse av foreløpig rapport Vedlagt følger foreløpig rapport fra tilsyn med Nordreisa kommune. Det bes om tilbakemelding på eventuelle faktafeil i rapporten. Spesielt ber vi dere se på punkt 2 beskrivelse av virksomheten og punkt 8 deltakere ved tilsynet. Endelig rapport vil bli sendt ut etter at vi har mottatt tilbakemelding. Frist for tilbakemelding er satt til 12. oktober Med hilsen (1\-- {Kla 11) konst.fylk ege, revisjonsleder Lci No rd-cts Lena Nordås fagansvarlig Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Helse- og omsorgsavdelingen Side 20

21 Fylkesmannen i Troms Foreløpig rapport fra tilsyn med helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A) ved Nordreisa kommune, Sonjatun omsorgssenter og Sonjatun Bo- og kultursenter Virksomhetens adresse: 9151 Storslett Tidsrom for tilsynet: dd.mm.12 [endelig tilsynsrapport] Kontaktperson i virksomheten: Bodil A. Mikkelsen, enhetsleder Sammendrag Fylkesmannen i Troms gjennomførte den tilsynsbesøk i Nordreisa kommune, ved Sonjatun omsorgssenter og Sonjatun Bo- og kultursenter. Denne rapporten beskriver gjennomføringen og funnene fra tilsynet, basert på en systemrevisjon. Formålet med en systemrevisjon er å vurdere om virksomheten har et internkontrollsystem i henhold til helselovgivningen. Tema for dette tilsynet var somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A). Tilsynet har undersøkt om virksomheten følger lovkravene på følgende områder: Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert. Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres. Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang. Under tilsynet ble det avdekket følgende avvik: Kommunen sikrer ikke at motstand, tillitsskapende tiltak, helsefaglige vurderinger, og eventuell bruk av tvang dokumenteres. Foreløpig rapport Fylkesmannen i Troms, tilsyn med Nordreisa kommune høst 2012 Side 1 Side 21

22 Dato: [dato endelig rapport]..) 01\y L y(st. fylk laus Melf revisjonsleder (AAIAA, )-(Q, Rådgiver, Gunn Elise Mathisen, revisor EtAct~9«- Rådgiver, Maria Eidhammer, revisor Foreløpig rapport Fylkesmannen i Troms, tilsyn med Nordreisa kommune høst 2012 Side 2 Side 22

23 I nnhold Sammendrag 1 1. Innledning 4 2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold 4 3. Gjennomføring 5 4. Hva tilsynet omfattet 5 5. Funn 5 5. Regelverk 6 7. Dokumentunderlag 6 8. Deltakere ved tilsynet 7 Foreløpig rapport Fylkesmannen i Troms, tilsyn med Nordreisa kommune høst 2012 Side 3 Side 23

24 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Nordreisa kommune i perioden dd.mm.12 [dato endelig tilsynsrapport]. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år. Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten i fylket etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten 2, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Formålet med systenuevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om: hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter. tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres. tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes. En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser. Rapporten omhandler avvik som er avdekket under revisj onen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet. Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift. 2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold Nordreisa kommune ligger i den nordlige delen av Troms fylke, med grense til Kåfjord og Lyngen i vest, Skjervøy i nord, Kvænangen og Finnmark fylke i øst og Finland i sør. Kommunen har totalt ca innbyggere og strekker seg over et område på 3438 kvadratmeter. Administrasjonssenter i kommunen er Storslett, som har rundt 1500 innbyggere. Like i nærheten ligger tettstedet Sørkjosen, med rundt 880 innbyggere. Sørkjosen har flyplass med daglig forbindelser til Tromsø, Hammerfest og Kirkenes. Virksomheten omfatter tre sykehjem med til sammen 60 plasser. Gjennomsnittsalderen på brukerne er 85 år. Sonj atun sykehjem har to avdelinger med til sammen 26 beboere. De mest pleietrengende pasientene bor der, og virksomheten har 22,55 årsverk. Sonj atun omsorgssenter har to avdelinger spesielt tilrettelagt for personer med demens, med til sammen 16 beboere. Omsorgssenteret har 17,76 årsverk. Sykehjemmet skal fungere som en kompetansebase innen kommunehelsetjenesten på fagområdet demens. Sykehjemmet forsøker å prioritere en av plassene for avlastningsopphold eller korttidsplass. Sonj atun bo- og kultursenter har to avdelinger med til sammen 18 beboere. Ett rom brukes til korttidsplass/avlastning. Senteret har 18,60 årsverk. Foreløpig rapport Fylkesmannen i Troms, tilsyn med Nordreisa kommune høst 2012 Side 4 Side 24

25 Fylkesmannen i Troms har gjennomført tilsyn med to av sykehjemmene: Sonjatun omsorgssenter og Sonjatun bo- og kultursenter. Hver av de to enhetene har sykehjemslege tilstede 4 per uke. Gjennomføring Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter: Revisjonsvarsel ble utsendt Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag. Åpningsmøte ble avholdt Intervjuer: 7 personer ble intervjuet. Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag. Det ble gjennomført befaring ved Sonjatun omsorgssenter og Sonjatun bo- og kultursenter. Sluttmøte ble avholdt Hva tilsynet omfattet I dettetilsynet ble det undersøkt om kommunen har lagt til rette for at nødvendig helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp blir gitt uten bruk av tvang, slik lovens krav og formål forutsetter. Tilsynet har videre undersøkt om kommunen sikrer at helsehjelpen til denne pasientgruppen blir vurdert i tråd med bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Tilsynet hadde fokus på om kommunens planlegging, utføring, kontroll og korrigering sikrer at helsepersonell i sykehjemmet identifiserer pasienters motstand mot helsehjelp og vurderer deres samtykkekompetanse forsøker tillitsskapende tiltak før tvungen helsehjelp gjennomføres gjør helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang. 5. Funn Avvik: Kommunen sikrer ikke at motstand, tillitsskapende tiltak, helsefaglige vurderinger, og eventuell bruk av tvang dokumenteres. Avvik fra følgende myndighetskrav: Pasient- og brukerrettighetsloven 4-1, jf. 4-3 og 4-6, 4A-2 og 4A-5, helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 4-1, jf. internkontrollforskriften og pasientjournalforskriften. Foreløpig rapport Fylkesmannen i Troms, tilsyn med Nordreisa kommune høst 2012 Side 5 Side 25

26 Avviket bygger på folgende observasjoner: Per i dag mangler det en helhetlig og oversiktlig pasientjournal. Sykehjemmene har slitt over mange år med å få stabil tilgang til Profil. Sonjatun omsorgssenter har fortsatt uidentifiserte dataproblemer. Journalføringen skjer nå delvis elektronisk i Profil og delvis i papirjournal. Det er ikke gjort nødvendig utvikling og funksjonell tilpasning av Profil, slik at det dekker sykehjemmenes behov. Til tross for at registrering av tvang, tillitsskapende tiltak og avvik er lagt inn i Profil, er disse funksjonene kun delvis implementert. Det beskrives flere tilfeller av motstand i journalen hos pasienter uten vedtak, men tillitsskapende tiltak og videre forløp er ikke dokumentert. Hos pasienter med gyldig vedtak mangler det journalføring av motstand eller eventuelt tvangsbruk, registrert som avvik, i forkant av vedtak. Det finnes heller ikke dokumentasjon på tillitsskapende tiltak når tvangen gjennomføres. Avvik fra interne prosedyrer om tvangsbruk og journaldokumentasjon blir ikke meldt skriftlig som avvik. 6. Regelverk Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn ved helse- og omsorgstjenesten Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell Forskrift av 20. desember 2002 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Forskrift av 21. desember 2000 nr om pasientjoumal 7. Dokumentunderlag Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisj onen: Oversendelsesbrev med forklaring til innsendt dokumentasjon, Rutiner for omsorg bak lukkede dører Oversikt over ansatte (oktober 2011) og deres kompetanse Organisasjonskart, helse- og omsorg, Nordreisa kommune Rutiner for nyansatte (Velkommen til Sonjatun omsorgssenter) Prosedyrer for åpne/låste dører Skjema: Risikovurdering Rutiner når pasienter med demens har forlatt institusj onenes område uten tilsyn Dokumentasjon i pasientjournal nyansatte Vaktplan for uke 36 (alle tre sykehjem) Ukeplan (uke 36) Prosedyrer for bruk av tvungen helsehjelp i sykehjem, Prosedyrer for tillitsskapende arbeid i sykehjem, Prosedyrer for helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen, Prosedyre for samarbeid med lege, tannlege og spesialisthelsetjenesten, Foreløpig rapport Fylkesmannen i Troms, tilsyn med Nordreisa kommune høst 2012 Side 6 Side 26

27 Opplæringsmateriale og deltagerlister: Kurs i dokumentasjon, kurs og fagseminar i pasientrettighetsloven 4A Årsmelding 2011 fra sykehjemmene Stillingsbeskrivelser, enhetsleder og soneleder Skjerna: Vurdering av evne til å gå ut alene Vedtaksskjema (kap. 4A), med veiledning Rutiner: Avviksregistrering, Avviksskjema Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket: Elektronisk pasientjournal i Profil, utvalgte pasienter Kardex for avdelingene Seima og Ima, Sonjatun omsorgssenter Avviksperm Perm med lovsamling Kvalitetsperm (prosedyrer) Beboerperm (vedtak om institusjonsplass, vederlag) Skjema for å vurdere samtykkekompetanse Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen: Varsel om tilsyn sendt Dokumentasjon fra kommunen, Program for tilsynsbesøk, Deltakere ved tilsynet I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet. Navn Funks'on / stillin Å nin smøte Interv.0 Sluttmøte Haldis Halvorsen Vernepleier X X X Ashild Mikalsen Sykepleier X X X Merethe Larsen Sykepleier X Evy Helberg Hjelpepleier X X X Anita Jensen Soneleder X X X Anne Lise G. Enoksen Sykepleier X X Ellen Mikkelsen Hjelpepleier X Bodil A. Mikkelsen Helse- og omsorgsleder X X X Remi Paul Sykehjemslege X X Christin Andersen Rådmann X Fra tilsynsmyndighetene deltok: Ass. fylkeslege Klaus Melf, revisjonsleder Rådgiver Gunn Elise Mathisen, revisor Rådgiver Maria Eidhammer, revisor Foreløpig rapport Fylkesmannen i Troms, tilsyn med Nordreisa kommune høst 2012 Side 7 Side 27

28 Foreløpigrapport Fylkesmannen i Troms, tilsyn med Nordreisa kommune høst 2012 Side 8 Side 28

29 4 :8-c ,14Kof1A-:41 s Helsedirekt ratet te(.4g-oh Til kommuner som har søkt tilskudd i 2012 Deres ref.: Saksbehandler: THO Vår ref.: 12/8100 Dato: Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene - utbetaling 2012 Vi viser til Prop 1 S ( ) fra Helse- og omsorgsdepartementet kapittel 762, post 62 og Helsedirektoratets regelverk for tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene, se elverk - o eblikkeli do no hold. df. Helsedirektoratet har sluttført behandlingen av søknader om tilskudd for Vedlagt dette brevet følger en oversikt over de kommuner som får tilskudd i 2012, og de kommuner som har søkt, men som ikke får tilskudd i For de kommuner som innvilges tilskudd, ble det angitte beløp utbetalt i uke 39, til den konto som er oppgitt på søknadsskjemaet. I henhold til kriteriene for ordningen vil samme beløp automatisk utbetales for årene 2013, 2014 og Kommunene søker om tilskudd bare i oppstartsåret. De kommuner som har søkt, men ikke fått innvilget tilskudd, får automatisk sine søknader overført til kommende år. Dersom disse søknadene oppfyller kriteriene i regelverket, vil de ha prioritet til tilskudd i Dersom kommunen har levert en ufullstendig søknad i 2012, vil Helsedirektoratet ta direkte kontakt i løpet av høsten for avklaring av når gjenstående dokumentasjon (jf regelverket) vil foreligge fra kommunen. Det er mao to årsaker til at kommuner ikke er innvilget tilskudd for 2012: Det er søkt om mer tilskudd enn de regionale budsjettrammene. Kommunene er prioritert kronologisk i henhold til det angitte tidspunkt for oppstart av tilbudet. Det er levert ufullstendige søknader, dvs at nødvendig dokumentasjon ikke fulgte søknaden eller ble ettersendt. Nærmere om kriteriene som ligger til grunn Hovedkriteriet for å utløse tilskuddet er at det foreligger en undertegnet samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetaket med konkret og forpliktende Helsedirektoratet Divisjon primærhelsetjenester Avd. omsorgstjenester Thorstein Ouren, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org. nr.: Side 29

30 planer om etablering av ø-hjelp døgntilbud i kommunen i søknadsåret, jf ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov 6-2 første ledd nr 4. Fristen for å søke tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene i år gikk ut 1. juli. Budsjettmessig er det forutsatt at ca 1/4 av kommunene vil etablere et slik tilbud hvert år, fram til den lovpålagte plikten trer i kraft For 2012 har imidlertid 1/3 av landets kommuner allerede søkt om midler, og det er dermed søkt om 48 mill kroner mer enn den tildelte budsjettbevilgningen over kap 762, post 62. Budsjettbevilgningen er ikke en overslagsbevilgning. Midlene som Helsedirektoratet disponerer er gitt gjennom en overføring fra de regionale helseforetakenes driftsmidler, ut fra følgende fordelingsnøkkel: Helse Sør-Øst 55,86 % Helse Vest 20,15 % Helse Midt-Norge 14,17 % Helse Nord 9,82 % Fordelingsnøkkelen setter regionale rammer for hvor mye budsjettmidler som kan utbetales. For 2012 er det bare mulig å utbetale 123,4 mill av den samlede bevilgningen på 131 mill kroner. Dette skyldes i hovedsak at det er søkt om mindre tilskudd fra kommuner i Helse Vest og Helse Nord enn de regionale budsjettrammene, se tabellen nedenfor. Antall kommuner som har søkt med planlagt oppstart i Totalt søknads- Budsjettramme Antall kommuner som får tilskudd i Utbetalt tilskudd i 2012 beløp for I alt Helse Sør-øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Prioritering av søknader er gjort i henhold til regelverket for ordningen. Innenfor den enkelte region er søknader prioritert kronologisk etter angitt oppstartstidspunkt i Det er grunn til å bemerke spesielt at tallene over innvilgede tilskudd for Helse Nord, er justert ned sammenlignet med tidligere publiserte tall. Dette skyldes at èn kommune ikke har ettersendt nødvendig dokumentasjon, og derfor likevel ikke får utbetalt tilskudd for Mål og føringer Målet med tilskuddet er at tilskuddsordningen skal finansiere kommunens utgifter til etablering og drift av døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Ordningen er en finansieringsordning mer enn en ordinær tilskuddsordning. Det er derfor ingen krav til hvordan midlene benyttes av kommunen. Når kommunen mottar tilskuddet er det et krav om at ø-hjelpstilbudet faktisk etableres og videreføres i tilskuddsperioden. Klagerett 2 Side 30

31 I henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel 6 kan det ikke klages på avgjørelsen om tilskudd og vilkår i dette brevet ettersom avgjørelsen ikke er et enkeltvedtak. Rapportering Det er ikke krav til rapportering eller regnskap på tilskuddet, men det skal meldes fra dersom ø-hjelpstilbudet ikke etableres som forutsatt, eller videreføres i tilskuddsperioden. Gi beskjed om endringer Helsedirektoratet må ha skriftlig beskjed snarest mulig om endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson. Mottakere uten fast ansatte må gi beskjed til direktoratet ved skifte av leder og/eller kasserer. Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Helsedirektoratets tar forbehold om rett til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Helsedirektoratet gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Helsedirektoratet krever at regnskapsdata og dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløp, skal oppbevares for eventuell kontroll i minimum fem år fra det tidspunktet tilskuddsbrevet ble mottatt. Mer informasjon om ordningen: htt ://www helsed irektoratet.no/tilskudd/sider/etablering-og-d do no hold-i-kommunene.as x rift-av-oyeblikkelig-hjelpz Eventuelle spørsmål kan rettes til: o eblikkeli h'et Vennlig hilsen Helga Katharina Haug e.f. stedfortredende avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk orstein Ouren seniorrådgiver Vedlegg: øhjelp tilskudd 2012 vedlegg 1 til utbetalingsbrev.xls øhjelp tilskudd 2012 vedlegg 2 til utbetalingsbrev.xls 3 Side 31

32 Helsedirektoratet Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2012 Vedlegg 1: Kommuner som har søkt og fått tildelt tilskudd for 2012 Kommune- Kommunenummernavn Tilhørende Innbygger- FIFsamarbeid helsere ion F Ike Tilskudd tall 0101 Halden Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Sarpsborg Sykehuset Østfold HF HeIse Sør-øst Østfold Fredrikstad Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Hvaler Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Aremark Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Trøgstad Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Spydeberg Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Askim Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfoid Eidsberg Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Skiptvedt Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Rakkestad Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Hobøl Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Nes Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Akershus Kongsvinger Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Nord-Odal Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Sør-Odal Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Eidskog Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Grue Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Lillehammer Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Dovre Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Lesja Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Skjåk Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Lom Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Vågå Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Sel Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Ringebu Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Øyer Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Gausdal Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Vestre Toten Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Lunner Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Gran Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Drammen Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Flå Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Nes Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Gol Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Hemsedal Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Al Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Hol Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Øvre Eiker Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Horten Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Sandefjord Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Larvik Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Andebu Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Stokke Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Nøtterøy Sykehuset i Vestfold HF HeIse Sør-øst Vestfold Tjøme Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Tinn Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Iveland Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Vennesla Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Stavanger Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Hå Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Fusa Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Os Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Sund Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Fjell Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Øygarden Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Sogndal Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Luster Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Vanylven Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Side 32

33 Kommune- Kommune- Tilhørende Innbyggernummer navn HF samarbeid helsere ion F lke Tilskudd tall 1515 Herøy Helse Møre og Romsdal HF HelseMidt-Norge Møre og Romsdal Ulstein Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Hareid Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Volda Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Ørsta Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Fræna Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Sunndal Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Surnadal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Rindal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Halsa St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Hemne St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Snillfjord St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Hitra St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Frøya St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Ørland St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Agdenes St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Bjugn St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Afjord St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Roan St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Rennebu St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Meldal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Orkdal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Røros St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Holtålen St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Skaun St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Selbu Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Tydal Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Meråker Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Stjørdal Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Narvik Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Nordland Meløy Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Saltdal Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Røst Nordlandssykehusel I-IF Helse Nord Nordland Flakstad Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Vestvågøy Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Vågan Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Bø Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Moskenes Nordlandssykehuset Helse Nord Nordland Lavangen Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Bardu Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Salangen Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Målselv Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Sørreisa Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Dyrøy Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Tranøy Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Torsken Universitetssykehuset i Nord-Norge Helse Nord Troms Berg Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Lenvik Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Kåflord Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Skjervøy Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Nordreisa Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Kvænangen Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Side 33

34 Helsedirektoratet Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2012 Vedlegg 2: Kommuner som har søkt, men ikke fått innvilget tilskudd for 2012 ommunenummer Kommune-navn HF samarbeid helseregion øren e Fylke Tilskudd tall nn ygger Moss Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Marker Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Råde Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Rygge Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Våler Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Ringsaker Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Røyken Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Hurum Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Skien Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Risør Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Grimstad Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Arendal Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Gjerstad Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Vegårshei Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Tvedestrand Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Froland Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Amli Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Mandal Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Farsund Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Marnadal Sørlandet sykehus Helse Sør-øst Vest-Agder Aseral Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Audnedal Sørlandet sykehus HF Heise Sør-øst Vest-Agder Lindesnes Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Hægebostad Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Kristiansund Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Averøy Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Gjemnes Helse Møre og Romsdal HF HeIse Midt-Norge Møre og Romsdal Trondheim St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Midtre Gauldal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Melhus St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Klæbu St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Malvik St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Steinkjer Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Verran Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Snåsa Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Overhalla Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Inderøy Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Fauske Nordlandssykehuset Helse Nord Nordland Sørfold Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Sortland Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland lbestad Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Side 34

35 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Landetskommuner,RHFogHF Deresref Vårref Dato /JVP Fordelingen av midler til etablering av øyeblikkelig-hjelp-døgntilbud kommunene for 2012 Helse-ogomsorgsdepartementet visertilomtalei Prop1S ( ) hvordet fremgårat dettas siktepå å innføreen pliktforkommunenetilå etablereøyeblikkelighjelp-døgntilbud fra2016.tilbudetskalfullfinansieres, ogmidlerskaloverføresgradvis fraspesialisthelsetjenesten tilkommunenei perioden2012til2015.for2012er dette beløpet262millionerkroner.halvpartenavbeløpetkommersomøremerkettilskudd frahelsedirektoratet,ogdenandrehalvpartenskalkommesombidragfraregionalt helseforetak.avtalermellomkommuneroghelseforetakliggertilgrunnforutbetaling fradirektoratet.kommunerfårtilskuddsmidlerfradirektoratetnår avtaleer inngåttog fraregionalthelseforetaknår tilbudeter etablert. Dethar kommethenvendelserfrabådekommuner,helseforetakogrhftilhelse-og omsorgsdepartementet oghelsedirektoratetomhvordanhalvdelensomskalgåfra RHF/helseforetakenetilkommuneneskalutbetales,herunderhvormyesomskal utbetalesognårutbetalingskalskje.departementetvurdererat deter behovforen presisering.deter viktigå sikreat allefårlikinformasjon,bådegjennom Helsedirektoratetog i departementetstyringslinjeoverforsykehusene. Helse-ogomsorgsdepartementet vilderforgjørefølgendepresiseringerknyttettil ordningenfor2012: Dersom tilbudet er i driftfor 1/7, skal kommunene få utbetalt bidragfra RHF/helseforetakenefra driftsstart Dersom tilbudet er i drift etter 1/7-2012, utløsesikke midlerfra RHF/helseforetakene i Postadresse Kontoradresse Telefon Samhandlingsavdelingen Saksbehandler Postboks8011Dep EinarGerhardsensplass Petter Øgar 0030Oslo Orgno. Telefaks Side 35

36 3. Partene kan avtale en gradvis innfasning av bidragetfra regionalt helseforetak Dette er i tråd med tidligere infoimasjon om ordningen, men er en tydeliggjøring av finansieringen for Departementet har bedt Helsedirektoratet vurdere endringer i regelverket for 2013 basert på erfaringene i Med vennlig hilsen Anne Kari Lande Hasle e.f. departementsråd Petter Øgar ekspedisjonssjef Kopi: Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Helsedirektoratet Fylkesmennene Side 2 Side 36

37 KomRev NORD Interkommunalt selska 1-78~~he Unntatt off, jf. Offentlegkva 13 L Id, j. Konnnuneloven. 713nr.7 k"wr :-.;,r,r:ek.c..; r()ps: Nordreisa kommune HeIse- og ontsorgsavdeling Postboks STORSLETT n -& t"b.c%e -r- SEPT t Deres ref: ,.,, Vår ref: Saksbehandkr: Telefon: Dato: 5/E13 EmelyBertelsen ,2012 : OVERSENDELSE REVISJONSBERETNING FOR BEBOERREGNSKAP 2011 Vedlagt oversendes revisjonsheretning med vedlegg for behoerregnskapene ved Nordreisa kommune, helse og ornsorgsavdelingen for Med hilsen,&? Ernely reviser ertelsen Vedlegg Besøksadresse: Postadresse: Avdetin kontor: Tekfon: Or nisa Sjø.gt3 Postboks 823 Tromsø, Finnsnes, Narvik, Sortland,StorsIctt HARSTAD 9458 HARSTAD www,komrevnord.no Side 37

38 KomRev NORD Interkommunalt selska Viskaper~h9t Nordreisa kommune Helse. og omsorgsavdelingen REVISORS BERETNING OM BEBOERREGNSKAPENE VED NORDREISA KOMMUNE, OG OMSORGSAVDELINGEN FOR 2011 Vi har revidert beboerregnskapene for 2011 for 53 beboere, herav 10 avsluttet. Regnskapene er utarbeidet av helse- og omsorgsavdelingen, Nordreisa kommune, med hjemmel i kornmunehelsetjenesteloven 6-8 og i Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie 2-2. Ansvar for oppstillingen Helse- og omsorgsavdelingens ledelse er ansvarlig for utarbeidelsen av beboerregnskapene i samsvar med ovennevnte bestemmelser, og for slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinforrnasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om beboerregnskapene på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med god revisjonsskikk i Norge, herunder internasjonale revisjonsstandarder. Disse standardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at regnskapene ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i beboerregnskapene. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at beboerregnskapene inneholder vesentlig feilinforrnasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for enhetens utarbeidelse av regnskapene med det formål å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige ut fra omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av enhetens interne kontroll. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Grunnlag for konklusjon med forbehold For en av beboerne er det overført kr ,- fra brukskonto til høyrentekonto. Beløpet er overført til riktig bankkonto tilhørende beboeren, men det er ikke satt opp regnskap for denne kontoen. Regnskapsført beholdning for beboer pr. 3 L viser kr ,- (inkl. renteinntekter) lavere enn faktisk beholdning. På grunn av avsluttet regnskap 2011 må korrigering gjøres i Konklusjon Etter vår mening er beboerregnskapene, med unntak av virkningen av forholdet omtalt i avsnittet «Grunnlag for konklusjon med forbehold», avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen per 31. desember 2011, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen. Besøksadresse:. Pastadresse Avdelin skantor: Telefun: nisas'onsuurnmer: Sjogt 3 Postboks 823 Tronsa Finnsnes, Narvik. Sordand, Storslett HARSTAD 9488 HARSTAD,vwwkinrr nu Side 38

39 Begrenset distribusjon Denne revisjonsberetningen er utarbeidet for å øke tilliten til beboerregnskapene. Vår revisjonsberetning er kun beregnet på Nordreisa kommune, beboerne og beboernes verge/hjelpeverge, og skal ikke distribueres til andre parter. Tromsø, 24. september o qi-0rv,.i-- Doris Gressrnyr Oppdragsansvarlig revisor Vedlegg: Oversikt over beboerregnskap som er omfattet av denne revisjonsberetningen Side 2 av 2 Side 39

40 Deloitte Evaluering av modellkommuneforsøket Delrapport 2012 Al Consulting 3. september 2012 Side 40

41 Innhold Innledning Mandatet for evalueringen Metode Spørreundersøkelse Intervju 6 Modellkommuneforsøket Formelle oppgaver og roller i modellkommuneforsøket 8 Organisering av modellkommuneforsøket i kommunene Prosjektorganisering Endringer i prosjektorganiseringen Styrker ved prosjektorganiseringen Svakheter ved prosjektorganiseringen Bidrar organiserirtgen av modellkommuneforsøket bidrar til at formålet med forsøket oppnås? Organiseringen av modellkommuneforsøket - vurdering og anbefalinger 15 Forankring Forankringen av modellkommuneforsøket Forankring gjennom felles rutiner og tiltak Er modellkommuneforsøket er godt forankret hos de viktigste faginstansene i kommunen? Forankringen av modellkommuneforsøket - vurderinger og anbefaling 20 Samarbeid Samarbeid internt i kommunen Videreutvikling av tverretatlig samarbeid Det tverretatlige samarbeidet er endret som følge av modellkommuneforsøket Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Modellkommunenes vurdering av samarbeidet med spesialisthelsetjenesten Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten er endret som følge av modellkommuneforsøket Sikring av barn som pårørende Samarbeid mellom modellkommuner Samarbeid med Bufetat og betydningen av stimuleringsmidlene Samarbeid med Bufetat Betydningen av stimuleringsmidlene Samarbeid- vurderinger og anbefalinger 27 Kartlegging og registering av målgruppen Kartleggingsverktøy Opplæring i kartleggingsverktøy Er kommunene bedre i stand til å fange opp barn/familier i målgruppen enn før? Registering av barn i målgruppen Kartlegging og registering av målgruppen - vurderinger og anbefalinger 32 Kompetanse Modulbasert opplæringsprogram Kartlegging av kompetansebehov Kompetanse - vurderinger og anbefalinger 37 3 Side 41

42 Tiltak Iverksatte tiltak i modellkommunene Hvilke instanser er yter tiltak? Type tiltak Bruk av individuell plan Virkningsfulle tiltak? Virkningsfulle tiltak hva svarer samarbeidspartnerne? Brukermedvirkning Evaluering av tiltak Tiltak vurderinger og anbefalinger 44 Erfaringer og videre utvikling Erfaringer med modellkommuneforsøket Erfaringer med satsningen i Kommunenes ønsker for videre utvikling 47 Sammendrag, status og anbefalinger for videre utvikling av modellkommuneforsøket Oppsummering av hovedfunn Organisering Forankring Samarbeid internt og eksternt Kartlegging og registrering av barn/familier i målgruppen Kompetanse Tiltak Status og anbefalinger for videre utvikling 49 4 Side 42

43 1. Innledning Det overordnede målet med Regjeringens satsing på barn av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker rusmidler, er at de skal få «tidlig hjelp og systematisk, langsiktig oppfølging, tilpasset den situasjonen de lever i». Bufetats oppdrag i Modellkommuneforsøket er å følge opp Regjeringens satsing. Målgruppen for arbeidet i Modellkommuneforsøket er barn av psykisk syke og/eller barn av foreldre som misbruker rusmidler i aldersgruppen 0 6 år. Modellkommunene har som oppdrag å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og/eller barn med foreldre som misbruker rusmidler fra graviditet til skolealder. Satsingsperioden for Modellkommuneforsøket er fra Modellkommunene er organisert i regioner som følger regioninndelingen i Bufetat. Følgende kommuner deltar i Modellkommuneforsøket: Region Nord: Bodø, Fauske, Nordreisa, Tromsø Region Midt: Grong, Leksvik og Mosvik, Namsos, Steinkjer, Trondheim Region Vest: Askøy, Bergen, Bømlo, Fjell, Førde, Haugesund, Sandnes, Time Region Sør: Arendal, Drammen, Mandal, Vennesla Region Øst: Aurskog-Høland, Jevnaker, Lørenskog, Skedsmo, Vestre Toten Formålet med evalueringen av modellkommuneforsøket er å kartlegge og evaluere aktivitet, identifisere suksessfaktorer og gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn og familier i målgruppen. Høsten 2011 fikk Deloitte oppdraget med å foreta en følgeevaluering av modellkommuneforsøket for perioden fra 2012 til For å gjennomføre evalueringen i henhold til formål og ønsket tilnærming er det planlagt tre årlige aktiviteter: Rapportering fra kommunene om aktiviteten i modellkommunearbeidet (gjennomføres som en elektronisk spørreundersøkelse) Dybdeintervju i 15 utvalgte kommuner. Nasjonal konferanse Følgeevalueringen gjøres parallelt med modellkommuneforsøket. I 2012 og 2013 gjennomføres de planlagte evalueringsaktivitetene i vårhalvåret. I 2014 legges aktiviteten til høsten. I 2015 skal datamaterialet sammenstilles til en oppsummering av gode modeller for langsiktig, helhetlig og systematisk oppfølging av barn (0 6 år) og deres familier, når barn har foreldre som er psykisk syke og/eller foreldre som misbruker rusmidler. Den foreliggende rapporten er delrapporten for Side 43

44 1.3.1 Spørreundersøkelse I 2010 ble det gjennomført en kartlegging av kommunenes aktivitet. Kartleggingen av aktiviteten i 2011 tok utgangspunkt i spørreundersøkelsen som ble benyttet i De fleste spørsmålsformuleringene fra det tidligere spørreskjemaet ble endret, etter innspill fra styringsgruppen for modellkommuneforsøket i Bufetat, nasjonal koordinator og regionenes koordinatorer. Enkelte spørsmål ble videreført fra det tidligere spørreskjemaet. Deloittes spørreundersøkelse var tilgjengelig fra til , og ble sendt til alle kommunene som deltar i forsøket. Samtlige 26 kommuner svarte. Enkeltsvar fra undersøkelsen ble skrevet ut og brukt som bakgrunn i intervjuene med den enkelte kommune. Svarene i spørreundersøkelsen blir hovedsakelig presentert samlet, men det er gjort enkelte analyser av forskjeller i svarfordeling mellom regioner. I tillegg er det gjort enkelte analyser ut fra kommunestørrelse, med følgende inndelinger: Kommuner med under innbyggere: 5 kommuner Kommuner med mellom og innbyggere: 8 kommuner Kommuner med mellom og innbyggere: 8 kommuner Kommuner med over innbyggere: 5 kommuner Resultatene av disse analysene gjengis bare i den grad det er systematiske forskjeller mellom regioner eller mellom kommuner av ulik størrelse Intervju For å få bedre innsikt i hvordan modellkommunene arbeider, og hvilke erfaringer de har hatt ble det gjennomført dybdeintervju i 15 av modellkommunene. Valget av kommuner er foretatt etter anbefalinger fra styringsgruppen for modellkommuneforsøket Kommuner er valgt ut på grunnlag av kommunestørrelse, geografisk fordeling og fokus i modellkommunearbeidet. De utvalgte kommunene var: Region Øst: Lørenskog Skedsmo Aurskog- Høland Region Sør: Drammen Arendal Vennesla Region Vest: Askøy Bømlo Førde Region Midt: Trondheim Steinkjer Namsos Region Nord: Bodø Fauske Tromsø 6 Side 44

45 Intervjueneble hovedsakeliggjennomført som gruppeintervju.totalt har ca. 160 personerdeltatt i intervjuene. Intervjuobjekteneble delt inn i fire kategorier: Prosjektgruppe/arbeidsgruppe Styringsgruppe/ representanter fra kommunens toppledelse (kommunaldirektør/kommunalsjef) Interne samarbeidspartnere (faginstanser i kommunen som ikke inngår i prosjektgruppe/arbeidsgruppe) Eksterne samarbeidspartnere (spesialisthelsetjenesten, BUP, Bufetat m.v) Tabellen under viser hvilke intervju som er gjennomført i hver kommune. Ikke alle kategorier av intervjuobjekt er omfattet i alle kommunene. Blant annet har flere kommuner ikke organisert intervju med eksterne samarbeidspartnere. Dette skyldes utfordringer med å identifisere aktuelle samarbeidspartnere, utfordringer med å få samarbeidspartnere til å møte, eller at kommunen opplever ikke å ha et etablert (tett nok) samarbeid med eksterne. I tillegg har enkelte kommuner samlet representanter for samtlige aktuelle interne samarbeidspartnere i arbeidsgruppen, og intervjuet med arbeidsgruppen og med interne samarbeidspartnere er derfor i praksis samme intervju. Tabell 1: Gjennomførte intervju Sør Arendal x x Drammen x x x Vennesla x x x x Øst Aurskog- x x x x Høland Lørensko x x x Skedsmo x x Vest Askø x x x x Bømlo x x x Førde x x x x Midt Trondheim x x x x Steink.er x x x x Namsos x x x x Nord Bodø x x x x Fauske x x x x Tromsø x x x Under hvert hovedtema i intervjuguiden var det formulert en oppsummerende påstand som intervjuobjektene ble bedt om å ta stilling til. Dette grepet har gjort det mulig å kvantifisere intervjuobjektenes svar og sammenligne ulike synspunkt på effektene av modellkommuneforsøket mellom prosjektgruppe/arbeidsgruppe, styringsgruppe og samarbeidspartnere. Det er benyttet en svarskala fra 1-6, hvor 1 representerer «helt uenig» og 6 representerer «helt enig». Svarene fra hvert intervju i hver kommune er oppsummert i en gjennomsnittsscore og framstilt grafisk. Det er forskjeller i antallet intervjuobjekt fra hver kommune. Antall intervjuobjekt som «står bak» hvert resultat er derfor angitt i presentasjonen av svarene. 7 Side 45

46 2. Modellkommuneforsøket Bufetats oppdrag i satsingen utføres med følgende rollefordeling1: Direktoratet skal: iverksette Bufetats rolle i satsingen gitt i tildelingsbrev / tilsagnsbrev fra BLD til modellkommunene iverksette Bufetats oppdrag gjennom disponeringsbrev, og påse at etaten fremstår med enhetlig praksis og likeverdig tilbud ut mot modellkommunene innhente årlige aktivitetsrapporter fra modellkommunene igangsette og sikre evaluering av modellkommuneforsøket sikre at regnskapsprosedyrer og tilskuddsforvaltning av årlige tildelte midler i satsingen (modellkommuner, regioner, direktorat) følges i henhold til statens regler i samarbeid med Helsedirektoratet sikre de regionale opplæringsteamene for opplæringsprogrammet,2 og i samarbeid med familievernet sikre Bufetats rolle i teamene og rolle i programavvikling i kommunene jobbe for samarbeid og samordning av aktivitet i regi av andre direktorater og nasjonale instanser, når dette berører / kan bidra inn i Bufetats oppdrag Regionene ved fagteam skal: ha aktive roller i satsingen for tidlig intervensjon overfor barn av psykisk syke og foreldre som misbruker rusmidler, og barn som lever med vold i familien (spesifiseres i reviderte retningslinjer for fagteam) bidra til å sikre Bufetats rolle i opplæringsteamene / programgjennomføring med Regionale kunnskapssentre for barn og unge (RKBU), De regionale kompetansesentrene rus, Regionalt ressurssenter for forebygging av traumelidelser og selvmord(rvts) og Bufetat (barnevern og familievern) og ta del i en ressursbank tilpasset teamets aktivitet mot kommunene Regionene ved regionale koordinatorer skal (knyttet til modellkommunene): «...sikre framdrift, etablere nettverk mellom kommuner og sikre kompetanseutviklende, faglig bistand».3 Denne oppgaven operasjonaliseres som følger: 1. Sikre framdrift ved: deltakelse i styrings- og arbeidsgrupper i modellkommunene å arrangere erfaringsseminarer med modellkommunene årlig rapportering fra modellkommunene på ider og utvikling - til inspirasjon å inspirere til utarbeidelsen av framdriftsplan i modellkommunene ut fra modellkommunenes oppdrag å avklare oppdraget i dialog med kommunene 1 Bufetats oppdrag i Regjeringens satsing "Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre", Innholdet i opplæringsprogrammet beskrives nærmere i kapittel 7. Fra tilsagnsbrev fra BLD til modellkommunene Side 46

47 2. Etablere nettverk mellom kommuner ved å: arrangere arbeids- og erfaringsseminarer med modellkommunene - med faglig og organisatorisk fokus initiere felles og samordnet opplæring mellom kommuner og tjenestenivåer i kommunene initiere kontakt for erfaringsutveksling innen egen region og mellom regionene 3. Sikre kompetanseutviklende, faglig bistand, ved å: formidle kunnskap om ulike kompetansemiljø som kan bidra i henhold til modellkommunenes oppdrag videreformidle kunnskap om teori, forskning, metoder og verktøy som kan bidra til å sikre modellkommunenes oppdrag inspirere til kartlegging av behov for kompetanseutvikling i kommunene for å sikre modellkommunenes oppdrag / fylle kompetansebehov formidle kunnskap om ulike behandlingstilbud for barn og foreldre bistå kommunene med implementering av verktøy og metoder for avdekking av problematikk på feltet bistå kommunene i utvikling av tiltak for barn (0-6 år) med psykisk syke foreldre, foreldre som misbruker rusmidler, og barn som lever med vold i familien Modellkommunene skal: utvikle modeller for systematisk og langsiktig oppfølging av barn av psykisk syke, barn av foreldre som misbruker rusmidler og barn som lever med vold utvikle samarbeid, implementering av kartleggingsverkstøy og tiltak (på individ-, gruppe- og nettverksnivå) til bruk i det kommunale tjenesteapparatet etablere gode tverretatlige samarbeidsrutiner mellom helsetjenesten og øvrige tjenesteapparat for barn på lokalt nivå utvikle samarbeidet mellom statlig barnevern, det kommunale tjenestetilbudet og psykisk helsevern for barn, unge og voksne / rusfeltet 9 Side 47

48 3. Organisering av modellkommuneforsøket i kommunene Alle kommuner har valgt en prosjektorganisering for gjennomføringen av modellkommuneforsøket. Alle kommuner har etablert en prosjektgruppe/arbeidsgruppe som står for det operative arbeidet i forsøket. Benevnelsen på, og sammensetningen av, denne gruppen varierer fra kommune til kommune. Dette avhenger av hvor og på hvilket nivå i kommuneorganisasjonen modellkommuneforsøket er forankret. Det er typisk avsatt en liten dedikert stilling til prosjektledelse for gjennomføringen av modellkommuneforsøket, eller arbeidet inngår i en ordinær stilling. Det vanligste er at arbeidet med å lede prosjektet inngår i ordinær stilling i kommunene. Til sammen har nesten halvparten av de som har svart på spørreundersøkelsen avsattimellom 0 og 39 % stilling. En av fem (20 %) har avsatt mellom 40 og 59 % stilling til prosjektledelse, mens en kommune har avsatt over 80 % stilling til prosjektledelse. Fordelingen fremgår av tabellen under: 10 Side 48

49 Figur 1: Hvor stor stillingsprosent er avsatt til å lede modellkommuneforsøket i din kommune? 30% Hvor stor stillingsprosent er avsatt til å lede modellkommuneforsøket i din kommune? 25% 20% 15% 10% 5% 0% o o o o o o o o c;;),c )c) cb cb 1), Nesten halvparten av modellkommunene (46 %) har foretatt organisasjonsendringer i prosjektperioden. For de fleste av de som hadde endringer i organiseringen i 2011 består endringen i at en har fått nye deltakere i arbeidsgruppe/prosjektgruppe/styringsgruppe. Endringer i organiseringen har ofte sammenheng med følgende: behov for å få inn en dedikert prosjektleder / - koordinator omorganisering i kommunen utskifting av ledere/ medarbeidere i kommunen behov for å knytte til seg andre faginstanser enn de som tidligere har vært representert behov for å styrke det tverrfaglige samarbeidet behov for endret organisering når en beveger seg over i prosjektets tiltaksfase behov for økt forankring på ulike nivå I dybdeintervjuene ble kommunene bedt om å trekke fram de viktigste styrkene og svakhetene ved sin måte å organisere modellkommunearbeidet på. Følgende styrker ved prosjektorganiseringen ble trukket fram: prosjektorganiseringen samsvarer med organiseringen av de mest sentrale faginstansene i kommunen organisert under samme leder samorganisering og samlokalisering av tjenestene som inngår i modellkommuneforsøkets satsning dedikert prosjektleder med en avsatt stillingsprosent bredt sammensatt prosjektgruppe bruk av arbeidsgrupper forankring i kommuneledelsen (rådmann og kommunalsjefer) tydelig prosjektstruktur 11 Side 49

50 fast møtedag evne til å tilpasse prosjekt-organisasjonen i samsvar med endrede behov alle faggrupper som ønsker har fått delta i opplæring i forbindelse med opplæringsprogrammet Fra de små og mellomstore kommunene framheves betydningen av at faginstansene som inngår i modellkommuneforsøkets satsning samles under en og samme kommunaldirektør/ kommunalsjef. Det forenkler samhandlingen i prosjektorganisasjonen at lederne i de virksomhetene som inngår i forsøket inngår i samme ledergruppe og har flere samhandlings- og beslutningsarenaer felles. I de store kommunene (som Bergen, Trondheim og Drammen) medfører det store antallet virksomheter innenfor hver etat at en slik organisering ikke er mulig. 42 % av modellkommunene har samlokalisert tjenester for å samordne tjenestene til målgruppen bedre. Flere av disse har valgt å samorganisere eller samlokalisere tjenestene til barn og unge i «Familiens hus», «Familienheten», «Familiesenter», eller tilsvarende. Intern organisering og hvilke tjenester som inngår varierer noe fra kommune til kommune. Etablering av «Familiens hus» innebærer ikke nødvendigvis en samlokalisering av de aktuelle tjenestene i en og samme bygning, men en organisatorisk overbygning som medfører at tjenestene i større grad framstår som ett tilbud utad. Kommuner som har organisert sine tjenester på denne måten framhever de heldige bieffektene av uformell samhandling. Det reduserer behovet for å opprette formelle møtepunkter eller samhandlingsarenaer. Kommuner som har gode erfaringer med en slik samlokalisering er blant annet Vennesla, Namsos, Tromsø, Bodø og Fauske. I flertallet av kommunene har prosjektlederen en svært sentral funksjon. Prosjektlederens rolle som ildsjel, pådriver og forkjemper i det forbyggende arbeidet rettet mot de yngste barna er av flere kommuner vurdert som en grunnleggende forutsetning for at man har kommet så langt som man har gjort. Bodø kommune har hatt to prosjektansvarlige, og mener dette har vært en suksessfaktor. Dette går både på organisatorisk plassering og at de prosjektansvarlige har en fagkompetanse som utfyller hverandre. Hovedregelen er at prosjektgruppen/arbeidsgruppen er det organet i kommunenes arbeid med målgruppen som er drivkraften i det operative arbeidet. Modellkommunene har gjort ulike vurderinger og valg når det gjelder størrelsen på og sammensetningen av prosjektgruppen/arbeidsgruppen. Noen kommuner har valgt å ha en liten prosjektgruppe/arbeidsgruppe bestående av ledere/og eller sentrale fagpersoner. I disse kommunene blir prosjektgruppen/arbeidsgruppen også sentrale beslutningstakere i modellkommunearbeidet. Inntrykket er at det i disse kommunene også er etablert underliggende arbeidsgrupper eller team som ivaretar særskilte fokusområder innenfor satsningen. Aurskog- Høland, Askøy og Bømlo er kommuner som nå har etablert arbeidsgrupper med klart definerte mandat. Andre kommuner har valgt en stor og bredt sammensatt prosjektgruppe/arbeidsgruppe. I disse kommunene blir prosjektgruppe/arbeidsgruppe en samling av de kommuneinterne instansene som arbeider med modellkommuneforsøket (interne samarbeidspartnere). For kommuner med en slik prosjektorganisering vil beslutninger måtte tas utenfor prosjektgruppen/arbeidsgruppen, og behovet for å etablere underliggende arbeidsgrupper eller team være mindre. I disse kommunene er god forankring hos ledere på virksomhets-/enhetsnivå og kommunalsjef/kommunaldirektør en viktig forutsetning for å sikre framdrift i arbeidet. Utskifting av fagpersoner og inkludering av andre instanser i prosjekt-/arbeidsgruppen vurderes mer eller mindre forløpende. I et flertall av kommunene er forsøket nå over i en ny fase, hvor det legges mer vekt på tiltaksutvikling og samarbeid med kommunens tjenester for voksne. Dette medfører også behov for en annen sammensetning av prosjektgruppen/ arbeidsgruppen enn det som var behovet i etableringsfasen. Enkelte av kommunene har begynt å forberede overgang fra prosjektorganisering til linjeorganisering. 12 Side 50

51 I dybdeintervjuene ble kommunene også bedt om å trekke fram de viktigste svakhetene ved svakhetene ved sin måte å organisere modellkommunearbeidet på. Det som blir trukket fram som svakheter ved prosjektorganiseringen er: utfordrende rammevilkår for samarbeid, f.eks. stor kommune med mange tjenesteytende virksomheter, tonivåmodell eller interkommunal barneverntjeneste, manglende forankring hos kommunens toppledelse, f.eks. forankring under bare en av flere kommunalsjefer/kommunaldirektører satsningen vises ikke i kommunebudsjettet vanskelig å få tid til å jobbe med prosjektet fordi prosjektleder og andre ikke har avsatt stillingsprosent personavhengighet uklart hva som er styringsgruppens myndighet i møte med linjeorganisasjonen manglende involvering av «voksentjenestene» eller andre sentrale tjenester kunnskapen forblir lett i arbeidsgruppen viktig å videreføre til tjenestene utfordrende å gå fra planlegging til handling uklare informasjonslinjer mellom styringsgruppe og arbeids- /prosjektgruppe Organiseringen av de tjenestene som favnes av modellkommuneforsøket varierer sterkt fra kommune til kommune. Dette handler ikke bare om kommunestørrelse og geografiske avstander internt i kommunen, men også om hvilken styringsmodell som er lagt til grunn for den overordnede styringen i kommunen. En kommune med etatsorganisering styres ut fra andre prinsipp enn en kommune hvor organisasjonsstrukturen hvor bygget opp rundt resultatenheter i en tonivåmodell. Forskjeller i organisasjonsstruktur og styringsprinsipp medfører at hver modellkommune langt på vei har funnet «sin måte» å sikre forankring hos kommunens toppledelse på. I en travel hverdag er det kamp om å få kommuneledelsens oppmerksomhet. De prosjektansvarlige i kommunene framhever betydningen av å holde berørte virksomhetsledere og kommunaldirektører/kommunalsjefer løpende orientert om oppnåelsen av viktige milepæler. Man kan ikke forvente at kommuneledelsen selv er aktive i å etterspørre framdriften i modellkommunearbeidet. En rapporteringsform som følger kommunens øvrige rapporteringsrutiner, eksempelvis tertialrapportering, synes enklere å gjennomføre og få oppslutning om, enn rapportering som faller på utsiden av dette. Prosjektorganiseringen av modellkommunearbeidet blir framhevet som en styrke. Samtidig betyr dette at mange av de «klassiske» problemstillingene knyttet til prosjektorganisering gjør seg gjeldende. Dette handler blant annet om: balansen mellom prosjektarbeid og linjearbeid for prosjektmedarbeiderne utfordringer med å «spre» kunnskap og engasjement ut over arbeidsgruppen/prosjektgruppen uklare informasjonslinjer mellom styringsgruppe og arbeids- /prosjektgruppe styringsgruppens myndighet i møte med linjeorganisasjonen utfordringer med å gå fra planlegging til handling I intervjuene gir mange av arbeidsgruppene/prosjektgruppene uttrykk for at det er vanskelig å finne en god balanse mellom prosjektarbeid og linjearbeid. Dette gjelder for stillingen som prosjektansvarlig i særdeleshet, men angår også deltakerne i arbeidsgruppene/prosjektgruppene. Det at forventingen til ressursinnsats i modellkommunearbeidet ikke er klart definert, medfører at innsatsen i modellkommunearbeidet til dels styres av aktivitetsnivået i andre deler av den kommunale virksomheten. Spredning av kunnskap og engasjement ut arbeidsgruppene/prosjektgruppene, synes å måtte pågå kontinuerlig. Mange konkurrerende initiativ og stadig utskiftning av ledere og medarbeidere 13 Side 51

52 i sentrale posisjoner i kommunen, medfører at modellkommuneforsøkets formål og betydning stadig må gjentas. For arbeidsgruppene/prosjektgruppene kan det oppleves trøttende å stadig måtte arbeide med formidling og forankring, når man heller ønsker å fokusere på videre utvikling og forbedring. Ansvarsdelingen mellom arbeidsgruppe/prosjektgruppe og styringsgruppe varierer fra kommune til kommune. Det generelle inntrykket er at kommune har vært mindre bevisst defineringen av styringsgruppens mandat og sammensetning enn hva som har vært tilfellet for arbeidsgruppen/ prosjektgruppen. I noen kommuner opptrer styringsgruppen mer som en referansegruppe enn som en styringsgruppe med besluttende myndighet. Kommuner som bevisst har tatt berørte kommunaldirektører/kommunalsjefer og/eller rådmannen inn i styringsgruppen synes i større grad unngått problemstillinger knyttet til styringsgruppens myndighet, enn kommuner som ikke har det. Modellkommunene har noe ulike erfaringer når det gjelder politisk deltakelse i styringsgruppen. Noen har erfart at dette har vært viktig for oppmerksomheten modellkommuneforsøket har fått lokalt. Andre er mer usikre på verdien av dette og lurer om politikerne som sitter i styringsgruppen videreformidler kunnskapen om forsøket videre i det politiske miljøet. I det innledende arbeidet med modellkommuneforsøket har kommunene hovedsakelig hatt fokus på involvering og deltakelse fra barnetjenestene. Kommunene uttrykker at det var behov for å få på plass god struktur og god samhandling innenfor barnetjenestene, før man var klar for å arbeide mer aktivt overfor voksentjenestene. Forsøket er nå over i en fase hvor behovet for tett og god samhandling med voksentjenestene blir tydeligere. Dermed synliggjøres også ulempene ved at voksentjenestene ikke har vært tilstrekkelig involvert tidligere. Dette handler blant annet om at tjenestetilbudet innenfor psykisk helsearbeid og rusomsorg ikke har med seg barneperspektivet når de arbeider med foreldrene til barna i målgruppen. Flere av kommunene arbeider nå aktivt med å voksentjenestene integrert i modellkommunearbeidet, blant annet gjennom direkte deltakelse i arbeidsgruppe/prosjektgruppe. I dybdeintervjuene ble intervjuobjektene bedt om å ta stilling til noen oppsummerende påstander. Da forskjeller mellom modellkommunene er godt dekket gjennom spørreundersøkelsen, er resultatene fra intervjuene framstilt med sikte på å få fram eventuelle forskjeller mellom prosjektgruppe/arbeidsgruppe, styringsgruppe og samarbeidspartnere. I figuren nedenfor vises intervjuobjektenes svar på en av påstandene knyttet til organiseringen av forsøket. Intervjuobjektene ble bedt om å svare med utgangspunkt i organiseringen av modellkommuneforsøket i egen kommune, eller den kommunen de arbeider opp mot (for eksterne samarbeidspartnere) 14 Side 52

53 Figur 2: Bidrar organiseringen av modellkommuneforsøket bidrar til at formålet med forsøket oppnås Gjennomsnittsscore på en svarskala fra 1-6 hvor 1 representerer «helt uenig» og 6 representerer «helt enig» 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 t c,(2' ez\bcs Ut fra dette synes det å være stor tilfredshet med hvordan organiseringen fungerer, og hvordan denne bidrar til at formålet med forsøket oppnås. Det er også stor grad av enighet mellom prosjektgruppe/arbeidsgruppe, styringsgruppe og samarbeidspartnerne. Forskjellene i gjennomsnittscore mellom intervjuobjektene er små. Den lokale organiseringen av modellkommunearbeidet har, naturlig nok, fått mye oppmerksomhet i etableringen av forsøket. Kommunene har vært opptatt av å finne en prosjektorganisering og forankring tilpasset kommunens øvrige organisering og styringsstruktur. Inntrykket fra intervjuene er at modellkommuneforsøket «som prosjekt» nå har funnet sin form. De endringene i organisering som nå foretas er i all hovedsak rettet mot å styrke modellkommunearbeidet over i en fase som er mer preget av tiltaksutvikling. Modellkommunene har hatt anledning til å tilpasse prosjektorganiseringen til lokale forhold, og dette har medført at det blant modellkommunene er 26 forskjellige måter å organisere arbeidet på. Kommunenes beskrivelser av styrker og svakheter ved egen organisering viser likevel at modellkommunene har opplevd mange av de samme gevinstene og utfordringene i arbeidet. Flertallet av kommunene har definert en fast stillingsprosent for kommunens prosjektansvarlige. I dette ligger en viktig forventningsavklaring i forhold til hvor mye tid som skal benyttes. Modellkommunene kan utvide denne praksisen til også å gjelde øvrige deltakere i prosjektgruppe/ arbeidsgruppe. En definering av forventet tidsbruk pr måned vil være avklarende i forhold til hvilken ressursinnsats som forventes, og kan være til hjelp i en prioriteringsdiskusjon med linjeleder. Inntrykket fra intervjuene er at det arbeides aktivt for å sikre at prosjektorganiseringen er tilpasset utviklingen i det lokale arbeidet og modellkommuneforsøkets formål. Nær halvparten av kommunene gjorde endringer i sin prosjektorganisering i Sammensetningen av prosjektgruppen/arbeidsgruppen kan med fordel tas opp til vurdering ved viktige milepæler i prosjektet, eksempelvis ved inkludering av nye faginstanser. Modellkommunene beskriver at det fortsatt kan være utfordringer knyttet til forankringen av forsøket. Rent prosjektorganisatorisk kan dette løses gjennom en mer bevisst rollefordeling mellom arbeidsgruppe/prosjektgruppe og styringsgruppen. Som nevnt fungerer styringsgruppen mer som en rådgivende referansegruppe i noen kommuner. Gjennom å definere rammene for 15 Side 53

54 styringsgruppens beslutningsmyndighet, kan styringsgruppen benyttes mer aktivt i arbeidet med å sikre forpliktelse og framdrift i modellkommuneforsøket. Evalueringen viser at modellkommunene så langt har viet mye oppmerksomhet til prosjektorganiseringen av arbeidet. Vårt inntrykk er at kommunene ser på dette som skritt på veien mot å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn/familier i målgruppen. Det synes imidlertid å være ulike oppfatninger om hva det vil si å etablere gode modeller. Handler modellutvikling om å etablere formelle strukturer og ansvarsforhold? Eller handler det like mye om å etablere samarbeidsformer og relasjoner som sikrer som sikrer tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av målgruppen uavhengig av formell organisering? Det synes å være ulike oppfatninger om hva som er tidsperspektivet for modellutviklingen. Skal modellkommunene ha modellklare for «lansering» ved utløpet av forsøksperioden? Eller skal kommunene ha etablert og fått erfaringer med ulike modeller i en reell driftssituasjon før perioden for forsøket utløper? Framdrift i arbeidet med å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn/familier i målgruppen krever at dette får en klarere status som målsetning for arbeidet. Det er behov for at Bufetat klargjør hvilke forventninger de har til kommunene når det gjelder modellutvikling og tidshorisont. Videre er det behov for at kommunene styrer sin aktivitet i retning av modellutvikling, i tråd med disse forventingene. 16 Side 54

55 4. Forankring Forankringen av modellkommuneforsøket gjennom prosjektorganiseringen er allerede omhandlet i kapittel 3. I dette kapitlet omhandles forankringen av forsøket i kommunens øvrige virksomhet. Det er spurt etter grad av forankring hos instanser som vil være i kontakt med barn/familier i målgruppen. Figuren under viser andelen som oppgir at modellkommuneforsøket i stor eller svært stor grad er forankret i den aktuelle instansen (karakter 5-6). Figur 2: Forankring hos ulike kommunale instanser 100% 80% 60% 40% 20% 0%. Nk.kS.'. Az g R'S ics \,4?' e''.4 e soe'. t- (,,, 4.2,c k 0 <Z' 0 \c, ws.s.sz,e, e, o e, e"0.? f>" ( sk S( <<,-e De instansene man opplever at modellkommuneforsøket er "best forankret" hos er helsestasjon, barnevern og barnehage. Dette er da også de instansene som arbeider tettest på målgruppen, og som oftest inngår i prosjekt/arbeidsgruppen. I intervjuene svarer kommunene at modellkommuneforsøket kan være godt forankret hos lederne i de aktuelle instansene, men at det er vanskelig å nå helt ut til den enkelte medarbeider. Dette gjelder de største kommunene i særdeleshet. Trondheim og Arendal er blant av kommunene har gode erfaringer med å gjennomføre fagdager som setter fokus på forsøket og målgruppen. Dette har gitt økt bevissthet hos faginstanser som ikke er direkte involvert gjennom prosjektorganiseringen av forsøket. Det vises også til økt etterspørselen etter informasjon i etterkant av slike fagdager. Forsøket er i liten grad er forankret i skole, hjemmetjeneste, leger og NAV. Flere av kommunene velger nå å involvere skolene i sin satsning, for å forberede overgangen mellom barnehage og skole bedre, og for å sikre langsiktig oppfølging. 17 Side 55

56 Generelt synes behovet for forankring hos «voksentjenestene» å være forsterket i modellkommunene. Gjennom arbeidet med barna i målgruppen, er nødvendigheten av god samhandling med tjenestilbudet til voksne blitt tydeligere. Et flertall av kommunene uttrykker behov for å forankre modellkommuneforsøket sterkere hos fastlegene og hos NAV. Flere nevner også at det har vært utfordrende å få prosjektet forankret hos voksentjenestene/ psykisk helse, barnevernet og/eller PPT. Utfordringer som følge av manglende forankring hos, og samarbeid med, fastleger og NAV vil vi komme tilbake til i neste kapittel. Når det gjelder forankring i kommunenes administrative ledelse, går det fram av intervju at enkelte kommuner har hatt utfordringer knyttet til at forsøket ikke har vært godt nok forankret på rådmannsnivå, eller at det bare har vært forankret under en av to kommunalsjefer. Man har opplevd at faginstansenes mulighet til å prioritere prosjektet har blitt bedre etter at forsøket har blitt forankret på en god måte i kommunens toppledelse, for eksempel både hos kommunalsjef på helseområdet og på oppvekstområdet. I intervjuene oppgis at det gjennom prosjektperioden har vært lite etterspørsel etter informasjon om prosjektet fra politisk hold. Samtidig mener flere av kommunene at prosjektorganisasjonen selv bør ta initiativ til å informere politikerne. Hovedinntrykket fra intervjuene som er gjennomført er at det er usikkert hvor godt politikerne egentlig kjenner modellkommuneforsøket. Til det må det også nevnes at noen kommunestyrer har hatt store utskiftinger etter valget høsten Litt over halvparten (54 %) av kommunene har en handlingsplan for hele satsningsperioden. Noe flere (65 %) har en årsplan for prosjektet. Planer blir politisk behandlet i litt over halvparten av modellkommunene (58 %). De største kommunene, med over innbyggere, skiller seg ut ved at det er kun 40 % som svarer at planer blir behandlet politisk. Politisk ledelse blir årlig informert i de fleste modellkommunene (81 %). I kommuner med under innbyggere er det kun 60 % som årlig informerer politisk. Det varierer om informasjonen er muntlig eller skriftlig. Muntlige orienteringer går i hovedsak til politisk(e) komite(er). Graden av tverrfaglig forankring og forpliktelse i kommunen viser liten utvikling fra 2010 til Etablering og videreutvikling av rutiner og tiltak har for mange av kommunene vært viktige redskap i forankringsarbeidet. De fleste kommunene (77 %) har utviklet rutiner for tverrfaglig samarbeid rundt målgruppen. Skriftlige rutiner for arbeidet er i størst grad utviklet ved: Helsestasjon (96 %) Barnehage (77 %) Barnevern (77 %) Psykisk helse (70 %) og PPT (50 %) Når det gjelder etablering og utvikling av tiltak som involverer flere faginstanser, er det skilt mellom individuelle tiltak, gruppetiltak og nettverkstiltak. De fleste relevante instanser i kommunen er involvert i individuelle tiltak, mens involveringen av de samme instansene i gruppetiltak og nettverkstiltak varierer. For et flertall av kommunene er færre instanser involvert i gruppetiltak og nettverkstiltak. Dette er illustrert i figuren under. Instansene som i størst grad oppgis å være involvert i gruppetiltak og nettverkstiltak er helsestasjon, barnevern og barnehage. Fastlegene er ikke involvert i gruppetiltak og nettverkstiltak, mens hjemmetjenesten er involvert i et fåtall kommuner. 18 Side 56

57 Figur 3: Tiltaksinvolvering for ulike kommunale instanser Hvilke instanser i kommunen er involvert i henholdsvis individuelle tiltak, gruppetiltak og nettverkstiltak rettet mot målgruppen? Helsestasjon looy PPT Fastlegen Kommunelege Skole\<,, Barnehage Barnevern Psykisk helse Rusomsorgen Hjemmetjenesten Gruppetiltak Nettverkstiltak tiltak Som en oppsummerende påstand om forankringen av modellkommuneforsøket ble intervjuobjektene bedt om å ta stilling til om «modellkommuneforsøket er godt forankret hos de viktigste faginstansene i kommunen». I figuren nedenfor vises intervjuobjektenes svar på denne påstanden: Figur 4: Er modellkommuneforsøket er godt forankret hos de viktigste faginstansene i kommunen. Gjennomsnittsscore på en svarskala fra 1-6 hvor 1 representerer «helt uenig» og 6 representerer «helt enig» 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 ZQ 0 t, at('?' 'd c cd Z, C, Ut fra dette synes å være bred enighet om at modellkommuneforsøket er godt forankret hos de viktigste faginstansene i kommunen. Også i dette spørsmålet er det kun mindre forskjeller i oppfatning mellom prosjektgruppe/arbeidsgruppe, styringsgruppe og samarbeidspartnerne. 19 Side 57

58 Modellkommuneforsøket er best forankret hos de instansene som arbeider direkte mot barna i målgruppen og som oftest inngår i prosjektorganiseringen rundt forsøket helsestasjon, barnehage og barnevern. Det er identifisert et forbedringspotensial når det gjelder forankringen av prosjektet hos andre instanser enn disse. Det synes nå å være en voksende erkjennelse av at voksentjenestene må involveres ytterligere. Dette gjelder både psykisk helse, rusomsorg, fastlegene og NAV. Inntrykket fra intervjuene er at det oppleves enklere å få «koblet på» psykisk helse og rusomsorg, som er organisert innenfor det kommunale tjenesteapparatet, enn fastlegene og NAV, som organisatorisk sett er delvis utenfor. Det vil være interessant å følge utviklingen i modellkommunene på dette området. Konkrete erfaringer fra kommuner som opplever at de har lyktes når det gjelder involvering av voksentjenestene, vil ha stor overføringsverdi for andre. Dette kan derfor være et tema for fordypning i neste års evaluering. På operativt nivå synes etablering og videreutvikling av felles rutiner og tiltak, gjennom tverrfaglige prosesser, å være gode og forholdsvis enkle redskap i arbeidet med å forankre modellkommuneforsøket hos samarbeidende faginstanser. Enkelte av kommunene oppgir at det har vært utfordrende å få prosjektet forankret hos barnevernet og/eller PPT. Med tanke på den forpliktelse kommunene har påtatt seg gjennom modellkommuneforsøket, er manglende involvering fra disse tjenestene en problemstilling som bør behandles på toppledernivå i kommunen. Forankringen av modellkommuneforsøket i kommunens administrasjon synes jamt over å være god. I enkelte kommuner har man hatt utfordringer knyttet til at forsøket ikke har vært godt nok forankret i kommunens toppledelse. Fra de prosjektansvarliges side poengteres det at forankringsarbeidet må foregå kontinuerlig. Utskifting av politikere, administrativ ledelse og sentrale fagpersoner, medfører at det alltid vil være nye personer som må settes inn i modellkommuneforsøkets formål og kommunens arbeid med målgruppen. Betydningen av dette vil trolig forsterkes etter hvert som det etableres mer formaliserte modeller for tidlig intervensjon og helhetlig og systematisk oppfølging av barn/familier i målgruppen. 20 Side 58

59 5. Samarbeid Evalueringen fra 2010 viste at kommunene oppfattet at det tverretatlige samarbeidet generelt fungerte godt. Dette funnet går igjen i årets evaluering, for Figuren under viser vurderingen av dette samarbeidet slik det fremkommer i spørreundersøkelsen. En hovedvekt opplever samarbeidet som godt, selv om bare en kommune oppgir at samarbeidet fungerer svært godt. Figur 5: Tverretatlig samarbeid 100% Hvordan fungerer det tverretatlige kommunale samarbeidet rundt målgruppen, generelt sett? 80% 60% 40% 20% 0% 1 Sværtdårlig Sværtgodt Det er ingen vesentlige regionale forskjeller i hvilken grad man opplever at det tverretatlige samarbeidet intern i kommunene fungerer. Derimot er det slik at jo mindre kommunen er4,jo bedre oppleves samarbeidet å være. I intervju blir det pekt på at man gjerne skulle ha fått hjelp med å identifisere hvilke instanser som er aktuelle for samarbeid tidlig i prosjektet. Enkelte kommuner opplever at de har identifisert og fått med relevante instanser for sent Videreutvikling av tverretatlig samarbeid I intervjuene gir kommunene uttrykk for at samarbeidet mellom de instansene som inngår i prosjektorganiseringen av modellkommuneforsøket fungerer godt eller svært godt, men at det er behov for å styrke samarbeidet med instanser som ligger utenfor. Det er særlig ønske om å bedre samarbeidet mellom følgende kommunale instanser: 4 Målt i innbyggertall 21 Side 59

60 mellom barnevern og ulike andre tjenester, f.eks. barnehager, psykisk helse, helsesøster mellom tjenester for barn og tjenester for voksne mellom fastlegene og samtlige øvrige tjenester Mens de fleste kommunene gir uttrykk for at de opplever samarbeidet med fastlegene som en utfordring, representerer Førde kommune et eksempel på at fastlegene kan involveres på en god måte i samarbeidet rundt målgruppen. I Førde utfører fastlegene kartlegging av gravide med bruk av TWEAK på første svangerskapskontroll. Dette bidrar til å sikre at en får kartlagt gravide kvinner som har eller har hatt et høyt forbruk av alkohol, eller som bruker andre rusmidler, på et tidlig tidspunkt. Kvinner som har slike utfordringer får videre oppfølging fra helsestasjon. Faktorer som har bidratt til et godt samarbeid mellom spesielt helsestasjon og fastleger, er at helsestasjonslege har deltatt aktivt i prosjektgruppa for modellkommuneforsøket, og rapportert videre til sine kollegaer. 5 leger var med på opplæringsprogrammet «Tidlig intervensjon psykisk helse, rusmidler og vold». Helsestasjon og fastleger hadde også før prosjektperioden et etablert samarbeid gjennom «Rusmiddelførebyggjande innasts ovanfor gravide og småbarnesforeldre», en plan som ble utarbeidet i 2004 ved Førde helsestasjon i samarbeid med Bergensklinikkane. En forutsetning for samarbeid er kjennskap til hva andre instanser kan bidra med. I intervjuene nevnes det en tendens til at man tror at ansatte i kommunen vet mer om prosjektgruppens arbeid og kompetanse enn det de egentlig gjør. I enkelte intervjuer har det blitt identifisert et kunnskapsbehov om arbeidet også innad i prosjektgruppa. Det ble også diskutert hvorvidt det er et behov for å informere om modellkommunearbeidet som sådan, eller om fokus kun bør ligge på aktivitetene og tiltakene som inngår. Storkommunene trekker fram at etablering av nødvendig kunnskap i ytre etat er en spesiell utfordring for store kommuner. Det ble pekt på at det er nødvendig å identifisere hva alle minst må kjenne til, og hvilke nøkkelpersoner som skal få utvidet kunnskap. Flere kommuner, deriblant Trondheim, har utarbeidet standardisert informasjon om modellkommuneforsøket, som ligger lett tilgjengelig for alle ansatte i kommunen. Et annet tiltak som bidrar til å øke kjennskap, og dermed legger til rette for bedre samarbeid, er felles fagdager for alle faginstanser som inngår i modellkommuneforsøket. Mange av modellkommunene har gode erfaringer med dette, blant annet gjennom opplæringsprogrammet Det tverretatlige samarbeidet er endret som følge av modellkommuneforsøket Alle modellkommunene svarer i spørreundersøkelsen at «det tverretatlige kommunale samarbeidet rundt målgruppen har endret seg som følge av modellkommuneforsøket». Endringer som trekkes fram i kommentarfeltet til spørsmålet er: tydeliggjøring av behovet for tidlig innsats og å arbeide helhetlig og på tvers bedre systematikk i kartlegging og dokumentasjon, økt oppmerksomhet om målgruppen i andre tjenester enn de som jobber direkte med barna utvikling av nye (tverretatlige) tiltak særlig rettet mot målgruppen bedre systematikk i kartlegging og dokumentasjon etablering eller re-etablering av samarbeidsrutiner I kapittel 3 er organisatoriske endringer (utskiftning av instanser og fagpersoner i prosjektorganiseringen) og samlokalisering av instanser som arbeider direkte med målgruppen beskrevet. I intervjuene framheves at dette har vært viktige grep i tilretteleggingen for bedre tverrfaglig samarbeid. Som nevnt har de fleste kommunene utviklet rutiner for tverrfaglig samarbeid rundt målgruppen. Et eksempel på dette er Arendal kommune, hvor det nylig er opprettet en rutine for at voksenpsykiatriske hjemmetjenester skal få følge av et medlem i barne-familieteamet på minst ett hjemmebesøk hos brukere som har barn. 22 Side 60

61 Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten foregår både gjennom avtaler og utenfor avtaleverk. Det varierer noe hvilke deler av spesialisthelsetjenesten kommunen har inngått samarbeidsavtale med. Av intervju går det fram at samarbeidsavtalene ikke alltid har så stor innflytelse på det samarbeidet som foregår i modellkommuneforsøket. Figur 6: Samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten 100% 80% 60% 40% % Hvilke deler av spesialisthelsetjenesten har kommunen inngått samarbeidsavtale med? 0% r- Psykisk helsevern, voksne Psykisk helsevern, barn Rusfeltet Barneavdeling,Fødeavdeling / Øvrige somatikk nyfødt intensiv I spørreundersøkelsen går det frem at i Region Nord er det ingen av kommunene som har inngått samarbeidsavtale med barneavdeling, somatikk eller fødeavdeling/ nyfødt intensiv. I Regionene Øst, Midt og Vest er det bare en kommune i hver region som har inngått samarbeidsavtale med barneavdeling, somatikk Modellkommunenes vurdering av samarbeidet med spesialisthelsetjenesten Samarbeid med spesialisthelsetjenesten oppleves som mindre tilfredsstillende enn det kommuneinterne samarbeidet. Over halvparten av kommunene gir samarbeidet med spesialisthelsetjenesten karakteren 4. Ingen mener samarbeidet er svært godt eller svært dårlig. I intervju går det fram at samarbeid om enkeltsaker ofte kan være godt, men at samarbeidet på systemnivå er noe mangelfullt. Figur 7: Vurdering av samarbeidet med spesialisthelsetjenesten 100% Hvordan vurderer dere samarbeidet med spesialisthelsetjenesten om målgruppen? 80% 60% 40% 20% 0% 1 Svært dårlig Side 61

62 Ved å skille mellom svarene i de ulike regionene på spørsmålet om hvordan de samarbeider med spesialisthelsetjenesten, kommer det fram at Region Øst er der kommunene i minst grad opplever at samarbeidet fungerer godt. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten har forbedringspotensial på flere områder. Utsagn fra intervjuene tilsier at samarbeidet med spesialisthelsetjenestens "barnetjenester" fungerer greit i enkeltsaker. Hovedutfordringen ligger i samarbeidet med spesialisthelsetjenestens "voksentjenester". Spesialisthelsetjenesten oppleves å ha fokus på de voksnes lidelser og symptomer og "glemmer" å se etter barna. Samarbeidet kan også være personavhengig, og det er behov for å systematisere samarbeidet i større grad. Det kan være vanskelig å få til et godt samarbeid med andrelinjen i saker der kommunen ønsker omsorgsovertakelse. Det blir gitt uttrykk for forhåpninger om at etableringen av barneansvarlige skal bidra positivt. Gjennom intervjuene har spesialisthelsetjenesten, som en av kommunens eksterne samarbeidspartnere, kommet med sine synspunkter på hvordan de opplever samarbeidet med kommunene. Sett fra spesialisthelsetjenestens perspektiv har modellkommunene samhandlingsutfordringer internt. Spesialisthelsetjenesten opplever at faginstansene i kommunen ikke er godt nok koordinert og at kommunikasjonen mellom ulike faginstanser i kommunen til dels er mangelfull. For spesialisthelsetjenesten, som forholder seg til et stort antall enkeltkommuner, byr dette på store utfordringer, ikke minst overfor den målgruppen som modellkommuneforsøket favner Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten er endret som følge av modellkommuneforsøket Også samarbeidet med spesialisthelsetjenesten har endret seg som følge av modellkommuneforsøket. Flertallet av kommunene (69 %) svarer i spørreundersøkelsen at samarbeidet har endret seg. Av fritekstfelt i undersøkelsen går det fram at samarbeidet har endret seg som en følge av: veiledningstjenesten spesialisthelsetjenesten har bidratt i fokus på felles kompetanseheving samarbeid om etablering av barneansvarlig tettere samarbeid i enkeltsaker Sikring av barn som pårørende I spørreundersøkelsen fikk kommunene spørsmål om de i 2011 har satt i gang aktivitet knyttet til å sikre barn som pårørende, med bakgrunn i lovendringen som følger av Helsepersonellovens 10a og 25, og spesialisthelsetjenesteloven 3-7a. Flertallet av kommunene (73 %) hadde igangsatt aktiviteter på bakgrunn av denne lovendringen. Informasjonsarbeid overfor aktuelle institusjoner og leger om lovendringen er en av de aktivitetene som oftest blir vist til at man har satt i gang. Flere av kommunene viser også til at det er oppnevnt barneansvarlige eller barnekontakter i kommunen eller ved ulike instanser i spesialisthelsetjenesten, for eksempel ved avdelinger for rus og psykiatri. En del av kommunene peker også på at det er satt i gang arbeid med, eller er blitt utarbeidet rutiner for, hvordan ulike instanser skal kartlegge barns situasjon når foreldre har vansker. Kommunene fikk også spørsmål om de har registrert en økning i antall henvendelser fra spesialisthelsetjenesten etter lovendringene, men nesten 40 % svarte at de ikke hadde registrert en endring. Samtidig var det over 40 % av kommunene som svarte «vet ikke» på spørsmålet. Dermed utgjorde de som svarte at det hadde registrert en endring litt under 20 % av kommunene. Det er flest kommuner i Region Sør og Vest som opplyser at de har registrert en økning i tallet på henvendelser fra spesialisthelsetjenesten etter lovendringen. 24 Side 62

63 I spørreundersøkelsen fikk kommunene spørsmål om hvordan de vurderer samarbeidet mellom deltakerkommunene i modellkommuneforsøket. Svarfordelingen tyder på at det er potensiale for å videreutvikle samarbeidet mellom modellkommunene, da de fleste kommunene svarte i midtkategoriene og ingen mente det er svært godt samarbeid. Svarfordelingen går frem av figuren under. Figur 8: Vurdering av samarbeidet mellom deltakerkommunene Hvordan vurderer dere samarbeidet mellom deltakerkommunene i modellkommuneforsøket? 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 1 Svært23456 Svært dårliggodt I kommentarfelt til dette spørsmålet er det noen kommuner som viser til regionsamlinger som aktuelle arenaer for samarbeid, andre peker på at det kan bli mer samarbeid utover disse samlingene. Enkelte kommuner viser til at de har hentet inn erfaringer med bruk av kartleggingsverktøy fra andre, og noen har utvekslet ideer og prosjekterfaringer fra andre kommuner. Det framheves at samarbeid og erfaringsutveksling med kommuner av lik størrelse kan være like fruktbart som samarbeid med kommuner innenfor egen region. Det er ønske om bistand fra de regionale koordinatorene for å få dette til Samarbeid med Bufetat Innenfor rammene av modellkommuneforsøket samarbeider kommunene med flere instanser i Bufetat: regionenes koordinatorer, regionenes fagteam, familievernkontorene og barne- og familiesentrene. Kommunenes relasjon til koordinatorene er direkte knyttet til deres rolle som modellkommune, mens forholdet til de øvrige instansene er regulert gjennom ansvarsdelingen mellom statlig og kommunalt barnevern. Av svarene i grafene nedenfor framkommer at modellkommunene har et bedre samarbeid med regionenes koordinatorer enn med andre instanser i Bufetat. 25 Side 63

64 Figur 9: Vurdering av samarbeidet om modellkommuneforsøket med ulike instanser i Bufetat. Andel som vurderer samarbeidet med ulike instanser som godt (karakter 4,5,6) Hvordan vurderer dere samarbeidet om modellkommuneforsøket med følgende instanser i Bufetat: 60% 40% 20% - 0% Bufetats regionale koordinator Fagteamet Familievernkontoret Bufetats barne- og familiesenter De fleste kommunene er (svært) godt fornøyde med samarbeidet med de regionale koordinatorene. Svar fra intervjuene viser at tilfredsheten med regionenes koordinatorer er særlig knyttet til: Råd og veiledning i oppstartsfasen Koordinering og tilrettelegging av møter og samlinger mellom modellkommuner innenfor og mellom regioner Pådriver i etableringen av nettverk mellom ulike faginstanser Deltakelse på styringsgruppemøter og prosjektgruppe/arbeidsgruppemøter Rollen som inspirator gjennom formidling av erfaringer fra andre kommuner Litt under halvparten av kommunene er fornøyde (og har svart 4, 5 eller 6) med regionenes fagteam. Kommunene er lite fornøyde med familievernkontoret og med Bufetats barne- og familiesenter. Dette gjelder særlig Region Vest. I Region Sør er det tre kommuner som også er misfornøyde med samarbeidet med fagteam. Dette gjelder i tillegg en kommune i Region Øst Betydningen av stimuleringsmidlene Modellkommunene mottar årlig stimuleringsmidler fra Bufetat. Stimuleringsmidlene skal brukes til å videreutvikle kompetanse og endringstiltak tilpasset den definerte målgruppen, i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, innenfor den eksisterende tjenestestrukturen. Bufetat har gitt føringer om at tilskuddet skal benyttes til5: reise og opphold til nasjonale og regionale seminar, frikjøp av nøkkelpersonell for å tilrettelegge/planlegge kompetanseheving / seminarer lokalt innkjøp av aktuelt materiell anskaffelser / implementering av kartleggingsverktøy (inkl. opplæringsprogrammet) anskaffelser / implementering av nye tiltak til barn / foreldre i målgruppen Gjennom intervjuene har mange av modellkommunene gitt uttrykk for at stimuleringsmidlene har vært avgjørende for deres engasjement som modellkommune. I en situasjon med stramme 5 Tilsagn om stimuleringsmidler til modellkommunene 26 Side 64

65 kommunebudsjett,ville det ellers vært vanskelig å prioritere kompetansehevingog fagutvikling i det omfang man nå har kunnet gjøre. En felles «pott» har gjort det mye enklere å gi kompetansehevingpå tvers av virksomheterog fagområder enn om hver virksomhet skulle nå fram med dette i den årlige budsjettprosessen.stimuleringsmidlenehar gjort det mulig å sende flere ledere/medarbeiderepå kurs/seminarer/konferanserenn hva som ellers ville vært mulig. Alle kommunene oppgir at samarbeidet om målgruppen har endret seg som en følge av modellkommuneforsøket. Det tverrfaglige samarbeidet mellom de instansene som inngår i prosjektorganiseringen av modellkommuneforsøket fungerer i hovedsak godt, mens det er identifisert et behov for å styrke samarbeidet med øvrige samarbeidspartnere i kommunen og mellom kommunen og eksterne samarbeidspartnere (spesialisthelsetjenesten, Bufetat, BUP mv). Behovet for å styrke samarbeidet med øvrige samarbeidspartnere i kommunen gjelder særlig fastlegene, NAV, psykisk helse og rusomsorgen, i kommuner der disse instansene ikke inngår i prosjektorganiseringen av modellkommuneforsøket. Med utgangspunkt i de funn som ble gjort når det gjaldt organisering, og kommunenes egne vurderinger i forhold til sammensetningen av prosjektorganisasjonen, vurderer vi at inkludering av interne samarbeidspartnere i prosjektorganiseringen av modellkommunearbeidet kan være en måte å sikre bedre tverrfaglig samarbeid. Flere kommuner har foretatt endringer i sin prosjektorganisering for å bedre samarbeidet med interne samarbeidspartnere. Kommuner som har trukket inn kommunelegen i styringsgruppen (eksempelvis Trondheim) har bedre erfaringer når det gjelder samarbeid med fastlegene enn kommuner som ikke har involvert kommunelegen direkte i organiseringen av forsøket. Et flertall av modellkommunene har et forbedringspotensial når det gjelder samarbeidet med eksterne samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten. Dette handler både om hvordan de kommunale faginstansene samordner sine tilbud, og om strukturene for samarbeid med spesialisthelsetjenesten. I forberedelsene til dybdeintervjuene kom det fram at flere var usikre på hvilke eksterne samarbeidspartnere som ville ha forutsetninger for å svare på spørsmål om modellkommuneforsøket. Dette er i seg selv en indikasjon på at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten om målgruppen må bli bedre. Det er også identifisert et behov for å bedre samarbeidet med Bufetat på flere områder. Samarbeidet med regionenes koordinatorer oppgis å fungere svært godt, mens det er større utfordringer når det gjelder samarbeidet med regionenes fagteam, familievern og Bufetats barneog familiesenter. Med tanke på den sentrale rollen regionenes fagteam har i Bufetats tjenestetilbud, bør det arbeides målrettet for å bedre samarbeidet her. Felles opplæring (blant annet gjennom opplæringsprogrammet) for alle relevante faginstanser i kommunen og for eksterne samarbeidspartnere er et tiltak som synes å ha hatt god effekt på samarbeidsrelasjonene. Felles opplæring har både gitt økt kompetanse om målgruppen og bidratt til at sentrale fagpersoner har fått bedre kjennskap til hverandres tjenester, hvilket i neste omgang har gitt et bedre grunnlag for samarbeid. Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste rundt etableringen av funksjonen som barneansvarlige ser også ut til å ha positiv effekt på samarbeidet mellom partene.6 Gjennom å fokusere på intensjonen med ordningen, og felles mål, har flere kommuner lyktes med å etablere løsninger som tjener både kommunen, spesialisthelsetjenesten og ikke minst målgruppen. Samarbeidet mellom Ahus og Aurskog-Høland er ett eksempel på dette 27 Side 65

66 Modellkommunene er jamt over relativt godt fornøyd med samarbeidet seg i mellom, men har ønsker om å utvikle samarbeidet ytterligere. Tilrettelegging for samarbeid og erfaringsutveksling mellom kommuner av lik størrelse etterspørres spesielt. For den videre utviklingen av samarbeidsrelasjonene mellom faginstansene som arbeider med målgruppen er det av stor betydning at det tenkes langsiktig ut over perioden for modellkommuneforsøket. Flere av anbefalingene ovenfor omhandler endringer og tilpasninger av prosjektorganisasjonen. Dette er å betrakte som mer kortsiktige tiltak, innenfor den strukturen som er etablert. Modellkommuneforsøket avsluttes ved utgangen av Mange av modellkommunene har begynt å tenke på hvordan samarbeidet om målgruppen skal ivaretas i en normal driftssituasjon. Dette perspektivet ved modellkommunenes arbeid må vektlegges i 2012 og Det må etableres solide samarbeidsstrukturer og rutiner som legger til rette for godt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid også etter at forsøksperioden er over. Dersom det skal utvikles gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig systematisk oppfølging av barn og familier i målgruppen, kreves en systematisk tilnærming til samhandling mellom faginstanser (internt og eksternt). Innenfor rammene av samhandlingsreformen utvikles det nå forpliktende avtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste på operativt nivå. Selv om samhandlingsreformen så langt har hatt hovedfokus på somatiske lidelser og voksne pasienter, er dette av relevans for modellkommuneforsøkets målgruppe. Strukturer for samarbeid som nå etableres «i regi av» samhandlingsreformen vil trolig gi sterke føringer for hvordan samhandlingen etter hvert vil foregå også på andre områder og overfor andre brukergrupper. Det er derfor viktig at barneperspektivet ivaretas innenfor de strukturer som nå tegnes opp. 28 Side 66

67 6. Kartlegging og registering av målgruppen Innføring av og opplæring i kartleggingsverktøy var en sentral aktivitet i de tidlige fasene av modellkommuneforsøket. Det var da et sterkt fokus på å øke kunnskapen og målgruppen, og det ble brukt mye ressurser på opplæring i bruk at kartleggingsverktøy. I evalueringen kommer det frem at kartleggingsverktøyene har hatt god effekt. De fleste mener at kartleggingsverktøyene kommunen har tatt i bruk som et ledd i modellkommuneforsøket, virker bra i forhold til å synliggjøre foreldre med sårbarhet knyttet til psykisk helse og/eller rusmiddelproblematikk. De fleste mener også at kvaliteten på screeningen er blitt bedre som følge av at verktøyene er tatt i bruk. Figur 10: Kartleggingsverktøyenes bidrag til synliggjøring 100% I hvilken grad opplever dere at kartleggingsverktøyene som kommunen benytter bidrar til bedre synliggjøring av foreldre med sårbarhet knyttet til psykisk helse og/eller rusmiddelproblematikk? 80% 60% 40% 20% - 0% 1 I I Vet svært svært ikke liten stor grad grad 29 Side 67

68 Figur 11: Kvalitet på screening 100% I hvilken grad opplever dere at kvaliteten på screeningen er blitt bedre som en følge av at kartleggingsverktøyene er tatt i bruk? 80% 40% 20% 0% 1 I svært 2 liten grad I svært Vet ikke stor grad I intervju presiserer flere viktigheten av at kartleggingsverktøyene brukes riktig, blant annet at det må være ro rundt kartleggingen og at kartleggingen må gjennomføres på riktig tidspunkt. Flere mener spørsmålene bør stilles muntlig framfor skriftlig, og det er enighet om at kartleggingen må følges opp med samtale. Det er også viktig at kommunen har mulighet til å gi et godt tilbud i tilpasset de utfordringer og problemer som eventuelt avdekkes gjennom kartlegging. Det er enkelte som uttrykker skepsis knyttet til kartleggingsverktøyenes treffsikkerhet, og som er bekymret for at omfattende bruk av screening kan bidra til klientifisering. Samtidig er flere som sier at de var skeptiske på forhånd, blitt mer positive etter at de har tatt i bruk kartleggingsverktøy. Opplæring i kartleggingsverktøy oppgis fortsatt som viktig og høyt prioritert i forbindelse med modellkommuneforsøket. Over halvparten av kommunene (58 %) hadde (per mars 2012) gjennomført opplæring i henhold til opplæringsprogrammet. Like mange hadde planer om å gjennomføre ytterligere opplæring iht. opplæringsprogrammet. De fleste kommunene (81 %) har utviklet en veiledningstjeneste knyttet til bruken av kartleggingsverktøy. Kommentarene til spørsmålet viser at veiledning til helsestasjon, helsesøstre og jordmødre i bruken av EPDS benyttes mest. Flere kommuner oppgir også at kommunepsykolog/psykolog gir veiledning til flere faginstanser som arbeider med målgruppen. Inntrykket fra intervjuene er at arbeidet med kartleggingsverktøy generelt og opplæringsprogrammet spesielt har vært viktige suksessfaktorer. I intervju presiseres viktigheten av at kartleggingsverktøyene brukes riktig. Det er bedre hvis spørsmålene blir stilt muntlig, eller i en samtale, heller enn ved utlevering av skriftlig 30 Side 68

69 spørreskjema. Det understrekes at det er viktig at kartleggingen følges opp med samtale. Det er ulike synspunkter på, og modeller for, hvem som bør gjennomføre kartleggingen. Det er også noen ulikheter i synet på hvilke verktøy som er gode. Det pekes på at det er viktig med ro rundt kartleggingen, og at den gjennomføres på riktig tidspunkt. Noen er f.eks. skeptiske til kartlegging på 6-ukerskontrollen. Skepsis er knyttet til treffsikkerhet og klientifisering av de som kartlegges. Det kommer likevel fram at flere som var skeptiske på forhånd er blitt mer positive etter at de har tatt kartleggingsverktøy i bruk. Det blir videre vist til at det er viktig å kunne gi et godt tilbud etter at det er avdekket forhold gjennom kartlegging. Enkelte mener at det gjennom opplæringsprogrammet er gitt uklare signaler i forhold til om kartlegging skal benyttes i barnehager. I intervjuene gir kommunene uttrykk for at de fortsatt ønsker å fokusere på opplæring i kartleggingsverktøy. Dette dreier seg både om verktøy som favner andre problemstillinger/diagnoser enn de man allerede har fått opplæring i, og spredning av kartleggingskompetanse til flere faginstanser. I intervjuene ble intervjuobjektene bedt om å ta stilling til om «kommunen er bedre i stand til å fange opp barn/familier i målgruppen enn før modellkommuneforsøket ble igangsatt». I figuren nedenfor framkommer svarene på denne påstanden: Figur 12: Er kommunen bedre i stand til å fange opp barn/familier i målgruppen enn før modellkommuneforsøket ble igangsatt? Gjennomsnittsscore på en svarskala fra 1-6 hvor 1 representerer «helt uenig» og 6 representerer «helt enig» 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 <2>`' 4r,' e> e> \cs ec, Resultatet tyder på at kommunenes evne til å fange opp barn/familier i målgruppen er styrket som en følge av modellkommuneforsøket. Score er gjennomgående høy blant intervjuobjektene. Interne samarbeidspartnere og prosjektgruppen/arbeidsgruppen er mest kritiske til hva kommunene har oppnådd på dette området. Dette kan ha sammenheng med at prosjektgruppen/arbeidsgruppen er de fagpersonene som i størst grad får føling med omfanget av problematikken i egen kommune og slikt sett legger merke til barn som ikke tidsnok ble fanget opp. Det var kun eksterne samarbeidspartnere i fire kommuner som mente de hadde grunnlag for å uttale seg om denne påstanden (Askøy, Førde, Bodø og Fauske). Det er likevel interessant å 31 Side 69

70 merke seg at de eksterne samarbeidspartnerne, som mente de hadde grunnlag for å uttale seg gir «sine» kommuner såpass god tilbakemelding på dette spørsmålet. Kommunene har i begrenset grad foretatt registreringer av barn/familier i målgruppen til statistiske formål. Problemstillinger knyttet til ulike fagprogram, og ulike dokumentasjonskrav mellom ulike faginstanser, samtykke og taushetsplikt har gjort det vanskelig for kommunene å etablere en hensiktsmessig registreringspraksis. Vel kjent med disse utfordringene valgte vi likevel å stille noen spørsmål om registrering av barn/familier i målgruppen. Dette for å få et bilde av hvordan kommunene arbeider med dette, og hvilke opplysninger som eventuelt registreres. Svarene fra kommunene viser at det er store variasjoner i opplysningene om antall barn kommunene har arbeidet med i På spørsmålet om hvor mange "nye barn" kommunene har arbeidet med oppgir flere av de minste kommunene konkrete tall, mens fiertallet svarer "usikkert". Dette synliggjør at registrering ikke praktiseres likt i de ulike kommunene. Et mindretall av kommunene har utviklet system for registrering av antallet barn i målgruppen. Disse systemene er i hovedsak basert på manuelle tellinger som krever stor grad av koordinering mellom ulike instanser for å forhindre dobbelttellinger. Regionene Øst, Sør og Midt har bare en kommune hver som har etablert systemer for registering av barn/familier i målgruppen, mens i det i Region Vest er to kommuner. I Region Nord er det fire kommuner som har etablert slike systemer. Systemet som benyttes i Region Nord er bygget på et registeringsverktøy utviklet av Bodø kommune.7 Her etterspørres kun antall barn, personopplysninger om barn eller familie registreres ikke. Målgruppen er definert som «gravide, sped- og småbarnsfamilier som er preget av rusmiddelbruk og/eller psykiske vansker». Skjemaet fylles ut av den enkelte medarbeider, hvor det etterspørres hvor mange barn i alderen 0-6 år av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre vedkommende arbeider direkte eller indirekte med. Videre skal det oppgis hvor mange av barna en samarbeider med andre instanser om (antall pr instans). Skjemaene samles og sendes inn via nærmeste leder. Erfaringene fra Bodø er at registeringen bidrar til at den enkelte medarbeider blir mer bevisst på eget arbeid og samarbeidet med andre, at ledere får oversikt over status i sin tjeneste og at fokus på målgruppen opprettholdes. I intervjuene gir modellkommunene uttrykk for at de ønsker å etablere en felles registreringspraksis. De ønsker mer systematisk kunnskap om målgruppen. Kommunene mener at økt kunnskap om målgruppen også vil være til hjelp i interne prioriteringsdiskusjoner. I kampen om knappe ressursmidler, er det problematisk å ikke ha konkrete tall og resultater å vise til. Dersom kommunene kan dokumentere hvor mange barn i målgruppen som fanges opp og hvilken oppfølging disse barna får, er det enklere å nå opp i den lokale prioriteringsdebatten. Modellkommunene har hatt omfattende aktivitet knyttet til innføringen av, og opplæring i, ulike kartleggingsverktøy. Kommunene erfarer at kartleggingsverktøyene virker bra i forhold til å synliggjøre foreldre med sårbarhet knyttet til psykisk helse og/eller rusmiddelproblematikk. Inntrykket fra intervjuene er at arbeidet med kartleggingsverktøyene har vært et viktig fundament for kommunenes arbeid som modellkommune. Blant annet har dette bidratt til økt trygghet hos fagpersoner som arbeider med barn og foreldre i målgruppen. Det beskrives at denne tryggheten er nødvendig for å våge å gå inn i vanskelige problemstillinger knyttet til det enkelte barn/den enkelte familie. 7 Dette ble presentert på den nasjonale modellkommunekonferansen i Trondheim i mai Side 70

71 Samtidig peker enkelte på utfordringer knyttet til bruk av kartleggingsverktøy, så som treffsikkerhet og klientifisering. Viktigheten av at man kan møte hjelpebehov avdekket gjennom kartlegging med adekvate tiltak, blir særlig presisert. Modellkommunene ønsker både å videreføre den opplæringen som allerede er igangsatt og å utvide med kartleggingsverktøy som favner andre problemstillinger/diagnoser enn de man allerede har fått opplæring i. Det vises blant annet til utskifting av fagpersoner som medfører at det stadig er behov for opplæring av nye medarbeidere. Bufdir og regionenes koordinatorer har hatt et bredt engasjement knyttet til opplæringsprogrammet og spredningen av kartleggingsverktøyene. For den videre utviklingen av modellkommuneforsøket må det avklares om dette engasjementet skal videreføres med samme innretning som før, eller om innsatsen i større grad skal vris mot tiltaksutvikling. For å kunne evaluere virkningene av modellkommunesatsingen som et nasjonalt forsøk, vil det være nyttig å ha kunnskap om hvor mange barn det arbeides med, hvor mange «nye» barn og familier som fanges opp hvert år, hvilke tiltak som iverksettes rundt disse barna/familiene, og hvordan tiltakene utvikler seg over tid. Modellkommunene har per i dag ikke data som gir denne kunnskapen, noe som gjør det vanskeligere å gi klare svar på hvilken effekt modellkommuneforsøket har hatt, og hvilke modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging som kan anbefales. I de mindre modellkommunene er det mulig å holde oversikt over antall barn/familier det arbeides med gjennom forholdsvis enkle registreringsrutiner. Erfaringene fra Bodø viser at det er mulig å etablere en rutine som er gjennomførbar også for de større kommunene. Selv om rutinen brukt i Bodø har sine svakheter og innebærer en del koordinering for å forhindre dobbelttellinger, meldes det om positive effekter ut over det å ha kunnskap om antall barn/familier. Viktig lærdom fra Bodø er at dagens rutine har funnet sin form gjennom prøving og feiling for å finne ut hva som fungerer. Etter Deloittes vurdering vil det være lite hensiktsmessig at 26 modellkommuner hver for seg skal utvikle en god praksis for registering av barn i målgruppen. Modellkommunene sier seg positive til å bidra til å utvikle og iverksette en felles kartleggingspraksis, men trenger et forum for å kunne samarbeide om dette. Dette bør Bufetat være behjelpelig med å få etablert. Arbeidet kan ta utgangspunkt i eksisterende rutiner og ta sikte på å foredle disse slik at det er mulig å gjennomføre en nasjonal registrering i løpet av Side 71

72 7. Kompetanse Bufdir og Helsedirektoratet utarbeidet i 2010 et modulbasert opplæringsprogram i samarbeid med Regionsentere for barn og unges psykiske helse (RBUP), Regionale ressurssentere om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Kompetansesentere for rus og Bufetat. Målet er å styrke kompetansen om tidlig intervensjon i kommunene, og å samordne kompetansetilbud på kommunalt nivå. Regionene skal sikre fagteamenes aktive rolle i satsingen for tidlig intervensjon overfor barn (0-6 år) med psykisk syke foreldre, foreldre som misbruker rusmidler, og barn som lever med vold i familien (spesifiseres i reviderte retningslinjer for fagteam) Regionene (barnevern/familievern) skal ta del i regionale team sammen med R- BUP/RKBU, RVTS og Kompetansesentrene for rus, som tilbyr opplæringsprogram til kommunene for å oppdage gravide og srnåbarnsforeldre med vansker knyttet til psykisk helse, rus, vold og samordnede, helhetlige og kunnskapsbaserte tidlig intervensjonstiltak, ved å etablere en ressursbank tilpasset teamets aktivitet mot kommunene Bufetat bistår kommuner med utvikling av tiltak for barn (0 6 år) av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre, både individuelle tiltak, og familie- og nettverkstiltak Regionene skal sikre fremdrift i modellkommunene (26), etablere nettverk mellom kommunene og sikre kompetansegivende, faglig bistand Opplæringsprogrammet er implementert i 15 pilotkommuner i Programmet følges og evalueres og evalueringsrapport skal foreligge høsten Deretter skal programmet gradvis implementeres nasjonalt. Både opplæringsprogrammet spesifikt og kompetanseutvikling generelt er momenter som trekkes frem av en rekke kommuner på spørsmål om hvilke hovedområder de særlig har ønske om at Bufetat skal fokusere på i modellkommuneforsøket i Evalueringen viser at mange kommuner r kartlagt kompetansebehov, men at færre har utarbeidet en kompetanseplan. 81 % av kommunene opplyser i spørreundersøkelsen at de har kartlagt kompetansebehov i en eller flere av sine tjenester. I Region Midt har alle kommunene kartlagt kompetansebehov. Under halvparten av kommunene har utarbeidet en opplærings- og kompetanseutviklingsplan for sitt arbeid rettet mot målgruppen for modellkommuneforsøket. Region Midt og Vest har flest kommuner som har utarbeidet opplærings- og kompetanseutviklingsplan med hhv. tre og fire kommuner. Det varierer mellom kommunene hvilke tjenesters kompetansebehov som er kartlagt. Alle kommunene opplyser at de har kartlagt barneverntjenesten og helsestasjonens kompetansebehov, og de alle fleste oppgir også kartlegging i barnehagen. Under halvparten har kartlagt kompetansebehovet i NAV og skole. Det er relativt få som har kartlagt kompetansebehovet i hjemmetjenestene, blant kommuneleger og fastleger. Svarfordelingen fremgår av tabellen under: 34 Side 72

73 Tabell 3: Kartlegging av kompetansebehov i ulike tjenester Hvilke tjenesters kompetansebehov er kartlagt? Barnevern 100 % Helsestasjon (herunder helsesøster og jordmor) 100 % Barnehage 95 % Psykisk helse 76 % PPT 71 % Rusomsorgen 57 % NAV 24 % Skole 24 % Øvrige 24 % Hjemmetjenesten 9 % Fastlegene 5 % Kommunele en 5 % Kommunene har ulike oppfatninger om hvilke instanser som har behov for å styrke kompetansen i forhold til målgruppen. Instansene som nevnes hyppigst når det gjelder behovet for styrkning av kompetansen er: Barnehagene Fastlegene Barnevernet NAV PPT Rustjenesten Voksenpsykiatrien Det er altså hos de instansene som møter de fleste barn og de fleste familier (barnehagene og fastlegene) at styrkning av kompetansen oppgis å være størst. Det er interessant å merke seg at de instansene som nevnes her, er sammenfallende med de instanser som modellkommunene har oppgitt at de ønsker å forankre modellkommuneforsøket bedre hos og samarbeide bedre med. På spørsmål i spørreundersøkelsen svarer flertallet av respondentene i øvre del av skalaen når det gjelder i hvilken grad kommunen totalt sett har tilstrekkelig kompetanse på å fange opp barn i målgruppen. 35 Side 73

74 Figur 13: Kompetanse til å fange opp barn i målgruppa I hvilken grad har kommunen totalt sett tilstrekkelig kompetanse til å fange opp barn i målgruppa? 100% 80% 60% 40% 20% 0% 1 I svært liten23456 I svært stor gradgrad Modellkommunene mener at de har fortsatt har et forbedringspotensial på kompetansesiden, særlig når det gjelder å fange opp barn i målgruppen. Dette knytter seg til manglende kompetanse blant de enkelte tjenesteutøverne i "ytre etater", f.eks barnehagene. Det ble nevnt at det er vanskelig å være trygg på at alle i ytre etat har nødvendig kompetanse, og det ble også nevnt eksempler på at ansatte etterspør mer kompetanse. Ofte vil også ny kompetanse kunne føre til en økt bevissthet om alt man ikke vet. Det ble imidlertid også pekt på at det som oppleves som mangel på kompetanse ofte kan være mangel på trygghet og trening i å benytte den kompetansen man har. Eksempelvis vil enkelte tjenesteutøvere som er i hyppig kontakt med foreldrene kunne være tilbakeholdne fordi det innebærer en risiko for å få et dårligere samarbeidsklima. I slike tilfeller handler det etter intervjuobjektenes syn ikke om mangel på kompetanse til å avdekke vanskeligstilte barn, men behov for påfyll av kompetanse på kommunikasjon med foreldrene. Det blir også framhevet at kompetanse er ferskvare, og at kompetanse kan være personavhengig i den forstand at man blir svært avhengig av enkeltpersoner, særlig i småkommunene. Modellkommunesatsingen er et bidrag til å holde fokus oppe. Blant tiltakene som bidrar til å holde kompetansen og fokuset levende er «turner» i ytre etat fra prosjektgruppas side. Kommunene som er intervjuet oppgir også å ha forbedringspotensial på kompetansesiden når det gjelder å iverksette virksomme tiltak for barn i målgruppen. Dette støttes delvis av figuren under. Enkelte intervjuobjekt peker på at opplevelsen av å ha et forbedringspotensial ikke først og fremst handler om manglende tiltak, men høye ambisjoner. I intervju er det flere kommuner som peker på at opplæringspakken og fokus i modellkommuneforsøket hittil har sentrert seg rundt kartlegging, men at fokus i kommunen er i ferd med å vris mot tiltaksutvikling. I forlengelsen av dette etterspørres utveksling av erfaringer rundt hvilke tiltak som er virksomme, f.eks som del av regionale og nasjonale modellkommunekonferanser. 36 Side 74

75 Figur 14: Kom petanse til å iverksette virksomme tiltak overfor barn i målgruppa 100% I hvilken grad har kommunen totalt sett tilstrekkelig kompetanse til å iverksette virksomme tiltak overfor barn i målgruppa? 80% 60% 40% 20% 0% 1 I svært liten grad I svært stor grad Ut fra svarene i spørreundersøkelsen synes modellkommunene å ha god oversikt over hvilken kompetanse som kreves for å fange opp barn/familier i målgruppen. Kompetansebehovet hos de mest sentrale instansene er kartlagt, og det er identifisert hvilke instanser det er størst behov for å styrke kompetansen hos. Selv om mye er oppnådd, og både kommunene selv og deres samarbeidspartnere svarer at kommunen er bedre i stand til å fange opp barn/familier i målgruppen enn før modellkommuneforsøket ble igangsatt, mener kommunene at de fortsatt har et forbedringspotensial på kompetansesiden, særlig når det gjelder å fange opp barn i målgruppen. Dette forbedringspotensialet er særlig knyttet til kompetansen om målgruppen hos de faginstansene som ikke arbeider direkte med barna i målgruppen i det daglige. Både opplæringsprogrammet spesifikt, og kompetanseutvikling generelt, er områder modellkommunene ønsker at Bufetat skal fokusere på i Dette ønsket må veies opp mot behovet for sterkere fokus på tiltak og modellutvikling. Dersom kommunene skal etablere gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn/familier i målgruppen, vil de også ha behov for å få tilført kompetanse på dette området. I vurderingene og anbefalingene knyttet til organiseringen av modellkommuneforsøket framheves behovet for at Bufetat klargjør hvilke forventninger de har til kommunene når det gjelder modellutvikling. I forlengelsen av dette bør det også tydeliggjøres hvilken kompetanse og kunnskap kommunene trenger for å målstyre sin modellutvikling. 37 Side 75

76 8. Tiltak Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at 92,3 % av kommunene har iverksatt konkrete tiltak mot barn/familier i målgruppa som følge av modellkommuneforsøket. Som det går fram av figur 15, er tiltakene i stor grad etablert innenfor det ordinære tjenestetilbudet. Figur 15: Iverksatte tiltak innenfor det ordinære tjenestetilbudet 100% [ I hvilken grad er de tiltakene kommunen har opprettet som en del av modellkommuneforsøket etablert innenfor det ordinære tjenestetilbudet? 80% 60% 40% 20% 0% 1 I svært liten I svært stor grad grad Tiltak opprettet som en del av modellkommuneforsøket er blant annet: Etablering av familieteam eller tilsvarende hvor tjenestene til barn samles i en virksomhet/under samme leder Etablering av tverrfaglig samarbeid og samarbeidsfora både på saks- og systemnivå Gruppetilbud, blant annet for familier med psykisk sykdom og mødre med depressive plager etter fødsel Foreldreveiledning Utvidede hjemmebesøk fra jordmor Åpen barnehage Åpen/forsterket helsestasjon Innføring av kartleggingsverktøy og veiledningstilbud i tilknytning til disse Innføring av felles system for foreldresamtaler i barnehager Kartlegging/registrering av barn som pårørende Kommunene har i noe mindre grad etablert egne tiltak spesielt rettet mot barn og familier i målgruppa (se figur 16). Det blir i intervju pekt på at en årsak til dette er at man har forsøkt å 38 Side 76

77 integrere modellkommunetiltakene mest mulig i det ordinære tjenestetilbudet, blant annet for å sikre fortsatt drift av tiltakene etter Figur 16: Tiltak spesielt rettet mot barn og familier i målgruppa I hvilken grad har kommunen etablert egne tiltak spesielt rettet mot barn og familier i målgruppa? 80% 60% 40% 20% 0% 1 I svært liten I svært stor gradgrad Regionale forskjeller i svarfordelingen viser at det er Region Midt og Vest som har flest kommuner som svarer negativt på at kommunen har etablert tiltak spesielt rettet mot barn og familier i målgruppen. Litt over halvparten av kommunene (53,8 %) hadde (per mars 2012) utviklet en plan for tiltaksutvikling. Det er mange kommunale instanser som yter tiltak rettet mot barn/familier i målgruppa. De som nevnes av flest, er følgende: Helsestasjon (100 %) Barnevern (92,3 %) Barnehage (88,5 %) Psykisk helse (84,6 %) PPT (76,9 %) Rusomsorgen (53,8 %) Fastlegene (53,8 %) Tiltakene som er opprettet for barn/familier i målgruppa er av ulik art. Flest kommuner opplyser at de har etablert primærforebyggende tiltak, og tilbud spesielt rettet mot gravide. Over 80 % opplyser også at det er opprettet sekundærforebyggende tiltak. Over halvparten av kommunene svarer at de har opprettet tiltak spesielt rettet mot psykiske lidelser og rusproblemer. Prosentvis fordeling av svarene går frem av figur 17 under. 39 Side 77

78 Figur 17: Tiltak etablert rettet mot målgruppen for modellkommuneforsøket 100% Hvilke tiltak har kommunen etablert for oppfølging av barn/familier i målgruppa? 80% 60% 40% -- 20% ' 2 0% k- O o V e (>0% 2:r e C e. \c"...((% 'k. e c OQ '<4 i (:) e,k. 'C. e,"\)' bc''' e c, O e 4z. ''`) (z,` q' *.c e C ). O bc' <) ) KI`) I Region Sør er det bare to av modellkommunene som oppgir at de har etablert primærforebyggende tiltak og sekundærforebyggende tiltak, mens det i de andre regionene har alle kommunene opprettet slike tiltak. Litt over halvparten av kommunene (53,8 %) har prøvd ut alderstilpassede tiltak rettet mot barn i målgruppen. Videre oppgir 80,8 % av kommunene oppgir at de har planlagt eller etablert tiltak mot barn i målgruppa som går ut over 6 års alder. Som eksempel på alderstilpassede tiltak oppgis blant annet aktivitetsbaserte familiegrupper, tiltak rettet mot familier i risiko som har spedog småbarn, og mestringsgrupper for eldre barn med psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre. I spørreundersøkelsen ble kommunene bedt om å oppgi hvilke planer de har for utvikling av nye tiltak i De hyppigst nevnte tiltakene som planlegges er: Foreldreveiledning og gruppetiltak for foreldre, blant annet med bruk av COS og ICDP Videreutvikling av kartleggingsrutiner Kompetanseutvikling, blant annet ved opplæring i bruk av kartleggingsverktøy for nye grupper i kommunen Oppretting av tverrfaglige grupper og konsultasjonsteam i kommunen Utarbeidelse av informasjonsmateriell 40 Side 78

79 Bruken av individuell plan var et av tiltakene som ble etterspurt særskilt i spørreundersøkelsen Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan.8 Det fremgår av svarene i undesøkelsen at individuelle planer benyttes i liten grad i kommunenes arbeid med målgruppen for modellkommuneforsøket. Svarfordelingen går frem av figuren under: Figur 18: Bruk av individuell plan 100% I hvilken grad benyttes individuelle planer/familieplaner som verktøy for å sikre koordinert innsats overfor barn/familier i målgruppa? 80% 4 60% 40% 1. 20% 0% 1 I svært liten grad I svært Vet ikke stor grad Det er bare i Region Midt og Øst det er enkelte kommuner som i stor eller svært stor grad benytter individuell plan for å sikre koordinert innsats overfor barn/ familier i målgruppen. Disse resultatene kan tyde på at individuell plan ikke oppleves å være et hensiktsmessig redskap for å ivareta koordineringen av tjenester for barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. Enkelte kommuner har valgt å benytte familieplaner i stedet for individuelle planer. Erfaringene med dette er blandet, da bruken av familieplaner fordrer at det foreligger samtykke fra flere familiemedlemmer. På spørsmål om en opplever at kommunen har etablert virkningsfulle tiltak rettet mot målgruppen, har de fleste kommunene avgitt svar i den øvre delen av skalaen. Det er likevel bare en kommune som svarer «i svært stor grad». Helsedirektoratet. Veileder til forskrift om individuell plan Barnevernlovens 3-2a om pfikt til å utarbeide individuell plan. 41 Side 79

80 Figur 19: Etablering av virkningsfulle tiltak rettet mot barn/familier i målgruppa I hvilken grad opplever dere at kommunen har etablert virkningsfulle tiltak rettet mot barn/familier i målgruppa? 100% 80% 60% 40% 20% 0% 1 I svært liten grad I sværtvet ikke stor grad På spørsmål om hva som er det mest virkningsfulle tiltaket kommunen har iverksatt, blir det vist til en rekke ulike typer tiltak. Flere peker på: Bruk av kartleggingsverktøy, særlig EPDS Innføring av rutiner/handlingsveiledere for barnehager Bruk av konsultasjonsteam eller barneteam Utvidet hjemmebesøk fra jordmor Samtalegrupper / foreldreveiledning, herunder ICDP-grupper Kompetansehevingstiltak Ulike lavterskeltilbud, for eksempel åpen barnehage Fra intervjuene har vi fått ytterligere eksempler på tiltak kommunene beskriver som virkningsfulle: Modellen med utvidet hjemmebesøk etter fødsel, som benyttes i Askøy kommune, blir både av kommunen selv og av spesialisthelsetjenesten beskrevet som et målrettet og godt tiltak rettet mot foreldre som har psykisk sykdom eller andre særskilte utfordringer. Tiltaket innebærer jevnlige hjernmebesøk fra helsesøster opp til barnet er ett år. Innføring av rutiner/handlingsveiledere for barnehager oppgis å være et direkte resultat av modellkommuneforsøket i Lørenskog. Kompetansehevingen som har funnet sted har ført til at flere barn fanges opp. Handlingsveilederen har videre bidratt til at de instansene som arbeider nærmest foreldrene (barnehage) tør å snakke med dem om vanskelige ting. I Bømlo kommune opplever en å ha god effekt av å tilby familieveiledning. Ansatte i Barne- og Familietenesta (PPT, helsestasjon) har gjennomført opplæring i ulike former for familieveiledning som COS, Marte Meo og De utrolige årene. Veiledning gis primært i gruppe, men også individuelt. Barnehagene opplever at denne satsningen har bidratt til at kommunen har mer å tilby familier i målgruppen. I tillegg har foreldreveiledning bidratt til at foreldre med psykiske problem har blitt henvist videre til fastlege, psykisk helse i kommunen eller DPS. Spedbarnsgruppa i Skedsmo er et annet tiltak som beskrives som «veldig virkningsfullt». Tilbudet er et gruppetiltak med fokus på samspill mellom foreldre og barn som drives av jordmor og barnevernspedagog. Tilbudet ble opprettet for 2,5 år siden, og de prosjektansvarlige i Skedsmo synes de ser positive ringvirkninger av tilbudet. I Bodø framheves «tirsdagstreffet» som et viktig tiltak både i arbeidsgruppen og hos eksterne samarbeidspartnere. Her gis foreldreveiledning på et tidlig stadium. Et slikt tiltak vil være i stand til å møte store deler av behovet når det kommer til fødsels- og barseldepresjoner. 42 Side 80

81 Flere av kommunene har også gode erfaringer med å etablere barne- og familieteam. Teamene innebærer en formalisert struktur for samarbeid mellom fagpersoner. I Vennesla kommune benyttes barneteam. Dette er et lavterskeltilbud der ulike instanser, som PPT, barnevernet, kommunepsykologen, helsesøster og/eller psykisk helsevern kalles inn for å drøfte enkeltsaker, gjerne anonymt. Tilbudet primært er rettet mot barnehager, men andre tjenester kan også melde inn saker til barneteamet. Når man får en sak prøver tjenestene å samles til et møte innen en uke. Møtet i barneteamet kan for eksempel resultere i en henvendelse til PPT eller veiledning fra kommunepsykolog. Teamet benyttes også til å drøfte saker med barnevernet. Spørsmålet om virkningsfulle tiltak ble også formulert som en oppsummerende påstand i dybdeintervjuene. Et flertall av intervjuobjektene mente dette var vanskelig å ta stilling til, fordi man ikke kjente effekten av tiltakene godt nok, eller fordi det var for tidlig å si noe om virkningen av dem. Både interne og eksterne samarbeidspartnere hadde problemer med å svare på spørsmålet. I svarfordelingen nedenfor er det derfor svært få respondenter som står bak svarene fra de interne (fem kommuner) og eksterne samarbeidspartnere (en kommune). Figur 20: Er tiltakene som er etablert for barn/familier i målgruppen virkningsfulle? Gjennomsnittsscore på en svarskala fra 1-6 hvor 1 representerer «helt uenig» og 6 representerer «helt enig» 6,00 5,00 4,00 4,60 3,00 2,00 1,00 0,00,cv C '0 'C 'O G, /0 '2r CD 0 Selv om det oppnås god score hos de intervjuobjektene som har svart på spørsmålet, viser de utdypende svarene til spørsmålet at kommunene har lite systematisk kunnskap om virkningene av de iverksatte tiltakene. Erfaringene med tiltakene er i stor grad basert på fagpersoners observasjoner og beretninger om hvordan det går med barna. Brukermedvirkning har fått økt fokus i Bufetat de siste årene. Bufetat gjennomførte brukerundersøkelser både i 2010 og 2011, og er i dag i ferd med å utvikle en brukerstrategi. «Systematisk brukermedvirkning» fungerer som et etatens ni delmål i målbildet som ble utviklet i I spørreundersøkelsen oppgis det at brukerne i liten grad involveres i utviklingen og evalueringen av tiltak. Dette støttes av funn i intervjuene. 43 Side 81

82 Figur 21: Involvering av brukere i utvikling og evaluering av tiltak 100% I hvilken grad involveres brukerne i utviklingen og evalueringen av tiltak? 80% 60% 40% 20% 0%, 1 I svært liten I svært stor grad grad I intervju blir det vist til enkelteksempler på brukerrepresentanter som har gitt gode innspill til forsøket. Det blir også vist til at en prøver å sette barnas behov i sentrum ved utforming av tiltak. En del kommuner nevner i intervju at de ønsker å involvere brukere (særlig foreldre) i evalueringen av tiltak i framtiden gjennom spørreundersøkelse. Brukermedvirkningen har på grunnlag av dette potensial for bedring i fremtiden. Svarene fra spørreundersøkelsen viser at det er stor variasjon kommunene imellom når det gjelder i hvilken grad man gjennomfører systematiske evalueringer av tiltakene som er iverksatt overfor barn/familier i målgruppen. Evaluering av tiltak er blitt gjennomført på ulike måter i kommunene. De fleste evalueringer er gjennomført av kommunen selv, men enkelte kommuner har også gjort bruk av ekstern evalueringskompetanse. Grupper som er involvert i evalueringene er brukere av tjenestene (gjennom spørreundersøkelser, fokusgrupper og/eller uformelle tilbakemeldinger), ledere i tjenester, og ledere/fagpersoner fra samarbeidende tjenester. Enkelte kommuner benytter også behandlingsstatistikk som en del av evalueringen. Graden av systematisering i de gjennomførte evalueringene varierer kommunene imellom. Flere kommuner ønsker bistand til å systematisk evaluere tiltak som er iverksatt. Ut fra svarene i spørreundersøkelsen har et stort flertall av modellkommunene iverksatt konkrete tiltak mot barn/familier i målgruppen. Tiltakene oppgis å være implementert som en følge av identifiserte behov. Inntrykket er at disse behovene er tydeliggjort gjennom mer systematisk arbeid mot målgruppen. De tiltakene kommunene har iverksatt som et ledd i modellkommuneforsøket dreier seg i stor grad om organisatoriske grep og/eller innføring av ulike rutiner og kartleggingsverktøy. Tiltakene synes også å være knipper av enkelttiltak, snarere enn helhetlige modeller for systematisk oppfølging. 44 Side 82

83 Tiltaksutviklingen i modellkommunene er forholdsvis fersk. I forsøkets tidligere faser hadde modellkommunene hovedfokus på kompetanseheving og etablering av en hensiktsmessig prosjektorganisering. Først den senere tiden er oppmerksomheten dreid over mot tiltak. Fordi tiltakene har hatt relativt kort virkningstid er det vanskelig å vurdere effekten av dem. Dermed har modellkommunene også vanskelig for å svare på om de iverksatte tiltakene er virkningsfulle. Modellkommunenes arbeid med å utvikle og implementere tiltak rettet direkte mot barn av psykisk syke og/eller barn av foreldre som misbruker rusmidler må sees i sammenheng med utviklingen av helhetlige modeller for systematisk og langsiktig oppfølging. Når det er presisert hvilke forventninger som stilles til kommunene hva angår modellutvikling, bør kommunene definere hvilke tiltak som vil bidra til at modellutviklingen går i riktig retning. 45 Side 83

84 9. Erfaringer og videre utvikling De avsluttende spørsmålene i kartleggingen av modellkommunenes aktivitet i 2011, var rettet mot kommunenes erfaringer med å være modellkommune, hva de opplever å ha lyktes spesielt godt med, og hvilke planer kommunen har for videre utvikling. På spørsmål om hva som har vært de mest positive effektene av å delta i modellkommuneforsøket, viser flere av kommunene til følgende: Kompetanseheving - positivt at dette har vært gjennomført tverrfaglig Økt engasjement og faglig trygghet hos fagpersoner Implementering av kartleggingsverktøy Kommunen er blitt flinkere til å avdekke målgruppen Bedre systematikk ift utvikling av tiltak Bedre tverrfaglig samhandling og kunnskap om hverandres tjenester positive endringer både ift samhandlingsrutiner, holdninger til samarbeid og samarbeidsklima Konferansene har gitt mulighet til å knytte kontakter med kommuner og kompetansemiljø Økt fokus på en viktig målgruppe I flere kommuner blir det i intervju vist til at antallet bekymringsmeldinger til barnevernet har økt de siste par årene. Kommunene opplever at dette er en direkte virkning av at ansatte i barnehager og andre kommunale tjenester er blitt flinkere til å identifisere barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. I en kommune blir det understreket at kvaliteten på meldingene til barnevernet også er forbedret som en følge av forsøket. Kommunene har ulike erfaringer i forhold til hva de har lyktes spesielt godt med som modellkommune. Mange peker på at de har lyktes godt med å involvere viktige kommunale tjenester i prosjektet, selv om de fleste samtidig viser til at de fremdeles har en utfordring i forhold til en eller flere tjenester. Flere kommuner som i starten hadde utfordringer knyttet til forankring i kommuneledelsen, viser til at nettopp disse utfordringene har gjort dem bevisst på viktigheten av god forankring, og at de de relativt nylig har fått på plass en god forankring hos rådmann/kommunalsjefer. Det går også fram av intervju at forsøket har bevisstgjort kommunene i forhold til organiseringen av sine tjenester til barn og unge. Dette har i noen kommuner medvirket til gjennomførte eller planlagte organisasjonsendringer, og til økt budsjettmessig prioritering av disse tjenenestene. I mange kommuner gis det også uttrykk for at kommunen har en engasjert og dyktig prosjektleder, og at dette gir stor verdi til arbeidet. Samtidig gir flere uttrykk for at de er bevisste på risikoen med å bli for avhengige av prosjektleder med tanke på videreføring av tiltak og strukturer etter Videre er det flere kommuner som viser til at en fast møtestruktur i styringsgruppa har vært en suksessfaktor. En av kommunene (Førde kommune) kan vise til at de har klart å inkludere fastlegene i prosjektet, noe de fleste andre kommuner har hatt utfordringer med å få til. 46 Side 84

85 Kommunene ble også spurt om sitt arbeid med modellkommuneforsøket det foregående året. Undersøkelsen viser at sentrale fokusområder for kommunens satsning i 2011 har vært: Kompetanseheving Implementere kartleggingsverktøy Tiltaksutvikling / styrking av tiltakskjeden Rutiner for tverrfaglig samhandling Forebygging og tidlig intervensjon Interne prosedyrer/handlingsveiledere Arbeid med samarbeidsavtaler internt og eksternt Rutiner for tverrfaglig samhandling Etablere barneansvarlige i kommunen På spørsmål om hva som har vært de største utfordringene for kommunens satsning i 2011, blir det blant annet pekt på: Gjøre prosjektet kjent på alle nivå i kommunen Tid til å arbeide med prosjektet Få samlet styringsgruppen Involvering av fastlegene og ulike andre instanser Få til samhandling i praksis Utvikle tilpassede tiltak for målgruppen Forankring, både på tjenestenivå og i kommuneledelsen Informasjonsspredning og implementering internt i kommunen Informasjons- og systemoversikt (store kommuner) En generell utfordring som blir nevnt i flere kommuner, er knyttet til at tiltakene rettet mot familier i målgruppen hovedsakelig er basert på frivillig deltakelse. Dermed kan det være en utfordring å nå familier i målgruppa som velger å ikke benytte tilbudene, eller som skjuler problemene sine. Flere kommuner opplever også at de i større grad klarer å avdekke familier med problematikk knyttet til psykisk helse enn rusmisbruk. En viser her til at rusproblem i tilsynelatende velfungerende familier, ofte i form av alkohol, kan være vanskelige å avdekke. Kommunene har gjennom evalueringen gitt uttrykk for noen ønsker for hvordan de kan utvikle seg som modellkommune. På spørsmål om hvilken bistand kommunene mener de trenger for å utvikle seg videre som modellkommune, oppgis følgende områder: Eksempler på gode modeller for samordning av tjenestene Videreutvikle samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, f.eks. avtaler om veiledning Fortsatt kompetanseheving og spredning av kompetansen om målgruppen Funksjonelle registreringssystemer Tilrettelegging for erfaringsdeling Opplæring i kunnskapsbaserte tiltak for målgruppa Styrke tiltakskjeden for målgruppa Suksesskriterier for samhandling Evaluering av tiltak Implementeringsstøtte og fortsatt fokus på forsøket utenfra Overordnet nettportal for modellkommuneforsøket med f.eks. materiell, eksempler og beste praksis 47 Side 85

86 10. Sammendrag, status og anbefalinger for videre utvikling av modellkommuneforsøket Organisering Den lokale organiseringen av modellkommunearbeidet har fått mye oppmerksomhet i etableringen av forsøket. Kommunene har vært opptatt av å finne en prosjektorganisering og forankring tilpasset kommunens øvrige organisering og styringsstruktur. Modellkommuneforsøket «som prosjekt» har nå har funnet sin form. De endringene i organisering som foretas er i all hovedsak rettet mot å styrke modellkommunearbeidet over i en fase som er mer preget av tiltaksutvikling. Kommunene ser på dette som skritt på veien mot å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn/familier i målgruppen Forankring Modellkommuneforsøket er best forankret hos de tre instansene som arbeider direkte mot barna i målgruppen, og som oftest inngår i prosjektorganiseringen rundt forsøket, henholdsvis helsestasjon, barnehage og barnevern. Det er identifisert et forbedringspotensial når det gjelder forankringen av prosjektet hos andre instanser enn disse. I enkelte kommuner gjelder dette også PPT. Det synes nå å være bred enighet om at voksentjenestene må involveres sterkere. Dette gjelder både psykisk helse, rusomsorg, fastlegene og NAV Samarbeid internt og eksternt Det tverrfaglige samarbeidet mellom de instansene som inngår i prosjektorganiseringen av modellkommuneforsøket synes å fungere godt, mens det er identifisert et behov for å styrke samarbeidet med øvrige samarbeidspartnere i kommunen og mellom kommunen og eksterne samarbeidspartnere. Stimuleringsmidlene fra Bufetat har vært avgjørende for kommunenes engasjement som modellkommune Kartlegging og registrering av barn/familier i målgruppen Modellkommunene har hatt omfattende aktivitet knyttet til innføringen av, og opplæring i, ulike kartleggingsverktøy. Kommunene erfarer at kartleggingsverktøyene virker bra i forhold til å synliggjøre foreldre med sårbarhet knyttet til psykisk helse og/eller rusmiddelproblematikk. Arbeidet med kartleggingsverktøyene har vært et viktig fundament for kommunenes arbeid som modellkommune. Modellkommunene ønsker både å videreføre den opplæringen som allerede er igangsatt og å utvide med kartleggingsverktøy som favner andre problemstillinger/diagnoser enn de man allerede har fått opplæring i. Kommunene har i begrenset grad foretatt registreringer av barn/familier i målgruppen til statistiske formål. Det finnes derfor ikke systematisk kunnskap om hvor mange barn det arbeides med, hvor mange «nye» barn og familier som fanges opp hvert år, hvilke tiltak som iverksettes rundt disse barna/familiene, og hvordan tiltakene utvikler seg over tid. Noen av kommunene har 48 Side 86

87 utviklet system for registrering av antallet barn i målgruppen. Disse systemene er i hovedsak basert på manuelle tellinger som krever koordinering mellom ulike instanser for å forhindre dobbelttellinger. Modellkommunene sier seg positive til å bidra til å utvikle og iverksette en felles registreringspraksis, men trenger et forum for å kunne samarbeide om dette Kompetanse Modellkommunene har god oversikt over hvilket kompetansebehov som følger av modellkommunesatsningen. Kompetansebehovet hos de mest sentrale instansene er kartlagt, og det er identifisert hvilke instanser som det er størst behov for å styrke kompetansen hos. Det er fremdeles behov for kompetanseheving hos de faginstansene som ikke arbeider direkte med barna i målgruppen i det daglige Tiltak Ut fra svarene i spørreundersøkelsen har et stort flertall av modellkommunene iverksatt konkrete tiltak mot barn/familier i målgruppen. Tiltakene oppgis å være implementert som en følge av identifiserte behov. Inntrykket er at disse behovene er tydeliggjort gjennom mer systematisk arbeid mot målgruppen. De tiltakene kommunene har iverksatt som et ledd i modellkommuneforsøket dreier seg i stor grad om organisatoriske grep og/eller innføring av ulike rutiner og kartleggingsverktøy. Tiltakene synes også å være knipper av enkelttiltak, snarere enn helhetlige modeller for tidlig intervensjon og langsiktig oppfølging av målgruppen. Kort oppsummert kan det sies at modellkommunene har: Etablert en prosjektorganisering tilpasset modellkommuneforsøkets formål og lokale utfordringer Tatt i bruk kartleggingsverktøy som gjør sentrale faginstanser bedre i stand til å fange opp barn/familier med sårbarhet i forhold til psykisk helse og rusmisbruk Gjennomført en målrettet kompetanseheving som har økt kunnskapen om målgruppen, bidratt til at flere barn/familier i målgruppen fanges opp, og at det iverksettes adekvate tiltak rundt barna/familiene Innført strukturer for samarbeid som gjør kommunene bedre i stand til å iverksette virksomme tiltak overfor barn/familier i målgruppen Modellkommunene har utfordringer når det gjelder: Å sikre vedvarende god forankring hos administrativ og politisk ledelse Å sikre god forankring hos kommunale instanser som ikke inngår i prosjektorganisasjonen rundt modellkommuneforsøket Tilpasning av prosjektorganisasjonen til nye utfordringer eksempelvis involvering av voksentjenestene Samhandlingen mellom de kommunale instanser som inngår i prosjektorganisasjonen rundt modellkommuneforsøket og interne og eksterne samarbeidspartnere Videreføring og spredning av den kompetanseutvikling som er gjennomført for de mest sentrale instansene Å etablere organisatoriske strukturer som går i retning av helhetlige modeller Etablering av tiltak som inngår i mer helhetlige modeller for tidlig intervensjon og systematisk oppfølging av målgruppen Modellkommunene synes nå å være inne i en ny fase, hvor tiltaksutvikling står sentralt. I dette arbeidet trenger modellkommunene bistand til å dokumentere resultatene av sin innsats. Dette gjelder både hjelp til å finne hensiktsmessige løsninger for å registrere utviklingen i antallet barn det arbeides med, og hjelp til å systematisere kunnskapen om virksomme tiltak. For at modellkommunene skal kunne utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, 49 Side 87

88 systematisk oppfølging må også Bufetats engasjement overfor modellkommunene innrettes mot dette. 50 Side 88

89 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed descdption of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte provides audit, tax, consulting, and financial advisory services to public and private clients spanning multiple industries. With a globally connected network of member firms in more than 150 countries, Deloitte brings world-class capabilities and deep local expertise to help clients succeed wherever they operate. Deloitte's approximately 170,000 professionals are committed to becoming the standard of excellence Deloitte AS Side 89

90 Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon Hvilke tiltak/utviklingsprosjekter bør kommunen iverksette for å møte utfordringene i samhandlingsreformen Delrapport - Troms fylke Oslo, 24. september 2012 Side 90

91 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Formålet med rapporten Metode, datagrunnlag og avgrensninger i rapporten Samlet utfordringsbilde pr. kommune Utfordringsbilde i lys av indikatorene pr. analyseområde Troms fylke befolkning og registrerte samhandlingsprosjekter Igangsatte prosjekter fordelt etter prosjektets område Befolkningsprognoser Samlet utfordringsbilde pr. kommune befolkningsprognoser Kortsiktig befolkningsutvikling fram mot Endring av andel innbygger pr. aldersgruppe fram mot Kommunal tjenesteproduksjon fra KOSTRA pleie og omsorg Samlet utfordringsbilde pr. kommune; pleie og omsorg Korrigerte netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og eldre Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere i bolig med heldøgns bemanning Mottaker av hjemmetjenester pr innbyggere 80 år og eldre Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Bruk av spesialisthelsetjenester Samlet utfordringsbilde pr. kommune; spesialisthelsetjenesten Antall sykehusopphold (døgn/dag) pr innbyggere Andel av sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år og eldre Antall polikliniske konsultasjoner pr innbyggere Andel av liggedager for innbyggere 80 år og eldre Antall reinnleggelser pr innbyggere Antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr innbyggere Antall utskrivninger til kommunal institusjon pr innbyggere Andel av utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere 80 år og eldre Antall pasienter pr. «hoveddiagnosegruppe» Kommunal tjenesteproduksjon fra KOSTRA - kommunehelse Samlet utfordringsbilde pr. kommune; kommunehelse Gjennomsnittlig listelengde for fastlegene Antall legeårsverk pr innbyggere (funksjon 241) Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse, pr. innbygger Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger...29 Vedlegg: Oversikt over samhandlingsprosjekter i Troms fylke Delrapport - Troms fylke Side 91

92 1. Innledning 1.1 Formålet med rapporten Formålet med denne fylkesviserapporten er å gi kommunene en mulighet til å få et overblikk over utfordringsbildet fremover, med spesielt fokus på utfordringer knyttet til samhandlingsreformen. I samhandlingsreformen legges det økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes ved å opprette kommunale tilbud før, i stedet for og etter sykehusopphold og samtidig skal spesialisthelsetjenesten videreutvikles ved å spisse sitt behandlingstilbud. Rapporten inneholder analyser for hver enkelt kommune i fylket innen områdene befolkningsutvikling, kommunale pleie- og omsorgstjenester, kommunale helsetjenester og forbruk av spesialisthelsetjenester. I samarbeid med KS har Deloitte valgt ut noen relevante indikatorer i arbeidet med innføringen av samhandlingsreformen under hvert enkelt analyseområde. Oppbygning av rapporten I kapittel 2 vises det ved hjelp av «trafikklyskoder» en forenklet oversikt over det samlede utfordringsbildet som hver enkelt kommune har i forhold til de utvalgte indikatorene under hvert analyseområde. Trafikklysene med ulike figurer illustrerer standardavvik og har følgende definisjoner: «Rød firkant»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en større utfordring «Gul trekant»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en moderat utfordring «Grønn ring»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en lavere utfordring Dersom du som leser ønsker å forstå hvordan man er kommet fram til denne vurderingen for kommunen, vil man utover i rapporten kunne gå inn i mer detaljerte analyser for hver enkelt indikator i kapittel 3. Under hvert analyseområde i rapporten vises det en tabell med de samme trafikklyskodene for hver kommune som oppsummerer alle indikatorene som er analysert. I kapittel 3.1 gis det i tillegg en enkel oversikt over de samhandlingsprosjektene 9 av 25 kommuner (36 %) i Troms fylke har rapportert til KS at de har planlagt/igangsatt pr. november Innspill til diskusjon Intensjonen med analysene i rapporten er å gi innspill til drøfting om hvilke tiltak/utviklingsprosjekter som hver enkelt kommune kan vurdere for å møte utfordringene i samhandlingsreformen. Følgende spørsmål er i denne sammenheng aktuelle. Hvilke utfordringer står kommunen din overfor basert på denne analysen? Delrapport - Troms fylke Side 92

93 1.2 Hva er det mest kritiske og viktigste å fokusere på allerede i løpet av 2012? Har kommunen igangsatt prosjekter innenfor de områdene som viser de tydeligste utfordringene? Hvilke sammenlignbare kommuner i fylket og eventuelt andre steder i landet kan dere lære av? Hvilke tiltak og utviklingsprosjekter er igangsatt/bør iverksettes i tiden framover for å møte de utfordringene som analysene viser? Hvilke tiltak bør kommunen prioritere i 2012? Metode, datagrunnlag og avgrensninger i rapporten Metoden som blir anvendt i rapporten er en analyse av indikatorer/nøkkeltall som er innrapportert fra kommunene til Statistisk sentralbyrå (SSB) og fra spesialisthelsetjenesten til Norsk Pasientregister (NPR). I en referansegruppe med representanter fra KS og Deloitte ble det definert relevante indikatorer innenfor rapportens fire hovedområder. Indikatorsettet gir ikke et fullstendig bilde av utfordringene som kommunene står ovenfor, men er ment som innspill til diskusjon og videre analyse. Tabellen under viser datakildene for hovedområdene i rapporten. Område i rapporten Befolkningsprognoser Kommunal tjenesteproduksjon Bruk av spesialisthelsetjenester Kommunens samhandlingsprosjekter Tabell 1: Oversikt over områder og datakilder brukt i rapporten Datakilde SSB SSB/KOSTRA Norsk Pasientregister KS (Landsdekkende undersøkelse om samhandlingsaktiviteter i kommunen) Alle analysene bygger på selvrapporterte tall fra kommunen/sykehusene. Med dette som utgangspunkt anbefaler vi at kommunene kvalitetssikrer egne tall dersom det er usikkerhet knyttet til tallgrunnlaget. Delrapport - Troms fylke Side 93

94 2. Samlet utfordringsbilde pr. kommune Dette innledende kapitlet gir en oversikt over kommunenes samlede utfordringsbilde basert på nøkkeltallene i rapporten. Tabellen nedenfor oppsummerer tre av de fire ulike delområdene: Befolkning Pleie- og omsorgstjenester Spesialisthelsetjenester Det er ikke foretatt en oppsummerende felles vurdering av de enkelte analyseområdene, fordi det metodisk ikke er riktig å vekte de ulike områdene opp mot hverandre. Likevel er det viktig å påpeke at utfordringsbildet innen pleie- og omsorgstjenester i kommunen må sees i sammenheng med befolkningsutviklingen for aldersgruppen år, og forbruk av spesialisthelsetjenester for aldersgruppen 80 år og over. For detaljer under hvert hovedområde henvises det til kapitlene 3.3 Befolkningsprognoser, 3.4 Kommunal tjenesteproduksjon fra KOSTRA - pleie og omsorg og 3.5 Bruk av spesialisthelsetjenester. Kommunenanvn Samlet vurdering befolkning Nettoutgift PLO pr. innb. 80 år korr. for brukere hjemmetj. < 67 år Samlet vurdering spesialisthelse Balsfjord Bardu Berg Bjarkøy Dyrøy Gáivuotna Kåfjord Gratangen Harstad Ibestad Karlsøy Kvæfjord Kvænangen Lavangen Lenvik Lyngen Målselv Nordreisa Salangen Skjervøy Skånland Storfjord Sørreisa Torsken Tranøy Tromsø Tabell 2: Samlet utfordringsbilde pr. kommune, Deloitte egen analyse Trafikklysene med ulike figurer illustrerer standardavvik og har følgende definisjoner: «Rød firkant»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en større utfordring «Gul trekant»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en moderat utfordring «Grønn ring»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en lavere utfordring Delrapport - Troms fylke Side 94

95 Området «Kommunehelse» (detaljert analyse i kapittel 3.6) er holdt utenfor den samlede betraktningen, da indikatorene fra dette området ikke lar seg vurdere i forhold til utfordringer kommunene har i fremtiden. En detaljert beskrivelse av grunnlaget for hver enkelt skår, finnes i de underliggende analysene av delområdene i kapittel 3. Delrapport - Troms fylke Side 95

96 3. Utfordringsbilde i lys av indikatorene pr. analyseområde 3.1 Troms fylke befolkning og registrerte samhandlingsprosjekter Det bor mennesker i Troms fylke. Fylket er Norges nest nordligste fylke lokalisert mellom Nordland i sør og Finnmark i øst. Troms grenser som eneste fylke i Norge mot både Finland og Sverige. Fylket består av totalt 25 kommuner. De tre kommunene med flest antall innbyggere er Tromsø (68 239), Harstad (23 423) og Lenvik (11 294). KS gjennomførte fra mai til september 2011 en landsdekkende spørreundersøkelse med formål om å kartlegge kommunenes samhandlingsaktiviteter. Undersøkelsen skulle gi KS en oversikt over hvor mange samhandlingsprosjekter kommunene har igangsatt og på hvilke områder. 53 % av landets kommuner svarte på undersøkelsen og ved å inkludere samarbeidende kommuner er svarprosenten 75 %. 12 av totalt 25 kommuner fra Troms fylke svarte på undersøkelsen (48 %). Inkluderes samarbeidende kommuner er svarprosenten 68 %. Tromsø, Bardu og Salangen har fått tildelt midler fra HOD og startet opp prosjekter. Skånland og Harstad har også fått tildelt midler og vi vet at kommunen samarbeider med andre kommuner. Berg og Bjarkøy har fått tildelt midler, men har ikke svart på undersøkelsen og vi vet ikke om det er startet opp prosjekter i disse kommunene. Nordreisa, Skjervøy, Karlsøy, Storfjord, Lenvik og Sørreisa har startet opp prosjekter uten å ha fått tildelt midler fra HOD. En detaljert prosjektbeskrivelse finnes i prosjektdatabasen som er lagt ut på KS sin hjemmeside. (http://www.ks.no/portaler/samhandlingsreformen/gode-eksempler/prosjektdatabase--- samhandlingsprosjekter-i-kommunene/) Delrapport - Troms fylke Side 96

97 3.2 Igangsatte prosjekter fordelt etter prosjektets område Kommunene som svarte på den landsdekkende undersøkelsen hadde totalt satt i gang 29 prosjekter. I gjennomsnitt har hver kommune i Troms fylke startet opp 1,2 prosjekter. Områdene med flest igangsatte prosjekter er rehabilitering og helsefremmende arbeid. Innenfor området utskrivningsklare pasienter innenfor rus og psykisk helse er det kun startet opp ett prosjekt. Antall prosjekter etter område Utskrivningsklare Utskrivningsklare pasienter innenforpasienter innenfor rus og psykisk somatikk helse Forebyggende arbeid Samhandling Palliativ/lindrende rettet mot behandling bestemte kroniske pasientgrupper Samhandling for rus og psykisk helse Helsefremmende arbeid Rehablitering Figur 1: Igangsatte prosjekter i Troms fylke etter område, KS spørreundersøkelse, Deloitte egen analyse, 2011 Delrapport - Troms fylke Side 97

98 3.3 Befolkningsprognoser Befolkningssammensetning og utvikling i seg selv innebærer ikke en større eller mindre utfordring for kommunene. For en kommune kan det være like krevende å redusere det kommunale tilbudet for eldre, dersom denne befolkningsgruppen viser en større reduksjon i andel av befolkningen fra 2011 til 2030, som å etablere et kommunalt tilbud for eldre, fordi denne befolkningsgruppen viser en positiv endring fra 2011 til En høy andel eldre i kommunens befolkningssammensetning er i seg selv ikke en utfordring, men sett i sammenheng med andre forhold i kommunen, som forbruk av helsetjenester, dekningsgrad på sykehjemsplasser mm., kan dette innebærer en større utfordring i framtiden Samlet utfordringsbilde pr. kommune befolkningsprognoser I tabellen under vises en samlet framstilling av utfordringsbildet pr. kommune innenfor området «befolkningsprognoser» på kort sikt fram mot 2016 og mellomlang sikt fram mot Tabellen under viser at to kommuner (markert ved rød firkant) har en større utfordring enn andre kommuner i fylket når det gjelder befolkningsutviklingen blant den eldre delen av befolkningen. I 18 kommuner kan utfordringen tolkes som moderat (markert ved gul trekant), mens fem kommuner har en lavere utfordring (markert ved grønn ring), sammenlignet med resten av fylket. Kommunenanvn Balsfjord Bardu Berg Bjarkøy Dyrøy Gáivuotna Kåfjord Gratangen Harstad Ibestad Karlsøy Kvæfjord Kvænangen Lavangen Lenvik Lyngen Målselv Nordreisa Salangen Skjervøy Skånland Storfjord Sørreisa Torsken Tranøy Tromsø Samlet vurdering Kortsiktig endring av andel innbyggere Mellomlangsiktig endring av andel innbyggere år år år år Delrapport - Troms fylke Side 98

99 Tabell 3: Samlet utfordringsbilde pr. kommune, befolkningsprognoser, Deloitte egen analyse Første kolonne i tabellen over gir en enkel oppsummering av samlet utfordringsbilde når det gjelder befolkningsprognosene. Skår i samlet vurdering baserer seg på de underliggende utvalgte indikatorene innen området befolkning, hvor endring i andel innbyggere i aldersgruppen år er vektet høyere enn endring i andel innbyggere i aldersgruppen år. Trafikklysene med ulike figurer illustrerer standardavvik og har følgende definisjoner: «Rød firkant»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en større utfordring «Gul trekant»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en moderat utfordring «Grønn ring»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en lavere utfordring Vurderingene som her omtales er knyttet til samhandling og føringene i samhandlingsreformen. Enkelte av kommunene kan ha store økonomiske utfordringer knyttet til helse- og omsorgstjenestene og likevel ha en moderat eller lav utfordring i forhold til befolkningsutvikling isolert sett. Det kan blant annet henge sammen med hvordan kommunene drifter tjenestene til funksjonshemmede, psykisk helsearbeid mv. Eksempel på hvordan tabellen kan tolkes i en videre diskusjon i kommunen: Utfordringsbildet innen befolkningsutvikling bør sees i sammenheng med utfordringsbildet innenfor pleie og omsorg og spesialisthelse i kap.3.4 og 3.5. Dersom en kommune har rød skår i første kolonne (en sterkere vekst i andel eldre) og samtidig har lavere netto driftsutgifter til denne befolkningsgruppen, kan dette medføre en større utfordring for enkelte kommuner. Som det er beskrevet innledningsvis i kapitlet er befolkningssammensetning og endring i seg selv ikke en indikator på kommunens utfordring i forbindelse med samhandlingsreformen. Sett sammen med forbruk av helsetjenester og kommunens utgifter og ressursinnsats innen pleie og omsorg, kan likevel en høy andel av innbyggere 67 år og over i 2016 og/eller 2030 forsterke utfordringene kommunen har innen disse områdene Kortsiktig befolkningsutvikling fram mot 2016 Den kortsiktige betraktningen av befolkningsprognosen fram mot 2016 viser en negativ vekst for innbyggere mellom 0-66 år i alle kommuner i Troms fylke. Andelen av denne befolkningsgruppen reduseres i snitt med to prosentpoeng fram mot 2016 og med fire prosentpoeng fra De tre kommunene med høyest negativ vekst for aldersgruppen 0-66 år fram mot 2016 er Ibestad, Storfjord og Torsken (alle 5 %). For andelen innbyggere i aldersgruppen år fram mot 2016 viser den kortsiktige betraktningen en positiv vekst på to prosentpoeng. Bjarkøy har den høyeste veksten med åtte prosentpoeng. Delrapport - Troms fylke Side 99

100 Balsfjord Lavangen Kvænangen Skjervøy Bardu Bjarkøy Gáivuotna Tranøy Målselv Sørreisa Lyngen Nordreisa Lenvik Harstad Kvæfjord Tromsø Salangen Skånland Torsken Karlsøy Gratangen Berg Ibestad Storfjord Dyrøy Ibestad Storfjord Dyrøy Berg Karlsøy Torsken Gratangen Bjarkøy Salangen Skånland Kvænangen Gáivuotna Kvæfjord Skjervøy Tranøy Lyngen Tromsø Harstad Nordreisa Sørreisa Lenvik Målselv Bardu Balsfjord Lavangen Andel av befolkningen 80 år og eldre vil være tilnærmet uendret med en økning på 0,3 prosentpoeng for Troms fylke totalt sett Endring av andel innbygger pr. aldersgruppe fram mot 2030 Endring av andel innbyggere 0-66 år i perioden Andelen innbyggere mellom 0-66 år vil i alle kommuner i Troms fylke være lavere i 2030 enn i Reduksjonen varierer fra - 16 % i Ibestad til 3 % i Lavangen. For hele fylket sett under ett er reduksjonen på 6 %, noe som er 2 % over gjennomsnittet på landsbasis. Det er kun Lavangen kommune som ligger under landsgjennomsnittet i Troms fylke. Ibestad (-16 %), Storfjord (-15 %) og Dyrøy (-13 %) er de kommunene med den største reduksjonen i andel innbyggere 0-66 år i Troms fylke. 0% -5% -10% -15% -20% Endring av andel innbyggere 0-66 år pr. kommune Pr kommune Landsgjennomsnitt Gjennomsnitt fylke Figur 2: Endring av andel innbyggere 0-66 år av befolkning fra , SSB, 2011 Endring i andel innbyggere år i perioden % 8% 6% 4% 2% 0% Endring av andel innbyggere år pr. kommune Andelen innbyggere mellom år vil i alle kommuner i Troms fylke være høyere i 2030 enn i Veksten varierer fra 1 % i Balsfjord til 9 % i Dyrøy. Totalt sett for Troms fylke vil andelen innbyggere være 4 % høyere i 2030 enn i Til sammenligning ligger gjennomsnittet for Norge totalt sett på 3 %. Pr kommune Landsgjennomsnitt Gjennomsnitt fylke Figur 3: Endring av andel innbyggere år av befolkning fra , SSB, 2011 Dyrøy (- 9 %), Ibestad (- 9 %) og Gratangen (- 8 %) er kommunene med den største veksten i andel innbyggere år. Dyrøy og Ibestad er også blant de kommunene med den største reduksjonen i befolkningsgruppen mellom 0 66 år. Endring av andel innbyggere år i perioden Delrapport - Troms fylke Side 100

101 Tromsø Salangen Storfjord Skjervøy Sørreisa Harstad Lenvik Målselv Nordreisa Kvæfjord Skånland Kvænangen Bardu Karlsøy Gáivuotna Balsfjord Lyngen Berg Bjarkøy Tranøy Torsken Lavangen Ibestad Dyrøy Gratangen Alle kommunene i Troms fylke viser en positiv vekst i andelen innbyggere år fra 2011 til Veksten varierer fra 2 % i Tromsø kommune til 6 % i Gratangen. Totalt sett for Troms fylke vil andel innbyggere år øke med 4 %. Til sammenligning ligger gjennomsnittet for Norge totalt sett på 2 %. Gratangen, Ibestad og Dyrøy (alle med en økning på 6 %) er de tre kommunene med den største veksten i andel innbyggere. Dette er de samme som har den høyeste veksten i befolkningsgruppen i alderen år. 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Endring av andel innbyggere år pr. kommune Pr kommune Landsgjennomsnitt Gjennomsnitt fylke Figur 4: Endring av andel innbyggere år av befolkning fra , SSB, 2011 Endring av andel innbyggere 90 år og eldre i perioden Andelen innbyggere 90 år og eldre vil være tilnærmet uendret frem mot Fire kommuner har en negativ vekst; Bjarkøy (-1,5 %), Lavangen (0,7 %), Berg (-0,2 %) og Skånland (-0,2 %). Kvænangen har den største positive økningen med 1, 3 %. Ellers er det svært små endringer eller andelen holder seg konstant. Delrapport - Troms fylke Side 101

102 3.4 Kommunal tjenesteproduksjon fra KOSTRA pleie og omsorg Pleie- og omsorgstjenester er blant kommunenes mest ressurskrevende oppgaver, og tjenestene representerer i gjennomsnitt ca. en tredjedel av kommunebudsjettet. Pleie- og omsorgstjenester inkluderer pleie og annen praktisk bistand i hjemmet og på institusjon, aktivisering og dagtilbud til alle typer brukere (eldre, funksjonshemmede og personer med problemer innenfor psykisk helse/rus). Målt som andel av kommunenes samlede brutto driftsutgifter er pleie og omsorg det største tjenesteområdet i kommunal sektor mer enn hver fjerde krone som kommunene bruker, går til pleie- og omsorgstjenester. En stor del av pleie- og omsorgstjenester er rettet mot eldre (67 år og over) og det er derfor viktig å se dagens situasjon i kommunen i sammenheng med befolkningsutvikling som er beskrevet i kapitel 3.3 «Befolkningsprognoser». Kommuner som i dag har en utfordring i sin tjenesteproduksjon og samtidig har en vekst i andelen eldre fra vil mest sannsynligvis ha en enda større utfordring i 2030, dersom det ikke iverksettes tiltak mot denne gruppen Samlet utfordringsbilde pr. kommune; pleie og omsorg Innenfor området pleie og omsorg har vi i samråd med KS valgt ut seks indikatorer for å forsøke å gi et best mulig bilde av utfordringene som kommunene bør diskutere betydningen av, og iverksette tiltak og prosjekter i forhold til, i tiden framover. Utfordringen innen pleie og omsorg kan ut i fra denne analysen tolkes som moderat (markert ved gul trekant) i 20 kommuner i Troms og som lav (markert ved grønn ring) i fire kommuner. I kun en av kommunene kan utfordring tolkes som høyere (markert ved rød firkant), sammenlignet med resten av fylket når det gjelder pleie og omsorg. Torsken kommune har oppgitt kr 0,- i netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og eldre og bruker dermed mindre ressurser på pleie og omsorg, sammenlignet med resten av fylket. Delrapport - Troms fylke Side 102

103 Indikator pleie og omsorg Kommunenanvn Nettoutgift plo pr innb 80 år korr. for brukere hjemmetj. < 67 år Andel innb.80 år + som er beboere på inst. Andel innb.80 år +i bolig med heldøgns bemanning Mottakere av hjemmetj. pr 1000 innb. 80 år + Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Balsfjord Bardu Berg Bjarkøy Dyrøy Gáivuotna Kåfjord Gratangen Harstad Ibestad Karlsøy Kvæfjord Kvænangen Lavangen Lenvik Lyngen Målselv Nordreisa Salangen Skjervøy Skånland Storfjord Sørreisa Torsken Tranøy Tromsø Tabell 4: Utfordringsbilde pr. kommune innen pleie og omsorg, Deloitte egen analyse I tabellen vises utfordringsbilde pr. kommune innenfor område «pleie og omsorg» ved bruk av trafikklys. Fargekodene med ulike figurer illustrerer standardavvik og har følgende definisjoner: «Rød firkant»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en større utfordring «Gul trekant»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en moderat utfordring «Grønn ring»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en lavere utfordring Hovedindikatoren og den viktigste enkeltfaktoren kommunene eventuelt bør analysere videre innenfor pleie og omsorg er «Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, korrigert for brukere av hjemmetjenester under 67 år». Årsaken til dette er at denne indikatoren viser faktisk utgiftsnivå for den eldre befolkningen i kommunen. De andre indikatorene under dette analyseområdet er: Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Mottakere av hjemmetjenester pr innbyggere 80 år og over Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Utfordringsbildet innen pleie- og omsorgstjenester må sees i sammenheng med befolkningsutviklingen for aldersgruppen år, og forbruk av spesialisthelsetjenester for aldersgruppen 80 år og over. Delrapport - Troms fylke Side 103

104 Torsken Lyngen Målselv Lavangen Nordreisa Dyrøy Lenvik Gratangen Ibestad Salangen Sørreisa Bardu Balsfjord Berg Tromsø Harstad Gáivuotna Kåfjord Karlsøy Tranøy Skjervøy Skånland Kvænangen Bjarkøy Storfjord Kvæfjord Eksempel på hvordan tabellen kan tolkes i en videre diskusjon i kommunen: Andelen innbyggere som er beboer på institusjon/omsorgsbolig med heldøgn bemanning kan ikke vurderes isolert, og må sees i sammenheng med andelen som har hjemmetjeneste. Rød farge for andelen som bor i institusjon kan dermed kompenseres gjennom høy andel som har hjemmetjeneste. En kommune som har laver nettoutgift pr. innbygger 80 år + korrigerte for bruker av hjemmetjenesten under 67 år, vil normalt ha lav andel innbygger som har tjeneste og/eller lav utgift pr. bruker av hjemmetjenesten/pr. plass i institusjon. Det vises til vedlegget til Nøkkeltallsrapport for pleie- og omsorg for 2011 som ligger på KS sine nettsider. Her er disse indikatorene vist for alle kommuner. Momenter til videre diskusjon: Har kommunen tilstrekkelig med nettodriftsutgifter til eldredelen av pleie og omsorg Dekker andelen som bo i institusjon eller bolig med heldøgnbemanning omsorg behovet? Er det tilstrekkelig med timevedtak i hjemmetjenesten til eldre over 80 år som ikke bor i institusjon/bolig? Er det tilstrekkelig med lege- og fysioterapitimer i institusjon? Korrigerte netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og eldre Indikatoren viser nettoutgiftene til andelen eldre i pleie- og omsorgstjenester pr. innbygger 80 år og eldre. Utgifter til hjemmetjenester til brukere under 67 år er trukket fra de samlede nettoutgiftene til pleie og omsorg. Indikatoren gir derfor et mer fullstendig bilde av det samlede ressursgrunnlaget til eldreomsorg i hver kommune. Utgifter til brukere av hjemmetjenester under 67 år er i stor grad knyttet til tiltak for funksjonshemmede. Landsgjennomsnittet er gjennomsnittet for de 412 kommunene som har fullt datasett/tall og tatt med i tabellen. Gjennomsnittsutgiften til pleie- og omsorgstjenester i Telemark er kr. Dette er nesten kroner mindre enn landsgjennomsnittet Korr. netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innb. 80 år og eldre Gjennomsnittlig nettodriftsutgifter pleie og omsorg for innbyggere 80 år og eldre i Troms er kr Landsgjennomsnittet er Kommunene som ligger høyest er Kvæfjord ( ), Storfjord ( ) og Bjarkøy ( ). Torsken kommune har innrapportert kr 0. De andre kommunene som ligger lavt er Lyngen ( ), Målselv ( ) og Lavangen ( ). Pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt Figur 5: Korrigerte netto driftsutgifter pr. innbygger 80 år og eldre, KS egen beregning, 2010 Delrapport - Troms fylke Side 104

105 Berg Bjarkøy Gáivuotna Gratangen Ibestad Kvænangen Lavangen Nordreisa Salangen Skjervøy Storfjord Tranøy Bardu Kvæfjord Målselv Skånland Tromsø Balsfjord Dyrøy Torsken Sørreisa Harstad Lenvik Karlsøy Lyngen Sørreisa Lenvik Lyngen Storfjord Tromsø Harstad Balsfjord Målselv Gáivuotna Kvæfjord Karlsøy Nordreisa Gratangen Skjervøy Bardu Dyrøy Lavangen Tranøy Salangen Ibestad Skånland Kvænangen Bjarkøy Torsken Berg Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon Indikatoren viser dekningsgraden i institusjoner for personer 80 år og eldre i prosent av tilsvarende aldersgruppe i befolkningen. Det tas ikke hensyn til om beboeren er innbygger i kommunen eller ikke. Dekningsgraden vil dermed kunne vise et for høyt tall i kommuner som selger institusjonsplasser til andre kommuner. Indikatoren beregnes på følgende måte: Antall beboere 80 år + i institusjon = Andel innbyggere 80 år + som er beboere i institusjon Antall beboere i institusjon 40% 30% 20% 10% 0% Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon Pr kommune Landsgjennomsnitt Gjennomsnitt fylke Alle kommunene i Troms fylke har innrapportert data på denne indikatoren. Fylkesgjennomsnittet på dekningsgraden er 16 % mens landsgjennomsnittet ligger litt under på 14 %. De kommunene som har høyest dekningsgrad er Berg (33 %), Torsken (31 %) og Bjarkøy (30 %). Kommunene med lavest dekningsgrad er Sørreisa (12 %), og Lenvik og Lyngen hvor begge har en dekningsgrad på 13 %. Figur 6: Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon, SSB/KOSTRA (nivå 2), Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere i bolig med heldøgns bemanning Indikatoren viser andel beboere 80 år og eldre i bolig m/ heldøgns bemanning blant innbyggergruppen 80 år og eldre. Indikatoren må ses i sammenheng med dekningsgraden for sykehjem. Heldøgns bemanning innebærer at det er minst én ansatt tilstede i bygningen/bofellesskapet hele døgnet. 15,0 10,0 5,0 0,0 Andel innbyggere 80 år og eldre i bolig med heldøgnsbemanning Pr kommune Landsgjennomsnitt Gjennomsnitt fylke Vi har fått data fra alle kommuner i Troms på denne indikatoren, men det er 12 av 25 kommuner som har innrapportert at de ikke har noen innbyggere 80 år og eldre som bor i bolig med heldøgns bemanning. Fylkesgjennomsnittet viser en dekningsgrad på 4,4 %, mens landsgjennomsnittet ligger på 3,5 %. De tre kommunene som har den høyeste dekningsgraden er Figur Delrapport 1: Andel - Troms innbyggere fylke 80 år og eldre som er beboere i bolig med heldøgns bemanning Side 105

106 Berg Torsken Tranøy Balsfjord Sørreisa Ibestad Gáivuotna Kåfjord Nordreisa Målselv Dyrøy Salangen Bardu Skånland Kvæfjord Tromsø Bjarkøy Karlsøy Lavangen Harstad Skjervøy Kvænangen Lyngen Lenvik Storfjord Gratangen Dyrøy Bardu Torsken Berg Lavangen Storfjord Bjarkøy Balsfjord Målselv Ibestad Salangen Nordreisa Lenvik Skånland Gratangen Tromsø Sørreisa Gáivuotna Kåfjord Kvænangen Skjervøy Tranøy Harstad Kvæfjord Lyngen Karlsøy Lyngen (13,3 %), Karlsøy (11,8 %) og Lenvik (6,9 %) Mottaker av hjemmetjenester pr innbyggere 80 år og eldre Indikatoren viser mottakere av hjemmetjenester i hjemmet 80 år og eldre registrert pr Med hjemmetjenester i hjemmet menes praktisk bistand: daglige gjøremål, Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål, Praktisk bistand: brukerstyrt personlig assistent, Avlastning - utenfor institusjon, Omsorgslønn, Pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie) i henhold til IPLOS registeret. Alle kommunene i Troms fylke har innbyggere på 80 år eller eldre som mottar hjemmetjenester. I gjennomsnitt mottar 387 innbyggere pr. kommune hjemmetjenester i Troms fylke. Landsgjennomsnittet ligger på kommuner i fylket mottar mindre enn fylkesgjennomsnittet, mens det kun er en kommuner (Dyrøy) som ligger under landsgjennomsnittet. Kommunene som ligger høyest på denne indikatoren er Karlsøy (485), Lyngen (441) og Kvæfjord (441). Dyrøy (235), Bardu (295) og Torsken (297) er de tre Mottakere av hjemmetjenester pr innbyggere 80 år og eldre Pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt kommunene i Troms med det laveste antall mottakere av hjemmetjenester pr innbyggere 80 år og eldre Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Figur 2: Antall mottakere av hjemmetjenester pr innbyggere 80 år og eldre, SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 Indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (evt. sykehjem kombinert med aldershjem eller statlig virksomhet) og boform med heldøgns omsorg og pleie. Verdien angis i timer med 2 desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer. 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Det er en relativt liten forskjell mellom landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet. Fylkesgjennomsnittet for legetimer pr. uke pr. beboer i Troms kommune er 0,33. Landsgjennomsnittet er 0,37. Det er tre kommuner som ligger såpass lavt at det blir registrert Delrapport - Troms fylke Figur 3: Antall Pr kommune legetimer pr. uke Gjennomsnitt pr. beboer fylke i sykehjem, Landsgjennomsnitt SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 Side 106

107 Tranøy Gáivuotna Kåfjord Nordreisa Skjervøy Ibestad Målselv Lavangen Torsken Bardu Berg Kvænangen Lyngen Dyrøy Bjarkøy Salangen Storfjord Sørreisa Lenvik Balsfjord Harstad Kvæfjord Tromsø Skånland Gratangen Karlsøy som 0,0 legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Dette er kommunene Berg, Torsken og Tranøy. Kommunene som ligger høyest er Gratangen (0,64), Storfjord (0,56) og Lenvik (0,56). Andre kommuner i fylket som ligger lavt på antall legetimer er Balsfjord (0,10) og Sørreisa (0,17) Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Indikatoren viser gjennomsnittlig antall timer til fysioterapi pr. uke pr. beboer i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie. Fylkesgjennomsnittet for Troms fylke er 0,28 fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Landsgjennomsnittet er 0,32 timer. Kommunene med det høyeste antall timer er Karlsøy (0,9), Gratangen (0,8) og Skånland (0,5). To av kommunene, Tranøy og Gáivuotna Kåfjord har et såpass lavt antall timer at det blir registrert som 0,0 timer. 18 av kommunene i fylket ligger under fylkesgjennomsnittet for fysioterapitimer pr. uke pr. beboer på sykehjem, og 20 kommuner ligger 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt under landsgjennomsnittet. Figur 4: Antall fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 Delrapport - Troms fylke Side 107

108 3.5 Bruk av spesialisthelsetjenester I forbindelse med samhandlingsreformen er intensjonene at kommunene skal opprette kommunale tilbud Før Istedenfor sykehusopphold Etter Indikatorene i dette kapittelet er valgt ut for å gi et bilde av utfordringene kommunene står overfor i forhold til det forbruket av sykehustjenester pr I forbindelse med samhandlingsreformen, ligger det spesielt incentiver knyttet til «utskrivningsklare pasienter», behandling av medisinske pasienter ved somatiske sykehus, samt øyeblikkelig hjelp innleggelser Samlet utfordringsbilde pr. kommune; spesialisthelsetjenesten I tabellen under vises utfordringsbildet pr. kommune innenfor område «kommunehelse» ved bruk av trafikklys. I kolonnen «samlet vurdering» er det foretatt en vurdering av de underliggende indikatorene som er valgt ut som relevante for spesialisthelsetjenesten. Indikatorene «forbruksraten» og «andel eldre» vektes høyere enn de andre indikatorene i den samlede vurderingen. Ut i fra denne vurderingen har to kommuner (markert ved rød firkant) en større utfordring når det gjelder forbruk av spesialisthelsetjenester enn gjennomsnittet for fylket. Utfordringen innen forbruk av somatiske sykehustjenester kan i elleve kommuner tolkes som moderat (markert ved gul trekant) og i tolv kommuner kan den tolkes som lav (markert ved grønn ring). Kommunenanvn Samlet vurdering Forbruksrate Andel eldre Balsfjord Bardu Berg Bjarkøy Dyrøy Gáivuotna Kåfjord Gratangen Harstad Ibestad Karlsøy Kvæfjord Kvænangen Lavangen Lenvik Lyngen Målselv Nordreisa Salangen Skjervøy Skånland Storfjord Sørreisa Torsken Tranøy Tromsø Reinnleggelse med. opphold Tabell 5: Samlet utfordringsbilde pr. kommune, spesialisthelsetjenesten, Deloitte egen analyse Antall utskrivninger komm. inst. Delrapport - Troms fylke Side 108

109 Trafikklysene med ulike figurer illustrerer standardavvik og har følgende definisjoner: «Rød firkant»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en større utfordring «Gul trekant»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en moderat utfordring «Grønn ring»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en lavere utfordring Indikatorene under analyseområdet spesialisthelsetjenester er: Antall sykehusopphold (døgn/dag) pr innbyggere Andel av sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år og over Antall polikliniske konsultasjoner pr innbyggere Andel av liggedager for innbyggere 80 år og over Antall reinnleggelser pr innbyggere Antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr innbyggere Antall utskrivninger til kommunal institusjon pr innbyggere Andel av utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere 80 år og over Antall pasienter pr. «hoveddiagnosegruppe» Momenter til videre diskusjon: Har kommunen en høyere forbruksrate av spesialisthelsetjenester enn sammenlignbare kommuner? Dersom en kommunes eldre befolkning utgjør en stor andel opphold i spesialisthelsetjenesten, hvordan er utviklingen frem mot 2030 for denne befolkningsgruppen? Har kommunes befolkning en høyere reinnleggelsesfrekvens etter medisinsk sykehusopphold opphold? Er det tilstrekkelig med kommunalt tilbud? Er det tilstrekkelig kommunalt tilbud dersom antall utskrivninger til kommunal institusjon er høyere i en kommune? Delrapport - Troms fylke Side 109

110 Gáivuotna Lenvik Balsfjord Skjervøy Tromsø Sørreisa Storfjord Salangen Tranøy Kvænangen Nordreisa Kvæfjord Målselv Karlsøy Bardu Skånland Berg Torsken Gratangen Harstad Dyrøy Lyngen Ibestad Bjarkøy Lavangen Kvænangen Bardu Torsken Nordreisa Dyrøy Tromsø Storfjord Bjarkøy Berg Sørreisa Kvæfjord Skjervøy Ibestad Karlsøy Målselv Lyngen Lavangen Salangen Harstad Skånland Lenvik Gratangen Balsfjord Gáivuotna Kåfjord Tranøy Antall sykehusopphold (døgn/dag) pr innbyggere Indikatoren viser forbruk av spesialisthelsetjenester målt i antall sykehusopphold (døgn/dag) pr innbyggere Antall sykehusopphold pr innbyggere Forbruksraten for spesialisthelsetjenesten målt i antall sykehusopphold (døgn/dag) pr innbyggere for Troms fylke er 244 pr innbyggere. Forbruksraten ligger 18 opphold lavere enn landsgjennomsnittet. Pr kommune Landsgjennomsnitt Gjennomsnitt fylke Forbruksraten varierer fra 186 sykehusopphold/ 1000 innb. i Kvænangen og Torsken kommune til 350 sykehusopphold/ 1000 innb. i Tranøy kommune. Figur 11: Antall sykehusopphold (døgn/dag) pr innbyggere, 2010, Norsk pasientregister Tranøy (350), Kåfjord (292) og Balsfjord (282) er de tre kommunene med den høyeste forbruksraten. Kvænangen (186), Bardu (186) og Torsken (205) de tre kommunen med den laveste forbruksraten Andel av sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år og eldre Indikatoren viser andelen av sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år og eldre. Indikatoren må sees i sammenheng med befolkningsutviklingen for aldersgruppen 80 år og eldre. I Troms fylke står innbyggere 80 år og eldre for 12 % av sykehusoppholdene. Andelen er 5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen varierer fra 9 % i Kåfjord kommune til 28 % i Lavangen kommune. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel av sykehusopphold for innbyggere 80 år og eldre Lavangen (28 %), Bjarkøy (19 %) og Ibestad (18 %) er de tre kommunene med den høyeste andelen av sykehusopphold for innbyggere på 80 og eldre. Pr kommune Landsgjennomsnitt Gjennomsnitt fylke Figur 12: Andel av sykehusopphold for innbyggere 80 år og eldre, 2010, Norsk pasientregister Delrapport - Troms fylke Side 110

111 Gáivuotna Kåfjord Salangen Skjervøy Torsken Skånland Gratangen Storfjord Lenvik Målselv Sørreisa Kvæfjord Tromsø Balsfjord Harstad Karlsøy Bjarkøy Bardu Berg Nordreisa Dyrøy Tranøy Ibestad Lyngen Kvænangen Lavangen Kvænangen Skjervøy Berg Lenvik Nordreisa Sørreisa Gáivuotna Storfjord Tranøy Målselv Salangen Bardu Torsken Balsfjord Gratangen Lyngen Dyrøy Bjarkøy Karlsøy Tromsø Ibestad Lavangen Skånland Harstad Kvæfjord Antall polikliniske konsultasjoner pr innbyggere Indikatoren viser forbruksraten av spesialisthelsetjenester målt i antall polikliniske kontroller pr innbyggere. En poliklinisk kontroll er definert som poliklinisk konsultasjon med kontakttype 3 (kontroll) i pasientadministrativt system. I følge NPR vurderes datakvaliteten som usikker. Bakgrunnen for dette er at det observeres relativt store variasjoner i andelen kontroller mellom sykehus/helseforetak, også for definerte pasientgrupper Antall polikliniske konsultasjoner pr innbyggere Forbruksraten av spesialisthelsetjenesten målt i antall polikliniske konsultasjoner pr innbyggere for Troms fylke er kons./ 1000 innbyggere. Forbruksraten ligger 18 konsultasjoner lavere enn landsgjennomsnittet. Pr kommune Landsgjennomsnitt Gjennomsnitt fylke Figur 13: Antall polikliniske konsultasjoner pr innbyggere, 2010, Norsk pasientregister Raten varierer fra 753 kons./1000 innb. i Kvænangen til kons./innbyggere i Kvæfjord kommune. Kvæfjord (1 328), Harstad (1 287) og Skånland (1 171) er de tre kommunene med den høyeste forbruksraten. Kvænangen (753), Skjervøy (773) og Berg (797) er de tre kommunene med den laveste forbruksraten i Troms fylke Andel av liggedager for innbyggere 80 år og eldre Indikatoren viser andel av liggedager for innbyggere 80 år og eldre. Indikatoren må sees i sammenheng med befolkningsutviklingen for denne aldersgruppen, andel sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år og eldre, antall utskrivningsklare liggedager og tjenestemottakere innbyggere 80 år og eldre. I Troms fylke står innbyggere på 80 år eller eldre for 22 % av totalt antall liggedager. Andelen er to prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen varierer fra 14 % i Kåfjord kommune til 40 % i Lavangen kommune. 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel liggedager for innbyggere 80 år og eldre Pr kommune Landsgjennomsnitt Gjennomsnitt fylke Delrapport - Troms fylke Figur 5: Andel av liggedager for innbyggere 80 år og eldre, 2010, Norsk pasientregister Side 111

112 Torsken Berg Kvænangen Bardu Nordreisa Ibestad Bjarkøy Lavangen Gáivuotna Dyrøy Sørreisa Storfjord Balsfjord Tromsø Skjervøy Lenvik Gratangen Karlsøy Lyngen Målselv Skånland Harstad Kvæfjord Salangen Tranøy Berg Kvænangen Nordreisa Bardu Ibestad Dyrøy Lavangen Sørreisa Torsken Bjarkøy Skjervøy Gáivuotna Kåfjord Balsfjord Gratangen Tromsø Karlsøy Lenvik Storfjord Skånland Lyngen Målselv Harstad Kvæfjord Salangen Tranøy Lavangen (40 %), Kvænangen og Lyngen (begge 31 %) er de tre kommunene med høyest andel liggedager for de over 80 år. Kommunene med lavest andel i Troms fylke er kommunene Kåfjord (14 %), Salangen (14 %) og Skjervøy (15 %) Antall reinnleggelser pr innbyggere Det vises antall reinnleggelser pr innbyggere etter foregående sykehusopphold. Dette kan enten være en medisinsk eller en kirurgisk behandling. En reinnleggelse er definert som øyeblikkelig hjelp innleggelser innen 30 dager etter foregående innleggelse for pasienten. Indikatoren viser antall reinnleggelser pr innbyggere Antall reinnleggelser pr innbyggere Reinnleggelsesfrekvensen for Troms fylke er 19 reinnleggelser/1000 innbyggere. Landsgjennomsnittet er 20 innleggelser /1000 innbyggere. Frekvensen varierer fra 9 innleggelser/1000 innb. i Berg kommune til 31 innleggelser/1000 innb. i Tranøy kommune. Pr kommune Gjennomsnitt fylke Tranøy (31), Salangen (28) og Kvæfjord (23) er kommunene i Landsgjennomsnitt Troms med høyest antall reinnleggelser pr innbyggere. Berg (9), Kvænangen (9) og Nordreisa (12) er kommunene med lavest antall reinnleggelser pr innbyggere. Figur 6: Antall reinnleggelser pr innbyggere, 2010, Norsk pasientregister Antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr innbyggere Indikatoren viser antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr innbyggere. Medisinsk opphold er definert som et opphold med en medisinsk DRG. Et stort antall av sammensatte lidelser og kroniske sykdommer har en medisinsk DRG og samhandlingsreformen skal det legges vekt på et godt behandlingsforløp for denne pasientgruppen. Reinnleggelsesfrekvensen etter medisinsk opphold for Troms fylke er 15 reinnleggelser pr innbyggere. Landsgjennomsnittet ligger på 17 reinnleggelser pr innbyggere. For Troms fylke varierer frekvensen fra syv reinnleggelser/1000 innb. i Torsken kommune til 29 i Tranøy kommune Antall reinnleggelser etter medisinske opphold pr innbyggere Pr kommune Landsgjennomsnitt Gjennomsnitt fylke Figur 7: Antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr innbyggere, 2010, Norsk pasientregister Delrapport - Troms fylke Side 112

113 Kvænangen Gratangen Balsfjord Karlsøy Skånland Gáivuotna Kåfjord Tranøy Dyrøy Nordreisa Storfjord Salangen Tromsø Skjervøy Harstad Sørreisa Bardu Kvæfjord Målselv Lyngen Lenvik Berg Torsken Ibestad Bjarkøy Lavangen Gratangen Ibestad Nordreisa Bardu Kvænangen Lenvik Kvæfjord Dyrøy Torsken Karlsøy Lavangen Gáivuotna Tranøy Tromsø Målselv Skjervøy Balsfjord Harstad Sørreisa Berg Bjarkøy Lyngen Skånland Storfjord Salangen Tranøy (29), Salangen (25) og Kvæfjord (18) er de tre kommunene med høyest antall reinnleggelser pr innbyggere. Torsken (7), Berg og Kvænangen (begge 8) er de tre kommunene med færrest antall reinnleggelser pr innbyggere i Troms fylke Antall utskrivninger til kommunal institusjon pr innbyggere Indikatoren gir en indikasjon på hvor mange pasienter som har behov for kommunale tjenester i etterkant av sykehusopphold. Indikatoren må sees i sammenheng med dekningsgraden på sykehjem og dekningsgraden for hjemmetjenester Antall utskrivninger til kommunale institusjoner pr innbyggere Pr kommune Landsgjennomsnitt Gjennomsnitt fylke Utskrivningsfrekvensen til kommunal institusjon for Troms fylke er 134 utskrivninger pr innbyggere. Til sammenligning ligger landsgjennomsnittet på 105 utskrivninger pr innbyggere. Frekvensen varierer fra 58 utskrivninger/1000 innb. i Gratangen kommune til 233 utskrivninger/1000 innb. i Salangen kommune. Figur 8: Antall utskrivninger pr innbyggere til kommunal institusjon, 2010, Norsk pasientregister Salangen (233), Storfjord (194) og Skånland (185) er de tre kommunene med flest antall utskrivninger pr innbyggere til kommunal institusjon. Gratangen (58), Ibestad (79) og Nordreisa (85) er kommunene med lavest antall utskrivninger pr innbyggere i Troms fylke Andel av utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere 80 år og eldre Innbyggere i aldersgruppen 80 år og eldre har ofte et større behov for pleie- og omsorgstjenester fra kommunen enn yngre aldersgrupper. Indikatoren gir en indikasjon på hvor mange av utskrivningene til kommunal institusjon som er relatert til denne befolkningsgruppen. Indikatoren må sees i sammenheng med dekningsgraden for denne befolkningsgruppen på sykehjem/hjemmetjenester og befolkningsutviklingen for aldersgruppen fram mot I Troms fylke står befolkningsgruppen på 80 år og eldre for 62 % av utskrivninger til kommunal institusjon. Landsgjennomsnittet ligger på 47 %, altså en god del under. 100% 80% 60% 40% 20% 0% Andel utskrivninger for innbyggere 80 år og eldre Delrapport - Troms fylke Pr kommune Gjennomsnitt fylke Figur 9: Andel av utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere 80 år og eldre, 2010, Landsgjennomsnitt Norsk pasientregister Side 113

114 Andelen varierer fra 33 % i Kvænangen til 91 % i Lavangen. Lavangen (91 %), Bjarkøy (86 %) og Ibestad (82 %) er de tre kommunene i Troms fylke med høyest andel utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere på 80 år og eldre. Kvænangen (43 %), Gratangen (40 %) og Balsfjord (33 %) er de tre kommunene med lavest andel utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere på 80 år og eldre Antall pasienter pr. «hoveddiagnosegruppe» I tabellen under vises det antall pasienter pr innbyggere som fikk behandling i de ti predefinerte hoveddiagnosegruppene som KS og Helsedirektoratet har valgt ut som mest relevante for kommunene i et samhandlingsperspektiv. Hver hovedgruppe inkluderer flere diagnosekoder fra ICD-10 kodeverket. Denne indikatoren gir en indikasjon på kommunens epidemiologi. Antall pasienter pr 1000 innbyggere pr hoveddiagnosegruppe Kommune KOLS Mangelanemier Bruddskader Tarminfeksjoner Urinveisinfeksjon Lungebetennelse Forstoppelse Diabetes Figur 10: Antall pasienter pr innbyggere pr. hoveddiagnosegrupper, 2010, Norsk pasientregister Parkinsons/ Alzheimers sykdom Balsfjord 7,1 1,1 20,5 4,5 0,4 0,7 1,3 7,1 3,1 4,0 Bardu 3,6 1,5 23,3 4,1 1,0 0,5 1,3 3,3 0,8 2,0 Berg 7,7 1,1 19,8 3,3 0,0 1,1 0,0 13,2 1,1 6,6 Bjarkøy 4,2 0,0 18,9 8,4 0,0 0,0 2,1 8,4 0,0 2,1 Dyrøy 9,1 3,3 27,4 2,5 2,5 0,8 0,8 2,5 3,3 4,1 Gáivuotna Kåfjord 5,9 1,8 20,1 6,9 0,0 0,5 1,4 10,5 0,9 5,9 Gratangen 6,3 1,8 17,9 7,2 4,5 0,9 3,6 3,6 1,8 4,5 Harstad 4,8 1,0 20,8 4,4 0,9 0,6 1,4 9,6 2,3 3,8 Ibestad 12,0 2,1 22,6 4,9 2,8 2,1 1,4 13,4 1,4 8,5 Karlsøy 9,8 2,1 21,2 5,1 1,7 0,4 1,7 4,7 2,5 4,7 Kvæfjord 4,9 1,6 23,9 5,2 0,3 0,3 1,3 11,1 2,6 5,2 Kvænangen 4,6 1,5 14,7 4,6 0,8 0,0 2,3 2,3 2,3 1,5 Lavangen 4,0 4,0 16,9 2,0 0,0 2,0 4,0 7,0 5,0 6,0 Lenvik 6,6 1,6 14,7 4,4 0,8 0,4 1,7 3,9 2,9 3,9 Lyngen 5,2 2,3 21,1 4,2 1,6 0,6 1,6 5,5 1,6 4,9 Målselv 7,8 1,5 17,4 4,6 0,8 0,9 1,2 4,9 2,9 3,0 Nordreisa 2,5 0,4 12,3 4,2 0,6 1,2 1,9 2,9 1,5 2,1 Salangen 8,3 0,9 17,9 3,2 0,9 0,5 1,8 2,8 0,9 4,6 Skjervøy 5,5 2,1 10,4 7,3 0,7 0,7 1,7 2,4 1,7 5,2 Skånland 4,5 1,0 17,6 6,2 1,7 0,3 1,4 7,9 0,7 4,8 Storfjord 3,7 1,6 22,2 5,3 0,5 1,1 0,5 6,9 0,5 6,3 Sørreisa 5,6 1,2 16,6 3,9 0,3 0,0 0,6 4,4 2,7 3,0 Torsken 15,4 0,0 13,2 0,0 1,1 2,2 2,2 6,6 7,7 6,6 Tranøy 9,1 0,7 13,0 3,9 0,7 2,0 0,7 6,5 5,2 5,9 Tromsø 4,6 0,9 19,7 2,9 0,8 0,8 1,4 5,8 1,9 3,2 Gjennomsnitt fylke 5,3 1,2 19,1 3,8 0,9 0,7 1,4 6,2 2,1 3,7 Landsgjennomsnitt 3,8 0,9 24,1 4,9 1,0 1,1 2,0 5,5 1,7 3,6 Brystsmerter Fordeling av antall pasienter pr innbyggere innen de ti predefinerte hoveddiagnosegruppene viser en høy grad av variasjon mellom kommunene i Troms fylke. Tabellen viser de tre kommunene med høyest antall pasienter/1000 innbyggere (markert med rødt) og de tre kommunene med færrest antall pasienter/1000 innbyggere (markert med grønt) i hver hoveddiagnosegruppe. Delrapport - Troms fylke Side 114

115 3.6 Kommunal tjenesteproduksjon fra KOSTRA - kommunehelse Kommunen har et lovkrav om å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, også personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. I dette kapittelet har vi valgt å fokusere på indikatorer som påvirkes av innføringen av samhandlingsreformen, og se på status innen disse indikatorene. Kommuner som i dag har en utfordring i sin tjenesteproduksjon og samtidig har en vekst i andel eldre fra vil mest sannsynligvis ha en enda større utfordring i 2030, dersom det ikke iverksettes noen tiltak Samlet utfordringsbilde pr. kommune; kommunehelse I tabellen under vises utfordringsbilde pr. kommune innenfor området «kommunehelse» ved bruk av trafikklys. Kommunehelsetjenester omfatter i denne rapporten: Gjennomsnittlig listelengde Antall legeårsverk pr innbyggere til «diagnose, behandling og rehabilitering» KOSTRA funksjon 241 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid pr. innbygger Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Trafikklysene med ulike figurer illustrerer standardavvik og har følgende definisjoner: «Rød firkant»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en større utfordring «Gul trekant»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en moderat utfordring «Grønn ring»: Kommunens verdi kan tolkes slik at kommunen har en lavere utfordring For indikatoren «gjennomsnittlig listelengde» er det ikke gjennomført en vurdering, fordi det ikke kan sees en direkte sammenheng mellom lengden på fastlegelisten og kommunens utfordring i forbindelse med samhandlingsreformen. Det ble ikke gjennomført en samlet vurdering av utfordringsbildet innenfor området «kommunehelse», fordi det ikke er mulig å vekte de ulike indikatorene opp mot hverandre. Vi har heller ikke inkludert dette området i oversikten over det samlede utfordringsbildet i kapittel 2, tabell 2, fordi det knyttes for mye usikkerhet til hvordan disse tallene skal tolkes i lys av samhandlingsreformen. Delrapport - Troms fylke Side 115

116 Bjarkøy Kvænangen Karlsøy Lyngen Bardu Gratangen Balsfjord Lavangen Ibestad Harstad Målselv Skjervøy Storfjord Dyrøy Salangen Nordreisa Sørreisa Kvæfjord Lenvik Gáivuotna Kåfjord Skånland Tromsø Kommunenanvn Gjennomsnittlig listelengde Balsfjord 796 Bardu 776 Berg Bjarkøy 583 Dyrøy 910 Gáivuotna Kåfjord 994 Gratangen 776 Harstad 884 Ibestad 827 Karlsøy 653 Kvæfjord 918 Kvænangen 642 Lavangen 803 Lenvik 969 Lyngen 717 Målselv 889 Nordreisa 914 Salangen 910 Skjervøy 899 Skånland Storfjord 904 Sørreisa 916 Torsken Tranøy Indikator kommunehelse Årsverk av leger pr innbyggere (Funksjon 241) Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid helse pr innbygger Tromsø Tabell 7: Samlet utfordringsbilde pr. kommune; kommunehelse; Deloitte egen analyse Netto driftsutg til diagnose behandling og rehabilitering pr innbygger Gjennomsnittlig listelengde for fastlegene Indikatoren angir gjennomsnittlig antall pasienter på fastlegelistene i kommunen. Vi mangler informasjon fra tre kommuner på denne indikatoren; Torsken, Berg og Tranøy. Den gjennomsnittlige listelengden for Troms fylke er Det er 162 personer mindre enn den gjennomsnittlige listelengden for hele Norge. Kommunene med de korteste listene er Bjarkøy (583), Kvænangen (642) og Karlsøy (653). Fastlegene med de lengste listene finner vi i Tromsø (1 241), Skånland (1 009) og Gáivuotna Kåfjord (994) Gjennomsnittlig listelengde Pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt Figur 19: Gjennomsnittlig listelengde, SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 Delrapport - Troms fylke Side 116

117 Målselv Ibestad Kvæfjord Berg Skånland Lyngen Storfjord Sørreisa Tranøy Tromsø Skjervøy Lenvik Nordreisa Gratangen Salangen Gáivuotna Kåfjord Lavangen Balsfjord Karlsøy Harstad Bjarkøy Dyrøy Bardu Kvænangen Berg Torsken Tranøy Ibestad Harstad Nordreisa Tromsø Kvæfjord Målselv Skånland Storfjord Bardu Bjarkøy Sørreisa Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Gratangen Lavangen Lenvik Balsfjord Dyrøy Lyngen Karlsøy Salangen Kvænangen Antall legeårsverk pr innbyggere (funksjon 241) Indikatoren viser legedekning (både kommunalt og privatpraktiserende) til funksjon 241 i KOSTRA, "diagnose, behandling, rehabilitering", målt i beregnede årsverk pr innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Årsverk av leger pr innbyggere Pr kommune Gjennomsnitt fylke Landsgjennomsnitt Det er i snitt 9,5 legeårsverk pr innbyggere i Troms kommune. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet som ligger på 7,9 leger pr innbyggere. Tre kommuner har innrapportert såpass lave tall at det er registrert som 0 årsverk pr leger. Dette er Berg, Torsken og Tranøy. Sammen med Ibestad som har 0,4 legeårsverk pr innbygger, trekker dette fylkesgjennomsnittet ned. 8 av 25 kommuner ligger under fylkesgjennomsnittet. Figur 20: Antall legeårsverk (funksjon 241) pr innbyggere, SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 (26,3), Salangen (14,4) og Karlsøy (13,8). Kommunene med den høyeste legedekningen er Kvænangen Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse, pr. innbygger Indikatoren viser netto driftsutgifter til forebyggende arbeid (helse) i kroner pr. innbygger. Forebyggende arbeid er hovedsakelig miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og annet forebyggende arbeid etter kommuneloven. Det gjennomsnittlige utgiftsnivået til forebyggende arbeid pr. innbygger i Troms fylke er kr 70. Dette er 40 kr mindre enn gjennomsnittlig nivå for hele Norge. Det er én kommune med negativt beløp; Målselv med minus 28 kr pr. innbygger. Ibestad og Kvæfjord har innrapportert 0 kr, mens vi mangler data fra Torsken kommune. Vi ser at det relativt stor variasjon mellom beløpene i den aktuelle kommunen og hva som er gjennomsnittet for kommunegruppen den tilhører. Målselv og Ibestad er Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid pr. innbygger Pr kommune Snitt kommunegruppe Figur 21: Netto driftsutgifter forebyggende arbeid (kommunehelse) pr. innbygger, SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 Delrapport - Troms fylke Side 117

118 Tromsø Harstad Sørreisa Lenvik Balsfjord Nordreisa Skånland Målselv Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Dyrøy Bardu Kvæfjord Tranøy Storfjord Karlsøy Gratangen Salangen Lavangen Ibestad Lyngen Berg Kvænangen Bjarkøy kommunene med det største avviket mellom eget utgiftsnivå og gjennomsnittet for sin kommunegruppe Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Indikatoren viser netto driftsutgifter til diagnose pr. innbygger. Utgifter til diagnose, behandling og rehabilitering er først og fremst utgifter til fastleger og kommunale legekontor, fysioterapi, ergoterapi Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Pr kommune Gjennomsnitt kommunegruppe Figur 22: Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 gjennomsnittet for sin kommunegruppe. Det gjennomsnittlige utgiftsnivået for diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger i Troms fylke er kr Dette ligger 338 kr over gjennomsnittet for Norge. Kommunene med det lavest utgiftsnivået er Tromsø (1 114), Harstad (1 293) og Sørreisa (1 397). 13 kommuner har høyere netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger enn gjennomsnittet for sin kommunegruppe. Den største differansen finner vi i Lyngen kommune hvor kommunen bruker kr mer enn det som er Delrapport - Troms fylke Side 118

119 Vedlegg - Oversikt over samhandlingsprosjekter fra Troms fylke (Svar på KS sin landsdekkende undersøkelse i 2011) Kommune Prosjektnavn Prosjektbeskrivelse 1941 Skjervøy DMS Nordreisa Modell med DMS for nord-troms med desentraliserte sykestuesenger i alle 4 kommuner. Fødestue hvor de samarbeidende kommunene betaler 50% stilling med jordmødre i turnus og til svangerskapskontroller 1939 Storfjord Samhandling hjemmebaserte tjenester samhandling hjemmebaserte tjenester internt 1922 Bardu Videreutvikling av interkommunbal legevakt Etabvlering av observasjonssenger. pasienter som kommer til legevakt der tilstanden er uavklart. kan legges til observasjon for vurdering Karlsøy Lærings og mestringssenter Etablering av lærings- og mestringssenter i samarbeid med Tromsø kommune 1931 Lenvik Desentralisert dialyse Desentralisert røntgen Desentralisert områdegeriatri 1902 Tromsø Tildelingskontor for kommunale tjenester for pasienter innlagt på UNN Tildelingskontoret for kommunale tjenester har opprettet en filial inne på sykehuset. Alle søknader fra pasienter innlagt på sykehuset om kommunale tjenester etter utskrivelse sendes til denne filialen. I tillegg er det en egen pasientkoordinator. Resultatet er bedre prosesser ved utskrivelse og mindre "korridorpasienter" på UNN 1942 Nordreisa Fødestue etter Sonjatunmodellen UNN HF er med på å delfinansiere fødestua og 4 kommuner har slått sammen kommunejordmortjenesten som gir et helhetlig svangerskaps-,føde- og barseltilbud 1923 Salangen Utvikling av lokamedsinsk senter og kommunesamarbeid mål : *etablere flere tilbud ved det lokalmed. sentretmed utgangspunkt i inetkommunallegevakt. *Etablere observasjonssenger i tilknytning til interkommunallegevakt og styrke samhandlingmed den kommunale helsetjenesten i de samarbeidende kommuner. *planlegge og etablere interkommunale ambulerende tverrfaglige team *Kartlegge kompetansebehov, samt planlegge og etablere felles kompetanse utvikling For detaljert informasjon om prosjektets kontaktperson henvises det til KS sin hjemmeside hvor alle samhandlingsprosjekter er tilgjengelig: samhandlingsprosjekter-i-kommunene/ Delrapport - Troms fylke Side 119

120 A VAR DATO /20960 DERES DATODERES var REFERANSE REFERANSE 1 av 6 Arbeidstilsynet var saksbehandler Olaug Iren Fossbakk, tlf NORDREISA KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON Postboks STORSLETT Tilsynsrapport og varsel om pålegg Vi viser til tilsynet hos LEGETJENESTEN den Brevet er også et varsel om at vi vurderer å gi pålegg til virksomheten. Hvis dere mener at beskrivelsen ikke er korrekt eller har kommentarer til de pålegg og frister som er varslet, ber vi om skriftlig tilbakemelding senest Dere vil deretter motta et eget brev om den videre oppfølgingen. Vennligst oppgi vårt referansenummer 2012/20960 hvis dere gir tilbakemelding. Ta kontakt med saksbehandleren hvis noe er uklart. Hensikten med tilsynet Arbeidstilsynet ville kontrollere at virksomheten hadde rutiner for å jobbe systematisk og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet. Vi var særlig opptatt av at dere styrker jobbnærværet og bedrer arbeidsmiljøet siden dette er med på å hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Vi ville også undersøke om dere har et internkontrollsystem som er tilpasset virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Tema vi tok opp Vi startet tilsynet med å presentere Arbeidstilsynet og avklare forventninger dere har til oss. Deretter så vi på hvordan dere jobber forebyggende med arbeidsmiljøet for å redusere sykdom, fravær og utstøting. Vi så nærmere på følgende tema: utfordringer og belastninger ved arbeidsmiljøet arbeidsgivers HMS-opplæring arbeidsgiverens roller knyttet til et inkluderende arbeidsliv verneombudets roller, opplæring og medvirkning knyttet til et inkluderede arbeidsliv tilrettelegging for arbeidstakerne med redusert arbeidsevne sykefraværsrutiner og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere samarbeidet med godkjent bedriftshelsetjeneste (dersom det er aktuelt) arbeidsavtaler Oppsummering av tilsynet Til stede fra virksomheten: Turid Birkelund (soneleder), Solveig Nørgård (sykepleier/vara verneombud), Ann Hilde Johansen (sekretær, kontoret), Herbjørg Fagertun (enhetsleder, helse) POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge Side 120

121 A VÅR REFERANSE 2012/ av 6 og Øyvind Roarsen (daglig leder/fastlege). Til stede fra Arbeidstilsynet: Olaug Iren Fossbakk (rådgiver) Generelle forhold: Legetjenesten/Nordreisa legekontor har 16 ansatte, 5 menn og 11 kvinner. Lederansvaret er delt mellom daglig leder/fastlege og enhetsleder helse. Alle på laboratoriet har 100% stillinger. Når det gjelder helsesekretærer, har 2 sekretærer 75%, 1 har 50% og 1 har 100%. Legene jobber både offentlig og privat. Det leies inn vikarer når ansatte har permisjon. Av positive sider ved arbeidsmiljøet ble det oppgitt at det er godt humør blant ansatte. Det er dyktige fagfolk med interesse for faget samt mye utviklingsarbeid med brei faglig kunnskap. Eksempler som kan trekkes fram her er teleortopedi(eks gipsing) en dag pr uke, digitalt røntgen, stomi-telemedisin, ØNH-lege kommer fra UNN(samarbeid med distrikts psykiatrisk senter), hudbehandling og et nytt "Stress-prosjekt"(analyse av hårprøver) i samarbeid med Universitetssykehuset i Lindkjøping. Andre positive sider er at overtid for helsesekretærer er blitt borte etter at betalings-automat og elektroniske resepter har kommet. Dette har forenklet hverdagen. Arbeidslokalene er nå blitt større etter ombygging og det er anskaffet elektriske hev og senk bord. Av utfordringer ble det nevnt under tilsynet at det kan være mange fagfelt og forholde seg til. Fortsatt er det problemer med elektronisk samordning: Elektroniske meldinger kan være en stressfaktor, f.eks. hvis datakommunikasjon med laboratorier blir "hengende" og viktig informasjonen ikke kommer tidsnok fram. Dette medfører igjen økt telefonpress. Videre kan legevakt, på toppen av stillingen, skape stress i perioder. Tema som er kontrollert o funnet i orden: Verneombud og varaverneombud har gjennomført opplæring i HMS. Varaverneombudet ga imidlertid uttrykk for behov for oppdatering. Arbeidsgiver har gjennomgått opplæring. Vi vil informere om at arbeidsgiver må i tillegg sørge for at arbeidstaker som har i oppgave å lede andre har nødvendig kompetanse innen HMS. Legetjenesten er tilknyttet Nord-Troms bedriftshelsetjeneste(bht), som er godkjent av Arbeidstilsynet. BHT har utarbeidet en overordnet årsrapport for kommunen. Det kan imidlertid være vanskelig å lese ut av årsrapporten hva BHT har bistått med eller hva som er gjort og ugjort for Legetjenesten, hvilke tiltak som bør iverksettes og hvilke strategier som skal legges. Dette bør legges mer vekt på i framtidige årsrapporter fra BHT. Legetjenesten har rutiner for å avdekke, forebygge og evt. rette opp aktuelle risikoforhold. Det er gjennomført en arbeidsplassvurdering med bistand fra BHT høsten En vernerunde ble gjennomført i januar Denne vernerunden ser ut til å være et personalmøte med HMS-tema. Det var ikke avdekket noen risikoforhold på dette møte. Det bør diskuteres/avklares om denne type møter i realiteten inneholder kartlegging og risikovurdering av farer og problemer. Arbeidstakerne far medvirke i det systematiske arbeidet gjennom personalmøter. Legetjenesten har rutiner for hvordan avvik(uønskede hendelser) meldes og følges opp. Side 121

122 I VAR REFERANSE 2012/ av 6 De som har personalansvar opplever å ha nødvendig kompetanse om krav til tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte eller de som står i fare for å bli sykmeldt. Imidlertid ser de et behov for å holde seg mer oppdatert. Arbeidsgiver mener at det forsøkes så godt som mulig å organisere og tilrettelegge arbeidssituasjonen for den enkelte på bakgrunn av arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger. Alle ansatte har arbeidsavtale som stort sett er i samråd med minimumskravene i arbeidsmiljøloven. Vi kan kommentere at lengde av pauser også skal være med i arbeidsavtalen. Kort om avvik o åle som varsles: Det mangler beskrivelse av tiltak eller handlingsplan etter arbeidsplassvurdering, se pålegg 1. Personskader som oppstår under utførelsen av arbeidet og arbeidsrelatert sykdommer er ikke blitt registrert, se pålegg 2. Ikke alle ansatte er kjent med virksomhetens sykefraværsrutiner, se pålegg 3. Bedriftshelsetjenesten har ikke vært representert i dialogmøter, se pålegg 4. Varsel om pålegg Arbeidstilsynet har hjemmel i arbeidsmiljølovens 18-6 første og sjette ledd til å gi pålegg og sette vilkår. Vi vurderer å gi følgende pålegg: Pålegg 1 HMS-arbeid - tiltak og handlingsplan Arbeidsgiver skal gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere risikoforholdene i virksomheten. Tiltakene må bygge på en gjennomført kartlegging og risikovurdering. Planlagte tiltak må fremgå av en handlingsplan. Verneombudet/ansattes representant skal medvirke i utarbeidelsen av tiltak og/eller handlingsplan. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Oversikt over gjennomførte tiltak og/eller Handlingsplan med frist for gjennomføring av tiltak Beskrivelse av hvordan verneombudet/ansattes representant har medvirket Hjemmel: forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6 og arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut i fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. For å sikre at hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver kartlegge farer og problemer og på den bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide Side 122

123 A VARREFERANSE 2012/ av 6 tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i dette arbeidet. Arbeidet skal kunne dokumenteres. Dette følger av arbeidsmiljøloven 4-1 første ledd, 3-1 første ledd og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6. Å sørge for et godt og sikkert arbeidsmiljø skal inngå som en del av den ordinære styringen av virksomheten. Arbeidet skal planlegges og organiseres slik at kravene i arbeidsmiljøregelverket blir ivaretatt. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet skal skje på alle plan i virksomheten. Det er gjennomført arbeidsplassvurdering i regi av BHT. Under tilsynet kom det frem at det ikke var gjennomført eller forelå planer for nødvendige tiltak på bakgrunn av denne kartleggingen og risikovurderingen. Det foreligger brudd på internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6. Pålegg 2 Registrering - skade og sykdom Arbeidsgiver skal sørge for registrering av: Vilkår: Alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid Sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Beskrivelse av hvilke type opplysninger registreringen inneholder Beskrivelse av hvordan arbeidsgiver har lagt til rette for at arbeidstaker kan melde fra om arbeidsrelaterte skader og sykdom Hjemmel: arbeidsmiljøloven 5-1 første ledd Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Arbeidsgiver skal sørge for å registrere: Alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid Sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen Dette følger av arbeidsmiljøloven 5-1 første ledd. Registeret skal ikke inneholde medisinske opplysninger av personlig karakter med mindre den opplysningene gjelder har samtykket. Arbeidsgiver har taushetsplikt om opplysninger av personlige forhold i registeret. Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombudet, bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg. Formålet med registreringen er å se hvilke skader/akutt sykdom, evt. langtidssykdom som kan føres tilbake til farlige forhold i arbeidet eller arbeidsmiljøet. Registreret skal også tjene som et hjelpemiddel ved kartlegging av risikofaktorer på arbeidsplassen. Det bør inneholde opplysninger om: Dato Skadens art Sammenheng med arbeidet Antatt årsak Side 123

124 A VAR REFERANSE 2012/ av 6 Andre opplysning av betydning for å treffe forebyggende tiltak Arbeidstaker har på sin side plikt til å melde fra til arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir skadet på arbeidet eller pådrar seg sykdom som arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidstedet. Under tilsynet kom det frem at arbeidsgiver ikke hadde et register for personskader som oppstår under utførelse av arbeid og for sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen. Det foreligger brudd på arbeidsmiljøloven 5-1 første ledd. Pålegg 3 Særskilt tilrettelegging - kunnskap om sykefraværsrutiner Arbeidsgiver skal informere sine arbeidstakere om gjeldende rutiner for oppfølging av sykefravær. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Beskrivelse av hvordan sykefraværsrutinen er gjort kjent for de ansatte Hjemmel: forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 2 Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap om sykefraværsrutiner i virksomheten. Dette følger av forskrift om systematisk helse-, miljø-og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 2. Under tilsynet ble det opplyst at arbeidstakerne ikke hadde tilstrekkelig informasjon om hvordan de vil bli fulgt opp ved eventuelt sykefravær. Det foreligger brudd på internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 2. Pålegg 4 Bedriftshelsetjeneste - deltakelse i dialogmøte Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten deltar i dialogmøter. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: En beskrivelse av hvordan arbeidsgiver sikrer at bedriftshelsetjenesten deltar i dialogmøter Hjemmel: forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste 4 bokstav f Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår ved individuell tilrettelegging, herunder deltakelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan i henhold til Side 124

125 VA VAR REFERANSE 2012/ av 6 arbeidsmiljøloven 4-6. Dette følger av forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste 4 bokstav f. Arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til dialogmøte om innhold i oppfølgingsplanen senest innen syv uker etter at arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Bedriftshelsetjenesten skal være representert i dialogmøte. Legetjenesten er pålagt å være og er tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste. Under tilsynet kom det frem at virksomheten har/eller har hatt helt eller delvis sykmeldte arbeidstakere og at bedriftshelsetjenesten ikke deltar i dialogmøter. Det foreligger brudd på forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste 4 bokstav f. Gi en kopi av dette brevet til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har derfor lagt ved en kopi av dette brevet som arbeidsgiver skal gi videre til verneombudet. Hvis virksomheten har under ti arbeidstakere og partene har skriftlig avtale om ikke å ha verneombud, skal arbeidsgiveren gi dette brevet til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken deres, ber vi dere kontakte saksbehandleren. Oppgi referansenummeret 2012/20960 hvis dere tar kontakt. Med hilsen Arbeidstilsynet Hallgerd Sjøvoll tilsynsleder Olaug Iren Fossbakk (sign.) rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Hovedverneombud LEGETJENESTEN v/daglige ledere, SONJATUNVEGEN 21, 9151, STORSLETT LEGETJENESTEN v/verneombud, SONJATUNVEGEN 21, 9151, STORSLETT Side 125

126 Nordreisa kommune Servicetorget Alkontroll AS Postboks TROMSØ Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2012/ / Endring kontroll av skjenke- og salgssteder i Nordreisa Følgende skjenke- og salgssteder er lagt ned i Nordreisa: Skjenksted: Merkbart AS, Sentrum 1A, 9151 Storslett Milano Nordreisa, Sentrum 6, 9151 Storslett Salgssted: Coop Marked Sørkjosen, Hovedveien 43, 9152 Sørkjosen Det skal ikke utføres kontroll på disse salgs- og skjenkesteder. Med hilsen Maylill Henriksen 1.sekretær Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: Side 126

127 Nordreisa kommune Servicetorget Kronebutikken AS Høeghvollen 9152 SØRKJOSEN Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2011/ /2012 U Svar på søknad om skjenkebevilling Kronebutikken Søknaden ble behandlet i formannskapet 30/8-12 i sak 31/12. Utskrift av saken følger vedlagt. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er fylkesmannen. Eventuell klage sendes Nordreisa kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Med hilsen Maylill Henriksen 1.sekretær Direkte innvalg: Kopi til: Alkontroll AS Postboks TROMSØ Lensmannen i Nordreisa og Kvænangen Boks STORSLETT Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: Side 127

128 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: U63 Saksbehandler: Maylill Henriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 31/12 Nordreisa formannskap, telefonmøte Søknad om skjenkebevilling Kronebutikken Henvisning til lovverk: Alkoholloven Kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling Vedlegg 1 Søknad om skjenkebevilling Saksprotokoll i Nordreisa formannskap Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Kronebutikken v/hilde Marie Lund gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) 5. september Skjenkested er lavvoene på Høeghvollen, 9152 Sørkjosen. 2. Det kan skjenkes fra kl Aldersgrense for arrangementet skal være 18 år. 4. Skjenkeansvarlig er Hilde Marie Lund. 5. Det kreves en skjenkeavgift på kr 250,-. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er fylkesmannen. Eventuell klage sendes Nordreisa kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Side 128 Side 2 av 2

129 Rådmannens innstilling 1. Kronebutikken v/hilde Marie Lund gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) 5. september Skjenkested er lavvoene på Høeghvollen, 9152 Sørkjosen. 2. Det kan skjenkes fra kl Aldersgrense for arrangementet skal være 18 år. 4. Skjenkeansvarlig er Hilde Marie Lund. 5. Det kreves en skjenkeavgift på kr 250,-. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er fylkesmannen. Eventuell klage sendes Nordreisa kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Saksopplysninger Kronebutikken v/hilde Marie Lund søker om skjenkebevilling 5. september Det søkes om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin). Skjenking vil foregå i lavvuene på Høeghvollen i Sørkjosen. Ønsket skjenketid oppgis til kl Det er utarbeidet internkontroll for arrangementet. Det vil bli servert middag og det avkreves ikke betaling for arrangementet. Det forventes at 40 personer vil delta på arrangementet. I søknaden opplyses det følgende om arrangementet: Middag m/alkoholservering og multimediashow for Kvinnovasjon Halti/Senja næringshage. 1 person til vakthold. 18 års aldersgrense. Vurdering I henhold til 5 i kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling for alkohol må søknader om bevilling for en bestemt anledning være sendt kommunen senest fire uker før arrangementet skal avholdes. Denne søknad ble mottatt 6. august. I følge møteplanen er det ikke møte i formannskapet før 13. september -12. For å få denne saken behandlet innkaller ordfører til telefonmøte. I henhold til 5 i kommunal forskrift skal skjenking ikke skje før kl Politiet er bedt om å komme med uttalelse. Uttalelse fra politiet er ikke mottatt men vil bli lagt fram på møte. Side 129 Side 3 av 3

130 Nordreisa kommune Servicetorget Henriksen Gjestestue Meierivegen SØRKJOSEN Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2012/ /2012 U Svar på søknad om ny skjenkebevilling - Henriksen Gjestestue A/S Søknaden ble behandlet i formannskapet den i sak 32/12. Utskrift av saken følger vedlagt. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er fylkesmannen. Eventuell klage sendes Nordreisa kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Med hilsen Maylill Henriksen 1.sekretær Direkte innvalg: Kopi til: Lensmannen i Nordreisa og Kvænangen Boks STORSLETT Økonomiavd. v/skatt, her Alkontroll AS Postboks TROMSØ Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: Side 130

131 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: U63 Saksbehandler: Maylill Henriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 32/12 Nordreisa formannskap, telefonmøte Søknad om ny skjenkebevilling - Henriksen Gjestestue A/S Henvisning til lovverk: Alkoholloven Kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevillinger Vedlegg 1 Søknad om skjenkebevilling - sladdet versjon 2 Målsatt tegning over skjenkeareal Saksprotokoll i Nordreisa formannskap Behandling: Saken behandles jfr KL 13 i hastesaker. Innstillingen enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Henriksen Gjestestue A/S v/johnny Kai Henriksen gis alminnelig skjenkebevilling for gruppe 1, 2, og 3 (øl, vin og brennevin) fra Henriksen Gjestestue, Meierivegen 5, 9152 Sørkjosen, i restaurant i 1.etasje. 2. Brennevinsbevillingen (gruppe 3) er knyttet opp mot at Henriksen Gjestestue har et fullverdig mat/menytilbud. 3. Det gis skjenkebevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin) utendørs, på området beskrevet i søknaden: Uteservering på vestsiden av hovedbygning er på 128 m2 og har 50 sitteplasser. Uteservering øst er på 32 m2 og har 15 sitteplasser. Området skal ikke være nærmere gang og sykkelsti enn 2 meter. Serveringsområdet skal adskilles fysisk. 4. I henhold til kommunal forskrift kan det skjenkes øl og vin fra kl til kl og brennevin fra kl til kl Side 131 Side 2 av 2

132 5. Skjenkebevillingen gjelder fra kommunestyrets vedtak og til 31. desember Johnny Kai Henriksen godkjennes som styrer, som stedfortreder godkjennes Anne Kirstin Korsfur. 7. For øvrig vises det til bestemmelsene i: Forskrift om salgs- og skjenkebevilling for alkohol. 8. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er fylkesmannen. Eventuell klage sendes Nordreisa kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Rådmannens innstilling 1. Henriksen Gjestestue A/S v/johnny Kai Henriksen gis alminnelig skjenkebevilling for gruppe 1, 2, og 3 (øl, vin og brennevin) fra Henriksen Gjestestue, Meierivegen 5, 9152 Sørkjosen, i restaurant i 1.etasje. 2. Brennevinsbevillingen (gruppe 3) er knyttet opp mot at Henriksen Gjestestue har et fullverdig mat/menytilbud. 3. Det gis skjenkebevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin) utendørs, på området beskrevet i søknaden: Uteservering på vestsiden av hovedbygning er på 128 m2 og har 50 sitteplasser. Uteservering øst er på 32 m2 og har 15 sitteplasser. Området skal ikke være nærmere gang og sykkelsti enn 2 meter. Serveringsområdet skal adskilles fysisk. 4. I henhold til kommunal forskrift kan det skjenkes øl og vin fra kl til kl og brennevin fra kl til kl Skjenkebevillingen gjelder fra kommunestyrets vedtak og til 31. desember Johnny Kai Henriksen godkjennes som styrer, som stedfortreder godkjennes Anne Kirstin Korsfur. 7. For øvrig vises det til bestemmelsene i: Forskrift om salgs- og skjenkebevilling for alkohol. 8. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er fylkesmannen. Eventuell klage sendes Nordreisa kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Saksopplysninger Henriksen Gjestestue A/S v/johnny K. Henriksen søker om alminnelig bevilling/bevilling for lukket selskap for Henriksen Gjestestue, 1 etasje. Søknaden omfatter bevilling for skjenking av gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin). Søker har ikke bevilling i dag (bevillingen gikk ut og ny søknad foreligger ). Det søkes om skjenking av gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) utendørs. Side 132 Side 3 av 3

133 Johnny K. Henriksen søkes godkjent som styrer med Anne Kirstin Korsfur som stedfortreder. Det søkes om alminnelig skjenkebevilling/bevilling for lukket selskap i følgende lokaler: Restaurant i 1.etg 90 m2 70 gjesteplasser. Uteservering på vestsiden av hovedbygning er på 128 m2 og har 50 sitteplasser. Uteservering øst er på 32 m2 og har 15 sitteplasser. Beskrivelse av skjenkestedets driftskonsept: Henriksen Gjestestue driver primært overnatting med frokostservering. I den forbindelse hender det at gjestene ønsker alkoholservering om kvelden. Vi tar bestilling på mindre sluttede lag. Målgruppe består av voksent klientell. Ved vårt tilbud anser vi det ikke nødvendig med utvidede planer i forhold til vakthold. Skjenkestedets åpningstider og ønsket skjenketid er ikke oppgitt i søknaden. Politiet er bedt om å komme med uttalelse. Uttaleser fra rustjenesten og fra sosialtjenesten ble innhentet da de øvrige søknadene om skjenkebevilling ble behandlet i kommunestyret i desember Politiets uttalelse datert : Politiet har ingen merknader til søknaden og Johnny K. Henriksen godkjennes som styrer med Anne K. Korsfur som stedfortreder. Uttalelse fra rustjenesten desember 2011: I Nordreisa kommunes rus- og psykiatriplan for har kommunen som målsetting at helsefremmende og forebyggende perspektiv skal ivaretas. Dette innebærer bla. forebygging av rus og følgeproblematikk. Alkoholforskningen viser en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og skadevirkningene. Økt tilgjengelighet fører til økt forbruk og økt forbruk øker risikoen for sykelighet, dødelighet, ulykker, vold, negative sosiale utslag m.v. Alkohol er ofte inngangsporten til utprøving av andre rusmidler (kilde Sirus rapport). Rustjenesten opplever en utvikling der slike konsekvenser er økende i Nordreisa, hvor også barn blir berørt på grunn av foreldres inntak av bla alkohol. Rustjenestens oppfordring er at salg og skjenkebevillinger må sees i sammenheng med det rusforebyggende arbeidet Nordreisa kommune skal gjøre. Det må også sees i sammenheng med kommunens ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer knyttet til alkohol og annen rusmiddelbruk, jmfr. den nye folkehelseloven. Uttalelse fra sosialtjenesten desember 2011: NAV Nordreisa har hatt forespørselen til uttalelse blant kontorets saksbehandlere. Det er ikke fremkommet noe å bemerke i ett sosialt og helsemessigperspektiv. Vurdering Styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven om alkohollovgivningen. Den nye bevillingsperioden gjelder fra kommunestyrets vedtak og til 31. desember Det gis ikke bevilling for skjenking av brennevin utendørs. Side 133 Side 4 av 4

134 Henriksens gjestestue har kontaktet Nordreisa kommune og bedt om at saken behandles så raskt som mulig som følge av inntektstap. Søknader om skjenkebevilling skal behandles av kommunestyre, men Nordreisa formannskap kan benytte kommuneloven 13 som gir formannskapet anledning til å fatte vedtak i denne saken. Side 134 Side 5 av 5

135 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Rita Toresen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 17/12 Nordreisa oppvekstutvalg /12 Nordreisa driftsutvalg Nordreisa rådet for funksjonshemmede Nordreisa eldreråd /12 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa nærings- og kulturutvalg Nordreisa administrasjonsutvalg Nordreisa formannskap Nordreisa kommunestyre Budsjett 2013 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Økonomiinfo 2/ Fylkesmannen i Troms 2 Fordeling av skjønnsmidler - Fylkesmannen i Troms 3 Prognosemodell KS - budsjett 2103 Rådmannens innstilling Følgende rammer foreslås vedtatt for budsjett 2013: Utgift Inntekt 1 Sektor for administrasjon Sektor for levekår Sektor for helse og sosial Utviklingsavdelingen Anleggsdrift Bygg og eiendom Skatter og rammetilskudd Renter, avdrag og avsetninger Sum ramme for Side 135

Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen - utbetaling 2013

Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen - utbetaling 2013 v2.2-18.03.2013 Til kommuner som har søkt tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/4018-1 Saksbehandler: Thorstein Ouren Dato: 26.04.2013 Tilskudd til etablering og drift

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra oppfølgingstilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen - økonomisk sosialhjelp ved Vestby kommune Virksomhetens adresse: Postboks 144, 1540

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med Oslo kommune, Bydel Ullern ved Søknadskontoret. Virksomhetens adresse: Postboks 43, Skøyen, 0212 Oslo Tidsrom for tilsynet: 17.3. 2014 17.7.2014 Kontaktperson

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune Virksomhetens adresse: Postboks 123, 1451 NESODDTANGEN Tidsrom for tilsynet: 08.01.13

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Ved Avlastning Gjestadtunet Ullensaker kommune Virksomhetens adresse: Postboks

Detaljer

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter V3.0-26.03.2014 St Olavs hospital HF 7030 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: 08/2033-130 Saksbehandler: Jon Nysted Dato: 11.04.2014 Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ved Paulus sykehjem, Oslo kommune Virksomhetens adresse: Sannergt. 1B Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland

Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Sita Grepp, 75531658 frnnosgr@fylkesrnannen.no Vår dato 21.06.2012 Deres dato 13.06.2012 Var referanse 2012/69 Deres referanse., Var arkivkode

Detaljer

Innvilger tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud til hjemmeværende personer med demens - Statsb 2014, Kap. 761.62

Innvilger tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud til hjemmeværende personer med demens - Statsb 2014, Kap. 761.62 v2.2-18.03.2013 Sogndal kommune Postboks 153 6851 SOGNDAL Deres ref.: Vår ref.: 14/8439-2 Saksbehandler: Hanne Høglund Larsen Dato: 15.09.2014 Innvilger tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud til

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport fra landsomfattende tilsyn 2009 kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger Ved Agdenes kommune Virksomhetens adresse: 7316 Lensvik

Detaljer

Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid over statsbudsjettet kapittel 763 post 61 for 2014 etablering av utekontakter

Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid over statsbudsjettet kapittel 763 post 61 for 2014 etablering av utekontakter FYLKESMANNEN I FINNMARK Helse- og sosialavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Dearvvašvuođa- ja sosiάlaossodat Alta kommune Postboks 1403 9506 Alta Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 29.04.2014 Sak 2014/535

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Aleris Ungplan og BOI AS, Bjørklundtunet Virksomhetens adresse: Fredrik Stangs

Detaljer

VAR REF.: DATO: 2009/9710 08.12.2009

VAR REF.: DATO: 2009/9710 08.12.2009 HELSETILSY11ET i it I ROGALAND Frelsesarmeens behandlingssenter Auglendsdalen 64 4017 Stavanger DERES REF: VAR REF.: DATO: 2009/9710 08.12.2009 Oversendelse av rapport etter tilsyn med bruk av kontrolltiltak

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Ski kommune Virksomhetens adresse: Ski kommune, Postboks 3010, 1402 Ski Tidsrom for tilsynet: 19.12.2012 17.4.2013 Kontaktperson

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn i Sørum kommune, Omsorg og velferd, Tildelingsenheten Virksomhetens adresse: Rådhuset, 1920 Sørumsand Tidsrom for tilsynet: 4. juli 2014 9. april

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Oslo kommune, Barne- og familieetaten Kringsjå avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler svar) Lars Wikdahl Innvalgstelefon 73 19

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter ved Nesoddtunet bo- og servicesenter Virksomhetens adresse: Håkonkastet

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Trond Sælør Deres ref.: Vår dato: 07.05.2014 Tlf.: 38 17 62 43 Vår ref.: 2014/340 Arkivkode: 721.10 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Endelig

Detaljer

Innvilger tilskudd til videreføring av prosjektet "Aktiv hverdag" over statsbudsjettet 2013 kapittel 0761.79

Innvilger tilskudd til videreføring av prosjektet Aktiv hverdag over statsbudsjettet 2013 kapittel 0761.79 v2.2-18.03.2013 FLEKKEFJORD KOMMUNE Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD Deres ref.: Vår ref.: 10/5884-21 Saksbehandler: Silje Skagen Dato: 12.06.2013 Innvilger tilskudd til videreføring av prosjektet "Aktiv

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Postboks 780 Stoa 4809 ARENDAL

ARENDAL KOMMUNE. Postboks 780 Stoa 4809 ARENDAL v2.2-18.03.2013 ARENDAL KOMMUNE Postboks 780 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref.: Vår ref.: 13/7854-2 Saksbehandler: Kristine Brevik Dato: 18.11.2013 Innvilger tilskudd til «Deltakelse i nasjonalt program for

Detaljer

Innvilger tilskudd til videreføring av prosjektet "Aktiv hverdag" over statsbudsjettet 2013 kapittel 0761.79

Innvilger tilskudd til videreføring av prosjektet Aktiv hverdag over statsbudsjettet 2013 kapittel 0761.79 v2.2-18.03.2013 FLEKKEFJORD KOMMUNE Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD Deres ref.: Vår ref.: 10/5884-20 Saksbehandler: Silje Skagen Dato: 10.06.2013 Innvilger tilskudd til videreføring av prosjektet "Aktiv

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med sosiale tjenester til personer mellom 17 og 23 år ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsveien 28 B, 3674 Notodden Tidsrom

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med kvalifiseringsprogrammet - tildeling og gjennomføring ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsvegen 38 Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn i Rælingen kommune ved Tjenestekontoret for helse og Virksomhetens adresse: Øvre Rælingsveg 176, 2025 Fjerdingby Tidsrom for tilsynet: 4. juli

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra medisinsk avdeling Sykehuset innlandet HF, Divisjon Gjøvik til Gjøvik kommune Virksomhetens adresse: Postboks 650,

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012 Saksbehandler, innvalgstelefon Anne Grete Robøle, 55572231 Vår dato 07.09.2012 Deres dato Vår referanse 2012/9395 Deres referanse Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012 Adresse til

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Adressen til virksomheten: Postboks 24 Sandsli 5861 Bergen Tidspunkt for tilsynet: 06. november 2014 Kontaktperson i virksomheten: Hilde

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune 2013

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune 2013 Saksbehandler, innvalgstelefon Torill Vebenstad, 55572589 Vår dato 19.04.2013 Deres dato Vår referanse 13/1834 Deres referanse Rapport fra tilsyn med Bergen kommune 2013 Adressen til virksomheten: Bergen

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenester for barn i alderen 0-6 år i Øyer kommune Virksomhetens adresse: Kongsvn 325, 2636 Øyer Tidsrom for tilsynet: 03.07.2013 15.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

,33 F60 cru\v\-a Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid kapittel 0765 post 62 for 2015 - Oppdal kommune

,33 F60 cru\v\-a Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid kapittel 0765 post 62 for 2015 - Oppdal kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Lars Wikdahl Sosial- og helseavdeling Innvalgstelefon

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Foreløpig rapport fra tilsyn med Østre Toten kommunes ivaretakelse av rettssikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning i Østre Toten kommune

Detaljer

C;TTIN'Err C Au0.2013

C;TTIN'Err C Au0.2013 HEMNE KOMMUNE TRONDHEIMSVEIEN 1 7200 KYRKSÆTERØRA C;TTIN'Err C Au0.2013 5-5) Deres ref.:ar40877375 Vår ref.:11/2372-22 Saksbehandler:Lasse Dato:25.07.2013 Helsedirektoratet Frantzen Søknad om tilskudd

Detaljer

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Foreløpig rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem ved Mandal kommune, Barnevern Sør Virksomhetens adresse: Postboks 905, 4509 Mandal Tidsrom

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Endelig rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenesten for barn 0 til 6 år i Ås kommune

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Endelig rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenesten for barn 0 til 6 år i Ås kommune FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Endelig rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenesten for barn 0 til 6 år i Ås kommune Virksomhetens adresse: Emily Kirkerudsvei 16 1430 Ås Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med Avdeling for patologi, ved Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus Virksomhetens adresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Tidsrom for tilsynet: 16.

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Helse- og omsorgsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Helse- og omsorgsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Helse- og omsorgsavdelingen Saksbehandler: Eva Dolva flf.: 38 17 68 83 DeresVar dalo: 27.06.2013 Vår ref. :2013 2282Arkb kode: 721.10 Søgne kommune v/ Mona Michaelsen Postboks

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn 2013 med barneverntjenesten i Asker kommune Kommunens adresse: Asker kommune Postboks 353 1372 Asker Tidsrom for tilsynet: 29.1.2013 6.8.2013 Kontaktperson

Detaljer

Innvilger tilskudd til Nærmiljø og lokalsamfunn som fremjer folkehelse i Hordaland. Statsbudsjettet 2015 kap. 719, post 60

Innvilger tilskudd til Nærmiljø og lokalsamfunn som fremjer folkehelse i Hordaland. Statsbudsjettet 2015 kap. 719, post 60 v4-29.07.2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Postboks 7900 5020 BERGEN Deres ref.: Vår ref.: 15/7495-3 Saksbehandler: Rolf Hansen Dato: 20.10.2015 Innvilger tilskudd til Nærmiljø og lokalsamfunn som fremjer folkehelse

Detaljer

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. OPPLAND Januar - August 2012 Aar 2012 Fylke 05 Oppland KommuneStørrelseKategori (Alle) Kostnad Opphold Rel. kostnad Rel. opphold Kr/

Detaljer

1ti Helsedirektoratet

1ti Helsedirektoratet HORDALAND FYLKESKOMMUNE Saknr. ^(^^i^l7^

Detaljer

Overtid defineres som graviditet > 294 dager (= WHO definisjon).

Overtid defineres som graviditet > 294 dager (= WHO definisjon). Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL Deres ref.: Saksbehandler: JEGRO Vår ref.: 11/3542 Dato: 29.06.2012 Overtidige svangerskap - ulik håndtering i praksis Helsedirektoratet sendte 7. juli 2011

Detaljer

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Rundskriv IS-9-2015 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Rapport fra landsomfattende tilsyn med barneverntjenesten kommune

Rapport fra landsomfattende tilsyn med barneverntjenesten kommune Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Kristin Andersen, 75531545 kry@fmno.no Vår datovar referansevar arkivkode 11.04.20112011/1062621 Deres datoderes referanse EVENES KOMMUNE

Detaljer

Kompetanseløftet 2015 - Sentralt finansierte tiltak

Kompetanseløftet 2015 - Sentralt finansierte tiltak Skjema for Kapittel 761 post 60 Divisjon: Primærhelsetjenester Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Velg Oppdrag

Detaljer

1 Helsedireit-Bi-di. dt"ni91 4-1- do,v/ 1V2,1D({ s-letsj. ut- KVÆFJORD KOMMUNE. Bygdevegen 26 9475 BORKENES

1 Helsedireit-Bi-di. dtni91 4-1- do,v/ 1V2,1D({ s-letsj. ut- KVÆFJORD KOMMUNE. Bygdevegen 26 9475 BORKENES do,v/ 1 Helsedireit-Bi-di dt"ni91 1V2,1D({ Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato. KVÆFJORD Bygdevegen 26 9475 BORKENES Utbetaling av tilskudd til etablering kommunen nye søkere i 2014 og drift av øyeblikkelig

Detaljer

Kommunale rusforebyggende koordinatorer - SLT-modellen

Kommunale rusforebyggende koordinatorer - SLT-modellen Skjema for Kapittel 714 post 60 Divisjon: Folkehelse og levekår Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4 / Oppdrag

Detaljer

Innvilger søknad om tilskudd til Nevroplan - modellutvikling dag og aktivitetstilbud, over statsbudsjettet 2014 kap. 761, post 79

Innvilger søknad om tilskudd til Nevroplan - modellutvikling dag og aktivitetstilbud, over statsbudsjettet 2014 kap. 761, post 79 v2.2-18.03.2013 FLEKKEFJORD KOMMUNE (2) Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD Deres ref.: Vår ref.: 10/5884-32 Saksbehandler: Beate Bjørnstad Dato: 30.06.2014 Innvilger søknad om tilskudd til Nevroplan - modellutvikling

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Brevmaler for pasientbrev

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Brevmaler for pasientbrev v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/1433-18 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 02.06.2015 Brevmaler for pasientbrev

Detaljer

Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø. Universitetssykehuset Nord-Norge v/direktør, Postboks 100 Langnes, 9038 Tromsø

Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø. Universitetssykehuset Nord-Norge v/direktør, Postboks 100 Langnes, 9038 Tromsø Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Nils Aadnesen 77 64 20 64 02.05.2013 2012/49-257 755 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø Øvrige kommuner

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Tilskudd til utvikling av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

Tilskudd til utvikling av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning Skjema for Kapittel 762 post 70 Divisjon: Primærhelsetjenester Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4 / Oppdrag

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning i Gran kommune Virksomhetens adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Tidsrom

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Stiftelsen Bjørgvin familierådgivning november 2015

Rapport fra tilsyn med Stiftelsen Bjørgvin familierådgivning november 2015 Saksbehandler, innvalgstelefon Birthe Lill Christiansen, 55572235 Vår dato 02.12.2015 Deres dato Vår referanse Deres referanse Rapport fra tilsyn med Stiftelsen Bjørgvin familierådgivning november 2015

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Foreløpig rapport fra tilsyn med spesialisthelsetjenestens håndtering av henvisninger og viderehenvisninger av pasienter med kreft fram til start av nødvendig

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Berit Hågensen 73 19 91

Detaljer

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Her finner du oversikt over tildelte tilskudd etter denne ordningen På Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) budsjett er det satt

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med Barne-, ungdoms- og familieetaten, Region øst Virksomhetens adresse: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Tidsrom for tilsynet: 25.03.2014 04.09.2014 Kontaktperson

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Asker kommune Virksomhetens adresse: Asker kommune, postboks 353, 1372 Asker Tidsrom for tilsynet: 21.03.12 19.09.12.

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Tilskudd til etterutdanning, institutter og foreninger

Tilskudd til etterutdanning, institutter og foreninger Skjema for Kapittel 0764 post 72 Divisjon: Spesialisthelsetjenester Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Tilskudd til kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie- og omsorgstjenesten

Tilskudd til kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie- og omsorgstjenesten Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4 / Oppdrag nr 870004

Detaljer

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet "Vold og seksuelle overgrep mot gravide"

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide v2.1-18.03.2013 HERE Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 13/10865-1 Saksbehandler: Kjersti Kellner Dato: 20.12.2013 Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

----------------------- Statlige/ kommunale/ fylkeskommunale bedrifter (f.eks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak)

----------------------- Statlige/ kommunale/ fylkeskommunale bedrifter (f.eks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak) Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr NF000019 (Kun for

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72)

Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 18 / 2015 Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72) Innhold 1. Formål... 3

Detaljer

Oppfølging av tilsyn med Levanger kommune som skoleeier - oversendelse av rapport og pålegg om lukking av avvik

Oppfølging av tilsyn med Levanger kommune som skoleeier - oversendelse av rapport og pålegg om lukking av avvik IFWMERRED SAMKOMMUNE Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (18 JULI 7201(1 Saksbehandler: Knut Olav Dypvik Tlf. direkte: 74 16 83 79 E-post: kdy@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 06.07.2010 Vår ref.: 201 0/1 962 Arkivnr:

Detaljer

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-

Detaljer

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810).

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810). Ekstern høring; Høringsperiode 03.11.14 18.12.14 Støttegrupper, Bruker og Pårørendeorganisasjoner og øvrige organisasjoner: Den nasjonale støttegruppen Landsforening for etterlatte ved drap Støttegruppen

Detaljer

Tilskudd til fylkeskommunale praksisplasser ved tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark

Tilskudd til fylkeskommunale praksisplasser ved tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr SP000002 (Kun for

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold. Endelig rapport fra tilsyn med tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram ved NAV Fredrikstad

Fylkesmannen i Østfold. Endelig rapport fra tilsyn med tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram ved NAV Fredrikstad Fylkesmannen i Østfold Endelig rapport fra tilsyn med tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram ved NAV Fredrikstad Virksomhetens adresse: Postboks 1405 1602 Fredrikstad Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Helsedirektoratet viser til søknad om tilskudd 28.08.2015 under tilskuddsordningen Kompetanseløftet 2015 - Sentralt finansierte tiltak.

Helsedirektoratet viser til søknad om tilskudd 28.08.2015 under tilskuddsordningen Kompetanseløftet 2015 - Sentralt finansierte tiltak. v4-29.07.2015 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Deres ref.: Bård Inge Thun Vår ref.: 15/7547-2 Saksbehandler: Øyvind Alseth Dato: 10.09.2015 Innvilger tilskudd til Nasjonal plan

Detaljer

Tilskudd til kartlegginger og kompetansetiltak - habilitering og rehabilitering

Tilskudd til kartlegginger og kompetansetiltak - habilitering og rehabilitering Regelverk for tilskuddsordning Skjema for Kapittel 733 post 79 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr KY000004,

Detaljer

Opplæringstiltak knyttet til brukerstyrt personlig assistanse

Opplæringstiltak knyttet til brukerstyrt personlig assistanse Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 0761 post 66 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr NI000001 (Oppdragskoden

Detaljer

Tilskudd til integrert løp i dobbeltkompetanse for tannleger

Tilskudd til integrert løp i dobbeltkompetanse for tannleger Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870244 (Kun for

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

L _: 30.1 l. MOTTArv 18SEPI. 2015. .. jirl 2215 s 2381 Brumunddal l l. :slås

L _: 30.1 l. MOTTArv 18SEPI. 2015. .. jirl 2215 s 2381 Brumunddal l l. :slås :slås FYLKESMANNEN I HEDMARK SOSIAL OG HEISE MOTTArv 18SEPI. 2015 KI x Sykehuset Innlandet HF Postboks 104 7 1.. jirl 2215 s 2381 Brumunddal l l L _: 30.1 l 'fflr WW' fr' Vár daftow I Vár referanse 16.09.2015

Detaljer

Forslag til ny veileder Grad av utnytting T-1530 sendes herved på høring.

Forslag til ny veileder Grad av utnytting T-1530 sendes herved på høring. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/2635-15.07.2013 Høring av forslag til veilederen Grad av utnytting T-1530 Forslag til ny veileder Grad av utnytting T-1530 sendes herved på høring. En arbeidsgruppe

Detaljer