Norsk institutt for kulturminneforskning. Kors og krusifiks. Tre utsnitt av deres historie. A. Jan Brendalsmo Tine Frøysaker Jørgen H.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk institutt for kulturminneforskning. Kors og krusifiks. Tre utsnitt av deres historie. A. Jan Brendalsmo Tine Frøysaker Jørgen H."

Transkript

1 Norsk institutt for kulturminneforskning Kors og krusifiks Tre utsnitt av deres historie A. Jan Brendalsmo Tine Frøysaker Jørgen H. Jensenius

2 Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning, NINA NIKU. Instituttet har som oppgave å utføre anvendt forskning og forskningsbasert oppdragsvirksomhet innenfor kulturminnevernet og målsettingen er å være et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen anvendt kulturminneforskning. NIKU har kompetanse bl.a. innen arkeologi (forhistorie og middelalder), arkitektur, etnologi, fotografi, fysisk antropologi, geografiske informasjonssystemer, informatikk, konservering og kunsthistorie. Instituttet utfører forskning og oppdrag innenfor følgende områder: Arkeologi i middelalderbyene Arkeologiske registreringer og overvåkinger Bygningsundersøkelser Fargeundersøkelser (bygninger) Fotodokumentasjon Humanosteologi Konservering og restaurering Landskap og kulturminner Landskapsanalyser og konsekvensutredninger for kulturminner i samband med naturinngrep og arealendringer Miljøovervåking Oppmålinger Registrering av kulturminner De største oppdragsgiverne er, i tillegg til Miljøverndepartementet og Norges forskningsråd, Riksantikvaren, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og andre offentlige institusjoner og bedrifter (Statsbygg, Forsvaret ol.). Brendalsmo, A.J., Frøysaker, T., Jensenius, J.H Kors og krusifiks. Tre utsnitt av deres historie. - NIKU publikasjoner 105: Oslo, mars 2001 NIKU publikasjoner 105 ISSN ISBN Pris: Kr. 100,- Rettighetshaver : NINA NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NIKU har sitt hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Oslo (Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Fellesadministrasjonen med det andre instituttet i Stiftelsen, NINA, ligger i Trondheim. NIKU Publikasjoner Fra 2001 går instituttet bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding og Temahefte, og utgir én serie, NIKU Publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelse av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekter av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier. Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre viktige resultater av den faglige virksomheten tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene er gratis; de er også tilgjengelige på hjemmesiden til NINA NIKU, Prosjekt nr.: Oppdragsgiver: NIKU Tilgjengelighet: Åpen Ansvarlig signatur: Redaksjon: Grete Gundhus Grafisk formgivning: Elisabeth Mølbach Tegnekontoret NINA NIKU Opplag: 150 Sats: NINA NIKU Trykk: Signatur AS Trykt på miljøpapir Kontaktadresse: NIKU Dronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum N-0105 Oslo Tlf.: Faks: Internett:

3 Referat Innhold Brendalsmo, A.J., Frøysaker, T., Jensenius, J.H Kors og krusifiks. Tre utsnitt av deres historie. - NIKU publikasjoner 105: Kors og krusifiks som fysiske og symbolske gjenstander har en lang historie i vår del av verden. Fra å være et redskap for fysisk avstraffelse i det romerske riket, til å bli et av de mest sentrale symboler på kristen tro og trospraksis så vel som vår tids funksjon som kulturminne og utstillingsobjekt. Tekstene i dette heftet tar for seg tre forskjellige utsnitt av deres historie: den tidlige historikk, hvordan de kronte norske middelalderkrusifiksene ble laget og om krusifiksets vei fra verkstedet til kirken og dets skiftende historie i tiden etter reformasjonen. Tekstene er ikke ment å være altomfattende, men snarere smakebiter og veivisere inn i to sentrale gjenstanders historie. Abstract Brendalsmo, A. J., Frøysaker, T., Jensenius, J. H The Cross and the Crucifix. Three ways to tell their story. - NIKU Publikasjoner 105: In Norwegian. In our part of the world, the cross and the crucifix have a long tradition as both artefact and symbolic phenomenon. The Romans instrument of execution for rebels in particular, the cross/crucifix later became the most important symbol of Christian faith and practice. More recently, yet another dimension that of the historical object and museum piece has been added. The articles in this publication deal with three different historical aspects: the cross in Roman times; the crowned crucifixes of medieval Norway and their manufacture; and the crucifix s significance in Norwegian social and religious life in medieval and post-reformation times. The articles are not meant to be exhaustive treatments, but rather hors-d œuvres from and pointers into the history of two of the Christian world s most powerful symbols. Referat Abstract Innledning Kors - torturredskap og trossymbol Jørgen H. Jensenius Korset i torturens tjeneste. Historisk-kritisk innfallsvinkel Korset i Evangeliene: Kristi lidelseshistorie Trossymbol Kors i middelalderen Hvordan middelalderens krusifikser ble laget Tine Frøysaker Kongekrusifikser Materialbruk og teknikk Treverk og utskjæring Grundering Forgylling Maling Malerverkstedet Et freskomaleri blir til Billedserie Kors, krusifiks og kirker et sveip gjennom middelalder og nyere tid A. Jan Brendalsmo Hvem laget krusifikset Bygghyttene Treskjæreren/maleren Hvem hadde behov for et krusifiks Hvorfor gi gaver til kirkene Hvor ble krusifiksene anbragt Hvor ble det av krusifiksene etter reformasjonen Litteratur og kilder

4 Innledning I juni 1999 ble det utlyst interne midler for populærvitenskapelig publisering i NIKU. En motivasjon var at fagpersonalet skulle gis anledning til å benytte sine kunnskaper om materialet de jobbet med, men som det vanligvis ikke er rom for i de formålsmessig mer snevre rapporteringer. En annen motivasjon var å oppmuntre til samarbeid på tvers av avdelingenes ulike fagdisipliner. Disse mer lødige overskuddsprodukter skulle så kunne brukes i forhold til allmennheten, pressen, skoleverket osv. Jørgen Jensenius, Tine Frøysaker (prosjektleder) og Jan Brendalsmo søkte og ble tildelt midler til en artikkel med arbeidstittel Hva er et krusifiks etter initiativ fra Jensenius. Forfatterne til denne publikasjonen har til dels svært forskjellige kompetanseområder. Frøysaker og Jensenius er begge ansatt i Avdeling for objekt og bygninger, men i hver sin seksjon, objekter henholdsvis bygninger. Brendalsmo er ansatt i landskapsseksjonen i Avdeling for arkeologi og landskap. Alle har arbeidet med perioden middelalder, og alle har erfaring med middelalderkirker og deres inventar, men samtlige stiller med forskjellig bakgrunn og innfallsvinkel. Jensenius er utdannet sivilarkitekt og holder på med en dr. grad om de eldste trekirkene i Norge, stolpekirkene. Frøysaker er utdannet malersvenn og malerikonservator og holder på med en dr. grad om 1600-tallets kirkemaleri i sørvest-norge. Brendalsmo er utdannet arkeolog og holder på med en dr. grad om kirkebygging i Trøndelag i middelalderen. Et forhold som får innvirkning på de forskjellige kapitlene i heftet er at forskningen ikke har pågått like lenge innen de respektive fagområder. Det finnes en mengde internasjonal litteratur på korset/ krusifikset, dets historikk og betydning, og kun en komprimert flik av denne lar seg presentere her. Norge er et av de få land i den vestlige verden hvor det er bevart mange polykrome gjenstander fra middelalderens kirkerom med sitt opprinnelige utseende, men forskningen omkring gjenstandenes produksjonshistorie er relativt ung. Av den grunn mangler vi fremdeles produksjonshistorien for mange av krusifiksene. Norsk kirkehistorie har vært forsket på i mer enn 200 år, men i mindre grad har de mer samfunnsmessige sider ved kirkeinventaret vært behandlet på en overgripende måte. På denne bakgrunn og med utgangspunkt i forfatternes kompetanse har vi valgt å presentere tre utsnitt av korsets og krusifiksets historie sett fra tre forskjellige faglige ståsteder. En rekke personer skal ha takk for deres bidrag til at dette heftet lot seg realisere. For utlån av illustrasjonsmateriale takker vi Anne Ytterdal ved Arkeologisk Museum i Stavanger; Ulla Haastrup (tidligere ved konservatorskolen ved Det Kongelige Danske Kunstakademi); Ebbe Nyborg, Nationalmuseet i København, Danmarks Kirker; Edith Marie Nygaard; Marit Bull Enger ved lysbildearkivet ved Universitetet i Tromsø; Ian William Reed, NIKU/ Trondheim. Takk til Kaja Kollandsrud ved Oldsaksamlingen, Universitetet i Oslo for lån av fotografier og for kommentarer til heftets annen del; til Bjarte Aarseth ved Vikingskipsmuseet på Bygdøy for diskusjoner rundt treskjærerhåndverket. Takk til Grete Gundhus for redigeringsjobben og Elisabeth Mølbach for layout og estetikk. Til slutt en takk til Sigrid Christie (tidligere NIKU), til Signe Horn Fuglesang ved Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder ved Universitetet i Oslo, til Grete Refsum ved Kunsthøgskolen i Oslo og til Ebbe Nyborg ved Nationalmuseet Danmarks Kirker for kommentarer til hele eller deler av manus. Til sist en takk til NIKU for pengene og anledningen. Oslo mars 2001 A. Jan Brendalsmo Tine Frøysaker Jørgen H. Jensenius 4

5 Jørgen H. Jensenius Kors - torturredskap og trossymbol Forfatterens arbeid med dokumentasjon og analyse av stavkirkene for Riksantikvaren og NIKU har ført ham i hyppig kontakt med korssymbolet. Det er steiner med kors på kirkegården; korset kan gjenfinnes i kirkenes plan eller skåret ut som merker på taket. Det er utskåret i staver og risset i veggplanker, satt som merker på kister og skrin og på bokomslag. Det er vevet, sydd og applikert på tekstiler og malt på inventar. Korset er en grunnleggende figur, kjent og brukt i mange varianter i kristenheten. I denne delen blir det spurt om hva symbolets utgangspunkt var for 2000 år siden i Midtøsten, og hvordan det ble brukt i norske stavkirker i middelalderen. Korset i torturens tjeneste Historisk-kritisk innfallsvinkel Blant jødene ble dødsstraff utført ved steining. Da det nåværende Israel ble innlemmet som provins i Romerriket, ble korsfestelse tatt i bruk som torturmetode og eventuelt som dødsstraff for de som ikke var romerske borgere, da særlig slaver. Korsfestelse ble brukt som en del av den statlige terroren, også mot overklassens rebeller for å degradere og vanære dem. Drapsmåten skulle være mest mulig smertefull for den som skulle henrettes og virke mest mulig skremmende på tilskuerne. Den jødiske forfatteren Josephus (37-100) beskriver korsfestelse som den verste dødsmåten. Henrettelsen skulle foregå offentlig, den romerske retorikeren Pseudo-Quintilian skriver Når vi korsfester den dømte blir de mest beferdede veiene valgt, der flest folk kan se og bli rystet av denne redselen. For avstraffelse er ikke knyttet så mye til gjengjeldelse som til eksempelets makt. Korsdøden var en skam i jødisk tradisjon, et menneske som på denne måten ble hengt på et tre ble ansett som forbannet. Jesus fra Nasaret var en jøde som ble korsfestet. Dette er ansett som et historisk faktum. Hva som er skrevet i Jesu lidelseshistorie av Matteus, Markus og Lukas kan være en rimelig fremstilling av en korsfestelse av en jøde på denne tiden, men en omfattende nyere faglitteratur betviler mange detaljer i deres beskrivelser på historisk-kritisk grunnlag. Etter å ha blitt dømt til døden av romerske myndigheter, ble forbryterne ført til retterstedet av en gruppe soldater, ledet av en centurion, en underoffiser. Korsets tverrstykke, patibulum, ble lagt over nakken på de dømte og balansert på begge skuldre. På retterstedet sto det permanent jordgravde stolper, stipes, som tverrbjelkene skulle festes på. Man antar at den dømte ble lagt på ryggen oppå patibulum med armene utstrakt. Soldatene fant fordypningene i håndleddene og slo en jernnagle gjennom de bløte delene, uten å treffe hovedblodårer eller ben. Etter at armene var festet til tverrbjelken, ble den dømte og bjelken antagelig sammen løftet opp og festet til stolpen. Festemåten kan ha vært dels med tapp og utsparing, dels ble tverrtreet bundet til stolpen med tau. På et lavt kors kunne soldatene rekke opp til denne sammenføyningen. Deretter ble føttene festet til stolpen, enten midt foran eller på en av sidene. Ble føttene festet midt foran, ble de lagt over hverandre, og en nagle drevet gjennom begge to mellom annet og tredje mellomfotsben. Hvis bena ble festet på siden av stolpen, ble en nagle først slått gjennom et stykke tre og deretter gjennom hælbenet. På nedre del av stolpen var det noen ganger festet et trestykke, sedile eller sedulum. På dette kunne den dømte delvis sitte med bøyde knær. Han kunne skyve seg oppover med lårmusklene, men dette ville bare forlenge lidelsene. Etter at kroppen var festet, ble en treplate, titulus, med påskrift om den dømtes navn og forbrytelse festet til stolpen over den dømtes hode. Medisinhistorikere forteller at når den korsfestede sakte ség nedover stolpen han var trykket mot, økte presset på nervene i hendene. Om han forsøkte å lette dette trykket ved å skyve seg oppover, ble all loddrett vekt båret av naglen gjennom bena, noe som økte smertene her. Hele kroppen fikk kramper, og han greide ikke lenger å puste ut, luften kunne bare komme inn. Dermed økte innholdet av karbondioksid i lungene, noe som førte til en sakte kvelning og dødsangst. Deretter ville den korsfestede få stadig vanskeligere med å puste og ville til slutt dø av kvelning. Døden kunne inntre etter tre timer, men det kunne også ta meget lenger tid. For jødene var det en bestemt regel i Loven for korsfestelse: Når en mann har en synd på seg som fortjener døden, og han blir avlivet og deretter hengt på et tre, så skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag. Det er ikke sikkert romerne respekterte jødisk fromhet i denne sammenhengen. Vanligvis voktet soldatene de korsfestede inntil de var døde, deretter ble de tatt ned og lagt i massegraver som var åpne for rovfugler og ville hunder. Dette var for å gjøre fornedrelsen for en jøde fullkommen kroppen skulle forsvinne. 5

6 Figur 1. Forsøksvis rekonstruksjon av én variant av det romerske korset. Tegnet av J. H. Jensenius, NIKU. 6

7 Mangelen på gravlagte med spor etter korsfestelse kan bekrefte antagelsen om at romerne ikke ønsket å la noen rester være igjen etter de korsfestede. På tross av alle de samtidige beskrivelser av korsfestelser under romerne, er det bare funnet rester av én korsfestet person. Det er skjelettet etter en ung mann med navnet Yehohanan. Restene ble funnet i et ossarium, et benhus, i Jerusalem i Han var antagelig 28 år gammel og ble henrettet i det første århundret. Den nederste del av benet er brukket av, og en nagle er først slått gjennom en treplate av pistasj eller akasietre, deretter gjennom hælbenet og inn i en stolpe laget av oliventre. Korset i Evangeliene: Kristi lidelseshistorie Kunnskapen om Kristi død finnes i skriftlige kilder og ikke i arkeologiske funn. Derfor vet man verken hvordan korset eller personen Jesus fra Nasaret så ut; jevnfør diskusjonen omkring en annen kjent relikvie, et klede med avtrykk av en død korsfestet som blir oppbevart i Torino. Evangeliene beretter at Jesus fra Nasaret ble stilt for jødisk og romersk domstol i Jerusalem. Yppersteprestene ville bli kvitt ham fordi han hadde talt mot dem og forutsagt ødeleggelsen av Templet. Romerne på sin side anklaget ham for oppvigleri og opprør, og han ble dømt til døden ved korsfestelse av Pontius Pilatus. Deretter ble Jesus og to andre dømte ført til retterstedet av en gruppe soldater ledet av en centurion. Å bære tverrstykket var tydeligvis for mye for Jesus, så centurionen fikk en tilfeldig tilskuer, Simon fra Cyrene, til å bære tverrstykket det meste av de 600 meterne fra Antoniafortet til Golgata, Hodeskallen, som lå utenfor bymuren. Da de kom frem dit, la Simon fra seg tverrstykket på bakken. Soldatene tilbød den dømte vin blandet med myrra. Myrra er stivnet saft fra barken av balsamtrær, og består av gummi, harpiks og eteriske oljer og var ansett å være et mildt smertelindrende middel. Jesus ville ikke ta imot dette, og så ble han festet til korset. Evangelistene Matteus, Markus og Lukas forteller om hva som sto på platen, titulus, som var festet til korset over Jesu hode. Matteus skriver: Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge. Markus skriver: Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge. Lukas skriver: Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. Johannes som gjengir senere teologiske tradisjoner forteller at: Men Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset; der var skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge (...) Denne innskriften leste jødene (.. ) og den var skrevet på hebraisk, latin og gresk. Å skrive jødenes konge var en romersk hån mot jødene i Jerusalem. Latin var det offisielle språket i Romerriket. Det representerte menneskelig styre, makt og erobring. Gresk var det internasjonale kulturspråket, det representerte visdom, kunst og handel. Hebraisk var jødenes religiøse språk. Det representerte Guds lov, måten Gud snakket til menneskene på. En kjent relikvie av titulus er stadig oppbevart i kirken Santa Croce in Gerusalemme i Roma. Evangeliene forteller at i løpet av den tiden Jesus hang på korset ropte han ut syv ganger. Den femte gangen sa han at han var tørst. Da rakte en soldat ham en stang med en svamp dynket i posca, en billig sur vin som de romerske legionærene drakk. Evangelistene forteller så at solen fra den sjette til den niende time ble formørket, og at Jesus i den niende time ropte sine siste ord og utåndet. Da revnet forhenget i templet, jorden skalv, klippene revnet og graver ble åpnet. Soldatene brakk bena på de to som var korsfestet ved siden av Jesus, og en av soldatene stakk et spyd inn i Jesu side for å være sikker på at han var død. Hans tilhengere flyktet fra stedet, skriver Lukas: Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, sto langt borte og så dette. Ifølge evangeliene ønsket Jesu tilhengere å få tillatelse til å begrave ham slik skikken krevet. De politiske myndighetene hadde korsfestet ham og var imot ham, men samtidig var det de som kunne gi tillatelse til å begrave ham. Markus løser problemet ved å fortelle om en Josef av Arimatea, som både var en høyt aktet rådsherre og en tilhenger av Jesus. Han hadde sosial prestisje nok til å be Pilatus om å få begrave Jesus, og det fikk han. Om Josef av Arimatea er en historisk person er ikke så viktig, det viktige er at alle evangelistene beskriver at Jesus ble begravet, slik at Loven kunne oppfylles. Det er ut fra evangelienes beskrivelse av korsfestelsen at oppfattelsen av krusifikset er utviklet gjennom hundreårene. Trossymbol I de første århundrene var de kristne engstelige for å bruke korset som symbol i bilder, fordi det kunne avsløre dem. Samtiden så på deres tro som latterlig. I førkristen tid var ulike former for kors vanlige symboler for liv og lykke, denne tradisjonen ble derfor senere tatt i bruk av de kristne. Teologen Tertullian (155/ ) fra Kartago i dagens Tunis skrev på 200-tallet at de kristne tegnet korstegn på pannen ved mange anledninger i løpet av dagen. Korset ble både et tegn for Kristus selv og for kristen tro. Å slå et korstegn for seg kunne derfor, etter omstendighetene, være et uttrykk både for trospraksis, bønn, dedikasjon og velsignelse. Keiser Konstantin den store ( ) anerkjente kristendommen i år 313. I følge legenden tok han 7

8 Figur 2. Generalisert middelalderkrusifiks med noen betegnelser. Tegnet av J. H. Jensenius, NIKU. 8

9 kristusmonogrammet XP som sitt symbol før korsformen ble tatt i bruk. Før år 331 reiste keiser Konstantins mor Helena ( ) til Palestina på leting etter viktige minnesteder for kristendommen. Etter utgravninger i Jerusalem mente man å ha gjenfunnet Jesu kors og grav. Konstantin lot deretter sette et kors på Golgata. Det var i tradisjonen etter det teltet som hadde vært jødenes gudshus under vandringen i ørkenen fra Egypt til Palestina. Konstantin lot deretter den antatte graven bygge inn i en rundkirke som ble kalt Anastasis, gresk for oppstandelse. Øst for denne rundkirken, rundt korset, lot han bygge et Martyrium, gresk for en kirke til minne om Kristi død. Kirken var en basilika, gresk for kongshall. Denne romerske bygningstypen var utviklet etter gresk mønster og ble brukt til rettssaler og handelsbygninger. De eldste store kirkene er ofte bygget som basilikaer, med rektangulær grunnflate med hovedskip og to eller fire lavere sideskip. Konstantins basilika ble ødelagt av perserne i år 614 og igjen ødelagt av kalifen ElHakim i Denne siste ødeleggelsen var argumentet for å organisere korstogene. Keiserinne Helena tok med seg en relikvie av Det hellige kors til Roma, og denne relikvien har også siden blitt oppbevart i kirken Santa Croce in Gerusalemme. Relikvien førte til en økt interesse for og utbredelse av bruken av korsmerket. Den tomme graven og relikvien av korset ble oppfattet som et bevis for det historiske grunnlaget for den kristne tro. Folk dro som pilegrimer til Jerusalem og lot legenden styrke deres fromhet. Dit kom pilegrimer fra hele Europa, også fra Island og Norge. Funnet av relikviet i Jerusalem påvirket Kirken på ulike måter. Kirkeårets fester ble kanskje oppfattet som mer historiske. Kristi triumf ble feiret på de to dagene 3. mai og 14. september, den første var festdagen for Korsets gjenfinnelse, og den siste var festdagen for Korsets opphøyelse. Kors i middelalderen Skikken med å reise store kors av sten kom til Norden fra Irland og England på tallet. Korsene markerte hellige steder eller forsamlingssteder, bønnsteder. Noen var dekorert med billedlig uttrykk for liturgien. En spesiell sten er kong Harald Blåtanns minnesten fra midten av 960-årene over sine foreldre i Jellinge på Jylland. Det har en innskrift som slutter med at kong Harald gjorde danene kristne. I Danmark var det ingen tradisjon for å gjengi menneskekroppen som kunst, slik det var i områder innenfor det gamle Romerrikets grenser. På Jellingesteinen er likevel Kristus avbildet med lendeklede og med åpne øyne; han står rakt og er søkt integrert i det ornamentale nettverket. Reiste kors var i hele Nord-Europa også markering av områder med spesiell status rundt klostre og kirker. Stående kors av tre eller sten markerte mange steder grensen for fredsområder hvor man kunne søke asyl. Ved ritus for velsignelse av kirkegårder skulle det settes kors i hvert hjørne og ett der alteret i den fremtidige kirken skulle være. Kors på kirkegården var mer enn bare for graver, de kan også ha spilt en rolle ved prosesjonen på Palmesøndag. Det var to typer prosesjoner: de som fulgte kirkeåret og de ikke-liturgiske prosesjonene. I påskeaftens liturgi gikk man i prosesjon fra kirkedøren frem til alteret for lysinnvielsen, og fra koret til døpefonten, for innvielse av vannet. I middelalderliturgien var det vanlig med andre prosesjoner også, særlig i store kirker. Til de ikke-liturgiske prosesjonene var værprosesjoner, der man ved evangelielesning og bønner skulle avverge uvær og naturskade. Den tidligste bruken av kors i gudstjenesten i Vest-Kirken var som prosesjonskors. I Norden er det bevart et middelaldersk eksempel på prosesjonskors fra Veinge i Halland (ca.1100/ 1150). Prosesjonskors ble båret frem mot alteret ved messens begynnelse og ble plassert i en fot ved alteret. Det minnet om Kristi død og oppstandelse i hver messe, flere av messens faste deler og i tidebønnene. Om det var laget i to deler kunne korset tas av stangen og settes i en holder på alteret. Det ble tidlig bestemt at alteret i kirkene utelukkende skulle brukes til feiring av nattverden. Fra 800 til 1100-tallet var det norm at det bare skulle stå et relikvieskrin eller en pyx, en sølveske til innviet nattverdsbrød, på alteret. Ved innvielsen av kirken ble innvielseskors malt på veggtilene eller skåret i hjørnestavene, litt over rekkehøyde for biskopen. Symbolsk skulle kanskje antallet kors ha vært 12, for de 12 apostlene, fordelt på veggene og eventuelt hjørnestavene. I praksis har det antagelig vært flere, fordelt symmetrisk rundt i skip og kor. Korsene har noe ulik størrelse, men en diameter på omkring 30 cm er vanlig. Ved innvielsen av alter og bygning smurte biskopen krisma, en blanding av olje og vann på disse korsene og stenket dem med vievann for å synliggjøre at kirkerommet fra da av bare skulle være til kirkelig bruk. En kirkes innvielsesdag ble feiret hvert år, antagelig ble det da i enkelte kirker tent lys i små holdere foran korsene. Hull etter feste for holderen og spor etter talgdrypp på treverket nedenfor forteller om denne skikken. Innvielseskorsene ble ikke sett på som selvstendige objekter, de var bekreftelse på bygningens status, og velsignelsen de mottok var del av en større seremoni. Det er også andre kors av ulik fasong hugget, skåret eller risset i veggene på kirker både av sten og tre, som kan ha tjent annen bruk. De kan ha vært beregnet på seremonielle 9

10 Figur 3. Korfestelsesfremstilling på Jellingestenen. Tegnet av J. H. Jensenius, NIKU. 10

11 kyss, slik det er beskrevet i Sverres Saga. Etter slaget i Bergen i 1181 står det: Så gikk kongen ut gjennom byen og kan kysset alle hovedkirkene. De kan også ha markert en konges høyde slik det er beskrevet i Magnus Barfots Saga: Et merke var gjort på hans høyde på Mariakirken i Kaupangen (Nidaros) På dens nordre dør var det hugget i stenveggen tre kors, ett viste Haralds høyde, et annet Olavs og det tredje Magnus høyde, og det var merket der, hvor det var bekvemt for dem å kysse på, øverst var Haralds kors, lavest Magnus kors, men Olavs merke var like nær begges. Et kors skåret inn i en gulvplanke i Torpo kirke rett foran skipets østre midtromsvegg viser til at det var en geistlig gravlagt i bakken under. Noe lignende finnes i Reinli stavkirke. Der er fem nagler slått ned i korsform i en gulvplanke i svalgangen. For øvrig ble korsfigurer brukt mange steder: Som del av beslag på dørene, som merke på kister og skrin, på bokomslag og på bærbare altre, det ble brukt som smykkekors og kors på rosenkrans, ved siden av krusifiksene inne i alle kirkene. Korset ble ofte tegnet i luften både av presten og av menigheten, både over personer og ting. Det er i forlengelsen av dette at bevegelsen er konkretisert som merker på gjenstander og bygningsledd. Da kan det ha blitt oppfattet både som innvielse, velsignelse, venerasjon og sosialt og rettslig symbol etter omstendighetene. Figur 4. Parafrase over prosesjonskors fra Limoges. Tegnet av J. H. Jensenius, NIKU. 11

12 Figur 5. En stavkirke blir innviet. Tegnet av J. H. Jensenius, NIKU. 12

13 Tine Frøysaker Hvordan middelalderens krusifikser ble laget Gjennom hele middelalderen inntok billedgjengivelser av korsfestelsen en fremtredende plass i kirkenes liturgi og utsmykning. Fra norsk høymiddelalder (ca ) er det bevart mer enn 100 polykrome, det vil si mangefargede, krusifikser i tre. Disse ble laget ut fra evangelienes beskrivelser og hadde sin selvfølgelige og fremskutte plass i samtidens kirker. Mange finnes fortsatt i de bevarte middelalderkirkene, men enkelte ble senere overført til nyere kirkebygninger fordi de gamle enten brant, ble nedlagt eller revet. Rundt halvparten befinner seg på museum, der de fleste ble innlemmet i samlingene allerede på 1800-tallet. At kirkene fremdeles har i behold en rekke av våre eldste krusifikser, vitner om en opptil 850 års kontinuitet. Som konservator har forfatteren hatt anledning til å studere og kartlegge noen av de malte og forgylte middelalderkrusifiksene i norske kirker. Dette kapitlet er derfor viet en beskrivelse av hvilke materialer og teknikker treskjærer og maler brukte for å lage middelalderkirkens kanskje viktigste billedfremstilling, Jesus på korset. Kongekrusifikser Krusifiksene kan grupperes etter stiltrekk som for eksempel Kristusfigurens kroppsstilling og måten hodet er framstilt på. Når det gjelder sistnevnte, kan figurene inndeles i tre forskjellige typer: Barhodet Med kongekrone Med tornekrone Selv om disse tre typene ble laget og benyttet mer eller mindre samtidig, representerer de likevel en tidsmessig rekkefølge. I den eldste gruppen finner vi de med kongekrone og de barhodete, men fra midten av 1200-tallet ble også tornekronen introdusert. Fra ca og gjennom hele seinmiddelalderen ble Kristusfigurer med tornekrone etter hvert enerådende. De store polykrome kongekrusifiksene finner vi i dag bevart først og fremst nord for Alpene, hovedsakelig i Skandinavia. I Sør-Europa er det særlig i Spania at denne typen også er bevart. På begynnelsen av 1000-tallet skal den danske kongen Knut den Store ha plassert en kongekrone på krusifiksene i en eller flere av sine domkirker i Syd-England. Likeså skal fanebæreren hans, Tovi, og hans hustru ha tilføyet en gullkrone på krusifiksfiguren i sin lokale engelske kirke. Enkelte har tolket dette som et uttrykk for krigersamfunnets forhold til det Bevarte krusifikser med kongekrone i Norge: Kristusfigurer som fremdeles har hele eller deler av kongekronen intakt, kommer fra følgende kirker: Aulstad, Balke, Brunkeberg, Bø, Dal, Eidskog, Enebakk, Flatdal, Fresvik, Giske, Grindaker, Grong, Haug, Hauge, Heggen, Hillestad, Horg, Jondal, Kaupanger, Kvam, Kvitseid, Kyrkjebø, Leikanger, Leksvik, Lunder, Løyten, Nore, Otterøy, Rygge, Røldal, Siljan, Skafså, Stordal, Tomter, Urnes, Vinje, Værnes, Østsinni, Åmotsdal og Årdal guddommelige, og at Kristus skulle takkes for seieren. Kronen er uten tvil et verdighetstegn for konger. Flere av de eldste kronte Kristusfigurene står dessuten oppreist på korset og med åpne øyne. Kristus ble på denne måten fremstilt som seierherre over døden uten preg av dødskamp eller smerte, men i opphøyet, majestetisk ro. Dette passet godt med at de første misjonærene mange ganger fremhevet den nye gudens makt og kraft i forhold til nordboernes gamle guder. Mange av de bevarte polykrome treskulpturene i Norge fra høymiddelalderen ble laget av treslag som vokste og fremdeles vokser her til lands. Det er derfor meget sannsynlig at de fleste av disse skulpturene ble laget i Norge. Først i seinmiddelalderen kan det argumenteres for en ganske stor import av kirkekunst fra Kontinentet, men det kan ikke helt utelukkes at også enkelte av de eldste skulpturene var importarbeider (fig. 6, neste side). I Norge er det for eksempel også bevart nærmere 20 små kongekronte krusifikser i forgylt og emaljert kobber. De fleste ble sannsynligvis laget i Limoges i Frankrike på 1200-tallet. Vi må kunne gå ut fra at de som ble produsert i Norge ble laget av treskjærere og malere, som utgjorde noen av de håndverkere som var knyttet til bispesetene i Trondheim, Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar, trolig i bygghyttene rundt katedralene. Hvorvidt treskjærerne også laget skulpturer og relieff i stein er uvisst. Sannsynligvis utførte treskjæreren alt arbeid med skjæring av skulpturene, mens maleren stod for all overflatebehandling: grundering, forgylling og maling. Det er likevel ikke sikkert at trearbeid og malerarbeid alltid ble utført av ulike personer. Parisisk laugspraksis (dokumentert i 1268) kan for eksempel tolkes slik at malerene også kunne utføre billedskjæring, mens treskjærerne på sin side ikke fikk lov til å male. 13

14 Figur 6. Limogeskrusifiks fra Samnanger kirke, Hordaland. Arbeider i emalje kunne være uhyre kostbare. Produksjonen i Limoges (Frankrike) foregikk fra ca til godt inn på 1300-tallet, men høydepunktet lå i tiden fram til ca Foto: Tone Marie Olstad, NIKU. Figur 7. Krusifiks fra Hovland kirke, Eggedal i Buskerud, datert til siste halvpart av 1100-tallet. Korsets mål: 111,5 x 76,4 cm. Skulpturens mål: 91 x 76,5 cm. Ved undersøkelser i 1959 ble det oppdaget at skulpturen opprinnelig ble skåret med kongekrone, og at tornekronen sannsynligvis ble satt på rundt Foto: Eirik Irgens Johnsen, Universitetets Oldsaksamling. Figur 8. Kristusfigur fra Eidsborg kirke i Telemark, datert til ca Kristusfiguren har mistet nesten all original polykromi slik at den har fått et helt annet utseende enn det opprinnelige. I dag har den bare noen få spredte fargespor igjen. Hvordan nettopp denne skulpturen har mistet sine farger vet vi ikke, men fra andre kjente tilfeller skyldes slike skader ofte en hardhendt eller på annen måte feilaktig håndtering, store klimatiske påkjenninger, eller rett og slett avskraping. Foto: Arve Kjersheim, NIKU. Om lag halvparten av de bevarte Kristusfigurene fra ca i Norge har eller har hatt krone. I noen tilfeller er kronen på et eller annet tidspunkt blitt modernisert med tornekrone, altså at kongekronen er skåret bort og en tornekrone er satt på i stedet (fig. 7). De fleste har likevel hele eller deler av kongekronen intakt. Selv om noen krusifikser og Kristusfigurer har mistet nesten all forgylling og maling (fig. 8), har alle opprinnelig vært malt i vakre farger. I Norge har vi fortsatt mange krusifikser der de originale fargene er bevart. Bare tre av kongekrusifiksene tilhører kalvariegrupper, det vil si en billedframstilling av korsfestelsen på Golgata, der Kristus på korset flankeres av sin mor Maria og disippelen Johannes. De tre bevarte kalvariegruppene med kronet krusifiks er fra kirkene i Giske, Urnes og Østsinni. Det er ikke umulig at flere av de bevarte kronte Kristusfigurene kan ha vært del av kalvariegrupper, men det mest sannsynlige er at flesteparten kun har bestått av Kristusfigur og kors. Majoriteten av de norske middelalderkirkene var små, og kalvariegruppene kunne være ganske plasskrevende. 14

15 Noen av de kronte krusifiksene har beholdt sitt opprinnelige kors. Krusifikset fra Haug kirke har for eksempel trepassformede medaljonger ytterst på korsarmene (fig. 9), mens andre har runde eller firkantete korsender. På Haugkorset er det også rester etter utskårne evangelistsymboler, mens de øvrige har malte bilder av engel, løve, okse og ørn, som er symbolene for evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Det finnes også korsender med samme form som søylekapiteler og med malt dekor som ligner på løv eller blader. Noen av de bevarte korsene har en forlengelse nederst på korsstammen, utformet som en tapp. Denne er ofte umalt og var nok derfor ikke ment å være synlig. Formålet var trolig å sikre at krusifikset stod støtt i underlaget, som på en bjelke i korbueåpningen i de store kirkene. Korbueåpningene i stavkirkene var ofte langt smalere, slik at krusifiksene og kalvariegruppene enten måtte plasseres over koråpningen eller på tengene i skipet. Materialbruk og teknikk Treverk og utskjæring Krusifiksenes to hoveddeler, korset og Kristusfiguren, ble vanligvis skåret av ulike treslag. Korsene på et flertall av krusifiksene ble laget i furu, men det finnes også noen som er laget i eik. Blant de bevarte kronte Kristusfigurene er variasjonen i treslag større. Eik og bjørk ser ut til å ha vært det foretrukne materialet, men or, osp, lind, pil og ask ble også brukt. Foreløpig er det bare kjent én kronet Kristusfigur i furu. Det kan se ut til at de fleste figurene i det store og hele ble skåret ut av trestokken mens den var fastspent horisontalt, eventuelt i en dreiebenk. På andre typer middelalderfigurer i tre finner man ofte kantete eller runde hull under fotstykkene etter relativt tynne jernpigger som har fungert som slike fester (fig. 10). Lignende hull er ennå ikke påvist på en Kristusfigur med krone, verken i hodet eller under føttene. Det kan være at noen av figurene med bevarte fotbrett har slike hull, men disse er ikke undersøkt. En mulig forklaring på slike manglende hull er at Kristusfigurene hadde en forlengelse av trestokken i hver ende, som jernpiggene kunne settes i, men som ble skåret av når figuren var skåret ferdig. Mange av figurene har et flere centimeter dypt, rundt hull ned i hodet. I noen av disse sitter det fremdeles en avskåret treplugg (fig. 11, neste side), mens andre ganger er pluggen falt ut (fig. 12, neste side). Avskjæringen av slike plugger ser noen ganger ut til å være gjort etter at figurene var ferdig malt. Opprinnelig var antagelig disse hodepluggene lange nok til å fungere som håndtak for maleren, slik at vedkommende unngikk å ta i våt grundering eller maling mens arbeidet pågikk. Figur 9. Krusifiks fra Haug kirke i Buskerud, datert til ca Korsets mål: 235,5 x 146,5 cm. Skulpturens mål: 109 x 92,5 cm, med 20 cm som største dybde. Det originale korset har rester etter utskårne symboler for de fire evangelistene ytterst på korsarmenes trepassformede medaljonger. På venstre side mangler oksens hode og vinge. Oksen symboliserer Lukas. Matteusengelen nederst på korsstammen mangler også en vinge. De to øvrige medaljongene har nok hatt avbildninger av en løve henholdsvis en ørn, som er symbolene for evangelistene Markus og Johannes. Foto: Kaja Kollandsrud, Universitetets Oldsaksamling. Figur 10. Hull til feste for jernplugger under helgenfigurer fra alterskap fra Hamre kirke i Hordaland. Skapet med tre skulpturer en kvinnelig helgen, Maria med Jesusbarnet og en pave ble antagelig laget i Hansabyen Lübeck rundt Skapets mål: 57,5 x 57,5 cm, med dybde på 10 cm. Skulpturene er mellom 41 og 42,5 cm høye, breddene varierer fra 13 til 14,5 cm, ingen av dem er dypere enn 8 cm. I undersiden av de kvinnelige figurene er det fire parvise hull, hver med et rundt og et firkantet hull. Hullene er 1 cm i diameter og fra 1,5 til 2,5 cm dype. Disse er forårsaket av to jernpigger som ble plassert med 3 til 4 cm mellomrom for å hindre uønsket vridning langs aksen da figuren ble skåret i dreiebenk. Hullet i pavefiguren er litt annerledes, idet den kun har tre runde hull i undersiden. De er 1 cm i diameter. Hullet i midten er 4 cm dypt og de to andre er 2,6 cm dype. Antagelig stammer de fra et noe annerledes feste til dreiebenken. Foto: Birger Lindstad, NIKU. 15

16 Figur 11. Avskåret treplugg fra Mariafiguren tilhørende alterskap fra Hamre kirke i Hordaland. Hullet ned i hodet er 1,5 cm i diameter. Røntgenundersøkelse viste ikke hvor dypt hullet er, men slike hull kan gjerne gå flere cm ned i hodet. Den avskårne trepluggen i hullet hadde nok opprinnelig tilstrekkelig lengde til å kunne fungere som håndtak mens skulpturen ble malt. Da arbeidet var avsluttet, hadde tappen ikke lenger noen funksjon og ble derfor skåret av. Alterskapet er datert til ca Foto: Birger Lindstad, NIKU. Figur 12. Detalj av Kristusfigur fra Leksvik kirke i Nord-Trøndelag, datert til ca Skulpturen har et ovalt hull i hodet med en diameter fra 1,5 til 2 cm. Dybden er hele 6,2 cm, hvilket vil si at det går så langt ned som til underkant av nesen. Opprinnelig har det nok stått en tretapp i hullet, og denne var så lang at den kunne benyttes som håndtak mens skulpturen ble malt. Antagelig ble den skåret av etterpå, men ved en senere anledning er den av en eller annen grunn blitt fullstendig fjernet. Foto: Birger Lindstad, NIKU. Figur 13. For- og bakside av Kristusfigur fra Leksvik kirke i Nord- Trøndelag. Figuren kan dateres til ca Mål: 73 x 63,7 x 10 cm. På fotoet av figuren forfra vises hvordan den så ut etter endt konservering i Kongekronens overmaling ble ikke fjernet, lendekledets tapte gule lasur på det nå korroderte sølvet ble ikke erstattet, og de store avskallingene på brystpartiet ble ikke kittet og retusjert ei heller den store skaden under lansesåret. En av årsakene til dette er at de antikvariske myndigheter ikke ønsker at middelalderskulpturer skal tilføres så mange nye materialer. Av fotoet av skulpturens bakside fremgår det at armene består av ett trestykke. Dette, i tillegg til at figuren har kryssede ben, regnes som yngre formtrekk. Kristusfigurer med sidestilte ben, samt armene laget i to deler var vanlig før ca Foto: Birger Lindstad, NIKU. 16

17 Figur 14. For- og bakside av Kristusfigur fra Otterøy kirke i Nord-Trøndelag. Figuren kan tidfestes til ca Mål: 83 x 75 x 17 cm. Fotoet av figurens forside viser hvordan den så ut etter endt konservering i Undersøkelsene viste at skulpturen har vært overmalt tre ganger, og at det ikke var mulig å finne alle opprinnelige fargedetaljer. Av den grunn ble det valgt å beholde de nyere fargene. Fotoet av figurens bakside viser at armene består av to trestykker, samtidig som det viser hvordan de er festet til ryggpartiet. Armtype og -plassering er bare noen av flere eldre formtrekk som gjør at skulpturen må regnes å være laget tidlig på 1200-tallet. Foto: Birger Lindstad, NIKU. Figur 15. Baksiden av Kristusfigur fra Årdal kirke i Rogaland, datert til ca Mål: 116 x 21 (armene er tapt) x 23 cm. På baksiden er skulpturen både uthulet og delvis flat. Ved å hule ut skulpturen blir treverket tynnere og dermed mer solid, fordi tynt treverk ikke sprekker like lett som massivt. Skulpturens originale kors er tapt slik at vi ikke vet hvordan dette krusifikset så ut fra baksiden, men vanligvis var denne type uthulinger neppe synlige da korset antagelig dekket dem. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum i Stavanger. 17

18 Kristusfigurene ble som oftest laget av enten to eller tre større deler, dersom man ser bort fra mindre detaljer som krontakker eller brystvorter. Krone, hode, torso og ben utgjør vanligvis den største delen, men kronen kunne i noen tilfeller være løs. Armene ble enten skåret i ett (fig. 13, s. 16) eller to stykker (fig. 14, s. 17). Det finnes også figurer som er satt sammen av flere deler; Krusifikset fra Eggedal kirke består for eksempel av syv trestykker: torso, to armer, to legger og to føtter. Dersom armene ble skåret i to deler, ble disse enten tappet inn på hver side av skuldrene, eller festet hver for seg på baksiden. Om de ble skåret i ett sammenhengende stykke, ble dette festet bak på ryggen. Som regel ble slike deler festet med trenagler, og i enkelte tilfeller ble i tillegg det benyttet lerrets- eller pergamentoverklebninger for å gjøre sammenføyningen mer solid. Overklebningene ble enten limt på plass eller festet med mindre trenagler. De kronte Kristusfigurene i tre ser ikke ut til å være fullstendige rundskulpturer (tredimensjonale), fordi alle er mer eller mindre flate på ryggsiden mot korset. Hodet, armer, legger og føtter kan Figur 16. Baksiden av Kristusfigur fra Grong kirke i Nord-Trøndelag, datert til ca Skulpturen har tornekrone. Sannsynligvis har den tilhørt en kalvariegruppe, da det i kirken også finnes figurer av Maria og Johannes. De seks runde merkene på baksiden av Kristusfiguren består av penselavtrykk med hvit grundering på bart treverk. Grundering ble ofte lagt bare på forsiden, der skulpturen skulle påføres polykromi. Fordi slike grunderinger skulle ha en viss tykkelse, ble det lagt på flere tynne lag i stedet for ett tykt. For å holde regning med hvor mange lag det var ønskelig å påføre, kunne maleren lettere telle disse ved å markere hvert lag med et avtrykk på baksiden. Foto: Kristin Solberg, NIKU. være skåret tredimensjonalt, men ikke rygg eller lendeklede med hofter og lår. Årsaken til dette har neppe bare vært et ønske om å minske avstanden mellom kors og figur av estetiske grunner. Sannsynligvis skulle krusifiksene først og fremst sees forfra, og da var det ikke nødvendig å ha mer helved enn det som var tilstrekkelig til å gi inntrykk av tredimensjonal form sett fra denne vinkelen. Mange av Kristusfigurene er delvis uthulet på baksiden av torso og lendeklede (fig. 15, s. 17), noe som bidro til at treverket ikke så lett sprakk opp slik massivt trevirke gjerne gjør. Majoriteten av Kristusfigurene ble festet til korset med nagler gjennom håndflatene og føttene. Figurer med sidestilte ben har fire nagler, mens figurer med kryssete ben har tre, fordi den tredje naglen går gjennom begge føttene. Firenagletypen er oftest den eldste. Der figurene har fotbrett, er dette festet til korset i stedet for føttene. Det er også mulig at enkelte figurer kan ha vært festet til korset i ryggen. Grundering Før treskulpturen ble forgylt og malt, ble treet overstrøket med lim og dernest flere strøk med hvit grundering. Grunderingen ble laget av pulverisert kritt og dyrelim løst i vann. Kritt består i hovedsak av fossile mikroskopiske ryggskjold av marine alger og finnes bare i områder som var dekket av havet i Krittiden. Kritt forekommer ikke i norsk natur, derfor måtte det importeres fra steder med krittforekomster i England og på Kontinentet. Grunderingen ble påført varm og tørket opp hvit og dekkende. Den skjulte dermed treverket, jevnet ut uregelmessigheter og dannet et fleksibelt underlag som var nødvendig for å kunne legge på metallfolier som så skulle poleres opp til høyglans. Like viktig var det at den hvite grunderingen også dannet en lysreflekterende bakgrunn for fargene, noe som økte fargekraften. På figurer og panelmalerier fra høymiddelalderen er grunderingen som regel tykkere enn fargelagene. Dette skyldes at den ble påført i flere lag, mens fargene bestod av få lag oppå hverandre. På baksiden av den tornekronte Kristusfiguren fra Grong kirke er det bevart seks runde hvite penselavtrykk med krittgrundering (fig. 16). Kanskje maleren på denne måten holdt regning med hvor mange strøk grundering som ble påført i alt. Grunderingen kunne bearbeides på flere måter. Finere detaljer ble ofte skåret ferdig i grunderingen, andre steder ble den slipt helt glatt. Det var nødvendig å «mette» de områdene som skulle males for å hindre at bindemidlet i malingen skulle bli sugd ned i grunderingens porøse overflate. Av den grunn ble vanligvis et strøk eggehvite påført. 18

19 Forgylling Det ble brukt mye gull og forgylling med metallfolier i middelalderens kirker. Årsaken var at kirkens skulpturer og panelmalerier først og fremst skulle fungere som kultbilder og gi inntrykk av en overjordisk virkelighet. Glansen av gull var velegnet for å oppnå en konkret fremstilling av en transcendental virkelighet i det halvmørke kirkerommet som bare ble opplyst av levende lys. De kronte Kristusfigurene i tre ble derfor mer eller mindre forgylt, som all annen skulptur. Særlig kronen, men ofte også hår, skjegg og lendeklede hadde gjerne en eller flere typer forgyllinger. Noen av de eldste av disse Kristusfigurene fikk riktignok mørk brunt eller sort hår og skjegg, men flertallet fikk forgylte hårpartier. Det finnes eksempler på at en og samme Kristusfigur ble utstyrt på begge måter. Krusifikset fra Eggedal kirke ble malt to ganger i løpet av middelalderen. Første gang, tidlig på 1200-tallet, ble hår og skjegg malt brunt. Da Kristusfiguren fikk ny polykromi rundt 1250, ble hår og skjegg forgylt med ekte bladgull. Utgangspunktet for de ulike typer forgylling var gull, sølv eller tinn som ble hamret ut til ekstremt tynne flak (folier). Foliene går under betegnelsene bladgull, bladsølv eller bladtinn. Ekte gull. Bladgull ble benyttet slik at det reflekterte lyset på ulike måter. Overflaten ble enten matt eller blankt, avhengig av hvordan folien ble festet til overflaten, og om det ble bearbeidet etterpå. Når gullet skulle være matt, ble det lagt over et lag bestående av pigmenter i en tørkende olje, som for eksempel linolje, uten ytterligere bearbeiding. Dette var vanlig på hår og skjegg. Framgangsmåten ble valgt delvis for å variere gullets utseende, men delvis også fordi hårpartiene ville vært vanskelige å polere da slike overflater som oftest var ujevne med til dels tette lokker og krøller. Blankt gull ble i større utstrekning benyttet på jevnere flater. For å få gullet blankt, måtte det poleres med for eksempel agat eller med en dyretann; tann av ulv var anbefalt. For å kunne polere gullet til gnistrende høyglans var det nødvendig at det lå over en myk og fleksibel krittgrundering som kunne tåle trykket fra poleringsverktøyet. Gullet ble festet ved å fukte grunderingen med et tynt lag vannløselig bindemiddel. Deretter var det bare å vente til gullpartiet var tørt nok før poleringen kunne begynne. Imitasjonsgull. Bruk av ekte gull var kostbart, men dette var ikke den eneste grunnen til at det også ble benyttet alternative forgyllingsmåter. Ulike typer imitasjonsgull, etterligninger av gull, bidro til å variere fargen og løden på områder der man ønsket en annen (metall)virkning. Imitasjonsgull ble utført ved at det ble lagt en gul lasur (gjennomsiktig maling) på en høypolert vannforsølving eller på folier av tinn. Vannforsølving betyr at sølvfolien ble lagt på et lag i et vannløselig bindemiddel, i motsetning til oljeforgylling, der metallfolien ble lagt på et oljelag. Figur 17. Detalj av Kristusfigur fra Årdal kirke i Rogaland, datert til ca Skjeggets farge er bygget opp av fem forskjellige lag: Over den hvite grunderingen underst (lag 1) er det påført et isolerende lag (lag 2); over dette en hvit undermaling (lag 3); dernest en brun gullgrunn (lag 4); og endelig på toppen bladgull (lag 5). Håret har samme lagoppbygging, men i tillegg ligger det en transparent, gylden rødlig lasur på toppen av gullet. Denne lasuren er imidlertid så slitt at den ikke er særlig synlig i dag. Derfor ser hårpartiene ganske like ut. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum i Stavanger. Mange av de kronte Kristusfigurene har både ekte gull og imitasjoner. Hår og skjegg på figuren fra Årdal kirke er belagt med bladgull (fig. 17), mens krone og lendeklede er i imitasjonsgull. På hårpartiene til figuren fra Haug kirke er det funnet to kvaliteter av gullfolie side om side: Det er folier av meget rent gull kun på de forreste partiene, mens en noe mindre edel folie, som kan være laminatgull (gullfolie over en sølvfolie, se nedenfor), er benyttet på de bakre områdene og til mindre reparasjoner i skjegget. De forskjellige metallapplikasjonene kan ha fungert som variasjoner av gullvirkningene. Imitasjonsgull kunne altså utføres på tre måter. Enten som det nevnte laminatgullet på de bakre delene av 19

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016. Holmestrand kirke. Behandling av draperimaleri

Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016. Holmestrand kirke. Behandling av draperimaleri Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016 Holmestrand kirke Behandling av draperimaleri Oppdrag Behandling av draperimaleri Oppdragssted Holmestrand kirke Oppdragsgiver Kirkevergen

Detaljer

To ukjente kors i Uvdal stavkirke

To ukjente kors i Uvdal stavkirke p-7o Rapport Bygninger og omgivelser 29/2007 To ukjente kors i Uvdal stavkirke Ola Storstetten nn NIKU - Bygninger og omgivelser - 2007 To ukjente kors i Uvdal stavkirke Som en del av Riksantikvarens stavkirkeprogram

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 NIKU Oppdragsrapport 128/2009 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 Tone Olstad 2 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer.

Detaljer

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 57/2013 A 288 UNDREDAL STAVKIRKE Forprosjekt, konservering av limfargedekor Berg, Dagheid Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014. Bestum skole. Rensing av sementbaserte byster

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014. Bestum skole. Rensing av sementbaserte byster Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014 Bestum skole Rensing av sementbaserte byster. Oppdrag Rensing av sementbaserte byster Oppdragssted Bestum skole, Holgerslystveien 18 Oppdragsgiver Undervisningsbygg

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Denne pdf-filen er lastet ned fra Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person.

Denne pdf-filen er lastet ned fra Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Kap. 13 Den rette ordningen

Kap. 13 Den rette ordningen Kap. 13 Den rette ordningen En stor del av Hebreerbrevet handler om den rette ordningen som helligdomstjenesten fra Sinai-fjellet skulle illustrere. Vi har sett hvordan dyreofringene var et symbol på Guds

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen.

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen. nn Dato: 17.02.2006 Til: Riksantikvaren Fra: NIKU Emne: Hove kirke, konservering av veggdekor i våpenhus Oppdragsgiver: Riksantikvaren v/ Harald Ibenholt Topografisk nr: A 291 Vik i Sogn Prosjektnr. NIKU:

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008 A 373 Alstadhaug kirke Konservering av kalkmalerier Brit Heggenhougen Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU NIKU Kunst og inventar 72/2008 1. Bakgrunn I forbindelse med

Detaljer

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Kunst og inventar nr. 44/år 2007 Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Jon Brænne Malerikonservator/forsker Kjerkgata 54. 29.6.2007. Foto. J. Brænne. Dato: 30.8.2007

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Fastelavenssøndag kommer 10 februar i år, feitetirsdag er tirsdagen etter, 12 februar, og så starter

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av

Detaljer

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk NIKU OPPDRAGSRAPPORT 192/2014 B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

=== ============ === == == == =;== ==== ==== ==== === == ==+= == == == ' === === === ======== == ====== === = === == == ////////////////////////////

=== ============ === == == == =;== ==== ==== ==== === == ==+= == == == ' === === === ======== == ====== === = === == == //////////////////////////// KRISTI LIDELSESHISTORIE ETTER EVANGELISTEN LUKAS Luk. 22,39-23,46 (NT05) I tradisjonell gregoriansk tonesetting. Forslag til stemmefordeling: Evangelisten (E.): baryton eller mezzosopran. Kristus (K.):

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret.

A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret. NIKU Oppdragsrapport 160/2012 A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret. Mille Stein og Tone Olstad Koret i Urnes stavkirke fotografert etter behandling. Foto: Birger Lindstad 2011.

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Falkbergetmesse. I Inngang. 1. mai 2014, Røros kirke. Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes

Falkbergetmesse. I Inngang. 1. mai 2014, Røros kirke. Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes Falkbergetmesse 1. mai 2014, Røros kirke L: Liturg M: Menighet A: Alle I Inngang Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes T: Johan Falkberget; M: Tone Hulbækmo Inngangssalme Salmer

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

A 68 FLESBERG STAVKIRKE

A 68 FLESBERG STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 60 / 2014 A 68 FLESBERG STAVKIRKE Undersøkelse og behandlingsforslag for maling i himlingen Mille Stein og Edwin Verweij Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 187/2012 A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Konservering og montering av arkeologisk drakt fra Grønland

Konservering og montering av arkeologisk drakt fra Grønland Konservering og montering av arkeologisk drakt fra Grønland Vårsemesteret 2010 var jeg så heldig å få være praktikant ved Bevaringsavdelingen ved Nationalmuseet i København, hovedsakelig ved avdelingen

Detaljer

A 327 Grytten kirke. Rauma kommune Konservering av et middelalderkrusifiks

A 327 Grytten kirke. Rauma kommune Konservering av et middelalderkrusifiks Rapport Konserveringsavdelingen nr 44/2008 A 327 Grytten kirke. Rauma kommune Konservering av et middelalderkrusifiks Brit Heggenhougen Fig. 1. Krusifikset i Grytten kirke, etter behandling, 2008 A 327

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

BEVEGELSER. Når babyen så opp i ansiktet til mor Maria, så han allerede korset der. Når han så opp i ansiktet til far Josef, så var korset der også.

BEVEGELSER. Når babyen så opp i ansiktet til mor Maria, så han allerede korset der. Når han så opp i ansiktet til far Josef, så var korset der også. PÅSKENS ANSIKTER 1 TIL LEKSJONEN Tema for denne samlingen: Jesu fødsel og oppvekst Liturgisk handling Kjernepresentasjon Om materiellet: Plassering: Påskereolen Sju plaketter med bilder av Jesus, stativ

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Lag din egen Barnebibel En veiledning

Lag din egen Barnebibel En veiledning Michael Landgraf Til norsk ved Føbe Elise Edvardsen Lag din egen Barnebibel En veiledning Innhold Mellom fargelegging og blanke ark en tredje tilnærmingsmåte... 3 Illustrasjonselementene... 5 Teksten...

Detaljer

Foredrag i Sola historielag, del 3: Blykors med runer..

Foredrag i Sola historielag, del 3: Blykors med runer.. Foredrag i Sola historielag, del 3: Blykors med runer.. Detektorfunn fra Øvre Madla, funnet under Rygene Undersøkelsen 2014 av Hans Heinrich Marxen. Hjelpetekst til foil FOM side 21:_ Skifte foil fra Madla

Detaljer

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar NIKU Oppdragsrapport 188/2009 A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Mille Stein Tromøy kirkes altertavle trenger behandling. Foto: Iver Schonhowd, Riksantikvaren 2009. Befaringsrapport. Bakgrunn

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Forklaring på figurene i altertavla i Bodin kirke

Forklaring på figurene i altertavla i Bodin kirke Forklaring på figurene i altertavla i Bodin kirke Tekstforfatter, informasjon om figurene og foto av: Bernt Aanonsen Vi gjør oppmerksom på at det mangler bilder og omtale for noen få av figurene i altertavlen.

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke

Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke Biskop Atle Sommerfeldt: Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke Luk 24,1-9 Kristus er oppstanden! Og hele folket sier: Ja, han er sannelig oppstanden! Håpet er menneskeslektens kjennemerke

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

A 128 RINGEBU STAVKIRKE

A 128 RINGEBU STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 169/2013 A 128 RINGEBU STAVKIRKE Konservering av dekor på korets østvegg Delrapport 3 Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

8-A DANIELS BOK I FOKUS VÆREN OG GEITEBUKKEN

8-A DANIELS BOK I FOKUS VÆREN OG GEITEBUKKEN DANIELS BOK I FOKUS 8-A VÆREN OG GEITEBUKKEN Profetien som vi har sett på i Daniels 7. kapittel ble gitt i Belsasars første regjerings år. Der fikk Daniel opplyst at det ene riket skulle avløse det andre,

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Listen vi bruker, baserer seg på de tradisjonelle navnene på de tolv apostlene med de tilhørende tradisjonelle symbolene:

Listen vi bruker, baserer seg på de tradisjonelle navnene på de tolv apostlene med de tilhørende tradisjonelle symbolene: LEKSJON 9 (Versjon KBS) JESUS OG DE TOLV TIL LEKSJONEN Tema for denne samlingen: De tolv apostlene Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet: Plassering: Hyllene med hellig historie (Det nye testamentet)

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør:

Detaljer

Fargeundersøkelser av eksteriøret

Fargeundersøkelser av eksteriøret Oppdragsrapport nr. 124/2010 B.359. Røros Kjerkgata 29 Fargeundersøkelser av eksteriøret Jon Brænne Røros. Kjerkgata. 17. mai. Trolig 1912. Kjerkgata 29 under bygging. Dato: 17.6.2010 Til: Riksantikvaren

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer