Tromsø satser offensivt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tromsø satser offensivt"

Transkript

1 Røykfri barnehage Side 2-3 Rapport fra Kashmir Side Omsorg under lupen Side 8-9 INTERNAVIS FOR TROMSØ KOMMUNE NUMMER Tromsø satser offensivt Tromsø er det nasjonale senteret for nordområdene og skal ta aktivt del i oljevirksomheten i nord. Det slår enhetsleder for Plan og næring, Jan Einar Reiersen, fast. Side 12-13

2 Aktuelt Leder Endelig røykfri Tromsø er best! Takket være en kjempestor egeninnsats og en leder som tok de ansatte på alvor, er både Hilde Solberg og Grethe Raanes i Kroken kommunale barnehage røykfrie i dag. Det sa kunnskapsminister Øystein Djupedal da han nylig besøkte Tromsø for å lære hvordan vi hadde klart å innfri Barnehageløftet og oppnå full barnehagedekning. Utenriksminister Jonas Gahr Støre var ikke særlig snauere da han ved et møte på Universitetet i Tromsø blant annet sa: «Tromsø er en by for de store begivenheter!» Kulturminister Trond Giske klinte også til under åpningen av årets vellykkede filmfestival og mente i sin åpningstale at vår festival er landets beste festival, uansett sjanger! Skryt er selvfølgelig koselig å motta i hyggelig lag, spesielt når det kommer fra en ministermunn. En kan jo også begynne å lure hva det er som gjør at vi for tiden blir overrent av de nye ministerne i den nye Stoltenberg regjeringen som nesten ukentlig er på besøk i kommunen vår. Dette er bra i den grad dette kan tolkes som en anerkjennelse av det engasjement og det positive arbeidet som foregår i byen på mange nivå. (Mye kan vel også tilskrives nordområdesatsingen som vi også omtaler et annet sted i dette nummeret.) Det gir også kommunens politiske og administrative ledelse mange muligheter til å drøfte strategi og problemer. Lykkerus kan være bra i en kort stund. Utfordringen må imidlertid være å utnytte all denne goodwill som en ressurs i arbeidet med å gode løsninger for mange av de andre problemene kommunen ennå strir med. Vi er ikke best i alt! Paul Henrik Kielland informasjonssjef Etikk i hverdag og fest Det finnes mange lover og forskrifter som regulerer vår virksomhet. Slik sett vil de etiske retningslinjene nødvendigvis bare fokusere på en del av et større hele og mer enn om økonomiske forhold. Vi er i ferd med å revidere kommunens etiske retningslinjer. Noen vil si på tide, andre vil si unødvendig. Etikk handler uansett ikke om ord i retningslinjer, men må gjenspeiles i handling i alt det vi gjør og noen ganger ikke gjør. Også når det gjelder etiske retningslinjer er det er viktig at vi starter med innbyggerne, brukerne, dem vi er til for og at vi hele tida har som kjøreregel nr 1 at folk skal behandles med respekt. Folk skal alltid kunne stole på at vi behandler opplysningene om dem på en betryggende måte og at vi for eksempel har lovpålagt taushetsplikt. Det er viktig å understreke at taushetsplikten gjelder overfor alle. Men det er også viktig å merke seg at en ikke kan bruke taushetsplikten til å skjule kollegers eventuelle forsømmelser eller andre uholdbare eller lovstridige forhold. Du har for eksempel plikt til å varsle din nærmeste overordnede dersom du oppdager at en kollega er påvirket av alkohol eller narkotiske stoffer i arbeidstiden. Det samme gjelder ved mistanke om rutinesvikt eller at noen slurver med habilitetsspørsmål. Som leder har du et særskilt ansvar for øyeblikkelig å ta opp slike saker med den medarbeideren det gjelder. Mobbing av kolleger skal ikke forekomme. Du har også et ansvar for å gripe inn eller varsle din nærmeste leder dersom du oppdager at noen av dine kolleger blir mobbet på arbeidsplassen. Dersom du mener at det er din leder som opptrer uakseptabelt mot deg eller noen av dine kolleger, skal du om nødvendig bringe saken til neste nivå. Rådmannens hjørne Det er positivt at ansatte i Tromsø kommune samarbeider med næringsliv og ulike kompetansemiljøer. Alle parter vil være tjent med et slikt samarbeid, men uten at det oppstår avhengighet og uheldige bindinger til bestemte leverandører. Du har som ansatt plikt til å informere din leder om eventuelle slike forbindelser. Dersom du har myndighet til å gjøre innkjøp på vegne kommunen, skal du ikke motta gaver eller fordeler som kan påvirke ditt valg av varer eller tjenester. Mindre gaver, for eksempel i tilknytning til høytider, kan aksepteres så lenge de ikke er knyttet til direkte innkjøpsavtaler. Du kan ta imot gaver fra brukerne dersom de er av relativt liten økonomisk verdi, for eksempel blomster eller konfekt. Men også dette er diskuterbart og vil bli søkt avklart gjennom de nye retningslinjene. Som ansatt har du plikt til å informere din nærmeste overordnede dersom du for eksempel har en bistilling. Slike må ikke komme i konflikt eller konkurranseforhold til Tromsø kommune, og heller aldri gå på bekostning av din hovedstilling. Dersom du holder foredrag, tar konsulentoppdrag eller på andre måter bruker din faglige kompetanse for andre enn kommunen, må du sørge for at både forberedelser og gjennomføring skjer på fritiden, eventuelt ved at du får permisjon. Inntekter fra oppdrag som du utfører i arbeidstiden skal naturligvis tilfalle kommunen. Du skal bare bruke kommunens eiendeler og lokaler til de oppgavene du er tildelt og pålagt fra nærmeste overordnede. Reviderte retningslinjer om etikk er på vei og diskusjonen må tas på alvor i alle enheter. Stein Rudaa rådmann Ansvarlig redaktør: Paul Henrik Kielland. Redaktør Sidsel Figenschow Redaksjon: Informasjonstjenesten og Krysspress AS. Produksjon: Krysspress AS. Trykk: Lundblad Media AS. Neste utgivelse er planlagt til 15. april. Tips må være inne før 20. mars. 2

3 Foto: Rune Stoltz Bertinussen Assistentene Grethe Raanes (midten) og Hilde Solberg i Kroken kommunale barnehage setter veldig stor pris på at enhetsleder Rigmor Pedersen (t.v.) tok de ansatte på alvor og tilbydde dem røykesluttkurs i fjor. Nå er det slutt på å springe ut flere ganger om dagen for å få seg noen trekk av en røyk. I september i fjor begynte fem ansatte ved Kroken kommunale barnehage og to ansatte på Lunheim kommunale barnehage på røykesluttkurs i regi av Stakkevollan bedriftshelsestjeneste. Min siste røyk tok jeg klokken tolv natt til den dagen vi skulle slutte, minnes Hilde Solberg. Siden 25. september har hun og fire andre som deltok på kurset vært røykfrie. LEGGES IKKE TIL RETTE De ansatte i barnehagen har røykt ute i mange år. Likevel har både foreldre og naboer reagert på røykingen. Det har ikke vært kjekt å få disse tilbakemeldingene som leder og jeg spurte derfor de ansatte om det var noe vi kunne gjøre for å få en bedring på situasjonen. Noe røykeskur eller annen tilrettelegging har aldri vært aktuelt, sier Rigmor Pedersen. På et av personalmøtene kom forslaget om å arrangere et røykesluttkurs for de ansatte. Det utsagnet tok jeg på alvor, og tilbydde også ansatte i barnehagene på Lunheim og Skjelnan å hive seg med, sier Pedersen. Det var veldig bra å få tilbud om kurs gjennom jobben, sier Hilde Solberg. Hun får full støtte av Grethe Raanes. STRESSER MINDRE Nå tenker jeg ikke på røyken i det hele tatt, selv om det har vært tungt i perioder. Den største forskjellen på jobb før og nå er at jeg ikke går og tenker på når neste pause skal være. Før ble alt lagt opp etter når jeg kunne ta neste røyk. Jeg føler jeg stresser mindre på jobb og har bedre tid, sier Raanes. Hilde Solberg sier seg enig og Rigmor Pedersen bekrefter at det ikke er en eller annen som til stadighet er på vei et sted slik det var før. Totalt er det 15 ansatte i Kroken kommunale barnehage og av dem er det bare to som fortsatt røyker. For få år siden var vi over halvparten, bekrefter Grethe Raanes. NYE KURS PÅ GANG Vi kan absolutt anbefale folk å delta på disse kursene. Jeg var ikke motivert for å slutte i det hele tatt, men nå som jeg har gjort det er jeg veldig glad for kurset jeg tok, sier Grethe Raanes. Rigmor Pedersen har spurt de ansatte i barnehagen som røyker, og som ikke deltok på kurset, om de angrer. Og det gjør de! Edel Mellgren ved Stakkevollan bedriftshelsetjeneste holder jevnlige kurs for kommuneansatte. Nå har Bydrift vist sin interesse, og jeg regner med det blir arrangert kurs for dem i løpet av våren. Tilbudet om røykesluttkurs er kontinuerlig, men i hovedsak må avdelinger eller enheter henvende seg til meg og vise interesse for disse kursene før jeg tilbyr dem, sier Edel Mellgren. Kontakt oss på e-post: eller Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett. 3

4 Aktuelt Dette gjøres i skolene i dag (Metodebok for skolehelsetjenesten i Tromsø kommune): Skoleundersøkelsen og 1. klasse:kost, 3. klasse: Snakke om sunn kost og tannhelse. Samarbeide med eventuelt tannpleier. Vurdere innføring av vektkontroll av alle 3. være anledning for samtale om kost og ernæring. Være obs på slanking og spiseforstyrrelser. 8. klasse: Ta opp kosthold i samtalen av spiseforstyrrelser. 10. klasse: Ved vaksinering bør man bruke litt tid til kostholdsprat. Ha med brosjyrer. Videregående skole: Foto: Rune Stoltz Bertinussen Fysioterapeut Beate Kvarmo (til venstre) helsesøster Merete Nypan og helsesøster Anne Grethe Kjoshaug er bekymret over utviklingen blant barn og unges helse i Tromsø kommune. De ønsker tiltak for å hindre feilernæring, innaktivitet og overvekt. Flere barn får voksne lidelser 4

5 matpakke og tannpuss er viktige tema. Fortelle litt om hva kroppen har godt av og hva som er kosemat? Dele ut skolematbrosjyre. klassinger. 6. klasse: Ta opp egenomsorg i gruppesamtalen; kosthold og viktigheten av faste måltider. 7. klasse: Ved høydemåling bør det også med den enkelte og på runder i klassene. Snakke om faste måltider, brusdrikking og energibehovet til kroppen. Obs! uvettig slanking, utvikling Ta opp temaet kosthold og faste måltider på rundene til alle klasser. En økende tendens av overvektsproblemer, lav fysisk utholdenhet, begrenset grovmotorisk aktivitetsnivå og en økning av voksenlidelser. Det er virkeligheten for barn og unge i Tromsø. Nå vil helsesøstrene bruke mer tid i skolene. Vi som fagfolk har ansvar for å si fra om det vi ser er i ferd med utvikle seg, sier helsesøster Merete Nypan. Sammen med blant annet kollega Anne Grethe Kjoshaug og fysioterapeut Beate Kvarmo har hun laget en bekymringsmelding om barn og unges helse i Tromsø kommune. De ser en økende tendens til overvektsproblemer, mindre fysisk aktivitet og økende grad av voksenlidelser. Nå vil de bli mer synlig i både skoler og barnehager for å forebygge det som kan bli et problem dersom ingenting gjøres. DIALOG MED POLITIKERNE Målet med bekymringsmeldingen er å komme i dialog med politikerne i Tromsø kommune. Selv om de aller fleste barn og unge i kommunen er sunne, friske og raske i dag, er det stadig flere som blir innaktive, overvektige og får voksenlidelser som belastningsskader. Dersom ikke noe skjer nå, kan situasjonen være betraktelig forverret om få år, sier Merete Nypan. I fjor var det rundt barn og unge mellom 0 og 19 år i Tromsø kommune. Dette utgjør bortimot 30 prosent av Tromsøs befolkning. Skolehelsetjenesten har en unik posisjon som helsetjeneste. Her har elevene sin hverdag og vi når alle i skolepliktig alder med forebyggende og helsefremmende innsats. Dette vil vi enda større grad utnytte, sier enhetsleder for Forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune, Greta Jentoft. Hun forteller at helsesøstrene har for liten tid til å drive forebyggende arbeid i skolene i dag. Det meste av deres tid på skolene går med til vaksinering, helsekontroll og en-til-en samtaler med de som oppsøker helsesøstrene. Oppfølging, miljørettet arbeid og tid for samarbeid blir skadelidende. VIL BEDRE SKOLEHELSETJENESTEN Vi ønsker å ha tid til mer tilstedeværelse i skolene. Tromsø har en stor og voksende ung befolkning. Skolehelsetjenesten trenger sårt økte ressurser for å kunne arbeide mer med slike helseproblem i forhold til barn og unge, sier Greta Jentoft. I dag arbeider skolehelsetjenesten blant annet ut fra Veileder om «Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten», «Plan for skolehelsetjenesten» og Metodebok for skolehelsetjenesten i Tromsø kommune. Planen har som et av sine hovedmål å gi elevene bedre kunnskap om ernæring, kosthold og fysisk aktivitet for å redusere livsstilssykdommer og overvekt, opplyser Jentoft. Veilederen omhandler i liten grad overvektsproblematikk og sier lite om hvordan og hva man bør gjøre i forhold til denne problemstillingen. Her finnes det utfordringer for å finne gode innfallsvinkler og metoder. GOD KOST VIKTIG Kosten er en vesentlig miljøfaktor for det enkelte individs- og befolkningens helsetilstand. Et riktig sammensatt kosthold fra barnsben av, bidrar på lang sikt til å redusere forekomsten av folkesykdommer, som for eksempel type2 diabetes, hjerteog karsykdommer og kreft. På kort sikt har maten stor betydning for normal vekst, trivsel, utvikling, fordøyelse og tannstatus. Mye tyder på at gode matvaner som etableres tidlig vil vedvare. Derfor betyr det mye at barn og unge innarbeider gode matvaner. Informasjon om kosthold bør av den grunn ha en sentral plass i skolehelsetjenestens arbeid og bør formidles under hele barnets oppvekst, sier Greta Jentoft som legger til at det fra politisk hold bør være et høyere fokus på tilrettelegging av fysisk aktivitet. TVERRFAGLIG TANKEGANG Vi kan bidra med en liten del av det som bør være et tverrfaglig ansvar. Overvekt og fysisk inaktivitet er et folkehelseproblem som ikke bare kan løses av helsetjenesten alene. De som bygger skolene, driver skolene, politikerne og ikke minst foreldrene bør alle gjøre sitt for å tilrettelegge for at barna våre vil bevege seg mer. For eksempel kan politikerne stimulere til en times fysisk aktivitet på skolene hver dag og ikke bare la det bli en anbefaling. Foreldre kan begrense PCbruk og TV-titting samtidig som man har fokus på et sunt kosthold i hverdagen, eksemplifiserer Greta Jentoft. Verken Beate Kvarmo, Anne Grethe Kjoshaug eller Merete Nypan ønsker å rope et høyt varsku om ban og unges helsetilstand enda. Men de er opptatt av å gjøre noe med tendensene allerede nå for å unngå amerikanske tilstander blant Tromsøs innbyggere om få år. Nypan understreker at det selvsagt er foreldrene som har det største ansvaret selv om helsesøstrene skulle ønske at politikerne også satte større fokus på problematikken. Bekymringsmeldingen ble sendt til ansvarlige ledere og politikere i Tromsø kommune i juni i fjor. Foreløpig har lite eller ingenting skjedd. 5

6 Aktuelt Intranett til alle lærerne Skolenes IT-senter (SITS) og IT-senteret i Tromsø kommune har nå gjort intranett tilgjengelig for rundt lærere og SFO ansatte i Tromsøskolene. Pedagogene på SITS har jobbet lenge med å få dette til. Problemer er til for å løses, sier Filip Dale ved SITS. Den tekniske biten har Monica Hansen ved SITS i samarbeid med Roger Hansen på IT-senteret løst med glans. Nå er vi i gang med å legge ut intranett til kommunale foretak. Her har Tromsø kino som den første i rekken fått tilgang, sier Roger Hansen og Monica Hansen. At lærerne har tilgang til intranett gjør at de føler seg som en del av kommunen. De kan gå inn på intranett å hente ut det de trenger uten å gå til rektor eller inspektør for å få informasjon, sier Filip Dale. Alt i fra å kunne lese nyhetene på intranett til å kunne hente ut ulike skjemaer og Roger Hansen, IT-senteret, Filip Dale og Monica Hansen, SITS er kjempefornøyd med at intranett nå blir tilgjengelig for alle arbeidstakerne i kommunen. Foto: Eva Meyer Hanssen reiseregninger, innkjøpsavtaler og så videre, slik øvrige ansatte i kommunen har hatt tilgang til hele tida. SITS jobber nå for at alle lærerne kan komme med i «Søk på telefon og e-post» i søkemotorene på førstesida på intranett/internett. Det har vært ei stor omlegging i Tromsoskolen ved at en nå har mulighet til å gi brukeravhengig tilgang til både intranett og Internett. Filip Dale, Ulf Andreassen, Jan Arne Karlsen, Jan Hallstensen og teknikerne Monica Hansen og Roger Hansen har jobbet iherdig for å få dette til. 6

7 Ny giv etter seminaret. Første rekke f.v.: Wenche Pedersen, Marianne Andreassen Andre rekke f.v.: Anne Andreassen, Bente Hansen, Thomas Schmidt, Ellinor Skavskogen, Gunda Hamland, Bodil Strand, Hilde Ludvigsen, Lene Sverresvold, Evy Hansen. Spleisa sammen to bygg De jobber i samme enhet, men ser for lite til hverandre. Det ønsket Omsorgstjenesten Sentrum å gjøre noe med. I desember trommet de for første gang sammen alle de ca femti fast ansatte i hjemmetjenesten til et felles seminar. Når halve staben i tillegg har base på Laureng og den andre halvparten på Heracleum er det ikke så enkelt å møtes, sier fagkonsulent Anne Andreassen. Foto: Sidsel Figenschow Vi har alle samme mål og samme rutiner, men det viktigste av alt er å bli kjent med et fjes. Det gjør det så mye lettere å samarbeide, sier avdelingsleder Bodil Strand. Jeg hadde faktisk gruet meg til å sitte stille i åtte timer, men der tok jeg feil. Det var god stemning fra starten og det ble aldri kjedelig, sier hjelpepleier Inger Larsen. Sammentreffet som fant sted på menighetshuset i Tromsdalen avstedkom mye latter. Arbeid i grupper var full klaff. Vi lagde en fugl sammen uten at vi fikk lov å snakke i lag. Det er utrolig hvor mye man kan få sagt med kroppsspråket, ler Bodil Strand. Det var første gang enhetsleder Gunda Hamland snakket med hele staben fra både Laureng og Heracleum samtidig. Det gjorde noe med alle. Selv om vi i det daglige prøver å leve opp til det arbeidsgiverpolitiske dokument med medbestemmelse og myndiggjorte medarbeidere, er det helt nødvendig med back-up og påfyll. De fine ordene har fått et nytt innhold etter seminaret. Nå er vi i gang, sier Anne. Nytt møte er allerede avtalt i mai og da skal de som har jobbet i hjemmetjenesten på Hvilhaug også være med. Hjemmetjenesten på Hvilhaug blir nå en del av Omsorgstjenesten Sentrum. Ikke nok med det de øvrige tjenestene som er lokalisert på Heracleum skal ha et lignende seminar, så ting griper om seg, avslutter Anne Andreassen. Telefon Fax e-post: - 7

8 Aktuelt Omsorg under lupen Pleie- og omsorgssektoren er for tiden under lupen. Til tross for styrkede budsjettrammer er det fortsatt lange sykehjemskøer. Derfor ønsker politikerne å undersøke om tiltakskjeden og tjenestene fungerer optimalt. 8 RO-senteret i Stjørdal vant anbudet om å gjøre en analyse av pleie- og omsorgssektoren. RO står for «Ressurssenter for omstilling i kommunene med utvikling av omsorgstjenesten som spesialområde». Arbeidet startet like etter jul og analysen skal være ferdig i mars. Flere faktorer avgjorde at kommunen ønsket en utredning. En av de er at det brukes mye ressurser i kroner og øre innenfor sektoren. Samtidig er inntrykket hos mange at tjenestene ikke er gode nok. Det er denne sammenhengen RO skal analysere, sier Jan Hugo Hermansen, rådgiver i Fag- og utviklingsenheten. BRUK AV OMSORGSTRAPP I dag står rundt 60 personer på venteliste for sykehjemsplass, og dette er et av områdene som vil bli nøye undersøkt. En viktig utfordring er å finne ut om «omsorgstrappa» er riktig sammensatt og brukes optimalt, eventuelt vurdere hva som kan endres. Omsorgstrappa beskriver ulike tilbud og nivå i tjenestekjeden innenfor pleie- og omsorg. Nederst finnes tjenester om råd og rettledning, på det øverste trappetrinnet er sykehjemmene. Hjemmetjenesten er selve fundamentet i tjenesten og skal ivareta tryggheten hos brukerne også når behovet for tjenester øker. Dette gjelder også brukere som trenger tett oppfølging og døgnkontinuerlig tilsyn. Sykehjem med døgnbemanning er det som koster mest, om lag kroner netto per plass i året. Vi er blant annet interessert i å få vurdert om mer bruk av bogruppeorganiserte omsorgsboliger med heldøgns omsorg kan gi et like godt tilbud som sykehjem for noen brukergrupper, sier Hermansen. Han sier kommunen må finne riktig balanse mellom behov og tiltak for den enkelte. Vi vet at gode og trygge tjenester er viktig for brukerne. Føler man seg utrygg på den omsorgen man mottar på et nivå, vil man gjerne opp et nivå. Det er en sammenheng mellom tilbudet av tjenester på et nivå og etterspørsel etter tilbud på et annet, forteller Hermansen. FLERE ELDRE I følge prognosene vil kommunen få en jevn økning av eldre kommende år. Økningen vil gjelde for alle aldersgrupper, men den sterkeste økningen vil være for aldersgruppa mellom 67 og 79 år. De gode grepene må gjøres langs hele tiltakskjeden, og alle ledd i tjenestekjeden innenfor pleie og omsorg må handle i lag. I denne sektoren er alle svært avhengige av hverandre, sier Hermansen. Rådgiver Jan Hugo Hermansen i Fag- og utviklingsenheten venter på en analyse som vil gi økt kunnskap, og som kan gi grunnlag for forbedring av pleie- og omsorgssektoren.

9 God nettkjenning I 2005 var det over en halv million treff på Det utgjorde en fordobling sammenlignet med Antall nyhetssaker på nettets førsteside hadde en økning på ti prosent fra 2004 til Vi har all grunn til å være fornøyd med det, sier informasjonssjef Paul Henrik Kielland. I gjennomsnitt var det 1532 daglige treff eller besøk på nettet i 2005 mot 733 i Den best besøkte måneden er november 2005 med i gjennomsnitt 1904 treff per dag. Den måneden med færrest treff begge årene er juli. Men inkludert i tallene er også de ansatte i kommunen, som vi må regne med utgjør en stor brukergruppe, forklarer Kielland. Antall nyhetssaker på kommune.no har også hatt en pen fremgang. I alt 285 saker ble publisert på nettet i 2005 mot 260 i November 2005 er den beste nyhetsmåneden med i alt 38 saker. Vi er blitt bedre til å fange opp nyheter og folk er flinke til å tipse oss. Flere og flere tar kontakt og ser de mulighetene for formidling som ligger i denne kanalen. Når man ser den enorme framgangen i antall treff på nettet, så er det et bevis på at nettet er blitt et medium som folk bruker mye for å holde seg orientert, sier Kielland. Informasjonstjenesten ved f.v. Paul Henrik Kielland, Sidsel Figenschow, Mark Ledingham, Eva Meyer Hanssen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen Foto: Arnulf Elvevold 9

10 Offensiv oljesatsing Tromsø satser offensivt for å ta aktivt del i oljevirksomheten i nord. Regionens aller første petroleumsstrategi er lagt, og enhetsleder for Plan og næring, Jan Einar Reiersen, slår fast at byen er det nasjonale senteret for nordområdene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen Mer fritid for pengene 10 Lederne i de kommunale fritidsklubbene i Tromsø er i full gang med å pusse opp kontorlokalene ved Stakkevollan aktivitetssenter. Her finner man nå den nye Fritidsseksjonen. Det felles kontoret skal samordne drifta av alle klubbtilbudene på en bedre måte. - Et klart ønske fra brukerne er at vi må drive mer effektivt. Vi vil styrke det faglige miljø ved å etablere et felles driftskontor. En viktig vei til suksess er å få til et godt tilbud til de aller yngste brukerne, det legger grunnlaget for å utvikle et godt klubbmiljø i bydelene, sier klubbleder Erling Solvang ved Fritidsseksjonen. Det er klubbene og bydelshusene i Hamna, Kvaløysletta, Stakkevollan, Kroken og Sommerlyst som skal få et mer intimt samarbeid. Målet er å samordne budsjettene og skape en mer likeverdig tilflyt av midler til de ulike tilbudene inklusiv de private klubbene. DIALOG GIR UTVIKLING - Det man har suksess med en plass, kan være noe som passer i de andre bydelene. På et felles kontor har vi bedre mulighet for å samordne driften, sier fritidsleder Svein Mikalsen ved Fritidsseksjonen. Ei lik organisering innebærer ikke automatisk at tilbudene i de ulike bydelene skal være like lokale tilpasninger er fortsatt mulig. - Vårt mål er å få større kvalitet på tjenesten når vi samler ressursene. I 2006 har vi fått et økt

11 Nordområdesatsingen til kommunen blir stadig mer konkret og fokusert. Utenriksminister Jonas Gahr Støre utfordret Tromsø til å komme kjapt på banen i forhold til nordområdeutviklinga da han besøkte byen i november i fjor. Etter det har mange ting skjedd. Olje- og gassressursene er på mange måter det dynamiske utviklingstrekket. Men det handler også om fisk, miljø, reiseliv og mye annet, sier enhetsleder for Plan og næring Jan Einar Reiersen. Han har vært med i et utvalg sammensatt av åtte sentrale personer fra politikk, næring og forskning, inkludert ordførerne i Karlsøy og Balsfjord. De har utarbeidet en strategi som skal gi tromsøregionen en del av «kaka» nå som oljealderen også har nådd Nord-Norge. MÅ BLI ATTRAKTIV For at Tromsø skal tiltrekke seg næringsinteresser, kapital og kompetanse må byen framstå som en attraktiv by. Ifølge Reiersen må «nordområde-senteret» være dynamisk og ha et internasjonalt preg med store ambisjoner. For det første skal vi være vertskommune- og stedsutvikler. Vi er allerede i dag er et samlingssted for blant annet høyere utdanning og forskning. For det andre skal vi ha en tilretteleggerrolle, hvor vi blant annet bygger ut infrastruktur og velferdstjenester til næringsliv og innbyggere. I tillegg skal vi ha en rolle som nettverksbygger og samarbeidspartner. Aktører må samarbeide, og kommunen kan bidra med økonomi og kompetanse. STRATEGIER Reiersen forteller at de har formulert et foreløpig forslag til strategier for å nå målene. Først må de skaffe kunnskap og utvikle egen kompetanse knyttet til nordområdene. Det må skje ved opplæring og rekruttering av personell. Dernest skal Tromsø profileres som attraktivt sted for nordområdeaktiviteter. Her vil man peke på regionens kvaliteter med hensyn til FoU (Forskning og utvikling), næring, kultur og tjenester. Den siste strategien er ifølge næringssjefen «partnerskapsstrategien». Tromsø må bli en aktiv samarbeidspartner i utvikling av nordområdepolitikken, gjennom å delta i ulike aktiviteter. Det kan for eksempel være innenfor utvikling og ressursforvaltning. Skal vi bli tatt seriøst må vi bidra med både økonomi og kompetanse, understreker Reiersen. Har planen klar! Enhetsleder for Plan og næring Jan Einar Reiersen sier Tromsø er på hugget i forhold til oljesatsinga i Nord-Norge, og at byen ser på seg selv som det ledende nasjonale senteret for nordområdene. tilskudd på kroner som skal fordeles på en god måte. Vi vil også få til en bedre felles økonomirapportering når vi samordner virksomheten, sier nestleder Øivind Jørgensen i Kultur og idrett. Fritidsklubbledere tar klubba i egen hånd og pusser opp nye kontorlokaler på dugnad. F.v. Svein Mikalsen, Bård Malvin Aamodt, Erling Solvang, Simon Zachariassen, Rigmor Sæterskar og Lene Enebakk. Foto: Sidsel Figenschow 11

12 Prøv Tromsø Kommunes interaktive reiseportal hvor du finner alt vedrørende din reise! Alle reisetjenester tilgjengelig på samme sted! Bestill din reise hos VI A Travel! Bestill flyreise med Norwegian og SAS Braathens i samme bestilling dersom det vil utgjøre den beste prisen og reiseruten for deg! Tilrettelagt for å gi lavere reisekostnader! Gratisreservasjon av hotell og leiebil alltid til Tromsø Kommunes avtalepriser supplert med VIA Travels priser! Kun i nettportalen VIA Online blir din reise kvalitetssikret med de optimale prisene, og kommer inn i viktig reisestatistikk for Tromsø Kommune! Her har du selv full oversikt over dine reiser med egen profil slik at du alltid har oversikt over planlagte og gjennomførte reiser! Selvreservasjon anbefales for enkle reiser for mer kompliserte reiser kontakt teamet hos VIA Travel som betjener Tromsø Kommune på telefonnummer Tilgang til VIA Online finner du på Tromsø Kommunes intranett eller For lokal brukerstøtte ring eller send e-post til Vi har rammeavtale med Tromsø kommune innenfor følgende områder: Elektrikertjenester Elektrisk materiell Hvite- og Brunevarer Elektriske produkter og belysning Avtalen gjelder alle bygg/boliger som tilhører Tromsø kommune; skoler, barnehager, sykeog aldershjem, bo- og servicesenter, svømmeog idrettshaller, kontorbygg, kulturhus, kommunale utleieboliger, m. fl. Storgata 56 - Telefon Avtalen kan også benyttes av andre kommunale foretak/bedrifter/private institusjoner som hovedsakelig finansieres med kommunale tilskudd. 12

13 Forhandler av lekeapparater og idrettsutstyr siden 1980 Sykepleiere Operasjonssykepleiere Anestesisykepleiere Intensivsykepleiere Norsk sykepleietjeneste leier ut helsepersonell til hele Norge.Vi skaffer vikarer for lengre perioder og ved akutt behov. Norsk sykepleietjeneste er et datterselskap av bemanningsselskapet Xtra personell. For mer info., ring tlf. 815 VIKAR ( ) Norsk sykepleietjeneste Ivar Sandnes as Skippergt Boks Tromsø Tlf Fax E-post: Rammeavtaleleverandør til Tromsø kommune på Lekeapparater og Idrettsutstyr 13

14 Kulturkommunen På barnehagefronten er Tromsø et eksempel på det vi ønsker å få til i hele Norge, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal da han besøkte nye Sorgenfri barnehage. Djupedal fikk en flott omvisning i modellbarnehagen Sorgenfri og var fornøyd med det han så. Dette er veldig inspirerende. Det er den første barnehagen jeg som kunnskapsminister har fått være med å åpne. Det var som å komme inn i et lysslott. Jeg synes også det er prisverdig at barnehagen har så mange barn under tre år, sier Djupedal. Sorgenfri barnehage har seks baser hvorav fem er for gruppen null til tre år. Begrepet avdelinger eksisterer ikke lenger. Barnehagen er basert på en åpen løsning med gode kommunikasjonsårer mellom basene. Den åpne løsningen gjør at ungene kan få flere lekekamerater, og personalet kan samarbeide lettere og utnytte hverandre sine ressurser, sier fungerende leder Lisbeth Olsen. Djupedal fikk en flott skjellmosaikk som ungene i Sorgenfri hadde laget. Den skulle han henge opp på kontoret sitt! Tromsø er best Mini-V Fri for sorger Liss, Lisbeth, Lyanne og Cristel synes det er flott å arbeide i nye og moderne Sorgenfri barnehage. Vi er kjempefornøyd med å få være med fra starten og skape en ny barnehage. Vi er mange unge som jobber her og synes det er flott med den åpne løsningen. Ungene er gladere og søker hverandre og vi får et mer fleksibelt samarbeid både inne og ute, smiler kvartetten. Sorgenfri barnehage har i alt 94 unger fordelt på 24 voksne. De første ungene ble tatt inn 29. november. Kan dele gleder og sorger på tvers av baser. F.v.: Liss Rasmussen (Tangloppa), Lisbeth Olsen (Tangloppa), Lyanne Stam (Sjørosa) og Cristel Ruiz (Glassmaneten). 14 Statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet hadde tatt turen til Fokuskonferansen «Barnehageløftet i Tromsø» for å holde foredrag om innholdet i barnehagen. Men hun la ikke skjul på at besøket også var kommet i stand for å få tips og råd om hvordan Tromsø kom i mål med full barnehagedekning. Regjeringen er helt avhengig av at det jobbes godt i kommunene for at vi skal nå vårt nasjonale mål om full barnehagedekning innen utgangen av Modellbarnehage er blitt et begrep i Tromsø, som vi er her for å lære mer om. Tromsø gjorde i sin tid et viktig og dristig vedtak da de gikk inn for full barnehagedekning, sa Rugtvedt. Ordfører Herman Kristoffersen takket i sin åpningstale ansatte og administrasjonen for deres innsats som førte til fullbarnehagedekning innen utgangen av For å gjøre store ting, må vi ta i bruk hverandre og stole på hverandre. Det er de ansatte og administrasjonen i kommunen som skal takkes for de gode resultatene, uttalte Herman Kristoffersen. Statssekretær Lisbet Rugtvedt og ordfører Herman Kristoffersen på Fokuskonferansen 23. januar. Se på Tromsø! Tidlig krøkes. Første rekke f.v.: Brage Benjamin Workinnmarka barnehage, Madelen Pedersen, Workinnmarka barnehage, Katarina Rossvoll, T Landgård, Fjellvegen barnehage, og Nora Flen Hafstad og Joachim Venus. Thomas Hafstad raser med Lukas Andreassen.

15 IP er i stallen Hundre barnhageunger har midlertidig tilhold på VIPtribunen på Alfheim stadion. Når fotballsesongen starter den 15. mars, er de nye barnehagene Templarheimen, Workinnmarka og Fjellvegen ferdige. sen, Fjellvegen barnehage, Maalala Bakil, Workinnmarka barnehage, Lukas Andreassen, Fjellvegen barnehage og Ethan Hansen, Fjellvegen barnehage. Andre rekke f.v.: Jørgen Bårdlund, emplarheimen barnehage, Marianne Helgesen, Workinnmarka barnehage, Gard William gen, Templarheimen barnehage. Tredje rekke: f.v. Roar Christensen, Lars Iver Strand, Thomas Alle foto: Sidsel Figenschow Nå dribler ungene med de store gutta og håper på VIP-plass på Alfheim når de blir store. Vi ansatte håper på VIP-plass vi også, ler Lene Nilsen, Templarheimen, Stine Bergseth, Workinnmarka og Liss Karlsen, Fjellvegen. Selv om VIP-tribunen ikke er bygd for barnehageformål, så er det greit nok i en overgangsfase både for barn og voksne. De fleste av ungene er fra null til tre år. Det gjelder å være fleksibel og finne gode løsninger i det daglige. Plassen kunne gjerne vært større, men dette er midlertidig og alle er positive. Nå gleder vi oss masse til å flytte inn i de nye barnehagene, sier trioen. Ungene i Workinnmarka flytter først ut av «tribunebarnehagen» og daglig leder Heidi Bjørkli gleder seg. Selv om det kan være tungt av og til, så forsøker vi å være fleksible. Siden vi nesten bare har store åpne rom, er det vanskelig å få til aktiviteter tilpasset ulike grupper, sier Heidi. Personalet har i den midlertidige perioden hatt hovedfokus på omsorg og trygghet for ungene. Det er viktig at ungene blir kjent med oss og føler seg trygge med de voksne og de andre ungene. Dermed blir ikke alt nytt når de flytter inn i de ferdige barnehagene, sier Heidi. Finner fleksible midlertidige løsninger. Lena Nilsen, Templarheimen, Liss Karlsen, Fjellvegen og Stine Bergseth, Workinnmarka. Spisepause. Nora Flengen (5), daglig leder Heidi Bjørkli, Workinnmarka barnehage, Tina Flengen (2), Katharina Rossvoll (5) og Ask Valen (2). 15

16 Min hverdag Brenner for Kashmir Håvard Malmedal på Brann og redning har lagt brannjakka og hjelmen på hylla i seks uker og dratt til jordskjelvrammede Kashmir. Malmedal reiste 18. januar på oppdrag fra Utenriksdepartementet til jordskjelvrammede Kashmir som leder for et norsk hjelpeteam i seks uker. Teamet som han deltar i, drifter en av tre leirer i byen Abbottabad i Kashmir, som ligger m.o.h. og har innbyggere. I alt seksti hjelpearbeidere fra hele verden bor i hver leir. I området dør personer i døgnet på grunn av nedkjøling eller influensa. Brannsjef Nils Ove Sollid støtter opp om og oppmuntrer sine kolleger til å ta på seg denne type oppdrag. I permisjonsreglementet til Brann og redning er det lagt inn mulighet for å få permisjon med 24 timers varsel. Foto: Sidsel Figenschow) Totalleverandør til Tromsø kommune VVS: Baderom - Dusj - Boblekar - Klosett Armatur - Servanter VA: Trykkrør - Avløpsrør - Kummer - Isolasjon Geotekstiler - Pumpestasjoner INDUSTRI: Stålrør - Rustfrie rør - Ventiler - Pumpeskid Tørrkjølere - Varmevekslere Troms/Finnmark Telefon Fax

17 Reisebrev fra jordskjelvområdet Endelig på plass og i full drift. Turen gikk fra Tromsø-Starum-Gardermoen-Heathrow- Islamabad. I Islamabad ble vi hentet i FN-bil med lokal «driver». Du verden det var vi glade for. Det var en selsom opplevelse og kjøre på disse veiene, aldri sett maken til trafikk. Her er det den sterkestes rett (eller største) som råder. Hvor mange «nestenulykker» i norsk målestokk vi ble utsatt for, mistet jeg fort tellingen på. Jeg tror med én gang jeg kan fastslå at den største risiko for liv er å bevege seg ut i trafikken. I Abbottabad to timer fra Islamabad ligger NST3 og den leiren jeg leder. Leieren har som hovedoppgave å fungere som et hotell for FN-personell samt støtte organisasjoner med utstyr og kompetanse ved behov. Det norske støtteteamet er blant de best ansette som deltar i denne type operasjoner. Kvalitet og effektivitet sammen med rask levering er vår force i forhold til FNsystemet og en del andre organisasjoner. Det er med glede jeg kan si det samme om stort sett alle nordiske organisasjoner som den Danske DEMA og Sveriges SRV. I leieren bor det Franske «Fuel Farmers» som har som oppgave å fylle FN-helikoptre som Super Puma, Puma, CH53 (Chinook), Mi 8 og verdens største helikopter Mi 26. Til sammen 20 helikoptre er plassert rundt oss her vi ligger innenfor militært område. Det nærmeste helikopteret er ikke mer en 25 meter unna teltet vårt. Med oppstart klokka så starter dagen... Vi har også beboere fra en rekke andre FN-organisasjoner boende her i tillegg til noen lokalt ansatte. Leiren er plassert her på grunn av de gode klimatiske forholdene som gjør at det ofte er skyfritt, helikoptrene flyr ikke i regn og tåke, samt at det kun er 15 minutter unna jordskjelvrammet område. Jeg har enda ikke kommet meg inn i det rammede området, det tar ca 1,5 time med bil på dårlige veier. For å ta en slik tur må vi søke UNkontoret i Islamabad om «Security clearance», noe som tar et par dager. Noen særlig trussel i området føler vi ikke, men det er av UN definert som risikoområde på grunn av urolighetene mellom India og Pakistan angående Kashmir og naboskapet til Afghanistan. De lokale er svært vennlige, forutsatt at man respekterer deres skikker og lover. Fire pakistanere og fire indere er rapportert skutt i grenseområdet, åtte skal visstnok være skadd. Vi var med på en forsyningstur opp til grenseområdet mellom India og Pakistan. Vi fløy med verdens største helikopter, den russiske MI-26 som kan ta 20 tonn med last, opp til en liten landsby m.o.h. Landsbyen lå i terreng som minner om Lyngsalpene, bortsett fra at det var trær og masse snø. På vei opp fløy vi over jordskjelvrammet område. Synet var imponerende fra oven, hele åser med og uten hus hadde rast ut, veiene lå som rester nede i dalbunnen og husene var erstattet med telt. Vi er seks nordmenn i leiren, 9-11 sivilt ansatte og ca 30 gjester som bor her. Vi forpleier ca 60 personer, og lager matpakker for mannskapene til de fleste helikoptrene. Mye av vårt daglige arbeide går med til å drifte generatorer og annet utstyr for ulike organisasjoner, forpleining og innkjøp lokalt. På kveldene blir det avslapping i telt, hvor vi nyter stillheten etter at helikoptrene har landet. Den eneste støyen vi har er de 80 db som Heaterene utenfor hvert telt gir, det er det verdt med tanke på temperaturen. Den ligger på ca 30 om dagen når sola er fremme, og er nede i minus tre om natten. Variasjonen er nok til å gjøre den mest herdete nordmann forkjølet. Eller så var det mistanke om meningitt i militærleiren som vi ligger i, dette medførte at vi iverksatte en del ekstra hygienetiltak. Forløpig har dette ikke gitt andre konsekvenser for oss. Tekst: Håvard Malmedal 17

18 Kulturkommunen Varmt møte med kalde byer Gir seg etter 25 år Personalkonsulent Åshild Solhaug i Omsorgstjenesten Sentrum går av etter 25 år i kommunen. 18 Bård Jørgensen oppsummerer turen til Kina fra sitt kontor i vinterbyen Tromsø. Renovasjonssjef i Tromsø, Bård Jørgensen, fikk et varmt møte med den kalde byen Changchun. Proporsjonene er en smule annerledes enn her hjemme i verdens største land. Det fikk Jørgensen erfare under sitt besøk i Kina i forbindelse med Winter Cities-konferansen. Byene i Kina med over innbyggere genererer til sammen 190 millioner tonn avfall årlig, tallet i Tromsø er tusen tonn. Samtidig finnes det ingen etablert politikk på resirkulering og energiutnytting av avfall i landet. Næringsliv og kjøpekraft øker, og det forventes at avfallsmengden i 2030 vil være 2,5 ganger så stor som i dag, sier Jørgensen. INGEN ENDRINGER Winter Cities-konferansen ble holdt første gang i 1982, og Tromsø har vært medlem i gruppen som teller 19 byer fra 11 land siden For Jørgensen er det mest interessante med konferansen møtet med mennesker fra andre kalde byer i verden. Det var ikke så mange andre på konferansen som snakket om avfall, og med fare for å høres arrogant ut ligger vi langt fremme i forhold til mange andre land når det gjelder avfallshåndtering. Det blir nok ingen endringer fra Renovasjonen sin side på bakgrunn av konferansen. Men de jeg møtte var interessert i hvordan vi håndterer avfall i Tromsø. Kineserne er imponert over gjenvinningsgraden vi har her. Landet har kjempestore utfordringer foran seg, og de vil helst sikkert benytte sitt internasjonale nettverk i fremtiden, sier Jørgensen. MANGLET DYNAMIKK Dagene i Changchun var fullpakket av faglig innhold, men en del foregikk parallelt. Jørgensen mener programmet burde vært mer konsentrert om noen utvalgte temaer. Vi fikk ikke tid til å spørre eller besvare spørsmål. Konferansen manglet derfor litt dialog og dynamikk. Men delen av arrangementet hvor alle deltakerne holdt stander som presenterte sine hjembyer var veldig nyttig. Deltakelsen på Winter Cities var Jørgensens første møte med Kina, og landet gjorde inntrykk. Jeg hadde kanskje sett for meg at det skulle være flere sykler og færre biler, men det var skikkelig rushtrafikk i byen stort sett hele tiden. Folk vi møtte var veldig hyggelige og hjelpsomme, maten veldig god, så totalt sett gav det mersmak å være i Kina, oppsummerer han. Kolleger fra pleie- og omsorgssektoren gjennom mange år samlet seg 3.februar på Heracleum til avskjedskaffe. Åshild har stått i mange tøffe tak og gitt mye av seg selv. Vi kommer alle til å savne henne, hennes nærvær og sprudlende latter, sier enhetsleder Gunda Hamland. Åshild startet på Kroken helsesenter i En kort periode jobbet hun hos fylkeslegen før hun i 1986 begynte i PRO-seksjonen i Fredrik Langes gate. I 1992 startet hun som administrasjonskonsulent i «Sentrum» og fra år 2000 frem til hun nå går av, var hun tilsatt som personalkonsulent i Omsorgstjenesten Sentrum. Etter 25 år er det vemodig å gå av. Jeg er veldig glad i pleie- og omsorgssektoren. Det har vært veldig givende å jobbe med personalet. Jeg har møtt mange flotte folk, som jeg kommer til å savne og som har gitt meg lyst til å yte enda mer, smiler Åshild.

19 19

20 I fokus Begge beina på jorda 20 Kommuneadvokat Marianne Abeler: Flyttet til Tromsø som student i Begynte i Tromsø kommune i Fullførte juridikum i Oslo. Bachelor of Science in Economics fra London School of Economics and Political Science (3 år). Mellomfag tysk. Etter ett år med intens jobbing, langt utover normal arbeidstid, kan kommuneadvokat Marianne Abeler legge bort saksmappene merket «Fjellanlegget». I media framstår Marianne som den bunnsolide og faglig dyktige kommuneadvokaten som aldri viker fra hensynet til kommunens beste, men hvem er hun? Økonomi er et stikkord for alle spaltemeterne som har vært viet Abeler i lokalpressen det siste året. Hennes bakgrunn fra London School of Economics har kommet godt med i denne sammenheng. Da det ble kjent at kommunen krevde penger tilbake etter kjøpet av parkeringstunnelen, fikk tromsøværinger et nytt begrep å forholde seg til: Aagaard-saken. Abeler er ikke fornøyd med medias dekning av prosessen. Vi ønsker ikke å forhåndsprossedere rettsaker i media, det strider mot god advokatskikk. Jeg hadde gjerne sett at avisene hadde ventet med å skrive om sakene til de hadde kontroll på fakta, og savner ydmykhet i forhold til å ta standpunkt, sier hun, og legger til: Jeg håper ikke intervjuet kun skal dreie seg om Aagaard-saken. Selv om det gjennom media er lett å få inntrykk av at Abeler kun jobber med Aagaard-saken, har hun og kollegene er rekke andre saker som må løses. Vi har morsomme og utfordrende saker. Som advokat for kommunen er det vår oppgave å ivareta fellesskapets interesser, og det er givende å jobbe for kommunen. Noen av de mindre sakene vi jobber med kan ha veldig stor betydning for de private parter som er involvert, og det stiller store krav til vår rolle, sier Abeler. De forskjellige enhetene i Tromsø kommune kontakter kommuneadvokaten når de har behov for juridisk bistand. Det kan da dreie seg om alt fra arbeidsrett og entreprise til barnevernssaker. Abeler trives godt med kommunen som klient, og misunner ikke privatpraktiserende advokater. Forskjellen mellom å jobbe som privatpraktiserende og for det offentlige er ikke så stor som mange tror. Den største forskjellen er at vi har en fast klient, men også privatpraktiserende advokater tar oppdrag for kommuner. En del fagområder jobber vi mindre med enn andre advokater, vi har for eksempel ingen strafferett. Derimot har vi våre spesialområder, som forvaltningsrett, offentlige anskaffelser og kommunalrett. Marianne Abeler er vokst opp i Oslo og hadde nok under oppveksten mer fokus mot sør enn mot nord. Jeg savner av og til pulsen i storbyer med med mye liv og mye folk. Samtidig er litt av grunnen til at jeg trives i Tromsø at tempoet er roligere. Men jeg trenger bypåfyll iblant, og mener det er viktig å få impulser utenifra når man bor i en såpass liten by som Tromsø. Det var hennes mann som først dro nordover for å gjennomføre sitt studium. Samboeren min flyttet nordover for å gå medisinstudiene her i 1994, og jeg ble med ham. Jeg hadde ikke kommet hit ellers. Søsteren min flyttet hit etter oss, og moren min fortviler litt over at vi begge er flyttet nordover. Det er litt absurd for henne at vi har flyttet til Tromsø, flirer Abeler. Hva hadde du sagt om noen fortalte deg at du kom til å flytte til Tromsø mens du ennå bodde i London? Jeg hadde aldri på trodd dem. Hvordan vil du beskrive Tromsø-væringer? Jeg liker ikke å generalisere, men Tromsø-væringer kan kanskje være mindre formelle på godt og vondt. Som advokat er jeg opptatt av at det formelle er i orden, det kan forebygge mange konflikter. Bor Marianne Abeler i Tromsø også om ti år? Jeg og samboeren min holdt lenge på med tre- og femårsplaner, men vi har sluttet med det. Det er vanskelig å se hvor jeg er om ti-femten år, men nå føler jeg meg hjemme i Tromsø.

21 Foto: Sidsel Figenschow

22 Kommunen rundt Vaktmestere i hundre år Etter hundre år som vaktmestere i kommunal tjeneste kan Harald Nilsen, Kåre Nilsen, Jan Bendiksen og Oddvar Kristiansen nå pensjonere seg. Bjørn Robertsen og Roy Reidar Karlsen spilte på konsert på Tvibit 8. februar i forkant av by-larm. De deltar i prosjektet «Musikk i fengsel og frihet». Her øves det på «Det lille kulturhus» i Mellomveien. Vi kan nærmest skrive bok om alt vi har opplevd. Kanskje bør vi gjøre det, sier vaktmester Bendiksen ved Sommerlyst skole med glimt i øyet. Jan Bendiksen var vaktmester ved Sommerlyst skole fra 1970 til juni Skipsmaskinisten Nilsen har jobbet som vaktmester ved Skogvik skole fra 1975 og fram til i dag. Vaktmesteren ved Vikran skole, Kåre Nilsen, arbeidet i kommunen i ca. 38 år, hvor han først begynte som maler hos byggesjefen før han ble vaktmester på Vikran. Vaktmester ved Brensholmen skole, Harald Nilsen, startet først i 1990 og sluttet på skolen i januar i år. Høy pepperkakefaktor Tradisjonen tro var det full rulle på Trondjord skole med juleverksted tett før jul. Elevene var delt inn i tre grupper og vandret mellom papirklipp, tøytekstil og baking. F.v. Martin Zahl, 3.kl, Espen Enoksen, 6. kl og Ellen Jensen, 6. kl. 22 Lene Engseth, 4. klasse.

23 Solskinnsperson for de eldre Kristin Farstad Fjellheim jobber som frivillig på Heracleum bo- og servicesenter. To juler på rad har hun arrangert julekveld for eldre, resten av året sprer hun glede to dager i uka på dagsenteret. Kristin har mye av skylda for at jeg trives så godt på Heracleum, sier Arvid Arntzen. F.v.. Beate Nemeth (enhetsleder, Eiendom), Frank Abrahamsen (driftssjef, Eiendom), Irene Valstad Simonsen (kommunalsjef), Harald Nilsen, Kåre Nilsen, Jan Bendiksen og Oddvar Kristiansen. Fransk visitt Den franske 10. klassen på Sommerlyst hadde i begynnelsen av februar gjenvisitt av de franske elevene som de besøkte i Paris i desember. De har utvekslet informasjon om hvordan det er å være ung i henholdsvis Norge og Frankrike, skolesystemene i de to landene og de har ikke minst blitt gode venner. Bienvenues à Tromsø! Foran f.v.: Sarah Glesaaen, Heidi Korsberg og Hege Kallbekken. Andre rekke f.v.: lærer Unni Willumsen, Tonje Kristin Jensen, Peter Krogseng Magnussen, Mia Hermansen, Margrethe Berge Giæver, Jonas Rydningen, Birgit Helene Solberg Nesheim og Bjørn Santos Rasmussen. Bak f.v.: Anna KristineThomassen og Eirik Birkelund Olsen. 23

24 Kommunen rundt Siste servering fra s Kjøkkenet på Hvilhaug er det siste av sykehjemskjøkkenene i kommunen som legges ned. Holder seg flytende i russisk Om målet til russiskelevene på Vann og avløp er å bli flytende i russisk, gjøre russerne til «laks», sjekke maskevidde, få seg jobb i Kystvakta eller ganske enkelt ha det skøy sammen, er egentlig ikke så viktig. Vi er alle glade i å reise og utforske nye land og folk, så det mest konkrete målet er nok en studietur til St. Petersburg og klare å lese skiltene der, ler Anne-May Berg. Kilden til det russiske språket har de seks russiskelevene sprunget opp i egne rekker: Prosjektleder Kjell Paul (Pavlovitsj) Berntsen på utbygging i Vann og avløp har hovedfag i russisk fra Universitetet i Tromsø og har bodd og jobbet i Russland i ni år. STOR INTERESSE Jeg synes det var artig at Kjell snakket russisk og fikk ideen til at han kunne kjøre kurs for oss ansatte, sier kollega Gunvald Mathiassen, som selv har oppholdt seg mye i Minsk. Interessen har vært stor fra starten av og Kjell er godt fornøyd med nivået blant kursdeltagerne. De er virkelig kjappe og vi har det kjempemorsomt. Klarer de å gjennomføre kurset blir det ti studiepoeng, men først skal de opp i muntlig i St. Petersburg, ler Kjell. TAR EN SPANSK EN Når de har avsluttet trinn 1 i russisk, som fordeler seg over ti kurskvelder, er det godt mulig at de kaster seg på spansk. Der har vi utfordret renovasjonssjef Bård Jørgensen, som er flytende i spansk og slett ikke fremmed for å ta i mot utfordringen, håper vi da, smiler Anne May. Første rekke f.v.: Kjell Berntsen (lærer), Britt Gundersen Malmedal, Ingrid Berg og Anne-May Berg. Andre rekke f.v.: Wilfred Johansen, Cato Lind Eriksen og Gunvald Egil Mathiassen. Rune Skog og Thorstein Blomstrand, deltar også men var ikke til stede da bildet ble tatt. 24 Foto: Sidsel Figenschow Tar farvel med Hvilhaug. F.v. Elin Andresen, Alfhild Jeg har hatt en flott og trivelig arbeidsplass her i 25 år. Nå ser jeg frem til å begynne i pleien i bogruppa Hvitveis på Sør-Tromsøya sykehjem, sier Elin Andresen. Det er ikke så lite vemodig å forlate en arbeidsplass man har trivdes på i så mange år. Men de fleste er positive til å flytte til et nytt sykehjem. Vi er fem fra kjøkken og renhold som skal til Sør-Tromsøya så jeg føler at jeg blir i miljøet. Det er også fint å prøve noe nytt.

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Evaluering / rapportering 1. Våler kommune - Våler/Svinndal Frivilligsentral 2. Navn på prosjektet Dagens Rett 3. Prosjektansvarlig Daglig leder Karen

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE DIN KOMMUNE DITT VALG VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE Ordførerkandidat, Ingolf Paller PROGRAM FOR ASKIM 2015-2019 INNHOLD PROGRAM FOR ASKIM FRP 2011 2015...S 3 SKOLE...S 3 OMSORGSTJENESTER...S 4 NÆRING

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Turnéplan: BAMSEMALING - Bestillingstilbud 2.trinn

Turnéplan: BAMSEMALING - Bestillingstilbud 2.trinn Høsten 2016 Bjerkaker skole:, antall: 40 Borgtun skole:, antall: 31 Ekrehagen skole:, antall: 8 Ersfjordbotn skole:, antall: 6 Fagereng skole:, antall: 64 Gyllenborg skole:, antall: 50 Hamna skole:, antall:

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre?

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Omsorgsboliger for livskvalitet Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Therese Staal Brekke, prosjektleder Norsk Form Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i

Detaljer

Referat fra rektormøte 20.03.13

Referat fra rektormøte 20.03.13 Referat fra rektormøte 20.03.13 Tilstede: Harald Einar Erichsen, Geir Solberg, Kristin Lie Slappgård, Rita Gjestad Aarnes, Kåre Mandal, Ingrid Stai Skjesol, Thomas Harald Herstad, Heidi Henriksen, Marianne

Detaljer

NYTT FRA ØSTGÅRD SKOLE September 2014

NYTT FRA ØSTGÅRD SKOLE September 2014 NYTT FRA ØSTGÅRD SKOLE September 2014 ØSTGÅRD-STANDARDEN Vi har gjennom flere år jobbet med skolens forventninger i forhold til hva foresatte kan bidra med for å bedre sitt barns læringsmiljø, og hva foresatte

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Inn på tunet i Trondheim

Inn på tunet i Trondheim Inn på tunet i Trondheim Tekst: Kirsti Buseth og Sølvi Linde Foto: Carl Erik Eriksson Inn på tunet er et tilbud om aktiviteter på gårdsbruk for enkeltmennesker eller grupper. Tilbudet blir tilpasset ulike

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Velkommen som nytilsatt i Bodø kommune!

Velkommen som nytilsatt i Bodø kommune! Velkommen som nytilsatt i Bodø kommune! Velkommen som medarbeider i Bodø kommune Hjertelig velkommen som medarbeider i Bodø kommune! Vi trenger deg, din kompetanse, ditt engasjement og dine samarbeidsevner

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning 1 Det gjennomføres hvert år mange store og små kompetansetiltak i sektor for oppvekst og utdanning i Aurskog-Høland. Noen er individrettet og noen retter seg mot grupper. Enkelte tiltak er klart fagrettede

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

BARNEHAGE OG SFO. vikarer for trygghet, omsorg og lek

BARNEHAGE OG SFO. vikarer for trygghet, omsorg og lek BARNEHAGE OG SFO vikarer for trygghet, omsorg og lek BEHOV FOR FLERE GODE MEDARBEIDERE? Vanskelig å finne den rette? Barnas trygghet, omsorg, lek og læring skapes gjennom stabilitet og forutsigbarhet i

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Valglistens navn: Fremskrittspartiet 1 Torkel Johnsen 1980 2 Elise Pedersen 1995 3 Birgitte Benjaminsen 1996 4 Are Benjaminsen 1955 5 Rune Kvåle 1971 6 Barbro Yvonne Johnsen 1980 7 Tor Iver Benjaminsen

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Brukerundersøkelse Kanvas 2012. Mølleplassen Totalt Antall svar (N): 23

Brukerundersøkelse Kanvas 2012. Mølleplassen Totalt Antall svar (N): 23 Brukerundersøkelse 2012 Mølleplassen Antall svar (N): 23 Utsagnene i brukerundersøkelsen Årets brukerundersøkelse for er basert på utsagnene på denne og neste side. Svarene på utsagnene, som ble stilt

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Referat fra inspirasjonsseminar i Lebesby og Gamvik

Referat fra inspirasjonsseminar i Lebesby og Gamvik Referat fra inspirasjonsseminar i Lebesby og Gamvik Distriktssenteret hadde en hel dag i Kjøllefjord i sammenheng med inspirasjonsseminar for kommunene Lebesby og Gamvik. Det var Lebesby som hadde førstekontakten,

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Sandnes Arbeiderparti

Sandnes Arbeiderparti Sandnes Arbeiderparti Kjære velger! Vi er stolte av byen vår og menneskene som bor her. Sandnes er en god by å bo i. Vi har mange gode tilbud både for unge og eldre. Vi som bor her i byen har stor skaperevne

Detaljer

KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019. Åmli Arbeiderparti

KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019. Åmli Arbeiderparti KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019 Åmli Arbeiderparti Best mulig skole og barnehage Arbeid til alle - arbeid gir veldferd God eldreomsorg er vår hjertesak Vi skal kjempe for å beholde VGS i bygda Åmli Arbeiderparti

Detaljer

Velkommen til Øvsttunheimen

Velkommen til Øvsttunheimen Velkommen til Øvsttunheimen Adresse: Solåsen 42, 5223 Nesttun Tlf: 55 52 69 20 E-post: postmottak.øvsttunheimen@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/sykehjem/ovsttunheimen-sykehjem

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK

HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE Tema : Hva med tiden? Barneoppdragelsens hovedutfordring? Barns levekår har i løpet av 80 og 90-tallet endret seg mye på noen områder. Noen av disse får større

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK Engerdal kommune Pleie og omsorg 1 Innhold Innledning Beskrivelse Meny uke 38 Bilder av middager i uke 38 Miljø bilder Inn på Tunet bilder Til slutt 2 Innledning Engerdal kommune

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00

Møteprotokoll. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00 Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Torun Skjærvø Bakken Leder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer