fokus tidende nr /166 årgang Ny general Å være evangeliet Gartnere i Guds hage

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fokus tidende nr 1-2011/166 årgang Ny general Å være evangeliet Gartnere i Guds hage"

Transkript

1 fokus misjon s tidende nr /166 årgang Ny general Å være evangeliet Gartnere i Guds hage

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (70 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 380,- Studenter kr 190,- Utlandet utenom Skandinavia kr 440,- (med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf kjære lesar God begynt er halvt fullendt, er eit uttrykk vi ofte brukar. Sitatet er eitt av mange sitat som stammar frå den romerske diktaren Horats. Eit anna sitat frå denne diktaren som vi kjenner godt er Carpe diem. (Grip dagen.) Vi står igjen ved byrjinga av eit nytt år. I slike stunder plar eivind hauglid vi både sjå tilbake og sjå framover. I Misjonstidende ynskjer vi ein god start på eit nytt år. Og vi trur at det lesestoffet som vi presenterer er ei hjelp til det. Vi er glade for å presentere vår nye generalsekretær, Jeffrey Huseby. Han har ein spennande bakgrunn og ser fram til å overta generalsekretærstolen ein gong i mars. Les også korleis det går med vår Oslo-misjonær, Maria Bjørdal. For tre år sidan, då ho starta prosjektet i Oslo, vart ho presentert her i bladet. Ho fortel at heilt frå starten vart arbeidet kopla opp mot ei bønegruppe. Både denne gruppa og andre som ber har vore svært viktige for Maria og medarbeidarane hennar. Dessutan meiner Maria at vi har for mange aktørar og for få som ber, for mange leiarar og for få disiplar i Norge. Noko å tenke på ved inngangen til eit nytt år. Og så må eg få tilrå at du les kåseriet Folk og penger av Lidvor Heimstad. Ho maktar både å sjå tilbake og å sjå framover. Eg kan love deg at du får noko å tenke på. Årstemaet og tema for generalforsamlinga i Kristiansand til sommaren er våg mer! Når du ved starten av eit nytt år planlegg ferien, må du huske på å legge turen om Kristiansand i månadsskiftet juni/juli slik at du kan vere med på sommarens storhending. Så då er vi godt i gang med eit nytt år, ikkje sant? Grip dagen, ein god start er viktig for å kome fram til målet. I tillegg har vi fylgjande perspektiv på det vi er oppteken av: Eg er Alfa og Omega, den første og den siste, opphavet og enden. Op Med ynskje om eit godt nytt våg meir! -år. Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og resirkulert papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. forsiden: taubane i rio de janeiro, brasil foto: per ørjan aaslid

3 innhold i dette nummer norge: Trives best i team Jeg ønsker å være en samlende skikkelse som bidrar til å videreutvikle NMS slik at organisasjonen kan møte utfordringene i en ny tid. Jeg gleder meg til å ta fatt, sier vår nye generalsekretær, Jeffrey Huseby. norge: Offensiv generalforsamling norge: Å være evangeliet Misjon i Norge handler om omstilling til en ny tid, sier Oslomisjonær Maria Bjørdal. Hun mener at vi har for mange aktører og for lite bønn, for mange ledere og for få disipler. estland: Endelig for Mustamäe Nå ser de muligheter de ikke hadde før. Menigheten fra menighetsplanting-prosjektet i bydelen Mustamäe i Tallinn, Estland, har endelig fått egne lokaler å holde til i. norge: Folk og penger Samme hvordan vi tenker, vender og snur på det, så er det to ting som må til for å drive misjon: Folk og penger, sier misjonskvinnen Lidvor Heimstad. brasil: Gartnere i Guds hage norge: Ei tung og vanskelig tid 8 10 faste spalter 2 14 Kjære lesar Min vei til Jesus Misjonærkontakten Rundturen Utgangspunkt 31 Bokomtale 16 Nistepakken 32 Nytt 17 Bønnesiden 34 NMS U-sidene misjonstidende

4

5 trives best i team Kristenrusstiden Huseby regner Lista som sitt hjemsted, men han er født i Brooklyn, USA og bodde der til han var ni år gammel. Videregående gikk han i Farsund. Han forteller at han var inn- NMS er en spennende organisasjon med et oppdrag som ligger Guds hjerte nær; å nå nye mennesker med evangeliet, sier Jeffrey Huseby, som på landsstyremøtet i desember ble ny generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Fakta tekst & foto: samlingsleder i kristenrussen og at de eivind hauglid samlet inn til et NMS- Fakta: norge: Da Huseby fikk stillingen som generalsekretær i NMS, uttalte han: Det var med en god porsjon ydmykhet jeg søkte stillingen som generalsekretær i NMS. Organisasjonen har en lang og ærverdig historie, og det er et stort ansvar å være daglig leder for en organisasjon som forvalter så mange ressurser. Jeg ønsker å være en samlende skikkelse som bidrar til å videreutvikle organisasjonen slik at den kan møte utfordringene i en ny tid. Jeg gleder meg til å ta fatt. Allsidig erfaring Huseby er gift med Elizabeth Vea Huseby og sammen har de tre barn. De siste åtte årene har Huseby vært prost i Søre Ryfylke. Tidligere har han vært både sjømannsprest og skolelagsprest. Familien var fire år i Dubai for Sjømannsmisjonen, der Huseby var sjømannsprest og bestyrer. Elizabeth var husmor/miljøarbeider. Erfaringen som skolelagsprest fikk han etter å ha vært tre år i Vestfold og seks og et halvt år i Sør-Rogaland. Årene i Dubai ga verdifull innsikt i det å bo under fjerne himmelstrøk, med et annet klima og i en fremmed kultur. I denne tiden besøkte jeg også de fleste landene i Midtøsten, for å besøke nordmenn og andre skandinaver. prosjekt i Kamerun. På kristenrussturneen var Jan Opsal med som taler. (red: Opsal er nå dosent ved Misjonshøgskolen). Denne perioden ble svært viktig for meg. På dagen plantet vi grantrær til inntekt for prosjektet. På kveldene holdt vi møter for å vitne om Jesus og samle inn penger. Under turneen bodde vi på et gammelt skolehus på Snartemo. Der var to klasserom; et til jentene og et til guttene. Taleren lå på loftet bak noen reoler. Jeg kan huske at jeg en natt krøp bortover gulvet på loftet for å prate med Jan fordi jeg kjente på kallet til å bli prest. Denne samtalen ble begynnelsen på en prosess som gjorde at jeg søkte teologistudiet. Vurderte du noen gang misjonærtjeneste? Ja, vi gjorde det, men så ble jeg utfordret til å bli skoleungdomsprest, og senere søkte vi oss ut i Sjømannsmisjonen. Evangelist på Kringsjå Da du svarte Vårt Land sine lesere på nettmøte, fikk du også hilsen fra generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit. Han kalte deg medevangelist fra Kringsjå. Hva er bakgrunnen for dette? Jeffrey Huseby Født i USA i 1958 Gift med Elizabeth Vea Huseby Barn: (f.v.) Marte (12), Julie (19) og Vetle (16) (Bilde neste side.) Hobby: Fritiden går med til familien, venner, turer, nye steder og hytta på Sørlandet. Favorittsitat: Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det. Bibelsitat: Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ordsp. 4,23) Det var en kjekk hilsen å få. Bakgrunnen er at vi i studietiden var med i en evangeliseringsgruppe på Kringsjå studentby. Hver torsdagskveld hadde vi først andaktsstund og undervisning, før vi gikk ut to og to; én ny og én erfaren evangelist. Vi ringte på hos studenter, presenterte oss og spurte om vi kunne få snakke med dem om kristen tro. Vi fikk mange gode samtaler, men fikk også erfare at evangelisering er et møysommelig arbeid. Misjon i dag Helt siden tiden i Kringsjågruppa har Huseby vært opptatt av å formidle kristentroen. Det er ikke vanskelig for meg å identifisere meg med NMS sin visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Jeg opplever at NMS har en viktig rolle for å nå nye mennesker med evangeliet og for å holde visjonen levende her i Norge. Evangeliet gjelder alle mennesker til alle tider! Men jeg er også glad for at NMS sin helhetlige tenking gjør at bistand og utvikling også hører med. Det fikk jeg øynene opp for allerede i kristenrusstiden da vi samlet inn penger til sykehuset i Ngaoundéré. Som kristne har vi ansvar for hele mennesket. g misjonstidende

6 Den norske kirken og misjon NMS har i dag en samarbeidsavtale med over 550 menigheter i Den norske kirke (Dnk), og en av disse menighetene er Strand menighet hvor Huseby i dag er sogneprest. Vår menighet har gjennom flere år støttet to misjonsprosjekt i Mali; hvorav det ene er et NMS-prosjekt. Menigheten har også gjennom NMS og Hald Internasjonale Senter i tre omganger hatt to studenter i praksis; fra Thailand, Kamerun og Madagaskar. Studentene gjorde et godt inntrykk og en fin innsats som var til berikelse for menigheten. Som generalsekretær vil jeg gjerne utfordre menighetene i Dnk til økt fokus på misjon. Misjon bør være en naturlig del av menighetslivet. Hvordan tror du NMS kan være med og utfordre til et større engasjement for misjon? Der er mye godt arbeid og mange gode spor i dette arbeidet, og det som virker, må selvsagt videreføres. Jeg har ingen fasitsvar, men vil gjerne være med på en kreativ idédugnad for å få frem nye ideer. En idé kan være å hjelpe menighetene til å bli mer misjonale i sin tenkning. Dette vil føre til at menighetene blir mer utadvendte og inkluderende noe som igjen kan føre til økt bevissthet om misjon. Nye generasjoner En av de virkelig store utfordringene for både misjon og kirke i tiden som ligger foran, er å nå ut med kallet til nye generasjoner. Jeg er overbevist om at dette må bli et viktig tema for NMS i tiden som kommer, slik det nok er for de fleste organisasjoner! Kanskje må vi begynne med oss selv at vi selv blir mer frimodige med å vise at vi tror og at troen betyr noe for oss, når det faller naturlig. Det nytter lite å sitte på gudstjenester og på møter og be om at folk skal bli kristne dersom ingen henvender seg til nye og ber dem med. Generalsekretær De som kjenner Huseby sier at han er utadvendt, strukturert, målrettet og har god arbeidskapasitet. Alt dette er egenskaper som vil komme godt dringer enn tidligere. Mange ulønnede medarbeidere gjør allerede en med i jobben som generalsekretær. Som generalsekretær håper jeg på å flott innsats, og viktigheten av dette være en samlende skikkelse som bidrar til å videreutvikle organisasjo- virkelig at vi gjennom ulike fora og kommer ikke til å minke! Jeg håper nen. Utfordringer har alltid eksistert, kanaler sammen kan finne en god vei og nye vil komme. Mye tyder på at videre for organisasjonen. Familien vi i vår tid står ovenfor andre utfor- Huseby I år er det elleve år siden familien Huseby flyttet tilbake til Norge. I februar 2010 var de tilbake i Dubai for å besøke kjente, sjømannskirken og andre kjente steder. Huseby forteller at hele familien var med på beslutningen om å søke på stillingen som generalsekretær. En så viktig avgjørelse må forankres i familien, og der var enighet om dette så sant vi fortsatt kunne bo på Tau. Det er rart med det; det er lengre fra Stavanger til Tau enn motsatt. Hurtigbåten tar bare 20 minutter inn til Stavanger, sier han. Foto: Leif Magne Gramstad 6 misjonstidende

7 offensiv generalforsamling NMS er et dynamisk fellesskap. Vi er ikke en organisasjon som vil grave oss ned i en uro over det vi føler skulle vært annerledes, sier Øyvind Oterholt, leder av programkomiteen og leder av NMS Team Sør. Vi går inn i oppgavene som ligger foran oss på en offensiv måte. tekst: siv ane nerhus norge: Våg mer skal understreke at vi ser oss som et fellesskap som fortsatt har en viktig plass å fylle i den verdensvide misjonsbevegelsen. Dette på tross av at ytre vilkår ikke alltid tilsier det, fortsetter Oterholt. Temaet har et tydelig åndelig perspektiv. På samme måte som de første kristne ble kalt Veien og sprengte datidens grenser, kan vi i den samme Herrens kraft være med på det samme i vår tid. Temaet våg mer skal gi oss tro på at det nytter. På lag med Gud Også hovedkomitéleder Gunnar Birkeland mener det er et ufordrende tema som både forplikter og gir litt friksjon. Vi er sikre på at dersom samlingene under GF 2011 gir oss som kommer opplevelsen av å være på lag med Gud, så skal hver og en av oss også våge mer, i stort som smått, avslutter han. Bli kjent med Gud Våg mer handler for meg om å stole mer på Gud, sier påtroppende generalsekretær i NMS, Jeffrey Huseby. Ofte våger vi mindre fordi vi ikke kjenner ham. Vi trenger å søke Gud for å bli bedre kjent med ham og hans vilje. Når vi søker Gud, vil vi få større frimodighet til å våge mer som troende mennesker elsket av Gud i familien, i nabolaget, i menigheten og for verden! Det store målet Høsten 2010 viste nok en gang at ansatte og frivillige i NMS ikke har glemt det store målet: Nemlig ønsket om å bidra til at mennesker i både Norge og resten verden får dekket sine behov være det åndelige behov eller elementære behov som vann, mat, skole og helse. Rundt i landet har det blitt arrangert kreative samlinger for å samle mennesker og penger. Det er blitt avholdt misjonsselskaper (middagsselskap), alternativ juletallerken, atten:nittifem (samling på tvers av generasjoner), basarer, foreningsutflukter, leirer, drift (og åpninger) av gjenbruksbutikker, jungelsafari, møte mellom religioner, Vandringsmannturer, julemesser og Lille-onsdag. Vi har grunn til å være utrolig stolte av hverandre og om et halvt år kan vi alle møtes. Ja, for DU kommer vel til generalforsamlingen i Kristiansand neste sommer? I neste nummer av Misjonstidende får du generalforsamlingens informasjonsavis. Den vil inneholde informasjon om påmelding, transport og overnatting, samt smakebiter fra programmet. misjonstidende

8 å være evangeliet Misjon i Norge handler om omstilling til en ny tid. Vi har for mange aktører og for lite bønn. For mange ledere og for få disipler, sier Maria Bjørdal, NMS sin misjonær i Oslo. tekst & foto: marit rødland norge: Vi har prøvd ut mange forskjellige måter å være en del av de unges nærmiljø på. Vi vil jo engasjere oss i tenåringenes liv, være evangeliet for dem, sier Maria. Det viktigste tiltaket som har blitt stående er Alternativ opplæring (AO). Men det er også andre ting som en kan ta med seg videre. Vi har en uke på våren som vi kaller Urra-uka. Det er en uke så sent på våren at sola tar og vi kan kose oss ute. Det er en fin ball-plass mellom skolen og kirken, og da er vi der og spiller ball. Vi blir kjent i ungdomsmiljøet på denne måten, og får fortalt de unge hva vi driver med. Vi har hatt både fotokurs og dansekurs denne uken, så det er intensive sju dager. Vi prøver å rekke ut en hånd til ungdom i området. Rekrutterer unge Men hjelper noe av dette? Prosjektet har virkelig rekruttert ungdom til både konfirmantarbeidet og ungdomsarbeidet ellers, sier Maria. Og Martin og Arild nikker. De tre som jobber i dette prosjektet har en jevnlig bønnerytme. Bønn er viktig for dem. De ber sammen på torsdager. Da har de tidebønn i tårnet i kirken. Rett etter skoleslutt har de bønnevandring. Den starter i kirken, hvor de ber sammen før de går ut i området. Også når de er ute, ber de, og de tar gatene og stedene de vet de vil treffe ungdom. Vi ber stille når vi er ute. Og vi ber også om velsignelse for hele byen, for bygningene og menneskene vi ser, forteller de. Dette er den tredje vinteren for prosjektet. Maria sier at hun føler hvert skritt hun tar er så kort og lite. Tankene kan lett komme inn på spørsmålet om dette har nyttet noe særlig. Da er det godt å se hele treårsperioden under ett. For det er virkelig et stykke fra starten for tre år siden og til nå. Mestring Når det gjelder AO, har man fokusert på å gi elevene mestring og gode opplevelser. I tillegg til de tre som er tilknyttet prosjektet, er det også tre frivillige. De første årene hadde de ingen frivillige knyttet til seg, og det er et stort pluss at det nå er tre personer som vil gjøre en innsats på frivillig basis. Klatring, curling, matlaging og hyttebygging i skogen er noen av de tingene de har gjort sammen. Gode nyheter har også fått åpnet opp dører, og mange har hektet seg på. AO er på skolen sine premisser, så man driver ingen form for forkynnelse da. Ofte blir de to og en halv timene fylt med en aktivitet, og oppmøtestedet er alltid utenfor kirken. Så drar de derfra og hjem til en av de tre lederne. Der skal det skje noe, men det skal ikke være for skolete og heller ikke bare være tull og fjas. Etter at aktiviteten er over, har man en oppsummering der alle får pratet litt. Mulighetene er mange. Det finnes ingen oppskrift eller fasit på hvordan man gjør dette arbeidet best. Man ser rett og slett hva som fungerer akkurat NÅ. Jeg tror vi skal være ganske stolte over dette arbeidet, sier Arild Tjørve. For tre år siden lurte jeg på hva dette skulle bli. Hvor skulle veien for prosjektet gå? Vi er veldig heldige som har fått Arild med på denne veien, sier Maria, og legger til: Og nå som prosjektet har tatt form, er det også enklere å rekruttere folk. Ja, det er deilig å vite hva dette er! Det skal være en stabil ledergruppe, det er lettere å forberede seg på hva som kommer da, sier Martin. 8 misjonstidende

9 Post-kristen tid De tre har jobbet hardt med spørsmålet om hvordan man kan komme urban ungdom i møte i en post-kristen (etter-kristen) kultur. Måten en jobber på for å nå inn til folk, er kjempeviktig. Og de har virkelig lært mye på disse tre årene. Vi har prøvd å se hva unge trenger. Vi har både gjort noen dypdykk og noen mindre ting som ikke går så dypt. Vi har i alle fall funnet ut at det er viktig med samsvar mellom bønn og aktivitet! forteller de tre. Gode nyheter begynte som et prosjekt på sidelinjen i Uranienborg. Men nå er det mer en integrert del av ungdomsarbeidet, sier Maria. Og medarbeiderne, Martin Kjøndal og Arild Tjørve, er henholdsvis sosionom og ungdomsdiakon. Alternativ opplæring, AO, er en fantastisk sak! Å kunne gi noe til noen som trenger noe ekstra, finnes det noe finere enn det? Det tror jeg ikke! sier Martin. Alle tre er klare på at de ikke driver med snik-evangelisering i AO. Men den relasjonen de bygger til elevene er det som er viktig, og det er den de også kan komme videre på. Den relasjonen de har tar det tid å bygge. Det tar tid å bli så godt kjent med ungdom at man kommer under huden på dem. Bønn en bærebjelke Nå er det tredje året for det ungdomskullet vi begynte å følge i dette prosjektet, og vi synes det er veldig store ting vi har fått være med på, sier Maria. For tre år siden lurte vi på det meste. Hva var visjonen vår? Hvor gikk veien? Vi måtte hjelpe hverandre til å se og velge. Det har vært tunge tider. Vi har trengt mye forbønn, og vi har vært kjempeheldige og fått en gruppe i Fagerborg som bærer oss i bønn hele tiden. Andre har også bedt, og det er vi utrolig takknemlige for. Takk for all bønn og støtte, sier Maria. De to andre nikker. Bønn har hele tiden vært en viktig bærebjelke i prosjektet. Noe vi opplevde som veldig fint var at Svein Ragnvald Tjora i hovedadministrasjonen til Det Norske Misjonsselskap koblet oss opp til forbedere helt fra den første begynnelsen av, sier Maria. Men resultatene i arbeidet kommer ikke i en rasende fart, akkurat, sier Arild. Nei, for å kunne stå i dette arbeidet må man se stort på de små tingene, sier Martin. De unge er i utvikling. Vanskeligstilte unge har ikke språk for de store og vanskelige følelsene i livet sitt. Å kunne hjelpe dem i dette er både viktig og fint. Men for å kunne hjelpe dem må de stole på deg. Ting tar tid. Misjon blant unge Ellers synes jeg det var kjempemorsomt å høre mange av studentene på Hald Internasjonale Senter (Mandal) si at de brenner for å misjonere blant unge i Norge! sier Maria Bjørdal. For tre-fire år siden hørte jeg ingen Prosjektet Gode nyheter er et ungdomsprosjekt som startet opp i Uranienborg menighet i Oslo for tre år siden. Prosjektleder Maria Bjørdal ble den gangen intervjuet i Misjonstidende, hun var nettopp innviet til Det Norske Misjonsselskaps Oslo-misjonær. Stiene må tråkkes etter hvert når det gjelder denne stillingen, sa Maria den gang, og la til: Det er til og med uforutsigbart hvordan stiene kan tråkkes, men om tre år får du komme tilbake og spørrre meg om hvordan det ble! Hvordan skal vi få misjonalt ungdomsarbeid til å se ut? Det er spennende! Martin Kjøndal kom til prosjektet i fjor. Han har ansvaret for Alternativ Opplæring, (AO), som er et samarbeidsprosjekt mellom Uranienborg Ungdomsskole og NMS / Uranienborg menighet. Dette er for elever som har en litt tyngre skolehverdag enn gjennomsnittet, og som skolen har behov for alternativt opplegg for. Den alternative opplæringen er en halv skoledag i uken. Han er sosionom. Arild Tjørve har vært med fra starten av, altså like fra forprosjektet i Han er ungdomsdiakon. Maria Bjørdal er prosjektleder, og har også vært med fra starten. Hun er Det Norske Misjonsselskap sin misjonær i Oslo. som nevnte misjon i Norge. Dette er fantastisk. Det gjelder om å kjøpe den rette tid! Det kan jeg berømme Det Norske Misjonsselskap for at de gjorde den gangen for fire år siden, sier hun. Og hva så? Hva handler det om? Jeg tror misjon i Norge handler mye om omstilling til en ny tid. Vi har for mange aktører her i landet, tror jeg. For mange aktører og for lite bønn! Og vi har for mange ledere og for få disipler. Strukturene vi arbeider etter er fra en tid med flere kristne, mener jeg. Nå tror jeg vi må belage oss på færre mennesker som gir av pengene sine til kristent arbeid, og derfor må unge voksne nå være mer bevisste på at den veien de velger å gå på framover blir en disippelvei. De må være bevisste på at Jesus får lede dem på livsveien, også i valg av yrke, sier Maria Bjørdal til slutt. misjonstidende

10 endelig for Mustamäe Leilighetene i denne bydelen er små som hundehus. Men de kirkelokalene Gud nå har gitt oss, skal vi gjøre til et innbydende hellig rom hvor folk kan komme og puste! tekst: marit rødland & vidar m. bakke foto: per ivar johansen estland: Kvinnen som sier dette sitter i sirkelen av ti-femten engasjerte mennesker som tilhører kjernen i den nyplantede lutherske menigheten i Mustamäe, en bydel i Estlands hovedstad, Tallinn. Og entusiasmen hennes deles av flere. Nå ser man muligheter som man ikke hadde før. De kan ha livsnære gudstjenester på et sentralt sted. Her drømmer de om et stille bønnerom, eget ungdomsarbeid, en diakonal kafè for eldre på dagtid, samt alpha-kurs og ekteskapskurs. Sittet på gjerdet Ove Sander, som er medlem av det estiske Kirkerådet, har fulgt nøye med på arbeidet til menighetsplanter Tiina Kliiman og hennes team av frivillige. Mange i den estiske kirken har sittet på gjerdet i to år og bare ventet på at prosjektet skulle mislykkes, sier han, og fortsetter: Isteden imponerer teamet med sin utholdenhet, og er blitt mye mer bevisste på hva det betyr å være kirke i Mustamäe. Nå trenger de all den ryggdekning de kan få for å lykkes med dette pionérarbeidet. Her vil jeg takke NMS som gir prosjektet en viktig støtte. Til september har den lille menigheten holdt til i nabobydelen Nõmme, der de har fått lov til å bruke den lutherske kirken. Og det har vært helt flott, men selvsagt er det ikke optimalt å holde til et godt stykke borte fra den bydelen man egentlig hører til i. Prosjektet Menighetsplanting i Mustamäe siktet seg inn på akkurat den bydelen, og nå er det altså der man har funnet et egnet sted. Nye lokaler Etter flere forsøk og forhandlinger har vi fått leie kjellerlokaler i det samme bygget som bydelsstyret for Mustamäe holder til. Jeg var litt i tvil til å begynne med på hvor fornuftig det var å holde til i denne kjelleren, først og fremst fordi den virket så stor. Jeg lurte også på om vi ville klare leien, men nå har vi blitt rolige for at det er her vi skal være, sier Tiina Kliiman videre, og legger til: I alle

11 Mustamäe fall for en periode. Lokalene ligger veldig sentralt til, og man har gode muligheter til å samarbeide med det lokale bydelsstyret. Dette er veldig positivt. I slutten av august hadde vi et avgjørende møte der vi skrev under en leiekontrakt. Ledelsen i bydelen tok godt imot oss. I september kunne vi holde vår første gudstjeneste der, sier en fornøyd Kliiman. Perioden i Nõmme har likevel vært veldig viktig for indre vekst, både hos meg og flere andre. Det er ofte slik at begeistringen forsvinner hos enkelte når ting ikke går slik som man hadde håpet og forventet. Det har jeg sett flere ganger i løpet av disse to årene, sier hun videre. Da er det lett å tenke at man har gjort noe feil, eller at man i alle fall skulle ha gjort noe annerledes. Men Guds plan er uransakelig, og det er viktig å stole på Han. Spesielt når menneskelig fornuft ikke rekker til i det hele tatt. Den gruppen som nå utgjør menigheten vår, har stått ved min side mer eller mindre hele tiden. Vi har hatt det veldig fint sammen, og vi vil fortsette å be og jobbe videre for menighetsplanting, hver enkelt med sine nådegaver. Vær med i bønn Det er vanskelig å bygge en menighet der det ikke finnes en grunnmur fra før. 50 års kommunistisk styre i landet har gjort sitt. Samtidig er det slik at mange har gått foran oss likevel. Nå ser jeg menneskers hunger etter rettferdighet, fred, trygghet, kjærlighet og ikke minst åndelig lengsel som ligger der dypt inne i dem. Når jeg møter slikt, kjenner jeg gleden over å få lov til å jobbe med det jeg gjør på tross av vanskelighetene, sier Tiina. Hun ønsker at Misjonstidendes lesere vil være med og be for menighetsprosjektet i Mustamäe. Be for bydelens ledelse, for at vi skal få til et godt samarbeid, og at de vil finne midler og ressurser til å bygge menigheten. Og be for at skolene i Mustamäe vil åpne seg for kristendomsundervisning, og for at vi får lov til å sette opp reklame for menigheten og det som skjer der, på skolene. Be også for de unge og barna, at de også vil bli med i menigheten. Og be om praktiske ting, og at vi må klare oss, også økonomisk. Be for dem som hører til i menigheten nå, at Gud skal gi oss visdom, kjærlighet, tålmodighet, glede og vilje til å jobbe for menighetsplanting, sier Tiina. Hun legger til: Vi vil også gjerne takke alle som har støttet oss både i bønn og økonomisk. Støtten har vært veldig viktig for oss, og gitt oss styrke til å stå på videre! t Menighetsplanteprosjektet i Mustamäe har endelig flyttet inn i lokaler i sin egen bydel. q Lokalene ligger i kjelleren i samme bygget som bydelsstyret holder til. Tiina Kliiman og Vidar M. Bakke Kjellerlokalene var tidligere brukt til barnehage. misjonstidende

12 folk & penger Samme hvordan vi tenker, vender og snur på det, så er det to ting som må til for å drive misjon: Folk og penger. tekst: lidvor heimstad norge: I dag har jeg fått i oppgave å fortelle litt om noen opplevelser jeg har hatt i misjonssammenheng, spesielt fra mitt hjertebarn NMS. Folk og penger Men først noen tanker om dagens situasjon. Det er nok flere enn jeg som har noen spørsmål å stille. Vi føler oss usikre, og vi savner gamle dager, og ingen har noe orakelsvar. Men vi må være realistiske og tro det som står i Guds ord: Alt har sin tid. Vi som er gamle skal selvfølgelig fortsatt stå på, på vår måte, men vi må innrømme at vår tid er forbi. Det vil alltid være forandring. Det er lenge siden vi gikk mellom gårdene med rokk og ullposer. Men vi må tenke, tro og be om at noe stort må skje. Samme hvordan vi tenker, vender og snur på det, så er det to ting som må til for å drive misjon: Folk og penger. Tro på ungdommen Men vi må ikke glemme at det er ikke bare Jesu ordre som står fast. Det gjør også hans løfter: Meg er gitt all makt og Jeg er med dere alle dager. I et intervju med noen ungdommer leste jeg en uttalelse som jeg ble oppløftet av: Jeg er overbevist om at misjonsengasjementet i Norge ikke er for nedadgående. La oss tro på ungdommen. Jeg forteller ikke fordi jeg tror at dette kan kopieres i dag, men jeg ville gjerne få fram at misjonsarbeid ikke er kjedelige greier. For meg har det vært interessant, givende og spennende og noe jeg ble velsignet av. Jeg takker Gud for alt jeg har fått gjennom å være med i misjonsarbeidet, og jeg tror at min misjonsinteresse vil leve i meg så lenge min tanke er klar. Det var en stor lykke for meg at jeg ble ønsket velkommen i en misjonskvinneforening da jeg som ung og fremmed kom til Namdalen. Den ble en av mine gode og viktigste møteplasser utenom heimen, sammen med indremisjon, bedehus og kirke. Det førte til at jeg ble fort kjent i min nye heimbygd. Fikk frimodighet I misjonssammenheng har jeg fått mange verdifulle opplevelser, både p Andriamanantenasoa fra Madagaskar på norgesbesøk. Foto: Ukjent, ca Kilde: Misjonsarkivet, MHS. menneskelig og åndelig. Det ledet meg inn i både bibel, bønn, sangglede og vennskap. Der lærte jeg misjonsansvar og lederansvar, der fikk jeg frimodighet til å stå fram i forsamling. Derfor står jeg her i dag! Jeg er så ærlig at jeg sier det var stort å være medlem i misjonsforening, men det var enda større å være formann. Nå vil jeg ta fram noen store, gode minner. Jeg minnes både med smil og alvor første gang jeg møtte en gasser. Han var blitt en kristen med norsk misjon på Madagaskar. Vi var på høstmøte på Namsos for ca. 50 år siden, da det store skjedde. I programmet vi hadde fått på forhånd, stod det at en ung, kristen gasser skulle delta. Jeg syntes det var stort å oppleve, og tenkte at jeg måtte i alle fall gjøre så mye at jeg lærte meg navnet hans. Det pugget jeg, han hette Randriamanantenasoa! 12 misjonstidende

13 t Lidvor Heimstad (84) er nå bosatt på Skatval bosenter, Stjørdal. Den 26. november holdt hun dette kåseriet på NMS sitt julesalg i Verdal. Guds velsignelse i praksis Så kom søndagen med misjonsfest og misjonsoffer. Offerkorga stod på et bord foran i salen, det var masse folk. Den mørkhuda gasseren stod ved siden av bordet og håndhilste på alle som gikk forbi. For ei ung misjonskvinne å få en slik håndgripelig bekreftelse på at det nytter å drive misjon, var så stort at jeg la nesten alle pengene mine i offerkorga, også noe av det jeg skulle kjøpe julegensere til guttene mine for. Jeg skulle jo også ha reisepenger heim med bussen neste dag. Nei, nå var jeg tankeløs! Vet dere hva som skjedde på byen neste dag? Først traff jeg en som sa at jeg skulle få gratis skyss heim. Så kom jeg inn i en butikk der det var billigsalg. For under halve prisen fikk jeg kjøpt fine gensere til guttene til jul. Dette kaller jeg Guds velsignelse i praksis. p Gospel Singers fra Kamerun har turnert Norge flere ganger. Her er cd-en som ble produsert til turneen i Dans og rytmer En annen gang, mange år senere, var vi på konsert i Namsos kirke. Et helt kor, Gospel Singers fra Kamerun, var der. Det var glade og fargerike ungdommer som kom dansende oppover kirkegulvet til afrikanske rytmer. Riktignok satt jeg der i kirkebenken og følte meg som en potetsekk i forhold til de glade og dansende kamerunerne, men det var stort å tenke på at disse ungdommene var vunnet for evangeliet mens jeg hadde vært aktiv i misjonsarbeidet. Det føltes som en velsignelse, et gjensvar direkte til meg om noe jeg og alle misjonsvenner hadde vært med på. Generalforsamling Til slutt et minne fra generalforsamlingen i Tromsø (1987). Det var første gang jeg var med på en så stor samling. Alt var stort og flott. Talerne var toppledere i NMS, og det var utsendinger fra mange misjonsfelt. Vi fikk være med på festlig Nord-Norge-kveld med kåseri av biskop Steinholt, konsert med Skruk, og i offerskålene ble det lagt store summer. På alle samlingene ble vi kjent med misjonærer som hadde brukt år av sitt liv ute på misjonsfeltene i undervisning, helsearbeid og evangelisering. Jeg kjente dem igjen fra bilder og omtale i Misjonstidende. Misjonærene har alltid hatt en stor plass i mitt hjerte. Derfor var det godt og berikende å møte dem. Litt spøkefullt har jeg sagt at det til og med var oppbyggelig å stå i dokø sammen med en kjent misjonær! Under generalforsamlingen fikk jeg en mektig følelse av at jeg var i misjonens sentrum. Der, i Tromsø, foregikk virkelig det helt store. Misjonens sentrum Men så kom jeg heim til vår lille forening, våre folda hender, vår kollektskål og vår enkle andakt. Da var det at den overveldende tanken grep meg: Nei, for oss er misjonens sentrum her i vår lille forening, her er det også trofaste slitere som bærer misjonen i bønn og givertjeneste. Så ble på en måte vår forening enda større enn alt i Tromsø. Også vi har tatt misjonsbefalingen på alvor, tenkte jeg. Vi tror og vet at rett tenkt er misjonens sentrum i denne verden i ditt og mitt hjerte, og i hva slags forhold vi har til Jesus. Bare t Faksimile fra Misjonstidende etter GF i Tromsø i han kan tenne en misjonsbrann i oss. Jeg har et stort ønske: Måtte det bli mange som kunne si slik det står i den fineste sangen jeg vet: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. Jeg ønsker en stor brann i misjonssammenheng. Navnet Jesus Lykke til :) Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus det er evig, ingen det utslette kan. Det har bud til unge, gamle, skyter stadig friske skudd. Det har evnen til å samle alle sjeler inn til Gud. Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse, intet annen frelse kan. (Første vers og refrenget av David Welanders kjente sang fra 1923, som han skrev over Salme 72, 17. Melodien er en gammel Zulu-melodi.) Navnet Jesus misjonstidende

14 min vei til jesus En Moses for fulanifolket? Moses, med tilnavnet Gjeteren, er en ung og høyreist mann med stillferdig framtreden. Som barn lekte han med norske misjonærbarn og kjente seg tiltrukket av det harmoniske familielivet han var vitne til der. tekst & foto: stina m. aa. neergård I dag er han en frimodig kristen den eneste i sin familie, og kjenner et forkynnerkall spire fram. Min omvendelse skjedde gradvis, forteller Moses. Jeg så Jesusfilmen allerede som liten og ble veldig grepet. Men da skjønte jeg ikke at filmen formidlet noe annet enn islam, jeg fikk først og fremst med meg at tro er veldig viktig og at en skal lyde sine foreldre. Vennskapet med misjonærbarna i familiene Bjune og Roaldset førte til at han dukket opp på gudstjenester. Men familien hans var ikke glade over kontakten med de kristne de første årene: De brukte til og med trolldom for å hindre meg; de tvang meg til å drikke vannet de hadde brukt til å vaske vekk magiske koranvers fra en tavle. Bibelskole Familiens anstrengelser for å stanse sønnen viste seg å være forgjeves. Moses lærte seg lesekunsten og leste Det Nye Testamente mens han gjette familiens kyr. Jeg likte å lese om Jesu medfølelse med de syke og om alle tegn og under som skjedde! Troen på Jesus ble sterkere. For fire år siden ble Moses sendt på en toårig bibelskole i Benin. Fremdeles var han ikke døpt, men etter det første skoleåret kom han på ferie til Mali og ble døpt i elven ved hjemlandsbyen i full offentlighet. At det tok lang tid før han valgte å bli døpt, hadde med relasjonen til familien å gjøre. Da begivenheten endelig fant sted, var familien såpass innforstått med valget han hadde tatt at de sterke reaksjonene uteble. Vansker Likevel har Moses nok av utfordringer på hjemmebane. Han forteller om en oppvekst preget av konflikt. Foreldrene ble skilt, og selv ble han sittende igjen med ansvaret for moren. Storebroren bodde hos faren. Tidligere i år døde broren hans, og nå er det Moses som tar ansvaret for begge foreldrene. De har faktisk tilgitt hverandre nå, forteller Moses når han snakker om foreldrene. Så nå har jeg fått tak i en tomt som er stor nok til å romme oss alle, det gjenstår bare å sette opp hus og hytter. Smilet i ansiktet hans når likevel ikke helt til øynene når han snakker om husplanene: Gleden over at foreldrene er på talefot igjen blir til dels overskygget over sorgen over den avdøde broren, som hadde et vanskelig liv. Han ble tvangsgiftet med en kusine, og hele personligheten hans ble forandret. Han ble slem mot alle og var ekstra vanskelig med moren. Han pleide å si at foreldrene ikke ville bli venner igjen før etter hans død, forteller Moses, som jo dessverre må gi broren rett i denne påstanden. Moses forteller videre at det faktisk er en trollmann i landsbyen som har innrømmet at han hadde forhekset broren til å bli slem. Han ville ha betalt av Moses mamma for at han skulle oppheve trolldommen, men det hadde hun ikke råd til. Moses tror at det var alle konfliktene i familien som forårsaket brorens sykdom. Det er mye trøbbel i islam. I kristendommen er det fred, konstaterer han med ettertrykk. Gjeteren Tilnavnet gjeteren fikk Moses av moren allerede som liten gutt. Hun pleide å synge for ham om alle kuene han skulle gjete når han ble stor. Men nå ser Moses heller for seg en framtid som hyrde for mennesker. Faktisk var det noen som sa da jeg var liten at jeg kom til å bli en religiøs leder. Men de tenkte nok ikke at det ville innebære å forlate islam, smiler Moses. Den spede begynnelsen han fikk på en koranskole ble uansett avbrutt av familiens behov for å bruke ham som gjeter. Fremdeles kjenner han et stort ansvar for å ta vare på familien sin, men håper likevel at det skal bli mulig for ham å bli forkynner og evangelist. Moses og hans bibelske navnebror har allerede gjetererfaringen felles. Kanskje kan det bli flere fellestrekk etter hvert som årene går? Det skal bli spennende å se hvilken rolle Gud har tiltenkt Gjeteren etter hvert som en fulanitalende kirke vokser fram i Mali! 14 misjonstidende

15 utgangspunkt kjetil aano generalsekretær i nms Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Kallet Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 75, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 592 misjonsavtaler med 557 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2010: ca. 86,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Det er navnet ditt jeg roper, vil du følge meg? Slik startar ein av dei mange vakre songane som i seinare tid er komne til oss frå keltisk tradisjon. Og slik set den fingeren på ein av dei faktorane som har vore og er sentral i vår organisasjon: Kallet, det at enkeltmennesket opplever å vera tiltalt av Gud sjølv, og å bli utfordra til å tena han og forkynna hans storverk, i ord eller gjerning, gjerne på stader langt vekke, og med eit langt tidsperspektiv. I seinare år har vi sett at eit slikt kall også har baksider. Saman med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har NMS dei to siste åra sett på ei side ved det: At barna til dei som fekk kallet, ofte betalte ein høg pris for det. I ein viktig artikkel i boka Med hjertet på flere steder, viser Knut Alfsvåg frå Misjonshøgskolen korleis kallet til teneste for Gud ofte sette andre gudgitte oppgåver i skuggen, og så å seia ga misjonærar ei teologisk grunngjeving for å kunna setja arbeidet for misjonen framfor omsorga for eigne barn. Alfsvåg inviterer til å ta eit oppgjer med ei slik kallsforståing, og leverer sjølv eit viktig og sakleg bidrag. Misjons-organisasjonane i Norge har gjennom sitt arbeid med oppvekstvilkåra til misjonærbarn også tatt dette på alvor. Men kva då med kallet? Er tida forbi då Gud kallar til radikal etterfølging og teneste for seg? Eg trur Gud framleis kallar enkeltmenneske. Det betyr at kallet til å følga etter Jesus også til verdas endar ennå må lyda. Noen må våga å forkynna dette, og noen må våga å vera lydige. Misjon og kall høyrer saman. Men det betyr ikkje at vi skal tilbake til fortida. Vi veit i dag meir om konsekvensane av dei vala vi gjer. Derfor må vi leita etter andre og nye måtar å gi kallet rom på. Her lever vi i spennande tider, for vi veit ikkje heilt korleis dette skal skje. Men vi ser at menneske ennå mottar kall frå Gud til å tena han samtidig som vi som arbeidsgivar arbeider med ordningar som betre balanserer dei ulike oppgåvene Gud gir oss. For det andre ser vi at det veks fram nye måtar å leva på. Kallet blir konkretisert i organisert etterfølging og disiplinert disippelskap. Også blant protestantiske kristne utviklar det seg ulike former for ordensfellesskap utmynta på mange ulike måtar, frå ordna kvardagsliv til klosterliknande fellesskap. Men felles for alle er at det omfattar klare forpliktingar om korleis ein lever og kva ein gjer for å tena Gud og sine medmenneske. Det er eit privilegium å leva i tider med endring. Men det er også krevjande. Nå trur eg det er viktig at dei av oss som forkynner, ikkje må la kallet til etterfølging, disippelskap og teneste forstumma. Vi må audmjukt og sterkt la det lyda, også når vi famlar litt i møte med spørsmålet om korleis det skal omsetjast i handling. Og saman med dei som blir utfordra må vi lyda etter Andens røyst, og vera villege til å la oss leia. Her ser eg ikkje alt. Men ein ting ser eg nå ved starten på eit nytt år: Kall og disippelskap dreier seg også om korleis vi brukar pengane våre. Å gi rett også til misjonen har også med kallet å gjera. Godt misjonsår 2011! misjonstidende

16 nistepakken evy brun, kapellan i øksnes, misjonær på madagaskar Våg mer! Våg mer! er utfordringen NMS gir oss i forbindelse med årets Generalforsamling i Kristiansand. Arrangementskomiteens visjon er at misjonsfolket skal få utvide sin horisont, justere sitt fokus og ikke minst: Få ny kraft fra Jesus Kristus. En ønsker at GF skal kunne gi et misjonsengasjement som våger mer. Å leve er å våge. Fra barnets første små vaklende skritt med stadig større radius, til store vågestykker mot nye horisonter; det handler om å våge. I mitt eget trosliv. I misjonen. Jag skulle vilja våga tro att nogon har mig kär. Jag skulle vilja våga tro at Gud kan vara här Jag skulle vilja våga tro att kärlek är den makt som ändå världen bär. T. Littmarck setter her ord på det store vågestykket det er å tro på en Gud som fremdeles er i verden og som kommer oss i møte. Han rører ved vår grunnleggende lengsel etter en tro som bærer. Jeg tenker at det kan være en slik lengsel som får Simon Peter til å gjøre sitt kjente trossprang den natten disiplene strever ute på sjøen i motvind. Når Jesus kommer gående mot dem på vannet i grålysningen, gjenkjenner de ham ikke, enda de har vært sammen med han hver dag. De blir vettskremte. Men Simon Peter våger seg ut på bølgene på Jesu ord. Og det går bra, så lenge han holder fokus. Når de andre stemmene blir viktigere, innhentes han av frykten og begynner å synke. I nødropet rekker Jesus straks ut sin frelsende hånd. Vel om bord i båten, roer vinden seg, og Jesus sier: Så lite tro du har, hvorfor tvilte du? Peter og alle de andre ombord faller på kne og erkjenner: Du er i sannhet Guds Sønn. (Matt 14) Peters vågestykke handler ikke bare om å gå på vann. Det forteller om å tro, både i medvind og motvind, i storm som i stilla. Det handler om å ha fokus på Jesus. Peter fikk siden erfare at Jesus var der for han, også når han ikke våget. Når han sviktet. Den kärlek som ändå världen bär, skulle igjen få Peter til å våge, - som aldri før. Det gav startskuddet til misjon. Mange har våget mye for Jesus. Også i NMS. Men når misjonen opplever motvind, er det lett å miste fokus og begynne å tvile. Da er det at Jesus kan komme til oss på uventet måte, som gjennom våre brødre og søstre fra misjonskirkene i sør. De maler Jesus med nye farger. De har andre prioriteringer. De peker på nye horisonter. Skal vi våge å la oss utfordre av dem? Ja, la oss våge det, - enda mer, - i Jesu navn!

17 bønnesiden Brasil Norge: Takk for et nytt år og nye muligheter til å bringe Guds ord til alle folkeslag Takk og be for vår nye generalsekretær, Jeffrey Huseby Ledelsen i NMS Takk for dyktige ledere i NMS som våger å ta vanskelige avgjørelser i en vanskelig tid Takk for at Gud går foran, og åpner eller stenger dører Be om at Gud må gi visdom til å ta de rette valgene i det videre arbeidet i NMS Ansatte ved NMS hovedadmistrasjon og i landsdelsteamene Takk for dyktige medarbeidere og stor arbeidsinnsats Be om at hver enkelt må få se Guds ledelse i dagen sin Be for alle som har mistet jobben sin i NMS, om at de må få se Guds ledelse for veien videre Givertjenesten Takk for alle som gir av både tid og penger slik at enda flere får bli kjent med Jesus, verdens frelser Takk for alle engasjerte foreninger og menigheter Be om at flere får erfare velsignelsen som ligger i å gi og dele Be om nye faste givere til NMS Keltisk kveldsbønn Hjelp oss å gjøre Guds vilje, ha del i Kristi død og stå opp til et himmelsk lys. Hjelp oss å hvile trygt i natt, sove i fullkommen fred og stå opp når det gryr av dag. Må Faderen se til oss på vårt leie, må Kristus fylle våre drømmer og englene stå vakt om våre sjeler. Takk for FATEV s gode sluttevaluering og offentlige godkjennelse som utdannelsesinstitusjon Takk for mange påmeldte til Missão Zero s årlige evangeliseringsaksjon, som i 2011 arrangeres i Teresina i Nordøst-Brasil Takk for et godt år for menigheten i São José do Rio Preto og for misjonær Tiago Seilert s pågangsmot og optimisme Takk for den mobile bibelskolen og for alt den betyr for lokalmenighetene og for hver enkelt elev Be for tilstrømmingen av nye studenter til FATEV; vi trenger minst 20 for å starte nytt kull Be for menigheten i Santa Fé do Sul; for arbeidet med det nye kirkebygget og for menighetens framtid. Be for menigheten i São José do Rio Preto; at medlemmene bevarer iver og glød og klarer å følge opp de nye som kommer Be for den mobile bibelskolen som skal starte opp igjen i misjonsområdet i Nordøst-Brasil Be for IECLBs (Den lutherske kirken i Brasil) nye kirkeledelse Be for Movimento Encontrão; at den bevarer sin identitet som en åndelig fornyelsesbevegelse innad i kirken med fokus på små grupper, bibelstudier, bønn og utrustning Be for Missão Zero; at Gud må gi misjonsorganisasjonen visdom når de første 20 årene nå skal evalueres, og evne til å peke ut en rett og god retning for årene som kommer Be for Missão Zeros utsendinger til andre land; for Maicon og Carol i Norge og for André i Ukraina Be for evangeliseringsaksjonen i Teresina Bønneemnene finner du også på misjonstidende

18 fokus gartnere i Guds hage De mange nyplantede menighetene i Nordøst-Brasil viser at det målrettede arbeidet som kirkens egen misjonsorganisasjon, Missao Zero, har drevet siden 2001, bærer frukt. Nå trengs det dyktige ledere som kan vise vei og bidra til vekst og utvikling. tekst: inger øybekk red.: torhild stokka brasil: Petrolina, en by med flere hundre tusen innbyggere, ligger som en en oase ved den eneste vannførende elva i området og bærer frukt på flere måter. Inger Øybekk, som har lang misjonærtjeneste bak seg i Brasil, og som de seinere år har vært konsulent for lederopplæring, forteller fra sitt første besøk: Forsiktig start Jeg kom til denne fruktproduserende byen like etter at en evangeliseringsaksjon var fullført. En liten menighet var blitt grunnlagt. Jeg kunne levende forestille meg slitet de evangelistene hadde gått gjennom. For på tross av elva er det mye sand, finkornet sand. Nå gikk jeg i denne sanden, følte på varmen og kjente lukta fra den store søppeldynga som lå midt i området. Samtidig fikk jeg møte flere små fellesskap som gledet seg over å ha møtt Jesus, og ønsket inderlig å fortelle det til flere. Dobling Året etter var Inger tilbake. Da var hun selv med på evangeliseringsaksjon. Denne gangen var det nabobyen som skulle få en menighet. 75 % av de unge evangelistene kom fra Sør- Brasil. I flere dager hadde de sittet i buss. Resten av gjengen var lokale ildsjeler. Målet var å plante menighet, og etter en måned var den nye menigheten et faktum. Det er i sannhet å gi evangeliet videre; to nye menigheter, en på hver side av den store elva. Vekst Da Inger besøkte Petrolina for tredje gang, var hun sammen med Karla og Samuel i flere dager. De har vært studenter ved Hald og er kjent i Norge. Dagene gikk med til besøk, undervisning, samlinger og gode møter med arbeidere som viste pågangsmot og glede over å være akkurat der de var, sier Inger. Petrolina er en menighet i vekst. En garasje er ombygd til kirke, og et lite bygg i bakhagen er også disponibelt for menigheten. Oppfølging De som tar lederansvar, trenger også veiledning og oppfølging. Inger forteller at representanter for de nye menighetene i Nordøst-Brasil møtes en gang hvert semester for å drøfte utfordringer, dele erfaringer, ha undervising og ikke minst be for hverandre. Hun var for ikke lenge siden med på et møte i Muriti kirke. I denne byen, ikke langt fra Petrolina, har det vært mer eller mindre konsentrert arbeid i fire-fem år. Gjennom bibelskole og aktiv opplæring har de fått fram flotte ledere. Noen studerer nå også videre ved bibel- og misjonsseminaret FATEV i Curitiba. 18 misjonstidende

19 Ta utfordringen bygg lederskap fokus Det Norske Misjonsselskap (NMS) startet arbeid i Brasil i NMS hovedfokus er på utrustning, ledertrening og utdanning. Vi ønsker å støtte vår samarbeidskirke, Den evangeliske kirken av luthersk konfesjon (IECLB), i oppgaven med å være en tydelig og misjonerende kirke i Brasil. NMS jobber innen programmene Budskap, Bistand og Bygging. prosjektnr t Kala og Samuel har vært studenter ved Hald Internasjonale senter. De er nå menighetsplantere i hjemlandet. Ta utfordringen bidra til kunnskap Ledertrening Juliano Peter er leder for menigheten i Muriti. i tillegg er han også leder og koordinator for Missao Zeros arbeid i Nordøst-Brasil. Jeg har ansvar for oppfølging av de nye unge menighetene her, og jeg ser hvor viktig det er å utdanne ledere, sier Juliano. Han forteller at de tidligere har hatt bibelskolekurs over to år. Ved denne skolen får unge kristne en praktisk og livsnær utdanning for å bringe evangeliet til sine egne. Skolen har hatt ett års pause, men nå planlegges det oppstart på ny fra Det er et ressurskrevende prosjekt med store geografiske avstander både for elever og lærere. Bibelskolen og de utfordringer man har der, er et viktig bønneemne, slår Juliano fast. Du kan bidra til å få på plass dyktige gartnere til menighetshagen i Nordøst-Brasil. prosjektnr Kupong for avtalegiro neste side. Les mer om arbeidet i Brasil på misjonstidende

20 ei tung og vanskeleg tid Misjonstidende fekk mange tilbakemeldingar etter artikkelen i novemberutgåva om Inger Øybekk som vart oppsagt etter 35 år i organisasjonen. Alle gav uttrykk for at det var positivt at vi skreiv om dette, og mange ønskte at vi fulgte saka. tekst: eiv in d h augl i d norge : Personalsjef Inger Kari Søyland har ein perm som dokumenterer alt som vart gjort i nedbemanningsperioden. Det er mange lover og reglar som gjev føringar for korleis slike prosessar skal gjennomførast. Våren 2010 kjem vi til å hugse som ei tøff og vanskeleg tid, seier Inger Kari Søyland. Litt bakgrunn Alt i januar vedtok landstyret (LS) å kalle inn til ekstraordinær generalforsamling. Den vart arrangert i Bergen den 18. mars og gav LS eit mandat til å gjennomføre ei prøveordning fram til GF 2011 med organisering av personalressursane i landsdelsteam. Landstyret hadde tidlegare vedteke at dei ni regionane skulle endrast til fem landsdelar. Arbeidsgjevaransvaret vart også flytta frå regionstyra til landsstyret. Nedbemanning Den 19. april vart det arrangert eit møte der både regionleiarar og regionstyreleiarar deltok. Etter dette møtet vart dei fem team- 20 misjonstidende Eg er gla Misjonss d i Det Norsk e els skuffa ove kap, men eg er sagt op r måten eg var p på. Lik t eve ver eg å oppmun l prøsom er tre and re sår oppseiing a og skuffa ove r spr osessen, som slit og. OPPS etter 3 agt 5 år i N MS leiarstillingane utlyst. Te a m l e i a r a n e vart altså tilsett fyrst, og vart så med i den vidare prosessen. Den vidare prosessen med nedbemanning vart gjort saman med dei nytilsette teamleiarane, fortel Inger Kari. I tidsrommet 18. til 25. mai vart alle tilsette i Norge kalla inn til drøftingssamtale. Dette er noko som arbeidsmiljølova krev når det gjeld nedbemanning, og det gir eit godt høve til å lytte til den enkelte. Desse samtalane var gjennomført av teamleiar og ein frå personalseksjonen ved hovudadministrasjonen. Den tilsette vart oppfordra til å ha med seg ein bisittar. I innkallingsbrevet til desse samtalane kom det tydeleg fram at det handla om ei mogeleg oppseiing. Vidare tilsetjing Etter at desse samtalane var gjennomført, var det eit innstillingsråd som foreslo kven som skulle få tilbod om vidare engasjement. Kriteria for vidare tilsetjing var utarbeidd i samråd med medarbeidarforeninga (MAF) og leiarforeninga (LF). I dette innstillingsrådet satt teamleiar, ass. generalsekretær, regionstyreleiarane, ein frå personalseksjonen og ein frå MAF. Endeleg vedtak vart fatta av leiarmøte (LM) den 27. mai turar i året på seks vek dei peri er til Bras odane har det på und vore lagt il. I ervi eg sjølv ging ved sing, vegleiin vekt har ei gåv g og oppmun to am skular bulerand oppføltre, så det e til å inspirere i Mis Nokre e bibe og høyrdes NMS støtt são Zero sin dag lkjekt ut. regi, og Det vart ar etterpå vart dervising ar. Men eg har som eg gjort på og hatt sikkert ein heil sagt opp. kyrkjelyd og vegleiing i unkorrekt t alle ane som måte, menformell og levdes são Zero utruleg er resu dei unge det opp ltat kaldt å på sitt den måt av Mis misjons planen bli sagt en ette arbeid. skulle ein kris opp eg ha vore Etter våren. ten orga r så mange år. Ogs ute nisasjon gjerne Som å dette att nå til tek st ga opp ha lagt gjorde kunne & levd med eit at NMS sonleg eivi nd fot o: dag fekk es rar og ufor oppseiinbrev med litt hau glid ståeleg. eg opp var bek nokre ord meir perpir no rg e: lage nokre dag seiing på grå Ein Det tenk leg at eg mått om at det Det er tt pae-post ar etter som seie e jer Inger Øyb om på r store skiln eg at kunne seiast opp. ekk (60) eg ville at kunne reise fekk eg ein oppford dette. Misjons ha gjor. Det til Bras ra Inge t den tidende leg gjev aden. Dette il r til å dele opp i 100% er underle kar og har eg e utrykk har g å vert viss føle skrifti ettertid for til litt av for så å e sagt i Brasil. sagt opp lsar etter at NMS-le tanville det få tilbo ho Sida iing etter 35 mykje også bety a. rebels blir n det ser ut d om 30% om Eg vil års tene i juni vart dd svæ for at eg ikkje bli ste. med meg nokon hadde over nytt verande halv grinete. oppfatta teke kon rt. t arbeidsl følivet mitt år, så rekn som sur takt legg seg sagt opp går vida og ar eg med edig til i Oppm at det i alle fall rette for utre men det NMS er ikkje re. At eg er untring ise, verdas er kan avsl Inger fort krise, draget i mitt liv, likevel ei gan utte bibe slik at eg el at man på ein ske stor og sagt lskuleop seier ho. ge har god måt krise at pkome til e for elev fram med det er vanskel ho ane. Kald op Sorg eg å støtt å hald Eg syne e misjons pseiing Å bli Til som arbeidet e s det er mar sagt opp at dei. leitt når er veld har fått vart send en er det 35 på den folk fort ig år sida problem t ut til Bras sjonen. n Inger over at kaldt. Vi var ne måten 35 år med mot el Men il som i ein den øko jo alle dei så god eg prøver ivavar van nomiske noko med og same orga misjonær. klar å oppmun skeleg, nisasjon situasjo til å hald t eg kan. Tras ein, og men eg vel ikkj mykje nen s alt kjem tre gjer e fram dette har e at eg i tankane tenkte med eit i NMS. kom til kverna Då eg likenadane. Dette er engasje eg mine dei å miste vart kall Eg har ment sjon, ikkj ein van jobben. a inn til eg spø mista nok siste måoppleve skeleg e berre rsm sam r eg som situ opp, men ål om kva o, for tale, fekk ameg å det som ei stor sorg og dette også for oss som er sagt eg kun jobbe med gjorde Teama. Noko ne dei som det aller seringa var at har blitt av i den nye tenke er igjen eg van av mindre, gåvene organi. fokusom arbeidet i Nor ving om ikkje fekk nok skelegast, framleis medan råda som o grun eg. Dei kvifor oppseptere er man levde eg akk ngjeben. Eina ge. fire at som vikt var skissert, løyse det regionen min Eg må akste argu urat eg mista opp prioriter mien til jobhar funn e, og eg ige felt for NM NMS. Eg mentet var øko eg er tota på denne måt eå arbeide lettare Så novar mot en, trur det lt uein å takle vidare som er hadde ivert for ig i prio sjølv om det t.d. med innan fått ein vore gjort. riter å fleir inga god grun dersom eg had frivillig Men dett e av dei, ne stemt meg het. Eg n. Men de e oppleve og frem handlar like eg har for at dett delegge vel r st beat ikkj om e ikkj e fyrs meg meg, og ting, avsl livet mitt det skal e skal øyuttar Inge, det gjeld stør t. ikkje preg re r. ein pros Men ei sorg tek e ess, og det jobb si tid. Det er ar eg med Komm Dårleg nå. entar frå Vi har man Eg syne personalpo general s sekret si sak. Derf ge gode og enga leg pers NMS har vist litikk æren sjerte med onalpol utruleg sonar mist or blir det ekst itikk, og eg at god dårarbe idarar i ra smertele er arbeidet t kan kom det tenk NMS som der det tisk ein g å fore jer dei er e fram blir naud brenn for ta av grun synt å redu glade i. Når orga endringar som misjonen eit åtak nane til. Det er fakbli inte på rvju inne at eg nisasjon sera talet Misjonst organisasjonen en er kom ber at perhar vore a om dette. Hei sa ja til å på tilse iden tte, opp sin iden i NMS. le livet levest det en i ein situasjon titet. at struktur de har valt å reining, mitt Eg sam dramatisk endringa så på leir, byrja i barn klok av. på NM r fekk stor tala med Inger efoog som gjekk til Vi kunn S sin bibe Øybekk, e personle og med e ganske betre måt ei av med i ge kons sikkert BUR, gjek lskule i Stjørdal e. Det er ekvensar dei som opplevd fått til den leg stor alltid for kvin, var k på Mis. Det e vans pros forståing ho seie ner og keleg å jonsskol r er til å har hatt for audmjuk gjenomf essen det her i Brasil. en bli er tale fleire øra ei nedb over den det ho her gir Dei siste uttrykk ta til oss haldning emannin om på ein åra har periodar for. all inns g. Eg har eg hatt ikt frå denn a ho viser. Vi skal Og derfor blir følgeto eg også som leiin e prosesse imp g gjere onert og n i det vida re arbeidet. vårt ytterste for å k jeti l mis jon stid end e aan o 11 Vi prata mykje om korleis vi skulle gjennomføre oppseiinga av den enkelte. Etter råd valde vi å vere formelle. Den som vart sagt opp fekk tilbod om å slutte umiddelbart og med løn i heile oppseiingstida, sjølv om vedkomande fekk ny jobb før oppseiingstida var ute. Søyland fortel vidare at det i mars 2010, før oppseiingsrunden, var 52 personar tilsette i til saman 41 årsverk i regionane. I juni var talet redusert til 43 tilsette i til saman 26 årsverk. I løpet av dei to siste åra er også staben ved hovudkontoret redusert med fleire årsverk. Oppfølging Eg har stor forståing for Inger sine følelsar. Og eg synes det var svært leit at vi måtte gå til det skritt å seie opp godt kvalifiserte personar som har tent organisasjonen i så mange år som Inger hadde. Vi valde å vere formelle, men nå har vi fått stadfest kor avgjerande viktig det er med individuell oppfølging i slike saker. Her kan vi bli endå betre. Takk til Inger for hennar klare tale, avsluttar personalsjefen.

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Kjære støttespillere i Norge!

Kjære støttespillere i Norge! Kjære støttespillere i Norge! Plutselig er det jul igjen, og advents- og julearrangementene har stått (og står) på rekke og rad. Det er nok å gjøre! Advent er ei tid da særlig prester blir invitert inn

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Vi ber for Forbønnsopplegg

Vi ber for Forbønnsopplegg Vi ber for Forbønnsopplegg 1 Forord Det er ingen selvfølge at barn og unge som vokser opp i dag får høre om Jesus. Og det er heller ingen selvfølge at noen ber for dem. Derfor er forbønnsopplegget Jeg

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse! Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Kjære venner i Norge!

Kjære venner i Norge! Estland, 18. juli 2013 Kjære venner i Norge! Sola steiker med noen lette sommerskyer dansende rundt seg, og den lange vinteren vi hadde i år er for lengst glemt! Takk til dere som uansett vær og vind,

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer