Kirsti Bjørneset. Portrett: side Maktens bilder side Kronikk: Domstolens lønnstapere side 36-37

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr Portrett: Kirsti Bjørneset side Maktens bilder side Kronikk: Domstolens lønnstapere side 36-37

2 Hvordan bekjemper dere korrupsjon blant norske dommere? Jeg hadde holdt foredrag om norske domstoler for en delegasjon fra Makedonia da dette spørsmålet ble stilt. Mitt svar var naturligvis Leder at korrupsjon ikke forekommer blant norske dommere. Uforstående lurte de på om dette skyldes at dommere her i landet er så godt betalt. I Makedonia er bestikkelser av dommere et stort problem. For en tid tilbake besøkte jeg Bosnia. Korrupsjon er et alvorlig problem blant dommere og politi også der. I vårt naboland Russland strammes nå grepet fra Putin og hans støttespillere. Landet har tusen års historie, men bare femten år med demokrati. Her hos oss, i landet som flyter over av melk og honning, tar vi demokrati, maktfordeling og domstolenes uavhengighet for gitt. Vi tar for gitt at dommere er ubestikkelige, og at domstolene har høy tillit i samfunnet. Bare en kort reise fra oss er ikke Montesqieus maktfordelingsprinsipp en selvfølge. Det bør ikke gi grunn til hovmod, men til samfunnsengasjement. Vi må skape interesse for samfunnet hos barna våre. Skoleverket må bidra til å vekke elevenes engasjement. Vi som er i maktposisjoner bør forvalte disse posisjonene med omhu. Selv i Norge må demokratiske verdier respekteres og holdes ved like. Derfor må vi holde disse verdiene varme selv om de verner personer som bekjemper dem. Mulla Krekar er et godt eksempel i så måte. Også overfor ham legges norsk lov til grunn, og med det de krav til rettssikkerhet som loven krever. Derfor har han fått sin sak behandlet i tre rettsinstanser, selv om mange mener at han burde vært sendt ut for lengst. Også i denne saken har norske domstoler vist sin uavhengighet. Erling Moe Kronikk: Domstolens lønnstapere side Aktualitetsmagasin for domstolene nr Portrett: Kirsti Bjørneset side Maktens bilder side årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladministrasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstoladministrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål. Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene. Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene. Innhold 2 Leder 4 Domstolenes omdømme: - Kompetente, men ikke så åpne 5 Forebygging mot familievold 6-7 Voldtekt dømmes som utnyttelse 8-9 Urbant jordskifte - en godt bevart hemmelighet? Få utbyggere kjenner mulighetene sine til å spare store beløp Overhalla-saken - Overrasket over pressen Portrettet: Kirsti Bjørneset Maktens bilder sier mer enn tusen ord Fra utstillingen Maktens bilder på Norsk Rettsmuseum 26 Fredrikstad og Halden i Praha 27 Uomtvistelig klart for tvistelov Lovisa Kronikk: Small claims world wide juss Av Ruth Anker Høyer og Jon Bonnevie Høyer Utsyn: Vanskelige kår for uavhengig juss i Russland S tat i s t i k k Strafffede for forbrytelser, etter bosted (fylke) Per innbyggere over 15 år Hele landet Vest-Agder Oslo Vestfold Aust-Agder Telemark Finnmark Finnmárku Troms Romsa Østfold Nordland Buskerud Akershus Hordaland Rogaland Hedmark Oppland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Nord-trøndelag Per innbyggere over 15 år Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e post: redaksjonen domstol.no Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe erling.moe@domstoladministrasjonen.no Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstoladministrasjonen.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstoladministrasjonen.no Åste R. Ruud aaste.ruud@domstoladministrasjonen.no Layout: Bennett markedsrådgivning og kommunikasjon Trykk: Grytting Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Kirsti Bjørneset fotografert av P.O. Dybvik Knut Sæther - DAs plass er mellom barken og veden 14 Statsbudsjettet og domstolene - ingenting til nye bygg 15 Slutt på tinglysingen i domstolene Justisdepartementet vurderer alternativer. Flere domstoler vurderer delegering av vielser til saksbehandlere Fra visjoner til konkrete tiltak - domstolenes idè ogverdigrunnlag Rettens dag 27. oktober åpnet rettsinstansene i Oslo og på Lillestrøm dørene sine for publikum Rune Fjeld slutter som førstelagmann Kronikk: Domstolenes lønnstapere Anette Fjeld, leder Dommerfullmektiggruppen Med lov skal landet 40 Nytt om navn 41 Direktøren skriver 42 Rett på: Solveig Moen 43 Anbefalingen: Helge Aarseth om bøker, film og musikk

3 Domstolenes omdømme: Kompetente, men ikke så åpne Forebygging mot familievold 63 prosent av innbyggerne har et godt inntrykk av Høyesterett. For lagmannsrettene og tingrettene er tilsvarende tall 45 prosent og 36 prosent. Domstolene skårer høyest på kompetanse og lavest på åpenhet og effektivitet. Av Iwar Arnstad Synovate MMIs profilundersøkelse av norske etater og organisasjoner er blitt gjennomført de fire siste årene. Den måler omdømmet til 81 institusjoner på fem områder. Høyesterett skårer høyest I 2006 var det 69 prosent av de svarende som sa at de hadde et godt inntrykk av Høyesterett. I 2007 har tallet sunket til 63 prosent. Synnovate MMI viser i sin analyse til at debatten rundt Fritz Moen saken trolig har medvirket til nedgangen. Det er likevel ingen tvil om at omdømmet til Høyesterett er meget godt. I en rangering av 81 institusjoner kommer Høyesterett totalt ut som nummer syv. Svakest er omdømmet når det gjelder Åpenhet og informasjon, der kun 30 prosent sier at de har meget eller ganske godt inntrykk av Høyesterett. Hele 17 prosent har, i år som tidligere år, et dårlig inntrykk av åpenhet og informasjon i Høyesterett. Undersøkelsen viser at omdømmet av landets øverste domstol er svakest i den yngste aldersgruppen, Regionalt er totalinntrykket best på Vestlandet og i Oslo og svakest i Nord Norge. De som tjener mer enn kroner i året har påfallende mer positivt inntrykk av Høyesterett enn de med lavere inntekter. Synkende omdømme for lagmannsrettene I følge undersøkelsen synker omdømmet for lagmannsrettene på alle områder i Også her skriver Synnovate MMI at Fritz Moen saken kan ha medvirket Andel som har et godt totalinntrykk av Tingretten MMI-undersøkelse 2007 Oslo Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Det er store regionale forskjeller i totalinntrykket for tingretten. For å få et riktig helhetsbilde er det viktig å se på hvor mange som uttaler at de ikke vet og at de har et dårlig inntrykk av domstolene. Kun fem prosent har et dårlig inntrykk av domstolene og dette tallet er faktisk lavest for tingrettene og høyest for Høyesterett. Avgjørende er at vet ikke gruppen er størst for tingrettene. Domstolene vil aldri nå til topps i undersøkelser som dette. Det vil alltid være noen som har tilknytning til personer som etter egen oppfatning har uheldige erfaringer med domstolene. Det sier førstelagmann Nils Erik Lie i en kommentar. Har en jobb å gjøre At vet ikke andelen er så høy, må åpenbart ses i sammenheng med den lave scoren på alle nivåer for åpenhet og informasjon. Denne scoren samsvarer jo også godt med resultatene i den omdømmeundersøkelsen TNS Gallup gjennomførte for visjonsprosjektet våren Der pekte respondentene på åpenhet og tilgjengelighet som områder med klare forbedringspotensialer. Undersøkelsen bekrefter at vi fortsatt har en jobb å gjøre utad med informasjon om domstolene og med å tydeliggjøre deres rolle som sentral samfunnsinstitusjon. Ellers viser jo undersøkelsen at prosent av de som har en oppfatning, har et godt inntrykk av domstolene, sier Nils Erik Lie. Metode: 1014 personer har svart på undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført i juni. Feilmarginen utgjører mellom +/ 1,4 og 3,2 prosent. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 20 % 10 % 0 % Domstolene i profilundersøkelse 2007 (MMI Synnovate) % Høyesterett Lagmannsrettene Tingrettene Gruppen Vet ikke er i stor majoritet for tingrettene Dårlig inntrykk Vet ikke Godt inntrykk Sør Trøndelag konfliktråd og arbeider for at straffen for sfamilievold skal ha innslag av forebygging og forsoning. Dette til forskjell fra en tradisjonell fengselsstraff som ofte gjør vondt verre også for ofrene. Av Tage Borøchstein Sakene krever en spesiell håndtering. Tradisjonelt har samfunnet straffet denne type vold hardt, men det kan spørres om det er riktig å reagere mot fornærmedes ønsker. Partene vil neste uansett måtte ha med hverandre å gjøre i framtiden og det er viktig at man ikke forverrer familiens situasjon samlet sett. Det sier konfliktrådsleder Iren Sørfjordmo og statsadvokat Kaia Strandjord. De to arbeider sammen i et forprosjekt som består av et samarbeid mellom en rekke etater som arbeider med familievold. Gjennom å jobbe sammen i team og utfylle hverandres opplysninger, sitter ikke eksempelvis barnevern, fengselet, friomsorgen og politiet lenger på hver sin tue. I stedet har de et felles mål i den konkrete saken og et felles helhetlig bilde av familiesituasjonen. Økt kjennskap og en felles målsetting i konkrete saker gir en mer effektiv innsats. Samtidig blir det flere øyne som ser, og den straffedømte kan dermed ikke manipulere systemet gjennom å bløffe den enkelte etat, sier prosjektleder Sørfjordmo. Bruker vilkårsdom Den nye straffereaksjonen skapes ved at politiet utnytter muligheten i lovverket til å gi vilkårsdom. Typisk vil straffen være en kombinasjon av ubetinget og betinget fengsel. I prøveperioden stilles det vilkår om kurs i sinnemestring og deltakelse på såkalte stormøter som en del av oppfølgingen i konfliktråd. Målet med et stormøte er å bøte på konsekvensene av overgrepet, imøtekomme behov hos fornærmede eller andre berørte samt ansvarliggjøre gjerningsmannen. Hittil har det blitt to domfellelser i tråd med den nye metodikken, en i første og en i andre instans. Den ene saken gjaldt en far som terroriserte mor og en stor barneflokk med vold. De to eldste døtrene stod fram og fortalte om dette i rettssaken. Disse har nå blitt utstøtt av familien og har måttet flytte. I rettssaken gikk faren, men også moren, ut mot deres vitnemål. Vi kan bare tenke oss hvilken uholdbar situasjon døtrene ville vært i den dagen faren blir løslatt, om det ikke skulle vært tiltak for forsoning både før og etter, sier Strandjord. Iren Sørfjordmo ved Konfliktrådet i Sør Trøndelag og Kaia Strandjord ved Trøndelag statsadvokatembeter arbeider for bruk av forsoningsjustis i familievoldssaker. Dette prosjektet er egentlig ikke noe mer enn en mobilisering av de etater som allerede etter lovverket har et ansvar for oppfølging av den straffedømte og ofrene. Etatene kan dessuten tilrettelegge totalsituasjonen til det bedre ved å bringe inn tilbud som barnehageplass, SFO og norskkurs, alt etter hva som kan hjelpe mest i det konkrete tilfellet, sier Sørfjordmo. Barn særlig utsatt Gjennom at alle etater informerer sine brukere håper man å nå fram til mødre med at de har et særskilt ansvar også for barna som berøres. Forskning viser at barn får psykiske skader både av å være vitne til vold og selv være offer. Ikke minst har førstnevnte forhold vært undervurdert både av hjelpeapparatet og i hjemmet. Mange som utsettes for vold av sine foreldre blir voldsutøvere, volden er derfor syklisk. Den starter i familien, går over i ungdomsvold og tas inn i familien igjen i neste generasjon, sier Sørfjordmo. Fyller behov i rettspleien Strandjord peker på at forsoningsjustis som vilkår i straffen fyller et etterlengtet hull norsk rettspleie. Sammenlignet med mange andre land er dommerne i Norge i en heldig situasjon. De har et bredt spekter av straffereaksjoner å velge i og med dette blir adgangen til å sette vilkår i dommen enda mer fleksibelt. Den forsonende og forebyggende straffereaksjonen er naturlig nok avhengig av samtykke fra alle involverte, sier hun. Strandjord peker på at svært ofte vil den straffedømte ha selvinnsikt nok til å ønske endring, uansett vil trusselen om ubetinget straff bringe de fleste over på rett banehalvdel. Advokatene er positive, de vil at deres klienter kommer ut av en destruktiv syklus. Målsetningen må være at dette skal bli en del av konfliktrådenes tilbud, men det er klart at dette vil avhenge av hva sentrale myndigheter mener om forprosjektet. Dersom de finner det interessant, vil domstolene i Trøndelag fortsatt kunne dømme til forsoningsjustis, hvor alle relevante etater gir et tilpasset opplegg i den konkrete sak, sier Sørfjordmo.

4 Voldtekt dømmes som utnyttelse - Domstolene bruker loven feil i voldtektssaker der offeret har psykiske lidelser eller er psykisk utviklingshemmet, hevder Anne Jorun Bolken Ballangrud, som har sett nærmere på 69 ulike saker. Av Kristin Engh Førde, forskningsjounalist, Kilden.no Hun har funnet flere eksempler på at forbrytelser som ifølge loven er voldtekt, i stedet dømmes som utnyttelse, som har en mye lavere strafframme. Oppsiktsvekkende, sier juristen til nettstedet forskning.no. Mine funn kan tyde på at kvinner med funksjonsnedsettelser ikke har det samme vernet mot overgrep som andre kvinner. Dette reiser spørsmålet om domstolenes praksis er i strid med det menneskerettslige diskrimineringsvernet, sier jurist Anne Jorun Bolken Ballangrud. I sin masteroppgave i rettsvitenskap undersøker hun hvordan straffeloven brukes når kvinner med funksjonsnedsettelser eller som er forsvarsløse av andre grunner utsettes for seksuelle overgrep. I 2000 ble straffeloven endret, slik at seksuell omgang med en forsvarsløs person, etter dette skal betegnes som og dømmes som voldtekt. Forbudet ble tatt inn i straffeloven 192 første ledd bokstav b. Fram til 2000 var forbudet mot seksuell omgang med forsvarsløse personer nedfelt i straffeloven 193. Strafferammen etter denne bestemmelsen var fem år, mens strafferammen etter voldtektsbestemmelsen er 10 år. - Loven om voldtekt ved forsvarsløshet, paragraf 192 første ledd bokstav b, brukes gjerne i tilfeller der offeret sover eller er sterk beruset. - Den har også blitt brukt i tilfeller hvor fornærmede har vært ute av stand til å forsvare seg på grunn av skrekk eller på grunn av fysiske funksjonsnedsettelser som cerebral parese, forklarer Ballangrud. - Også ofre som er forsvarsløse fordi de har psykiske lidelser eller psykisk utviklingshemming, faller inn under denne definisjonen, mener Ballangrud. Det er domstolene ikke alltid enige i. Ballangrud finner flere eksempler på at overgrep mot disse kvinnene dømmes etter en annen og mildere paragraf; 193 andre ledd, som forbyr å skaffe seg seksuell omgang ved å utnytte en annens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming. Fysisk voldtekt psykisk utnyttelse I en sak fra 2004 hadde en kvinne med både kognitive og fysiske funksjonsnedsettelser blitt utsatt for et seksuelt overgrep fra en mann som tidligere hadde arbeidet i bokollektivet hun bodde i. I dommen skriver lagmannsretten: «Spørsmålet i saken er om det var hennes fysiske utviklingshemming som var årsaken til at A kunne gjennomføre samleie med henne, eller om hun faktisk hadde kunnet motsette seg handlingen. Dersom det utelukkende var hennes psykiske utviklingshemming som var årsak til at A fikk gjennomført et samleie med henne, rammes handlingen av straffeloven 193 annet ledd, og ikke 192 første ledd bokstav b).» I klartekst: Det var voldtekt hvis det var den fysiske funksjonsnedsettelsen som gjorde at offeret ikke kunne forsvare seg, og utnyttelse hvis det var de psykiske. Overgriperen ble dømt for voldtekt, fordi retten konkluderte med at det var den fysiske funksjonshemmingen som gjorde at kvinnen ikke klarte å motsette seg overgrepet. Ballangrud er enig i av gjørelsen, men uenig i begrunnelsen: - Loven krever ikke at forsvarsløsheten skal ha fysiske årsaker. Forsvarsløshet av psykiske årsaker, for eksempel skrekk, faller også innenfor definisjonen. Dette bør også gjelde der den psykiske evnen til motstand er borte på grunn av psykisk utviklingshemming. - Jeg kan ikke se at man skal ha et dårligere vern i tilfeller hvor man blir handlingslammet på grunn av sin psykiske utviklingshemming enn i tilfeller hvor man blir handlingslammet på grunn av skrekk, sier hun. Voldtekt ikke diskutert I en annen sak var en psykisk utviklingshemmet kvinne utsatt for seksuelle overgrep fra to menn. Mennene hadde tatt med seg kvinnen i en bil og kjørt til et hus, hvor de begge hadde hatt samleie med henne. I lagmannsrettens dom heter det: «Ho har forklara det ho blei utsett for, gjorde kjempevondt. Det har og vore fysisk maktbruk ved at B har blitt halden fast i skuldrene, men det er uklart kor omfattande maktbruken har vore, og det må då visast varsemd med å la dette momentet få for stort utslag ved straffeutmålinga.» Ballangrud har bare behandlet saken mot den ene av gjerningspersonene. Han ble tiltalt for og dømt til fengsel i et år og seks måneder for utnyttelse. Her mener jeg retten i det minste burde vurdert å dømme overgriperen for å ha skaffet seg seksuell omgang ved hjelp av vold og trusler, altså for voldtekt. Når offeret har funksjonsnedsettelser, bør vold defineres vidt, sier Ballangrud. Ikke «ordentlige» voldtekter Ballangrud har sammenlignet avgjørelser i saker der ofrene har nedsatt funksjonsevne med avgjørelser i saker med overgrep mot andre forsvarsløse personer. Ballangrud sier hun ser en generell motvilje mot å dømme for voldtekt. Hun tror det er denne vegringen som gjør at retten i noen saker foretrekker å bruke utnyttelsesparagrafen, framfor voldtektsparagrafen. Det handler nok mye om at voldtekt betyr noe annet i hverdagsspråket enn i loven. For mange er den eneste «ordentlige voldtekten» en overfallsvoldtekt der det brukes mye fysisk vold. - Mange har nok problemer med å akseptere at voldtekter kan begås uten vold og fysisk tvang, og vil helst ikke dømme utypiske voldtekter som voldtekt, sier Ballangrud. Gode holdninger Ballangrud understreker at hun ikke tror det foregår noen systematisk diskriminering av kvinner med funksjonsnedsettelser i det norske rettsvesenet. Loven brukes riktig i mange saker. Jeg har også inntrykk av gode holdninger i domstolene; man er opptatt av å verne kvinner med funksjonsnedsettelser, fordi disse er særlig sårbare for overgrep, forteller juristen. Ballangrud mener det kan se ut som om disse kvinnene generelt oppfattes som mer «verdige ofre» enn ofrene i den andre typen saker hvor forsvarsløshets-paragrafen gjerne brukes, de såkalte søvn og rus-sakene. Når kvinnen har sovet eller vært sterkt beruset mens overgrepet skjedde, har retten en tendens til å klandre og mistenkeliggjøre henne. Dette gjøres i liten grad mot kvinner som ikke har kunnet forsvare seg fordi hun har nedsatt funksjonsevne, sier Ballangrud. Men selv om feilbruken av loven ikke er systematisk, mener Ballangrud likevel at hennes funn kan tyde på et rettssikkerhetsproblem. Det er oppsiktsvekkende at domstolene bruker loven feil, enten dette skjer i ti eller 100 saker. Voldtekt er den mest alvorlige forbrytelsen i kapittelet om seksualforbrytelser i straffeloven, og forbrytelser som er voldtekt bør dømmes som voldtekt. - Det er viktig både for å markere overfor ofrene og samfunnet at man anser at overgrepet som er begått er alvorlig, og for å sikre at overgriperen får den straffen loven har ment at han skal få, slår Ballangrud fast. Loven under endring Straffeloven er for tida under revidering, og Ballangrud mener det gir en god anledning til å vurdere svakheter som bidrar til å svekke vernet av kvinner med funksjonsnedsettelser. Hun tror imidlertid ikke løsningen er å endre loven. Utnyttelsesparagrafen er nødvendig for å dekke de sakene den er ment for å dekke; der noen skaffer seg sex gjennom å utnytte spesielt sårbare personer. - Men jeg tror det er viktig at lovgiverne gjør klart hva man mener er forskjellen på utnyttelse og voldtekt. Forarbeidene til loven kan være en viktig kilde når domstolene bruker straffeloven. - I forarbeidene til loven i 2000 står det ingenting om hvordan man har tenkt at de to paragrafene skal brukes i forhold til hverandre. Det har man muligheten til å rette opp nå, sier Ballangrud. Kritikken bør rettes til påtalemyndigheten - Det er positivt at Ballangrud løfter fram denne problemstillingen. Dette viser at forskning på masternivå kan gi spennende innspill, sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen. - Jeg er enig i at det er spørsmål her som det kan være naturlig å gjøre lovgiver oppmerksom på i forbindelse med utformingen av ny straffelov. På den annen side tror jeg den rette adressaten for kritikken nok i første rekke er påtalemyndigheten og ikke domstolene. Det er tiltalebeslutningen som er utgangspunkt for rettens behandling, og det skal en god del til før retten av eget tiltak velger å bruke en annen straffebestemmelse enn den tiltalen er basert på. Bevisførselen vil også være lagt opp med utgangspunkt i tiltalen, sier Langbach.

5 Selvaagbygg har skjønt det Gunnar Viken Jordskifterettene hevder de kan spare utbyggerne for store beløp. På den annen side erfarer de at eiendomsutviklere og utbyggere ikke er kjent med mulighetene det ligger i å benytte jordskifteretten til utforming av eiendommer i bynære strøk. Urbant jordskifte En godt bevart hemmelighet? Av Åste R. Ruud Odelstinget vedtok 2. mars 2006 endring av jordskifteloven. Dette førte til at jordskiftelovens virkemidler, som tradisjonelt har vært knyttet til landbruksområder, i større grad kan anvendes i byer og tettsteder. Dermed skulle urbant jordskifte være et faktum, og bedre utnytting av av eiendommer i byer og tettsteder en realitet. Slik er det ikke. Vet for lite - Det er slik at verken utbyggere eller utviklere vet nok om hvordan jordskifteretten kan bidra til å finne løsninger på de daglige utfordringene de står overfor, sier Gunnar Viken, konsulent i Arealkonsult. Han fastslår at det er behov for mye mer informasjon. Viken har permisjon fra Nedre Buskerud jordskifterett der han jobber som overingeniør. Han er også jordskiftedommer med allment løyve. Nå sitter han for en periode på den andre siden av bordet. Han jobber med parter og kunder, og får inngående kjennskap til en eiendomsutviklers hverdag. Han kjenner jordskifterettens funksjon og problemene de er satt til å løse. - Det må ikke være et problem heller. Oppgavene kan dreie seg om ulagelige eiendomsgrenser, hjelp til å få laget bruksordninger eller fordeling av utbyggingsverdier for å nevne noen. Dette er noen av oppgavene jordskifteretten sitter med svært høy kompetanse på. Skal disse oppgavene gjøres uavhengig av hverandre og av ulike parter, må mange avtaler gjøres for å få i stand gode resultater, hevder Viken. Tid er penger - I saker hvor tidsfaktoren er viktig og forhold må endelig avklares underveis, er jordskifterettens rettsfastsettende vedtak, sammen med forhåndspåanke, et nyttig verktøy, fastslår Viken. - Dette gir muligheten for å få vedtatt framtidige eiendomsgrenser og på den måten få etablert selvstendige panteobjekt. Responstiden for hvor raskt en sak kan starte, hvor raskt den kan gjennomføres, samt kostnader er også avgjørende for eiendomsutviklere/utbyggere. Inntil urbant jordskifte blir et bedre kjent verktøy og partene ser når i prosessen en jordskiftesak bør kreves, mener Vikan at tidsfaktoren vil være svært viktig. - Tid er penger, og med riktig ressursbruk kan jordskifteretten bidra til at atskillig store beløp blir spart, fastslår han. Helhet framfor særinteresser Viken ser at flere grunneiere vurderer urbant jordskifte som alternativ til tradisjonell framgangsmåte; reguleringsplaner hvor helheten har fortrinn fremfor særinteresser blir vedtatt. Der nye veier deler eiendommer eller byggeområder strekker seg over flere eiendommer, skapes det ulemper for grunneierne. I slike tilfeller ser vi nå at jordskifte vurderes for å få omformet eiendommer slik at de blir i samsvar med reguleringsplanen, forteller Viken. Eiendomsutvikler as Selvaagbygg er, etter det Gunnar Viken kjenner til, en av de første som benytter seg av jordskifterettens virkemidler i bynære strøk og flere kjenner verktøykassa til jordskifteretten. Alternativet til jordskifteretten De som benytter jordskifteretten forholder seg til én part, noe som skal forenkle prosessen fra utvikling til realisering av større utbyggingsprosjekter. Gunnar Viken mener at erfaringen Arealkonsult AS nå har i arbeidet med bl.a. delesaker mot kommunal forvaltning, viser at jordskifteretten er et viktig supplement til tradisjonell eiendomsdeling. Ved bruk av jordskifteretten slik Selvaagbygg AS gjør, påpeker han det er mulig å få behandlet mange forhold samtidig. Blant annet å sette eiendomsgrenser, lage bruksrettsgrenser og regne arealbytter, avslutter Gunnar Viken. Vera Houck Av Åste R. Ruud Modell av prosjekt Løren as Selvaagbygg og prosjekt Løren - as Selvaagbygg har kjøpt opp tidligere Løren Leir, samt flere tilgrensende eiendommer, sier Vera Houck. Houck er ansatt i as Selvaagbygg og prosjektsjef for utviklingsområdet på Løren. Hun orienterer videre om at formålet med oppkjøpet er å utvikle en ny bydel med boliger og noe næring. Området er nå regulert gjennom tre reguleringsplaner som igjen er delt opp i flere byggefelt. Totalt er hele området på ca 145 daa og det skal bygges ca boenheter. - Innenfor utbyggingsområdet er eiendommene utformet i forhold tidligere bruk og ikke i forhold til de nå gjeldende reguleringsplanene. Eiendommene skal omformes i flere eiendommer i grunnplanet, samt underjordisk volum (garasjeanlegg) orienterer Houck. Sakene som er krevd behandlet for jordskifteretten omfatter bl.a. stadfesting av eiendomsgrenser, regulering av eiendomsgrenser, avløsing/etablering av rettigheter, utforming av bruksordningsregler og deling av eiendommer. Urbant jordskifte på Løren Mens tomtedeling og tilhørende oppgaver på Løren Leir ble utført av Selvaag Gruppen selv i samarbeid med Plan- og bygningsetaten, valgte as Selvaagbygg å sette ut delingen av resterende eiendommer til Arealkonsult. - Grunnen til at as Selvaagbygg valgte å engasjere konsulenter til tomtedeling var stort arbeidspress og nødvendigheten av å sette ut visse arbeidsoppgaver, sier Houck. Arealkonsult og as Selvaagbygg vurderte Løren som egnet for urbant jordskifte og saken ble derfor fremmet for jordskifteretten. - Jordskifteretten vurderte Løren som egnet og as Selvaagbygg som har tradisjon for å være pioner ønsket å prøve den nye fremgangsmåten, forteller Houck videre. - Tomtedeling og tilhørende oppgaver er en kompleks prosess som tar tid. Per i dag vet vi ikke om prosessen med jordskifteretten kommer til å være raskere enn den hadde vært i forhold til tradisjonell fremgangsmåte. Men jordskifteretten kom raskt i gang og vi har en god dialog. Vi er også veldig fornøyd med at vi får behandlet flere forhold samtidig ved bruk av jordskifteretten, avslutter Vera Houck. Endring av jordskifteloven 2. mars 2006 førte blant annet til: Jordskifteretten under visse forutsetninger kan fordele arealverdier og fordele kostnader ved forskjellige fellestiltak innenfor et byggeområde, jf. jordskifteloven 2 bokstav h. Under visse forutsetninger kan jordskifteretten også omforme eiendommer og rettigheter på grunnlag av utjenlige eiendomsforhold som følge av godkjent reguleringeller bebyggelsesplan, jf. jordskifteloven 2 bokstav g. Informasjonsbrosjyre om jordskifte i byer, tettsteder og hytteområder finner du på

6 Lisa Bech ledet Overhalla-saken : - Overrasket over pressen -Jeg ble noe overrasket over at pressen laget så mye styr av at retten lukket dørene ved noen anledninger i løpet av saken. Et lite barn må få ha traumene sine for seg selv. Derfor mener jeg fortsatt at det var riktig å lukke dørene da den lille jenta som overlevde tragedien forklarte seg. Lisa Bech ledet Overhalla-saken i Namdal tingrett Av Erling Moe Dette sier tingrettsdommer Lisa Bech som ledet den såkalte Overhalla-saken. Hun viser til at flere medier kritiserte avgjørelsen. -Det eneste som ble holdt unna offentligheten i forhold til den lille jenta var dommeravhøret under jentas forklaring, farens forklaring og den gynekologiske undersøkelsen. Jeg vurderte det slik at det ville være svært belastende for barnet om forklaringen kom ut, og at retten måtte ta hensyn til dette, sier Bech. Hun presiserer at de øvrige vitneforklaringene knyttet til barnet ble avgitt for åpne dører og at pressen etter hennes syn dermed hadde et godt grunnlag for gjøre seg opp sine egne meninger og vurderinger når dommen falt. Foto:Scanpix Kritisk til deler av pressen Dommeren er kritisk til at deler av pressen ikke tok hensyn til ulike syn på lukking av retten blant de pårørende, men i for stor grad siterte pårørende som delte pressens egne vurderinger. Bech viser også til at enkelte aviser i forkant av rettssaken brukte navn på alle ofrene. Dette førte til at jeg mistet tilliten til at alle representantene for pressen ville håndtert en helt åpen rettssak på en ordentlig måte, sier hun. Også etter at dom var falt, publiserte enkelte medier navnene på samtlige personer som ble tilkjent erstatning. De var imidlertid ulike syn blant journalistene på at deler av saken ble lukket, og tingrettsdommeren mottok støtte for sitt syn fra flere hold. -Jeg la vekt på å gi pressen en skikkelig forklaring på hvorfor dørene ble lukket. Det ble derfor holdt et orienteringsmøte for pressen om dette i en pause i forhandlingene, sier Lisa Bech. Forberedelser Med unntak av diskusjonen om lukking var det et godt forhold til pressen under saken. Tingretten hadde gjort grundige forberedelser for å gi pressen så gode arbeidsvilkår som mulig. -Namdal tingrett er en liten domstol, og vi er ikke vant med saker som har stor medieinteresse. Vi valgte å avvikle saken i domstolens lokaler. Overføring på storskjerm til den andre rettssalen gjorde det mulig for alle mediene å følge saken, sier Lisa Bech. Hun viser til at domstolen gjennomførte mange andre tiltak for å bedre forholdene for pressen: -Overføring til annen rettssal, og ett kamera som dekket hele saken ble benyttet -Trådløst internett som kunne benyttes i begge rettssalene - Fordeling av plasser i rettssalen slik at alle mediene som ønsket det fikk plass - Melding til pressen i god tid før saken, og telefonoppfølging til de medier som ikke hadde meldt seg innen fristen Lisa Bech mener at disse tiltakene førte til optimale arbeidsforhold for pressen når saken først skulle gå i domstolens lokaler. Det ble også vurdert å flytte saken til et annet lokale i Namsos, men domstolen valgte til slutt å bruke egne lokaler. Pårørende -Det var viktig for retten å legge forholdende til rette for de pårørende. Det ble derfor reservert faste plasser for dem i rettssalen, samt at tiltalte ble tildelt pauserom i indre sone for å unngå at han møtte de pårørende utenfor retten. De pårørende fikk bruke domstolens lunsjrom, og de to bistandsadvokatene fikk hvert sitt kontor i indre sone til bruk for seg og de pårørende. Vi tenkte mye på hvordan domstolen skulle ta imot den tiltalte og de pårørende. Alle som vitnet i saken ble fulgt opp av et kriseteam, både før og etter vitneførselen. Det er også et tilbud om oppfølging av psykolog i etterkant både til fagdommeren og de to meddommerne. Selv har ikke tingrettsdommer Bech hatt behov for dette. -Jeg forberedte meg godt til denne saken; både praktisk og psykisk. Det var min første store sak, i tillegg til at den inneholder sterke detaljer. Derfor forberedte jeg meg psykisk til å møte inntrykkene. Det var derfor ikke vanskelig å gjennomføre saken til tross for at jeg har barn selv og saken derfor gir ekstra sterke inntrykk. På grunn av gode forberedelser har jeg heller ikke hatt behov for oppfølging i ettertid, sier hun. Hun gjennomførte også grundige samtaler med meddommerne før saken startet. - Respekterte alvoret i saken Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund er i hovedsak godt fornøyd med pressens håndtering av Overhallasaken. Han mener pressen respekterte alvoret i saken. Kokkvold sier at dekningen av en slik sak reiser store etiske utfordringer. -Lukket rett i forbindelse med avhøret av jenta som overlevde har jeg forståelse for. Jeg er mer kritisk til at retten ble lukket flere ganger, uten at pressen ble tatt med på råd. Det er også et moment at de pårørende var til stede. Det vil være bedre at pressen er tilstede enn at de bruker pårørende som kilder. -Pressen har et ansvar selv om dørene er åpne. Den har et informasjonsansvar, ikke informasjonsplikt, sier Kokkvold. Han viser til at lokalpressen i Nord-Trøndelag var opptatt av at også barn skulle kunne se forsidene på avisene. I forkant av saken arrangerte Nord-Trøndelag Journalistlag et møte der Per Edgar Kokkvold gikk igjennom de etiske problemstillingene som dekningen av en slik sak reiser. Han mener at pressen i all hovedsak dekket saken på en god måte. -En av bistandsadvokatene har imidlertid innklaget Dagbladet til Pressens Faglige Utvalg. Bakgrunnen for dette er at den overlevende jenta ble identifisert ved navn i Dagbladet. Vi regner med å behandle denne saken på det neste møte i PFU, sier Per Edgar Kokkvold. Stort medietrykk i Namdal tingrett Fornøyd med aktørene Lisa Bech er svært fornøyd med aktørene i saken: aktor Jan Henrik Dahle, forsvarer Arve Opdahl og bistandsadvokatene Gunhild Bergan og Inger Johanne Dehli, samt politiets opplegg for avviklingen av saken. Spesielt forsvareren, Arve Opdahl, hadde en utfordring med å balansere sitt forsvar i forhold til de pårørende. Tingrettsdommeren mener at dette gikk bra, og at både forsvarer, aktor og bistandsadvokatene bidro til det. Selv har hun bare ett års fartstid som tingrettsdommer ved Namdal tingrett. Opprinnelig kommer Lisa Bech fra Arendal, og har vært dommerfullmektig der og i Skien og Porsgrunn tingrett, samt advokat i Kristiansand. Hun trives godt i Namsos og ved Namdal tingrett. Dommen i Overhalla-saken ble ikke anket, og er nå rettskraftig. Lisa Bech sier at hun la mye arbeid i å skrive en dom som kunne bli stående, og er fornøyd med at det ble slik, og hvordan domstolen håndterte denne store utfordringen. - En uke på å psyke meg opp De to meddommerne i Overhalla-saken tenkte grundig igjennom hva som ventet dem i rettssalen på forhånd. Etter at jeg fikk innkallingen brukte jeg en uke på å psyke meg opp, jeg måtte få hodet på plass. Det ble en uke på røyk og kaffe, sier Unni Steinsbekk. Den pensjonerte hjelpepleieren fra Namsos var sammen med gårdbruker Torgeir Flak fra Bangsund meddommer i saken. Begge har vært meddommere i mange år og har stor erfaring. Overhallasaken skiller seg imidlertid kraftig ut fra det de er vant til. -Da jeg ble innkalt var min første tanke hvordan jeg skulle kunne komme meg ut av saken. Men så begynte jeg å tenke igjennom det som ventet i rettssalen. Jeg var godt forberedt da saken startet, og hadde ikke problemer til tross for sterke inntrykk, sier Torgeir Flak. Både Steinsbekk og Flak forberedte seg på egen hånd. Også etter at saken var ferdig har de klart seg uten faglig bistand. -Det var viktig at vi møtte tingrettsdommer Lisa Bech før saken, og fikk anledning til å bli kjent. Hun har også kontaktet oss i ettertid og tilbudt hjelp. Vi er godt fornøyd med oppfølgingen fra domstolen, men har klart oss uten bistand, sier de to. Steinsbekk sier at hun er ferdig med saken, men at det likevel dukker opp bilder av og til fra det de opplevde. De opplevde sterk støtte fra lokalmiljøet, både venner og kjente var opptatt av hvordan de håndterte belastningene. De er svært fornøyd med samarbeidet med Lisa Bech, og opplevde at de var et team der alle jobbet sammen, utfylte hverandre og hadde respekt for hverandre. -Vi var enige om alt, det gjelder også lukkingen av saken ved enkelte tilfeller, sier Steinsbekk. Både Unni Steinsbekk og Torgeir Flak vil være meddommere igjen. Det er en interessant og lærerik oppgave, sier Flak

7 Avtroppende DA direktør Knut Sæther: DAs plass er mellom barken og veden Knut Sæther hjemme på gården i Stjørdal - Domstolene må utfordres for å utvikles. Domstoladministrasjonens (DA) lojalitet gjelder ikke bare overfor domstolene men også overfor oppdragsgiverne i regjering og Stortinget. Plassen bør være mellom barken og veden. Det sier Knut Sæther når han som avtroppende direktør ser tilbake på virksomhetens første seks år. Av Iwar Arnstad Da DA skulle etableres ble han overrasket over hvor lite moderne domstolene var som organisasjoner. - Skillet mellom saksbehandlere og dommere var et synlig tegn på hvor lite som hadde skjedd i organisasjonsutvikling. Tenkningen var preget av et forhold som tjenere og herrer. Knapt noe sted i offentlig sektor var det så tydelige forskjeller. Samtidig som dommerne og saksbehandlere var kompetente var systemet stivt og bakpå. - Å utfordre disse organisasjonene på nytenking og utviklingsarbeid mener jeg har vært en av de viktigste oppgavene for DA så langt. Utviklingsarbeid som Domstoler i endring, LOK- og visjonsprosjektet kom for å kunne påvirke hele spekteret av forhold. - Det er til det beste for det rettssøkende publikum og for virksomheten. For å beholde legitimiteten må domstolene være organisasjoner i takt med tiden. Selv om jussen og en rekke retningslinjer i seg selv er konservative trenger, ikke organisasjonen å være det. Jeg vil hevde at domstolene bør være helt i front når det gjelder organisasjon og utviklingsarbeid. Plassering i landskapet Sæther sier at han brukte en god del tid etter han ble ansatt til å reflektere over DAs plassering i landskapet mellom storting og regjering på den ene siden og domstolene på den andre. I Domstolkommisjonens utredning og i møte med miljøene var det tydelig at det var krefter som dro i helt forskjellige retninger. Han ble for eksempel møtt med råd som at den viktigste oppgaven var å få mer penger til domstolene. Dette var Sæther ikke enig i. -Jeg er imponert over grundigheten i engasjementet når domstolene setter i gang et arbeid. - Jeg har vært svært opptatt av at DA skulle ha utviklingsperspektiv. Hvis vi skulle lykkes måtte vi ikke bli for mye av et serviceapparat for domstolene. Det finnes et oppdrag fra det norske folk om å utvikle domstolene i en ønsket retning. Det er ikke nødvendigvis slik at når domstolene er fornøyd er alt bra. Jeg mente vi skulle ha nok armslag for å kunne utfordre domstolene i en positiv forstand. I DAs styre har det vært diskusjoner og forskjellig syn om DAs plassering i landskapet, hvilket utviklingstempo det skal være og i hvilken grad endringer som kan provosere domstolene skal gjennomføres, sier Sæther. Knut Sæther viser til at domstolene har stor innflytelse i styret. - Hvis du er innvalgt som dommer skal du være godt skodd for å ikke ta domstolenes parti i en hver sammenheng. Det kan være krevende å være bevisst på samfunnsrollen en har. Mer enn noen gang er jeg i dag redd for at DA skal bli et redskap for domstolene. Alle posisjoner i domstolsystemet innehas av dommere. Hvis DA blir domstolenes redskap mener jeg at oppdraget ikke utføres på en god måte. - Domstolene har utviklet seg positivt. Jeg er imponert over grundigheten i engasjementet når domstolene setter i gang et arbeid. Jordskifterettene har positiv innflytelse - Jordskifte ble nærmest kastet på oss. Etter hvert som vi har fått innsikt i jordskifterettenes arbeid ble det spennende og viktige tilleggsoppgaver. Det er en utfordring å få dem integrert i DAs daglige gjøremål slik at de ikke blir et appendiks. - Kulturelt mener jeg jordskifterettene har en positiv innflytelse på hele organisasjonen. De har en praktisk tilnærming til konfliktløsning som jeg har sans for. De ser ikke på jussen som et mål, men er enda mer opptatt av å finne gode løsninger. Jeg håper de får et økonomisk løft etter mange magre år. I forbindelse med at Domstoladministrasjonen skulle etableres var Sæther rådmann i Trondheim kommune. Han arbeidet for at den skulle til Trondheim, men hadde ingen tanke på det som framtidig arbeidsplass. Da han fikk en henvendelse om å søke jobben var han trigget av å bygge opp noe fra grunnen. Blant annet var det viktig å få en organisasjon med få nivåer. - Mine erfaringer tilsa at dyktige medarbeidere bør få stort ansvar og frihet til å utføre jobben. Med mange nivåer går det for mye kraft og energi før beslutninger blir tatt. Saksbehandlere på kurs Saksbehandlerne i jordskifterettene har hatt landssamling i Oslo i oktober Første dag deltok Domstoladministrasjonen med sin nye direktør, Tor Langbach, og avdelingsdirektør i jordskifteenheten, Solveig Moen. Avtroppende avdelingsdirektør i jordskifte, Anton Bachke, var også invitert. Programmet ellers var allsidig med pensjonsreformen, SAP-rutiner, økonomireglement, agresso og contempus. Foredragsholdere fra Statens kartverk foreleste om matrikkelloven og om tinglysing. Deltakerne var svært fornøyd med opplegget. Fornøyd med DA - I det store hele er jeg fornøyd med hva DA har blitt overfor domstolene. I samarbeid med domstolene er det mer fokus på ledelse, personalpolitikk, informasjon og serviceholdninger. Domstolene har hatt en god økonomisk utvikling. - Vi har vært forskånet fra de store blunderne. Det har gått oppsiktsvekkende godt. Noe av det mest positive er følelsen av dyktige medarbeidere som kollektivt har vært svært opptatt av at DA skal lykkes. Det er en god følelse for en leder. Jeg har en klar følelse av at domstoler, Stortinget og regjering har vært fornøyd med jobben DA har gjort de første seks årene. Nå skal Sæther drive gård. Høsten 2006 solgte han og familien huset i Trondheim og kjøpte en gård i Stjørdal. Der fødes ca griser i året. Som nye i gamet har han og fruen nå mer enn nok å henge fingrene i. På sikt har han ambisjoner om å finne seg en ny jobb utenfor gården. - Jeg har holdt på med ledelse i store organisasjoner i nesten hele mitt liv, men det trenger ikke å være noe tilsvarende, sier Sæther. Knut Sæther søkte på ny da åremålsstillingen på seks år ble utlyst, men fikk den ikke. Åremålet går ut februar 2008, men overlot ledelsen av DA til sin etterfølger Tor Langbach i september Når jeg søkte ligger det i sakens natur at jeg ble skuffet over å ikke få jobben, sier sæther som legger til: - Jeg har en klar følelse av at domstoler, Stortinget og regjeringen har vært fornøyd med jobben DA har gjort de første seks årene

8 Statsbudsjettet og domstolene: -Ingenting til nye lokaler -Manglende bevilgninger til nye lokaler for Gulating lagmannsrett forverrer situasjonen for domstolene i Bergen. Strukturendringene i Vestfold og Nord-Trøndelag må utsettes på grunn av manglende samtykke til nye bygg. Det må tas et krafttak når det gjelder rekrutteringssituasjonen i jordskifterettene. Dette sier Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen. Av Erling Moe Justiskomiteen spiller en viktig rolle når budsjettet for domstolene vedtas av Stortinget rett før jul. Fire av komiteens medlemmer: Anne Marit Bjørnflaten, Solveig Horne, Hilde Magnussen Lydvo og Elisabeth Aspaker. Jordskifterettene -Jordskifterettene er rammet av rekrutteringssvikt. Dommerembeter må lyses ut flere ganger, og enkelte er det vanskelig å få besatt. En svært dårlig lønnsutvikling er årsaken til dette. Vi har flere ganger forsøkt å få politisk gehør for heving av lønnen til jordskiftedommerne. Hittil har vi ikke fått gjennomslag. Økt saksbehandlingstid i jordskifterettene kan bli konsekvensen, sier Langbach. Han viser til at DA har beregnet en årlig merutgift på 24 mill. kr for heving av jordskifte-dommernes lønn. Lønnen for en jordskiftedommer vil da være litt i underkant av lønnen til dommere i de alminnelige domstolene. DA har også beregnet et behov for 14 mill. kr til teknisk utstyr for jordskifterettene, noe som budsjettforslaget fra Regjeringen ikke gir rom for. DA er fornøyd med at Regjeringen gir bevilgninger til teknisk utstyr i domstolene, noe som gjør det mulig å fullføre innføringen av den nye tvisteloven. Det blir bevilget i underkant av 20 mill. kr til overføring og lagring av lyd og bilde, samt elektronisk samhandling i domstolene. Tor Langbach sier at DA hadde bedt om bevilgninger ut over dette, men at han likevel er rimelig fornøyd med budsjettet på dette punktet. Lokaler -Det største problemet med dette budsjettet er manglende bevilgninger til lokaler. Nå har for eksempel nytt lokaler for Gulating lagmannsrett vært planlagt i 10 år. Vekslende regjeringer har ikke maktet å få på plass dette. Både plasshensyn i tinghuset i Bergen og sikkerheten der krever et nytt bygg. Jeg er virkelig oppgitt over manglende bevilgninger her, sier Langbach. Han viser til at Gulating lagmannsrett gjennom en målrettet innsats over flere år har redusert restansene og fått ned saksbehandlingstiden. Saker utsettes på grunn av at det nye bygget ikke realiseres. Økt saksbehandlingstid er en påkjenning for partene, og kan svekke tilliten til rettssystemet, mener Langbach. Strukturprosjektene skulle vært ferdige i løpet av DA har nesten fullført gjennomføringen av Stortingets vedtak fra Det gis ikke bevilgninger til bygg for nye Søndre Vestfold tingrett i Sandefjord og Inn-Trøndelag tingrett på Steinkjer, noe som innebærer at disse strukturendringene er ferdig tidligst i Det burde være unødvendig å skyve disse strukturendringene ut i tid, blant annet av hensyn til de ansatte. Hvis disse sammenslåingene i Vestfold og Nord-Trøndelag ikke blir gjennomført før i 2011, vil det være ti år siden Stortingets strukturvedtak. Sammenlignet med den politiske handlekraften som ble vist ved strukturendringene som nå er gjennomført i Danmark blir dette for puslete, sier Tor Langbach. Driftsrammene Tor Langbach er imidlertid fornøyd med at det i all hovedsak er en videreføring av årets driftramme for de alminnelige domstolene til neste år. Det trekkes ut noen midler på grunn av at tinglysingen er overført til Kartverket, men Langbach viser til at domstolene de siste årene har hatt en bedring i økonomien og at det ser ut til at dette nå fortsetter. -Videreføringen av rammen gjelder både for de alminnelige domstolene og Domstoladministrasjonen. Vi mener at dette skal gi et godt grunnlag for driften neste år. For jordskifterettene, derimot, er det svært stramme rammer og vi vil slite med å få dette til å gå i hop, sier Langbach. Budsjettet 2009 Domstoladministrasjonen har også begynt arbeidet med å planlegge arbeidet med budsjettet for Det er utarbeidet en økonomiplan for perioden som er behandlet av DAs styre. I november arrangerte DA et møte med Stortingets justiskomite, der blant annet byggsituasjonen og rekrutteringsproblemene i jordskifterettene var tema. Til møtet med komiteen ble det presentert status for strukturendringene og for restansenedarbeidingen i domstolene. -Både justisministeren og justiskomiteen viser stor interesse for domstolene, og vi har nyttige møter med politikerne. Vi får signalisert både det vi er fornøyd med og det vi er misfornøyd med. Siden det ikke er gjort noe med situasjonen i jordskifterettene og nye domstolsbygg i statsbudsjettet for 2008, har vi gjort det klart at dette bør på plass i 2009, sier Tor Langbach. Økonomiplan for domstolene og bakgrunnsnotatet til kontaktmøtet med Stortingets justiskomite finner du på: Inger Berit Kvesetberg ble den siste som tinglyste dokument i domstolene. Slutt på tinglysingen i domstolene Torsdag 25. oktober var siste dagen for tinglysing av dokumenter ved domstolene. Klokken ble det siste dokumentet tinglyst, det skjedde i Tønsberg tingrett. Fra nå av utføres tjenesten fullt ut ved Statens kartverk. Tinglysingen i domstolene har blitt utført i domstolene i over 400 år. Stortinget bestemte så i 2002 at ansvaret skulle overføres og sentraliseres til Statens kartverk. Overføringen fra domstolene til Kartverket har gått kontinuerlig siden Ringerike tingrett som første domstol overførte tinglysingen 18. mars Dermed er reformen gjennomført. 87 domstoler har gitt fra seg oppgaven. 196 årsverk er blitt overført fra domstolene til Statens kartverk. Mange har fått annet arbeid i domstolene. Andre har blitt med over til kartverket, gått av med pensjon eller fått annen stilling utenfor domstolene. Vi er svært fornøyd med hvordan overføringen fra domstolene er gjennomført, sier avdelingsdirektør Anne Mari Borgersen i Domstoladministrasjonen. Hun viser til at arbeidssituasjonen er løst for de aller, aller fleste. Tønsberg tingrett var altså siste domstol ut. Det siste som skjedde var at en pantobligasjon på en eiendom i Andebu kommune ble slettet i grunnboken. Tinglysingsarkiv på flyttefot fra Namdal tingrett. Leif Arne Hammer gikk ut døra ved Namdal tingrett for siste gang samtidig med at tinglysingen der ble overført til Statens kartverk 7. september I alle år er det tinglysingen som har vært hans arbeidsområde 14 15

9 Fra visjoner til konk rete tiltak Dette er domstolenes idé- og verdigrunnlag: Uavhengighet rettssikkerhet - tillit Domstolene skal være uavhengige. De skal sikre og fremme rettssikkerheten og verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet. Seks verdier er satt opp for domstolene. Det er: Et felles idé- og verdigrunnlag for domstolene er nå vedtatt etter en omfattende prosess. Nå skal det omarbeides til konkrete tiltak i domstolene i Norge. Av Iwar Arnstad Kvalitet Integritet Respekt Service Åpenhet Effektivitet - Nå er det overordnede idé- og verdigrunnlaget på plass. Det er en viktig veiviser for domstolene i Norge. Tanken er at det skal brukes når den enkelte domstol gjennomfører sine strategiprosesser. Jeg håper det vil lede til en konkretisering av hvordan den enkelte domstol og medarbeider kan bidra til uavhengighet, rettsikkerhet og tillit. Det sier Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen (DA). Kirsti Ramberg var med i prosjektgruppen for domstolenes idé- og verdigrunnlag Nærmere 500 har deltatt i regionale samlinger Idé- og verdigrunnlaget er utarbeidet etter en omfattende prosess i domstol-norge. I 2005 og 2006 ble det gjennomført forberedende prosesser i de enkelte domstoler. Nærmere 500 personer deltok i åtte regionale samlinger høsten og vinteren Visjonsprosjektet har bearbeidet resultatene og sende et forslag på en siste høring blant domstolene. De har utarbeidet en sluttrapport til Domstoladministrasjonens styre. Styret fastsatte at idé- og verdigrunnlaget skal være det overordnede rammeverket for virksomheten. - Dette vil absolutt påvirke DAs prioriteringer, f.eks. når det gjelder hvilke utviklingstiltak som vil bli gjennomført i domstolene. Vi har tatt inn idé- og verdigrunnlaget i vår strategiske plan. I disponeringsskriv og andre styrende dokumenter vil dette være en viktig del, sier Langbach. Kan brukes til å se på egen virksomhet Kirsti Ramberg, sorenskriver i Trondenes tingrett, var med i prosjektgruppen for domstolenes idé- og verdigrunnlag. Hun ser for seg at domstolene skal bruke dokumentet som en huskeliste, eller dagsorden, når de med kritisk blikk ser på egen virksomhet. - Vi kan bruke idé- og verdigrunnlaget for å se på om vi er der vi synes vi skal være. Hva kan vi forbedre og hva vi kan endre på? - Det kan også brukes i den enkelte domstols planlegging og budsjettering. Når vi skal arbeide med f. eks. kompetanse kan det gjøres med forankring i dokumentet. Eller når vi skal vurdere om vi er åpne og tilgjengelige for alle. Det kan være med og sette fokus på hvordan vi best kan arbeide for å øke kunnskapen om rettssamfunnet. Skal vi gjøre mer overfor skoleklasser, ha et nærmere samarbeid med pressen, eller arrangere åpne dager, sier Ramberg. Integritet og redelighet - For å følge opp idé- og verdigrunnlaget kan vi også hente inn forelesere til internt bruk for å snakke om hvordan utfører vi et arbeid med integritet og redelighet eller om empati kan læres. Med andre ord hvordan vi kan øke vår bevissthet rundt vår funksjon og dermed ha kvalifiserte og motiverte medarbeidere. - Dokumentet er etter mitt skjønn breddfullt av temaer som egner seg svært bra til dypdykk, internt i domstolene og på regionale samlinger. Jeg har inne på tanken å lage et årshjul, som sikrer at alle de ulike temaer blir behandlet i domstolen i løpet av et par år, sier Kirsti Ramberg. Atle Normann Lorentzen er saksbehandler ved Moss tingrett og var med i prosjektgruppen. Han ser det som viktig er at det er noen på embetene som tar tak i idé- og verdigrunnlaget. - Generelt er det nok domstolleder som må se til at dette blir fulgt opp lokalt. I Moss tingrett skal jeg også prøve å bidra og tror ikke det skal blir noe problem. Idé- og verdigrunnlaget kan brukes som verktøy ved budsjett og aktivitetsplaner ved embetet. Det skal bli interessant å se om vi får dette til å fungere i praksis, sier Lorentzen. Effektivitet Åpenhet Kvalitet Uavhengighet rettssikkerhet tillit Service Integritet Respekt For å bygge opp under dette er det fastsatt noen overordnede mål for domstolene: K VA L I T E T Arbeidet i domstolene skal utføres grundig og samvittighetsfullt og være preget av høy kvalitet i alle ledd Domstolene skal til riktig tid, etter en tillitskapende prosess, sørge for at tvister blir løst på en hensiktsmessig måte og treffe avgjørelser som er velbegrunnede og forståelige. Domstolene skal være attraktive arbeidsplasser med dyktig ledelse og kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Domstolenes medarbeidere skal til enhver tid ha den kompetanse som er nødvendig for å løse oppgavene. I N T E G R I T E T Arbeidet i domstolene skal utføres med integritet og redelighet R E S P E K T Domstolene skal møte alle med respekt og vise nødvendig forståelse for den enkeltes situasjon og bakgrunn Domstolene skal ha en verdig ytre ramme rundt sin virksomhet S E R V I C E Domstolene skal yte profesjonell service av høy kvalitet Domstolenes medarbeidere skal være gode representanter for domstolene og vise imøtekommenhet Å P E N H E T Domstolene skal være åpne og tilgjengelige for alle Domstolene skal arbeide for økt kunnskap om rettssamfunnet og sin virksomhet og herunder delta i den rettspolitiske debatt om domstolfaglige spørsmål Domstolene skal utvise åpenhet om alle sider ved sin virksomhet for å opprettholde tilliten i samfunnet E F F E K T I V I T E T Domstolene skal ha en forsvarlig og effektiv saksavvikling Domstolene skal til enhver tid ha rutiner og arbeidsformer som sikrer en god og effektiv ressursutnyttelse 16 17

10 R e t t e n s d a g Revy i retten Unge aktører i Høyesterett Jeg er uskyldig herr dommer, lød det klokkeklart fra en gutt i 8-9 års alderen. Han og to lekekamerater hadde en av salene i Høyesterett nesten alene et øyeblikk, og gjorde seg klar til voksenverdenen Foto: Britt Myrvohld Jentene hører fattet, men skremt, på hvordan søt kløe blir sur svie med nogo attåt. I nabosalen er det nabokrangel på gang. B. Ygge vil bygge høy villa, som kommer til å skygge for verandaen til naboen. Jentene finner trøst og nytt håp i seremonirommet i 2. etasje i Tinghuset. Der inngås ekteskap og partnerskap på løpende bånd, og alle lover å elske og ære hverandre. Ting og tang fra hverdagslivet i Oslo Tinghus, altså. De første møtene med Oslo Tinghus er inn døra og opp med heisen til 5. eller 7. etasje. Her er det resepsjon for henholdsvis Oslo byfogdembete og Oslo tingrett. Hvilken av foajeene som er mest imponerende den i Tinghuset eller den i Høyesterett kan diskuteres. Forskjellen er at i Høyesterett kommer du ikke videre før noen kommer og henter deg, og vil du forlate huset uten følge, må du gjennom en terrorsikret sluse. I Tinghuset bærer det rett til topps, og til det ene eller andre vepsebolet. Alle som vil ha noe gjort i Tinghuset, må starte i en av resepsjonene. Risk management «Rettens oppgave er å løse konflikter og forebygge avvik, dvs. å utøve sosial kontroll. Rettens avgjørelse har et preg av enten-eller. Retten er med på å sette makt bak andre institusjoners normer.» skrev sosiologen Vilhelm Aubert. Ingen voksne unngår konflikter, men de fleste slipper unna mange trefninger i rettsalen, i hvert fall slikt som er verdt å skrive i avisa om. Skilsmisser, oppsigelser, nabokrangler og annet kiv i hverdagslivet når sjelden opp på medienes dagsorden. Mange av oss som ikke har vår daglige gang i Tinghuset i Oslo vil oppleve å ha vansker med å komme ut av alle hverdagens floker uten juridisk hjelp nå og da. De fleste slipper vel unna hardhendte møter med lovens lange arm, og unngår å havne som tiltalt i en rettsak. Likevel kan det være kjekt å forberede seg på eventuelle rettsprosesser vi kan bli blandet inn i. Gjøre seg kjent med rettsrutinene og vite hva som forventes dersom vi innkalles som vitne, eller pekes ut til å være meddommer. Kanskje kan vi kalle det dagliglivets «risk management? vi også syn for sagn for at dommerene i sine kapper ikke er så knusktørre som forventet. Uten å falle hen til strip-tease kan de knappe opp. Til og med ta et skritt forbi «Løs kappe», og spille jazz i skjorteermene så svetten siler en regnvåt lørdags formiddag. Parykker er ikke vanlig i norsk rettspraksis, får vi høre etter den simulerte jurysaken i Borgarting lagmannsrett. Det må jusstudentene i Corpus juris også bli informert om. Parykkene korpset bruker, varmer nok godt om ørene. Kapper blir heller ikke brukt før saker føres til doms, ble det påpekt da Oslo tingrett viste hvordan varetektsfengsling gikk for seg. Ellers brukes det kraftuttrykk i norsk rett også. «Hestkukk» er vel kanskje ikke så sterkt uttrykk på de kanter av landet du kommer fra? spør aktor den fornærmede i rollespillet om vold i drosjekø natta før 17. mai. Fornærmeren, som het Vold, mente nå at han bare hadde skubbet offeret. Det resulterte i tap av en tann, utblødde klær og tre sting over venstre øye. Da forsvareren gikk med på at den tiltalte kanskje ikke var helt uskyldig, krevde Vold ny forsvarer og anke direkte til Høyesterett. Spilleglede og engasjement utfoldet seg som storkjeft og kranglevorenhet. Det skjer nok mye i norsk rettsaler. Alias Vold fikk her utløp for talenter han ikke får så mange muligheter for å bruke til hverdags, på lovens side av skranken. Av Øystein Hagen 1300 mennesker trosset det sure været, og benyttet anledningen til å besøke Oslo Tinghus, Borgarting og Høyesterett i Oslo da institusjonene åpnet dørene for publikum 27. oktober. Forrige mulighet til slikt besøk var i Nå var flere av rettsetatene med, og det var mer fortettet «action». Corpsus juris Det kan godt hende at en eller flere av de tre åtteåringene vil havne i retten, men da er de med stor sannsynlighet på jobb, og ikke tiltalt. Brødrene Ole Jacob og Carl Phillip Lund og lekekamerat Mathias Enger ble overvåket av far Christian Lund. Lund er jurist, og passet på at leken foregikk i lovlige og anstendige former. Allerede på trappa til Oslo tinghus startet det med skrål og leven, ved studentkorps- og koret Corpsus juris som blåste og skrålte det hele i gang med «Ain t she Sweet». Som vanlige besøkende gikk vi ut fra at de hadde fru Justitia i tankene, inntil høyesterettsjustitiarius Tore Schei under omvisningen i Høyesterett litt senere påpekte at fruen ikke er noen sterkt symbol i norsk rettsvesen. Hun kan vel være søt for det? Det lød slett ikke verst. Arne Peterson (3) var ikke helt trygg, og hadde søkt tilhold midt inne i koret, der pappa befant seg. Skummelt I sal 227 drøftet leder av Stine Sofie-stiftelsen, Ada Sofie Austegard, strafferabatt med forsvarsadvokat Arne Gunnar Aas, leder for Politiets fellesforbund Arne Johannesen og tingrettsdommer Kim Heger. Jeg kan ikke få sagt hvor viktig det er at det finnes et slikt påfyll, i tilegg til hva skolen har å tilby, sier Line Lunde. Hun står utenfor sal 227 og drøfter prinsippene for samme sak med datteren Johanne Granvær Lunde (12). For ikke å forstyrre forhandlingene, griper vi sjansen i korridoren: Er det rett å gi strafferabatt til en av de to dømte i Baneheieasaken, Johanne? Begge hadde vært med på det. Forbrytelsen var forferdelig. De to guttene lokket småjentene inn i skogen med kattunger, misbrukte dem og drepte dem etterpå. Skal da den ene få lavere straff, bare fordi han tilstår? Jeg vet ikke, sier Johanne. Det er vanskelig. Begge foreldrene er jurister. Johanne stiller sterkere enn de fleste på å få drøftet og avklart alle sider i en slik vanskelig sak på hjemmebane. Guttetur med Goggen To jenter tidlig i tenåra, med makne fleecejakker i ulike farger, hører sjokkskadd på hvordan kjærligheten har seilt på grunn i sal 616. Åtte års ekteskap tar slutt. Stemningen i heimen blir uggen. Fru Mette har funnet ny mann. Ektemann Petter drar på seiltur med Preben, Goggen og gutta. Så blir det skilsmisse, og nå vil Petter ha igjen gaven fra hans foreldre på gjennom skjevdeling. Å dele BMWen kommer ikke på tale, men hvordan skal huset deles? I skjorteermene Det er behov for dialog den andre veien også. En åpen dag til å gjøre seg kjent i rettsbygningenes krinkelkroker er nyttig. Så får Rett som hjemmelekse Et levende samfunn er et kranglevorent samfunn, konstaterte Nils Christie. Lærerne kan videreføre de simulerte kranglene under Rettens Dag i Oslo i klasseværelset, eller gi spillet Rettsamfunnet som hjemmelekse. Et morsomt spill: Norsk Rettsmuseum har lagt ut Rettsamfunnet med representative rettskrangler fra hverdagen i retten på nettsidene. Spillet er produsert av Klipp og Lim Media, med støtte fra ABM-utvikling. Opplegget er en underholdende og veltegnet gjennomgang av saksgang og forløp gjennom ulike rettsinstanser. Handlingen er enkel, og tegningene humoristiske. Informasjonsverdien er høy. Greit og konkret viser tegninger og enkelt animert handling rettsamfunnets irrganger. De irrer ikke så irriterende mye som mange andre velmente, men tungt håndterlige forsøk på popularisering i samme sjanger. Tipper at arrangørene av Rettens Dag i Oslo lot seg inspirere av spillet da de laget rollespillene til Rettens Dag. Slik foregår inngåelse av partnerskap under Rettens dag. Folkeforlystelse Rettens dag i Oslo foregikk helgen før Halloween. Verden har gått framover når hekser og magikere tigger søtsaker i stedet for å kaste trollskap på folk. Og at samfunnet svarer med å gi dem hva de ber om, i stedet for å halshugge dem eller brenne dem på bålet. Rettens Dag i Oslo 27. oktober i år var en begivenhet som benyttet seg av rollespill og populariserende grep. Det løftet innholdet fra kjedelig informasjon til fortettet dramatisering. Noen kan kanskje synes at presentasjonen blir mindre seriøs som følge av det. Når rollespillene under Rettens dag benyttet seg av Ingrid Espelids kjente grep fra Fjernsyskjøkkenet, med å fortette og jukse litt er ikke til forkleinelse. Ytterligere en styrking var det at dommere og andre etterpå steg ut av rollene, og inngikk samtaler og varte på spørsmål som om de var av denne verden. Mindre seriøst? Tvert i mot

11 R e t t e n s d a g Foto: P.O. Dybvik Åpent hus på Lillestrøm Mange tilhørere i rettssalen under Åpen dag ved Nedre Romerike tingrett. Av Arnhild Olsen Nedre Romerike tingrett arrangerte åpent hus lørdag 27. oktober. Før dørene ble åpnet kl var det tilløp til kø på utsiden av inngangen. I forkant av arrangementet var det sendt ut informasjon til videregående skoler på Romerike, lensmannskontorene og kommunene på Nedre Romerike. Vi hadde også en stor annonse i Romerikes blad hvor programmet for dagen fremkom. I tillegg skrev vår lokale journalist et fint oppslag om arrangementet i Romerikes blad dagen før. Dessuten hadde to andre mindre lokalaviser og en lokal TV-stasjon forhåndsomtale. Vi vil anta at ca. 100 besøkende var innom. Tingretten serverte kaffe og hjemmelagde kaker på egen regning. Fulle tilhørerbenker på Rettens dag i tinghuset De viktigste punktene på programmet var rollespill og kriminalpolitisk debatt. En meddomsrettsak hvor tiltalte hadde slått ned en person i Lillestrøm sentrum var sentralt i tiltalen. Tingrettens medarbeidere spilte med glans, og stor innlevelse de ulike rollene. Det var stor interesse for rollespillet og mange publikummere måtte ta til takke med ståplass under forestillingen. Utgangspunktet for rollespillet er det som ligger på domstol.no under menypunktet For skolene. Den kriminalpolitiske debatten fikk også stor interesse fra publikum. Inntil nylig medlem i justiskomiteen Olav Gunnar Ballo, SV, Jan Arild Ellingsen, Frp/Justiskomiteen Stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og Jan Arild Ellingsen og fast forsvarer i tingretten advokat Gunhild Lærum deltok i debatten som hadde følgende punkter: Bør utenlandske straffedømte sone i fengsel her eller i hjemlandet, Bør det være lavere beviskrav i voldtekssaker og politivoldssaker enn i andre straffesaker og Bør juryordningen avskaffes. Debatten ble ledet av sorenskriver Bernt Bahr. Spørsmålene fikk mange ulike innfallsvinkler og uenigheten var ikke veldig stor, selv om det absolutt var nyanser i meningene. Juryordningen fikk også innspill fra salen og det ble stilt spørsmål på hvem som sitter i juryen, og om det virkelig er likemenn som dømmer? Dette er en særlig aktuell problemstilling nå fremover, hvor valg til meddommerutvalgene skal gjennomføres i kommunene. Debattantene merket seg også dette innspillet og vi fikk et inntrykk av at flere mener at juryordningen er moden for en grundig vurdering. I tillegg var det orienteringer om straffesaker og sivile saker. Det var også laget stands for namsrett/tvangssaker og skifte/konkurs. Advokatforeningen hadde også en egen stand. Det ble ikke gjennomført vielser, men vi hadde i forkant invitert par og tilbudt vielse med publikum tilstede, men ingen meldte seg til dette. Tingretten fikk mange positive reaksjoner på arrangementet, og publikum var gjennomgående meget fornøyd med å få et innblikk i domstolens hverdag. Tilbakemeldingene fra medarbeiderne i tingretten er også meget gode. Opplevelsen av å planlegge og gjennomføre et arrangement i fellesskap, som er ganske annerledes enn de daglige oppgavene vi ivaretar ved tingretten, er udelt positiv. Kirsti Bjørneset Engasjert jente til topps på Sunnmøre 20 21

12 p o r t r e t t e t - Norsk Rikskringkasting burde ha fleire seriar på nynorsk, fleire program i fargar og sende meir program med skjult kamera. Av Iwar Arnstad Den klare meldingen til Programbladet i 1974 kom fra en elleve år gammel engasjert jente fra Volda på Sunnmøre. Hun gikk på en statsøvingsskole med flinke lærere der moderne pedagogikk ble utprøvd. Jentene var i majoritet og ble godt tatt vare på lærerne. Det nøt hun godt av. Hjemmet var preget av stort engasjement for farens møbelfabrikk og middagene ble brukt til å diskutere produktutvikling av salongbord og småmøbler. Faren prentet inn at Du må skape noe hver dag. Kanskje er det en slik bakgrunn som behøves for den som skal bli Sunnmøres første kvinnelige sorenskriver? Det er hun, Kirsti Bjørneset, i hvert fall blitt etter 14 år som advokat i et av de større lokale advokatfirma. Jeg blir også hissig når yrkesaktive skal finansiere ordninger for å holde kvinner tilbake i hjemmet, være seg det gjelder pensjoner eller kontantstøtte. Jeg kjenner ingen menn som er hjemme med kontantstøtte. Første kvinne i rekken På veggen utenfor kontoret henger lange rekker med bilder av hennes forgjengere som sorenskrivere. Det er menn, menn og enda flere menn. Bjørneset er i tillegg eneste faste kvinnelige dommer i tingretten. - Jeg har alltid arbeidet sammen menn, så det går fint. Tilbakemeldingene på byen, fra både kvinner og menn, er at mange synes at det er positivt med en kvinnelig sorenskriver. Bjørneset er opptatt av at kvinner i større grad må ta ansvar for sine liv og sin økonomiske situasjon. Her er det engasjement i stemmen: - Jeg har møtt mange kvinner som ikke er kjent med sine økonomiske rettigheter, også blant de som har alle forutsetninger for å være det. Det er ille. Jeg blir også hissig når yrkesaktive skal finansiere ordninger for å holde kvinner tilbake i hjemmet, være seg det gjelder pensjoner eller kontantstøtte. Jeg kjenner ingen menn som er hjemme med kontantstøtte. Selv gikk hun ned mange hundretusen kroner i lønn når hun ble sorenskriver, men synes på en lite sunnmørsk måte at det ikke var problematisk. Kun et tidsspørsmål Kirsti Bjørneset synes at det føles naturlig å være tilbake i domstolen. For henne var det vanskeligere å gå fra å være dommerfullmektig til advokat, enn å ta steget tilbake. At hun skulle bli dommer var mest et tidsspørsmål. - Når jeg var dommerfullmektig i begynnelsen på 90-tallet syns jeg det var kjempespennende. Derfor har jeg alltid ønsket å bli dommer. Også da jeg begynte som advokat visste jeg at jeg en dag skulle prøve å bli dommer. Hun hadde også som advokat positive erfaringer med domstolene. - Mitt inntrykk er at de er godt fungerende og jeg har personlig hatt stor fornøyelse av å være i retten. Utfordring å ikke ha flere retter i retten Har hun som advokat registrert store forskjeller mellom domstoler eller mellom hvordan enkelte dommere arbeider? - Som aktør ønsker du gjerne å vite litt om hvem som er dommer og tilpasser deg, eller legger opp argumentasjonen noe etter det. Du ser også at dommere velger forskjellige framgangsmåter og noen er mer interessert enn andre til å få fram forlik. Utfordringen for oss er å ikke ha syv forskjellige tingretter i Sunnmøre tingrett. Nå er hun opptatt av de verktøy som ny tvistelov gir. Det høres ut som om hun gleder seg til at sakene må forberedes bedre av partene og at domstolene må skjerpe seg i å være aktive i styringsprosessen. Rustet til å vurdere salærkrav Som advokat var det ingen problemer med å ha sidegjøremål. Kirsti Bjørneset satt i diverse organ i BN Bank og i bedriftsforsamlingen til Statoil. Slike betalte sideverv er det slutt på som dommer. Hun har også vært leder for Advokatforeningen i Møre og Romsdal og vært medlem av Advokatkonkurranseutvalget. Nå skal hun blant annet vurdere om advokatenes salærer er på riktig nivå. Er ikke det en vanskelig oppgave for den som har vært partsrepresentant? - Jeg tror at man er mer rustet til å vurdere hva som er rimelig salær når man har vært advokat enn om man for eksempel kommer fra forvaltningen. Navn: Kirsti Bjørneset Alder: 44 år Bor: Ålesund Familie: Mann og to barn Aktuell: Ny sorenskriver i Sunnmøre tingrett. En annen utfordring er å ikke glemme at de fleste som møter domstolen bare er i retten en gang i livet. - Da er det viktig at de blir møtt skikkelig den gangen og det har dommeren ansvaret for. - Det er også tilfredsstillende å være løsningsorientert, være seg det er som advokat eller dommer. Hun peker på at folk med akademisk utdannelse har en tendens til å omgås likesinnede. - Gjennom arbeidet som både advokat og dommer har jeg fått innsyn i alle lag av samfunnet. Jeg er nok blitt mer bevisst på at mye er tilfeldig for hvilken start man får på livet. Vektlegger trivsel Bjørneset synes at en domstolleders oppgave må være å tilrettelegge for at domstolen skal nå sine mål. Det mener hun kan gjøres gjennom å sørge for at det blir god ressursutnyttelse både når det gjelder menneskelige, tekniske og økonomiske ressurser. Hun vektlegger trivsel for at medarbeidere skal få bruke sine evner. - Det er viktig å føle sosial tilhørighet i et team. Der er vi avhengige av hverandre og vi kan benytte oss av hverandre. Å arbeide i lag er en motivasjonsfaktor. En sjef må utøve empati, men samtidig ha evnen til å treffe avgjørelser. Det gjelder å se hver enkelt medarbeider. Vi er ulike når det gjelder kapasitet og livssituasjon. Men, det er når vi blir tatt på alvor at vi vil yte tilbake. - I domstolene tror jeg vi kan delegere flere oppgaver til saksbehandlerne. Det vil gi mer spennende oppgaver for dem, samtidig - Det er viktig å føle sosial tilhørighet i et team. Der er vi avhengige av hverandre og vi kan benytte oss av hverandre. Å arbeide i lag er en motivasjonsfaktor. som dommerne kan avlastes. Men i en slik prosess er det viktig at dommere og saksbehandlere er med på endringen. Så er spørsmålet om denne beskrivelsen av god ledelse passer på henne selv? - Det håper jeg. Ledelse er spennende og artig. Å få være med å skape et godt arbeidsmiljø, faglig og sosialt, er motiverende. For å opprettholde samfunnets tillit til domstolene som konfliktløsningsorgan, er det nødvendig med kvalitet i alle ledd. Liker seg på toppene Hun liker seg på toppene og da snakker vi om fjell. - Toppen av lykke er skitur en vårdag på en topp i Sunnmørsalpene. Ellers liker jeg meg i Silkeborg i Danmark der jeg har brukt mye tid på min mors fødested. I ungdommen var det volleyball som lokket mest. Sorenskriveren ble norgesmester med KFUK Volda. Nå spiller hun tennis en gang i uken og går gjerne på hjemmekampene til Aalesund fotballklubb. Enten på tribunen sammen med mannen som sitter i styret for klubben. Eller står i en pølsebod blant de andre foreldrene til spillerne på Aafks guttelag

13 Thorvald X Maleren, f Malerarbeider. Løsladt Akershus Strafanstalt , afsonet 6 maaneder strafarbeid. Forhen straffet 3 gange for tyvsforbrytelser. Stjæler som regel malermaterialer, sidste gang frakken af en person som laa ude og sov. Nægter bestandig. er da også flere bilder tatt ut og erstattet med påskrift som bleven gift med., reist til Amerika eller død, billedet udleveret moderen paa anmodning. - Disse tiltakene var ikke gjort så mye for å bekjempe prostitusjonen, som for å begrense utbredelsen av kjønnssykdommer. I moderne språkføring kan man si at man kvalitetssikret de prostituerte, sier Helberg. I 1888 sluttet registreringen. Da var det slutt på systemet med offentlig prostitusjon i Kristiania, der disse bildene er hentet fra. Politiet sluttet å registrere, og hva som videre skjedde med kvinnene på bildene er det ingen som vet. Maktens bilder sier mer enn tusen ord Fra lyst snødekte og trafikkerte gater blir kontrasten stor til mørket, stillheten og alvoret som preger utstillingen i Norsk Rettsmuseum i Trondheim. Ett tyvetalls alvorlige menn med usikre skjebner stirrer ut i rommet. Utstillingen Maktens bilder griper fra første stund. Ansiktene til disse mennene gjør at man ønsker å gå nærmere, betrakte og å vite. Registreringssamfunnet - Rettsmuseet er til som en hukommelse, og mens arkiver er hukommelse på det skriftlige, ivaretar vi det øvrige materialet. Innsikten vi får benytter vi til å fortelle folk i dag hvorfor vi trenger å ha et rettssamfunn, sier Helberg og legger til at det er revnende likegyldig for ham om publikum kjenner til hvordan en politiuniform så ut i Det viktigste for oss er at folk skal få en forståelse av hvordan det er lov og rett som har bygget samfunnet tidligere og at dette er viktig for at samfunnet skal fungere også i dag. Vi ønsker samtidig å få folk oppmerksomme på registrering som problemstilling; hvorfor registrering er bra og nødvendig, men hvorfor for mye registreringer farlig, påpeker Helberg. - Registrering startet for å skape et samfunn som var godt å bo i. Nå må man bruke loven mot registrering, for å skape et godt samfunn. Johan Sigfred Helberg, konservator og daglig leder av Norsk Rettsmuseum. Av Åste R. Ruud De forstørrede portrettene møter publikum rett innenfor døren, der de er montert på lysbokser i ansiktshøyde. Her kan publikum bevege seg inn blant de disiplinert oppstilte fangene, hvor hver av dem på nært hold fremstår med ansikt og kortfattede opplysninger om navn, alder og rulleblad. - Ved å bruke portrettfotografier fikk politistyrken en betydelig kapasitetsøkning med hensyn til hvor mange mistenkelige personer de kunne kjenne av utseende. Det var også en betydelig forbedring av mulighetene for å fastslå en persons identitet. Vi må huske at dette var i en tid hvor identifisering av en person var basert på at en eller flere personer kjente vedkommende av utseende, sier Johan Sigfred Helberg, konservator og daglig leder av Norsk Rettsmuseum. Han forteller videre at Maktens bilder viser hvordan politiet i andre halvdel av 1800 tok i bruk datidens moderne teknologi i arbeidet med å holde kontroll over grupper av mennesker som ble definert som kriminelle. - Og vi kan derfor se på fotografisk registrering av utseende som det første trinnet i utviklingen av identifisering ved vitenskapelig metode som foreløpig har sitt endepunkt i DNA. Utstillingen har konsentrert seg om to norske eksempler på dette, forbrytere og prostituerte. Forbryter Torvald Maleren X Utstillingen viser portretter av fanger som ble fotografer ved løslatelse fra Akershus landsfengsel eller Botsfengslet i årene. De er avbildet i fangeklær og under hvert portrett er oppgitt fangens navn, fødselsår, eventuelt klengenavn, løslatelsesdato og strafferegister. - Fotograferingen skjedde på en gjennomført systematisk måte og bildene er tatt av myndighetene, til bruk for myndighetene og ble beholdt av myndighetene, forteller Helberg. Bildene ble fortløpende satt inn i skinninnbundne album hvor teksten Forbryderalbum preget i gullskrift på forsiden. Kvalitetssikring av prostituerte Utstillingen viser også hvordan myndighetene registrerte og hadde overoppsyn med de prostituerte. Disse kvinnene ble portrettert i halv- og helfigurbilder, de hadde sivile klær, bildet ble påført navn og fødselsår, men ikke mer. Johan S. Helberg forteller: - Forklaringen er at dette var registrerte prostituerte. Kvinner var etter straffeloven av 1842 hjemfallen til straff hvis de prostituerte seg. Myndighetene brukte i stedet lovparagrafen som hjemmel for å kreve at kvinnene registrerte seg og jevnlig lot seg undersøke for venerisk sykdom. De var også pålagt bevegelsesrestriksjoner, selv om de ikke var definert som kriminelle. Bildet, som de selv måtte skaffe, ble tatt i studio hos en vanlig fotograf, og sluttet kvinnen med prostitusjonen fikk hun bildet tilbake. I de prostituertes album Datatilsynets godkjenning - Det må gå 80 år etter en persons død før opplysningene frigies. Det kjenner jeg godt til som historiker, men har for sikkerhets skyld klarert utstillingen både med Datatilsynet og Justisdepartementets ekspert på området, sier Helberg. Helberg ønsker å gi publikum muligheten til å oppleve og ta inn over seg det budskapet bildene og gjenstandene selv forteller, uten for mange kommentarer i form av tekstplansjer. Dette har han greid. Utstillingen er svært godt besøkt og interessen hos mediene har også vært uvanlig stor. Helberg sier at utstillingen er ment som museets bidrag i samfunnsdebatten om registrering og identifisering. Kvinnelige offentlig prostituerte ble portrettert i halv- og helfigur. De hadde sivile klær og bildet ble påført navn og fødselsår. Randi X. Pige, f. 23/8 1862, Nærsets rk. Gisel, i 67, brunt h., blaa ø., før, 11 liden mørk fødeflek høyre kind. Ved byrets dom af 14/5 87 idømt 10 mdr. Strafarb., men ved h.r.d. af 6/7 87 frikjendt. Ihærdig til at stjæle pengepunge fra mandspersoner medens hun bedriver utugt med dem. 3 gange straffet for tyveri. Kfr. P.t. 20-B Fakta om Norsk Rettsmuseum Norsk Rettsmuseum, Trondheim, er det nasjonale museet for justissektoren. har ansvar for dokumentasjonsområde Justisdepartementet (JD), JD s underliggende etater, samt den sivile delen av justissektoren; advokatene

14 Bildene fra tiden Uomtvistelig klart for tvisteloven Av Åste R. Ruud Medieviter dr. art. Aud Sissel Hoel ved NTNU har skrevet katalogen Maktens bilder, hvor Aud Sissel Hoel portrettene av fangene og de prostituerte settes inn i en kultur- og idehistorisk kontekst. - Forbryterportrettet utviklet seg ganske tidlig i et tydelig format, og i andre halvdel av 1800-tallet begynte Kristiania-politiet å fotografere fanger og arrestanter på mer regelmessig basis. Bildenes funksjon skulle være å fastslå en forbryters identitet ved å fungere som et signalement. I dag ser vi så mye mer i de fotograferte ansiktene. Vi ser at dette var mennesker i en vanskelig situasjon ikke bare at de var forbrytere. Overvåkingens dilemma - Fotografiet blir gjerne oppfattet blant folk som noe objektivt og nøytralt. Det vi ønsker å vise gjennom både utstilling og katalog er at uansett hvor saklig og vitenskapelig fotografiet er i sin utforming, er det aldri nøytralt. I tilfellet med fangene og de offentlig prostituerte brukes fotografiet som maktmiddel, påpeker Hoel. Fredrikstad og Halden sammen til Praha Av sorenskriver Arnfinn Agnalt Fredrikstad tingrett og Halden tingrett dro nærmest fulltallige til Praha for tre dager med tvistelovsseminar, kontormøter, sightseeing og domstolbesøk i midten av september. Tingrettene hadde hver for seg opplegg med tvistelovsseminar og kontormøter. Vi tok utgangspunkt i de utarbeidede tvistelovsbrevene, som ble diskutert og gjennomgått. Vi var også på domstolbesøk til en sivil- og straffedomstol i Praha. Domstollederen, president Jan Vyklicky, forklarte om domstolens oppbygging og viste oss rundt i det nye tinghuset. Vi fikk også et lite innblikk i det tsjekkiske rettssystemet, som er til dels forskjellig fra vårt. Vi fikk også sett en del av Praha. Både det faglige programmet og guidingen i en spennende by var meget vellykket, og personalet i de to tingrettene ga inntrykk av å trives sammen. - I forhold til dagens overvåkingssamfunn er dette viktig. Den tids bilder var en begynnelse av dagens overvåkingssamfunn, noe som gjør bildene spesielt interessante. - Det er også verdt å merke seg at tvangsfotografering som metode var omdiskutert på den tiden. Enkelte uttrykte bekymring for at fotograferingen kunne virke mot sin hensikt, særlig når metoden ble brukt overfor førstegangs lovovertredere. Tvangsfotograferinen kunne bidra til å forherde den dømte og til å stemple ham med en forbryteridentitet han aldri senere ville bli kvitt. Dilemmaet knyttet til tvangsfotograferingen av samfunnets utgrupper som kriminelle og prostituerte var knyttet til eksklusjon og inklusjon: - Disse personene ble stemplet som avvikere, og de ble umyndiggjort ved å få sin frihet og sine rettigheter innskrenket. - I dag står vi overfor et annet dilemma. Vi blir alle overvåket og registrert hele tiden. Dette er et tankekors. Totale overvåkningssystemer berører integriteten til samtlige av samfunnets borgere. Ulike former for kontroll er nødvendig, men må aldri få foregå uten at det stilles spørsmål. Det blir en stadig avveining mellom trygghet og frihet, avslutter Aud Sissel Hoel. Ansatte ved tingrettene i Fredrikstad og Halden på besøk i Praha. Sorenskriver Yngve Svendsen har ledet arbeidet med å forberede domstolene på ny tvistelov fra 1. januar samlinger med 1800 deltakere er unnagjort. Samtidig er domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa blitt betydelig endret. Nå kan tvisteloven bare komme, oppsummerer Svendsen. Av Tage Borøchstein Hva er status for saksbehandlingssystemet Lovisa? Delprosjekt Lovisa er i rute. Det ble levert en foreløpig tvistelovsversjon av Lovisa 1. oktober. Denne versjonen er nå under omfattende testing. Endelig versjon ble installert desember og vil dermed være klar for produksjon i god tid før lovens ikraftsetting 1. januar Rapportene fra de testansvarlige tyder på testingen av den leverte versjonen nå fungerer fint, og at de feil som oppdages i denne blir rettet forløpende. Også arbeidet med tilpasning av tekstmaler og utarbeidelse av nye maler i Lovisa er på oppløpssiden, og ligger godt an til å komme i mål før loven trer i kraft. Hva skjer på opplæringsfronten i 2008? Det skal være opplæring i lovisaendringene som følge av tvisteloven vinteren Opplæringen skjer lokalt ved at alle domstolene i første og andre instans blir besøkt av noen av prosjektdeltakerne i delprosjekt Lovisa. I samarbeid med Advokatforeningen og Juristenes Utdanningssenter har delprosjekt opplæring lagt til rette for felles regionale fagdager for dommere og advokater i april Det skal holdes felles fagdager på 17 steder med utgangspunkt i Advokatforeningens inndeling i kretser, men slik at enkelte kretser slås sammen. Domstolene og advokatkretsene er bedt om å samarbeide om møteledelse og den videre planlegging av innholdet på de lokale arrangementene, og det er plukket ut kontaktpersoner for dommerne og advokatene i hver region. Det skal også avholdes studiedager for dommere høsten 2008 i regi av Kompetanseutvalget for dommere. Sorenskriver Yngve Svendsen har ledet forberedelsene til den nye tvisteloven. Hva må domstolene gjøre for å forberede seg etter at opplæringssamlingene i regi av prosjektet nå er avsluttet? Det må forutsettes at den enkelte dommer og saksbehandler selv tilegner seg mye av lovstoffet, dels ved egenopplæring på forhånd og dels ved praktisering av loven. Mange domstoler har allerede forberedt seg godt til ikrafttredelsen av tvisteloven gjennom interne opplegg eller i samarbeid med nabodomstoler. Tvistelovsprosjektet har oppfordret domstolene til å ta initiativ til slike lokale tiltak, og har også bidratt både ved å gi en viss økonomisk støtte, og med tvistelovsbrev som kan brukes til egenopplæring og som diskusjonsgrunnlag. Tvistelovsbrevene har vist seg å bli en suksess, og de har også fått utbredelse utenfor domstolene blant annet ved å bli trykket i Advokatbladet og lagt ut på Lovdata. Det er viktig at domstolene viderefører de lokale forberedelsene før lovens ikraftsetting, og at egenopplæringen. også fortsetter etter at loven trer ikraft. Det kan være en god idè å ha jevnlige møter i domstolene etter ikrafttredelsen for å drøfte en del spørsmål om rutiner m.v. som helt sikkert vil oppstå. På denne måten kan man bl.a. sikre at domstolen får mer enhetlige rutiner, og at loven blir gjennomført på en best mulig måte. Hvordan vil du oppsummere prosjektet? I et stort, og operativt prosjekt som tvistelovprosjektet, er det selvfølgelig ikke alltid slik at alt hele tiden går som planlagt. Det er mulig jeg er inhabil til å uttale meg, men min oppfatning er at tvistelovsprosjektet i det store og hele har gått meget bra så langt. Fremdriften har stort sett gått etter planen både i delprosjekt Lovisa og delprosjekt opplæring. I den grad det har vært nødvendig, har de nødvendige justeringer blitt gjort underveis. Opplæringsaktivitetene i delprosjekt opplæring har i det vesentlige fått meget gode tilbakemeldinger, og i delprosjekt Lovisa har det blitt gjort en kjempejobb med å tilpasse Lovisa til den nye loven, både i forhold til saksflyt og maler. Jeg mener også at styringsgruppen og prosjektkoordinator har hatt god oversikt over det løpende arbeidet, og hatt god dialog med interne og eksterne aktører. Det er mange involverte i prosjektet, med prosjektmedarbeidere både fra Domstoladministrasjonen (DA) og domstolene, i tillegg til dataleverandøren Computas. Mitt inntrykk er at samarbeidet mellom prosjektmedarbeidere i DA og domstolene fungerer bra. Relasjonen til Computas er også god. Det er viktig med god relasjon mellom styringsgruppen, delprosjektlederne og prosjektkoordinator. Det syns jeg at vi har hatt

15 Lovisa: Damen alle retter et blikk mot 1. januar 2008 Arbeidet med å gjøre Lovisa klar til å møte ny tvistelov 1. januar 2008 nærmer seg en ende, og et stort apparat har vært involvert i arbeidet med å klargjøre Lovisa til dette spesielle møtet. Språket er rustet opp, maler er skapt eller fornyet, saksbehandlingssystemet er testet og nye saksflyter er laget. Av Åste R. Ruud Testing av maler I fem av høstens uker har 50 dommere og saksbehandlere (30 fra tingrettene og 20 fra lagmannsrettene) medvirket i testingen fra lokaler i Oslo og i Trondheim. Testing og gjennomføring av de endringene som må til i Lovisa har vært svært omfattende, sier sorenskriver Jan Sommersten, leder for de fagansvarlige i Lovisa. - De fagansvarlige måtte først sette seg inn i den nye loven og analysere hva som måtte gjøres, før de kunne lage beskrivelser av dette til leverandøren. Deretter samarbeidet de med leverandøren om avklaringer, endringer og annet, samt testet før noe i det hele tatt ble levert til Domstoladministrasjonen. (DA). Så startet arbeidet med å lage testmanuskript, de fordelte oppgaver blant de eksterne testerne fra tingrettene og lagmannsrettene, de samlet inn tilbakemeldingene, systematisert disse og lagret det hele i et dertil egnet meldingssystem. Mye å finne når Lovisa skal testes - Vi har fått mange tilbakemeldinger og mye god hjelp av våre eksterne testerne. Mye nyttig som vi skal ta tak i senere, sier Sommersten. I denne omgang må de konsentrere seg om tvisteloven. - De siste fire ukene har vi gjort testearbeidet selv sammen med utviklerne i Computas; i deres lokaler og i DA sitt testmiljø. Vi jobber nå kun mot ny tvistelov, vi har god oversikt og med oppdateringer hver uke ser vi at det vi melder inn blir rettet. Lettere å være embetsleder Sommersten opplever også at brukerne er forventningsfulle og spente. Til det lover han at de skal få det de trenger med det nye i Lovisa. - Vi har laget Lovisa slik at saksbehandlere, dommere og embetsledere skal kunne bruke den nye tvisteloven på en god og riktig måte ut fra lovens regler og intensjoner. Alle skal kunne få bedre oversikt over situasjonen for sakene som behandles ved domstolen. Det skal bli lettere å oppfylle lovens krav til riktig saksbehandling og saksbehandlingstider. Språklige utfordringer Tingrettsdommer Øyvind Hoel så tidlig at han kom til å møte både språklige og faglige utfordringer i arbeidet med både nye og gamle maler. Malbiblioteket i Lovisa ble til ved å plukke litt her og litt der. - Språket i bokmålsmalene er til dels gammelmodig og arkaisk, og heller ikke språkkvaliteten på nynorskmalene er god nok, sier Øyvind Hoel. - Dommere og maler er en eksplosiv blanding, så ideelt sett burde arbeidet vært basert på en omforent språkpolitikk for domstolene. I og med at en slik politikk ikke fantes, ble det ledelsen i DA som måtte ta en del sentrale beslutninger om Lovisa-språket. Det er innlysende at dette er viktige beslutninger som brukerne burde vært trukket sterkere inn i, fastslår Hoel. - Da tvistelovsprosjektet ble satt i gang var det imidlertid bare tiden og veien til tvisteloven skulle tre i kraft, så det var ikke tid til en omfattende høringsprosess om malene. - For bokmålsmalene ble det vedtatt at språket i tvisteloven skal være retningsgivende for malarbeidet. Det har bl.a. som konsekvens at vi skal bruke du-formen i stedet for De-formen, fram i stedet for frem og ordenstallet annet (om ledd og punktum) i stedet for andre som mange i dag vil foretrekke. I nynorskmalene skal vi bruke e-infinitiv i stedet for a-infinitiv. - Det er også vedtatt å omsette malene til samisk. Sis-Finnmárkku diggegoddi / Indre Finnmark tingrett har på eget initiativ omsatt de mest brukte malene til nordsamisk, og dette arbeidet må fortsette i regi av DA når vi har fått igjen pusten etter tvistelovsprosjektet, avslutter Øyvind Hoel. Nye maler skaper mest Tingrettdommer Øyvind Hoel, Trondheim tingrett og lagdommer Jon Kapelrud i Frostating lagmannsrett, har det siste året vært engasjert i Domstoladministrasjonen (DA). Oppdrag: tilpasse Lovisas eksisterende maler til tvisteloven, samt å lage nye maler som følge av tvisteloven. De to har også foretatt faglige og språklige vurderinger av både nye og gamle maler. - Malene vi jobber med nå gjelder bare tvistemål og det er et hundretalls maler som gjelder tingretten, lagmannsretten, samt alle fellesmalene, forteller Hoel. I tillegg justerer vi maler på andre områder som følge av tvisteloven, som for eksempel at kjæremål er blitt til anke. - Som integrert skrive-, saksbehandlings- og styringssystem, er noe av vitsen med Lovisa å kunne gjenbruke informasjon som er lagt inn. Tekniske problemer underveis har vi løst sammen med Computas, sier Kapelrud. Endrer ikke personlighet En av utfordringene de to har jobbet med er skjæringspunktet mellom ny og gammel lov fra 1. januar. De gamle saksflytene ligger i systemet parallelt med de nye, og saker påbegynt før 1. januar følger gamle maler og gammel saksflyt. Kapelrud forteller at det har vært en utfordring å holde dette fra hverandre både for dem og for Computas. 1. januar vil derfor mange av malene ha henvisninger både til tvisteloven og til tvistemålsloven. - For at dette skal fungere slik vi ønsker er det som før viktig å journalføre riktig. Gjør man det, vil man få opp den riktige saksflyten, legger han til. - Vi lar tidspunktet saken kom inn på avgjøre hvilke maler disse sakene skal styres etter også etter nyttår til saken er ferdig. Noe annet ville bli altfor komplisert teknisk. Og det ville blitt et stort ekstraarbeid for brukerne. Dermed kan brukerne være sikre på at Lovisa beholder den personligheten de er vant med. Forventninger i domstolene Hoel og Kapelrud fornemmer domstolenes forventninger til at det som ikke var bra med gamle Lovisa nå skal bli bedre og at det blir ryddet opp i malene for andre saksområder. - Arbeidet med ny tvistelov har vært svært ressurskrevende. Det har derfor ikke vært tid til noe dypdykk i malene for straffesaker, skifte, tvangssaker og andre spesialområder. Disse malene blir det tatt tak i i 2008, forteller Hoel. Kl De to er observert tidlig og sent på jobb, og tidspunktet kl har vært avgjørende. Hoel forklarer: - Vi har hatt flere frister for ferdigstillelse av maler alltid kl Den siste var 6. desember og det ble virkelig jobbet intenst fram til fristens utløp. 13. desember skal det besluttes om de totale tilpasningene blir godkjent for driftsetting. Saksflyt i begge instanser Hoel og Kapelrud har jobbet med utvikling av saksflyt i begge instanser, de har gjensidig innsikt i prosessene og de påpeker nødvendigheten av både domstolserfaring og Lovisaerfaring om resultatet skal lykkes i en prosess som dette. Vi fikk også saksbehandler Hanne Oksvold med på laget. Hun har gjort masse vi ikke kunne og hun har rett og slett vært uunnværlig, fastslår de to. - Vi vet at det skal gjøres endringer i en del maler som blir lagt ut. Dette vil brukerne oppdage og det er viktig med tilbakemelding slik at vi får gjort endringene så snart som mulig, sier Hoel. - Da Lovisa ble laget opprinnelig hadde man en godt innarbeidet tvistemålslov. Nå har vi en innarbeidet Lovisa og en helt ny tvistelov som ikke er utprøvd i praksis. Her kan det også komme uforutsette utfordringer, avslutter Kapelrud. - Domstolleder er også pålagt nye plikter etter den nye loven, og Lovisa skal gjøre det lettere å oppfylle disse pliktene, avslutter Jan Sommersten

16 k r o n i k k Small claims world wide juss Av Ruth Anker Høyer og Jon Bonnevie Høyer To dommere på tur Vi fikk innvilget studiepermisjon med tema: småkravprosess world wide. Et slikt vidt tema måtte begrenses brutalt, både faglig og geografisk. Med unntak av England som vi i småkravsammenheng oppfatter som en slags alma mater, kunne valgene skje etter tenk på et land metoden. Av hensyn til språkbarrierer valgte vi stort sett land med engelsk som rettsspråk. Det betyr at vi primært har besøkt land som er basert på engelsk rettstradisjon, nærmere bestemt: England (London og sydkysten), Irland (Dublin), USA (Boston), Canada (Toronto), New Zealand (Wellington, Auckland og Northland), Australia (Melbourne og Sydney) og Syd Afrika (Johannesburg og Cape Town), men vi har også besøkt Nederland (Amsterdam) og Tyskland (Berlin), I tillegg til faglig utbytte har vi selvfølgelig også hatt mange fine turistopplevelser, med privat finansiert fotosafari i Kruger nasjonalpark på suksessfull jakt etter the big five som et høydepunkt. Vi har også møtt både familie og venner på vår tur og nydt godt av deres gjestfrihet. Slik har vi kunnet kombinere det nyttige med det hyggelige. De CO2 utslipp som våre flyreiser bidro til tør vi ikke tenke på, og vi fant dessverre ikke budsjettmessig dekning til å innbetale utslippskvoter. Det har vært et privilegium å være to og i tillegg være ektefeller. Å kunne diskutere og reflektere sammen over det vi har opplevd har vært nyttig, og som turister er det jo ekstra hyggelig ikke å være alene. Arbeidet med planlegging og rapportering blir jo også mindre byrdefullt når man kan dele på det. Prosessuelle forskjeller Det som først og fremst skiller den daglige virksomhet ved våre tingretter fra de ordinære førsteinstansdomstoler vi besøkte i utlandet, er at vi i det helt vesentlige slipper å behandle det store antall saker som våre forliksråd og namsfogder tar seg av og avslutter. Og dernest at vi må ha truffet en avgjørelse før de høyere retter får en sak til behandling. Land som bygger på den engelske rettstradisjon kjennetegnes ved at de lavere domstoler har begrenset jurisdiksjon etter sakstyper og/eller beløpsgrenser, eventuelt etter skjønnsmessig vurdering av overordnet domstol. Vi har også observert en utstrakt bruk av dommerspesialisering, primært mellom sivile-/straffesaker, og ved egne domstoler eller avdelinger for saker vedrørende familie/barn. Som førsteinstansdommere er vi i Norge privilegerte, som blir vist den tillit at vi kan behandle alle saker, store som små. Våre utenlandske kolleger bruker mye av sin tid til saksforberedende rettsmøter (pre-trial hearings), hvor det i Norge benyttes prosesskriv, brev eller telefon. Vi har sett mange rettssaler fylt med advokater, ventende på sine to minutter med instrukser fra dommeren. Kanskje effektivt for dommeren, men frustrerende og kostbart for partene. I de land vi besøkte tas stort sett alt som foregår i rettssalen opp på bånd, CD-rom eller lignende. Våre kolleger ville nesten ikke tro oss, når vi fortalte at vi ikke sikrer muntlige bevis fra hovedforhandlingene. Her har vi åpenbart noe å strekke oss etter, jf. også at tvisteloven i utgangspunktet krever opptak av parts- og vitneforklaringer. De fleste av de land vi besøkte hadde utstrakt bruk av funksjonærer. Ofte var det to i hver rettssal, og vi observerte fem funksjonærer (Supreme Court, Sydney). Dette har nok noe å gjøre med at forskjellen mellom dommernes og funksjonærenes lønn er betydelig større enn i Norge. Med unntak av Syd Afrika ligger dommerlønningene klart over det man tjener i tilsvarende stillinger i Norge. Til gjengjeld har man som oftest vesentlig færre dommere per innbygger enn det vi har i Norge. Dette førte nok til en viss konflikt mellom dommerens og partenes interesser, som kunne føre til ørkesløs venting i retten for både parter og advokater. Vi opplevde også til dels kaotiske tilstander, ikke minst i fengslingsmøter, hvor vi ikke misunte våre kolleger. Våre utenlandske kolleger har en imponerende trening i å kunne avsi dom muntlig umiddelbart etter forhandlingene. Dette var effektivt i småkravsakene, idet man jo dikterer raskere enn man skriver. Det negative er imidlertid at domspremissene ikke ble skrevet ut med mindre partene krevde det og da mot betaling. Vi så advokater som noterte som gale for å få dommerens premisser med seg. Tvisteloven åpner for muntlig avsigelse av dom, men den skal skrives ut skriftlig innen en uke. Småkravdomstoler er populære De vi har snakket med er meget opptatt av å få avviklet småkravene på en rask og rimelig måte. Den store inspirasjonskilde for oss alle sammen har uten tvil vært England og deres reformer i sivilprosessen, med Lord Woolf som den drivende kraft. Access to Justice er slagordet, som man på ulik vis og etter beste evne forsøker å få til. I den nye tvisteloven omfatter småkravsprosessen saker med tvistesum opp til kr Det er et høyt beløp i internasjonal sammenheng. De land vi besøkte hadde til dels vesentlig lavere grenser for disse kravene, helt ned til ca. kr 6000 i Syd Afrika og ca. kr i Massachusetts. I de øvrige landene lå grensen mellom ca. kr og ca. kr Men samtlige domstoler ønsket å heve disse grensene vesentlig. Advokatene lobbyer imidlertid imot Chief Judge Johnson i Boston sammen med Jon Bonnevie Høyer og Ruth Anker Høyer. dette. Mekling i rettssaker er også populært, men skjer stort sett av andre enn dommerne. Vår ordning med at dommerne mekler vakte alt fra interesse til bestyrtelse. Dommere i alle varianter Vi som ellers bare opplever oss selv ved dommerbordet, observerte naturlig nok en rekke dommere in action på vår reise. Vi har møtt mange varianter, fra de mer formelle og forretningsmessige til de som byr på mer av seg selv. Vi har møtt de strenge, de milde og de litt keitete. Men vi er glade for å kunne si at vi på standens vegne er stolte over hvordan våre kolleger behandler partene, ikke minst i småkravsakene, hvor dommeren kan komme svært tett inn på partene, særlig der disse møter uten advokat. Den respekt som ble vist fra dommernes side kan symboliseres med den rosenknopp en dommer på den engelske sydkyst sørget for å ha i knapphullet så lenge sesongen tillot dette. Kolleger world wide Vi har blitt tatt strålende imot alle steder vi kom av domstoladministrasjoner, domstolledere og kolleger. Konstellasjonen dommerektepar på verdenstur var nok litt spesiell. Kolleger har lagt til side løpende arbeid for å bistå oss. Og noen har stilt opp også utenfor arbeidstid. Vi vil derfor prøve å huske hvor viktig det er å ta godt imot besøkende kolleger. Ikke bare som en gest til dem, men også til berikelse av vårt eget daglige dommerarbeid. De som måtte være interesserte i å lese vår rapport Småkravprosess World Wide eller Gjennomføring av småkravprosessen i Oslo tingrett, en rapport som er inspirert av studieturen, kan se etter disse på domstolenes intranett, eller ta kontakt med oss pr mail. Ruth Anker Høyer: ruth.anker.hoyer@domstol.no Jon Bonnevie Høyer: jon.bonnevie.hoyer@domstol.no 30 31

17 u t s y n - Det er vanskelige tider for den uavhengige jussen i Russland. Rettssikkerheten er igjen blitt dårligere. Et håp står til domstolene, hvis dommerne griper de muligheter de har til å utvikle en rettsstat. Det sier advokat Brynjulf Risnes. Vanskelige kår for uavhengig juss Av Iwar Arnstad Risnes er praktiserende advokat, men har bakgrunn fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Han har studert ved Universitetet i St. Petersburg og har i ti år arbeidet med russisk rett. - I stater der makten er så sentralisert påvirkes rettssikkerheten negativt. President Putin styrer på Brynjulf Risnes mange måter både administrasjonen og parlamentet. - Rettssikkerheten i Russland tar etappvise skritt frem og tilbake. Fra Sovjetunionens fall i begynnelsen på 1990-tallet har det vært en positiv utvikling fram til for noen år siden, sier Risnes. Etter en reform i straffeprosessen 2002 ble domstolene mer uavhengige. For eksempel fikk de utvidet kontroll over varetektsfengslinger. I de siste årene har domstolene generelt blitt mindre uavhengige. Trussel mot den politiske makt - Innenfor jussektoren ligger det største problemet hos politi og påtalemyndighet. Store deler av forretningsvirksomheten i Russland har illegale innslag. Som regel blir det ikke gjort noe med dette. Men hvis noen er en trussel mot den politiske makten kan de sette inn alle ressurser på å få satt fast denne personen, sier Risnes. Et kjent eksempel er saken mot Mikhail Khodorkovskij, gründer av oljeselskapet Yukos. Han ble dømt til ni års fengsel for blant annet skattejuks. Det ble rettet sterk kritikk fra blant annet Amnesty mot den rettergangen. De hevdet at også sympatisører til Khodorkovskij ble trakassert. Kan bli utsatt for press - Den politiske innflytelsen overfor domstolene er mindre tydelig. Domstolene er uavhengige i mange saker og det er muligheter for en rettferdig rettergang. Staten taper for eksempel en rekke skattesaker i retten. Men, hvis saken har politiske dimensjoner kan domstolene altså bli utsatt for press. Tortur brukes som avhørsmetode. Risnes mener at andelen tilståelser er alvorlig høy. - En politimann sa til meg at politiet ofte ikke klarer å få fram bevis, men har et press for å få saker avklart. Da brukes torturmetoder for å få fram tilståelser. - Tiltalte får forsvarere, men det er vanskelige forhold når myndighetene setter inn sine ressurser. Det hender tross alt at de vinner fram. Da Bellona-medarbeideren Aleksandr Nikitin ble frifunnet i 2000 gikk sikkerhetspoliti og påtalemyndighet på et stygt tap. Tiltalen bygget i stor grad på forhold der det ikke var hjemmel for straff. Enkelte vil likevel si at han ikke ville blitt frifunnet i dag. Korrupsjon Risnes mener at domstolene er rimelig effektive. Saksavviklingstiden har ikke vært noe stort problem. Rettsvesenet, også domstolene, har derimot ressursproblemer. Særlig på 90-tallet var de underfinansiert. Dommerne har hatt lave lønninger. - Det gjorde at mange skaffet seg inntekter på andre måter, både til seg selv og for å drive institusjonen. For å begrense korrupsjon er det viktig å betale dommerne en ordentlig lønn. Hele det russiske samfunnet går i retning av mer sentralisering. Jo mindre selvstendig parlamentet blir dess mer makt havner hos Putin og hans parti, Forente Russland. Det er presidenten som utnevner dommere, men de skal godkjennes av parlamentet. - Høyesterett føler nok et politisk press og lovgiver har i stor grad mistet sin selvstendighet og blitt en heiagjeng til Putin. Risnes mener at avgjørelser fra den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) tas alvorlig i Russland og at dette påvirker landet i positiv retning. - Russland synes ikke det er hyggelig å få kritikk fra EMD. Koblingen til Europa gir håp. Russland vil være en del av det europeiske fellesskapet også innenfor rettslige spørsmål. En annen side av saken er at EMD nå får så mange saker fra Russland at det er blitt en stor belastning på domstolen. - Ren propaganda på TV Det mest problematiske mener Risnes likevel er den fjerde statsmakt og ikke minst TV-kanalene. - Her finnes ingen selvstendighet. Nyhetssendingene på TV framstår som ren propaganda for den utøvende statsmakt. Et samfunn uten uavhengige TV-kanaler sikrer regjeringen kontroll. De russiske domstolene Dagens russiske justisvesen ble utformet på 90-tallet etter at en ny konstitusjon ble vedtatt Hensikten var å skape en uavhengig dømmende makt, fri fra politisk og ideologisk innflytelse. I konstitusjonen ble det for første gang beskrevet hvordan skillet skal foregå mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt i den russiske føderasjon. Kart over Russland. Den dømmende makt består av: Den føderale konstitusjonsdomstolen samt republikkenes konstitusjonsdomstoler. Disse skal kontrollere at presidenten, parlamentet og de regionale myndigheter handler i samsvar med grunnloven. De har bidratt til å sette en standard for maktfordelingene mellom organer i statssystemet, for eksempel forholdet mellom Duma og Federasjonsråd. Spesielt for Russland er at presidentens har stor makt til å utferdige forordninger som alle skal følge. Disse trenger ikke å gå igjennom lovgivingsprosessen. Den eneste begrensningen er at de ikke kan bryte med eksisterende lover. De alminnelige domstolene har fire instanser. Første instans er fredsdomstolene som i 2000 ble innført på ny i Russland. Tingrettene (Rayon) behandler alle sivile saker, de aller fleste straffesaker samt saker som involverer forvaltningen. De fungerer som ankedomstoler for fredsdomstolene. Republikkenes høyesterett, provinsdomstolene (Oblast), byrettene i Moskva og St. Petersburg og domstoler for autonome enheter utgjør neste instans. Føderasjonens høyesterett er øverste domstol for sivile saker, straffesaker og forvaltningssaker. De har også mulighet til å komme med initiativ til endringer av lov og regelverk. Forvaltningsdomstoler som behandler anker og klager fra borgerne mot offentlig sektor. De kan også behandle saker om brudd på valglover, skattelover og tvister mellom offentlige institusjoner. Kommersielle domstoler i tre instanser. Dette er selvstendige offentlige domstoler med kompetanse til å avgjøre pengekrav. De kalles for arbitrasjons-domstoler, men er ikke voldgiftsdomstoler. Russland har ingen jordskifteretter og heller ikke egne lover om behandling av tvister i fast eiendom. Arealkonflikter og tvister i fast eiendom, konflikter knyttet til landutnyttelse, og klager på vedtak, behandles enten for de ordinære domstolene eller for de kommersielle domstolene. Russlands president Vladimir Putin. Fakta om Russland Russland er en føderasjon bestående av 21 republikker. Parlamentet er delt i Duma (450 medlemmer) og Federasjonsråd (178 medlemmer). Verdens største land i areal med km 2. Mer enn 50 ganger så stort som Norge. Grensen til Norge er 196 km grense. Innbyggertallet ble i juli 2007 beregnet til personer. Norge hadde samtidig innbyggere. Forventet levetid for nyfødte er 65,87 år. I Norge er tilsvarende tall 79,67 år. Avholdt parlamentsvalg 2. desember i år. Over 1500 alminnelige domstoler 32 33

18 Vil ha kvinne som førstelagmann Førstelagmann Rune Fjeld i Gulating forlater domstolene for å bli assisterende fylkesmann i Hordaland. Han ser gjerne at etterfølgeren blir en kvinne og peker på at stillingen byr på en rekke spennende utfordringer for kvalifiserte søkere. Av Tage Borøchstein Hvorfor bytter du jobb? Da jeg ble førstelagmann i 2004, var jeg nokså klar på at jeg ikke ville sitte i denne stillingen med evigheten som perspektiv. Jeg har sittet i ledelsen av lagmannsretten siden 2001, og tok denne utfordringen fordi jeg ønsket å bidra til å gjennomføre en del tiltak. Noen av de viktigste oppgavene er løst og noen oppgaver har vi kommet godt i gang med. Jeg har også avsluttet en del oppgaver i forhold til DA, som bl.a. varamedlem i styret siden 2001, medlem i Kompetanseutalget for dommere (KFD) siden 2003 og medlem i LOK (kompetansedelen). Jeg har vært dommer i nesten 20 år, i byrett, herredsrett og lagmannsrett. Det meldte seg da tanker om kanskje å gjøre noe annet i verden og noe annet med større mangfold i arbeidsoppgaver og metoder. Det var heller ikke uviktig at jeg tenkte at det verken for meg selv eller for domstolen ville være fornuftig å fortsette frem til avgang om år. Jeg er i tvil om hvor god dommer jeg da ville ha vært! Og da virket stillingen som assisterende fylkesmann fristende, med saksfelter jeg arbeidet med i flere departementer før jeg ble dommer. Jeg legger heller ikke skjul på at det medfører belastninger å være leder i en domstol, hvor administrasjon etterspørres og aksepteres, men ikke i samme grad ledelse. Hva så med ledersituasjonen i Gulating lagmannsrett? Den er utfordrende og spennende. Den er utfordrende også fordi lagmann Arnfinn Bårdsen begynner i Høyesterett. I løpet av kort tid vil altså både leder og nestleder slutte i lagmannsretten. Det spennende er jo da at en har mulighet til å forme på nytt halve lederteamet i en stor domstol. Det kan jo gi noen muligheter en normalt ellers ikke har. I denne forbindelse tenker jeg ikke minst på å rekruttere kvinner som domstolledere. I samtlige lagmannsretter er det nå ikke en eneste kvinne i førstelagmanns- og avdelingslagmannsposisjon, eller lagmannsposisjon med samme funksjon som lagmenn med avdelingslederansvar. Det er altfor dårlig. Min oppfordring vil derfor være at nå må kvalifiserte kvinner kjenne sin besøkelsestid. Det mangler ikke på utfordringer og spennende oppgaver å ta fatt på. Søknadsfristen for førstelagmanns-stillingen er 27. desember! - Det er jo ikke hver dag noen slutter som førstelagmann for å gå over i annen stilling. Hva har reaksjonene vært på at du nå skal slutte? Jeg har fått mange reaksjoner på at det er leit at jeg skal slutte i domstolene, men skjønner begrunnelsen og synes det er spennende at jeg tar dette valget. En annen mer underlig, og til dels uuttalt Rune Fjeld, fra førstelagmann til assisterende fylkesmann. reaksjon, er at jobbskiftet oppfattes nærmest som er fornærmelse mot egen stand, og en klar statusnedgang. Når det gjelder det siste, er jeg lite opptatt av om jobbskiftet er en bevegelse opp eller ned eller til side eller diagonalt. Når det gjelder det første, har det undret meg mer. Er det et utslag av en slags introvert selvtilfredshet eller en noe pompøs holdning i forhold til det å være dommer? I tilfelle, kan jo mitt eksempel tjene til å belyse at også i andre jobbsammenhenger kan en oppnå den ultimate lykketilværelse. Hva er du mest fornøyd med å ha utrettet i Gulating? Den altoverskyggende oppgaven innledningsvis var å få bukt med det restanse-problemet vi hadde når det gjaldt sivile ankesaker en situasjon vi i alle fall hadde hatt siden jeg begynte i domstolen i Den var uholdbar av flere årsaker. For publikum var den lange saksbehandlingstiden nærmest rettsfornektende. Jeg hadde mange telefoner hvor parter gråt i fortvilelse over den tiden det ville ta å få behandlet saken deres. Det var også psykologisk tungt å jobbe i en organisasjon som til de grader var bakpå. Med dette restansespøkelset var det også vanskelig å realisere andre høyst nødvendige organisatoriske endringer. Perspektivet for dette arbeidet var også rettet fremover. Det ville ikke være mulig å realisere målsettingene i tvisteloven, og da tenker jeg ikke bare på saksbehandlingstidene, dersom vi fortsatt skulle slite med altfor mange saker i beholdning. Arbeidet har lykkes. I løpet av tre år har vi redusert saksbeholdningen av tvistemål fra mer enn 500 til ca. 200 saker, og sakene iretteføres nå oftest innen seks måneder. Etter dette ble det anledning til å rette blikket mot en del andre forhold. En ting jeg vil nevne her er det jeg har vært opptatt av de siste årene - ikke minst i arbeidet i KFD og LOK - nemlig å utvikle et lokalt system for kompetanseutvikling. Vi har så smått begynt i lagmannsretten med egne kompetanseutvalg for dommere og saksbehandlere og vi har gjort vårt første famlende forsøk på å utarbeide en kompetanseplan for denne høsten og Hva jeg ikke er fornøyd med, er at lokalspørsmålet for Gulatingbygget ikke er løst. Arbeidet med dette har vært krevende, men vi har ikke fått gjennomslag. Jeg har tidligere sagt offentlig at her er sentrale myndigheter sterkt å kritisere. Det er jo klart at denne uløste saken har hatt betydning for den interne entusiasme i forhold til løsning av andre spørsmål. Lokalforholdene er vanskelige, og hvilken førstelagmann har fått besøk på sitt kontor direkte fra gaten av en aldrende mann på jakt etter et toalett på grunn av sine prostataproblemer? Hvordan har dere jobbet for å få ned restansene? - Å få til en restansereduksjon er ikke bare et spørsmål om tilstrekkelige ressurser. Jeg har ingen patentoppskrift på hvordan dette skal gjøres. Hos oss kan vi vel oppsummert si at det er fem forhold som har bidratt til at vi i dag ikke har restanser: - Vi fikk tilført en del ekstraressurser i tre år, nemlig fire dommere og to saksbehandlere. Dette har vært en viktig forutsetning for det resultat vi har oppnådd. - Vi valgte å spesialisere rettsmeklingsvirksomheten sterkt, med kun tre dommere. Disse var dyktige og motiverte dommere som i vesentlig grad har bidratt til resultatet. Særlig i 2005 og 2006 ble det forlikt et stort antall saker. - Vi gjennomførte i 2005 og 2006 et tilskjæringsprosjekt. Her deltok noen få dyktige og motiverte saksforberedende dommere, og de arbeidet etter en slags behandlings-garantimodell. Et nokså stort antall saker lå an til å bli berammet med to dager i lagmannsretten. Dersom partene var villig til å tilskjære denne saken til èn dags behandling i lagmannsretten, garanterte vi en behandlingstid innen seks måneder. I perioden dette delprosjektet varte, var det meget effektivt. Vi var også bevisst den læringseffekt prosjektet hadde. De involverte dommerne fikk en forsmak på arbeidsmetoder som er forutsatt anvendt i tvisteloven. - Det ble foretatt en rekke endringer av interne arbeidsrutiner, som samlet sett har vært viktig og bidratt til resultatet. - I perioden medio 2004 til medio 2007 var det en viss reduksjon i antall innkomne saker pr. år. Reduksjonen har ikke vært stor, men likevel psykologisk viktig at dette dro i samme retning som øvrige restansereduserende tiltak. Hva er de viktigste oppgavene framover for Gulating? For Gulating som for samtlige andre domstoler vil selvsagt arbeidet med å gjennomføre tvisteloven være viktig. Vi har kommet godt i gang ved at en del grunnleggende forutsetninger er på plass. Vi har også en grundig intern prosess som vil munne ut i en del beslutninger i løpet av desember. En viktig utfordring er å få til en organisering av arbeidet som bidrar til å realisere de målsettinger som ligger til grunn for tvisteloven. Dessuten blir det en utfordring å får til en riktig ressursallokering til ulike arbeidsoppgaver som bl.a. saksforberedelse, arbeid med skriftlige anker og silings-spørsmål, samt iretteføring i en situasjon vi ikke helt kjenner til sakstallutviklingen. Det vil også være viktig å fortsette arbeidet med arbeidsmiljøspørsmål som vi har forsøkt å få kartlagt gjennom to arbeidsmiljøundersøkelser. Funnene stiller krav til ledelsen og til den enkelte medarbeiders ansvar for et god fungerende arbeidsmiljø. Ut over dette tror jeg salige Max Webers byråkratiteorier kan hjelpe oss. Også domstolene må i stadig større utstrekning søke sin autoritet og legitimitet i annet enn selve rollen, og da i følgende tre grunnlag: kunnskap, ferdigheter og holdninger som i noen større grad kan operasjonaliseres i kompetanse, kvalitet og service. Enkelte domstoler har påbegynt dette arbeidet, med både servicetiltak og planlegging av kvalitetsprosjekter. Det er positivt, og etter mitt skjønn riktig, at DA nå vektlegger kompetanse såpass mye som det gjøres. Jeg har her bare en liten advarende pekefinger: det fremtidige arbeidet med kompetanse må ikke begynne i feil ende ved at hoveddiskusjonen nå blir den sentrale organisatoriske overbygningen av kompetansearbeidet. Som første fase bør føres en grundig og bred diskusjon om hva innholdet av kompetansen skal være. Hvilke kompetansebehov har domstolene, som det er viktig å få dekket? Det andre spørsmålet, som også stod sentralt i LOK-arbeidet, er forholdet mellom det sentralt initierte og det lokalt baserte kompetansearbeidet. En av mine kjepphester er å få til et fungerende system for lokalt kompetansearbeid i samvirke med et fungerende sentralt kompetansesystem. Det er altså i denne retning det videre organisasjonsutviklingsarbeidet i domstolene bør følge. Når det f.eks gjelder kvalitet, foregår det mye spennende tenking og forsøk f.eks i Danmark og Nederland. Dette arbeidet er ikke først og fremst rettet inn mot domstolenes organisasjonsmessige side, men mot det som er domstolenes kjerneområde, nemlig rettssaksbehandling. Det foreligger en meget interessant rapport fra medio 2005 fra Domstolsstyrelsen i Danmark. Her beskrives bl.a. ulike kvalitetsmodeller og det rede-gjøres for kvalitetsarbeid ved domstoler i ulike land, herunder et spennende pilotprosjekt ved København byrett. Det er i rapporten fremmet forslag til kvalitetsmålinger og beskrevet ulike kvalitetsindikatorer. Da er en på et konkret nivå, hvor det er interessant å diskutere overføringsverdi. Her vil det nok være en utfordring i forhold til tradisjonelle dommerholdninger om uavhengighet og selvstendighet. Men jeg kan ikke forstå at disse viktige kjerneverdier vil bli gått for nær, f.eks ved kollegabasert observasjon og tilbakemelding om hvordan en opptrer i retten, eller et system for kritisk vurdering av hverandres dommer. Det er ikke tilstrekkelig bare å være bevisst vår dommerrolle dommeradferd, men også gjøre faktiske tiltak for å forbedre våre ferdigheter. Og ingen kan vel være uenig i det edle målet om å bli bedre. - Nå må du venne deg til champagne og høye smørbrød i rojalt følge? Samme spørsmål har jeg fått av en av dommerne her. Jeg har svart at det nok heller blir mineralvann, wienerbrød og flate smørbrød med laks fra det lokale oppdrettsanlegget, i møte med ordføreren i Fusa! 34 35

19 k r o n i k k Av Anette Fjeld, leder Dommerfullmektiggruppen Domstolenes lønnstapere Dommerfullmektiggruppen (DFG) har i mange år arbeidet for å heve lønnsnivået for dommerfullmektigene, uten å nå frem overfor Domstoladministrasjonen (DA). DFGs arbeid ledet imidlertid i 2006 til at styret i DA fattet følgende vedtak: Domstoladministrasjonen går inn for at lønnen for dommerfullmektigene skal heves. Primært prioriteres en heving av dommerfullmektigenes begynnerlønn. Til tross for dette, har DA ikke foretatt seg noe for å heve dommerfullmektigenes begynnerlønn. DA har verken lagt penger i forhandlingspotten i de lokale lønnsforhandlingene for 2006 og 2007, eller avsatt midler på budsjettet for DA har fremdeles mulighet til å etterleve styrets vedtak, da budsjettet for 2008 først vedtas den 10. desember. Opplæringsstilling? Dommerfullmektigenes lønnsnivå har tradisjonelt vært relativt lavt. Begrunnelsen for dette har vært at dommerfullmektigstillingen er en opplæringsstilling. Dette er et argument DA fremdeles bruker i lønnsdiskusjoner. DFG mener imidlertid at dette argumentet er gått ut på dato. Med unntak av saker som kan medføre fengsel i mer enn 6 år, utfører dommerfullmektigene i det alt vesentlige de samme arbeidsoppgavene som embedsdommerne, også arbeidsoppgaver som Justisdepartementet i rundskriv G-46/1999 har anbefalt at dommerfullmektiger ikke skal utføre, slik som skjønn, overprøving av fylkesnemndas vedtak i saker etter barnevernloven, samt saker etter barneloven. Heller ikke opplæringssituasjonen tilsier at dommerfullmektigstillingen er en opplæringsstilling. Dommerfullmektigene tilbys et startkurs på 3 dager. For øvrig finnes det ikke noe tilbud til opplæring, utover én kursdag i halvåret. Til sammenlikning har embedsdommerne et startkurs på 20 dager. Etter flere års manglende prioritering av dommerfullmektigenes lønn, står domstolene overfor utfordringer både når det gjelder å rekrutter og å beholde dommerfullmektigene i stillingen. Slik DFG vurderer situasjonen, er det nødvendig å heve dommerfullmektigenes begynnerlønn betydelig, så vel som lønnsnivået generelt dersom man skal løse disse utfordringene. Nedprioriteringen av dommerfullmektigenes lønn har medført at lønnsnivået for dommerfullmektiger ligger vesentlig lavere enn lønnsnivået for stillinger som domstolene rekrutterer dommerfullmektiger fra. Tradisjonelt har domstolene rekruttert politiadvokater og advokatfullmektiger/advokater. I henhold til Norges Juristforbunds lønnsundersøkelse for 2006 ligger det gjennomsnittlige lønnsnivået for politiadvokater på kroner uten tillegg og på kroner med tillegg, for advokatfullmektiger på kroner og for advokater på kroner. Advokatfullmektigenes/advokatenes bonuser er ikke reflektert i undersøkelsen. Til sammenlikning var dommerfullmektigenes begynnerlønn i 2006 på kroner. I 2007 har imidlertid begynnerlønnen økt med 800 kroner. Undersøkelsen viser at lønnsgapet er betydelig. I dagens arbeidsmarked, er det grunn til å tro at de beste politiadvokatene og advokatene vil søke stillinger hvor kompetansen deres blir verdsatt også økonomisk. Slik DFG vurderer situasjonen, er tendensen at disse søkerne allerede i ferd med å miste interessen for dommerfullmektigstillingene. Fem års erfaring En undersøkelse DFG har gjennomført, viser at dommerfullmektigene i gjennomsnitt hadde 5 års erfaring og en gjennomsnittslønn på i overkant av kroner forut for tiltredelsen som dommerfullmektig. Dette innebærer at dommerfullmektigene går ned i underkant av kroner i lønn ved tiltredelse. Få dommerfullmektiger har økonomi til å tåle en så kraftig lønnsnedgang, selv om stillingen er spennende. Derfor forsvinner også de fleste av de som tar seg råd til å skaffe seg kompetanse som dommerfullmektig ut av domstolene etter 12 måneder. DA har lenge hevdet overfor DFG at domstolene ikke har noe rekrutteringsproblem. DFG er ikke ubetinget enig i dette selv om alle stillinger til nå har blitt besatt av godt kvalifiserte søkere. Tilbakemeldinger DFG har fått fra sine medlemmer, viser at flere domstoler står overfor en utfordring når det gjelder rekruttering. I for eksempel Øst-Finnmark tingrett, hadde man for noen år tilbake rundt 60 søkere ved utlysning av dommerfullmektigstillinger. Ved de to siste utlysningene hadde domstolen henholdsvis 7 og 17 søkere. I Toten tingrett derimot, fikk man kun 2 søkere ved siste utlysning og tingretten måtte reutlyse stillingen. Dersom denne trenden fortsetter vil det bli enda vanskeligere for domstolene å få tak i høyt kvalifiserte søkere ved rekruttering til dommerfullmektigstillingene. Stor turnover I tillegg til at flere domstoler har rekrutteringsutfordringer, har de aller fleste domstolene problemer med å beholde dommerfullmektigene i stillingene. DFG har avdekket at hele 65% (!) av dommerfullmektigene slutter i stillingen etter 12 måneder. At så mange slutter etter 12 måneder, innebærer at domstolene bruker unødvendig mye ressurser på nyrekruttering. Beregninger fra Skatteetaten, viser at det koster kroner å rekruttere en ny arbeidstaker. Utgiftene omfatter ikke kostnader ved å lære opp og å få arbeidstakeren til å fungere i stillingen. DA har ikke gjort tilsvarende beregninger for hva det koster å rekruttere en ny dommerfullmektig, og de har således ikke oversikt over hvor store midler som brukes hvert år på nyrekruttering. DFG fremmet i september lønnskrav overfor DA. DFG krevde at begynnerlønnen skal heves fra lønnstrinn 44, og at lønnen deretter skal heves med 5 lønnstrinn etter 12 måneder, 18 måneder og 24 måneder. Kravet koster i underkant av 10 millioner kroner. En økning i dommerfullmektigenes lønn, slik som DFG har foreslått, vil utgjøre en økning i lønnsutgifter på DAs budsjett for 2008 på 0,73 %. DFG mener at en slik økning er nødvendig både for å sikre en stabil rekruttering av høyt kvalifiserte dommerfullmektiger, men også for å sikre at dommerfullmektigene blir i stillingene. I møte med mellom DA og DFG i november i år, har DA gitt uttrykk for at kravet er urealistisk høyt. DFG mener imidlertid at kravet reflekterer et minimum av hva som skal til for løse over nevnte utfordringer. Fordi DA så langt ikke har villet gå inn i problemstillingen om at flere domstoler har en rekrutteringsutfordring, valgte DFG i møte med DA å fremme et alternativt lønnskrav. At DFG fremmet dette kravet innebærer ikke at DFG har gått bort fra kravet som ble fremmet i september. DFG krevde at lønnen etter 12 måneder skal heves fra lønnstrinn lønnstrinn etter Hovedtariffavtalens tabell B til lønnstrinn 52, og at lønnen etter 24 måneder skal heves fra lønnstrinn 53 til lønnstrinn 60. Dersom DA skulle innfri dette kravet ved å bevilge midler over budsjettet for 2008, vil kravet koste DA anslagsvis 1,2 millioner kroner. Skuffende av DA Kostnadene til økte lønnsutgifter vil imidlertid bli spart inn ved at domstolene bruker mindre midler på å rekruttere nye dommerfullmektiger. Dersom økningen, slik som DFG har foreslått, fører til at 20 dommerfullmektiger blir i stillingen mer enn 12 måneder, vil utgiftene til rekruttering reduseres med 2,4 millioner kroner dersom man bruker Skatteetatens tall. Det gir DA en nettogevinst på 1,2 millioner kroner. I tillegg til den økonomiske gevinsten, vil domstolene også oppnå større effektivitet og høyere kvalitet i det arbeidet dommerfullmektigene leverer. DAs håndtering av dommerfullmektigenes lønnsituasjon har til nå vært skuffende. DFG håper imidlertid at DA denne gangen vil innfri DFGs krav. Dersom DA og styret i DA ikke innfrir DFGs lønnskrav i budsjettet for 2008, vil DFG i tillegg til å arbeide opp mot DA og styret i DA, også arbeide opp mot politiske myndigheter. Kronikkforfatteren, Anette Fjeld, mener at dommerfullmektigene må få betydelig høyere lønn

20 m e d l o v s k a l l a n d e t Rettsboken viser dommernes arbeidsmåte Førstebyfogd Arne Arvid Rasmussen presenterer rettssaker fra tidligere tider i Rett på sak. Fra 1. januar 2008 får vi som kjent ny tvistelov i Norge. Samtlige medarbeidere i domstolene strever vel nå for å forstå og mestre nye regler og nye begreper, samt alle nye flyter og dokumenter i Lovisa. Det kan i denne sammenheng være en trøst at enkelte prinsipper og regler blir videreført selv om de er svært gamle. Et slikt eksempel er reglene om føring av rettsbøker, tvistemålslovens 126 flg. Hovedprinsippet er at rettsforhandlingene skal nedtegnes efter hvert, jfr. 126 s.l. Prinsippet blir videreført i tvistelovens 13-5 flg., og da særlig regelen i 13-6 nr. 2. Samme regel fulgte allerede av bestemmelsen i Chr. V NL : De skulle i foreskrevne Bøger eller Protocoller med Flid og Troskab uden Betaling indtegne alt hvis til Tinge og for Retten forrefalder. efter den Orden som de ere fremlagte Reglene er ment å taes på ordet. Man skal rent faktisk føre rettsbøkene efter hvert som forhandlingene går fremover i rettsmøtet. Det betyr at vi ikke har lov til å kladde rettsboken for så å renskrive og føre inn efter møtets avslutning. En slik rettsbok vil kun være en utskrift av den originale rettsbok uansett hvor mye originalen fremstår som kladd. Dette var uttrykkelig presisert i NL 1-8-3: og maa de ikke skrive noget til Tinge paa andet eller løst Papir og siden hiemme det reenskrive; men skulle det strax paa Tinget, eller hvor Retten holdis, i samme Bøger eller Protocoller indføre. Ansvaret for protokollføring lå hos bytingsskriveren, som senere ble byskriver, og hans fullmektig. Disse attesterte også i protokollen at den gav et riktig bilde av det som hadde skjedd i retten, NL : De skulle Dommenis Slutninger strax, efter at de ere afsagte, til den Edsvoren Skriver, hvor nogen er, levere, at de i Tingbogen, Raadstuebogen, eller Protocollen strax kunde indskrivis. Vi vet alle at det syndes mot reglene om føring av rettsbøker. Til og med Lovisa, som efter hvert kan synes å ha fått forrang fremfor lov, legger opp til en betenkelig praksis her. Dette er ikke bare et teoretisk spørsmål. Begrunnelsen for regelen er kontroll med at prosessreglene følges. Kontradiksjon var for eksempel et meget strengt prinsipp også efter NL 1-4-1, og dommeren kunne bli ansvarlig overfor parter dersom dommen ble funnet å være feil, jfr. NL En lignende regel vil følge av den nye tvistelovens 20-12, men her er det, heldigvis, Staten som står ansvarlig. Dessuten har dette også en historisk interesse. Ved studie av rettsutvikling på 1700-tallet har det vært et tema om argumentasjonen var så strukturert som enkelte rettsprotokoller tyder på, jfr. f.eks Jørn Sunde i hans doktoravhandling Fornuft og Erfarenhed, 2006, s. 79 flg. Om hundre år er det kanskje noen som vil studere våre rettsprotokoller for å finne ut hvorledes vi tenker. Bare tanken gjør oss betenkt. I de gamle protokollene er sakene ført inn slik at stevninger, eller kallsedler som det også het i følge NL 1-4-4, og referater fra rettsmøter med angivelse av hvem som møtte og hvem som sa hva, samt alle senere skriv i sakene, er tatt inn fortløpende. Man ledes lett til å tro at protokollene gjengir hva som faktisk skjedde slik som foreskrevet i NL 1-8-3, men vi har ikke kunnet vite dette sikkert. Den 19. mai 1702 var den u-løchelige Jldebrand i Bergen, og den rammet også byfogden og byfogdens dokumenter. Det som ble berget, har i stor grad ikke vært gjennomgått før nå. Under registreringen og gjennomlesningen av de gamle dokumentene viser det seg at man efter brannen prøvde å rekonstruere byfogdarkivet gjennom bevarte avskrifter og kladdedokumenter. Særlig kladdene sier mye om arbeidsmåten. Den 30. januar 1702 ble det avsagt dom i sak mellom Hans Giertsen og hans hustru Anne Andersdatter på den ene side og Anders Idevartsen, Jan Winche og Danchert Gierding på den annen side om gyldighet av en transporterklæring som var gitt i navnet til Anne Anderdatter. Saken er i behold i form av dels kladdedokumenter, og i folium 5B ser vi på den ene side avskrift av skriftlig innlegg fra Hans Giertsen over hele siden, og på den andre side rettens nedtegnelse av forhandlingene efter det skriftlige innlegg. Den siste nedtegnelsen er gjort på kun høyre side av arket. Arket synes brettet slik at tekst ble på kun høyre spalte. I venstre spalte...dommeren kunne bli ansvarlig overfor parter dersom dommen ble funnet å være feil, jfr. NL En lignende regel vil følge av den nye tvistelovens 20-12, men her er det, heldigvis, Staten som står ansvarlig. er tatt inn rettelser og tilføyelser til det som ble skrevet på høyre spalte. Avskriften av brevet fra Giertsen synes å være gjort med annen håndskrift enn nedtegnelsen fra rettsmøtet, men rettelsene og tilføyelsene synes å være gjort med samme håndskrift som nedtegnelsen av forhandlingene. Saken har nr. 6 for 1702 i Digitalarkivets register over gamle dommer fra Bergen. I registeret er det link til skannet kopi av den originale protokoll. Den aktuelle side er i domsprotokollen tatt inn adskilt fra saken, efter sak 8 for I dommen er tatt inn den renskrevne side. Konklusjonen synes å måtte være at skriftlige innlegg ble skrevet inn i saksprotokollen eftersom de kom inn, og at man så kladdet rettsprotokoll i møtet, og at dommeren derefter satte seg ned med protokollen og føyet til korrigeringer og rettelser m.v. på den åpne spalte. På det grunnlag førte bytingsskriveren alt inn i den endelige domsprotokoll. Slutningen er ikke ulogisk idet sakene er ført inn fortløpende i domsprotokollene uten hensyn til når de skriftlige innlegg ble mottatt i retten. Saker kunne gå over lang tid og ha varierende omfang også den gangen. Men praksisen var lovstridig, og det betyr at vi kan ikke lese utav domsprotokollene hva som rent faktisk skjedde i rettsmøtene. Det ble gjort både tilføyelser og rettelser. Når man skriver av all korrespondanse og alt som foregår i rettsmøtet, blir det lett mange sider. Mange av oss har erfaring med sosialsaker hvor den fremgangsmåten har vært fulgt. Protokollene viser også at mange saker kunne bli svært omfangsrike. Rettsboken kan leses på: 2&sideid=52&storleik= Man hadde skriveglade advokater/procuratorer den gangen også. Skrivearbeidet kan virke avskrekkende. Man hadde ikke trykkeri eller kopiutstyr. På den annen side trengte ikke dommerne å skrive så mye i selve dommen. Alt som ble anført, var allerede skrevet ned. Selve dommen ble derfor kun en kort oppsummering av dommerens konklusjon. Langt de fleste dommer var på under en halv side, og mange på bare noen linjer. Det var bare dette som ble meddelt partene. Det kan vi se fra dokumentasjoner av dommer som ble gjort i andre saker. Vi skal allikevel ikke undervurdere dommernes arbeidsbelastning. For 1700 er det registrert 125 vanlige tvister, for 1701 er det registrert 106 vanlige tvister, for 1702 er det registrert 147 tvister, og i tvister. I tillegg kommer andre rettsforretninger som arrester og auksjoner m.v. Arkivene viser at byfogden var alene om å virke som dommer. Man hadde ikke dommerfullmektiger som kunne ta unna saker under byfogdens oppsyn. Vervet var strengt personlig. På den annen side sees av arkivene at byfogden hadde fravær, og at det da ble konstituert en midlertidig byfogd i hans sted. Efter brannen i 1702 var det også en kort perioden en konstituert byfogd ved siden av den faste. Det var i de fleste tilfeller underfogden som ble konstituert. Underfogden virket gjerne som aktor og namsmann i byen. Samlet gir dette et bilde av hardt arbeidende dommere. Om hundre år er det kanskje noen som vil studere våre rettsprotokoller for å finne ut hvorledes vi tenker. Bare tanken gjør oss betenkt