Hva er KOSTRA? Ingvar Rolstad

Transkript

1 Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten på tjenestene. KOSTRA har derfor fra 2007 tatt med enkelte kvalitetsindikatorer som kan hentes fra systemet. Nøkkeltall: Prosent, kroner per innbygger, datamaskiner per elev (teller/nevner) Grunnlagsdata: kroner, antall (basis for nøkkeltallene)

2 Sammenligning av ulike kommuner Sammenligning over tidsperioder Velg din gruppe, ditt fylke og landet Lag også en interesann gruppe, for eksempel nabokommunene. Prøv å svar på hvorfor det ser slik ut

3 Styringsmodell for en effektiv kommunal forvaltning Virksomheten må sikre at ressursbruken rettes mot de prioriterte målgruppene Virksomheten må videre klare å fange opp de personene i målgruppen som faktisk har behov for tjenesten Tjenestene som ytes må være tilpasset og dekke brukernes behov Tjenestene må produseres på en produktiv måte

4 Brukertilfredshet og KOSTRA Vi må vite at vi driver rett, dvs. er effektive, eller gjør de riktige tingene til riktig tid.

5 Informasjonsmodellen i KOSTRA Sier lite om hvilken kvalitet tjenestene faktisk har og om brukerne av de kommunale tjenestene faktisk får dekket sine behov og om brukerne er fornøyd med de tjenestene de mottar.

6 Tjenesten tilpasset brukernes behov, kvalitet og tilfredshet Rett tjeneste I rett mengde Med rett kvalitet Avhengig av flere forhold Det faktiske innhold Service, leveringsevne Forventinger og omdømme

7 Forventinger, ikke den fulle sannhet, men den viktigste! Forventninger preges både av opplevd behov, reelt behov og image (slik tjenesten oppfattes hos brukere/innbyggerne) Påvirkning av image kan skje uten at kvaliteten på leveransen endres. Det kan gjøres ved at verdikjeden blir gjort kjent gjennom serviceerklæringer eller at en ved annen informasjon som påvirker brukernes/innbyggernes oppfatning av tjenesten.

8

9

10 Definisjon - prioritering Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen (gjennom politiske vedtak) velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene: F.eks: Netto driftsutgifter PLO Per innbygger Per innbygger 80 år+ i pst av sum netto driftsutgifter - Obs Ved beregning av prioriteringsindikatorer tar en utgangspunkt i netto driftsutgifter

11 Årsaker til variasjoner - Prioritering Utrykk for bevisst prioritering eller gammel vane Befolkningens sammensetning Adel yngre/eldre, uføre/yrkesaktive etc. Bosettingsstruktur og geografi Spredt vs. konsentrert bosettingsstruktur Tjenester som tildeles etter individuell behovprøvning F. eks. økonomisk sosialhjelp

12 Definisjon - produktivitet Forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt forbrukt under produksjonen EKS: Utgifter pr plass i institusjon Utgifter pr elev i grunnskolen OBS 1: Prod ind skal i utgangspunktet vise alle ressurser som er benyttet til produksjon av en bestemt tjeneste. Prod ind beregnes bare for tjenester som kommunen produserer i egen regi. OBS 2: Ved beregning av prod ind brukes korrigerte brutto driftsutgifter

13 Produktivitet - Årsaker til variasjoner: Sammensetning av tjenester Sykehjem/eller aldershjem - hel- eller korttidsplasser Kapasitetsutnyttelse Gjennomsnittlig gruppestørrelse (barnehage) Stordriftsfordeler eller smådriftsulemper Gjennomsnittlig skolestørrelse Standard på tjenesten beviste valg pleiefaktor i kommunale sykehjem Standard på innsatsfaktorene Materiell, kompetanse mv

14 Definisjon dekningsgrad Hvor bredt tilbudet når ut til de som har behov for de aktuelle tjenestene. Prinsipielt skal altså en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. OBS 1: Det finnes ikke en statistisk entydig definisjon av behov. En måte å løse dette på er å sannsynliggjøre behovet Målgruppe: 0-5 åringer er målgruppe for barnehager - Bruksrater Etterspørsel: Basert på ventelister. - Ikke i KOSTRA Statistisk forventede behov: Behov kan sannsynliggjøres ved hjelp av statistiske opplysninger OBS 2: I KOSTRA benyttes gjennomgående bruksrater som indikator for dekningsgrad

15 TOMMELFINGER REGEL Ut fra en vurdering av vitenskaplige og faglige analyser, er det for planperioden lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig/institusjon svarende til ca. 25 prosent av befolkningen 80 år og eldre. Denne dekningsgraden kan oppfattes som et uttrykk for hva som er tilfredsstillende behovsdekning på landsbasis under forutsetning av godt utbygde hjemmetjenester. St meld nr 50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen

16 Definisjoner effektivitet : Resultateffektivitet forholdet mellom ressursbruk og resultater som oppnås Kostnadseffektivitet lavest mulig ressursforbruk for gitt kvalitet (utføre oppgavene på riktig måte)

17 Eksempel fra hjemmetjenesten i Porsgrunn

18 ,33 60,8 0,35 0, , ,26 0,26 42,3 34,1 35,5 37,5 0,24 0,25 0, ,16 0, , ,05 0 0,00 Skien Sandefjord Arendal Tønsberg Porsgrunn Bamble Andel innbyggere 80 år + som mottar hjemmetjenester Årsverk pr. bruker hjemmetjeneste

19 Porsgrunn: Mål/forbedringer - Hvilke mål satte de i 2002? Hevet terskelen for tildeling av tjenesten (min. behov 4 t. pr mnd.) Revurdere tildelt tjeneste innen et år etter at vedtaket ble fattet Behovskartlegging og vekting av brukergrupper Få styringsdata på bruk av ressurser Ny kartlegging

20 ,33 60,8 0,35 0, , ,26 0,26 42,3 34,1 35,5 37,5 0,24 0,25 0, ,16 0,15 0, ,05 0 Skien Sandefjord Arendal Tønsberg Porsgrunn Bamble Andel innbyggere 80 år + som mottar hjemmetjenester Årsverk pr. bruker hjemmetjeneste 0, ,31 0,35 0, ,9 0,22 36,4 35,2 0,25 40,5 0, ,24 0,25 41,2 0,25 0,20 0, , ,05 0 Skien Sandefjord Arendal Tønsberg Porsgrunn Bamble Andel innbyggere 80 år + som mottar hjemmetjenester Antall årsverk pr. bruker hjemmetjeneste 0,00

21 Framskriving av eldrepopulasjonen I Verdal kommune år år 90 år Hva bør kommunen gjøre her? 5 0 Verdal Levanger Stjørdal Hurum Komm.- gruppen Fylket Andel innbyggere under 0-66 år 2,7 1,4 1,6 2,2 2,2 2 1,7 Andel innbyggere år 11 5,7 7 8,2 9,1 9,2 8 Landet Andel innbygere 80 år og over 38,8 33,7 40,1 41,7 36, ,8 Hvor stor prosentandel i ulike aldersgrupper som mottar hjemmetjenester

22 Netto driftsutgifter, fordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Andel netto driftsutg., hjemmetjenester Andel netto driftsutg., institusjonstjeneste Andel netto driftsutg. til aktivisering Eide Hurum Gjemnes Komm.gr.2 Fylket Landet

23 Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende i ulike aldersgrupper i prosent Eide Hurum Gjemnes Komm.- gruppen Fylket Landet Andel innbyggere under 0-66 år 2,9 2,2 1,1 2 1,7 1,7 Andel innbyggere år 10,1 8,2 11,8 9,7 7,7 8 Andel innbygere 80 år og over 40,5 41, ,7 34,8

24 Lønnsutgifter per mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende i kroner Eide Hurum Gjemnes Komm.- gruppen Fylket Landet Lønnsutgifter per hemmeboende bruker

25 Volum styrer tilgjengelighet Andel innbyggerer 80 år + på institusjon Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år+ 0 Vindafjord Kvam Sauda Hurum K. gr. 11 Fylket Landet 0

26 Sammvariasjon Netto driftsutgifter samlet til plo i prosent av kommunens budsjett Prosentvis andel av personer som er 80 år Alta Vadsø Kvinesdal Hurum K. gr. Fylket Landet 0

27 Volum styrer tilgjengelighet Andel innbyggerer 80 år + på institusjon Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år Alta Vadsø Kvinesdal Hurum K. gr. Fylket Landet 0

28

29

30 En sjekkliste Kildekritikk ha hodet med deg Hva ønsker jeg å undersøke? Hva er de beste dataene jeg kan bruke? Sjekk de rare utslagene Store endringer fra et år til annet kan like gjerne være feil rapportering Bruk tallene til å stille gode, kritiske spørsmål koble mot andre tall Økt pengebruk trenger ikke bety god kvalitet. Hva sier brukerne? Sjekk endringer fra året før: Veldig store forskjeller kan bety feil Når noe virker for utrolig til å være sant, er det som regel det Husk forskjellen på brutto og netto Brutto: Hva som brukes på tilbudet. Netto: Hvor mye av dette kommunen må bidra med.

31 Relevante analyser Finn nøkkeltall for relevante problemstillinger. Relevant grunnlag for sammenligning (når det er ønskelig) Sammenligningen bør være med kommuner som er like : - Behov for tjenester - Størrelse - Inntekts og gjeldsnivå

32 Noen velmenende råd: Definer først problemstillingen - hva skal belyses? Vurder deretter hvilke nøkkeltall som er egnet til å belyse problemstillingen. Ta utgangspunkt i logikken som ligger i KOSTRA-modellen: - Prioritering - Dekningsgrad - Produktivitet

33 IPLOS Individbasert PLeie- og OmsorgsStatistikk er et nasjonalt informasjonssystem som beskriver funksjonsnivå og tjenestebehov til søkere og brukere av pleie- og omsorgstjenester og hvilke tjenester som ytes. IPLOS er en del av kommune-stat-rapporteringen KOSTRA. IPLOS skal gi kommunene og statlige myndigheter god styringsinformasjon. Det vil si informasjon (statistikk), som grunnlag for å vurdere situasjonen og utviklingen i tjenesten og fatte beslutninger om videre utvikling.

34 IPLOS Systemet skal være til hjelp for saksbehandling og dokumentasjon i tjenesten, samt gi statistikk for planlegging og beslutning i kommunene og for statlige myndigheter.

35 HVORFOR IPLOS? Bakgrunn : Pleie- og omsorgstjenestenes statistikkgrunnlag - mangelfull informasjon og beslutningsgrunnlag for statlige myndigheter og også ofte for kommunene.

36 VED Å BRUKE IPLOS: Bedre saksbehandling Styrke tverrfaglig samarbeid Kunne styre ressursene etter behovene lokal statistikk Forteller hvilke brukergrupper kommunen betjener Kunne gå fra tro til kunnskap Sammenligne behov / funksjonsnivå internt i kommunen: mellom soner / distrikter / institusjoner / avdelinger Ulike brukergrupper Sammenligne med andre kommuner gjennom KOSTRA Sammenligne med andre kommuner gjennom kommunal statistikk Informasjon

37 VARIABLER Består av 52 variabler: Person- og boligopplysninger - 11 variabler Funksjonsevne - 17 variabler Diagnose / Medisinske tilstand - 1 variabel Vurdert av lege og tannlege - 2 variabler Vedtak / Tjenester - 19 variabler Ikke-kommunale døgntilbud

38 RUTINER Registrering / ajourføring av variablene skal skje ved hvert nytt vedtak / beslutning om tjeneste. Saksbehandler Tjenesteutøver IPLOS data for hver enkelt bruker skal rapporteres årlig til statlige myndigheter. Innrapporteringen skal inneholde alle relevante endringer og historikk gjennom et år.

39 IPLOS Pleie- og omsorgssektoren forvalter store samfunnsressurser. Statistikk er et viktig redskap i planleggingen og styringen av sektoren. Det er derfor nødvendig at statistikken er i stand til å beskrive sektoren slik den er og hvordan den utvikler seg. Pleie- og omsorgssektoren er blitt stadig mer sammensatt, noe statistikken må belyse. IPLOS-registeret er opprettet for å kunne ivareta dette. IPLOS er i startfasen og det kommer en ny versjon i 2010 med ytterligere forbedringer, som i enda større grad gjør det mulig å beskrive omfanget og innholdet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Arbeidet med å ta frem kvalitativ god statistikk er en kontinuerlig prosess. Fokus rettes nå spesielt mot måling og effekter av samhandling mellom helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten.

40 Omsorgstrappa Økende tjenestetilbud Generelt eksempel på omsorgstrappa Korttidsopphold for behandling, rehabilitering, Heldøgns og utredning omsorgstjenester i bolig eller institusjon Tilrettelegging, trygghetstelefon og matombringning Hjemmehjelp Hjemmehjelp og sykepleie Økende behov for bistand

41 Etterspørsel etter sykehjemsplass Timer hjelp pr. uke Et manglende trinn? En økning i behov som ikke dekkes oppleves som utilfredsstillende tjenesteyting og resulterer i ønske om å få tilgang til neste trinn i omsorgstrappa Nivå sykehjem Maksimumsnivå hjemmetjenester Økende bistandsbehov 1-5

42 Andel lette tunge brukere Andel brukere (%) fordelt på funksjonsnivå Kommunene Time (n = 425) og Sarpsborg (n = 1456) Time Sarpsborg % -poeng forskjell i den letteste gruppen OBS: Midt i omsorgstrappa

43 Gruppere brukere og ressursbruk etter type boligarena Lønnsutg pr tjenestemottaker i hjemmetjenesten, hele kr, etter boligarena (n=19681, ASSS n=16088) Alle ASSS Alle HDO HDU Ord Alle minus HDU 124 KOSTRA F 254 L.utg pr tj.m KOSTRA-tallet Lønnsutgift pr tjenestemottaker skjuler for store variasjoner og splittes i 3: Ordinære hjemmetjenester Heldøgns omsorg for eldre (HDO) Heldøgns omsorg for utviklingshemmede (HDU)

44 Gruppere brukere og ressursbruk etter funksjonsevne Fordeling av brukere etter FN, brukere i ordinær hjemmetjeneste, andel av samtlige ressurser (n=18049) Ord, andel av br Ord, andel av ress. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 77 % 47 % 35 % 18 % 18 % 4 % Lette Midd Tunge Gode nøkkeltall kan utvikles etter grad av funksjonstap hos brukerne, f. eks. brukere med lette, middels og tunge funksjonstap Best resultat med atskilte boligarenaer

45 Gruppere brukere og ressursbruk etter alder Lønnsutgifter i hele 1000-kr, pr tjenestemottaker i hjemmetjenesten etter alder (n=19681, ASSS n=18326) Alle ASSS Alle < Gruppering etter alder gir mening, men det er behov for bedre presisering av de høye utgiftene for brukere under 67 år Under 67: Utgiftene varierer ikke med alder. Derimot gir det mening å dele gruppen inn etter funksjonsnivå, særlig grad av kognitiv svikt

46 Sammenheng mellom funksjonsnivå og tildelte timer

47 Sammenheng mellom funksjonsnivå og tildelte timer i en sone

48 Sammenheng mellom funksjonsnivå og tildelte timer

49 allene (hjulet) rapporter/2009/inntektssystemet-for-kommuner-ogfylkesk.html?id= (Grønt hefte 2010)