TEMA: Kurs og stipender

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA: Kurs og stipender"

Transkript

1 Fagblad f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Nr TEMA: Kurs og stipender AV INNHOLDET: Leder: Kjære NSF FLU medlemmer 2 Nasjonalt KOLS-råd på KOLS-dagen 4 Tilbakemelding fra kurs i respirasjonsfysiologi og måleteknikk 5 Kurs og konferanser 5 Den 7. nasjonale lungerehabiliteringskonferansen 6 Videreutdanning i klinisk sykepleie med lunge som fordypning 8 ResMed-stipend for videreutdanning 12 Velkommen til fagmøte og 20-års jubileum for NSF FLU i Bergen 12 Program for fagmøtet i Bergen 14

2 LEDER KJÆRE NSF FLU MEDLEMMER! Godt nyttår til dere alle I min hverdag som sykepleier får jeg stadig spørsmål om hvilke egenskaper det er viktig å ha for å bli en god sykepleier. Tidligere har jeg svart slike ting som at det er viktig å være omsorgsfull, ha empati, kunne være rolig i akutte situasjoner og å klare å holde oversikt over mange ting på en gang. De senere årene har jeg midlertidig blitt overbevist om at de viktigste egenskapene for en sykepleier er å klare og lære nye ting og å være endringsdyktig. Nå er det over 20 år siden jeg ble utdannet sykepleier, og forandringene som har skjedd siden da er store. Pasienter som den gang lå på intensiv ligger nå på vanlig sengepost. Pasienter som for 20 år siden var inneliggende, behandles nå poliklinisk. Liggetiden på sengeposten blir stadig kortere, noe som gjør at tempoet øker. Det kommer også stadig nytt medisinsk teknisk utstyr og nye dataprogrammer som må læres. Alt dette føler jeg at jeg har taklet greit, men av og til kan det bli for mange endringer. Trine Oksholm, leder NSF FLU På Rikshospitalet hvor jeg jobber har vi de siste årene stadig slått oss sammen med nye sykehus. Først var det Revmatismesykehuset, Voksentoppen, Epilepsisenteret og Sophies Minde. Så kom det en litt større sammenslåing med Radiumhospitalet. Når disse sammenslåingen endelig hadde begynt å fungere så kom en kjempesammenslåing med Ullevål og Aker sykehus. Dere har sikkert fått med dere at det ikke lenger heter Rikshospitalet men Oslo universitetssykehus (OUS). Hva er så konsekvensen av alle disse sammenslåingene? For å være helt ærlig så er jeg ikke lenger endringsdyktig, men litt apatisk overfor alt som skjer. Jeg forholder meg til de endringene som angår meg direkte i mitt arbeid, ellers bryr jeg meg ikke. Jeg opplever også at mange andre sykepleiere har det slik. Hverdagen er i tillegg så travel at en ikke orker mer. En slik apati er imidlertidig farlig for oss sykepleiere. På OUS og andre steder fattes det nå mange viktige beslutninger som også påvirker sykepleietjenesten. Når vi sykepleiere ikke engasjerer oss så blir det leger og administrativt personell som bestemmer. Vi får ingen innflytelse. Mitt nyttårsforsett er derfor å engasjere meg litt mer i de endringene som skjer. Jeg håper at dere andre også kan mobilisere litt energi for å være med å påvirke. Hvis alle gjør litt så blir vi sammen sterke! Trine Oksholm E-postadresser Har du ikke fått e-post fra styret? Vi mangler fortsatt e-postadresse til halvparten av medlemmene. Hvis du har e-postadresse, er det fint om du sender den til vår sekretær: 2

3 INNHOLD Utgitt av: NSFs Faggruppe av lungesykepleiere. (NSF FLU) Internett: Styret består av: Leder: Trine Oksholm Rikshospitalet Tlf.: E-post: Nestleder: Geir Kristian Gotliebsen Seksjon for behandlingshjelpemidler, Harstad Tlf.: E-post: Sekretær: Marit Fredriksen Granheim Lungesykehus SIHF Tlf.: E-post: Redaktør Fagblad for lungesykepleiere: Anny Sekkingstad Haukeland universitetssykehus Tlf.: E-post: Nettredaktør: Anita Lindgren Sykehuset i Telemark Tlf.: E-post: Kasserer: Eli Johansen Narvik kommune, Narvik Tlf.: E-post: Lokalgruppelederansvarlig: Heidi Bjørgvik Distriktsmedisinsk senter Stjørdal Tlf.: E-post: Adresseforandringer sendes til: Marit Fredriksen Sletten, 2656 Follebu Søknadsfrister for kursstøtte er den 1. mars. Søknad sendes til: Marit Fredriksen Sletten, 2656 Follebu eller til: epost: Repro og trykk: Østfold Trykkeri AS, Askim. Tlf.: Fax Side Leder: Kjære NSF FLU medlemmer 2 Nasjonalt KOLS-råd på KOLS-dagen 4 Tilbakemelding fra kurs i respirasjonsfysiologi og måleteknikk 5 Kurs og konferanser 5 Den 7. nasjonale lungerehabiliteringskonferansen 6 Videreutdanning i klinisk sykepleie med lunge som fordypning 8 ResMed-stipend for videreutdanning 12 Velkommen til fagmøte og 20-års jubileum for NSF FLU i Bergen 12 Program for fagmøtet i Bergen 14 Frister for innlevering av stoff til Fagblad for lungesykepleiere: Nr. 2-10: 20. april -10 Utgivelsesdato: medio mai Nr. 3-10: 30. juni -10 Utgivelsesdato: medio august Nr. 4-10: 10. okt. -10 Utgivelsesdato: medio nov. Annonsepriser: Format 4 farger Sort/hvitt 1/1 side 4.800,- +mva 2.500,- +mva 1/2 side 2.500,- +mva 1.500,- +mva Redaktøren har ordet Godt nyttår! Kommer du til Bergen i juni, til vårt fagmøte og 20-årsjubileum? Husk å melde deg på før 31. januar hvis du vil ha den laveste prisen. Påmeldingsskjema finner du på nettsiden. Du kan se vårt flotte og varierte program i dette bladet. Juni er en flott tid i Bergen, med mye aktivitet både dag og natt og gullende ren luft! 1. mars er søknadsfrist for kursstøtte og stipender! Anny Sekkingstad ISSN Forsidebildet: En nydelig vinterdag i Bergen, november Fotograf: Sølvi Flaten. 3

4 KOLSDAGEN NASJONALT KOLSRÅD PÅ KOLSDAGEN Referert av Heidi Bjørgvik, Stjørdal distriktsmedisinske senter Nasjonalt kolsråd markerte verdens KOLS-dag, 18. november, med et miniseminar i Helsedirektoratets auditorium. Her var det helt korte innlegg, hvert på ca. 15 minutter, med nytt og nyttig. Kolsrådets leder, Olav Kåre Revfem åpnet seminaret, og hadde et kort innlegg om kols, sykdomspanorama og sammenheng mellom kols og røyking. Kols og tannhelse: Inga Leuchfelt fra lungemedisinsk avdeling OUS-Rikshospitalet snakket om kols og tannhelse. Hun startet med å si litt om munnhule- og tannhelse, og at dette viser seg å engasjere folk. Som eksempel viste hun til et nettmøte i regi Dagbladet, hvor pågangen var enorm. Til sammenligning opplever hun at interessen blant helsepersonell er liten. Leuchfelt peker på at dårlig munnhygiene gir økt antall luftveispatogener i munnhulen. Munnskylling med bakterihemmende munnskyllevann på intensivpasienter reduserer antall lungebetennelser med 50% (Munro et al. Am J Crit Care 2009;18:428-37) Dårlig munnhygiene kan altså komplisere forløpet hos kolspasienter. NHANES I: De med dårligst munnhygiene hadde 4,5 ggr større sannsynlighet for også å ha kronisk lungesykdom (Scannapieco et al, Ann Periodontol 1998;3: ) Kols og periodontitt: Det videre foredraget går mer spesifikt på Tannløsningssykdom/Periodontitt. Hun orienterer om at ved Peridontitt ser man en sykdomsfremkallende bakteriell biofilm. Man får tap av tennenes festeapparat, først ved nedbrutt bindevev, men etter hvert også forandringer i kjevebeinet, som rett og slett medfører tap av benhøyde. I 2003 var forekomsten 8% blant 35 åringer i Oslo (Skudutyte-Rysstad et al. J Clin Periodontol 2007;34:867-72). Man vet videre at forekomsten øker ved økt alder, røking, diabetes. NHANES III viste at fallende lungefunksjon korrelerte med økende festetap (Scannapieco et al. J Periodontol 2001;72:50-56) Det viser seg altså å være en sammenheng mellom kols og periodontitt. I VA longitudinal study fulgte man 1118 friske menn over 25 år. Man fant at de med lavest benhøyde på kjevebeinet hadde størst sannsynlighet for å utvikle KOLS (OR 1,8) (Hayes et al, Ann Periodontol 1998;3:257-61) Med denne kunnskapen gjennomførte Leukfeldt en undersøkelse på lungeavdelingen på Rikshospitalet. I dette foredraget kom hun med en kort oppsummering av hva hun fant. 332 pasienter ble utredet for lungetransplantasjon ved Rikshospitalet, Oslo ; Av disse hadde 150 alvorlig KOLS. 50 hadde andre sykdommer, og ble klassifisert som ikke-kols. Leukfelt så på forekomsten av periodontitt i disse gruppene. Definisjonen på periodontitt er da: marginal benhøyde 4 mm Hun fant at i gruppen med alvorlig kols hadde 44% periodontitt. I ikkekols gruppen var det 7,3%. Den høye forekomsten hos KOLS pasientene var uavhengig av kjente risikofaktorer for periodontitt (Leuckfeld et al. Resp Med 2008;102:488-94) Konklusjon: KOLS pasienter har dårligere oral helse og økt forekomst av tannløsningssykdom. Årsakssammenhengen er ikke klarlagt, men det er grunn til å tro at økt fokus på tannbehandling hos kolspasienter vil gi dem en bedret livskvalitet og sannsynlig helsegevinst. Miniseminaret forøvrig: Håkon Lasse Leira, Arbeidsmedisinsk avd. St. Olavs Hospital, og medlem av kolsrådet, snakket om arbeidsrelatert kols. Arbeidsrelatert kols kan utgjøre omtrent 15% av alle tilfeller av kols, og det er en betydelig underrapportering, kanskje så mye som 98% av tilfellene blir aldri rapportert. Anders Østrem fra Lunger i Praksis, allmennlege på Furuseth og medlem i kolsrådet, snakket om hvordan fastlegene kan bidra til å stoppe kolsepidemien. Han påpekte at 80% av alle røykere er hos fastlegen hver år, i gjennomsnitt tre ganger. Han mener videre det burde være fastlegens oppgave å kartlegge røykevaner og motivere for røykeslutt. Røykeslutt er forebygging, og er med dagens regelverk ikke definert som fastlegens oppgave. Inga-Cecilie Sørheim, lege/stipendiat fra Universitetet i Bergen orienterte om kols og genetikk, og kjønnsforskjeller. Hun gav et interessant innblikk i hva som skjer innenfor forskning på KOLS. Manuela Ramin Osmundsen holdt innlegget: Kols rammer ikke blindt, men er helsevesnet fargeblindt? Hun fremholdt at det er store forskjeller på sykdomspanorama i de forskjellige befolkningsgruppene blant fremmedspråklige i Norge. Vi vet at det er store forskjeller på hvor mye man 4

5 røyker, men vi vet lite om hvordan de forskjellige gruppene bruker helsevesnet, og med hvilke problemstillinger de kommer. Dette skyldes at det ikke differensieres på befolkningsgruppe eller opphavsland i statistikkene. Det anføres ikke en gang at pasienten er fremmedspråklig. Dette var en kort, men fortettet og KOLSDAGEN interessant dag. Beklageligvis var ikke oppslutningen så stor som man hadde håpet, men de som kom fikk små stikk av det siste som skjer innenfor kolsomsorgen. TILBAKEMELDING FRA KURS I RESPIRASJONSFYSIOLOGI OG MÅLETEKNIKK 26. OG 27. NOVEMBER 2009 I BERGEN Vi arrangerte kurs i Respirasjonsfysiologi og måleteknikk 26. og 27. november 2009, ved Haukeland hotell i Bergen. Det var 33 deltakere fra hele landet, hvorav de fleste var sykepleiere og de andre var bioingeniører, ingeniører og fysioterapeuter. Det var mange spennende foredrag med gode forelesere, begge dagene. På evalueringsskjemaene fikk vi blant annet følgende tilbakemeldinger: - Veldig matnyttig kurs, med meget gode forelesere. - Kjempeflott kurs, midt i blinken. - Tusen takk for supert kurs, kjempeinnsats. Vi hadde kurset på Haukeland hotell og det eneste som var å utsette, som det stod på et evalueringsskjema: Litt småtrangt i undervisningslokalet, og det er vi som arrangerte kurset enig i. Det var to meget gode lunsjer vi hadde på hotellet og hvor deltakerne fikk god anledning til treffe og ta en prat med kollegaer fra andre deler av landet. Torsdag kveld hadde vi en hyggelig middag, med god mat på Pascal ved hotell Neptun. Vi hadde mange firma som ønsket å være med oss og vi retter en takk til følgende firma for deltakelse: - Aga AS - AkuMed AS - Boehringer Ingelheim Norway KS - Diacor - GlaxoSmith Kline - Medinor - Normed AS - Scan-Med. a s Norway Til slutt vil vi bare oppsummere fra evalueringsskjemaene, tilbakemeldingene på totalvurdering av kurset: - 11svært godt - 13 meget godt - 1 godt Kurs og konferanser Lungekonferanse v/granheim Lungesykehus For helsepersonell innen Helse Sør-Øst mars Radisson SAS Lillehammer Hotel ATS (American Thoracic Society) New Orleans mai Dette ser vi i arrangementsgruppen oss meget godt fornøyd med. Håper vi ser dere i Bergen på Fagmøtet Hilsen styret i NSF FLU Hordaland EAACI (European Academy of Allergy and Clinical Immunology) London juni NSF FLU Fagmøte Bergen juni e-post: ERS (European Respiratory Society) Barcelona sept. 5

6 REHABILITERING DEN 7. NASJONALE LUNGEREHABILITERINGSKONFERANSEN GARDERMOEN MAI 2009 Bente Bjørsland, høgskolelektor, Elverum To fine dager er tilbakelagt med mange spennende faglige innlegg. Det er en stund siden jeg har deltatt ved lungefaglige konferanser, så det var ekstra gledelig å treffe igjen kjente fra lungemiljøet. Av mine mange notater fra de ulike foredragene har jeg valgt ut noen få jeg ønsker å referere fra noen som ga meg noe ekstra. Disse innleggene ble holdt på dag to, og jeg synes de har en rød tråd og en viss sammenheng. Brukerintegrert samhandling - eller tverrfaglig samarbeid: Hvorfor og hvordan? Ved Peter Hjorth, seniorrådgiver, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. den beste rehabiliteringen er den brukeren selv står for (Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ). Helsinkideklarasjonen tok for seg 3 viktige prinsipper for å ivareta det enkelte individ, noe som er spesielt viktig ved forskning på mennesker: Autonomiprinsippet Integritetsprinsippet Samtykkeprinsippet Tverrfaglighet innen rehabilitering er helt essensielt, og følgende begrunnelser er gitt: Spesialiseringen Helhetssynet Skjønnsutøvelsen Brukermedvirkning kan måles etter graden av innflytelse. Å ha et brukerperspektiv vil si at man 1) tar den andres perspektiv, 2) utvikler dialogen og den gode samtalen, 3) overfører beslutninger og styring til brukeren, 4) unngår å forsterke lært hjelpeløshet, 5) styrker menneskers sterke sider og evne til mestring, og 6) unngår hjelpens paradoks. Uten brukermedvirkning ingen rehabilitering! Tverrfaglighet kan ses som to krav om å ta ansvar, bli bevisst tverrfaglighetens verdigrunnlag og utvikle samhandlingskompetanse, unngå det tidkrevende, være på vakt mot faglig middelmådighet og personlig feighet, og unngå konflikter av typen alle mot en. Man må ikke samhandle om alt, men om det vesentligste. Uten samhandling, verken tverrfaglighet eller brukermedvirkning. Skam og skyld. Vi trenger forståelse, ikke fordømmelse. Kolspasienter i møte med samfunnets blikk og rehabiliteringens rolle Ved Turid Nygaard Dager, psykologspesialist, NRRK, Diakonhjemmets sykehus. Mange pasienter ønsker ikke at andre skal vite at de har sykdommen - de opplever skam og skyld. Mange skammer seg også over skammen. Andre kroniske sykdommer gir også ofte opplevelse av skam. Det refereres til en kvalitativ studie om kolspasientens livssituasjon fra 2006, hvor 16 pasienter ble intervjuet. Forskningsspørsmål: hvordan opplever kolspasienten sin sykdom og hvordan påvirker den selvoppfatningen? Sentrale funn i studien: 1. Redusert funksjonsnivå fører til at roller ikke kan fylles på samme måte som før, og det gir diskrepans mellom den de ønsker å være og den de tror at andre oppfatter dem som. 2. Å forholde seg til identiteten kolspasient er en hovedutfordring, og mange skjuler diagnosen og unngår å bruke begrepet overfor andre. 3. Holdninger til selvforskyldt sykdom gjør at den ikke utløser stor grad av forståelse og støtte i møte med helsevesenet og samfunnet. 4. Pasienten tillegges og erkjenner ansvaret for å leve best mulig med sykdommen i hverdagen. 5. Mange opplever skyldfølelse og skam knyttet til sykdommen. Skam er vevd inn i flere av de analytiske temaene: tapt funksjon og endrede roller, det er enkelte sykdommer som gir lav status (Chapple et al. 2004, Schei 2006), kols ligger lavt i sykdomshierarkiet, det er en selvforskyldt sykdom, manglende mestring ; fortsatt røyking, manglende trening, endret syn på røyking fra status til fordømmelse. Hva som er samfunnets blikk endres over tid, sammen med verdier og ledsagende syn på helse og livsstil. De andre og skam - andres respekt er kilden til selvrespekt (Skårderud 2006). Skammen er ensomhet, men er alltid relatert til de andre. Skammen er ofte taus. Pasientrollen en latent trussel mot verdigheten; å bli betraktet med det kritiske blikket; medisinske kategorier; nærgående og fremmedgjørende objektivisering. Det er viktig å være klar på egne holdninger i møte med pasienten. Rehabilitering handler om å gjeninnsette i verdighet, gi trygghet, dialog og se hver enkelt. Pasientmøtet holdning: likeverdige bidrag fra pasient og behandler inn i samtalen. Han er ekspert på sin opplevelse og erfaring, du er ekspert på din fagkunnskap. Vær tett på pasienten og finn ut av hans tanker og erfaringer, ønsker og behov. 6

7 Veier vekk fra skammen samtalen er verktøyet: tillit, relasjon til pasienten som gir han mot til å vise fram mer av seg selv, selvaksept, og kjærlighet til seg selv frigjør skammen. Det betyr mye i dette at pasientene treffer likesinnede og gode rollemodeller for å låne håp, mestring og trygghet, og at sykdommen kan normaliseres. Det er viktig å styrke pasientens tro på effekt av og evne til endring. Skyld og skam og forholdet til self-efficacy, se Baldwin et al. 2006, og Fra skam til respekt, Gustafsson et al Verdighet og trygghet er en viktig del av rehabiliteringen, og det forutsetter skamfrie soner; relasjoner og miljøer hvor du og din atferd møter anerkjennelse og respekt. Foredraget ble etterfulgt av en spennende paneldebatt, hvor også Gro Waaler, som brukerrepresentant, og Kari Huseby, ass. Divisjonsdirektør Folkehelse og Levekår, Helsedirektoratet, deltok. DELTAKELSE OG AKTIVITET Pasientens nettverk. Pårørende de usynlige hjelperne: Hva med meg da pårørenderoller (bok) ved forfatter Tove Skagestad Når den ene i et forhold blir syk, så rakner det økonomiske ofte, det sosiale liv rakner, forholdet rakner og selvaktelsen rakner. Skamfølelsen over at alt ikke er bra med oss. Det er vanskelig å kommunisere åpent med hverandre (?), og nærheten blir borte. Skam kan også føre til at man ikke ber om hjelp. Man ønsker å klare det selv. Kan hende er menn flinkere til i et tidligere stadium å søke hjelp fra venner eller fra det offentlige. Pårørenderollen kan være svært vanskelig å mestre, og når man ikke får det til slik man forventer av seg selv, kan det medføre at man forakter seg selv eller at man synes synd på seg selv og blir helt oppgitt. Som pårørende har man ikke rettigheter slik som pasientene har. Pasienten kan ha mange forskjellige personer og profesjoner innom hver dag, men den som sliter og er nær omsorgsgiver opplever ikke å bli sett og får i verste fall ikke tilbud om noe. Det er viktig at helsepersonell tenker på avlastning for pårørende og spør den enkelte hvordan det går. Er det noe vi kan hjelpe DEG med? Som pårørende har du heller ingen forpliktelser til å bli og ivareta den syke, men den moralske og etiske pliktfølelsen og ofte kjærligheten holder den REHABILITERING enkelte pårørende fra å reise sin vei. Hvordan kan vi, i kraft av at vi er helsepersonell, hjelpe de som sliter? spør Tove Skagestad. Erfaringer fra pårørendeprosjekt ved Glittreklinikken Ved Hilde T. Næss og Åse Løken Castilla, sykepleiere LMS. I følge Lov om spesialisthelsetjenester (2001) er informasjon til og opplæring av pasienter og deres pårørende ett av fire lovpålagte satsningsområder. Så presenteres programmet med 4 uker rehabiliteringskurs for pasienter med kols, og 2 dagers kurs hvor også de pårørende kan delta. To brukere var til stede, mannen har kols og kona er frisk, men ønsker å lære mest mulig, for å kunne støtte og ha bedre forståelse for mannens sykdom. Alle innleggene fra konferansen blir etter hvert lagt ut på LHL sine nettsider. Til slutt vil jeg bare si TAKK til de som arrangerte denne flotte konferansen enda en gang. Jeg vil også takke de som har støttet meg økonomisk: Høgskolen i Hedmark, avd. for helse- og idrettsfag, Elverum, og NSF FLU. Tusen takk! Invitasjon! Vil du delta med poster på NSF FLUs Fagmøte i Bergen juni 2010? Er det noe du brenner for og har lyst å presentere? Har du skrevet en oppgave eller deltar i et spennende prosjekt innen lungefaget? Send inn abstract/sammendrag som beskriver hva du/dere har jobbet med på e-post til: Størrelse på poster: høyde maks 120 cm og bredde maks 70 cm. Vi besørger materiale til oppheng av posteren. Beste poster premieres. Fristen for innsendelse av bidrag er 31. mars

8 VIDEREUTDANNING VIDEREUTDANNING I KLINISK SYKEPLEIE MED LUNGE SOM FORDYPNING KORT RESYMÉ AV FORDYPNINGSOPPGAVE Geir Kristian Gotliebsen, spesialsykepleier lunge, Harstad sykehus Utdanningen startet i oktober 2007 og vi var ferdig den 12. desember Vi var 8 studenter som tok lungefaget. Utdanningen kom i gang som følge av et samarbeid med UNN, Helse Nord og Høgskolen i Tromsø, 60 studiepoeng, som ga kompetanse som spesialsykepleier, og lønn som spesialsykepleier. Min fordypningsoppgave har følgende tittel og undertekst Sykepleiefaglige utfordringer i møte med ALS pasienten og hans beslutning om respiratorbehandling eller ikke Har sykepleierens rolle og kompetanse en betydning for det valget pasienten tar? Jeg har i forbindelse med min fordypningsoppgave hospitert i 14 dager ved Rikshospitalet i København, Respirasjonssenter Øst. Bakgrunn for valg av tema Jeg har i min jobb ved Diagnosestasjonen (Lungemedisinsk poliklinikk) UNN Harstad ansvar for oppstart av ventilasjons-/ respirasjonsstøtte som hjemmebehandling, både som maskebehandling (BiPAP) og til tracheostomerte (Respirator). Mange av disse pasientene er ferdig diagnostisert og utredet ved spesialavdelinger når de kommer til meg for å starte opp med behandlingen. Noe utreder vi og diagnostiserer ved Diagnosestasjonen. Det er mange forskjellige diagnoser man har å forholde seg til når det gjelder ventilasjons- /respirasjonsstøtte, men jeg valgte å fordype meg i en diagnose/problemstilling som hadde fattet min interesse sterkt. Ut fra to selvopplevde pasienthistorier, egne og kollegaers erfaringer og litteratur hadde jeg lyst til å finne ut av, og kanskje forstå hvorfor så få, med diagnosen Amyotrofisk Lateral Sklerose (ALS) velger å takke ja til ventilasjons- /respirasjonsstøtte. I følge professor i kognitiv nevrofysiologi Martin Ingvar, vet vi at uten behandling vil de fleste med denne diagnosen dø i løpet av 6 til 18 måneder. Jeg ville derfor prøve å finne ut om det var noen årsakssammenhenger som kunne gi grunnlag for en slags konklusjon om hvorfor så få pasienter med ALS takker ja til denne behandlingen, og om sykepleierens kompetanse hadde en medvirkende årsak til det valget som gjøres? I følge leder, overlege og lungespesialist Ove Fondenes ved Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling ved Haukeland universitetssykehus, og overlege J. Rabech ved Muskelsvind Fonden Danmark er det ca. 25 % som takker ja til ventilasjonsstøtte med maske, og ca. 10 % som takker ja til å bli tracheostomert og få respirator. Utviklingen av teknisk utstyr til hjemmebehandling har kommet meget langt, og mye forskning på området gjør at vi i dag har muligheten til å behandle stadig nye pasientgrupper hjemme. Dette gjelder også denne gruppen (ALS), en gruppe pasienter som inntil for få år siden ble sendt hjem for å dø, de fikk ikke tilbud om ventilasjons- /respirasjonsstøtte. Dette i følge avdelingsoverlege og lungespesialist Jens Harald Holmboe ved Diagnosestasjonen UNN Harstad. Noe som også bekreftes av legen Knut Julius Moskwill som selv fikk diagnosen ALS, en diagnose han først stilte selv, og senere fikk den bekreftet av spesialist. Når man også ser på statistikk at det er store geografiske forskjeller i antall respiratorpasienter generelt, kan man jo også stille spørsmål om tilgang til spesialister/kompetanse både på legeog sykepleiersiden har en betydning for pasientens valg. Å starte behandling med hjemmerespirator vil også medføre at pasientene med denne diagnosen (ALS) vil måtte behandles med andre medisintekniske hjelpemidler, behandlinger der sykepleieren har en sentral rolle når det gjelder oppstart og oppfølging. Hvordan dette håndteres, tror jeg kanskje vil kunne være med på å påvirke valget til pasienten. I oppgaven er disse hjelpemidlene beskrevet. Så er det et sentral poeng til. I Norge og Danmark skal man ha som praksis å journalføre at behandlingen skal stoppes ved et gitt tidspunkt. Dette er som regel før pasienten er helt locked in, det vil si at han ikke kan kommunisere med noen i det hele tatt, selv øyebevegelsene er helt borte, dette ifølge overlege Ove Fondenes og overlege M. Laub, ved Neurocenteret, RCØ Righospitalet København. Tanken bak er at en behandling skal forlenge livet, men ikke forlenge en dødsprosess. Jesper Qvist, overlege ved Rigshospitalet København, Neurocenteret og sykepleier Marian C. Petersen fra samme avdeling har skrevet en artikkel om det overnevnte tema i Videnskap og praksis. Denne artikkelen er tatt med i drøftingen i oppgaven. Det jeg ønsket med denne oppgaven var å se på de sykepleiefaglige utfor- 8

9 dringene som ville dukke opp i møte med denne pasientgruppen, når pasientene står i en situasjon der han/hun skal velge det ene eller det andre, ja eller nei til respirator, og med dette, et ønske om å øke min egen forståelse og kompetanse på dette området. Oppsummering Jeg har i denne oppgaven prøvd å belyse om sykepleierens kompetanse har noen innvirkning på ALS pasientens valg når det gjelder oppstart med respirator eller ikke. Det er ikke en enkel sak å svare på, men det er hevet over enhver tvil at kompetanse når det gjelder sykdommen ALS, og dens progresjon er meget viktig når det gjelder å gi pasienten en grundig informasjon. En informasjon som skal være grunnlaget for det valget pasienten skal ta. Da tror jeg at det er viktig med tverrfaglighet, en tverrfaglighet som i dag finnes hos de forskjellige ALS teamene på de store sykehusene. Jeg tror at en sykepleier og hans kompetanse ikke er nok når det gjelder oppfølging av denne pasientgruppen. Sykepleieren vil kunne gjøre mye, på mange områder, og ha stor kompetanse på selve behandlingen. Men det at denne sykdommen har en sånn progresjon, og utvikling som vil føre til rask død uten behandling føler jeg krever mer enn bare sykepleie. Derfor mener jeg at ALS team har den tverrfagligheten som skal til for å gi pasienten den informasjon og oppfølging som han trenger, men dette må selvfølgelig pasienten ville selv. Jeg har stor forståelse for at når sykdommen progredierer, så vil man helst få gjort ting så nært boligen sin som mulig, og at å reise langt er strabasiøst og tungt. ( Det er lange avstander fra distriktene til Spesialisthelsetjeneste, spesielt i Nord). Da var det veldig flott å få oppleve Danmark, og se hvordan det fungerte der, men der kan de det fordi avstandene er brøkdelen av det vi har i Norge. Når man og ser på statistikk fra NKH som sier at det også er geografiske forskjeller i Norge, en forskjell som kanskje kan forklarer med mangel på kompetanse i distriktene, tror jeg at svaret på min problemstilling nesten gir seg selv. VIDEREUTDANNING Ja, jeg tror at sykepleierens kompetanse har noe å si for det valget pasienten skal ta, men ikke sykepleierens kompetanse alene. Jeg mener at pasienten skal ivaretas tverrfaglig, i et team som har spesialkompetanse, et team der sykepleieren har en sentral rolle. Og en av de viktigste oppgavene for teamet er å forsikre seg om at, før pasienten tar sitt valg, så skal all informasjon om sykdommens art og progresjon være gitt og forstått. Ikke bare om sykdommen, men at om behandling velges må pasienten være helt klar over hva dette innebærer. Fremmede i huset 24 timer i døgnet, at de blant annet ikke kan spise eller hoste, uten hjelp, etter hvert som sykdommen skrider frem. At de også etter hvert vil miste nesten all mulighet til å kommunisere, og ikke minst ta stilling til avslutningen av behandlingen. Alle aspekter må bli forklart og forstått. Først da kan pasienten ta et valg, på rett grunnlag, og da først vil sykepleierens rolle og kompetanse ha betydning for det valget pasienten skal ta. 9

10 STIPEND INVITASJON -STIPEND FOR VIDEREUTDANNING To stipend for videreutdanning, hver på kr. 5000, deles ut en gang i året. Hvem kan søke: Stipendet gis til sykepleiere som: har vært medlem i NSF FLU i minst to år. tar videreutdanning i lungesykepleie tilsvarende minimum 45 poeng. ønsker å fordype seg i sykepleie til pasienter med behov for ventilasjonsstøtte og/eller langtidsoksygenbehandling Fordeling av stipend: Stipendet fordeles etter skjønnsmessig vurdering av styret i NSF FLU. Formål: NSF FLU ønsker å bidra til utvikling og utdanning innen sykepleie til mennesker med lungesykdom. Rapportering: Det er ønskelig at den som mottar stipend skriver en artikkel i Fagblad for Lungesykepleiere. For eksempel i form av utdrag fra oppgaver eller prosjekter i forbindelse med utdanningen. Artikkelen bør være levert innen 6 måneder etter avsluttet videreutdanning. Søknadsfrist: 1. mars hvert år Søknadsskjema finner du på NSF FLU sin nettside eller ved å kontakte styret. Søknad sendes til: Marit Fredriksen Sekretær NSF FLU VELKOMMEN TIL FAGMØTE OG 20-ÅRS JUBILEUM FOR NSF FLU I BERGEN JUNI 2010 Norske lungesykepleieres interesseforening, NLIF, ble stiftet i Bergen i I 1993 ble NLIF inkludert som faggruppe i NSF og navnet ble endret til NSF FLU. Faggruppens 10 års jubileum ble arrangert i Bergen i 2000 og i 2010 har vi igjen gleden av å invitere dere til Bergen på Fagmøte og 20-års jubileum. Arbeidsgruppen er nå godt i gang med forberedelsene til neste års Fagmøte. Det foreløpige faglige programmet ligger vedlagt. Vi tilstreber også en hyggelig sosial ramme rundt arrangementet. Vi har valgt Radisson SAS Hotel Norge (www.radissonsas.com ) som konferansehotell. Hotellet ligger sentralt og det har gode fasiliteter for arrangementet. Flybussen stopper ved hotellet ( ). Vi håper på god oppslutning og mange deltakere på Fagmøtet. Og til tross for de økonomiske nedgangtidene håper vi også at mange medisinske firma og andre utstillere vil finne det interessant å delta på Fagmøtet. Våren i Bergen er spesielt fin og vi håper at været vil vise seg fra sin beste side. Det er viktig at dere setter av datoene allerede nå. Søk kursstøtte og permisjon i god tid. Vi vil oppdatere informasjonen på NSF sin nettside se link og i de kommende Fagbladene for lungesykepleiere! Arbeidsgruppen ønsker dere hjertelig velkommen og ser fram til å treffe dere i Bergen! For Posterinvitasjon og program se side 7 og

11 PROGRAM FAGMØTE NSF FLU FAGM ØTE juni 2010 PROGRAM Torsdag 10.juni Velkommen/orientering Trine Oksholm / Gerd Gran Utvikling av lungefaget / historisk Faggruppen og lungesykepleie gjennom 20 år Heidi Øksnes Markussen Lungekreft gjennom 50 år Sverre Sørenson Pause med utstilling Samhandlingsreformen: muligheter og utfordringer for lungesykepleie Kari Hvinden "KOLS heim " Eksempel fra samarbeidsprosjekt 1. og 2. linjetjenesten Synnøve Sunde Lunsj med utstilling Fagkritisk perspektiv Skam og skyld, lydighet hos lungesyke Kari Martinsen Pause med utstilling Etikk,- når er nok nok? foreleser kommer Hvilken rolle har lungesykepleieren i det tverrfaglige team Alf H. Andreassen Pause med utstilling Årsmøte NSF FLU Styret NSF FLU Fredag 11.juni Forskning innen lungesykepleie Livskvalitet hos hjemmerespiratorpasienter Heidi Øksnes Markussen "Livet de første månedene etter en lungekreftoperasjon" Trine Oksholm Pause med utstilling Røykeavvenning: Livet etter røykestopp Inger-Johanne Haaland Wang KOLS: "Multisymptomer hos personer med KOLS". Christine Råheim Borge Kols, livskvalitet, rehabilitering Signe B Bentsen Lunsj Å mestre maska Henny Torheim ,20 Det gode stellet Kirsten Lomborg Parallelle sesjon Palliasjon innen lungefaget foreleser kommer Presentasjon av "Pusterom" ved Lungeavdelingen HUS Berit Bognøy Palliativ team ved HUS- samarbeid Lungeavdeling - team Lise Hammer Pause Nye behandlingstilbud lungekreft Sverre Lehmann Livskvalitet hos pasienter med inoperabel lungekreft. Presentasjon av studie Inger-Johanne Haaland Wang Parallell sesjon Erfaringer fra etablering av Respiratorisk Overvåkningsenhet,ROE, ved Lungeavdelingen, HUS Øystein Eeg og Hilde Tveit Nasjonale retningslinjer ernæring, betydning for lungesykepleie? Thomas Berge Erfaringer fra arbeid som kontaktsykepleier for hjemmerespiratorbrukere Gunvor Mo Norstein Pause Beredskap ved gass og kjemikalieulykke- lungesykepleiers rolle Heidi Øksnes Markussen Tolkning av syre - base Linda Mongstad Lørdag 12.juni Å leve med en kronisk sykdom Pasient Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom foreleser kommer Pause med Utstilling Nasjonalt KOLS register / pågående forskning innen KOLS foreleser kommer Fremtidige utfordringer - lungefaget om 10 år Amund Gulsvik Avslutning av fagmøtet Lunsj 14

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14 Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) og Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14 Nasjonal pasient/brukerkonferanse for hivpositive og helsepersonell torsdag 18. søndag 21. september

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

TEMA: Samhandlingsreformen

TEMA: Samhandlingsreformen Fagblad f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Nr. 3 2010 TEMA: Samhandlingsreformen AV INNHOLDET: Leder: Hei alle medlemmer 2 Redaktøren har ordet 3 Forløpsgruppe KOLS, rapport 4 Fagmøte og 20-årsjubileum

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Rica Ishavshotell Tromsø 13. 15. mars 2007 PROGRAM TIRSDAG 13. mars 2007 Kl 11 00 12 00 Registrering

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Regional Pasientsikkerhetskonferanse

Regional Pasientsikkerhetskonferanse Regional Pasientsikkerhetskonferanse Scandic Bodø 27. - 28. november 2014 Pasientsikkerhetsarbeid i Helse Nord -sett med pasientens øyne Velkommen til kunnskapsdeling om praktisk pasientsikkerhet! I november

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Thon hotell Opera i Oslo 4.-6. mars 2008 PROGRAM TIRSDAG 4. mars 2008 Kl 10 00 11 00 Registrering med

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 INVITASJON TIL NASJONAL FAGKONFERANSE FOR HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 Vi ønsker med dette velkommen til vår fjerde nasjonale konferanse for helsefagarbeidere. Konferansen

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse 30. sept og 1. okt 2014 Velkommen til konferansen - til barn og unges beste Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, RKBU Midt-Norge

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) DIAKONHJEMMET SYKEHUS Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) Denne veilederen er ment som en hjelp til å klargjøre hva en likeperson er, og hvilke roller og oppgaver likepersonen

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN

TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN Gjengitt med tillatelse fra kunstneren TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN ANN VIGDIS DYBDAHL HOLI AVDELINGSSYKEPLEIER REVMATOLOGISK POLIKLINIKK 09. MAI 2017 1 Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Hvordan samhandle best for å behandle flest godt! Kjære diabeteskollegaer

Detaljer

PASIENTSIKKERHET EN UTFORDRING FOR UTDANNINGEN?

PASIENTSIKKERHET EN UTFORDRING FOR UTDANNINGEN? Norsk Dansk Fagkonferanse 7. 8. mai 2015 CLARION HOTEL ADMIRAL, BERGEN PASIENTSIKKERHET EN UTFORDRING FOR UTDANNINGEN? Vi lever i en tid med internasjonalisering. Mange mennesker flytter på seg og søker

Detaljer

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Helse Bergen / Sunniva Senter fredag, 27. mai 2016 1 fredag, 27. mai 2016 2 fredag, 27. mai 2016 3

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge

Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge 1 Konferansen ble avholdt i Auditorium 5 i MH-bygget, Universitetet i Tromsø. Det var 75 deltakere av 80 påmeldte. 29 var eksterne påmeldte.

Detaljer

TEMA: Lungesykepleie. f o r l u n g e s y k e p l e i e r e

TEMA: Lungesykepleie. f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Fagblad f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Nr. 2 2008 TEMA: Lungesykepleie AV INNHOLDET: Leder: Kjære NSF FLU medlemmer... 2 Gratulerer....................... 4 Til lykke......................... 5.....................

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Scandic hotell Prinsen i Trondheim 10. 12. mars 2009 PROGRAM Tirsdag 10. mars. Kl. 1000-1100 Registrering

Detaljer

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE FOR 2015 og 2016.

ÅRSBERETNING FOR NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE FOR 2015 og 2016. ÅRSBERETNING FOR NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE FOR 2015 og 2016. 1. Innledning 31.12.16 bestod styret av følgende medlemmer: Leder: Gerd Gran, Haukeland universitetssjukehus, Bergen Nestleder: Geir

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige

Detaljer

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø HMV i Norge per 2010 Kilde:

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging

Detaljer

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 25. mai og torsdag 26. mai 2016

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 25. mai og torsdag 26. mai 2016 INVITASJON TIL NASJONAL FAGKONFERANSE FOR HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 25. mai og torsdag 26. mai 2016 Vi ønsker med dette velkommen til vår femte nasjonale konferanse for helsefagarbeidere. Konferansen

Detaljer

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon KONFERANSE PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon Onsdag 3. og torsdag 4. desember 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger!

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter Foreningen for hjerte- lunge transplanterte (FHLT) The Norwegian Heart- Lung Transplant Association Takk for livet En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen

Detaljer