3. A R K E O L O G I S K E F U N N. Ca f. Kr e. Kr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3. A R K E O L O G I S K E F U N N. Ca. 10.000 f. Kr. - 1537 e. Kr."

Transkript

1 3. A R K E O L O G I S K E F U N N Ca f. Kr e. Kr. Det er foretatt relativt få utgravinger i Stavanger sentrum. Utgravingene som er gjort er ofte foretatt i forbindelse med større utbyggings- og gravearbeider. I området øst for Vågen og på 14 andre sentrale steder i byen er det, utenom geistlige bygg, kun funnet spor etter hus fra middelalderen på tomtene Kirkegata 2 og Skagen 3. Middelalderfunnene er stort sett knyttet til disse to lokalitetene. "Til i dag er det lite av det arkeologiske materialet som beinveges og utan motførestillingar kan takast til inntekt for at vi kan kalla Stavanger by i høgmellomalder." "Elles er det ikkje funne spor etter noko som gir eit umiddelbart inntrykk av å vera tett busetnad av bypreg." "Etter det eg har lagt fram ovanfor, er det vanskelig for meg å innsjå at vi kan kalla Stavanger for by i høgmellomalderen, på talet. Eg finn det meir rett å kalle Stavanger eit geisteleg sentrum då." Sitatene er hentet fra: "Arkeologiske bidrag til Stavangers mellomalderhistorie", Arnvid Lillehammer, Stavanger Museum Årbok Fra utgravingsarbeider i forbindelse med bygging av Torgterrassen, Kirkegata 2. Stedsanalyse Stavanger sentrum

2 Arkeologiske funn Del II Historiske utvikling Steinalder (ca før nåtid) Arkeologiske undersøkelser, blant annet på Hundvåg, viser at det allerede for år siden har oppholdt seg mennesker i indre del av Byfjorden. De hittil eldste funn fra Stavangers sentrumsområde strekker seg tilbake til slutningen av eldre steinalder. Funnmaterialet består i hovedsak av et titall slipte grønnsteinsøkser fra tidsrommet mellom ca 7000 og 4000 år før nåtid. Samtlige er «løsfunn» framkommet tilfeldig, og ikke som resultat av arkeologiske registreringer eller utgravinger. Informasjonen de kan gi om menneskenes tidligste bruk av området er derfor svært begrenset. De fleste funnstedene avspeiler sannsynligvis boplasser mer enn sporadiske, kortvarige besøk. Settes havnivået ca 10 m høyere, slik det var i tidlig yngre steinalder for år siden, grupperer de fleste boplassene seg like overfor den tidligere strandlinjen. Sjøen nådde da helt inn mot Kannikkrysset både fra Strandkai- og Østervåg- siden, og gjorde Valbergjet/Sølvbergjet-området til en 400 m lang øy. Storhaug var imidlertid «landfast» via det som nå er Lagård kirkegård. Dette oppkløvde landskapet, med smale strømsund og grunne bukter, synes å ha vært et gunstig område for fiske og sjøfangst. Bronse- og jernalder (ca før nåtid) Det er ikke gjort arkeologiske funn fra bronsealderen, de vel tusen år som ligger mellom steinalderens slutt og jernalderens begynnelse (ca 2500 år før nåtid). Funnluken må skyldes tilfeldigheter og ikke at området har vært ubebodd. Pollenanalyser i Breiavatnet viser nemlig tydelig jordbruksaktivitet med både åker- og beitebruk. Mot slutten av bronsealder førte landhevningen til at Breiavatnet etter hvert ble et ferskvannsbasseng som sjøen bare nådde inn i fra Østervåg-siden under stormflo. To løsfunn, en arbeidsøks av jern og en draktspenne av bronse, vitner om fast gårdsbosetning i eldre jernalder. Dette blir bekreftet av pollenundersøkelser som nå viser et intensivert åkerbruk basert på havre og bygg. Sannsynligvis ble flere av gårdene i området rundt Breiavatnet, f.eks. Våland, Bergjeland og Hetland, ryddet i denne ekspansjonsfasen. En noe mer omfattende gjenstandsbeskrivelse fra yngre jernalder og overgangen mellom vikingtid og middelalder, nåler av bein og tre, vevlodd, skiferbryner, skår av klebersteinskar og annet husgeråd, er stort sett kommet for dagen i det avgrensete området mellom Vågen og Domkirkeplassen. Her vokste røttene fram til det som noen få hundre år senere skulle bli et geistlig sentrum og en liten, men levende handelsby: Stafangr. 44 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

3 Stedsanalyse Stavanger sentrum

4 Arkeologiske funn Del II Historiske utvikling Middelalder ( e. Kr.) De fleste funnene fra middelalderen i Stavanger er kommet fram ved forskjellige grunnarbeider i området mellom Vågen og Domkirken. Det var sansynligvis også her byen lå i middelalderen. Det har bare vært gjennomført to større fagmessige arkeologiske undersøkelser av den middelalderske bygrunnen i området (Skagen 3 og Kirkegata 2). I tillegg er det foretatt undersøkelser i forbindelse med restaurering av Domkirken. De fleste funnene er derfor samlet opp mer eller mindre tilfeldig. Funnene avspeiler bygningsarbeider og geistlige gjøremål knyttet til blant annet Domkirken eller viser utsnitt av livet i bygårdene og ved bryggene. De forteller dessuten om håndverk, handel og kontakt innenlands og utenlands, og om dramatiske hendelser som bybrannen i Diverse funn fra utgravingene på Skagen 3. "Arkeologiske bidrag til Stavangers mellomalderhistorie", Arnvid Lillehammer, Stavanger Museum Årbok Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

5 Stedsanalyse Stavanger sentrum

6 Arkeologiske funn Del II Historiske utvikling Middelalderbygninger ( e. Kr.) I dagens Stavanger er det fortsatt bevart 3 steinbygninger fra middelalderen. Det er Domkirken, Bispekapellet og underetasjen av bispeboligen (Kongsgård). I tillegg er grunnplanen av Mariakirken rekonstruert der den lå, og i forstøtningsmuren mellom Domkirken og Kongsgård kan det være middelalderske bygningsrester. Ved utgravningene i Kirkegata 2 og Skagen 3 ble det funnet rester av hus fra middelalderen, blant annet et kornlager. Det vi ellers vet om bebyggelsen i middelalderens Stavanger kommer fra samtidige skriftlige kilder. I den grad en noenlunde sikkert kan stedfeste beliggenheten av bygårdene som omtales i kildene, lå de fleste ved Vågen eller i området Domkirken- Vågen. De fleste middelalderfunnene kommer også fra dette området. Middelalderbyen «Stafangr» som var et geistlig senter, hadde fire kirker: - Domkirken - Mariakirken - Peterskirken - Martinskirken I tillegg fantes bispeboligen med Bispekapellet og et kloster kalt Olavsklosteret. I byen lå det dessuten et hospital, en skole og en badstu. Vi vet navnet på fem bygårder: Arnegården, Bratten, Kriken, Skagen og Kommunsgården, og navnet på én av bryggene: Biskopbryggen. Stavanger Domkirke og Bispekapell. Våre mest verdifulle monumenter fra Middelalderen. 48 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

7 Stedsanalyse Stavanger sentrum

8 Arkeologiske funn Del II Historiske utvikling Utsjaktningskart for Stavanger Største delen av den middelalderske bygrunnen i Stavanger er blitt fjernet på grunn av utgraving av kjellere og planeringsarbeider ved anlegg av ny bebyggelse. Kartet på motstående side viser hvilke områder som er utsjaktet. I tillegg til disse arealene kommer også rør og ledningstraseer i det eksisterende gatenettet. Men også innenfor de utsjaktete områdene kan det finnes «lommer» med bevarte lag fra middelalderen. Det er derfor viktig at all gravevirksomhet blir meldt til fagmyndigheten, slik at en kan få mulighet til å dokumentere og ta hånd om de fragmentariske restene som ennå er bevart i jorden etter middelalderbyen. Gravfeltet Skagen 3 og andre lokaliteter i området øst for Vågsbunnen. Spor etter hus fra midelalderen på tomta Kirkegaten 2. Området innenfor Middelalderbyens grense: Her gjelder lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Etter loven skal alle tiltak i grunnen innenfor fornminneområdet meldes. Tiltak skal meldes tidligst mulig, når det planlegges. Utgravinger i Stavanger har kun hittil funnet spor etter to hus fra middelalderen utenom de geistlige byggene, et på tomta Kirkegata 2 og et på tomta Skagen 3. "Arkeologiske bidrag til Stavangers mellomalderhistorie", Arnvid Lillehammer, Stavanger Museum Årbok Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

9 MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kartet viser de delene av middelalderbyen som er helt eller delvis utsjaktet Hus med full kjeller Hus med krypkjeller eller delvis kjeller Utsjaktet område Grense for middelalderbyen Stedsanalyse Stavanger sentrum Dataene er sammenstilt av Arkeologisk museum i Stavanger

10 Det første kartet over Stavanger bispedømme. Her er kartet gjengitt ved den hollandske kartografen Janssonius fra Valdres og Hallingdal som lå til stiftet i middelalderen, men ble skilt fra i 1631, er tatt med på kartet. (Universitetsbiblioteket, Oslo). 52 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

11 4. S E N T R U M S U T V I K L I N G Stavanger feiret 850 års jubileum i 1975, og regner at byen ble grunnlagt da Domkirken ble bygget i Vi har valgt å vise rekonstruerte kart fra ca. år 1350 og fram til idag, og samtidig fokusere på elementer som har vært viktige for byens utvikling. Dette er en historisk oversikt som beskriver utviklingen av stedets form over tid ved hjelp av figurbunn kart. Utvalg av kart er gjort i forhold til tilgjengelig historisk kartmateriale og med tanke på å vise viktige utviklingstrinn på stedet (ca.1350, ca.1700, 1815, 1870, 1890, 1920, 1945, 1975, 1994). De overordnede elementer som har virket strukturerende på stedets utvikling trekkes fram. Enkelte fysiske elementer har vært avgjørende for byens opprinnelse, slik som Vågen, mens hendelser og tiltak bestemmer stedets vekst, slik som f.eks. bybranner, byplaner og de viktigste infrastrukturene har gjort. For perioden er kart og hovedtekst utarbeidet av Stavanger Arkitektforening (SAF) v/ historiker Anders Haaland m.fl. i forbindelse med bokprosjektet: "En by tar form - Stavangers bebyggelsesmønster gjennom 125 år" (planlagt utgitt i 1997). For tiden rundt 1350 og perioden er kart og tekst utarbeidet av konsulentene Haga og Grov sivilarkitekter MNAL. Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 Stavanger Domkirke, bispekapell og Kongsgård. Sentrums eldste bebyggelse. "Hvis ikke Domkirken stod midt iblandt os kunde vi komme til at glemme, at Stavanger er et eldgammelt Hjem, et kiært og velkiendt Møtested for Søfarende fra umindelige Tider, en glad og trivelig Forretningsby af de tidligst nævnte i Landet. Thi gader og søhuse ser ikke anderledes ud i vor By end for exempel i Haugesund, eller en anden by fra igaar, - malede Træhuse, store og smaa. Men gamle Bygninger, Stenhuse, hvælvede Porte eller Ruiner finnes intet Spor af, intet som binder Stavanger til Fortiden, ingen Historie i Byens Udseende, næppe et gammelt Navn, intet Minde - uden Domkirken." Redaktør Alexander L. Kielland, Stavanger Avis

12 Sentrums utvikling Ca Middelalderbyen De eldste arkeologiske funn fra Stavangers sentrumsområde strekker seg tilbake til slutten av eldre steinalder, ca år f.kr. Sjøen (Vågen) gikk da helt inn til Kannikkrysset. Fra yngre steinalder, i overgang mellom vikingtid og middelalder, er det gjort en rekke funn i Vågenog Domkirkeområdet. Her er sannsynligvis røttene til byen Stafangr, med navn etter fjorden. Byen regnes grunnlagt ved opprettelsen av bispesetet i 1125 e.kr. Bybrannen i 1272, samt Svartedauen, var antakelig årsaker til reduksjon i folketallet i tiden omkring Gjennom middelalderen vokste byen bare langsomt. Høyst 1000 innbyggere etablerte seg i de første 300 år av perioden. Etter reformasjonen var det heller ikke nevneverdig vekst i folketallet. Stavanger var i middelalderen et geistlig sentrum. Illustrasjon av Stavanger sentrum i middelalderen bygger på Simonsens skisse over Stavangerområdet omkring Stavanger fra våg til by, Knut Helle, Motstående side: Kartet er rekonstruert til ca.1350, basert på kartskisser utført av A.Bærheim og A.Simonsen. Strandlinje samt bebyggelse er hovedsaklig hentet fra Bærheim. I motsetning til Bærheim mente Helle, som Simonsen har illustrert, at det ikke var bebyggelse mot Østervåg. Dette er visualisert i denne presentasjonen. Bygninger med svart skravur, er sikre antagelser p.g.a. arkeologiske middelalderfunn. Dette er Domkirken, Mariakirken og Bispegården. Bebyggelse markert med grå skravur, betegner antatt bebygget areal. Husenes tetthet kommer derfor ikke fram på kartskissen. Gatenettet synes klart mellom bebyggelsen. Kartet viser også byens landskap, med strandlinje og de viktigste bekker inntegnet. Ekvidistanse er 5m. NB! Det påpekes at kartet må ses på som en skisse, basert på historiske tolkninger. Sjøhus på indre del av Skagen der det er bevart rester etter eldre tømmerkjerner. "Brukshusene ved sjøen", Helge Schjelderup, Stavanger Museum Årbok Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

13 Ca m Stedsanalyse Stavanger sentrum

14 Sentrums utvikling ca Klima og orografi Naturlig, landskapsmessig ekspansjonsområde for havnebyen Stavanger, med Vågen og Domkirkehøyden som to grunnleggende elementer. Areal langs strandlinjen og i dalsøkket mellom byens østre og vestre høyder har vært mest attraktive som byggeområder. Klima og orografi - Vågen, en naturlig skjermet havn, med strand i sørenden som ga enkle atkomstforhold. - Strandlinjen mot nord, skjermet av holmer, naturlig utvidelsesmulighet spesielt øst for Vågen. - Bekker av en viss størrelse ga økonomisk grunnlag for fiske. - Sentrumshalvøya og dalsøkket fra Vågen mot Hillevågsvatnet, skjermet av høyder i øst og vest. Relativt flatt terreng. ca Kommunikasjon Viktige ankomstretninger: - sjøveien - sørfra via Lagårdsveien - nord og vest fra via Olavskleiva Hendelser - Byen var kirkelig og kongelig administrativt sentrum fra ca til Dette medførte større byggeprosjekt samt en styrking av byens økonomiske grunnlag. - Bybrann i 1272, folketallet synker. - "Svartedauen", folketallet synker ytterligere fram til Kommunikasjon - Fjorden var en viktig atkomstveg - Lagårdskleiva og veien videre øst for Breiavatnet med endepunkt over skolebekken via Domkirken, var viktigste innfartsåren fra sør. - Fra nord og vest ankom man byen fra Olavskleiva. 56 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

15 Sentrums utvikling Bygninger - Domkirken som et kraftfullt monument, mye større enn alle andre bygninger bygget på tallet. - Profan bebyggelse dominerer øst og sør/sørvest for Vågen, bl.a. Olavsklosteret, Mariakirken, St. Peterskirken. - Hovedsaklig trehusbebyggelse langs Vågen og på sentrumshalvøya. Bispegårdens omgivelser i årene, Anders Bærheim. Under: Riksantikvarens oppmålinger gjengitt i G. Fisher: Domkirken i Stavanger. Kirkebygget i Middelalderen, Stavanger Stavanger Domkirke er utvendig 65 m lang. Stedsanalyse Stavanger sentrum

16 Sentrums utvikling Stillstand «Stavanger by hvis kjøbstadsprivilegier vi hermed allernaadigst ganske opphæve, skal herefter ikkun være et ladested som Ryfylke, og dens indbyggere give dobbelt skat og consumtion og staa under fogd og sorenskriver som andre undhavnes indbyggere.» Christian V, København Karakteristisk for denne perioden er en langsom vekst og perioder med stagnasjon. I forhold til andre større norske byer opplever Stavanger en svært langsom byutvikling i perioden. Hovedårsakene henger sammen med at byen ikke makter å bygge opp et økonomisk grunnlag basert på vareomsetning og eksport. Dette fordi byen hverken hadde tilgang til massevare (som skog på Østlandet og fiskeri lenger Nord), eller handel (matvaretilførselen gikk mye utenom byen). Dette ble forverret ved tap av rettigheter og privilegier som byen og borgerne opplevde på slutten av 1600-tallet, og forklarer mye hvorfor Stavanger så lenge forble en liten by i langsom vekst. I en samlet oppsummering kan vi si det slik at den næring som brakte de største inntekter til byen og hadde størst andel sysselsatte fant sine markeder utenfor byen og amtet. Ensidigheten i næringsvirksomhet og mangel på byskapende elementer knyttet til forvaltning og en befolkning der 70 % tilhørte bysamfunnets nedre del, kunne umulig skape grunnlag for et større livskraftig bysamfunn. Stavanger var ved inngangen til 1800-tallet et lite bysamfunn med en næringsstruktur basert på sjøfart, handel og håndverk, med sjøfart som det viktigste elementet. Byen var så godt som ribbet for byskapende virksomhet knyttet til ulike former for forvaltning. Viktige årstall Stavanger får byprivilegier og enerett på handel innen en 3 mil sone Byprivilegiene utvides til å gjelde all handel i amtet Stavanger amt blir lagt under Kristiansand hovedamt Stiftsmannen flyttet fra Stavanger til Kristiansand Biskop og domkapitel flyttes, og byens skole blir nedlagt. - Bybrann: 150 av byens 350 hus brant ned Opphevelse av kjøpstadsrettighetene. Stavanger reduseres til ladested Stavanger får igjen byprivilegiene tilsvarende Skipsbyggmester Tønnes Rolfsen beskrivelse da han passerte byen fra Bergen til Paris i 1806: «Denne Bye har ingen Gader eller Torv, men Huuser og alt er noget forbandet Skrab, thi man vilde have møje for at kiøre med en Karjol i Byens største og saa godt som eneste Gade dersom man vilde tilbage». Kilde: "Stillstand og vekst", Historiker Bjørn Utne, Stavanger Museum Årbok Motstående side: Kartet er rekonstruert til ca.1726, basert på Helles kartskisse fra 1350, U.F.Aagaards Stavanger kart fra 1726, samt kart fra Bygninger med svart skravur, er sikre antagelser p.g.a. arkeologiske middelalderfunn. Bebyggelse markert med grå skravur, betegner antatt bebygget areal. Husenes tetthet kommer derfor ikke fram på kartskissen. Gatenettet synes klart mellom bebyggelsen. De viktigste frittliggende gårdene ute i terrenget er markert med grå skravur. Kartet viser også byens landskap, med strandlinje og de viktigste bekkene inntegnet. NB! Det påpekes at kartet må ses på som en skisse, basert på historiske tolkninger. 58 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

17 m Stedsanalyse Stavanger sentrum

18 Sentrums utvikling Over: Øvre Holmegate Det er særlig "Storebraen" på Holmen i 1860 vi ser resultatene av i dag, med de første eiendomssammenslåinger og husenes brukkede møne (halvvalmen), som var et resultat av nye brannforskrifter. Foto: "Bilder fra en svunnen tid", Dreyer Bok, Venstre: Oversikt over brannene som har herjet i Stavanger sentrum opp gjennom historien. Bybrannene utgjør en viktig faktor i byens fysiske utvikling. Konsekvensen er at det bl.a. finnes svært få bygninger fra før Kartet er rekonstruert på Torstrups kart fra 1867 ved Unnleiv Bergsgard. 60 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

19 Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/saf "En by tar form " Det sentrale Stavangers bybilde avspeiler ulike epoker i byens utvikling. For å prøve å klargjøre det sentrale byområdets identitet er det ønskelig å kartlegge hvilke faktorer; topografi, næringsstruktur, sosio-demografiske forhold, lokal byggeskikk, kulturimpulser utenfra, bygningslovgivning, brannhistorie, som har påvirket de ulike deler av bybildet. Målsettingen er å finne sammenhenger mellom bebyggelsesmønsteret og viktige trekk ved bysamfunnets økonomiske og sosialhistoriske utvikling. «En by tar form» dekker perioden da Stavanger utviklet seg fra et lite og relativt stillestående strandsted innbyggere i til landets fjerde største by med nesten innbyggere i Av flere grunner, blant annet tilgjengelig kildemateriale, har man satt 1815 som utgangsåret. ET ENSIDIG NÆRINGSLIV Den imponerende veksten har skjedd på en mer «dristig» og usikker måte enn tilfellet har vært for andre større byer i Norge. Ingen av de andre store byene har gjennom så lang tid vært så avhengig av et så ensidig næringsliv som Stavanger. Siden veksten begynte å skyte fart i 1820-årene, har byen hele tiden vært større enn funksjonen som sentrum for et visst omlandsdistrikt skulle tilsi. Stavangerne har i utpreget grad vært "sin egen lykkes smed". De har bygget opp næringer rettet mot fjerne markeder, til dels basert på et usikkert ressursgrunnlag. Stedsanalyse Stavanger sentrum vårsilda Det begynte med vårsilda, som i 1808 kom tilbake etter lang tids totale fravær. Den skapte kraftig vekst i en periode da de fleste norske byer utenom den unge hovedstaden, slet med tung og seig depresjon etter Napoleonskrigens «jobbetid» seilskipsfart Fra 1850 utviklet seilskipsfarten seg til en ny hovednæring, slik at da silda forsvant omkring 1870 utløste det ikke krise - i hvert fall ikke umiddelbart. Ekspansjonen ble imidlertid drevet for langt i en internasjonal stagnerende næring, og det endte med knall og fall i , da byen gjennomlevde en rystende økonomisk krise hermetikkindustri En ny, uanseelig næring vokste frem på ruinene av det gamle, med tilknytningspunkter til både sild og sei: Hermetikkindustrien. Igjen får vi en dramatisk veksthistorie som ender med overekspansjon, med etterfølgende krise og stagnasjon i mellomkrigstiden oljeindustri Oljen er det siste leddet i denne lange linje av ensidig og sterkt internasjonalt rettet næringsliv. Nettopp ensidigheten gjør at sammenhengen mellom næringsstruktur og bebyggelsesmønster kan avleses tydeligere i Stavanger enn i byer med et mer sammensatt og jevnt voksende næringsliv. Fra 1820-årene av var byen langt på vei "selvgjort", et resultat av innbyggernes egen foretaksomhet. Innslaget av tunge offentlige funksjoner og solide og stabile handels- og finansforetak har hele tiden vært relativt svak. Dette har hatt konsekvenser for bybilde og byggeskikk. "SMÅKÅRSBYEN" Den raske veksten og det usikre grunnlaget nedfelte seg i en spesiell mentalitet, med konsekvenser for byggeskikken. Vi kan si at Stavanger helt til ut i siste etterkrigstid var matstrevets by, den nøysomme, arbeidsomme og jordnære by, - «småkårsbyen». Lekmannskristendommens og avholdsbevegelsens sterke stilling passer inn i dette bildet. Byen var også lenge kjent som den blant de store, hvor det ikke var mulig for arkitekter å skaffe seg fast levebrød. TOPOGRAFIEN I tillegg til næringsstruktur og pragmatisk mentalitet går topografien som en annen rød tråd gjennom byens bygnings- og byplanhistorie. Først det bratte og kronglete terrenget rundt Vågen og Østervåg. Dernest at bebyggelsen i 1890-årene sprengte de topografiske grenser som skrentene rundt det sentrale byområde satte og kunne bre seg ut over platåene utenfor. Det ga rimelig tilgang på nytt byggeland og lave tomtepriser. 61

20 Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/saf "Den gamle byen" Det mest slående trekk ved Stavangers bysamfunn ved 1800-tallets begynnelse var den beskjedne størrelsen. De vel 800 bygninger med innbyggere fordelte seg langs og bak strandlinjen mellom «Rosenberg» ytterst på Stranden og «Skolebekken» noenlunde der Klubbgata går i dag. Byen var sjørettet, med den lange rekken av sjøhus og naust som den dominerende linje i «byplanen». Boligene fordelte seg ujevnt bak denne, tettest der linjen var dobbel, som på halvøya mellom de to våger. Sjøhusene og naustene var de eneste spesialiserte næringsbygg, knyttet til sildetilvirkning og seilskipsfart med binæringer, dessuten noen beskjedne lokaler for annet håndverk og handel. I tillegg kom en del uthus for byfolks jordbruk. Selv uten skikkelig tårn ruvet Domkirken over den småfalne bebyggelse og vitnet om en fortid da byens historiske betydning hadde vært større. Manglende byplan Byen var selvgrodd i den forstand at den manglet en bevisst eller helhetlig utformet byplan, til forskjell fra barokkens kvadraturbyer som Christiania, Christiansand, Fredrikstad og Trondhjem. Trass i en rekke store branner på og 1700-tallet ble bebyggelsen hver gang gjenreist etter det gamle mønster. Stavanger var i danskekongens øyne et stebarn klemt mellom Bergen og Christiansand. Karakteristisk nok manglet byen festningsanlegg av betydning. Middelalderlige gater En del av gateløpene var meget gamle, kanskje med røtter helt tilbake til middelalderen. Et kupert, til dels knauset terreng, sammen med fraværet av hjulkjøretøyer i by og omland, gjorde at ferdselsårene både var så smale, bratte og kronglete at de egnet seg lite for hjultransport. Bak sjøhus-palisaden var Stavanger en fotgjengerby. Men til forskjell fra en annen selvgrodd og sjørettet fotgjengerby, Bergen, manglet Stavanger de store almenninger. Selv ved Torget var bebyggelsen ganske tett. Trange gateløp forhindret imidlertid ikke at det var en god del åpent rom i bebyggelsen - store og små hager og åkrer, med rom for uthus av ulike slag, selv om selve jordbruket helst ble drevet på markene utenfor bebyggelsen, som på Egenæs. Bygninger: Boliger og sjøhus Bortsett fra et fåtall gamle bygninger med kirkelig opphav som Domkirken, Mariakirken, Bispekapellet og Katedralskolen bestod bygningsmassen av tømrede panelte trehus med pannetak, oftest hvitmalt. Sjøhus og uthus var gjerne i bindingsverkskonstruksjon. En god del av sjøhusene hadde innredet bolig i en eller to av de øvre etasjene, eller de var bygd sammen med bolighus mot gaten bak. Den økonomiske overklassen fordelte seg utover strandlinjen, særlig rundt Vågen, med sine «radialtomter» med sjøhus, boliger mot gaten (Skagen, Nedre Strandgate) og terassehager mellom denne og «øvregaten» (Kirkegata, Øvre Strandgate). Husansamlinger, som ytre og øvre Stranden, Kleven og Bakken (Bakkegata mm.) rommet stort sett boliger for småkårsfolk. Langt de fleste eide sine egne hus. Men spennvidden i boligstandard var meget stor, fra Rd. i branntakstverdi til omlag 3000 Rd. for de aller største. Brannhistorien gjorde at byen hadde få hus fra før Bortsett fra forbud mot torvtak ved nybygg på grunn av brannfaren gjaldt ingen bestemmelser for bygningenes utforming eller plassering. Det forteller om enkle forhold at vi bare kjenner et fåtall bygninger med den mer avanserte symmetriske planløsning, nemlig Kongsgård, Ledaal og Rosenkildehuset. Denne plantypen var dominerende ved nybygg i Bergen etter 1750 og hadde vært vanlig på Sørlandet siden tidlig på 1700-tallet. Almuens og middelklassens hus var nær beslektet med de typer som fantes i landdistriktene rundt byen. Det er også slående at det ikke fantes et eneste mansardtak i byen. Foto: "Bilder fra en svunnen tid", Dreyer bok, Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

21 Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/saf Prospekt fra 1832, Hans Leganger Reusch, "Stavanger i billedkunsten", red. Gabriel Schanche Hidle, Dreyer bok Stavanger, Stedsanalyse Stavanger sentrum

22 Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/saf "Sildebyen" og "Empirebyen" - Fra småby til landets fjerde største by Byvekst Byveksten skjedde langt på vei langs tradisjonelle linjer. Man bygde i tre og i tråd med gammel byggeskikk. Dette til tross for at veksten var meget kraftig. Folketallet steg fra til (dobbelt så sterk vekst som gjennomsnittet for landets byer), og antall våningshus fra 470 til omlag En viktig årsak til det tradisjonelle preget var at byen unngikk store brannødeleggelser i perioden. Den alminnelige norske bygningslov trådte først i kraft i 1845 og fikk dessuten bare begrenset betydning for husenes konstruksjon. Den første arkitekt kom til byen i 1875: C. Fr. von der Lippe. Siden veksten helt og holdent var knyttet til sjønæringer som sildefiske og seilskipsfart, sprengte sjøhusrekken bygrensen og ekspanderte like øst til Strømsteinen og Svankevigå. Boligene fulgte etter, på grunn av behovet for å bo nær arbeidsplassene. Dermed oppstod det en betydelig forstadsbebyggelse utenfor bygrensen i øst. Tyngden av forstadsbebyggelsen, Pedersgjerdet (Smedgatekvartalene), Rosenkildehagen (ABC-kvartalet) og Blåsenborg, vokste dessuten opp på områder som lå nærmere sentrum enn ledig byggeland i vest. Mesteparten av det som i dag er østre bydel var på denne tiden dårlig utnyttet utmark under kirken. Kirken fikk større inntekter ved bortbygsling til hustomter enn ved bruk til jordbruksformål. Byutvidelsen 1848 Forstadsbeboerne ville gjerne innlemmes i byen, som imidlertid strittet imot i det lengste, angivelig av frykt for å overta et stort sosialt ansvar dersom sildefisket sviktet. Ansvaret var stort nok med den store arbeiderbefolkningen innenfor grensene. I forbindelse med sognets deling i Stavanger og Frue sogn ble imidlertid byen likevel tvunget til å inkorporere forstedene i Byen fikk sitt areal doblet. De første reguleringsplaner Straks det ble hjemmel i den nye bygningsloven, ble det utarbeidet en reguleringsplan for hele det nye området. Den kom allerede i seneste laget, siden bebyggelsen her siden 1820-årene dels hadde fått gro tilfeldig frem. Unntakene var Rosenkildehagen (ABC-kvartalet), hvor utbyggingen skjedde etter selgeren Børge Rosenkildes private plan, og Pedersgjerdet (Smedgata-kvartalet), tidligere kirkegrunn, der amtet parsellerte ut tomter på grunn som ble ledig etter anlegget av amtssykehuset (Tinghusets tomt). Planen for østre bydel var en skjematisk rutenettsplan av enkleste slag, dog modifisert etter strandlinjen, jfr. Pedersgatas knekk. Bygningsloven påbød regulering av hele byområdet i alle norske byer. I Stavanger ble det bare gjort for ubebygde arealer. Etter utarbeidelse av planen for østre bydel nøyet man seg en tid med små partielle planer etter hvert som det ble aktuelt med utbygging. Man våget ikke foreta regulering av det allerede bebygde området, da misforholdet mellom lovens krav til gatebredde og gateform og den eksisterende situasjon var alt for stor. Ikke en eneste gate tilfredsstilte minimumskravet om 20 alens bredde og man var redd for at planer ville påføre kommunen umulige ekspropriasjonskostnader. Indredepartementet purret byen om reguleringsplan både i 1853 og Over: Kart over byutvidelsene fra 1848 til Bygningsloven påbød regulering av hele byområdet i alle norske byer. I Stavanger ble det bare gjort for ubebygde arealer. En vesentlig del av byveksten skjedde ved at bebyggelsen ble fortettet innenfor det allerede bebygde areal. " Stavanger vår egen by", Karsten Skadberg, Stavanger kommune byjubileet 1975). Motstående side: Byens utstrekning Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

23 1815 Bygrense til m Stedsanalyse Stavanger sentrum

24 Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/saf Fortetting For øvrig skjedde en ikke liten del av byveksten ved at bebyggelsen ble fortettet innenfor det allerede bebygde området. Åpne rom og hager ble bebygd, hus ble utvidet både i grunnflate og høyde, loft ble tatt i bruk og mange hus fikk arker og andre tilbygg. Det usikre næringsgrunnlaget, silda, gjorde at mange av dem som flyttet til byen fra bygdene, reiste hjem en gang eller to før de skaffet seg hus i byen. Stavanger ble en meget trangbodd by. Boligflaten pr. innbygger ble halvert i forhold til 1815 og andelen familier som eide egen bolig gikk ned fra 3/4 til under halvparten i Den tettere bebyggelsen økte brannfaren, og alt sist på 1830-tallet får vi de første saker der kommunen både prøver å hindre for trangt plasserte nybygg og, i samarbeid med private huseiere, retter ut viktige gateløp for at brannsprøytene skulle kunne komme frem. Tidlig i 1850-årene tok kommunen et løft da den kjøpte tre-fire store bygninger ved Torget for å skaffe en skikkelig branngate her. Samtidig var det bruk for utvidet markedsplass. Sjøhusene var fremdeles den i særklasse viktigste bygningskategori utenom boligene. Antallet var nådd opp i over 200 i I tillegg var det syv skipsverft, riktignok fattige på bygninger, og en del reperbaner, noen åpne og noen innbygde. Spesielt den m lange Cederbergbanen mellom nåværende Nedre og Øvre Banegate var godt synlig i landskapet. Nye institusjoner i eksisterende bygninger Ulike økonomiske og sosiale funksjoner får nå etter hvert tildelt egne bygninger, såkalte institusjonsbygg, som byen hadde vært fattig på i En del av dem var bygd spesielt for formålet, men Stavanger utmerket seg ved i stor grad å nytte eldre bygninger til slike nye formål. Skolesektoren illustrerer begge tendenser. Mens byen i 1850 knapt nok hadde hatt ett spesialisert skolebygg, hadde det i 1860 seks slike. Men bare ett av dem var bygd for formålet, nemlig «Almueskolen» ved Domkirken (bygget i 1842, flyttet til St. Johannes i 1879). I 1825 var Kongsgård blitt ombygd til høyere skole. Ved forstedenes innlemmelse fikk man Blåsenborg skole i to sammenbygde bolighus, og senere ble Møbelmagazinet på Nytorget ombygd til St. Petri skole (1856). Et ombygd bolighus fra tollbodtomten på Stranden ble til Sandvigen skole (1659). Institusjoner i tre I helse- og sosialsektoren fikk byen i 1840-årene Josephinestiftelsen, Amtssykehuset, «Barneasylet på Peders Gjærde» (Asylgata) og «Den kombinerede indretning» (Arkadens tomt). Haugianerne reiste landets andre bedehus i Bygaten, og Frue sogn fikk sin nye kirke like utenfor bygrensen i Det Stavangerske Klubselskab reiste et prektig klubblokale med kjeglebane i 1841 (Handelens Hus tomt). Felles for de profane bygningene var at de var store trehus, dels staselige, tegnet av «praktiske amatører». De brøt ikke med den byggeskikk vi finner i store borgerhus fra perioden. Toldboden og Valbergtårnet De tre murbyggene som ble reist er unntakene som bekrefter regelen. To av dem ble reist av en rik statsetat: Toldboden med tilstøtende lagerbygning. At byen kom i skade for å reise et meget kostbart monument i naturstein da det falleferdige vektertårnet på Valbergjet skulle erstattes, må nærmest betegnes som en kommunal arbeidsulykke, - som byen kom til å blø for i årevis, men som har blitt ettertiden til stor glede. Den prosaiske trebyen fikk dermed med ti års mellomrom to monumentalbygg i mur tegnet av landets ledende arkitekt C. H. Grosch, i en kombinasjon av to stilarter; den klassiske empiren og en middelalderinspirert historismen. Bolighusene For våningshusene var utviklingen i det store og hele nøktern. Selv om innslaget av midtgangshus var økende, anslagsvis til 1/5, var den langt fra dominerende. Og av disse var halvparten «irregulære» varianter, der symmetrien var fremkommet ved senere påbygging. Hovedtyngden var hus med mer eller mindre regulær korsplan, en type som peker fremover mot sveitserstilen, eldre plantyper som treromsplan (egentlig bygningshistorisk toroms-) eller gavlhusplan. Den flate pultark-typen i denne perioden var så utbredt at den er blitt kalt «Stavanger-ark». Det beskjedne innslaget av symmetriske planløsninger står i sterk kontrast til mønsteret i enkelte mindre byer, som Skudesneshavn, hvor halvparten av husene hadde slik plan, og Egersund, hvor denne 66 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

Stavanger kommune Kommunalavdeling byutvikling STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM

Stavanger kommune Kommunalavdeling byutvikling STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM Stavanger kommune Kommunalavdeling byutvikling STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM Stavanger kommune Kommunalavdeling byutvikling, byplan Opplag: 1000 ISBN 82-91544-09-3 Stedsanalysen er finansiert med bidrag

Detaljer

1. B Y L A N D S K A P E T. Mellom Jæren og Ryfylket

1. B Y L A N D S K A P E T. Mellom Jæren og Ryfylket 1. B Y L A N D S K A P E T Mellom Jæren og Ryfylket Stavanger sentrum - mellom Jæren og Ryfylket. Det er med rette sagt at regionen er landskapsmessig et Norge i miniatyr. I øst består landskapet av et

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KHG-15/14677-1 86020/15 15.09.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 01.10.2015

Detaljer

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE Bergen mai 2010 Kulturminne og Kulturmiljø 1. SAMMENDRAG... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, METODER... 4 3.2 METODER

Detaljer

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 2 INNHOLD 1 Sammendrag...4 2 Bakgrunn...4 3 Mål, metoder...4 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...5 5 Konklusjoner...13

Detaljer

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGANG...

7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGANG... 7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGANG... Vi har valgt å gi en nærmere historisk gjennomgang av noen områder i sentrum. Dette gjelder de to hovedutviklingsområdene i sentrum: Bjergsted og Badedammen, samt

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

N 2. Område N 2. Område N 1

N 2. Område N 2. Område N 1 Område N 1 Ridder Flemmings vei, del av Høgdaveien. - Eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger. - Klar bebyggelsesstruktur. Bygningene ligger til dels skråstilt i forhold til vei, til dels parallelt

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 40 BNR 411 M.FL. DYRHAUGEN, FANA BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 17.03.2015 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen,

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 «Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form Inspirerende fortid levende fremtid Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form 2 Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge Norsk Form En formidlings- og prosjektbasert organisasjon

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Foto Beskrivelse Vurdering Reperbaneanlegg med produksjonsbygninger og mesterhus. Eldste datering 1790-årene

Foto Beskrivelse Vurdering Reperbaneanlegg med produksjonsbygninger og mesterhus. Eldste datering 1790-årene SANDVIKENS HISTORIEFORTELLENDE ELEMENTER oversikt Produksjonsanleggene. Reperbaneanlegg med produksjonsbygninger og mesterhus. Eldste datering 1790-årene Intakt. Mesterhus, Sandviksveien Intakt. Selve

Detaljer

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

Vibrandsøy Vibrandsøy er i dag fellesbetegnelsen for en gruppe øyer like utenfor Haugesund. Den største delen av det vi kaller Vibrandsøy består av grønt uberørt kulturlandskap. Lengst i nord, det vil

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Hilde Bøkestad, byplansjef i Trondheim kommune 06.11.2014 Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Foto: Carl-Erik Eriksson Framtidssenario I 2050 har Trondheim 70 000 flere innbyggere Se

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Nord-Lenangen TROMSØ Reguleringsområdet Svensby Lyngseidet Reguleringsområdet

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C Kongsberg kommune Bestemmelsene er sist revidert 24.11.14 1. PLANTYPE OG PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljplan

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Egersund ble godkjent som ladested av sentrale myndigheter 18. juli 1798 og fikk med det bystatus. I første halvdel av 1800-tallet førte

Egersund ble godkjent som ladested av sentrale myndigheter 18. juli 1798 og fikk med det bystatus. I første halvdel av 1800-tallet førte 96 Egersund ble godkjent som ladested av sentrale myndigheter 18. juli 1798 og fikk med det bystatus. I første halvdel av 1800-tallet førte befolkningsøkningen til at byen vokste, men en storbrann i 1843

Detaljer

Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10

Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10 BEVARINGSVURDERING KVARTAL 9, 10, 13, 14 Kvartalsstruktur, bebyggelse og anlegg med bevaringsverdi. Kvartal 10 påført byggenes funksjoner Bevaring etter plan- og bygningsloven Bevaringsvurderingen er en

Detaljer

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Bergen som internasjonal historisk by. - vår merkevare ut mot verden

Bergen som internasjonal historisk by. - vår merkevare ut mot verden Bergen som internasjonal historisk by - vår merkevare ut mot verden Det historiske sentrum Spesiell bebyggelsesstruktur bygget opp over 800 år En levende bykjerne i dag Historien kan leses i bygg, gater

Detaljer

KART 1 STRINDA I 1946. Bebyggelse. Aker - eng. Skog. Uproduktivt areal - myr

KART 1 STRINDA I 1946. Bebyggelse. Aker - eng. Skog. Uproduktivt areal - myr BYGDA og BYEN 3 KART 1 STRINDA I 1946 Bebyggelse Aker - eng Skog Uproduktivt areal - myr DEN GEOGRAFISKE SITUASJON SOM BAKGRUNN FOR UTVIKLINGEN Som det ogsa er pekt pa i tidligere bind av Strinda bygdebok,

Detaljer

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON. Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB ØTBs utbyggingskomite av 2004 la på ekstraordinært sameiermøte 29. november 2006 fram følgende forslag, som ble enstemmig vedtatt: 1. Komiteens forslag «Regelverk

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HHAV-09/8608-4 PLN 2316 45581/09 27.08.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 73/09 08.09.2009

Detaljer

Høringsmerknad. Kommunedelplan for Stavanger Sentrum

Høringsmerknad. Kommunedelplan for Stavanger Sentrum Høringsmerknad Kommunedelplan for Stavanger Sentrum Som engasjerte stavangerborgere opptatt av kystkultur og et levende sentrum synes vi planforslaget har mange positive sider. Mulighetene for å trekke

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

DEL 3 STAVANGERS HISTORIE

DEL 3 STAVANGERS HISTORIE DEL 3 STAVANGERS HISTORIE 57 DET FORHISTORISKE STAVANGER (10 000 f.kr.-1125 e.kr.) Det har trolig bodd folk i nåværende Stavanger kommune nesten siden området ble isfritt for ca. 12 000 år siden. Men de

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Lushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923)

Lushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923) Nyklassisisme ca. 1905-1935 (senklassisisme): Haugesund rådhus, Haugesund (senklassisisme, 1924-31) Telebygget Kongsberg, Kongsberg (Senklassisisme, 1928) Øvre Singsaker, Trondheim (Senklassisisme) Øvre

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLAN 2516P - DETALJREGULERING FOR KLUBBGATA 1 OG 3 STORHAUG BYDEL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLAN 2516P - DETALJREGULERING FOR KLUBBGATA 1 OG 3 STORHAUG BYDEL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSHA-13/11935-19 51875/15 20.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 04.06.2015

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE.

REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE. REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER. Vedtatt kommunestyret: Revidert: I henhold til PUK vedtak 19.01.05 Sist revidert: 17.01.06 I. GENERELT a) Det regulerte området

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv...

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv... Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL -det gode liv... 129 Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 2 Familien Strand, som driver Norges største livsstilkonsept på nett, har funnet

Detaljer

Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse

Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse TEKNISK By- og samfunnsenheten Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse I kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn er det vedtatt at det skal lages en utredning for kvartal 2 der det enkelte hus skal

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Flekkefjord kommune Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Borgund stavkirke (ca. 1200) Ukjent arkitekt Operahuset i Sydney, Australia (1957-1973). Arkitekt: Jørn Utzon Arkitektur

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 10.09.03 Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på kartet i målestokk

Detaljer

Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen. Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune

Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen. Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune Fredrik Barth Siv.Ark MNAL Ansvarlig for sted og områdeutvikling i Asplan Viak AS Å skape ein by av Eikelandsosen

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT

FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT 1 FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT Planen er datert 17.12.2013 Bestemmelsene er datert 17.12.2013 Plan med bestemmelser er vedtatt av kommunestyret:

Detaljer

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer