Dokumentasjon til NOKUT-komiteen for evaluering av høgskolens kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten i mars 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokumentasjon til NOKUT-komiteen for evaluering av høgskolens kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten i mars 2011"

Transkript

1 Høgskolen i Hedmark, februar 2011 Dokumentasjon til NOKUT-komiteen for evaluering av høgskolens kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten i mars 2011 Kvalitetsrapport for Avdeling for økonomi- og ledelsesfag, Campus Rena, innbefattet ikke-rammeplanbelagt praksis og annet samarbeid med samfunns- og næringsliv Innhold 1.0 Sentrale utviklingstrekk Om avdelingen Utvikling i studenttall Etablering av masterstudium Fleksible utdanninger Arbeid med kvalitetssikring av utdanningene Organisering og roller Evalueringsordningene - anvendelse og oppfølging Tilfredshetsundersøkelse Underveisevaluering av emner Studieevalueringer Innspillsordningen Andre kvalitetsdimensjoner Bachelor i fokus Studiekvalitet i fokus Gjennomstrømningsprosjekt Organisasjonsprosjekt Prosjektet Studieprogram Samarbeid med samfunns- og næringsliv med og uten praksis Bachelor i revisjon Bachelor i digital medieproduksjson Bachelor i Service Management Særlige utfordringer Gjennomstrøming Studentinvolvering

2 1 Sentrale utviklingstrekk 1.1 Om avdelingen Høgskolevirksomheten på Rena ble etablert i 1979 som Hedmark disktrikshøgskole. I 1994 ble enheten innlemmet i Høgskolen i Hedmark, som Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk. I januar 2008 ble det besluttet at fagområdet informatikk skulle fases ut. Beslutningen var begrunnet i anstrengt økonomi og sviktende rekruttering til informatikkutdanningene over tid. Samtidig hadde det funnet sted en utvikling der tradisjonelle samfunnsfag gradvis var erstattet av organisasjons- og ledelsesfag. Avdelingens faglige profil ble derfor uttrykt med nytt avdelingsnavn fra januar 2010; Avdeling for økonomi- og ledelsesfag, Campus Rena (forkortet: ØLR). Avdelingen har 60 årsverk, hvorav ca 40 årsverk i vitenskapelige stillinger. Ettersom noen er i delstilling, er antall personer i vitenskapelig stilling høyere. For oversikt over avdelingens utlyste studieportefølje 2011, vises det til vedlegg Utvikling i studenttall Fra 2004 til 2010 er det en økning i antall registrerte, egenfinansierte studenter, fra 1114 til I en periode med omstilling og nedlegging av et institutt, har det vært en målsetting å styrke aktiviteten og studentmiløet på Campus. Kombinert med anstrengt økonomi, har dette medført at mulighetene for å drive eksternfinansiert virksomhet har blitt mindre, samtidig som det er store, naturlige svingninger i det eksternfinansierte markedet. Økningen i egenfinansierte studenter er i hovedsak i form av bachelor- og masterstudenter, slik målsettingen har vært. Antall Registrerte studenter, egenfinansiert Registrerte studenter, eksternfinansiert Registrerte studenter, totalt Heltidsekvivalenter, egentfinansiert 897,9 993,9 Heltidsekvivalenter, eksternfinansiert 429,5 168 Heltidsekvivlaenter, totalt 1327,4 1161,9 Kilde: DBH Antall registrerte studenter 1.3 Etablering av masterstudium Siden 2000 har avdelingen hatt samarbeid med Karlstads universitet (Kau) i Sverige om å tilby Master of Public Administration (MPA). Som ledd i arbeidet med kvalifisering mot Innlandsuniversitetet, fikk avdelingen i 2008 akkreditert egen master Master i offentlig ledelse og styring. Studiet tilbys både som erfaringsbasert master (90 stp) og som dybdemaster (120 stp). Samtidig fortsetter samarbeidet med Kau, bl a i form av utveksling av forelesere og felles internasjonale nettverk for vitenskapelig personale tilknyttet MPA-studiene. Totalt er det uteksaminert ca 80 norske MPA-kandidater gjennom samarbeidet med Kau (studiets tre første kull). Disse kandidatene bekler i dag en rekke mellom- og topplederstillinger i offentlig sektor i regionen. MPA-studiet rekrutterer også meget godt som HHs studium. 1.4 Fleksible utdanninger Måten avdelingen driver fleksibel, egenfinansiert utdanning på, har endret seg vesentlig de siste årene. Fra å være basert på stedlig, desentralisert undervisning, er de fleste fleksible, egenfinansierte studier i dag gjennomført som en kombinasjon av nettbasert undervisning og samlinger for 2

3 veiledning og oppgavegjennomgang. Undervisningen tas opp og gjøres tilgjengelig for studentene via e-læringssystemet Fronter. Samlingene kan være fysiske eller nettbaserte, med toveiskommunikasjon, via Fronter. Det er årsstudier og mindre enheter som gis som fleksible studier. Studiene gis som deltidsstudier. En viktig samarbeidspart når det gjelder fleksibel utdanning, er Studiesenteret.no. Studiesenteret har lokale studiesentra over store deler av landet, og stiller lokal infrastruktur og administrasjon til rådighet i vårt samarbeid. Pr i dag er det kun unntaksvis at avdelingen gir fleksibel, egenfinansiert utdanning utenom Campus, uten at dette er i samarbeid med Studiesenteret. 2 Arbeid med kvalitetssikring av utdanningene 2.1 Organisering og roller Dekan er hovedansvarlig for avdelingens arbeid med kvalitetssikring av utdanningene. Dekanen har hovedansvaret for at avdelingens oppgaver i kvalitetsarbeidet gjennomføres og for at evalueringer av ulike slag gjennomføres og følges opp. Faglige lederstillinger under dekanen er studieleder og FoU-leder, i hhv 50 og 100 % stilling. Avdelingen er organisert i to institutter: Institutt for økonomiske fag og Institutt for organisasjons- og ledelsesfag, som ledes av instituttledere i 50 % stilling hver. Instituttlederne har faglig, personalmessig og økonomisk ansvar for sine deler av virksomheten. I tillegg er det for hvert studium en faglig ansatt som fungerer som studieansvarlig. Studieansvarlig har et særlig ansvar for å ivareta helheten innen studiene, koordinere undervisning, vurdere behov for revidering av studieplanen, være kontaktperson for studentgruppa, etc. I 2009 ble det opprettet lokal Kvalitetsgruppe. Gruppa har et spesielt ansvar for å forvalte og videreutvikle kvalitetssystemet ved avdelingen. Kvalitetsgruppa har som oppgave å fange opp behov for endringer, og se hvor det bør settes fokus for å heve studiekvaliteten. Kvalitetsgruppa ledes av avdelingens studieleder og har representasjon fra instituttene, studentene og administrasjonen. Ellers framgår roller og oppgaver i stor grad av selve kvalitetssikringssystemet. Ved avdelingen er dette tydeliggjort ytterligere i egen evalueringsplan (vedlegg 2). Sentrale roller har selvfølgelig undervisningspersonalet, med løpende gjennomføring og kvalitetssikring av studier og emner. Studieadministrasjonen, som ledes av stabsleder, har ansvar for å bistå avdelingsledelsen og fagpersonalet i arbeidet med utarbeidelse av studieplaner, gjennomføring av evalueringer og oppfølging av studentene. Studentenes rolle er å være aktive i dialog med fagpersonalet om undervisningen, delta i evalueringsordningene og bidra gjennom studentorganisasjonen og med representasjon i avdelingens organer. 2.2 Evalueringsordningene - anvendelse og oppfølging Under beskrives hvordan avdelingen anvender og følger opp noen av de mest sentrale evalueringsordningene i høgskolens kvalitetssikringssystem: o o o Studentenes årlige tilfredshetsundersøkelse Underveisevaluering av enkeltemner Evaluering av hele studier 3

4 o Innspillsordning Avdelingens egen evalueringsplan bidrar til systematisk gjennomføring av evalueringsordningene og i noen grad konkretiserer den hvordan evalueringer skal foregå, roller og ansvar Tilfredshetsundersøkelsen Om undersøkelsen Tilfredshetsundersøkelsen er del av høgskolens evalueringsprogram og har blitt gjennomført årlig blant HHs studenter siden Undersøkelsen kartlegger studentenes tilfredshet i forhold til faglige, sosiale og fysiske forhold, samt i forhold til informasjon og service. Resultatene systematiseres og analyseres på høgskole- og avdelingsnivå og danner grunnlag for å iversette tiltak for forbedring. Resultater, analyser og fokusområder for forbedring presenteres av dekan i HHs årlige Kvalitetskonferanse for studenter og ansatte i april. Her presenteres også resultater og tiltak fra de øvrige avdelingene i HH. Selv om utfordringene kan være forskjellige, gir en utveksling av erfaringer og forbedringstiltak, mulighet for inspirasjon og gjensidig læring avdelingene i mellom. Oppfølging ved avdelingen Etter analyse av resultatene fra hvert enkelt år, har avdelingen valgt å rette konsentrert oppmerksomhet mot et begrenset antall områder og tiltak. Dette gir forhåpentlig bedre og synligere resultater for studentene. Dessuten forenkler det vår oppfølging og måling av resultater av tiltakene. Matrisen under viser hvilke fokusområder som gjennom årene er valgt ut som følge av undersøkelsen: Fokusområder utvalgt for forbedring etter Tilfredshetsundersøkelsen Kollegaveiledning Tekniske forhold: PC-er undervisningspersonalet skrivere, trådløst nett i fortsatt Tømmerbygg, Kollegaveiledning undervisningspersonalet Bruk av student - grupper/ gruppearbeid Oppgradering av auditorier (teknisk utstyr) Administrativ tilrettelegging overfor studentene og mellom vitenskapelig tilsatte og administrasjonen Støtte til Studentrådet temperatur i UV-rom Åpningstider/tilbud på kantina, samt hybelsituasjonen Tilgjengelighet studieadministrasjonen Øke tilgjengelighet på faglig veiledning Tekniske forhold: PC-er, skrivere, kopimaskiner, stikkontakter og temperatur i undervisningsrom Åpningstider/tilbud på kantina, samt hybelsituasjonen Fortsatt fokus på tilgjengelighet og responstid hos studieveilederne Fortsatt fokus på tilgjengelighet og forutsigbarhet når det gjelder faglig veiledning Videreutvikling og standardisering av rollen som studieansvarlig Utvikling i tilfredshet ved ØLR - hovedtrekk I løpet av de årene Tilfredshetsundersøkelsen har vært gjennomført, vises en gradvis økende, generell tilfredshet blant avdelingens studenter. Tabellen under viser utviklingen når det gjelder resultatene på oppsummeringsspørsmålet: Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet ditt? 4

5 Alt i alt - Hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet ditt? Svært fornøyd 9,60 15,33 24,51 26,47 67,00 % 80,00 % 82,84 % 87,87 % Fornøyd 57,40 64,67 58,33 61,4 Verken/eller 23,30 7,33 10,78 8,09 Misfornøyd 8,51 5,33 2,94 0,37 8,51 % 8,00 % 4,90 % 1,84 % Svært misfornøyd 0,00 2,67 1,96 1,47 Ikke aktuelt 0,00 0,00 0,00 0,37 Fra presentasjonen: Tilfredshetsundersøkelsen 2010, Campus Rena En positiv utvikling ser vi også i hovedsak innen de fleste av undersøkelsens tema. Bl a har andelen fornøyde eller svært fornøyde når det gjelder det faglige utbytte av studiet gått fra 71,3 % til 85,7 % i løpet av de fire årene undersøkelsen er gjennomført. Samlet presentasjon av avdelingens resultater og tiltak etter Tilfredshetsundersøkelsene følger som vedlegg 3. Den positive utviklingen tilskriver vi bl a den systematiske tilnærmingen og oppfølgingen av tilfredshetsundersøkelsen som det er lagt opp til både på høgskole- og avdelingsnivå. Likevel avdekkes hele tiden forhold som ikke oppleves å være tilfredsstillende, og det kan være områder som krever oppmerksomhet gjennom lang tid, for å oppnå synlige resultater. Områder som går igjen, med lavere score enn vi ønsker å slå oss til ro med, er tilgangen på, og til dels opplevd verdi av, både faglig og studieadministrativ veiledning. Det er iverksatt flere forbedringstiltak. Eksempel når det gjelder studieadministrativ veiledning, er at fagområdene har blitt delt mellom studieveilederne, slik at de i større grad kan profesjonaliseres innen faste fagområder. Når det gjelder faglig veiledning, ser opplevelsen av for dårlig tilgang ut til å være knyttet til manglende forutsigbarhet, i mange tilfeller. Av den grunn er det innført som fast punkt på det enkelte emnets undervisningsplan 1 at det skal opplyses om når og på hvilken måte fagansvarlig er tilgjengelig for veiledning Underveisevaluering av emner Generelt om ordingen I hht HHs system for kvalitetssikring skal det gjennomføres underveisevaluering for hvert enkelt emne, hvert semester. Evalueringen gjennomføres, som hovedregel, som en samtale mellom studenter og fagansvarlig, minimum én gang pr semesteret. Referatskjemaet i Kvalitetssikringssystemet brukes som utgangspunkt for samtalen, og notater fra samtalen føres i inn skjemaet. Faglærer og studenttillitsvalgt/deltakende studenter signerer skjemaet. Faglærer sender kopi av referatet til studentene som deltok i evalueringssamtalen og til instituttleder. Vi har nå også bestemt at studieansvarlig skal ha kopi, både for å kunne ha oversikt med at evalueringene gjennomføres og med tanke på en systematisk oppfølging. Instituttene fører oversikt over gjennomførte underveisevalueringer. Tilpasninger/konkretisering ved avdelingen For studier som ikke har løpende, tradisjonell undervisning, har avdelingen foretatt noen tilpasninger og konkretiseringer i forhold til hvordan underveisevaluering kan foregå, slik det framgår av avdelingens evalueringsplan (vedlegg 2): 1 Undervisningsplanen skal inneholde informasjon om emnets pensum, arbeidsformer, forelesninger, veiledning, obligatoriske krav, vurderingsform, etc. 5

6 o o o Ved nettbaserte studier gjennomføres underveisevalueringen som en elektronisk spørreundersøkelse. Ved studier med små studentgrupper, kan evalueringssamtalen gjennomføres med hele studentgruppen. Ved enkelte studier, slik som MPA-studiet, gjennomføres skriftlig, individuell evaluering etter hver samling. Uavhengig av metode for gjennomføring, skal tematikk, dokumentasjon og fordeling av referat være i hht de beskrevne systemer. Erfaringer ved avdelingen Oppslutningen om ordningen har vært gradvis økende fra undervisningspersonalet side, og det er i dag bare unntaksvis at det ikke foretas underveisevaluering. Så langt er det instituttlederne som fører tilsyn med at evalueringen har funnet sted, og som purrer dersom de ikke mottar dokumentasjon på at evalueringen er gjennomført. Her vil de studieansvarlige nå få en tydeligere rolle, slik dette framgår av evalueringsplan. De studieansvarliges rolle i denne forbindelse ble definert i forbindelse med revidering av evalueringsplanen, høsten I de tilfeller evalueringen fungerer etter intensjonen, og det gjennomføres en åpen dialog mellom studenter og faglærer, anses ordningen å være godt egnet med tanke på å kunne foreta en rask korrigering av forhold som er av relativt enkel karakter. Avdekkes det forhold av mer alvorlig karakter, bidrar også ordningen til at instituttledere, som har personalansvar (og eventuelt dekan), blir klar over forholdet og kan iverksette tiltak. Ordningen har imidlertid også flere svakheter. Det er en kjensgjerning at det kan være krevende for studenter å ta opp kritikkverdige forhold, ansikt til ansikt med faglærer. En særlig utfordring er knyttet til studentens opplevelse av om det kommer noe ut av evalueringen. Her kommer tidsaspektet inn; det kan være for sent for inneværende kull å se resultater av det de tar opp. I tillegg kan det, av hensyn til personvernet, ikke alltid gis direkte tilbakemelding til studentene om hvordan tyngre saker er håndtert internt. I motsetning til det som er tilfellet for Tilfredshetsundersøkelsen, har vi også hatt en utfordring i forhold til systematisk oppfølging og anvendelse av det som kommer fram ved underveisevalueringene. Derfor har vi valgt å innlemme de studieansvarlige i loopen, både når det gjelder ansvaret for at evalueringene gjennomføres og som mottakere av referatene Studieevalueringer I hht Kvalitetssikringsystemet skal det foretas full studieevaluering av alle studieprogram minst hvert fjerde år. Tema som skal inngå i evalueringen framgår av prosessbeskrivelsen; analyse av nøkkeltall, momenter fra underveisevalueringer og tilfredshetsundersøkelser, momenter fra tillitsvalgte, studie- /fagplanen, aktuelle forskrifter og ev rammeplan. Evalueringsmøtene skal ha deltakelse fra uteksaminerte kandidater og fra relevant bransje, i tillegg til studenter og fagansvarlige. Hver avdeling skal ha en plan for disse evalueringene, som strekker seg minst to år fram i tid. Vår avdelings plan for studieevalueringer framgår av evalueringsplanen (vedlegg 2). I tråd med planen ble det høsten 2010 gjennomført studieevaluering for Bachelor i revisjon. Det foreligger en egen perm med dokumentasjon fra evalueringsmøtet. Studieansvarlig og avdelingsledelsen opplevde denne grundige evalueringen, med alle interessenter representert, som svært nyttig. Punkter fra oppsummeringen bringes inn i det videre arbeidet med kvaliteten ved studiet, blant annet i studierevisjon som del av prosjekt Studieprogram

7 2.2.4 Innspillsordningen Ordningen skal gjøre det enkelt for studenter og ansatte å gjøre høgskolen oppmerksom på forhold som fungerer for dårlig, uheldige hendelser, forbedringsforslag, etc. Innspill meldes elektronisk. Innspill som kommer inn til vår avdeling, går direkte til saksbehandler som er innspillsansvarlig, dvs ansvarlig for mottak, registrering, behandling, oppfølging og rapportering av innspill. Behandling av alle saker diskuteres og besluttes i møte med stabsleder og dekan. Ansatte i andre funksjoner blir trukket inn ved behov. Viser innspillet seg å omhandle sak hvor ansvaret ligger på høgskolenivå, overføres saken. De som sender inn et innspill får først tilbakemelding om at saken er mottatt og endelig svar om hvordan saken er blitt behandlet og om resultat. Under er oversikt over innspillssaker ved avdelingen i Sak Sendt fra Hva saken gjelder Status 1 Studentrådets leder Oppslagstavle i vestibylen. Manglende plass for oppslag fra studentrådet. Plass gjort tilgjengelig. Løst og avsluttet. 2 Student Eksamensrutiner. - Ønsker sensurfrist oppgitt på eksamensoppgaven. - Ønsker informasjon om tillatte hjelpemidler oppgitt på forelesningsplanen, evt. i Fronter. Tatt inn i rutinene. Løst og avsluttet. 3 Vitenskapelig tilsatt Mer informasjon ved søk i telefonlista på hjemmesiden. Ønsker muligheten til kobling av mer informasjon om den tilsatte, for eksempel cv, i tillegg til telefonnummer, avdeling osv. ved søk etter tilsatte. Saken ble oversendt til Kommuniksjon da dette gjelder HH som helhet. Muligheten er gjort tilgjengelig. Løst og avsluttet. 4 Vitenskapelig tilsatt Rutiner for brukertilgang til div. utstyr. Rutiner finnes. Løst og avsluttet. Det er m.a.o. ikke mange innspillssaker ved avdelingen. Det kunne muligens vært flere saker, dersom avdelingen hadde drevet mer aktiv informasjon om ordningen. Informasjon om ordingen/ meldeskjema ligger likevel godt synlig for studentene på nettet under fanen student. Og for ansatte på interne siders hovedside. Når det likevel er få saker, antar vi at dette også skyldes at det er små forhold og en opplevelse av lav terskel for både studenter og ansatte for å ta opp forhold direkte med de det gjelder. Slik at vi har en god del uformelle henvendelser om saker som kunne vært henvist til innspillsordningen, uten at vi ser at det er noe poeng i og for seg. Det viktige må være at de som har noe på hjertet, når fram, og at sakene finner sin løsning. 2.3 Andre kvalitetsdimensjoner I tillegg til studentenes grad av tilfredshet, slik dette kommer til uttrykk gjennom de etablerte evalueringsordningene, er det andre, vel så viktige dimensjoner knyttet til studiekvalitet som må ha løpende oppmerksomhet, bl a : o o studentgjennomstrømning studienes aktualitet og relevans for yrkesliv og videre studier. Med bl a de ovenfor nevnte forhold for øyet, er det i løpet av de siste årene gjennomført flere prosjekter både på institusjons- og avdelingsnivå: o Bachelor i fokus HH-prosjekt o Studiekvalitet i fokus HH-prosjekt o Gjennomstrømningsprosjekt Avdelingsprosjekt

8 o Organisasjonsprosjekt Avdelingsprosjekt o Studieprogram 2012 Avdelingsprosjekt 2010/ Bachelor i fokus Prosjektet Bachelor i fokus ble gjennomført som en møteserie om hvert enkelt bachelorstudium, våren 2008 ved vår avdeling. Rektor initierte og ledet prosjektet. Her møtte fagmiljø og studenter høgskolens rektorat m fl, for dialog om hvert enkelt studium, med fokus på studiekvalitet. Det var gjennomgang av studienes styrker og svakheter, med særlig vekt på; internasjonalisering, studentaktiv forskning og studienes relevans for arbeidslivet. Oppsummeringene fra de enkelte evalueringsmøtene har vært anvendt i avdelingens videre arbeid med kvalitet i utdanningene Studiekvalitet i fokus Prosjektet er en oppfølging av Bachelor i fokus og av høgskolens arbeid med robuste studieprogram og studiemiljø, som også var et ledd i HHs omstillingsarbeid i 2008/09. Møteserien Studiekvalitet i fokus inkluderte også masterprogrammene, og hadde som nye tema: bruk av Kvalitetshåndboka studentmedvirkning, innføring av kvalifikasjonsrammeverket, studienes profil, progresjon, oppbygging og vurderingsformer. Også dette prosjektet igangsatt og ledet av rektor. Oppsummering etter gjennomgangen av avdelingens studier, våren 2010, ble utarbeidet i dialog med rektor og lagt fram som egen styresak (2010/49). Følger som vedlegg 4. Disse oppfølgingspunktene tas bl a videre i avdelingens pågående prosjekt Studieprogram 2012 (omtalt under) Gjennomstrømningsprosjekt Prosjektet, som ble initiert av HHs prorektor for utdanning, ble gjennomført ved vår avdeling i vårsemesteret Det var avdelingens Kvalitetsgruppe som fungerte som prosjektgruppe. Ved avdelingen ble målsettingen for prosjektet formulert som følger: å komme fram til ordninger som bidrar til å bedre studiepoengsproduksjonen og studentgjennomstrømningen ved at færre studenter avbryter studiene og at flere gjennomfører studiene til normert tid og/eller i hht godkjent, individuell utdanningsplan. I sine anbefalinger til tiltak fokuserte prosjektutredningen på: 1. rollen som studieansvarlig; ansvar og tiltak knyttet til denne funksjonen 2. oppfølging av den enkelte student gjennom bruk av utdanningsplan. I tilknytning til første hovedtiltak anbefalte prosjektgruppa bl a at studieansvarlig skulle gjennomføre en systematisk møteserie med sine klasser gjennom hele studieforløpet. Gjennom møteserien skulle studentene oppnå bedre innsikt i muligheter og utfordringer ved eget studium, og dermed økt motivasjon og forutsetning for å gjennomføre studiet. Det var også et mål for tiltaket at studentene gjennom møteserien skulle oppleve økt klassetilhørighet og samhold. Samlet skulle tiltaket bidra til økt motivasjon og trygghet i læringssituasjonen. Det foreslåtte tiltaket ble gjennomført første gang høsten 2009 og er siden i stor grad videreført. Oppslutningen om tiltaket har vært varierende fra studentenes side, og dermed også opplevelsen av nytte. En utfordring er at det i hovedsak er de studentene som allerede er motiverte og engasjerte som møter. Vi kan heller ikke si at tiltaket har gitt seg synlige utslag i økt gjennomstrømning, så langt. Vi anser imidlertid at tiltaket må få sette seg før vi eventuelt kan konkludere med at det ikke har effekt. Avdelingsledelsen vil derfor øke 8

9 trykket på at det skal gjennomføres, og gi enda tydeliggjøre føringer når det gjelder tidspunkt for gjennomføring og innhold i møtene. Som hovedtiltak nummer to, anbefalte prosjektgruppa en mer systematisk oppfølging av den enkelte student, gjennom mer aktiv bruk av utdanningsplaner enn tidligere. Tiltaket innebar både bedre informasjon overfor studentene om betydningen av korrekte utdanningsplaner, og tiltak rettet mot de studentene som har et negativt avvik i forhold til planen. Ordningen er rettet mot bachelorstudenter, og går i korthet ut på at studieadministrasjonen går gjennom status for den enkelte student etter hvert semester. Studenter som har et negativt avvik i forhold til godkjent utdanningsplan på 15 sp eller mer, tilskrives og får tilbud om veiledning. Studenter som ikke responderer på brevet følges opp med e-post eller telefon. Intensjonen er at en på denne måten skal komme i kontakt med alle studenter dette gjelder. Studieansvarlig får informasjon om det enkelte studium/kulls status etter slik gjennomgang, i forkant av klassemøter. Ofte avdekker kontakten med studenten at avviket kun skyldes at studenten ikke har sørget for at utdanningsplanen var i tråd med de faktiske planene, og denne kan korrigeres. I andre tilfeller kommer det fram at studenten har problemer med progresjonen, og vedkommende får tilbud om veiledning i forhold til videre studieforløp. Ordningen gjennomføres systematisk. På denne måten fanger vi opp studenter som er i ferd med å sakke akterut, på et relativt tidlig tidspunkt. Ordningen har også bidratt til at avdelingens statistikk mht gjennomføringsprosent i forhold til godkjent, individuell utdanningsplan blir mer riktig Organisasjonsprosjekt I 2009 ble det, som ledd i høgskolens omstillingsarbeid, gjennomført et organisasjonsprosjekt ved avdelingen. Blant de strategiske føringene dekanen gav for prosjektet, var at forslag til ny organisering skulle bidra til at ansvar for studier og studenter skulle tydeliggjøres. Sentralt i anbefalingene som prosjektgruppen avgav november 2009, var forslag knyttet til behov for samordning og styring i arbeidet med utviklingen av studieporteføljen og den enkelte studieplan. Standardisering og tydeliggjøring av rollen som studieansvarlig ble ytterligere fokusert i dette prosjektet. De nevnte forslagene er implementert ved avdelingen. Bl a ble det i tråd med utredningens anbefaling, opprettet ny 50 % stilling som studieleder med virkning fra Funksjonen har ansvar for å lede og koordinere avdelingens arbeid med studieutvikling og er leder av avdelingens kvalitetsgruppe Prosjektet Studieprogram 2012 Grunnlaget for dette prosjektet er å finne i Bachelor i fokus og Studiekvalitet i fokus. Mandatet for prosjekt Studieprogram 2012 favner derfor mange av de utfordringene som er identifisert gjennom de nevnte møteseriene. Bl a er det en målsetting for Studieprogram 2012 at det skal lede fram til at avdelingens studieprogram ved oppstart av studieåret 2012/13 skal framstå med en tydeligere profil, og strukturert på en mer helhetlig og gjennomgående måte enn tidligere. Dette innebærer at emnestørrelse standardiseres, at studienes oppbygging i basisemner, programemner og valgemner blir gjennomgående, at 9

10 metodefagene får en mer sentral plass, at utveksling og praksis håndteres på en systematisk måte, m.m. I forbindelse med de studieplanrevisjoner som prosjektet vil medføre, skal Kvalifikasjonsrammeverket implementeres i alle studieplaner. Det heter også i mandatet for prosjektet at: HHs kvalitetssystem skal kunne anvendes enkelt i alle deler av studieprogrammet og strukturen slik at senere studierevisjoner blir enkelt å håndtere faglig og administrativt. Prosjektets utrednings- og implementeringsfase går nå parallelt. I hht framdriftsplanen skal det foreligge utkast til reviderte studieplaner for alle studier innen sommerferien. Endelig godkjenning av reviderte studieplaner vil foregå i oktober. 3.0 Samarbeid med samfunns- og næringsliv med og uten praksis Vurdering av studienes aktualitet og relevans foretas i forbindelse med utvikling av studiene; enten i form av at utkast til studieplaner sendes relevante virksomheter for innspill, eller ved at representanter fra samfunns- og næringsliv deltar aktivt i utvikling av studiene (ref prosessbeskrivelse for studieetableringer i Kvalitetssystemet). I tillegg ivaretas denne kvalitetsdimensjonen gjennom løpende samarbeid med eksterne virksomheter om selve gjennomføringen av flere av studiene. Dette gir seg forskjellig uttrykk. I noen sammenhenger er det snakk om innleie av spisskompetanse fra næringslivet for å forestå undervisning. Det er videre snakk om utplassering av studenter i praksis, om bacheloroppgaver på oppdrag, etc. Bl a med bakgrunn i St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja, er det siden studieåret arbeidet mer aktivt enn tidligere med å få bedrifter i regionen interessert i våre studier og i forsknings- og utviklingsarbeidet ved avdelingen. I tråd med føringene i stortingsmeldinga, er det også nylig opprettet et Råd for samarbeid mellom regionalt næringsliv og avdelingen (tilsvarende råd vil bli opprettet på høgskolenivå). Rådet har representasjon fra NHO, HSH, bedrifter og vitenskapelig ansatte ved avdelingen. Rådets oppgaver blir å bidra til at avdelingen lykkes i sin satsing på mer systematisk å integrere næringslivet i studiene. Herunder å medvirke til økt kjennskap til høgskolen og høgskolens studieprogram innenfor relevant næringsliv og å få næringslivet til å forplikte seg til samarbeid. Foreløpige, konkrete resultater av den forsterkede innsatsen mot regionens næringsliv, er at det er inngått avtaler med flere virksomheter som vil bidra med gjesteforelesere, mottak av studenter i praksis, bedriftsbesøk, etc. Under omtales mer konkret hvordan samarbeidet med samfunns- og næringsliv kommer til ulike uttrykk, eksemplifisert ved tre av våre bachelorstudier; Bacheor i revisjon, Bachelor i digital medieproduksjson og Bachelor i Service Management. 3.1 Bachelor i revisjon Bachelor i revisjon følger nasjonal rammeplan. Studiet har ikke praksis, men har et utstrakt samarbeid med revisjonsbransjen i form av at spisskompetanse til undervisning i revisjonsfagene (fire emner) hentes fra bransjen, i form av at bransjepersonell i hovedsak statsautoriserte revisorer - ansettes i deltidsstilling eller som innleide timelærere. Denne bransjekontakten anses å være en forutsetning for å kunne tilby studentene oppdatert og virkelighetsnær undervisning i revisjonsfagene. Bransjen har selv et krav på seg i form av at den enkelte med jevne mellomrom må kunne 10

11 dokumentere å ha oppdatert sin fagkompetanse. Dette er en forutsetning for å opprettholde autorisasjon. Det å ha undervisning ved en høgskole tilfredsstiller dette kravet. Når vi benytter bransjepersonell til undervisning, er dette derfor til gjensidig nytte. M.a.o. en vinn-vinn-situasjon som medfører en særegen kobling mot bransjen. Ellers gir samfunnskontakten seg utslag i at det benyttes gjesteforelesere fra forskjellige virksomheter og etater. Skatteetaten, Finanstilsynet, NHO, LO og Økokrim er eksempler på etater og organisasjoner som studiet har hatt gjesteforelesere fra. I månedskiftet februar/mars 2011 kommer ansatte ved Hedmark Revisjon IKS og Riksrevisjonen for å ha gjesteforelesninger. Det arrangeres også bedriftsbesøk, f eks sist høst hos Eidsiva Energi og Sparebanken Hedmark. Det er også slik at fast ansatte som underviser på studiet, i blant underviser ved oppdragsstudier, bl a for Skatteetaten. Dette anses også som positivt for kvaliteten på undervisningen for ordinære studenter. Sammen med undervisningen som avdelingens faste, vitenskapelig stab står for, bidrar denne bransje- og samfunnskontakten, til en god kombinasjon av akademisk kompetanse og real-/bransjekompetanse inn i undervisningen. En særlig kvalitetssikring av revisjonsfagene oppnås ved at det arrangeres nasjonale eksamener i disse fagene - dvs felles oppgavesett. Dette er en frivillig ordning, men alle institusjonene som gir revisjonsutdanning inngår i samarbeidet. I tillegg utveksles eksterne sensor mellom institusjonene. Dette er ordninger som gir trygghet i forhold til at vi ser at vi følger nasjonale tendenser når det gjelder karakternivå. Det er for øvrig krav om karakteren C eller bedre i de nasjonale revisjonsfagene, for å kunne få autorisasjon som revisor. Bransjekontakten knyttet til dette studiet gir seg også utslag i at studieansvarlig inviterer representanter fra revisjonsfirma i regionen eller de inviterer seg selv til å komme og presentere firmaet og jobbmuligheter for tredjeårsstudentene. Mange revisjonsstudenter blir slik rekruttert til jobber før de er helt ferdige med utdanningen. 3.2 Bachelor i digital medieproduksjson Studiet skal gi en bred og allsidig kunnskap innen medieproduksjon og medievitenskap. I dette studiet ivaretas bransjekontakten på følgende måter; o Ved innleie av spisskompetanse fra bransjen (journalister, fotografer, filmfolk, animatører, Flash- og 3D- spesialister mm) til veiledning og undervisning i praktisk mediearbeid. o I form av ekstern praksis/utplassering i bedrift/virksomhet. Se vedlagt liste Praksissteder de senere år Det er obligatorisk praksis, med omfang 10 studiepoeng, i 6. semester. Her er rammen at studentene skal arbeide vederlagsfritt i en bedrift/ virksomhet full tid sammenhengende i seks uker. Når det gjelder kvalitetssikring av den eksterne praksisen, så blir det i forkant av praksisperioden sendt avtalebrev til både praksisverter og studenter. Både kontaktpersonen ved praksisstedet og studenten har mulighet til å be om faglig veiledning underveis. Høgskolen, ved studieansvarlig, har løpende kontakt med den enkelte student gjennom praksisperioden: 11

12 o o Studentene må levere underveisrapport annenhver uke og en sluttrapport som alle skal godkjennes av høgskolen. Studentene må sørge for at en signert bekreftelse fra praksisvert på gjennomført praksis blir levert høgskolen senest sammen med sluttrapporten. Alle rapportene gir tilbakemelding på studentenes tilfredshet med praksis og i underveisrapportene må studentene hver gang svare på om det er forhold de ønsker å ta opp i forbindelse med praksis eller som det er ønskelig at høgskolen tar opp med praksisstedet. På bekreftelsesskjemaet inviteres praksisvert til å skrive kommentarer til sin erfaring med å ha praksisstudent fra BA Digital medieproduksjon ved Høgskolen i Hedmark. Praksisvertene får takkebrev med kopi av praksisrapporten fra sin student etter avsluttet praksis. Omfang på praksisrapport kan variere fra noen får sider til ganske fyldige rapporter. De fleste studentene legger også ved arbeidsprøver fra praksis, produksjoner de har vært med på eller har hatt eneansvar for. Flere studenter får eksterne oppdrag som de kan bruke til BA-oppgave og noen velger å kombinere praksis og oppdragsbasert BA-oppgave. Noen studenter får forespørsler i praksis som de kan bruke til BA-oppgaver. Høgskolen mottar også henvendelser fra ulike virksomheter som enten ønsker praksisstudenter eller har oppgaver som de ønsker studenter til å løse. Flere studenter har fått tilbud om jobb i virksomheter de har hatt praksis hos. Noen velger å gjøre ferdig BA-oppgaven før de tiltrer, mens noen bare fortsetter å jobbe på praksisstedet etter endt praksis og får ikke avsluttet BA studiet sitt med BA-oppgave. 3.3 Bachelor i Service Management Overordnet mål for studiet er å utdanne mellomledere til handels- og servicenæringen. Studiet ble utviklet i 2008 på initiativ av, og i tett dialog med, Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH). Dialogen hadde både form av representasjon i prosjektgruppen som utviklet studiet, og ved at gruppen hadde løpende kontakt med kompetanseavdelingen hos HSH. Det var også etter dialog med HSH, at HH søkte og fikk departementets godkjenning for forsøksordning med å kunne ta opp søkere til studiet uten generell studiekompetanse, men med fagbrev innen service og samferdsel, såkalt y-vei (yrkesfaglig veg). HSH og NHO Hedmark og Oppland har via sine kanaler bistått høgskolen når det gjelder å gjøre muligheten for opptak via y-vei kjent. Mens LO Hedmark og Oppland, via sine kanaler, har informert om studiet med tanke på realkompetansesøkere. Det legges vekt på å fortsette og videreutvikle samarbeidet med næringslivet, generelt og knyttet til dette studiet spesielt. Gjennom bedriftsbesøk, gjesteforelesere, praktiske oppgaver og praksis skal studentene få innsikt i forskjellige bransjer som hører til handelsog servicenæringen, samt trenes i å knytte teori og praksis sammen. I denne forbindelse er det i ferd med å bli inngått forpliktende avtaler med relevante virksomheter i regionen. Gjennomføring av praksisopphold ved Bachelor i Service Management (lagt til 3. studieår) vil følge samme modell som er utviklet for Bachelor i digital medieproduksjon, når det 12

13 gjelder oppfølging og formaliteter. Planen er å koble og etablere en systematisk tilnærming for alle bachelorprogram som har interesse av denne typen bransjekontakt. Det etablerte samarbeidsrådet vil få en sentral rolle i videreutvikling av nettverket av konkrete bedrifter som knyttes opp mot avdelingens studier Særlige utfordringer 4.1 Gjennomstrømning En særlig utfordring for avdelingen er studentgjennomstømningen. Ser vi på antall produserte studiepoeng pr heltidsstudent, var landsgjennomsnittet for sektoren 44,9 stp pr heltidsstudent i For statlige høgskoler var tilsvarende tall 49,3 stp. Mens vi hadde et gjennomsnitt på 43,2 stp. Foretar vi sammenlikningen direkte mot gjennomsnittet for våre fagområder (Økonomi og administrasjon og Samfunnsvitenskap), er forskjellene på 2 3 % i vår disfavør. Vi mener at årsaksbildet er sammensatt. Viktige faktorer antas å være vi i hovedsak har hatt åpne studier (dvs de som fyller minimumskravene kommer inn), samt at vi har mange deltidsstudenter, også ved heltidsstudier. Det siste har sammenheng med at vi har relativt mange voksne studenter fra regionen, som søker seg inn på heltidsstudier og kombinerer studium og jobb. Den lave gjennomstrømningen er ikke knyttet til høyere strykprosent enn andre institusjoner, men til lavere progresjon og avbrutte studier. I forbindelse med prosjektene (pkt 2.3) er/blir det iverksatt en del strukturelle tiltak, knyttet til organisering, faglig profil, innretning av selve studieprogrammet, måten praksis og utveksling drives, samarbeid med samfunns- og nærligsliv, etc. Men først og fremst er det det løpende arbeidet og møte med studentene i undervisning og veiledning som må ha vårt fokus, også for å bedre gjennomstrømningen. Aktiv anvendelse av kvalitetssystemet er et suksesskriterium i dette arbeidet. 4.2 Studentinvolvering Det er en rekke verv som skal bekles av studenttillitsvalgte, både i studentorganisasjonene og i forhold til høgskolens organer, sentralt og på avdelingsnivå. De to studentorganisasjonene ved avdelingen er Studentrådet og Studentsamfunnet. Studentrådet ivaretar faglige og formelle forhold og er del av Studentorganisasjonen i Hedmark, mens Studentsamfunnet ivaretar sosiale og kulturelle forhold på Campus. Til disse to organisasjonene skal det velges ledere og et lokalt styre. Det skal velges to tillitsvalgte fra hvert studium/årstrinn. I tillegg skal det velges referansegrupper i hvert emne om skal delta i underveisevalueringene. Til avdelingens organer skal det være studentrepresentasjon i Avdelingsrådet, Kvalitetsgruppe, Internasjonalt utvalg, FoU-utvalg, til instituttmøtene, prosjektgrupper, m.m. I tillegg til representasjon til høgskolens sentrale organer. I sum blir dette svært mange studenter som må engasjere seg og påta seg verv. Også ved vår avdeling varierer dette engasjementet fra år til år, og vi ser at fravær av et velfungerende studentdemokrati, også svekker vårt arbeid med studiekvalitet. Avdelingen er derfor fornøyd med at det nylig er igangsatt et arbeid på høgskolenivå for å sikre gode rammevilkår og stabil drift av studentorganisasjonene. 13

14 Vedlegg Vedlegg 1: Studieprogrammet 2011/12 Vedlegg 2: Avdelingens evalueringsplan Vedlegg 3: Tilfredshetsundersøkelsen resultater og oppfølging, Avd ØLR Vedlegg 4: Oppsummering fra Studiekvalitet i fokus 14

15 Avdeling ØLR Vedlegg 1 Utlyst studieprogram 2011/12 Avdeling for økonomi- og ledelsesfag På Campus: Master i offentlig ledelse og styring (MPA), deltid, samlingsbasert Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i revisjonsfag Bachelor i regnskapsførerfag Bachelor i organisasjons- og ledelsesfag Bachelor i digital medieproduksjon Bachelor i Service Management Bachelor i Music Management Bachelor i musikkproduksjon Årsstudium i organisasjon og ledelse Årsstudium i bedriftsøkonomi Årsstudium i bedriftsøkonomi, deltid, nett-/samlingsbasert(samlinger på Campus) Årsstudium i innovasjon, entreprenørskap, foretaksutvikling Årsstudium i administrasjon og ledelse Årsstudium i mediefag Årsstudium i krisehåndtering, deltid, samlingsbasert Kunnskapsledelse, 30 poengsenhet, deltid, samlingsbasert Risiko, sårbarhet og beredskap, 30 poengsenhet, deltid, samlingsbasert Påbygging i revisjon, årsenhet Fleksible studier utenom Campus: Påbygging - Regnskapsførerfag, nett- og samlingsbasert, Studiesenteret*) Årsstudium i bedriftsøkonomi, deltid, nett- og samlingsbasert, Hamar Årsstudium i bedriftsøkonomi, deltid, nett- og samlingsbasert, Studiesenteret*) Årsstudium i organisasjon og ledelse, deltid, nett- og samlingsbasert, Studiesenteret*) Emnegruppe i øk/adm, 30 poengsenhet, deltid, nett- og samlingsbasert, Studiesenteret*) Serviceledelse, 30 poengsenhet, deltid, samlingsbasert, Kongsvinger *) Samlinger for veiledning og oppgavegjennomgang foregår også nettbasert, men mot de respektive lokale studiesentra.

16 Høgskolen i Hedmark Evalueringsplan for Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Evalueringsordningene er generelt beskrevet i dokumenter som finnes i Kvalitetshåndboka. Her beskrives mer konkret hvordan ordningene gjennomføres på denne avdelingen, og hvem som har hvilke oppgaver. Underveisevaluering Evalueringsdialog mellom lærere og studenter på hvert studieemne hvert semester. Ansvar for at evalueringen gjennomføres Sende ut påminnelse til fagmiljøet om oppnevning av referansegrupper og gjennomføring av underveisevalueringen. Utarbeide liste over studieemner som skal evalueres. Fastsette eksakt tid skal framgå av forelesningsplanen Sørge for oppnevning av referansegruppe Gjennomføre evalueringen *) Skrive referat Samle inn referat og føre oversikt Telle opp gjennomføringer Analyse, vurdering og beslutning om eventuelle tiltak samt gjennomføring Instituttleder Studieveileder med ansvar for å utarbeide timeplan/samle oversikt over referansegruppene Foreleser Forelesere Foreleser Foreleser Instituttleder Ansvarlig for avdelingens kvalitetsrapport Foreleser og evnt studieansvarlig og instituttleder. *) Når det gjelder valg av metode for underveisevaluering, kan dette tilpasses det enkelte studium, f.eks. kan det ved samlings- og/eller nettbaserte studier være hensiktsmessig å gjennomføre evalueringen som skriftlig spørreundersøkelse blant alle studenter, enten i forbindelse med samlinger eller som nettbasert undersøkelse. Gjennomføres evalueringen som en samtale, kan det for små studentgrupper være naturlig at hele gruppen deltar, ikke bare en referansegruppe.

17 Tilfredshetsundersøkelse Spørreundersøkelse til alle studenter i høgskolen hvert år. Informere om tiltak i verksatt på bakgrunn av fjorårets undersøkelse Ansvar for praktisk gjennomføring i avdelingen og kontaktpunkt mot HA/LMU Dekan Studieveileder tillagt dette ansvaret Markedsføring på avdelingen - - Påminning til studentene Analyse og vurdering av resultater i avdelingen, samt foreslå tiltak overfor ledergruppen Beslutte tiltak og sørge for oppfølging Forelesere Studieleder og kvalitetsgruppen Dekan Studieevaluering Evalueringsmøte om ett enkelt studieprogram med noen års mellomrom Velge studieprogram Forberede evaluering (deltakere, tid, rom, dokumentasjon, med mer). Lede evalueringen Skrive referat fra evalueringen Analysere og vurdere resultater, samt foreslå tiltak overfor ledergruppen Beslutte tiltak Kvalitetsgruppen foreslår Ledergruppen beslutter Studieansvarlig + studieveileder med hovedansvar for studiet Studieansvarlig Studieansvarlig Studieansvarlig, instituttleder, kvalitetsgruppen - sammen Dekan Praksisevaluering Evaluering av praksisopphold i de studiene som har dette. Følge opp studenter og andre for utfylling av evalueringsskjema Praksisadministrasjonen

18 Samle inn og registrere skjemaer Analysere Beslutte tiltak Praksisadministrasjonen Praksisadministrasjonen og faglig ansvarlig Faglig ansvarlig Utenlandsopphold Evaluering av studieopphold i utlandet, for studenter som gjennomfører dette. Følge opp studenter for utfylling av evalueringsskjema Internasjonal koordinator Samle inn og registrere skjemaer - - Analysere og vurdere evalueringer, samt foreslå tiltak Beslutte tiltak Internasjonalt utvalg Dekan Utenlandske studenter Evaluering av utenlandske studenters opphold hos oss. (Bør i størst mulig grad delta i ordinære evalueringer.) Følge opp studenter for utfylling av evalueringsskjema Internasjonal koordinator Samle inn og registrere skjemaer - - Analysere og vurdere evalueringer, samt foreslå tiltak Beslutte tiltak Internasjonalt utvalg Dekan Dialogmøter studenter avdelingsledelse Faste dialogmøter mellom studentrådet og avdelingsledelsen Datoplan og innkalling Lede møtene Referat fra møtene Dekan Dekan Dekan

19 Ansattevalueringer Arbeidsmiljøundersøkelse og medarbeidersamtaler. Arbeidsmiljøundersøkelse, ansvarlig Informasjon på avdelingen Oppfølging i enheter Medarbeidersamtaler, ansvarlig Høgskolens AMU Dekan/stabsleder Den enkelte leder Nærmeste leder Andre evalueringer som gjennomføres i avdelingen Evalueringsordninger som brukes i avdelingen, og som kommer i tillegg til høgskolens felles ordninger. F eks markedsundersøkelse, men ingen systematikk Innspillsordningen Høgskolens ordning for å få innspill til forbedring. Innspillsansvarlig Saksbehandler Innspillsgruppe Dekan Rådgiver lederstøtte Saksbehandler/stabsleder/dekan

20 Tilfredshetsundersøkelsen Campus RENA

21 Undersøkelsen 2007 Historikk I 2007 valgte avdelingen følgende fokusområder på bakgrunn av undersøkelsen: Pedagogisk utvikling faglig ansatte PC-løsning for Informatikk/DIGME-studenter Utvikling av trådløst nettverk hovedbygg Hva ble utført: Personalseminar med fokus på pedagogikk med videre oppfølging Leasing-ordning for spill- og DIGME-studenter iverksatt Trådløst nettverk i hovedbygg utvidet kapasitet (tiltak gjennom LMU for hele HH) Tilfredshetsundersøkelsen 2010-Campus RENA

22 Undersøkelsen 2008 I 2008 valgte avdelingen følgende fokusområder på bakgrunn av undersøkelsen: Historikk Kollegaveiledning blant vitenskapelig ansatte (videreføring fra 07) Oppgradering av auditorier (strømuttak bærbar) Støtte til Studentrådet Administrativ tilrettelegging overfor studentene og mellom vitenskapelig tilsatte og administrasjonen Hva ble utført: Pedagogiske dager ble gjennomført for vitenskapelig ansatte Montert strømuttak i flere auditorier, datalab V006 ble oppgradert med nye PC og fremviser Årshjul for vitenskapelig ansatte ble utviklet, oppgaver/ansvar/tidsplan for sommer/høst 2008 ble utviklet og fordelt til ansatte Avdelingen har hatt jevn og god dialog med studentråd/samfunn Studentråd og Studentsamfunn har hatt god og stabil bemanning, med god og aktiv drift Tilfredshetsundersøkelsen 2010-Campus RENA

23 Undersøkelsen 2009 I 2009 valgte avdelingen følgende fokusområder på bakgrunn av undersøkelsen: Tekniske forhold: PC-er, printere, trådløst nett T-bygg, temperatur i UV-rom Tilgjengelighet studieadministrasjonen Åpningstider/tilbud kantina, samt hybelsituasjonen Øke tilgjengelighet på faglig veiledning Hva ble utført: 13 nye student-pc er i døgnåpent IT-rom. 2 nye skrivere i samme område. Trådeløst nettverk installert i T-bygget og Studentpuben Fokus på temperaturregulering i auditorier, mindre bruk av T-bygget vinterstid Økt studieadministrativ kapasitet. Klarere rollefordeling innen studieadministrasjonen. Færre endringer i studieprogrammet for enklere rettledning på kort og lang sikt Kantinas åpningstider stabile gjennom året, ikke redusert slik vår Ordning med studentvakter for økt åpningstid forsøkt, men foreløpig mislykket Samordnet privat hybelformidling i Rena, formidlet 90 hybler utenom SiH tilbud. Medførte økt hybelkapasitet samlet sett. Tydeligere beskrivelse av veiledningsfunksjonen i forelesningsplaner. Fokus på tilpasset veiledning ift det enkelte studium fremfor ensartet løsning. Definert rolle som studieansvarlig for hele studieløp. Forbedret kommunikasjon med studentgruppen og helhetlig fokus på studiet. Tilfredshetsundersøkelsen 2010-Campus RENA

24 Innledning Fortsatt flest heltidsstudenter (58%), men markant flere deltidsstudenter enn i 09 (nå ca 42%) I 09 var fordelingen 80/20. Når det gjelder fordelingen mellom campusstudenter og desentraliserte-/nettbaserte er dette hhv 76 og 24%. Også kjønnsfordelingen betydelig endret: nå 72% kvinner og 28% menn. De to foregående år stabilt på ca 55% kvinner og 45% menn. I tillegg endring aldersmessig: nesten 50% over 31 år (mot 34% i 09) Vurdering: Positivt at respondentmassen ser ut til å speile studentmassens sammensetning. Stor andel voksne deltids- og desentraliserte studenter blant respondentene fører til at relativt mange svarer ikke aktuelt på en del spørsmål relatert til forhold på campus, feks knyttet til kantine, sosiale forhold, studentorganisasjoner. Samtidig medfører mange respondenter som sogner til andre studiesteder enn campus, at det blir vanskeligere å tolke en del resultater når det gjelder fysiske forhold. Her må kommentarene utfylle bildet. Tilfredshetsundersøkelsen 2010-Campus RENA

25 Inndeling av undersøkelsen 1.Faglige forhold 2.Sosiale forhold 3.Fysiske forhold 4.Service og informasjon Tilfredshetsundersøkelsen 2010-Campus RENA

26 1 Faglige forhold Alt i alt, hvor fornøyd er du med det faglige utbyttet av studiet? Svært fornøyd 10,64 71,28 6,00 68,67 19,61 78,43 26,1 Fornøyd 60,64 62,67 58,82 59,56 Verken/eller 14,89 20,00 12,75 8,46 Misfornøyd 9,57 11,70 4,00 6,67 3,92 7,35 3,31 Svært misfornøyd 2,13 2,67 3,43 1,47 Ikke aktuelt 2,13 0,67 0, ,66 4,78 Samlet sett svært god utvikling når det gjelder vurdering av faglig utbytte! Også grad av tilfredshet med kvaliteten på undervisningen er økt fra 74% fornøyde i 09 til 84% i år. Kommentarene spriker likevel noe fra ros til ris, men som regel ikke mulig å relatere kommentarene til aktuelt studium. Grad av tilfredshet med faglig veiledning: jevn forbedring, år for år Studentene synes jevnt over å være fornøyd med bruk av Fronter Vurdering: Jevn stigning på de fleste områder og samlet svært gledelig utvikling! Men fortsatt et potensial innen faglig veiledning og tilgjengelighet Mulige tiltak: Fortsatt fokus på tilgjengelighet og forutsigbarhet når det gjelder faglig veiledning. Tilfredshetsundersøkelsen 2010-Campus RENA

27 2 Sosiale forhold Alt i alt, hvor fornøyd er du med det studentsosiale miljøet på studiestedet? Svært fornøyd 16,67 14,34 0,00 0,00 63,73 55,52 Fornøyd 47,06 41,18 Verken/eller 20,10 13,6 Misfornøyd 2,45 4,41 0,00 2,45 4,78 Svært misfornøyd 0,00 0,37 Ikke aktuelt 12,25 24, Kommentarene går fortsatt i hovedsak på studenthybler dårlig standard, stor avstand mellom hybel og studiested, pris åpningstider og priser i kantina Vurdering: Få som er direkte misfornøyde mange svarer ikke aktuelt sammenheng med mange deltids-/desentraliserte studenter. Tilbud på studenthybler oppleves som dårlig pris/avstand/standard Åpningstider/tilbud i kantina oppleves som ikke tilfredsstillende Stort sett fornøyd med det sosiale miljøet i klassen/på campus Mulige tiltak: Tett dialog med studentene og SiH om kantinetilbudet med klar ambisjon om å øke tilgangen til åpen kantine Avdelingen være pådriver i prosjekt nye hybler Rena Syd Videreføre prosjektet Hybelformidling sivile hybler - formidling Tilfredshetsundersøkelsen 2010-Campus RENA

28 3 Fysiske forhold Alt i alt, hvor fornøyd er du med de fysiske forholdene på studiestedet? Svært fornøyd 22,30 20,00 23,53 18,75 89,30 83,33 82,84 76,47 Fornøyd 67,00 63,33 59,31 57,72 Verken/eller 5,30 11,33 12,25 11,03 Misfornøyd 1,00 0,67 0,49 2,57 1,00 0,67 0,98 3,67 Svært misfornøyd 0,00 0,00 0,49 1,1 Ikke aktuelt 2,13 0,00 2,45 6, En nedadgående trend når det gjelder tilfredshet med fysiske forhold, men en del av kommentarene dreier seg om desentraliserte studiested og ikke Rena. Større andel ikke aktuelt påvirker sammenligning med tidligere år Kommentarene relatert til campus går entydig mot følgende områder: PC er som fungerer for dårlig For få stikkontakter i undervisningsrom Temperatur kaldt i undervisningsrom Renhold får også denne gangen ekstra ros for sitt arbeid BRA! Vurdering: Det ble oppgradert mange pc-er etter fjorårets undersøkelse. Nå kommenteres gjenstående pc-park. Temperatur i forelesningssaler ble også sterkt kommentert i fjor må være mulig å tilpasse Behovet for stikkontakter i undervisningsrom er sterkt økende pga bruk av laptop Mulige tiltak: Vurdering av behov og kvalitet på gjenværende stasjonære PC-er Gjennomgang med Statsbygg vedrørende stikkontakter og temperatur i hovedbygg Tilfredshetsundersøkelsen 2010-Campus RENA

29 4 Service og informasjon Alt i alt, hvor fornøyd er du med service og informasjon? Svært fornøyd 0,00 4,67 12,25 11,76 56,40 59,34 65,19 70,22 Fornøyd 56,40 54,67 52,94 58,46 Verken/eller 26,60 25,33 25,49 21,32 Misfornøyd 10,60 10,00 5,39 4,78 12,73 10,67 6,86 6,25 Svært misfornøyd 2,13 0,67 1,47 1,47 Ikke aktuelt 1,06 0,00 0,98 0, Ønskelig å få timeplan tidligere også noen kommentarer på at forelesningsplaner, pensum og eksamensdager bør være klart tidligere Liten økning, men fortsatt opplevelse av for dårlig tilgjengelighet på studieveiledere For dårlig informasjon ved endringer, eks i forelesningsplanen og for dårlig koordinert mellom undervisningspersonalet og administrasjon. Vurdering: Jevn forbedring totalt sett, også når det gjelder informasjon og service fra studieadm., men fortsatt for lav score på studieveiledning. Timeplanene for campus er klare primo des og primo juni, økt behov for tidlige timeplaner antas å ha sammenheng med økt svarprosent fra voksne deltidsstudenter som også er i jobb. Mulige tiltak: Systematisk fokus på responstid og kvalitet på saksbehandling/studieveiledning Videreutvikle og standardisere rollen som studieansvarlig med tanke på å få timeplangrunnlag, litteratur, etc klart tidligere, samt sikre koordinering og helhet. Tilfredshetsundersøkelsen 2010-Campus RENA

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

2. Høgskolestyret vedtar studieprogrammet for studieåret 2012 2013 slik det framgår av vedlegg 1.

2. Høgskolestyret vedtar studieprogrammet for studieåret 2012 2013 slik det framgår av vedlegg 1. Saksfremlegg Dato: Arkivref: 04.11.2011 2010/507 Saksnr Møte Møtedato Høgskolestyret Studieprogram for studieåret 2012 2013 Forslag til vedtak: Saksframstilling 1. De 25 strategiske studieplassene høgskolen

Detaljer

Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten

Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten 21 Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten Versjon 2, 14.4.211 Innhold 1 Sammendrag og helhetlige vurderinger... 7 1.1 Undervisning og læringsmiljø... 7 1.2 Studieprogrammet... 7 1.3 Rekruttering...

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten

Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten 29 Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten 29-21 2 Innhold Forord...5 1 Sammendrag og helhetlige vurderinger...6 2 Høgskolens arbeid for utdanningskvalitet...7

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Mandat for programråd/studieutvalg

Mandat for programråd/studieutvalg FS-58/203 Mandat for programråd/studieutvalg Møtedato: 29. november 203 Saksansvarlig: Jan Olav Aarflot Saksbehandler(e): Notat fra prorektor ved NVH, Halvor Hektoen Forslag til vedtak: Fellesstyret vedtar

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

IMPLEMENTERING AV ADM2003 - INNPLASSERING I STILLINGER

IMPLEMENTERING AV ADM2003 - INNPLASSERING I STILLINGER Vår dato: 18.11.03 Vår referanse: Vår saksbehandler: Pål Hovde Deres dato: Deres referanse: Til: Alle fast tilsatte i administrative stillinger ved HiST. IMPLEMENTERING AV ADM2003 - INNPLASSERING I STILLINGER

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Høgskolen i Hedmark En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Mjøsa Innlandshavet med det store lyset Foto: Aslak Kittilsen Høyere utdanning i Hedmark, røtter 1153 Hamar katedralskole (presteutdanning)

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Ephorte: Saksnr: 46/2015 Møtedato: 2. desember 2015 Notatdato: 17. november

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg:

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg: Denne analysen beskriver hvilke tiltak institusjonene kan gjøre for å oppnå høy svarprosent på spørreundersøkelsen Studiebarometeret. Analysen baserer seg på erfaringer fra pilotundersøkelsen som ble gjennomført

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer