Innovasjon Norge. Underrapport 21. mai #Drømmeløftet reiseliv
|
|
- Ella Larssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innovasjon Norge Underrapport 21. mai 2015 #Drømmeløftet reiseliv
2 #Drømmeløftet reiseliv 1
3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Sammendrag Presentasjon av drømmeløftprosessen Fra drømmer til action og leveranse Status på området Innovasjon Norges vurdering av hva slags omstilling som kreves Innovasjonspolitiske tiltak som kan bidra til å nå målene Hva Innovasjon Norge kan gjøre for at vi når målene Leseveiledning #Drømmeløftet Drømmeløftet er Innovasjon Norges dugnad for innovasjonspolitisk debatt. Formålet er å hente inn kunnskap, erfaringer og forslag av relevans for fremtidig politikkutforming fra mange ulike aktører. Vi vil publisere en rekke referater, notater og rapporter som er basert på denne prosessen. Med mindre det går klart frem er meningene, analysene og forslagene som kommer frem eksempler på hva deltakerne har spilt inn. Disse vil ikke alltid være i samsvar med det Innovasjon Norge mener eller anbefaler. Innovasjon Norge, mai
4 1 Innledning Utfordringene er mange men løsningene flere for at denne viktige næringen skal bli et stødig bein å stå på når oljenæringen vakler. Norsk og internasjonalt reiseliv er inne i en omstillingsfase. Det er både ønsket og nødvendig. Ikke fordi næringen er i en krise, men for at vi skal kunne stå bedre rustet i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Reiseliv er en av verdens største og mest betydningsfulle næringer, og næringen vokser internasjonalt. Norsk reiseliv har i likhet med land som det er relevant å sammenligne oss med, dessverre ikke klart å ta del i den formidable internasjonale veksten de seneste årene. Den norske reiselivsnæringen har ifølge Menon Business Economics, nesten ansatte og en samlet årlig verdiskaping på nærmere 70 milliarder kroner. Dette utgjør om lag fem prosent av verdiskapingen i norsk næringsliv. Reiselivsnæringens produktivitet derimot, er lav sammenlignet med de fleste andre næringer i Norge. Det som særpreger denne næringen er at den sysselsetter over hele landet og den ikke kan flyttes ut. Det er med andre ord en næring som i all fremtid vil være med på å sikre verdiskapingen i hele Norge. Økt verdiskaping er et nøkkelord når det gjelder reiseliv, og reiselivet er svært avhengig av en positiv utviklingen i næringslivet ellers og norsk økonomi generelt. Gjennom #Drømmeløftet reiseliv har vi startet en debatt om hvordan norsk reiseliv kan forlate skyggenes dal til å bli en soloppgangsnæring. 3
5 2 Sammendrag Globalt er reiselivsnæringen en av verdens raskest voksende næringer. 9 prosent av verdens BNP og 9,1 prosent av alle globale arbeidsplasser er relatert til reiseliv. Til tross for denne veksten har Norges andel av det globale markedet gått fra 0,9 prosent i 1970 til 0,4 prosent i Til tross for nedgangen over tid, økte internasjonale ankomster til Norge med hele 8 prosent fra 2012 til 2013, noe som er høyere enn gjennomsnittet for Europa (5,4%) og verden (5 %) (UNWTO, 2014). Selv om vi vet at det er mye som går bra i norsk reiselivsnæring er det bekymringsfullt når det konkluderes med at reiselivsnæringen i liten grad har omstilt seg til en situasjon med velstandsøkning og høyt kostnadsnivå i Norge Innleggene og debatten under #Drømmeløftet peker på en rekke valg og endringer som norsk reiseliv står overfor i årene som kommer, dersom vi skal bevege oss fra skyggenes dal og ut i lyset og sørge for at reiselivet blir den soloppgangsnæringen som den har potensiale for å bli. Da må vi snu: Fra at nordmenn reiser ut med billige flybilletter til vekst i både den norske og utenlandske ferie- og fritidstrafikken og møte-, konferanse-, og kongressmarkedet. Fra fragmenterte produkter og ad hoc samarbeid til mer systematisk utviklingsarbeid, konsept og historier som syr produktene sammen, og forpliktende samarbeid mellom mange aktører. Fra råvare til merkevare. Fra høy pris til høy opplevelsesverdi, lønnsomhet og bærekraft. Myndighetene må endre fokus fra tilsyn til omsyn og hjelp. Overordnet bør Innovasjon Norge: Styrke tjenestetilbudet for bedrifter som skal kommersialisere bærekraftige løsninger Gi bedre kundeopplevelser gjennom tettere samarbeid på tvers i organisasjonen Samordne våre tjenester med resten av virkemiddelapparatet som f.eks SIVA og Forskningsrådet Stille krav til våre kunder om ansvarlighet ift bærekraft Innovasjon Norge er i en særklasse internasjonalt med vårt tredelte mandat, vår ambisjon er å være reiselivets foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner. Mandatet gir oss unike muligheter til å iverksette et bredt spekter av tiltak for å styrke den enkelte bedrifts og regions konkurranseevne og Norges konkurranseevne som reisemål. Vår nærhet til reiselivsbedriftene, samt vår internasjonale kompetanse og tilstedeværelse gir oss de beste forutsetninger for å forstå og bidra til utvikling i hele verdikjeden, fra idé til marked. Både som utviklingspartner og markedspartner skal vi bidra aktivt til et bærekraftig reiseliv som balanserer hensynet til bevaring av natur, kultur, lokalsamfunn, mattradisjoner og miljø, i tillegg til styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Se også debattinnlegg på E24: 4
6 3 Presentasjon av drømmeløftprosessen Fredag 13. mars 2014 ble det arrangert et #drømmeløfte for reiseliv i Innovasjon Norge kantine i Oslo ned over 150 deltakere. I tillegg fulgte 773 personer debatten via stream på Arrangementet ble åpnet med gjennomgang av Menons analyse av verdiskapingen i norsk reiseliv som ble presentert av Erik Jakobsen. Deretter var det en debatt ledet av reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin med følgende deltakere: Fia Gulliksson, CEO Jazzköket og Food in Action Daniel Skjeldam CEO Hurtigruten Bjørn Arild Wisth Deputy CEO Nordic Choice Hotels Kristin Krohn Devold Adm. dir NHO Reiseliv Presentasjonen har i etterkant fått 830 views på Slideshare. Under arrangementet ble det registrert 230 tweets med spørsmål og kommentarer emneknaggen #drømmeløftet. Nedenfor er en ordsky med de mest brukte ordene fra arrangementet. 5
7 4 Fra drømmer til action og leveranse Globaliseringen gjør at man reiser mer, teknologi legger til rette for enklere informasjonsinnhenting, bestilling og gjennomføring av reisen. Samtidig øker den gjennomsnittlige levealderen til 73 år. Og den økende miljøbevisstheten vil ikke stoppe turistene fra å reise, snarere tvert imot anslår UNWTO at den globale veksten i internasjonale turistankomster vil fortsette mot 2030, men i et noe mer moderat tempo. Fra å ligge på 3,9 prosent vekst i perioden , vil den ligge på 3,3 prosent per år fra (UNWTO, 2014). Og til tross for sporadiske sjokk, har internasjonale turistankomster vist nesten uavbrutt vekst - fra 25 millioner i 1950 til 278 millioner i 1980, 528 millioner i 1995, og 1087 millioner i Globalt er reiselivsnæringen en av verdens raskest voksende næringer. 9 prosent av verdens BNP og 9,1 prosent av alle globale arbeidsplasser er relatert til reiseliv. Til tross for denne veksten har Norges andel av det globale markedet gått fra 0,9 prosent i 1970 til 0,4 prosent i Til tross for nedgangen over tid, økte internasjonale ankomster til Norge med hele 8 prosent fra 2012 til 2013, noe som er høyere enn gjennomsnittet for Europa (5,4%) og verden (5 %) (UNWTO, 2014). Den viktigste årsaken til den langsiktige nedgangen er at Norge i samme periode utviklet seg til å bli verdens rikeste land som igjen har gitt et av verdens dyreste reiselivsprodukt (Menon 2014). Den internasjonale omdømmekartleggingen «Nation Brands Index» at Norge har et har et veldig godt omdømme på en rekke områder, men norsk kontemporær kultur, kulturarv, byer og historiske bygninger er ukjent for veldig mange. Vakker natur er et godt utgangspunkt, men det er ikke nok for svært mange av dagens turister som ønsker seg varierte opplevelser i levende samfunn. Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge (Reve & Sasson, 2012) rangerte den norske reiselivsbransjen som den svakeste av 13 største næringene i Norge. Det er åpenbart at næringen står overfor alvorlige utfordringer og at den har behov for en ny kurs. Et behov for endring har blitt identifisert i hovedsak på tre områder: 1. Industrialisering 2. Utvikling av unike produktopplevelser og 3. Utvikling av selvbetjeningskonsepter Selv om vi vet at det er mye som går bra i norsk reiselivsnæring er det bekymringsfullt når det konkluderes med at reiselivsnæringen i liten grad har omstilt seg til en situasjon med velstandsøkning og høyt kostnadsnivå i Norge. Når det stikkordsmessig fremholdes at næringen, sammenlignet med andre konkurranseutsatte næringer; fremstår som: Fragmentert; Lite kostnadseffektiv; Lite kunnskapsbasert, Har lav produktivitet og lønnsomhet Viser liten vilje og evne til nødvendig produktutvikling for markedstilpasning. 6
8 Til tross for økonomisk ustabile tider i mange europeiske land, har Norge fortsatt sin økonomiske vekst hovedsakelig på grunn av en stadig voksende olje-, gass- og leverandørindustri. Behovet for arbeidskraft i disse næringene har bidratt til å øke det generelle lønnsnivået også i andre næringer i Norge, deriblant reiselivsnæringen. I tillegg er Norge et egalitært land med mindre forskjeller mellom høyt- og lavtlønnede, slik at lønningene i serviceyrker er høyere enn i mange av våre konkurrerende markeder. Dette fører til det man kan kalle et dobbelt lønnspress i reiselivsnæringen; på den ene siden har vi høyere lønninger enn våre konkurrenter og dermed et dyrere reiselivsprodukt. På den annen side har reiselivsnæringen lavere lønninger enn andre næringer i Norge, og har dermed en stor utfordring i det å tiltrekke kompetent arbeidskraft. Dette problemet forsterkes av at næringen, særlig i distriktet, også er sterkt preget av sesongvariasjoner, noe som gjør det utfordrende å beholde arbeidskraften. Utfordringen illustreres ved at gjennomsnittsalderen på arbeidskraften er lav, 35 prosent av arbeidskraften innen servering og overnatting er under 24 år, mens det tilsvarende tallet er 13 prosent for alle næringer (SSB). Reiselivsnæringen består av mange og små aktører med vidt forskjellige oppgaver og ulike perspektiv. Transport-, overnatting-, servering-, formidlingsbedrifter, samt aktører som tilbyr ulike former for attraksjoner og aktiviteter er alle viktige deler av reiselivsnæringen. Samtidig har det norske reiselivsproduktet blitt vesentlig styrket de siste årene som følge av høy grad av Innovasjon og økt bredde i opplevelsesnæringen Nye, innovative og spesialiserte overnattingsformer Økt kvalitet og variasjon i serveringsbransjen Digital revolusjon i formidling og selvbetjente løsninger Opplevelsesnæringen hatt en hatt en svært mye sterkere vekst enn de øvrige sektorene i reiselivsnæringen (Menon 2014). 7
9 5 Status på området Det konkurranseutsatte norske reiselivsproduktet er fortsatt først og fremst tuftet på klassiske skiferier og rundreiser gjennom norsk natur, det være seg i bil og buss eller i cruiseskip og Hurtigrute. Dermed har vi heller ikke klart å posisjonere Norge som en unik destinasjon som er verdt den høye prisen vi som høykostland er nødt til å ta ut. Norsk reiseliv har vist en påtakelig svak vilje til å utvikle markedskonsepter som har kunnet tilføre den internasjonale turismearenaen noe reelt nytt. De siste årene har en del tilbud knyttet til vandring, fiske, sykling og padling blitt etablert i tråd med internasjonale etterspørselstrender, men ingen unike norske markedskonsepter er blitt lansert internasjonalt. Med Norges unike natur- og kulturbaserte ressursgrunnlag har vi gode muligheter til å lykkes med å produsere opplevelser i verdensklasse og tiltrekke oss kjøpesterke utenlandske turister. Dermed finnes det trolig en vei fram for norsk reiselivs konkurransekraft. Kursendringen krever imidlertid en annen type kunnskap og en høyere innovasjonsgrad enn den vi kjenner fra den tradisjonelle turismeproduksjonen. Det er all grunn til å tro at Norge vil være et høykostland også i fremtiden. Samtidig vil den konkurranseutsatte delen av reiselivssektoren etter alle solemerker fortsette å være lavproduktiv, sesongbasert og arbeidsintensiv, slik trenden er også globalt. Det overordnede spørsmålet blir dermed hvordan en fragmentert og kapitalsvak bransje skal klare å transformere seg fra en distriktspolitisk orientert råvarenæring til en moderne og lønnsom eksportnæring. Den norske oppdrettsnæringen har allerede vist at en slik transformasjon er mulig. Nå er det på høy tid at reiselivet gjør samme reise. Innleggene og debatten under #Drømmeløftet pekte panelet på en rekke valg og endringer som norsk reiseliv står overfor i årene som kommer, dersom vi skal bevege oss fra skyggenes dal og ut i lyset og sørge for at reiselivet blir den soloppgangsnæringen som den har potensiale for å bli. Da må vi snu: Fra at nordmenn reiser ut med billige flybilletter til vekst i både den norske og utenlandske ferie- og fritidstrafikken og møte-, konferanse-, og kongressmarkedet. Fra fragmenterte produkter og ad hoc samarbeid til mer systematisk utviklingsarbeid, konsept og historier som syr produktene sammen, og forpliktende samarbeid mellom mange aktører. Fra råvare til merkevare. Fra høy pris til høy opplevelsesverdi, lønnsomhet og bærekraft. Myndighetene må endre fokus fra tilsyn til omsyn og hjelp. Dagens turister vil delta, ikke bare oppleve et reisemål fra dekket på en båt eller gjennom vinduet på en buss, og den globale middelklassen er villig til å betale for å være med på unike opplevelser, spise lokal mat og drikke, dykke inn i lokal kultur og livsstil. I en verden der mye går fort, livet leves på skiftende digitale plattformer, bytteøkonomien har flyttet seg fra oppslagstavler på nærbutikken til en global markedsplass og kjedsomheten tar oss når det blir for mange nanosekunder mellom hvert høydepunkt. I en slik situasjon blir kanskje entusiasmen, lidenskapen og den norske livsstilen vårt viktigste konkurransefortrinn i årene som kommer. Dersom vi byr på den samme entusiasmen og engasjementet i møte med turistene som det vi har sett i dagens debatt, er det all grunn til å være optimistisk på nasjonens og reiselivets vegne. 8
10 6 Innovasjon Norges vurdering av hva slags omstilling som kreves 6.1 Bærekraft som en premiss Globalt er bærekraftig reiseliv et sterkt voksende fenomen. Et mer bærekraftig reiseliv kan skapes ved at hver enkelt bedrift tar et ansvar på flere områder. Det kan dreie seg om energi, avfall og transportbruk. Enkeltbedriftenes innsats er verdifull, men ikke tilstrekkelig. Det er behov for en koordinert satsing der også politikkområder og næringer rundt reiselivet involveres. Overgripende tiltak for økt bærekraft melder reiselivet inn i en generell samfunnsutvikling. Samspill mellom myndighetenes krav og reguleringer, utviklingsarbeid i destinasjonene og mellom ulike deler av reiselivet, enten i verdikjeden eller mellom de ulike områdene av reiselivet, som transport, overnatting og kultur- og opplevelsestilbud er nødvendig. At bedrifter og destinasjoner investerer i miljømerking er dermed ikke bare en innsats for miljøet, men også en investering i egen fremtid. Bærekraft er ikke bare et segment eller et prosjekt, men må være en premiss for utvikling av reiselivet i Norge. 6.2 Fra transportturisme til opplevelsesturisme Reiselivet trenger å ta en mer sentral posisjon i utviklingen av en mer bærekraftig næring for fremtiden. Det er viktig at reiselivet tar grep om dette selv, og legger til rette for et større volum av turister til Norge, der hovedfokuset bør være på å skape en større verdi fra de turistene som kommer hit. Forventningene blant turistene om at det skal være enkelt å planlegge, kjøpe og gjennomføre en reise er høye, og effektiv distribusjon og formidling er derfor avgjørende for å lykkes. Det er nødvendig å se på hvordan vi bedre skal bygge bro mellom utvikling, tilgjengeliggjøring og markedsføring. Dette for å sikre at det norske reiselivstilbudet ikke blir en godt bevart hemmelighet for turister. Et tett samarbeid mellom aktører bør tilrettelegge for at individuelle produkter fremstår som en helhet som er lett å booke for potensielle turister. Norsk reiselivsnæring har stort potensial i å utvikle nye markedskonsepter som tilfører den internasjonale turismearenaen noe nytt. Enda har ingen unike norske markedskonsepter blitt lansert internasjonalt. Med Norges unike natur- og kulturbaserte ressursgrunnlag har vi gode muligheter til å lykkes med å produsere opplevelser i verdensklassen og tiltrekke oss kjøpesterke utenlandske turister. Skal norsk reiselivsnæring øke konkurransekraften, kreves det mer innovasjon og annen type kunnskap. Norge vil aldri kunne konkurrere på pris, da vi alltid vil være et høykostland. Spørsmålet er hvordan vi skal utvikle oss fra en lavproduktiv, kapitalsvak, sesongbasert og arbeidsintensiv næring til en lønnsom og attraktiv eksportnæring? Norge vil aldri kunne konkurrere på pris, da vi alltid vil være et høykostland. Her kan vi lære av andre næringer som har gått denne veien før. Oppdrettsnæringen har gått fra å være en fragmentert og kapitalsvak råvarenæring til en innovativ og lønnsom eksportnæring. Det er på tide at norsk reiselivsnæring tar fatt på samme reise. Denne reisen byr på mange utfordringer, men også mange muligheter. Norge er et land man internasjonalt har lav kjennskap til og kunnskap om, samtidig viser våre undersøkelser at når man først har hørt om Norge, så er interessen for å reise dit stor. Samtidig finnes det målgrupper som er villige til å betale godt for unike opplevelser, både innenfor natur- og kultursegmentet. Sammen må vi løfte Norge fra å være en ren råvareleverandør til å foredle opplevelser som kan pakkes og selges. Norge med sin fantastiske natur og unike kulturopplevelser må gripe mulighetene og utvikle produkter som er etterspurt i markedet. 9
11 6.3 Reiseliv ikke bare ferie og fritid Tradisjonelt sett så har norsk reiselivspolitikk i stor grad vært rettet mot den konkurranseutsatte delen av næringen, og hovedsakelig mot ferie- og fritidssegmentet. I en situasjon der lønnsomheten er synkende grunnet stagnasjon i forretnings-, og kurs og konferansemarkedet, er det andre deler av markedet man må fokusere på: møter, incentive og events (MICE). Norsk reiselivs kanskje største utfordring fremover er den økte kapasiteten på hoteller og konferansesentre, i en tid hvor etterspørselen stagnerer. Det bygges knapt nok et hotell, kulturhus eller idrettsarena som ikke har møtefasiliteter eller infrastruktur for arrangementer, som igjen skal fylles, 365 dager i året OG gjøres lønnsomme. I dagens marked med nedgang i andelen forretningsreisende, og et nasjonalt møtemarkedet uten vekst, risikerer vi nå at prisene vil gå ned og lønnsomheten i det norske reiselivet svekkes. Ny trafikk må med andre ord hentes internasjonalt, og det vil være viktig for Norge fremover å fokusere markedsinnsatsen på de segmenter som ikke bare er mest påvirkbare, men også mest lønnsomme og langsiktige. Til tross for ekstrem stor konkurranse har Norge de senere år hatt en sterk økning innenfor det internasjonale møtemarkedet med relativt begrensede midler. Når vi også vet at dette markedet ikke bare er det mest lønnsomme segmentet innenfor reiselivet, men også gir verdiskapning og ringvirkninger langt utenfor bransjen, må dette arbeidet intensiveres, både av den norske reiselivsnæringen og fra det offentliges side. Det internasjonale møtemarkedet har et høyt forbruk og gir store muligheter for sesongutvidelse fordi det organiseres arrangementer hele året. Med et gjennomsnittlig døgnforbruk pr. delegat på kr. 3620,- har det internasjonale kongressmarkedet stor økonomisk betydning. Bare av de 416 internasjonale kongressene som ble arrangert i Norge i 2014 hadde vi en reiselivsomsetning på 2 milliarder kroner. I tillegg bidrar dette arbeidet også til at norske innovasjon- og forskningsmiljøer får muligheten til å vise frem sine resultater for et internasjonalt publikum og bidrar til å profilere Norge som et moderne land med innovasjon og nyskapning som en viktig del av verdiskapningen. 10
12 7 Innovasjonspolitiske tiltak som kan bidra til å nå målene 7.1 Behov for en helhetlig reiselivspolitikk I Sundvoldenerklæringen uttaler Regjeringen at man vil bidra til å skape et robust og mangfoldig næringsliv. Derfor vil regjeringen føre en økonomisk politikk som øker fremtidig verdiskaping. Verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil derfor prioritere å styrke arbeidslinjen og investere i kompetanseheving. Regjeringens politikk for reiselivsnæringen skal være retningsgivende og bidra til at bedriftene blir i stand til å realisere sitt fulle verdiskapingspotensial. Samordning av det offentlige engasjementet overfor næringen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse. Regjeringen legger til rette for dette både gjennom generelle rammebetingelser og mer spissede satsinger innenfor næringspolitikken. Reiselivsnæringen må dreies fra enkeltstående tradisjonelle reiselivsprodukter til et samarbeid om helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter, i tillegg til transport og overnatting. Det krever at Regjeringen spisser innsatsen i reiselivspolitikken og tenker helhetlig. Den varslede Stortingsmeldingen om reiseliv som vil bli lagt frem våren 2016 vil være en god plattform for en helhetlig reiselivspolitikk. 7.2 Forskning og utvikling Reiseliv er en lite forskningsintensiv næring og vi anser det som viktig å få koblet FoU-miljøene og reiselivsnæringen for å få en målrettet satsing mot en bærekraftig reiselivsutvikling. Opplevelsesutvikling og bærekraft bør være to hovedtemaer i et brukerstyrt forskningsprogram som fokuserer på å videreutvikle forskningskompetansen ved et fåtall forskningsinstitusjoner i Norge. Vi anbefaler at det etableres et Reiseliv21 for å etablere en plattform for strategisk kunnskapsutvikling i reiselivsnæringen. 7.3 Fellesgoder Kjennetegnet på et fellesgode er at godet eller fordelen av godet ikke kan gjøres eksklusiv for den som betaler for det. Mange av ikonene i norsk reiseliv, for eksempel fjordene, midnattsolen, Besseggen, Vøringsfossen og de 18 nasjonale turistvegene er faktisk fellesgoder og viktige for hele norsk reiseliv. Vi deler grovt sett fellesgoder inn i to hovedtyoer: Kunderettede; goder som er til glede for gjesten sånn som løyper, stier, festivaler, turistinformasjon og lignende Næringsrettede; goder som er til nytte for reiselivsnæringen, sånn som markedsføring, profilering, kompetanse, markedsanalyser med mer Reiselivet bruker altså hoveddelen av sine midler i dag på markedsføring og på tilretteleggende tiltak som gjesten forventer å finne, ofte kalt hygienefaktorer. Få midler brukes til tiltak som kan bidra til helt nye og innovative tilbud. Gjennom å ikke utnytte fellesgodepotensialet fullt ut går altså reiselivet glipp av tiltak som kan gi økt konkurransekraft. Dette er uheldig i en situasjon der norsk reiseliv, og særlig i distriktene, må øke sin internasjonale konkurranseevne. Som et høykostnadsland må Norge også levere kvalitet og gode opplevelser der gjesten er, dvs på destinasjonsnivå. Uten høy gjestetilfredshet blir en hardt straffet nå som stadig mer av markedsføringen skjer gjennom sosiale media og utenfor reiselivsaktørenes kontroll. Vi anbefaler at det etableres et prøveprosjekt på destinasjonsnivå med innføring av en lovpålagt omsetningsavgift slik man har i en rekke andre land (ofte kalt kurtax eller city tax). I praksis betyr dette 11
13 at det legges på et beløp eller en prosentandel på gjestens regning, slik at gjesten blir med på å betale for fellesgodene. Prinsippet er at gjestebidraget skal brukes til tiltak som kommer gjestene til gode (kunderettede fellesgoder). 7.4 Filmincentiver Norge har gjennom oppbyggingen av en nasjonal filmstøtte fått frem en spennende norsk filmbransje som vekker oppsikt i utlandet og vi eksporterer norske talenter til Hollywood. Samtidig er Norge et attraktivt innspillingsland for internasjonale filmproduksjoner på grunn av vår vakre natur og ikke minst en dyktig norsk filmbransje, men mangelen på incentiver gjør at de velger bort Norge for sine internasjonale storproduksjoner. For å styrke Merkevaren Norge, bør det etableres en filmincentiveordning på lik linje med andre konkurrerende land. Refusjonsordninger for film- og tv-produksjon som vi finner blant annet i Island, Storbritannia, Tsjekkia, New Zealand og en rekke amerikanske stater handler ikke primært om nasjonal kultur- og filmpolitikk, men om konkurranse om å være attraktiv for milliardindustrien tv- og filmproduksjon. 12
14 8 Hva Innovasjon Norge kan gjøre for at vi når målene Innovasjon Norge er i en særklasse internasjonalt med vårt tredelte mandat, vår ambisjon er å være reiselivets foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner. Mandatet gir oss unike muligheter til å iverksette et bredt spekter av tiltak for å styrke den enkelte bedrifts og regions konkurranseevne og Norges konkurranseevne som reisemål. Vår nærhet til reiselivsbedriftene, samt vår internasjonale kompetanse og tilstedeværelse gir oss de beste forutsetninger for å forstå og bidra til utvikling i hele verdikjeden, fra idé til marked. Både som utviklingspartner og markedspartner skal vi bidra aktivt til et bærekraftig reiseliv som balanserer hensynet til bevaring av natur, kultur, lokalsamfunn, mattradisjoner og miljø, i tillegg til styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Overordnet bør Innovasjon Norge: Styrke tjenestetilbudet for bedrifter som skal kommersialisere bærekraftige løsninger Gi bedre kundeopplevelser gjennom tettere samarbeid på tvers i organisasjonen Samordne våre tjenester med resten av virkemiddelapparatet som f.eks SIVA og Forskningsrådet Stille krav til våre kunder om ansvarlighet ift bærekraft 8.1 Kompetansepartner synlig med innsikt Innovasjon Norge skal videreutvikle rollen som reiselivets viktigste kompetanseorganisasjon. Vi skal være en faglig uavhengig kunnskapsorganisasjon med spisskompetanse på områder som er viktige for reiselivet, eiere og samarbeidspartnere. Vi skal bidra aktivt med vår erfaringsbaserte kompetanse, uavhengige undersøkelser og samlede innsikt for at flere bedrifter og nettverk av bedrifter lykkes internasjonalt og på hjemmemarkedet, og reisemålene styrker sin konkurranseevne. Slik skal vi være premissleverandør for våre eiere og samarbeidspartnere. 8.2 Utviklingspartner tett på lokale forhold Vi skal utløse bedrifts- og samfunnsmessig lønnsom næringsutvikling med utgangspunkt i regionenes næringsmessige muligheter. Landsdelene og destinasjonene har ulike naturgitte forutsetninger, lokal kultur, aktivitets- og opplevelsesmulighet, kompetansemiljøer og bedrifter og dermed ulike forutsetninger for å utvikle attraktive tilbud til turistene. Dette rike mangfoldet er avgjørende for vår langsiktige verdiskapingsevne innenfor reiselivet og for å øke attraktiviteten til Norge som reisemål. Norge har en sterk posisjon som et reisemål med spektakulære naturopplevelser og fysiske aktiviteter i naturen, men vi må styrke tilbudet og Norges posisjon som et land med attraktive kulturopplevelser og mattradisjoner. Vårt utgangspunkt er at utviklingsmidler skal værebedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme. Følgende virkemidler fremstår som spesielt relevante: Klynge- og nettverksvirkemidler Kompetansevirkemidler i bedriftene Næringsrelevant og brukerdrevet FoU Kapitalvirkemidler for å styrke innovasjon og produktivitet 13
15 8.3 Markedspartner tett på turisten Innovasjon Norge representerer og opptrer som «Norge» innen profilmarkedsføring av Norge som reisemål. All markedsføring skal inneholde en overordnet Norgesprofilering, slik det er definert i Merkevaren Norge som reisemål. I dette arbeidet er det «Norge» som er avsender og Visitnorway som er responskanal. Profilmarkedsføringen skal utfylle og styrke de kommersielle aktørenes eget markedsførings- og salgsarbeid, både internasjonalt og på hjemmemarkedet. Internasjonalt er Innovasjon Norge til stede i utvalgte markeder for å knytte kontakter og bygge nettverk mot distribusjons- og salgsledd lokalt, og drive aktivt arbeid med presse og media. Vi skal ha lokale versjoner av Visitnorway og være til stede i aktuelle sosiale medier og digitale kanaler. Få norske reiselivsaktører har mulighet til å etablere en slik internasjonal tilstedeværelse på egen hånd. 14
Reiselivsstrategi 2014 2020
Reiselivsstrategi 2014 2020 Reiselivsstrategi for Innovasjon Norge 2014 2020 Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling. Vårt formål er å
DetaljerStatus Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse)
Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse) 1 Vi trenger en felles fremtidsvisjon! 2 Situasjonsbeskrivelse Kraftig internasjonal reiselivsvekst fra 2010 til 2017 på 34 % / 2,3 mill. til 3,1 mill. internasjonale
DetaljerBærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015
Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig
DetaljerØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015
SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs
Detaljer03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi
Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk
DetaljerDet offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet
Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet Liv Rask Sørensen Regionrådene des. 2017 Foto: Ernst Furuhatt Fra reise til opplevelse en næring i endring Visjon: Mat, kultur og natur!
DetaljerReiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner
Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.
DetaljerNasjonal strategi for ferdigvareindustrien
Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav
DetaljerHandlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.
Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling
DetaljerNaturbasert reiseliv - med fiskebriller
Naturbasert reiseliv - med fiskebriller Haaken Christensen Fagspesialist naturbasert reiseliv Mosjøen, 4. mars 2016 Trender og utviklingstrekk Laksefisketurisme Hva kan vi bidra med? Trender Foto: Mattias
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerVirkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune
Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til
DetaljerInnovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv
Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Per-Arne Tuftin «Innovasjon Norges ambisjon er å være reiselivsnæringens foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner» Bedre økonomi -> Mer fritid
DetaljerMarkedsseminar India og Brasil
Markedsseminar India og Brasil 18.02.2018 Verden endrer seg nye muligheter oppstår. Markedene endrer seg mer segmentert. Reiselivsnæringen endrer seg behov for 12 måneders reiseliv. Hva betyr det for oss?
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerInnovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter
Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!
DetaljerOpplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen
Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?
DetaljerKOM til Østre Toten Kultur, opplevelser og mat
KOM til Østre Toten Kultur, opplevelser og mat KOM kultur, opplevelser og mat Sommeren 2016 NRKs sommersending Prosjektsatsing - Flere aktører og økt verdiskaping innen lokalmat og reiseliv Reiseliv i
DetaljerFremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg
Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg Oss; 40 ansatte / 24 årsverk / 101,5 mill. omsetning / FF + MICE / Utenriksdepartementets
Detaljer- resultater og veien videre
Innovativ Fjellturisme - resultater og veien videre Presentasjon av Bård Jervan Reserve Hovedprosjektleder www.fjellturisme.no Et nettverksprosjekt i Arena programmet i sitt fjerde år klyngen bakgrunn,
DetaljerFinnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad
Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter
DetaljerEt kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon
Et kunnskapsbasert reiseliv Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Hva skal jeg snakke om? 1. Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal utvikling siste 10 år 2. Hvordan har norsk
DetaljerVINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]
visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -
DetaljerNorwegian Travel Workshop for Hedmark
Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk
DetaljerInnovativt Reiseliv. Miniseminar LMD 3. desember Fagsjef Sigrid Helland, HSH
Innovativt Reiseliv Miniseminar LMD 3. desember 2009 Fagsjef Sigrid Helland, HSH REISELIV I HSH - hele verdikjeden i én organisasjon gir bredde og dybde i kompetansen om en sammensatt næring: Reisestyret
DetaljerKort og godt - opplevelsesproduksjon
Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å
DetaljerReiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk
Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers
DetaljerIndustriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?
Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne
DetaljerKirkeneskonferansen 2015
Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport
DetaljerOpplevelser langs verdens vakreste kyst strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland
Opplevelser langs verdens vakreste kyst strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland 2017-2021 Liv Rask Sørensen Bodø 30. november 2016 Foto: Ernst Furuhatt Fra reise til opplevelse en næring
DetaljerMATSTRATEGI TROMS
MATSTRATEGI TROMS 2018 2019 Velkommen til et felles løft for mat og drikke fra Troms! Matstrategigruppa i Troms har definert en retning for utviklingen de nærmeste årene, og vi håper at du vil være med.
DetaljerHvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland
Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge
DetaljerOrientering bærekraftig reisemålsutvikling. Fellesnemda Ann-Hege Lund, prosjektleder Futurum AS
Orientering bærekraftig reisemålsutvikling Fellesnemda 07.05.2019 Ann-Hege Lund, prosjektleder Futurum AS 2 Narvikregionen merket som bærekraftig reisemål Futurum besluttet, i tråd med arbeidet med Strategisk
DetaljerSalgbare natur- og kulturopplevelser i norsk reiseliv. Hilde Charlotte Solheim HSH
Salgbare natur- og kulturopplevelser i norsk reiseliv Hilde Charlotte Solheim HSH Grunn til bekymring? HSH MEDLEMMER TURISTKONSUMET I NORGE HAR VÆRT OPPE I 108 MRD men vi har et stort underskudd på
DetaljerSykkelturisme i et bærekraftsperspektiv. Alta, Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv
Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv Alta, 10.10.17 Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv I dag skal jeg snakke om: Trender og utviklingstrekk Opplevelser i utvikling Bærekraftig sykkelturisme
DetaljerOpplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning
Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.
DetaljerØkoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06
Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill
DetaljerDAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
DetaljerKunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?
Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert
DetaljerHvordan lykkes på det internasjonale møte- og arrangementsmarkedet
Hvordan lykkes på det internasjonale møte- og arrangementsmarkedet Hva er det internasjonale møte- og arrangementsmarkedet? Hvorfor er dette markedet viktig for Norge? Hvordan arbeider vi sammen med næringen?
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
DetaljerEr reiselivet en næring verdt å satse på?
Er reiselivet en næring verdt å satse på? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Fjord Norges Markedsmøte Molde, 15.09.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best
DetaljerBalestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes
Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,
DetaljerReiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling
Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling KulturArvBuskerud 2019 Toini H. A. Ness www.innovasjonnorge.no Formål Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å
DetaljerReiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS
Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til
DetaljerHvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009
Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler
DetaljerMarkedsorientering veien til suksess Ann-Mari Skinne,
Markedsorientering veien til suksess Ann-Mari Skinne, 29.11.2013 Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele
DetaljerInnsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013
Innsyn & Utsyn Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Hvem er NHO Reiseliv? NHO Reiseliv er den største arbeidsgiverog næringslivsorganisasjonen for reiselivsnæringen
DetaljerInnovasjon Norges reiselivsaktiviteter
Innovasjon Norges reiselivsaktiviteter - styrket markedsorientering og konkurranseevne for norske bedrifter. Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin, Innovasjon Norge Formålsparagrafen til Innovasjon Norge EWOS
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerUtvikling av reiselivsnæringen på Østlandet - med fokus på framtidig organisering
Utvikling av reiselivsnæringen på Østlandet - med fokus på framtidig organisering Reiselivsdirektør Per-Arne Tutin @perarnetuftin Østlandssamarbeidet 18.10.2012 Foto: Morten Brun, CH, Terje Rakke, Nordic
DetaljerHonne Hotell og Konferansesenter. Skogbrukets Kursinstitutt
Honne Hotell og Konferansesenter Skogbrukets Kursinstitutt Reiselivs- og opplevelsesnæringene verdens største og raskest voksende næring Konkurranseutsatt Norge et lite land Norske og utenlandske turister
DetaljerFORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON
FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk
DetaljerMarkedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS
Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke
DetaljerEt innovasjonsprogram for landbruket
Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet
DetaljerTerje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway
Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Kristian B. Jørgensen Administrerende direktør Fjord Norge AS Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Fjord Norge AS hvem er vi? NCE Tourism - Fjord Norway Hva
DetaljerRegjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk
Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Lerchendalkonferansen 14. januar 2004 Et godt norsk utgangspunkt Høyt
DetaljerBUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015
BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis
DetaljerFJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014
FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 twitter: @danielskjeldam instagram: danielskjeldam 15. september 2014 Daniel Skjeldam Konsernsjef ET LØNNSOMT REISELIV Global og lokal - i salg og opplevelser 3,3 milliarder
DetaljerJoachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital
Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet
DetaljerFelles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem
Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien Ålesund, 31.1.2019 Karita Bekkemellem Har vi råd til å la være å satse på norsk helsenæring? Taktskift i Helseindustrien Helsenæringens verdi
DetaljerVerktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)
Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og
DetaljerLønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien
Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting
DetaljerEn fremtidsrettet næringspolitikk
En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning
DetaljerINTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.
INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune
DetaljerOm Nordområdene, kompetanse og rekruttering
Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank
DetaljerLOFOTEN REISELIVFAGSKOLE
LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE
DetaljerFKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping
FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping Innlegg på Møteplass Marin 20. april ved Departementsråd Jørn Krog FKDs 1999-strategi Fra næringsreguleringer
DetaljerNæringspolitikk i nordisk sammenheng
Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,
DetaljerOPPLEVELSESBASERT REISELIV - HØNEFOSS,
OPPLEVELSESBASERT REISELIV - HØNEFOSS, 13.6.19 Opplev Norge unikt og eventyrlig «Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer. Økt globalisering gir nye vekstmuligheter for utvikling av den norske
DetaljerSjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
DetaljerSaknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerVirkemidler for omstilling av biobaserte næringer
Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø
DetaljerPådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013
Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive
DetaljerNCE TOURISM FJORD NORWAY
NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE
DetaljerNasjonal merkevarebygging
Nasjonal merkevarebygging Globaliseringen og digitalisering har skapt nye konkurranseflater og verden er ett stort marked. Det er dagens situasjon, også for oss i Norge og Nordland. Nasjoner som ikke er
DetaljerStyremøte i Osloregionen Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus
Styremøte i Osloregionen 9.12.2008 Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus NHO Oslo og Akershus Hvem er vi? Ett av NHOs 15 regionkontorer Ca.
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
DetaljerNCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge
NCE Tourism Fjord Norway NCE innen reiseliv i Fjord Norge Hvorfor bør Fjord Norge-regionen få NCE innen reiseliv? Vestlandsfylkene kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerReiselivssatsing sett i lys av den nye innovasjonsstrategien for Nordland
Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Avslutningskonferansen Bodø, 17.mars 2016 Reiselivssatsing sett i lys av den nye innovasjonsstrategien for Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen. Det er
DetaljerQ1 Bedriftens navn (frivillig):
Q1 Bedriftens navn (frivillig): Besvart: 24 Hoppet over: 12 1 / 32 Q2 Hvilke type bedrift representerer du (flere valg mulig)? Besvart: 36 Hoppet over: 0 1. Overnatting Aktivitet / attraksjon /... Bar
DetaljerNorge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk
Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerJoachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping
Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli
DetaljerReiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI
Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord
DetaljerKomite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger
Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen
DetaljerNord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge
Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Arne Trengereid Tromsø 15. september 2015 Totaltrafikken til Nord-Norge utvikler seg positivt +13,5 % +5,8 % +28,4 % +9,1 % Norge +6,2 % 2 2009=100
DetaljerInnovasjon gjennom samarbeid
Innovasjon gjennom samarbeid Logistikkdagen 2011 Erlend Ystrøm Haartveit Quality hotell, Sarpsborg, 4. mai 2011 Innovasjon Norges formål: Fremme bedrifts og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i
Detaljer- løpemelding til Forum for Reiseliv
KORTFERIER i Hordaland - løpemelding til Forum for Reiseliv Bergen 28. November 2007 Tobby Sander Tomassen, Bergen Reiselivslag prosjektleder Reiselivsforsker Arild Flagstad til Aftenposten 18. november:
DetaljerPolitisk samarbeid i Innlandet
Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder
DetaljerNæringslivets utfordringer og muligheter
Regional plan for «Verdiskaping og næringsutvikling» Næringslivets utfordringer og muligheter Innspillmøte, Gol 26.4.2013 Torkil Bjørnson NCE SE, Kongsberg 1 Innretning & konkurranse 26.04.2013 Ulike bedrifter
DetaljerNæringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016
Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til
DetaljerKORTFERIER i Hordaland. Rosendal 10. april 2008 Tobby Sander Tomassen, markedssjef Bergen Reiselivslag prosjektleder KORTFERIEPROSJEKTET
KORTFERIER i Hordaland Rosendal 10. april 2008 Tobby Sander Tomassen, markedssjef Bergen Reiselivslag prosjektleder KORTFERIEPROSJEKTET PROSJEKT BAKGRUNN Kortferier = 3-5 dager Økende trend nasjonalt og
DetaljerRegjeringen.no.
Reiselivsnæringa er ei av dei næringane i verda som veks raskast, og landet vårt har dei beste føresetnader for å ta sin del av den internasjonale veksten. Regjeringen.no www.geilo.no En fjelldestinasjon
DetaljerDet norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry
Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk
DetaljerGrønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.
Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar
DetaljerVRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Handlingsplan 2010 Presentasjon Mo i Rana februar. Britt Hansen
VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Handlingsplan 2010 Presentasjon Mo i Rana 18 19 februar Britt Hansen 24.02.2010 1 24.02.2010 2 VRI - Et program for innovasjon og utvikling. Periode 1: 2008-2010 Satsningsområde:
Detaljer