Innovasjon Norge. Underrapport 21. mai #Drømmeløftet reiseliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innovasjon Norge. Underrapport 21. mai 2015. #Drømmeløftet reiseliv"

Transkript

1 Innovasjon Norge Underrapport 21. mai 2015 #Drømmeløftet reiseliv

2 #Drømmeløftet reiseliv 1

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Sammendrag Presentasjon av drømmeløftprosessen Fra drømmer til action og leveranse Status på området Innovasjon Norges vurdering av hva slags omstilling som kreves Innovasjonspolitiske tiltak som kan bidra til å nå målene Hva Innovasjon Norge kan gjøre for at vi når målene Leseveiledning #Drømmeløftet Drømmeløftet er Innovasjon Norges dugnad for innovasjonspolitisk debatt. Formålet er å hente inn kunnskap, erfaringer og forslag av relevans for fremtidig politikkutforming fra mange ulike aktører. Vi vil publisere en rekke referater, notater og rapporter som er basert på denne prosessen. Med mindre det går klart frem er meningene, analysene og forslagene som kommer frem eksempler på hva deltakerne har spilt inn. Disse vil ikke alltid være i samsvar med det Innovasjon Norge mener eller anbefaler. Innovasjon Norge, mai

4 1 Innledning Utfordringene er mange men løsningene flere for at denne viktige næringen skal bli et stødig bein å stå på når oljenæringen vakler. Norsk og internasjonalt reiseliv er inne i en omstillingsfase. Det er både ønsket og nødvendig. Ikke fordi næringen er i en krise, men for at vi skal kunne stå bedre rustet i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Reiseliv er en av verdens største og mest betydningsfulle næringer, og næringen vokser internasjonalt. Norsk reiseliv har i likhet med land som det er relevant å sammenligne oss med, dessverre ikke klart å ta del i den formidable internasjonale veksten de seneste årene. Den norske reiselivsnæringen har ifølge Menon Business Economics, nesten ansatte og en samlet årlig verdiskaping på nærmere 70 milliarder kroner. Dette utgjør om lag fem prosent av verdiskapingen i norsk næringsliv. Reiselivsnæringens produktivitet derimot, er lav sammenlignet med de fleste andre næringer i Norge. Det som særpreger denne næringen er at den sysselsetter over hele landet og den ikke kan flyttes ut. Det er med andre ord en næring som i all fremtid vil være med på å sikre verdiskapingen i hele Norge. Økt verdiskaping er et nøkkelord når det gjelder reiseliv, og reiselivet er svært avhengig av en positiv utviklingen i næringslivet ellers og norsk økonomi generelt. Gjennom #Drømmeløftet reiseliv har vi startet en debatt om hvordan norsk reiseliv kan forlate skyggenes dal til å bli en soloppgangsnæring. 3

5 2 Sammendrag Globalt er reiselivsnæringen en av verdens raskest voksende næringer. 9 prosent av verdens BNP og 9,1 prosent av alle globale arbeidsplasser er relatert til reiseliv. Til tross for denne veksten har Norges andel av det globale markedet gått fra 0,9 prosent i 1970 til 0,4 prosent i Til tross for nedgangen over tid, økte internasjonale ankomster til Norge med hele 8 prosent fra 2012 til 2013, noe som er høyere enn gjennomsnittet for Europa (5,4%) og verden (5 %) (UNWTO, 2014). Selv om vi vet at det er mye som går bra i norsk reiselivsnæring er det bekymringsfullt når det konkluderes med at reiselivsnæringen i liten grad har omstilt seg til en situasjon med velstandsøkning og høyt kostnadsnivå i Norge Innleggene og debatten under #Drømmeløftet peker på en rekke valg og endringer som norsk reiseliv står overfor i årene som kommer, dersom vi skal bevege oss fra skyggenes dal og ut i lyset og sørge for at reiselivet blir den soloppgangsnæringen som den har potensiale for å bli. Da må vi snu: Fra at nordmenn reiser ut med billige flybilletter til vekst i både den norske og utenlandske ferie- og fritidstrafikken og møte-, konferanse-, og kongressmarkedet. Fra fragmenterte produkter og ad hoc samarbeid til mer systematisk utviklingsarbeid, konsept og historier som syr produktene sammen, og forpliktende samarbeid mellom mange aktører. Fra råvare til merkevare. Fra høy pris til høy opplevelsesverdi, lønnsomhet og bærekraft. Myndighetene må endre fokus fra tilsyn til omsyn og hjelp. Overordnet bør Innovasjon Norge: Styrke tjenestetilbudet for bedrifter som skal kommersialisere bærekraftige løsninger Gi bedre kundeopplevelser gjennom tettere samarbeid på tvers i organisasjonen Samordne våre tjenester med resten av virkemiddelapparatet som f.eks SIVA og Forskningsrådet Stille krav til våre kunder om ansvarlighet ift bærekraft Innovasjon Norge er i en særklasse internasjonalt med vårt tredelte mandat, vår ambisjon er å være reiselivets foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner. Mandatet gir oss unike muligheter til å iverksette et bredt spekter av tiltak for å styrke den enkelte bedrifts og regions konkurranseevne og Norges konkurranseevne som reisemål. Vår nærhet til reiselivsbedriftene, samt vår internasjonale kompetanse og tilstedeværelse gir oss de beste forutsetninger for å forstå og bidra til utvikling i hele verdikjeden, fra idé til marked. Både som utviklingspartner og markedspartner skal vi bidra aktivt til et bærekraftig reiseliv som balanserer hensynet til bevaring av natur, kultur, lokalsamfunn, mattradisjoner og miljø, i tillegg til styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Se også debattinnlegg på E24: 4

6 3 Presentasjon av drømmeløftprosessen Fredag 13. mars 2014 ble det arrangert et #drømmeløfte for reiseliv i Innovasjon Norge kantine i Oslo ned over 150 deltakere. I tillegg fulgte 773 personer debatten via stream på Arrangementet ble åpnet med gjennomgang av Menons analyse av verdiskapingen i norsk reiseliv som ble presentert av Erik Jakobsen. Deretter var det en debatt ledet av reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin med følgende deltakere: Fia Gulliksson, CEO Jazzköket og Food in Action Daniel Skjeldam CEO Hurtigruten Bjørn Arild Wisth Deputy CEO Nordic Choice Hotels Kristin Krohn Devold Adm. dir NHO Reiseliv Presentasjonen har i etterkant fått 830 views på Slideshare. Under arrangementet ble det registrert 230 tweets med spørsmål og kommentarer emneknaggen #drømmeløftet. Nedenfor er en ordsky med de mest brukte ordene fra arrangementet. 5

7 4 Fra drømmer til action og leveranse Globaliseringen gjør at man reiser mer, teknologi legger til rette for enklere informasjonsinnhenting, bestilling og gjennomføring av reisen. Samtidig øker den gjennomsnittlige levealderen til 73 år. Og den økende miljøbevisstheten vil ikke stoppe turistene fra å reise, snarere tvert imot anslår UNWTO at den globale veksten i internasjonale turistankomster vil fortsette mot 2030, men i et noe mer moderat tempo. Fra å ligge på 3,9 prosent vekst i perioden , vil den ligge på 3,3 prosent per år fra (UNWTO, 2014). Og til tross for sporadiske sjokk, har internasjonale turistankomster vist nesten uavbrutt vekst - fra 25 millioner i 1950 til 278 millioner i 1980, 528 millioner i 1995, og 1087 millioner i Globalt er reiselivsnæringen en av verdens raskest voksende næringer. 9 prosent av verdens BNP og 9,1 prosent av alle globale arbeidsplasser er relatert til reiseliv. Til tross for denne veksten har Norges andel av det globale markedet gått fra 0,9 prosent i 1970 til 0,4 prosent i Til tross for nedgangen over tid, økte internasjonale ankomster til Norge med hele 8 prosent fra 2012 til 2013, noe som er høyere enn gjennomsnittet for Europa (5,4%) og verden (5 %) (UNWTO, 2014). Den viktigste årsaken til den langsiktige nedgangen er at Norge i samme periode utviklet seg til å bli verdens rikeste land som igjen har gitt et av verdens dyreste reiselivsprodukt (Menon 2014). Den internasjonale omdømmekartleggingen «Nation Brands Index» at Norge har et har et veldig godt omdømme på en rekke områder, men norsk kontemporær kultur, kulturarv, byer og historiske bygninger er ukjent for veldig mange. Vakker natur er et godt utgangspunkt, men det er ikke nok for svært mange av dagens turister som ønsker seg varierte opplevelser i levende samfunn. Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge (Reve & Sasson, 2012) rangerte den norske reiselivsbransjen som den svakeste av 13 største næringene i Norge. Det er åpenbart at næringen står overfor alvorlige utfordringer og at den har behov for en ny kurs. Et behov for endring har blitt identifisert i hovedsak på tre områder: 1. Industrialisering 2. Utvikling av unike produktopplevelser og 3. Utvikling av selvbetjeningskonsepter Selv om vi vet at det er mye som går bra i norsk reiselivsnæring er det bekymringsfullt når det konkluderes med at reiselivsnæringen i liten grad har omstilt seg til en situasjon med velstandsøkning og høyt kostnadsnivå i Norge. Når det stikkordsmessig fremholdes at næringen, sammenlignet med andre konkurranseutsatte næringer; fremstår som: Fragmentert; Lite kostnadseffektiv; Lite kunnskapsbasert, Har lav produktivitet og lønnsomhet Viser liten vilje og evne til nødvendig produktutvikling for markedstilpasning. 6

8 Til tross for økonomisk ustabile tider i mange europeiske land, har Norge fortsatt sin økonomiske vekst hovedsakelig på grunn av en stadig voksende olje-, gass- og leverandørindustri. Behovet for arbeidskraft i disse næringene har bidratt til å øke det generelle lønnsnivået også i andre næringer i Norge, deriblant reiselivsnæringen. I tillegg er Norge et egalitært land med mindre forskjeller mellom høyt- og lavtlønnede, slik at lønningene i serviceyrker er høyere enn i mange av våre konkurrerende markeder. Dette fører til det man kan kalle et dobbelt lønnspress i reiselivsnæringen; på den ene siden har vi høyere lønninger enn våre konkurrenter og dermed et dyrere reiselivsprodukt. På den annen side har reiselivsnæringen lavere lønninger enn andre næringer i Norge, og har dermed en stor utfordring i det å tiltrekke kompetent arbeidskraft. Dette problemet forsterkes av at næringen, særlig i distriktet, også er sterkt preget av sesongvariasjoner, noe som gjør det utfordrende å beholde arbeidskraften. Utfordringen illustreres ved at gjennomsnittsalderen på arbeidskraften er lav, 35 prosent av arbeidskraften innen servering og overnatting er under 24 år, mens det tilsvarende tallet er 13 prosent for alle næringer (SSB). Reiselivsnæringen består av mange og små aktører med vidt forskjellige oppgaver og ulike perspektiv. Transport-, overnatting-, servering-, formidlingsbedrifter, samt aktører som tilbyr ulike former for attraksjoner og aktiviteter er alle viktige deler av reiselivsnæringen. Samtidig har det norske reiselivsproduktet blitt vesentlig styrket de siste årene som følge av høy grad av Innovasjon og økt bredde i opplevelsesnæringen Nye, innovative og spesialiserte overnattingsformer Økt kvalitet og variasjon i serveringsbransjen Digital revolusjon i formidling og selvbetjente løsninger Opplevelsesnæringen hatt en hatt en svært mye sterkere vekst enn de øvrige sektorene i reiselivsnæringen (Menon 2014). 7

9 5 Status på området Det konkurranseutsatte norske reiselivsproduktet er fortsatt først og fremst tuftet på klassiske skiferier og rundreiser gjennom norsk natur, det være seg i bil og buss eller i cruiseskip og Hurtigrute. Dermed har vi heller ikke klart å posisjonere Norge som en unik destinasjon som er verdt den høye prisen vi som høykostland er nødt til å ta ut. Norsk reiseliv har vist en påtakelig svak vilje til å utvikle markedskonsepter som har kunnet tilføre den internasjonale turismearenaen noe reelt nytt. De siste årene har en del tilbud knyttet til vandring, fiske, sykling og padling blitt etablert i tråd med internasjonale etterspørselstrender, men ingen unike norske markedskonsepter er blitt lansert internasjonalt. Med Norges unike natur- og kulturbaserte ressursgrunnlag har vi gode muligheter til å lykkes med å produsere opplevelser i verdensklasse og tiltrekke oss kjøpesterke utenlandske turister. Dermed finnes det trolig en vei fram for norsk reiselivs konkurransekraft. Kursendringen krever imidlertid en annen type kunnskap og en høyere innovasjonsgrad enn den vi kjenner fra den tradisjonelle turismeproduksjonen. Det er all grunn til å tro at Norge vil være et høykostland også i fremtiden. Samtidig vil den konkurranseutsatte delen av reiselivssektoren etter alle solemerker fortsette å være lavproduktiv, sesongbasert og arbeidsintensiv, slik trenden er også globalt. Det overordnede spørsmålet blir dermed hvordan en fragmentert og kapitalsvak bransje skal klare å transformere seg fra en distriktspolitisk orientert råvarenæring til en moderne og lønnsom eksportnæring. Den norske oppdrettsnæringen har allerede vist at en slik transformasjon er mulig. Nå er det på høy tid at reiselivet gjør samme reise. Innleggene og debatten under #Drømmeløftet pekte panelet på en rekke valg og endringer som norsk reiseliv står overfor i årene som kommer, dersom vi skal bevege oss fra skyggenes dal og ut i lyset og sørge for at reiselivet blir den soloppgangsnæringen som den har potensiale for å bli. Da må vi snu: Fra at nordmenn reiser ut med billige flybilletter til vekst i både den norske og utenlandske ferie- og fritidstrafikken og møte-, konferanse-, og kongressmarkedet. Fra fragmenterte produkter og ad hoc samarbeid til mer systematisk utviklingsarbeid, konsept og historier som syr produktene sammen, og forpliktende samarbeid mellom mange aktører. Fra råvare til merkevare. Fra høy pris til høy opplevelsesverdi, lønnsomhet og bærekraft. Myndighetene må endre fokus fra tilsyn til omsyn og hjelp. Dagens turister vil delta, ikke bare oppleve et reisemål fra dekket på en båt eller gjennom vinduet på en buss, og den globale middelklassen er villig til å betale for å være med på unike opplevelser, spise lokal mat og drikke, dykke inn i lokal kultur og livsstil. I en verden der mye går fort, livet leves på skiftende digitale plattformer, bytteøkonomien har flyttet seg fra oppslagstavler på nærbutikken til en global markedsplass og kjedsomheten tar oss når det blir for mange nanosekunder mellom hvert høydepunkt. I en slik situasjon blir kanskje entusiasmen, lidenskapen og den norske livsstilen vårt viktigste konkurransefortrinn i årene som kommer. Dersom vi byr på den samme entusiasmen og engasjementet i møte med turistene som det vi har sett i dagens debatt, er det all grunn til å være optimistisk på nasjonens og reiselivets vegne. 8

10 6 Innovasjon Norges vurdering av hva slags omstilling som kreves 6.1 Bærekraft som en premiss Globalt er bærekraftig reiseliv et sterkt voksende fenomen. Et mer bærekraftig reiseliv kan skapes ved at hver enkelt bedrift tar et ansvar på flere områder. Det kan dreie seg om energi, avfall og transportbruk. Enkeltbedriftenes innsats er verdifull, men ikke tilstrekkelig. Det er behov for en koordinert satsing der også politikkområder og næringer rundt reiselivet involveres. Overgripende tiltak for økt bærekraft melder reiselivet inn i en generell samfunnsutvikling. Samspill mellom myndighetenes krav og reguleringer, utviklingsarbeid i destinasjonene og mellom ulike deler av reiselivet, enten i verdikjeden eller mellom de ulike områdene av reiselivet, som transport, overnatting og kultur- og opplevelsestilbud er nødvendig. At bedrifter og destinasjoner investerer i miljømerking er dermed ikke bare en innsats for miljøet, men også en investering i egen fremtid. Bærekraft er ikke bare et segment eller et prosjekt, men må være en premiss for utvikling av reiselivet i Norge. 6.2 Fra transportturisme til opplevelsesturisme Reiselivet trenger å ta en mer sentral posisjon i utviklingen av en mer bærekraftig næring for fremtiden. Det er viktig at reiselivet tar grep om dette selv, og legger til rette for et større volum av turister til Norge, der hovedfokuset bør være på å skape en større verdi fra de turistene som kommer hit. Forventningene blant turistene om at det skal være enkelt å planlegge, kjøpe og gjennomføre en reise er høye, og effektiv distribusjon og formidling er derfor avgjørende for å lykkes. Det er nødvendig å se på hvordan vi bedre skal bygge bro mellom utvikling, tilgjengeliggjøring og markedsføring. Dette for å sikre at det norske reiselivstilbudet ikke blir en godt bevart hemmelighet for turister. Et tett samarbeid mellom aktører bør tilrettelegge for at individuelle produkter fremstår som en helhet som er lett å booke for potensielle turister. Norsk reiselivsnæring har stort potensial i å utvikle nye markedskonsepter som tilfører den internasjonale turismearenaen noe nytt. Enda har ingen unike norske markedskonsepter blitt lansert internasjonalt. Med Norges unike natur- og kulturbaserte ressursgrunnlag har vi gode muligheter til å lykkes med å produsere opplevelser i verdensklassen og tiltrekke oss kjøpesterke utenlandske turister. Skal norsk reiselivsnæring øke konkurransekraften, kreves det mer innovasjon og annen type kunnskap. Norge vil aldri kunne konkurrere på pris, da vi alltid vil være et høykostland. Spørsmålet er hvordan vi skal utvikle oss fra en lavproduktiv, kapitalsvak, sesongbasert og arbeidsintensiv næring til en lønnsom og attraktiv eksportnæring? Norge vil aldri kunne konkurrere på pris, da vi alltid vil være et høykostland. Her kan vi lære av andre næringer som har gått denne veien før. Oppdrettsnæringen har gått fra å være en fragmentert og kapitalsvak råvarenæring til en innovativ og lønnsom eksportnæring. Det er på tide at norsk reiselivsnæring tar fatt på samme reise. Denne reisen byr på mange utfordringer, men også mange muligheter. Norge er et land man internasjonalt har lav kjennskap til og kunnskap om, samtidig viser våre undersøkelser at når man først har hørt om Norge, så er interessen for å reise dit stor. Samtidig finnes det målgrupper som er villige til å betale godt for unike opplevelser, både innenfor natur- og kultursegmentet. Sammen må vi løfte Norge fra å være en ren råvareleverandør til å foredle opplevelser som kan pakkes og selges. Norge med sin fantastiske natur og unike kulturopplevelser må gripe mulighetene og utvikle produkter som er etterspurt i markedet. 9

11 6.3 Reiseliv ikke bare ferie og fritid Tradisjonelt sett så har norsk reiselivspolitikk i stor grad vært rettet mot den konkurranseutsatte delen av næringen, og hovedsakelig mot ferie- og fritidssegmentet. I en situasjon der lønnsomheten er synkende grunnet stagnasjon i forretnings-, og kurs og konferansemarkedet, er det andre deler av markedet man må fokusere på: møter, incentive og events (MICE). Norsk reiselivs kanskje største utfordring fremover er den økte kapasiteten på hoteller og konferansesentre, i en tid hvor etterspørselen stagnerer. Det bygges knapt nok et hotell, kulturhus eller idrettsarena som ikke har møtefasiliteter eller infrastruktur for arrangementer, som igjen skal fylles, 365 dager i året OG gjøres lønnsomme. I dagens marked med nedgang i andelen forretningsreisende, og et nasjonalt møtemarkedet uten vekst, risikerer vi nå at prisene vil gå ned og lønnsomheten i det norske reiselivet svekkes. Ny trafikk må med andre ord hentes internasjonalt, og det vil være viktig for Norge fremover å fokusere markedsinnsatsen på de segmenter som ikke bare er mest påvirkbare, men også mest lønnsomme og langsiktige. Til tross for ekstrem stor konkurranse har Norge de senere år hatt en sterk økning innenfor det internasjonale møtemarkedet med relativt begrensede midler. Når vi også vet at dette markedet ikke bare er det mest lønnsomme segmentet innenfor reiselivet, men også gir verdiskapning og ringvirkninger langt utenfor bransjen, må dette arbeidet intensiveres, både av den norske reiselivsnæringen og fra det offentliges side. Det internasjonale møtemarkedet har et høyt forbruk og gir store muligheter for sesongutvidelse fordi det organiseres arrangementer hele året. Med et gjennomsnittlig døgnforbruk pr. delegat på kr. 3620,- har det internasjonale kongressmarkedet stor økonomisk betydning. Bare av de 416 internasjonale kongressene som ble arrangert i Norge i 2014 hadde vi en reiselivsomsetning på 2 milliarder kroner. I tillegg bidrar dette arbeidet også til at norske innovasjon- og forskningsmiljøer får muligheten til å vise frem sine resultater for et internasjonalt publikum og bidrar til å profilere Norge som et moderne land med innovasjon og nyskapning som en viktig del av verdiskapningen. 10

12 7 Innovasjonspolitiske tiltak som kan bidra til å nå målene 7.1 Behov for en helhetlig reiselivspolitikk I Sundvoldenerklæringen uttaler Regjeringen at man vil bidra til å skape et robust og mangfoldig næringsliv. Derfor vil regjeringen føre en økonomisk politikk som øker fremtidig verdiskaping. Verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil derfor prioritere å styrke arbeidslinjen og investere i kompetanseheving. Regjeringens politikk for reiselivsnæringen skal være retningsgivende og bidra til at bedriftene blir i stand til å realisere sitt fulle verdiskapingspotensial. Samordning av det offentlige engasjementet overfor næringen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse. Regjeringen legger til rette for dette både gjennom generelle rammebetingelser og mer spissede satsinger innenfor næringspolitikken. Reiselivsnæringen må dreies fra enkeltstående tradisjonelle reiselivsprodukter til et samarbeid om helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter, i tillegg til transport og overnatting. Det krever at Regjeringen spisser innsatsen i reiselivspolitikken og tenker helhetlig. Den varslede Stortingsmeldingen om reiseliv som vil bli lagt frem våren 2016 vil være en god plattform for en helhetlig reiselivspolitikk. 7.2 Forskning og utvikling Reiseliv er en lite forskningsintensiv næring og vi anser det som viktig å få koblet FoU-miljøene og reiselivsnæringen for å få en målrettet satsing mot en bærekraftig reiselivsutvikling. Opplevelsesutvikling og bærekraft bør være to hovedtemaer i et brukerstyrt forskningsprogram som fokuserer på å videreutvikle forskningskompetansen ved et fåtall forskningsinstitusjoner i Norge. Vi anbefaler at det etableres et Reiseliv21 for å etablere en plattform for strategisk kunnskapsutvikling i reiselivsnæringen. 7.3 Fellesgoder Kjennetegnet på et fellesgode er at godet eller fordelen av godet ikke kan gjøres eksklusiv for den som betaler for det. Mange av ikonene i norsk reiseliv, for eksempel fjordene, midnattsolen, Besseggen, Vøringsfossen og de 18 nasjonale turistvegene er faktisk fellesgoder og viktige for hele norsk reiseliv. Vi deler grovt sett fellesgoder inn i to hovedtyoer: Kunderettede; goder som er til glede for gjesten sånn som løyper, stier, festivaler, turistinformasjon og lignende Næringsrettede; goder som er til nytte for reiselivsnæringen, sånn som markedsføring, profilering, kompetanse, markedsanalyser med mer Reiselivet bruker altså hoveddelen av sine midler i dag på markedsføring og på tilretteleggende tiltak som gjesten forventer å finne, ofte kalt hygienefaktorer. Få midler brukes til tiltak som kan bidra til helt nye og innovative tilbud. Gjennom å ikke utnytte fellesgodepotensialet fullt ut går altså reiselivet glipp av tiltak som kan gi økt konkurransekraft. Dette er uheldig i en situasjon der norsk reiseliv, og særlig i distriktene, må øke sin internasjonale konkurranseevne. Som et høykostnadsland må Norge også levere kvalitet og gode opplevelser der gjesten er, dvs på destinasjonsnivå. Uten høy gjestetilfredshet blir en hardt straffet nå som stadig mer av markedsføringen skjer gjennom sosiale media og utenfor reiselivsaktørenes kontroll. Vi anbefaler at det etableres et prøveprosjekt på destinasjonsnivå med innføring av en lovpålagt omsetningsavgift slik man har i en rekke andre land (ofte kalt kurtax eller city tax). I praksis betyr dette 11

13 at det legges på et beløp eller en prosentandel på gjestens regning, slik at gjesten blir med på å betale for fellesgodene. Prinsippet er at gjestebidraget skal brukes til tiltak som kommer gjestene til gode (kunderettede fellesgoder). 7.4 Filmincentiver Norge har gjennom oppbyggingen av en nasjonal filmstøtte fått frem en spennende norsk filmbransje som vekker oppsikt i utlandet og vi eksporterer norske talenter til Hollywood. Samtidig er Norge et attraktivt innspillingsland for internasjonale filmproduksjoner på grunn av vår vakre natur og ikke minst en dyktig norsk filmbransje, men mangelen på incentiver gjør at de velger bort Norge for sine internasjonale storproduksjoner. For å styrke Merkevaren Norge, bør det etableres en filmincentiveordning på lik linje med andre konkurrerende land. Refusjonsordninger for film- og tv-produksjon som vi finner blant annet i Island, Storbritannia, Tsjekkia, New Zealand og en rekke amerikanske stater handler ikke primært om nasjonal kultur- og filmpolitikk, men om konkurranse om å være attraktiv for milliardindustrien tv- og filmproduksjon. 12

14 8 Hva Innovasjon Norge kan gjøre for at vi når målene Innovasjon Norge er i en særklasse internasjonalt med vårt tredelte mandat, vår ambisjon er å være reiselivets foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner. Mandatet gir oss unike muligheter til å iverksette et bredt spekter av tiltak for å styrke den enkelte bedrifts og regions konkurranseevne og Norges konkurranseevne som reisemål. Vår nærhet til reiselivsbedriftene, samt vår internasjonale kompetanse og tilstedeværelse gir oss de beste forutsetninger for å forstå og bidra til utvikling i hele verdikjeden, fra idé til marked. Både som utviklingspartner og markedspartner skal vi bidra aktivt til et bærekraftig reiseliv som balanserer hensynet til bevaring av natur, kultur, lokalsamfunn, mattradisjoner og miljø, i tillegg til styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Overordnet bør Innovasjon Norge: Styrke tjenestetilbudet for bedrifter som skal kommersialisere bærekraftige løsninger Gi bedre kundeopplevelser gjennom tettere samarbeid på tvers i organisasjonen Samordne våre tjenester med resten av virkemiddelapparatet som f.eks SIVA og Forskningsrådet Stille krav til våre kunder om ansvarlighet ift bærekraft 8.1 Kompetansepartner synlig med innsikt Innovasjon Norge skal videreutvikle rollen som reiselivets viktigste kompetanseorganisasjon. Vi skal være en faglig uavhengig kunnskapsorganisasjon med spisskompetanse på områder som er viktige for reiselivet, eiere og samarbeidspartnere. Vi skal bidra aktivt med vår erfaringsbaserte kompetanse, uavhengige undersøkelser og samlede innsikt for at flere bedrifter og nettverk av bedrifter lykkes internasjonalt og på hjemmemarkedet, og reisemålene styrker sin konkurranseevne. Slik skal vi være premissleverandør for våre eiere og samarbeidspartnere. 8.2 Utviklingspartner tett på lokale forhold Vi skal utløse bedrifts- og samfunnsmessig lønnsom næringsutvikling med utgangspunkt i regionenes næringsmessige muligheter. Landsdelene og destinasjonene har ulike naturgitte forutsetninger, lokal kultur, aktivitets- og opplevelsesmulighet, kompetansemiljøer og bedrifter og dermed ulike forutsetninger for å utvikle attraktive tilbud til turistene. Dette rike mangfoldet er avgjørende for vår langsiktige verdiskapingsevne innenfor reiselivet og for å øke attraktiviteten til Norge som reisemål. Norge har en sterk posisjon som et reisemål med spektakulære naturopplevelser og fysiske aktiviteter i naturen, men vi må styrke tilbudet og Norges posisjon som et land med attraktive kulturopplevelser og mattradisjoner. Vårt utgangspunkt er at utviklingsmidler skal værebedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme. Følgende virkemidler fremstår som spesielt relevante: Klynge- og nettverksvirkemidler Kompetansevirkemidler i bedriftene Næringsrelevant og brukerdrevet FoU Kapitalvirkemidler for å styrke innovasjon og produktivitet 13

15 8.3 Markedspartner tett på turisten Innovasjon Norge representerer og opptrer som «Norge» innen profilmarkedsføring av Norge som reisemål. All markedsføring skal inneholde en overordnet Norgesprofilering, slik det er definert i Merkevaren Norge som reisemål. I dette arbeidet er det «Norge» som er avsender og Visitnorway som er responskanal. Profilmarkedsføringen skal utfylle og styrke de kommersielle aktørenes eget markedsførings- og salgsarbeid, både internasjonalt og på hjemmemarkedet. Internasjonalt er Innovasjon Norge til stede i utvalgte markeder for å knytte kontakter og bygge nettverk mot distribusjons- og salgsledd lokalt, og drive aktivt arbeid med presse og media. Vi skal ha lokale versjoner av Visitnorway og være til stede i aktuelle sosiale medier og digitale kanaler. Få norske reiselivsaktører har mulighet til å etablere en slik internasjonal tilstedeværelse på egen hånd. 14

Reiselivsstrategi 2014 2020

Reiselivsstrategi 2014 2020 Reiselivsstrategi 2014 2020 Reiselivsstrategi for Innovasjon Norge 2014 2020 Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling. Vårt formål er å

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Per-Arne Tuftin «Innovasjon Norges ambisjon er å være reiselivsnæringens foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner» Bedre økonomi -> Mer fritid

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Et kunnskapsbasert reiseliv Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Hva skal jeg snakke om? 1. Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal utvikling siste 10 år 2. Hvordan har norsk

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2015

Kirkeneskonferansen 2015 Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Kristian B. Jørgensen Administrerende direktør Fjord Norge AS Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Fjord Norge AS hvem er vi? NCE Tourism - Fjord Norway Hva

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Er reiselivet en næring verdt å satse på?

Er reiselivet en næring verdt å satse på? Er reiselivet en næring verdt å satse på? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Fjord Norges Markedsmøte Molde, 15.09.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Salgbare natur- og kulturopplevelser i norsk reiseliv. Hilde Charlotte Solheim HSH

Salgbare natur- og kulturopplevelser i norsk reiseliv. Hilde Charlotte Solheim HSH Salgbare natur- og kulturopplevelser i norsk reiseliv Hilde Charlotte Solheim HSH Grunn til bekymring? HSH MEDLEMMER TURISTKONSUMET I NORGE HAR VÆRT OPPE I 108 MRD men vi har et stort underskudd på

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

BALESTRAND SUMMIT 2009

BALESTRAND SUMMIT 2009 BALESTRAND SUMMIT 2009 25. mai 2009 Politisk rådgiver Fride Solbakken Lysbilde 1 Takk for invitasjonen til å delta på årets reiselivskonferanse her i Balestrand! Det avholdes mange reiselivskonferanser

Detaljer

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Innsyn & Utsyn Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Hvem er NHO Reiseliv? NHO Reiseliv er den største arbeidsgiverog næringslivsorganisasjonen for reiselivsnæringen

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER?

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? Tradisjonelt har vi i reiselivet vært veldig opptatt av en ting. 2 3 GEOGRAFI VI ER OPPTATT AV Å FÅ KUNDENE TIL Å DRØMME OM STEDET VÅRT Vi har brukt mye energi

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Utvikling av reiselivsnæringen på Østlandet - med fokus på framtidig organisering

Utvikling av reiselivsnæringen på Østlandet - med fokus på framtidig organisering Utvikling av reiselivsnæringen på Østlandet - med fokus på framtidig organisering Reiselivsdirektør Per-Arne Tutin @perarnetuftin Østlandssamarbeidet 18.10.2012 Foto: Morten Brun, CH, Terje Rakke, Nordic

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Arne Trengereid Tromsø 15. september 2015 Totaltrafikken til Nord-Norge utvikler seg positivt +13,5 % +5,8 % +28,4 % +9,1 % Norge +6,2 % 2 2009=100

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 twitter: @danielskjeldam instagram: danielskjeldam 15. september 2014 Daniel Skjeldam Konsernsjef ET LØNNSOMT REISELIV Global og lokal - i salg og opplevelser 3,3 milliarder

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Innledning. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovation Norway. 8 innledning

Innledning. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovation Norway. 8 innledning Innledning Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovation Norway 8 innledning 1 1.1 Regjeringens visjoner og mål for reiselivspolitikken Målet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig verdiskaping i

Detaljer

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Energi Destinasjon Norge Reiseliv er en av fem satsingssektorer Maritim Marin Miljøteknologi Reiseliv Destinasjon

Detaljer

- løpemelding til Forum for Reiseliv

- løpemelding til Forum for Reiseliv KORTFERIER i Hordaland - løpemelding til Forum for Reiseliv Bergen 28. November 2007 Tobby Sander Tomassen, Bergen Reiselivslag prosjektleder Reiselivsforsker Arild Flagstad til Aftenposten 18. november:

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig 1 Grønn turisme i EU Hva er grønn turisme? Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte,

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05 Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Hvis du er opptatt av Å trekke til deg ungdom, grûndere Å satse på

Detaljer

Pakking og distribusjon av reiselivsprodukt. v/ Åge Bremer IN Hordaland

Pakking og distribusjon av reiselivsprodukt. v/ Åge Bremer IN Hordaland Pakking og distribusjon av reiselivsprodukt v/ Åge Bremer IN Hordaland Agenda 1. Kort status for reiseliv i Norge 2. Innovasjon Norge og reiseliv 3. Pakking og distribusjon Kort om Reiseliv i Norge 3 Nøkkeltall

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Fjord 2.0 Konferanse 2012

Fjord 2.0 Konferanse 2012 Fjord 2.0 Konferanse 2012 Lærdal Erfaringar frå Lærdal Berekraft og kommersialisering hand i hand Ny nasjonal reiselivsstrategi Berekraft som premiss Mål: 1. Auke i verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringa

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS.

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS. Nord i Sør 2015 Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Utvikling Nord-Norge Jan-okt 2013 mot 2014 Diskusjon Kilde NHO Reiseliv

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Service versus opplevelser Service/tjenester Motivasjon og verdi Løse funksjonelle problemer, nytte

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Et kunnskapsbasert reiseliv

Et kunnskapsbasert reiseliv Et kunnskapsbasert reiseliv Erik W. Jakobsen Color Lines Reiselivskonferanse 5. mai 2010 Et kunnskapsbasert Norge Forskningsprosjekt i regi av BI v/torger Reve, i samarbeid med Menon Business Economics

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Lise Fotland Aaseng Innovasjon Norge Anne Dorte Carlson Prosessveileder Merket for Bærekraftig reiseliv Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Bærekraftig utvikling

Detaljer

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Opplevelser i Nord Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Forskningsløft Nord Styrking av kompetansemiljøer i Nord-Norge Støtte til kompetanseoppbygging og langsiktig samarbeid

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Asker Kommune 17.03.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden? Jens Stoltenberg (01.01.2010) Hverandres arbeid og hverandres

Detaljer

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen?

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er viktig for regional utvikling:

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv?

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Per-Arne Tuftin 9. September 2009 Foto: Nils-Erik Bjørholt / Innovasjon Norge Agenda 1. Sommeren

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Naturbasert reiseliv - Temasatsing Hedmark. Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Hedmark, 06.06.13

Naturbasert reiseliv - Temasatsing Hedmark. Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Hedmark, 06.06.13 Naturbasert reiseliv - Temasatsing Hedmark Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Hedmark, 06.06.13 Agenda Trender Norge som reisemål Utfordringer og muligheter Temastrategien Foto: Sveinung

Detaljer